Å R S M E L D I N G 2 0

Å R

M E

L D I

N G

2 0

Org. nr. 971 382 325 Storgata 11 0155 Oslo Mobil : 90 57 91 18 Telefaks: 23 01 03 01 E-post. [email protected] Web: www.krisesenter.com

Forord

Krisesenterbevegelsen i Norge har hatt stor Under de generelle diskusjonene, samt under nytte av det internasjonale arbeidet, og har flere av sidearrangementene, ble det lagt vekt ved flere anledninger deltatt på møter i regi av på at FNs kvinnekonvensjon ikke bare gir FN og delt sine strategier og erfaringer med rettigheter, men også at den forplikter statene kvinner verden over. En rekke saker har blitt som har ratifisert og signert konvensjonen. lobbet internasjonalt. At kvinner har gått sammen på tvers av landegrenser og ført en Etter mange diskusjoner og en del motstand internasjonal kvinnekamp har vært helt fra enkelte land, ble et enstemmig avgjørende for fremskrittene som er gjort. sluttdokument vedtatt. Her lovet verdens regjeringer å styrke rettsikkerheten til kvinner Representanter fra til sammen 17 norske og jenter utsatt for vold, og å eliminere alle organisasjoner deltok på CSW i New York i år, former for vold mot jenter og kvinner. og Krisesentersekretariatet deltok med begge ansatte. Sammen med resten av verden var Hjemme i Norge ble 100-årsjubileum for målet å skape historie omkring et alvorlig kvinners stemmerett feiret over hele landet. globalt problem som frarøver kvinner deres Selv om vold mot kvinner fortsatt er et frihet og fundamentale rettigheter – retten til betydelig problem er det ingen tvil om at mye et liv uten vold. har bedret seg de siste tretti årene, mye takket være Krisesenterbevegelsen og deres Med delegasjoner fra alle verdens hjørner og støttespillere. I tillegg har vold mot kvinner over 6000 registrerte representanter fra sivilt blitt en mer sentral myndighetsoppgave. samfunn var det god grunn til å være Likevel har Norge store utfordringer for å optimistisk. Samtidig visste vi at konservative forebygge vold mot kvinner og vold i nære krefter stadig truer fremgangen mot målet om relasjoner. å eliminere vold mot kvinner og jenter. Maktstrukturene i samfunnet er godt CSW fikk en pangstart gjennom den offisielle integrert. Både de mentale forestillingene og åpningsseremonien i General Assembly Hall skamfølelsene sitter meget dypt etter 2500 år ved FNs hovedkvarter. FNs målsetning med med undertrykking. Man forandrer ikke en så CSW er klinkende klar. «Vi skal bevege oss bastant kulturell forestilling med 100 års fremover, det å forebygge for å få slutt på vold feminisme. Også i Norge, som anses som ett mot kvinner og jenter handler om liv og død,» av verdens mest likestilte samfunn, tar det tid sa Jan Eliasson, FNs assisterende å endre patriarkalske strukturer og generalsekretær. holdninger.

Gode strategier for å forebygge vold mot Det som er viktig å huske på er at kvinnekamp kvinner og jenter var ett av de viktigste har vært helt avgjørende for fremskrittene fokusområdene under den første uken. som er gjort. Derfor må vi fortsette vårt arbeid for å nå målet om likestilling og likeverd mellom kjønnene.

Daglig leder Tove Smaadahl

FORORD 2

ORGANISASJONEN 5

ÆRESPRIS TIL EVELYN BENTZEN 6 STYRET 7 INTERNE MØTER I 2012 -2013 7 ÅRSMØTE OG FAGDAG I 2013 7 ORGANISATORISK 9 ØKONOMI 9 FOND 10 PROSJEKTER 10 ROSA-PROSJEKTET 10 ADORA-PROSJEKTET 10

SEKRETARIATET 12

ADMINISTRASJON/MEDLEMMER 12 STATISTIKK 12 INFORMASJON TIL MEDLEMMENE 12

INFORMASJONSMATERIELL, KAMPANJER OG ARRANGEMENT 13

SKOLEKAMPANJEN ”VENDEPUNKT” 13 INTERNASJONAL KAMPANJE 13 “SIDE EVENT” UNDER CSW 57 I NEW YORK 16 «ALLE BARN ER ALLES ANSVAR» 17 INFORMASJONSBROSJYRER OM ROSA 18 GJENSIDIGESTIFTELSENS JULEKAMPANJE 18 "EN HELT VANLIG JUL" 18 WWW.KRISESENTER.COM 19 WWW.ROSA-HELP.NO 19

POLITISK ARBEID 20

RESULTATER 21 MEDLEMSSENTRE 21

KONFERANSER, SEMINARER OG UNDERVISNING 22

SAMARBEID OG NETTVERK 24 REFERANSEGRUPPER 26 KRISESENTERSTATISTIKK 26 FORSKNINGSPROSJEKT OM TJENESTETILBUDET TIL VOLDSUTSATTE PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 26 EVALUERING AV KOMMUNENES IMPLEMENTERING AV KRISESENTERLOVEN 26 SAMARBEID MED FORSKERE OG STUDENTER 27 HØRINGER OG RAPPORTERINGER 27

MEDIA 27

INTERNASJONALT ARBEID 29

BESØK FRA ANDRE LAND 29 CSW57 I NEW YORK 29 WAVE 32

INTERNASJONALE PROSJEKTER 32

MASIMANYANE WOMEN’S SUPPORT CENTRE 32 OPPRETTELSE AV KRISESENTER PÅ KYPROS 33

SAMMENDRAG 34

Organisasjonen

Organisasjonen skal gjennom sitt arbeid Krisesentersekretariatet ble etablert i 1994, og påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold er en medlemsorganisasjon for 24 krisesentre. mot kvinner og vold i nære relasjoner Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og gjennom å følge opp og ta tak i lover og faglig i forhold til vold mot kvinner og vold i retningslinjer som er ment å ivareta nære relasjoner, og fungerer som et bindeledd rettssikkerheten til de utsatte, samt legge mellom krisesentrene og offentlige press på offentlige myndigheter gjennom myndigheter, kvinneorganisasjoner, direkte henvendelser og lobbyarbeide. forskningsmiljøer, studenter og samfunnet for

øvrig. Sekretariatet svarer også på høringer fra de Krisesentersekretariatet blir drevet av en forskjellige departementene. I tillegg medlemskontingent basert på en liten koordinerer og videreformidler sekretariatet prosentvis del av krisesentrenes totale det store mangfoldet av reaksjoner som budsjett, samt litt støtte fra det offentlige. kommer både fra lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sekretariatet Et av målene for Sekretariatet er å synliggjøre utarbeider også pressemeldinger, krisesentrenes arbeid og styrke kvinner og informasjonsmateriell og rapporter, og er med barns rett til et liv uten overgrep. på å profilere krisesentrenes arbeid utad. Krisesentersekretariatet arbeider ut fra Parallelt jobbes det med å skape et tverrfaglig Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på nettverk som på sikt både kan være Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010 premissleverandører og givere av ny og (Boks 1): bredere innsikt i problemstillingen.

”Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, Krisesentersekretariatet er medlem av Forum prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord som for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn. består av 75 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling solidaritets- og bistandsorganisasjoner. FOKUS mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners er et samarbeidsorgan mellom menneskerettigheter. kvinneorganisasjonene i deres internasjonale Vi ønsker derfor å angripe et hvert forhold i arbeid, en bistands- og prosjektorganisasjon, samfunnet som legitimerer, underbygger og et kompetanse- og ressurssenter i opprettholder menns vold mot kvinner, både på internasjonale kvinnespørsmål og en samfunn-, gruppe- og individnivå. informasjonsaktør.

Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi Vi deltar også på internasjonale konferanser, arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. og gjennom flere nettverk og prosjekter deler Kvinner enes i kampen mot alle former for vi erfaring og kompetanse som hvert enkelt diskriminering og undertrykking av kvinner. land har opparbeidet seg rundt tematikken. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold Årsmeldingen for Krisesentersekretariatet gir mot kvinner ved blant annet å drive en kort oversikt over det arbeidet som er informasjonsarbeid, systematisk registrering, og utført av organisasjonen. Arbeidet skjer i nært følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger. samarbeid med styret for organisasjonen og Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene. Årsmøtet er organisasjonens krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre høyeste organ. i felles saker.

Bo ks 1: Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt ROSA-prosjektet, som blir drevet av på Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010. Krisesentersekretariatet, har utarbeidet egen årsrapport om arbeidet og aktivitetene i 2013.

Ærespris til Evelyn Bentzen

Under Krisesentersekretariatets årsmøte 16. april ble Evelyn Fredorsdatter Bentzen, daglig leder ved Tromsø krisesenter, hedret med Krisesenterbevegelsens ærespris for 2013. I begrunnelsen for prisen fremhevet daglig leder Tove Smaadahl: «Evelyn begynte å jobbe ved krisesenteret i 1989, og har gjennom 24 år gjort en formidabel innsats for at kvinner og barn skal få realisert sine menneskerettigheter – et liv uten vold og overgrep. Hun har gjennom sitt arbeid hatt det målet å skape kvinnefred og likestilling for alle kvinner og barn i sitt nærmiljø. En særegenhet med Evelyn er hennes store varme hjerte for sine medsøstre Tove Smaadahl overrakte prisen, en kvinneskulptur av og for alle oss andre som kjenner henne». Maria Øverby, som symboliserte målet for hennes arbeid – en fri, sterk og selvstendig kvinne. Evelyn har deltatt aktivt i internasjonalt krisesenterarbeid, da særlig i Barensregionen og Arktisk gjennom samarbeid med kvinner fra Russland, Island, Grønland, Færøyene, Finland, Sverige og Norge. Her har hun hatt en aktiv rolle i planlegging og gjennomføringen av ulike konferanser. Tromsø by har også hedret Evelyn for hennes utrettelige innsats for voldsutsatte kvinner og barn. I 2009 fikk hun Menneskerettighetsprisen av Amnesty i Tromsø og i 2011 hedret Tromsø kommune krisesenter med likestillingsprisen.

