Som Afghanistan-Hjelpere Side 10–11 BPOSTA 8.2012 BISTANDSAKTUELT

Arbeidsmiljø: Obama & Romney: Prostituerte: Nødhjelpere opp- Dette mener de «Kontant-bistand» 08 lever angst og uro 14 om utvikling 21 gir familiene et løft Han er Omar al-BashirsBashirs høyre hånd Sideide 12

NR 8 OKTOBER 2012 www.bistandsaktuelt.no FAGBLAD OM BISTAND OG UTVIKLING Vil ﬂytte makt og penger Utviklingsminister Heikki Holmås vil sette omfordeling øverst på dagsordenen for utviklingspolitikken. – Norsk bistand skal bidra til å ﬂytte makt og penger, erklærer SV-statsråden. Side 2

FOTO: ESPEN RØST / BISTANDSAKTUELT ONNEMENT

B Norske spioner «forkledd» som Afghanistan-hjelpere Side 10–11 BPOSTA 8.2012 BISTANDSAKTUELT

Hugger skog med norsk støtte LesL mer på side 16 Aktuelt

Ulv i fåreklær L tadig oftere kommer det fram påstander om at etterretningsfolk utgir seg for å være hjelpe- eder arbeidere. Flere av disse påstandene framstår – Vi må Ssom veldokumenterte. Ifølge den respekterte avisa The Guardian satte den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA i 2011 i gang et vaksinasjonsprosjekt i den pakistanske byen Abbottabad. Den egentlige hensikten var ikke å forbedre folkehelsen, men å forsøke få tak i spor av arve- gi makt stoff fra det man antok var Osama bin Ladens familie.

To amerikanske journalister skriver i en ny bok om hvordan CIA også sendte ut agenter under dekke av å være hjelparbeidere etter jordskjelvet i Pakistan i 2005. Og nå har vi også fått en norsk variant. I boka Krigshel- til folket ten. Historien om marinejegeren og etterretningsagenten Trond Bolle hevder forfatterne Rolf J. Widerøe Omfordeling skal gjennomsyre hele den og Hans Petter Aass at norske agenter i Afghanistan utga seg for å være bistandarbeidere. Slike påstander norske bistandspolitikken, varsler utviklings- er alltid nesten umulig å få bekreftet eller avkreftet. Slik er det også med det norske forsvarsdepartementet minister Heikki Holmås. Av Even Tømte i denne saken. mbisjonen er klar: – Norsk Da er han kanskje mindre tilbake- Det som er helt klart er at en dekkidentitet som hjelpe- bistand skal bidra til å flytte holden med å moralisere over poli- arbeider kan gi en rekke fordeler for etterretningsfolk. makt og penger fra rike til tiske motstandere i eget land. Flere Hjelpearbeidere kommer seg relativt lett inn i konflikt- fattige, erklærer Holmås. barn vil dø med høyresidens bistands- områder og de kan ofte bevege seg ganske fritt rundt AHan har nettopp lagt fram det politikk, erklærte Holmås i VG dagen uten å vekke mistanke. største bistandsbudsjettet noen etter at budsjettet var lagt fram. Han norsk minister noen gang har gjort: gjentar ikke formuleringen overfor Problemet er likevel at en slik praksis kan være enormt 30,2 milliarder kroner, 2,4 milliarder Bistandsaktuelt, men holder fast ved skadelig for de som faktisk er hjelpearbeidere – og for kroner mer enn året før. Det betyr at kritikken. menneskene de prøver å hjelpe. Humanitære organi- bistanden har blitt doblet siden 2004. – Når Fremskrittspartiet vil kutte sasjoner lever av sin egen troverdighet. Stikkordene bistanden med en fjerdedel, sier jeg er nøytral aktør. Den minste mistanke om at humani- Ganske stor at det har konsekvenser. tære organisasjoner egentlig har en annen agenda, at Opptrappingen gjør at Norge fremde- de egentlig er der for å støtte en av partene i konflikten, les bruker rundt én prosent av brutto Til å stole på kan potensielt være svært farlig for organisasjonenes nasjonalinntekt på bistand. – Hovedmålet er å bekjempe fattig- ansatte. Det kan også bety at de ikke får gjort jobben – Å bruke én prosent av det vi tje- dom og sikre rettferdig fordeling. sin; å lindre sivilbefolkningens lidelser. ner er viktig for meg. Vi skal være et Derfor setter vi mål for alt bistands- av landene som går foran som et godt arbeidet som drives på ambassadene, Det gjelder i en rekke konfliktområder. Og det gjelder eksempel, for å dra med oss flere som slik at pengene som brukes skal bi- særlig i Pakistan og Afghanistan, hvor disse påstan- kan bidra til rettferdig fordeling. Nor- dra til å flytte makt og penger til flere, dene dukker opp gang på gang. ge er ganske store internasjonalt, ver- skape mer demokrati og mer rettfer- dens 25. største økonomi. At vi gir én dig fordeling, sier bistandsministeren. Man kan kanskje ikke forvente at alle etterretningsfolk prosent betyr faktisk noe i kroner og Dette kommer til å være tema for reflekterer over mulige konsekvenser av det å dekke øre også. Det er mye penger interna- en egen stortingsmelding. seg bak å være hjelpearbeider. Men man bør kunne sjonalt, og når internasjonal bistand – Du snakker om å flytte makt og forvente at ledere og politikere gir klare instrukser om går ned må vi sørge for å fortsette, penger. Skal bistanden svi litt? at slik praksis må unngås. sier bistandsministeren. – Nei, jeg har tro på at det er i Norges sterke økonomi gjør oss til vår interesse å jobbe for en interna- et unntak i et Europa der regjeringer sjonal verdensorden der forskjellen flest sliper spareknivene. Bare Sveri- mellom rik og fattig er mindre. Norge ge og Luxemburg bruker en større del er bedre når vi er et land med små BISTANDSAKTUELT av sin inntekt på bistand enn Norge. forskjeller, og verden er bedre med – Jeg synes det er vanskelig å mo- mindre forskjeller. Vi tror det er rik- Etablert 1998. ralisere over land som Spania, som tig å støtte arbeid for demokrati og Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen nå har en arbeidsløshet blant ungdom grunnleggende menneskerettigheter. Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens på over 50 prosent. Men da må i hvert Jeg tror at å forebygge konflikter er et redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media. fall vi gjøre vår del av jobben. Det be- gode, ikke bare for menneskene det Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til tyr også at norske bistandspenger blir angår. Ta for eksempel Sudan. Når vi bladets redaktør – [email protected]. viktigere internasjonalt, når det kut- bruker bistandsmidler til å finansi- tes andre steder, sier Holmås. ere fredsforhandlinger, bidrar det til BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 3 ] NIGERIA ] SUDAN ] VANNKRAFT Helsesamarbeid 40 år i Sudan Norge viderefører samarbeidet med Nigeria om reduksjon Gjennom fire tiår har Kirkens Nødhjelp brukt nesten 2,2 av barne- mødredødelighet med 30 millioner kroner årlig milliarder kroner i Sudan. – I motsetning til enkelte andre de neste fem årene. aktører er vi blant dem som har fått pengene ut til folk der Norge har sammen med Storbritannia hatt et sam- de bor, sier generalsekretær Anne-Marie Helland. Hun arbeid med Nigeria , og nyfødtdødeligheten er halvert innrømmer at innsatsen i det krigsherjede landet har vært siden programmet startet. svært krevende. (Les mer om KNs 40 år i det krigsherjede 100millioner kroner fra Norge skal hjelpe Bhutan med å nå landet i Bistandsaktuelts nettutgave.) målet om at alle i landet skal få strøm.

– Vi må gi makt til folket

Utviklingsminister Heikki Holmås har lagt fram det største norske bistandsbudsjettet noen gang: 30,2 milliarder kroner. – Hovedmålet er å bekjempe fattigdom og sikre rettferdig fordeling, sier Holmås. FOTO: ESPEN RØST

å redusere menneskelig lidelse. Det stor økonomisk vekst uten å be- må legge til rette både for vekst og sjonalt, som blant annet Verdensban- er et gode også for oss, at vi har fred kjempe fattigdom. Pengene går til en fordeling av veksten. De to tingene ken er involvert i, og det er en debatt i verden i stedet for krig. liten elite. Dette må vi gjøre noe med. vil styrke hverandre om man klarer vi er nødt til å ta. – Nå ﬁsker jeg etter forskjeller Derfor lar vi rettferdig fordeling gjen- å få det til. – Er det riktig at vi som bistands- mellom deg og din forgjenger. Erik nomsyre alt vi gjør. – Tåler vi all denne økonomiske giver skal fortelle andre land hva Solheim erklærte kort tid etter å ha veksten? slags fordelingspolitikk de skal ha? gått av som minister at høyresiden Krake søker make – Det er et veldig godt spørsmål. – Mottakerlandene må ha eier- hadde fått rett om økonomisk vekst? – Hvordan skal norsk bistand bidra Vi skal Jeg er for vekst. Det er tross alt om- skap til politikken som føres. Det er – Høyresiden har ikke rett i at man til mer rettferdig fordeling? gå« foran trent 900 mill. mennesker som ikke helt avgjørende, og slått tydelig fast må godta større forskjeller for å få – Vi må fremme deltakelse på alle spiser nok, som legger seg sultne i Busan og Paris [internasjonale bi- økonomisk vekst. Rettferdig forde- plan. I land med store forskjeller er som et godt hver dag. Jeg er overbevist om at en standskonferanser, red.anm.]. Da ling skaper også vekst, sier Holmås det viktig å støtte opp om alle meka- eksempel, rettferdig fordelt økonomisk vekst er det naturlig å samarbeide med de og utdyper: nismer vi vet bidrar til å omfordele for å dra er nødvendig for å sikre folk i utvi- landene som har en dagsorden som – Tillit mellom mennesker skaper makt i samfunnet, slik som fagbeve- klingsland bedre liv enn de har i dag, likner den vi har. Vi må dra i samme vekst. Tilliten mellom mennesker er gelse og sivilsamfunn. Det henger jo med oss men det er nødt til å være bærekraftig retning. Jeg tror ikke det er mulig å større i samfunn med små forskjel- også sammen med andre satsinger i flere som vekst. I dag regner vi det som vekst avskaffe fattigdom i land som ikke ler. Samfunn med gode måter å sikre bistanden, som energi, der vi er opp- kan bidra til når vi bruker opp olje og ikke-forny- selv jobber for det. Mer enn å blande rettferdig fordeling, sikrer at alle er tatt av å sikre strøm til alle. Jeg har bare naturressurser, bruker opp klo- seg inn handler det altså om å ﬁnne med når man opplever vekst. Mange grunnleggende tro på at en viktig del rettferdig den. Der er vi nødt til å tenke nytt. samarbeidspartnere som deler disse afrikanske land sliter med at de har av den samlede utviklingspolitikken fordeling.» Dette pågår det en debatt om interna- ambisjonene. ] 8.2012 BISTANDSAKTUELT 4 Bistandsbudsjettet 2013 Øker med 2,6 milliarder kroner ] Den rød-grønne regjeringen vil bruke 30,2 milliarder norske kroner på bistand i 2013. Det er mer enn noen gang. ] Økningen fra 2012 til 2013 er på hele 2600 millioner kroner. Helse, skog og ren energi er noen av satsingsområdene. ] I løpet av ni år er bistanden doblet. VINNERE TAPERE ] FNs utviklings program, UN Habitat og Unicef får kutt.

] Jens Stoltenberg fronter global fornybar energi. Norfund står innsats for bedre barne- og sentralt i dette arbeidet. UTEN JUBEL mødre helse. Økes med 650 ] Landbruk og matsikkerhet har millioner kroner. fått 200 millioner mer, med løfter ] Norske bistands organisa sjoner ] Brasil er største mottaker av om ytterligere økning. fikk 1,4 milliarder kroner, men norsk bistand, med 403 millioner håpet på mer. ] 150 millioner nye kroner til pre- kroner mer til klima- og skog- vensjon og andre tiltak innen ] Informasjonsstøtten til norske satsing vil dette nok fortsette. familieplanlegging. organisasjoner er på stedet hvil ] 250 millioner mer settes av til (Foreslåtte økninger for 2013 i forhold til 2012)

Sagt om Regjeringen har innsett Fine ord om rettferdig I en tid hvor mange « viktigheten av å fordeling« er bra, men det hjelper land« fryser eller reduserer bistands- prioritere utdanning lite hvis vi ikke satser på å sine utviklingsbudsjetter, budsjettet: for barn i krigs- og støtte folka som skal arbeide viser Norge vei.» konfliktområder.» for rettferdig fordeling og økt Informasjonssjef i Utviklingsfondet, Elisabeth Rasmusson, demokrati i sine Andrew Kroglund Norsk handelspolitikk generalsekretær i lokalsamfunn i Flyktninghjelpen overfor« verdens fattige er utviklingsland.» uverdig og usolidarisk. Liv Tørres, Det bevilges fremdeles » generalsekretær i Frps utenrikspolitiske knappe« midler til kvinner Norsk Folkehjelp talsperson Morten Høglund Det kan kanskje virke og likestilling på områdene utidig« å klage når Holmås legger klima, miljø og næringsliv. opp til fest, men det føles Det stilles ikke klare krav litt som når man har sittet i Det hjelper ikke at vi gir Det er et paradoks at til de som mottar midler på arrangementskomiteen uten å Norge« anerkjenner fattige lands disse områdene. Her må vi se store« summer om man ikke får få være med på selve festen. med andre land på et spleiselag » behov for markedsadgang, endring i 2013, ellers vil pilaren for å redde regnskogen. Aud-Karin Hovi, fungerende men samtidig ikke tar tak i den fremdeles fremstå som hul.» » generalsekretær i Digni, skuffet virkelige hindringen for dette: Høyres utviklingspolitiske talsmann over ikke mer satsing på sivile Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS Peter S. Gitmark samfunnsorganisasjoner Rike lands landbruksstøtte.» Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp BISTANDSAKTUELT 8.2012 Bistandsbudsjettet 2013 5

NORSK BISTAND I 2013:

Grafen viser den forholdsmessige størrelsen på noen av de største postene på budsjettet. GRAFIKK: JAN SPEED OG FORA MEDIER

Totalt: 30,2 milliarder Fornybar energi kroner 2 milliarder

Barne- og mødrehelse 2,4 milliarder

Skog og klima: 3 milliarder

Humanitær bistand: 2,3 milliarder

Utdanning 1,6 milliarder

Administrasjon UD/Norad : 1,4 milliarder

FN: 7 milliarder 8.2012 BISTANDSAKTUELT 6 Bistandsbudsjettet 2013

Kommentar Gunnar Zachrisen Bergenser i milliard regn

Aldri har en norsk regjering brukt mer penger på land, men i denne utgavens intervju bistandsstormakter i utviklingsland med Bistandsaktuelt vegrer Holmås går mot slutten. internasjonal bistand – godt over 30 000 millioner seg for å blande seg inn i mottaker- landenes innenrikspolitikk. I små doser kroner. Det skjer under en ny utviklingsminister. Den såkalte «Nordiske modellen» Kontinuitet påstås å være populær og etterspurt ed en økning i bistands- makt i samfunnet, slik som fagbeve- En ny stortingsmelding om fordeling, over hele verden, men det er som of- budsjettet på 2400 millio- gelse og sivilsamfunn, sier Holmås. likhet og demokrati er et spennende test i små doser og til seminarbruk. ner kroner – tilsvarende Han gir også norske ambassa- grep fra den nye utviklingsministeren, Sosialdemokratiske ideer møtes like 8,5 prosent – er debu- debyråkrater formidable oppgaver: men veien fra retorikk til praktisk po- ofte med negative ryggmargsreflekser Mtanten Heikki Holmås en av regje- Ambassadene skal bruke bistands- litikk kan bli lang. i mange utviklingsland. Den betyde- ringens store budsjettvinnere. Det pengene slik at de skal bidra til å Mer støtte til inntektsgenerering lige økonomiske støtten til rettig- er han som får lov å fronte rekord- flytte makt og penger til flere. I tillegg og kompetansebygging på områder hetsorganisasjoner som støtter «våre budsjettet, akkurat som SV-politiker skal de skape mer demokrati og mer som petroleumsforvaltning og skat- verdier», herunder fagorganisasjoner, Erik Solheim gjorde det før ham. rettferdig fordeling. tesektoren kan passe godt inn i SV- menneskerettighets- og kvinneorga- Men i selve budsjettforslaget vaskes politikerens tenkning, med ytterligere nisasjoner, står sjelden høyt i kurs i bergenserens egen profil bort i det Utfordrer satsing på programmer som Olje for landenes regjeringskontorer. formidable regnskyllet av nye bi- «Alle er enige om at utdanning, helse, Et utvikling og Skatt for utvikling som Et praktisk hinder for iverkset- standspenger. energi og næringsutvikling er viktig praktisk« ledd i dette. Støtte til Den internasjo- telsen av Holmås’ politiske visjon, er SV-politiker Holmås har i sine før- for utvikling. Men jeg vil utfordre nale arbeidsorganisasjonen ILO, kvin- også at den rødgrønne regjeringen ste måneder som statsråd vektlagt høyresiden til debatt om omfordeling hinder neorganisasjoner og styrking av inter- neppe vil sitte ved roret etter valget fordelingspolitikk som sin store nye og likhet.», skrev Holmås i et avis- for iverk- nasjonal fagbevegelse vil være andre neste år. Alle meningsmålinger tyder satsing innen bistands- og utviklings- innlegg nylig. For å understreke sine settelsen mulige grep, som er nevnt i Holmås’ i dag på at det blir en borgerlig regje- politikken, og har markert en annen intensjoner har han bebudet en ny taler og innlegg. ring - med Høyre og Fremskrittspar- retorisk profil enn sin næringslivs- stortingsmelding om fordeling, vekst av Holmås’ Men hvor mange av Holmås’ tiet i førersetene - som skal framlegge vennlige forgjenger, partifellen Erik og demokrati i utviklingspolitikken. politiske tanker om bedre fordeling «innad i budsjettforslaget i oktober 2013. Så Solheim. Holmås er mer vekst-kritisk I budsjett-teksten blir fordelings- land» vil munne ut i praktisk poli- får vi se om de to sistnevnte partiene og bruker mer tid på å snakke om for- politikk viet bred plass, men foreløpig visjon, er tikk? SV-politikerens hovedproblem vil gå sammen om ytterligere påplus- deling og likhet, i tråd med SVs par- er det få spor av penger til konkrete at de rød- i den sammenheng er selvsagt at ninger på budsjettet, støtte til byrå- tiprogram. tiltak. I stedet får vi vage formule- grønne Norge er et ganske lite land i verden kratiserte FN-organisasjoner eller en I denne utgaven av Bistandsaktu- ringer som at «Regjeringen vil øke med beskjeden makt, og trenden går solidaritetsaksjon for fagbevegelsen. elt utdyper han denne nye profilen, fokuset på ulikhetene også innad neppe vil i én retning: Vår innflytelse i motta- Veldig sannsynlig er det ikke. som kan være kontroversiell både i i land, ikke bare mellom land». En sitte ved kerlandene blir mindre og mindre norsk og utenlandsk sammenheng. nærliggende tolkning vil være at roret etter etter hvert som landene selv øker Hjertesaker – I land med store forskjeller er Norge som bistandsgiver vil innta en sine inntekter og nye aktører som Men i første omgang står kampen om det viktig å støtte opp om alle meka- tøffere holdning mot korrupte og for- valget Kina kommer på banen. Det er bare det eksisterende budsjettforslaget, nismer vi vet bidrar til å omfordele delingsfiendtlige eliter i samarbeids- neste år. å innse at tiden da nordiske land var som skal opp i Stortinget i desember. » Store økninger til globale helseinn- satser og klima- og skogsatsing er det som først og fremst preger høstens budsjettforslag fra den rødgrønne regjeringen. Begge deler er statsminister Jens Stoltenbergs egne hjertesaker. Forslaget om ytterligere 650 millioner kroner til helse er en ytterligere understrekning av Stoltenbergs og Norges ønske om en lederrolle i internasjonalt helsearbeid, herunder særlig arbeidet for barne- og mødre- helse. Det er en satsing som har bred støtte i Stortinget.

