DOCSLIB.ORG

Første Hefte. Folkemængde I Rikets Forskjellige Administrative

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Første Hefte. Folkemængde I Rikets Forskjellige Administrative NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 170. FOLKETÆLLINGEN I NORGE 1 DECEMBER 1910. FØRSTE HEFTE. FOLKEMÆNGDE I RIKETS FORSKJELLIGE ADMINISTRATIVE INDDELINGER M. V. (Recensement du 1 Décembre 1910: Population des Divisions administratives etc.) Utgit av DET STATISTISKE CENTRALBYRAA. KRISTIANIA. I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG& CO. 1912. Ben almindelige Folketælling 3 december 1900 se Norges Officielle Statistik, række IV: nr. 52, 73, 82, 83, 111 og 124 samt række V nr. 4: Hoved- oversigt. STEBN'SKE BOGTBÏKKEKI. Indhold. Side. Forord 5* Tabel 1. Oversigt over Rikets vigtigste Inddelinger 1 december 1910 3 A. Riket 3 B. De enkelte amter 4 — 2. Tilstedeværende og hjemmehørende folkemængde, fordelt efter kjen, 1 december 1910 i Riket og dets almindelige civile inddeliuger ined angivelse av flateindhold 6 Tillæg indeholdende Oplysninger om midlertidig tilstedeværende og midlertidig fraværende personer 52 3. Tilstedeværende og hjemmehørende folkemængde 1 december 1910 i Rikets geistlige inddelinger med angivelse av flateindhold 62 — 4. Hjemmehørende folkemængde i Rikets judicielle inddelinger 1 december 1910 102 A. De almindelige judicielle inddelinger 102 B. Porlikskommissionsdistrikter 112 — 5. Hjemmehørende folkemængde i Rikets lensmandsdistrikter 1 december 1910 121 — 6. Hjemmehørende folkemængde i Rikets lægedistrikter 1 december 1910 .. 12*> — 7. Hjemmehørende folkemængde i Rikets skolekommuner 1 december 1910.. 128 — 8. Hjemmehørende folkemængde i Rikets fattigkommuiier 1 december 1910.. 138 — 9. Hjemmehørende folkemængde i Rikets utskrivningsdistrikter 1 december 1910 148 — 10. Husansamlinger i landdistrikterne : Antal bebodde hus samt tilstedeværende og hjemmehørende folkemængde 1 december 1910 154 Oplysninger om de siden 1900 tilkomne nye og utgaaede husansamlinger i landdistrikterne: Antal bebodde hus og hjemmehørende folke- mængde 178 — 11. Bebodde øer: Tilstedeværende og hjemmehørende folkemængde 1 decem- ber 1910 med angivelse av de bebodde huses antal samt av flateindhold 180 Opgaver vedkommende de ved kysten beliggende øer, som ved Polke- tællingen i 1900 ikke var medtat i den tilsvarende tabel 214 — 12. Hjemmehørende folkemængde 1 december 1910 i de enkelte tællings- kredser i landdistrikterne 216 Stedregister 259 -J Table des matières. Pages. Préface 5* Traduction en Français de divers mots norvégiens employés dans les tableaux 7* Tableau n° 1. Aperçu des divisions administratives du royaume 3 A. Divisions du royaume 3 B. Divisions par préfecture 4 — - 2. Population de fait et de droit par sexe et superficie du royaume et de ses divisions civiles 6 Personnes de séjour passager et personnes absentes de leur domicile 52 — - 3. Population de fait et de droit et superficie des divisions ecclésiastiques 62 — - 4. Population de droit des divisions judiciaires 102 A. Les divisions judiciaires ordinaires 102 B. Les districts des commissions de conciliation 112 — - 5. Population de droit des districts de «lensmaud» 121 — - 6. Population de droit, des divisions médicales 126 — - 7. Population de droit des divisions communales par rapport à l'instruc- tion publique 128 — - 8. Population de droit des divisions communales par rapport à l'assi- stance publique 138 — - 9. Population de droit des divisions par rapport à la conscription générale 148 — - 10. Agglomérations de maisons dans les campagnes : Nombre des maisons habitées et population de fait et de droit 154 — - 11. Iles habitées: Superficie, population de fait et de droit et nombre des habitations 180 — - 12. Population de droit le 1er décembre 1910 des districts attribués à chaque énumérateur ' dans les campagnes 216 Table alphabétique des lieux 259 Ces districts correspondent ordinairement à des petits oercles scolaires. Forord. Herved fremlægges det første hefte av de endelige tabeller vedkommende den almindelige Folketælling 1 december 1910 indeholdende