Studentmagasinet for HF-Fakultetet Uib Nr. 2 2006 14.Årgang
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 2 2006 14.årgang Det tomme stedet: Historien om Oscar Wilde og hans Ballad of Reading Gaol, det ene verket han skrev etter å ha sonet fengelsstraffen for «grov usedelighet» s. 16-19 som eks betydelige personer rett fokuset på s : Vi setter s. 21-27 blilantene Sigmund Freud, Elizabeth Bar De tause ju et 2006. Disse er h Arendt og Jakob Sande andt, Hanna har jubileum i Ibsenår , Rembr ulius Cæsar Browning, J nypsykedeliske, v tekstene til den edelia: En analyse a . 34-37 Skjeggete psyk vendra Banhart s skjeggete artisten De Piraro : Atrium har intervjuet den verdensber tegnse INDIVIDUALISME+SOSIALISME=SANT? rieskaperen Dan Piraro, mannen bak Må vi velge mellom valgfrihet og sosialisme?s. 4 ømte amerikanske STRIPEAKTIVISTEN Bizarrro s. 6-8 Intervju med den verdensberømte tegnserietegneren og SKJEGGETE PSYKEDELIA skaperen av Bizarro, Dan Piraro s. 6 En analyse av Devendra Banharts sangtekster s. 34 PHOTON s. 9 TEKSTUTGAVER I DIGITAL HAM Forskerstafetten i dette nummeret: Odd Einar Haugen s. 38 KAST VEKKARKLOKKA! PHOTON s. 40 En artikkel for senkning av arbeidsmoralen s. 10 MANNEN SOM VILLE HA EN KOLONI Historien om Kong Leopold og gummiterroren i Kongo s. 12 POLITISKE SPØKELSESHISTORIER DET TOMME STEDET Bokanmeldelse av Konspirasjonsteorier av Joel Levy s. 42 Om Oscar Wilde og hans mørke mesterverk Ballad of Reading «ALLAH ER BRA, MEN ARLA ER BEST» Gaol s. 16 Bokanmeldelse av Muslimsk-dansk dagbok s. 43 PHOTON s. 20 LYRIKK I BEVEGELSE DE TAUSE JUBILANTENE Intervju med hovedfagstudent Trine Mjanger s. 44 6 jubilanter vi ikke hører så mye til i Ibsen-året 2006 s. 21 TANZE DEN TWIST PHOTON s. 45 Tre-trinns analyse av plata Third Reich ’n’ Roll av det NORSK FOR NYBEGYNNERE amerikanske bandet The Residents, Nord-Louisianas Fagpresentasjon av norsk for utlendinger s. 46 fenomenale popkombo s. 28 PENSUMFRITT FILMEN DU VIL SE Hva leser den eldre garde? s. 47 Miranda Julys fi lm Me and You and Everybody We Know er kanskje en fi lm for deg s. 33 LEDER: den dumme fattigdommen Et brennaktuelt tema i verden i dag er bekjempelse av fattigdom. Flere Det kan nærmest virke som om Afrika er fanget i en fattigdomsfelle og fl ere spør seg hvordan man kan tolerere at vi i Vesten og Norge har det er nesten umulig å slippe ut fra. Men det er visse lyspunkter, tidenes høyeste levestandard, mens andre deler av verden forkommer som den store økonomiske fremgangen til Botswana i sørlige Afrika. av sult og sykdom. Spesielt siden Vestens rikdom i en stor grad er Men selv om det fi nnes muligheter, er oppgaven formidabel. Dette resultatet av utnytting av den såkalte tredje verden. bør vi ikke miste av øyet. Det er derfor vanskelig å ikke reagere med Heldigvis jobber mange med dette problemet. U-hjelp, enten en viss oppgitthet over å se popstjerner som Bono erklære at vi statsfi nansiert eller gjennom organisasjoner som Kirkens Nødhjelp innen relativt kort tid skal «put an end to stupid poverty». Dette er og Redd Barna, er ment som bidrag til å få de fattigere landene opp nemlig å undervurdere utfordringene man står overfor. Og skal man på et nivå nærmere vårt. Samtidig har vi bevegelser som Live8, med erklære krig mot fattigdommen, er det dummeste man kan gjøre å imponerende slagord som «Make poverty history» som har et uttalt undervurdere fi