DOCSLIB.ORG

Avhandling 12

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Avhandling 12 AVHANDLING 12 CON • TEXT Sture Kvarv Yrkesroller og fagideologiske brytninger i fysisk planlegging i Norge, 1920–1970 1 Sture Kvarv Yrkesroller og fagideologiske brytninger i fysisk planlegging i Norge, 1920–1970 2 © Sture Kvarv, 2003 ISSN 1502-217x ISBN 82-547-0159-8 CON-TEXT Thesis 12 Akademisk doktorgrads- avhandling avgitt ved Arkitekthøgskolen i Oslo UTGIVER: Arkitekthøgskolen i Oslo TRYKK: AiT, e-dit as 2003 DESIGN AV BASISMAL: BMR 3 Abstract The purpose of the Ph D. project is to conduct an investigation into the planner’s role in the field of socially motivated modernism in Norway and Sweden in the period 1920–1970. The influential figures among Norwegian planners had their background from the Socialist Architects´ Society and their journal Plan. Plan represented an alternative to the official housing policy and urban planning in the years before the outbreak of World War II. Editorial policies in Plan were important starting points in the establishing of the social-democratic housing policy and urban planning in the post-war period in Norway. The journal Byggmästaren has had a similar influence on the development of the urban planning and the planner’s role in Sweden. The dissertation offers new insights into the political and ideological development of urban planning in Norway and Sweden after 1945. Journals and political documents constitute my most significant sources. In the selection of normative texts from the journals, special weight has been given to the authors’ view of and influence on the role of the urban planner. In addition, the dissertation includes analyses of correspondence (from private archives and those of various associations), programme declarations and proposals for new city plans. The dissertation concludes that a paradigmatic approach to architecture and urban planning has obvious weaknesses, particularly with regard to empirical evidence from the Norwegian context. Such an approach will easily lead to an exaggerated emphasis on temporary ruptures and schisms, whereas elements representing continuity in urban planning (such as social hygienism), remain undervalued. Simultaneously, such an approach runs the risk of not paying sufficient attention to those aspects of the planner’s role that have changed little over time. Continuity, as a significant dimension of modern urban and social planning, became evident in the dual role of the public planner as, on the one hand, a social engineer with an optimistic view of modern development, and, on the other, a kind of social worker. In addition to the dual role, a third role can be identified, a kind of hygiene– care–role. 4 Innhold ABSTRACT....................................................................................................4 FORORD.........................................................................................................8 1. TEMATIKK, PROBLEMSTILLINGER OG FAGLIG PERSPEKTIVERING.....................................................................................9 1.1. Problemstillinger ..................................................................................9 1.1.1. Problembakgrunn og problemstillinger .........................................9 1.1.2. Om undersøkelsesområdet...........................................................12 1.1.3. Tidsavgrensning ..........................................................................16 1.1.4. Avhandlingens innovative ambisjon............................................17 1.2. Begrepsavklaring................................................................................18 1.2.1. Innledning: planleggingsbegrepet................................................18 1.2.2. Begrepet planlegger og arkitekten som fysisk planlegger ...........21 1.2.3. Planleggeren som ivaretaker av «helhetshensynet» og «fellesskapets interesser». .....................................................................23 1.2.4. Planleggeren mellom publikum og de folkevalgte ......................26 1.2.5. Fysisk planlegging som omgivelsesproduksjon...........................27 1.2.6. Fra tilpasning til offentlig programplanlegging...........................28 1.2.7. «Funksjonalisme»–«modernisme» ..............................................30 1.2.8. Forholdet mellom byplanlegging, boligpolitikk og arkitektur.....34 1.2.9. Den fysiske planleggernes oppgaver og institusjonelle rammer..35 1.3. Faglig perspektiv,metode og forskningstradisjon...............................38 1.3.1. En posisjon mellom metodisk individualisme og kollektivisme .38 1.3.2. Tekstanalyse og teoretisk refleksjon............................................40 1.3.3. Mellom nomotetisme og ideografi...............................................42 1.3.4. Empiri..........................................................................................44 1.3.5. Forskningstradisjonen..................................................................50 1.3.6. Kapittelvis presentasjon av innholdet..........................................56 2. DET TEORETISKE GRUNNLAGET FOR HISTORISK ANALYSE AV PLANLEGGERROLLEN .............................................................................58 2.1. Fysisk planlegger – en profesjon? ......................................................58 2.2. Rollebegrepet......................................................................................64 2.3. Planleggerrollen og rollens kontekst ..................................................67 2.4. Rolle, felt og kapital ...........................................................................68 2.5. Avslutning ..........................................................................................72 3. 