DOCSLIB.ORG

KULT Thorkild Hansen and the Non-White

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
KULT Thorkild Hansen and the Non-White KULT Thorkild Hansen and The Non-White - A Critical Reading of the Slave Trilogy This manuscript is an edited version of an MA Thesis from Roskilde University, and has not been submitted through the usual peer review process. It has however been edited by Kult. Online Edition 2016 © KULT and Björn Hakon Lingner 2016 ISSN: 1904-1594 Introduction ........................................................................................................... 4 1. Theororising the Danish Black Atlantic ............................................................ 8 Postcolonial Studies .............................................................................................................. 9 Critical Race and Whiteness Studies .................................................................................... 12 Language, power and narrative ............................................................................................ 14 Discourse, text and knowledge............................................................................................. 16 2. Historicising Danish Whiteness ...................................................................... 20 Roots of whiteness ............................................................................................................... 21 Who counts as white? ........................................................................................................... 24 White European thinking ..................................................................................................... 29 The transformation of whiteness after 1945 ......................................................................... 31 Whiteness defined broadly ................................................................................................... 33 Danish whiteness .................................................................................................................. 35 The analysis of whiteness in The Slave Trilogy ................................................................... 38 3. Analysis ........................................................................................................... 40 Thorkild Hansen’s Epistemology and Method ..................................................................... 40 II. ...................................................................................................................................... 43 III. ..................................................................................................................................... 46 Representation of Non-Whiteness in The Slave Trilogy ...................................................... 47 I. ........................................................................................................................................ 47 II. ...................................................................................................................................... 51 III. ..................................................................................................................................... 55 IV. ..................................................................................................................................... 58 Violence ............................................................................................................................... 62 I. ........................................................................................................................................ 62 II. ...................................................................................................................................... 67 III. ..................................................................................................................................... 70 Colonialism and the Facilitation of Progress ....................................................................... 74 I. ........................................................................................................................................ 74 II. ...................................................................................................................................... 78 III. ..................................................................................................................................... 81 Conclusion ........................................................................................................... 