Styret Årsmøte og fagdag i 2013

Styret innehar arbeidsgiveransvaret for de Årsmøtet og fagdagen ble arrangert 16. og 17. ansatte og det overordnede økonomiske april på Thon Hotel Arena i Lillestrøm. ansvaret for organisasjonen. Det er utarbeidet Årsmøtet ble åpnet av daglig leder Tove egne retningslinjer for styrets mandat og Smaadahl, og årsmelding, reviderte funksjon. Representanter + personlig vara blir regnskaper og budsjett ble godkjent. valgt for to år av gangen under årsmøtet. Årsmøtet berømmet Sekretariatet for ryddig Styret har i år 2013 bestått av følgende og oversiktlig årsrapport. Det ble gitt ros for personer med vara (Boks 2) godt og omfattende arbeid både i ROSA og ved Sekretariatet. Region Sør-øst (2) Styreleder: Heidi Olden Eng Gjøvik Krisesenter Daglig leder Tove Smaadahl presenterte Rød Varamedlem: Gro Sophie Govertsen Knapp-kampanjen -Stopp vold mot kvinner og Vest-Agder Krisesenter snakket om viktigheten av å engasjere seg og delta i kampanjen i lokalsamfunnet. Medlem: Kari-Mette Fjell

Krisesenteret i Indre Østfold IKS Varamedlem: Corrinne Wirkola Årsmøtet tok også debatten rundt de Krisesenteret i Moss IKS utfordringene kommunene har for å gi god informasjon om krisesentertilbudet til alle Region Nord (2) potensielle brukere. Da statistikken fra Medlem: Wanja Sæther krisesentrene viser at det er svært få brukere Krisesenteret i Salten Varamedlem: May Uteng over 60 år ble det vedtatt å utarbeide en Midt Troms Krisesenter informasjonsbrosjyre om vold mot eldre, konsekvenser og krisesentertilbudet. Medlem: Gunn Andersen Målgruppa for brosjyren skal være det Alta krisesenter offentlige hjelpeapparat, da særlig ledere og Varamedlem: Bente Hongbarstad hjemmebaserte tjenester. Sør-Helgeland Krisesenter

Fagdagen, som hadde temaet ”Likeverdig Region Vest (1) Medlem: Audhild Øyaas krisesentertilbud” ble åpnet av informasjonsansvarlig Lone Alice Johansen ved Orkdal og omegn Krisesenter Varamedlem: Wenche Hovland Krisesentersekretariatet. I forbindelse med Sogn og Fjordane Krisesenter feiringen av 100 års stemmerett for kvinner i

Norge, gav hun deltagerne et historisk Boks 2: Oversikt over styrets medlemmer med vararepresentanter i 2013. tilbakeblikk om Krisesenterbevegelsen som en viktig aktør i arbeidet for et demokratisk og likestilt samfunn. Samtidig er det stadig viktig Interne møter i 2012 -2013 å minne hverandre på Krisesenterbevegelsens historie, målsetting og ideologi, og ikke minst Styret har avviklet følgende møter i 2013/14: alle kvinner som har bidratt i dette arbeidet 5. – 6. februar Oslo siden oppstart i 1976. 25. – 26. juni Oslo Uke 43 Kypros 13. – 14. februar (2014) Oslo

En alltid engasjert Informasjonsansvarlig Lone Alice Johansen

Daglig leder Monica Velde Monsen ved tilbudet ikke er tilpasset ulike menneskers Stavanger krisesenter fortalte hvordan behov, fører det til at noen får et dårligere krisesenteret hadde satt vold mot eldre på tilbud. dagsorden gjennom informasjon om For å sikre at alle får godt tilpassede tjenester, tematikken til hjemmebaserte tjenester, er offentlige virksomheter lovpålagt å gi ledere og andre offentlige ansatte. I tillegg likeverdige tjenester. hadde de, som et kommunalt krisesenter, informert om hvilke tjenester krisesenteret Likeverdige tjenester til alle betyr ikke like kunne tilby. Dette hadde medført en økning av tjenester til alle. Det betyr tilrettelagte eldre brukere av krisesentertilbudet. tjenester for den enkelte og for ulike grupper. Hun presisert at et viktig moment er at det er en reel tilgang til tjenesten, at brukerne får relevant og forståelig informasjon og at kommunikasjonen mellom hjelperen og brukeren er forståelig og likeverdig. En virksomhet som gir likeverdige tjenester kjennetegnes av å ha en ledelse som tar ansvar, har brukere som har reel brukerinnflytelse, har kunnskap om diskriminering og likeverdige tjenester.

Daglig leder Monica Velde Monsen

Fagdirektør i Justisdepartementet, Line Nersnæs, holdt innlegg om den nye Stortingsmeldingen om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner og hvilke satsningsområde som meldingen omfattet. Hun presiserte at det er stor politisk vilje til tiltak og politikkutforming for å bekjempe vold i nære relasjoner, og det er første gang at tematikken blir betegnet som et folkehelseproblem.

Seniorrådgiver Mariette Lobo

Daglig leder Tove Smaadahl holdt innlegg om utfordringene i forhold til å markedsføre krisesentertilbudet til eldre. Fra forskning og

erfaring vet vi at overgrep i hjemmet rammer omlag tre-fire prosent av de eldre, og man

antar at rundt 23 000 eldre blir utsatt for Fagdirektør Line Nersnæs overgrep hvert år. Temaet er kanskje i større grad belagt med tabuer og sterk skam- og Seniorrådgiver Mariette Lobo fra Likestillings- skyldfølelse for denne brukergruppen. Et og diskrimineringsombudet hold innlegg om gjennomgående trekk i studien fra NKVTS fra hva likeverdige tjenester innebærer. Hun var 2011 var at informantene hadde vært i klar på at det offentlige tjenestetilbud i Norge kontakt med store deler av hjelpeapparatet i er bra, men likevel er det en realitet at når kortere eller lengre perioder. Bare unntaksvis

fulgte ansatte i hjelpeapparatet opp saken og Styret har det overordnede ansvaret for henviste videre til andre tjenester. gjennomføringen av ROSA prosjektet. Ut fra Flere av informantene hadde vært i kontakt mandat fra Justisdepartementet (JD) har med familievernet og med advokat, uten at styret behandlet rapporter som skal sendes til dette førte til vesentlige endringer i deres statssekretærutvalget. De ansatte ved situasjon. prosjektet har deltatt på styremøter etter behov for å orientere om prosjektets framdrift Studien viser at etter at de utsatte kom i og erfaringer, samt disponeringen av kontakt med krisesenteret fikk de god hjelp budsjettet på styremøtene. og oppføling. Utfordringene her er at både ledere og pleiere i hjemmebasert omsorg er Det har vært jobbet aktivt med å få offentlig tilbakeholdne med å bruke begrepet finansiering gjennom BUFDIR til drift av overgrep, og har lite kunnskap om Krisesentersekretariatet. krisesentrenes tjenestetilbud. Dette Med bakgrunn i at flere av krisesentrene har medfører at kommunene har en utfordring i fått store nedskjæringer i sine driftsbudsjetter forhold til kompetanse og informasjon om har noen sentre meldt seg ut av konsekvenser av vold mot eldre og hvilke organisasjonen, og de små krisesentrene er tjenester og bistand de skal gi. nedlagt.

Terese Egelid og Eva Ekblom, barneansvarlige Styret har også vært på studietur på ved Bergen Krisesenter, delte erfaringer prosjektet Krisesentersekretariatet har vedrørende metoder de bruker i ansvaret for på Kypros. Erfaringene fra sikkerhetsarbeid for barna på krisesenteret. prosjektet og turen omtales også under internasjonalt arbeid. Sikkerhet er svært viktig å kartlegge i forhold til barn. De fortalte også om barnesamtaler og hvilke aktiviteter som blir gjennomført fast Økonomi ved Bergen Krisesenter.

Sekretariatets regnskapsfører er Lauritzen Regnskap A/S. Geir Bakke er Sekretariatets statsautoriserte revisor som reviderer Sekretariatets regnskap, fond og prosjekter. Medlemmer av Krisesentersekretariatet har gjennom kontrakt forpliktet seg til å betale 1,5 % av totalt budsjett for året i kontingent, med en øvre grense på kr. 80 000. I tillegg til medlemskontingenten har Sekretariatet søkt, og fått innvilget drifts- og aktivitetsstøtte fra BUFDIR, midler fra Politi- og justisdepartementet (JD) og NAV.

Therese Egelid fra Bergen krisesenter JD har gjennom søknad innvilget midler til drift av ROSA. JD har også innvilget støtte til

Organisatorisk sosiale tiltak for kvinner i ROSA og til Rød Knapp-kampanjen - Stopp vold mot Kvinner Heidi Olden Eng har som styreleder hatt Gjennom NAV og JD ble det innvilget midler til ansvaret for personal og HMS for året. yrkesopplæring og arbeidstrening innen kosmetikk og neglepleie til kvinner utsatt for Styret har behandlet 24 saker i 2013. Styret menneskehandel. ADORA-prosjektet er et har i samarbeid med Sekretariatet, planlagt og samarbeidsprosjekt mellom Tone Lise gjennomført årsmøtet og fagdagen. Akademiet A/S og Krisesentersekretariatet.

Krisesentersekretariatet har i samarbeid med politidepartementet til å gjennomføre et Tonna Brix gjennom søknad fått innvilget 2,5 prosjekt, ROSA, der formålet er å koordinere millioner til et toårig forebyggende prosjekt. sikre oppholdssteder med tilgang til For å administrere prosjektarbeidet i Sør- nødvendig bistand og informasjon til kvinner Afrika, har vi mottatt midler gjennom FOKUS. utsatt for menneskehandel, samt gi veiledning og informasjon overfor de ansatte på Organisasjonen har i løpet av året mottatt bostedene. I regjeringens handlingsplan pengegaver som er avsatt på ulike fond for til ”Sammen mot menneskehandel” 2011 – 2014, sosiale tiltak for brukerne på krisesentrene. I som ble lagt fram desember 2010, er det lagt tillegg fikk Krisesentersekretariatet kr. 1,1 opp til en forlengelse av driften av ROSA. million fra GjensidigeStiftelsen som skulle brukes til å skape en god jul for barn på Krisesentersekretariatet har to personer krisesentrene. ansatt i 100 % stillinger til å drive ROSA.

