DOCSLIB.ORG

Lokalflåten ·1 KRIGSTID

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lokalflåten ·1 KRIGSTID 4.1 . 38 TORSDAG 4. MAI 1995 NORDLANDSPOSTEN lIJJølb,ttb (J 9 " 74 ~~--------------------------~~~-------.Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 - JIb~------------------------------~--~----~ - Ettertiden har ikke kommet til å gi innsatsen under krigen fra innenriksflåten den helte­ glorie som ble utenriksfarten til del. Lokalbåtene ble avskåret fra å gjøre noen aktiv og åpen innsats for de allierte, Men for folk flest var lokalflåtens hverdagsarbeid i disse van­ skelige årene ikke mindre viktig, skriver f;:rling Svanberg i denne kronikken. LOKALFlÅTEN ·1 KRIGSTID bA t:o~ (flt b V'~) ~A.~ .' ~ot>p' e,1J~ ...-t WI1- 'lo r-:. ~..... ~\(.u... t.i,L ~. ~ \~ Il Undertegnede skrev for en tid siden i Nordlandsposten en kro­ nikk om «IIlJftigrutl'lls krigsfor­ lis». Jeg har i samråJ med avisen funnet i.l burtIt.! følge dette opp med en lignende vurdering av iokaHl:1ten i Nordland under krig og okkupa~jnll. Etter Y. april! cJ.H) hil' !ukalbalna­ len for Jet me~te rekvirert etter hehov for milit:l'fe formål. Ellers ble de drevet av ruteselskapene ~clv. Men dell tilvante ordinære rutetrafjkk opph0fle ptl det nær• meste. Forholdene bk preget av forvirring og usikkerhet, av angrep med bomber og mitraljØ• seild på sjø og land rra tyske fly. Lokalskipene tok del i et skjebne­ drama. De ble da også i betydelig omfang skade~kutl. Krigsforliste lokalskip Utbrent. DS "Folden» var det første lokalruteskipet i Nordland som ble bombet av tyske fly, nemlig den 25. april 1940. Vraket ble satt pa grunn AJlerede 25. april møte det første og senere slept til ruinbyen Bodø. Her ble det reparert under særdeles provisoriske forhold, og ble først ferdig i 1944. Bildet viser det utbrente lokalruteskipet i Nordland sin vraket ved kai i Bodø. skjehne. Det var «Folden», som mellom Tonnes og Hestmona ble d{anen", som vAren 1940 ble bomhet av et tysk fly og kom i beslaglagt av britiske marinemyn­ brann. De fleste av de 210m bord digheter i Harstad. Skipet ble i ble berget, mens 6 personer begynnelsen av juni med i krigso­ omkom. ~<Folden» hle satt på p~rasjoner i Sørfold. Deretter grunn ved Tonnes. V raket ble fulgte det med til England ved senere slept til Bodø og reparert. evakueringen av de allierte trop­ Som et kuriosum kan nevnes at per og tjenestegjorde i marinen. del tyske krig~klllllnllillikc Olll ()g~i.1 Torghattclls Dampskibs~d­ «Folden» meddelte at et stort tro­ skabs «1-kilhorn» fikk seg tur til petransport,kip på 10.000 tonn England under krigen. I april 1940 var senket! ble det gamle skipet hevoktnings­ Neste offer blant Nordlands fartøy, utstyrt med en liten kanon lokalftåte var Torghatten Damp­ på fordekket. Intcl imponerende skibsselskahs ærverdige «Torg­ krigsskip, men sannelig kom det i tind", På tur nordover ble skipet kamp! Tyskerne beslagla fiske­ bomhet i ~cnk 19. Illai av fem tys­ damperen «AIbion» i Trondheim ke fly i Aldersundet (i Lurøy). for troppetransport nordover, lett Besetningen reddet seg i land, hevepnel. Den lY. lUai kom «Heil­ men skipet sank. horn» pluss tråleren <d-iol1nings­ Etter terrorhombingen av Bodø våg» til, un ,{AIbion» lå til ankers 27. mai trakk Saltens Dampskibs­ utenfor VeltjordL:n, og åpnet ild. selskab sine skip Ilordover. Pa vei SNO Få minutter etterpå gikk «AIbion» til Stokmarknes ble «Sivert Niel­ rett til bunns. sen» senket ved Bretlesnes 1. juni Det store sjøslaget var dette jo av to tyske fly. A v den knappe ikke. Etter senkingen av «Albiofl}} besetningen på bare 7 mann (og 3 bar det av gårde med «Heil horn» passasjerer) omkom kapteinen. til det virkelige Albion - Storbri­ Senket pA Vestfjorden. DS "Sivert Nielsen» ble bygget i 1896 og oppkalt etter den daværende første Ofotens Dampskibsselskap mis­ tannia. Og sommeren 1946 kom postmester i Bodø og senere stortingspresident. I 1930 ble "Sivert Nielsen» ombygd med isbryterbaug, tet ingen lokalbåter under krigen. skipet tilbake til Brønnøysund, som bildet viser. Skipet ble en etterlengtet isbryter, som særlig beiarværingene satte pris på. Den l. juni Mcn leieskipet «Torghatten» i nesten som i en triumfferd. 