#2 • 2012 • Medlemsmagasin for Human-Etisk Forbund

Møt årets -prisvinner Sara Mats Azmeh Rasmussen

Konfirmasjon Human-Etisk Forbunds viktigste aktivitet? Intervju Det paranormale forklart vitenskapelig leder ven Gran ven F E

# 2 · April 2012

Fri Tanke Medlemsmagasin for Human-Etisk Forbund

Fri tanke redigeres etter redaktørplakaten.­ Redaksjonelt stoff i Fri tanke står ikke nødven- digvis for Human-Etisk Forbunds regning.

Kontakt 01 Tlf: 23 15 60 20 Fax: 23 15 60 21 Jeg gjentar: ja, til et fargerikt fellesskap Epost: [email protected] fritanke.no

Ansvarlig redaktør Kirsti Bergh Når denne utgaven av Fri tanke ligger i 01 Elever på Fjell skole feirer FN-dagen og tildelingen [email protected] postkassen­ til Human-Etisk Forbunds med- av Humanistprisen i 2008. Her tror de at den som i lemmer, er vi allerede over en uke ut i den ti uker lærer å praktisere toleranse fra ung alder, også blir Journalist mer tolerant som voksen. Even Gran lange rettssaken etter terroren 22. juli i fjor. I Les på [email protected] løpet av disse ukene vil vi antagelig få høre mye Fritanke.no av Anders Behring Breiviks ­forskrudde versjon Design & produksjon av virkeligheten om hvor mye galt det er fatt i er­ forsvunnet, men det er mye mer enn bare Dinamo Magazine Norge, og hvordan en miks av «kulturmarxis- innvandringen som forandret landet siden den [email protected] tiske forrædere» og «masseinnvandring» av gang. Uten innvandringen ville Norge likevel På fritanke.no muslimer osv. har ødelagt landet. ha vært forandret av ungdomsopprør, ameri- publiserer vi jevnlig Repro kansk kulturpåvirkning, kvinnefrigjøring, olje, saker om livssyn, Dinamo Da jeg ble medlem i Human-Etisk Forbund på velferds- og teknologiutviklingen, for å nevne ­livs­synspolitikk og 1980-tallet deltok forbundet i den antirasis- noe. Å være trist, er en ting, å drive krig – en- mye annet. Trykk tiske kampanjen «Ja til et fargerikt fellesskap». ten det er med verbale eller verre midler – mot Kroonpress Jeg hadde både jakkemerke og genser med samfunnet er noe ganske annet. Vi synes vi har slagordet. Ingen går med slike slagord lenger, spennende stoff også Opplag der, som vi gjerne 66 950 men rosemarkeringene etter 22. juli bar i seg Som et kvalmedempende middel velger jeg meg noe av den samme gnisten – tanken om at det et bilde fra Fjell skole i Drammen, som fikk vil du leser. er mulig med et samfunnsfellesskap på tvers av ­Humanistprisen i 2008 for sitt arbeid med Coverfoto I dette nummeret ­ulikheter og uenighet. antirasisme og vennskap på tvers av nasjons- Thomas Brun har alle referanser tilhørighet. Det symboliserer for meg det beste til fritanke.no et Stoffrister 2012 Selvsagt bærer innvandring fra land som er av «det nye Norge»: både erkjennelsen av utfor- ­referansenummer. Nr 3: 15. juni veldig annerledes enn Norge – når det gjelder dringer, det gode arbeidet med utfordringene – Nr 4: 1. oktober kultur, religion og grad av sekularisering – med og et ­fellesskap på tross av ulik bakgrunn. Tast dette nummeret seg utfordringer, og til og med problemer. Men inn i søkefunksjonen på Redaksjonen ble avsluttet 2. april. det meste av empiri tilsier at det på de aller fritanke.no – og voila, fleste områder går bra. Integreringen i Norge så får du opp saken. er slett ikke mislykket, som enkelte prøver å gi inntrykk av. Innvandringen er et faktum, og menneskene som kom og de som er blitt født her av dem, er en del av samfunnet vårt. Det er T Kirsti Bergh, redaktør av Fri tanke legitimt å være trist over at «det gamle Norge»

ØMERK ILJ E M T – som det var på midten av forrige århundre –

541-004 TRYKKSAK

2 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 3 innhold

6 Tilbakeblikk 45 Et hovedstyremedlem svarer Ting vi husker fra månedene som har gått. Andreas Heldal-Lund synes det er viktig at Human-Etisk Forbund er tydelig. 7 Hva skjer aktivitetskalender fremover. 8 3 Medlemmer 3 Tema Vi stiller tre medlemmer to spørsmål.

46 Tema: Religion i offentligheten 1 Folk blir stadig mindre religiøse, samtidig Aktuelt som religionen er kommet tilbake. Spørsmålet om religion i offentligheten skaper debatt. 9 Aktualitet 10 Notiser 4 Meninger 12 Reportasje Psykologen Richard Wiseman har gitt ut bok om paranormale fenomen – forklart 55 Meninger vitenskapelig. 56 Kronikk 24 Bilder fra verden en ny livssynspolitikk meisles ut. Til Nærmere 20 000 ikke-troende møttes til syvende og sist handler det om hva slags en glad markering i Washington, D.C. stat og hva slags samfunn vi vil ha, skriver Bente Sandvig. 26 Intervju Geir «Minken» Danielsen har levd et 46 60 Infografikk helvetes liv og er et litt atypisk medlem Hjernedvask presenterer Tro, liv & praksis – av Human-Etisk Forbund. en grafisk framstilling av hva nordmenn tror. 62 Kommentar 2 Filosofen Lars Fr. H Svendsen skriver om Forbundet ondskap og fri vilje. 64 Portrett 31 Forbundet Åpenhjertig intervju med Fritt Ords Pris- vinner Sara Mats Azmeh Rasmussen. 32 Styreleders spalte Heia Drammen! Åse Kleveland hyller 72 Menneskerettigheter kommunen som har tatt tak i utfordrin- Verdenserklæringen lover rett til liv, likevel gene ved det store mangfoldet i byen. finnes det ingen konvensjoner som forbyr dødsstraff. 33 Notiser 75 Respons og debatt 34 Den frivillige Vi gir et lite glimt fra debattene på Fri tanke Konfirmasjonskursleder Susanne Must og Human-Etisk Forbunds ulike nettsteder. tror oppriktig kurset kan gi konfirmant­ene ­ verktøy til å tenke. 76 Kritisk tenkning Filosofen Morten Fastvold skriver om 40 Reportasje engler og åndelighet. I Oslo og Akershus kan konfirmanter velge en filosofisk variant av konfirma- 79 For og i mot sjonskurset. Vi utfordrer en motstander og en tilhenger­ av aktiv dødshjelp til å svare 44 Humanistisk Ungdoms spalte kort på kompliserte spørsmål. Humanistisk Ungdom arrangerer «Ikke la deg lure»-leir. 34 72 80 Bøker og slik

4 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 5 tilbakeblikk hva skjer?

JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI

4 17 1 9 2 21 Teselskap hos HEF Skeptikere samlet 1 år siden kampanjestart Stiftelsesdagen Konfirmasjonspåmelding Humanistdagen De skumle skeptikerne var samlet til Ett år siden start av «Ingen liker å bli lurt». 56 år siden stiftelsen av Human-Etisk Forbund. Den internasjonale humanistdagen markeres ­konferansen Kritisk masse om kritisk Fortsatt er det diskusjoner på Facebook­-siden, i liten grad i Norge, men kanskje er det på ­granskning av virkeligheten. Her dreide et­ seg og fortsatt er det grunn til å være på vakt 12 tide å få det til i år? om et bredt spekter av alternativ medisin, overfor manglende kritisk tenkning. illusjonisme og hjernelureri, antivaksinasjons- Kirkemøtet 22 propaganda, misforstått vitenskap 10 Den norske kirke holder Kirkemøte i og moderne myter. Tønsberg, hvor blant annet den nye «Speiderleir» fri for religion Les mer på Fritanke.no (8761) Årsmøtegave salmeboken – nå også med ateisten Nordahl Griegs Til Ungdommen – behandles. 20 I tillegg skal kirkevalgene evalueres og ny kirkeordning vedtas. Forsvarte kristen kulturarv Grimstad kommunestyre vedtok enstemmig å Morgenbladet-journalist Marius Lien leverte en fortsette tradisjonen med å synge Fedrelands­ bredside mot sure ateister og HEF før jul – og salmen før kommunestyremøtet settes. De ble invitert på te i Humanismens hus. Etter det som ikke ønsker å være med på salme­sangen Påmelding til Humanistisk som ble et hyggelig møte sa Lien til Fritanke.no: må stå på gangen og vente. Les mer på konfirmasjon 2013 starter. Se human.no – Jeg har lært mye, og vil definitivt ikke være ­Fritanke.no (8764) for mer info. like redd neste gang jeg ser et HEF-medlem på gata. Les mer på Fritanke.no (8713) Kritisk tenkning for de minste: Camp Quest 25 21 er en spennende leir for 12-16-åringer på ­Tungenes Fyr i Rogaland 22.-24.juni. Her skal 10 Solidaritetskonferanse Grunnlovsendringer klassisk speideraktivitet kombineres med HAMU arrangerte konferanse om bistand og De formelle grunnlovsendringene «hjerneaktivitet». Det er ledig plass – sjekk ut Grunnlovsutvalg religion, med foredrag av blant andre Tore Landet rundt ble det arrangert årsmøter i lokal- i det politiske kirkeforliket behandles og Camp Quest Norge på Facebook. Menneskerettighetsutvalget ledet av Inge Linné Eriksen. HAMU er Human-Etisk Forbunds og fylkeslag i årets første måneder, men bare vedtas i Stortinget. humanitæraksjon, der målet med bistands­ deltagerne på årsmøtet i Buskerud fylkeslag Lønning fram en rekke grunnlovsendringer for 16 Stortinget. Forslagene innebærer at menneske- prosjektene er å fremme menneskerettigheter, var så heldige å få «humanistvotter» i gave. rettighetene grunnlovsfestes. HEF ga uttrykk særlig der de krenkes som følge av tradisjonell Strikket av HEF-medlem Ingrid Smith. Oppskrift 25 og religiøs undertrykkelse. Vil du gi din støtte? på human.no Terrorrettssaken starter for støtte til forslaget. Les mer på Fritanke.no Rettssaken mot Anders Behring Breivik starter. (8719) Les og lær mer på hamu.no Håndkledagen Forfatter Audhild Skoglund følger den, og vil Den internasjonale håndkledagen. Til minne JULI 14 skrive kommentarer for Fritanke.no. om forfatteren og skeptikeren Douglas Adams 11 (som for øvrig ville fylt 50 år i år) og bøkene Kirka og HEF sammen hans Hitchhikers guide til galaksen. 28 Rapport om hatgrupper Den norske kirke og Human-Etisk Forbund gikk Nettmagasinet Vepsen ga ut en rapport sammen om et dialogmøte om religion i det 21 Ikke la deg lure-leir om ­norske hatgrupper, med fokus på ­offentlige rom, der både krusifikssaken i Italia 26 Humanistisk Ungdom holder sin årlige høyreekstreme­ grupper – alt fra tradisjonell­ og de offentlige minnemarkeringene etter 22. Ungdommens landsmøte sommerleir på Ringerike folkehøgskole i og åpenlyst rasistisk og antisemittisk juli ble diskutert. Les mer på Fritanke.no (8785) For femte gang avholder Human-Etisk Humanistkonferanse Hønefoss 28. juli til 2. august. Tema: «Ikke ­innvandringsmotstand med koblinger til Forbunds ungdomsorganisasjon, Humanistisk i Nederland la deg lure». Vi mennesker har mange Ungdom, sitt landsmøte. Kan humanistiske verdier være byggesteiner forunderlige forestillinger om hvordan ­nynazisme, til de nye alarmropene om at 17 «muslimene er i ferd med å ta over Europa». for et motstandsdyktig livssyn, som ivaretar ting er skrudd sammen her i verden, men I tillegg er ytterliggående konspirasjonsgrupper grunnleggende menneskelige verdier og hvordan er egentlig vi selv skrudd sammen? Filsoferingens dag ­beskytter mot tankeløshet og nihilisme? Og hvorfor er vi så lette å lure? Påmelding inkludert i rapporten. Les mer på Fritanke.no Over 100 mennesker besøkte lørdag 17.mars (8724) Dette og mer til vil konferansen Humanism & humanistiskungdom.no Humanismens hus i Oslo i regi av Filosofere ­Resilence utforske fra 25.-27. mai. Åpent for sammen, for å delta på filosofiske kafeer og alle. Les mer på europeanhumanists2012.eu individuelle samtaler.

6 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 7 3 medlemmer Aktuelt 1 2 3 4 Vi stiller tre medlemmer to spørsmål reportasje Notiser bilder fra verden INTERVJU

( 1 ) Hvorfor er du medlem i Human-Etisk Forbund? ( 2 ) Hvilken(e) sak(er) Human-Etisk Forbund arbeider med synes du er viktigst? !

(1) Jeg ble medlem i Human-Etisk (2) Jeg synes HAMU gjør en utrolig «Fokus på forbund fordi jeg føler det er den flott jobb. Det å kunne hjelpe folk nærmeste organisasjonen som i nød uten å prakke på dem en tro, det gode» støtter mitt livssyn. Og jeg synes sier at menneskeheten jobber med forbundet gjør en såpass bra jobb at hjertet og ikke har baktanker. Ellers «Kjære Norge, nå det fortjener mine skattekroner. vil jeg fremheve det flotte initiativet­ trenger vi dere Humanistisk speidergruppe i igjen. Vi trenger Cathrine Johnsen ­Stavanger! Jeg synes det er trist den medmen- Stavanger at speiderbevegelsen i Norge ikke neskeligheten, klarer å innlemme barn uavhengig det engasje- av tro. mentet og det samholdet vi viste hverandre etter terroren i fjor», (1) Jeg vokste opp ikke-religiøst, men (2) De alternative seremoniene er skriver AUF-leder fikk prøve det jeg ville. Jeg hadde en viktige, og har nok vært svært viktig Eskil ­Pedersen kjæreste i en kristen ungdomsklubb, for økningen av medlemstallet opp på bloggen sin i forkant av et hyggelig miljø av unge troende, gjennom årene. Vi vil gjerne markere terrorretts­saken en kul prest og mye musikk. Men disse livets store øyeblikk – gi barnet etter 22.juli. Retts­ jeg fant etter hvert ut at jeg ikke ditt et navn, lære om hva livet krever saken kommer til hørte hjemme der og meldte meg av deg og hva du kan gjøre det til i å være i medie­ Kirsti Søgstad ut av statskirken som myndig. På konfirmantkursene, glede seg over å bildet og prege Oslo grunn av det viktige arbeidet med bli to gjennom en bryllupshøytidelig- oss framover. bevisstgjøring ­og seremonier meldte het og å vite at det siste farvel med – Det vi gjorde jeg meg inn i Human-Etisk Forbund. deg blir etter ditt ønske og i din ånd. etter 22.juli hand- let ikke først og fremst om å være enige i alt – eller å (1) Jeg har alltid vært kritisk til (2) Kirken har måttet gi slipp på unngå vanske- religioner og tro på andre overnatur- mye makt over institusjoner og folks lige spørsmål. Det handlet om den lige fenomener, men tok først skrittet privatliv, men vi vet fra andre land enkle omsorgen, og meldte meg ut av statskirken da at trenden kan snu. Forbundets vik- det å gi hverandre jeg var i midten av 20-årene. Et par tigste oppgave er derfor å arbeide for en klem, vise an- år etter gikk jeg inn i Human-Etisk at Norge skal bli en sekulær stat, der dre omtanke ved Forbund – som da var en nokså liten religion er et privat anliggende. HEF å gjøre noe godt Sverre Landaas organisasjon – for å støtte innsatsen må ikke være mer «tolerant» overfor for andre, skriver Oslo mot kirkens hegemoni over skole, religiøst formynderi fra presteskapet­ Pedersen. barnehager, kringkasting og mye hos innvandrerbefolkningen enn annet. overfor vår egen statskirke. Se også eskilpedersen.

ne Maus origo.no F A

8 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 9 notiser

67% 18% 15% Hedning med → Et flertall av nord- ydmykhet menn er positive til det økte mangfoldet for religion? av tros- og livssyns- Ikke medlem noe sted samfunn, og hver Statskirkemedlemmer Tros- og livssynssamfunn tredje nordmann • Den engelske filosofen og skribenten åpner for selv å delta medlemsutviklingen i kirka til grunn for Julian Baggini (foto) etterlyser en ny i livssynsdialog. kirkebevilgningen. Noe som vil føre til at måte å være ateist på. Han kritiserer Også HEF-lag deltar i Avantgardistisk nedgang i medlemmer medfører nedgang den såkalte nyateismen for å være for dialoger. (8791) i bevilgninger. Notatet tar også for seg krass og polariserende. I mars lanserte livssynspolitikk i ansvaret for presteboliger, om kommunen han sitt Hedningmanifest som antyder bør overta gravferdsforvaltning, ansvaret en ikke-dogmatisk ateisme, hvor man Ikke-troende og → for å ta opp lån for kirka og sette opp nye nettopp kaller seg hedning - som ­Baggini humanetikere Drammen kirkebygg, den særlige tilretteleggingen for mener er mindre selvhøytidelig enn jobber i kristne kirkelige skolebesøk osv. ateist. Stikkordene er naturalisme, ­organisasjoner som Det norske livssynslandskapet er i Notatet slår også fast at kommunen i forpliktelse overfor sannheten, men også Frelsesarmeen, • endring: medlemstallet i statskirka går lang tid har gjort feil når det gjelder tildeling åpenhet for at man kan ta feil; respekt for Bymisjonen og Blå nedover, mens antall medlemmer i tros- av støtte til andre tros- og livssynssam- vitenskap, men ikke en dogmatisk hold- Kors. Hvorfor er 01 og livssynsorganisasjoner utenfor øker, funn. Bare driftstilskuddet til kirken er ning til den; fornuften er verdifull, men medmenneskelig noe som fører til økte utgifter for mange ­regnet inn i beregningsgrunnlaget for skjør; ingen illusjoner om at et liv som engasjement nesten kommuner. En av dem er Drammen - hvor støtten ­de andre, mens tilskuddene til hedning nødvendigvis er fylt av lykke; alltid religiøst bare 67 prosent er statskirkemedlemmer, investeringer har vært holdt utenfor. Det for en sekulær stat, men ikke betinget­? (8792) mens 18 prosent tilhører 249 ulike tros- og har ført til mindre tilskudd pr medlem for forbud mot religion; og en Tiltalt for blasfemi livssynssamfunn - og der har rådman- de andre, og dette lover rådmannen skal mer ydmyk holdning overfor → Lars Gule med bok Mens den norske blasfemilovgivningen er passivisert, er det å ­ nen i et høringsnotat sett på ulike sider rettes opp. Reaksjonene fra kirkelig hold religion, hvor man erkjenner som går inn i den ved dagens ordning og skissert mulige har ikke latt vente på seg, og flere har at man kan ha visse felles aktuelle debatten: fornærme guder, profeter, hellige skrifter og religiøse følelserfortsatt løsninger­. Notatet­ inneholder en rekke understreket at dette ikke er noe Drammen verdier med religiøse, og er Ekstremismens en alvorlig ­forseelse i mange land i verden. viktige livssynspolitiske prinsippavkla- kommune bare kan vedta. mer opptatt av å finne felles kjennetegn. Ansvar ringer, der målet er et samfunn hvor alle grunn enn å skille seg fra de andre. Men og motsvar. (8798) tros- og livssynsretninger er mer likestilt. Les mer om dette på fritanke.no ­ selvsagt, at man er religionskritiske når I Indonesia – hvor alle sinne og krav om at Kashgari 01 Om du føler deg religiøst • Blant annet foreslår notatet å legge (8750, 8751, 8752) det er nødvendig. (8793) innbyggere siden 2006 er nødt måtte henrettes for å ha frafalt krenket i Norge, kan du ytre deg, → Tente du lys eller til å bekjenne seg til en av seks . Kashgari rømte landet, men men ikke få hjelp fra blasfemi­ la ned blomster statsgodkjente religioner – kom under mellomlanding i Malaysia lovgivning. utenfor Oslo den offentlig ansatte Alexander – på vei til New Zealand – ble Domkirke etter Aan i trøbbel etter i januar å ha han arrestert og raskt utlevert til 22. juli? Da har du skrevet på Facebook at det ikke saudiarabiske myndigheter. Etter milovene mellom 1986 og 2010. sjon for å handle riktig overfor andre men- gjort en kirkelig finnes noen gud og at han ikke det har det vært stille om ham (se Det er imidlertid ikke bare nesker. Er det så vanskelig å finne ut at man markering, ifølge trodde på engler, djevler, himmel også side 72). i muslimske land blasfemi Humanist ikke bør forurense naturen og opptre solida- KIFO. Forsknings­ eller helvete. Det førte til at han Både Aan og Kashgari har blir slått ned på. En av Polens risk overfor sine medmennesker? Hadde de prosjektet «Den ble banket opp av en mobb, støttegrupper på Facebook. mest kjente popstjerner, Dorota i regjeringen ikke greid å finne ut av dette uten Gud? Det offentlige sorgen» og deretter ble han arrestert. I Egypt har den koptisk- «Doda» Rabczewska, ble i januar synes jeg er underlig. Les hele intervjuet på leverer sin ende- Ifølge Indonesias blasfemilov, kristne­ politikeren og dømt til å betale ca. 8800 kroner fritanke.no (søkereferanse 7890). lige rapport 12. juni som ble fornyet i 2009, er det forretnings­mannen Naguib i bot for å ha snakket nedset- • Med Inga Marthe Thorkildsen som ny 70 % statskirkemedlemmer i regjeringen. 2012. (8735) forbudt å fornærme religioner. Sawiris stått overfor trusselen tende om religion. Bakgrunnen barne- og familieminister har vi fått en Regjeringen har i dag seks statsråder som Han risikerer­ nå opp mot fem år om rettssak ­etter at han I fjor var uttalelser hun kom med om statsråd som regner seg som humanist uten ikke er medlemmer av statskirken. Dette er → Ny norsk i fengsel. Det siste som er kjent sommer retwitret­ et bilde av Bibelen i 2009, om at det er Gud. I 2007 var hun en av fire politikere som statsministeren selv, Jens Stoltenberg, samt ­dokumentarfilm om om ham, er politiets melding om Mikke og Minnie Mus I konser- vanskelig å tro på noe «som ble ble intervjuet om livssyn og politikk i boken Anniken Huitfeldt, Hanne Bjurstrøm, Espen katolsk eksorsisme. at han vil oppgi sin religionsløs- vativ muslimsk klesdrakt. Det skrevet ned av noen som var Verdier og verdighet. Hun la vekt på at for Barth Eide, Heikki Holmås og Inga Marthe «Eksorsisten i det het og konvertere til islam. skapte sinnereaksjoner, og det fulle på vin mens de røkte en el- henne handler humanismen først og fremst Thorkildsen. Det betyr at statskirken har noe 21. århundre» følger Den saudiarabiske journalisten hjalp ikke at han beklaget. ler annen urt». Også hennes ut- om at alle mennesker er like mye verdt: svakere oppslutning i regjeringen enn i folket fire profesjonelle Hamza Kashgari twitret moderat Pakistan er et av de verste talelser skapte sinte reaksjoner. – Jeg trenger ingen Gud for å være soli- generelt. Kirkens medlemstall fra 2010 (3 demonutdrivere og kritisk om profeten Muhammed blasfemilandene, hvor man vet at Den polske blasfemiloven forbyr darisk, ta miljøhensyn og alt dette. Jeg har 835 477) jamført med folketallet 1. januar er flue på veggen (blant annet mot hans gud- de strenge blasfemilovene også å fornærme religiøse følelser. egentlig aldri skjønt kristne som snakker om 2011 (4 920 305), viser at ca. 78 prosent av under deres ritualer. dommelighet og om at de var blir brukt til grunnløse anklager hvor viktig gudstroen deres er som motiva- befolkningen pr. 2010 er medlem. (8794) likemenn) på dennes fødselsdag i landtvister osv. Ifølge rapporter Les mer på fritanke.no 4. februar. Det utløste et voldsomt er nær 1300 siktet etter blasfe- (8736, 8738, 8753)

10 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 11 reportasje F NTB scanpix

Når vi ser ting som ikke fins

Hjernen er kanskje alene, men kan få deg til å tro at det er mystiske ting tilstede.