Det ble inngått en samarbeidsavtale med Oslo Fond krisesenter i 2013 som betjenter krise- og Krisesentersekretariatet administrerer fire informasjonstelefonen ettermiddag, natt og ulike fond. Dette er midler som er gitt helg. gjennom aksjoner, priser og gaver fra bedrifter, ulike forbund og enkeltpersoner. 132 personer har tatt kontakt med ROSA, og 52 av disse har tatt imot beskyttelse og Det er utarbeidet statutter og mandat for bistand fra krisesentrene dette året. Det er bruken og administrering av fondene. utarbeidet en egen rapport med statistikker Bruken av midlene blir rapportert til styret og og om arbeidet og aktivitetene i ROSA i 2013. regnskapene blir revidert. Revidert resultatregnskap fra fondene blir også lagt Adora-prosjektet fram på Krisesentersekretariatets årsmøte til Krisesentersekretariatet har i samarbeid med godkjenning. TL-Design fått midler fra NAV og  Fond for sosiale tiltak for barn som bor på Justisdepartementet for å gjennomføre krisesentrene. På fondets konto står pr. utdanning i negledesign og make-up for 31.12.2012 kr 163.089,65 kvinner utsatt for menneskehandel som er i ROSA. 20 kvinner har deltatt i prosjektet i  Fond for sosiale tiltak for kvinner som bor 2013. Mer informasjon om prosjektet i på krisesentrene står det på fondets konto årsrapport fra ROSA. Det er i tillegg utarbeidet pr 31.12.2013 – 72,72. Jentevakta pr egen rapport om prosjektet for året fra TL- 31.12.2013 kr. 10.453,75 Design.  Fond for sosiale tiltak for å bedre livskvaliteten til ofre for menneskehandel. Se Volden På fondets konto står pr. 31.12.13 Prosjektet «Se volden!» har vært gjennomført kr. 42 587,02 i 2013 av KUN senter for kunnskap og likestilling, Regionale ressurssenter om vold,  Mørk fondet er midler som ble gitt traumatisk stress og selvmordsforebygging organisasjonen i 2008. Midlene skal (RVTS) midt og nord og brukes til informasjonstiltak. På fondets Krisesentersekretariatet, med økonomisk konto står pr 31.12.2013 kr. 333 559,- støtte fra Gjensidigestiftelsen. Målet med prosjektet var å arrangere fagdager for å gi Prosjekter god og faglig basert kunnskap om viktigheten av å «se volden» for de som i sitt arbeid er i ROSA-prosjektet kontakt med barn på daglig basis. Skole og Etter søknad ble Krisesentersekretariatet i barnehage, helsestasjon og barnevern samt 2005 gitt mandat av Justis- og frivillige arenaer som idrettslag mm var målgrupper for prosjektet, og vi ønsket også å

avholde fagdagene på andre steder enn i de aller største byene i regionen (Midt- og Nord- Norge). Konferansene er blitt arrangert i Hammerfest, Brønnøysund, Harstad og Trondheim.

Evalueringen fra prosjektet er svært positive, og mange av deltagerne har vært fornøyd med det faglige innholdet og satt stor pris på at konferansene er gratis og blitt arranger på nærliggende byer. Dette har medført at flere fra samme etat har hatt mulighet til å delta.

Det er innvilget midler fra Gjensidigestiftelsen til å fortsette prosjektet i 2014.

Rapport fra prosjektet: http://www.kun.nl.no/filer/rapporter/2013%2 0Se%20Volden%20rapport.pdf

Tove Smaadahl åpner konferansen i Brønnøysund

Sekretariatet Nasjonal statistikk over brukere og krisesentrenes aktivitet og tjenestetilbud er Administrasjon/medlemmer svært viktig både for å synliggjøre krisesentrene som et viktig lavterskeltilbud og I 2013 ble Krisesentersekretariatet drevet av en aktør i det forebyggende arbeid. I tillegg medlemskontingent fra 24 krisesentre. I boks skal krisesentertilbudets statistikker bidra til å 3 finnes en oversikt over alle få ansvarlige politikere til å gi krisesentrene medlemssentrene. I tillegg driver gode budsjettrammer til drift. organisasjonen ROSA som er finansiert med midler fra Justisdepartementet Informasjon til medlemmene

Sekretariatets kontorer ligger i Storgata 11, Krisesentersekretariatet anser informasjon til 0155 Oslo. Organisasjonen har 4 personer medlemmene som en meget viktig del av ansatt i 100 % stillinger, med arbeidet i organisasjonen. Sekretariatet har stillingsbetegnelsen daglig leder, 2 gitt ut 2 større interne Nyhetsbrev, og informasjonsrådgivere og prosjektleder. informasjonsansvarlig sitter som ansvarlig redaktør. Nyhetsbrevet tar opp aktuelle saker som angår medlemssentrenes arbeid, 1. Alta krisesenter lovendringer, debatter om temaer relatert til 2. Betzy krisesenter 3. Bergen krisesenter menns vold mot kvinner og deres barn,

4. Bodø krisesenter referater fra sentrale møter og konferanser,

5. Gjøvik krisesenter innlegg fra andre organisasjoner og fra

6. Indre Østfold krisesenter medlemssentrene. Nyhetsbrevet formidler 7. Midt Troms krisesenter 8. Mosjøen krisesenter også informasjon om relevante kurs og nye 9. Narvik krisesenter bøker, rapporter og tidsskrifter. 10. Nord-Trøndelag krisesenter 11. Oslo krisesenter Sekretariatet har i løpet av året sendt ut 12. Orkdal og omegn krisesenter relevante rapporter, veiledere, samt

13. Romerike krisesenter informasjon om lovendringer, utlysning av 14. Samiske krise- og incestsenter 15. Sogn og Fjordane krisesenter midler, forslag til lovendringer, høringer og 16. Stavanger krisesenter høringsforslag, tiltak, pressemeldinger, 17. Sør Helgeland krisesenter kampanjemateriell, samt nyheter som har stor 18. Trondheim krisesenter betydning for arbeidet på krisesentrene. 19. Tromsø krisesenter

20. Vest Agder krisesenter 21. Vest Finnmark krisesenter 22. Vestfold krisesenter 23. Voss krisesenter 24. Østre-Agder krisesenter

Boks 3: Krisesentersekretariatets medlemmer i 2013

Statistikk

For 2013 har Sentio Research AS, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) innhentet elektronisk hvert enkelt registreringsskjema fra alle krisesentrene. Sentio Research AS vil utarbeide og publisere en felles statistikkrapport for 2013 på bakgrunn av de innsamlede statistikker.

Informasjonsmateriell, landet. Coveret fungerer som en brosjyre om vold i hjemmet med informasjon om kampanjer og arrangement hjelpetilbud.

Skolekampanjen ”Vendepunkt”

Tonna Brix og Krisesentersekretariatet fikk innvilget 2.5 millioner fra Gjensidigestiftelsen for å videreføre den forebyggende kampanjen mot vold i hjemmet. I 2013 holdt Tonna Brix 109 foredrag på skoler, ungdomsklubber og konferanser rundt i landet.

Krisesentersekretariatet administrerer økonomien til tiltaket, og vi gjennomfører flere møter med Tonn Brix i løpet av året.

Internasjonal kampanje

LO har sammen med Krisesentersekretariatet vist samfunnsansvar i mange år og jobbet mot Med de innvilgede midlene fra menns vold mot kvinner. I år har vi i Norge Gjensidigestiftelsen er skolekampanjen feiret 100 års stemmerett for kvinner, og i den ”Vendepunkt” gjennomført i 2012 og 2013. anledning ble det under årets internasjonale Tonna Brix, ved Hakan Pandul og Kenneth kampanje satt fokus på Holt, har vist hvordan musikk og kunst kan «Stemmerett i 100 år – sikret kvinners kår?» være både sterke virkemidler og hjelpmidler i arbeidet mot vold mot barn. Brosjyren gir et kort historisk tilbakeblikk på Krisesenterbevegelsens arbeid, samt minepeler Kampanjen ”Vendepunkt” har som mål å gjennom 100 års arbeid. Kampanjens krav er både påvirke holdninger og mane til handling, slik at forebyggende tiltak, bedre oppfølging og styrket hjemmet og oppveksten kan være trygg for rettsvern for voldsutsatte. alle barn. Kampanjeheftet kan leses her:

http://www.krisesenter.com/aksjoner/sikret- Hajoken og Tabasco i Tonna Brix har også gitt kvinners-kaar.pdf ut en singel fra en kommende EP, og er sin aller siste låt om vold i hjemmet.

Den Soul Theory-produserte låta tar for seg uttrykket "Løvetannbarn", som henspiller seg på løvetannens evne til å vokse gjennom asfalt. "Løvetannbarn" er et begrep om unge som klarer seg gjennom en tøff oppvekst. Singelen er trykket opp i 6000 eks. som doneres til krisesentre, barn og ungdom i hele

Til kampanjen ble det utarbeidet en plakat og Også i år var det en bred tverrpolitisk et hefte med informasjon om omfang, voldens tilslutning rundt et arrangement mot menns konsekvenser og krav til myndighetene om vold mot kvinner. ulike tiltak. Tilsluttende organisasjoner: Oslo Høyres Alt materiell ble sendt ut til alle deltagende Kvinneforum, Oslo Venstre, Oslo Rødt, Oslo fagforbud og underliggende lokallag, samt SV, Oslo AP, Oslo Frp, Dern Norske Kirke, medlemssentrene. Fra 25. november til 10. Feministisk Forum, Oslo Sosialistisk Ungdom, desember ble det aksjonert på ulike måter Miljøpartiet De Grønne Oslo, Kvinnefronten, rundt om i landet. Alt materiell ble også Ladyfest, Oasen Kvinner krysser grenser, Rød publisert på hjemmesidene til deltagerne. Ungdom, Amnesty, JURK, LO, CARE, FOKUS Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, I forbindelse med kampanjen holdt daglig Norske Kvinners Sanitetsforening, leder Tove Smaadahl innlegg om vold mot Støttesenter mot Incest Oslo, Kvinnegruppa kvinner på flere ulike arrangementer rundt i Ottar og Krisesentersekretariatet. Norge. Konferansier for markeringen var Hadia Tajik

(AP), leder av justiskomiteen på Stortinget

Fakkeltog i Oslo

I anledning den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, var Krisesentersekretariatet med i planleggingen og gjennomføringen av det årlige fakkeltoget og en markering foran Stortinget.

Appeller ble holdt av: Trine Lise Sundnes – Hovedfokus under markeringen var at til tross leder for Handel og Kontor i Norge, Mina for hundre år etter innføringen av allmenn Adampour - antirasist og samfunnsdebattant, stemmerett, blir kvinner fortsatt gjennom vold Heidi Nordby Lunde – Høyrepolitiker og og trusler hindret i å delta i demokratiet. stortingsrepresentant, og Lone Alice Johansen Ytringsfrihet og retten til deltakelse i – Krisesentersekretariatet (bildet under). demokratiske prosesser skal være tilgjengelig for både kvinner og menn. Likevel opplever kvinner som er synlige i det offentlige ordskiftet volds- og drapstrusler og personkarakteristikker, ofte av seksualisert art, fra sinte menn som mener at kvinnens plass ikke er i offentligheten. Noen kvinner har også blitt rammet fysisk.

For demokrati handler ikke bare om stemmerett: Også deltagelse må til.