1940 ble »Sivert Nielsen» senket på Vestfjorden av tyske fly. ruten Narvik-Svolvær kom ut for en dramatisk tur inn til Lødingen i I okkupasjonstid drivstoffproblemene straks. Det som heten holdes i gang. Folks for de allierte. Men for folk flest september 1944. Det ble angrepet ble mangel på olje til motors kipc­ hverdagsliv måtte jo fortsette. var lokalflåtens hverdagsarbeid i Etter kapitulasjonen i juni 1940 ne, og for dampskipene ble det Lokalbåtforbindelsene var ikke disse vanskelige årene ikke min­ med kraftig maskingeværild fra et slikket dampskipsselskapene sine alliert fly. Prosjektilene haglet, et kraftig prisøkning pa kull. Sm~H·~· minst i disse tider en livsIlave fur dre viktig. Kommandørkaptein sår. Okkupasjonstidens vanskelige olje og maskindeler hle det prekær distriktene. Ole Sit!Jn gir i forordet til Trygve par nordmenn og noen tyskere hle hverdag skapte fem problemfyl­ sa mangel på, reparasjoner og vedli~ Nordangers bok «Lang kyst!>. som drept. Men skipet kunne fortsette te år for lokalfarten. Rutene fikk kehold ble problematisk. Hjemmeflåtens innsats sin oppfatning uttrykk for at til Narvik og få sveiset igjen et et mer tilfeldig preg. For det første stort antall kulehull. Forholdene forverret seg gradvis Ettertiden har ikke koml1)et til å «hjemmcseilerens innsats sto fullt foregikk farten for en stor del i gjennom okkupasjonstid.::n. Faste gi innsatsen under krigen fra på høyde med uteseiIerens». utrygt farvann, i en krigsfaresone. rutcr ble snart bare et fortidsmin­ innenriksftåten den helteglorie Ved frigjøringsjubileet i år kan I britisk tjeneste For det andre var ftåten blitt redu­ ne. Skipene måtte utføre turer til som ble utenriksfarten til del. det være all grunn til å tenke over Det Helgelandske Dampskibssel­ sert eller skadd under krigshand­ skab «tapte» ikke andre skip enn distriktene ettersom anledning Lokalbåtene ble avskåret fra å dette. lingene. For det tredje begynte bød seg. Best mulig måtte virk- gjøre noen aktiv og åpen innsats .
Load more

Recommended publications
  • Rapportarkivet
    Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondhcim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr InternJoumal nr Internt arkiv nrRapport lokaliseringGradering BV 2053 Fortrolig Kommerfra ..arkivEkstem rapport nr Oversendt fra FortroligpgaFortrolig fra dato: Sulitjelma Bergverk A/S"553200010" Tittel Orienterende undersakelser og diamantboring av grensesonen Prekambrium / Kaledon i Saltdal og Sarfold. Molybden. Forfatter Dato Bedrift OFTEN M. NGU 1982 J Sulitjelma Gruber A/S Kommune Fylke Bergdistrikt I 1: 50 000 kartblad 1:250 000 kartlad Fagområde Dokumenttype Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag En hel del forekomster av molybdenglans er kjent i Nordland. Disse er knytta til grensa kaledon - prekambrium. Pr_rbakgrunn av dette er det valgt ut omrtider i Saltdal og Seirfold for detaljerte geologiske og geokjerniske undersOkelser. Fem korte diamantborhull er boret gjennom grensa. Det er pOvist molybden pri stikk i grunnfjellet og anriket i svartskifer i Junkerdalen. 1 SOrfold forekommer Mo i pegmatitter. ••••••=1MIIMMIEWIMMO=IMI •• •••• ONDERSØKELSE AV STATENS BERGRETTIGHETER 1982 NGU-rapport nr. 1650/30 A Orienterende undersøkelser og dia- mantboring av grensesonen Prekam- brium/Kaledon, Saltdal - Sørfold - regionen, Nordland. Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006 Postgironr. 5 16 82 32 Tlf. (075) 15 860 7001 Trondheim Bankgironr. 0633.05.70014 Rapport nr. 1650/30 A ! AperliteCt,ntigkl Tittel: Orienterende undersøkelser og diamantboring av grense- sonen Prekambrium/Kaledon i Saltdal - Sørfold - regionen. Oppdragsgiver:
    [Show full text]
  • Kyststrøket Mellem Bodø Og Folden