87 Works cited: ........................................................................................................ 90 3 Introduction This text concerns itself with the Danish author Thorkild Hansen and, more specifically, with his three-volume project, The Slave Trilogy, which deals with the history of the Danish slave trade. My reading of Hansen is inspired by insights from Postcolonial Studies and Critical Race and Whiteness Studies. I have chosen this angle for a number of interlinked reasons, which may briefly be described as follows: First and foremost, Thorkild Hansen wrote The Slave Trilogy with a clear, and in my opinion authentic, critical and anti-imperialist intention, and his work seems to have been celebrated and understood in this way by most critics. My analysis does not emerge from a desire to question the sincerity of Hansen’s critical intentions, nor to diminish his importance in challenging the self-congratulatory views on the Danish (and more general European) colonial past that were common during his time. Instead, I intend to show how his vision has been partly shaped by colonialist and racialised discourses despite the author’s clearly evidenced intention of doing the opposite. Seen from this critical perspective a re- reading of the critique provided by Hansen in the Slave Trilogy represents both a re-assessment of a landmark in Danish literature, and serves as a basis for a more general discussion of the development of colonial and racialised discourses and some of the critiques attempting to challenge them over time. I consider the discussion of Thorkild Hansen’s work from a critical, anti-imperialist and anti- racist perspective to be relevant because of Hansen’s position in Danish literary production. Thorkild Hansen was (in Denmark) one of the most widely read authors of his time, and The Slave Trilogy was a best seller, reviewed and revered by some leading Danish critics. The Slave Trilogy won the literary prize of the Nordic Council (Frederiksen 2012: 17, 117, 139). Others found his work more contestable. Hansen wrote in an era of worldwide political upheaval and class conflict: Anti-colonial struggles such as the war in Vietnam, the Civil Rights and Free Speech movements in the US, the Cultural Revolution in China, and the emergence of the New Left all contributed to a highly politicised literary climate, which usually (in Scandinavia at least) took an outspokenly leftist stance (Stecher-Hansen 1997: 16-18). Hansen, who besides being a writer of fiction often worked as an international correspondent, reflected these topics in his work, especially in The Slave Trilogy. His choice of topics mirrored, amongst other things, the strong interest in imperialism in his time. His engagement with the past was a way of commenting on the present. Hence The Slave Trilogy used the Danish slave trade to point to the exploitation and subjugation of poor countries in Hansen’s own era (Stecher-Hansen 1997: 4 10, 16; Frederiksen 2012: 80, 83, 152, 168-169). The Slave Trilogy also challenged popular Danish perceptions of the imperial past, most notably the commonly held understanding that Denmark was the first Western country to abolish slavery, something that was thought to prove the exceptionally humane and charitable character of the Danish nation (Stecher-Hansen 1997: 80, 90-93; Frederiksen 2012: 129). Critics and historians were divided over how to categorise The Slave Trilogy, not least concerning what its truth value as historiography might be. While some read – and celebrated – the three volumes as an anti-capitalist critique, others criticised Hansen for his idealist philosophy of history, rooted in his existentialist outlook (Stecher- Hansen 1997: 18-19, 25-26; Frederiksen 2012: 128, 146). Yet all these debates, which underline the importance of Thorkild Hansen as a Danish writer, miss the question about Hansen’s own possible internalised racial thinking. What I intend to pursue in this work is to make visible the ways in which racialised, colonial discourses did manifest themselves in The Slave Trilogy despite Hansen’s critical intentions, reflecting underlying, naturalised and internalised assumptions about the relationships between Europeans and non-Europeans, that the author’s critique was not able to recognise, let alone transgress. It is my contention, then, that while Hansen attacks slavery, sometimes fervently, and speaks of it as clearly marked by racist attitudes, racism itself and its connection to whiteness remains understudied in Hansen’s trilogy and in the work of his critics. My work aims at making these manifestations of whiteness visible. A postcolonial approach provides a perspective that reads works like The Slave Trilogy as embedded in the cultural context of continued economic, cultural and political Western dominance over its colonies, also after formal decolonisation. As Edward Said’s work has shown, whether imperial relations are obscured in a text or not, they will be present at a deep level, as power, identity and knowledge are to be understood
