Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt

Telemarksforsking-Bø

Arbeidsrapport 27/2006 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Forord

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag og er den åttende rapporten i en serie årlige næringsanalyser, som tidligere ble utarbeidet for Østlandssamarbeidet. De enkelte fylkeskommunene er nå oppdragsgivere hver for seg, men samarbeider fremdeles om de årlige næringsanalysene. I 2006 er det utarbeidet næringsanalyser for Akershus, Østfold, BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) og Nord- Trøndelag samtidig. Nord-Trøndelag har fått utarbeidet næringsanalyse for tredje gang. Data er hentet inn fra bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå, Enhetsregisteret og fra Credit Informs base over regnskapsdata fra regnskapspliktige foretak. En del statistikk over befolkning, pendling og sysselsetting er i tillegg hentet fra statistikkbanken i SSB. Disse basene er koblet og bearbeidet for å få fram analysene i denne rapporten. Forhåpentligvis vil analysene belyse utviklingstrekkene og variasjonene i den regionale næringsutviklingen, og sammenhengene mellom befolkning, næringsstruktur, sysselsetting og næringsutvikling. Det ble satt ned en prosjektgruppe, som har definert de problemstillinger som er tatt med i denne rapporten, bestående av: Enok Bye Akershus fylkeskommune Amarjit Singh BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) Dag Eriksen Østfold fylkeskommune Ivar Skjerve Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag

Denne gruppen har diskutert tema, presentasjonsform og resultater underveis i arbeidet. Rapportene er utarbeidet i tidsrommet august 2006 til november 2006, og tar for seg utviklingen i næringsliv, arbeidsliv og befolkning i regioner og kommuner i Norge, i perioden 2000 til 2005. Knut Vareide (prosjektleder) og Ailin Aastvedt fra Telemarksforsking-Bø har gjennomført arbeidet med å gjennomføre analysene og skrive rapporten. Resultater og tolkninger i denne rapporten er prosjektlederens ansvar.

Bø 20. november 2006 Knut Vareide

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Innhold

Rapportens hovedsignaler ...... 6 Befolkningsutvikling ...... 8 Sysselsetting ...... 12 Pendling og arbeidsmarked...... 17 Næringsstruktur...... 19 Sterke næringsmiljø i NT...... 20 FoU og SkatteFUNN ...... 22 Nyetableringer...... 25 Lønnsomhet ...... 33 Vekst ...... 39 Næringstetthet ...... 44 NM i næringsliv – regioner...... 45 NM i næringsliv – kommuner ...... 47

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

74 65 Rapportens hovedsignaler

72 Næringslivet går godt Lønnsomhet 60 Vekst Lønnsomheten i næringslivet var rekordhøy 70 i 2005. Andelen foretak med positivt resultat var den høyeste som er målt de ti 68 55 siste årene. Andelen foretak med realvekst var også høy. Selv om andelen 66 vekstforetak sank litt fra rekordnivået i 2004, er det fremdeles historisk sett 50 64 mange vekstforetak. Forbedringen i vekst

Andel foretak med vekst og lønnsomhet har vært spesielt sterk i Andel foretak overskudd med konkurranseutsatte næringer som industri 62 45 og reiseliv.

60 Det ble også etablert mange flere nye selskaper i 2005 enn de foregående årene.

58 40 Dette har ført til at også sysselsettingen i 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 næringslivet øker. Det ble skapt over 20 000 nye arbeidsplasser i det private Figur 1: Andel foretak i Norge med positivt resultat, og næringslivet i Norge i 2005. andel foretak med omsetningsvekst større enn konsumprisindeksen. Data: Regnskap.

1,5 Sentraliseringen forsetter, selv om næringslivet i distriktene har fremgang 1,0 Sentraliseringen av befolkningen har blitt forsterket de siste årene. Det dominer-

0,5 ende flyttemønstret er fra små kommuner i distriktene til store og sentrale bykommuner. Denne tendensen har blitt ytterligere forsterket i 2005. 0,0

Befolkningsvekst % Denne rapporten viser at forbedringene i

Storby >50 vekst, lønnsomhet, nyetableringer og -0,5 By 20-50 sysselsetting har kommet i hele landet. Småby 10-20 Typiske distriktsfylker som Finnmark og Småsted 5-10 Møre og Romsdal har et fremgangsrikt Bygder <5 næringsliv med gode resultater i 2005. -1,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Mange distrikter har også en høyere andel av bedrifter med FoU støttet av Figur 2: Årlig vekst i befolkning for kommuner i ulike SkatteFUNN enn de mest sentrale størrelseskategorier i Norge (1000 innbyggere). Data: områdene. SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Utviklingen i Nord-Trøndelag 115 Næringslivet i Nord-Trøndelag hadde en Nord-Trøndelag sterk vekst i andel vekstforetak i 2002 og 110 2003. I 2004 falt andelen vekstforetak i fylket i forhold til resten av landet, men var 105 fremdeles på et høyt nivå. I 2005 falt andelen vekstforetak ytterligere, til et nivå 100 langt under landsgjennomsnittet. 95 Næringslivet i Nord-Trøndelag hadde også en økning i andelen lønnsomme foretak 90 fram til 2003, men etter det har lønnsomhetsutviklingen i fylket vært 85 dårligere enn resten av landet.

80 Etableringsfrekvensen i Nord-Trøndelag har også falt i forhold til landsgjennomsnittet. Lønnsomhet 75 I 2005 var etableringsfrekvensen svært Vekst Etableringsfrekvens langt under gjennomsnittet. Det lave 70 nivået kan for en stor del forklares ut fra 2001 2002 2003 2004 2005 næringsstrukturen i fylket, men næringsstrukturen forklarer ikke Figur 3: Utvikling i lønnsomhet (andel foretak med positivt resultat), vekst (andel foretak med over 10 nedgangen i etableringsaktiviteten. prosent vekst i omsetning) og etableringsfrekvens i Nord-Trøndelag. De tre indikatorene er målt som prosent av landsgjennomsnitt. Data: Regnskap. Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

2005 19 Nord-Trøndelag hadde den høyeste andelen 2004 1 vekstforetak av alle fylkene i 2003 og 2003 1 2004. I 2005 sank andel vekstforetak så Vekst 2 2002 17 mye at Nord-Trøndelag ble det fylket med 2001 13 den laveste veksten. 2000 Når det gjelder lønnsomhet i næringslivet, 18 15 var Nord-Trøndelag middels blant fylkene i 16 2003. Etter dette har lønnsomheten Nyetableringer 14 utviklet seg svakt, og Nord-Trøndelag er nå 17 nest svakeste fylke når det gjelder andel 18 lønnsomme foretak.

17 Nord-Trøndelag har en næringsstruktur 15 med mye produksjon og lite tjenester, 10 Lønnsomhet 16 dette gjør at etableringsfrekvensen normalt 15 vil ligge lavere enn gjennomsnittet. 16 Etableringsfrekvensen i fylket har imidlertid utviklet seg svakere enn andre fylker i 051015 samme situasjon. Positive trekk er at Nord-Trøndelag har en Figur 4: Rangering av næringslivet i Nord-Trøndelag i høy andel av bedrifter med FoU støttet av forhold til de andre fylkene i Norge, med hensyn til SkatteFUNN, og at det er vekst i etableringsfrekvens, andel vekstforetak og andel foretak med positivt resultat. Data: Regnskap. sysselsettingen i privat sektor.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Befolkningsutvikling Årlig vekst Befolkning Befolkningsutviklingen og nærings- 0,6 130 000 utviklingen påvirker hverandre. De 0,5 129 000 viktigste trekkene i befolkningsutviklingen vil bli presentert i dette kapitlet, og 0,4 128 000 sammenhengen mellom befolknings- og 0,3 127 000 næringsutvikling vil bli analysert i et senere kapittel. 0,2 126 000

0,1 125 000 Befolkningsutvikling i Nord-

0,0 124 000 Trøndelag

-0,1 123 000 Befolkningen i Nord-Trøndelag økte i begynnelsen av perioden, men fra 1986 -0,2 122 000 har veksten i fylket dabbet av. I de siste -0,3 121 000 årene ser det ut til at befolkningen begynner å øke igjen. Siden 1999 har -0,4 120 000 befolkningen økt hvert eneste år. 1. 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 januar 2006 var 128.694 personer bosatt i regionen. Figur 5: Utvikling i folketallet i Nord-Trøndelag i Befolkningen øker imidlertid ikke spesielt perioden 1977-2006. Kilde: SSB. raskt. Befolkningsøkningen i 2005 var på 250 personer, tilsvarende 0,19 prosent. Samme år økte befolkningen i Norge med siste år årlig siste ti år 0,7 prosent. 0,9 Oslo 1,6 1,2 Akershus 1,4 Befolkningsutvikling i fylkene 1,0 Rogaland 1,1 0,7 Figuren viser befolkningsendring i 2005 Sør-Trøndelag 1,0 0,6 for hvert fylke, samt årlig vekst i de siste Hordaland 1,0 0,8 ti årene. På landbasis var veksten 0,7 Østfold 0,7 0,6 prosent i 2005, mens årlig vekstrate de Buskerud 0,7 0,7 siste ti årene var 0,6 prosent. Vest-Agder 0,6 0,8 Vestfold 0,6 Sentraliseringen av befolkningen har 0,2 Troms 0,6 skutt fart i de siste årene. I 2005 er det 0,3 Aust-Agder 0,5 områdene rundt de største byene Oslo, 0,1 Nord-Trøndelag 0,2 Stavanger, Trondheim og Bergen som har 0,1 Møre og Romsdal 0,1 størst vekst. 0,1 Hedmark 0,1 Nord-Trøndelag har avtagende vekst, det 0,0 Oppland 0,0 har også Vest-Agder og Østfold. 0,2 Telemark -0,1 -0,3 Sogn og Fjordane, Nordland, Finnmark og Finnmark -0,2 -0,2 Telemark har nedgang i befolkningen i Nordland -0,2 -0,1 Sogn og Fjordane 2005. 0,1 -0,1 -0,3 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,7 0,2 0,7 0,8 0,6 0,5 0,6 0,5 1,3 1,4 0,6 -0,4

-1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0

Figur 6: Prosentvis vekst i folketall i 2005, og gjennomsnittlig årlig vekstrate siste ti år. Tallene til venstre viser årlig vekstrate i perioden 1977-2006. Kilde: SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Befolkningsutvikling i regionene Vekst 2005 Årlig vekstrate 2001-2006 Figuren viser befolkningsendringen i 1,1 Trondheimsregionen 1 1,5 regionene i Trøndelag i 2005, og 1,2 Stjørdalsregionen gjennomsnittlig årlig vekstrate de siste 1,1 fem årene. 0,3 Orkdalregionen 0,7 Trondheimsregionen og Stjørdalsregionen 0,3 Oppdalregionen 0,6 har klart sterkest befolkningsvekst, både i 0,3 Innherred 2005 og i de siste ti årene. Veksten i 0,2 Stjørdalsregionen er i år noe svakere enn -0,2 Midtre Namdal 0,1 i 2004, regionen var i 2004 rangert som -0,3 nr 3 mht vekst i Norge, mens rangeringen Fosen -0,5 i 2005 er nr 12. -0,3 Hitra/Frøya -0,7 Kystgruppen har den sterkeste -1,0 Indre Namdal -0,8 nedgangen i befolkningen av regionene i -0,3 Trøndelag. I landet er det bare 7 regioner Kystgruppen 7661 69 82 67 64 60 58 41 52 37 30 24-1,0 23 31 35 12 6 8 8 som har større nedgang enn Kystgruppen -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 i 2005.

Det er en polarisering mellom de ulike Figur 7: Prosentvis befolkningsendring i 2005, og årlig vekstrate de siste fem årene. Tallene til venstre regionene, hvor befolkningsveksten i de angir regionens rangering mht vekst i 2005, og mest sentrale områdene akselererer, dernest rangering mht befolkningsendring siste fem mens nedgangen i de utsatte år. Kilde SSB. distriktsregionene blir stadig større.

