Å R S M E L D I N G 2 0 1 3 Org. nr. 971 382 325 Storgata 11 0155 Oslo Mobil : 90 57 91 18 Telefaks: 23 01 03 01 E-post. [email protected] Web: www.krisesenter.com 1 Forord Krisesenterbevegelsen i Norge har hatt stor Under de generelle diskusjonene, samt under nytte av det internasjonale arbeidet, og har flere av sidearrangementene, ble det lagt vekt ved flere anledninger deltatt på møter i regi av på at FNs kvinnekonvensjon ikke bare gir FN og delt sine strategier og erfaringer med rettigheter, men også at den forplikter statene kvinner verden over. En rekke saker har blitt som har ratifisert og signert konvensjonen. lobbet internasjonalt. At kvinner har gått sammen på tvers av landegrenser og ført en Etter mange diskusjoner og en del motstand internasjonal kvinnekamp har vært helt fra enkelte land, ble et enstemmig avgjørende for fremskrittene som er gjort. sluttdokument vedtatt. Her lovet verdens regjeringer å styrke rettsikkerheten til kvinner Representanter fra til sammen 17 norske og jenter utsatt for vold, og å eliminere alle organisasjoner deltok på CSW i New York i år, former for vold mot jenter og kvinner. og Krisesentersekretariatet deltok med begge ansatte. Sammen med resten av verden var Hjemme i Norge ble 100-årsjubileum for målet å skape historie omkring et alvorlig kvinners stemmerett feiret over hele landet. globalt problem som frarøver kvinner deres Selv om vold mot kvinner fortsatt er et frihet og fundamentale rettigheter – retten til betydelig problem er det ingen tvil om at mye et liv uten vold. har bedret seg de siste tretti årene, mye takket være Krisesenterbevegelsen og deres Med delegasjoner fra alle verdens hjørner og støttespillere. I tillegg har vold mot kvinner over 6000 registrerte representanter fra sivilt blitt en mer sentral myndighetsoppgave. samfunn var det god grunn til å være Likevel har Norge store utfordringer for å optimistisk. Samtidig visste vi at konservative forebygge vold mot kvinner og vold i nære krefter stadig truer fremgangen mot målet om relasjoner. å eliminere vold mot kvinner og jenter. Maktstrukturene i samfunnet er godt CSW fikk en pangstart gjennom den offisielle integrert. Både de mentale forestillingene og åpningsseremonien i General Assembly Hall skamfølelsene sitter meget dypt etter 2500 år ved FNs hovedkvarter. FNs målsetning med med undertrykking. Man forandrer ikke en så CSW er klinkende klar. «Vi skal bevege oss bastant kulturell forestilling med 100 års fremover, det å forebygge for å få slutt på vold feminisme. Også i Norge, som anses som ett mot kvinner og jenter handler om liv og død,» av verdens mest likestilte samfunn, tar det tid sa Jan Eliasson, FNs assisterende å endre patriarkalske strukturer og generalsekretær. holdninger. Gode strategier for å forebygge vold mot Det som er viktig å huske på er at kvinnekamp kvinner og jenter var ett av de viktigste har vært helt avgjørende for fremskrittene fokusområdene under den første uken. som er gjort. Derfor må vi fortsette vårt arbeid for å nå målet om likestilling og likeverd mellom kjønnene. Daglig leder Tove Smaadahl 2 FORORD 2 ORGANISASJONEN 5 ÆRESPRIS TIL EVELYN BENTZEN 6 STYRET 7 INTERNE MØTER I 2012 -2013 7 ÅRSMØTE OG FAGDAG I 2013 7 ORGANISATORISK 9 ØKONOMI 9 FOND 10 PROSJEKTER 10 ROSA-PROSJEKTET 10 ADORA-PROSJEKTET 10 SEKRETARIATET 12 ADMINISTRASJON/MEDLEMMER 12 STATISTIKK 12 INFORMASJON TIL MEDLEMMENE 12 INFORMASJONSMATERIELL, KAMPANJER OG ARRANGEMENT 13 SKOLEKAMPANJEN ”VENDEPUNKT” 13 INTERNASJONAL KAMPANJE 13 “SIDE EVENT” UNDER CSW 57 I NEW YORK 16 «ALLE BARN ER ALLES ANSVAR» 17 INFORMASJONSBROSJYRER OM ROSA 18 GJENSIDIGESTIFTELSENS JULEKAMPANJE 18 "EN HELT VANLIG JUL" 18 WWW.KRISESENTER.COM 19 WWW.ROSA-HELP.NO 19 POLITISK ARBEID 20 RESULTATER 21 MEDLEMSSENTRE 21 KONFERANSER, SEMINARER OG UNDERVISNING 22 SAMARBEID OG NETTVERK 24 REFERANSEGRUPPER 26 KRISESENTERSTATISTIKK 26 FORSKNINGSPROSJEKT OM TJENESTETILBUDET TIL VOLDSUTSATTE PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 26 EVALUERING AV KOMMUNENES IMPLEMENTERING AV KRISESENTERLOVEN 26 SAMARBEID MED FORSKERE OG STUDENTER 27 HØRINGER OG RAPPORTERINGER 27 3 MEDIA 27 INTERNASJONALT ARBEID 29 BESØK FRA ANDRE LAND 29 CSW57 I NEW YORK 29 WAVE 32 INTERNASJONALE PROSJEKTER 32 MASIMANYANE WOMEN’S SUPPORT CENTRE 32 OPPRETTELSE AV KRISESENTER PÅ KYPROS 33 SAMMENDRAG 34 4 Organisasjonen Organisasjonen skal gjennom sitt arbeid Krisesentersekretariatet ble etablert i 1994, og påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold er en medlemsorganisasjon for 24 krisesentre. mot kvinner og vold i nære relasjoner Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og gjennom å følge opp og ta tak i lover og faglig i forhold til vold mot kvinner