Klima og skog Forslaget om å øke klima- og skogsatsingen med ytterligere 400 millioner kroner til tiltak mot avskoging er en oppfølging av statsministerens og Erik Solheims løfter fra FN-konferan- sen på Bali i 2007. Med stor treghet i iverksettelsen av prosjektene, blant annet i Brasil, er det en bevilgning som vil møte større skepsis blant op- posisjonspartiene. En annen stor satsing i budsjettforslaget er fornybar energi, i tråd med planer bebudet av Holmås’ forgjenger. En interessant ny markering har den nye utviklingsministeren fått på plass under «klima og miljø», der det loves 500 millioner kroner til kli- matilpasset landbruk for perioden 2013-2015. Satsingen skal særlig rettes mot kvinnelige småbønder. Like- stillingsproﬁlen er også godt markert på andre måter i budsjettet med støt- te til blant andre UN Women og ulike Uganda er et av landene der Norge skal prøve å ﬂytte makt og penger. ILLUSTRASJON: GADO tiltak innen reproduktiv helse. ] BISTANDSAKTUELT 8.2012 Bistandsbudsjettet 2013 7

Advokat Cato Schiøtz (til v.), Norconsult-rådgiver Andreas Fjeld Halvorsen og administrerende direktør John Nyheim fotografert under forrige runde av rettsaken. FOTO: TIRIL SKARSTEIN Varsler omkamp om Tanzania-dom ten av Økokrim, som mente at også at ansatte på laveste nivå i organi- Korrupsjonssaken knyttet til det norske ingeniørselskapet selskapet burde idømmes foretaks- sasjonen ikke varslet oppover, i strid Norconsult kan havne i Høyesterett. Selskapet er funnet straff. Det har lagmannsretten gitt med selskapets rutiner, når de ble dem medhold i. Retten har frifunnet kjent med uregelmessige utbetalinger delaktig i korrupsjon i forbindelse med et prosjekt Tanzania, den ene personlig tiltalte, men idømt i Tanzania, initiert av Norconsults men anker dommen. Av Even Tømte Norconsult en foretaksbot. samarbeidspartnere…Selskapets kla- Lagmannsretten legger vekt på at re oppfatning er at lagmannsretten Norconsult hadde mangelfulle etiske har hatt på seg 2012-briller i bedøm- VANN- OG AVLØPSETATEN i Dar es gell i Økokrim, uttaler til Development retningslinjer og rutiner for å hånd- melsen av selskapets retningslinjer Salaam i Tanzania utlyste våren 2003 Today at han er fornøyd med utfallet Det er tere korrupsjon. «Etter lagmannsret- i 2003,» skriver selskapet i en pres- en konkurranse om byggeledelse for av dommen. tens syn hadde ikke Norconsult i 2003 semelding. et større vann- og avløps-prosjekt – Det er første gang et norsk sel- første« gang gjort det man kunne for å forhindre ﬁnansiert av Verdensbanken. Kon- skap er dømt for å bestikke utenland- et norsk medvirkning til korrupsjon», heter det Kan miste oppdrag kurransen ble vunnet av et joint ven- ske tjenestemenn, sier Angell. i dommen. Dersom dommen blir stående kan ture-prosjekt der Norconsult deltok selskap er den få dramatiske konsekvenser for sammen med to andre selskaper. Se- Mangelfullt arbeid dømt for 2012-briller det norske selskapet. Selskaper som nere har det kommet fram at det ble Tre Norconsult-ansatte ble i fjor dømt å bestikke Norconsult er sterkt uenig i lagmanns- er dømt for korrupsjon kan nemlig utbetalt bestikkelser til tjenestemenn for medvirkning til grov korrupsjon. rettens avgjørelse og vil anke dommen ikke få oppdrag fra det offentlige. i vann- og avløpsetaten. Dommen slo fast at de ansatte med- uten landske til Høyesterett. Norconsult får størstedelen av sin Nå er Norconsult dømt til å betale virket til at rundt 700.000 kroner ble tjeneste- «Saken er en svært atypisk korrup- omsetning fra offentlige oppdrag, ﬁre millioner kroner av Borgarting utbetalt i bestikkelser til ansatte i menn sjonssak. Både tingrett og lagmanns- blant annet for Norad. lagmansrett for korrupsjon i perioden vann- og avløpsetaten i Dar es Salaam » rett var enige i at Norconsult ikke Selskapet står dermed i fare for 2003-2006. i perioden 2003-2006. Arnt Angell var involvert i inngåelsen av avtale å miste betydelige framtidige inntek- Aktor, førstestatsadvokat Arnt An- Dommen ble anket til lagmannsret- Økokrim om korrupsjon. Saken dreier seg om ter. ] – Nye toner fra domstolene

Av Even Tømte de arbeidet. Det er en viktig lærdom Uklare regler kjenner til er rettskraftig dømt for NORCONSULT-DOMMEN varsler nye for alle selskaper, sier Slettemark. Lagmannsrettens dom viser derimot deltakelse i en kriminell organisasjon toner mot korrupsjon i rettsvesenet, Samtidig viser dommen uavklarte til at det ikke er en absolutt plikt å eller for korrupsjon, bedrageri eller men viser også huller i regelverket, spørsmål om hvordan det offentlige avvise en leverandør som er straffe- hvitvasking av penger, og hvor ikke mener Guro Slettemark, generalse- forholder seg til korrupsjonsdømte. dømt. Oppdragsgivere må også vur- allmenne hensyn gjør det nødvendig kretær i Transparency International Selskaper som er dømt for kor- dere om leverandøren har ryddet opp å inngå kontrakt med leverandøren». Norge. rupsjon skal utestenges fra offent- i forholdene. Forskriften nevner ikke hvor lenge – Både tingrettens og lagmannsret- lige oppdrag, ifølge forskriften for Forskrift om offentlige anskaffel- et selskap skal være utestengt fra of- tens dom går langt i å kritisere selska- offentlige anskaffelser. Dette var ser er imidlertid kategorisk i sitt krav fentlige anbud etter en korrupsjons- pet for ikke å ha gjort et godt nok ar- medvirkende til at Tingrettens dom om å avvise korrupsjonsdømte. Den dom. Det er også uklart hva som me- beid mot korrupsjon, sier Slettemark opprinnelig frikjente Norconsult. Ret- slår fast at det offentlige skal avvise nes med «allmenne hensyn». til Bistandsaktuelt. ten tok blant annet hensyn til at en leverandører som «...oppdragsgiver TI-leder Guro Slettemark mener Retten viser til at Norconsult har foretaksstraff kunne få dramatiske regelverket bør justeres slik at konse- mange opppdrag i land der korrup- konsekvenser for det norske ingeni- kvensene av en korrupsjonsdom blir sjon er et betydelig problem. Derfor ørselskapet. bedre avklart. En måte å gjøre det på burde korrupsjon vært tatt opp ek- – Ergo har man et regelverk man kan være å sette en tidsfrist for hvor splisitt i de etiske retningslinjene, og ikke vil ta i bruk fordi man var redd At dommene legger lenge en dom fører til utestengelse fra at selskapet burde ha utarbeidet ruti- for konsekvensene. Dersom tingret- så« mye vekt på det forebyg- anbudskonkurranser. ner for å håndtere korrupsjonssaker, tens dom hadde blitt stående, ville gende arbeidet er en viktig – Selskapene må få en sjanse til heter det i dommen. det bidratt til å undergrave både lærdom for alle selskaper å vise at de kan forbedre seg, sier – Det er helt klart nye toner fra straffelovens bestemmelser om kor- » hun. ] domstolene at begge rettsinstansene rupsjon og forskriften for offentlige Guro Slettemark, generalsekretær [email protected] legger så mye vekt på det forebyggen- anskaffelser, sier Slettemark. i Transparency International Norge 8.2012 BISTANDSAKTUELT 8 Aktuelt Tapet av naturmangfold ] FISKE og ødeleggelsen av hele Lokale fiskere til kamp mot EU økosystemer er en stor Utenfor Vest-Afrika er det mer ulovlig fiske enn noen andre steder i verden. e Environment Justice Foundation (EFJ) dokumenterer i en fersk rapport at trussel for livet på jorda. ni av ti båter som har drevet ulovlig fiske i Sierra Leones farvann eksporterer Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell etter fangsten til Europa. Lokale fiskerlandsbyer slår nå tilbake, og vil ha slutt på at EU FN-møtet om biologisk mangfold som ble og Øst-Asia tar imot den ulovlige fangsten. « avholdt i den indiske byen Hyderabad. Hjelpe- arbeidere risikerer angst og utbrent het

Tøffe arbeidsforhold øker faren for at nødhjelps- arbeidere utvikler depresjoner og angst, viser en ny internasjonal studie. Feltoppdrag doblet risikoen for å få depresjon. Av Hege Opseth

et er forskere ved Columbia måneder var det bedring hos de som University som har utført var rammet av de førstnevnte symp- studien på oppdrag fra det tomene, mens det var en svak økning statlige Centers for Disease i andelen som slet med depresjon: DControl and Prevention i USA. Over 20,1 prosent. 200 internasjonale hjelpearbeidere i – Mange sier at de ikke klarer å 19 forskjellige organisasjoner er in- snakke med venner og familie om hva tervjuet. de har sett og opplevd. De er simpelt- Det er en stor risiko for at hjelpe- hen ikke lenger på bølgelengde, sier arbeidere vil utvikle psykiske proble- Alastair Ager. mer – både mens de er på jobb og når de kommer hjem, fastslår forskerne. I Stressfaktorer rapporten advares det mot at hjelpe- Forskerne har spurt hva som er de Somaliske barn i matkø. Opplevelsene kan være sterke for hjelpearbeidere i felt. FOTO: NTB SCANPIX arbeidere utsettes for press som kan største stressfaktorene for de som er føre til kroniske lidelser. ute på langtidsoppdrag. I denne grup- – Det viser seg at humanitært ar- pen var hovedproblemene: med et godt kosthold og nok trening – Er psykiske problemer som følge beid ikke bare er stressende, men det ] Bekymringer for sikkerhet er utfordrende, men dette er en av de av jobben tabu i bistandsbransjen? forandrer deg. Å tilpasse seg til denne ] For stor arbeidsmengde beste måtene hjelpearbeiderne kan – Ute i felt er det nok en del som forandringen kan være vanskelig, sier ] Manglende annerkjennelse for beskytte seg mot langsiktige konse- er tilbakeholdne med å ta inn over doktor Alastair Ager, professor ved resultater kvenser av stresset, sier Ager. seg følelsen av å bli overveldet. Men Colombia University i USA. ] Manglende kommunikasjon med mange organisasjoner har begynt å hjemmeorganisasjonen Lett å kutte bli flinkere til å ivareta ansatte som Langvarig depresjon ] Boforhold og manglende privatliv Rapporten avslører også at adrenalin- jobber ute. Kulturen er nok i ferd med Forskerne startet med å kartlegge ] Kummerlige leveforhold Alastair Ager, kicket feltlivet kan gi blir et savn for å forandre seg. Dette er likevel et den psykiske helsen i perioden før professor ved noen etter hjemkomst. Det til tross sårbart område når budsjettene blir hjelpearbeidere fra Europa og Nord- Alkoholproblemer Colombia for at utrygge rammer er årsaken til strammere, sier Ager. Amerika dro ut på oppdrag, i Afrika, Deltakerne ble også spurt om mat- University i USA at mange utvikler psykiske proble- Han forteller om en organisasjon Asia eller Latin-Amerika. Fire pro- vaner, røyking, alkohol og trening, mer. som utviklet et større program for å sent sa at de hadde symptomer på kaffedrikking og søvnmønster, livs- ta vare på velferden til ansatte i felt. angst før avreise. 10 prosent oppgir stilsfaktorer som på ulike måter kan Da finanskrisen var et faktum og det at de hadde symptomer på depresjo- påvirke folks psykiske helse. måtte kuttes i kostnader ble program- ner. Disse tallene er, ifølge rapporten, Studien viser at mange hjelpear- Mange klarer ikke met definert som «unødvendig» og på linje med befolkningen generelt. beidere ser på alkoholbruk som en Les mer å« snakke med venner kuttet for å spare penger. I etterkant av fullført oppdrag måte å takle stresset ved å jobbe i på nett  og familie om hva de har Forskerne mener holdningen ved steg disse tallene til henholdsvis 12 felt, men på lang sikt kan det lede til Her finner organisasjonenes hovedkontorer ofte prosent for angst og uro og 19,5 pro- større problemer og risiko. du rapporten: opplevd. De er ikke lenger er at både angst, depresjoner og ut- sent for depresjoner. Etter tre til seks – Å opprettholde en sunn livsstil tinyurl.com/8jxej4l på bølgelengde.» brenthet er en normal reaksjon for BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 9 ] SOSIALE MEDIER ] FLYKTNINGER Twitrer for Rwanda Rwanda er anklaget av FN-eksperter for å støtte opprørere i nabolandet DR Kongo, og Amnesty skal ha dokumentert at landets militære etterretningstjeneste bruker tortur. Flere givere holder nå tilbake bistand. Derfor har landets president Paul Kagame nå tatt i bruk twitter for å forsvare seg mot anklagene. Tydelig opprørt over kritikken sendte han nylig ut en lang rekke meldinger fra kontoen @paulkagame: «Vi skal løse våre problemer, og ikke være ofre…», millioner mennesker er på flukt i verden, ifølge en skrev han blant annet på mikrobloggtjenesten. 70ny rapport fra Røde Kors.

– Ønsker å fremstå som usårbare Bransjen må bli flinkere til å snakke om psykiske problemer, mener Flyktninghjelpen.

NORSKE NØDHJELPSORGANISA- Kjenner seg igjen SJONER er ikke overrasket over fun- – Vi kjenner oss igjen i at for stor ar- nene i den USA-initierte rapporten. beidsmengde, manglende anerkjen- – Tallene er nye, men funnene nelse for resultater og manglende overrasker ikke. Vi vet at det er tøft kommunikasjon med hjemmeorgani- å jobbe i katastrofer, krig og kriser. sasjonen ofte er en stressfaktor for Det helt naturlig at noen ønsker folk som jobber ute, sier HR-rådgiver oppfølging av psykolog, sier Solveig i Kirkens Nødhjelp Astrid Gjertine Busk Halvorsen, rekrutterer og koor- Handeland. dinator for feltpersonell i Leger uten Hun forteller at KN prøver å bøte grenser. på dette ved å sørge for at flere av de – Hos oss er det på ingen måte ansatte ved hovedkontoret rykker ut tabu å snakke om psykiske proble- i nødhjelpsoperasjoner sammen med Det mer hos hjelpearbeidere som er ut- folk fra beredskapsstyrken. – Siden er« rom for satt for ekstreme påkjenninger. Tvert de kjenner organisasjonen og de an- å snakke imot har Røde Kors et skarpt fokus satte godt, kan det være lettere for på delegatenes psykiske helse både dem å ha en dialog med hovedkonto- om dette, før, under og etter oppdrag, sier In- ret og melde fra dersom oppfølgingen men mange grid Johannesen i Norges Røde Kors. derfra er for dårlig eller bemanningen legger nok ute er for lav i forhold til arbeids- Bør bli flinkere mengden, sier Handeland. likevel bånd Flyktninghjelpen mener at bransjen på seg og bør bli flinkere til å snakke åpent om Medisinsk sjekk ønsker å de enorme påkjenningene hjelpear- Leger uten grenser foretar en medi- beidere kan bli utsatt for. sinsk sjekk og får en medisinsk er- fremstå som – Dessverre virker det som om det klæring på feltpersonell før utreise. sterke og i bistandsbransjen fremdeles sitter Dette inkluderer også psykisk helse. usårbare. litt langt inne å snakke om psykiske – I felt er én av våre leger ansvar- » problemer. Dette må vi bli flinkere lig for den psykiske helsen til feltar- Elisabeth til. Samtidig er det etter hvert kom- beidere ved hvert prosjekt. Vi har i Kvas s heim, met på plass rutiner for at spørsmål tillegg et kriseteam som står klar for HR-sjef om psykisk belastning skal tas opp, å dra ut hvor som helst i verden på 24 Somaliske barn i matkø. Opplevelsene kan være sterke for hjelpearbeidere i felt. FOTO: NTB SCANPIX i Flyktning- både før ansatte sendes ut og under timer hvis en akutt situasjon oppstår, hjelpen debrifing. sier Busk Halvorsen. ]

mennesker som har arbeidet i katas- som, så langt det går, letter det totale trofesituasjoner. De kommer med en presset.

rekke råd for å minske presset hjelpe- – Arbeider man preventivt med Chr. Michelsen Institute (CMI) is an independent arbeidere blir utsatt for. De foreslår dette kan organisasjoner sikre at development research institute in Bergen, Norway. We generate and communicate research-based at aktuelle kandidater til oppdrag dyktige ansatte igjen kan reise ut knowledge relevant for fighting poverty, advancing kartlegges i forhold til tidligere psy- på krevende oppdrag og bruke den human rights, and promoting sustainable social development. CMI’s research focuses on local kiske problemer. ekspertisen de har opparbeidet seg and global challenges and opportunities facing low- and middle-income countries and their citizens. Our gjennom ﬂere år, sier Ager. geographic orientation is towards Africa, Asia, the Middle East, and Latin America. CMI is home to the U4 Anti-Corruption Resource Centre (U4),the leading resource centre assisting Mer anerkjennelse En lignende undersøkelse om hjel- development agencies and practitioners to more effectively address corruption challenges. U4 pursues «Hjelpearbeidernes behov kan bli peorganisasjoners nasjonalt ansatte its mandate through operationally-relevant research and publications, training, communications, and a helpdesk service (www.u4.no). overskygget av behovet til mennes- vil bli ferdigstilt i løpet av 2012. ] kene som skal hjelpes», heter det i Researcher/Senior Researcher rapporten. – Behovene som oppstår i en hu- (Anti-Corruption and Development) manitær katastrofe kan være så store Rapporten Chr. Michelsen Institute seeks an anti-corruption/governance researcher at det kan føles navlebeskuende for to contribute to a programme of policy-oriented, operationally-relevant Lopes Cardozo B, Gotway Craw- vestlige hjelpearbeidere å være opp- ] research. Along with developing her or his own research projects, the ford C, Eriksson C, Zhu J, Sabin M, et tatt av hvordan de har det selv, sier researcher will be expected to contribute directly to the U4 project. Ager. al. (2012) «Psychological Distress, The application deadline is 30 November 2012. Organisasjonene oppfordres til å Depression, Anxiety, and Burnout among International Humanitarian minske arbeidspresset, gi mer aner- More information at www.cmi.no. kjennelse og sørge for et arbeidsmiljø Aid Workers: A Longitudinal Study.» 8.2012 BISTANDSAKTUELT 10 Aktuelt

Agenter påsto de var hjelpearbeidere Norske militære etterretningsagenter i Afghanistan skal ha utgitt seg for å være norske bistandsarbeidere. – Hårreisende, sier Nils Mørk i Leger Uten Grenser. Av Tor Aksel Bolle Norske agenter på oppdrag skal ha utgitt seg for å jobbe med bistand i Afghanistan. Målet var å kartlegge sikkerhetstrusler. FOTO: NTB SCANPIX

e første norske etterret- etterretningsagenten Trond Bolle» kommunikasjonssjef i Leger uten agenter og bistand har framkommet ningsagentene som dro inn som er skrevet av de prisvinnende Grenser. også tidligere. I et intervju med Dagbla- i Afghanistan etter Taliban- gravejournalistene Rolf J. Widerøe Han understreker at han selv ikke det i februar 2011 uttalte en tidligere regimets fall i 2001 utga seg og Hans Petter Aass. Ifølge boka var vet eller har hatt mulighet til å sjek- agent for E14 om virksomhet i Kosovo: Dfor å være norske bistandsarbeidere. det ikke Trond Bolle selv som gjorde ke om opplysningene i boka faktisk «Vi kunne opptre som utsendinger for To agenter, som jobbet for etterret- dette, men to andre agenter. er korrekte. norsk UD som skulle finne ut hvordan ningsorganisasjonen E-14, bodde i et – Denne informasjonen har vi si- Også Afghanistankomiteen tar vi skulle bruke penger til for eksempel godt bevoktet hus i Kabul. Men når kre kilder på. Vi ville ikke skrevet sterk avstand fra at norske agenter hjelpearbeid og slike ting.» de reiste rundt i landet for å samle det i boka hvis vi ikke var trygge på angivelig skal ha hatt «cover» som informasjon var det under dekke av at det var riktig, sier VG-journalist bistandsarbeidere. Verken ja eller nei å jobbe med norsk bistand. og medforfatter Rolf J. Widerøe, til – Hvis menneskene du skal hjelpe Seniorrådgiver Lars Gjemble som Det går fram av boka «Krigshel- Bistandsaktuelt. ikke har tillit til at du er en uavhengig jobber i Forsvarsdepartementets in- ten – historien om marinejegeren og aktør, setter man organisasjonens an- formasjonsenhet, har følgende kom- – Setter oss i fare satte i fare. Det går til syvende og sist ut mentar til påstandene som kommer Bistandsaktuelt har vært i kontakt over den afghanske befolkningen, sier fram i boka om Trond Bolle: med flere norske organisasjoner som informasjonsrådgiver Heidi Sofie Kvan- – Når det gjelder etterretningstje- jobber i Afghanistan. Alle mener det vig i Afghanistankomiteen i Norge. nesten kommenterer vi aldri enkelte er svært alvorlig hvis opplysningene operasjoner, bestemte land eller hva i boka stemmer. Ber om avklaring som ble gjort av hvem. Det gjør vi hel- – Hvis dette er riktig er det helt Også Flyktninghjelpen mener det er ler ikke i dette tilfellet. ] hårreisende – og potensielt veldig svært alvorlig hvis påstandene fra skadelig for arbeidet humanitære boka er sanne. Organisasjonen ber organisasjoner gjør. Slik oppførsel nå norske myndigheter svare tyde- setter oss og andre humanitære ak- lig på hva de vet og hva de mener E-14 tører i fare, sier Nils Mørk som er om saken. E 14, eller Seksjon for spesiell – Bruken av bistandsarbeid som innhenting, var en norsk etter- dekke for å sende agenter inn i retningsgruppe etablert i 1995, konfliktsituasjoner kan være i strid som opererte adskilt fra Etterret- Agentene reiste rundt med humanitær rett. Det er derfor ningstjenesten på Lutvann frem til viktig at myndighetene avklarer at i« landet under dekke av å 2006. Gruppen hadde til hensikt å dette er en praksis som en ikke be- jobbe med norsk bistand. styrke sikkerheten rundt de norske » nytter seg av. Vi ber om at en slik styrkene som tjenestegjorde på Rolf J. Widerøe og Hans Nils Mørk, kom- avklaring kommer så raskt som mu- Balkan. Agenter tjenestegjorde Petter Aass: «Krigshelten – munikasjons- lig, sier generalsekretær Elisabeth også i Midtøsten og Afrika. historien om marinejegeren og sjef i Leger Uten Rasmusson. Kilde: Wikipedia etterretningsagenten Trond Bolle». Grenser. Lignende påstander om norske BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 11

Norske agenter på oppdrag skal ha utgitt seg for å jobbe med bistand i Afghanistan. Målet var å kartlegge sikkerhetstrusler. FOTO: NTB SCANPIX

titalls CIA-operatører og kontraktø- ganisasjoner fra infiltrasjon og annen rer inn uten den vanlige sjekken fra bruk, sier Lurås. – Urealistisk Pakistans etterretningstjeneste, ISI», skriver forfatterne Armbinder og – Trolig uautorisert eller Brady. «Hjelpearbeidernes» oppdrag unntaksvis var å drive etterretningsvirksomhet Han understreker at det generelt er å tro at bistand og å skaffe opplysninger om Al Qaida. viktig for etterretningsfolk at dekki- dentiteter er etterprøvbare, at de i så Flere fordeler stor grad som mulig er konsistente er fredet Helge Lurås er forsker og leder for og tåler å bli sjekket. En eventuell Senter for internasjonal og strategisk dekkidentitet bør også ligge så nær analyse. Han har blant annet bak- sannheten som mulig for å gjøre det Stadig oftere dukker det opp påstander om at grunn fra Forsvaret og har kjennskap lettere for operatøren. til hvordan etterretningsorganisasjo- – Ved å plante folk rundt omkring agenter utgir seg for å være hjelpearbeidere. ner opererer. Lurås er helt klar på at i andre organisasjoner, eller oppgi at En dekkidentitet som hjelpearbeider kan være å utgi seg for bistandsarbeider kan ha man er journalist eller bistandsar- flere fordeler for etterretningsfolk. beider, setter man andre personer i attraktivt for etterretningsfolk, mener forsker – Blant ansatte i internasjonale fare ved at de får mistanke kastet på Helge Lurås. organisasjoner er det masse speku- seg. Det vil derfor være noe mange lasjoner om at noen av deres kolle- e-tjenester av etiske årsaker prøver DEN AMERIKANSKE etterretnings- Utnyttet kaos ger er etterretningsfolk. Det gjelder å unngå, mens andre bryr seg mindre organisasjonen CIA igangsatte i mars I boka «The Command: Deep Inside både i FN og mange NGOer. Og det om det, sier Lurås. 2011 et prosjekt med vaksinering mot the President’s Secret Army», som er sikkert i mange tilfeller riktig. Ar- Han mener den etiske standarden hepatitt B i den pakistanske byen Ab- kom ut tidligere i år, hevder forfat- beid i slike organisasjoner gir tilgang i den norske etterretningstjenesten bottabad. Det avslørte den britiske terne at CIA i 2005 så en gyllen mu- til konfliktområder og i noen tilfeller er høy. avisa The Guardian i fjor. lighet til å få agenter inn i Pakistan diplomatisk immunitet. Det er etter- – Det er mitt inntrykk. Har noen ut- Formålet var å få tak i DNA fra forkledde som internasjonale hjelpe- traktet blant etterretningsorganisa- gitt seg for å være bistandsarbeider, Osama Bin Ladens familiemedlemmer. arbeidere. Årsaken var jordskjelvet sjoner, sier Lurås har det trolig vært unntaksvis eller Vaksineringsprosjektet ble først startet som hadde rammet landet. Over 70 Lurås tror det varierer fra etter- kanskje også uautorisert. Eventuelt så opp i de fattigste bydelene for at det 000 mennesker mistet livet og situa- retningstjeneste til etterretningstje- er ryktene feil. Vi må også huske på skulle virke troverdig. En rekke lokale sjonen var kaotisk. Helge Lurås, neste i hvilken grad man «planter» at bistandsmiljøene er små og mange helsearbeidere jobbet med prosjektet, «USAs etterretningstjeneste utnyt- leder av Senter agenter i andre organisasjoner. Men kjenner hverandre. Mulighetene for å uten å ane at det egentlig var CIA som tet kaoset som rådet til å få sine folk for internasjonal han mener det er naivt å tro at det støte på en «virkelig» norsk bistands- betalte lønna deres. Den pakistanske inn. Med gyldige amerikanske pass og og strategisk ikke skjer. arbeider er så stor at man også av egne legen som ledet prosjektet, Shakil Afri- under dekke av å være hjelpearbei- analyse – Det er urealistisk å tro at e-tje- sikkerhetshensyn vil være forsiktig di, sitter nå fengslet i Pakistan. dere og bygningsarbeidere strømmet FOTO: SISA nester skal frede FN og bistandsor- med å bruke en slik identitet. ] 8.2012 BISTANDSAKTUELT 12 Aktuelt Kahsay er en verdig vinner. Hun har ] SIKKERHET viet seg til et arbeid som berører diskriminering av jenter i en ekstrem konsekvens; det å frata en jente det som gjør henne til en kvinne. Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge om millioner kroner er summen regjeringen foreslår at blir vinneren av Plans jentepris, jordmor Sara Kahsay « 35brukt til sikkerhetstiltak på norske ambassader neste år.