Befolkningsutvikling i kommunene Høylandet 2,6 Stjørdal 1,7 Figuren viser befolkningsendring i Verdal 0,6 kommunene i Nord-Trøndelag i 2005. Namsos 0,6 Høylandet og Stjørdal skiller seg ut med Mosvik 0,6 sterkest vekst i folketallet. Høylandet har Inderoy 0,5 Overhalla 0,5 sterk vekst i 2005, men har hatt nedgang Levanger 0,4 i tidligere år. Stjørdal har hatt stor Røyrvik 0,4 befolkningsvekst i mange år, og Vikna 0,0 befolkningen fortsetter å vokse i 2005. Steinkjer -0,2 Leksvik -0,3 På den andre enden av skalaen finner vi Lierne -0,4 Snåsa -0,4 Grong og Flatanger som har nedgang i Fosnes -0,4 befolkning på over 2,5 prosent. Verran -1,0 Frosta -1,0 Igjen ser vi den sterke polariseringen Meråker -1,1 mellom sentrale vekstkommuner og Næroy -1,5 distriktskommuner. En distriktskommune Namdalseid -1,8 som Vikna, som tidligere har hatt ganske Leka -2,3 Namsskogan -2,3 sterk vekst i folketallet, har nå nedgang i Flatanger -2,6 folketallet. Det er imidlertid flere Grong -2,6 380 369 332 426 346 328 278 139 283 407 351 337201 195 97 395 91 325 111 342 137 124 16 339 distriktskommuner som har vekst i 2005, -3,0 -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 som Høylandet, Overhalla og Røyrvik.

Figur 8: Befolkningsendring i prosent i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht befolkningsendring siste fem år. Kilde: SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Kart med befolkningsutvikling i regionene

Befolkningsendringen i regionene i Norge Regioner langt fra disse byene har den er vist i kartene over. Til venstre vises sterkeste nedgangen i befolkningen. befolkningsendringen fra 1 jan 2001 til 1 I Nord-Trøndelag er de nordligste jan 2006, og til høyre vises befolknings- regionene, Kystgruppen og Indre Namdal endringen i 2005. De fleste kartene i blant regionene med sterkest denne rapporten bruker samme farge- befolkningsnedgang både i 2005 og i siste inndeling. Regionene er delt opp i fem fem år. grupper med like mange regioner i hver. Samme systematikk er brukt i kartene Innherred var blant regionene med nest som viser variasjoner i kommunene. høyest befolkningsvekst siste fem år, men er i gruppen middels regioner i De mørke blå regionene har den sterkeste 2005. befolkningsveksten. En kan se at dette er regioner rundt de største byene: Oslo, Stjørdalsregionen er blant regionene med Kristiansand, Stavanger, Bergen, høyest befolkningsvekst. Haugesund, Trondheim og Tromsø.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Kart med befolkningsutvikling i kommunene

Befolkningsendringen i kommunene i Nord- Trøndelag er vist i kartene over. Til venstre vises befolkningsendringen fra 1 jan 2001 til 1 jan 2006, og til høyre vises befolkningsendringen i 2005. Kommunene nærmest Trondheim, som Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy har alle hatt vekst i folketallet de siste fem årene. Mange kommuner nord i fylket har hatt nedgang i de siste årene, med Namsos og Vikna som unntak. I 2005 har små distriktskommuner som Overhalla, Høylandet og Røyrvik gått mot strømmen og snudd en negativ utvikling. Høylandet og Røyrvik har imidlertid nedgang i befolkningen igjen i 2006. Overhalla har også vekst også i 2006, fram til 3 kvartal.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Sysselsetting

106 I dette kapitlet presenteres tall for utvikling Trøndelag av sysselsetting2. Datagrunnlaget er 105 Sørlandet registerbasert sysselsettingsstatistikk fra 104 SSB. I all statistikk i dette kapitlet er det Vestlandet 103 sysselsatte med arbeidssted i de ulike BTV områdene som er målt, dvs antall 102 Innlandet arbeidsplasser. 101 Nord- 100 Norge Utvikling av sysselsetting i Sentrale 99 Østlandet landsdelene

98 Figuren viser hvordan sysselsettingen har

97 utviklet seg i de forskjellige landsdelene. Her er både privat og offentlig sysselsetting 96 2000 2001 2002 2003 2004 2005 tatt med. Trøndelag, Sørlandet og Vestlandet har Figur 9: Utvikling av samlet antall sysselsatte, privat og hatt den sterkeste veksten i syssel- offentlig sektor. Indeksert slik at nivået i 2000=100. settingen i perioden. I Trøndelag har antall Data: SSB. sysselsatte totalt økt med over fire prosent fra 2000 til 2005. BTV har også hatt en økning de siste årene. Vekst 2005 Vekst 2000-2005 Det sentrale Østlandet, med Oslo, 1,4 Vest-Agder 1,1 Akershus og Østfold har hatt nedgang i 1,3 Sør-Trøndelag 1,5 samlet sysselsetting i begynnelsen av 1,3 Akershus 1,4 perioden, men en økning i 2005 på 1,7 1,3 prosent. Rogaland 1,7 0,8 Hordaland 1,3 0,7 Utvikling av sysselsetting i fylkene Buskerud 0,9 0,4 Nord-Trøndelag -0,5 Figuren viser utviklingen av samlet 0,5 Vestfold 0,9 sysselsetting i fylkene. 0,1 Oppland 0,1 Oslo har tidligere år hatt sterkest nedgang i 0,1 Troms -0,4 antall sysselsatte, men tendensen har nå 0,0 Finnmark 0,5 snudd, og i 2005 har Oslo sterkest vekst i 0,0 Møre og Romsdal 1,2 sysselsettingen av alle fylkene. Rogaland, 0,2 Østfold 0,6 Sør-Trøndelag, Akershus og Vest-Agder har 0,1 Hedmark -1,3 alle hatt en årlig vekstrate på over en -0,1 Nordland -0,3 prosent fra 2000 til 2005. -0,2 Aust-Agder 0,4 Fem fylker har hatt nedgang i den samlede -0,3 Telemark 0,6 sysselsettingen i denne perioden. Sterkest -0,6 Sogn og Fjordane 0,0 nedgang har Oslo, som har hatt en årlig -0,9 Oslo 2,2 nedgang på 0,9 prosent i antall sysselsatte. -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Nord-Trøndelag har hatt en positiv utvikling av sysselsettingen i flere år, men i Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i 2005, og 2005 sank den samlede sysselsettingen årlig vekstrate i perioden 2000-2005. På landsbasis igjen. var veksten 1,1 prosent i 2005, og 0,3 prosent i perioden 2000-2005. Data: SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Privat og offentlig sysselsetting 104 Utviklingen i privat og offentlig sysselsetting er vist for Nord-Trøndelag og Norge 103 i figuren til venstre. Den private sysselsettingen sank i Norge 102 fra 2000 til 2003, men har deretter steget. I Nord-Trøndelag har det vært en økning i 101 den private sysselsettingen hvert år siden 2002. Veksten i den private syssel- 100 settingen i Nord-Trøndelag var på 3,3 prosent fra 2000 til 2005. På landsbasis 99 økte den private sysselsettingen med 0,9 prosent. 98 Offentlig Norge Utviklingen i den offentlige sysselsettingen Offentlig Nord-Trøndelag har vært mye dårligere i Nord-Trøndelag 97 Privat Nord-Trøndelag enn i resten av landet. I 2005 sank antall Privat Norge offentlige arbeidsplasser i fylket kraftig. 96 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Nedgangen kom både i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Figur 11: Sysselsetting, indeksert slik at 2000 = 100. Data: SSB.

Utvikling i sysselsetting i ulike Endring 2005 Årlig endring 2000-2005 bransjer -1,8 Offentlig adm -4,5 Helse og sosialtjenester, tjenesteyting, 0,6 Undervisning handel og bygg og anlegg har hatt en -2,4 økning i sysselsettingen både i 2005, og i 2,7 Helse- og sosial 3,1 perioden 2000-2005. 2,0 Annen pers tjeneste 2,4 Transportnæringen hadde en nedgang i 0,4 sysselsettingen fra 2000 til 2004, men har Forr tjeneste 4,1 økt igjen i 2005. Innenfor undervisning -1,0 har utviklingen vært motsatt Transport 0,8 -0,6 Primærnæringene, industrien og hotell og Hotell og restaurant -0,6 restaurantbransjen har hatt nedgang i 0,6 Handel 0,6 sysselsettingen både i 2005 og for hele 0,6 perioden. Det samme gjelder offentlig Bygg og anlegg 3,5 administrasjon. -2,2 Industri -1,0 Mønstrene i strukturendringene er stort -1,5 sett de samme i 2005 som for hele Primær -2,4 perioden etter 2000. Det er bare -6 -4 -2 0 2 4 6 transportnæringen og undervisning som

har avvikende utvikling i 2005 i forhold til Figur 12: Prosentvis endring i sysselsetting i Norge i perioden 2000-2005. 2005, og årlig endring i perioden 2000 til 2005. Data: SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Utvikling i ulike bransjer i Nord- Endring 2005 Årlig endring 2000-2005 Trøndelag

-2,5 Offentlig adm -5,8 Bransjene offentlig administrasjon, 0,6 undervisning og helse- og sosialtjenester er Undervisning -3,0

2,2 i hovedsak offentlige. Her har Nord- Helse- og sosial 1, 8 Trøndelag hatt en samlet nedgang i antall 2,6 Annen pers tjeneste 1, 4 arbeidsplasser i 2005. En del av 3,2 nedgangen i undervisning skyldes Forr tjeneste -0,9

0,7 omdefinering av skolefritidsordningen fra Transport 3,4 undervisning til sosialtjenester. -1,0 Hotell og restaurant -2,4

1, 5 Nord-Trøndelag har en sterk tilbakegang i Handel 0,0 antall sysselsatte i primærnæringene. Her 0,6 Bygg og anlegg -1,5 ble sysselsettingen redusert med 265 i -0,8 2005, tilsvarende 4,5 prosent. Industri 2,3 -2,4 Industrisysselsettingen økte sterk i 2005, Primær -4,5 etter flere år med tilbakegang. Også -8 -6 -4 -2 0 2 4 transportnæringen og annen personlig tjenesteyting hadde økt sysselsetting både Figur 13: Prosentvis endring i sysselsetting i Nord- Trøndelag i 2005, og fra 2000 til 2005. Data: SSB. i 2005 og i siste femårsperiode. Reiselivsnæringen hotell og restaurant hadde også en sterk tilbakegang i 2005, og Endring 2005 Endring 2000-2005 har også nedgang siste fem år. 1,8 Verdal 0,8 Sysselsettingen i forretningsmessig 1,7 Stjørdal 2,0 tjenesteyting sank i Nord-Trøndelag, mens 1,5 Vikna -0,6 1,1 samme bransje har sterk fremgang ellers i Namsos 1,5 0,8 landet. Lierne -3,2 0,8 Overhalla -0,3 0,6 Inderøy 0,5 Utvikling i sysselsetting i 0,5 Levanger -2,3 0,1 kommunene Snåsa -3,2 -0,1 Grong -2,7 Flertallet av kommunene i Nord-Trøndelag -0,2 Steinkjer -0,2 har nedgang i sysselsettingen, både i 2005 -0,3 Røyrvik 5,0 og i de siste fem årene. -0,5 Verran -2,6 -0,9 Frosta -1,8 I de siste fem årene har Verdal, Stjørdal, -1,2 Fosnes -7,5 Vikna og Namsos alle en årlig vekst på -1,6 Leksvik -1,7 over en prosent. -1,8 Nærøy -3,1 -2,0 Meråker -1,8 Mange kommuner har ganske sterk -2,1 Leka 0,8 nedgang i sysselsettingen. Mosvik har den -2,1 Namdalseid -7,8 dårligste utviklingen med en årlig nedgang -2,4 Namsskogan -1,7 på 3,5 prosent. -2,4 Flatanger -4,4 -2,7 I 2005 hadde Røyrvik en sterk syssel- Høylandet -2,7 Mosvik -3,5 settingsvekst, etter flere år med nedgang.