RØD KNAPP-kampanjen – Stopp vold delt ut 110 000 røde knapper. Gjennom mot kvinner kampanjeperioden har flere kvinner stått fram og fortalt om de overgrep de har vært utsatt Islamsk råd, REFORM, JURK, for som igjen kan bidra til at flere søker hjelp Pensjonistforbundet, Norske Kvinners og at skam og tabuer blir fjernet. Kampanjen Sanitetsforening, Virke, Den Norske kirke og har siden oppstart vært svært synlig i media, Krisesentersekretariatet opprettet et nettverk og siden oppstart i januar finner vi 161 treff i der målet var å lage en kampanje som har som aviser, magasiner, TV og radio. Det har også mål å bli en folkebevegelse mot vold mot vært arrangert ulike aksjoner, møter og kvinner. I januar ble Rød Knapp – kampanjen konferanser både sentralt i Oslo og lokalt. lanser med en større pressekonferanse i Oslo. Kampanjen har også tilsluttet seg en del andre En rød knapp ble valgt som symbol, da fargen aksjoner og arrangement. rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge. De fire hullene i kappen symboliserer fire områder vi mener det er Halvdagskonferanse – Stopp vold mot spesielt store utfordringer på som det må kvinner arbeides med å tette: rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. Kampanjen har fått I forbindelse med FNs internasjonale dag for mange profilerte mennesker, både av avskaffelse av vold mot kvinner arrangerte politikere, akademikere og nærings- og Rød Knapp – kampanjen en kulturlivet som viktige ambassadører for halvdagskonferanse i Oslo. kampanjen. Målet var å sette et skarpt fokus på Rød knapp- kampanjens krav til forebygging, hjelpetilbud, forskning og juridiske rettigheter knyttet til vold mot kvinner. Vi fikk høre stemmer fra kvinner som selv har opplevd vold og krenkelser og hvilke utfordringer de mente vi stod overfor ut fra deres personlige erfaringer. Profilerte fagfolk satte volden inn i en forskningsmessig og faglig ramme, og vi fikk innsikt i de enkelte etiske og juridiske problemområder. Målsettingen for kampanjen er: Barne-, likestillings- og diskrimineringsminister at alle politikerne på Stortinget skulle Solveig Horne gav konferansen et bilde av bære knappen fram til valget for å vise at hvordan vil den nye regjeringen vil løse de de vil bidra til å stoppe alle former for vold utfordringene vi står overfor. og jobbe politisk for en reell likestilling mellom kjønnene at vold mot kvinner er en så viktig sak at vi

får bred politisk enighet om å handle at Rød Knapp kampanjen skal være en folkeaksjon mot vold mot kvinner at alle skal bære en Rød knapp for å vise sin støtte i kampen mot vold mot kvinner gi informasjon og opplysninger om tematikken være synlig Statsråd Solveig Horne arrangere ulike aksjoner, møter og konferanser I forkant av konferansen ble det nedsatt ei Kampanjen opprettet en Facebookside som gruppe fra nettverket til Rød Knapp- fikk over 7000 likes, og det er i løpet av året kampanjen, og Lone Alice Johansen fra

Krisesentersekretariatet ledet gruppen og “Side event” under CSW 57 i New York jobbet fram program og invitasjoner av innledere. Stigamot fra Island fikk etter søknad på vegne av Nordiske Kvinner mot “Not a choice, not a job” Vold innvilget midler fra Nordisk Minsteråd til en konferanse under FNs Kvinnekommisjons møte i

New York som ble arrangert 4. til 15. mars.

Målet for konferansen var å fremme den viktige rollen de Nordiske krisesentrene har hatt i arbeidet mot vold mot kvinner, det politiske pådriverarbeidet, og ikke minst synliggjøre krisesentertilbudet til de utsatte.

Filmen som Halla Kristin Einarsdottir fra Island har laget om den Nordiske Krisesenter- På bakgrunn av at LDO trakk professor Janice bevegelsen, er blitt tekstet til engelsk og ble G. Raymond som innleder under sitt vist under konferansen. arrangement, invitere Kvinnefronten, Ottar, Krisesentersekretariatet og ROSA Janice G. For å markedsføre konferansen i forkant, fikk Raymond til et åpent møte der hun presentere Stigamot utarbeidet flyers og en banner som sin nye bok “Not a choice, not a job” - om vi brukte under arrangementet. mytene rundt prostitusjon og global sexhandel. Hun har i boken sammenliknet konsekvensene av kriminalisering av kjøp med konsekvensene av legalisering av prostitusjon i en rekke vestlige land. Denne kunnskapen var svært viktig å få innsikt i da det er sterke signaler om at en ny regjering vil fjerne sexkjøpsloven. Møtet ble arrangert i Storgata 11 hvor Krisesentersekretariatet har kontorer.

Janice G. Raymond takket kvinnebevegelsen for at vi på så kort varsel arrangerte dette møtet.

Professor Janice G. Raymond

Konferansen ble arrangert i FN bygningen og tillegg ble brosjyrene lagt ut på ulike en representant fra flere av de ulike Nordiske hjemmesider. lands paraplyorganisasjoner satt i panelet. Etter at hver av paneldeltagerne hadde holdt Krisesentersekretariatet har nå i samarbeid et kort innlegg om hvilke utfordringer hvert med Kontoret for voldsoffererstatning land stod overfor, ble det åpnet til spørsmål oppgradert og revidert brosjyren, og den er og debatt. Da Norden blir sett på som et blitt oversatt til flere språk. Brosjyren likestillings-paradis er det mange som spør om foreligger nå på norsk, samisk, engelsk, urdu, hvorfor vi fortsatt har så mye overgrep mot somalisk, thai, bulgarsk, tyrkisk, russisk, kvinner. Vi må jo bare bekjenne at vi er kurdisk og arabisk. kommet langt i forhold til likestilling, men vold mot kvinner er jo en klar indikasjon på at vi har en lang vei å gå før målet er nådd.

«Alle barn er alles ansvar»

Rettighetsinformasjon

Rettighetsinformasjon er en viktig del av en persons rettssikkerhet. I tillegg er det viktig at man forstår hvilke rettigheter man har, og hvor en kan få bistand og nødvendig hjelp når man blir utsatt for diskriminering og kriminelle handlinger.

I 2010 fikk JURK og Krisesentersekretariatet midler av Justisdepartementet til å gjennomføre et informasjonstiltak om juridiske rettigheter og hjelp til personer utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller menneskehandel. Brosjyren «Ingen vet hva Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er som foregår i mitt hus, bare jeg kjenner min sjelden tema i samtaler hos lege, hos NAV, i smerte» ble oversatt til ni språk samt barnevernet, i møte med helsesøstre, punktskrift, og distribuert til politi, krisesentre, barnehage og skole osv... overgrepsmottak, Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, flyktningmottak med flere. I

I tillegg kan mange være usikre på hvordan man skal gjennomføre en samtal for å avdekke vold da man frykter å skade relasjonen man har til barna eller foreldrene. Krisesentrene har erfart at mange mangler også kunnskap om sammenhengen mellom vold og fysiske eller psykiske plager, og at volden har store konsekvenser for barn somlever i familier med vold. I tillegg viser rapporter at hjelpeapparatet ofte mangler kunnskap om krisesentertilbudet både til kvinner, menn og barn

I den anledning ble brosjyren «Alle barn er Gjensidigestiftelsens Julekampanje alles ansvar» utarbeidet. Målet er å gi alle som møter barn gjennom sitt arbeid kunnskap "En helt vanlig jul" krisesentrenes tilbud da med hovedfokus på barn.

Brosjyren ble støttet med økonomiske midler fra Sparebankstiftelsen DNB, både til layout, trykking og distribusjon. Gjensidigestiftelsen har også i år bevilget 7 Alle krisesentrene fikk tilsendt brosjyren slik at millioner kroner som skal bidra til at barn i de kunne distribuere denne til målgruppa og familier med ulike former av utfordringer og samarbeidspartnere lokalt. problemer, skal få oppleve litt mer av ”En helt vanlig Jul”.

Informasjonsbrosjyrer om ROSA Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Røde Kors,

Blå Kors og Krisesentersekretariatet, er Krisesentersekretariatet, som er organisasjoner som alle jobber med driftsansvarlig for ROSA, blir ofte kontaktet av vanskeligstilte familier, har fått i oppdrag å flyktningmottak, kommuner, gjennomføre tiltakene. Juleaksjonen skal ha et undervisningsinstitusjoner for norskopplæring spesielt fokus på barn som lever i fattigdom, i av fremmedspråklige med flere. De ønsker i all asylmottak eller på et krisesenter. Barn som hovedsak kort informasjon om hvilket tilbud lever under vanskelige forhold fyller som regel som finnes til personer som er utsatt for ikke ønskelisten med dyre ting de vet at menneskehandel, og hvordan komme i foreldrene ikke har råd til. Egentlig ønsker de kontakt med hjelpetilbudet. seg bare en helt vanlig jul, slik som vennene

deres har. Krisesentersekretariatet fikk en Krisesentersekretariatet har derfor, i million å fordele blant krisesentrene. samarbeid med ROSA, utarbeidet et enkelt kort der man finner informasjon om Hvert år må mange barn feire jul sammen hjelpetiltaket ROSA, og hva ROSA kan bistå med mor på et av landets krisesentre på grunn med. Kortet er på norsk på den ene siden og av vold fra far eller stefar. Krisesentrene er engelsk på den andre. Kortet er distribuert til derfor svært glad for bidraget fra flere asylmottak og noen krisesentre. Da dette Gjensidigestiftelsen, som i år er på 1,1 million informasjonstiltaket ble utarbeidet seint på kr. som gir de en mulighet til at barn får året, kommer vi til å distribuere denne oppleve en god julefeiring med ulike informasjonen i større grad i 2014. juleaktiviteter og ikke minst julegaver.

I forbindelse med årets stemmerettsjubileum fikk Krisesentersekretariatet tillatelse av de som har opphavsretten til å digitalisere rapporten fra det internasjonale tribunal i Brussel i 1976, "Forbrytelser mot kvinner".

Tribunalet ble åpnet 4. mars og ble avsluttet 8. mars, på den internasjonale kvinnedagen. Tribunalet var forløperen til opprettelsen av det første krisesenteret i Norge. Dette er svært viktig historie å ivareta og ikke minst distribuere.

3 av kvinnene som hadde deltatt på Tribunalet i Brussel sammenkalte til et åpent møte i mai Studier viser at betydningen av lek og 1976 på Kvinnehuset i Rådhusgata 2. Det aktiviteter for barn som bor på krisesentrene, første huset i Oslo uten adgang for menn. På kan gjennomarbeide vanskelige erfaringer, og dette møtet ble Norges første at lek og aktiviteter har en selvhelbredende krisesentergruppe etablert. funksjon. ”Å gjennomføre flere positive tiltak for barna i forbindelse med advents- og Rapporten kan leses her: julefeiringa hadde ikke vært mulig uten http://www.krisesenter.com/materiell/pdf/forbryt elser-mot-kvinner.pdf støtten fra Gjensidigestiftelsen” rapporterer flere daglige ledere på krisesentrene. www.krisesenter.com

Målet med organisasjonens hjemmeside er til en hver tid å oppdatere adresser og Det historiske forløpet for opprettelsen telefonnummer til det enkelte krisesenter, gi av krisesentrene informasjon om kampanjer, og publisere rapporter, statistikker og pressemeldinger, samt offentlige utredninger og rapporter.