Load more

Recommended publications
  • Nyjasta Skrain Um Upplestra 3-1-2016
    UPPLESTRAR Vandratað í veröldinni: Kaflinn:Fólkið mitt í móðurætt Kristbjörg A. J. Jónsson Fyrirburðir í Árbæjarkirkju Laufey ####### A. Zorbas Ný útgáfa Leshúss í Þýðingu Þorgeirs Þorgeirssonar Jóhann A.Freira D´Almeida safnaðiKonur og ástir:Tilvitnanir frægra manna-Loftur Guðm. þýddi Björg Aasne Seierstad Bóksalinn í Kabúl Kristbjörg ####### Aasne Seierstad Einn af okkur Kolbrún 2.5.2016 Adda Steina Björnsd./ Þórir ÚrGu ðálögumm. - Mannlíf í Austur-Evrópu Kristbjörg Aðalbjörg Sigurðardóttir Melkorka, maí 1954; Melkorka. Tilgangur og árangur; Grein Ragnheiður ####### Aðalbjörg SkarphéðinsdóttirBorgfirðingaljóð: Kuldi - Þorri - Átthagar - Örðugleikar og Heimalningur Guðbrandur ####### Aðalheiður Kristinsdóttir Borgfirðingaljóð: Ruslið - Hálmstráið - Stökur Guðbrandur ####### Agnar Þórðarson Ísl. Smásögur: Ýmsir höf.: Gróðrarskúr Helga Har. ####### Ailo Gaup Undir norðurljósum: Allir fuglarnir - Nótt á fjalli - Einar.Bragi þýddi Svanur Ailo Gaup Undir norðurljósum: Í landi skriðfinna - Einar Bragi þýddi Svanur Albert E. Cann Ljós og skuggar á langri leið, ævisaga Pablo Casals Gústaf Aldís B. Björnsdóttir Óður til steinsins: Upphaf ferðar Ragnheiður ####### Aldís Guðmundsdóttir Gömul sendibréf til Gunnlaugar Hannesdóttur Laufey 17.10.´16 Alexander Kielland Karen: smásaga Guðborg Alice Munroe Æskuvina, smásaga: Þýðandi: Edda Þorkelsdóttir Jóhann ####### Alice Munroe Smásagan „Póstkort“ Edda Þorkelsdóttir þýddi / A.Munroe fékk nóbelsvl. 2013Edda ####### Alice Munroe Hatur, vinátta, tilhugalíf, ást og hjónaband: Þýðing: Edda Þorkelsdóttir Edda ####### Alice Munroe Hatur, vinátta, tilhugalíf, ást og hjónaband: Þýðing: Edda Þorkelsdóttir Jóhann ####### Alma Guðmundsdóttir Postulín: Um Freyju Haraldsdóttur Kristbjörg Andrés Björnsson eldri Vísa Anna Jórunn ####### Andrés Eiríksson Ljóð á ráði:Á aldarafmæli Steins Steinars-Ball í Öxnadal Jóhann Andrés Eiríksson Ljóð á ráði:Hann elskaði þilför5..-Ljóð á ráði-Dauði Gunnars 1-3 Jóhann Andrés Eiríksson Ljóð á ráði:Mottó-Fuglasöngur-Slysaskýrsla-Gísli í Gröf-Davíðss.
    [Show full text]
  • Og Bachelorprojektvejledere – Nordisk Sprog Og Litteratur E20 Og F21 Kære Speciale
    Speciale- og bachelorprojektvejledere – Nordisk sprog og litteratur E20 og F21 Kære speciale- eller bachelorstuderende ved Nordisk sprog og litteratur. På nedenstående liste får du et overblik over undervisernes vejledningsområder. Listen er ment som en hjælp til at finde en vejleder, der har specifikt kendskab til det område, du gerne vil skrive enten dit speciale eller dit bachelorprojekt indenfor. Desuden kan listen benyttes som inspiration til emnevalg. Specialevejleder ansøges gennem studieportalens link, hvorefter vi i fagmiljøet hurtigst muligt laver en endelig fordeling. Vi forsøger så vidt muligt at tage hensyn til jeres 1. prioritet, men husk at angive 2. og 3. prioritet. Du kan læse mere om ansøgning af specialevejleder og fristerne her. Du kan desuden læse mere om eksamen og formalia angående bachelorprojektet her. Vejleder Vejledningsområde Eksempler på speciale- og BA-titler Dorthe Refslund Identitet; medialisering og kulturbegrebet; - HPVvaccinen i mediernes lys: en næranalyse Christensen mediering og remediering; (digital) selvfremstilling; af diskurser, magtrelationer og 1485-539 medier og performativitet; sociale medier; medier praksisfællesskaber [email protected] og materialitet; nye og gamle medierede - Køns- og seksualitetsforhandlinger i reklamer fællesskaber; mediebegivenheder; sundhed og med afsæt i reklamer fra Interflora og krop; krop og transformation; tatoveringer og andre Elgiganten æstetiske kropspraksisser; død og sorg; mad; - Da debatten blev blodig: menstruations og pilgrimsfærd; ritualiserende praksisser; queer.. kropsforhandlinger i kunst og medier - Digital dannelse mellem frihed og forbud? Et casestudie af gymnasieelevers perspektiver på digitale medier i undervisningen på Brønderslev Gymnasium 1 Lasse Litteraturteoretiske, -analytiske og -historiske emner - Bagom 60’ernes sære fortællinger (Sven Gammelgaard fra oplysningstiden og frem. Psykoanalyse, Holm, Villy Sørensen, Klaus Rifbjerg).