415 404 394 393 379 377 376 362 353 320 293 253 221 211 206 173 137 135 112 110 75 59 47 44 -2,9 -10-8-6-4-20 2 4 6 Verdal, Stjørdal og Namsos hadde også bra vekst i 2005. Figur 14: Prosentvis endring i samlet sysselsetting i kommunene i Nord-Trøndelag i 2005, og fra 2000 til Mange kommuner hadde sterk nedgang i 2005. Data: SSB. sysselsettingen i 2005, spesielt Fosnes og Namdalseid.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Kart med sysselsettingsendring i regioner

Veksten i den samlede sysselsettingen i høyere vekst i sysselsettingen enn regionene i Norge er vist i kartene over. landsgjennomsnittet. Til venstre vises veksten fra 2000 til Flere regioner i Nord-Trøndelag hadde en 2005, og til høyre vises sysselsettings- dårlig utvikling i 2005. Vi kan se at veksten i 2005. Kystgruppen og Indre Namdal er med i Når vi ser på siste fem år, er det en kategorien med sterkest nedgang, og at konsentrasjon av vekstregioner i Vest- Midtre Namdal og Innherred gikk fra nest Agder, Rogaland og Trøndelag. beste kategori til middels og nest dårligst. I 2005 er denne tendensen langt svakere. Nå har det blitt flere vekstregioner på Østlandet, og Nordvestlandet. Nord- Norge gjør det dårligere i 2005. Av regionene i nord er det bare Vest- Finnmark og Tromsøregionen som har 15

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____

Kart med sysselsettingsvekst i kommuner

Veksten i den samlede sysselsettingen i gruppe. kommunene i Nord-Trøndelag er vist i kartene over. Til venstre vises veksten fra 2000 til 2005, og til høyre vises sysselsettingsveksten i 2005. Vi kan lett se at utviklingen i sysselsettingen er dårligere i 2005, enn i hele perioden fra 2000 til 2005. Det er både færre kommuner som har over middels sysselsettingsvekst, og flere kommuner med dårlig utvikling i sysselsettingen. Utviklingen i 2005 synes å være svakest nord i fylket, der mange kommuner er med i kategorien dårligste kommuner. I 2005 var Røyrvik med i beste kategori, og gikk således mot denne strømmen. Også Leka og Namsos hadde relativt god utvikling i sysselsettingen og kom med i nest beste kategori. Sør i fylket var det bare Stjørdal og Verdal som er over middels når det gjelder sysselsettingsutviklingen. Levanger, som tidligere hadde en relativt god utvikling, er nå i nest dårligste

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Pendling og arbeidsmarked

Nordland 2005 Nord-Trøndelag har underskudd på 2004 arbeidsplasser. I 2005 var det 61 577 2003 personer som var sysselsatt i Nord- 2002 Trøndelag, mens antall arbeidsplasser i 2001 fylket var 56 350. Dette innebærer at 2000 Nord- nesten 5227 måtte pendle ut av fylket. Trøndelag Antall arbeidsplasser i Nord-Trøndelag sank fra 2004 til 2005, mens antallet sysselsatte økte. Dermed økte også underskuddet på arbeidsplasser fra 2004 til 2005. Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag har det vært et overskudd på arbeidsplasser de siste årene, men overskuddet har sunket litt -8000 -6000 -4000 -2000 0 2000 4000 de siste to årene. Figur 15: Nettopendling, antall som pendler inn til området minus antall som pendler ut, i prosent av antall arbeidstakere. Data: SSB.

2005 2000

4,2 Nettopendling i regionene Trondheimsregionen 7,1 I figuren er regionene i Trøndelag rangert -0,1 Hitra/Frøya etter netto pendling, det vil si antall som -1,7 pendler inn til regionen minus de som -6,9 Midtre Namdal pendler ut av regionen i prosent av antall -4,6 arbeidstakere i regionen. -6,9 Innherred -7,3 Trondheimsregionen er den eneste av regionene i Trøndelag som har overskudd -8,3 Kystgruppen -7,5 på arbeidsplasser. Her har overskuddet økt de siste årene. -8,0 Oppdalregionen -8,5 Midtre Namdal, Kystgruppen og Stjørdals- -12,5 regionen har alle redusert netto Stjørdalsregionen -11,8 utpendling fra 2000 til 2005, mens Indre -10,6 Namdal og Innherred har fått økt sine Fosen -12,0 underskudd på arbeidsplasser. -10,8 Indre Namdal Dersom vi ser på utviklingen det siste -12,8 året, det vi si fra 2004 til 2005, har alle -18,4 regionene i Nord-Trøndelag fått økt

75 61Orkdalregionen 57 56 48 44 41 25 15 3 -20,1 underskuddet på arbeidsplasser. -25-20-15-10-50 5 10

Figur 16: Nettopendling i regionene i Trøndelag i 2000 og 2005. Prosent. Tallene til venstre angir regionens rangering mht nettopendling i 2005. Data: SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Vikna 7,1 Namsos 6,2 Steinkjer -0,2 Nettopendling i kommunene -1,1 Levanger I figuren er kommunene i Nord-Trøndelag Grong -3,2 Na m sskoga n -8,6 rangert etter netto pendling, det vil si Stjørdal -10,5 antall som pendler inn til regionen minus Meråker -10,7 de som pendler ut av regionen i prosent Verdal -12,1 av antall arbeidstakere i regionen. Leka -12,5 Det er to kommuner med overskudd på Lierne -12,9 Leksvik -13,3 arbeidsplasser i fylket: Vikna og Namsos. Snåsa -13,5 Levanger hadde overskudd på arbeids- Verran -13,8 plasser i 2004, men fikk et underskudd i Nærøy -19,4 2005. Røyrvik -19,6 Namdalseid -19,7 Steinkjer har redusert sin netto Flatanger -22,3 utpendling i de siste årene. Dessverre Frosta -23,7 skyldes dette mest at antall sysselsatte Overhalla -24,8 har gått tilbake. Fosnes -28,2 Høylandet -28,9 Nord-Trøndelag har mange kommuner Mosvik -30,4 med store underskudd på arbeidsplasser, Inderøy -36,2

382 346 337 336 320 309 301 276 274 270 207 202 200 194 188 181 166 162 140 90 75 70 37 32 og som dermed er avhengige av arbeids- -40 -30 -20 -10 0 10 markeder utenfor kommunen. Inderøy

har størst underskudd, men i Mosvik, Figur 17: Nettopendling i kommunene i Nord- Høylandet, Overhalla og Fosnes er det Trøndelag i 2005. Tallene til venstre angir også stor netto utpendling. kommunens rangering mht nettopendling. Data: SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Næringsstruktur

2005 2000

380 Strukturendringer i Norge Helse- og sosial 444 Antall sysselsatte i hovednæringene i 336 Handel 346 Norge i 2000 og 2005 er vist i figuren til 332 venstre. Industri 295 270 Helse og sosialtjenester er den største Forr tjeneste 287 bransjen i Norge målt i antall sysselsatte. 173 I 2005 var det over 444 000 ansatte i Undervisning 181 169 denne bransjen. Helse og sosialtjenester Transport 157 er også den raskest økende bransjen. 148 Bygg og anlegg Siden 2000 har antall sysselsatte økt med 157 nesten 17 prosent, eller over 63 000 170 Offentlig adm 151 arbeidsplasser. 84 Annen pers tjeneste 94 Andre bransjer som øker er handel, 90 forretningsmessig og personlig Primær 78 tjenesteyting, undervisning og bygg og 76 anlegg. Hotell og restaurant 73

0 100 200 300 400 500 Primærnæringene, industri og offentlig administrasjon er de bransjene som Figur 18: Antall sysselsatte (1000) i hovedbransjer i synker raskest. Disse bransjene har Norge i 2000 og 2005. Data: SSB. redusert antall sysselsatte med over ti prosent i perioden. For industrien betyr

dette over 37 000 ansatte.

Andre bransjer som har synkende sysselsetting, er transport og hotell og 10817 Helse- og sosial 12022 restaurant. 8216 Industri 7886 Strukturendringer i Nord- 6630 Handel 7138 Trøndelag 6353 Primær 5606 Antall sysselsatte i hovednæringene i 5038 Nord-Trøndelag i 2000 og 2005 er vist i Undervisning 5188 figuren til venstre. 3851 Bygg og anlegg 3975 Helse og sosialtjenester er den største 4366 bransjen i Nord-Trøndelag, og antall Offentlig adm 3821 sysselsatte vokser hvert år. I 2005 var 3552 Transport det 1205 flere sysselsatte enn i 2000. 3675 2000 3010 2005 Forr tjeneste Industrien er nest største bransje, og her 3494 har det vært en nedgang på 330 i 1520 Annen pers tjeneste 1719 perioden. Nedgangen i industrisyssel- 1647 settingen i Nord-Trøndelag har imidlertid Hotell og restaurant 1563 ikke vært så sterk som mange andre

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 steder.

Figur 19: Antall sysselsatte i hovedbransjer i Nord- Primærnæringene har 747 færre Trøndelag i 2000 og 2005. Data: SSB. sysselsatte i fylket i 2005 enn fem år tidligere.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Sterke næringsmiljø i Nord- Tabell 1: Lokaliseringskvotienter i 2005, og endringer i lokaliseringskvotienter fra 2001 til 2005. Trøndelag LQ LQ Vi har forsøkt å identifisere sterke Bransjer 2005 endring næringsmiljø, eller sterke bransjer i Nord- Prod av transportmidler 1,6 0,17 Trøndelag. Treindustri 2,2 0,13 Den første indikatoren vi bruker, er Næringsmiddelindustri 1,5 0,08 bransjens lokaliseringskvotient (LQ). Bergverksdrift 1,7 0,04 Lokaliseringskvotienten til en bransje i et Produksjon av maskiner 1,5 -0,01 område er bransjens andel av Bygg og anlegg 1,1 -0,07 sysselsettingen i området delt på Papirindustri 4,7 -0,09 bransjens andel av sysselsettingen i Landtransport 1,5 -0,11 Norge. Dersom denne brøken er større Mineralsk industri 1,8 -0,13 enn 1, betyr dette at bransjen har en Lufttransport 1,2 -0,34 høyere andel av sysselsettingen i det Produksjon av metallvarer 1,1 -0,37 aktuelle området, enn på landsbasis. Plastindustri 2,9 -1,05 Den andre indikatoren vi har brukt er Post og tele 1,0 0,13 endringen i lokaliseringskvotienten fra Kjemisk industri 0,6 0,13 2001 til 2005. Dersom dette tallet er Sjøtransport 0,7 0,07 større enn 0, betyr det at bransjen har en Forskning 0,2 0,03 mer positiv utvikling i området enn på Data 0,1 0,02 landsbasis. Annen forr tjeneste 0,7 0,02 Tekstilindustri 0,5 0,02 Det er fire bransjer i Nord-Trøndelag som Forlag og aviser 0,8 0,00 både har en lokaliseringskvotient større Elektronikk 0,9 -0,01 enn 1, og som samtidig har en økning fra Møbelindustri 0,4 -0,06 2001 til 2005. Det er verkstedindustrien, Finans 0,6 -0,10 treindustrien, næringsmiddelindustrien og Kultur og sport 0,6 -0,14 bergverksdrift. Hotell- og Restaurant 0,9 -0,17 Av de bransjene som har lokaliseringskvotient under 1 i Nord-Trøndelag, er det post og telekommunikasjoner og kjemisk 0,4 industri som har den relativt beste Transport- midle r utviklingen. 0,2 Kjemisk Telekom Treindustri Papirindustri er den bransjen som er 0,0 Papir relativt størst i Nord-Trøndelag. Her har Mineralsk ind -0,2 utviklingen vært litt mer negativ i Nord- Luftfart Trøndelag enn ellers i landet. Nord- -0,4 Metallvarer Trøndelag har også relativt mye -0,6 sysselsetting i bransjer som plastindustri,

Endring av LQ 2001-2005 metallvarer og luftfart. Her har -0,8 nedgangen i sysselsetting vært langt

-1,0 sterkere i Nord-Trøndelag enn i resten av Plastind landet. -1,2 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 LQ 2005

Figur 20: Lokaliseringskvotienter i 2005, og endringer i lokaliseringskvotienter fra 2001 til 2005

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Handelsnæringen Tabell 2: Antall sysselsatte i detaljhandel i prosent På forrige side identifiserte vi sterke av folketall i 2005, samt endringen i denne andelen fra 2000 til 2005. næringsmiljø i de konkurranseutsatte bransjene. Handelsnæringen er lite Andel syss i Endring syss i Kommune konkurranseutsatt, og her er handel handel konkurransen i stor grad et nullsumspill Steinkjer 0,8 0,3 mellom kommunene. Dersom en Namsos 2,0 0,2 kommune oppnår å ta markedsandeler, Vikna 0,7 0,0 vil dette som oftest slå ut i lavere Stjørdal 0,3 -0,2 sysselsetting i handelsnæringen i Nærøy -0,6 0,7 nabokommunene. Det er imidlertid Namsskogan -1,6 0,6 interessant å se hvilke kommuner som er Røyrvik -2,4 0,3 vinnere i handelskonkurransen. Verdal -0,4 0,3 Grong -1,5 0,3 Til venstre har vi først målt antall Leka -2,1 0,3 sysselsatte i handelsnæringen i forhold til Frosta -1,4 0,2 folketallet. En høy andel vil i de fleste Overhalla -1,7 0,1 tilfeller bety at kommunene fungerer som Flatanger -2,1 0,1 handelssentrum for omkringliggende områder. Dernest har vi målt endringer i Leksvik -1,7 0,1 denne andelen fra 2000 til 2005 i forhold Fosnes -2,4 0,0 til landsgjennomsnittet. Kommuner med Namdalseid -3,0 0,0 positive tall her, vil ha økt sine markeds- Snåsa -2,2 -0,1 andeler i de fem siste årene. Meråker -2,4 -0,1 Mosvik -2,9 -0,1 I Nord-Trøndelag er det Steinkjer og Verran -2,8 -0,3 Namsos som er vinnerne når det gjelder Levanger -0,7 -0,3 handel. Namsos er den kommunen i Inderøy -3,0 -0,4 fylket hvor handelsnæringen er størst i Lierne -2,0 -0,6 forhold til folketallet, og Namsos har Høylandet -2,7 -0,9 styrket sin posisjon i perioden. Steinkjer er nr to i fylket når det gjelder relativ

størrelse, og har vokst mer enn Namsos. Vikna har også en relativt stor handelsnæring, og har vokst som 0,8 Nærøy gjennomsnittet. Namssogan 0,6 Stjørdal er den fjerde kommunen i fylket 0,4 Verdal som har en relativt stor handelsnæringen, Steinkjer 0,2 Namsos men her har handelen tapt terreng. Vikna 0,0 Namsskogan og Nærøy er eksempler på -0,2 Stjørdal kommuner hvor handelsnæringen er Levanger -0,4 liten, men rasktvoksende.