Dette for at informasjon om tematikken skal være tilgjengelig for de utsatte, men også for studenter, journalister og andre. Mange, både offentlige etater, ulike departementer og organisasjoner, har linker til hjemmesiden. Statistikken viser 149 889 besøkende. Til

sammen var disse innom 4 193 862 sider på Krisesentersekretariatets nettsted de 12 siste månedene. Krisesentersekretariatet har i løpet av året jobbet med å etablere en ny hjemmeside som vil ferdigstilles i løpet av 2014.

www.rosa-help.no

Krisesentersekretariatet har i løpet av året oppdatert hjemmesiden med informasjon om bistand, rettigheter, interne og eksterne

rapporter og utredninger om Stortinget og ansvarlige departementer har menneskehandel. hovedfokuset vært:

Statistikken de siste 12 månedene viser at 38  Styrke likestillingsarbeidet på alle arenaer 011 besøkende har vært innom 239 134 sider  Likelønnsproblematikken på nettstedet. Vi finner også i statistikken at det er flere besøkende fra andre land verden  Evaluering av besøksforbudet over på hjemmesiden.  Utredninger om omfang av overgrep  Fjern kontantstøtten  Helserettigheter for overgrepsutsatte  Lovfesting av overgrepsmottakene, samt statlig støtte med 50 % av driften  Permanente tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel  Finansieringen av krisesentrene  At krisesentrene består som atskilte kjønnede tiltak  Styrke tilbudet til overgrepsutsatte i reetableingsfasen Politisk arbeid  Kvinner som kommer til landet gjennom familieetablering - endringen av 3 års regelen,

Krisesenterbevegelsens felleskap er forankret i  Kvinner på flukts rettigheter den ideologiske plattformen fra 1982 (revidert  Sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker der det i 2010). Den helhetlige tilnærmingen – å gjøre er påstander om vold må styrkes menns vold mot kvinner og vold i nære  Barns beskyttelse mot en voldelig far relasjoner til en egen tematikk, har gitt stor  Permanent drift av ROSA fordel for pådriverarbeidet. Den gir oss  Videreføring av midler for å bistå kvinner ut av mulighet til å være tydelig i budskapet og vi prostitusjon gjør samstemte utspill for hele landet.  Helsetiltak til kvinner utsatt for menneskehandel

Selv om vi gjennom de siste 30 årene har fått  Iverksette forebyggende tiltak og kampanjer i mer kunnskap, tiltak og juridiske rettigheter skolen som skal beskytte og bistå overgrepsutsatte,  Krisesentertilbud til voldsutsatte med rus/ har vi fortsatt store utfordringer. psykiatriproblemer Krisesentrene blir derfor viktige  Offentlige midler til drift av premissleverandører for de politiske Krisesentersekretariatet utfordringer vi fortsatt står over for.  Opprettelse av ”havarikommisjon” på drap på Krisesentersekretariatets oppgaver blir kvinner dermed å utarbeide strategier og metoder for  Lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i hvordan vi skal sette disse utfordringene på nære relasjoner den politiske dagsorden.

Parallelt skal vi støtte krisesentrenes arbeid, og påse at de får gode arbeidsforhold for å kunne ivareta primæroppgaven, å gi overgrepsutsatte kvinner, menn og deres barn bistand og trygge oppholdssteder.

Gjennom rapporter, utredninger, pressemeldinger, høringer, media, kampanjer, avisartikler og møter med politikere på

Resultater i distrikts Norge nå ikke har et krisesentertilbud i nærmiljøet. Voss I en årsmelding er det på sin plass å krisesenter ble nedlagt dette året, og er nr synliggjøre at kampen for å styrke fem etter at Krisesenterloven ble innført. kompetanse, tiltak, juridiske rettigheter og arbeidet for likestilling og kvinners menneskerettigheter gir resultater. Mye av Krisesentersekretariatets daglige leder og dette arbeidet er blitt støttet av, eller har informasjonsansvarlig har vært invitert til å skjedd i nært samarbeid med organisasjoner holde innlegg på flere av medlemssentrenes som Sekretariatet har nettverk med. seminarer og samlinger.

 Midler til tiltak for å få kvinner ut av prostitusjonen  Rettighetene for å få opphold for kvinner utsatt for menneskehandel er styrket  Informasjonsprosjektet er videreført  ROSA skal videreføres  Tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel videreføres  Det er avsatt midler til driftstøtte til krisesenterorganisasjonene

 Midler til forebyggende tiltak Daglig leder Ragnhild Forså ved Mosjøen krisesenter åpner Fagkonferansen i Nord

Medlemssentre Under Fagkonferansen i Nord i Mosjøen, var daglig leder invitert til å orientere om Sekretariatet har brukt medlemssentrene på Krisesentersekretariatets arbeid og ulike måter gjennom året. En viktig strategi er krisesentrenes rolle som hjelpeinstans og å innhente informasjon og utarbeide samarbeidspartner. Flere av deltagerne rapporter og pressemeldinger som kan belyse forteller at det er viktig å få innsikt i de ulike problemstillinger eller utfordringer.Dette nasjonale politiske utfordringer, samtidig som har blant annet vært viktig for å holde seg Krisesentersekretariatet får innblikk i lokale oppdatert på hva som rører seg på sentrene, utfordringer, og ikke minst møte ansatte ved hvilke problemstillinger som er aktuelle og de ulike krisesentrene. hvordan sentrene og Sekretariatet i samarbeid kan belyse de ulike sakene. 25. november arrangerte Salten krisesenter i Bodø sitt 30 års jubileum med en stor En stor utfordring har vært å støtte de små markering. Daglig leder Tove Smaadahl var sentrene som gjennom året har jobbet for sin invitert og hold gratulasjonstale. eksistens. Med bakgrunn i at små kommuner ofte har svært stram økonomi, klarer ikke Under markeringen ble også Norges første kommunene å fylle lovens krav. Dette minnestein for kvinners kamp mot medfører at det blir gjort politiske vedtak om undertrykking, vold og krenkelser avduket på å legge ned krisesentertilbudet og kjøpe disse Nedre Torg i Bodø. tjenestene fra større krisesentre. Konsekvensen av dette er at på mindre steder

spørsmål om ulike samarbeidsavtaler mellom kommunene og krisesenteret, råd i forbindelse med å få lukket avvik etter tilsyn fra Fylkesmannen eller om de brosjyrene Krisesentersekretariatet har utarbeidet er kostnadsfri for alle kommuner.

Konferanser, seminarer og undervisning

Krisesentersekretariatet har i løpet av året

holdt utallige innlegg, workshops og åpnet Flere medlemssentre har tatt kontakt med kunstutstillinger basert på krisesentrenes daglig leder for å få informasjon i forbindelse kunnskap og erfaringer, både på et lokalt, med spesielle saker, da ofte saker som nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå. berøres av Utlendingsloven. I tillegg kan det På disse konferansene har hovedfokuset variert være råd og veiledning i forbindelse med ut fra hva arrangøren har satt opp på søknader om midler til tiltak, eller etiske programmet. Arrangører er fra både Storting, dilemmaer i forbindelse med avvergerplikten Justis departementet, politiske partier, og når en skal bryte taushetsplikten. I fagorganisasjoner og frivillige organisasjoner. forbindelse med innføringen av Årsmeldingen viser her til noen få av Krisesenterloven (2010) er det flere som stiller konferansene krisesentersekretariatet har spørsmål om hvor en kan finne konkrete svar deltatt på. på de ulike krav som loven stiller. Mange av spørsmålstillingene finner en ofte i lovens Krisesentersekretariatet er også faste innledere forarbeid som Krisesentersekretariatet har ved Høyskolen i Drammen sitt studie om vold i satt seg godt inn i. En stor utfordring er at nære relasjoner og ved Veitvet ungdomsskole i flere kommuner stiller krav til krisesenteret Oslo. om når de kan ta inn brukere fra kommuner som ikke er med på samarbeidet vedrørende finansiering.

Krisesentersekretariatet har også erfart kommunene har ulik kompetanse og ressursbruk når det gjelder tiltak mot vold i nære relasjoner og krisesenterdrift. I 2011 ble finansieringen av krisesentrene lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet er ikke øremerket krisesenter og dermed kan Tove Smaadahl fra åpningen av studiet på Høyskolen i tilskuddet til de forskjellige krisesentrene Buskerud variere. I følge Krisesenterloven er det Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden ble kommunene som skal sørge for et individuelt etablert i januar 2011. Høyskolen i Nesna er tilrettelagt tilbud på krisesentre, og det er vertsinstitusjon. kommunene som skal kvalitetssikre tilbudet et Kvinneuniversitet har opprettet et studie om krisesenter har er et godt tilbud til barn. vold mot kvinner for personer som ønsker å få Kommuner har i dag forskjellig oppfatning av kompetanse rundt tematikken. Lone Alice hva som er et godt nok krisesentertilbud og Johansen ble invitert til å forelese om dermed kan tilbudet variere fra kommune til betydningen av de Internasjonale kommune. Flere kommuner tar derfor kontakt konvensjonene i forhold til vold mot kvinner med ulike spørsmål. Det kan være alt fra og de forpliktelser staten har.

Under CSW i New York var Lone Alice Krisesentersekretariatet var en av Johansen invitert av Nasjonalkomiteen for UN appellantene. Women i Finland til å sitte i panel i sideevntet "The 8th International Helvi Sipilä seminar". Seminaret var en paneldebatt hvor skandinaviske organisasjoner som arbeider mot vold mot kvinner i Finland, Sverige, Danmark og Norge deltok. Paneldeltakerne snakket om behovet for hjelpetilbud til de utsatte og finansiering. Lone løftet fram at det må fokuseres både kunnskap, opplysning og holdninger. "Primær forebygging, særlig i helsesektoren, er svært avgjørende». En god debatt om bl.a. nordiske utfordringer i Tove Smaadahl var hovedinnleder da Skjeberg internasjonal kontekst. Sanitetsforening markerte Stemmerettsjubileet i Sarpsborg. Under arrangementet var også sentrale politikere fra Østfold invitert til paneldebatt.

Stemmerettsjubileet

I forbindelse med at det er 100 år siden I forbindelse med at Senterkvinnene kvinner fikk stemmerett i Norge på lik linje arrangerte «Stemmerettstoget», som gikk fra med menn, har Krisesentersekretariatet Oslo til Trondheim, var daglig leder invitert til deltatt på utallige møter og arrangement i å holde innlegg i forhold til de politiske forbindelse med jubileet. utfordringene vi står overfor i kampen mot Under Krisesentersekretariatets årsmøte og vold mot kvinner. Leder av Senterpartiet, Liv fagdag i april ble brosjyrer og informasjon om Signe Navarsete deltok og holdt innlegg om jubileet lagt i mappene. Lone Alice Johansen partiets kvinnepolitikk og satsningsområder. åpnet fagdagen med et historisk tilbakeblikk Signe Navarsete deltok og holdt innlegg om med fokus på de kvinnene som kjempet for partiets kvinnepolitikk og satsningsområder. kvinners stemmerett og Krisesenterbevegelesens viktig arbeid for likestilling og demokrati.