12 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 13 reportasje

01 F eosmagazine.eu

leddene. Ved siden av sengen stod en ­nyere undersøkelser viser at rundt 40 sint – gnom! Og det var tydelig at det var ­prosent av befolkningen har hatt lignende ­ t Kirsti Bergh han som hadde holdt henne fast i hånd­ opplevelser­: det å våkne med følelsen av leddene. Og det verste av alt, hun var ikke i at de har «en knugende vekt på brystet­, Det er tidlig morgengry og nesten mørkt stand til å røre seg. ­fornemmer et ondt nærvær og ser i rommet. Du føler du kommer ut fra – Jeg ble livredd. Plutselig står et vesen underlige­ skikkelser i ­mørket». s­øvnen. Så forskrekkes du: ved fotenden­ du har trodd var eventyr foran deg, og jeg Det kan høres rart ut, men det er altså 02 03 står en gråaktig litt lysende skikkelse, kunne ikke røre meg, forteller hun. hjernen vår som får oss til å se, kjenne som løfter hendene mot deg og gjør Og opplevelsen føltes veldig virkelig. og høre disse fenomenene – uten at det noen – ­besvergelser? Det er akkurat som Selv om hun forstod at det måtte finnes en betyr at vi er sinnsforstyrret­. Enten skikkelsen­ mumler noe uforståelig. Du naturlig forklaring. ­hallusinasjonene opptrer ved innsovning ­ kan ikke bevege deg! Du er helt låst og eller ved oppvåkning,­ kan de resultere ­ skrekkslagen. Det hele varer en stund, Psykologiprofessor Richard Wiseman har i opplevelsen ­av et bredt ­spekter av før skikkelsen forsvinner og du igjen kan skrevet boka Paranormalitet. ­Hvorfor ­visuelle fenomener, som «tilfeldige bevege deg. Adrenalinet pumper gjen- vi ser ting som ikke er der, nylig utgitt ­flekker, lysende ­linjer, geometriske nom kroppen. Hva var på norsk av nettopp ­mønstre og mystiske dyr og menneskelige ­ dette? Et spøkelse? ­Humanist forlag. Her skikkelser­». Og ikke nok med det, det Et romvesen? En de- forklarer han forlags- ­inkluderer gjerne også underlige lyder – mon? Vi mennesker redaktørens skrem- som høye brak, fottrinn, svak hvisking og Mange spøkelses- mende opplevelse brokker av setninger. → fortellinger handler ­ liker å stole på – og antagelig også om nettopp slike spøkelses­opplevelsen opplevelser. I mars erfaringen. i huset på Vinstra: i år, under­ retts­ nemlig fenomenet saken om salget av et søvnparalyse. Det er 01 Med boka Paranormalitet ønsket psykolo- «hjemsøkt» hus i Nord-Gudbrandsdalen­ et fenomen man først har forstått i ny- giprofessor Richard Wiseman å formidle den tingrett, ­fortalte et av vitnene om ere tid, etter at man oppdaget­ og forstod­ forskningsbaserte litteraturen om paranormale overnaturlige­ opplevelser i huset. Blant REM-søvn. Kort fortalt har forskning av- fenomen. annet våknet hun en morgen av at det lå dekket fem klare søvnstadier, som man 02 Bente Pihlstrøm hadde en skremmende en mann oppå henne og presset ­henne er inn og ut av flere ganger i løpet av en søvnparalyse-opplevelse hvor en liten sint ned i senga. Det var ikke kjæresten, som søvnperiode. I den fasen som er knyttet gnom stod ved sengen hennes. I ettertid er det hun først ­trodde, men noe annet – noe til innsovning ­eller oppvåkning – ­stadium heldigvis lett å le av det. uforklarlig. En skremmende opplevelse. 1 – er hjernen veldig­ aktiv og produserer høyfrekvente hjernebølger, og det er da 03 Opp gjennom historien har utallige mennes- Forlagsredaktør Bente Pihlstrøm i folk ofte opplever dette fenomenet. ker opplevd besøk av demoner som den i Henry ­Humanist forlag ­forteller om en lignende­ Fuselis Marerittet (1781). I dag er besøket like opplevelse. Hun våknet med vondt i hånd- Wiseman skriver i Paranormalitet at gjerne utenomjordisk. / scanpix NTB / corbis

14 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 15 reportasje

01 NTB / corbis / scanpix NTB / corbis

En betydelig → At det å få en naturlig ­forklaring oppleves og si «fint, tror gjerne ende kunne ­fortelle om som beroligende, bekrefter­ Wiseman da på spøkelser og ut av del av tiden egne opplevelser. Noe Fri tanke møter ham. kroppen-opplevelser ­skyldes helt sikkert – Ja, jeg snakket senest med noen og whatever, men vit i tar hjernen folk som bare vil gjøre i forrige uke som i årevis hadde hatt alle fall at det også fin- seg ­interessante, men denne­ typen opplevelser. De hadde vært nes andre forklarin- faktisk veldig andre skyldes også vår engstelige­, men det å lese boka og forstå ger». Og denne boka er enestående evne til å at det de opplevde var utslag av normal et forsøk på å legge ut feil. suggere oss selv og tro ­hjerneaktivitet, var svært beroligende. den informasjonen på på ting som ikke er der. Mens de tidligere ­hadde vært veldig ­redde en morsom og tilgjen- I Paranormalitet og oppbrakte over ­spøkelsesbesøk, hadde gelig måte. har Wiseman samlet eksperimenter, for- opplevelsene nå dempet seg og stressni- Det er erfaringene fra mer enn tjue års tellinger og eksempler for å gi leseren vået deres var betydelig ­redusert, forteller opptatthet av det paranormales psyko- redskaper til å forstå hvordan en såkalt han. logi som har dannet utgangspunktet for klarsynt kan få deg til å tro at de vet mer Og nettopp dette var utgangspunktet boka. Han har vært opptatt av hva det er om deg enn du forteller, hvordan våre for- for at han skrev boka Paranormalitet­ : som gjør at folk har disse opplevelsene. ventninger farger hvordan vi tolker – en- – Om du går inn i en bokhandel – slik er Og da oppdaget han også at det er mange ten det er hva folk sier eller det vi ser og det definitivt i England, men sikkert også som har undersøkt dette. Men resultatene opplever på andre vis, hvordan klassiske her – er det flust med bøker om engler, av de grundige undersøkelsene får ikke lurerier har foregått, og hvordan vår egen helbredende energi og psykiske krefter, like mye oppmerksomhet som spøkelses­ hjerne kan bidra i «bedraget». påpeker han. fortellingene og historiene om synske. Optiske illusjoner er et godt eksempel – Jeg ville formidle den andre siden av på det siste. dette. For den mer skeptiske litteraturen Wiseman selv har også undersøkt mange – som den psykologiske biten – er veldig spøkelsesfenomen, medier som snakker Som tidligere tryllekunstner har vanskelig for folk å finne. Den befinner med døde og klarsynte uten å finne en ­Wiseman befattet seg mye med illusjo- seg i de vitenskapelige journalene. Derfor eneste indikasjon på at noe overnaturlig ner, og i boka bruker han illusjoner for å ville jeg ta dette materialet, vise det fram foregår. Tvert i mot finner han stadig at vise hvordan vi ser ting som ikke er der. det er høyst naturlige forklaringer. Han beskriver­ kort fortalt en illusjon som Ikke bare har Wiseman undersøkt at din sansning av verden ikke matcher 01 Professor Richard Wiseman har gjennomført utallige hjemsøkte hus, men han har også hvordan verden egentlig forholder seg. en rekke forsøk og tester av såkalte klar- gjennomført et talende eksperiment, – Noen illusjoner er så overbevisende synte og medium – ingen har bestått testen som han beskriver i boka. Han fant et at du tenker at du ikke kan ta feil. For under kontrollerte forhold. Her fra seanse a la sted hvor det ikke var noen tidligere his- ­eksempel tegningen hvor et område ser 1800-tallets England, i 2004, hvor formålet var torier om overnaturlige fenomen, og så ut som det er mørkere enn det andre, men å finne ut om deltagernes opplevelser var et brukte han tid på å etablere en fortelling faktisk har de samme farge. Det er en gan- resultat av frykt, suggesjon, triks eller genuin om ­tragiske hendelser og et hjemsøkt ske overveldende erkjennelse at du ikke kontakt med åndeverdenen. sted. Det gikk ikke lenge før utenforstå- virkelig ser verden, men du skaper et bilde →

16 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 17 reportasje NTB / corbis / scanpix NTB / corbis

Noen illusjoner er så overbevisende at du ­tenker at du ikke kan ta feil.

18 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 19 reportasje NTB / corbis / scanpix NTB / corbis

→ av hva du tror du ser der ute. En betydelig bak en bok eller noe lignende, og lar et i del av tiden tar hjernen faktisk veldig feil. ­håndkle dekke mellomrommet mellom overarm og gummihånd, slik at det ser ut Dette skjønner vi når vi ser slike optiske som gummihånden er din egen. Så får du Wiseman ´s utgivelser illusjoner, men vi har vanskelig å ta inn noen til å stryke samtidig over den skjulte over oss at når hjernen kan ta feil i forhold hånden og gummihånden som du ser. Et- Paranormality til vår sansning i slike tilfeller, kan den ter en liten stund vil du oppleve det som Hvorfor vi ser opplagt også ta feil i andre henseende. om gummihånden er din! Og samtidig det som ikke er – Vi mennesker liker å stole på erfa- vil den virkelige hånden din bli kaldere. der? Paranormale­ ringen. Det føles som om erfaringen vår ­Wiseman skriver at «det er som om hjer- fenomener eksisterer er ganske eksakt. Vi ser visuelle illusjo- nen avskjærer blodforsyningen til den ikke, ifølge professor ner – som tegningen av en gammel dame usynlige hånden straks den tror at den Richard Wiseman. som også er en ung dame, eller kaninen ikke lenger er en del av kroppen». Ved som også er en and – og hjelp av lignende illu- tenker at det bare er en sjonsmakeri har man :59 seconds rar merkverdighet, en trigget en følelse hos Avslører selv- underholdende illu- Det er forsøkspersoner av å hjelpsmyter, og sjon, men ellers er jeg stå utenfor selve krop- presenterer beviste en nøyaktig observa- fascinerende­ pen sin. teknikker som skal tør. Jeg tror vi er veldig hjelpe å oppnå mål og gode til å tro det, sier i hvor stor Disse eksemplene viser ambisjoner på mindre Wiseman. hvor lett opplevelser enn ett minutt! – Derfor er det slik grad vi lures som går på tvers av vår at hvis vi en gang er oppfatning av virkelig- Quirkology sanndrømte eller vi av illusjoner, heten kan oppstå, og Quirkology tar for seg ser en spøkelsesaktig derfor gjør at vi tror de mer kuriøse sidene figur, liker vi å tro at og ikke bare noe overnaturlig er på av psykologien, inklu- det vi ser eller opple- gang. dert hvordan oppdage ver er likt det vi san- med syns­ I Paranormalitet løgner og vitenskapen ser. Jeg tror det er det viser Wiseman også om karisma. som får oss til å snuble. sansen. på ulike vis hvilket Hvis du innser at du komplekst apparat faktisk ofte tar feil og den menneskelige The Luck Factor det «paranormale» ikke kommer som en sansning­en er, hvilke begrensninger­ den Prinsipp for å få et overraskelse, kan du isteden resonnere har, hvordan sansningen påvirkes av for- heldig liv, og viten- at «å, jeg har bare tatt eller sett feil». Men ventningene våre, hvordan ulike ting kan skapelige studier av en eller annen grunn vil vi ikke det, vi manipulere våre forventninger, og hvor- som viser hvordan vil skape mening. «Det er en grunn til at dan vi bruker mentale «snarveier» og har de kan brukes til å dette hendte», «denne drømmen som ble en hjerne på ­konstant jakt etter mening. maksimere lykke. sann er en slags profeti som sier noe om Vi er så gode til å se mønstre, at vi ser dem hvordan jeg bør leve resten av livet mitt». også der de ikke finnes. Én forklaring på → Did You Spot The Og det å tenke slik kan lede oss kraftig på Gorilla? villspor i blant. Om hvorfor vi går Det er fascinerende i hvor stor grad vi glipp av uventede­ lures av illusjoner, og ikke bare med syns- 01 Hjernen vår er så utrolig flink til å se muligheter, og sansen. Wiseman beskriver­ for eksempel mønster at den ser mønster også der det ikke teknikker for å et triks du kan utføre ved hjelp av en gum- finnes. Derfor ser vi et menneskelig ansikt i lære å oppdage det mihånd og en venn: Du legger gummi­ NASA-fotografiene fra Mars’ overflate og Jesu som er rett foran hånden foran deg og skjuler din egen hånd ansikt på en ristet brødskive. 01 nesen vår.

20 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 21 reportasje

A

B

01 01

02 03 f → det kan være at det evolusjonsmessig kan 01 Superstjerne-medium som Lisa Williams ha vært bedre­ å se en løve eller et fiendtlig – som også trekker fulle hus i Norge – er ansikt for mye i buskene enn for lite, den blant det som provoserer Wiseman mest. I Richard gang våre forfedre­ vandret på savannen. Paranormalitet gir han leseren utrustning til å Wiseman gjennomskue dem – eller framstå som klarsynt selv. Wiseman mener folk flest egentlig er ­ganske rasjonelle – når de skal kjøpe ting 01 Overbevisende illusjon: Fargen i Richard Wiseman (født 1966) er som bil eller hus. Da gjør de ofte rasjonelle felt A og felt B er nøyaktig den samme. professor i psykologi, men startet vurderinger, men når det kommer til det overbeviser­ dem om at de har ­magiske Tror du det ikke? Klipp ut og se selv. som ­profesjonell tryllekunstner. paranormale, virker det som ønsket om krefter. Uavhengig om de har rådgiver- Hjernen din jobber hele tiden med å å tro gjør at intelligente mennesker blir kvalifikasjoner tilbyr de veiledning. Og sette sammen informasjon og å tolke Kjent for sine kritiske og forstå, og så må den komme til en ­under­søkelser av uvanlige troende.­ i ­motsetning til annen rådgivning, som handler om å gi mennesker redskaper konklusjon. Det er utrolig hvor lite det fenomen, inkludert paranormale er basert på hva som er den faktiske fenomen, men også blant annet Det er de klarsynte og ulike medium – de til å løse sine egne problemer, gjør den som hevder å være i kontakt med døde ­klarsyntes råd at du gang på gang må fysiske informasjonen. To andre hell og uhell.Han ledet i 2001 et lesetips om hjernens finurligheter: mennesker – som er det paranormale ­tilbake for å få hjelp på nytt. Vi ville ikke eksperiment for å finne verdens The Science of Superstition: How the morsomste spøk. fenomenet som vekker mest avsky hos tillatt dette i noen annen rådgivnings- Developing Brain Creates Superna- Wiseman.­ bransje, mener han. tural Beliefs (Bruce M. Hood) og The Ifølge en undersøkelse er han – Folk overlater kontrollen over livet­ Tell-Tale Brain (V.S. Ramachandran). den oftest siterte psykologen sitt til slike folk. Det er en industri der Her tror han Paranormalitet kan ha i britisk media. ute som overhode ikke er regulert. En størst nytteverdi, ved folk lærer seg å 02 & 03 – Vi ser optiske illusjoner og gruppe mennesker med problemer – gjennomskue­ de triksene slike folk bruker tenker at det bare er en underholden- Følg ham på av økonomisk,­ karrieremessig eller – bevisst eller ubevisst – til å overbevise de illusjon, men ellers er vi nøyaktige richardwiseman.wordpress.com. personlig­ art –går til en annen gruppe som om at de har magiske krefter. observatører.

22 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 23 bilder fra verden

01 03

02

Reason Rally Washington

F NTB / Corbis / Scanpix

Lørdag 24. mars gikk The Reason Rally av stabelen på The Mall i Washington (01), D.C. Av arrangørene kalt «den største ateistmarkeringen i verdenshistorien». Tjue ulike ­ateistorganisasjoner stod bak, og tross regnet møtte mellom­ 10 000 og 20 000 mennesker. Sjefskoordinator David Silverman, leder for American Atheist, erklærte i forkant at demonstrasjonen uansett ville være en suksess – ikke minst fordi de ulike organisasjonene stod sammen. Dermed er den sekulære bevegelsen langt mer slagkraftig enn før. Målet med markeringen var å vise at det finnes mange ateister i USA, og at amerikanere flest kjenner ateister – ofte uten å vite det. Gjennomsnittsalderen var ganske lav, noe som gjenspeiler utviklingen i USA – der 33 prosent under 30 år betrakter seg selv som ikke-troende. Motdemonstrantene var forutsigbart nok også til stede (03).

Les Jan Arild Snoens reportasje på fritanke.no (8795)

24 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 25 INTERVJU

01

– Endelig var jeg fri! Helvetesangst, demokkelsverd­ og hele driten gikk ut av pipa. Det lå askebiter over hele området rundt her, forteller Geir «Minken» Danielsen om da han kvittet seg med kristendommen. «Hold kjeft, jeg brenner bibler!»

sammen, sier Geir og peker på tykke 01 Tegningen av Nokas-raner Johnny Tendrup, ­bunker med dokumentasjon. Der lig- som sonet sammen Geir i Skien fengsel, viser t Even Gran F Even Gran ger avis­utklipp, brev, e-poster og dag- en besluttsom Geir som ordner opp når noen boknotater som dokumenterer det truer det som betyr mest for ham – familien. En hårete mann med en diger bart tragiske bildrapet­ på datteren Marita, ­kommer mot meg utenfor huset og gir meg ­alkoholismen, og brutale­ oppgjør med en lang og hard klem. «Velkommen hjem ­lokale narkolangere, bygderasister og til oss. Så godt å se deg», sier han. Vi har ondsinnede ryktespredere.­ Her ligger kjente hun med fingrene at moren min aldri møtt hverandre før, men det er ikke side opp og side ned om grunnløse inces- brukte ørepynt. Hun røsket ut ørepynten så viktig. Geir «Minken» ­Danielsen er et tanklager, selvmordforsøk­ og ikke minst så mamma begynte å striblø. Det er synd av Human-Etisk For- drapet som han nylig å pynte seg, vet du. Da kan man jo havne i bunds mer fargerike ­ slapp ut av fengsel for. helvete, forteller Geir. medlemmer, og det tar Men først, bruddet det ikke så lang tid å bli Det kom med kristendommen. Bruddet med kristendommen kom etter et kjent med han. Veldig Geir tenner nok en besøk på Sørlandet. godt kjent. prester til rullings (Tiedemanns – Da bestemora mi på farssida døde, Rød, den sterkeste var jeg knust av sorg. Hun var en klippe I stua får jeg hilse fengselet hele ­typen) og forteller i i den ­ellers så turbulente­ oppveksten­ på kona Wenche og vei. Det var bestemora ­ min. ­Alltid snill, varm og raus. Rett før datteren­ Veronica. tiden som vi på morssiden som ­begravelsen hennes­ var vi på besøk til Det er nesten som å stod for den verste noen predikantfolk utenfor Kristiansand.­ hilse på karakterer i en kunne snakke kristenundertrykkin- Utpå kvelden sa jeg noe om at «hvis det roman man nettopp­ gen i oppveksten. finnes en gud og en ­himmel, så vet jeg at har lest. Men boka med, men – Hun var et troll av hun er der nå». Farmora­ mi hadde ikke Et helvetes liv av Geir ei kjerring som plan- vært så veldig­ ­religiøs, og predikanten ­ «Minken» Danielsen aldri noen fra tet mye frykt i meg. På fikk seg derfor til å svare: «Det kan du bare er ikke en roman.­ Det sine eldre ­dager ble glemme. Der hun er nå, er det varmt.» er fortellingen om Human-Etisk hun blind, og ble pleid livet­ hans. av moren min. En dag, Det var dråpen som fikk det til å renne – Se, her er alt Forbund. mens hun ble stelt, over for Geir. Han raste ut av predikant →

26 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 27 INTERVJU

01

Jeg ser i → hjemmet og kom ikke tetur, der Per drakk f tilbake. Nå skulle han grunnen flere seg full og lagde kvalm. endelig gjøre seg fer- dig med den ­helvetes problemer Men denne gangen Et helvetes liv kristendommen en skulle det ikke bli noe gang for alle! Vel med like­ drikking, lovte Per. hjemme satte han seg Geir lot seg overtale ved peisen og brant gyldigheten og sa også ja til å ta opp alle biblene og sal- med en revolver fordi mebøkene i huset.­ – at folk ikke de måtte kvitte seg med en grevling som Rett etter dette bryr seg og hadde­ laget seg hi un- meldte han seg inn der hytta. Det varte i Human-Etisk­ For- lukker øynene. ikke lenge før Per be- bund. gynte å drikke og kalle – For meg be- Geir «et jævla rasshøl» tyr Human-Etisk Forbund­ toleranse og omtrent hele tida. Det hele utartet til ren Boka «Et helvetes liv» medmenneskelighet­. Alle ungene våre trakassering, ­forteller Geir. kom på ­Aschehoug ­høsten 2011. Boka fikk har hatt Borgerlig (Humanistisk)­ konfir- god mottagelse i pressen. Så senere på natta masjon. Da jeg var helt på bunnen etter at , skjedde det. Datteren ­ «At noen som har opplevd Marita døde, og satt der med en revolver i til Geir, Marita, hadde nettopp blitt drept så mye grusomt greier den ene hånda og en helflaske whisky i den i en meningsløs bilulykke med en ­ruset å reise seg og levere en andre, hadde­ jeg et avskjedsbrev i baklom- sjåfør. Tidligere­ hadde det gått rykter­ på velskrevet bok om livet ma der det stod at jeg ville ha en borgerlig bygda­ om at Geir hadde forgrepet seg på sitt, kan ikke kalles noe ­seremoni. Men motet sviktet. Morgenen henne. Så når Per kalte ­Geirs døde datter ­ annet enn imponerende. etter våknet­ jeg med skallebank og en tom «ei hore», noe faren burde vite fordi «han Det som fremfor alt gjør whiskyflaske­, forteller han. hadde jo pult’a han òg», så rant begeret ­ «Minken»s historie så over for Geir. god, er at han klarer å Det ble heldigvis ikke bruk for seremoni – Hadde tønna rommet hundre formidle et allmenngyldig fra Human-Etisk Forbund da, men under ­patroner, hadde jeg antakelig smelt av budskap.» skriver Stein soningen i fengsel kunne han veldig gjerne­ dem også, for raseriet var totalt. Med or- Inge Jørgensen i VG. ha tenkt seg kontakt med forbundet. dene sine satte Per inn sitt siste knivstøt – Det kom prester til fengselet hele ­tiden i et sår som var vidåpent og fylt til randen som vi kunne snakke med, men aldri­ noen med verkende materie, skriver Geir i Et fra Human-Etisk Forbund. Vi snakket­ ofte helvetes­ liv. om at det hadde vært fint med et ikke-­ – Hvorfor har livet ditt blitt så religiøst samtaletilbud, sier han. ­dramatisk, tror du? – Psykologen min sa en gang at jeg har → I fjor høst kom Geirs selvbiografi Et helvetes­ liv på Aschehoug forlag. Boka ­innledes og avsluttes med drapet som 01 I leserinnlegget «Legekontor uten kølapp» skulle ­gi ham en dom på ni år, med seks skriver Geir «Minken» ­Danielsen: «Tungsinnet av dem bak murene. Ifølge boka startet­ tok tak i dag. På tide med en time hos legen det hele med at «Per» – en tidligere Gaia igjen. Pakker den slitte ryggsekken. Smø- ­arbeidskamerat – insisterte på at Geir rer med noen blingser. Inngangen til legekon- måtte bli med og pusse opp ei hytte på toret er så fin: Høye, ranke mørkgrønne graner Oksøya ­utenfor ­Brevik. Geir hadde ikke ønsker velkommen­. De er venteværelset. Rusler lyst, fordi han tidligere hadde hatt en videre. Kjenner dævelskapen allerede har svært ubehagelig ­opplevelse under en hyt- begynt å avta.»