-0,6 Nord-Trøndelag er et fylke hvor

-0,8 handelsnæringen er mye mindre i forhold Endring i andel sysselsatte detaljhandel sysselsatte andel i Endring Høylandet -1,0 til folketallet enn landsgjennomsnittet. -4,0 -3,0 -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Dersom fylket hadde hatt samme antall Andel sysselsatte detaljhandel sysselsatte innen detaljhandel som landsgjennomsnittet, ville det vært 510 Figur 21: Antall sysselsatte i detaljhandel i prosent flere sysselsatte i 2005. Sør-Trøndelag av folketall i 2005, samt endringen i denne andelen har 211 ”ekstra” arbeidsplasser i fra 2000 til 2005. handelen, og dette er nok på bekostning av Nord-Trøndelag.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

FoU og SkatteFUNN

Oslo 5,3 SkatteFUNN ble opprettet i 2002, og har Rogaland 2,8 blitt den viktigste finansieringsordningen Hordaland 2,5 for FoU i små og mellomstore bedrifter. Akershus 2,3 Så langt har omtrent 5000 bedrifter fått Sør-Trøndelag 2,2 godkjent FoU-prosjekter. Bedrifter som Møre og Romsdal 1,5 får godkjent FoU-prosjekter, får opp til 20 Buskerud 1,1 prosent av kostnadene i støtte i form av Vestfold 1,0 skattefradrag. Fra 2002 til og med 2005, Vest-Agder 1,0 ble det godkjent FoU-prosjekter for et Østfold 0,8 samlet beløp på over 25 mrd kr. Telemark 0,7 Bedriftenes bruk av SkatteFUNN vil også Nordland 0,7 Aust-Agder 0,6 være en god indikator for næringslivets

Sogn og Fjordane 0,6 investeringer i forskning og utvikling, Troms 0,6 spesielt blant de små og mellomstore Oppland 0,5 bedriftene. Nord-Trøndelag 0,5 Oslo er det fylket som har størst volum Hedmark 0,4 av skattefunnprosjekter. Her er det god- Finnmark 0,1 1,3 2,0 3,6 2,6 3,9 5,7 6,2 2,9 4,5 3,2 6,2 4,7 4,4 6,3 7,9 4,6 5,5 7,1 9,9 kjent FoU-prosjekt for over 5,3 mrd kr. 0123456 Samlet beløp for skattefunnprosjektene pr innbygger er høyest i Oslo, fulgt av Figur 22: Samlet beløp i godkjente skattefunnprosent 2002-2005, mrd kr. Tallene til Sør-Trøndelag og Rogaland. venstre angir kr pr innbygger. Data: SSB. I Nord-Trøndelag ble det godkjent skattefunnprosjekter for 500 millioner kr.

Aust-Agde r 4,7 SkatteFUNN-frekvens i fylkene Sogn og Fjordane 4,3 En rangering av fylkene med hensyn til Sør-Trøndelag 4,2 totale beløp til godkjente prosjekter i Vest-Agder 3,8 SkatteFunn avspeiler i stor grad Nord-Trøndelag 3,7 størrelsen på de ulike fylkene. Vi har Rogaland 3,6 derfor sett på hvor stor andel av Møre og Romsdal 3,5 foretakene som har fått godkjent Troms 2,9 skattefunnprosjekter i perioden 2002- Hordaland 2,8 2005. Her har vi tatt utgangspunkt i alle Telemark 2,6 foretakene som har levert regnskap for Vestfold 2,5 2005. På den måten kan vi få fram hvilke Buskerud 2,3 regioner som har utnyttet ordningen i Nordland 2,3 størst grad. Hedmark 2,2 Oppland 2,2 En slik rangering viser at Aust-Agder har størst andel av foretak som har fått Ake rshus 2,2 godkjent FoU-prosjekt i SkatteFUNN. Her Oslo 2,0 har 4,7 prosent av alle regnskapspliktige Østfold 1,7 foretak i 2005 fått godkjent minst ett Finnmark 0,9 1,33,29,94,62,62,02,94,44,74,55,53,96,37,13,66,27,95,76,2 prosjekt i løpet av de tre siste årene. 012345 Nord-Trøndelag ligger over gjennomsnttet Figur 23: Andel av regnskapspliktige foretak i 2005 når det gjelder FoU-frekvens. 3,7 som har minst ett godkjent skattefunnprosjekt i prosent av foretakene hadde minst ett perioden 2002-2005. Tallene til venstre angir kr pr skattefunnprosjekt, mens innbygger. Data: SSB. landsgjennomsnittet var 2,7 prosent.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

SkatteFUNN i regionene På kartet til venstre kan vi se på forskjellene mellom regionene i Norge med hensyn til bruk av SkatteFUNN. Regionene på Sør- og Vestlandet, samt Trøndelag har en langt høyere andel av foretakene med i SkatteFUNN enn regionene på Østlandet og Nord-Norge. Av regionene i Nord-Trøndelag er det bare Midtre Namdal som ligger under gjennomsnittet – alle de andre regionene har mange bedrifter med i SkatteFUNN. Indre Namdal har den tredje høyeste frekvensen av bedrifter med FoU støttet av SkatteFUNN. Her har 5,8 prosent av alle foretak fått godkjent prosjekt av Norges Forskningsråd. Kystgruppen er også blant regionene med høyest FoU-frekvens, med 4,1 prosent.

Innherred og Stjørdalsregionen ligger Figur 24: Andel foretak med godkjente begge over gjennomsnittet, med skattefunnprosjekt i regionene i Norge. henholdsvis 3,5 og 3,2 prosent bedrifter med skattefunnprosjekt.

Hitra/Frøya 5,8

Indre Namdal 5,6

Fosen 4,4

Trondheimsregionen 4,3

Orkdalregionen 4,1

Kystgruppen 4,1

Innherred 3,5

Stjørdalsregionen 3,3

Oppdalregionen 2,8

56 44Midtre 32 Namdal 26 15 14 112,3 10 3 2

01234567 Figur 25: Andel av foretak i Trøndelagsregionene som har fått godkjent prosjekt i SkatteFUNN. Tallene til venstre angir rangering for alle 83 regionene. Data:SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

SkatteFUNN i kommunene Kartet til venstre viser hvordan næringslivet i kommunene i Nord- Trøndelag har utnyttet ordningen med SkatteFUNN. Mange av kommunene i Nord-Trøndelag er blant kommunene med høyest FoU- frekvens i landet. Hele ti kommuner er med blant de 20 prosent av kommunene med høyest andel bedrifter med FoU. Bare Grong, Namsos og Høylandet er under gjennomsnittet.

Figur 26: Skattefunnfrekvens i kommunene i Nord- Trøndelag.

Røyrvik 14,3 Frosta 12,8 Leksvik 12,6 SkatteFUNN i Nord-Trøndelag Lierne 12,5 Snåsa 11,8 I Nord-Trøndelag er det syv kommuner Verran 11,4 med en høyere FoU-frekvens enn Mosvik 11,1 gjennomsnittet. Fosnes 6,7 Leka 6,7 Røyrvik har størst andel. Mange av disse Overhalla 5,7 kommunene er imidlertid små, så antallet Flatanger 4,8 foretak med skattefunnprosjekter er Inderøy 4,4 ganske lite. Vikna 4,3 Verdal 3,8 Det er først og fremst Leksvik som drar Steinkjer 3,4 opp gjennomsnittet i fylket. Nærøy 3,3 Meråker 2,9 I to kommuner der det ingen foretak med Namdalseid 2,9 godkjente prosjekter i SkatteFUNN. Levanger 2,7 Stjørdal 2,5 Namsskogan 2,3 Namsos 1,1 Høylandet 0,0 Grong 0,0 409397324242225213199198163158133106 99 82 63 55 54 15 13 12 9 6 5 3 0,0 5,0 10,0 15,0

Figur 27: Andel foretak med minst ett godkjent prosjekt i SkatteFUNN i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering av de 431 kommunene i landet. Data: SSB.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Nyetableringer 13,0 I denne rapporten har vi brukt registreringer av nye foretak i Enhets- 12,0 registeret i prosent av eksisterende Nord-Trøndelag Norge foretak, etableringsfrekvensen, som 11,0 indikator for etableringsvirksomhet. I tidligere analyser har Foretaksregisteret 10,0 blitt brukt, og denne endringen fører til andre resultater. Spesielt sterkt slår 9,0 endringer ut for Oslo og Akershus, som har mange nyetableringer som blir 8,0 registrert i Enhetsregisteret, men ikke i Foretaksregisteret. Dette gjelder spesielt 7,0 for bedrifter i tjenesteytende sektor.

6,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Nyetableringer i Nord-Trøndelag I figuren til venstre har vi vist hvordan Figur 28: Etableringsfrekvens i Nord-Trøndelag og etableringsfrekvensen i Nord-Trøndelag Norge. Datakilde: Enhetsregisteret. har utviklet seg i årene 2000-2005, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Etableringsfrekvensen i Nord-Trøndelag

1 Oslo 12,9 har vært langt under landsgjennomsnittet

4 Vest-Agder 10,5 i alle årene. Avstanden til landsgjennomsnittet har økt i de to siste årene, 2 Hordaland 10,4 ettersom resten av landet har hatt en

3 Akershus 10,3 sterkere økning enn Nord-Trøndelag.

5 Sør-Trøndelag 10,1 I 2005 hadde Nord-Trøndelag en

6 Rogaland 9,9 etableringsfrekvens på 6,8 prosent mens 8 Buskerud 9,7 landsgjennomsnittet var 9,5 prosent.

7 Vestfold 9,7

Østfold 9,0 10

9 Aust-Agder 8,9 Nyetableringer i fylkene Telemark 8,5 12 Figuren viser etableringsfrekvens for Troms 8,1 11 hvert enkelt fylke i Norge i 2005. 7,3

13 Møre og Romsdal

7,2 Oslo har høyest etableringsfrekvens i

16 Oppland 2005. Oslo ligger også høyest når vi ser Nordland 6,9 15 på gjennomsnittet de siste fem årene. Hedmark 6,8 18 Sogn og Fjordane har lavest etablerings- Finnmark 6,8 14 frekvens, både i 2005 og siste fem år. Nord-Trøndelag 6,8 17 Nord-Trøndelag ligger nest sist i 2005, og Sogn_og_Fjordane 6,4 19 når vi regner etter gjennomsnitt for de

02468101214 siste fem årene er Nord-Trøndelag tredje sist. Figur 29: Etableringsfrekvenser i fylkene i Norge 2005. Tallene til venstre angir fylkets rangering de siste fem år. Datakilde: Enhetsregisteret.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Nyetableringer regionvis