I forbindelse med åpningen av Stortinget og 100 års jubileet for stemmerett arrangerte Fredsråd/Norwegian Peace Council, DIXI - Støtt kampen mot voldtekt og Amnesty International Norway en markering for å rette søkelys på vold mot og trakassering av Leder av Sp Liv Signe Navarsete kvinner. Daglig leder av

Lone Alice Johansen var paneldeltager under Samarbeid og nettverk markeringen «Kjente kvinnerøster i samtale om aktuelle temaer i stemmerettsåret» den En viktig målsetting for Sekretariatet er 11. juni. Markeringen ble arrangert av nettverk og samarbeid med andre Stemmerettsjubileumskomiteen i samarbeid organisasjoner både nasjonalt og med Gjøvik bibliotek. internasjonalt. Andre organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan styrke vårt arbeid om problematikken menns vold mot kvinner. Samtidig er det en styrke at flere organisasjoner står sammen og samarbeider i prinsippsaker som omhandler seksualisert vold mot kvinner. Samarbeidet skjer gjennom prosjekter, utredninger og kampanjer. Årsmeldingen beskriver i ulike kapitler hva samarbeidet har bestått i, samt tema.

. 8. marskomiteen i Oslo . Initiativgruppa for markering av den Internasjonale dag mot vold mot Kvinnelige røster fra samfunnsdebatten diskuterer kvinner aktuelle utfordringer i 2013. Fra venstre: . Stopp vold mot kvinner, Rød knapp- Forfatteren Amal Aden, Lone Alice Johansen fra kampanjen Krisesentersekretariatet, Generalsekretær i CARE . KUN senter for kunnskap og Torild Skogsholm, blogger og politiker Heidi likestilling med spesielt ansvar for Nordby Lunde. Historiker og forfatter Hans Olav Regionen Midt og Nord-Norge Lahlum ledet panelet. . FOKUS . De nordiske krisesentrene . Tone Lise Design A/S . LO . LDO Åpning av kunstutstillinger . Nordisk – Baltisk nettverk . Kvinneuniversitetet i Norden

Vi vet at kunst kan skape større nærhet til . Norske Kvinners Sanitets foreining Rød. knappNettverk-aksjonen for opprettelse mot voldav Norges mot kvinner samfunnsproblemer, og gjennom kunst kan NorskeKvinnelobby Kvinners Sanitetsforening, Den Norske man synliggjøre og berøre et tabubelagt tema, Kirke,. NordiskIslamsk Forum råd, Reform, Virke, Juridisk . knyttet til skam og skyld. Dette kan resultere i RådgivningCARE for Kvinner (JURK) og Norsk at folk både ser, hører og snakker om det. . Nettverk for skyggerapport til CERD pensjonistforbund og Krisesentersekretariatet Krisesentersekretariatet ved daglig leder har i har gjennom året samarbeidet for å nå målet den anledning takket ja til å åpne to for Rød knapp-kampanjen Vold mot kvinner. utstillinger om temaet vold mot kvinner og barn. I den anledning har det vært gjennomført flere møter der vi har planlagt og gjennomført ulike strategier og aktiviteter. Disse aktivitetene er omtalt i årsmeldingen under kampanjer og arrangement

Tove Smaadahl og kunstner Jeanette Savelkouls sammen med sin kjæreste på Herredshuset i Jessheim hvor utstillingen fant sted

Se volden prosjektet - KUN senter for Likestillings- og diskrimineringsombudet og kunnskap og likestilling med spesielt ansvar Krisesentersekretariatet har et godt for Regionen Midt og Nord-Norge har i samarbeid i pådriverarbeidet for likestilling. samarbeid med Krisesentersekretariatet og Da den påtroppende regjering la fram forslag, Regionale ressurssentre om vold, traumatisk både i samarbeidsavtalen og i stress og selvmordsforebygging i Trøndelag og regjeringsplattformen, om at den såkalte Nord-Norge fått innvilget kr. 600 000 fra botidsregelen skulle heves fra tre til fem år var Gjensidigestiftelsen for å arrangere fagdager tiden igjen for å møtes til en felles reaksjon på for å samle kunnskap fra fagekspertise og forslaget om vi mente var diskriminerende. erfaringer fra arbeid med barn for å Pressemelding ble skrevet og media kontaktet. konkretiserer gode måter å hjelpe Vår reaksjon fikk svært mye omtale i nasjonal voldsutsatte barn på. Det har vært presse, og Tove Smaadahl deltok i debatt med gjennomført ulike konferanser og møter i Solveig Horne på radioen. nettverket i løpet av året.

Nordisk Forum i Malmø 2014 – New Action on Women’s Rights arrangres av organisationer fra den nordiske kvinnebevegelsen i Danmark, Finland, Island, Svrige og Norge. Krisesentersekretariatet, ved Lone Alice Johansen, har siden oppstart av planleggingen for konferansen deltatt i styringsgruppa som representant fra Norge sammen med FOKUS.

Målet med konferansen er at deltakere skal analysere den likestillingspolitiske situasjonen i Norden og stille nye politiske krav. Kvinnegrupper, organisasjoner, myndigheter, Ombudet Sunniva Ørstadvik og daglig leder Tove aktivister, kunstnere, forskere, næringslivet og Smaadahl andre som deltar skal finne løsninger til hvordan kvinners rettigheter og likestilte Skyggerapport til CERD. Lone Alice Johansen livsmuligheter kan og skal fremmes i har på vegne av Krisesentersekretariatet fremtiden. FOKUS og Krisesentersekretariatet deltatt i ei arbeidsgruppe som har utarbeidet inviterte til et informasjons- og en skyggerapport til FN`s mobiliseringsmøte for Nordisk Forum i Norge rasediskrimineringkomite (CERD). Lone har Mer informasjon om konferansen: hatt fokus på og kommet med innspill til http://nf2014.org/valkommen-till-nordiskt-forum/ temaene: vold mot kvinner, forhold på krisesentre, tvangsekteskap, 3-års regelen, boligmarked og helsetjenester. Antirasistisk Senter har administrert arbeidet og følgende organisasjoner fra sivilt samfunn har deltatt i arbeidet: Antirasistisk Senter, Det Mosaiske Trossamfund, Frelsesarmeen, Jurk, MiRA- Senteret, NOAS, Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Pro-Senteret,

Psykologforeningens Menneskerettighetsutvalg, Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF), Skeiv Verden, Ungdom mot Rasisme og Krisesentersekretariatet. Det er forskjellige synspunkter rundt temaet

prostitusjon og arbeid.

Krisesentersekretariatet har derfor tatt

dissens på at prostitusjon ikke skal omtales forskningsprosjekt som skal gi mer kunnskap som arbeid. om tjenestetilbudet til voldsutsatte med nedsatt funksjonsevne. Som et ledd i dette Norges sesjon i CERD er utsatt til tidlig 2015 og skal også voldsutsattes egne erfaringer skyggerapporten vil derfor ikke bli levert før kartlegges. Bakgrunnen er studier som viser til sommeren 2014. at personer med nedsatt funksjonsevne utsettes for vold i minst like stor grad som Mer informasjon om rase diskriminerings konvensjonen: personer uten funksjonsnedsettelser. Samtidig http://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages/C som det er relativt få personer med ERD.aspx funksjonsnedsettelser som søker hjelp fra private og offentlige instanser som yter hjelp Referansegrupper og støtte til voldsutsatte, og de ser ut til å forbli lenger i forhold preget av vold før de Krisesentersekretariatet deltar hvert år i oppsøker hjelp enn personer uten referansegrupper til ulike forskninger og funksjonsnedsettelser. Prosjektet skal utredninger. I tillegg til møter skal man lese ferdigstilles i løpet av 2014 gjennom rapportene for å komme med kommentarer og eventuelle innspill. Dette Forsker Tonje Gundersen ved NOVA skal lede krever mye av de ansattes tid og ressurser, denne utredningen men er et viktig arbeid med bakgrunn i den erfaringsbaserte kunnskapen krisesentrene besitter. Under viser årsmeldingen hvilke rapporter vi har deltatt i referansegrupper til:

Krisesenterstatistikk

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) inngikk i 2008 avtale med ny leverandør, Sentio Research AS, av krisesenter Evaluering av kommunenes -statistikk for 2008 – 2010. implementering av krisesenterloven En tidligere arbeidsgruppe, som består av rep NOVA - Norsk institutt for forskning om fra BUFDIR, NKVTS, Norsk Krisesenterforbund oppvekst, velferd og aldring har fått i oppdrag og Krisesentersekretariatet har i møte av BUFDIR å gjennomføre et diskutert ufordringer og endringer i forskningsprosjekt om kommunenes statistikkskjemaet. Skjemaene blir nå ført implementering av krisesenterloven som ble elektronisk. Det ble arranger et møte før iverksatt i 2010. statistikken for 2013 ble offentliggjort. Målet med evalueringen er å kartlegge i Krisesentersekretariatet kom med flere forslag hvilken grad formålet med loven er innfridd, til forbedring av rapporten, som ble tatt til og skal omfatte en vurdering av eventuelle etterretning. Det er også vedtatt å lage et eget mangler og/eller svakheter i lov- og registreringsskjema for barn som bor på regelverket. Evalueringen skal også finne ut krisesentrene. om loven er tilstrekkelig for å sikre tilgjengelighet og tilrettelagt hjelp for alle voldsutsatte, og om loven fungerer som et Forskningsprosjekt om tjenestetilbudet godt grunnlag for tilsyn. Evalueringen skal til voldsutsatte personer med nedsatt også omfatte en undersøkelse av brukernes funksjonsevne erfaringer og brukertilfredshet. Evalueringen skal ferdigstilles i slutten av 2014. Forsker NOVA - Norsk institutt for forskning om Elisiv Bakketeig leder denne utredningen. oppvekst, velferd og aldring har fått i oppdrag av BUFDIR å gjennomføre et

Alle temaene er relatert til krisesentrene, vold, voldtekt, menneskehandel og drap på kvinner og barn.