    III. KYSTSTRØKET MELLEM BODØ OG FOLDEN AV J. REKSTAD ENGLISH SUMMARY, 1 KART OG 5 PLANCHER Norges Geol. Unders. Aarbok 1916. 111. 1 I Detfjorden,omhandledefra Bodøomraadeopoverliggertil nordsidenpaa østsidenav Foldenfjord.av Vest Det omfatter hele Kjerringøy herred, en stor del av Bodin, noget av Sørfolden, litt av Fauske og av Nordfolden, eller det samme omraade, som gradavdelings-kartbladene'Kjerringøy og Helligvær. Helligvær. I vest har man øgruppen Helligvær langt ute i Vestfjorden. Det er en række smaa forholdsvis lave øer med længde retning NO-SV. Den største høide i Helligvær er Stor haugen paa Vokkøy. som nåar op til 46 m. o. h. Mellem øerne i Helligvær er der gode havner, og været anløpes ofte av fiskerne paa deres reiser til og fra Lofoten (se fig. 1). Det meste av Helligvær bestaar av en mørk glimmerskifer, med rustfarget dagflate. Strøket hos den følger i hoved saken øernes længderetning NO-SV. Skiferen er haard og sprød. Den indeholder sorte biotitskjæl i rikelig mængde. Foruten kvarts og litt feltspat, indeholder den kulsur kalk og svovlkis. En prøve a.v skiferen fra Sørværøy i Helligvær indeholder ogsaa straalsten, diopsid og skapolit i ikke ringe mængde. 104 J. REKSTAD Saavel skiferens hornfelsartede natur som dette mineral selskap tyder paa kontaktomvandling hos den. Den nordøstlige del av Helligvær har faat et eget navn, Lyngvær. Øerne her frembyr ogsaa et andet utseende end i det egentlige Helligvær. I Lyngvær bestaar øerne av lys granit, i Helligvær av mørk glimmerskifer. Skiferøerne dæk kes i stor utstrækning av græs (graminéer og kareksarter)' Fig. 1. Parti av havnen .ved Sørværøy i Helligvær.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1845 Sørfold, Folden Prestegjeld
    Folketeljing 1910 for 1845 Sørfold, Folden prestegjeld Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 109 Etternamnsregister ...................... 137 Fødestadregister .......................... 165 Bustadregister ............................. 169 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1851 Lødingen
    Folketeljing 1910 for 1851 Lødingen Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 115 Etternamnsregister ...................... 147 Fødestadregister .......................... 179 Bustadregister ............................. 187 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2008.088
    NGU Rapport 2008.088 Mofjell-prosjektet: Statusrapport 2008 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.088 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mofjell-prosjektet: Statusrapport 2008 Forfattere: Oppdragsgiver: Terje Bjerkgård, Mogens Marker, Trond Slagstad, GEXCO Norge AS, NGU Arne Solli Fylke: Kommune: Nordland Rana Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Mo i Rana 1927-I Mo i Rana, 2027-IV Storforshei, 2027-III Storakersvatnet Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 25 Pris: 130,- Kartbilag: Berggrunnskart over Umbuktaområdet 1:50 000 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Juli-August 2008 Desember 2008 326700 Rognvald Boyd Sammendrag: Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Nytt Edocument
    Innsendt:06.07.2016 13:26 Ref.nr: FXRBKB Fylkesmanneni Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Telefon: 75531500 Telefaks:75520977 E-post:[email protected] Hjemmeside:http://www.fylkesmannen.no/nordland Nytt eDocument Prosessforløp Kommune E-postadresse Sørfold kommune [email protected] Dato for: Oppstartsvedtak 12.02.2015 Felles utredning Start Ferdigstillelse Deltakere 11.02.2014 11.02.2014 BRUS Start Ferdigstillelse Deltakere 12.02.2015 17.12.2015 BDO (9 Saltenkommuner) Start Ferdigstillelse Deltakere Start Ferdigstillelse Deltakere Start 0-alternativet 17.12.2015 Ferdigstillelse av 0-alternativet 12.04.2016 Naboprat Start Slutt 21.04.2015 16.03.2016 Intensjonsavtaler Dato Avtaleparter 12.04.2016 Sørfold,Fauske, Saltdal, Hamarøy og Tysfjord Dato Avtaleparter Dato Avtaleparter Dato Avtaleparter Retningsvalg 16.06.2016 Innbyggerinvolvering Start Slutt 15.06.2015 29.05.2016 Endelig vedtak 16.06.2016 Beskrivelse Resultat endelig vedtak Sørfold kommunevedtar å beståsom egenkommune. Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 3 Nytt eDocument Sørfold kommunevil aktivt arbeidefor å: - Videreutvikle egenkommune - Godt samarbeidmed naboer. Innstilling fra kommunestyretenstemmig vedtatt. Kort beskrivelse av naboprat Det har vært samtalermed Bodø kommune.Ingen intensjonsavtale.Flere møterangående et indre Saltenalternativ (Fauske,Saltdal, Sørfold, Hamarøyog Tysfjord) Det ble utarbeidetintensjonsavtale. Samtalene var konstruktiveog gode. Retningsvalg Stor Saltender Bodø er med(BDOutredning), Indre Salten(intensjonsavtale) og beståsom egenkommune (0- alternativet) Kort beskrivelse av innbyggerinvolvering Folkemøterden 15.06.2015,02 og 03.05.2015.Åpent ungdomsmøteden 06.05.2015.Fortløpende oppdatering av kommunereformenpå vår hjemmeside.Vært behandleti ungdomsrådet. Kommuner en ønsker å slå seg sammen med Stor Saltender Bodø er med(BDOutredning), Indre Salten(intensjonsavtale). Ingen av disseble vedtattav Sørfold kommunestyre.Se resutlsatendelig vedtak over.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1865 for 1845 Folden Prestegjeld