– Diplomatisk krise? Neida! Sudan og Norge er fortsatt gode venner, selv om landene nylig utviste hver sin diplomat, fastslår Mustafa Osman Ismail. Regjeringsmedlemmet, som er tett på president Omar al Bashir, ber hjelpeorganisasjoner holde seg unna politisk innblanding. Av Hege Opseth

ustafa Osman Ismail har og sør gjennom Den afrikanske unio- dan i dag. På en konferanse i Kuwait vært utenriksminister i nen (AU). I forrige måned ble Sør- Les mer for to år siden (om Øst-Sudan) deltok Sudan i ti år og personlig Sudan og Sudan enig om en ny avtale på nett  Norge og lovet fem millioner dollar rådgiver for sittende pre- for å regulere eksport av olje fra sør Les en lengre til et prosjekt. Vi har ikke sett noe Msident Omar al Bashir. Nå er han lan- gjennom oljeledningene i nord. Olje- versjon av intervjuet til de pengene. Det er typisk det in- dets investeringsminister og han var kranene ble stengt i januar i år, etter med Mustafa Osman ternasjonale samfunnet. Når det er i Norge nylig for å lokke investorer at det var militære trefninger mellom Ismail i vår nett- krig kommer de. Når det er fred så til hjemlandet. sør og nord. utgave bistands- forsvinner de. I et eksklusivt intervju med Bi- – Det er ventet at det vil ta to til tre aktuelt.no standsaktuelt snakker han ut om Dar- måneder før produksjonen er i gang Om Darfur-konflikten fur, forholdet til Sør-Sudan og hjelpe- og oljen flyter igjen. Kanskje det ikke – Darfur er hovedsakelig et miljø- organisasjoners rolle. Mustafa Osman blir før desember eller januar. Det er problem. Det er forørkning og tørke. Ismail er glad for Norges innsats for nødvendig å fylle oljeledningene og Dette har ført til konflikt mellom no- fred og forsoning, og han vil gjerne ha det vil ta omtrent to måneder, sier han. mader og pastoralister (gjeterfolk, en enda mer aktiv norsk rolle i landet. red.anm.). Det som kompliserte ting Om forholdet til Sør-Sudan tidligere var først og fremst Libya. Om diplomat-utvisning – Dette er det viktigste fra Addis Våpen ble sendt til Darfur for videre For kort tid siden arresterte norsk po- Abeba-avtalen: Prosessen med å distribusjon i Tsjad.Gaddafi støttet liti en sudaner de mener spionerte på bygge tillit har startet. Da kan man spesielt de arabiske stammene. Et- sudanske flyktninger i Norge. Uten- løse problemer på en annen måte. Vi ter hvert ble våpnene også distribuert riksdepartementet utviste deretter en har angrepet hverandre i Heglig og i i Darfur. Men etter Gaddafis død er sudansk diplomat de mente var man- andre områder. Det har gjort det van- situasjonen blitt roligere. nens kontaktperson. Sudan svarte skelig. Men nå går vi videre med en med å utvise en norsk diplomat fra annen atmosfære. Om folkemord-tiltalen Khartoum. – Jeg tror ikke vi vil gå tilbake til Den internasjonale straffedomstolen – Forholdet mellom Oslo og Khar- full krig. Hendelsene og kampene i i Haag (ICC) har tatt ut siktelse mot Mustafa Osman Ismail har vært utenriksminister i Sudan i ti år og personlig rådgiver for sittende president Omar al Bashir. Nå er han inves- toum er som det pleier. Nei, jeg vil Heglig ga begge sider en klar beskjed: Sudans president Omar al Bashir for teringsminister og jobber for å lokke investorer til landet. FOTO: HEGE OPSETH ikke kalle dette en diplomatisk krise. Skal vi fortsette på denne veien, vil folkemord. Vi vil ikke kutte diplomatiske forbin- begge parter tape. – Det har ikke vært folkemord i delser, sier Ismail. Enighet om sikkerhet er veldig vik- Darfur. Amerikanerne bruker dette i å hjelpe de som trenger det, signali- Det sudanske regjeringsmedlem- tig. Har vi ikke det, så vil Sør kunne deres politiske agenda. En gruppe ak- serer humanitet mellom mennesker. met utelukker heller ikke at den nor- bruke oljepenger til å støtte opprø- Det tivister vil velte regjeringen i Kharto- Så noen er nyttige og vi trenger dem. ske diplomaten kan komme tilbake til rere i nord eller i Darfur. Neste sak har« ikke um og er villig til å bruke alle metoder Men der er også noen få som kompli- Sudan. – Om situasjonen var normal, er Abyei. Etter den siste avtalen vil vært for å oppnå dette. De sier det er folke- serer ting. Noen organisasjoner gjør ville det avhenge av bilateral forstå- denne saken bli diskutert under en mord. Når dette ikke ødelegger regje- det og lar seg bruke av etterretnings- else mellom regjeringene og uten- annen atmosfære. Vi kan bli enige folkemord ringen i Khartoum går de ut og støtter tjenester. Mitt budskap er: La politikk riksministrene. Jeg kan ikke forutse om problemet Abyei. i Darfur. Den internasjonale straffedomstolen i være politikk og konsentrer dere om fremtiden, men det jeg kan si er at Ameri- saken mot president Omar al Bashir. humanitært arbeid. ingen av oss planlegger å eskalere Om vestlige lands rolle Disse lager fremdeles vanskeligheter situasjonen. – Det internasjonale samfunn har kanerne i forhold til stabiliteten i Sudan og Om humanitær hjelp kommet med løfter, men oppfyller bruker vårt forhold til Sør. På grunn av kamphandlinger mellom Om oljeproduksjon ikke lovnadene. Etter Oslo-konferan- dette i deres regjeringshæren og opprørere i pro- Norge har lenge hatt en sentral rolle sen om Sudan, var det bare snakk! Vi Om hjelpeorganisasjoner vinsene Blå-Nilen og Sør-Kordofan i Sudan-forhandlingene, blant annet fikk ingenting. Ja! Norge kan gjøre politiske – De aller fleste gjør noe som er bra. sør i Sudan er det store humanitære med oljerådgivning overfor både nord mye mer enn det som gjøres for Su- agenda.» At noen fra Norge drar til Afrika for behov. BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 13 ] MALI ] SKOG ] BISTAND Islamister Skogsamarbeid okkuperte med Myanmar Norge har støttet en kartlegging av Myanmars muligheter til å reduse- norsk skole i Mali re klimagassutslipp fra avskoging. Regnskogen i Myanmar er den nest Islamister har okkupert bygninger som brukes største i Sørøst-Asia, og dekker omtrent halvparten av landet. Milita- av Misjonsselskapet. Den norske skolen bru- risering, korrupsjon, konflikter og til dels meget aktive internasjonale prosent av barn i Niger som er i grunnskolealder er ikke kes til fengsel – og arrestantene er blant annet selskaper har bidratt til å svekke forvaltningen av skogen. Myanmar har 62innskrevet i skolen, ifølge FN-organisasjonen Unesco. anklaget for å ha drukket alkohol. sammen med Indonesia den største avskogingen i Sørøst-Asia. Norsk sølvplass i utviklings-VM Norge blir ranket som nummer 2 i verden, etter Danmark, i en årlig rapport som rangerer land etter hvordan politikken deres fremmer utvikling. Av Tor Aksel Bolle

NORGE FÅR SKRYT for det høye lig» handelspolitikk. «Sør-Korea og bistandsnivået, men kritikk for han- Norge deler bunnplassen med Japan delspolitikken. på handelsdelen av indeksen. Norge Det er de skandinaviske landene skårer dårlig på grunn av høye tollsat- som topper årets Commitment to ser på import av kjøtt, meieriproduk- Development Index. Danmark troner ter og korn fra fattige land.», skriver øverst, Norge kommer inn på 2. plass, CGD-forskerne i sine kommentarer. mens Sverige tar bronsen. Indeksen Av de 27 landene som er rangert er rangerer de 27 rikeste landene i ver- det faktisk bare Sør-Korea og Japan den etter i hvilken grad politikken som kommer bak Norge på dette fel- den fører bidrar til global utvikling. tet. Ikke overraskende er det Norges Det er forskere ved det anerkjen- høye toll på landbruksprodukter og te Center for Global Development høye subsidier til eget landbruk som (CGD) i Washington som lager in- trekkes fram som spesielt negativt for deksen. Landene blir målt på syv utviklingsland. områder: bistand, handel, migrasjon, [email protected] teknologi, miljø, investeringer og sikkerhet. Norge får skryt for bistanden, både for størrelsen og måten den gis på. Forskerne ved CGD mener også at norsk investeringspolitikk samt migrasjonspoltikk er utviklingsfrem- Men selv om Norge får mende. skryt« for høyt bistandsnivå Men samtidig får Norge får nær- mest stryk-karakter for en svært pro- så skårer vi svært dårlig teksjonistisk og lite «utviklingsvenn- på handelspolitikk»

Total Danmark: 7,0

Norge: 6,6

Sverige: 6,4

Luxemburg: 6,3

Mustafa Osman Ismail har vært utenriksminister i Sudan i ti år og personlig rådgiver for sittende president Omar al Bashir. Nå er han inves- Østerrike: 6,2 teringsminister og jobber for å lokke investorer til landet. FOTO: HEGE OPSETH Nederland: 6,1

– Her har vi sagt at vi kan ikke på grunn av at vi har fruktbar jord og bare velge noen organisasjoner og en ﬂeksibel lovgivning. si at de skal arbeide fritt. Vi stoler Handel* på noen og vi sier at tre aktører; FN, Om samarbeid med Norge den arabiske liga og regjeringen, skal – Norge har mye Sudan kunne hatt New Zealand: 8,1 overvåke operasjonene i områdene. bruk for. Norge har nok mer følel- Australia: 7,4 ser for Sør-Sudan, kanskje fordi det Om investor-samarbeid er en ny stat. Kanskje fordi de lig- USA: 6,7 – Sudan er en del av Comesa (re- ger langt tilbake i utviklingen. Så vi gional handelsorganisasjon, red. forstår at nordmenn, Arbeiderparti- Canada: 6,2 anm.), som er et stort marked med regjeringen, Norsk Folkehjelp og tilsammen 400 millioner borgere. Alt Kirkens Nødhjelp ser ting som de Nederland: 5,9 du produserer i Sudan, skattefritt, gjør. Men for oss er alt det som har Sverige: 5,8 kan du eksportere avgiftsfritt videre skjedd historie, nå ser vi til fremti- til disse markedene. Vi vil igjen bli det den. Og vi ønsker mer samarbeid mest attraktive landet for investorer med Norge. ] *Norge skårer her bare 1,1. 8.2012 BISTANDSAKTUELT 14 Aktuelt Hva tenker dere om utvikling, gutter? Utviklingspolitikk er nesten fraværende i den amerikanske presidentvalgkampen. Selv om USA er verdens største bistandsgiver, figurerer verden utenfor USAs grenser sjelden i talene når velgerne skal vinnes. Av Jan Speed

en amerikanske forsknings- Romney-administrasjon i Det hvite institusjonen Center for hus vil prioritere dette. Global Development kon- – En større andel av vår bistand må staterer at demokratene og fremme sysselsetting og styrke fri eta- Drepublikanerne er både blitt mindre blering av næringsliv, sa Romney. Han ambisiøse på utviklingsfeltet i sine påpeker at 82 prosent av ressursene partiprogrammer enn de var for fire som nå tilflyter utviklingsland fra ut- år siden. I talen til det republikanske landet kommer fra privat sektor. partilandsmøtet utgjorde utenrikspolitikk bare 100 ord av Mitt Romneys Mange initiativ tale på fire tusen ord. Han refset President Barack Obama ble en umid- Barack Obama, men unnlot å si noe delbar helt i Afrika da ha ble valgt for om utfordringene USA står overfor første gang. T-skjorter og klistremer- i Afghanistan, framveksten av et ker med hans ansikt var over alt. Entu- TV-journalisten Bob Schieffer ledet den utenrikspolitiske debatten mellom rivalene Romney og Obama 22. oktober. FOTO: NTB SCANPIX sterkt Kina eller den arabiske våren. siasmen er ikke lenger like stor. Forholdet til araberlandene kom på Når Obama først uttaler seg om valgkampagendaen først etter drapet utviklingspolitikk sier han det bi- på USAs ambassadør i Libya og pro- standslobbyen gjerne vil høre. Under testene mot Mohammed-filmen. arrangementer knyttet til åpningen av Romney og Obamas Når president Obama driver valg- FNs generalforsamling slo han nylig kamp trekker han fram utenrikspo- et slag for kampen mot internasjonal litiske «suksesser»: At han fikk slutt menneskehandel. utviklings politikk på krigen i Irak, trekker tropper ut av Det har heller ikke manglet på Afghanistan, har utradert al Qaida og initiativer fra Obamas administrasjon Frihandel og innovasjon bistandsprosjekter på vegne av staten. drept Osama bin Laden. Heller ikke som angår de fattigste landene i ver- Romney mener at USA må I perioden 2006 til 2009 økte USAs in- den sittende presidenten snakker den: Feed the Future, Partnership for identifisere barrierer for inves- vesteringer i Afrika med 64 prosent. mye om bistand når han er ute på Growth, Global Health Initiative, Child teringer, handel og nyetablering av Denne trenden ønsker Obama å for- valgkampturne. Survival Call to Action, Doing Busi- bedrifter i utviklingsland. sterke. ness in Africa og Open Government – I bytte mot at utviklingslandene Næringsliv Partnership, for å nevne noen. fjerner disse barrierene og åpner sine I slutten av september talte begge pre- markeder for amerikanske investe- FN sidentkandidatene på møtet til Clinton Endringer uansett ringer og handel vil utviklingslandene Romney er en sterk kritiker Global Initiative i New York. Det var Uansett resultatet av presidentvalg- motta amerikanske støttepakker fo- av FN-systemet. Han har truet første gang Romney skisserte en klar kampen vil det skje endringer i det kusert på å utvikle institusjoner som med å trekke tilbake støtte til FNs politikk for USAs samarbeid med ut- utenriks- og utviklingspolitiske land- fremmer frihet, godt styresett og eien- befolkningsfond fordi han mener det viklingsland. Økt bistand knyttet til fri skapet i USA. Seier for Romney vil domsrett, sier Romney. Han kaller det støtter Kinas «ett-barn-politikk». Han etablering av næringsliv er viktig for til føre til et nytt mannskap. Dersom Heller en «Prosperity Pact» Romney menerat har også sagt at USA bør trekke seg ut den republikanske utfordreren. Obama vinner vil han måtte finne en ikke« den mikrofinans og nye finansieringssys- av FNs menneskerettighetsråd. Romney mener USAs bistand skal ny utenriksminister ettersom Hillary sittende temer er viktig i arbeidet for å styrke ha tre hovedmål: Clinton har signalisert at hun trekker små- og mellomstore bedrifter i utvi- Obama snakker varmt om ] Dekke humanitære behov – som seg. presidenten klingsland. FNs tusenårsmål, og selv om behandling av hiv/aids. Kongressvalget er forøvrig nes- snakker Obama-administrasjonen ofte er frus- ] Fremme USAs strategiske interes- ten like avgjørende for bistandspro- Dette er ikke helt ulikt Oba- trert over FNs sikkerhetsråd – senest ser – militært, diplomatisk eller øko- grammene som presidentvalget. Det mye om mas initiativ «Partnership for i forbindelse med Syria – er de gene- nomisk. er allerede kjent at en rekke repre- bistand når Growth», men demokratene arbeider relt velvillig innstilt til FN-systemet. ] Legge grunnlaget for langsiktig sentanter som tradisjonelt støtter han er ute på samtidig for å unngå at bistand kobles Obama har flere ganger rost FNs hu- framgang i utviklingsland. Han mener bistand ikke tar gjenvalg. Samtidig vil til kjøp av amerikanske varer og tje- manitære arbeid og innsats for fred og man må kunne vise håndfaste resul- det fortsatt være krav om å kutte i valgkamp- nester. De vil også redusere bruk av sikkerhet. Obama har hatt en svært tater i land som mottar bistand. En offentlige utgifter. ] turne» private konsulentselskaper som driver pågående FN-ambassadør i Susan BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 15

TV-journalisten Bob Schieﬀer ledet den utenrikspolitiske debatten mellom rivalene Romney og Obama 22. oktober. FOTO: NTB SCANPIX

Rice, som noen tror kan bli framtidens sitt militære nærvær og samarbeid på ned på skatteparadisene i USA, men dårlig oppslutning i Kongres- utenriksminister kontinentet gjennom et eget Afrika- han har støttet opp om vedtak i kon- sen har USA lenge vært for- kommando, Africom. Dette er både gressen om at selskaper må forsikre holdsvis passive i arbeidet med å som et ledd i kampen mot al Qaida og seg om at de ikke bruker «blod-mine- få til en ny internasjonal avtale for Afrika for å sikre USAs tilgang på olje. Noen raler», og at gruve- og oljeselskaper å redusere utslipp av klimagasser. På hjemmesiden til Romney- betrakter Africoms rolle som viktigere rapporterer om hva de betaler i skatt Tidligere i år ba administrasjonen kampanjen refses Obama for enn bistand. og avgifter i landene der de opererer. om over tre milliarder dollar til tiltak å ha forsømt Sør-Sudan. Romney øn- Men senest for noen måneder siden internasjonalt for å redusere virknin- sker mer oppmerksomhet om Sudans lanserte Washington en ny strategi for gene av og hindre klimaendringer. menneskerettighetsbrudd i grenseom- Afrika sør for Sahara. Strategien vil Helse rådene og i Darfur. Samtidig påpeker føres videre i en eventuell ny presi- President George W. han at Kina har gjort store inntog på dentperiode. Målet er å styrke demo- Bush opprettet presi- USAID kontinentet, og at USA må møte denne kratiske institusjoner, fremme fred og dent’s Em er gency Plan For AIDS Selv om noen i det republi- utfordringen med økte private inves- sikkerhet, samt utvikling. Økte inves- Relief (PEPFAR). Det var en massiv kanske partiet ønsker å legge teringer, oppmuntre godt styresett og teringer i Afrika og mer handel skal opptrapping av kampen mot hiv/aids, ned US Agency for International De- anti-korrupsjon. «USA må ikke betrak- også oppmuntres. malaria og tuberkulose. Obama har velopment (USAID), landets statlige te Afrika som et problem, men en ut- ført dette videre. Dette og andre hel- bistandsorgan, vil det neppe skje. fordring,» heter det på hjemmesiden. setiltak støttes av Romney og repu- Men ytterligere budsjettkutt vil man Konservative kretser i det republikan- Kapitalflukt blikanerne og blir neppe kuttet med kunne forvente der i huset. ske partiet har et sterkt engasjement Mer penger forsvinner ut av det første. Men støtte til organisasjo- for Afrika, og det vil nok få utslag i en afrikanske land gjennom feil- ner som utfører abort vil opphøre. I Obama-administrasjonen har ny administrasjon. fakturering, bruk av hemmelige dag kan disse organisasjonene motta forsøkt å få mer ryddighet i kontoer i skatteparadiser og dårlige støtte til annet arbeid. USAs bistandsprogrammer, men har Mange afrikanere har en følelse skatteregimer, enn det gis i bistand. måttet godta at den republikansk do- av at Obama er mest opptatt av Mitt Romney er allerede kjent for sin Symbolene: minerte kongressen har kuttet kraf- Asia, Kina og den pågående kampen private bruk av skatteparadiser for å Klima tig i landets bistandsbudsjett. Samti- mot terror. Afrika dukker sjelden unngå skatt. Det er lite trolig at han vil Republikanerne under Rom- dig var dette heller ikke en prioritert opp på USAs politiske radar. USAs slå ned på de mange amerikanske sel- ney vil neppe vise større vilje til oppgave de første årene av Obamas bistand til Afrika er fortsatt størst i skaper som hverken betaler inntekts- Republikanere å støtte internasjonale tiltak, etter- første maktperiode. Det tok over ett verden, og Washington fører en aktiv skatt i USA eller i land der de opererer. som de allerede forsøker å øke utvin- år å få ansatt en ny USAID-direktør bistandspolitikk mange steder – både ningen av olje i USA, samt har lovet og ﬂere toppjobber står fortsatt innen helse, statsbygging og fredsbe- Obama har kanskje ikke opp- å stanse nye lover som regulerer ledige.] varing. Samtidig har USA trappet opp fylt forventningene om å slå Demokrater utslipp av klimagasser. I visshet om 8.2012 BISTANDSAKTUELT 16 Tema: Amazonasfondet

Her hugger Jonas regnskog. Med norsk støtte.