1920–1930: VOKSENDE OPPOSISJON .................................................74 3.1. Innledning: Planleggerollen utfordres ................................................74 3.2. Brytninger i 20-tallets arkitektur og fysiske planlegging ...................75 3.2.1. Nasjonalisme – internasjonalisme ...............................................76 3.2.2. Estetikk – teknologi, ingeniørfag - arkitekturfag.........................78 3.3. Utdanningsspørsmålet ........................................................................81 5 3.4. Internasjonal inspirasjon.....................................................................87 3.4.1. Engelsk og tysk innflytelse..........................................................87 3.4.2. Svensk innflytelse........................................................................91 3.5. Fysisk planlegging som hygienisk prosjekt........................................93 3.6. Estetisk nyorientering.........................................................................96 3.7. Oppsummering, drøfting og avslutning..............................................99 4. 1930–1940: ET FUNKSJONALISTISK PLANLEGGINGSFELT DANNES.....................................................................................................103 4.1. Innledning.........................................................................................103 4.2. Planleggerrollen................................................................................106 4.3. Planlegging – mellom sak og vurdering ...........................................107 4.4. Funksjonalismen og offentlig styring ...............................................110 4.5. Fagideologiske tendenser .................................................................111 4.6. Den fysiske planleggingens tilgrensende felt: Boligpolitikken ........112 4.7. Svenske impulser: Stockholmsutstillingen og Acceptera.................113 4.8. Folkeopplysning og paternalisme.....................................................115 4.9. Mot Dag og Socialistiske arkitekters forening .................................119 4.10. Ideologisk orientering hos «Plan-gruppen»....................................123 4.11. Ingeniørfaglig tilnærming og omdefinering av planleggingsfeltet .126 4.12. Samfunnshygiene på dagsorden .....................................................130 4.13. Naturvitenskapelige betraktningsmåter: biologisme og mekanikk.133 4.14. Funksjonalistisk selvkritikk............................................................136 – justering av arkitekt- og planleggerrollen.............................................136 4.15. Svensk regionalisme.......................................................................139 4.16. Harald Hals og «tradisjonalistenes» nyorientering i Norge............140 4.17. Oppsummering og avslutning.........................................................143 5. 1945–1970: FYSISK PLANLEGGING I VELFERDSSTATEN – INSTITUSJONALISERING, KONSOLIDERING OG KRITIKK ............147 5.1. Innledning.........................................................................................147 5.2. Planleggerrollen i etterkrigstid .........................................................148 5.3. Institusjonalisering av fysisk planlegging og boligpolitikk ..............150 5.4. Sosialfunksjonalismen og Det norske arbeiderpartiet ......................153 5.5. Tomtespørsmålet ..............................................................................155 5.6. En sosialdemokratisk estetikk?.........................................................158 5.7. «Sand i det boliginstitusjonelle kompleks» – eksemplet Selvaag.....159 5.8. «Ideologienes død», teknokrati og sosial ingeniørkunst...................162 5.9. Fysisk planlegging som karrierevei..................................................166 5.10. Fra byplanlegger til samfunnsplanlegger........................................170
Load more

Recommended publications
  • Internasjonal Politikk [2·07]
    [2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Building God's Kingdom