Høringer og rapporteringer

Krisesentersekretariatet har skrevet flere høringsuttalelse. Dette arbeidet er svært viktig, men også tidkrevende. Følgende

høringssvar er besvart:

Veileder til kommunene om krisesentertilbudet  Høring i forbindelse med endringen i straffeloven 1902 og straffeloven 2005

(personforfølgelse, voldtekt og andre Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet seksuelle overgrep, formidling av (Bufdir) har fått i oppdrag fra Barne-, prostitusjon, forberedelse til tvangsekteskap, likestillings- og inkluderingsdepartementet å foreldelsesregler mv.) Sendt til Justis utarbeide et utkast til veileder til departementet. krisesenterloven. Målet er å tydeliggjøre  Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. gjeldene regelverk for å bidra til at loven blir Sendt til BLD forstått og fulgt etter intensjonene, og at brukere får oppfylt de rettigheter de har etter loven. Krisesentersekretariatet har kommet med flere innspill til veilederen som vi mener Media er viktig å løfte opp overfor kommunene. Seniorrådgiver Elin Skogøy er ansvarlig for Krisesentersekretariatets arbeid får fortsatt gjennomføringen av utkastet som skal stor oppmerksomhet i media. Både i nasjonale foreligge våren 2014. og lokale aviser, radio og TV. I tillegg har vi blitt intervjuet og kommet med kommentarer om krisesentrenes arbeid i flere fagblader og nettaviser, samt publisert ulike artikler i nasjonale aviser.

Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner har Samarbeid med forskere og studenter de siste årene i større grad satt på den politiske dagsorden, da særlig gjennom I 2013 har mange forskere og studenter nasjonale handlingsplaner. Den nye henvendt seg til Krisesentersekretariatet for å krisesenterloven, og de utfordringene få informasjon, kunnskap og statistikker. kommunene står overfor i forbindelse med Sekretariatet har vært invitert til å delta i finansieringen fra 2011 har også skapt stor drøftinger rundt planlagte prosjekter og offentlig debatt. Særlig med bakgrunn i at de hovedfagsoppgaver. Sekretariatet små sentrene nå er lagt ned. Her har både videreformidler kontakt mellom nasjonale og lokale aviser, radio og TV hatt studenter/forskere og informanter på oppslag om de utfordringer lokalsamfunnene krisesentrene eller daglig ledere. Sekretariatet står over for når krisesentertilbudene får ofte henvendelser om å komme med sentraliseres. kommentarer til rapporter og notater før det publiseres.

Daglig leder Tove Smaadahl

Debatten om kriminalisering av kjøp av

seksuelle tjenester er igjen satt på dagsorden,

både i media og blant politikerne. Bakgrunnen

er at den borgerlige regjeringen ønsker å

fjerne loven mot kjøp av seksuelle tjenester

som ble innført i 2009. i den anledning har vi

publisert en artikkel i Aftenposten og deltatt

aktivt i sosiale medier med argumenter om

hvorfor loven må bestå.

Et viktig tema som media har satt søkelyset på Som lobbyorganisasjon er media en viktig er om besøksforbudet er et effektivt vern. arena for Krisesentersekretariatet. Media Mange kvinner melder om stadige brudd på et sprer holdninger, sementerer holdninger og besøksforbud som ikke gir følbare reaksjoner bidrar til at holdninger endres. I disse fra samfunnets side. Dette temaet har vært grenseflatene jobber Krisesentersekretariatet omtalt både i lokale og nasjonale aviser, samt i for å synliggjøre vold mot kvinner og vold i nyheter på radio. nære relasjoner, jobbe ideologisk for å vise

fortsatt manglende likestilling og motarbeide Hvert eneste år er temaet rundt voldsutsatte skam og tabu knyttet til menns vold mot kvinner som kommer til krisesentrene som er kvinner. gift med en mann bosatt i Norge, og at oppholdsgrunnlaget for kvinnene er betinget Krisesentersekretariatet er også en vaktbikkje av at ekteskapet består i over tre år. i forhold til politiske myndigheter, både som Media har i år belyst flere saker der kvinner overvåker og pådriver for bedre vilkår for har vært utsatt for grov vold og søkt opphold voldsutsatte kvinner og deres barn. med bakgrunn av Utlendingslovens § 53b, og Medieinteressen går to veier. Gjennom mange fått avslag. Bakgrunnen for avslagene er at års arbeid har daglig leder Tove Smaadahl UDI mener at dette ikke var vold ut fra opparbeidet betydelig tillit blant norske tolkningen av mishandlingsbegrepet i journalister. Nyhetsovervåkeren retriever.no utlendingslovens forstand. viser et treff på 306 artikler i media, både i

papirutgaver og på web, der ordet Krisesentersekretariatet har blitt intervjuet ”Krisesentersekretariatet” blir brukt i 2013. flere ganger da vi mener at ved å senke reglen Totalt finner en 1786 treff på web dette året om opphold på selvstendig grunnlag til 1 år, så på samme ordet. vil en kunne styrke kvinnenes selvstendighet og svekke mennenes muligheter til å utnytte. I Krisesentersekretariatet er den tillegg har vi fokusert på at organisasjonen journalister ofte henvender mishandlingsbegrepet i utlendingslovens seg til om tematikken menns vold mot kvinner forstand revurderes og oppdateres i samsvar og barn, statistikker eller for å få med dagens definisjon av vold og overgrep. bakgrunnsstoff for egne artikler.

I løpet av året har Sekretariatet også publisert utallige pressemeldinger og noen avisartikler.

Dette kan bare skje gjennom kvinners organisering og deltagelse som igjen skal styrke kvinners kontroll over økonomiske ressurser og økt innflytelse i politiske strukturer på ulike nivåer.

Besøk fra andre land

Sekretariatet har også dette året hatt mye besøk av kvinneorganisasjoner, personer som jobber innen forvaltningen og politikere fra andre land. Målet er å se hvordan vi driver krisesentrene, og organisasjonens arbeid for å bekjempe alle former for vold mot kvinner og barn. I de fleste tilfellene ønsker de også innsikt i organiseringen av bistand og trygge oppholdssteder til ofre for menneskehandel. Krisesentersekretariatet er en del av det sivile I forbindelse med temanummeret i Nordens samfunn, og har dermed en viktig rolle i Väfärdcenter om «Alkoholbruk og skader på pådriverarbeidet overfor myndighetene og andre» ble Lone Alice Johansen intervjuet om samfunnet for øvrig. Denne rollen er viktig å erfaringene fra krisesentrene vedrørende vold formidle til våre utenlandske gjester, samt mot kvinner og deres barn og rus. vårt samarbeid med både myndighetene og http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/10890/Alk andre organisasjoner. oholskador%20p%c3%a5%20tredjepart.pdf

Internasjonalt arbeid CSW57 i New York

Krisesentersekretariatet ser solidaritetsarbeid som viktig for at en global kvinnebevegelse kan dra nytte av hverandre i kampen mot menns vold mot kvinner. Gjennom deltagelse i prosjekter og konferanser ser vi viktigheten av å ha en arena der kvinneorganisasjoner deler erfaring og kompetanse som hvert enkelt land har opparbeidet seg. Samtidig har vi erfart at det utvikles gode nettverk mellom kvinneorganisasjonene som ofte fortsetter i et videre samarbeid. CSW avholdes årlig i New York. UN Women koordinerer CSW og har det som en del av sitt Krisesentersekretariatets mål i det mandat. internasjonale samarbeidet er å styrke kvinners organisering og deltagelse, og at Hvert år står ett hovedtema på agendaen, og dette skal føre til at det blir mer kunnskap, målet er å komme frem til et sluttdokument formalisering, respekt og virkeliggjøring av (agreed conclusions). Sluttdokumentet skal kvinners menneskerettigheter. Gjennom å inneholde en evaluering av fremdriften på støtte kvinneorganisasjoner slik at de kan øke området, mangler, utfordringer og konkrete sin innvirkning på holdninger, atferd, juridiske handlingsanbefalinger på internasjonalt, rammeverk og hjelpetiltak som har som nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. formål å stoppe menns vold mot kvinner.

Årets tema for CSW er «eliminering og Innspillene finner du forebygging av alle former for vold mot her:http://www.fokuskvinner.no/PageFiles/8079/NGO kvinner og jenter» (The elimination and %20Forum%20Recommendations.pdf prevention of all forms of violence against women and girls). Hovedfokuset skulle ligge Daglig leder Tove Smaadahl deltok i den på forebygging av vold og hjelpetilbud og offisielle norske delegasjonen som ble ledet av rettigheter til kvinner som har vært utsatt for statsråd Inga Marte Thorkildsen, før ulike former for vold og seksuelle overgrep. statssekretær Arvinn Gadgil fra Utenriksdepartementet tok over siste uka.

I forkant av CWS arrangerte FOKUS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet «Dialogkonferansen», som er et forum for dialog mellom myndighetene og representanter for det sivile samfunn om likestilling og FN. Konferansens mål var å avdekke utfordringer og identifisere løsninger som bidrar til å sikre kvinners rettigheter og likestilling. Daglig leder av Krisesentersekretariatet deltok på Statsråd Inga Marte Thorkildsen og statssekretær Ahmad konferansen og hold innlegg om ulike former Ghanizadeh i FN-bygget og årsaker til vold mot kvinner. I panelet satt også: Peter Zachariassen, Psykologspesialist Krisesentersekretariatet fikk reisestøtte ved Oslo Universitetssykehus: Hilde Elisabeth gjennom midler som BLD hadde bevilget som Pape, Forsker ved SIRUS, Marius Råkil, ble administrert gjennom FOKUS. Lone Alice Alternativ til vold (ATV). Johansen deltok sammen med representanter fra til sammen 17 norske organisasjoner fra sivilt samfunn.

Lone Alice Johansens deltagelse og aktiviteter under CSW er omtalt tidligere i denne årsmeldingen. Hun publiserte i tillegg et innlegg på FOKUS sin blogg under oppholdet: http://www.fokuskvinner.no/no/Nyheter/2013/Vi-lager- historie-klar-ferdig-ga/

Den internasjonale kvinnedagen ble også feiret med et tradisjonelt 8. marstog under

oppholdet i New York. Med snøbyger og sur vind deltok kvinner fra hele verden i toget, og

mange av de norske deltagerne fra sivilt samfunn var selvklart med. I etterkant av møtet deltok Lone Alice Johansen på vegne av Krisesentersekretariatet i ei gruppe fra sivilt samfunn som utarbeidet et dokument med innspill til hva den norske delegasjonen burde prioritere under FNs kvinnekonvensjon (CSW) og andre internasjonale prosesser.

I forbindelse med arrangementet har Nordisk Ministerråd innvilget midler, som blir administrert av NIKK, til deltagelse under Nordisk Forum 2014. Krisesentersekretariatet har på vegne av Nordiske kvinner mot Vold søkt og fått innvilget midler til at den Nordiske Krisesenterbevegelsen kan holde en konferanse.