2 Trondheimsregionen 12,4 I diagrammet til venstre er etablerings- Stjørdalsregionen 8,0 37 frekvensen i regionene i Trøndelag vist. Hitra/Frøya 7,9 38 Trondheimsregionen hadde klart høyest Innherred 7,4 36 etableringsfrekvens blant regionene i Trøndelag, og ble rangert på andreplass Midtre Namdal 6,5 55 blant alle regionene i landet. Fosen 6,3 78 Stjørdalsregionen, Hitra/Frøya og Orkdalregionen 6,2 76 Innherred plasserer seg omtrent som

Oppdalregionen 5,9 gjennomsnittet av de 83 regionene i 77 Norge. Kystgruppen 4,7 75 Indre Namdal og Kystgruppen hadde Indre Namdal 4,6 80 svært få etableringer i 2005. 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0

Figur 30: Etablererfrekvens i regioner i Trøndelag 2005. Tallene til venstre angir regionenes rangering blant de 83 regionene i Norge siste fem år. Data: Enhetsregisteret. Etableringsfrekvens i kommunene Stjørdal 9,0 Verdal 8,5 Diagrammet viser etableringsfrekvensen i Inderøy 8,1 den enkelte kommune i Nord-Trøndelag. Mosvik 7,8 Stjørdal, Verdal og Inderøy hadde høyest Namsos 7,1 etableringsfrekvens av kommunene i Overhalla 7,1 Steinkjer 7,0 Nord-Trøndelag i 2005. Levanger 7,0 Fosnes, Leka og Namsskogan hadde Namdalseid 6,8 svært få nyetableringer i 2005. Meråker 6,7 Grong 5,9 Ser vi på gjennomsnittet de siste fem Verran 5,8 årene, er det Stjørdal, Verdal og Namsos Vikna 5,4 som har høyest etableringsfrekvens, Snåsa 5,4 mens Fosnes, Leka og Flatanger er blant Leksvik 5,1 kommunene i landet med lavest Nærøy 4,6 gjennomsnittlig etableringsfrekvens. Høylandet 4,4 Røyrvik 4,2 Flatanger 4,1 Frosta 4,0 Lierne 3,7 Na m sskoga n 3,0 Leka 2,5 Fosnes 2,5 417 423 371 399 370 420 407 253 316 285 372 235 240 254 238 377 131 158 222 106 315 194 105 102

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0

Figur 31: Etableringsfrekvens i kommunene i Nord- Trøndelag i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant alle kommuner i Norge siste fem år. Data: Enhetsregisteret.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Nyetableringer, regioner i Norge

Kartene viser variasjoner i etablerings- gjennomsnittstall og kartet med 2005- frekvens blant regionene i Norge. tall. Mange regioner i den sørligste delen av Ingen av regionene i Nord-Trøndelag har Norge, spesielt langs kysten, har høy skiftet kategori i 2005, i forhold til etableringsfrekvens. Nord-Norge har gjennomsnittet i perioden 2001-2005. også en del regioner som hevder seg når det gjelder nyetableringer. Mange regioner i fjellstrøkene i Sør-Norge har lav etableringsfrekvens. Vi kan også se at mønstrene når det gjelder regionale variasjoner i etableringsfrekvens er ganske stabile. Det er liten forskjell på kartet med

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Nyetableringer, kommunene i Nord-Trøndelag

Kartene over viser etableringsfrekvens i kommunene i Nord-Trøndelag, til venstre gjennomsnittstall for 2001-2005, og til høyre for 2005. Nord i fylket er det mange kommuner med svært lav etableringsfrekvens. I 2005 har dette bildet blitt forsterket. De største kommunene, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos hadde alle høyere etableringsfrekvens enn gjennomsnittet av norske kommuner i perioden 2001-2005, og plasserte seg i nest beste kategori. I 2005 har Levanger, Steinkjer og Namsos rykket ned en kategori – til middels.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Hva forklarer variasjonene i Næringsstruktur 0,63 etableringsfrekvens? Vekst i befolkning 0,18

Befolkning 0,13 For å undersøke årsakene bak de regionale variasjonene i etableringsfrekvensen har vi U&H-sektor 0,08 gjennomført en analyse4 der vi har sett på Vekst 0,06 hvordan ulike variable påvirker Andel befolkning 0,05 25-50 år etableringsfrekvensen i regionene. Lonnsom 0,01 Næringsstrukturen5 har klart størst

Bruttoflytting -0,01 betydning for etableringsfrekvensen. Ande l_sysse lse tting -0,02 Regioner med mange bedrifter i stat/fylke Vekst ansatte tjenesteytende sektor få en positiv -0,04 stat/fylke struktureffekt, og regioner med mange Sentralitet -0,05 bedrifter i f eks industri og landbruk få en

Næringsttetthet -0,06 negativ struktureffekt. Mesteparten av variasjonene mellom regionenes

** *Bedriftstetthet *-0,07 ** *** *** *** etableringsfrekvens kan forklares med -0,2 -0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 næringsstrukturen. Figur 32: Sammenhengen3 mellom etablerings- Vekst i befolkning har positiv betydning for frekvens og ulike forklaringsvariable. Høy verdi betyr etableringsfrekvensen. Også befolknings- at variabelen har sterk virkning på etablerings- størrelsen har signifikant positiv effekt på frekvensen. Variabler med signifikant sammenheng er etableringsfrekvensen. Regioner med stor merket med stjerner. *** er signifikansnivå <0,01, ** <0,05 *<0,1. og voksende befolkning får dermed generelt høyere etableringsfrekvens. Regioner med stor universitets- og Hitra/Frøya 1,1 forskningssektor (U&H) har også signifikant høyere etableringsfrekvens enn andre. Trondheimsregionen 0,8 Derimot virker det negativt at det er vekst i offentlige ansatte i stat og fylke. Innherred 0,7 Regioner med mye næringsliv og mange Fosen 0,7 bedrifter har en tendens til lavere etableringsfrekvens. Indre Namdal 0,3 I figuren til venstre har vi beregnet forventet verdi på etableringsfrekvensen ut Stjørdalsregionen 0,1 fra de andre kjente variablene, og sett på avviket mellom forventet og faktisk Kystgruppen 0,1 etableringsfrekvens i regionene.

Oppdalregionen -0,2 Vi får da fram at mange regioner i Trøndelag faktisk har en høy frekvens, når

Midtre Namdal -0,4 vi justerer for virkningene av nærings- struktur, befolkning, etc. Innherred er

Orkdalregionen -0,5 faktisk nr 10 av 83 regioner når vi gjør 67 62 53 37 33 25 14 10 8 3 denne analysen. -1,2 -0,9 -0,6 -0,3 0,0 0,3 0,6 0,9 1,2

Figur 33: Avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens 2005. Tallene til venstre angir regionens rangering mht avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Figur 34: Avvik mellom faktisk og forventet Figur 35: Faktisk etableringsfrekvens 2005. etableringsfrekvens i 2005. Den høye etableringsfrekvensen i Oslo er forutsetninger for høy etableringsfrekvens forklart i modellen. Oslo har en som en sentralt beliggende region. næringsstruktur med en stor del av Regionene i Trøndelag har mange næringslivet i bransjer som tradisjonelt nyetableringer, sett i forhold til har mange nyetableringer, samtidig som forutsetningene med hensyn til det er en stor og voksende befolkning. næringsstruktur, befolkningsstørrelse og Ellers kan en se av kartet at mange befolkningsvekst. regioner på det sentrale Østlandet har Både Hitra/Frøya, Trondheimsregionen, langt lavere etableringsfrekvens enn Innherred og Fosen er med blant de beste forventet. Mange regioner i Vest-Agder, regionene når vi korrigerer for de kjente Rogaland, Hordaland og Trøndelag har forklaringsvariable. Også Indre Namdal høyere etableringsfrekvens enn og Stjørdalsregionen har høyere forventningsverdien. etableringsfrekvens enn forventet. Det er også et interessant trekk at Bare Midtre Namdal har klart lavere sentralitet ikke har en signifikant etableringsfrekvens enn forventet, av påvirkning på etableringsfrekvensen. Vi regionene i Nord-Trøndelag. kan se av figur 32 at betaverdien faktisk er negativ, noe som indikerer at usentrale regioner har en tendens til høyere etableringsfrekvens. Denne verdien er dog ikke signifikant. Årsaken til at sentrale strøk har en faktisk høyere etableringsfrekvens enn usentrale strøk er hovedsakelig forklart av nærings- struktur, befolkningsstørrelse og vekst. En usentral region med positiv næringsstruktur og befolkningsvekst vil dermed ha de samme, eller bedre,

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Variasjoner i etableringsfrekvens

15 mellom fylker. Vi har også analysert variasjonene i 14 y = 0,8896x + 0,9454 R2 = 0,9097 etableringsfrekvens mellom kommuner i 13 2005. Analysen viser at næringsstruktur, Oslo 12 befolkningsvekst, befolkningsstørrelse, lønnsomhet og vekst har en positiv 11 signifikant sammenheng med etablerings-

10 frekvensen. En stor offentlig sektor med mange ansatte i stat og fylke, samt vekst Faktisk verdi 9 i antall ansatte i stat og fylke har negativ

8 effekt på etableringsfrekvensen. En stor Nord- privat sektor (høy næringstetthet) virker Trøndelag 7 også negativt. Når vi analyserer

6 etableringsfrekvensen på kommunenivå finner vi ingen signifikant virkning av 5 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 forekomst av U&H-sektor. Forventet verdi I figur 36 har vi summert antall Figur 36: Sammenheng mellom faktisk og forventet forventede nyetableringer i kommunene, etableringsfrekvens i fylkene. og aggregert til fylkesnivå. Med denne modellen får vi forklart over 90 prosent

av variasjonene mellom etablerings- 4,4 Namdalseid 6,8 frekvensen i fylkene. 6,2 Inderøy 8,1 5,9 Vi ser at selv om Oslo har den desidert Mosvik 7,8 5,4 høyeste etableringsfrekvensen av fylkene, Overhalla 7,1 3,8 Snåsa 5,4 ligger den faktiske verdien under 7,0 Verdal 8,5 forventningen. Etableringsfrekvensen i 6,1 Levanger 7,0 Nord-Trøndelag ligger over forventet 8,3 Stjørdal 9,0 6,9 verdi. Steinkjer 7,0 6,6 Meråker 6,7 5,8 Verran 5,8 Forventet etableringsfrekvens i 6,1 Grong 5,9 5,7 kommunene i Nord-Trøndelag Vikna 5,4 4,2 Lierne 3,7 3,0 En sammenlikning av faktisk og forventet Leka 2,5 3,0 etableringsfrekvens i kommunene i Nord- Fosnes 2,5 4,6 Forventet Frosta 4,0 Trøndelag, viser at Namdalseid har 4,8 Faktisk Røyrvik 4,2 høyest positivt avvik, fulgt av Inderøy og 5,7 Leksvik 5,1 Mosvik. 5,3 Nærøy 4,6 4,9 Flatanger 4,1 Ti kommuner har høyere faktisk enn 5,3 Høylandet 4,4 forventet etableringsfrekvens, mens 14 8,4 Namsos 7,1 kommuner har lavere etableringsfrekvens Namsskogan 6,4 429 358 326 314 296 294 290 286 285 281 274 241 225 210 194 182 117 102 62 56 52 36 34 19 3,0 enn forventet. 0246810 Av de største kommunene har Steinkjer, Figur 37: Faktisk og forventet etableringsfrekvens for Verdal, Levanger og Stjørdal alle høyere kommuner i Nord-Trøndelag. Tallene til venstre antall nyetableringer enn forventet. angir kommunenes rangering mht uforklart etableringsfrekvens i 2005. Namsskogan, Namsos og Høylandet har størst negativt avvik.

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Kart avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens

I kartene over ser vi hvordan regionene i nyetableringer når vi korrigerer for kjente Norge og kommunene i Nord-Trøndelag faktorer. varierer med hensyn til avvik mellom Kommuner som Mosvik, Inderøy, Verdal, faktisk og forventet etableringsfrekvens. Snåsa, Namdalseid og Overhalla er Mønsteret for regionene i Norge er at faktisk blant de beste kommunene i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og landet. Trøndelagsfylkene har relativt mange Samtidig ser vi at kommunene helt nord i etableringer i forhold til næringsstruktur fylket har svært få nyetableringer, selv og demografisk utvikling. om vi korrigerer for effekten av Nordvestlandet og Nord-Norge har mange næringsstruktur og lav og synkende regioner med lav etableringsfrekvens i befolkning. forhold til forventet.