Gjennom ﬂere år har Jonas Oliveira da Silva (31) hugget trær ulovlig i regnskogen. Gjennom prosjektet Bolsa Floresta har han og de andre i landsbyen Tiririca begynt å hugge lovlig. Samtidig tar de vare på skogen. FOTO: ESPEN RØST

Gjennom et norskstøttet miljøprogram får 9000 lov til, blir området satt i karantene. Brasil. Selv om «det dype Amazonas» Da kan vi ikke hugge her igjen før om fremdeles er dekket av 98 prosent familier i Amazonas støtte til å leve bærekraftig i 25 år, forteller Da Silva. skog, merkes presset på naturen. Der- regnskogen. Jonas Oliveira Da Silva kan nå hugge Tidligere hugget han skog ulovlig. for vil stiftelsen Fundacao Amazonas Da tjente han 750 kroner per tre han Sustentavel (FAS) øke kunnskapsni- et tre lovlig – og tjener mer penger enn før. felte og fraktet ut av skogen. Når han vået til befolkningen i området. Målet nå hugger lovlig, tjener han dobbelt så er å hjelpe dem til selv å skape seg et Av Espen Røst, i Brasil mye per tre. bedre liv, i pakt med naturen. Virgilio Viana, – Prisen for et tre avhenger selv- Norge støtter stiftelsens program direktør i Funda- annstanden er høy i Rio Ne- troll på bevegelsene under seg. følgelig av størrelsen. Jeg kan tjene cao Amazonas gro denne høsten. Det betyr Da Silva lar seg ikke skremme av opp til 1000 reais (3000 kroner, red. Sustentavel at man enklere kan trenge kobraen, og fortsetter å hugge lianer anm.) på et lovlig hugget tre, forteller (FAS) dypere inn og nå nye områ- med macheten. Når båten ikke kom- 31-åringen til Bistandsaktuelt. FOTO: ESPEN RØST Vder i regnskogen med båt. mer lenger, går Da Silva i land og viser Utdannelse og Et par timer oppover elva fra del- vei gjennom den tette jungelen. Kraftig vekst kunnskap« skal gjøre det statshovedstaden Manaus, inn en Vi skal til ett av 25 hogstfelt som Jonas Oliveira Da Silva er én av vel 27 trang sideelv. Dypt inn mellom høye tilhører lokalsamfunnet Tiririca. millioner mennesker som bor i brasi- mulig for folk å bo i skogen trær; en kobra har kveilet seg rundt liansk Amazonas. Siden 1950, da det uten å ødelegge den.» en trestamme. Bare halvannen meter 25 års karantene bodde i underkant av ﬁre millioner her, Virgilio Viana, direktør i over hodet på tømmerhugger Jonas – Vi har felt 107 trær i dette området så har regionen hatt en befolkningsvekst stiftelsen Fundacao Amazonas Oliveira Da Silva (31) har den full kon- langt i år. Når vi har hugget det vi har som er dobbelt så stor som resten av Sustentavel (FAS) BISTANDSAKTUELT 8.2012 Tema: Amazonasfondet 17

Rio Negro

Manaus Amazonas B r a s i l

BRASÍLIA

Amazonasfondet

AMAZONASFONDET ble etablert i 2008 av Brasil. Det er åpent for bidrag fra land, privatpersoner og næringsaktører. Fondet har nå 28 prosjekter med en samlet støtte på vel 842 millioner kroner i sin portefølje. I tillegg er det inngått avtaler med 6 nye prosjekter for til sammen 278 millioner kroner. Norge har så langt satt av 2550 millioner kroner. Amazonasfondet har brukt 655 millioner kroner av den norske støtten. Innbetalingene til fondet avhenger av hvor mye Brasil klarer å redusere avskogingen.

BRASIL har deﬁnert sju sat- singsområder som skal redusere avskogingen og bidra til bærekraftig utvikling: Overvåking og kontroll, bærekraftig forvaltning av skog og biologisk mangfold, brannvern, arealplanlegging og eiendoms- regulering, støtte til urfolksgrupper, bærekraftige landbruksmetoder, og gjenplanting av avskogede områder. Prosjekter som søker støtte fra Amazonasfondet må falle inn under minst én av disse kategoriene. Alle disse kategoriene er av Norad vurdert som berettiget til å motta bistandsmidler fra Norge. Fondets styringskomité består av representanter fra ulike depar- tementer, for delstatsmyndighete- ne i Amazonas, samt sivilt samfunn, inkludert urfolk.

BRASIL har redusert avskogingen med 67 prosent sammenlignet med perioden 1996-2005. Den reduserte avskogingen innebærer at bare i 2011 sparte Brasil verden Her hugger Jonas regnskog. Med norsk støtte. for klimagassutslipp tilsvarende ti ganger Norges årlige utslipp. Kilder: Regnskogfondet, BNDES, Miljøverndepartementet.

Bolsa Floresta (BFP) via økonomiske Bolsa Floresta er, ifølge Viana, en bidrag til Brasils eget amazonasfond pionér i miljøtjenester for befolknin- Bolsa Floresta (se faktaboks). gen i Amazonas. Programmet støtter, veileder og belønner samfunn som for- Bolsa Floresta (BFP) er det første sertiﬁserte internasjonale REDD-pro- Må ha inntekter plikter seg til ikke å hugge skog. grammet i Brasil som belønner lokale samfunn for å ta vare på skogen. Nesten halvparten av skogen i delsta- ] Skal involvere lokalsamfunn i aktiviteter for å bekjempe, overvåke og ten er under en eller annen form for Skogvoktere redusere avskogingen. miljøbeskyttelse. Dette er likevel in- – Vår strategi er at utdannelse og ] Skal fremme bærekraftig utvikling og miljøbevissthet. gen garanti for bevaring av regnskogen, kunnskap skal gjøre det mulig å leve mener FAS-direktør Virgilio Viana. Han i skogen uten å ødelegge den, sier BFP består av fire komponenter: fremhever at Jonas Oliveira Da Silva og Viana. andre som bor i skogen selv må opp- Et viktig element er direkte øko- ] Familie: En månedlig betaling slik at jordbruk ikke forblir eneste leve at det lønner seg å ta vare på den. nomiske tilskudd til familier som un- av 25 dollar til hver familie. Kvin- inntektskilde. – Vi er avhengig av at levestandar- dertegner en avtale om å leve bære- nene mottar pengene for å styrke ] Sosial: Er rettet mot å styrke lokal den til de som bor i skogen blir bedre. kraftig. Bolsa Floresta betaler de som kvinners rolle og sikre at pengene organisering og deltakelse og foku- Politikken for området må gi dem bor i skogen, for å utføre «skogvok- blir brukt for å kjøpe mat og dekke serer påutdanning, helse, transport mulighet til å skaffe seg inntekter på tertjenester». De får rett og slett betalt familiens behov. og kommunikasjon. en bærekraftig måte, sier Viana. for ikke å hugge skog. Nå mottar rundt ] Felleskap: Støtter utvikling av ] Inntekt: Støtter utvikling av Han forklarer at avskoging har vært 9000 familier i 14 verneområder 25 bærekraftige inntektskilder. Tar sikte bærekraftig og inntektsbringende en måte å overleve på for mange som dollar hver, en gang i måneden. Pen- på å gi lokalfolk større valgfrihet, produksjon. Kilder: Norad, FAS. bor i skogen. gene utbetales til kvinnene i familiene. 8.2012 BISTANDSAKTUELT 18 Tema: Amazonasfondet

I tillegg støttes utdanning, helse og – Bolsa Floresta-programmet foku- andre grunnleggende sosiale tjenester. serer ikke bare på karbonbinding og bevaring av skogen. Programmet har – Ikke lønn en ny tilnærming til det å bevare sko- Spørsmålet om programmet har noe for gen, sier Stormoen. seg, ettersom avskogingen i delstaten Hun mener likevel at programmet har vært så lav, er allerede stilt av flere burde fokusere mer på utdannelse og kritikere. Men siden BFP er relativt nytt, helse. er det vanskelig å vurdere om avskogin- – Det er viktig at utdannelsen de får gen er redusert. Kritiske røster hevder er tilpasset behovene i Amazonas, og også at direktebetalingene er med på å ikke primært gir dem kvalifikasjoner passivisere lokalbefolkningen. som fører til at de flytter ut av skogen – Dette er ikke lønn og er ikke ment og inn til byene, sier Stormoen. å være den viktigste inntektskilden. Det er et supplement, en belønning Har hugget for mye for bevaring av regnskogen, fremhol- Roberto Brito De Mendonca (37) er der Viana. landsbyleder i Tumbira, et lokalsam- Han forteller at Bolsa Floresta- funn med vel 100 innbyggere. Tidli- programmet av flere blir trukket fram gere livnærte mange i landsbyen seg som et godt eksempel på betaling for på ulovlig hogst. miljøtjenester. I utgangspunktet var Landsbylederen bekrefter det det et statlig initiativ, men så ble FAS- Stormoen og hennes medstudenter stiftelsen etablert som et samarbeids- fant under sitt feltarbeid i Juma. – Før prosjekt mellom delstaten og en av Bolsa Floresta hugget jeg tømmer Brasils største kommersielle banker, ulovlig. Men da visste jeg ikke at det Bradesco. Sammen puttet de vel 20 var feil. Det var sånn jeg tjente penger, millioner dollar i et fond der avkast- forteller han. ningen går til å drifte Bolsa Floresta. 37-årige Mendonca begynte å hugge I ettertid har andre givere kommet skog da han var tolv år gammel, og til, blant annet har Coca Cola donert sier han i snitt har hugget ti store trær mer enn 11 millioner dollar, og hotell- i uka i mer enn tjue år. Mendonca kan kjeden Marriott finansierer et program dermed alene ha hugget mer enn 10 i landsbyen Juma. 000 trær i Amazonas. – Jeg har hugget altfor mye skog. Ny tilnærming Men gjennom Bolsa Floresta har jeg Da Elizabeth Stormoen studerte ved lært å ta vare på skogen. Jeg er en Universitet for Miljø og Biovitenskap skogvokter nå, sier 37-åringen. (UMB) på Ås, skrev hun masteroppgave om prosjektet i Juma sammen med to Krabbe først, så gå medstudenter. De konkluderte at Bolsa Selv tjente Mendonca mer penger på å Floresta har gitt innbyggerne mye ny hugge ulovlig, men som samfunn had- kunnskap om miljø og skogvern. de Tumbira mye mindre. Han mener – Folk vi snakket med verdsatte det er for tidlig å tenke på en framtid skogen som sitt hjem og sitt levebrød. uten økonomisk hjelp. Samtidig sa 78 prosent at de ikke var – Nå har vi kunnskapen om hvor- kjent med begrepet «bevaring av skog» dan vi kan leve her uten å ødelegge før innføringen av BFP. Mange sa også skogen. Jeg håper vi kan fortsette med at de ikke kjente til regnskogens betyd- det, å drive bærekraftig skogbruk, ning for det globale miljøet, forteller landbruk og fiske. Pengene fra fondet Stormoen, som nå arbeider i Norads hjelper oss å leve et bedre liv i pakt avdeling for Klima, energi og miljø. med naturen. Foreløpig er vi som en Hun mener programmet, inkludert baby; vi må lære å krabbe først, så kan direkteutbetalingene, kan forsvares i vi forhåpentligvis gå på egne ben en en overgangsfase. gang i fremtiden. ]

Bård Vegar Solhjell (t.v.), utviklingsminister Heikki Holmås (t.h.) og Cleudilon (23) fra stiftelsen FAS holder hender rundt et tre i regnskogen. FOTO: ARE FØLI, NTB SCANPIX – Lovende, mener Solhjell – Norge må TO NORSKE STATSRÅDER, miljø- Solhjell mener programmet er vernminister Bård Vegard Solhjell et lovende tiltak som kan bidra til å og utviklingsminister Heikki Holmås, redusere avskogingen. besøkte i sommer landsbyen – Bolsa Floresta legger opp til legge press på Tumbira for å se på Bolsa Floresta- en langt bredere tilnærming enn programmet. å betale penger for å avstå fra å – I Tumbira ﬁkk vi se hvordan hugge skog. Pengene familiene får Bolsa Floresta bidrar til dette. Skal er kun et supplement til de andre Amazonas-fondet vi hindre avskoging, må folk få noe aktivitetene. Ved å involvere lokale annet å leve av. Samtidig blir folk mer familier og styrke lokale organisa- bevisste på hva skogen betyr for sjoner vil prosjektet skape bevisst- klima og miljø. Da blir de som omfat- het om eﬀektiv bruk av ressurser Til tross for at 1,9 milliarder kroner fortsatt står tes av programmet også lokale og skape alternative inntektskilder, ubrukt øker regjeringen skogpotten med 400 skogvoktere, sier Holmås. sier Solhjell. millioner neste år. – Symbolpolitikk, mener Høyre. BISTANDSAKTUELT 8.2012 Tema: Amazonasfondet 19

Vannstanden er høy i Rio Negro denne høsten. Det gjør det mulig å trenge dypere inn i regnskogen med båt. Men familiene i landsbyene Tiririca og Tumbira har underskrevet på at de ikke skal hugge mer skog. Nå deltar de i et program som blant annet skaper alternative inntektskilder gjennom ﬁske, turisme og produksjon av nøtter og bananer. Prosjektet investerer også i helse, utdanning, transport og kommunikasjon. – Her har vi internett og kan kommunisere med omverdenen, jeg går på skole, og her er alle vennene mine. Det er mye bedre å bo her i skogen enn inne i byen, sier 15 år gamle Pelipe Santos (øverst til høyre). FOTO: ESPEN RØST

or første gang innfrir Jens Kvotekjøp? er så vanskelig å få brukt, sier Peter ner kroner. Men bare 655 millioner er Stoltenbergs regjering sitt – Problemene rundt Amazonas-fon- S. Gitmark til Bistandsaktuelt. utbetalt til Amazonasfondet, og fort- skogløfte fra 2007. Aldri før det reiser spørsmål ved hva som er Gitmark mener også at regjeringen satt står 1900 millioner kroner urørt er det planlagt å bruke så formålet med 2013-budsjettets økte har sviktet i den aller viktigste oppga- i Norges Bank. Fmye penger på bevaring av regnskog bevilgning. Finnes det en klar plan ven i klima- og skogsatsningen: Kritiske røster hevder Den brasili- som i neste års statsbudsjett: Hele for pengebruken, eller skal de først – Det hjelper ikke at vi gir store anske utviklingsbanken BNDES, som 3000 millioner kroner. Det tilsvarer og fremst bidra til at Norge kan få summer om man ikke får med an- forvalter Amazonasfondet, manglet ti prosent av all norsk bistand, og øk- bokført kjøp av nye klimakvoter for å Peter Gitmark, dre land på et spleiselag for å redde kompetanse og erfaring med miljø- ningen fra i fjor er på 400 millioner. pynte på miljøfasaden? spør Leerand. Høyre. regnskogen. Denne jobben klarer vi og sosialprosjekter da de ﬁkk opp- Men regjeringens rekordsatsing Hun mener at Norge bør legge uansett ikke alene. Da blir det veldig draget av brasilianske myndigheter i på regnskog møter nå skepsis fra press på myndighetene i Brasil ved rart at vi skal øke bevilgningene yt- 2008. Andre hevder fondet arbeider både høyre- og venstresiden. Høy- å varsle at videre bevilgninger stilles terligere nå, sier Gitmark. altfor tregt. Ifølge brasiliansk miljø- res stortingsrepresentant Peter S. i bero til prosjektene er satt i gang. og urfolksbevegelse skyldes dette Gitmark og Rødt-politiker Marielle – Dette vitner om symbolpolitikk. Mangler kompetanse blant annet byråkrati og urimelige Leraand er begge kritisk til at regje- Disse pengene burde vært brukt på Gjennom det norske klima- og skogi- formelle krav. ringen øker bevilgningene til klima andre måter. Det er ikke forsvarlig å nitiativet er Norge Amazonasfondets – BNDES klarer ikke å behandle og skog, når det som tidligere er satt øke en post som allerede har høye be- Marielle Leraand, klart største bidragsyter, og har så prosjekter fort nok. Banken er en av av fortsatt står ubrukt på bok. vilgninger når en vet at disse pengene Rødt. : langt støttet Brasil med 2550 millio- verdens største, som vanligvis beta- 8.2012 BISTANDSAKTUELT 20 Tema: Amazonasfondet

ler ut lån i hundremillionersklassen. ge skjul på at vi har vært frustrerte Til å begynne med krevde de samme over tempoet. Det tok dem lang tid type dokumentasjon og sikkerhet for å begynne å finansiere prosjekter, og tilskuddene som til andre låntakere. søknadskriteriene er ekstremt kom- Det ble så komplisert at ikke engang pliserte, sier Løvold. statlige organer, delstater og kommu- Samtidig mener Løvold nå å se ner klarte å finne veien gjennom det- tegn på at fondet begynner å påvirke te, og langt mindre de små, lokale or- tenkningen til BNDES på andre om- ganisasjonene, hevder Torkjell Leira, råder. tidligere rådgiver i Regnskogfondet. – De vurderingene de gjør om avskoging begynner å slå inn også når Må fire på krav de vurderer andre prosjekter – som Leira skriver nå bok om Brasil, og for eksempel veiutbygging. Hvis dette mener brasilianske myndigheter må utvikler seg, kan det bli veldig viktig, få avskoging, miljøvern og urfolks siden BNDES finansierer en rekke rettigheter mye høyere på agendaen. prosjekter som utgjør en trussel mot Han mener banken må bli mer effek- regnskogen, sier Løvold. tiv, og at den må fire på de strengeste kravene til de som søker om støtte til Ingen påvirkning små prosjekter. Størrelsen på bidragene fra Norge til – Både Brasil og banken må benyt- Amazonasfondet bestemmes av hvor te Amazonasfondet på en strategisk mye Brasil reduserer avskogingen. Jo måte til å angripe de næringene som lavere avskoging, jo mer utbetalt. skaper avskoging. Det er kjøtt- og – Dette motiverer til innsats for soyaproduksjon og tømmerindus- redusert avskoging og pengene skal Norge øker støtten til miljøtiltak rundt gigantelven Amazonas på neste års bistandsbudsjett. trien. I tillegg er det, paradoksalt nok, samtidig finansiere ytterligere inn- regjeringens egne gigaprosjekter som sats, sier leder i det norske klima- og strengere krav til måling og rapporte- ne som brukes, og ikke nødvendigvis vannkraftverket Belo Monte og asfal- skogprosjektet Per Fredrik I. Pharo i ring av de prosjektene som får støtte. på resultatene, sier Høglund. tering av veier gjennom regnskogen, Miljøverndepartementet. Partiets utenrikspolitiske talsperson Klima- og skogprosjektets leder sier Leira. Alle prosjekter som søker støtte, Morten Høglund mener det er mange Per Fredrik I. Pharo, innrømmer at Han mener Norge må tørre å legge må ifølge avtalen mellom Norge og fallgruver i satsingen: Brasil er et land med til dels store press på Brasil. Brasil, falle inn under minst én av syv – Regjeringen må kontinuerlig korrupsjonsutfordringer. kategorier (se faktaboks). forsikre seg om at skogpengene for- Han mener BNDES er en interna- Uten innblanding – Mottager må selv bestemme stra- Torkjell Leira, valtes med de høyeste standarder på sjonalt anerkjent finansieringsinstitu- Til tross for at Norge er Amazonas- tegi og prioriteringer. Det skal skje i forfatter. antikorrupsjon, effektivitet og resul- sjon, med godt etablerte rutiner for fondets klart største bidragsyter, har tråd med gjeldende prinsipper for tatoppnåelse. Frp har ved gjentatte å sikre integritet i de prosjektene de den norske regjeringen ingen direkte god bistand. Brasil har demonstrert anledninger påpekt at dette ikke all- finansierer. påvirkning på hvilke prosjekter som betydelig innsikt i hvordan man best tid er tilfellet, sier Høglund. – For å sikre at pengene ikke blir skal få støtte. I kontrakten med Brasil kan oppnå resultater. På sju år har misbrukt eller brukt på dårlige pro- står det at Norge ikke skal legge seg de redusert avskogingen med 67 pro- Henger ikke sammen sjekter, er det også et gode at BNDES opp i søknadsbehandlingen. sent, noe ingen trodde var mulig, sier – Regjeringen sier at «prøving og feil- har strenge krav. Amazonasfondet er Daglig leder i Regnskogfondet, Pharo. ing» står sentralt i satsingen, samtidig fremdeles relativt nytt, og det tar tid å Lars Løvold mener det er en riktig som man forventer raske resultater. bygge opp en god og robust portefølje prioritering: Frp-skepsis Det er vanskelig å forstå hvordan dis- av prosjekter, sier Pharo. ] – At fondet styres fra Brasil gir Fremskrittspartiet har lenge vært kri- Morten Høglund, se to henger sammen. Vår erfaring er det legitimitet. Men jeg vil ikke leg- tiske til skogsatsingen og har etterlyst Frp. at regjeringens fokus er på alle penge- [email protected] – Potensialet for å lykkes er stort, men det er også risiko Utviklingsminister Heikki Holmås er ikke enig i opposisjonens kritikk. Han sier det viktigste for Norge er at Brasil reduserer avskogingen.