    Folketeljing 1865 for 1845 Folden prestegjeld Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 01.10.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 97 Etternamnsregister ...................... 123 Fødestadregister .......................... 149 Bustadregister ............................. 183 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 31. desember 1865 Ved kgl. res. 11. oktober 1865 blei det kunngjort at det skulle haldast "almindelig Folketælling" for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866. Personar som på dette tidspunktet var mellombels fråverande (på reise, til sjøs osb.), skulle teljast med på sin heimstad, mens personar som på det aktuelle tidspunktet var mellombels til stades (på besøk osb.), skulle utelatast på opphaldsstaden.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1846 Nordfold, Folden Prestegjeld
    Folketeljing 1910 for 1846 Nordfold, Folden prestegjeld Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 57 Etternamnsregister ........................ 73 Fødestadregister ............................ 89 Bustadregister ............................... 93 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1940
    M oges Oisiee Saisikk, ekke I. (Saisique Oiciee e a oège, sie I. ekke I. yk : Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. I. Don- nées détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) - 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjømannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marins. Assurances de l'État contre les accidents des marins pêcheurs.) - 161. Telegrafverket 1937-38. ( Télégraphes et telephones de l'État.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) - 163. Norges Postverk 1938. (Statistique postale.) - 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrek. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938-39. (Répartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936-37. (Consommation de bois sur les fermes 1936-37.) - 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agri- culture et les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) - 172.
    [Show full text]
  • Fiskets Gang, Nr 34, 1916
    Uk~nt1ig~ m~((d~I~ls~r for norsk fisk~rib~drjft fra fisk~ridjr~kt0r~n 7 aal"gang Onsdag 23 august 1916 Nr. 34 iaar 94 259 tønder i fiskepakning mot Stavanger 7Ll 000, Lillesand 16 500, nQrsk~ fisk~ri~r. 105204 i 1915, 55765 i 1914, 55656 Risør 24 330, Kragerø 63 300, Hvaler Uken 13-19 august. i 1913, 143 115 i 1912 og 178205 i 120000, Onsø ca. 123000, Langesund 1911. - Til sildoljefabrikker er solgt 53 600, Kristiansand 50 800 og Aren­ ETSILDFISKET v~r smaat i.sidste 24520 maal m~t 49075 i 1915,. 1970 dal 12 300 stkr. f uke. Der blev Ialt optat 1 uken i 1914, 23088 1 1913, 54820 1 1912 Ialt er iaar opfisket 8 690 720 stk 18836 maal, hvorav der blev og 30240 i 1911. - Iset til eksport mot 6785413 i 1915, 8700390 i saltet til handelsvare 16884 tdr. Inden I er 1502 maal mot 2050 i 1915, 6500 1914 og 10697200 stk i 1913. Tromsø amt faldt fisket bedst i Kvæ- i 1914, 4269 i 1913, 5950 i 1912 og Saltsildmarkedet i Hamburg. fjord, hvor der i uken blev optat 10070 i 1911. - Iaar er solgt til Priserne for ·uken 19-25 august er 3857 maal, h.vorav saltet 4318 tdr., I hermetikfabrikker 3165 maal; fortid­ uforandret. pris 30 kr. maalet. I Bjarkøy blev ligere aar ingen opgave over fetsild Ferskfiskmarkedet i Hamburg. sat etpar stæng og optat 280 maal, til hermetikvare. Forrige uke ingen tilførsel av fersk pris 25-30, størrelse 3-5 streks. Nor d sjø s i l d.
    [Show full text]