    [Show full text]
  • Speciale- Og Bachelorprojektvejledere Nordisk Sprog Og Litteratur
    Speciale- og bachelorprojektvejledere Nordisk sprog og litteratur På nedenstående liste får du et overblik over undervisernes vejledningsområder. Listen er ment som en hjælp til at finde en vejleder, der har specifikt kendskab til det område, du gerne vil skrive enten dit speciale eller dit bachelorprojekt indenfor. Desuden kan listen benyttes som inspiration til emnevalg. Specialevejleder Bachelorprojektvejleder Specialevejleder ansøges gennem studieportalen, Du skal selv lave en aftale med din individuelle BA- hvorefter vi i fagmiljøet hurtigst muligt laver en projektvejleder, ligesom denne skal godkende dit endelig fordeling. Vi forsøger så vidt muligt at valg af emne. tage hensyn til jeres 1. prioritet, men husk at angive 2. og 3. prioritet. Du kan læse mere om Du kan læse mere om ansøgning af specialevejleder og fristerne. eksamen og formalia angående bachelorprojektet. Vejledningsområder Eksempler på speciale- og BA-titler • Identitet HPV-vaccinen i mediernes lys: en næranalyse af diskurser, magtrelationer og praksisfællesskaber • Medialisering og kulturbegrebet • Mediering og remediering Køns- og seksualitetsforhandlinger i reklamer med afsæt i reklamer fra Interflora og Elgiganten • (digital) selvfremstilling • Medier og performativitet Da debatten blev blodig: menstruations og kropsforhandlinger i kunst og medier • Sociale medier Dorthe Refslund Christensen • Medier og materialitet Digital dannelse mellem frihed og forbud? Et casestudie af gymnasieelevers [email protected] perspektiver på digitale medier i undervisningen på Brønderslev
    [Show full text]
  • Germanica, 23 | 1998, « Le Roman Historique Dans Les Pays Scandinaves Au Xxe Siècle » [En Ligne], Mis En Ligne Le 27 Janvier 2012, Consulté Le 06 Octobre 2020
    Germanica 23 | 1998 Le roman historique dans les pays scandinaves au XXe siècle Elena Balzamo (dir.) Édition électronique URL : http://journals.openedition.org/germanica/1243 DOI : 10.4000/germanica.1243 ISSN : 2107-0784 Éditeur Université de Lille Édition imprimée Date de publication : 1 décembre 1998 ISBN : 0984-2632F ISSN : 0984-2632 Référence électronique Elena Balzamo (dir.), Germanica, 23 | 1998, « Le roman historique dans les pays scandinaves au XXe siècle » [En ligne], mis en ligne le 27 janvier 2012, consulté le 06 octobre 2020. URL : http:// journals.openedition.org/germanica/1243 ; DOI : https://doi.org/10.4000/germanica.1243 Ce document a été généré automatiquement le 6 octobre 2020. © Tous droits réservés 1 SOMMAIRE Présentation Elena Balzamo De l’histoire au roman l’expérience danoise Jean Renaud Le roman historique récupéré par le modernisme ? Quelques exemples de la littérature danoise Merete Stistrup Jensen Gunnar Gunnarsson et le « roman du peuplement de l’Islande » Einar Már Jónsson Les Frères jurés (extrait) Gunnar Gunnarsson Gobi de Tor Åge Bringsværd. Histoire(s), Histoire, Historia : de la fascination de raconter Régis Boyer Eyvind Johnson ou le bon usage de l’histoire Philippe Bouquet « On a tiré sur le roi ! » Elena Balzamo L'écho du champ de bataille. La Saga de Gösta Berling comme roman impérial Vivi Edström Carl-Henning Wijkmark : où commence l'histoire ? Elena Balzamo Parallèles L’histoire comme farce ou la déconstruction de l'histoire dans Turlupinde Leo Perutz Jean-Pierre Chassagne L’Histoire revisitée À propos du roman historique romantique de Ricarda Huch Georges Ueberschlag Germanica, 23 | 1998 2 Présentation Elena Balzamo 1 Lorsque le roman historique apparaît au XIXe siècle, il traduit la conscience naissante de la durée historique, de la diversité des époques et de la spécificité de chacune d’entre elles.