Vi ser at mange kommuner i Nord- Trøndelag faktisk har mange

______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Lønnsomhet 74 Norge For å få fram regionale forskjeller, er 72 Nord-Trøndelag lønnsomhet målt som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med 70 denne metoden vil store og små foretak telle likt6. 68

66 Lønnsomhet i Nord-Trøndelag 64 I figuren til venstre har vi vist hvordan andelen lønnsomme foretak i Nord- 62 Trøndelag har utviklet seg i årene 1998- 2005, sammenliknet med landsgjennom- 60 snittet. 58 Næringslivet i Nord-Trøndelag hadde 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 lavere andel lønnsomme foretak enn

landsgjennomsnittet inntil 2003, da Figur 38: Prosentvis andel foretak med positivt næringslivet hadde omtrent samme andel resultat. Data: Regnskap. foretak med positivt resultat som landsgjennomsnittet. I 2005 har andelen lønnsomme foretak økt sterkere i resten Rogaland 76,1 av landet, og Nord-Trøndelag ligger igjen

Oppland 74,5 en del under gjennomsnittet. Vestfold 73,9 Akershus 73,7 Buskerud 73,4 Lønnsomhet i fylkene Hordaland 73,0 Figuren viser andelen lønnsomme foretak Østfold 72,9 i 2005 for hvert enkelt fylke. Oslo 72,9

Sør-Trøndelag 72,8 Rogaland har det mest lønnsomme

Møre og Romsdal 72,2 næringslivet blant fylkene i Norge, fulgt

Vest-Agder 72,0 av Aust-Agder og Hordaland. Rogaland har også best lønnsomhet i gjennomsnitt Sogn og Fjordane 71,9 de siste fem årene. Telemark 71,5

Hedmark 71,3 De nordligste fylkene har flest

Aust-Agder 70,1 underskuddsforetak, både i 2005 og i de

Troms 70,0 siste fem årene. Nord-Trøndelag 69,9 Nord-Trøndelag er tredje sist, som Finnmark 68,4 nummer 17 av 19 fylker i 2005. I siste Nordland 68,2 18 19 15 17 8 11 13 16 7 14 10 12 5 9 2 3 4 6 1 femårsperiode er fylket rangert som nr

64,0 66,0 68,0 70,0 72,0 74,0 76,0 78,0 15.

Figur 39: Prosentvis andel foretak med positivt resultat i 2005. Tallene til venstre angir fylkets rangering for perioden 2001-2005. Data: Regnskap.

33 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Trondheimsregionen 73,9

Stjørdalsregionen 73,6 Lønnsomhet regionvis

Oppdalregionen 73,5 I figuren til venstre er regionene i Trøndelag rangert etter andel lønnsomme Orkdalregionen 72,0 foretak. Innherred 70,5 Trondheimsregionen har størst andel Midtre Namdal 69,9 lønnsomme foretak i Trøndelag, fulgt av Stjørdals- og Oppdalsregionen. Fosen 68,0 Lavest andel lønnsomme foretak er det i 66,0 Hitra/Frøya Kystgruppen, Indre Namdal og Indre Namdal 63,3 Hitra/Frøya.

62,2

80 71 83Kystgruppen 52 48 24 39 45 54 18 Dersom vi måler gjennomsnittet for de siste fem årene, er det Trondheims- 55 60 65 70 75 regionen som har størst andel Figur 40: Andel foretak med positivt resultat i lønnsomme foretak i Trøndelag, fulgt av regioner i Trøndelag 2005. Tallene til venstre angir Innherred. regionenes rangering i de siste fem årene. Data: Foretaksregisteret.

Mosvik* 100,0 Lønnsomhet kommunevis Grong 81,0 Kommunene i Nord-Trøndelag er rangert Overhalla 76,8 med hensyn til andel lønnsomme foretak i Stjørdal 75,4 figuren til venstre. Verdal 73,6 Mosvik har høyest andel lønnsomme Inderøy 72,6 foretak i Nord-Trøndelag i 2005, fulgt av Namsos 71,3 Grong og Overhalla. I Mosvik var det Levanger 70,0 bare 9 foretak som leverte regnskap for Leka 70,0 2005 innen fristen, og samtlige hadde Leksvik 70,0 positivt resultat. Steinkjer 69,5 Fosnes* 69,2 Røyrvik, Flatanger og Lierne er på bunn, Meråker 67,2 Røyrvik med bare 31,6 prosent foretak Høylandet* 66,7 med positivt resultat. Frosta* 65,1 Dersom vi ser på fem års gjennomsnitt, Vikna 62,6 er det flere kommuner i Nord-Trøndelag Na m sskoga n* 62,5 som er høyt rangert med hensyn til Nærøy 60,7 lønnsomhet: Verdal (nr 27), Grong (nr Namdalseid* 59,4 37), Inderøy (nr 60) og Overhalla (nr 63) Verran* 58,8 har alle hatt god lønnsomhet i Snåsa* 57,1 næringslivet i de siste fem årene. Lierne* 56,3 I motsatt ende finner vi Flatanger som er Flatanger* 48,6 rangert som nr 427 av 431 når det

***** * * * *Røyrvik* *31,6 * * 423 427 259 287 415 376 408 413 341 296 396 370 382 166 222 418 221 140 60 27 191 63 37 169 gjelder gjennomsnittlig lønnsomhet siste 0 102030405060708090100110 fem år. Figur 41: Andel foretak med positivt resultat i kommunene i Nord-Trøndelag i 2005. Tallene til venstre angir kommunenes rangering i Norge i de siste fem årene. Kommuner med * har færre enn 50 regnskapspliktige foretak. Data: Foretaksregisteret. 34 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Lønnsomhet – regioner i Norge

Det er en sterk konsentrasjon av regioner middels når det gjelder lønnsomhet. med mange lønnsomme foretak på det Innherred var blant de nest beste i sentrale Østlandet. perioden 2001-2005, men har nå rykket ned til de nest dårligste. Regionene på Sørlandet hadde relativt høy lønnsomhet tidligere, men er i 2005 middels, eller under middels når det gjelder lønnsomhet.

Regionene i nord har generelt langt dårligere lønnsomhet enn i sør. Regionene i Nord-Trøndelag kommer svært dårlig ut i 2005. Alle er under

35 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Lønnsomhet, kommunene i Nord-Trøndelag

Kartene over viser andel lønnsomme foretak i kommunene i Nord-Trøndelag. Til venstre er gjennomsnittstall for 2001- 2005 vist, og til høyre tallene for 2005. Et blikk på kartene viser at det er mange røde kommuner i Nord-Trøndelag, dette er kommuner med mange underskuddsforetak. Overhalla og Grong er med i beste kategori når det gjelder lønnsomhet i 2005 og for gjennomsnittet siste fem år. Også Verdal, Inderøy og Mosvik gjør det over gjennomsnittlig. Det er mange kommuner som er med i dårligste kategori begge periodene: Verran, Namdalseid, Flatanger, Fosnes, Nærøy, Namsskogan og Røyrvik.

36 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Næringsstruktur 0,44 Hva forklarer variasjonene i Vekst i befolkning 0,18 næringslivets lønnsomhet? Vekst 0,14 For å forklare de regionale variasjonene i Befolkning 0,12 lønnsomheten har vi gjennomført en Andel befolkning 0,10 8 25-50 år analyse der vi ser på hvordan ulike Sentralitet 0,06 forhold i regionen påvirker lønnsomheten. Vekst ansatte i 0,03 I denne analysen er andelen lønnsomme sta t/fylke Antall bedrifter pr foretak i en region forsøkt forklart av en 0,03 innbygger rekke faktorer, som vist i figuren til Vekst antall foretak -0,02 venstre. U&H-sektor -0,05 Næringsstrukturen9 forklarer hele 44 Næringstetthet -0,06 prosent av variasjonene mellom andel Bruttoflytting -0,08 lønnsomme foretak i regionene. Regioner Etableringsfrekvens -0,09 med mange bedrifter i bransjer med høy Ande l sysse lse tting -0,11 *** *sta * t/fylke ** ** *** *** *** lønnsomhet vil få en positiv struktur- -0,2 -0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 effekt, og regioner med mange bedrifter i bransjer med lav lønnsomhet, som f eks Figur 42: Sammenhengen7 mellom lønnsomhet og reiseliv, får en negativ struktureffekt. ulike variable. Høy verdi betyr at variabelen har sterk virkning på andel lønnsomme foretak. Variabler Andre variabler som har en signifikant med signifikant sammenheng er merket med positiv effekt er vekst i befolkning, andel stjerner. *** er signifikansnivå <0,01, ** <0,05 *<0,1. foretak med vekst, befolkningsstørrelse, og andel av befolkningen mellom 25 og 50 år. Den siste variabelen ble egentlig tatt med for å forklare etablerings- Trondheimsregionen 2,7 frekvensen, men viser seg å påvirke lønnsomheten. Midtre Namdal 0,1 Negative faktorer for lønnsomheten er at

Oppdalregionen -0,2 regionen har en stor offentlig sektor (stat og fylke), høy etableringsfrekvens og Innherred -0,6 mye flytting ut og inn av regionen. Når vi sammenligner den faktiske andelen Stjørdalsregionen -0,8 lønnsomme foretak med forventet andel,

Orkdalregionen -1,2 som vist i figur 43, ser vi at det bare er Trondheimsregionen og Midtre Namdal

Fosen -1,7 som har høyere lønnsomhet enn forventet. Den dårlige lønnsomheten i Indre Namdal -2,4 Kystgruppen og Indre Namdal kan ikke forklares med næringsstruktur eller Hitra/Frøya -3,8 befolkningsnedgang. I disse regionene er lønnsomheten lavere enn forventet. -5,6

83 77 81Kystgruppen 69 40 20 53 24 60 18

-6 -4 -2 0 2 4

Figur 43: Avvik mellom faktisk og forventet andel lønnsomme foretak i 2005. Tallene til venstre angir regionens rangering mht faktisk andel lønnsomme foretak.

37 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Kart med avvik fra faktisk til forventet lønnsomhet

I kartene over er avvik mellom faktisk og Namdal er nå imidlertid på et middels forventet andel foretak med overskudd nivå. vist for regionene i Norge til venstre, og Av kommunekartet ser vi at kommuner kommunene i Nord-Trøndelag til høyre. som Grong, Fosnes, Overhalla og Mosvik Vestlandet sør for Stadt har klart høyere har en høy uforklart lønnsomhet. Det lønnsomhet enn hva næringsstrukturen samme gjelder Stjørdal og Leka, om enn i og den demografiske utviklingen skulle litt mindre grad. tilsi. En del regioner på Østlandet har Igjen ser vi at mange kommuner i nord også høyere lønnsomhet enn forventet. og vest i fylket kommer dårlig ut. Mange regioner i Nord-Norge har dårlig lønnsomhet, også når effekten av ugunstig næringsstruktur og små og synkende befolkningsstørrelser er trukket fra.

Vi ser at regionene i Nord-Trøndelag også har dårlig lønnsomhet, selv om vi korrigerer for effekten av næringsstruktur og befolkning. Innherred og Midtre

38 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

65 Vekst 63 Nord-Trøndelag I denne rapporten har vi brukt andel 61 Norge foretak med omsetningsvekst høyere enn 59 konsumprisindeksen som indikator for vekst. Med denne metoden vil store og 57 små foretak telle likt.

55 Vekst i Nord-Trøndelag 53 I figuren til venstre har vi vist hvordan 51 andel vekstforetak i Nord-Trøndelag har 49 utviklet seg i årene 1999-2005,

47 sammenliknet med landsgjennomsnittet.

45 Andel vekstforetak i Nord-Trøndelag lå 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 under landsgjennomsnittet i 2000 og 2001. Etter dette oppnådde Nord- Figur 44: Prosentvis andel vekstforetak i Nord- Trøndelag hatt klart høyere andel Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. vekstforetak enn landsgjennomsnittet i de neste tre årene. I 2005 falt andelen

foretak med vekst kraftig i Nord- Trøndelag, til et nivå klart under Finnmark 58,3 gjennomsnittet. Vest-Agder 58,1

Rogaland 57,6 I 2005 hadde Nord-Trøndelag en andel vekstforetak på 53,3 prosent mens Møre og Romsdal 57,1 landsgjennomsnittet var 55,8 prosent. Oppland 57,0 Buskerud 56,9 Vekst i fylkene Telemark 56,4 Troms 56,4 Figuren viser andel vekstforetak for hvert Sør-Trøndelag 56,2 enkelt fylke i Norge i 2005. Vestfold 56,2 Finnmark er det fylket som har høyest Aust-Agder 55,8 andel vekstforetak i 2005. Dette er Hedmark 55,6 ganske uvanlig, da Finnmark oftest er å Hordaland 55,2 finne blant de dårligste fylkene uansett Nordland 55,2 indikator. Det er først og fremst Vest- Østfold 55,0 Finnmark som drar opp gjennomsnittet.