– DET VIKTIGSTE ER IKKE at pen- enda bedre, sier utviklingsministeren. gene brukes så raskt som mulig. I tillegg til den hjemlige skepsisen Klima- og skogprosjektet er en mo- mot skogpengebruken har norske dig satsing. Potensialet for å lykkes myndigheter nå havnet i en delikat er stort, men det er også risiko, sier skvis med Organisasjonen for økono- Holmås. misk samarbeid og utvikling (OECD). Han viser til at Norge får mye ros Norge kan ha over-rapportert bistan- internasjonalt for at vi er villige til å den til Brasil, ved å inkludere pen- ta den risikoen. gene som fortsatt står på bok i Nor- Heikki Holmås, – Dette er også en ny måte å bruke ges Bank. Ifølge OECD-reglementet Det norskstøttede Bolsa Floresta-programmet belønner lokalsamfunn som utviklings- bistandspenger på, der vi lager nye in- kan ikke bistandspenger regnes før forplikter seg til ikke å hugge skog. minister. ternasjonale samarbeidsmodeller. Vi de har nådd mottakslandet. I et notat er bevisste på at det ikke er sikkert skriver OECD at Norge derfor kan ha – Vi betaler Brasil i forhold til altså ikke uenige i at Norges bidrag at alle disse modellene vil gi suksess. fått en uforholdsmessig høy rangering hvor mye de reduserte avskogingen til Brasil kan regnes som bistands- Norges satsing har bidratt til å inspi- på oversikten over bistandsland. Ut- året før. Når pengene rapporteres penger, diskusjonene dreier seg rere Brasil til å levere gode resultater, viklingsministeren bekrefter overfor som bistand er de allerede satt av om på hvilket tidspunkt pengene og brasilianske myndigheter jobber Bistandsaktuelt at departementet er i på konto i Norge, og da er pengene kan rapporteres som bistand, sier aktivt for å utnytte fondet og pengene dialog med OECD-sekretariatet i Paris. tilgjengelige for Brasil. OECD er Holmås. ] BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 21 Sex-salg ga utvikling Da Lisbeth Bakke intervjuet rwandiske kvinner – Jeg fokuserte på å finne ut hvordan kvinnene brukte pengene de som selger sex til bistandsarbeidere forventet hun tjente – og brukte ikke tid på å kart- å finne bitterhet og fattigdom. I stedet fant hun legge omfanget av sex-salget. Men inntrykket mitt er at bistandsarbei- sterke kvinner som brukte pengene de tjente på dere fortsatt er en veldig stor kun- utdannelse, familie og investeringer. degruppe i Kigali. Jenter kommer fra Jeg hele landet for å prøve å få tak i sin Av Tor Aksel Bolle lille andel av pengene som bistands- var« jo en del arbeidere kjøper sex for. – BISTANDSBRANSJEN I RWANDA bistandsarbeidere. Dette var hennes av bistands- En av jentene Bakke intervjuet er dominert av menn. Når denne master-oppgave i utviklingsstudier. i masteroppgaven sier det slik: «Det mannskulturen møter en feminisert Samme år dro hun tilbake til miljøet selv er så mange bistandsarbeidere her. Lisbet Bakke fant ut at «høytlønte» fattigdom blir resultatet en slags «vi- Rwandas hovedstad Kigali. Der inter- i mange år. Mange nye kommer hele tiden, og prostituerte gjør kloke prioriteringer, i ril godhjertethet» – menn kjøper sex vjuet hun i alt 13 kvinner som levde Det virket alle sammen er ute etter å ha det tråd med FNs tusenårsmål. – Dette er i stort omfang. Det noe alle i bransjen av å selge sex til utlendinger. Samtli- gøy.» et argu ment for cash-bistand, ikke for er klar over, men som det snakkes lite ge av kundene var bistandsarbeidere. som sex- sex-kjøp, sier hun. om, sier masterstudent Lisbeth Bakke. Bakke ble overrasket over det kjøp var Tjener godt Operasjonssykepleieren fra Drøbak kvinnene fortalte henne. enormt Kvinnene Bakke intervjuet tjente organisasjonen kjøpte sex gjorde en bodde og jobbet i Rwanda fra 1999 til – Jeg hadde ventet å finne masse svært godt, enkelte opp til 1200 dol- stor forskjell. 2005. Der så hun på nært hold hvordan sinne og forakt rettet mot de rike utbredt lar i måneden. Det er en veldig høy – Så moralen er at bistandsar- mange menn «la igjen alt av moral og kundene. Det fant jeg ikke. Tvert imot blant menn lønn i Rwanda og mer enn en høyt beidere bør kjøpe mer sex fra fattige hemninger på flyet til Kigali». De fleste fortalte flere av kvinnene at de var utdannet person kan regne med å kvinner? jobbet i bistandsbransjen. takknemlige for at mennene kjøpte i bistands- tjene. Pengene brukte de stort sett – Overhodet ikke. Jeg fokuserte – Jeg var jo en del av bistandsmil- sex. Pengene de tjente forandret livet bransjen» svært fornuftig, forteller Bakke. på hva de gjorde med pengene de jøet selv i mange år og det virket som deres og i mange tilfeller også livene Lisbeth Bakke, – De brukte pengene på utdannel- tjente, om det ble brukt fornuftig og sex-kjøp var enormt utbredt blant til familiene deres, sier Bakke. sykepleier og se, bedre boliger, på skole for barna om de ga jentene og familiene bedre menn i bistandsbransjen. Jeg har ikke master-student sine og også på investeringer som liv. Og det gjorde de, helt klart. Så konkrete tall som bekrefter det, men Mange kjøper sex vil gi inntekter i mange år fremover. hovedpoenget er at fattige mennes- mener selv at jeg hadde ganske god Selv om hun ikke først og fremst var Flere av jentene hadde bodd i områ- ker som får penger stort sett bruker oversikt, sier Bakke. opptatt av å kartlegge omfanget av Les mer der hvor ulike hjelpeorganisasjoner dem veldig rasjonelt. Det er et argu- bistandsarbeideres sex-kjøp, mener på nett  jobbet, men uten at de forskjellige ment for mer cash-bistand, ikke for Overraskende funn hun at omfanget er stort. Bakke an- Les hele oppgaven prosjektene hadde forbedret livene sex-kjøp. Sex-handelen har åpenbart I 2011 bestemte Bakke seg for å slår at nærmere 1000 jenter jevnlig her: http://tinyurl. deres i det hele tatt. Men inntektene mange svært negative sider som jeg skrive om kvinner som selges sex til selger sex til hjelpearbeidere i Kigali. com/9roah9l jentene fikk ved at folk fra hjelpe- ikke fokuserte på. ]

facebook.com/deandreﬁ lmen 8.2012 BISTANDSAKTUELT 22 Aktuelt

«Urørbarhet er avskaffet og enhver form for praktisering av det er straffbart. Ethvert hinder som oppstår fra «urørbarhet» er en krenkelse som kan straffes i henhold til loven.» Indias grunnlov IT-opptur for Indias kasteløse I India har IT-teknologi og sosiale medier blitt en ny mulighet til sosial mobilitet og økonomisk utvikling for daliter – såkalte «kaste løse». – IT gjør at vi kan ta høyere utdanning og jobbe uten å ha sosial og fysisk kontakt med andre mennesker, sier daliten Rohit Kumar. Av Hanne Eide Andersen, i India

i er i Benares, hinduenes hel- samfunnslag. Statsminister Man- lige by nord i India. Utenfor mohan Singh har offisielt fordømt er det glohett, men viftene praksisen med «urørbarhet» og sam- snurrer og svaler det lille menlignet den med apartheid, og Vkontoret til menneskerettighetsorga- delstatsministeren Mayawati Kumari nisasjonen People’s Vigilante Com- i Uttar Pradesh, delstaten Benares lig- mittee on Human Rights (PVCHR). ger i, er selv dalit. IT-medarbeiderne Rohit Kumar og Men fremdeles praktiseres kaste- Pradee Kumar jobber flittig foran systemet i mange deler av det indiske hver sin dataskjerm. samfunnet. Både indiske menneske- – I åttende klasse fikk vi IT-fag på rettighetsorganisasjoner, FN, Human skolen. Familien min er fattig, og jeg Rights Watch og Amnesty rapporterer så det som en mulighet til å lære noe om utstrakt diskriminering og over- jeg kunne begynne å tjene penger på grep begått mot mange av Indias tidlig. De siste fem årene har jeg job- mer enn 160 millioner daliter. Daglig bet nok til å bidra til familiens økono- meldes det i indiske aviser om nye Med inntektene fra IT-arbeidet sitt er 22 år gamle Rohit Kumar (helt til høyre) i ferd med å løfte familien sin opp i Indias middelklasse. På bildet står mor Sushita Devi (48) i midten, lille søster Khushbo (12) til venstre, deretter lillerbror Mohit (14), mellomste bror Rahul (16). FOTO: KEN OPPRANN mi, forteller Rohit. 22-åringens neste tilfeller av trakassering, voldtekter, mål er ingeniørutdanning. grov vold og drap på daliter, særlig på – Samtidig vil jeg fortsette å jobbe landsbygda. I byene er situasjonen litt før det oppheves i praksis, sier Rag- frem meldinger på mobiltelefonen. så jeg også kan gi mine tre yngre søs- bedre, men diskriminering i arbeidsli- huvanshi. Han forteller hvordan sta- – Men jeg lar meg ikke skremme. ken høyere utdanning. Fetteren Pra- vet er et stort problem også her. dig nye, marginaliserte grupper tar i Skulle jeg bli drept, vil dalit-saken få dee nikker. Han er 23 år og forsørger – Kastesystemets regler for «urør- bruk IT-teknologi og sosiale medier enda mer oppmerksomhet og myn- familiemedlemmer med lønnen fra barhet» gjør at mange av høyere kas- for å bedre sin sosiale og økonomiske dighetene vil bli ansvarliggjort på en menneskerettighetsorganisasjonen. ter vil unngå fysisk og sosial kontakt status. I PVCHR oppfordrer og veile- måte de helt sikkert ikke ønsker, sier med daliter. Derfor kan det være vel- der de flere marginaliserte grupper til han og trekker på skuldrene. Diskriminering og overgrep dig vanskelig å ta høyere utdanning å fortelle sine egne og andres histo- De er tilsynelatende to helt vanlige og få jobb hvis du er dalit. For oss rier om diskriminering og forfølgelse Tror på forandring urbane, unge menn. Men de er også innebærer IT en enorm endring i valg- gjennom sosiale medier. Rohit og Pradeep mener at utviklin- historien om en klassereise – og his- muligheter, sier Rohit. – IT er et utmerket redskap for gen er positiv i byene. torien om hvordan ny teknologi baner – Det kan man både studere og aktivisme, og spesielt for daliter, ur- – Her er det flere som ikke bryr seg veien for et oppgjør med det indiske jobbe med uten å være i så mye kon- befolkning, slumbeboere og andre om kaste, spesielt blant unge. Men kastesystemet. takt med andre. marginaliserte grupper som vanligvis det er også lettere å skjule hvilken Med inntektene fra IT-arbeid er ikke har tilgang til formelle arenaer og kaste du kommer fra her, sier Rohit. de begge i ferd med å løfte seg selv Bruker sosiale medier media, sier Raguvanshi, og viser til at På landsbygda er det verre. og familiene sine ut av fattigdom og Menneskerettighetsorganisasjonen både internett, datamaskiner og mo- – Når vi besøker besteforeldrene opp i det lavere middelklassesjiktet PVCHR er profilert i India og får støt- biltelefoner er blitt svært billig i India. våre i landsbyen utenfor Benares, i India. Både Rohit og Pradee er fra te fra blant annet EU til sitt arbeid For oss Human Rights Watch krevde nylig at opplever vi nedlatenhet fra høykas- familier som er kasteløse, eller dali- mot diskriminering og overgrep mot indiske myndigheter gir bedre beskyt- tefolk. Folk er mer konservative på ter som er det indiske navnet på de daliter. «innebærer telse for dalit-aktivister, fordi mange bygda. De er også mer misunnelige som er aller lavest på rangstigen i det Leder Lenin Raghuvanshi, som IT en enorm blir forfulgt og truet på livet for sitt der, sier Rohit med et lite smil. De to tradisjonelle, indiske kastesystemet. selv kommer fra en velstående høy- endring engasjement for de kasteløse. Lenin lar seg ikke kue. Systemet ble formelt avskaffet i kastefamilie, snakker med forakt om Ragunvanshi har selv opplevd det. – Disse folkene har dårlige hold- 1950, rett etter Indias uavhengighet, kastesystemet. i valg- – Jeg blir trakassert og får draps- ninger. Men vi har økonomi og ut- og i dag er daliter representert i alle – Dessverre har vi en lang vei å gå muligheter» trusler hele tiden, sier han, og viser dannelse, og vi tenker moderne, sier BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 23

Med inntektene fra IT-arbeidet sitt er 22 år gamle Rohit Kumar (helt til høyre) i ferd med å løfte familien sin opp i Indias middelklasse. På bildet står mor Sushita Devi (48) i midten, lille søster Khushbo (12) til venstre, deretter lillerbror Mohit (14), mellomste bror Rahul (16). FOTO: KEN OPPRANN

Pradeep. Han tror at kastesystemet ham. Naboene våre sier til sine egne vil forsvinne også i praksis i løpet av barn at «Rohit har fått det til i livet. de neste to-tre generasjonene. Dere må gjøre som ham». Pioner- – For bare få generasjoner siden virksomhet er ikke noe nytt i fami- var det mye som er helt vanlig i dag, lien. Sushita fullførte videregående som var utenkelig. India endrer seg skole i en tid da det var svært uvan- raskt nå. Selv på landet er ting i end- lig at kvinner generelt, og særlig da- ring. Barna som vokser opp i dag, liter ﬁkk utdanning. vil ha mindre problemer enn det vi – Som barn hadde jeg mye pro- hadde. For hver generasjon får vi nye blemer på grunn av diskriminering, muligheter. Foreldrene våre hadde forteller hun. det vanskeligere og hadde færre mu- – Men moren min, som selv var ligheter enn oss. Våre barn vil få det yrkesaktiv store deler av livet sitt, enda bedre, sier han. jobbet hardt og sørget for at alle vi barna tok utdanning, selv om vi var Utdannet, kasteløs og kvinne fattige, forteller Sushita, som i mange Etter jobb drar Rohit hjem til huset år jobbet som kontormedarbeider i et han bor i sammen med foreldrene og forsikringsselskap. Hun husker opptre søsken. Moren Sushita Devi (48) standelsen hjemme i landsbyen Ba- serverer kjeks, søte kaker, te og vann. hariyabaad, 80 kilometer fra Benares, Én etter en ramler søsknene Rahul da hun ﬁkk jobben. (16), Mohit (14) og yngstejenta Khus- – Det kom fremmede fra hele dis- hboo (12) inn døra etter skoletid. triktet hjem til oss bare for å se på – Han var rampete i barndommen, meg. En dalitkvinne med utdanning Rohit (22) og Pradeep Kumar (23) har trygge jobber hos PVCHR som kjemper for beretter Sushita. og jobb var en sensasjon, sier hun dalitenes rettigheter i India. - Vi har vært heldige. Det er vanskelig for mange daliter å – Men nå er jeg veldig stolt av og ler. få jobb, sier Rohit. FOTO: KEN OPPRANN 8.2012 BISTANDSAKTUELT 24 Aktuelt

Hos People’s Vigilante Committe on Human Rights er det naturlig nok ingen diskriminering av daliter. I arbeidslivet for øvrig kan det fremdeles være tungt. Daliten Jyoti Narayan (32) er utdannet IT-ingeniør og to- barnsfar. I ﬂere år drev han en inter- nettkafé i nabolaget i Benares med stor suksess.

Kundene svikter – Det gikk veldig bra så lenge jeg var den eneste med denne kompetansen. Etter at det ble ﬂere av høyere kaster som åpnet internettkaféer sluttet folk å komme. Nå går det veldig dårlig her, sier han. Jyoti har tatt seg deltidsjobb ved et lokalt universitet, men er ikke fornøyd med arbeidsmiljø og betin- gelser. – En annen lærer som er dalit og jeg blir frosset ut og mobbet av høy- kastene, sier han. – Normalt skulle utdanningen min ha gitt meg en stilling med mye høy- ere lønn. Men jeg møter fordommer veldig mange steder. Nå satser han på at oppussing og utvidelse av in- ternettkaféen kan lokke folk til å se gjennom kastestatus og fordommer. – Det er vanskelig. Men det skjer en positiv utvikling og barna mine vil Daliten Jyoti Narayan blir intervjuet av en lokal TV-stasjon om diskriminering av daliter. Lenin Raguvanshi i menneske rettighetskomitéen har satt opp inter- få det bedre enn meg, mener han. ] vjuet. – Så legger vi det ut på Youtube, Facebook og andre sosiale medier for å gjøre dalitenes sak kjent, sier han.FOTO: KEN OPPRANN

Norge talte dalitenes sak i FN

Norge talte dalitenes sak da FNs Menneske- rettighetsråd i vår gikk hardt ut mot indiske myndigheter. Rådet krevde økt innsats mot diskriminering og overgrep mot landets daliter. Av Hanne Eide Andersen

FNs Menneskerettighetsråd rappor- etter loven fra 1989, som ble innført terer om menneskerettighetssitua- for å forebygge overgrep mot daliter, sjonen i alle medlemslandene hvert «sjokkerende lav». fjerde år. Da India ble konfrontert med til- I rapporten for India som ble pu- standene i en egen høring i Mennes- blisert i februar i år, beskrives ut- kerettighetsrådet i mai i år, var Norge strakt diskriminering og overgrep ett av 14 land som spesielt tok opp mot landets daliter. Rapporten slår dalitenes situasjon og ba India øke fast at «selv om det er en rekke lo- sin innsats på området. ver på plass, er domfellelsesraten»

Indias daliter ] Utgjør rundt 167 millioner mennesker i India. To av tre lever under den offisielle fattigdomsgrensen. ] Hver dag skjer det alvorlig, kaste relatert forfølgelse av daliter i India i form av drap, tortur og voldtekter. I 2005 slo myndighetene selv fast i en rapport at det begås en forbrytelse mot en dalit hvert 20. minutt. ] De fleste anmeldte overgrep mot daliter blir ikke straffeforfulgt. ] Daliter diskrimineres også sterkt i helse- og utdanningsinstitusjoner, og er overrepresenterte blant folk uten tilgang til jord/land, adekvat husly, vann og sanitetstjenester. ] Årlig rapporterer menneskerettighetsorganisasjoner om flere tusen alvorlige seksuelle overgrep mot dalitkvinner, som massevoldtekter, menneskehandel og sexslaveri. Kilde: UNDP, UN Human Rights Council, International Dalit Solidarity Network, – Den teknologiske utviklingen, kombinert med sosiale medier, gir enorme muligheter til å spre et Human Rights Watch, India Census 2001, Planning Commission Report 2010. budskap på en enkel og billig måte over hele verden. IT sprenger mange av de tradisjonelle barrierene, sier dalit-forkjemper Lenin Ragunvanshi FOTO: KEN OPPANN BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 25 Plan-rapport: Skolegang gir jenter håp Jenter med utdannelse får høyere inntekt, gifter seg senere, får færre og sunnere barn og har mer innflytelse over sine egne liv. Det er en av konklusjonene i barneorganisasjonen Plans nye «jenterapport». Av Anne Håskoll-Haugen

RAPPORTEN, som i år har tittelen – Norge har de siste årene økt bi- «Because I’m a girl», ble utgitt i an- standen til fattige land. Likevel har ledning verdens første jentedag 11. støtten til skole og utdanning gått oktober. Den er basert på FN-statis- ned, både som andel og i kroner og tikk og intervjuer med jenter i 7 ulike øre. Vi mener Norge må øke denne land. Rapporten beskriver en rekke bistanden og sørge for at den bidrar positive konsekvenser av utdanning til at alle jenter får fullføre ungdoms- Stadig flere jenter i verden, som her i Mosambik, får muligheten til å delta i gym- for jenter. skolen, sier Bjørnøy. nastikk og andre skolefag. I 2007 gikk 69 millioner flere barn på skole enn i 1991. Men 75 millioner jenter i skoleal- Norges andre store barneorga- FOTO: KEN OPPRANN der sitter fortsatt ikke på skoleben- nisasjon Redd Barna stiller seg bak Helen Bjørnøy, ken. Høye skolekostnader, fattigdom, pengekravet, men er ikke enige i at generalsekretær i sier Bjørnøy. len. Det gir større muligheter til å få trakassering av jenter på skolen og regjeringen svikter verdens barn. Plan Norge Statssekretær i Utenriksdeparte- relevant kompetanse, sier Bjørnøy. I tenåringsgraviditeter er de største – Men vi savner en sterkere satsing mentet, Arvinn Gadgil, er ikke enig 2007 gikk 69 millioner flere barn på hindrene for jenters skolegang, iføl- på utdanning og at Norge signerer og i Plans anklager om at utdannelse er skole enn i 1991. ] ge rapporten. Plan viser til forskning ratifiserer klagemekanismen til FNs nedprioritert. Han vektlegger at Nor- som sier at jenter vil øke inntekten barnekonvensjon, sier Tove R. Wang, ge er landet som gir mest penger til sin med 10–20 prosent for hvert år de generalsekretær i Redd Barna. FNs barneorganisasjon Unicef. Støt- tar utdannelse utover ungdomskolen. ten går blant annet til programmer for Jenter Av den grunn etterlyser Plan rask Mer, men ikke nok jenter og utdanning. ] 70 prosent av verdens fattigste handling blant verdens nasjoner for Forslaget til statsbudsjett som ble milliard er kvinner. å prioritere kvalitetsundervisning for offentliggjort 8. oktober viste at re- Positive skoletall ] 75 millioner jenter i barne- og ung- jenter. Organisasjonen mener dette er gjeringen vil sprøyte 75 millioner fer- Rapporten viser at ungdom tilbringer domsskolealder går ikke på skolen. essensielt for å takle den globale fat- ske bistandskroner inn i arbeidet for mer tid på skolen enn noen gang. 74 ] Stadig flere jenter får skolegang, tigdommen. utdannelse. Men Bjørnøy er likevel prosent av jentene mellom 11 og 15 men fortsatt får jentebarn i mange ikke fornøyd. år går på skole, og 83 prosent av gut- land dårligere kosthold og mindre «Svikter barna» – Det er flott at regjeringen har tene. Er ikke dette egentlig ganske utdannelse enn gutter og menn. De I en kronikk i Dagsavisen 25. septem- lyttet til oss og øker bevilgningene. oppmuntrende? er også mer utsatt for vold. ber anklager Plans generalsekretær Men med 1,6 milliarder i 2013 er ut- – Jo. Men vi kan ikke være fornøyd Kilde: Because I´m a girl, Helen Bjørnøy også den norske regje- danningsbistanden fortsatt lavere med det. Det som virkelig gjør en for- Plan, 2012/Unesco. ringen for å svikte barns rettigheter. enn da regjeringen tok over i 2005, skjell er om de fullfører ungdomsko-

Utdanning – mirakelkur mot hva?