    [Show full text]
  • Sundman Wrote in an Article in 1970 ("Om Att Overtolka" BLM)
    40. Sundman wrote in an article in 1970 ("Om att overtolka" B.L.M.) that Olle Stensson, the "I" of Tvl1 dagar, tv8 natter, is not a wholly reliable narrator. He gives obviously wrong information time and again. So even if we read the text very closely we still have this extra factor to contend with. But this is the strength of Sundman's writing. We are given exact descriptions of physical events, but there are almost no metaphors and no vague formulations about moral or aesthetic values. We aren't even sure when an action begins and ends. We don't know what is of particular significance. The result is that we read everything carefully, not wanting to miss any clues. We also come to realise that our interpretations will differ from those of other readers; that because of what we are we'll notice or respond to some details and not others. In the end this leads at best to a realisation of the fact that no event is an open and shut case, which must surely be a healthy sign in a community which values human rights. The following English translations of Sundman's novels have appeared: The Expedz"tz"on (ExpeditionenJ 1967, Seeker and Warburg. Two Days, Two Nz"ghts (Tva dagar, tvt natter) 1969 Panthean books. The Fl£ght of the Eagle (Ingenjor Andrees luftfard) 1970 Seeker and Warburg. Some Contemporary Swedish and Danish Literature in the National Library of Scotlann Stephen Holland Traditionally the purchasing policy of the ~ational Library has treated emerging authors with caution.
    [Show full text]
  • J Bibliografie
    BIBLIOGRAFIE VAN DE NEDERLANDSE EN VLAAMSE SCANDINAVISTIEK 1990-1994 Lijst van gebruikte afkortingen/Abbreviations: ABäG = Amsterdamer Beiträge zur älteren Germanistik (NL) CiJn = Circumpolar Journal (NL) Sca = Scandinavica (GB) ScN = Scandinavian Newsletter (NL) ScSt = Scandinavian Studies (USA) SGG = Studia Germanica Gandensia (B) Skan = Skandinavistik (D) TvS = TijdSchrift voor Skandinavistiek (NL/B) Scandinavistiek 1001 CLAES, VIKTOR, "Bibliografie van Viktor Claes." TvS, 14:2 (1993), p. 113-128. 1002 KLOK, JANKE, "Between small cultures. A meeting with Amy van Marken." ScN, 7 (1992/1993), p. 2-4. 1003 LAUREYS, GODELIEVE, "Dansk sprog og litteratur set udefra." In: P. Dahlerup, H.-P. Kromann en O. Norling-Christensen (red.), Dansk sprog- og litteraturforskning gennem de sidste 25 år, nu og i 2001. Rapport fra et seminar den 5. november 1992. København: Statens Humanistiske Fors- kningsråd, 1993, p. 36-42. 1004 MARKEN, AMY VAN, "Obituary Alex Bolckmans." Sca, 29:2 (1990), p. 284. 1005 MARKEN, AMY VAN, "Levensbericht Gustav Johannes Lind." In: Jaarboek Maatschappij der Nederlandse Letterkunde te Leiden, 1991, 1992. Leiden: Maatschappij der Nederlandse Letterkunde, 1993, p. 144-146. 1006 PERRIDON, HARRY; Recensie van: S. Gippert, H. Röhn, B. Laursen, Studienbi- bliographie zur älteren Skandinavistik. (Berliner Beiträge zur Skandinavistik; 144TijdSchrift voor Skandinavistiek 1) (1991). ABäG, 36 (1992), p. 226-227. 1007 QUAK, AAD; [De lemmata:] Aðalhending (p. 5), Altnordisch (p. 29), Biskupasögur (p. 106), Dänemark (p. 156-157) Dänisch (p. 157), Drápa (p. 188), Dróttkvætt (p. 189), Edda (p. 192-193), Flokkr (p. 250), Fornaldarsögur (p. 253), Fornyrðislag (p. 254), Fortidssagaer (p. 254), Heiti (p. 342), Helmingr (p. 345), Hending (p. 346), Hrynhent (p. 369), Hvöt (p.