Oslo 54,9 Det er naturlig å anta at det er Snøhvit-

Sogn og Fjordane 54,6 utbyggingen som gir positive

Akershus 54,5 ringvirkninger.

61718191512841310191175142316 Nord-Trøndelag 53,3 Vest-Agder og Rogaland har også mange

50 52 54 56 58 60 vekstforetak i 2005, som tidligere.

Nord-Trøndelag har den laveste andelen Figur 45: Prosentvis andel vekstforetak i fylkene i vekstforetak av alle fylkene i 2005. Vi Norge 2005. Tallene til venstre angir fylkets ser samtidig at Nord-Trøndelag er på rangering de siste fem år. Datakilde: Foretaksregisteret. sjetteplass når vi målet etter gjennomsnittet de siste fem årene.

39 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Hitra/Frøya 59,1

Stjørdalsregionen 56,9 Vekst regionvis

Orkdalregionen 56,5 I diagrammet til venstre er andel vekstforetak i regionene i Nord-Trøndelag 56,0 Trondheimsregionen vist sammen med de andre regionene i Oppdalregionen 55,3 Trøndelag.

Kystgruppen 54,4 I 2005 hadde Hitra/Frøya høyest andel vekstforetak av regionene i Trøndelag. Fosen 53,9 Stjørdalgsregionen er på andreplass og Innherred 53,0 Orkdalregionen på tredjeplass i Trøndelag. Midtre Namdal 51,0 Indre Namdal, Midtre Namdel og 50,2

71 33 14Indre 25 54 Namdal 15 10 3 7 9 Innherred har lavest andel vekstforetak i 30 35 40 45 50 55 60 65 2005.

Figur 46: Prosentvis andel vekstforetak i regioner i Dersom vi ser på andel vekstforetak i de Trøndelag 2005. Tallene til venstre angir rangering siste fem årene, er det mange regioner i blant de 83 regionene i Norge i de siste fem årene. Trøndelag som her høyt rangert. Både Data: Foretaksregisteret. Orkdalregionen, Stjørdalsregionen og Hitra/Frøya er blant de ti beste Mosvik 77,8 vekstregionene. Nord-Trøndelag har Leka 75,0 imidlertid hatt en stor nedgang i andel Frosta 63,4 vekstforetak i 2005. Verdal 60,5

Høylandet 60,0 Namdalseid 60,0 Røyrvik 57,9 Vekst i kommunene Stjørdal 56,8 Vi har også sett på andel vekstforetak i Vikna 56,8 den enkelte kommune i Nord-Trøndelag. Inderøy 55,4 Overhalla 54,1 Mosvik har høyest andel vekstforetak i Namsskogan 54,1 Nord-Trøndelag i 2005, fulgt av Leka og Verran 53,6 Frosta. Levanger 52,9 Lavest andel vekstforetak finner vi i Meråker 52,7 Fosnes, Lierne og Grong. Leksvik 52,1 Namsos 50,5 I diagrammet er kommunens rangering Snåsa 50,0 med hensyn til gjennomsnittlig andel Nærøy 48,6 vekstforetak i de siste fem årene vist helt Flatanger 48,4 til venstre. Verdal er rangert som nr 8 av Steinkjer 48,2 431 kommuner i landet, mens Frosta er Grong 47,2 rangert som nr 31. Lierne 33,3

** * *Fosnes **22,2 *** *** Denne indikatoren kan variere mye fra år 232 162 336317 375 303365 179 321388 74 181395 40 135170 95 359114 221 8 31 110 60 til år. En kommune som skårer høyt ett 0 20 40 60 80 100 år, skårer ofte lavt året etter og vise Figur 47: Prosentvis andel vekstforetak i versa. kommunene i NT i 2005. Tallene til venstre angir rangering blant alle kommuner i Norge siste fem år. * betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. Data: Foretaksregisteret.

40 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Vekst, regioner i Norge

Kartene viser andelen foretak med vekst i vekstforetak i 2005. Både fiske og regionene i Norge. Til venstre oppdrett har hatt ett oppsving i 2005, gjennomsnitt de siste fem år, og til høyre noe som kan forklare denne tendensen. for 2005. I hele Trøndelag er det påfallende Vekstmønsteret mellom regionene endres forskjell på femårsperioden 2001-2005 og ganske mye fra år til år. Dette skyldes enkelt året 2005. Trøndelag har blant annet at konjunkturene slår ut utmerket seg de siste årene med å ha en ganske forskjellig i ulike næringer. høy andel vekstbedrifter. I 2005 er denne tendensen helt borte. Fjellregionene i Sør-Norge har hatt god vekst når vi ser på gjennomsnittet de siste fem årene. I 2005 er det kystregionene som har hatt den beste veksten. Mange regioner langs vestlandskysten har høy andel

41 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Vekst, kommunene i Nord-Trøndelag

Kartene over viser andel vekstforetak i kommunene i Nord-Trøndelag, til venstre gjennomsnittstall for 2001-2005, og til høyre for 2005. Vi ser at mange kommuner har en nedgang i andel vekstforetak i 2005. Bare Leka, Høylandet og Røyrvik hadde fremgang i 2005, men dette er små kommuner som ikke trekker gjennomsnittet i fylket særlig oppover. De store kommunene, som Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos har alle nedgang.

42 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Lønnsomhet 0,20

Etableringsfrekvens 0,12 Hva forklarer variasjonene i Næringsstruktur 0,11 næringslivets vekst? Befolkningsvekst 0,08 For å forklare de regionale variasjonene i Bruttoflytting 0,07 veksten har vi gjennomført en analyse11

Størrelse off sektor 0,05 der vi ser på sammenhengene mellom Antall bedrifter pr andel vekstforetak og en rekke 0,05 innb forklaringsvariable. Resultatene vises i Næringstetthet 0,03 figuren til venstre. U&H-sektor 0,02 For å få fram effekten av regionens Vekst off sektor -0,03 næringsstruktur har vi sett på hvilken Andel befolkning -0,04 25-50 år andel vekstforetak regionen ville ha hatt,

Befolkningsstørrelse -0,08 dersom de hadde gjennomsnittlig andel foretak med positivt resultat i hver enkelt Sentralitet -0,21 *** * *** *** *** bransje. Næringsstrukturen betyr mye -0,3 -0,2 -0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 mindre for andel vekstforetak enn for

10 etableringsfrekvens og lønnsomhet. Når Figur 48: Sammenhengen mellom andel vekst- vi bruker paneldata for de siste fem foretak og forklaringsvariable. Høy verdi betyr at variabelen har sterk virkning på andel lønnsomme årene, som er gjort her, får vi signifikant foretak. Variabler med signifikant sammenheng er sammenheng mellom næringsstruktur og merket med stjerner. *** er signifikansnivå <0,01, ** andel vekstforetak, men for 2005 var <0,05 *<0,1. denne sammenhengen mye svakere enn for de foregående årene.

Hitra/Frøya 2,5 Andre variabler som har en signifikant positiv effekt er andel lønnsomme

Stjørdalsregionen 0,3 foretak, etableringsfrekvens og befolkningsvekst.

Kystgruppen 0,2 Sentralitet er signifikant negativt, noe som betyr at regioner i distriktene Orkdalregionen 0,0 generelt har høyere tilbøyelighet for en høy andel vekstforetak. Trondheimsregionen -1,0 Når vi sammenligner den faktiske andelen vekstforetak med forventet andel, som Innherred -2,0 vist i figuren til venstre, ser vi at det ikke er så stor forskjell på rangeringen av Oppdalregionen -2,2 regionene når det gjelder avvik mellom faktisk og forventet vekst, og rangeringen

Fosen -2,3 av faktiske vekstforetak. Modellen gir ikke særlig stor forklarings- Indre Namdal -4,8 kraft for variasjonen i andel vekstforetak i 2005, og det blir da mindre interessant å

-4,9 finne avvik mellom forventet og faktisk

80 82Midtre 65 Namdal 46 72 38 30 59 26 9 vekst. I årene før var det langt sterkere -6 -4 -2 0 2 4 forskjell mellom vekst mellom bransjer, og da kunne en forklare langt større del Figur 49: Avvik mellom faktisk og forventet andel av variasjonene. vekstforetak i 2005. Tallene til venstre angir regionens rangering mht faktisk andel vekstforetak i 2005.

43 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Trondheimsregionen 36,6 Næringstetthet

Oppdalregionen 33,8 Begrepet næringstetthet skal uttrykke

Hitra/Frøya 31,8 hvor mye næringsliv det er i et område. Her er dette målt med antall Stjørdalsregionen 31,4 arbeidsplasser i privat næringsliv i forhold

Kystgruppen 31,2 til folketallet.

Midtre Namdal 28,7 Næringstetthet i regionene Innherred 28,2 I figuren til venstre er regionene i Fosen 26,5 Trøndelag rangert etter næringstetthet.

Indre Namdal 26,3 Trondheimsregionen har høyest

Orkdalregionen 25,3 næringstetthet blant regionene i 69 64 62 52 50 31 25 23 11 7 Trøndelag, fulgt av Oppdalregionen og 0 10203040 Hitra/Frøya.

Regionene i Nord-Trøndelag varierer Figur 50: Næringstetthet målt ved antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Tallene til forholdsvis lite når det gjelder venstre angir rangering i forhold til alle regioner i næringstetthet. landet. Data: SSB.

Vikna 39,9 Næringstetthet i kommunene i Stjørdal 33,0 Steinkjer 31,4 Nord-Trøndelag Verdal 31,2 Namsos 30,8 I figuren til venstre er kommunene i Overhalla 28,8 Nord-Trøndelag rangert etter Leksvik 27,9 næringstetthet i 2005. Lierne 27,8 Grong 27,3 Vikna har størst næringstetthet i Nord- Snåsa 26,8 Trøndelag. Her utgjør antall private Leka 26,1 arbeidsplasser 39,9 prosent av folketallet. Levanger 26,0 Det er 25. høyeste næringstetthet blant Meråker 25,7 alle kommunene i landet. Vikna er eneste Na msskoga n 25,5 kommune i Nord-Trøndelag som har Nærøy 25,1 Frosta 24,3 næringstetthet høyere enn lands- Høylandet 23,5 gjennomsnittet. Namdalseid 22,9 De største kommunene; Stjørdal, Røyrvik 22,5 Verran 20,7 Steinkjer, Verdal og Namsos har alle Flatanger 20,3 relativ høy næringstetthet, med et antall Inderøy 19,9 ansatte i privat næringsliv som tilsvarer Mosvik 19,0 mer enn 30 prosent av folketallet. Fosnes 18,0 375 365 355 346 340 310 299 284 262 245 236 232 219 213 195 185 168 165 152 114 105 101 76 25 Nord-Trøndelag har også kommuner med 0 1020304050 svært lav næringstetthet, som Fosnes, Figur 51: Næringstetthet i kommunene i NT 2005, Inderøy, Flatanger, Mosvik og Verran. målt med antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Tallene til venstre angir rangering i forhold til alle kommuner i landet. Data: SSB.

44 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Stavangerregionen 7,67 NM i næringsliv – regioner Oslo 7,57 Næringslivsindeksen er et samlet mål for

Trondheimsregionen 6,94 næringsutvikling i et område. Næringslivsindeksen er sammensatt av Akershus Vest 6,84 fire delindikatorer: Ryfylke 6,73 - andel lønnsomme foretak Bergen og Askøy 6,57 - andel foretak med vekst

Drammensregionen 6,57 - etableringsfrekvens - næringstetthet. Romsdal 6,56 Øygarden og Sotra 6,54 De beste regionene Sandefjord/Larvik 6,53 1082974335321 Stavangerregionen oppnådde høyest 12 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 score på næringslivsindeksen i 2005,

fulgt av Oslo og Trondheimsregionen. Figur 52: De ti beste regionene i Norge i henhold til næringslivsindeksen 2005. Tallene til venstre angir Disse tre regionene er også de beste rangering for gjennomsnittet siste fem år for de 83 regionene når vi måler gjennomsnittet de regionene i landet. siste fem årene. Regionene rundt de største byene har generelt den beste næringsutviklingen. Trondheimsregionen 6,9 I 2005 er Ryfylke og Romsdal nye

Stjørdalsregionen 5,7 regioner med på topp ti, og bryter dette mønsteret.