28 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 29 INTERVJU Forbundet 1 2 3 4

GENERALSEKRETÆREN notiser DE FRIVILLIGE NORGE RUNDT HUMANISTISK UNGDOM STYREMEDLEMMET

!

Stilfull seremoni

Vakker 01 02 ­vår­blomstring I løpet av våren arrangerer lokal- lag i Human- Etisk Forbund til sammen over 300 f → for mye empati – at jeg er simpelthen 01 Geir lever for friluftsliv, jakt og fiske. Han konfirmasjonsse- ikke i stand til å se på urett uten å ta affære. påstår at han har sovet flere netter ute i skogen, remonier. Idretts- Jeg tror nok det er hovedårsaken, sier han. enn hjemme i senga. Foto: Privat haller, kinosaler Geir «Minken» og forsamlingshus Danielsen Når det gjelder «å ta affære» har for øvrig 02 Det er ikke akkurat profesjonelle tatovører­ forvandles til som står bak dette. Det meste er gjort av ikke Geir særlig tro på politi og rettsstat. stilfulle seremoni­ ­kamerater i fylla, forteller Geir. Det som står lokaler gjennom Han har bedre erfaring med å rydde opp ­nederst på armen er imidlerid ikke til å ­misforstå: innsatsen til hun- • Født 1960 selv, og da med de midlene som trengs. • Gift, tre barn “Wenche. Love.” drevis av frivillige. – Jeg har fått en del tilbud om å være • Tøff oppvekst med Det er gjerne flere rus, vold og mobbing med på kurs i «alternativ til vold». Men min seremonier i hvert • Store alkohol­ erfaring sier meg at det ikke alltid er noe lokale i løpet av en problemer «alternativ til vold». I boka kan du lese om helvetes­ liv er den andre boka han gir ut. seremonidag. • Dømt for drap i den gangen jeg fikk stoppet noen rasister Den første het Født til jakt og fiske, og hand- Her fra konfirma- 2005 fra å mobbe et indisk ektepar ut av den byg- ler om turer i skog og mark. Geir har lang sjonsseremoni • Lever for friluftsliv, da vi bodde i på Sørlandet. En annen gang fartstid som skribent­ i ulike villmarksliv- i Ibsenhuset på jakt og fiske jagde jeg bort en narkopusher som forsynte magasiner. Han har også vært bidragsyter Grenland i 2011. • Gitarist og låtskriver. ungene mine med stoff, fra hjemstedet vårt til naturprogrammer på NRK. I løpet dagen • Sjekk her på Herre. Det hadde jeg aldri greid med ble det holdt tre «minkendanielsen­» dialog og argumenter­. Enkelte mennesker Nå er Geir klar for et rolig liv. I vår flytter seremonier for 254 konfirmanter på Youtube. skjønner bare ett språk, mener Geir. han med kona til et småbruk langt inne i • Har gitt ut bok med over 2500 – Ser du ingen problemer med å ta ­loven skogen.­ familiemedlem- om ­livet sitt på i egne hender? – Endelig skal vi få bo midt i vårt rette ­Aschehoug mer og venner til • Medlem i – Nei, jeg ser i grunnen flere problemer element – naturen. Etter alle disse årene stede. Som seg ­Human-Etis Forbund med likegyldigheten – at folk ikke bryr seg med bråk, vold og elendighet skal vi selge hør og bør var det og lukker øynene. Mener du vi bare skal sit- huset på Herre og legge alt det gamle bak musikk, dans og te og se på når bygdedyret sprer rykter, når oss. Nå har jeg sittet i fengsel i seks år, og taler. barn mobbes og feige rasister trakasserer gitt ut bok om livet mitt. Det får være nok. innvandrere? Da er det bedre å ordne opp. Det er på tide med en ny start, slår Geir Se også fritanke.no

Jeg kan ikke annet. Det er slik jeg er. «­Minken» Danielsen fast. rnesen En annen viktig side av ham er

kjærligheten­ til natur og friluftsliv. Et A F Tor

30 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 31 styreleder notiser

F NTB / scanpix med en ! klype salt F thinkstock.com Omsorgsskepsis • Human-Etisk Forbund i Møre og Romsdal arrangerer → Det foreløpige turné med søsknene Marit og inntrykket fra svarene Bendik Simonsen fra redak- som er kommet inn sjonen i skepsispodcasten på HEFs omsorgs­ «Saltklypa» i slutten av april. utredning er en viss Turneen består av kveldsar- skepsis til å sette seg rangement med kritisk ambisiøse omsorgs- blikk på moderne overtro og mål. Lagene ser at det skolebesøk med samme tema krever lokalt engasje- inn i den norske menneskeret- på dagtid. Kveldene er del av ment, og kapasiteten tighetsloven og derfor må ha det humanistiske konfirma- mangler. forrang i forhold til annen norsk 01 sjonskurset, men i tillegg Tok asylbarna lovgivning. Hovedstyret mener åpne for alle. Ikke i forsvar at innvandringspolitiske hensyn – Vi ønsker å fremme Heia Drammen! ikke må tas på bekostning av kritisk tenkning generelt og halehelt «barns beste», og påpeker at det overfor våre konfirmanter → HEF-stifter • Saken om asylbarna som i utlendingsloven også heter at spesielt, sier Jørn Kipsund i Kristian Horn nådde er vokst opp i Norge, men nå barnets tilknytning til landet skal fylkeslaget. ikke opp i konkur­ skal sendes ut av landet fordi tillegges særlig vekt. Initiativtakerne i Møre og ransen om å bli foreldrene har fått endelig avslag På sosiale medier fikk Human- Romsdal synes saltklypa-­ «halehelt» hos på asylsøknaden, engasjerte Etisk Forbund både ros og ris redaksjonen er gode formid- Norwegian. Over hele landet arbeider kommuner med å 01 Drammen kommune fornyer seg på flere måter, også Human-Etisk Forbund. for sitt vedtak fra medlemmer. lere av kritisk tenkning. utvikle tettsteder og byer. Noen tar konsekven- og la nylig fram et dokument som skisserer en mer Forbundets ­hovedstyret ber i Årsmøtet til fylkeslaget i Rogaland Første kveld er man- sene av de store samfunnsendringer som finner likestilt livssynspolitikk. en uttalelse regjeringen sikre at hadde i forkant kommet med en dag 23.april ved Aasen- Radioetiker sted, mens andre fortsetter omtrent som før. ingen asylbarn ble sendt ut før lignende uttalelse, mens Bus- tunet mellom­ Ørsta og Volda. HEF-rådgiver og stortingsmeldingen om barn på kerud fylkeslag på sitt årsmøte i → Drammen har tatt tak i utfordringene ved det ­Deretter blir det Ålesund (24. filosof Kaja Melsom er flukt er behandlet. «Barn har ikke etterkant ­besluttet ikke å slutte april), Molde (25.april) og blitt medlem i radio- store mangfoldet byen er blitt beriket med. kommunenes begrensede innflytelse på grav- valgt sin egen skjebne, men er seg til den, med den begrunnelse ferdsforvaltning og kirkedrift. Nå vil man sørge Kristiansund (26.april). programmet Verdibør- uskyldige ofre for foreldrenes­ at det var utenfor forbundets Sjekk ut saltklypa.no sens etikkpanel på For få tiår siden fremsto Drammen som en for likebehandling, likeverd og likestilling - det vurderinger og myndighetenes mandat som livssynsorganisa- ­ganske identitetsløs by i skyggen av hoved­ er gjennomgangsmelodien. Dermed tar man NRK P2. Hver 4. lørdag politikk», uttaler styret og viste sjon. Les mer på fritanke.no kommenterer hun staden. Et gigantisk veikryss, litt grått og slitent, kjernen i menneskerettstenkningen og bryter til at FNs barnekonvensjon er tatt (søkereferanse 8788, 8781). dagsaktuelle problem- delt av en lett brunfarget elv. Et sted de fleste den ned til konkrete mål for lokalsamfunnet, stillinger sammen passerte. I dag kan fylkesmann ­Kirsti Kolle slik Fjell skole har gjort det blant sine lærere og med filosof Berge Grøndahl nyte synet av en ren elv omringet­ av elever. Solberg og statsviter vakre parker, fra statens hus i Elvebyen – nabo Det faktum at kommunen har valgt å Raino Malnes. av et levende kulturbygg preget av en befolk- ­organisere seg i det meget aktive Drammen og ning med røtter i alle ­verdenshjørner, Dram- omegn tros- og livssynsforum - DOTL – har stor har vigslet 100 par men bibliotek. På en høyde på Strømsøsiden betydning for den utvikling som nå skjer. Det Konferanse finner vi Fjell skole, som er blitt belønnet med foreslås å nedtone den særstilling som Kirkelig­ → Årets landskonfe- Vigsler Baard Thalberg holdt 21. januar i år sin humanis- Humanistprisen for deres banebrytende inn- fellesråd har i dag, en naturlig ­konsekvens av • ranse i Human-Etisk tiske vigsel nr. 100 – og tar gjerne hundre til. satser mot rasisme og for vennskap over na- dagens mangfoldige samfunn. Forbund tar opp Thalberg var med å bygge opp tilbudet fra Human-Etisk temaet Ekstremisme sjonsgrenser. Nylig opplevde vi hvordan Dram- Høyttenkningen fra Drammen bør inspirere Forbund søkte vigselsrett i 1999 til forbundet fikk det i men kommune på en forbilledlig måte hadde mange andre kommuner i Norge. Vi i HEF bør og toleransens 2005. grenser. Den går konvertert et kristent kapell i krematoriet til et over hele landet utfordre våre hjemkommuner – Jeg kan vel si at jeg var en av pådriverne for at vi skulle av stabelen 20.-21. vakkert, verdig og livssynsnøytralt seremoni- til å lære av selvransakelsen fra Buskerud. Vi få humanistisk vigsel. Det var jo en viss diskusjon om dette oktober, på Thon Hotel rom til nytte for hele mangfoldet. istemmer et hurra for Drammen! i forbundet på 90-tallet, og da var jeg definitivt på ja-siden. Oslo Airport, og er Og da seremonien ble opprettet, var jeg en av de første til åpen for alle medlem- Nå har rådmannen i Drammen presentert drøf- å melde meg som vigsler. Jeg har nok vært ivrigere og sagt mer. Påmelding fra tingsforslaget om forholdet kommunen og mer ja enn de fleste, sier han. august, med frist ­20. livssynsmangfoldet. Her foreslår han ikke bare Men den beste vigselen han har vært med på var i april september. Les mer forpliktende målsetninger om likebehandling, 2009, og det var hans egen. på human.no men innrømmer også feil i dagens system. Han Totalt sett har nesten 5000 par blitt viet humanistisk erkjenner bl.a. at beregningen av tilskudd per t Åse Kleveland, siden starten i 2005. Les mer om Humanistisk vigsel i neste styreleder Human-Etisk Forbund Fri tanke. medlem har gitt kirken langt høyere bidrag enn andre tros og livssynssamfunn, og beskriver

32 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 33 de frivillige

01 02

i Susanne Must er et JA-mennesket. Da hun ble spurt om å bli ­kursleder for konfirmasjon, tok hun utfordringen. Og har ikke Human-Etisk Forbund tilbyr fire angret siden. livsfase­seremonier, navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd.

Neste utgave: Vigsel En spennende utfordring

03 04

de fem kurslederne ikke kan få tatt navne- f opprop, for navnelistene ligger digitalt på t Kirsti Bergh F Espen Istad internett. Hun er både svett og småstressa Humanistisk når hun ledsager sin konfirmantgruppe på konfirmasjon 16 gutter og jenter til et av klasserommene. Selv ikke lørdag 11. februar, mens hun står og banner over bilen som har funnet Årets konfirmantkull er Susannes tredje. Består av et det for godt å ta kvelden – full av konfir- Hun ble rekruttert av ei venninne som kurs og en høytidelig masjonsbøker, frukt og kjeks – på vei til ringte rundt til potensielle kursledere. avsluttende konfirmasjonssamling på Molde vide- Susanne tenkte det hørtes ut som en seremoni. regående skole. I underkant av hundre spennende utfordring. Som hun syntes ungdommer står utenfor i duskregnet det å hoppe i paraglider virket som en Kurset begynner og venter på at Susanne Must, konfirma- spennende utfordring. Ikke lenge etter som regel i januar/februar sjonskursleder, koordinator for Huma- telefonsamtalen hadde industrimekani- og består som regel av nistisk konfirmasjon i Møre og Romsdal keren blitt opplært og kurset. ukentlige samlinger og konfirmasjonskurslederinstruktør – Og så var det bare full gass og å møte fra januar/februar og (det betyr at hun lærer opp nye kursle- konfirmantene, ler hun. fram til seremonien dere), skal komme og låse dem inn og øn- Susanne arbeider til daglig som i mai/juni. ske velkommen til en firetimers samling industri­mekaniker på Brunvoll, men på De ulike temaene denne formiddagen. Susanne mener en av fritida er hun hobbybonde og hestejente. på kurset berører etiske de viktigste egenskapene til en kursleder Framtoningen hennes er litt barsk, svart → problemstillinger og det å være pliktoppfyllende og til å stole på for fokuseres spesielt på konfirmantene – og aldri komme for seint ungdoms vilkår. til konfirmasjonssamlingen. Nå er det nettopp det hun gjør på grunn av den uso- 01-04 Susanne Must hadde knapt pedagogisk lidariske bilen. Og i tillegg virker ikke det erfaring, men føler hun har lært masse gjen- trådløse nettet på skolen, noe som gjør at nom å bli kurset og å kurse.

34 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 35 de frivillige

Verdiene viktig

– Det var verdiene som gjorde at jeg valgte humanistisk konfir- masjon, forteller Synnøve Berg Meisingset (bildet). Hun hadde egentlig tenkt å følge kristelige ­konfirmasjon, men ombestemte seg da hun fant ut hvilket syn ­presten hadde på homofili og abort. Hun synes kurset er lærerikt og nyttig. – Jeg synes det er bra å være der og diskutere. Jeg finner ut mye om hva jeg tenker, og det er interes- sant å høre hva andre tenker, sier hun entusiastisk. 01 02 Det som har gjort mest inntrykk, var deltagelsen på flyktningleiren Camp Refugee, hvor konfirmantene opplevde flyktninglivet i 24 timer. At det har – Det var ikke artig, men → i både klær og hår, men ulike skoler og mange 01 – Jeg heter Caroline og jeg liker volleyball. I grupper på fire og fire diskuterer de: som irettesetter de flinke og poulære elev- veldig interessant. Og denne ­øynene rammes stadig gått så bra, kjenner ikke hverandre «Icebreakingsøvelser» er hjelpemidler til å Kjell er verst, for han tvinger Ida til å ligge ene, som ikke mobber, men som heller­ timen da. På skolen blir vi aldri satt inn av smilerynker som fra før. Etter å ha fått ung- løsne på stemningen. med ham. Nei, Håkon er verst, han brukte ikke sier i fra. Og hvordan han får dem til sammen i grupper og får høre hva ofte sprekker opp av en dommene til å sette vekk vold. Men han hadde jo egentlig gode å stå opp og forsvare klassens populære og andre tenker.­ Her må vi tenke og skyldes de 02 Gjennom en kortlek må konfirmantene hyppig og høy latter. pultene og stille stolene egenskaper. Selv om det hun gjorde var slik gjør livet lettere for henne. argumentere. Og så gleder jeg meg reflektere over hva de er villige til å ofre for til temaet om rus og doping. Jeg Før første samling var reflekterte i en ring slik at alle ser andres menneskerettigheter? dårlig, gjorde Ida det av kjærlighet og hun – Hva synes dere? hun «skitnervøs», men hverandre, kjører hun i var ærlig. Hvem er best? Jo, det må være – Fin, kommer det mumlende, men synes det er viktig å få dette som ungdom. De som velger det vekk det ble en opptur. Etter gang første øvelse. Det er Ivan, for han er nøytral. samstemt fra konfirmantene. konfirman- går glipp av noe. endt kurs fikk hun gode en slags avansert utgave – Vi velger ofte ikke å bry oss i hverda- tilbakemeldinger fra kon- tene. av stolleken: Den som Susanne går rundt, lytter til diskusjonene gen. Noen ganger er det bare så lite som Og så ser hun fram til seremonien: firmanter, foresatte og «har’n» må stå i midten og videre etter bestemte regler. Først ser ten- og kommer med spørsmål. Etter at de har skal til. Kanskje bare å reise seg opp og ta – Jeg gleder meg veldig til seremo- lokallaget. Og etterpå er si navnet sitt og hva-som- åringene litt motvillige ut, men litt etter diskutert i grupper, legger de fram sine til motmæle. Alle kan gjøre en forskjell. nien! Jeg har vært på en før og jeg hun bare blitt mer og mer involvert, både helst de liker. Så må alle som også liker det litt bobler latteren fram. De blir nødt til å vurderinger. Nesten alle rangerer Ivan – Det krever mot, men det koster ikke så synes den er veldig fin! som koordinator og som den som lærer samme reise seg og bytte plass. se på hverandre, møte blikk og etter hvert som stilte seg utenfor konfliktene og ikke mye som det vil gi dere igjen, sier Susanne.­ opp nye kursledere. «Jeg heter Even og bor i hus», «Jeg blir de mer og mer engasjert. Ja, til og ville ta stilling – som den med best egen- Det temaet hun synes er viktigst, er At det har gått så bra, skyldes de reflek- ­heter Caroline­ og liker volleyball», «Jeg med «daffe-Martin» er aktivt med. ­Leken skap. menneskerettigheter, men det som terte konfirmantene og det gode konfir- heter Luc og kommer fra Nederland», ­løsner faktisk litt opp i stemningen, og det – Ivan han står bare utenfor – er det ­engasjerer ungdommene mest er som masjonsopplegget. «Jeg heter Synnøve og har hund», «Jeg er på tide å starte med tema. god moral?, spør Susanne. Hun prøver å regel de etiske dilemmaene omkring rus, – Vi har blant annet masse «icebreak­ ­heter Andreas og geime». Susanne tegner en konstruert situa- ­utfordre ungdommene. De trekker på det. forteller hun. Da kjører Susanne «fire- ingsøvelser» som kan brukes hvis det går Det går i farger, sport, årstider, og sjon på tavla som gjør at ungdommene må Nei, det var kanskje ikke god moral bare å hjørnersøvelser», hvor ungdommene må trått og blir kjedelig. Martin­ med lua langt ned i panna, han ta stilling til hvilke handlinger og hvilke stå på utsiden. uttrykke seg enten gjennom ord eller ved ­liker «å daffe». egenskaper som er best og dårligst: En å stille seg opp fysisk ved et utsagn de slut- Denne lørdagen synes Susanne det er «Zipp zapp boing» løser opp enda litt utnytter sin maktposisjon, en er ­ufrivillig Susanne leverer ingen fasit. Men etterpå ter seg til. greit å gå rett på noen runder med slike mer, en lek hvor man ved hjelp av hånd- utro mot kjæresten, en bruker vold, en leser hun «Lærer Bjørndals metode» fra – Det er sjelden de ikke sier hva de øvelser. Og konfirmantene kommer fra bevegelser og ord sender en imaginær ball stiller seg nøytral osv?. konfirmasjonsboka. En tekst om læreren ­mener. De er ærlige. →

