Skrifter015.Pdf (8.430Mb)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”). -
Handbok07.Pdf
- . - - - . -. � ..;/, AGE MILL.YEAR$ ;YE basalt �- OUATERNARY votcanoes CENOZOIC \....t TERTIARY ·· basalt/// 65 CRETACEOUS -� 145 MESOZOIC JURASSIC " 210 � TRIAS SIC 245 " PERMIAN 290 CARBONIFEROUS /I/ Å 360 \....t DEVONIAN � PALEOZOIC � 410 SILURIAN 440 /I/ ranite � ORDOVICIAN T 510 z CAM BRIAN � w :::;: 570 w UPPER (J) PROTEROZOIC � c( " 1000 Ill /// PRECAMBRIAN MIDDLE AND LOWER PROTEROZOIC I /// 2500 ARCHEAN /(/folding \....tfaulting x metamorphism '- subduction POLARHÅNDBOK NO. 7 AUDUN HJELLE GEOLOGY.OF SVALBARD OSLO 1993 Photographs contributed by the following: Dallmann, Winfried: Figs. 12, 21, 24, 25, 31, 33, 35, 48 Heintz, Natascha: Figs. 15, 59 Hisdal, Vidar: Figs. 40, 42, 47, 49 Hjelle, Audun: Figs. 3, 10, 11, 18 , 23, 28, 29, 30, 32, 36, 43, 45, 46, 50, 51, 52, 53, 54, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68, 69, 71, 72, 75 Larsen, Geir B.: Fig. 70 Lytskjold, Bjørn: Fig. 38 Nøttvedt, Arvid: Fig. 34 Paleontologisk Museum, Oslo: Figs. 5, 9 Salvigsen, Otto: Figs. 13, 59 Skogen, Erik: Fig. 39 Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK): Fig. 26 © Norsk Polarinstitutt, Middelthuns gate 29, 0301 Oslo English translation: Richard Binns Editor of text and illustrations: Annemor Brekke Graphic design: Vidar Grimshei Omslagsfoto: Erik Skogen Graphic production: Grimshei Grafiske, Lørenskog ISBN 82-7666-057-6 Printed September 1993 CONTENTS PREFACE ............................................6 The Kongsfjorden area ....... ..........97 Smeerenburgfjorden - Magdalene- INTRODUCTION ..... .. .... ....... ........ ....6 fjorden - Liefdefjorden................ 109 Woodfjorden - Bockfjorden........ 116 THE GEOLOGICAL EXPLORATION OF SVALBARD .... ........... ....... .......... ..9 NORTHEASTERN SPITSBERGEN AND NORDAUSTLANDET ........... 123 SVALBARD, PART OF THE Ny Friesland and Olav V Land .. .123 NORTHERN POLAR REGION ...... ... 11 Nordaustlandet and the neigh- bouring islands........................... 126 WHA T TOOK PLACE IN SVALBARD - WHEN? .... -
Våre Ti Viktigste Polarekspedisjoner Gunnar Isachsen Svalbard 1909
26 FREDAG 4. NOVEMBER 2011 NORDLYS VÅRE TI VIKTIGSTE POLAREKSPEDISJONER Rittme UKJENT:Mye av Svalbard var hvitt land på kartet. Her er ett av Isachsens mange kart. Våre ti viktigste polarekspedisjoner I Nansen-Amundsen-året 2011 kårer Nordlys og Norsk Polarinstitutt de ti viktigste norske polarekspedisjonene. I en serie over ni uker vil vi presentere de ulike ekspedisjonene, som en jury av eksperter har valgt ut. PIONER:Rittmester Gunnar Isachsen regnes som grunnleg- ger av norsk Svalbardforskning, her i staselig uniform. FREDAG REPORTASJESERIE I DAG NR. 7 Tekst: Asbjørn Jaklin GUNNAR ISACHSEN Svalbard tilhørte ingen. Norge ve- SVALBARD 1909 gret seg for å regjere i nord. Men så kastet rittmester Gunnar Isachsen seg i salen. SVALBARD SOMMEREN 1909. Foran baugen på det nor- ske marinefartøyet «Farm» flyter et havarert luftskip. Det lig- ger der som en hjelpeløs kjempehvalross. Luftskip er siste skrik i utforskningen av Arktis og dette bærer navnet «America». Om bord er amerikaneren Walter Wellman og hans mannskap som har gjort flere forsøk på å nå Nordpolen. Som en luftens baron vil Wellman endelig ta seg til Nord- JURYEN:Fra v. professor Robert Marc Friedman, polen og fjerne inntrykket av at han er verdens største polar- polarekspert Olav Orheim, ekspedisjonsdel- fiasko etter tre mislykkede forsøk. taker Liv Arnesen, polarhistoriker Harald Dag Jølle (leder) og polarhistoriker Susan Barr. «AMERICA» HADDE tatt av fra Virgohamna nordvest på Svalbard der Wellman hadde fått reist en hangar og et hus. JURYENS Etter avgang seilte luftskipet majestetisk på nordlig kurs inn- til slepelina falt ned på isen og festnet seg der. Ferden sluttet BEGRUNNELSE brått. -