    [Show full text]
  • Prisvinnere[Rediger | Rediger Kilde]
    Prisvinnere[rediger | rediger kilde] År Forfatter Verk Land/område transl 1962 Eyvind Johnson Hans nådes tid Sverige 1963 Väinö Linna Söner av ett folk ransl Finland 1964 Tarjei Vesaas Is-slottet transl Norge Delt pris: William Heinesen Det gode Håb transl Færøyene 1965 Delt pris: Olof Lagercrantz Från Helvetet till Paradiset Sverige 1966 Gunnar Ekelöf Diwán över Fursten av Emgión transl Sverige 1967 Johan Borgen Nye noveller transl Norge 1968 Per Olof Sundman Ingenjör Andrées luftfärd transl Sverige 1969 Per Olov Enquist Legionärerna transl Sverige 1970 Klaus Rifbjerg Anna, jeg, Anna transl Danmark 1971 Thorkild Hansen Slavernes øer transl Danmark transl 1972 Karl Vennberg Sju ord på tunnelbanan Sverige 1973 Veijo Meri Kersantin poika Finland 1974 Villy Sørensen Uden mål - og med transl Danmark År Forfatter Verk Land/område 1975 Hannu Salama Siinä näkijä missä tekijä Finland 1976 Ólafur Jóhann Sigurðsson Að laufferjum og Að brunnum ? Island 1977 Bo Carpelan I de mörka rummen, i de ljusa transl Finland 1978 Kjartan Fløgstad Dalen Portland transl Norge 1979 Ivar Lo-Johansson Pubertet transl Sverige 1980 Sara Lidman Vredens barn transl Sverige 1981 Snorri Hjartarson Hauströkkrið yfir mér Island 1982 Sven Delblanc Samuels bok transl Sverige 1983 Peter Seeberg Om fjorten dage transl Danmark 1984 Göran Tunström Juloratoriet transl Sverige 1985 Antti Tuuri Pohjanmaa Finland 1986 Rói Patursson Likasum Færøyene 1987 Herbjørg Wassmo Hudløs himmel transl Norge transl 1988 Thor Vilhjálmsson Grámosinn Glóir Island 1989 Dag Solstad Roman 1987 transl Norge År Forfatter Verk Land/område 1990 Tomas Tranströmer För levande och döda transl Sverige 1991 Nils-Aslak Valkeapää Beaivi, áhcázan Sameland 1992 Fríða Á.
    [Show full text]
  • Artline / ARTLAB
    XXXXXXXX artline / ARTLAB OM ARTLINE OG ARTLAB 5 IndgangssIden tIl aRTLINE / aRTLAB 5 Opgavebank, leksikon, analyseværktøj og notesbog 5 INTRODUKTION TIL ARTLINE 7 FoRsIden tIl aRTLINE 7 Indhold i aRTLINE 8 Søgefunktion 8 Kunstværker 8 Forfatterbiografier 9 ARTLAB 10 Kunstværkets præsentationsside 10 opgavemodul 11 Brug af aRTLINE i undervisningen 11 FoRFATTERe OG CITATER i ARTLINE 12 KUnStVæRKeR i ARTLINE / ARTLAB 15 illUStrationer 18 4 aRtlIne / aRTLAB om ARTLINE OG ARTLAB ARTLINE og ARTLAB er hhv. en dynamisk tidslinje, der giver overblik over de lit- terære perioder fra oldtiden til i dag, og et interaktivt kunstlaboratorium. Projektet er blevet til i samarbejde mellem ARoS, Statens Museum for Kunst, Vestsjællands Kunstmuseum og Gyldendal. Tidslinjen ARTLINE består af 15 litteraturhistoriske perioder med 100 kunst- værker og 160 forfatterbiografier af danske og verdenslitterære forfattere og tidens tænkere. Forfatterbiografierne indeholder også et litterært eller filosofisk citat, som man kan få læst op. Til alle kunstværker og forfatterbiografier er der knyttet to opgaver, som lægger op til at gå på opdagelse i ARTLINES litteraturhistoriske perioder i samtiden og på tværs af tidslinjen. I kunstlaboratioriet ARTLAB går man i dybden med ét kunstværk og ét lit- terært citat i samspil, fra de enkelte litteraturhistoriske perioder, og løser opgaver. Der er værkanalyser af samtlige kunstværker i ARTLAB. Formålet med ARTLINE og ARTLAB er at give eleverne indsigt i litteratur- historiens centrale kunstværker, forfattere/tænkere og litterære værker – med mulighed for at lave sammenlignende analyser synkront og diakront på tidslinjen ud fra konkrete temaer, motiver og stilistiske træk. Eleverne får et overblik over de litteraturhistoriske perioder og de vigtigste litterære- og kunstneriske tendenser, der udspiller sig i de forskellige epoker.