enden sin. mål om å utrydde fattigdommen. Men er dette i det hele tatt mulig? For å fi nne et svar på dette spørsmålet må man forsøke å se etter Men uansett hvor håpløst det kan virke, kan vi grunnene til fattigdom. Afrika er i dag det suverent fattigste kontinentet ikke gi opp. Til det er vårt egen i verden og en av grunnene til dette er selvfølgelig kolonitiden. Ved skyld for stor. siden av den systematiske utsugingen av ressurser, sliter Afrika med at kolonimaktene streket opp helt unaturlige statsgrenser uten tanke på etniske skillelinjer eller andre lokale forhold. Dette er en forbannelse for kontinentet, spesielt siden det nærmest er en garanti for sivil uro. Statsdannelsene som har vokst ut av kolonitiden har dessuten vist seg å være preget av korrupsjon, og kan i liten grad sies å tjene folket. Et deprimerende faktum er det dessuten at u-hjelpen ikke ser ut til å hjelpe stort på økonomien i afrikanske land. Selv etter at milliarder har blitt pumpet inn, er den afrikanske økonomien der den var for femti år siden. Dette er i stor grad et institusjonelt problem. Skal Afrika bli mindre fattig, må styringsrutinene og styresettene kraftig forandres. Men de dyptgående problemene kan ikke skyldes på kolonitiden alene. Et stort problem er at Afrika fra naturens side er dårlig utrustet med naturressurser. Lav befolkningstetthet sørger videre for dårlige lokale markeder, og det varme klimaet fører til liten produktivitet, og gjør det vanskeligere å arbeide. Afrika var også før kolonitiden et fattig kontinent. Fotoansvarleg: Ekstern bidragsytar: Matz Lande Odd Einar Haugen (tekst) Bidragsytarar dette nummeret: [email protected] Matz Lande Elizabeth Pettersen Layout/Illustrasjon: Bjarne Oppedal Layoutansvarleg: Maria E. Tripodianos Espen Kjelling Audhild Harkestad Matz Lande [email protected] Brigitte Norsen publiserer biletmateriale i Atrium, Vegar Flå og står ansvarlege for utforminga av Photonsidene. Journalistar: Even Onsager Ida-Johanne G. Lillebø Dorte Dahl Grønnevet Ansvarleg redaktør: Even Onsager Marianne Bratlie Halvor Ripegutu [email protected] Anniken Gjesdahl Veslemøy Grønås Framside: Atrium kjem ut to gangar i semesteret. Adresse: Journalistansvarleg: Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matz Lande Atrium Linda Ellingsen Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Det Henrik Bjørge Pedersen historisk-fi losofi ske fakultet og Kulturstyret. HF-fakultetet, Sydnesplass 9, [email protected] Ida Slettevoll Bakside: 5007 Bergen Dorte Dahl Grønnevet Desse står utan redaksjonelt ansvar. Lillian Sharma Redaksjonssekretær: Maria E. Tripodianos Tlf: 55 58 20 79 Anders Kjellevold Simen Brekke e-post: [email protected] [email protected] Alexander Bygnes Dataansvarleg: kulturstyret web: http://atrium.hf.uib.no Kjersti Bergheim Even Onsager Atrium held til på rom nr. 404, Økonomiansvarleg: Sydneshaugen skule Fotografar: Helene Lindqvist Redaksjonsmøte torsdagar 1800. [email protected] Nina Knag trykk: Bodoni Hus AS Espen Kjelling Birgitte Norsen 3 aktuelt: SAMFUNN individualisme + liberalisme = sant? Det er på tide å røske opp i våre vante førestillingar om høgre og venstre. tekst: Ida-Johanne Gamborg Lillebø [email protected] Ta det med ro. Du skal framleis gå til venstre og sykle til høgre. Men kva for ei fi l du skal velje når du vil køyre kollektivt er kanskje ikkje fullt så sikkert. Vi snakkar sjølvsagt