36 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 37 de frivillige

f → Det tror hun handler om kursledernes ungdommene­ fokuserer på. Så kommer rettighetene­ i Camp Refugee. Dere fikk holdning, at de stiller seg undrende til Susanne og undres på hva de tenker om mat, men bare minstekravet dere kan få. ungdommenes synspunkter. «Hvorfor faren til vennen. Det utløser en liten ek- Men menneskerettighetene innebærer så Nøkkeltall 2012 er det greit? Er det noe som burde være sistensiell krise. mye mer – det innebærer å ha det trygt og greit?» At de får lov til å prøve seg fram – Jeg får skyldfølelse for faren. Jeg godt. med sine meninger­ og ­tenker på vennen min, og Susanne er ikke i tvil om at Humanis- Antall konfirmanter: ikke blir moralisert over. hvordan hun hadde hatt tisk konfirmasjon er viktig. 10000 (hvorav ca 1000 flere I klasserommet møter det hvis faren hennes – Vi bestemmer ikke hva de skal mene. gutter enn jenter; og ca 20 % har konfirmantene flere etis- hadde måttet dø… Nei, Det er ikke slik konfirmasjonsundervis- minst én foresatt som er medlem i Vi bestem- Human-Etisk Forbund) ke utfordringer. Hvem vil uff, dette er vanskelig. ningen er lagt opp – at vi skal preke hva de redde etter en flyulyk- mer ikke Igjen finnes det ingen de skal mene. Humanistisk konfirmasjon Antall kurs: 700 ke hvis de bare kan redde fasit. Tenåringene ­leg- er de temaene vi tar opp og et kolon etter. Antall kursledere: 500 fire stykker? Vil de redde hva de skal ger fram sine forslag til Rent konkret er det ikke sikkert de får så Antall kurssteder: 200 kvinnen med en kreft- hvem som skal få livet og stor konkret nytte av gruppeoppgavene Antall seremonier: 312 syk sønn, landets første mene. hvem som skal få dø. Og om etiske dilemmaer, men de får trening Konfirmanter 2012: 10000 kvinnelige statsminister, Susanne­ problematise- i å ­reflektere, i å ta standpunkt og det å ta astrofysikeren som står rer forsiktig. et steg tilbake og vurdere standpunktene Omkring halvparten av alle overfor et gjennombrudd i vår forståelse Også når menneskerettigheter er tema, sine. Ja, jeg tror oppriktig at det kan være konfirmanter deltok på rolle­ av verdensrommet, det eldre ekteparet utfordres de personlig: hva ville de vært med og gi verktøy til å tenke. Jeg hadde spilleirene Camp Refugee eller På som har overlevd Holocaust, OL-håpet el- villige til å ofre av sine goder for at en ung ikke orket å engasjere meg i dette hvis jeg flukt, eller på andre tilsvarende ler den religiøse lederen. Diskusjonen går. gutt eller en ung jente under vanskeligere følte det var nytteløst. arrangement. – Jeg ville tatt med moren­ og barnet. kår skal slippe overgrep Alle barn fortjener en sjanse. og overleve? Er de villige Det vanskeligste med å 01 – Ja, og så ville jeg tatt med astrofysike- til å rake løv i fire timer, være konfirmasjonsleder? ren og statsministeren. Statsministeren spille kort med de eldre Det Det har ikke Susanne noe «Fun facts» er viktig for landet og astrofysikeren er på eldresenteret, gi bort klart svar på. Hun klør seg viktig for hele verden. 200 kroner, drepe en valp, religiøse­ på haka. – Hvis det hadde vært Frp-statsminister, svikte en venn, gi avkall på – Jeg kan jo ikke si at det Det nordligste stedet hvor da? Da hadde ikke jeg villet ta henne med. utdanning resten av livet, overhodet ikke har vært noe, for det ­Humanistisk konfirmasjon er – Hva med det gamle ekteparet? sove på gulvet et helt år…? har det jo vært ... avholdt, er Mehamn. I år er det – De er jo gamle, og kommer til å dø Igjen skal de i grupper Hammerfest. er jo også Nei, da er det enklere snart likevel… komme fram til hva de kan å huske det beste med å Den lengstreisende konfirmanten i – Det religiøse overhodet er jo også ofre og ikke. Ingen vil ofre viktig­ for være konfirmasjonsleder. 2012 reiste 30 mil og 4,5 timer for ­viktig for mange kanskje … utdanningen eller drepe – Åå, det er når tidligere å delta på helgekurs. – Åååå, for et vanskelig og interessant en valp, men ganske man- mange konfirmanter kommer og dilemma! ge er villige til å sove på gir meg en klem på gata, I 2007 ble den første Humanistisk gulvet og gjøre en arbeids- kanskje...­ gliser Susanne. konfirmasjon med samisk preg Det er kjempevanskelig å velge hvem innsats. At noen ikke vil gi – Det er å få tilbakemel- arrangert i Kautokeino. som skal få leve og hvem som skal få dø. bort 200 kroner fører til dinger i etterkant, disse «Hvem er viktigst – og for flest?» er det hakeslepp blant andre. Mens noen ikke er bekreftelsene på at jeg har betydd noe. Det sørligste stedet hvor villige til å rake løv i fire timer – fordi det Det å være kursleder for Humanistisk ­Humanistisk konfirmasjon er kjedelig – baler andre med dilemmaet konfirmasjon har fått 33-årige Susanne ­avholdes, er Mandal i Vest-Agder, redde noens liv ved å svikte en venn. til å ville gjøre et nytt yrkesvalg. Det å som har den største prosentopp- 01 Årets konfirmanter har fått en helt ny ­oppleve hvor givende det er å formidle slutningen i hele fylket. konfirmasjonsbok spesiallaget for Humanistisk konfirmasjon. De fleste av dem deltok på Camp Refugee overfor ungdom,­ har fått henne til å ville Hovedutfordringen for konfirma- før jul, der de i ett døgn måtte gjennom- starte på pedagogisk utdanning og bli sjonsarrangører på mindre steder, 02 – Hvem skal vi redde livet til? Jeg ville ha leve virkeligheten til verdens flyktninger. yrkesfag-lærer.­ er å få nok kursledere. tatt med moren og barnet, alle barn fortjener ­Susanne minner dem på det: 02 en sjanse. – Dere møtte brudd på menneske­

38 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 39 konfirmasjon

Noen konfirmanter filosoferer seg gjennom konfirmasjonstida. Frihet, valg og meningen med livet

mellom å leve spontant og å tenke og bekymre­ seg? t Kirsti Bergh F Adam Stirling – Jeg er ikke enig. Jeg gjør dumme og spontane ting, men jeg tenker også, inn- vender Anna. – Jeg er enig i at hvis man tenker for Axel nikker: mye får man ikke slappet av, sier – Det går an å ha det gøy selv om man konfirmasjonskursdeltaker­ Amalie. tenker. Sammen med de 12 andre tenåringene ­ fra Oslo og Akershus som er samlet til Hendene er i været stadig vekk, når Hans konfirmasjonskurs denne mandags­ Christian stiller oppfølgingsspørsmål kvelden i mars, har hun nettopp lest et til det som blir sagt. For hver refleksjon leserinnlegg hvor skribenten oppfordrer konfirmantene gjør, spør han på en måte til ikke å tenke så mye. I motsetning til som forhåpentligvis skal få dem til å oppfordringen er selve poenget med reflektere­ videre. denne varianten av konfirmasjonskurset­ De 12 jentene og guttene lar seg nettopp å tenke, å filosofere. Amalie ­engasjere av tema, nesten alle er aktive har nettopp svart på kursleder Hans og rekker opp hånden. I tillegg til noen ­Christian Nes’ spørsmål om noen er obligatoriske temaet, som etikk og moral, Antall konfirmanter 1995-2011 ­enige i noe av det innlegget sier. og menneskerettigheter og menneske- – Så det å tenke for mye står i mot­ verd, har de selv vært med og valgt hvilke setning til å slappe av?, spør han videre. spørsmål de skal tenke om. Derfor har de – Nei, men… Det er ikke vits i å tenke i samlingene filosofert over virkelighet ­ 12000 for mye, og å være redd for hva som skal og fantasi, hvordan universet ble til, 10000 skje. om det finnes noen gud, og noe liv etter – Er det mulig å oppsummere bud­ døden.­ → 8000 skapet hennes i en setning? 6000 – Hvis du tenker og bekymrer deg 4000 for mye, får du ikke hatt det morsomt, 01 Tenåringene fra Oslo og Akershus møtes til 2000 foreslår­ Axel. refleksjon omkring ulike tema, denne gang er 0 – Betyr det at det er en motsetning det «Finnes det en meningen?». 01 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

40 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 41 konfirmasjon

Fremmer Tre konfirmanter om hvorfor de valgte kritisk tenkning filosofisk konfirmasjon

Anna Lutnæs Nordstrand ­ungdomsskole Oslo

• Jeg er ikke religiøs, så jeg tenkte det var åpenbart at jeg skulle ta Humanistisk konfirmasjon. Og så syntes jeg filosofi virket spennende. Det er spen- nende å diskutere og at vi gir hverandre ideer. Hvis jeg har en idé om at hvordan ting er, og en annen på kurset har samme idé – bare litt mer omfat- 01 tende – så kan vi snakke sammen og få en bredere oppfatning av ting. Jeg har ikke endret mening i dag. Jeg tenkte i utgangspunktet at dette er viktig, Men i løpet av denne timen har jeg tenkt mer «å, det er • – Som humanister har vi i utgangs- → Denne gangen er det «finnes det en 01 Hendene er i været stadig vekk, nesten – Er det ting som kan være negativt ved det at derfor jeg synes det er viktig altså.» punktet få klare svar på moralske og mening?». Før de begynte tenkningen­ alle deltar aktivt og kommer med forslag og mange velger det samme? eksistensielle spørsmål. Da er det å refleksjoner. tenke sammen og å utfordre hveran- rundt teksten de nettopp leste, ble de – Det at man kan bli stemplet hvis man dre, innta ulike perspektiver og lære av utfordret til å skrive ting på postit-­ ­skiller seg ut. Jeg hadde veldig langt hår og Axel Michael Leegard hverandre, en god måte å forstå mer lapper som de synes gir livet mening, ble litt stemplet og satt i bås med folk jeg ikke Østersund ­ungdomsskole Akershus på, forklarer kursleder Hans Christian og så klistret­ de lappene på papirtavla. ville være som. Du blir lett stemplet­ hvis du er På de gule, grønne og rosa papirbitene – Du har jo frihet, men hvis du velger ­annerledes. Så jeg klippet håret, forteller Axel. • Jeg synes det hørtes spennende ut med huma- Nes, som til vanlig er rådgiver i Human- nistisk konfirmasjon og filosofi og sånn. Jeg har står det ting som: «venner og familie», annerledes vil folk tenke at du er gal. Du – På hvilken måte har dette med meningen­ Etisk Forbund. alltid likt å tenke på store spørsmål, men aldri gjort Dette er fjerde året at Human- «folk du er glad i», «katten», «musikk», vil oppleve motgang hvis du velger en med livet å gjøre? det veldig mye. Jeg har aldri vært kristen, og selv Etisk Forbund tilbyr en variant av «Harry ­Potter», «Justin Bieber», «spen- ­annen vei, sier Anna. – Noen mener kanskje at meningen med livet om jeg synes religion er utrolig fint, så tenkte jeg at ­konfirmasjonskurset som i særlig grad ning», «frihet». Hans Christian har – Det skal viljestyrke til for å velge sin er å passe inn og høre inn i noe større, sier Axel. det er bedre å gjøre dette her nå, for det er noe jeg ser på ulike tema med filosofisk blikk spurt «hva gjør at andre mennesker er egen vei. Du må ha virkelig lyst til det, det vet. Jeg har ikke snakket veldig mye med vennene ved hjelp av den filosofiske samtalen. viktig for meningen­ med livet?», «er det er ikke alle som har den drivkraften i seg, «Mhm», det er flere enige i. Mens andre mener mine på denne måten og om slike tema, og aldri – Målet er å aktivisere ­forskjell på ulike ­typer kjærlighet – hva sier Andrea. det viktige er å stå for det man mener og å være om meningen med livet, så det er kult å få vite hva konfirmantene ­i tenkning. Og det er ­forskjellen?» … – Vi snakket også om meningen i det å seg selv. Men hvordan vet man at man er seg andre enn jeg tenker. ­krever både evne til å lytte og å formulere tanker. De må lære å delta være del av en større sammenheng, sier selv? Nei, det kan man ikke være helt sikker på. i gruppe, lære å følge resonnementer Refleksjonene omkring leserinnleg- Hans Christian. Alle er ­inspirert av andre, vi henter meninger og koble inn sine tanker. Hvis vi ønsker get går videre. Om det at livet veldig – Ja, for nå snakker vi om det å gå herfra og derfra, vi tilpasser oss omgivelsene. Andrea Albers Ulsten å ta på alvor vår konfirmasjons mål­ lett handler om å følge et mønster – gå mot samfunnet – da blir du ikke del av Hvordan vet vi at vi forskjellen på å være ekte Fyrstikkalleen skole 21 Oslo setting om å fremme kritisk tenkning på skole, få en jobb for å tjene penger; ­samfunnet, sier Axel. og å ape etter andre? Vi vet ikke alltid … Det er først og fremst fordi jeg ikke er spesielt og selvstendig ­tenkning, mener jeg ­hvorvidt det er bra og dårlige sider ved – Hva blir du da? Plutselig er tida ute, neste konfirmant­ • kristen, og fordi jeg følte at jeg ikke ville få noe ut av filosofiskkonfirmasjon ­ er en måte å det; hva tvang er; om mønsteret er bra – Da blir du outsider … Men du vil gruppe står på døra og det er tid for oppsum- kristelig konfirmasjon. Og fordi dette hørtes veldig jobbe på som flere bør prøve. fordi man slipper å ta valg; og om det er ­nesten alltid finne noen andre som er mering. spennende ut. Jeg gikk i utgangspunktet bare – Jeg tror kursledere som synes mulig å velge noe annet. out­sidere og som du kan være sammen – Okey, jeg har ingen svar på spørsmålene ­her. fordi jeg måtte, men nå som jeg har vært her en det er spennende med samtaler og – Det å velge selv – en av dere skrev med . Synes dere vi har ­nærmet oss et svar? del ganger,­ synes jeg det er veldig gøy. Det å høre som synes det er spennende å utvikle «frihet» på post it-lappen, sier Hans – Det er trygghet i det å være som mange­ Flere hender rekkes i været igjen. andres oppfatninger, får meg til å tenke over hva jeg seg som samtaleleder, kan egne Christian. andre, det å være del av majoriteten.­ Jeg – Meningen med livet er å gi livet ­mening, selv mener. Det er interessant det vi snakker om. seg til å være kursleder i filosofisk – Har vi egentlig frihet til å velge selv tror du kan føle deg trygg om du velger foreslår Anna, mens Andrea postulerer: Det er bra at vi får være med å bestemme hva vi skal konfirmasjon.­ når så mange velger likt? alternativt også, men det er mer usikkert, – Leve livet på den måten man selv ­føler er snakke om. Flere hender går i været. mener Anna. riktig.

42 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 43 HUMANISTISK UNGDOM hov??????edstyret

– Vi må våge å være synlige

henger, seremoniene og arbeidet politisk og Et hovedstyremedlem svarer ideologisk. Prinsipielt er skillet mellom kirke og f stat viktig for meg, og da er det viktig å bygge en organisasjon som overlever de endringene, Andreas Heldal T Kirsti Bergh F Adam Stirling som ikke forvitrer og blir en belastning for de ­frivillige. ­Samtidig mener jeg vi som livssyns­ Lund (47) samfunn­ har et ansvar for medlemmer som Født sånn eller blitt sånn – hvordan ble du faller utenfor. Dette er noe religiøse samfunn er Yrke: humanist? gode på, og som vi bør bli flinkere til. Daglig leder i Norge for et 01 Det er en lang historie som involverer dødsfall amerikansk konsern i familien, men det koker ned til at det ble Hvor viktig er det å være religionskritisk? åpenbart for meg at religion var overtro laget Det er ikke noe mål at forbundet skal være Konfirmert: Ikke la deg lure – bli med på leir av mennesker. Så snublet jeg over en brosjyre religionskritisk, men når noen kommer med Kirkelig for Human-Etisk Forbund i attenårsalderen. Jeg absurde synspunkt og påstander som strider i fikk en ­aha-opplevelse da jeg oppdaget at det mot verdiene våre, må det i noen tilfeller være Antall år aktive: ­fantes mennesker som tenkte i samme baner. vårt ansvar å stå opp i mot dem. 25-30 Hva i forbundet: Hva legger du i det å være humanist? Hvor viktig er det at forbundet gjør etiske Diverse styreverv, Det er en bevissthet om at jeg er del av et vurderinger? HUMANISTISK UNGDOM samler hvert år unge 01 Fjorårets internasjonale sommerleir samlet 100 konfirmasjonskursleder, i samfunn med likeverdige, ikke bare i forhold Jeg synes det er viktig at vi går ut i ­aktuelle vigsler, gravferdstaler ­humanister til sommerleir. På samlingen ungdommer av hele 16 ulike nasjonaliteter, 23 av dem til andre humanister, men i forhold til alle men- saker, når vi mener at er riktig i ­forhold fra andre land enn Norge. Kanskje du blir med i år? og Menig medlem i bruker vi tiden til å undersøke ulike sider av nesker – på godt og vondt. Det gir livet mening til vårt verdigrunnlag og ståsted. Human-Etisk Forbunds livssynet vårt, samtidig som vi koser oss med Mer på og meg tilhørighet. Det skjerper meg og gir Vi er en organisasjon som har hovedstyre sommeren. I år blir vi hundre unge humanister humanistisk- meg et bredere etisk og mellommenneskelig en etikk og moral bygd på som samles på Ringerike folkehøgskole en uke i bringe med seg sin egen rasjonalitet. Mange ungdom.no perspektiv. menneskerettighetene­. Da månedsskiftet juli/august. av våre medlemmer har sitt første møte med må vi gå tydelig ut i saker Årets sommersamling har vi kalt «Ikke la deg organisasjonen vår på sommerleiren, og det er Hva fikk deg engasjert i Human-Etisk Forbund? hvor ­menneskerettighetene Jeg kom flyttende til en ny by, hadde kjær- brytes. lure»-leir. Vi mennesker har mange forunder- et fint første møte. For deltakerne er leiren en Les mer om lighetssorg og kjente ingen, og hadde behov lige forestillinger om hvordan ting er skrudd solfylt (forhåpentligvis) uke med gode venner­ sommerleiren, der kan du for tilhørighet. Selv om jeg i utgangspunktet­ Krangler du eller holder du sammen her i verden, men hvordan er egent- og faglige innspill. I tillegg gjør sommer- også melde deg på. ikke var særlig positivt innstilt til seremoni- kjeft når din gamle tante lig vi mennesker skrudd sammen? Og hvorfor er leiren medlemmene våre til mer bevisste unge ene – som jeg følte hørte til religion – var det begynner å ­misjonere? HU har startet en vi så lette å lure? humanister.­ de som fikk meg engasjert­. Jeg ville absolutt Da jeg var i tjueårene ­vervekampanje. På «Ikke la deg lure»-leiren skal vi både Kritisk tenkning er en viktig del av human- ikke bli gravlagt av prest, og da var det en slags hoppet jeg på enhver Vil du ­bidra? tenke, filosofere og leke. Vi får besøk av flinke isme, og i løpet av sommerleiren får deltakerne forsikring å styrke HEF. anledning til å diskutere­ folk som kan lære oss om ting vi aldri får lære nye erfaringer og ny kunnskap som de kan ta religion. I dag har jeg om på skolen. Men dette er jo en sommerleir, med seg hjem og bruke lokalt. De lærer å se ting 21.-22. april Hva mener du er de viktigste oppgavene i ikke noe behov for å ble Humanistisk og derfor skal vi selvsagt ha mye tid til å bade, fra mange sider. hovedstyret? omvende noen. Det er ­Ungdoms landsmøte Vi må engasjere oss mer politisk og ideologisk gøy å ­diskutere, men grille, og treffe nye og gamle venner. På leir lærer man å ha en kritisk undersøkende avholdt. Les mer om Navnet spiller også på Human-Etisk holdning til alt – også til våre egne tanker og og våge å bli mer synlig og sette dagsorden. en tante som snakker hva vi vedtok på Human-Etisk Forbund har mer tyngde og nyter om Jesus har jeg ikke ­Forbunds kampanje «Ingen liker å bli lurt». Vi holdninger. Kanskje Snåsamannen virkelig kan nettsiden vår. behov for å endre. Men, har tatt tak i budskapet fra kampanjen og at det heale? Kanskje planetene vet mer om oss enn mer respekt enn vi tror, og det må vi bruke. Vi må ta initiativ til debatter, invitere fagfolk menneskelig ­religiøsitet i år – hvis man skal tro enkelte – i følge Mayaene vi vet selv? Kanskje er faktisk 2012 slutten? til å få en bedre debatt. Og så ønsker jeg å få som fenomen er ­utrolig er dommedagsår. Med det som ­bakteppe, setter ­Kanskje du har latt deg lure? organisasjonen til å tenke mer langsiktig, ikke ­fascinerende. vi fokus på kritisk tenkning. bare fire år, men femti år fram i tid. Jeg er for et humanistisk signalbygg i Oslo. Jeg tror tilhørig- I løpet av leiren vil deltakerne lære mer om het til bygg er veldig viktig – det drar med seg gledene i den naturlige verden (slik ungdom husrom, aktivitet og arkiver osv, og det gir stolt- er flinke til) og kurses i metodene skeptikere het og eierskap. t Helene Kleppestø, og gode kritiske tenkere bruker. Samtidig skal leder av Humanistisk Ungdom vi undersøke forholdet mellom fornuft og Hvilke saker synes du er forbundets viktigste? følelser, og kanskje se om følelsene også kan Det er så mye som er viktig i mange sammen-

44 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 45 01 01 Spørsmålet om religion i offentligheten handler også om hva slags grunnleggende forhold staten bør ha til religion. 1 2 3 4

Tema

Plass for religion i offentligheten?

Nå løsnes fortøyningen mellom kirka og staten litt. Samtidig er religion kommet på dagsorden som aldri før. Hvor mye religion tåler vi i offentligheten?

F NTB / scanpix 46 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 47 tema

01

Det finnes risert, religion spiller ansatte, lærere eller liten rolle i dagliglivet ingen bevis politi – har gått og t Kirsti Bergh F Corbis/Scanpix til de fleste. kommer til å fortsette Men, det hevdes for at det i å gå. En undersøkelse Spørsmålet er selvsagt formulert med at religionen er kom- gjort av KIFO i 2009 den ikke-religiøses arrogante perspektiv, met tilbake de seinere Europa blir viser for eksempel at men er vi helt ærlige, er det vel muligens årene, og ikke bare vi er skeptiske til re- slik vi ikke-religiøse stiller oss spørsmål fordi det er et tydelig flere religiøse ligiøse klesplagg i of- når temaet­ religion i offentligheten kom- stridsspørsmål etter fentlige institusjoner, mer på banen. For vår religionsfrihet 2011. Ulike forskere og mennesker. og vi er skeptiske til legger vekten på friheten fra religion, fra teoretikere ser dette i at religiøse ledere skal å bli utøvd­ religion overfor. Kampen for ulike perspektiv, men utøve innflytelse på den religionsfriheten har vært viktig, og den britiske sekularismeforskeren Steve beslutninger. 02 har handlet om statsreligion, utøvelse Bruce tror ikke på en faktisk gjenkomst: Og litt mindre vitenskapelig fundert, vi av ­religiøs autoritet i skoler, misjonering – Det er etter mitt kjennskap ikke noe ser skepsisen ytre seg i kommentarfeltene gjennom rikskringkastning, salmesang før samfunn som er blitt sekulært og så er i nettfora ulike steder: «Religion er roten kommunestyremøter, gudstjeneste som blitt religiøst igjen. I ingen deler av Norge, til alt ondt», og det gjelder særlig islam. del av den offentlige 17. mai-feiringen,­ og Sverige, Tyskland osv er det flere som går selvfølgeligheten i det kristne perspek- i kirken, flere som blir døpt osv. Det finnes Diskusjonen om religion i offentligheten tivet i alle sammenhenger – enten det er ingen bevis for at det i Europa blir flere og i det offentlige rom handler om livssyns- i skole, barnehager, helsevesen og andre religiøse mennesker. Men religion er blitt politikk og den kommende justeringen­ av offentlige institusjoner. et debattema. Over hele Europa har vi fått forholdet mellom stat og kirke. Det hand- en immigrantbefolkning – tyrkere i Tysk- ler om mange av de spørsmålene som det Mange steder i landet kjennes slikt fort- land, sør-europere i Nord-Europa og mus- offentlig nedsatte Stålsett-utvalget – der satt på kroppen. Men skal vi fortsette vår limer fra Pakistan i England – og de er mer Human-Etisk Forbunds­ fagsjef Bente ærlighet, er det også slik at religion ikke religiøse enn resten av oss. Men også for Sandvig er nestleder­ – arbeider med: Hvil- lenger spiller noen stor rolle på mange felt dem gjelder at de blir mer sekulære ­etter ken plass tro og livssyn skal ha i offentlige i samfunnet – eller i folks daglige liv (se hvert, hevder han. institusjoner – som skoler, helseinstitu- for eksempel side 60). Religionsforske- sjoner, fengselsvesen, politi, forsvaret ren Cora Alexa Døving har gjennomgått For Norges del har vi i løpet av det siste osv.; hvorvidt tros- og livssynssamfunn de ­offentlige minneseremoniene etter halve århundret gått fra å være et – i hvert fortsatt skal ha vigselsrett; hvor langt livs- 22. juli, der de fleste i liten grad inneholdt fall tilsynelatende – monokulturelt sam- synslikestillingen skal gå; hvilken religiøs­ → noe religiøst, men ifølge Døving snarere funn til å bli et stadig mer pluralistisk et. hadde den humanistiske lære som kjerne. Fra en situasjon med en massiv majori- Hun sa det slik: tetskirke, en del kristne dissidenter, noen – Jeg tenker at noen ganger når dere fritenkerske dissidenter og et bittelite 01 Skolen skal være fri for forkynnelse, men er ute i offentligheten – kan dere tyde- antall jøder, har vi fått et bredt spekter av skal den også - som for eksempel i Frankrike ligere erkjenne at det er dere som har religioner fra alle verdens kanter som del - være fri for religiøse symboler på elever og ­hegemoniet: det er individets ansvar, av det religiøse bildet. lærere? Spørsmålet om hijab i offentlige insti- menneskerettighetene, fellesskapet Samtidig øker skepsisen til religion, og tusjoner er gjenstand for stadige diskusjoner. knyttet ­rundt demokratiet som er idea- ikke minst til religionens synlige tilstede- lene og det hellige i det norske samfunn. værelse. Diskusjonene om den muslimske 02 Norge blir stadig mer sekularisert - religion