Oppdalregionen 5,0 Regionene i Trøndelag Hitra/Frøya 4,8 Trondheimsregionen er i en klasse for seg når det gjelder samlet næringsutvikling Orkdalregionen 4,3 blant regionene i Trøndelag, og er tredje beste region i landet. Innherred 4,1 Sjørdalsregionen er nest beste region, og Fosen 3,5 er nr 20 blant de 83 regionene i landet i 2005. Midtre Namdal 3,5 De andre regionene skårer alle under middels i 2005. Størst fall har Innherred, Kystgruppen 2,8 som har vært blant de beste regionene i landet de siste årene, men som kom helt

81 73Indre 48 Namdal 62 30 53 491,7 47 37 3 nede på plass nr 60 i årets nærings-NM

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 for regioner.

Indre Namdal, Kystgruppen og Midtre Figur 53: Regionene i Trøndelag, rangert i henhold Namdal er blant de ti dårligste i 2005. til næringslivsindeksen 2005. Tallene til venstre Indre Namdal er faktisk aller dårligst av angir rangering for gjennomsnittet siste fem år. alle regionene i Norge.

45 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Kart næringslivsindeksen - regionene i Norge

Kartene viser variasjoner i næringslivs- fra middels til dårligst, mens Kystgruppen indeksen i de 83 regionene i Norge. og Indre Namdal er i dårligste kategori i Kartet til venstre viser gjennomsnittstall begge tidsperiodene. for de siste fem årene – 2001 til og med Det er en påfallende negativ utvikling i 2005. Kartet til høyre viser næringslivs- Nord-Trøndelag, som skyldes at alle indeksen i 2005. delindikatorene peker nedover. Her ser vi at Stjørdalsregionen er blant de nest beste i 2005, en framgang fra siste fem år, da regionen er rangert som middels. Innherred gikk fra nest beste kategori i siste femårsperiode, til nest dårligst i 2005. Midtre Namdal har tilsvarende fall, 46 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Sola 131

Lier 169 Sirdal 201 NM i næringsliv – kommuner Stavanger 232 Næringslivsindeksen for kommuner er Ulstein 294 sammensatt av de fire indikatorene Molde 301

Sandnes 309 - andel lønnsomme foretak

Gjøvik 315 - andel foretak med vekst

Hemsedal 319 - etableringsfrekvens

Lindesnes 322 - næringstetthet Flora 342 Kommunenes rangering for de fire Alta 366 områdene blant landets 431 kommuner Fjell 371 legges sammen, slik at laveste tall gir 13 Porsgrunn 373 best resultat .

17 30 14 54Klepp 93 77 40 7 4 22 45 3 68 2 1 377 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Beste kommuner 2005 Figur 54: De 15 beste kommunene målt etter næringslivsindeksen for 2005. Søylene viser sum av Sola kommune i Rogaland hadde den rangen for de fire delindeksene, der kommunene er beste næringsutviklingen i 2005, fulgt av rangert fra 1 til 431 for nyetablering, lønnsomhet, Lier i Buskerud og Sirdal i Vest-Agder. vekst og næringstetthet. Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnitt 2001-2005. Fire av de 15 kommunene på topp ligger i Rogaland, men dette er færre enn

tidligere. Et nytt trekk er at Finnmark er representert med Alta, og Møre og Sola 1263 Romsdal har fått med Molde og Ulstein. Lier 1425

Stavanger 1612 Nord-Trøndelag ble ikke representert

Sandnes 1668 blant de 15 beste kommunene i 2005,

Trondheim 1680 men Stjørdal ble nr 38.

Ullensaker 1722

Gjøvik 1846 Beste kommuner perioden 2001- Verdal 1927 2005 Kongsberg 2011 Dersom vi måler næringsutviklingen i Kristiansand 2018 femårsperioden 2001-2005, er det Sola Bergen 2021 kommune i Rogaland som har de beste Tønsberg 2063 resultatene. Hamar 2073

Fjell 2078 Lier og Stavanger kommer på de neste plassene.

151413121110987654321 Drammen 2106

0 500 1000 1500 2000 2500 Listen domineres av bykommuner, eller kommuner som ligger tett opp til større Figur 55: De 15 beste kommunene målt etter byer. Unntaket er Verdal kommune i næringslivsindeksen for perioden 2001- 2005. Nord-Trøndelag. Søylene viser summen av rangen for de fire delindeksene for de fem siste årene.

47 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Stavanger 232 Beste storkommuner 2005 Sandnes 309 Sandefjord 384 Hvilke byer i Norge har den beste Kristiansand 388 næringsutviklingen? Trondheim 391 Dramme n 399 I figuren til venstre er kommuner med Aske r 401 mer enn 1000 regnskapspliktige foretak Oslo 429 rangert med hensyn til næringslivs- Tromsø 438 indeksen. Bærum 443 Larvik 459 Stavanger hadde den beste nærings- Bergen 469 utviklingen, fulgt av Sandnes og Haugesund 497 Skedsmo 519 Sandefjord. Ålesund 547 Sarpsborg, Bodø og Fredrikstad er Skien 549 Tønsberg 562 dårligst av ”byene”. Fredrikstad 595 Dersom vi ser på gjennomsnitt for de Bodø 607 siste fem årene, er det Stavanger som er

46 53 48 12 66Sarpsborg 56 18 28 11 51 20 26 27 31 15 5 10 29 4 3 614 best, fulgt av Sandnes og Trondheim. 0 100 200 300 400 500 600 700 Alle byene er rangert blant den beste Figur 56: Rangering av byer med over 1000 fjerdedelen av kommunene i Norge, både regnskapspliktige foretak med hensyn til i 2005 og for gjennomsnittet de siste fem næringslivsindeksen 2005. Tallene vil venstre angir årene. Store kommuner gjør det rangeringen for siste fem år i forhold til alle systematisk bedre enn små. kommunene i landet.

Kommunene i Nord-Trøndelag Stjørdal 38 Verdal 40 Kommunene i Nord-Trøndelag er rangert Mosvik 59 med hensyn til samlet næringsutvikling i Overhalla 125 Namsos 228 figuren til venstre. Grong 235 Det er fire kommuner som gjør det bedre Vikna 238 enn gjennomsnittet blant Norske Inderøy 243 Leka 246 kommuner. Stjørdal, Verdal og Mosvik er Steinkjer 270 alle rangert høyt i 2005, fra plass 38, til Levanger 286 59. Overhalla gjør det også godt over Namdalseid 300 middels. Frosta 311 Leksvik 325 Resten av kommunene er rangert i nedre Meråker 326 halvdel. Åtte kommuner er blant de 50 Høylandet 330 dårligste i landet. Snåsa 383 Røyrvik 388 Namsos ble rangert på tiende plass i Namsskogan 392 2004, men er helt nede på 228 i 2005. Verran 398 Levanger har et nesten like sterkt fall i Nærøy 406 2005. Det er sjelden å se slike store Lierne 411 Fosnes 426 utslag i så relativt store kommuner. Flatanger 427 431 423 302 367 381 404 429 355 349 338 230 279 348 140 131 398 207 159 163 78 101 284 8 58 0 100 200 300 400 500

Figur 57: Kommunene i NT etter rangering på næringslivsindeksen for 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering for perioden 2001-2005.

48 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Kart næringslivsindeksen - kommunene i Nord-Trøndelag

Kartene over viser intervall på næringslivsindeksen i kommunene i Nord- Trøndelag, til venstre gjennomsnittstall for 2001-2005, og til høyre for 2005. Kartene oppsummerer den svake utviklingen i 2005. De sentrale og store kommunene har tidligere hatt en svært god næringsutvikling. De største kommunene som Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos har alle vært blant de beste næringskommunene, og dratt opp gjennomsnittet i fylket. Dette her mer enn oppveiet at mange av kommunene helt i nord har hatt en svakere næringsutvikling. I 2005 er det bare Stjørdal og Verdal av de store kommunene som har en næringsutvikling over middels. Det sier mye at bare fire av de 24 kommunene i fylket skårer over middels på næringslivsindeksen.

49 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Kart med forbedringer på næringslivsindeksen

Kartene over viser hvilke områder som Kommunene helt i nord har heller ikke har sterkest fremgang og sterkest spesielt stor tilbakegang i 2005. En del tilbakegang på næringslivsindeksen. gjør det en del bedre i 2005 enn for gjennomsnittet siste fem år, som Leka, Vi kan se av kartet til venstre, at mange Høylandet, Namsskogan og Røyrvik. kommuner på Vestlandet, samt en del kystkommuner i Nord-Norge har en sterk Det er i de sentrale delene av fylket forbedring i 2005. Dette er for en stor nedgangen har vært størst. Levanger, del industrikommuner, og Steinkjer og Namsos er alle blant de fiskerikommuner hvor denne delen av kommunene i landet med størst næringslivet går bedre i 2005. tilbakegang. Dette er store kommuner, som burde være motorer for omlandet. Regionene i Nord-Trøndelag er imidlertid helrøde, unntatt Stjørdalsregionen. På kommunekartet til høyre ser vi at Stjørdal og Meråker helt i sør har en god fremgang. Disse synes å være hektet på vekstregionen Trondheim.

50 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______

Sluttnoter regionene er avhengig variabel, og 1 næringsstruktur, demografiske og andre Norge er delt inn i 83 politiske regioner, det variabler uavhengige variabler. Det ble brukt vil si at kommuner som har valgt å gå paneldata med tall for årene 2001-2005. sammen i interkommunalt samarbeide er satt sammen. I regioner som både har samarbeid 12 Poengsystemet er slik at beste region i en i form av regionråd og hvor nærings- kategori får poengsum 10, medianen samarbeid i form av næringsselskap avviker, poengsum 5 og dårligste region får poengsum har næringssamarbeidet blitt brukt i 0. De mellomliggende regionene får en regioninndelingen. poengsum avhengig av avstanden fra 2 ytterpunkt og median. Den samlede Sysselsatte inkluderer både heltids- og næringslivsindeksen er gjennomsnittet av deltids sysselsatte. oppnådd poengsum for de fire kategoriene; 3 Figuren viser verdien på standardisert beta vekst, lønnsomhet, nyetableringer og for de uavhengige variablene. næringslivets relative størrelse. 4 Det er gjennomført en multivariat 13 For å rangere kommunene har vi benyttet regresjonsanalyse der etableringsfrekvensen i sum av rangering blant alle kommunene for regionene er avhengig variabel, og de fire delindikatorene. Årsaken til at denne næringsstruktur, demografiske og andre metoden er valgt er at enkelte små variabler uavhengige variabler. Det ble brukt kommuner med svært få regnskapspliktige paneldata med tall for årene 2001-2005. foretak lett får ekstreme verdier på indikatorene. Gjennom å bruke rangeringene 5 For å få fram effekten av regionens unngår en at slike ekstreme verdier får fullt næringsstruktur har vi sett på hvilken utslag. Denne metoden favoriserer kommuner etableringsfrekvens regionen ville ha hatt, med jevne resultat. dersom de hadde gjennomsnittlig etableringsfrekvens i hver enkelt bransje. Struktureffekten er avviket mellom denne hypotetiske verdien og landsgjennomsnittet. 6 Et alternativ er å summere resultatene, for å se på lønnsomheten til ”AS Verdal”. Dette vil i de fleste tilfelle bare avspeile lønnsomheten i de største bedriftene. 7 Figuren viser verdien på standardisert beta for de uavhengige variablene. 8 Det er gjennomført en multivariat regresjonsanalyse der andel lønnsomme foretak i regionene er avhengig variabel, og næringsstruktur, demografiske og andre variabler uavhengige variabler. Det ble brukt paneldata med tall for årene 2001-2005. 9 For å få fram effekten av regionens næringsstruktur har vi sett på hvilken andel lønnsomme foretak regionen ville ha hatt, dersom de hadde gjennomsnittlig andel foretak med positivt resultat i hver enkelt bransje. Struktureffekten er avviket mellom denne hypotetiske verdien og landsgjennomsnittet. 10 Figuren viser verdien på standardisert beta for de uavhengige variablene. 11 Det er gjennomført en multivariat regresjonsanalyse der andel vekstforetak i