AKTSOMHETSKART – RADON – – 9°30'E 10°E 10°30'E 536000 556000 576000 Tofte N o t o d d e n S v e l v i k Aktsomhet S a n d e Karttema 1: Radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 200 Bq/m3 i mer enn 20 % av boligene H u r u m Statens strålevern definerer områder der mer enn 20 % av boligene har N ' 3

0 radonkonsentrasjon over 200 Bq/m som områder med høy sannsynlighet H o f 3

Gullhaug °

9 for forhøyde radonnivåer 5 N ' S a u h e r a d 0 H o l m e s t r a n d 3 °

9 og/eller 5 K o n g s b e r g Holmestrand Hvittingfoss Karttema 2: Beregnet bakkekonsentrasjon av uran overstiger ca. 4 ppm Urankonsentrasjonen beregnes på bakgrunn av spektrometriske fly- og Y helikoptermålinger som registrerer gammastråling fra de øverste 40 cm av Ø bakken. Beregningen forutsetter likevekt i urankjeden. Faren for forhøyet H radonkonsentrasjon innendørs øker generelt med økende urankonsentrasjon i grunnen. En oversikt over hvilke bergarter som har M o s s høyest urankonsentrasjon er gitt under

og/eller V å l e Karttema 3: Forekomst av permeable løsmasser eller masser med ukjent permeabilitet Permeable løsmasser muliggjør effektiv transport av radongass til B o r r e bygningskonstruksjonen fra et stort grunnvolum R a m n e s 0 0 0 0

0 0 Karttema 1: Under 20 % av boligene har radonkonsentrasjon i 4 4 8 8 S 3 5 5 inneluft over 200 Bq/m 6 6 L

L a r d a l E og D D

I Karttema 2 og 3: Beregnet bakkekonsentrasjon av uran ligger

M under ca. 4 ppm og/eller forekomst av tykt dekke av lavpermeable løsmasser (silt og leire)

R y g g e Det anbafales radonmålinger i alle boliger uavhengig av aktsomhetsnivå (www.stralevernet.no)

Barkåker Karttema 1: S i l j a n Radonkonsentrasjon i inneluft (Bq/m3) T ø n s b e r g Årsmiddelverdi < 100 A n d e b u 100 – 200

Sem Tønsberg 200 – 400 400 – 5400

S k i e n Hentet fra Statens stråleverns database over radonmålinger (www.stralevernet.no)

Karttema 2: N o m e S t o k k e Beregnet bakkekonsentrasjon av uran (ppm) Urankonsentrasjonen er beregnet på bakgrunn av gammaspektrometriske fly- > 6 og helikoptermålinger og forutsetter

0 Skotfoss 0 likevekt i urankjeden

0 0 4 – 6 0 0

4 Skien 4 6 6 5 5 6 6 < 4 N ø t t e r ø y

Åfoss Hentet fra Norges geologiske undersøkelses database over geofysiske målinger fra fly og helikopter (www.ngu.no)

Karttema 3: Løsmasser klassifisert etter permeabilitet

Høy permeabilitet: Breelv- og elveavsetninger

Moderat permeabilitet: Hovedsakelig tykt, Sandefjord sammenhengende morenedekke

Bymessig område, ukjent permeabilitet

Tettbygd område, ukjent permeabilitet Tjøme

P o r s g r u n n S a n d e f j o r d Hentet fra Norges geologiske undersøkelses landsdekkende kart database over løsmasser. Herre L a r v i k Detaljerinsgraden varierer fra område til område (Interaktiv karttjeneste på www.ngu.no)