Foto: Mette Moberg Nordiske Kvinner mot Vold - Færøyene 2013

Foto: Mette Moberg Under temaet «Utsatte barn og unge – Voldens gisler» møttes over 200 kvinner fra Norden på Færøyene 23. – 25. august. Nordisk Forum Til tross for økt forskning og tiltak fra de nordiske regjeringene, flykter fremdeles mange tusen barn i Norden årlig med sin mor til et krisesenter. Konferansen mener det er svært bekymringsfullt at vi nå ser at flere nordiske krisesentre opplever store økonomiske utfordringer, kutt i budsjetter og nedleggelser. Det satses alt for lite på krisesentrene i regjeringenes innsats overfor voldsutsatte barn.

I 2011 ble det er vedtatt og arrangert et nytt Det var derfor et samstemmig krav fra Nordisk Forum i 2014. I 1994 ble Nordiske ”Nordiske Kvinner Mot Vold” at kvinner, barn Forum arrangert i Åbo og samlet 15.000 og unge utsatt for vold øyeblikkelig blir deltakere. Nordisk Forum har fått tittelen prioritert og tatt på alvor. Det må starte med Nordisk Forum – New Action on Women’s at statene nå tar ansvar for å gi de utsatte et Rights og blir arrangert 12.-15. juni 2014 i godt krisesetertilbud, med tilstrekkelig og Malmø, Sverige. forutsigbar finansiering. For å oppnå målet om nulltoleranse mot vold, må de nordiske Krisesentersekretariatet, ved Lone Alice regjeringene virkelig vise ansvar gjennom en Johansen og FOKUS, sitter i Styringsgruppa betydelig større satsning på som representanter fra Norge. primærforebygging og opplysning. http://nf2014.org/en/welcome/arrangorer/ (se omtale under Samarbeid og nettverk)

Hvert år rapporterer hvert land om nyere WAVE forskning, statistikker, nasjonale handlingsplaner, kampanjer med mer og om de utfordringene man står overfor i arbeidet mot vold mot kvinner. Tove Smaadahl holder her landinformasjon fra Norge.

Krisesentersekretariatet er medlemmer av WAVE (Women Against Violence Europe). WAVE bistår med informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring blant europeiske krisesenterorganisasjoner.

Krisesentersekretariatet rapporterer også årlig til WAVEs landrapport. Rapporten skildrer Under konferansen hold Bergen krisesenter en årlig voldsutsatte kvinners situasjon i alle workshop hvor de delte kunnskap og europeiske land. Arbeidet med erfaringer om sikkerhetsvurderinger av barn rapporteringen vedrørende Norge er som bor på krisesenteret og gode metoder i arbeidet med voldsutsatte barn. omfattende og består av innsamling av data når det gjelder juridisk rettigheter og lovverk, Krisesentersekretariatet er svært opptatt av at omfang og statistikk på vold mot kvinner, krisesentrene som jobber praktisk med voldsutsattes tilgang til ulike tjenester, og voldsutsatte, deler erfaringer med andre situasjonen for særlig sårbare grupper kvinner krisesentre i Norden. m.m.

Internasjonale prosjekter

Masimanyane Women’s Support Centre

Therese Egelid og Eva Ekblom fra Bergen krisesenter.

Masimanyane Women’s Support Centre i Sør Afrika har vært Krisesentersekretariatets partnerorganisasjon i 16 år. I år er siste året vi får økonomiske midler gjennom FOKUS til å støtte Masimanyane. I løpet av året har samarbeidet bestått i informajonsutveksling

mellom organisasjonene. Organisasjonen fikk reisestøtte gjennom FOKUS til deltagelse I løpet av året er det bitt gjennomført flere under CSW i New York. Her diskuterte vi møter på Kypros mellom organisasjonene. Vi videre samarbeid. har et godt forhold til organisasjonen til tross for at vi møter en del utfordringer i det å Lesley Ann Foster, lederen ved Masimanyane, jobbe på tvers av kulturer. Det overordnede holdt et innlegg under en felles frokost for de målet er å bygge et godt krisesentertilbud norske deltagerne fra sivilt samfunn og samt å utveksle erfaringer i arbeidet med å prosjektpartnerne fra sør. Tilstede var Norges forebygge vold mot kvinner og vold i nære likestillingsminister og den norske relasjoner. Prosjektet skal jobbe med ambassadøren til FN. Fosters fokus var rettighetsinformasjon for å øke bevisstheten viktigheten av arbeidet for likestilling og styrke om tematikken, samt hvor en kan søke hjelp. kvinners stilling, spesielt i utviklingsland. En utfordring er at krisesentertilbudet og informasjonen skal nå ut til voldsutsatte på

Nord-Kypros, som skal inkluderes i dette arbeidet. SPAVO er svært interessert i hvordan vi jobber med barn på krisesentrene i Norge, og det skal gjennomføres et studiebesøk i Norge og en konferanse på Kypros i løpet av 2014.

Foto: Mette Moberg. Lesley Ann Foster

Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos -midlene/nyheter.html?contentid=722814&id=685564 Opprettelse av krisesenter på Kypros Høsten 2013 besøkte styret ved EØS-midlene er Krisesentersekretariatet SPAVO. Målet med Norges bidrag til å møtet var at styret og ledelsen i SPAVO skulle redusere sosiale og bli bedre kjent med hverandres organisasjoner økonomiske ulikheter og arbeid. Under besøket ble det utvekslet i 14 land i Europa. erfaring og kunnskap spesielt knyttet til ulikt Støtten skal også lovverk i Norge og Kypros i forbindelse med styrke samarbeidet voldsutsatte. I etterkant av møtet har mellom Norge og mottakerlandene. Gjennom Krisesentersekretariatet sendt mye EØS-midlene er det opprettet 27 programmer, informasjon som kunne være relevant i og bekjempelse av vold i nære relasjoner er at forhold til å bedre lovverk og juridiske av disse. 20 millioner euro er satt av til dette rettigheter for voldsutsatte. Krisesentrene skal arbeidet. Krisesentersekretariatet er norsk være et lavterskeltilbud, men for at kvinner og partner, og skal samarbeide om opprettelse av deres barn skal få hjelp på krisesenteret i et krisesenter for kvinner og barn på Kypros. Kypros må det blant annet foreligge dokumentasjon fra politiet. Dette er ikke Vår samarbeidspartner er Association for the tilfellet i Norge. Dette imponerte ledelsen i Prevention and Handling of Violence in the SPAVO. Family (SPAVO).

The Estonian Women´s Shelters Union (EWSU). Vi har derfor inngått en avtale om å samarbeide om å styrke kompetansen for ansatte ved krisesentrene og hjelpeapparatet, samt utvikle flere tjenester for voldsutsatte. Det skal gjennomføres seminar i Tallinn og flere ansatte ved krisesentrene skal på studietur til Norge og hospitere ved neon av krisesentrene

Sammendrag

Krisesentersekretariatets årsmelding bekrefter viktigheten av å ha en synlig og aktiv Samarbeid med The Estonian Women´s paraplyorganisasjon som jobber lokalt, Shelters Union (EWSU) i Estland nasjonalt og internasjonalt. Vi er en organisasjon mange både har kjennskap til og Estland er et av de 14 landene som har fått kunnskap om i Norge, så vel som økonomisk støtte gjennom EØS-midlene, som internasjonalt. er Norges bidrag for å redusere sosiale og økonomiske ulikheter og har som mål å styrke I 2013 har vi samarbeidet med mange ulike det sivile samfunn. likestillingsaktører på feltet. Det er med stor glede vi ser at flere aktører har kommet på I april ble det gjennomført en konferanse banen i arbeidet mot vold mot kvinner. Dette mellom organisasjonene i Estland og etater og har betydning både i forhold til økt organisasjoner fra Norge i Tallinn. Målet var å oppmerksomhet og bevissthet rundt temaet, se på muligheten for samarbeid, da særlig samt for politikkutformingen. under programmet «Vold i nære relasjoner og tiltak for ofre for menneskehandel». Både Til tross for stabilt medlemskap, er Krisesentersekretariatet ved Tove Smaadahl bekymringen rundt Krisesentersekretariatets og ROSA ved Mildrid Mikkelsen deltok og eksistens fortsatt gjeldende. I to år har det holdt innlegg om erfaringer fra krisesentrenes vært satt av midler på statsbudsjettet hvor arbeid i Norge. krisesenterorganisasjonene kunne søke BLD direkte om driftsstøtte. I 2013 ble disse midlene lagt inn i det generelle tilskuddet til frivillige organisasjoner som administreres av BUFDIR. Dette medfører at midlene nå må fordeles mellom flere organisasjoner.

Ut fra alle forespørsler og deltagelser i ulike prosjekter og tiltak har Krisesentersekretariatet behov for flere ansatte.

EØS-midlene som Norge bidrar med for å styrke det sivile samfunn i mange land i Eha Reitelmann (rødt skjerf) og rep fra The Estonian Women´s Shelters Union Europa, gir en unik mulighet for sivilt samfunn til å delta i internasjonalt samarbeid. Hver uke Krisesentersekretariatet har I flere år hatt et får Krisesentersekretariatet henvendelse fra godt samarbeidet med paraplyorganisasjonen organisasjoner i de landene som mottar

støtte, om muligheten for samarbeid på tematikken vold mot kvinner og vold i nære ______relasjoner. Med bakgrunn i at vi er kun to Heidi Olden Eng (sign.) ansatte ved sekretariatet, har vi dessverre Styreleder, rep. region sør/øst måtte takke nei til nesten alle henvendelser da vi ikke har kapasitet til flere prosjekter. Vi ______har også kontaktet krisesentrene med Gunn Andersen (sign) forespørsel om deltagelse, men også her har Styre rep. region nord responsen ikke vært stor. Manglende kapasitet og manglende engelskkunnskap er ______en av årsaken til at de ikke ser seg i stand til å Wanja Sæther (sign.) delta. Styre rep. region nord

En utfordring er finansieringen av ______krisesentrene som ble et kommunalt ansvar i Audhild Øyaas (sign.) 2011. Dette har medført en sentralisering av Styre rep. region vest krisesentertilbudet som igjen svekker lovens intensjon om likeverdige tilbud til voldsutsatte. Som et tiltak i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 skal Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gjennomføre en evaluering av kommunenes implementering av krisesenterlova. NOVA har fått ansvaret for evalueringen og Krisesentersekretariatet ser fram til resultatet som vil foreligge høsten

2014. Resultatene fra evalueringen vil danne basis for videreutvikling av tilbudet.

Det var stor glede for oss som jobber mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner da regjeringen 8. mars la fram den første stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner for Stortinget den aller første. Regjeringen tok med denne meldingen et krafttak mot vold i nære relasjoner som lenge ble sett på som en privat sak. Til tross for at tematikken i mye større grad er blitt en myndighetsoppgave, har sivilt samfunn en viktig pådriverrolle i arbeidet for likestilling.

______Tove Smaadahl Daglig leder

______Kari Mette Fjell (sign.) Styre rep. region sør/øst