    [Show full text]
  • Indhold Bind 1
    Indhold bind 1 Forord 7 Thomas Bredsdorff »Vølvens spådom« 9 Lise Præstgaard Andersen Egils saga 23 Minna Skafte Jensen Saxo Grammaticus: Gesta Danorum 40 Flemming Harrits Trylleviser 52 Torben Brostrøm Sagn og folkeeventyr 66 Minna Skafte Jensen Tycho Brahe: »Urania Titani« 80 Leif Søndergaard Hieronymus Justesen Ranch: Karrig Niding 95 Erik A. Nielsen Anders Arrebo: Hexaëmeron 111 Dorrit Willumsen Leonora Christina: Jammers Minde 128 Povl Schmidt Thomas Kingo: Sange og digte 143 Finn Hauberg Mortensen Ludvig Holberg: Erasmus Montanus 160 Bo Kampmann Walther Hans Adolph Brorson: Salmer og digte 177 Klaus P. Mortensen Ambrosius Stub: »Den kiedsom Vinter« Christian Braunmann Tullin: »En Maji-Dag« 194 Birgit Mortensen Charlotta Dorothea Biehl: Mit ubetydelige Levnets Løb 211 Anne-Marie Mai Johan Herman Wessel: Kierlighed uden Strømper 228 Peer E. Sørensen Johannes Ewald: Levnet og Meeninger 245 Mogens Davidsen Jens Baggesen: Labyrinten 262 Henrik Blicher Schack Staffeldt: Digte 279 Knud Bjarne Gjesing Adam Oehlenschläger: »Sanct Hansaften-Spil« 294 Noter 311 Indhold bind 2 Knud Bjarne Gjesing B.S. Ingemann: »Sphinxen« 9 Klaus Rifbjerg N.F.S. Grundtvig: Salmer og sange 26 Anne-Marie Mai og Mogens Davidsen Poul Martin Møller: »En dansk Students Eventyr« 35 Flemming Harrits Steen Steensen Blicher: »Skytten paa Aunsbjerg« 52 Klaus P. Mortensen H.C. Andersen: »Gaaseurten« og »Skyggen« 69 Frederik Stjernfelt Emil Aarestrup: Digte 86 Finn Hauberg Mortensen Johan Ludvig Heiberg: Nye Digte 102 Bo Kampmann Walther Søren Kierkegaard: »Forførerens Dagbog« 118 Birgit Mortensen Thomasine Gyllembourg: To Tidsaldre 135 Lise Præstgaard Andersen Christian Winther: Hjortens Flugt 152 Karin Sanders Johanne Luise Heiberg: Et Liv gjenoplevet i Erindringen 169 Frederik Tygstrup Hans Egede Schack: Phantasterne 184 Søren Schou Meïr A.
    [Show full text]
  • Kanonisk Selskabsleg
    Roskilde University Litterær kanonisering, arkiv og erindring Litterær kanon på Færøerne Simonsen, Kim Published in: Kanonisk selskabsleg i nordisk litteratur Publication date: 2013 Document Version Også kaldet Forlagets PDF Citation for published version (APA): Simonsen, K. (2013). Litterær kanonisering, arkiv og erindring: Litterær kanon på Færøerne. I R. B. Brodersen (red.), Kanonisk selskabsleg i nordisk litteratur (s. 175-207). Nordic Council of Ministers. TemaNord Bind 583 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain. • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal. Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Download date: 07. Oct. 2021 TemaNord 2013:583 TemaNord Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Kanonisk selskabsleg i nordisk litteratur Kanonisk selskabsleg i nordisk litteratur Bogen maler et billede af et udsnit af nordisk litteratur, et billede med mangfoldige stemmer, emner og vinkler – i 12 faglitterære og 6 skønlitterære tekster i samspil med 18 illustrationer, nej 19, med bogens forsideillustration.