Utdanning er en nøkkel, men det er ikke gitt nomiske sammenhenger. Mye skal på kvinneorganisasjon UNWomen, sier hvilke dører som åpnes. plass for at utdanning skal redusere det selv i forordet til Plan-rapporten: fattigdom: Tilgang på jobber, lønnin- Jenter i Latin-Amerika har gått forbi Kommentar: Anne Håskoll-Haugen ger som står i forhold til prisnivået, guttene på statistikken over antall år rettigheter i arbeidslivet og mulighet på skolen. Likevel, skriver hun, lider «EN LANDSBY SOM LESER, har som internasjonal koordinator for å for kvinner til å kombinere barn og kvinnene der fortsatt under diskrimi- framgang!» Slik lød teksten på et bekjempe verdens fattigdom. Blant lønnet arbeid. Utdanningseksplosjo- nering, vold, lavere status og færre stort reklameskilt som voktet inn- strategiene var grunnutdanning. nen i Europa foregikk parallelt med muligheter. Svaret hennes er mer fartsåren til en landsby i Guatemala Troen på folkeopplysning som en politikk som sikret alt dette. Men utdanning. Jentene må «tro på at det hvor jeg gjorde feltarbeid i 2005. drivkraft for utvikling har sine røtter blant Tusenårsmålene finner du ingen ikke finnes grenser for hva de kan – Men er det ikke rart da, at vi like- i opplysningstiden. Ut med myter og Ved slike politiske krav. oppnå,» skriver Bachelet. vel er så fattige? sa en åttebarns-far religiøse mørkemenn. Vitenskap var å« definere Forskerne Morten Bøås og Des- til meg. nøkkelen til modernitet. I bistanden Individualisering mond McNeill har sagt at makten insti- Han hadde sendt alle barna på gjorde utdanning sitt inntog allerede fattigdom Å telle antall barn som begynner på tusjoner som FN har til å definere vår skole. Likevel gjorde barna det sam- i 1960-årene. På 1970-tallet ble utdan- som skole er alene ingen indikator på ut- verdensforståelse er så total, at å være me som ham; vevet og dyrket mais. ning koblet til kvinnefrigjøring. Ord mangel på vikling. Ved å definere fattigdom som mot dem, er som å være mot mødre Skolediplomene hang stolte på veg- som menneskelig kapital og empo- mangel på utdannelse, skyves i stedet eller eplekake. Meningsløst. For hvem gen, men barna hadde ikke «løftet seg werment kom inn i bistandsordbo- utdannelse, ansvaret for et politisk problem over tør påstå at utdannelse ikke fører til selv ut av fattigdom». Hvert av diplo- ken. skyves på de fattige selv. Hvis de tror på FNs utvikling og likestilling? ] mene hadde derimot gjort et kraftig Forbildet var den sosiale mobili- ansvaret for mantra om at utdannelse er verktøyet innhugg i familiens budsjett og fått teten utdanningseksplosjonen i Eu- som gjør dem i stand til å «løfte seg faren til å lure på om investeringen ropa hadde ført med seg. Budskapet et politisk selv ut av fattigdom», aksepterer de at Anne Håskoll- var verdt det. i Plans nye jenterapport skriver seg problem fattigdommen er deres eget ansvar når Haugen er journalist inn i denne tradisjonen. over på de mislykkes. De har jo fått nøkkelen, i Bistandsaktuelt, Frigjørende? Men ofte byr FNs og bistandsorga- bare ikke funnet døren. lektor og har en Med beslutningen om tusenårsmå- nisasjonenes utdanningsretorikk på de fattige Men Michelle Bachelet, tidligere mastergrad i sosial- lene ga medlemslandene FN rollen en overforenkling av sosiale og øko- selv.» president i Chile og nå leder av FNs antropologi. 8.2012 BISTANDSAKTUELT 26 Aktuelt Virker bistanden? I år er det 60 år siden Stortinget bevilget ti millioner kroner til Indiahjelpen, starten på den statlige norske bistanden. Det er også 50 år siden Norsk Utviklingshjelp, Norads forløper, ble etablert. I jubileumsåret 2012 vil en person i bistandsmiljøet reflektere rundt bistandens resultater, problemer og utfordringer.

] Nr.1-2012: Atle Sommerfeldt, Kirkens Nødhjelp. ] Nr.2-2012: Nora Ingdal, Nordic Consulting Group. ] Nr. 3-2012: Asbjørn Eidhammer, forfatter og ambassadør. ] Nr. 4-2012: Ine Eriksen Søreide, Høyre. ] Nr. 5-2012: Terje Vigtel, Norad. ] Nr. 6-2012: Berit Aamlid Syversen, sykepleier, Leger Uten Grenser. ] Nr. 7–2012: Given Lubinda, utenriksminister i Zambia.

Urokråke i kamp mot hauker Anti-terror-kampen har svekket internasjonal fattigdomsbekjempelse, mener Storbritannias tidligere utviklingsminister Clare Short. – Utviklings- arbeidet har mistet kraft. Det er blitt kidnappet av det militær-industrielle kompleks, fastslår hun. Clare Short mener bistanden har bidratt til en rekke forbedringer særlig innen helse og utdanning. Av Gunnar Zachrisen Men de rike landenes fokus på kampen mot terror har ført til at fremgangen har stoppet opp. FOTO: ESPEN RØST

om utviklingsminister mar- forbedring. Se på India i dag kontra Den internasjonale agendaen er blitt utfordringene, hvordan den kan bli kerte Short seg som en hvordan det var før avviklingen av kidnappet av andre politiske og øko- mer bærekraftig, mer rettferdig og kritiker av nasjonale sær- kolonistyret eller tilstanden i tidli- nomiske krefter. Det militærindustri- tryggere for kommende generasjoner. interesser som våpenindus- gere franske og britiske kolonier. elle kompleks, som USAs president Stri og handelspolitikk. Hun var en De har alle gjennomgått massive Eisenhower advarte mot, er igjen på Diamanter og olje sterk pådriver for FNs tusenårsmål, forbedringer. banen og setter dagsorden. – Du er i dag styreleder i noe som arbeidet aktivt for reformer i Ver- – Ja, selv om du bare ser på ut- heter Extractive Industries Trans- densbanken og sto fremst i kampen viklingen siden 2000, målt etter FNs Anti-terror parency Initiative, et initiativ for gjeldslette for utviklingslandene. tusenårsmål, har det vært massive – Hvordan skjedde dette? for å skape økt åpenhet om penge- Ofte var hun i allianse med Norges framskritt. For eksempel i antallet – Tilbakeslaget startet med to ﬂy strømmer i gruve- og oljeindus- daværende utviklingsminister Hilde barn i skolen – og særlig jenters sko- som krasjet i skyskrapere i New York trien. Hvordan vil EITI forandre Frafjord Johnson. legang. På lang sikt er dette tiltak av 11. september 2001. At folkene som verden? Internt i den britiske regjeringen enorm betydning for å bringe et land sto bak måtte stoppes, at de måtte – Dette er en høyaktuell problema- var hun en tydelig opposisjonell røst, framover. hindres i å drive treningsleirer i Afg- tikk i en rekke utviklingsland, og det og i 2003 trakk hun seg fra Labour-re- – Så framgangen skjer egentlig hanistan, var rimelig. Men at det måt- er enorme pengesummer involvert. gjeringen i kjølvannet av Tony Blairs fortere enn noen gang før? te lede til full krig i Afghanistan var Store voksende økonomier som Kina samarbeid med USA om invasjonen – Ja, hvis vi ser på hva som har en grov feil. Senere kom invasjonen og India etterspør olje og mineralres- i Irak. Selv om hun ikke lenger sitter skjedd etter 2000, som følge av enig- i Irak som lukket vinduet helt for det surser som aldri før. Dette legger et i regjering, fortsetter den frittalende heten om FNs tusenårsmål og alle de positive som var i gang. press på både råvarepriser og prisen politikeren fra Labours venstreside å ulike samarbeidsprosjektene som ble – Anti-terror-politikken har svek- engasjere seg i internasjonale spørs- igangsatt i kjølvannet av dette. Anti- ket drivkraften i det internasjonale mål. Nå har hun kastet seg inn i kam- ter« ror poli- utviklingsarbeidet. Mens vi så en Det militær- pen for å skape åpenhet om penge- Kidnapping! periode med store kutt i militærut- strømmer knyttet til internasjonal – Du var selv utviklingsminister i tik ken har giftene etter den kalde krigen, er mi- industrielle olje- og gruveindustri. Tony Blairs Labour-regjering fra svekket litærbudsjettene nå høyere enn noen 1997 til 2003. Hvordan vil du be- driv kraften i gang. Det er idiotisk og ødeleggende kompleks Massive forbedringer skrive utviklingen i internasjonal for verden. Det å bruke enda mer ] Tette politiske og økonomiske re- – Storbritannia og de nordiske lan- bistands- og utviklingspolitikk i det inter - penger på våpen bidrar bare til mer lasjoner mellom lovgivere, nasjonale dene har bidratt med bistand til ut- årene som har gått siden? nasjo nale spenning og ustabilitet, i motsetning militære ledere og forsvarsindus- viklingsland i minst 50 år. Hvordan – Det var mye bra som skjedde utvik lings - til en mer intelligent bruk av penger trien. Herunder støtte til politiske vurderer du de langsiktige virknin- på slutten av 90- og begynnelsen av og makt. grupper, politisk støtte til militærut- gene av bistand i disse landene? 2000-tallet. Men etter en lang pe- arbeidet.» – Skylden ligger hos dem som gifter og lobbyarbeid. Hyppigst brukt – Om folk ser på statistikkene vil riode med positivt internasjonalt Clare Short, har laget en politikk som er feil, og om USA. de se at indikatorer som forventet samarbeid for en mer helhetlig utvi- der bistand brukes til å fremme feil tidligere ] Begrepet ble første gang brukt levealder, spebarnsdødelighet, mø- klingspolitikk, med tusenårsmålene utviklings- mål. Dette må det gjøres noe med. Vi av president Dwight D. Eisenhower i dredødelighet og lese- og skrivekyn- som det sentrale, har hele framdrif- minister i må få en debatt om hvordan verden hans avskjedstale 17. januar 1961. dighet har gjennomgått en enorm ten i utviklingsarbeidet stanset opp. Storb ritannia kan gjøre noe med de aller viktigste BISTANDSAKTUELT 8.2012 Aktuelt 27

Kommentar Eva Bratholm I små porsjoner

DET ER UMULIG ikke å legge pel en solid dose gin. Denne ek- merke til dem, remsene med por- stremtilgjengeligheten av alkohol sjonspakker som henger ved kios- er neppe særlig heldig, verken for ker og småbutikker i fattige land. arbeidslivet eller for folkehelsa. Opprinnelig inneholdt de mest I India selges den livsfarlige hardt sukkertøy, men etter hvert er tyggetobakken Gutka i individu- remsetilbudet utvidet til en rekke elle pakker. Den er i slekt med varer. Pulverkaffe, sjampo, sukker, gammeldags skrå og fører med såpe, vaskepulver, tobakk og alko- seg omfattende spytting. Susende hol – for å nevne noen. røde spytteklyser er en helt van- Remsene er et interessant feno- lig opplevelse på gata i New Delhi. men og et godt eksempel på at en Gutka er sterkt kreftfremkallende, sak gjerne har mange sider og flere men merkes bare som farlig med effekter. Gode og dårlige. en liten svart skorpion. Småpakkene koster lite, ofte Det følger også et betydelig søp- bare noen tiører. Det gjør dem pelproblem med småpakkene. De tilgjengelige for veldig mange er laget av plast og tomme hylser mennesker. Slik innebærer de en og blir liggende og flyte overalt på demokratisering av forbruksva- gater og fortauer. rer. Mennesker som må leve på de få myntene som kan skrapes PRODUSENTENE HAR for lengst sammen på en dag eller to – kan innsett verdien i massemarke- også få vasket håret med sjampo det. En liten fortjeneste blir stor og balsam, vasket klær eller druk- når den ganges med et stort tall. ket kaffe med sukker. Foreløpig har Asia vært det store markedet for små og billige indi- NOE SOM IKKE ville ha vært viduelle pakker, men med krisen innenfor rekkevidde dersom vare- i Europa ser produsentene nye ne skulle kjøpes i flaske eller boks. jaktmarker åpne seg. Gigantpro- Ulempen er naturligvis at prisen dusenten Unilever vil nå nærme pr. kilo eller liter blir urimelig høy. seg Spania og Hellas med varer i Det illustrerer til fulle uttrykket: lite format. Bakgrunnen er i følge «Det er dyrt å være fattig». Der Spiegel Online at «poverty is Clare Short mener bistanden har bidratt til en rekke forbedringer særlig innen helse og utdanning. Men, det er en fordel at porsjo- returning to Europe». Men de rike landenes fokus på kampen mot terror har ført til at fremgangen har stoppet opp. FOTO: ESPEN RØST ner i remser er lette å distribuere, De som før hadde råd til sjam- å lagre og å frakte. De holder seg poflasker og kaffeglass kan nå på ulike sluttprodukter på verdens- bidra med i dagens utviklings- og godt i varmt klima og under kre- måtte nøye seg med samme inn- markedet. Av 54 land i Afrika er det utenrikspolitikk? vende omstendigheter. Med på hold i små porsjoner. Det er en i dag bare fem som ennå ikke har – Norge har vist godt lederskap i dette lasset følger også omdisku- tankevekkende og overraskende enten produksjon eller leteaktivitet ulike utviklingspolitiske prosesser. terte varer som tobakk og alkohol. vri på en sak med mange sider – etter olje. I tillegg til dette har vi om- Dere spilte en sentral rolle i å få sam- I Uganda er porsjonspakker om remsene nå gjør sitt inntog i fattende aktivitet fra gruveselskaper let den daværende Utstein-gruppa med alkohol en vinner. For en kro- Athen og Madrid. i en rekke land. Om de ulike landene bestående av kvinnelige utviklings- ne og tjue øre får man for eksem- får gjøre bruk av inntektene fra disse ministre. Der tok vi en lederrolle i å næringene på en god måte, så er det utforme ny politikk i Verdensbanken. enorme muligheter for å skape utvik- Dette ledet blant annet til nye typer ling og å løfte hundrevis av millioner planer for fattigdomsbekjempelse i mennesker ut av fattigdom. utviklingsland. – Dette er i utgangspunktet veldig – Norge har hatt en sentral rolle i positivt. Men baksiden av medaljen en del fredsprosesser. Oslo-prosessen er at slike store pengesummer, ukon- i Palestina, Sør-Sudan og Sri Lanka er trollert og med feil styring, vil ha en noen eksempler. Dette er en viktig og tendens til å skape korrupsjon, skjev- intelligent rolle å spille for et lite land, fordeling og konflikt. som dere kan være stolte av. Noen – EITI-initiativets mål er å samle ganger har det lyktes, andre ganger selskaper, regjeringer og sivilsam- har det vært mindre vellykket. Som funnsorganisasjoner i en felles front da Norge spilte en modig rolle som for å skape størst mulig åpenhet fredsmegler i Sri Lanka. Hvis dere rundt pengestrømmene. Det gjelder hadde lyktes, så ville krigen som fulg- enten det er snakk om diamanter i te vært unngått og mange liv kunne Sierra Leone eller olje i Angola. Of- vært spart. fentligheten må få vite hva kontrak- – Så hvis jeg skulle gi et råd måtte tene går ut på, hvor mye penger som det være å holde dere til fredsrollen. er involvert og til hvem. Dette kan i Sørg gjerne for å integrere den enda neste omgang legge grunnlaget for en mer inn i andre utenrikspolitiske pri- mer informert demokratisk debatt i oriteringer. Dette er Norges viktigste landene om bruken av pengene. Det rolle i verden, og øk gjerne ambisjons- er en stor oppgave, og det koster å få nivået. Palestina er ett av områdene det til, men prisen ved ikke å gjøre som skriker etter aktivt, intelligent noe er også enorm. fredsdiplomati. I dag er Palestina i en kaotisk situasjon med forferdelig Billige porsjonspakker med gin er en slager i Uganda. FOTO: EVA BRATHOLM Intelligent fredsrolle urettferdighet. Så vend gjerne tilbake – Hva kan et lite land som Norge dit, og vis lederskap enda en gang. ] 8.2012 BISTANDSAKTUELT

Namibia tjener godt på biﬀene de selger til Norge Les mer på side 36 Økonomi Farvel bistand, velkommen gass! Tanzania er landet som har mottatt mest bistand fra Norge gjennom 50 år. Nå tror optimistene at lovende funn av naturgass etterhvert skal bli til verdifulle gassfelt. Det kan bety slutten på avhengig heten av bistand. Av Anne Håskoll-Haugen, i Tanzania

ass-funnene kan være be- Tanzanias oljedirektorat og de inter- gynnelsen på slutten for nasjonale oljeselskapene utrykker femti år med bistand, sier en sterkt optimisme. Statoil er med Olav Lundstøl, ambassa- på eventyret med to betydelige funn Gderåd på den norske ambassaden i til nå: Tanzania. Han mener den store utfor- – Det som skjer her er veldig spen- dringen blir å sørge for at ressursene nende, stemningen er litt som i Norge Olav Lundstøl, forvaltes på en måte som kommer på syttitallet. Funnene vi har gjort til ambassaderåd folket til gode. nå kan sammenlignes med Snøhvit- på den norske Lundstøl er sosialøkonom og har feltet, sier landansvarlig for Statoil i ambassaden i Statoil har gjort store gassfunn utenfor kysten av Tanzania. Optimistene tror gassfunnene vil gjøre Tanzania til et mellominntektsland i løpet av ti år. FOTO: STATOIL regnet på hva funnene kan bety av Tanzania, Bjørn Rasmussen. Tanzania. skatteinntekter for Tanzania. Han tror Mange av de store gass- og oljeak- ren for organisasjonen The Legal and har foreløpig prellet av på myndighe- at landet kan bli et mellominntekts- tørene er på plass. Letingen har fore- Human Rights Centre, Helen Bisimba, tenes representanter. Dagen etter at land i løpet av 10-15 år. gått i kort tid og treffprosenten har kom med hard kritikk i avisen The Ci- Bisimbas innlegg sto på trykk i avisen, – Det er anslått at gass-funnene vært uvanlig høy med gassfunn i ni tizen 26. september. Hun mener det signerte Rasmussen Statoils fjerde le- som er gjort til nå er nok til å drifte to av ti letebrønner. tanzaniske «gasseventyret» er preget telisens. gassanlegg med en produksjonsverdi Statoil har to av feltene med av hastverkspolitikk fra regjeringens Tanzanias energiminister, Sospe- som tilsvarer 25 til 60 prosent av da- størst volumer. Rasmussen forteller side. ter Muhongo, beordret i september gens bruttonasjonalprodukt, avhen- at Statoil-kontoret i Dar es Salaam I ryggen har hun flere grasrotorga- en gjennomgang av alle letekontrak- gig av hvilken gasspris som legges til har vokst fra å være en enmanns- Sebastian Shana, nisasjoner som alle mener at regjerin- ter. Han mente at flere av kontrakte- grunn. Det er også høyst sannsynlig virksomhet i 2007, til et stort kontor sjefgeolog i Tan- gen inntil videre må stoppe utdelingen ne ikke er til det beste for Tanzania. at størrelsen på gassressursene vil med nær 40 ansatte. I tillegg syssel- zania Petroleum av lete-lisenser. Bisimba tror ikke på at Samtidig har den fjerde lisensrunden øke betydelig i de nærmeste årene setter Statoil rundt 220 personer inn- Development gassen blir noe eventyr for de fattige blitt utsatt inntil myndighetene skal som en følge av intensivert letevirk- direkte gjennom underleverandører Corporation i Tanzania. Hun påpeker at Tanzanias presentere den nye naturgass- strate- somhet, sier Lundstøl. i letevirksomheten. De fleste er fra (TPDC). svake skatteregime gjør det lett for gien 30. november. Det understrekes Han forklarer videre at det vil Tanzania. utenlandske investorer å tjene seg likevel fra myndighetenes side at li- kunne bety en økning på mellom 25 – Vi bidrar til lokal sysselsetting rike på landets naturressurser – men sensene vil deles ut umiddelbar etter til 70 prosent i landets totale skatte- og har opplæringsprogrammer for uten at landet er garantert sin del av dette. inntekter. Det kan forandre Tanzanias å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. inntektene. økonomi og behovet for gavebistand Vi samarbeider også med Norad om Bistandsaktuelt skrev tidligere i år Dyr leteboring vil kunne bli kraftig redusert. mastergrad-programmer for å forbe- om en ny rapport som viser at landet – Utenlandske investeringer har vært rede Tanzania på å bli en gass-nasjon, taper omkring 1 milliard amerikanske avgjørende for letevirksomheten. På Optimismen råder forteller Rasmussen. dollar årlig gjennom kapitalflukt, skat- grunn av de høye kostnadene, avan- Lundstøl er ikke den eneste som tror teunndragelser, skattefritak og insen- sert utstyr og kunnskapen som er på at en gryende tanzaniansk gass- Eventyr uten lykkelig slutt tiver gitt til investorer. nødvendig, hadde ikke Tanzania fått sektor vil gi klingende mynt i kassa. Men ikke alle er like begeistret. Lede- Men kritikken fra sivilsamfunnet til dette på egenhånd, sier sjefgeolog BISTANDSAKTUELT 8.2012 Økonomi 29 ] BISTAND ] HANDEL ] INVESTERINGER Kritiserer givere Malaysia og Egypt Tanzanias sentralbanksjef mener landets bistandsavhen- gighet hemmer gjennomføringen av utviklingsprogram- planlegger frihandelssone mer. Benno Ndulu sier at regjeringen må handle for å re- Ifølge nyhetsbyrået Reuters planlegger Malaysia og Egypt dusere bistandsavhengigheten gjennom å styrke landets å inngå en avtale om en frihandelssone i Egypt. I første egne inntekter, hvis en bærekraftig utvikling skal oppnås. omgang er planene at firmaer fra Malaysia skal investere Ndulu mener at giverne i mange tilfeller unnlater å oppfylle i fabrikker som skal produsere bildeler i Egypt. Bildelene millioner dollar er summen den britiske storbanken forpliktelser om å frigi avsatte midler. skal selges til det europeiske markedet. 100Standard Chartered vil investere om lagi Afrika innen 2015.