    Building God’s Kingdom Studies in Christian Mission General Editor Heleen L. Murre-van den Berg, Leiden University Editorial Board Peggy Brock, Edith Cowan University James Grayson, University of Sheffield David Maxwell, Keele University Mark R. Spindler, Leiden University VOLUME 42 The titles published in this series are listed at brill.com/scm Building God’s Kingdom Norwegian Missionaries in Highland Madagascar 1866–1903 By Karina Hestad Skeie LEIDEN • BOSTON 2013 Cover illustration: The Lutheran congregation and missionary Hans W. D. Smith outside Loharano church, 1900. Used with permission from the Mission Archives, School of Mission and Theology, Stavanger, Norway. (Collection: IMP-NMS-A13-506) Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Skeie, Karina Hestad. Building God’s kingdom : Norwegian missionaries in highland Madagascar, 1866–1903 / by Karina Hestad Skeie. p. cm. -- (Studies in Christian mission, ISSN 0924-9389 ; v. 42) Includes bibliographical references (p. ) and index. ISBN 978-90-04-24082-7 (hardback : alk. paper) 1. Missions, Norwegian--Madagascar--History-- 19th century. 2. Madagascar--Church history--19th century. I. Title. BV3625.M2S63 2013 266’.0234810691--dc23 2012041323 This publication has been typeset in the multilingual “Brill” typeface. With over 5,100 characters covering Latin, IPA, Greek, and Cyrillic, this typeface is especially suitable for use in the humanities. For more information, please see www.brill.com/brill-typeface. ISSN 0924-9389 ISBN 978-90-04-24082-7 (hardback) ISBN 978-90-04-24212-8 (e-book) Copyright 2013 by Koninklijke Brill NV, Leiden, The Netherlands. Koninklijke Brill NV incorporates the imprints Brill, Global Oriental, Hotei Publishing, IDC Publishers and Martinus Nijhoff Publishers.
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • Bomb Target Norway
    Bomb target Norway About Norwegian political history in a tragic background, the background to the Norwegian fascism. Militarism and na- tionalism are the prerequisites for fas- cism. By Holger Terpi Norway is a rich complex country with a small wealthy militarist and nationalist upper class, a relatively large middle class and a working class. The little known Norwegian militarism has always been problematic. It would censorship, war with Sweden, occupy half of Greenland1, was opponent of a Nordic defense cooperation, garden Norway into NATO2 and EEC, would have plutonium and nuclear weapons3, as well as, monitor and controlling political opponents, in- cluding the radical wing of the labor movement, pacifists and conscientious objectors. And they got it pretty much as they wanted it. One example is the emergency law or emergency laws, a common term for five laws adopted by the Storting in 1950, which introduced stricter measures for acts that are defined as treacherous in war, and also different measures in peacetime, such as censorship of letters, phone monitoring etc.4 1 Legal Status of Eastern Greenland (Den. v. Nor.), 1933 P.C.I.J. (ser. A/B) No. 53 (Apr. 5) Publications of the Per- manent Court of International Justice Series A./B. No. 53; Collection of Judgments, Orders and Advisory Opinions A.W. Sijthoff’s Publishing Company, Leyden, 1933. 2 Lundestad , Geir: America, Scandinavia, and the Cold War 1945-1949. Oslo, University Press, 1980. - 434 pp. Paradoxically, according to Lundestad, the U.S. preferred socialist governments in Scandinavia rather than conservative, the reason was that they were perceived as "the strongest bulwark" against communism 3 Forland, Astrid: Norway’s nuclear odyssey: from optimistic proponent to nonproliferator.
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • DDR Og Venstresida I Norge
    190 Michael Scholz DDR og venstresida i Norge Tysklands Sosialistiske Enhetsparti, Orientering- kretsen og stiftelsen av SF Ser en på forholdet mellom Norge og det tidligere DDR, viser det seg at det fantes forbindelser allerede før DDR ble diplo­ matisk anerkjent i 1973. Forbindelsene var riktignok beskjed­ ne i forhold til dem med Sverige og Finland, men likevel mer aktive enn allment antatt. Dette gjelder også forholdet til de kommunistiske partiene i Norden. De økonomiske kontakt­ ene som var blitt etablert under den sovjetiske militæradmi- nistrasjonen av Øst-Tyskland, ble uten komplikasjoner over­ ført til Norsk Kompensasjonsselskap etter at DDR var grunn­ lagt i 1949. Det fantes en DDR-representasjon for utenriks­ handelen i Oslo fra 1957. Kontaktene ut over de økonomiske forbindelsene begrenset seg i 1950- og 1960-åra først og fremst til kretsen rundt Orientering, og senere til medlemmer av Sosialistisk Folkeparti. Det skyldtes i første rekke deres opposisjon mot norsk NATO-medlemskap og mot militært samarbeid med Vest-Tyskland. Her fantes det uten tvil et fellesskap med DDRs regjering, som hadde en klart antifascis­ tisk bakgrunn. Østtyske kilder som nå er blitt tilgjengelige, kaster nytt lys over disse kontaktene, som lå innenfor rammen av DDRs politikk overfor Nord-Europa. Trass i den omfattende litteraturen om SFs stiftelse, også om det internasjonale aspektet,1 er kontaktene med DDR lite belyst. Dette er overraskende når en tenker på beskyldning­ ene om at SFs ledere var «øst-tyske agenter».2 Med utgangs­ punkt i arkivmateriale fra Utenriksdepartementet i DDR og den internasjonale avdelingen ved SEDs sentralkomité, er denne artikkelen et første bidrag til å belyse kontaktene mellom DDR, Tysklands Sosialistiske Enhetsparti (SED) og Sosialistisk Folkeparti (SF).