Det norske samfunnet er svært sekula- hijaben – være seg på skoleelever, butikk- betyr lite i de fleste folks hverdag. NTB scanpix Foto A lle

48 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 49 tema F NTB / scanpix F NTB / scanpix

01 02

Vi har fått et → symbolikk skal tole- sett om det dreier seg funn – men som en konsekvens handler Religiøse stemmer kommer ikke til står mot hverandre, og den evige og reres i offentligheten; bredt spekter om en gravplass be- det også om sammenblandingen mellom orde, politikken er anti-religiøs, na- vanskelige avgrensningen mellom er tradisjon og ma- regnet på mennesker det offentlige og kirka, som ikke er like sjonens kristne verdigrunnlag settes den positive friheten til å utøve sitt Hva mener vi med joritetsreligiøsitet et av religioner med annen religiøs selvfølgelig lenger. i fare. eget livssyn og den negative friheten argument for større tilhørighet enn Den Dette skriver Bente Sandvig utførlig til å slippe andres religionsutøvelse, sekulær stat? innflytelse osv. fra alle ver- ­norske kirke, heter det om i sin kronikk på side 56. Professor i statsvitenskap og kato- som for eksempel deres moral, lov i utredningen.­ Sett fra et ikke-religiøst ståsted ­ryddes likk Janne Haaland Matlary mener og påbud osv. En sekulær stat – slik blant annet Human- Og i Drammen har kom- dens kanter. Gravferdsforvalt- religionen ut av de rommene der den at religionsfriheten blir kastrert Utfordringen, som blant annet Etisk Forbund forstår det – er grunnleg- munen selv gått i gang ningen er det pr. i dag ikke har noe å gjøre. Men så er det de som hvis religionen blir presset tilbake i filosofen Jürgen Habermas har på- gende sett en stat som ikke tar stilling til med å meisle ut en kirken som har det ­mener man kaster barnet ut med bade- privatsfæren og ikke kan være del av pekt, er å finne et grunnlag for hva sannhets­gehalten i noe livssyn. I den nye boka tros- og livssynspoli- lovpålagte ansvaret vannet. En rekke religiøse kommentato- den offentlige praksis som religiøse som kan tolereres og ikke som alle Sekularisme med norske briller, ses sekularis- tikk for framtida, myntet på større like- for, og det er bare i noen få kommuner, for rer mener vi ser en sekulær ekstremisme mennesker har. parter kan akseptere. mebegrepet i ulike perspektiv og nye begrep behandling livssynene i mellom. Men i eksempel Oslo, at kirken har overlatt an- – både i det offentlige og i det offentlige Så skal helsearbeidere kun- Et annet spørsmål er om religiøse lanseres. praksis innebærer det også grep for å inn- svaret til kommunen. rom – der religion­ forskyves til privat.­ ne ­reservere seg mot å skrive ut kan kreve å bli tatt på alvor om de Ingvild Thorson Plesner skriver at begrepet skrenke religionen rolle i offentligheten. I ­prevensjon og henvise til abort? «snakker religiøst» i offentligheten? sekularisme både brukes synonymt med notatet drøftes for eksempel om hvorvidt Drammens-utredningen berører også sam- Skal en offentlig dommer si nei til Hvordan skal vi i så fall diskutere på sekularisering – altså den samfunnsmessige kommunen bør overta det generelle grav- menblandingen mellom kirken og kom- å vie ­homofile? Kan kristne organi- tvers av ulike livssynsskiller? utviklingen – men også kan brukes som et «normativt orientert religionspolitisk prinsipp, ferdsansvaret. munen på flere områder, blant annet at 01 - Religionsfriheten blir kastrert hvis religio- sasjoner nektes å preferere kristne – Det kan synes paradoksalt at kommunen tar opp lån på vegne av kirken nen blir presset tilbake i privatsfæren og ikke ved ansettelser? Skal religiøse få Muslimen og religionsforskeren det vil si som angivelse av hva slags grunn­ ­ansvaret for en befolkningsrettet, tros- for å bygge nye kirkebygg, at kommunen kan være del av den offentlige praksis som lov til å praktisere egen lovgiv- Lena Larsen snakker om viktigheten ­ leggende forhold staten bør ha til religion». og ­livssynsnøytral funksjon er lagt til et medvirker i budsjettprosessen og gir gra- religiøse mennesker har. ning vedrørende skilsmisser, arv og av et felles språk, og at det nødven- Hvilke rom en sekulær stat så gir til religion/ kirkesamfunn, selv om det dreier seg om tis administrasjonshjelp. barnepreging?­ digvis må være ganske sekulært. livssyn kan variere – fra å utestenge religion det dominerende kirkesamfunnet. For Det handler i første rekke om likebe- 02 I offentligheten står ulike rettigheter mot Disse spørsmålene viser at reli- Et muslimsk språk taler ikke til fra betydelige deler av offentligheten til å gi eksempel skal vedtektene for gravplasser handling av livssyn – kommunen gir ikke hverandre. Skal en offentlig dommer av samvit- gionens rolle i offentligheten også ­ikke-muslimer, et kristent språk stor frihet til offentlig religionsutøvelse. godkjennes av Bispedømmerådet, uan- slik støtte til andre tros- og livssynssam- tighetsgrunner kunne nekte å vie homofile? handler om ulike rettigheter som ­taler ikke til ikke-kristne. →

50 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 51 tema

01 F NTB / corbis / scanpix F NTB / corbis

→ – Vi må være så analytiske i forhold til eget ståsted at kan oversette til sekulært språk, slik at vi vet hva vi snakker om. Vi har sett utvikling av muslimer i norsk me- dia, hvor du har fått mer og mer sekulært språk og argumenter. Hun påpekte hvordan det i debatten om ansiktssløret niqab og islamistdemon- strasjonen mot krigen i Afghanistan, plut- selig ble brukt religiøs argumentasjon, og hvordan det virket helt malplassert. – Det adresserer ikke andre enn de innenfor samme trosretning.

Det er den samme konklusjonen Habermas trakk i 2006, om at «enhver borger må være bevisst på at bare sekulære begrun- nelser kan krysse den institusjonelle ter- skelen fra offentlighetens uformelle sfære til den diskursen som foregår i parlamen- ter, rettsvesen, departementer og regje- ringer. Denne bevisstheten trenger ikke hindre de religiøse borgerne fra offentlig å uttrykke og rettferdiggjøre sine overbe- visninger i et religiøst språk». Men de kan ikke nødvendigvis forvente å bli forstått. – Det offentlige rom må kunne preges av de som opptrer der. Der skal staten være en nøytral aktør, mens vi andre kan rope så høyt vi bare vil om våre livssyn, sier Lars Gule.

Men det må gå noen grenser for hva man kan gjøre i det offentlige rom, og det me- ner han er blant det mer interessante og problematiske å drøfte. For eksempel hvordan vi behandler de døde. – Zoroasterne legger dem i høye tårn for at de skal spises av gribber. Kunne →

01 Til tross for endringene i statskirkeordnin- gen er båndene mellom stat og kirke fortsatt tette. Kongen beholder sin bekjennelsesplikt. Kan majoritetshensyn og tradisjon telle som argument for at en religion skal ha en fremtre- dende plass i offentligheten?

52 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 53 tema Meninger 1 2 3 4

KRONIKK kommentar Portrett menneskerettigheter skeptiker for & imot

!

Humanisme- begrepet

«Kontroversen om humanisme- begrepet dukker stadig opp og er blitt helt fastlåst fordi den føres på grunnlag av 01 livssynspolitiske kamppremisser framfor reflek- terte vurderinger Skal helsear- omkring be- man tenkes kespredning fra grepsmessig og → livssynsfilosofisk at man tillot slik beidere kunne høyblokka, men fruktbarhet», skri- gravferdspraksis at det skal være Hva mener vi med ver Kjartan Selnes i Norge? Neppe. reservere­ seg vanskelig å få til- i en kronikk på latelse til å spre «offentligheten»?­ Fritanke.no. Det Men i norsk grav- mot å skrive den på fjellet ble det debatt av ferdsforvaltning nær hytta som Når vi snakker om offentligheten snakker i kommentarfel- er for eksempel ut prevensjon­ avdøde hadde både om det offentlige og det offentlige rom. tet på Fritanke. askespredning et nært forhold Det første henviser i hovedsak til stat og myn- no, blant annet fortsatt regulert og henvise til til – hvorfor? digheter og det andre til samfunnet generelt. svarer Lars Gule av Den norske Her har vi noen Den statlige offentligheten innebærer alle og Levi Fragell. kirkes forestil- abort? praktiske spørs- dens institusjoner, som sykehus, politivesen, Diskusjonen om linger om dette. mål om hvordan embedsverk og politisk ledelse og skole. Det humanismebe- – Man kan vi aksepterer offentlige rom er i sin videste forstand «alle grepet som Fragell startet i forrige ikke en gang dele asken i to urner og ulike livssynsmanifestasjoner i det allmenne og åpne aktiviteter, fra foredrag og nummer fortsetter avisinnlegg til kafédebatter og nettlogger, of- sette det ned i henholdsvis Norge og ­offentlige rom som vi kommer til å altså internt i Finland fordi dette strider i mot kir- se flere av framover. fentlige aktiviteter», som LibLab har formulert forbundet. kas forståelse av hvordan dette skal det. Men ofte er det ikke kategoriske skiller, og håndteres. Det betyr at ikke-kristne begrepene overlapper: Se også ikke kan gjøre som de vil med asken – Skolen er et offentlig rom, fordi det er en fritanke.no etter en etterlatt. Så kan man si: bør 01 Kan religiøse bruke bibelspråk i del av en offentlig institusjon. Men det som (8767) det være mulig å gjøre hva man vil? ­offentligheten og forvente å bli lyttet til skjer i skolens regi er det offentlige ansvarlig Skal det være mulig å strø asken ut av ikke-religiøse? Presten Børre Knud- for, og nettopp derfor må det som foregår i den fra balkongen i tiende etasje i bolig- sen brukte høylytt religiøs argumenta- offentlige skolen være livssynsnøytralt, mener blokka? Det der er ikke helt enkelt. sjon mot abortloven, her fra en aksjon på Lars Gule.

Jeg har ikke spesielt sansen for as- Ullevål sykehus i 1987. F Thinkstock

54 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 55 KRONIKK

En ny livssynspolitikk meisles ut. Til syvende og sist koker det ned til hva slags stat og hva slags samfunn vi vil ha. Vår holdning er: ja til en sekulær stat som ramme om et mangfoldig samfunn. Livssynspolitikk for en ny tid

Samtidig prøver vi gjennom norsk utenriks­ politikk å mane aktørene i «den arabiske t Bente Sandvig F Dinamo Magazine ­våren» til å respektere menneskerettigheter og ­demokrati, og særlig være nøye med hvordan Vi lever i spennende tider: Året var ikke blitt grunnlover og lover for øvrig utformes for å gammelt før Lønning-utvalget foreslo hvordan ­ivareta alle borgere – og ikke minst minoriteter menneskerettighetene kunne tas inn i Grunn- – på like fot. loven. Det ble raskt øredøvende stille, og den Mens dette skrives arbeider Stålsett-utvalget2, norske vinteren la seg godt til rette. Men så: hvor jeg også sitter, med forslag om en mer Den ene dagen var jeg til stede ved lansering ­helhetlig religions- og livssynspolitikk. Og i av boka Sekularisme med norske briller. En av de ­Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk neste dagene kom medieoppslag om at Høyre mentet og Stortinget hales og dras det i endrin- Forbund og nestleder i strever med religionens plass i arbeidet med gene i Kirkeloven som skal følge opp stat/kirke-­ Stålsett-utvalget. nytt partiprogram. Så inviterer rådmannen i forliket fra april 2008. Drammen byens politiske organer til diskusjon om «Kommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livs- Tidligere har jeg vært bekymret over at synssamfunn»1. ­Human-Etisk Forbunds livssynspolitiske kjerne­saker var surret bort i stat/kirke- og for- Et forslag som avstedkom bestyrtelse fra KrF- målsparagrafkompromisser, slik at handlings- leder Knut Arild Hareide, mens Vårt Land ut- rommet de neste årene ville være knøttlite. I legger det som at rådmannen «kupper livssyns- dag er jeg betydelig mer optimist og mener det politikken» – og minner om at Drammen er en bare er å brette opp ermene og prøve å finne del av Norge og ikke kan melde seg ut av statens ­veier rundt den bøygen statskirkeforliket er. → verdigrunnlag. Som er? I beste fall tvetydig. Enn så lenge er det å holde seg med en offentlig reli- gion, men innen utgangen av året byttes denne ut med «Værdigrundlaget forbliver vor kristne ­ 01 Vi ønsker en stat som ikke tar stilling i religiøse og humanistiske Arv» – og for første gang spørsmål eller har bestemte religiøse preferanser. ­skrives statskirkeordningen inn i Grunnloven. Til alt overmål gis statskirken i Grunnloven det tungt ladede navnet «Norges Folkekirke». Se fotnoter side 58 01

56 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 57 KRONIKK

Det er forskjell → For det er bare fram til valget organisasjon­ eller sine menings­ lignende tilstand – eller det vi hetene ­stående som statens samfunnslim til den mest 2013 forliket ­gjelder. Etter det feller.­ noe urettferdig kaller streng verdigrunnlag. Og det er da også i­ frem- på religion i bokstavtro.­ For er det å være med på å legge pre- Det offentlige rom jeg her har fransk sekularisme. Men det ganske gode og presise verdier. tiden. Trygg- mange av disse missene for neste runde. Det er prøvd å definere, er noeannet ­ finnes altså andre muligheter­ Det er heller ikke slik at het på eget vil begrepet­ 1 Rådmannen offentlig regi ikke bare Høyre som skriver nytt enn offentlige institusjoner i Drammen har som bygger på et fullført skille­ om stat og kirke skilles helt utgangspunkt «kristen» ver- parti­program i disse dager. som ­skoler, sykehus, kommune­ allerede tenkt om ­mellom stat og kirke eller og fullt, så retusjeres kristen­ er fremdeles et og religiøse ken være ut­ Dette er viktige debatter styrer eller hva det skal være. den framtidige ­religion, men som slett ikke vil dommens innflytelse – på godt viktig redskap i fyllende eller ­Human-Etisk Forbund også bør Når prester og kristne politikere­ livssynspolitikken. true religionenes eksistens eller­ og vondt – fra bilder, tekster møte med VÅR aktørers det viktigste delta i. Jeg håper inderlig vi kan ­påberoper seg «religionens Forslagene i notatet tilstedeværelse i samfunnet.­ og historien. Kjennskap til NESTE. som identitets- komme litt lenger enn til å dis- ­tilstedeværelse i det offentlige kan du lese om på Mitt svar til alle partier som og kunnskap om religion er Dagen er en deltakelse i markør. kutere noen muslimske kvinners rom» som legitimering av skole­ Fritanke.no. Søkere- nå skal utmeisle sin religions- ­uansett viktig. Til forskjell Sekularisme marginal røst, Mangfold klesplagg. Til syvende og sist gudstjenester i den allmenne feranse 8750. og livssynspolitikk vil være fra opplæring i religion, bør - med norske men målbæ- det offentlige åpner nettopp ­koker det ned til: hva slags stat ­offentlige skole, blir det nettopp tvert i mot: En sekulær stat kunnskap formidles i skolen. briller rer her hele rom. for individuell og hva slags samfunn ønsker vi? feil: Her gis det spesielle skinn av 2 Regjeringsopp- er det beste rammeverk rundt Trosopplæring bør foreldre og ­essensen i den variasjon innen I korte trekk er svaret fra å være universelt. nevnt utvalg som borgernes likeverdige rett til menigheter ta seg av. Ny fagbok om nett- tradisjonelle en gruppe:­ Human-Etisk­ Forbund: Staten skal ikke sette andre skal fremme forslag fri utøvelse av religion og livs- opp sekularisme i kristne identitetspolitikken og For eksempel bør den senere­ tid som kan bidra til norsk kontekst, med En sekulær/livssynsnøytral ­ ­begrensninger for borgernes ut- syn. Både dagens norske­ og Spørsmålet er om allmenne hele religionsfagprosjektet:­ Vi må ha lært oss at det å være muslim å skape en mer bidrag fra fagfolkene stat og et pluralistisk ­samfunn. Vi foldelse i samfunnet enn det som helhetlig politikk franske modell innebærer for- verdier skal begrunnes all- Sindre Bangstad, vaksineres godt med vårt før vi i Norge er mangetydig – fra en forstår staten som rammeverket­ er gitt i lov og som sikrer at ikke på livssynsfeltet. skjellsbehandling og diskrimi- ment eller livssynsspesifikt. Tordis Borchgrevink, møter de andre. enslig nær militant ­niqab-bruker, rundt menneskers liv: ­offentlighet andres rettigheter blir krenket. Leverer sin innstil- nering på religiøst grunnlag. Jeg har allerede vist til den Cora Alexa Troen på et nostalgisk mono- Mullah Krekar, Afshan Bhattis ­ – lovverk – forvaltning – Akkurat som demokrati ling i løpet av høsten Det å holde seg med en reli- nye § 2 i Grunnloven – som Døving,Thomas kulturelt prosjekt som utgangs- lille bønnegruppe utenfor ­institusjoner – offentlig tjeneste- ­politisk innebærer støtte til ulike 2012. giøs preferanse og det å kjøre nettopp rommer to helt ulike ­Hylland Eriksen, Jan punkt og arena for en ny tid, er like ­Stortinget – til det brede og stadig yting. Staten skal være universelt politiske partier, og pressestøtte en hard sekularistisk politikk verdisett. Også for eksempel i Olav ­Henriksen, Olav forfeilet som ideen om det vi kan mer taleføre gross av moderate­ utformet, for å låne ­begrep fra et sikrer et mangfold av meninger, 3 Også et regje- i et samfunn, har begge åpen- Høyres debattopplegg ­gjøres Hovdelien,Oddbjørn kalle en hard multikulturalisme,­ «bindestreks-nordmenn».­ annet diskrimineringsområde.­ kan staten også etter at den er ringsoppnevnt ut- bare fallgruver i forhold til skillet mellom det vi kan kalle Leirvik, Ingvill der grupper lever mer eller min- Og å være norsk, det kan man Samfunnet – eller sivilsamfunnet­ skilt fra kirken, bidra til at livs- valg som leverte sin menneskerettighetene.­ sivile og demokratiske ver- Thorson Plesner, dre adskilt med egne institusjoner være på svært mange ulike måter. – er summen av individer, levd synsfriheten blir ­reell ved å støtte rapport i 2011, med Valg av religion er en privat- dier: demokrati, likeverd og Anne Sofie Roald og og jurisdiksjon. Særlig begrepet «konfliktfelles- liv i større og mindre felles- opp om et mangfold av tros- og over 200 ulike tiltak sak, men menneskerettighets- ytringsfrihet – verdier alle Eivind Smith. Inkluderingsutvalget3 – for øvrig­ skap» har jeg sansen for. Enhver skap. ­Individene og de ulike livssynstolkninger. – som for eksempel konvensjonene er tydelige på borgere kan slutte opp om ledet av Drammens rådmann konflikt er ikke problematisk, og ­fellesskapene er igjen bærere av Samtidig betyr ikke en positiv gratis språkopp- at du også har rett til å utøve, uavhengig av religiøs tilhørig- ­Osmund Kaldheim – leverer gode målet i et mangfoldig samfunn læring i barnehage ­meninger, livsoppfatninger og holdning til religion og livssyn manifestere din tro alene ­eller het. Men så har Høyre skissert bidrag som alternativ til en slik kan ikke være enighet i alt og ett, og avvikling av ulike praksiser.­ at området fredes mot kritiske kontantstøtten – for i fellesskap, også utenfor den det de omtaler som «Norges kulturalismetenkning: men snarere å få til et samliv hvor At vi ønsker en stat som ikke ytringer eller diskusjon. Snarere å bedre integrerin- rent private sfære. Spørsmålet kristne kulturgrunnlag». Det uenighet er til å leve med. tar stilling i religiøse spørsmål, tvert i mot; en liberal, romslig stat gen av innvandrer- blir regien. Det er forskjell er riktignok en modernisert La oss bruke begrepet mangfold betyr ikke at den ikke kan være må sikre retten til kritiske ytrin- grupper. på religion i offentlig regi og og skjønnmalt versjon hvor som beskrivelse av dagens sam- Ja, vi trenger noen grunnleggende positiv i forhold til borgernes ger også om religion. Ja til kritikk religiøse­ aktørers deltakelse ­ alle menneskers likeverd og funn. Det rommer nemlig langt felles verdier: demokrati, rettsstat livssynsmessige utfoldelse. Tvert av religionenes dogmer, praksis­ i det offentlige rom. kravet om respekt for mennes- flere nyanser enn flerreligiøst, og menneskerettighetene. For i mot vil en positiv tilrettelegging og makt i samfunnet og over keverdet er gitt merkelappen flerkulturelt, multikultur eller min del kommer jeg til å betrakte være en måte å sikre at retten til enkeltmennesker.­ Hvis religion Det er flere grenseoppgan- «kristne» til tross for at verdi- monokultur for den del. 1. ledd i ny § 2 i Grunnloven som fri religionsutøvelse­ blir reell. skal tilskrives en særlig ­status, ger som må gås igjen og igjen: ene til dels står sterkere i helt Poenget er at det er så mange ny- et hendelig uhell jeg må prøve å Retten­ til å slippe må være like er det desto viktigere med en Jeg ser hvor lett det er å gå vill andre tradisjoner og i hvert fall anser og identitet er sjelden ­endi- overse inntil tiden er moden til å reell. opplyst offentlig samtale – som så lenge stat og kirke er tett deles av flere. mensjonal: I Norge er i ­underkant stryke den ulykksalige formule- Det offentlige rom ser vi som rommer kvalifisert kritikk og en ­koblet sammen, men vi prøver: Avisen Dagens leder 10. av 80 % av befolkningen medlem- ringen. det allment tilgjengelige – gater særlig oppmerksomhet overfor Det er ikke slik at Norge ­februar illustrerer nettopp mer av Den norske­ kirke. Av disse Ledd nr. 2 er verdigrunnlaget og streder, torg og media. Her sårbare grupper og individer. slettes av kartet eller raser det samme problemet: Derfor er det mange som ikke knytter som uttrykker det vi kan enes om. opptrer enkeltindivider, grupper utfor om vi kutter ut første er det vårt håp at også Høyres medlemskapet sitt til ­kristen tro. Utover det er det viktigste å ha og organisasjoner som aktører. Det virker som om utgangspunk- ledd av § 2 i det nye grunnlovs- verdidebatt vil føre til en aner- Og av de som regner seg som tro- arenaer, prosedyrer og et felles De opptrer som seg selv eller som tet er at det bare finnes to mulige forslaget. Da blir demokrati, kjennelse av det kristne verdig- ende er det et mangfold av tolk- språk som gjøre oss i stand til å representanter på vegne av sin modeller: enten en statskirke- rettsstat og menneskerettig- grunnlagets berettigelse som ninger – fra den mest liberale leve med ulikhet.