om politikk. Vi vil snakke om politikk og individualisme. Stopp gjerne opp ein augneblink no. Individualisme. Smak på ordet. Kva kjenner du? Caplex meiner det smakar av «holdning, syn som legger hovedvekten på den enkeltes rett og verdi i forhold til organisasjoner, myndigheter og samfunn. Mots. Kollektivisme». Dei fl este kjenner eit hint av høgreside. Kanskje på ei seng av valfridom for den enkelte. Bendik Wold og Magnus E. Marsdal ønskjer med boka Tredje venstre, utgjeve i 2004, å gi ein annan, meir kvalitetsorientert defi nisjon av individualismen. Respekt for individet sin verdigheit, individet sin sjølvstende og einskildmennesket sin sjølvutvikling er hovudelementa, og desse er nært knytt til ei førestilling om fridom. Omgrepa «høgre», «venstre» og «sentrum» i politikken stammar frå den franske revolusjon. Då sat dei konservative til høgre for talarstolen i nasjonalforsamlinga, dei radikale til venstre og vinglarane midt imellom. Vi har mange faste førestillingar knytt til desse omgrepa, mellom anna fridom, velferd, individualisme og kollektivisme. Og det er ganske opplagt kor vi vil plassere desse på høgre-venstre-aksen, er det ikkje? Like fullt, Wold og Marsdal stiller spørsmålet «Må vi velje?» Må me velje mellom fellesskap og individualisme? Ein ny historiegjennomgang Jean-Jaques Rousseau (1712-1788) var ein raddis på individualismens område. Han gjekk inn for å tilbakevise kristendomens lære om arvesynd. Berre slik kunne ansvaret for vondskap leggjast på samfunnet sjølv, og ikkje på Djevelen, Gud eller syndefallet. Rousseau såg i opplysningstida sin moderne Paris eit samfunn der individa berre hadde seg sjølv i tankane og måtte leve i stadig konkurranse med kvarandre. Han ønskte seg eit nytt samfunn, eit samfunn der fridom var det viktigaste av alt. Og likeverdig med fridomen 4 sette han likskapen. Dette var ein ny måte å det er som individ vi deltek i fellesskapet. einskildmennesket, og har gitt større grad av tenkje på, som innebar at økonomisk likskap Kapitalismen måtte overskridast, og eit materiell tryggleik enn marknadsliberalismen er ein føresetnad for fridom. Wold og Marsdal universelt demokrati opprettast. Dette kan gjere, og såleis òg meir fridom. Systemet skriv: «Store økonomiske forskjeller skaper demokratiet må omfatte økonomien, dei er utgangspunktet for det dei to forfattarane økonomisk avhengighet. Den ene må selge grunnleggjande livsvilkåra til alle menneske. kallar Det tredje venstre. Dei har laga ei seg til den andre for å overleve. Den rike kan Samfunnet vil under eit slikt demokrati vere ønskjeliste over korleis denne nye venstresida utnytte den fattige til sine formål. De fattiges eit fellesskap av livsnytande individ. skal vere og kalla den «Ti bod for den nye frihet forsvinner. Vi får et ufritt samfunn, et Mange sosialistar på 1800-talet såg, som venstresida». Lat oss avslutte med to av samfunn basert på avhengighet og utbytting, Marx, ingen motsetnad mellom sosialisme desse: et samfunn med store indre motsetninger.» og individualitet. Ein del antidemokratiske Rousseau ville ha eit samfunn der staten sytte sosialistar, som Mao Zedong er ein seinare Bud 1: Venstresiden må være individualistisk. for at fordelinga av dei materielle goda blei så representant for, sette derimot likskapsteikn Kollektive løsninger er til for å gi individet lik som råd. mellom individualisme og egoisme og økt frihet.