Semesteroppgave Høsten 2006
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Det teologiske fakultet ved UIO Masteroppgave høsten 2009 I RELIGON OG SAMFUNN Anne-Heidi Barli Hijab i norsk offentlighet -en diskursanalyse Veileder Sidsel Roalkvam Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Sidsel Roalkvam. Hun har gitt meg uvurderlig hjelp i denne prosessen og hun har lært meg mye. Jeg vil også takke min gode venn Jan Lasse som har tatt seg bryet ved og leseoppgaven med ”friske øyne”. En stor takk for god oppmuntring underveis fra Birger, Dag og Paul. 2 1. Innledning .......................................................................................................... 5 1.1 Noen begrepsmessige avklaringer ............................................................... 9 1.2 Hijabens mange betydninger ..................................................................... 13 1.2.1 Hijab som et religiøst symbol ................................................................. 14 1.2.2 Hijab som politisk symbol ...................................................................... 14 1.2.3 Hijab som mote ....................................................................................... 17 1.2.4 Hijab som symbol på feminisme ............................................................ 18 1.2.5 Hijab som identitetsmarkør .................................................................... 19 1.2.6 Hijab som et undertrykkende plagg ........................................................ 20 1.3 Oppsummering ........................................................................................... 21 2. Tema ................................................................................................................ 23 2.1 Metode ....................................................................................................... 23 2.2 Forskningslitteratur .................................................................................... 25 2.2.1 Integreringsbarometeret 2006 ................................................................. 27 2.2.2 Islamofobi- en studie fra Sverige ............................................................ 29 2.2.3 EMCU- rapporten om islamofobi etter 11.09.2001 ................................ 30 2.3 Diskursens orden av Michel Foucault ....................................................... 32 2.4 Oppsummering ........................................................................................... 39 3. Hijab- et hodeplagg – fortolkningsmuligheter? ............................................. 40 3.1 Den rådende diskurs i media ...................................................................... 41 3.1.2 Den rådende diskurs blant ”folk flest”................................................... 45 3.1.3 Hvorfor skaper dette hodeplagget så mye støy? ..................................... 47 3.2 Mediene og ”folk flest”- diskursene i lys av Foucault ............................. 49 4. Den hijab-bærende kvinnen som objekt ......................................................... 51 4.1 Den kjønnede diskurs ................................................................................. 52 4.1.2 Den kulturelle diskurs ............................................................................. 55 4.1.3 Den religiøse diskurs .............................................................................. 57 4.2 Oppsummering ........................................................................................... 60 5. Hijab som bærer av islam ................................................................................ 62 5.1 Bruk av hijab: religionsfrihet eller religiøs undertrykking? ...................... 64 5.1.2 Hijab som rettighet ................................................................................. 70 5.2 Oppsummering ........................................................................................... 73 3 6. Hijab i arbeidslivet og den offisielle sfære ..................................................... 75 6.1 Majoritet kontra minoritet .......................................................................... 81 6.1.1 Integrering kontra segregering ................................................................ 83 6.2 Oppsummering ........................................................................................... 85 8. Konklusjon ...................................................................................................... 86 Vedlegg - Menneskerettighetskonvensjoner ..................................................... 100 Avis- og internett artikler og ”Redaksjon En”- debatter ................................... 102 Litteraturliste ..................................................................................................... 