58 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 59 Hjernedvask

9 AV 10 ER MEDLEM I ET TROS - ELLER LIVSSYNSSAMFUNN Andre (0,5%) Islam (2%) HEF (1,7%) TRO, LIV Den Norske Kirke og andre kristne menigheter (84%). Ved årsskiftet 2010/2011 var 78% av befolkningen medlem av DNK. Uregistrerte (12%)

& PRAKSIS 4 AV 10 KALLER SEG RELIGIØSE 7 AV 10 TROR PÅ GUD JA NEI 3 AV 10 TENKER OFTE PÅ MENINGEN MED LIVET

• I Norge er nesten 9 av 10 Av og til (42,7%) personer registrert i et tros- eller Religiøs (42%) 74,5% livssynssamfunn. Flesteparten av 68% Ofte (30,2%) 53,5% 56% disse står i statskirken. 1,5% av oss Ateist (7%) 41% 46% er medlem i Human-Etisk Forbund. 32% 33% 33% Sjelden (23,8%) Ikke religiøs (52%) 14,5% Etter medlemstallene å dømme Aldri (3,2%) bor vi i et svært religiøst land. Men hva tror vi på? Ifølge en GUD HIMMELEN HELVETE LIV ETTER DØDEN MIRAKLER spørreundersøkelse­ fra 2008 kaller 4 av 10 seg religiøse. Hele 7 av 10 sier de tror på Gud, og til sammen definerer halvparten seg 3 AV 10 KALLER SEG ÅNDELIGE 1 AV 4 BER OFTE 3 AV 10 TROR PÅ EN PERSONLIG GUD HVOR VIKTIG ER RELIGION I LIVET DITT? som enten åndelige, religiøse eller begge deler. Finnes det en gud som er personlig 11% 22% Begge Religiøs Åndelig opptatt av hvert enkelt menneske? Veldig viktig Ganske viktig Samtidig sier 7 av 10 at religion (12,8%) (22,7%) (17,3%) Minst en gang/mnd ikke er viktig for å avgjøre moralske (45,2%) spørsmål. Det samme gjelder for 41% 26% moralske tema innen politikk. 7 av Ikke veldig viktig Ikke viktig i det hele tatt 10 mener at debattdeltagere ikke Mer enn en gang/mnd bør vise til religion i offentlig debatt (45,2%) om tema som abort eller dødshjelp.

Informasjon om medlemsskap i Ingen av delene Vet ikke Aldri JA (26,5%) tros- og livssynssamfunn er hentet (32,6%) (32,6%) (45,2%) 2 AV 10 FINNER SVÆRT LITE SANNHET I RELIGION fra SSB (2010). Resten kommer fra NEI (44,5%) de norske delene av International­ Social Survey Programme 2008 Etter ditt syn, finnes det grunnleggende og World Value Survey 2007. Det ­sannheter i bare én religion, i flere religioner, eller er viktig å merke seg at svarpro- FOR 7 AV 10 ER RELIGION UVIKTIG I MORALSKE SPØRMÅL FOR 7 AV 10 ER RELIGION UVIKTIG I POLITISKE SPØRSMÅL er det svært lite sannhet i enhver religion? senten på ISSP var lav, og at det derfor er noe usikkert om man kan Når du skal avgjøre hva du mener er ­moralsk feil eller Når moralspørsmål som abort eller dødshjelp diskuteres i generalisere fra ­resultatet til hele moralsk i orden, hvor viktig er din religion? offentlig debatt, er du enig eller uenig i at politikere, eksperter befolkningen. og andre ­debattdeltakere ikke bør vise til religion? Svært lite i alle (21,2%)

For mer informasjon om tro, liv og Sannhet i flere (51,6%) praksis i Norge, se: Hjernedvask.no/fritanke Bare i én (7,3%)

Vet ikke (19,9%)

Svært eller nokså viktig (24%) Helt enig eller enig (66,5%)

Ikke særlig, eller ikke viktig (68,5%) Uenig (9,5%)

60 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 61 kommentar

Kan det tenkes Det onde er ikke først og fremst et teoretisk, men et praktisk problem. menneskelige fenomener er irrasjonelt. konkret moralsk og fordi den er mennes- Bare mennesker er passende subjekter politisk­ felt. en menneske- kelig. I denne verden for en slik moralsk og juridisk respons. Og Det vesentlige utsettes vi og utsetter ikke alle mennesker, heller. Små barn hol- spørsmåler ikke «Hva lig verden uten andre mennesker for des ikke ansvarlige på samme måte som er det onde?», men onde handlinger. Vi voksne. Når vi skiller mellom små barn «Hvorfor gjør vi det ondskap? Jeg gjør ikke minst dette Ondskapen og voksne med hensyn til ansvar, er det onde?». Svaret er at fordi vi er moralske ikke fordi vi tror at årsaksrekkene som går vi gjør det av en rekke tror ikke det, ­vesener, og som sådan- ligger til grunn for dannelsen av barnets ulike grunner. Et men- ne deler vi verden inn i selv er vesensforskjellige fra årsaksrek- neske kan ha en rekke nettopp fordi godt og ondt. Vi oppfat- og den frie vilje kene som går forut for dannelsen av det ulike motiver for å ter det som ondt som voksne selvet. Den avgjørende forskjellen gjøre det onde, men det den er truer oss eller ­sårer mellom barnet og den voksne ligger heller gjør ikke det onde fordi menneskelig. oss. Vi forsøker å gjøre i evnen til å danne seg mer eller mindre det er ondt, og denne verden til et ­beboelig adekvate oppfatninger om verden, seg formen for ondskap, sted, og vi reflekterer selv, årsakssammenhenger og normative den «demoniske” ondskapen, bør avvises over hvordan vi kan få kontroll over det onde, men også etter årsaker til ondskap. Årsa- krav. Det er ikke den kausale historien til som en myte. Problemet med å betrakte onde. Vi leter etter det onde, selv når vi kene kan være naturlige eller sosiale, og være barnets oppfatninger som fritar barnet den demoniske ondskapen som det es- ikke er umiddelbart truet, for å komme t Lars Fr. H. Svendsen alt fra naturanlegg og sykdom til sosial nød og for moralsk ansvar, men snarere at disse sensielt onde, er at ondskapen da blir noe det i forkjøpet. Vi forsøker å lokalisere det traumatiske barndomsopplevelser. Hvis man oppfatningene er inadekvate. Det samme fremmed i forhold til oss – det er tross alt onde, for å bekjempe det, ut fra en tanke Vi har alle en generell, om enn vag, forståelse av konsekvent tilbakefører all menneskelig ond- vil gjelde en person med en alvorlig sinns- ikke slik vi oppfatter oss selv, og da sten- om at det vi selv gjør må være godt hvis begrepet «ond», og vi kan bruke det til å refere- skap til slike ytre årsaker – årsaker som ligger lidelse. ger vi for innsikten i hvilket potensial det er et ledd i bekjempelsen av noe ondt. re til hendelser, handlinger og personer. Disse utenfor den enkelte betraktet som moralsk hver og en av oss har for å gjøre det onde. hendelsene, handlingene og personene kan subjekt – for slik å kunne gi en presumptivt vi- Aktører som skal kunne holdes ansvar- Noen ganger gjør vi det onde, vel vitende Det korteste svaret på spørsmålet om også beskrives med andre termer, og spørsmå- tenskapelig forklaring, vil man ha redusert det lig må blant annet være i besittelse av en om at det er ondt, fordi vi derigjennom vil hvorfor ondskapen finnes, til tross for let er om termen «ondskap» er i stand til å til- moralske onde til det naturlige onde. Det vil da forståelse av grunnleggende moralske oppnå et subjektivt gode. Den instrumen- all opplysning og humanisme, er ganske Lars Fr. H. Svendsen, føre vår forståelse noe. Etter min mening er det i prinsippet ikke være noen forskjell på at en begreper som rettferdighet og moral- telt onde har forstått hva som er godt og ­enkelt at mennesket er fritt. Å være en fri, er filosof og professor ved i stand til det. Begrepet utgjør en ressurs i våre stein triller ned en skrent og tar livet av noen ske responser som ros og klander. Denne ondt, men velger å sette det gode til side moralsk aktør, innebærer nødvendigvis Universitetet i Bergen. forsøk på å orientere oss i et uoversiktlig land- og at en person med overlegg knuser skallen på forståelsen behøver ikke være veldig raf- av hensyn til seg selv. Denne instrumen- å være god og ond. Det betyr imidlertid Han var en av bidrags­ skap vi kaller «verden». Vi har en verdiakse med vedkommende. En slik reduksjon er imidlertid finert, men uten et generelt grep om slike telle ondskapen kan imidlertid bare rede- ikke at vi alle er gode og onde i samme yterne i antologien Verdier en positiv og en negativ pol, og vi behøver et be- i strid med vår erfaring av oss selv og andre som størrelser vil man ikke kunne orientere gjøre for noen av de onde handlingene vi utstrekning. Og det betyr heller ikke at og verdighet. grep for å fange inn det negative ytterpunktet. handlende, der vi ikke kommer utenom begre- seg i et normativt univers og følgelig hel- utfører. I tillegg kommer den idealistiske mengden ondskap i verden alltid vil være Det vil simpelthen være utilstrekkelig å omtale per som skyld og ansvar. ler ikke være ansvarlig. Videre må aktø- ondskapen, hvor en aktør gjør noe ondt i den samme. Kronikken er delvis for eksempel nedslaktingen i Srebrenica som Vi er ikke bare summen av årsaker, men også ren kunne ha en viss kontroll over hand- den tro at han gjør noe godt, og dum ond- basert på materiale fra «umoralsk» – den var ond. personer som handler fritt. Det blir alltid igjen lingene sine, og kunne velge å gjøre X i skap, hvor aktøren ikke reflekterer over Hva skal så løsningen være? Den farligste Ondskapens­ filosofi noe irredusibelt, noe som ikke går restløst opp stedet for Y. Bare en aktør som oppfyller godt og ondt overhodet. Ingen av oss er løsningen er en tro på at ondskapen virke- (Universitetsforlaget, For å forsone oss Oslo 2001). med det ondes eksistens, leter i kausale sammenhenger, noe vi kan kalle den slike krav, vil kunne være moralsk ond. avskåret fra å være onde. De fleste av oss lig kan utryddes én gang for alle, såfremt vi etter en mening med det onde. Denne me- frie vilje, en evne til selvbestemmelse. Uten en Det moralske onde forutsetter frihet. En har bare gjort det onde i små, men hver og man kan lokalisere de «onde kreftene» i ningen søkes i religioner, i fremskrittstro og i slik evne finnes ikke det moralske onde. Jeg verden uten frihet kan romme en uende- en av oss kunne under andre betingelser verden, og utrydde dem. Da overser man politiske ideologier. Vi forsøker på ulike måter mener selvsagt ikke at de vitenskapelige forkla- lighet av lidelse, men det moralske onde ha gjort det i stor skala. Alexandr Solsjenitsyns observasjon om at å rettferdiggjøre det onde slik at vi kan forso- ringene er illegitime, bare at de har begrenset vil ikke eksistere i den. den linjen som skiller godt fra ondt, ikke nes med lidelsene i verden, men ser vi på vår rekkevidde. Det onde utgjør ikke ett overordnet pro- går mellom ulike grupper – stater, klasser umiddelbare forhistorie, det århundret vi ak- At mennesket er fritt, betyr at det i enhver Det onde er ikke først og fremst et teore- blem, men et utall konkrete problemer – eller politiske partier – men «tvers gjen- kurat har lagt bak oss, og tiåret som så fulgte, og situasjon kunne ha handlet annerledes, og når tisk, men et praktisk problem. Utallige situasjoner der vi settes på prøve som frie, nom ethvert menneskelig hjerte». Jeg ser hendelsene i Norge sist sommer, er det umulig å vi gjør det onde, kan vi klandres for ikke å ha teoretiske blindspor stenger imidlertid reflekterende og handlende vesener. Det ingen annen løsning enn fortsettelse av finne noen mening i de utallige tragediene, noe handlet annerledes. Dette er den menneskelige for denne elementære innsikten: Ond- avgjørende er rett og slett hva vi velger å det humanistiske prosjektet, av en opp- guddommelig forsyn eller noen virkende kraft i forskjellen. Vi betrakter, i det minste når vi er skapen hører ikke først og fremst hjemme gjøre. lysningstenkning. Det vil ikke utrydde historien som kan rettferdiggjøre dem. rasjonelle, bare mennesker som gjenstand for i teologien, i natur- eller samfunnsviten- Kan det tenkes en menneskelig verden ondskapen, men det er vårt største håp for Vi søker ikke bare etter en mening med det moralsk ros eller klander. Å reagere slik på ikke- skapene, knapt nok i filosofien, men i et uten ondskap? Jeg tror ikke det, nettopp å begrense den.

62 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 63 portrett

Frem fra skyggen

Da Sara Mats Azmeh Rasmussen vokste opp var kvinnen underordnet mannen, og mennesket underordnet gud. Som homofil transperson var hun en ikke-eksistens. Som ledd i sin kamp for frihet, åpenhet og likeverd, står hun her frem med bipolar stemningslidelse.

64 FFrrii TaTankenke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 65 portrett

01 02 03

04

Det har vært f nyansert og objektivt­ standpunkt. Som 70-tallet. Men i et sam- mer om det, sier Azmeh Rasmussen så seg nødt til å avstå­ fra besøk­ humanist – som humanetiker­ – anerkjen- funn strengt regulert min livsdrøm, Rasmussen­ bestemt. på sin favorittkafé, Asylet.­ ­Kafeen ligger t Kristi Bergh F Thomas Brun/Privat ner jeg i dag ­elementer av ­estetisk skjønn- av religiøse dogmer og sentralt på Grønland, en innvandrertett­ Sara Mats het i religion­, men det finnes så mye æresspørsmål ble Saras min eneste, å Få kan skilte med et bydel i Oslo, men tre år ­senere er Azmeh Rasmussen – I begynnelsen av mitt engasjement umenneskelighet i religion, og den må vi frihet tidlig innskren- like dramatisk inntog hun tilbake,­ noen dager i forkant­ av i samfunnsdebatten for fem år siden, kritisere! Men kritikken må formuleres ­ ket, og oppveksten ble bli forfatter. i den norske offent- boklanseringen­ på Litteratur­ huset.­ Hun ­formulerte jeg ikke min kritikk særlig riktig for at folk skal lytte, poengterer­ for- i økende grad preget ligheten. Nøyaktig tre drikker kaffe med melk, kroppen er godt → 39 år, fra Damaskus godt. Jeg var for sint, erklærer Sara Mats fatteren. av ­opposisjon mot år før boklanseringen ­ i Syria. Bor i med Azmeh Rasmussen. reglene,­ og påfølgende ­­ ensomhet.­ Moren på Litteratur­huset sto Sara Azmeh ekskjæreste og to barn. Azmeh Rasmussen er ikledd dress, skjorte fortvilte over datterens ­manglende evne Rasmussen­ foran større publikum, denne Det er 8. mars på Litteraturhuset i Oslo, og slips, og har publikum i sin hule hånd. og vilje til å passe inn, og etter hvert eska- gangen i anledning­ 8. mars-markeringen 01 Kledd i bukser og dressjakke, slipset ligger Religionskritiker, feminist, hjemme. Det er lenge siden hun var tenåringen aktivist og samfunnsdebattant. der Azmeh Rasmussen samtaler med sin Hun forteller alvorlig om dagens Syria, lerte fortvilelsen­ fra trusler­ og utskjellin- på Youngstorget i 2009. Hun rev av seg gamle foreleser fra Universitetet ­i Oslo, om den fortvilende situasjonen i fødelan- ger, til slag og påtvungne silikonbryster. den sorte hijaben,­ dynket den i tennvæske­ med påtvungne silikonbryst. historieprofessor Hilde Sandvik­. Anled- det, men også om landets skjønnhet, som – Moren min ønsket egentlig det beste­ og tente på. Snøballer­ og skjellsord haglet­ Har tidligere vært aktiv i 02 Førerkortet! Viktig milepæl for en som kom Human-Etisk Forbund og sittet i ningen er lanseringen av Skyggeferden­ , hun ønsket å skildre i romanen. Hun for- for meg, men preget av egen oppdragelse,­ fra ­rasende, muslimske tilskuere ­og fra en kultur med begrensninger på kvinners ­forbundets hovedstyre. Azmeh Rasmussens selvbiografisketeller om møtet med Norge, og sin dype lav utdannelse og skytteltrafikken mellom­ ­deres norske sympatisører. Snart fulgte frihet. ­debutroman, og Amalie ­Skram-salen er fascinasjon for universitetsfagene­ i femi- frisøren og teselskaper­, så hun ikke mulig- oppmerksomhet­ fra internasjonal ­presse, Lanserte 8. mars sin selv­ fylt til bristepunktet med interessert nistisk teori. Innimellom ­utløser en tref- hetene som fantes. Alt handlet om å finne og drapstrusler. Enkelte hyllet handlingen­ 03 Å være en god mor, det er noe av det aller, biografiske debutroman Skygge- ­publikum, sittende og ­stående. fende kommentar hjertelig­ latter blant de en god ektemann, og hun ville så sterkt at og ­motet ­gjennom private meldinger, aller viktigste i livet. ferden på Humanist forlag. – Og det tar tid å bli kvitt sinnet. Jeg fremmøtte. Iblant stanser hun Sandvik og jeg skulle følge normene at det utviklet ­offentlig kom utelukkende ­kritikk og har kjent undertrykkelsen på kroppen,­ og ber om andre spørsmål. seg til både fysiske og psykiske­ overgrep. betegnelser som «tomt opprørsk» eller 04 Skitur tidlig etter at Azmeh Rasmussen kom Vinner av betalt prisen for ikke å følge de ­religiøse Skyggeferden åpner med en skildring Dette er et utbredt fenomen,­ spesielt i kul- «klovnaktig». til Norge. Å bli integrert var viktig. I dag er hun Fritt Ord Prisen reglene. For omkring tre år siden ­begynte av småjenta Sara, som elsket fotball, turer med sterk æreskodeks.­ Men dette er I etterkant av protesten på Youngstorget­ vel så god på ski som en som er født med dem 2012 jeg en prosess med å nærme meg et mer gutte­klær og moren sin, i Damaskus på et ømt punkt, og jeg vil helst ikke snakke var trusselnivået såpass intenst,­ at ­Azmeh på beina.

66 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 67 portrett

01

Å skrive → pakket inn i et ­ullpledd. energinivå og i enkelte – Det har vært min selvbio- tilfeller psykoser­, eller livsdrøm, min eneste, å vrang­ forestillinger.­ bli forfatter, sier ­Azmeh grafisk har – Jeg har vært redd Rasmussen.­ for å være åpen om – Boka er også kostet­ meg ­dette, å være bipolar. en forklaring på Frykten er å bli ­ansett slørbrenningen,­ som veldig mye, som utilregnelig, eller­ var en veloverveid,­ ikke bli tatt seriøst. Men symbolsk ­handling og personlig.­ jeg har tidligere vært protest mot et plagg som åpen om ­sårbarheten manifesterer kvinnens min, men mer subtilt, sosiale,­ politiske­ og menneskerettslige ­ som i Aftenposten-spalten «Jeg ­trenger underordnede plass, forklarer forfatteren­. at du ser meg» – den betyr mye for meg. Kontrasten til den innledningsvis ­ ­Første del skrev jeg fra ­lukket avdeling­, omtalte­ forfatteren­, er stor. I dag er gråtende med laptop’en på ­fanget, ­stemmen forsiktig, øynene er matte.­ Hun forteller­ Azmeh Rasmussen. trekker pleddet tettere ­om skuldrene.­ Før Stemmen er ikke helt stø, men hun intervjuavtalen ­ rakk Azmeh­ Rasmussen ­ ­ønsker å fortelle og ­påpeke et kunstig å lese den strålende anmeldelsen­ i skille­ mellom fysisk og psykisk sykdom. ­Aftenposten, uten å klare å ta inn de – I stor grad handler­ det om manglende rosende­ ordene. ­informasjon. Og jeg elsker­ sannheten, og – Å skrive selvbiografisk harkostet ­ meg det er frigjørende å fortelle om dette. Så ja, veldig mye, personlig. Jeg måtte hente jeg er ­bipolar. Jeg ble til og med utredet­ av fram minner jeg tidligere­ har ­jobbet hardt barnevernet i en periode da jeg var veldig for å gjemme bort, og ­forsøke å finne en langt nede. Jeg var syk, men jeg var en god slags l­ogikk i det ­kaoset som var mitt liv, mor, understreker hun. den vilkårligheten­ jeg opplevde… Det Før hun stopper opp og griper tettere var veldig smertefullt. I løpet av de siste om kaffekoppen. tre årene jeg har skrevet på boka, var – Nei. Jeg var ikke det. Jeg ville så jeg i perioder lammet av depresjon og ­gjerne være det, men jeg var ingen god ­selvmordstanker, forteller hun. mor for barna mine i den perioden.