    [Show full text]
  • Lindgren--Malene-Berthelsen---Masteroppgave-I-Nordisk-Litteratur.Pdf
    ”Den nordiske roman?” − En undersøkelse av hvordan Nordisk Råds bedømmelseskomité skriver om romanene som vinner Nordisk Råds litteraturpris Malene Berthelsen Lindgren NOR4935: Masteroppgave i Nordisk litteratur Høsten 2015 Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Sammendrag Det finnes mange forskjellige forestillinger om hva nordisk litteratur og ”den nordiske roman” er og bør være. Ifølge lektor ved Universitetet i Tromsø, Odd Gaare, kan myter om skjønnlitterære sjangre konstrueres av dem som omtaler litteratur, og ikke bare av dem som skriver skjønnlitteratur. Begrunnelsestekstene som Nordisk Råds bedømmelseskomité skriver om vinnerne blir brukt som utgangspunkt for pressen som skriver om vinnerverkene. Dette gjør at begrunnelsestekstene har en stor rekkevidde i Norden. En retorisk analyse av begrunnelsestekstene og prisutdelingssituasjonen på grunnlag av Aristoteles sin teori om talesjangrene og Carolyn Millers sjangerteori viser at tekstene inneholder talehandlingene ”hyllest” og ”anbefaling”, og er beslektet med både fest og- leilighetstalen og lovtalen. Bevisføringen ligger i ethos og pathos da logos er så godt som fraværende, og begrunnelsestekstene tar form som tautologiske slutninger: ”romanen vinner fordi den er god, og den er god fordi den vinner…”. Analysen av adjektivbruken i begrunnelsestekstene viser at det er flest adjektiv som beskriver romanenes form, men nesten like mange som beskriver innholdet. Det er lite fokus på forfatteren, forfatterskapet og leseren. Videre bryter jurytekstene med en klisjé om den ”nordiske roman” siden det finnes særdeles få beskrivelser av natur og humor, noe som kan betraktes som to fellesnevnere i nordisk litteratur. Dette funnet utelukker ikke at natur, geografi og humor kan være til stede i romanene. Analysen av begrunnelsestekstene viser også at kriteriene som bedømmelseskomiteen tilsynelatende i sterkest grad har bedømt ut fra er det Per Thomas Andersen kaller intensitetskriteriet og det moralske/politiske kriteriet.
    [Show full text]
  • Download Download
    INTERLITT ERA RIA 2013, 18/2: 382–396 Knut Hamsun as a Literary and Film Character1 KATRIN KANGUR Abstract. This article uses as a case study the historical-biographical drama film Hamsun (1996) in order to discuss the complications that arise when considering biographical films as adaptations of biographical and/or autobiographical works of literature. Hamsun by the Swedish director Jan Troell is an adaptation of the Danish author Thorkild Hansen’s documentary novel Processen mod Hamsun (The Trial of Hamsun, 1978), which in turn draws most extensively on the Nor- wegian novelist Knut Hamsun’s own writings, primarily his autobiographical novel Paa gjengrodde Stier (On Overgrown Paths, 1949). Hansen, in telling the story of Hamsun’s life, concentrates on the events surrounding the Second World War and its aftermath in Norway. The focus is set on the court trial of 1945–1948 when Hamsun was accused of being a quisling and his mental state was seriously questioned not only by the court, but also the general public. Hansen in his novel interprets his extensive source material with a very clear intention of rehabilitating Hamsun as a great writer with a brilliant mind instead of considering him a traitor. It is Hamsun’s own perspective in Paa gjengrodde Stier that clearly lays the groundwork for Hansen’s portrait of the writer. However, Hamsun’s account of events is most selective: his often sharp and ironic descriptions of the present are combined with lyrical and philosophical reminiscences of the past, hardly providing the reader with any answers or explanations. The character Hamsun in Paa gjengrodde Stier seems to be a rather carefully constructed figure whose primary intent is to evoke the reader’s sympathy and to remind us of his status as a writer, an artist.
    [Show full text]