1 Snow-Avalanche Impact Craters in Southern Norway: Their Morphology and 2 Dynamics Compared with Small Terrestrial Meteorite Craters
1 Snow-avalanche impact craters in southern Norway: their morphology and 2 dynamics compared with small terrestrial meteorite craters. 3 4 5 John A. Matthews1*, Geraint Owen1, Lindsey J. McEwen2, Richard A. Shakesby1, 6 Jennifer L. Hill2, Amber E. Vater1 and Anna C. Ratcliffe1 7 8 1 Department of Geography, College of Science, Swansea University, Singleton Park, 9 Swansea SA2 8PP, Wales, UK 10 11 2 Department of Geography and Environmental Management, University of the West 12 of England, Frenchay Campus, Coldharbour Lane, Bristol BS16 1QY, UK 13 14 15 * Corresponding author: [email protected] 16 17 18 ABSTRACT 19 20 This regional inventory and study of a globally uncommon landform type reveals 21 similarities in form and process between craters produced by snow-avalanche and 22 meteorite impacts. Fifty-two snow-avalanche impact craters (mean diameter 85 m, 23 range 10–185 m) were investigated through field research, aerial photographic 24 interpretation and analysis of topographic maps. The craters are sited on valley 25 bottoms or lake margins at the foot of steep avalanche paths (α = 28–59°), generally 26 with an easterly aspect, where the slope of the final 200 m of the avalanche path (β) 27 typically exceeds ~15°. Crater diameter correlates with the area of the avalanche start 28 zone, which points to snow-avalanche volume as the main control on crater size. 29 Proximal erosional scars (‘blast zones’) up to 40 m high indicate up-range ejection of 30 material from the crater, assisted by air-launch of the avalanches and impulse waves 31 generated by their impact into water-filled craters. -
Spitsbergen: Notes to Accompany Map Author(S): Gunnar Isachsen Source: the Geographical Journal, Vol
Spitsbergen: Notes to Accompany Map Author(s): Gunnar Isachsen Source: The Geographical Journal, Vol. 45, No. 3 (Mar., 1915), pp. 237-242 Published by: geographicalj Stable URL: http://www.jstor.org/stable/1779799 Accessed: 27-06-2016 07:26 UTC Your use of the JSTOR archive indicates your acceptance of the Terms & Conditions of Use, available at http://about.jstor.org/terms JSTOR is a not-for-profit service that helps scholars, researchers, and students discover, use, and build upon a wide range of content in a trusted digital archive. We use information technology and tools to increase productivity and facilitate new forms of scholarship. For more information about JSTOR, please contact [email protected]. Wiley, The Royal Geographical Society (with the Institute of British Geographers) are collaborating with JSTOR to digitize, preserve and extend access to The Geographical Journal This content downloaded from 131.247.112.3 on Mon, 27 Jun 2016 07:26:42 UTC All use subject to http://about.jstor.org/terms SPITSBERGEN: NOTES TO ACCOMPANY MAP. 237 either to invade the Punjab or to meet an attack from that point, had perforce to utilize the neck of the hour-glass. It is thus apparent why all the great battles, which so often decided the fate of India, were fought at or in the neighbourhood of Panipat, the outpost of Delhi, and the sole gateway through which an outsider could obtain an entry into India proper ; it is also explained why the capital of almost every empire ruling India was situated at Delhi, where it could guard the key to its domains. -