Sara Mats Azmeh Rasmussen har diagnosen­ I dag bor Azmeh Rasmussen i Stockholm, bipolar lidelse, tidligere omtalt­ som sammen med sin ekskjæreste Staffan og ­manisk depresjon, og var i løpet av den deres to felles barn på seks og åtte år. De tre år lange skriveprosessen ­­innlagt på samarbeider om oppdragelsen av barna, psykiatrisk avdeling flereganger. ­ Navnet­ selv om de ikke lenger er et par. Staffan er bipolar viser til forsterkede­ stemnings- aktiv i både den svenske, den europeiske­ svingninger, med høye topper og dype og den internasjonale humanist­ daler. Dyp depresjon ­avløses av mani, bevegelsen. som kjennetegnes ved oppstemthet, høyt – Det fungerer å bo sammen fordi vi ­deler grunnleggende verdier, spesielt­ innen livssyn og politikk. Vi jobber med og brenner for det samme, forteller Staffan­ 01 –Jeg har vært redd for å være åpen om over telefon. Han synes det er positivt at å være bipolar. Frykten er å bli ansett som samboeren står frem med sin bipolare ­utilregnelig, eller ikke bli tatt seriøst, sier lidelse.­ Azmeh Rasmussen. Azmeh Rasmussen ønsker å ­poengtere →

68 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 69 portrett

01

Det er feil → at diagnosen bipolar er et ­samlebegrep, gjemt bak et grått for- ­organisasjonene skal ta i med store variasjoner­ i intensitet og heng blant andre kvin- å tro at klart avstand fra døds- ­uttrykksform. Det anslås at 1-2 % av ner, alle helt tildekket, straff mot­homofili. Les mer ­befolkningen vil rammes av lidelsen ­ uten å se noe som helst, feminismen­ Også denne gang fikk i løpet av livet, men alle har ulike bare høre imamen pre- Azmeh­ Rasmussen forutsetninger­, personligheter og måter­ å ke. I kirken­ kunne jeg har kommet sterk kritikk for å bruke ­ håndtere ­symptomene på. sitte hvor jeg ville, util- overdrevent sterke – I dag går jeg på moderate medisiner, dekket, helt fremme i mål. virkemidler.­ som skal stabilisere en del. Men jeg har ved alteret om jeg ville – I dag mener jeg kranglet med helsepersonell i flere år, – foran en statue av en kvinne, av moren! ­tiden har vist at sterke­ virkemidler er fordi jeg nekter å ta sterkere medisiner, Og bruddet med min mor påvirket­ nok ­nødvendige for å gjøre videre­ dialog som Litium, som utjevner bølgedalene også det hele, sier hun. ­realistisk. Jeg tror ikke ­dialog kunne ført fullstendig, forklarer hun. meg inn hovedinngangen­ hos Islamsk Etter å ha lært seg språket begynte ­Azmeh Råd. Sterkest blir nok reaksjonen i enkelte Rasmussen på Universitetet i Oslo, og tok innvandrermiljøer, der det er et enda blant annet faget ­religionspsykologi. Dette Azmeh Rasmussen satt også en tid i større tabu med psykiske lidelser, mener emnet skulle komme til å overskygge alt ­Hoved­styret for Human-Etisk Forbund, Azmeh Rasmussen. annet, og som ­student slukte hun alt kom men meldte seg etter uoverensstemmelser ­ Les utdrag fra – Blant en del innvandrere omtales ­ over relatert til ­faget, både i og utenfor ut av både styre og forbund. I etterkant Skyggeferden­ på du som gal. Så jeg har vært redd for at de pensum. I boka ­beskriver hun en nøktern ­publiserte hun en skriftlig unnskyldning. ­Fritanke.no ­automatisk ­avviser ­absolutt alt jeg sier, erkjennelse om religiøse opplevelser: – Det var nødvendig,­ for jeg sviktet fordi jeg har denne ­diagnosen. Men på sikt «Kaos er nabo med Gud. Formuleringen som styremedlem.­ Og jeg i dag er fornøyd håper jeg det ­gir en tyngde og troverdighet­ sto i pensumboken i religions­psykologi. med utviklingen i forbundet, mot en mer å være åpen om vanskelige­ erfaringer, sier Sidene inneholdt statistikker og under- ­religionskritisk rolle. Prinsipielle saker, Azmeh Rasmussen.­ søkelser, tall og analyser. Og en enkel inn- som motstand mot omskjæring av gutter, sikt. Religiøse visjoner, som ofte innleder er viktige, påpeker hun. Fra innleggelser på psykiatrisk avdeling,­ en ­konversjon, har som regel sammen- til politisk protest på Youngstorget og heng med en livskrise. Ensomhet­ og akutt Tilbake under boklanseringen på derfra til Litteraturhuset. ­Livsdrømmen og dyptgripende stress er faktorer som ­Litteraturhuset avslutter aktivisten, er oppfylt ved at debut­romanen nå er ute kan føre til en intensiv religiøs­ erfaring. ­skribenten og forfatteren kvinnedags- i verden. Da familien ba Den religiøse visjonen markeringen 2012 med en advarsel, og en henne om å forlate Da- ­eller erfaringen­ av en klar oppfordring:­ maskus etter et avlyst ny kraft skaper orden – Det er feil å tro at feminismen har ekteskap, reiste hun Å konvertere og et psykologisk sys- ­kommet i mål i de skandinaviske­ ­samfunn. til Bergen i 1995, 22 år tem i kaos.» Dessuten­ har vi en stor innvandrer­ gammel. Azmeh Ras- var et opprør – Tittelvalget Skyg- befolkning der mange kvinner­ har mussen fikk opphold geferden kom naturlig,­ ­problemer på helt elementære ­områder, 01 Det ble mange på religiøst grunnlag, mot kjønns- siden det handler om som det å bevare kjønnsorganet sitt. Der og lange timer fordi hun hadde latt seg å vokse opp med en æreskodeksen står sterkt, står kvinner­ utenfor Islamsk Råd døpe kristent i Syria. homo- og transiden- svakt. Arbeidet­ for deres rettigheter og Norge under sitt-ned-­ strukturene aksjonen i ­januar Hun forteller at hen- titet i et samfunn der muligheter er mitt hjertebarn. Og nå -11. Hun gjentok nes forhold til religion i islam. dette ikke eksisterer. som romanen ­endelig er ferdig, har jeg aksjonen utenfor Det alltid har vært farget av Jeg var en skygge, frigjort tid til dette arbeidet,­ sier Azmeh europeiske­ fatwa­ kjønnsspørsmål. en ikke-eksistens, ­Rasmussen, rakrygget­, til applaus. rådet i , for – Det jeg elsket ved kristendommen ­forklarer Azmeh Rasmussen. at ­organisasjonene var ideen om den synlige kvinnen, Maria.­ skulle ta klart av- Å konvertere var et opprør mot kjønns- Hun har tidligere aksjonert utenfor både stand fra dødsstraff strukturene i islam. Fra moskeen var jeg Islamsk Råd Norge i Oslo og utenfor Det mot homofili. Foto: vant til å gå inn og ut via en sidedør, sitte ­europeiske fatwa­rådet i Dublin, for at Arnfinn Pettersen

70 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 71 Menneskerettigheter NTB / corbis / scanpix F NTB / corbis

Menneske­ rettighetene befinner seg i skjærings­ punktet mel- lom idealer og realpolitikk.

01

Kashgari å flykte. Målet var å søkepolitisk ­ nasjonale menneskerettighetene­ befinner 01 Amnesty-aktivister demonstrerer mot asyl i New Zealand. Han ble imidlertid seg i skjærings­punktet mellom idealer ­dødstraff til støtte for Troy Davis. Davis Hva er menneske­ anholdt på flyplassen iMalaysia, ­ sendt og real­politikk. Hvordan dødsstraffen ­dødsdom ble fullbyrdet i 2011. rettigheter? Leder for ­tilbake til Saudi-Arabia og er ikke sett internasjonalt­ har blitt regulert etter Menneskerettighets­ akademiet, Lillian Hjorth, ­siden. Går det slik som Amnesty og ­Human ­krigen, illustrerer på en god måte ­hvordan Systemet i skriver om problem- Rights Watch frykter, vil den unge mannen ­dokumenter om menneskerettigheter er et stillinger knyttet til bli straffet med døden. resultat av forhandlinger­ mellom statene­ ­artikkelen derfor burde inkludere­ et forbud­ menneskerettighetene. og speiler den tiden de kom til i. Ordlyden mot dødsstraff. Forslaget ble imidler­tid Send gjerne spørsmål til: [email protected] Om Kashgari får dødsstraff og dommen­ i avtalene strekker seg ­nemlig ikke lenger ­forkastet fordi de aller fleste landene på den fullbyrdes, vil han dele skjebne med enn det statene­ til enhver tid kan enes om. tiden praktiserte skikken. ­Heller ikke da ­hundrevis av andre som i år kommer til ­Hvorvidt dokumentene­ «bare» er erklærin- Europarådet i 1950 vedtok Den Europeiske­ galskapen å bli drept av egne myndigheter. Ifølge ger eller­ juridisk bindende­ konvensjoner­ , er menneskerettighetskonvensjonen,­ el- Den fjerde februar, iforbindelse ­ med ­Amnesty International ble det i 2010 også vesentlig.­ Det er mer forpliktende for ler da FNs stater i 1966 ble enige om Verdenserklæringen lover rett til liv, likevel finnes ­markeringen av profeten ­Mohammeds ­henrettet minst 527 dødsdømte fanger i en stat å binde seg til en konvensjon enn en ­Konvensjonen­ om politiske og sivile rettig­ fødselsdag, postet den unge ­saudi-arabiske­ tjuetre land. Over nitti prosent av drapene erklæring, fordi myndighetene­ da, blant heter, var tiden moden for et dødsstraf­ det ingen­ konvensjoner som forbyr dødsstraff. journalisten Hamza ­Kashgari en twitter­ ble utført i Kina, Iran, Nord-Korea, USA og annet, må endre­ egen nasjonal lovgivning, forbud. Tvert imot slår begge konvensjone- melding som skulle bli farlig for han: Saudi-Arabia. Sannsynligvis er det reelle slik at den ­harmonerer med konvensjo- ne fast at landene er i sin fulle­ rett til å avsi Men tilleggsproto­koller og protester hjelper. På bursdagen din vil jeg si at jeg elsket­ antallet myrdede mye høyere. Bare i Kina nens ­innhold. og utføre ­henrettelser, så lenge det skjer i ­opprøreren i deg, at du alltid har vært en mener ­Amnesty at det trolig er tatt av dage ­henhold til lov. Så uansett­ hvor paradoksalt ­inspirasjonskilde for meg, og at jeg ikke flere tusenmennesker. ­ Etter den andre verdenskrig, da statene i det enn kan høres,­ og hvor gal mange mener ­liker de guddommelige­ gloriene rundt deg. FN besluttet å utarbeide en «International­ ­handlingen er, fullbyrdelsen av en dødsdom Jeg skal ikke be for deg. Hvordan henger det sammen at så mange Bill of Rights», viste det seg å være umu- er ifølge disse konven­ sjonene­ ikke en kren- land praktiserer dødsstraff, når flere av lig å få statene til å enes om en juridisk kelse av retten til liv. For denne og to andre ­twittermeldinger dem i 1948 var med på å vedta Verdens­ ­bindende konvensjon. Verdenserklærin- han sendte samme dag, ble Kashgari­ erklæringen om menneskerettighetene­ gen om menneskerettighetene ble derfor Heldigvis er verden i ­kontinuerlig ­beskyldt for blasfemi av både folk og der det heter at «Enhver har rett til «bare» en erklæring.­ I diskusjonene­ rundt forandring,­ ny kunnskap kommer til og myndigheter­ i Saudi-Arabia.­ Meldingene liv», og senere har forpliktet seg til en artikkel tre og «retten til liv», ­hevdet flere ­menneskers holdninger endres. Etter­ førte til nasjonal uro, og da situasjonen ­rekke ­menneskerettslige dokumenter? ­landrepresentanter at statlige ­henrettelser hvert har det ­utviklet seg en markant glo- noen dager senere­ tilspisset seg, valgte ­Forklaringen har å gjøre med at de inter­ ikke var forenlig med livsretten, og at bal →

72 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 73 Menneskerettigheter respons & debatt

Har du ris eller ros - til Fri tanke, Human-Etisk NTB / corbis / scanpix F NTB / corbis Fra nettdebattene Forbund - eller ­synspunkter på aktuelle tema skriv kort og konsist og send det til [email protected]. Frist for å komme med i #3-2012 er 1. juni.

Fri tanke i nytt format Mye tyder på at vi, ved å ta Stian Hovdenak-Sæther tivt ikke noe som kan entydig én viktig sak av gangen, kan Wasmuth utledes av human-etisk Erling Odd Berge skriver bidra til en opplyst debatt.», etikk!» representativt for de reak- skriver de og etterlyser mer «Etter min mening er det Tom-Espen Møller sjonene vi har fått Fri tanke informasjon fra legestanden åpenbart at forbundet skal i nytt format: «Gratulerer for å kunne belyse distinks- erklære sin støtte til asyl- «Bra, at vi har noen i dette med et helt nytt Fri tanke på jonen mellom passiv og aktiv retten. Men hvordan den skal land, som har et hjerte for papir. (…) Den nye bunaden dødshjelp. utformes og praktiseres i barn :o)» gjør bladet lett å lese og detalj kan man være drivende Georg Krautz-Johnsen bildebruken kommer til sin I et svar skriver lege og uenige om uten at det støter rett. Proft! MEN: Kan dere medlem i Oslo HEF, an mot det grunnleggende «(…) Vi har et ansvar for gå opp litt i skriftstørrelse? Morten Horn: prinsippet. (…) Tar man still- mennesker som er i fare i Denne punktstørrelsen kan «Noe av problemet med ing i samfunnsaktuelle saker landene de kommer fra. Dette være vanskelig å lese selv dødshjelpsdebatten i HEF er fordi de innebærer elementer bør være viktigere og få prior- for folk med relativt godt syn. at den er så sterkt knyttet til av etikk, så vil det skape for- itet fremfor å la disse barna Lett svaksynte eller folk med tanken om at HEF skal «ta ventninger om stillingstagen bli fordi de har vært her noen 01 behov for nokså sterke briller stilling» i dette spørsmålet, i stadig flere saker, og til slutt år. Jeg melder meg ut i mor- får problemer.» som er så følelsesladet og er forbundet blitt en politisk gen, den vedtatte uttalelsen komplisert og ikke minst aktør.» vil jeg ikke stille meg bak.» situasjonsavhengig. Dersom Harald Broder Knudtzon Morten Svendal Hatlen Debatt om aktiv dødshjelp HEF hadde landet trygt og Tallenes godt på at «dette skal vi dis- «Å være uenig i hvilke saker Les også livssynsrådgiver i → ­motstand mot dødsstraff. Dette har også det ­juridiske regel­ uvurderlig ­betydning Vi må ta debatten om aktiv kutere, men IKKE gjøre vedtak HEF engasjerer seg i er en Human-Etisk Forbund Kaja gjenspeilet­ seg i Europarådet­ og FN, der verket springer ut av. tale viser at at uavheng­ige press- dødshjelp, skrev Mette om», da ville skuldrene sen- ting, men å si at forbundet Melsoms kommentar om mange har presset på for et forbud.­ Med De etiske og ­juridiske grupper, stater­ og Nordhus­ og Christian Grorud, ket seg og vi kunne fått en ikke skal drive med politikk saken på fritanke.no (8797). støtte av medlemsstater­ og andre­ ­aktører ­normene kan ses det nytter å ­enkeltindivider verden leder og nestleder i Oslo friere debatt.» blir for meg veldig rart. Betyr har organisasjonene­ derfor­ utarbeidet som en symbiose,­ over, holder menneske­ fylkeslag av Human-Etisk det at vi heller ikke skal jobbe såkalte tilleggsprotokoller som ­forbyr der de menneske­ kjempe mot rettighetsfanen høyt Forbund, i en kronikk på Les hans og andres innlegg for å skille stat og kirke eller Omskjæringsdebatt dødsstraff i fredstid, til de ­ovennevnte rettslige verdiene har hevet og ­kritiserer Fritanke.no. Der la de også på fritanke.no (8726). ikke skal jobbe for å fjerne ­konvensjonene. Europarådet­ fikk sin skapt, og fremdeles­ dødsstraffen. myndig­heter som fram noen av resultatene fra religiøse formålsparagrafer? Hovedstyrets forbudsvedtak ­tilleggsprotokoll i 1983, mens FN vedtok­ ­skaper, de juridiske ­Saudi-Arabia, USA, Iran en spørreundersøkelse som Dette er jo også politikk. om omskjæring av gutte- viser at en stor prosentandel sin i 1989. De medlemsland som ønsker­ rettighetene.­ Når og andre,­ som fasthol- Human-Etisk Forbund (…)Ellers syns jeg det er et barn skapte debatt. I HEFs HEF-medlemmer støtter aktiv og asyldebatten det, kan binde seg til avtalene­ og dermed ­menneskerettighetene de siste 70 år er der skikken.­ I vår tid der penger,­ kultur sunnhetstegn at dette vek- tidsskrift Humanist gikk dødshjelp. ker debatt internt, noe annet ­forplikte seg til å avskaffe dødsstraff i blitt til positiv internasjonal­ rett, er det og ­informasjon flyter over allegrenser ­ og skribenten Øyvind Strømmen Noen av fylkeslagene og hadde forundret meg, men eget land. ­Stadig flere­stater slutter opp med andre ord moralske ­verdier som det globale samarbeidet er utstrakt,­ er selv hardt ut mot vedtaket, og i «Det er mulig at både Human- hovedstyret i HEF gjorde ved- jeg savner litt mer begrun- nummeret som snart er ute om ­protokollene. I dag er det i ­realiteten ­ligger til grunn. Det at stater­ frem­ ­deles ikke de verste diktaturer upåvirkelige. Etisk Forbunds medlem- tak i forbindelse med tvang- nelser for hvorfor dette ikke forsvarer hovedstyret sitt umulig å være medlem av ­Europarådet ­tillates å drepe, viser imidlertid klart mer og andre kan ha helt sreturer av langtidsboende er en relevant sak for HEF å vedtak. fritanke.no dekker og ­samtidig ­praktisere dødsstraff. Når og tydelig at systemet slettes ikke er Når en saudi-arabisk journalist på 23 år forskjellige oppfatninger om asylbarn (se s ). Det ble møtt engasjere seg i.» debatten. det gjelder verden for øvrig, synes det ­ferdig utviklet. Avstanden­ er enda altfor­ risikerer å bli dømt til døden bare for å ha begrepsinnholdet i «aktiv med ris og ros («likes») Sara Nustad Mauland ­imidlertid å være et stykke igjen før straffe­ stor ­mellom de etiske verdiene og det sagt sin mening, må vi derfor protestere dødshjelp», og en diskus- fra medlemmer både på formen kan sies å tilhøre fortiden.­ Per dags ­praktiske regelverket.­ Retten til liv er det heftigste vi kan. Mye tyder på at sterke jon for eller mot blir da ­Facebook-sidene til Fritanke. «(…) HEF bør være en bred Diskuter på Fritanke.no dato har kun 73 ­stater valgt å forplikte seg den mest grunnleggende menneske­ ­internasjonale reaksjoner er det eneste av begrenset verdi. Når det no og Human-Etisk Forbund. og inkluderende organisasjon og Facebook til FNs tilleggsprotokoll mot dødsstraff. rettigheten av alle. Uten livet, kan ingen som kan redde Hamza Kashgari. gjelder potensialet for split- Her et knippe reaksjoner: der sekulære humanister av andre ­rettigheter nytes. telse, kan det synes som det alle politiske avskygninger Du kan like både fritanke. Er det da feil når ­Amnesty og ­andre er frykten for hvaandre kan «Jeg synes ikke HEF trenger kan finne seg hjemme. Svaret no, Human-Etisk Forbund mene som er hovedforklarin- organisa­sjoner, samt ­tusenvis av Tallenes tale viser at det nytter å kjempe å ha noe offisielt standpunkt på hva som er etisk riktig i og Humanistisk Ungdom gen på bekymringene, ikke ­enkeltindivider ­verden over, hevder at mot dødsstraff. Ifølge Amnesty er det i alt i denne saken. Jeg synes HEF spørsmålet om utsendelse av på ­Facebook, og diskutere­ det enkelte medlems egen skal fokusere på å få skilt dødsstraff er et klart brudd på menneske­ 140 land som i dag i realiteten har avskaffet familier som har fått avslag ­aktuelle tema med like- 01 I Iran gjennomføres offentlige henrettelser­. oppfatning av selve saken. kirke og stat i Norge.» på sin asylsøknad, er defini- rettighetene? Nei, det er det ikke. For straffemetoden, enten ved at forbud er tatt Disse to unge mennene ble i 2005 hengt sinnede og ulikesinnede. samtidig­ som menneskerettighetene­ inn i lovverket, eller at skikken ikke lenger for voldtekt av en 13-årig gutt, men ifølge er ­juridiske ­normer, er de også noe mer. praktiseres. For å videreutvikle­ systemet ­internasjonale homoaktivister ble de henrettet Tallene i parantesene viser til nummeret saken har på fritanke.no. Du kan også følge Fritanke.no på twitter: @fritanke_no De er det moralske ­fundamentet som og fjerne dødsstraffen helt, er det derfor av for homofili.

74 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 75 Kritisk tenkning

Prinsesse Märtha Louises englelære gir åndelighet et dårlig rykte, derfor må hennes påstander gjendrives. Når én fjær blir til ti engler

er disse sider ved livet som gjør oss til mennesker. Ateister er unødig ­redde for T Morten Fastvold, skribent begrepet «åndelighet».­ Men om religiøse og leder i organisasjonen forestillinger er av åndelig art, er det ikke Filosofere sammen slik at åndelighet må være noe religiøst. I André Martinsen Det er bare noe teologer har innbilt oss gjennom sitt tusen år lange monopol­ på å håndtere åndelige spørsmål, ut fra dogmet­ om at all åndelighet har sitt ­utspring i Gud.

Hadde ikke mediene viet den slags så Prinsessen føyer seg inn i denne tradi- stor oppmerksomhet, kunne vi ha forbi- sjonen med sine dogmer om gudskraft gått prinsessens englelære i stillhet. Men og engler og sjelens udødelighet. Det gjør siden hun er en høyprofilert eksponent det desto mer påkrevet å vise at vi ikke for åndelighet her til lands, bidrar hun kan sette likhetstegn mellom religiøsitet sterkt til å gi åndelighet i det store og hele og åndelighet. Fordi det er fullt mulig å et dårlig rykte. Med den konsekvens at ha et rikt, ikke-religiøst åndelig liv. Siden mange betakker seg for alt åndelig, siden prinsessen forkludrer denne innsikten, tøvete, religiøse forestillinger er det siste må vi ta oss bryet med å gjendrive det de trenger. hun falbyr. Både overfor oss selv og dem vi vil ha i tale, må vi kunne godtgjøre Da snakker vi om en skadelig innflytelse­. hvorfor hennes englelære er en høyst For det åndelige er en side ved mennes- tvilsom form for åndelighet. kelivet som ikke lar seg ­velge bort, selv Prinsessen og medforfatter Elisabeth om vi forsøker. Vi må alle forholde­ oss Nordengs nyeste bok Englenes hemme- til etiske, eksistensielle og estetiske­ an- ligheter. Deres natur, språk og hvordan liggender, samt til det som kalles døm- du åpner opp for dem (Cappelen Damm, mekraft og personlig modning.­ Alt dette 2012) gir oss god anledning til det. Selv- handler om åndelighet. Og om noe som sagt må vi ignorere deres oppfordring om i høyeste grad er ­humanistisk, ved at det å avstå fra dagliglivets logiske tenkning, →

76 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 77 Kritisk tenkning for & imot

Bør aktiv dødshjelp tillates? Vi utfordrer en motstander og en tilhenger til å gi korte svar på kompliserte spørsmål om aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord.