og vold i retningslinjer som er ment å ivareta nære relasjoner, og fungerer som et bindeledd rettssikkerheten til de utsatte, samt legge mellom krisesentrene og offentlige press på offentlige myndigheter gjennom myndigheter, kvinneorganisasjoner, direkte henvendelser og lobbyarbeide. forskningsmiljøer, studenter og samfunnet for øvrig. Sekretariatet svarer også på høringer fra de Krisesentersekretariatet blir drevet av en forskjellige departementene. I tillegg medlemskontingent basert på en liten koordinerer og videreformidler sekretariatet prosentvis del av krisesentrenes totale det store mangfoldet av reaksjoner som budsjett, samt litt støtte fra det offentlige. kommer både fra lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sekretariatet Et av målene for Sekretariatet er å synliggjøre utarbeider også pressemeldinger, krisesentrenes arbeid og styrke kvinner og informasjonsmateriell og rapporter, og er med barns rett til et liv uten overgrep. på å profilere krisesentrenes arbeid utad. Krisesentersekretariatet arbeider ut fra Parallelt jobbes det med å skape et tverrfaglig Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på nettverk som på sikt både kan være Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010 premissleverandører og givere av ny og (Boks 1): bredere innsikt i problemstillingen. ”Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, Krisesentersekretariatet er medlem av Forum prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord som for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn. består av 75 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling solidaritets- og bistandsorganisasjoner. FOKUS mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners er et samarbeidsorgan mellom menneskerettigheter. kvinneorganisasjonene i deres internasjonale Vi ønsker derfor å angripe et hvert forhold i arbeid, en bistands- og prosjektorganisasjon, samfunnet som legitimerer, underbygger og et kompetanse- og ressurssenter i opprettholder menns vold mot kvinner, både på internasjonale kvinnespørsmål og en samfunn-, gruppe- og individnivå. informasjonsaktør. Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi Vi deltar også på internasjonale konferanser, arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. og gjennom flere nettverk og prosjekter deler Kvinner enes i kampen mot alle former for vi erfaring og kompetanse som hvert enkelt diskriminering og undertrykking av kvinner. land har opparbeidet seg rundt tematikken. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold Årsmeldingen for Krisesentersekretariatet gir mot kvinner ved blant annet å drive en kort oversikt over det arbeidet som er informasjonsarbeid, systematisk registrering, og utført av organisasjonen. Arbeidet skjer i nært følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger. samarbeid med styret for organisasjonen og Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene. Årsmøtet er organisasjonens krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre høyeste organ. i felles saker. ROSA-prosjektet, som blir drevet av Bo ks 1: Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010. Krisesentersekretariatet, har utarbeidet egen årsrapport om arbeidet og aktivitetene i 2013. Ærespris til Evelyn Bentzen Under Krisesentersekretariatets årsmøte 16. april ble Evelyn Fredorsdatter Bentzen, daglig leder ved Tromsø krisesenter, hedret med Krisesenterbevegelsens ærespris for 2013. I begrunnelsen for prisen fremhevet daglig leder Tove Smaadahl: «Evelyn begynte å jobbe ved krisesenteret i 1989, og har gjennom 24 år gjort en formidabel innsats for at kvinner og barn skal få realisert sine menneskerettigheter – et liv uten vold og overgrep. Hun har gjennom sitt arbeid hatt det målet å skape kvinnefred og likestilling for alle kvinner og barn i sitt nærmiljø. En særegenhet med Evelyn er hennes store varme hjerte for sine medsøstre Tove Smaadahl overrakte prisen, en kvinneskulptur av og for alle oss andre som kjenner henne». Maria Øverby, som symboliserte målet for hennes arbeid – en fri, sterk og selvstendig kvinne. Evelyn har deltatt aktivt i internasjonalt krisesenterarbeid, da særlig i Barensregionen og Arktisk gjennom samarbeid med kvinner fra Russland, Island, Grønland, Færøyene, Finland, Sverige og Norge. Her har hun hatt en aktiv rolle i planlegging og gjennomføringen av ulike konferanser. Tromsø by har også hedret Evelyn for hennes utrettelige innsats for voldsutsatte kvinner og barn. I 2009 fikk hun Menneskerettighetsprisen av Amnesty i Tromsø og i 2011 hedret Tromsø kommune krisesenter med likestillingsprisen. 6 Styret Årsmøte og fagdag i 2013 Styret innehar arbeidsgiveransvaret for de Årsmøtet og fagdagen