    [Show full text]
  • Norsk Boligpolitikk 1970-2015 Sosialdemokratiets Såreste Punkt?
    Husbankfinansierte selveier- leiligheter under bygging på Grønland torg i 1990. FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG / ARBEIDERBLADET / ARBARK 186 JARDAR SØRVOLL Norsk boligpolitikk 1970-2015 Sosialdemokratiets såreste punkt? I denne artikkelen argumenteres det for at boligpolitikken gradvis ble et av Arbeiderpartiets såreste punkter fra slutten av 1970-tallet. På begyn- nelsen av 1970-tallet forsøkte partiet seg med radikale svar på bolig- markedets utfordringer. Offentlig boligformidling og boligskatt ble lansert som virkemidler for å bekjempe ulikhet i boligsektoren. På 1980- og 1990- tallet ble styringsambisjonene svakere i takt med boligsektorens gene- relle liberalisering. I en verden hvor de sentrale styringsredskapene fra etterkrigstiden – som Husbanken og boligkooperasjonen – hadde tapt mye av sin kraft, mistet Arbeiderpartiets boligpolitikk retning. Den ble stadig vanskeligere å forene med sosialdemokratiske honnørord som «rettferdig fordeling» og «politisk styring». Boligpolitikken ble ikke bare et ideologisk problem, men var stundom også en partistrategisk hodepine. Artikkelen er ment som et bidrag til forskningen om Arbeiderpartiet og velferdsstatens nyeste historie. Boligpolitikken var både en sentral del av velferdsstatens ekspansjon i Norge etter andre verdenskrig, og en hjørne- stein i det som har blitt kalt den «skjulte velferdsstaten» gjennom skatte- subsidieringen av private boliger.1 Arbeiderpartiets historie er også nært knyttet til boligsaken, og den brukes ofte som et illustrerende case i histo- riefaglige fremstillinger av velferdsstatens ekspansjon i det Arbeideparti- styrte Norge etter andre verdenskrig. 2 Berge Furre skriver i sin Norgeshistorie at «ein stor regulert bustadmarknad, ein sterk bustadkoo- perasjon, offentleg styring, subsidiert bustadbygging med eit sosialt og utjamnande siktemål vart kjenneteikn ved den ‘sosialdemokratiske orden’».3 For Furre er den regulerte boligomsetningen i boligsamvirket «ein juvel» i denne ordenen.
    [Show full text]
  • Norwegian Immigration to Latin America
    Expectations Unfulfilled <UN> Studies in Global Social History VOLUME 24 Studies in Global Migration History Editor Dirk Hoerder (University of Arizona, Phoenix, ar, usa) Editorial Board Bridget Anderson (University of Oxford) Adam Hanieh (soas, University of London) Immanuel Ness (City University of New York) Jose Moya (Barnard College, Columbia University) Brenda Yeoh (National University of Singapore) Vazira Fazila-Yacoobaliis Zamindar (Brown University) Min Zhou (Nanyang Technological University, Singapore) VOLUME 8 The titles published in this series are listed at brill.com/sgmh <UN> Expectations Unfulfilled Norwegian Migrants in Latin America, 1820–1940 Edited by Steinar A. Sæther LEIDEN | BOSTON <UN> This is an open access title distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-Noncommercial 3.0 Unported (cc-by-nc 3.0) License, which permits any non-commercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author(s) and source are credited. Cover illustration: Ottar Enger, Ole V. Høiby and unknown worker resting in ‘Hiet’ (The Lair) at the estancia ‘El Mate’ in Argentina, ca. 1927. The photograph is taken with the camera of Ole V. Høiby. Photograph courtesy of Ove Høiby. Want or need Open Access? Brill Open offers you the choice to make your research freely accessible online in exchange for a publication charge. Review your various options on brill.com/brill-open. Typeface for the Latin, Greek, and Cyrillic scripts: “Brill”. See and download: brill.com/brill-typeface. issn 1874-6705 isbn 978-90-04-30738-4 (hardback) isbn 978-90-04-30739-1 (e-book) Copyright 2016 by Koninklijke Brill nv, Leiden, The Netherlands.