110 4 1. Innledning For å sette agendaen her vil jeg innledningsvis belyse den diskursive kompleksiteten og maktspillet rundt hijaben i det offentlige Norge. Tittel for denne oppgaven er: Hijab i norsk offentlighet- en diskursanalyse. Hijab er et hodeplagg som brukes av kvinner. I løpet av de siste fem årene har vi hatt to store debatter som omhandler hijab i Norge. Den første debatten hadde sin høyde i 2004. Den gangen var spørsmålet om vi burde følge etter Frankrike ved å forby hijab som hodeplagg i det offentlige rom. Frankrike iverksatte totalforbud og ble særlig kjent for å nekte elever med hijab tilgang til skolene. Debatten spredte seg til flere land i Europa. I Storbritannia fikk de en ganske heftig debatt, men det kom ikke til forbud. I enkelte delstater i Tyskland derimot er det forbud mot bruk av hijab i det offentlige. Sveits og Tyrkia er også land hvor kvinner med hijab kan møte motstand hvis de vil jobbe eller studere (Plesner 2004, Njål Høstmælingen 2004). Vi var ikke så langt inne i 2009 før en ny og tilspisset hijabdebatt tok til. Det hele startet med at den muslimske og hijabkledde Keltoum Hasnaoui Missoum fra Sandnes sendte et brev høsten 2008 til Politidirektoratet hvor hun søkte om tillatelse til å bruke hijab hvis hun kom inn på Politihøgskolen (TV2 04.02.2009). Hun fikk støtte fra politimester Geir Gudmundsen i Rogaland (Budstikka.no 04.02.2009). Arne Johannessen leder i Politiets Fellesforbund kom raskt på banen når saken ble kjent og mente at det var uaktuelt med hijab i politiet. Den 4.februar fikk Keltoum Hasnaoui Missoum et positivt svar fra Justisdepartementet. Svaret fulgte opp et forslag fra politidirektøren om at man burde tillate hijab i politiet. For en kort stund virket det som om ”politi-hijaben” var et faktum. Dette førte til sterke reaksjoner i det offentlige. Forslaget som det først var gitt klarsignal for, ble raskt trukket tilbake for revurdering. Debattene har til dels vært ganske så intense. Politi-hijaben ble diskutert i de fleste medier og motstanden var stor. På Facebook, det nye sosiale mediet, ble det raskt etablert en ”nei til hijab”- gruppe med 50.000 medlemmer (VG.Nett 12.02.2009). 5 Når justisminister Knut Storberget (AP) gjorde helomvending da protestene ble så sterke, førte det til at enda flere kom på banen med synspunkter både for og mot hijab. Opposisjonen på Stortinget ønsket å kaste Storberget, ikke bare fordi han virket vinglete og forandret standpunkt, men også med bakgrunn i påstander om et ”hijab-kupp” blant to av hans rådgivere som årsaken til at det ble kunngjort et ja til politi- hijab på Justisdepartementets hjemmesider (Dagbladet.no 19.02.2009). Justisministeren måtte komme tidligere hjem fra vinterferien for å redegjøre i Stortinget. Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité besluttet å granske hijab-saken, og den jobben skulle Høyres Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen og Lovde Solholm fra Frp utføre (Aftenposten.no 24.02.2009). Ettersom justisministeren endret sitt standpunkt til bruk av hijab i politiet, ble det ingen videre granskning fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. På samme tid blir bruk av hijab også en likestillingssak. Likestillingsombudet Beate Gangås krevde at Storberget måtte redegjøre for argumentene som ligger til grunn for hans snuoperasjon, hvor ja ble til nei angående bruk av hijab i politiet (Aftenposten.no 25.02.2009). Det å nekte kvinner å bruke hijab, kunne være brudd på likestillingsloven. Likestilling blir underveis i disse diskusjonene et tema det også er stor uenighet om. Motstanderne av hijab ledes i et likestillingsperspektiv av Karita Bekkemellem (AP)1. Bekkemellem deltar i flere debatter og kommer med flere utspill hvor hun hevdet at hijaben er kvinneundertrykkende. Hun angriper videre kvinnebevegelsen for å svikte de muslimske kvinnene. Skribenten Sara Azmeh Rasmussen2 fikk stor oppmerksomhet da hun tok av seg hijaben og brente den under kvinnedagsmarkeringen i Oslo 8.mars. Representanter fra Hijab- brigaden3 var til stede for å markere sin rett til å bruke hijab (NRK Nyheter 08.03.2009). Denne gruppen har også dannet sin egen Facebookgruppe. Tove Smaadahl fra Krisesentersekretariatet, representerer den andre siden og ser at hijaben ut fra er kvinnerettighetsperspektiv. Hun så brenningen av hijaben som uheldig. Hun hevdet at 1 Karita Bekkemellem (AP) er tidligere statsråd for Familie- og Integreringsdepartementet. 2 Sara Azmeh Rasmussen er kjent skribent og debattant fra media de siste årene. Hun er opprinnelig iraner og har de par siste årene stått åpent frem med sin homofile legning. 3 Hijab-brigaden er en gruppe muslimske jenter og de som støtter deres rett til å bruke hijab. Jusstudenten Ilham Hassan er her en viktig