Statoil har gjort store gassfunn utenfor kysten av Tanzania. Optimistene tror gassfunnene vil gjøre Tanzania til et mellominntektsland i løpet av ti år. FOTO: STATOIL

Sebastian Shana i Tanzania Petroleum i gang. Men virkningen vil merkes dannet på NTNU i Trondheim. – Men hvordan skal Norge unngå Development Corporation (TPDC). lenge før på grunn av store utenland- Tidligere i år signerte Olje for ut- å blande kortene? Letingen etter gass utenfor kysten ske investeringer til leting og investe- vikling (OFU) en avtale med tanza- – I Tanzania, som i andre land, av Tanzania foregår på større dyp enn ringer i infrastruktur og anlegg. Det nianske myndigheter verdt 30 millio- er OFU og ambassaden rådgivere. det som er vanlig utenfor Norge. Det vil stille store krav til myndighetene, ner kroner over de neste ﬁre årene. Vi kan ikke diktere lokale myndig- gjør leteprosessen kostbar. Shana me- men gi tid til å forberede seg, mener OFU har som mål å overføre norske heter på noen som helst måte. Som ner at Tanzania må «løpe der andre Lundstøl fra den norske ambassaden. erfaringer med forvaltning av olje- et selvstendig afrikansk demokrati har gått» og at Tanzania er klare for Han understreker at det fortsatt er penger til utviklingsland så olje- og med økende selvbevissthet, opptrer gass-alderen. ﬂere hull i rammeverket som må tet- gassinntekter kan komme folket til Tanzania mer og mer som en kritisk tes for at myndighetene skal klare å Funn- gode. I tillegg har Norge utviklings- partner og velger i noen tilfeller Åtte til ti år administrere sin nye rikdom så folk ene« vi har programmet Skatt for utvikling som ikke å høre på rådene Norge gir, sier Aktivisten Helen Bisimba får delvis får nyte godt av den. skal bistå Tanzania i å utvikle gode Lundstøl. støtte av den tanzaniske økonomen gjort til nå skattesystemer. Han mener samtidig at Norge har Prosper Ngowi. Han mener at hvis Norges mange roller kan sam- På den andre siden av bordet sitter en høy stjerne i Tanzania når det prosessen går for fort, vil landet gå Norge har vært i det østafrikanske menlignes Statoil hvor den norske staten eier 67 kommer til olje-forvaltning og at nor- glipp av penger. landet i femti år og samarbeidet mel- prosent av aksjene. De er der for å ske råd fra OFU og ambassaden ofte – Politikerne kan ikke ha greie på lom de to landene er tett. Norge har med tjene penger. ansees som svært relevante. alt. Det handler ikke om å tro på et til sammen bevilget 25 milliarder bi- Snøhvit- Lundstøl tror at uansett hva som gasseventyr eller ikke, det handler standskroner til Tanzania. Godt mottatt skjer i Tanzanias gass-sektor, vil Nor- om å høre på ekspertene. Olje og gass De siste årene har kompetansebyg- feltet.» – Vi blir alltid svært godt mottatt. ges giverforhold til Tanzania foran- kan ikke løse alle Tanzanias proble- ging innen olje og gass gradvis blitt Bjørn Det er ikke en ulempe å være nord- dre seg relativt raskt, særlig over det mer, sier Ngowi, som selv har sin ut- et viktigere satsingsområde. Norges Rasmussen, mann i Tanzania, sier Rasmussen. neste tiåret. Han ser ikke for seg at dannelse fra Norge. utdanningsstøtte og stipendordninger landansvarlig Han mener ambassadens tilstede- Tanzania vil være den største mot- Det vil mest sannsynlig ta fra åtte har ført til at rundt 90 prosent av de for Statoil i værelse gjennom mange år har åpnet tageren av bistandspenger de neste til ti år før produksjonen kan komme ansatte i landets oljedirektorat er ut- Tanzania. mange dører. femti årene også. ] 8.2012 BISTANDSAKTUELT

«Norsk utviklingssamarbeid har som alle vet fra før ikke ‹ ﬁkset› Afghanistan i løpet av de 10 siste årene. Skal man derved konkludere med at det er nytteløst? Se kronikken nedenfor. Meninger Debatt: Styrk det afghanske sivilsamfunnet

Av Gro Lindstad og niseres og omfordeles. Noen typer den hvor det, blant annet på grunn og vinner dermed tillit i nærmiljøet. Eric Ramirez-Ferrero bistand fungerer nemlig bedre enn av den store dødelighetsrisikoen Våre organisasjoner bidrar med NORADS EVALUERINGSRAPPORT andre. Bistand til Afghanistan gir knyttet til svangerskap og fødsler, ﬁnansiering og administrativ kom- om norsk bistand til Afghanistan er, gode resultater når pengene går til er farligst å være kvinne. petanse. Slik har man fått til noe i følge TV2, «dyster lesning». Det å styrke sivilt samfunn. Utdanning I tillegg til umiddelbare resultater så kontroversielt som utdanning og hevdes at Norges bidrag på 5,4 mil- av jordmødre fremheves i Norad- som at ﬂere babyer og mødre over- yrkesdeltakelse for kvinner. Våre liarder kroner over ti år, hverken har rapporten som ett av få prosjekter lever, har utdanningen av jordmø- partnerorganisasjoner i Afghanistan ført til varig fred, bedre styresett el- med målbar, positiv effekt. dre andre langsiktige konsekvenser. De har kapasitet til å gjøre mer, men ler mindre fattigdom. Det konklude- Med midler fra FOKUS har Afgha- Kvinner med utdanning tjener pen- lokale« foreløpig delegeres ikke nok av bi- res med at Norges fremtidige støtte nistankomiteens kvinneutvalg sørget ger, de blir mer selvstendige og deres standsmidlene til dette arbeidet. til det krigsherjede landet, bør revur- for utdanning av bortimot 10 prosent status i lokalmiljøet styrkes. De vel- jord mor- Menneskerettighetsorganisasjo- deres. av alle jordmødrene i landet siden ges inn som representanter i lands- skolene har ner og sivile samfunnsgrupper har Ja, norsk bistand til Afghanistan 2002. Denne utbedringen av svan- byrådet, stiller til parlamentsvalg og en vaktbikkjefunksjon overfor myn- bør revurderes. Ikke for at den skal gerskapsomsorgen er utvilsomt ek- de blir forbilder for ungdom. tillit i nær- dighetene. Det internasjonale sam- kuttes, men fordi den bør omorga- stremt viktig i ett av landene i ver- Jordmorskolene er lokalt initiert miljøene.» funnets bidrag til Afghanistan har i

Kronikk: Bistanden, bare bortkastet?

Av Helge Brochmann og nevnte perioden har 365 millioner og innen høyere utdanning. Bjarne Garden gått til utdanning og 173 millioner til Norge har altså vært med på å gi DET HAR NYLIG vært foretatt en helse (det siste tallet er fra Norads et stort antall barn og unge nye mu- evaluering av norsk utviklingsbistand egen statistikk). Bistanden har ho- ligheter i en ellers svært krevende til Afghanistan 2001–2011, på oppdrag vedsakelig vært gitt gjennom mul- situasjon. Det bør understrekes at av Norads evalueringsavdeling. Medi- tilaterale kanaler, spesielt gjennom utdanning er en forutsetning for ut- ene, og særlig TV 2, har fortegnet bil- Afghanistan Reconstruction Trust vikling også på andre samfunnsom- det av hva bistand til Afghanistan har Fund, et flergiverfond som forvaltes råder. Utdanning er en viktig faktor resultert i ved å underkommunisere av Verdensbanken, og UNICEF. I til- for økonomisk vekst, økt sysselset- deler av fakta og konkludere i null. legg har støtte vært gitt til virksomhet ting blant annet for ungdom og for Norsk utviklingssamarbeid har som drevet av norske organisasjoner som en demokratisk og fredelig utvikling. alle vet fra før ikke «fikset» Afghanis- Afghanistankomiteen i Norge, Flykt- Evalueringsrapporten konkluderer tan i løpet av de 10 siste årene. Skal ninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Røde med at alle utdanningstiltak Norge man derved konkludere med at det er Kors og Bistandsnemnda (nå Digni). har vært involvert i, er relevante og nytteløst? Eller har det verdi å se at Rapporten gjennomgår den norske at man har nådd de konkrete målset- midt i mye negativt finnes det faktisk innsatsen på utdanningssektoren og tingene man hadde satt seg. Likevel bemerkelsesverdige framganger både vurderer resultater som er oppnådd. synes vi at evalueringsrapporten i for helse og utdanning? Vi mener ja – Ettersom Norge i hovedsak gir sin Helge Brochmann liten grad anerkjenner de framskritt og at vi likevel kan være edruelige om støtte gjennom felles bidrag med an- og Bjarne Garden som er gjort. Mediene synes helt å ha at det fortsatt gjenstår mye. dre givere, er det vanskelig å peke på er ansatt i No- oversett dette. Rapporten, som er utarbeidet av hvordan akkurat de norske pengene rads avdeling for et uavhengig nederlandsk konsulent- har bidratt, adskilt fra hva andres helse, utdanning AFGHANISTAN ER HELT RIKTIG halvparten av skolene i landet har firma, gjennomgår ulike sider ved den penger har oppnådd. Unntaket er og forskning framstilt som et av de farligste lan- egne skolebygg. Det trengs mange norske bistanden til Afghanistan. I de norske frivillige organisasjonene, dene i verden å føde i. Mødredøde- nye lærere og helsearbeidere fortsatt, media var oppslagene entydig nega- som for øvrig får godkjent karakter KRONIKK ligheten er altfor høy: Rundt 460 per ikke minst kvinnelige. Kvaliteten på tive og det ble gitt et inntrykk av at av evalueringsteamet. 100.000 levendefødte barn. Men den undervisningen og på helsetjenes- Kronikkforslag bistanden ikke har hatt noen effekt, er mer enn halvert siden år 2000, da tene må forbedres. Dette arbeides sendes til at innsatsen har vært bortkastet. Vi TAR MAN UTGANGSPUNKT i hvor- Tor-Aksel Bolle den var på rundt 1000! Da bør vi ikke det med. Lærere kurses i stor skala mener dette gir et feilaktig bilde både dan situasjonen var i 2001, har det [email protected]. vende oss vekk og si at det ikke nyt- og rapporten har funnet belegg for av rapporten og, ikke minst, av vir- vært en formidabel framgang. Knapt Maksimum 6000 ter, men sier heller at nok en halv- at lærere som har vært kurset, viser keligheten. Ingen skal stikke under noe annet land kan vise til en slik ut- tegn inkludert ering kan være i sikte. Barnedøde- framgang både pedagogisk og fag- en stol at det er store utfordringer vikling: I 2001 gikk under 1 million mellomrom ligheten (under 5 år) har hatt mindre knyttet til bistand til Afghanistan og barn på skole i Afghanistan og svært reduksjon, men UNICEFs siste bereg- at man kunne ønsket seg større fram- få av disse var jenter. I 2011 er det 7,5 ning (2012) er at den er gått ned fra gang på mange områder. Samtidig er millioner barn på skole og nærmere 3 150 per 1000 levendefødte til 101. det positive resultater å vise til, for millioner av dem er jenter, ifølge offi- Innen utdanning og helse trengs Tar man eksempel innen helse og utdanning, sielle tall fra utdanningsdepartemen- det samtidig flere forbedringer. Admi- som Norge har bidratt til. tet. Antallet lærere er sjudoblet i den nistrasjonen av sektorene må foren- «utgangspunkt i hvordan samme perioden, og kvinner utgjør kles og fagkompetansen styrkes. Det situasjonen var i UTDANNING HAR VÆRT et viktig nå 31 prosent av lærerstyrken. Det må bygges flere skoler og klasserom, område for den norske bistanden. har også vært en betydelig økning av flere klinikker hvor også flere føder 2001, har det vært en Av totalt 5,4 milliarder kroner i den antallet elever i yrkesfaglig opplæring framfor å føde hjemme. Bare rundt formidabel framgang.» BISTANDSAKTUELT 8.2012 Meninger 31 Følg debattene på nett: www.bistandsaktuelt.no

nett EGYPT nett MALAWI nett FILIPPINENE I revolusjonens Kinesisk preg Veikart for kjølvann på Lilongwe fred på plass Helene Opsal, som jobber for UNDP i Kairo Norges ambassadør Asbjørn Martha Rubiano Skretteberg og Knut skriver om sitt forhold til byen. Eidhammer forteller om Kinas Andreas Lid i Caritas Norge skriver om veibygging og bygninger i Malawi. fredsavtalen mellom regjeringen og Moro islamsk frigjøringsfront.

Debatt: Styrk det afghanske sivilsamfunnet Byvekst og aukande

hovedsak gått til å styrke afghanske myndigheter, infrastruktur og ulike urettferdig fordeling FN- organisasjoner. Dette har bidratt til positiv utvikling, men altfor lite midler og kapasitet er brukt på å Av Anna Malena Giske Skibevaag ein milliard, for det meste unge men- bygge sivilt samfunn i Afghanistan. OPE BREV TIL utviklingsminister neske, med utfordringar som van- Norge kan, gjennom utviklingspoli- Heikki Holmås: skar med å finne jobb, forureining, tiske grep, omorganisering og omfor- For dei privilegerte er byar sett forringande levevilkår, forskjellsbe- deling av bistandsmidler, bidra til et Gro Lindstad er daglig leder i FOKUS på som ein smeltedigel mellom ulike handling på grunn av kjønn og sosial styrket sivilt samfunn i Afghanistan. og Eric Ramirez-Ferrero er generalse- kulturar, eit spanande sosialt liv, en- tilhøyring, marginalisering og høg Da kan afghanerne selv holde poli- kretær i Afghanistankomiteen i Norge. trepenørskap og kreativitet, inntekt, kriminalitet. tikerne ansvarlige og dermed øke utvikling og innovasjon. Sett frå ei Nivået i dag på byplanleggjing er sjansene for langsiktig og varig ut- anna side, og på tross av det unike jamt over lågt og eksisterande by- Anna Malena vikling, også etter at ISAF-styrkene potensiale til byane, lir store delar av utviklingsstrategiar er mangelfulle Giske Skibevaag trekker seg ut. ] innbyggjarane i byane i verda under og klarer ikkje å handtere den store ekstrem fattigdom kor deira privile- urbaniseringa som skjer rundt om i gium er avgrensa av økonomi, sosial heile verda. Me ved UN-Habitat er og kulturell status, etnisk bakgrunn, difor overtydd om at skal me kunne kjønn og alder. I tillegg bur mange av betre levekåra til verdas fattige; så dei fattigaste som oftast i dei mest må byane stå i fokus. Me rådar difor ras-, jordskjelv- og flomutsette land- alle beslutningstakerar til å ta følgjan- områda av byane. de steg: Utvikle og implementere ein Innan 2030 vil alle utviklingsregio- nasjonal bypolitikk, planleggje by- nar, inkludert Asia og Afrika, ha fleire utvikling og byutviding, leggje jobb- folk som bur i by enn på landsbygda. strategiar for unge byfolk og utvikle Me kan faktisk sjå føre oss at heile byplanar som omhandlar redusering folketalsauka i verda dei neste 30 åra av-, og tilpassing til klimaendringar. kjem til å bu i urbane strøk. Talet på Generasjonane i framtida fortener uformelle busetnader kjem til å auke sosialt inkluderande, miljøvenlege og og innan 2020 vil me ha omlag 889 økonomiske berekraftige byar. ] millionar menneske som bur i slum. Om dei med avgjerdsmakt held fram Anna Malena Giske Skibevaag er med å sjå bort ifrå den aukande byut- juniorekspert ved FNs busettings- viklinga og gapet mellom fattig og rik program, avdelinga for byar og Norsk bistand som den ukontrollera veksten fører klimaendring. har sammen med seg, så vil me om ti år ha nesten med andre lands bistand gitt mange resultater i Afghanistan, blant annet på Tanzanianeren Godfrey Mwampembwa, bedre utdanningsfeltet, Gados kjent som Gado, er en av Afrikas mest profilerte skriver artik- karikaturtegnere. Han tegner blant annet for kelforfatterne. verden den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation. Bildet er fra en norskstøttet skole i Faryab- provinsen. FOTO: KEN OPPRANN

lig. En annen utfordring er de store – der framgangen ikke er så tilfreds- geograﬁske og sosiale ulikhetene når stillende. det gjelder adgang til både helse og utdanning. EN SISTE EDRUELIGHET: Alt her i verden er ikke norsk, heller ikke SITUASJONEN ER VANSKELIGST i bistand til Afghanistan. Vår bistand områder med sikkerhetsproblemer utgjør 5,36 prosent av all bistand til og i de mer landlige delene av landet, Afghanistan i perioden som var eva- mens statistikken er bedre for sentra- luert nå. Vi gjør kanskje det vi kan, le og mer urbane strøk. Det er med men om det ikke er bra nok kan (kri- andre ord nok å ta fatt i. Afghanerne tiske) evalueringer bidra til at vi gjør har oppnådd stor framgang på mange det bedre. Å forbedre det vi gjør er et områder, og det er lagt et grunnlag mer konstruktivt perspektiv enn å la for videre utvikling. Norsk bistand seg slå til marken av en rent negativ har bidratt til dette. Afghanistan vil oppmerksomhet. ] likevel trenge vår støtte en god stund framover for å styrke kompetansen Bjarne Garden er underdirektør i sin slik at de kan ta ytterligere skritt Norads avdeling for helse, utdan- i retning av utdanning med kvalitet ning og forskning. Helge Broch- for alle, og helsetjenester som bidrar mann er seniorrådgiver på samme til større nedgang i barnedødelighet avdeling. Uganda feirer 50 år som uavhengig nasjon. 8.2012 BISTANDSAKTUELT 32 Bakerst 50 år, noe å feire?

Av Henry Lubega i dag. Ikke bare er vi, ifølge FNs be- verden er det et ubesvart spørsmål: – VI VAR DET tolvte landet i samvel- folkningsfond, nummer to i verden Var det virkelig verdt å bruke 21 mil- det som fikk uavhengighet fra brite- når det gjelder befolkningsvekst (selv liarder shilling (ca 50 millioner kroner, ne etter den andre verdenskrig, sier om økningen har gått noe ned de siste red. anm.) på jubileumsfeiringene all John Ntimba. 83-åringen forteller at årene), men vi har også hatt flest pre- den tid vanlige ugandere fremdeles han husker godt hvordan hele Ugan- sidentbytter i Øst- og Sentral-Afrika. I spør seg selv om hva de er uavhen- da var fylt av spenning og optimisme løpet av femti år har vi hatt ni presi- gige fra? da de britiske koloniherrene for 50 år denter. På samme tid har våre naboer, siden måtte forlate landet. Tanzania og Rwanda, hatt fire presi- KANSKJE SKULLE VI bare ha min- – Men hvem hadde ant den gangen denter og Kenya bare tre. nes denne dagen uten en stor feiring, at det var den 9. oktober 1962 uav- siden det vi har gjort og det vi trenger hengigheten faktisk endte! Når jeg ser DEN SITTENDE PRESIDENTEN, å gjøre ikke er noe å feire. I stedet for tilbake på det femti år etter, tviler jeg Yoweri Museveni, har riktignok styrt femti år med fremskritt har vi heller sterkt på om vi var klare for uavhen- siden 1986. Da han ankom Kolo In- tatt et tilbakeskritt. Hertugen av Kent gighet. Som folk er vi ikke uavhengig, dependent Ground for å tale under som i 1962 åpnet sykehuset som ble selv om lederne våre er det; de kan feiringen av uavhengigheten var det gitt i uavhengighetsgave, represen- skalte og valte med landets ressurser Sett fra imidlertid ikke innholdet i talen folk terte også Dronningen ved femtiårs- etter eget forgodtbefinnende klager snakket om etterpå. Det var presiden- jubileet. Men sykehuset han en gang Ntimba. sør tens nye bil til 1,4 millioner dollar, en åpnet er nå i en sørgelig stand. Ved I likhet med mange andre ugan- Henry Lubega er limousin av typen Mercedes-Benz åpningen kunne det sammenlignes dere hadde Ntimba blandede følelser frilansjournalist S600 Pullman Guard, som ble det med et hvilket som helst London- da Uganda nylig feirer sitt femtiårs- og bor i Kampala store samtaleemnet blant kommen- sykehus, men nå er det ikke en gang jubileum som uavhengig nasjon. For tatorer og aktive på sosiale medier. på nivå med en liten klinikk i London. ting er ikke blitt helt som folk håpet I et land hvor inflasjonen har vært Optimisme og fremtidstro var det og trodde. enorm, statsbudsjettet alltid går med mye av for 50 år siden. I dag er det lite Uganda har gått fra seks millioner underskudd og blir holdt opp av tro- igjen. Hva betyr vel selvstyre for en President Museveni ledet an i en storslått og kos tbar feiring av Ugandas 50 år med uavhengighet nylig. Mange ugandere spør seg om innbyggere i 1962 til ca 35 millioner faste skattebetalere i den utviklede sulten og fattig befolkning? ] det egentlig var så mye å feire. FOTO: NTB SCANPIX

Helt konge! Kongelig prakt har alltid omgitt Ashanti-kongen. Han er den 16. i rekken, med århundrelange tradisjoner. Men i dag er «høvdingenes høvding» talsmann for modernisering og vekst. Av Jan Speed

a Otumfuo Osei Tutu II nylig landsbygda, men har ingen ofﬁsiell besøkte Norge, ble han plut- politisk rolle i demokratiet Ghana. selig norsk rikskjendis som Like fullt blir han brukt av landets offer for tyver som stjal politiske ledelse til å representere Dhans medbragte gull og juveler. Men landet i ulike sammenhenger. Inter- det er verken kriminaliteten i Norge nasjonalt fronter regjeringen ham eller stjålede verdigjenstander han som en talsmann for investeringer ønsker å snakke med pressen om. og samarbeid med et moderne næ- Det er økonomisk utvikling for folk ringsliv. Nasjonalt er han opptatt av ﬂest på eget kontinent. at utdanningssystemet må styrkes, – Stemmene til folk på landsbyg- og at bøndenes røst må bli hørt. et stabilt demokrati, og landet er Afri- folk. I mange lokalsamfunn på lands- da i Afrika vil ikke kunne bringes HVEM? kas raskest voksende økonomi. Gha- bygda veier ordene til høvdingenes til taushet. Vi som er «tradisjonelle Eventyr ] Kongen av na viste gode økonomiske veksttall og storhøvdingenes aller øverste sjef ledere» bærer deres ambisjoner, sier – Som tradisjonelle ledere spiller vi Ashanti. på rundt fem prosent selv før landet betraktelig mer enn utsagnene til Ashanti-kongen. en viktig rolle i utviklingen av landet. ] Øverste sjef oppdaget olje utenfor kysten. statens representanter. Fra tid til an- Han er representant for en lang Vi er med på eventyret det er å legge for «tradisjonelle Den store utfordringen i Ghana nen må han refse storhøvdinger for å tradisjon, den 16. kongen i rekken. grunnlaget for vekst i Afrika. Ghana ledere» i Afrikas er at mens fattigdommen har gått Ashanti-kongedømmet oppsto på be- er en del av den nye afrikanske for- raskest voksende ned sør i landet, langs kysten, har de gynnelsen av 1700-tallet og omfattet tellingen, sier han. økonomi, Ghana. nordlige områdene blitt fattigere. Der deler av både dagens Ghana, Sierra Til vanlig bor kongen i Manhyia- er det ikke like gode veier, hus eller Afrikas fattige må ] Hovedtaler Leone og Benin. I dag er kongen be- palasset i den tradisjonelle kongssta- på Norwegian- næringsliv. Det er disse menneskene betraktes« som forbrukere traktet som en øverste leder for så- den, Kumasi, nordvest for hovedsta- African Business kongen mener verden ikke må glem- som mangler i den kalte «traditional leaders». Han er en den Accra. I løpet av de 13 årene han Summit. me i begeistringen for Afrikas vekst. vel ansett offentlig person, særlig på har sittet på tronen har Ghana blitt Kongen har høy status blant sitt globale økonomien» BISTANDSAKTUELT 8.2012 Bakerst 33 Hva i all

verden?Av Ba-Musa Ceesay

Hvem er 1 dette? 1 Hvem er 2 Tawakel Karman? Hva er oﬃsielt språk i Bangla- 3 desh? Hva heter den kontroversielle 4 anti-islamsk ﬁlmen som ble

lastet opp til Youtube i juli 2012? WIKIPEDIA FOTO:

Hvem var president i USA un- Hva kaller man Falklands- 5 der Cuba-krisen i 1962? 12 øyene i Argentina? Hvilket språk har afrikaans 13 utviklet seg fra? 5 Hva heter Samoas 14 hovedstad, som begynner President Museveni ledet an i en storslått og kos tbar feiring av Ugandas 50 år med uavhengighet nylig. Mange ugandere spør seg om med bokstaven A? det egentlig var så mye å feire. FOTO: NTB SCANPIX Hvor mange medlemsland er 15 det i FN? Når ble Amnesty Internatio- nal stiftet?