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • Helsedirektør Evangs Planer for Velferdsstaten
    Trond Nordby Helsedirektør Evangs planer for velferdsstaten Michael 2009;6:331–7 Karl Evang (1902–81) var helsedirektør mellom 1938 og 1972. Fra denne posisjonen formet han, i samarbeid med en krets av administrative leger, vel­ ferdsstatens planer for helsesektoren. Artikkelen bygger på min biografi om Karl Evang. Denne var i første rekke skrevet på grunnlag av Helsedirektoratets arkiv, ca. 40 intervjuer med familiemedlemmer, politikere, administrativt ansatte, offentlige leger og på Evangs mange publikasjoner og taler. Min rekonstruksjon var i all hovedsak hermeneutisk. Evangs karriere illustrerer viktigheten av å kombinere metodologisk indivi­ dualisme og metodologisk kollektivisme. I utgangspunktet var Evang ualminnelig ressurssterk, ærgjerrig og målbevisst. På den annen side må mye av suksessen, tilskrives den ideologiske nærheten til Arbeiderpartiets planpolitikk. Negativt sett måtte Evang, særlig i gjenreisningsårene, tilpasse seg trange økonomiske rammer. Dessuten møtte, til hans store skuffelse, andre leger med skepsis den sammenblandingen han gjorde av sykdomsbehandling og samfunnsforandring med skepsis. Fra 1960­tallet vokste motstanden mot alt som smakte av plan­ politikk. Evang selv døde før havariet var fullendt. I 1989 mottok jeg et begeistret, nærmest panegyrisk, brev fra en kommunelege som hadde lest biografien om Karl Evang (1). Han beskrev seg selv som «ny- evangelist». Begeistringen skyldtes Evangs tenkning og meritter. Alt den gan- gen gjorde trolig den positive vurderingen av Evangs sentraliserte løsninger ham til en avviker. I dag ligger Evang-epoken enda fjernere, og sannsynligvis er disiplene langt færre – om de i det hele tatt finnes. Karl Evangs mange triumfer skyldtes mye personlige egenskaper. Sam- tidig skal det sies at forutsetningene for den profesjonsmakten han ønsket, i stor monn var til stede.
    [Show full text]
  • Norsk+Utenrikspolitisk+Bibliografi.Pdf (653.6Kb)
    0 Norsk utenrikspolitisk bibliografi (1905–2005) Versjon 1.3.1 (des. 06) ved Andreas Løvold & Halvard Leira1 Introduksjon......................................................................................................................................3 1. Utenrikspolitisk historie ................................................................................................................4 2. Generell norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk .............................................................................9 3. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitisk tenkning: Ideologi og småstatsstrategi .......................... 13 4. Utenrikspolitiske institusjoner og beslutningspraksiser............................................................. 16 5. Sikkerhetspolitiske relasjoner: NATO, USA, Sovjet/Russland, Europa og Norden..................25 6. Multilaterale relasjoner: FN og internasjonale militære oppdrag...............................................36 7. Regionale relasjoner: Europa og Norden....................................................................................38 8. Bilaterale relasjoner: Verden........................................................................................................43 9. Utenriksøkonomiske relasjoner: Ressurser, handel og finans ....................................................44 10. Sørpolitiske relasjoner: Bistand, fred, demokrati og menneskerettigheter ...............................49 11. Memoarer, intervjuer og biografier ...........................................................................................55
    [Show full text]