Hanna Marie Resvoll-Holmsen: a Pioneer in Svalbard
This year is a kind of anniversary for the Norwegian Polar Institute: its establishment can be traced back to Svalbard expeditions sponsored by Prince Albert I of Monaco in 1906 and 1907. In this unreviewed biographi- cal article, biologist Eva Fuglei, who has spent many sea- sons on Spitsbergen (where her research has focused on Arctic foxes), and the editor describe part of the uncom- mon life of botanist Hanna Marie Resvoll-Holmsen, who participated in the 1907 expedition. Hanna Marie Resvoll-Holmsen: a pioneer in Svalbard Eva Fuglei & Helle V. Goldman Norwegian Polar Institute, Polar Environmental Centre, NO-9296 Tromsø, Norway, [email protected]. In 1906 and 1907, a small group of Norwegian scientists participated in expeditions to the Svalbard archipelago organized and paid for by Prince Albert I of Monaco. Botanist Hanna Marie Resvoll-Holmsen—the fi rst woman to carry out botanical research in Svalbard—went along on the 1907 expedition, returning the next year to continue her studies. Who was this woman? On 11 September 1873, Julie Marie and Hans Resvoll had a daughter whom they named Hanna Marie. The couple’s other daughter, Thekla, was older by two years. Thekla and Hanna would always be close friends and important sources of mutual support. They became interested in many of the same things, excelled in similar careers and even ended up marrying brothers. At the time of Hanna’s birth, the Resvolls lived in Vågå, in mountainous southern Norway. Located along an ancient east–west travel route, Vågå derives its name from the old Norwegian word vega, denoting “travel”. -
A NTARCTIC Southpole-Sium
N ORWAY A N D THE A N TARCTIC SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway • 12-14 May 2017 Compiled and produced by Robert B. Stephenson. E & TP-32 2 Norway and the Antarctic 3 This edition of 100 copies was issued by The Erebus & Terror Press, Jaffrey, New Hampshire, for those attending the SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway 12-14 May 2017. Printed at Savron Graphics Jaffrey, New Hampshire May 2017 ❦ 4 Norway and the Antarctic A Timeline to 2006 • Late 18th Vessels from several nations explore around the unknown century continent in the south, and seal hunting began on the islands around the Antarctic. • 1820 Probably the first sighting of land in Antarctica. The British Williams exploration party led by Captain William Smith discovered the northwest coast of the Antarctic Peninsula. The Russian Vostok and Mirnyy expedition led by Thaddeus Thadevich Bellingshausen sighted parts of the continental coast (Dronning Maud Land) without recognizing what they had seen. They discovered Peter I Island in January of 1821. • 1841 James Clark Ross sailed with the Erebus and the Terror through the ice in the Ross Sea, and mapped 900 kilometres of the coast. He discovered Ross Island and Mount Erebus. • 1892-93 Financed by Chr. Christensen from Sandefjord, C. A. Larsen sailed the Jason in search of new whaling grounds. The first fossils in Antarctica were discovered on Seymour Island, and the eastern part of the Antarctic Peninsula was explored to 68° 10’ S. Large stocks of whale were reported in the Antarctic and near South Georgia, and this discovery paved the way for the large-scale whaling industry and activity in the south. -
Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid -
Geiranger Og Herdalen Landskapsvernområde
390000 400000 410000 " " " " " " " " " " # " " " """ " " " " " " " " D D " # " " " " " " " " """ " " " # " "" #" " " " " " " " " " "" " " " " Grovavika# # Brauta" I " I Bjorstadnakken " " " " " " " # # # " " " 0 " I # " " " " # " I Ringstad " " " " " Os " # " " " I # " " """ " " "" I # " " I " Oshammaren " Berdal" " Øygarden D 7 " I Gravaneset I #0 ## " " """ i D " " 2 " " " """ # " 84 " " " "# I " " " I " Litlenyken " 6910000 " Hjellane" " Mefjellet 6910000 # I " " "" Liabygda Ytsteheia " " " # 2 " " " " " " " Ovrå" " D " " " " D Storgjerde " " " " " " " " " " " "" " " " " " Klovfjellet " 7 # " ! # " Muribøen " " 85 " " " " I " " I # I " " " # I " # " 0 " " " " " " " I " " Hagen" " " " 7 # " I 823 " " " # I 0 D " Framhus " "" " D I Rugga " # " Hogsetdalen I " " " " # I I " " " " " " " " # " I " " D " D # Kjølås"""" " # " Vassdalsvatnet Åsesætra " " " " " # " " # # " 0 " " Blåsvora D " " I I " " # " " " Inste- Ovråsætra" " # " "" Øykjeberget" 7 " " " " " # " I "# " " " # #0 Åse" " " # D " # "" I " "" " " I i """ I " " " Reitane "" " " " # I Hunden " " # " Insteheia " " " " " Bøstøa D "" "" Øygardsvika" " Muriås " " I # # " Nysætra Ringstadsætra" " "" " " " "" haugen "" # "" " I " # I Nedstestølen I " " " " " " " " " 7 "" " II """ Syltefjellet D Hauge "" " " " " # """ # " # " I " #" " " " " " " # " " " # " " # " "" " """ " " D Giskehaug" "" " #" " " " I " " # "" " I " " " Ruset"I " I " " " " " Nokken Ovråtunnelen """ " " # # " " " Sløgstad" " Nerås" " " " "" " Sætra """ " D " " " " " Murii " " # " ! " " " " - " I - " " #" - " D Vardevatnet -
VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift -
Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde. -
Introducción
INTRODUCCIÓN Este viaje lo hemos realizado dos adultos con una niña de 13 años y un niño de 10, en agosto del 2008. El medio de transporte: un monovolumen Ford Galaxy desde Alicante hasta Mulheim an der Ruhr junto a Dusseldorf, Alemania, y desde allí, en viaje de ida y vuelta por el sur de Noruega, una AC de alquiler Dethleffs A5831. El recorrido de 8850 Km.: Alicante – Francia – Luxemburgo – Alemania - Dinamarca – Suecia – Noruega – Suecia – Dinamarca – Alemania – Francia - Alicante. AGRADECIMIENTOS Gracias a quienes escriben y comparten los relatos de sus viajes. Esas experiencias muestran más del país a visitar que cualquier guía turística. De un modo especial, en esta ocasión, a quienes durante el verano 2008 han compartido sus viajes cada día en directo en el foro de AC Pasión. El intercambio de información y comentarios no sólo nos aportó datos recientes, sino que nos hizo disfrutar del viaje desde mucho antes de partir. UNA ASIGNATURA PENDIENTE Este viaje era para nosotros un proyecto pendiente por varios motivos. En primer lugar, porque aunque en el año 2004 recorrimos la región sur de Noruega, “La Noruega de los Fiordos”, lo hicimos con nuestro coche, alojándonos en cabañas de camping y volvimos con la sensación de no haberla “saboreado” lo suficiente por el ritmo de viaje tan intenso y cansado que llevábamos, con una rígida ruta trazada previamente y con un constante instalar y desinstalar equipajes en una cabaña diferente cada noche. Esta sensación se reafirmó al año siguiente al poder comparar. Alquilamos por primera vez una autocaravana para llegar a través de Suecia y Finlandia hasta Cabo Norte, regresando por Noruega y descubrimos que era el modo ideal de recorrer este país.