Bergrunnsgeologi, Osloregionen 10°E 11°E

T j ø m e

Brevik

D r a n g e d a l 0 0 0 0 0 0 4 4 4 4 5 5

6 6 60°N 60°N B a m b l e N ° 9 Lange- 5 N ° 9

5 sund

K r a g e r ø

536000 556000 576000 9°30'E 10°E 10°30'E 59°N Forklaring til kart 59°N Kartet presenterer tre tema som hver inneholder informasjon som er anbefales derfor at radonmålinger utføres i alle boliger uavhengig av landet, er gjennomsnittlig radonnivå i frittliggende norske boliger beregnet radonnivåer innendørs kan derfor være høy selv om urankonsentrasjonen i Målestokk 1:100 000 3 relevant for vurderinger av fare for forhøyde radonnivå i inneluft i et aktsomhetsnivå. til 89 Bq/m . Det er videre beregnet at ca. 9 % av boligmassen ligger over byggegrunnen er lav/moderat. Karttema 3 viser løsmasseområder med 0 5 10 km 10°E 11°E område. Ved å sammenstille informasjon fra de ulike temaene, kan det gis anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3. Innendørs radonnivå, karttema 1, er vist høy og moderat permeabilitet. Kartet er ikke detaljert nok til at man kan si en generell indikasjon på hvor det finnes områder der aktsomhetsnivået i Radon (222Rn) er en radioaktiv gass som dannes når uran (238U) brytes ned. som fargede punkt på kartet. Resultatene er hentet fra kartleggingene noe om permeabiliteten på enkelttomter eller i boligfelt. GEODETISK DATUM: WGS-1984 En sammenligning av radonmålinger i boliger med underliggende berggrunn viser at bergartene i forhold til radonproblematikken bør være spesielt høyt. I modellen for Uran forekommer naturlig i varierende mengder overalt i naturen. Radon utført av Statens strålevern i perioden 2000-2003, og det kan være KONFORM SYLINDERPROJEKSJON Osloregionen kan rangeres etter sannsynligheten for forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluft fra høy beregning av aktsomhetsnivå er det nok at et enkelt karttema indikerer har svært liten evne til å binde seg til andre stoff og kan derfor unnslippe gjennomført radonmålinger i andre kommuner uten at disse er med på Det innfelte berggrunnskartet gir en forenklet oversikt over Tall i BLÅTT for rutelinje i UTM sone 33 (meter) til lav i rekkefølgen: "Høy aktsomhet" for at området skal havne i denne kategorien. Dersom faste materialer og oppkonsentreres i inneluften. Norge har noen av de kartet. berggrunnsgeologien i Osloregionen. En sammenligning av radonmålinger ingen av karttemaene indikerer et høyt aktsomhetsnivå, vil området tilfalle høyeste innendørsnivåene av radon i verden. Dette skyldes en i boliger med underliggende berggrunn viser at bergartene kan rangeres 1 Alunskifer 5 Sedimenter kategorien "Middels aktsomhet". Det understrekes imidlertid at kartet ikke kombinasjon av geologiske forhold, klima og måten husene bygges på. Karttema 2 viser en oversikt over beregnet bakkekonsentrasjon av uran etter sannsynligheten for forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluft fra høy 2 Granitter, Ryolitter 6 Mørke intrusiver kan benyttes til å identifisere enkeltboliger eller mindre områder (boligfelt) Opphold over lang tid i høye radonkonsentrasjoner gir økt risiko for gitt i ppm ("parts per million"). Urankonsentrasjonen er beregnet på til lav i rekkefølgen: Alunskifer, granitter/ryolitter, monsonitter/latitter, Referanse til kartet: 3 Monsonitter, Latitter 7 Gneiser med forhøyde radonnivå siden bygningskonstruksjon og lokale utvikling av lungekreft, spesielt i kombinasjon med røyking. bakgrunn av gammaspektrometriske fly- og helikoptermålinger utført i syenitter/trakytter, sedimentære bergarter (unntatt alunskifer), mørke Smethurst, M.A., Strand, T., Finne, T.E., Sundal, A.V., 2006: 4 grunnforhold er avgjørende for mengden av radon som kan trenge inn i en Osloregionen i perioden 1981-2003. En beskrivelse av fly- og intrusivbergarter og gneiser. I områder med uranrike granitter er det påvist Aktsomhetskart – Radon. Skien – Sandefjord – Holmestrand. Syenitter, Trakytter 3 bygning. Det er kun ved direkte målinger av radonnivået i inneluft med en Tiltaksnivå for radon i norske boliger er satt til 200 Bq/m (becquerel pr. helikoptermålingene er gitt i StrålevernRapport 2006:12. forhøyde radonkonsentrasjoner i vann fra borebrønner. Målestokk 1:100 000 måletid på minimum to måneder, at radonkonsentrasjonen i den aktuelle kubikkmeter luft). Hvis årsmiddelkonsentrasjonen i oppholdsrom ligger Hentet fra Norges geologiske undersøkelses landsdekkende kart database over berggrunnen Norges geologiske undersøkelse og Statens strålevern (Interaktiv karttjeneste på www.ngu.no) bolig kan bestemmes. Også i områder som indikerer "Middels aktsomhet", over denne verdien, bør det gjennomføres tekniske utbedringstiltak. På Permeable løsmasser muliggjør effektiv transport av radongass til Kartet ledsages av StrålvernRapport 2006:12. Kart og rapport er gratis vil det finnes boliger med radonkonsentrasjon over tiltaksnivå, og det bakgrunn av et stort antall radonmålinger i tilfeldig utvalgte boliger fra hele bygningskonstruksjonen fra et stort grunnvolum. Faren for forhøyde tilgjengelig på nettadressene: www.ngu.no og www.stralevernet.no.