→ som angivelig står i veien for å oppnå Hadde prinsessen medgitt at englelæren­ ut i vannet­ og ser et skip i det fjerne − så kontakt med englene. En slik kategorisk snarere handler om ønske­tenkning enn er vi på denne sandstranden, samtidig avvisning av fornuften er suspekt, også i om hva som faktisk finnes, og atenglene ­ som vi er der vi fysisk er. Da opplever vi åndelige henseender. Om teologer hev- hun snakker med, kun er fantasifigurer­ stranden og vannet etc. med våre «doble der at visse mysterier, slik som treenig- hun har utviklet en religiøs tro på, ­sanser». Igjen skapes det uklarhet, her heten, ikke kan forstås rasjonelt, er det hadde­ det vært rene ord for penga. Men om hva som er sansning og hva som er vs ikke dermed sagt at all teologi unndrar å sondere­ mellom ønsketenkning og hva fantasering eller innbilningskraft. seg fornuftsbasert tenkning. Følgelig som faktisk er tilfelle, står tydeligvis Ole Peder Kjelstadli Morten Horn leder Foreningen Retten til en verdig død lege og HEF-medlem blir det en tilsnikelse prinsessen fjernt. Tåkeleggingen av grunnleggende distink- og HEF-medlem uten videre å gjøre Tvert imot gjør sjoner vi trenger for å tenke og uttrykke unntaket til regelen, hun sitt ­ytterste oss klart, også i åndelige ­henseender, er ( 1 ) slik engleforfatterne Den tilværelsens for å tåkelegge­ et gjennomgående grep i prinsessens Ja. Som humanist er selvbestemmelse et sentralt Bør eutanasi – at en Nei. Det kan tenkes situasjoner der eutanasi er det implisitt gjør (de re- forskjellen ­ mellom englelære. Det gjør den til et angrep på poeng for aktiv dødshjelp (eutanasi). Dette er lege setter en dødelig minste av to onder. Men hvordan regulere dette på degjør aldri for hva uutholdelige en ytre, fysisk vir- fornuften − og dermed på all sunn og et etisk grunnsyn som gjennom historien har dose medisin på en en entydig, rettferdig og forsvarlig måte? Ingen de legger til grunn, kelighet og ­sjelelige konstruktiv form for åndelighet. Dét er ­nedkjempet umyndiggjørende bud, lover og pasient som uttryk- land har greid det: Å si klart hvem som skal få kelig har bedt om det men formulerer seg letthet vi finner tilstander. Om en- slett ikke harmløst, og heller ikke noe tradisjoner knyttet til livsprosessene – seksualitet, eutanasi, og hvem som skal få nei. forplantning, abort, selvmord og – dødshjelp. – legaliseres? omtrentlig og skyr i prinsessens glene påtreffes i rent trosspørsmål. Her har vi med en in- alt problematisk). virkeligheten­ som tellektuell uredelighet å gjøre som vi må sansbare vesener, slå ned på, særlig når den så aktivt utbres Ja. Oregonloven viser seg å være godt egnet ( 2 ) Nei. Det er ingen etisk forskjell på eutanasi og univers, hadde Bør assistert selvmord Til overmål fremstil- eller som hallusina- til allmennheten. med tanke på at den blir målt opp mot visshet, ­assistert selvmord – som lege har man ansvar både - lege skriver ut døde- ler de den fulle frihet sjoner eller fantasier ­ ­forutsigbarhet, rettferdighet og åpenhet. Med for hva man injiserer og for reseptene man skriver. gått oss på lig medisin til alvorlig fra logisk tenkning eller i meditasjoner denne muligheten vil de aller fleste få mulighet til å Problemet med avgrensning og risikoen for press mot dø med verdighet. syk som selv tar dosen sårbare individer er det samme som for eutanasi. som ytterst forlok- − ja, dét går ut på nervene. - være straffefritt? kende − på linje med det samme! Men når å by barn på masse- det blir irrelevant å Nei. Grensen mellom de to er hårfin, og i begge Ja, fundamentale forskjeller. Ved aktiv dødshjelp vis av godterier og be dem glemme alt om skjelne mellom ytre virkelighet og indre ­ ( 3 ) tilfeller er det snarere tale om særdeles aktive Er det viktige, prinsipi- tar legen livet av pasienten. Ved behandlings­ Karius og Baktus. Universet er nemlig sjelstilstander, hva slags opplevelser handlinger. Når retten til selvbestemmelse i elle forskjeller på aktiv begrensning dør pasienten av sin sykdom. fullt av arbeidsledige engler (de formu- snakker vi om da? prinsippet respekteres når det gjelder passiv, blir og passiv dødshjelp Pasienten­ har en grunnleggende rett til å takke lerer seg faktisk slik!) som ikke vil annet det inkonsekvent ikke å respektere den når det er (passiv dødshjelp = ja eller nei til behandling, også livsforlengende enn å tjene oss mennesker, bare vi gir Som om ikke dette var nok, kan englene­ snakk om aktiv dødshjelp. at livsforlengende behandling. dem lov til det. Og som bare er godhet, og manifestere seg på alle tenkelige ­vis, ved behandling avsluttes)? som godtar oss akkurat slik vi er. Snillere­ uavlatelig å skifte fasong. De kan fremstå At dagens urettferdige ordning fortsetter. Program- Det vil i praksis være umulig å holde på de «strenge helt forskjellig for deg og for meg. Og vi engler skal man lete lenge etter. met PULS (2006) beskrev situasjonen slik: «Hver ( 4 ) kriteriene» alle snakker om. Det vil, som i Nederland, trenger ikke se eller høre dem. Alskens Hva er faren ved dag får mennesker hjelp til å dø på norske syke- motpartens linje? bli en verdiglidning der det normaliseres at leger tar Den slags oser av ønsketenkning, og da fysiske og mentale fornemmelser, som hus. Eller de får ikke lov til å dø fordi også passiv livet av pasienter. Syke og gamle mennesker kan føle av et infantilt slag. Hvilke mentalt voks- en kløe eller sitring i mellomgulvet, er dødshjelp utøves vilkårlig.» seg presset til å velge døden. ne mennesker ville finne seg til rette i et også måter de gir seg til kjenne på. Men når engler ikke kan identifiseres ut fra åndelig slaraffenland der alt går an og alt i Nei. Moderne omsorg lindrer dessverre ikke alle Ja, mange leger fra Nederland og Belgia opplever at er lov og ingenting er feil? Visst er for- spesifikke kjennetegn, hvordan kan vi da slags smerter. Ca. 60 % har stor tillit til at ­døende ( 5 ) aktiv dødshjelp lar seg praktisere på en forsvarlig Finnes det noen nuftsbasert tenkning strevsom, siden vite om vi har med noen av dem å ­gjøre? Les Morten Fastvolds artikkel om humanistisk får god lindrende behandling og pleie, men måte. Det gjør inntrykk at de synes dette fungerer den viser at alt nettopp ikke går an. Både At påstanden om at engler ­eksisterer vektige argument mot åndelighet på Fritanke.no. samtidig har 22 % personlig kjennskap til at slik ditt standpunkt? bra. Men – kanskje er de preget av nettopp denne fysisk og åndelig byr verden oss mot- dermed blir helt uspesifikk og ufalsifiser- behandling ikke har vært god nok. verdiglidningen jeg nevnte? stand. Det er den vi vokser på, mens den bar, bekymrer ikke prinsessen og hennes En filosofisk innrettet bok om kritisk tenkning tilværelsens uutholdelige letthet vi fin- medforfatter det minste. er Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i Ja. For meg som humanist er det viktig at Nei. Det er ingen klar link mellom humanetikk og et ner i prinsessens univers, hadde gått oss For ytterligere å tåkelegge våre vante skolen, av Morten Fastvold. ( 6 ) forbundet er på linje med den internasjonale Bør Human-Etisk «ja» eller «nei». Forbundets organisasjonsstruktur på nervene. Der ville vi endog ha savnet distinksjoner, hevder disse to at vi er humanist­bevegelsen. Allerede i i 1974 støttet IHEU Forbund ta stilling? tillater ikke grundig behandling av et så komplisert det kristne helvete og strenge, formanen- ­utstyrt med «doble sanser». Lukker­ På Fritanke.no finner du også tidligere barmhjertig, selvbestemt eutanasi. spørsmål. Og HEF har viktigere saker å gripe fatt i! de engler. Det var i det minste autentiske vi øynene og forestiller oss at vi for ­Skeptiker så klart!-spalter og flere artikler om saker! ­eksempel står på en sandstrand og vasser kritisk tenkning.

78 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 79 BØKER OG SLIKT

Ettergår Snåsamannens påstander Kan Snåsamannen se inn i fremtiden? Ronnie Johanson fant ingen bevis.

Er det smålig å skrive en kritisk stadig mer overbevist om at han Da er det selvsagt Snåsamannen Den nye folkereligiøsiteten Stor ståhei for ingenting Sekularisme på norsk bok om Joralf Snåsamannen er synsk, sier Johanson. En av som får æren straks man blir Gjerstad (86), som jo bare er de groveste overdrivelsene fra bedre. snill og grei? Det har Ronnie Gjerstads side, er at han skal ha Da han skrev boka trodde Johanson (71) fått klar beskjed gitt en blind jente synet tilbake. Johanson at Gjerstad var ærlig.­ Hva er A Universe Sekularisme om – også fra Gjerstad selv. Dette sa han under et inter- Nå har han opplevd at han lyver NYRELIGIØSITET From Nothing – med norske briller Tidligere har han skrevet om vju med biskop Tor Singsaas om ikke å ha snakket ­med ham, andre profeter og i hvilken i Nidarosdomen, mens han om innholdet i boka og om ikke Siv Ellen Kraft Lawrence M. Krauss Sindre Bangstad, Oddbjørn Leirvik & grad de traff. Det som fikk ham tidligere bare hadde kalt henne å ha mottatt betaling for sine Universitetsforlaget (2011) The Free Press (2012) Ingvill Thorson Plesner (red.) i gang med dette prosjektet svaksynt. tjenester. Unipub 2012 var Gyldendals påstand om at – Og folk fra Trøndelag har Det er mange som interesserer seg litt Begrepet «ingenting» virker lett Gjerstad er i stand til å «se inn Johansons bok inneholder en tatt kontakt og blant annet eller mye for healing, klarsyn, engler og å forstå når man sjekker saldoen i I Sekularisme – med norske ­briller i fremtiden», i forbindelse ­med rekke lignende historier. fortalt at de selv har gitt ham magi, og mener at alle må finne sin egen ­begynnelsen av januar. Men det blir drøfter­ 10 norske fagfolk med ulik boka Snåsamannen: Kraften­ Responsen på boka har vært penger, og at det var vanlig­. Når sannhet inni seg. Nyreligiøst tankegods straks vanskeligere­ å få tak på når man bakgrunn drøftet sekularisme­begreper som helbreder (2008). positiv fra anmeldere, men man skulle ta turen til Snåsa finnes i populære TV-programmer, møter begrepet i det evige spørsmålet i lys av seinere års diskusjoner om f – Påstander om overnatur- blandet ellers. fylte man gjerne bilen med interiørtrender, helse- og velvære­ om hvorfor det finnes noe i stedet for religionens rolle. Den som trodde lige evner har alltid irritert – Jeg har kritisert religion i folk som trengte behandling.­ bransjen, boksalg, og mange nyreligiøse ingenting. I sin nyeste bok gir den sekularisme var et enkelt begrep, blir Profeten meg. Ikke fordi jeg utelukker tretti år og til dels brukt sterke- De jeg snakket med ønsker begrep er blitt en del av dagligtalen. kjente fysikeren og forskningsformidle- her godt forvirret. Dette er på langt fra Snåsa at det kan skje merkelige ting, re ord enn de om Snåsamannen.­ ikke å stå fram, fordi de regner I boka Hva er nyreligiøsitet hevder ren Lawrence Krauss en oversikt nær en fasit, men utforskinger av – og men fordi folk og medier er så Men nå har jeg for første gang med å møte sterke reaksjoner ­i forfatteren, professor i religions­ over hvilke svar fysikken kan påstander ikke alle vil være enige i om – ukritiske og så lite fantasifulle mottatt hatpost: «(…)Du sku lokalmiljøet.­ Flere av historiene­ vitenskap Siv Ellen Kraft, at New Age gi på spørsmålet­. hva «sekularisme» innebærer i har joralf når det gjelder å finne årsaken han satan vorre skambanka. kan jeg ikke gjengi, fordi folk er ekte religion på linje med andre Boka kan leses som en populær- norsk kontekst. gjerstad til de påståtte «miraklene», sier Dett SVIN ! Skrive ­sånn førbann ville blitt gjenkjent. Men en ­religioner. Mistenker vi at nyreligiøsitet ­ vitenskapelig innføring i Big Bang-­ Verdt å nevne er Eivind Smith, som over­ naturlige Johanson. drit om en av Norges flotteste fortalte om en nær slektning ikke er religion har vi et for snevert modellen, mørk materie og mørk legger an et konstitusjonelt perspek- evner? Johanson har gått gjennom persona.» som var operert for kreft, og religionsbegrep, argumenterer Kraft. energi. Krauss er en dyktig formidler, tiv norske politikere burde lese før alt det Gjerstad og biografene Ennå har han ikke sett noen ringte Gjerstad for å høre Som de fleste andre religionsvitere men temaet er krevende. Belønnin- de gjør sitt grunnlovsvedtak i mai. Ronnie Johanson hans påstår i de fem bøkene vise til konkrete feil. hvordan dette ville gå. Dette går ser ikke Kraft det som sin oppgave å gen for å bruke tiden som trengs for å Muslimen og islamforskeren Anne Religionskritisk forlag som er utgitt om ham så langt, – Han er en menneske­ bra, skal han ha sagt – du er helt være kritisk til religion. Men når hun henge med i svingene er en god innsikt Sofie Roalds skriver tankevekkende om 2012 samt artikler og intervjuer. Han kjenner og han har innvirkning frisk. Under ett år senere var omtaler alternativ medisin ­tillater i moderne kosmologi. Et stort pluss er særlig ung norsk muslimsk identitet finner at det er mange påstan- på folk. Det er jo ingen tvil om hun død av samme kreftsyk- hun seg å advare. Her refererer hun at Krauss, til forskjell fra mange andre og sekula­risme. Den ga i hvert fall meg der som ikke henger sammen. at sterke personligheter ­som dom, som hadde blusset opp til vitenskapelige undersøkelser som skriver om temaet, er flink til å følelsen av å forstå mer av dynamik- – Mange av de samme han kan trigge kroppens selv- igjen. Historien skal ikke være av alternativ­ medisin, inkludert skille mellom det vi kan være ganske ken mellom unge norske muslimers ­historiene går igjen fleresteder, ­ helbredende evne, den såkalte atypisk; hans spesialitet var å ­homeopati, og til at man ikke kan vise sikre på, og det som foreløpig må hijab-bruk og deres internalisering av men det hender de endrer seg, placeboeffekten. Dessuten er berolige pasienter, uten å ha til noen effekt. Terapeutenes bakgrunn anses som gjetninger. menneskerettsargumentasjon.­ sier Johanson. det slik at de fleste lidelser går medisinsk grunnlag for det. Det er dessuten sterkt varierende – de Boka anbefales til alle som har Ikke alle artiklene er like klare og – Jeg tror ikke han lyver over av seg selv, mens andre hendte han sendte folk videre ­behandler gjerne syke mennesker ba- greid å få saldoen til å gå fra forståelige, men boka anbefales for bevisst, men jeg tror det er en har et svingende forløp med til lege, men ikke hver gang han sert på helgekurs eller medfødte evner. ingenting til noe.­ alle som er interessert i den norske viss erindringsforskyvning på gode perioder innimellom. Det burde gjort det. Hva er-serien skal gi en oversiktlig debatten­ om temaet. gang. En årsak er kanskje at er gjerne når man har det som Les et lengre intervju på fri- innføring – men nyreligiøsitet er et Les en lengre utgave på ­ Gjerstad med årene har blitt verst at man tar turen til Snåsa. tanke.no (søkereferanse 8766). særdeles uoversiktlig felt. Hva er nyreli- fritanke.no. (8741) Kirsti Bergh giøsitet hjelper leseren til å navigere på redaktør av fri tanke dette kaotiske og spennende feltet, selv Øystein Elgarøy om forfatteren selv er forsiktig med å gi astrofysiker Dag Østerberg Karl Popper Arne Næss en samtidsdiagnose. bøker Forståelsesformer (Pax 1966) Fornuft og rimelighet som En del elementære logiske om god En kortfattet og nyttig bok om tenkemåte (norsk utgave Dreyer emner (Universitetsforlaget Norunn Kosberg tenkning å forstå ulike måter å erkjenne 1981) Vitenskapsfilosofen Popper 1975) Exphil-klassiker om språk filosof og foreleser 3 verden på. revolusjonerte forståelsen av hvor- og logisk ­tenkning som fortsatt er dan skjerpe vår tenkning. å anbefale.

80 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 81 ANNONSER

Kjøp Ronnie Johansons nye bok i nettbutikken Kr 150,- + frakt kr 39,- HOVEDKONTOR «SnåsakallenBestill (…) blir dissekert bøker og avkledd i den direkte ferske fra Humanist forlag St. Olavsgate 27, og ­underholdende boka Profeten fra Snåsa». Postboks 6744 Kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen St. Olavs plass www.humanistforlag.no 0130 Oslo Endelig kommer det en norsk bok som seriøst kritiserer Snåsamannen­ og hans påståtteSara mirakelevner: Azmeh Rasmussen «Profeten Tlf 23 15 60 00 fra Snåsa» av Ronnie Johanson­ bør bli folkelesning. [email protected] Professor dr.med. Tor K. LarsenSKYGGEFERDEN i Dagbladet. «En strålende For mer informasjon: www.human.no Se våre flotte produkter Sarapå human.no/nettbutikk Azmeh Rasmussens debutroman gikk debutroman» Vil du bli kursleder til Se også: facebook.no/ rett inn på bestselgerlista for skjønnlitteratur. aftenposten humanetiskforbund En viktig bok fra Norges for tiden viktigste «Gnistrende aktuell» Humanistisk konfirmasjon? og modigste feminist viser oss nok en gang FYLKESKONTORER ­ dagbladet Denne våren har rundt 10 000 ­humanistiske livssynet, kunne skape Verv en venn. hvordan det private også er politisk.Abonner på Humanist ungdommer Humanistisk konfirma- ­engasjement, stimulere til ansvars­ Østfold Rogaland sjon. Det kan bli like mange neste år. bevissthet, toleranse og kritisk Tlf 69 31 71 65 Tlf 51 90 64 50/52 Human-Etisk Forbund søker derfor ­tenkning. Du får opplæring og honorar. [email protected] [email protected] Motta førstehjelpsputeHEF-pris: 247,- (ord. pris: 329,-)Tidsskriftet Humanist gis ut av engasjerte og ansvarlige voksne som Human-Etisk Forbund.­ Det er et tids- kan lede konfirmasjonskurs om livssyn Les mer om Humanistisk konfirma- Akershus Hordaland skrift for allmenn livssyns­debatt, Tlf 23 15 60 80 Tlf 55 21 41 90 Over 1/3 av den norske voksne og etikk i 2013. sjon på human.no eller kontakt ditt med ­særlig vekt på problemstillinger Du må identifisere deg det fylkeslag/lokallag. [email protected] [email protected] befolkningen identifisererRichard Wisemanseg som angår livssynshumanismen.Audhild Skoglund med det humanistiske livssynet. Innholdet varierer fraSEKTER det allment Oslo Sogn og Fjordane Sjansen er stor for atPARANORMALITET du kjenner Tlf 23 15 60 60 Tlf 57 67 53 90 ­filosofiske, livssynsmessigeDenne boken­ og gir økt forståelse og innsikt noen som kan tenkeHvorfor seg å blivi ser det som ikke er der ­religionsvitenskapelige, til mer [email protected] sognogfjordane@ medlem i Human-EHvorfortisk Forbund. er det så mange som lar seg nærgående blikk påi humansekt-problematikken­ismen gjennom et kritisk human.no Foreslå medlemmer ved å sende Hedmark overbevise av Snåsamannen og lignende og dens organisering.blikk Engasjerte på både sektene selv og samfunnets Tlf 62 53 05 22 Møre og Romsdal e-post til [email protected]. skribenter presenterer ­temaer som Oppgi navn og e-postfenomener? til de du Tidligere tryllekunstner og syn på dem. [email protected] Tlf 71 21 56 05 sjelden får plass i andre ­norske moreogromsdal@ mener vil bli medlem.psykolog Vi oppgir Richard til mottakeren Wiseman hvem tipsetforklarer kom fra. deg medier. Oppland human.no hvorfor og hvordan på et overbevisende Abonnementet koster«…en 200 nødvendig kroner for fire bok, nummer som bør per lesesår. Hjelp oss å holde medlems­ Tlf 61 17 67 10 Vi gir deg en flott førstehjelpspute hvis de du foreslår melder seg og meget underholdende vis. Bestill på [email protected],av alle» morgenbladet www.humanist.no [email protected] Sør-Trøndelag inn. Takk for hjelpen! eller ring 23 15 60 00. Tlf 73 80 64 80 HEF-pris: 247,- (ord. pris: 329,-) HEF-pris: 247,- (ord. pris: 329,-) Buskerud sor-trondelag@ registeret oppdatert Tlf 32 89 36 70 human.no [email protected] Har du endret e-post, telefon, adresse, navn eller livssituasjon? Nord-Trøndelag www.humanistforlag.no lik humanist forlag på og følg oss på Gi oss beskjed på [email protected] eller 23 15 60 10, så holder vi Vestfold Tlf 48 60 62 28 medlems­registret vårt oppdatert. Tlf 33 31 32 05 nord-trondelag@ Jeg ønsker å bestille …… stk Skyggeferdená kr 247,- [email protected] human.no Jeg ønsker å bestille …… stk Paranormalitet á kr 247,- Telemark Nordland Tlf 35 53 13 38 Tlf 75 52 97 00 Jeg ønsker å bestille …… stk Sekter á kr 247,- [email protected] [email protected]

navn: Aust-Agder Troms Har du barn under 15 år? Tlf 37 02 41 00 Tlf 77 65 81 98 adresse: [email protected] [email protected] Vi kan få offentlig støtte for medlemmers barn under 15 år, men du må Vest-Agder Finnmark postnr./sted: Humanist forlag AS selv registrerer barna dine hos oss. Hvis du vil at den offentlige støtten Tlf 95 75 95 41 Tlf 95 07 69 23 skal gå til oss, send oss skjemaet du finner på www.human.no/Om-oss/ [email protected] [email protected] e-post: Svarsending 1039 Medlemskap/Bli-medlem eller kontakt oss på [email protected] eller 0090 Oslo 23 15 60 10. For kontortider og annet, se human.no. underskrift:

82 Fri Tanke # 2 2012 Fri Tanke # 2 2012 83 Returadresse: Postabonnement B Human-Etisk Forbund Pb. 6744, St. Olavs plass 0130 Oslo

Bestill bøker direkte fra Humanist forlag www.humanistforlag.no

Sara Azmeh Rasmussen SKYGGEFERDEN «En strålende debutroman» Sara Azmeh Rasmussens debutroman gikk aftenposten rett inn på bestselgerlista for skjønnlitteratur. En viktig bok fra Norges for tiden viktigste «Gnistrende aktuell» og modigste feminist viser oss nok en gang dagbladet hvordan det private også er politisk. HEF-pris: 247,- (ord. pris: 329,-)

Sara Azmeh Rasmussen er vinner av Fritt Ords pris for 2012!

Richard Wiseman Audhild Skoglund PARANORMALITET SEKTER Hvorfor vi ser det som ikke er der

Hvorfor er det så mange som lar Denne boken gir økt forståelse seg overbevise av Snåsamannen og og innsikt i sekt-problematikken lignende fenomener? Tidligere gjennom et kritisk blikk på både tryllekunstner og psykolog Richard sektene selv og samfunnets syn Wiseman forklarer deg hvorfor og på dem. hvordan på et overbevisende og «…en HEF-pris: 247,- meget underholdende vis. nødvendig bok, (ord. pris: 329,-)FORLAG som bør leses HEF-pris: 247,- av alle» (ord. pris: 329,-) morgenbladet

FOR Å BESTILLE BØKENE SE KUPONGEN PÅ SIDE 82 ELLER GÅ TIL WWW.HUMANISTFORLAG.NO

lik humanist forlag på og følg oss på 84 Fri Tanke # 2 2012