Portrett 16 derstreker han at bildet Vesten har Hvilken er den eldste av ver- av Afrika som et katastrofeområde dens hovedreligioner? må skiftes ut: 17 – Afrika er ikke en byrde for men- Sudans president er Hvilket land ble Nord-Korea neskeheten, men en utfordring for okkupert av I 1945? vår kreativitet. Afrikas fattige må 6 etterlyst av ICC. Hva står 18 forkortelsen for? betraktes som forbrukere som det er Var Uganda tidligere behov for i den globale økonomien, Når ble Norsk utviklingshjelp, 19 britisk, fransk eller portugi- sier Otumfuo Osei Tutu II. 7 forgjengeren til dagens Norad, sisk koloni? Målet er å trekke flere inn i pen- opprettet? geøkonomien. Ghana har vedtatt en Hvilke to ting har navnet petroleumslov som sier at 70 prosent Når fikk man straffeparagrafen 20 nbebele i Zimbabwe? av landets oljeinntekster skal brukes 8 mot omskjæring av jenter i til å forbedre infrastruktur og moder- Norge? nisere jordbruket. Ekspertnøtter Selv om han holder seg unna par- Hva betyr Hvilke språk er offisielle tipolitikk, er kongen kritisk til Den bilateral? 9 FN-språk? afrikanske unionen og en rekke 1 Hvor mange medlemmer afrikanske ledere. Han frykter at de Hva gjør en sitter i Stortingets utenriks- ikke legger et godt nok grunnlag for 10 iktyolog? videre vekst. Han tror at afrikanere komité? 2 mangler selvtillit. Hva slags kunst er I hvilket land ligger det – For mange afrikanere er blitt bonsai? krigsherjede området Darfur? 3 overbevist om at det ikke er noen- 11 ting å være stolt av i vår historie eller kultur. Det er ikke sant. «Den gylne stol» var en velfungerende stat, sier han – før britiske tropper erobret Otumfuo Osei området. Tutu II fører 11 en lang konge- Selvtillit tradisjon videre – Selvtillit er ikke å vende tilbake til i Ghana. Han er fortiden. Det ville være det samme den 16. i rekken. som å avvise demokrati. Men jeg FOTO: SCANPIX/NTB mener at tradisjoner kan integreres bedre i demokratiske systemer for å overse behovene til egne innbyggere. gjøre dem med relevant for vanlige Nylig anklaget han noen av dem for å folk, sier Ashantikongen. selge jordområder for egen vinning, Han mener mange av de politiske istedenfor å satse på utvikling som og sosiale problemer som har plaget kan komme ungdommen til gode. Ghana under koloniperioden og i et- Hans dronning er også en profilert tertid er i ferd med å bli løst. person. Hun går nå i bresjen for å – Demoner fra fortiden blir grad-

få «dronning-mødrene» i landet til å vis fordrevet, sier han. Nå reiser

Dyrking og stell av dvergtrær, kjent fra Japan. fra kjent dvergtrær, av stell og Dyrking 3: ﬁskene. Studerer fordømme praksisen med å gifte bort han rundt i verden og utfordrer in- 2:

Arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, spansk og russisk. russisk. og spansk fransk, engelsk, kinesisk, Arabisk, 1. kspertnøtter: E barnebruder. vestororer å «gå på oppdagelsesferd språk.

En folkegruppe og et et og folkegruppe En 20: Britisk. 20: Sovjetunionen. 18: Hinduisme. 18: 1961. 16: 193. i Afrika», denne gangen for å se 15:

Apia. 14: Nederlandsk. 13: Malvinas. Islas 12: Sudan. 11: 14. 10: Tosidig. 9: 1995. 8: 1962. Nytt bilde muligheter for å skape vekst og ut- 7:

International Criminal Court. Court. Criminal International 6: Kennedy. F John 5: Muslims. of Innocence 4: Bengali.

Når kongen taler til internasjonale vikling. ] 3:

Nobels fredsprisvinner i 2011 fra Jemen. Jemen. fra 2011 i fredsprisvinner Nobels 2: Tanzania. i president Kikwete, Jakaya forretningsfolk eller politikere un- 1: 8.2012 BISTANDSAKTUELT 34 Bakerst Bokanmeldelse: Unik historie fra Nord-Koreas helvete

Av Tone Bratteli rømme, stjal noen ekstra maiskorn el- Blaine Harden: trådgjerdet og døde. Den døde krop- SHIN DONG-HYUKS ble født i 1982, ler andre strengt forbudte ting. Ellers Flukten fra leir 14. pen hans ga en glipe i gjerdet hvor Shin i et helvete på jord. Han ble født i en ble de skutt. En beretning fra klarte å krype ut. av Nord-Koreas fryktelige fangeleirer I 23 år besto Shins meny av mais- Nord-Korea. Så følger den dramatiske historien – Leir 14. Da han klarte å rømme 2. ja- grøt, saltet kål og kålsuppe. Bare det. Oversatt av Poul om flukten til Kina, smuglingen inn til nuar 2005, 22 år gammel, var han den Han var så å si alltid sulten. Fikk han Henrik Poulsson. Sør-Korea og senere til USA. I dag er første av barna som var født der, som en sjanse grillet han rotter sammen Cappelen Damm, Shin menneskerettighetsaktivist og klarte det. På det tidspunktet visste med andre barn. 2012. foredragsholder, og lever i Washington han så å si ingenting om livet utenfor. På skolen skulle barna ta selvkri- og Seoul. Nå har journalisten og Nord-Ko- tikk og lære å tyste. Ingen som slapp Shin bærer på tunge traumer, tanker rea-eksperten Blaine Harden skrevet ut av jerngrepet skulle lenger tenke og erfaringer som det ikke har vært lett ned Shins dramatiske historie i boka ukorrekt. De var så usle at de ikke ble for ham å snakke om. Tystingen mot «Flukten fra leir 14», og samtidig åp- funnet verdige til å få kunnskap om moren og broren står sentralt, men også net en dør til det steinharde og umen- landets lysende leder. flere andre episoder. Der og da hadde neskelige regime i et av verdens mest Da Shin overhørte en samtale mel- han ingen gode følelser verken for sin lukkede land. lom moren og broren om å rømme, bror, mor eller far. Han var lært opp til Shins forbrytelse var at han var gikk han straks til skolen og tystet. ikke å stole på noen, ingen fortrolighet, sin fars sønn. Farens forbrytelse var Det var midt på natta. Mannen som ingen omsorg – men til å tyste. at han var bror til to unge menn som tok imot tipset ønsket selv å ta æren Dette er en helt unik og forferdelig hadde flyktet til Sør-Korea under for det og kanskje motta noen privile- historie om et totalt lukket land der «brodermordkrigen» som splittet så gier. Forvirret og uten å vite hvorfor eliten oversvømmes med privilegier, mange familier. Hva som var morens ble Shin kastet i en celle og ble utsatt mens flertallet av folket lever på eksis- forbrytelse fikk Shin aldri greie på. for fryktelig tortur, inntil det ble klart Shin ble til slutt hentet ut av sin celle tensminimum. Blaine Harden har sjek- Ti knallharde regler blir nitidig at han var angiveren. og ført til et henrettelsessted. Der så ket Shins historie nøye og han har vevd fulgt opp av vokterne i leiren. En av På cella traff Shin fangen «Onkel» han mor bli hengt og bror skutt. Folkefi- inn en del fakta og annen dokumenta- dem er at det er de som må godkjenne som for første gang fortalte noen his- endene skulle vekk. Shin angret ikke at sjon fra landet i teksten. Det er nesten seksuell kontakt – såkalt belønnings- torier om livet utenfor leiren. Den han hadde tystet. Han var indoktrinert ufattelig at det internasjonale samfun- ekteskap – ellers blir paret skutt. unge gutten trodde knapt det han til å tro at det var det riktige. Ellers ville net ikke har vist større interesse for den Shins mor og far ble ført sammen på hørte. han selv blitt skutt. katastrofen menneskene i Nord-Korea denne måten. Mor og far så hverandre Senere treffer Shin en ny venn – lever midt oppe i. bare en handfull dager i året. Park. Han var ikke født i leiren og kun- Det er et viktig vitnemål vi har fått Shin hadde også en storebror i ne fortelle Shin mer om livet utenfor. gjennom beretningene i denne boka. Da fengselet. De og andre barn skulle Boka åpner en Shin likte best historiene om mat og skylder vi Shin og de kanskje 200 000 skamme seg over foreldrenes for- dør« til det steinharde og spising. For ham ble ordet «frihet» det menneskene som akkurat nå er inne- ræderi, arbeide hardt, være lydige og samme som «grillet kjøtt». sperret i de fryktlige leirene i Nord- angi sine foreldre og andre om de hør- umenneskelig regimet Da de to prøvde å flykte i 2005, ble Korea å øke vår interesse for deres te det minste rykte om at noen skulle i Nord-Korea.» Park sittende fast i det elektriske pigg- skjebne.

Utviklingshuset er et informasjons- og opplevelsessenter om utviklingssamarbeid og fattigdomsbekjempelse for skoleungdom (15 – 19 år) og studenter. Huset Tanzania gavepakke er også en møteplass for kunnskapsdeling og debatt. – Rettferdig kaffe, 250 g – Tradisjonell te, 250 g Skoletur til Oslo? – Brunt sukker, 350 g La elevene dine lære mer om samfunnsbygging, utviklingssamarbeid – Liten duk av bomull med afrikansk trykk og menneskerettigheter. Utviklingshuset tilbyr gratis og lærerike pedagogiske opplegg – forankret i LK06 for 10. trinn, videregående – Håndmalte kort skoler,folkehøyskoler og høyskoler.

Utviklingslab –vårt populære, interaktive læringsspill om samfunns- Ekstra tilbehør: kaffe- og sukkerskje utskjært i tre og masaismykker. Alt er laget i bygging og utvikling. Målet er å bevisstgjøre ungdom om internasjonal utviklingspolitikk og dilemmaer knyttet til fattigdomsbekjempelse. Tanzania og pakkes i en eske som sendes rett hjem til den som skal ha gaven. tilstede.

Bestill nå så kommer det frem til jul: UtviklingsLøypa(oppdatert!) – en læringsløype i Utviklingshusets utstilling som er aktualisert av Norads 50-års jubileum i år! Gjennom ﬁlm, [email protected]/www.wild-tracks.com bilder og tekster i installasjonene løser skolegruppa oppgaver om utviklingssamarbeid, FNs tusenårsmål og menneskerettigheter. Ny versjon fra august 2012.

Human Rights/Human Wrongs – et engasjerende diskusjonsopplegg med ﬁlm og varierte oppgaver om menneskerettighetenes kår i vår globale tidsalder.

Tilbudene gjelder mandag – fredag kl. 09.30–16.00. Bestilles på www.utvikling.no, [email protected] eller på telefon 954 52 000. Vi holder til ved trikkestoppet på Aker Brygge i Oslo. 280 kr inkl. porto Norads besøks- og opplevelsessenter om bistand og utvikling. BISTANDSAKTUELT 8.2012 Bakerst 35

Har du skiftet jobb? Send en melding BISTANDSAKTUELT Nytt om navn og bilde til [email protected].

Fagblad om handel og utvikling av etiske Silje Handeland har fått stilling utviklingssamarbeid. retningslinjer i Helse Sør-Øst og som bistandsrådgiver i Atlas- Redaksjonen arbeider i bærekraftrapportering i Statoil alliansen. Hun har lang erfaring Jobbskifte henhold til pressens Vær ASA. fra bistandsbransjen, sær- Tidligere KrF-politiker Inger Varsom-plakat og Lov om lig med prosjekter rettet mot Lise Hansen (31) er ansatt redaksjonell frihet i media. Magne Hareide funksjonshemmede. Hun har som ny markeds- og innsam- Det er bladets redaktør som er ansatt i fast tidligere jobbet som bistands- lingsleder i Misjonsalliansen. har ansvaret for innholdet i stilling som rådgiver i Norsk Forbund for – Dette er veldig spennen- bladet. analytiker i Utviklingshemmede og i Norges de. Jobben min nå er å arbeide Ansvarlig redaktør: SIGLA. Han har Handikapforbund. med profilering av organisa- Gunnar Zachrisen tidligere jobbet sjonen og kommunisere med [email protected] med internasjonalt samarbeid Heidi Biseth potensielle givere. I tillegg til Debattansvarlig: og sikkerhetsautorisering av er ansatt som å jobbe videre med fadder- Tor Aksel Bolle næringslivsaktører i Toll- og seniorrådgiver på avtaler og menigheter som støtter prosjekter, har jeg lyst til å [email protected] avgiftsdirektoratet, samt job- utdanning i Redd ta spesielt tak i bedrifter. Jeg tenker at det er et stort potensial Nettavisredaktør: bet som trainee og temporary Barnas Avdeling for bedrifter til å bidra i Misjonsalliansens mikrofinansprosjekter, Jan Speed officer ved EFTA-sekretariatet i for strategi og styring. Hun sier Hansen. [email protected] Brussel. skal delta i arbeidsgruppen for – Fra politikk til bistandsbransjen – en stor overgang? Journalister: det globale initiativet EdGI med – Det er deilig å begynne med noe nytt. Dette er en helt an- Tor Aksel Bolle Raftoprisen fokus på monitorering og evalu- nen form for tankegang enn i politikken. Men utgangspunktet [email protected] 2012 tildeles ering. Hun skal legge til rette for for mitt politiske engasjement har vært kampen mot fattigdom. Hege Opseth Nnimmo Bassey kapasitetsbygging og program- Derfor føles det meningsfylt å få jobbe med dette på heltid nå, [email protected] fra Nigeria for utvikling på landnivå, samt bidra sier Hansen. Even Tømte hans kamp for til inntektsskapende arbeid fra [email protected] menneskerettig- et utdanningsperspektiv. Espen Røst heter knyttet til klimaendringer fra næringslivet som marketing stendig næringsdrivende innen [email protected] og miljø. Bassey viser hvordan Lalaine Stor- manager i Norske Skog. web og informasjon. Anne Håskoll-Haugen menneskerettighetene gir viktig morken er [email protected] beskyttelse mot konsekven- ansatt som Jan Erik Kors- Christoffer Prosjektansvarlig sene av klimaendringene. seniorrådgiver sjøen er valgt Grønstad (34) adm. prosjekter: på Avdeling for som ny styre- er ansatt som Christine M. Harg Kristine Storholt har begynt strategi og styring i Redd Barna, leder i fadder- seniorrådgiver [email protected] som underdirektør i seksjon for og skal jobbe med Child Rights organisasjonen i internasjonal Administrasjon: Likestilling og rettigheter i Norad. Governance (CRG), som er et av Plan Norge. Korssjøen har sittet seksjon i Klima- Ba-Musa Ceesay Redd Barnas prioriterte stra- i Plans styre siden 2010. Han er og forurensningsdirektoratet Christine M. Harg Børge Sivertsen er ansatt som tegiområder. Stormorken har sivilingeniør og var konsernsjef (Klif). Han kommer fra stillingen Redaksjonsråd: seniorrådgiver i seksjon for jobbet mange år som konsulent, i Kongsberg Gruppen fra 1999 som informasjonsmedarbei- Eva Bratholm ren energi i Norad. Han har lang innenfor fagfeltet Human Rights til 2008. Han har hatt en rekke der i samme etat. Grønstad vil Vegard Bye erfaring fra fagfeltet etter arbeid / Children’s Rights and Develop- lederstillinger i industrien på jobbe med Klif sine utviklings- Anne Karin Sæther i Statoil. ment, og har hatt oppdrag blant Kongsberg og lang erfaring fra rettede miljøprosjekter i blant Ola Flyum annet for Plan i en rekke land. styrer både i Norge og interna- annet Sør-Afrika, India, Brasil og Internett: Tonje Flatmark Sødal er ansatt sjonalt. Ghana. www.bistandsaktuelt.no som førstekonsulent i Olje for Tina Enevoldsen Postadresse: Utvikling i Norad. Hun har en er ansatt som key Terje Abusdal Karoline Burdahl Boks 8034 Dep mastergrad i statsvitenskap og account manager (33) har fått fast Teien er ansatt 0030 Oslo har tidligere erfaring fra Olje for i markedsavdelin- ansettelse som i fast stilling Kontoradresse: utvikling-programmet i Bolivia. gen i Redd Barna, bistandskoordi- som analytiker Ruseløkkveien 26 (6.etg.) og skal være med nator i Bistand i SIGLA. Hun er Telefoner: Hilde Værdal er ansatt som råd- å sikre Redd Barna inntekter fra for barn. Han vil utdannet i business manage- 23 98 00 00 (sentralbord) giver i Avdeling for sivilt samfunn næringslivet. Enevoldsen har ha ansvar for bistandsprosjekter ment, internasjonal business, 23 98 02 37 (redaksjon) og seksjon for utviklingsinitiativ i blant annet vært markedsrådgi- i Adopsjonsforums samarbeids- politisk økonomi og globalisering 23 98 02 39 (annonser) Norad. Hun har tidligere arbeidet ver i NHO og jobbet i Norsk Fol- land. Terje har tidligere jobbet fra Montana State University E-post redaksjon: i Utenriksdepartementet. kehjelp. Hun har også bakgrunn i kommunesektorens interes- og NTNU. Hun har blant annet [email protected] seorganisasjon KS og som selv- arbeidet med anskaffelser, etisk E-post annonser: [email protected] Design og produksjon: Fora Medier AS Trykk: Litt mer enn Nr1 Trykk as Abonnement: krig og katastrofer… PORTO Bistandsaktuelt, Norad Boks 8034 Dep, Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon? 0030 Oslo Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske Telefon: 23 98 02 35 utviklingen? Om de mange små skrittene for å unngå E-post: [email protected] sult-katastrofer og krig? Nå har du muligheten. Abonnementet er gratis. Utgiver: 28.000 , jeg vil ha et gratisabonnement Norad JA ISSN 1501-0201 lesere! på fagbladet Bistandsaktuelt. BISTANDS- Redaksjonen avsluttet: Tirsdag 23. oktober 2012 Navn AKTUELT Opplag denne utgaven: Norad 18 700 eksemplarer. Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig) Postboks 8034 Dep. Bistandsaktuelt er medlem 0030 OSLO av Fagpressen.

Postboks Neste Bistandsaktuelt : Utkommer ca. Postnummer Poststed 23. november 2012

NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og ev. postboksadresse. Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no BISTANDSAKTUELT Returadresse: Bistandsaktuelt Boks 8034 Dep. 0030 Oslo

Namibia selger mye biff til Norge og vil gjerne samarbeide med norske bønder. FOTO: NORTURA Saken er biff - i Namibia Namibia tjener godt på biffene de selger til Norge. Ønsker partnere av hvite farmere. Ifølge Lindeque har – Vi setter stor pris på denne hande- landets jordreform ført til at 20 pro- Nå tilbys norske firmaer adgang til store statlige len, understreker departementsråd sent av disse farmene er blitt overført jordbruksområder. Av Jan Speed Malan Lindeque i det namibiske han- til svarte bønder. delsdepartementet. Samtidig mener Geingob innrømmer at hittil har han at Namibia gjennom sine avtaler eksporten av storfekjøtt til Norge og ør hadde vi bistand, nå ønsker mer enten fra Namibia, Botswana med andre land i regionen også kan EU hittil stort sett har kommet de vi handel. Vi ønsker å utvide eller Swaziland. Disse landene har tilby norske firmaer adgang til marke- hvite store kommersielle farmerne samarbeidet med Norge. Vi vil tollfri adgang til det norske markedet dene i hele det sørlige Afrika. til gode. Dette skyldes de strenge at våre kjøttprodukter i større for rundt 5000 tonn kjøtt i året. Det er – Vi har store uutnyttede ressur- helsekravene som stilles, mener han. Fgrad skal videreforedles i Namibia. betydelig mer enn EUs kvote. ser i Namibia. Vi ønsker partnere for – Vi ønsker å utvide slik at også Vi ønsker å kunne eksportere mer til Norske Nortura er storimportør av å utvikle landbruket i områder der småbønder kan levere til eksport. Vi Norge, men også få norske bønder til kjøtt fra Namibia, samtidig som de er jorda er underbrukt. Nortura, gjen- ønsker partnerskap med norske bøn- å satse i Namibia, sier den namibiske deleier i slakteriet Witvlei Meat Ltd. nom Witvlei, har allerede et program der. Vi har store statseide jordbruks- handelsministeren Hage Geingob til Nortura har sørget for at Namibia for å hjelpe fattige småsamfunn. Det områder der vi kunne ha fått til et Bistandsaktuelt. Som tidligere stats- får betalt nesten «norske priser» for ønsker vi mer av, sier Lindeque. samarbeid mellom norske og lokale minister er han en av de mektigste kjøttet de eksporterer, noe som be- Namibia har 150 000 småbønder. krefter, sier statsråden. Han legger personene i det regjerende SWAPO- tyr at prisen har økt med nesten 100 De færreste produserer for det kom- ikke skjul på at han hadde foretruk- partiet. prosent på tre år. Det har ført til at mersielle markedet. Jorda i Namibia ket et samarbeid med norske bønder Historiske bånd fra frigjørings- verdien på eksporten fra det sørlige er delt mellom offentlige områder og enn i stedet å måtte gi jord til stor- kampen og godt samarbeid om kjøtt- Afrika har økt med rundt 85 millioner de store kommersielle farmene. Tid- makter med store interesse for afri- eksport gjør at Namibia ser med stor kroner årlig. ligere var alle de store gårdene eid kansk jord. ] velvilje på Norge. Nylig var en stor – Dette er virkelig det man kan handelsdelegasjon fra det afrikanske kalle rettferdig handel. Det er også landet på besøk i Norge. Næringslivs- en fordel for norske bønder at kjøt- møter stod på agendaen, men også et tet har nesten samme pris som det obligatorisk besøk til den norske Na- norske. Det er den ultimate vinn-vinn- mibia-byen og Namibiaforeningen på situasjonen, sier direktør Gunnar Da- Elverum. Organisasjonen sørget for len i Nortura. at Norge ble en sentral støttespiller for SWAPO under frigjøringskampen som førte til frie valg i 1990.

Storimportør Man kan ikke spise Norske Nortura – Man kan ikke spise demokrati. Vi demokrati.« Vi ønsker nå er deleier i ønsker nå mer partnerskap om mat- slakteriet Witvlei nyttige saker, sier Geingob. mer partnerskap om Meat Ltd. Hvert 20. biffmåltid i Norge kom- matnyttige saker» FOTO: NORTURA

Som Afghanistan-Hjelpere Side 10–11 BPOSTA 8.2012 BISTANDSAKTUELT

Som Afghanistan-Hjelpere Side 10–11 BPOSTA 8.2012 BISTANDSAKTUELT