oplysning om folke- mængden i rikets forskjellige administrative inddelinger m. v.; et hefte med fore- løbige resultater blev utgit i slutningen av januar maaned 1911. Som nye opgaver er der i tabel 12 meddelt Oplysninger om folkemængden i de enkelte tællingskredser i landdistrikterne. Desuten har man i forbindelse med tabel 2 indtat opgaver over de midlertidig tilstedeværende og midlertidig fra- værende personer. Detaljerte Oplysninger herom har ikke været indtat i de trykte tabeller siden 1876. Flateindholdet er for adskillige herreder meddelt paa grundlag av nye maalinger utført av Norges Geografiske Opmaaling. Imidlertid savnes endnu nøiagtige maalinger for størstedelen av arealet i Finmarkens amt og for en del av Nordlands amt, hvorfor arealopgaverne forsaavidt er usikre. I etterfølgende hefter, hvis trykning vil foregaa uten ophold, vil der bli meddelt opgaver over folkemængden fordelt efter alder og egteskabelig stilling samt efter livsstilling, nationalitet, fødested og trosbekjendelse, endvidere opgaver over bebodde lins og husholdninger, blinde, døve og sindssyke. Verket vil avsluttes med en hovedoversigt over folketællingens resultater. Det Statistiske Centralbyraa, Kristiania 31 juli 1912. A. N. Kiær. Jonas Haanshus, Traduction en français de divers mots norvégiens employés dans les tableaux. almindelig' general, amt préfecture. amtsvis par préfecture, antal nombre, bataljon bataillon, beboet, bebodde habité, habités, beliggende situé, bruk usine, byer villes, bygder campagnes, bykommuner communes urbainesr civil civil. dele derav parties de. fabrik usine. fattigkomrnune division communale par rapport à l'assi- stance publique, ferskvand eau douce, fiskevær lieu de pêche, flateindhold superficie. fogderi sous-préfecture rurale, fogderi vi a par sous-préfecture rurale, folkemængde population, folketælling recensement, fordelt réparti. forlikskommissionsdistrikt district de commission de conciliation, formandskap conseil municipal, fortsættelse (forts ) continuation, geistlig ecclésiastique, herred (h ) commune rurale, herredsvis par commune rurale, hjemmehørende de droit. husansamlinger agglomérations de maisons, huse maisons, hvori où. inddeliuger divisions. iudrulleringskreds district de conscription, jernbanestation gare. jndiciel jndiciel. kapel chapelle. kjøpstad (k.) ville (sous-préfectnre urbaine). kjøn sexe. krigskommissariater commisseriats de la guerre. kvindekjøn sexe feminin. kyst côte. ladested (I.) ville ne formant pas une sons-préfecture urbaine. lagdømme district de «lagmand». lagsogn circonscription d'une cour d'assise. laud pays. landdistrikt campagne. landsdel district. lensmannsdistrikt district de «lensmand» (fonctionnaire chargé de la police, de la perception etc. dans les campagnes). lægedistrikt division médicale. mandkjøn sexe masculin. midlertidig fraværende personer personnes absentes de leur domicile. midlertidig tilstedeværende personer personnes de séjour passager. overret cour supérieure. oversigt aperçu. prestegjeld cure. provsti prévôté. regiment régiment. riket le royaume. skolekommune division communale par rapport à l'instruction publique. sogn paroisse. sorenskriveri district judiciaire de première instance dans les campagnes. stadsfysikat district de médecin préposé au service sani- taire d'une ville. steder lieux. stift diocèse. stiftsprovsti prévôté de diocèse. strandsted village côtier. tabel tableau. tinglag (tgl.) arrondissement judiciaire dans les campagnes. tilsammen (tils.) total. tilstedeværende de fait. tilsvarende correspondant à. tællingskreds cercle de recensement. utskrivuingsdistrikt district de conscription. nnderretsdistrikt district judiciaire de première instance. verk usine. øer îles. Folkemængde i Rikets forskjellige administrative inddelinger 1 december 1910. Population des Divisions administratives du Royaume au 1 décembre 1910. 3 Folketælling Tabel 1. Oversigt over Rikets vigtigste Inddelinger 1 december 1910.1 Aperçu des divisions administratives du royaume. A. Riket. Divisions du royaume. I. Almindeligc civile inddelinger. III. Judicielle Inddelinger. (Ports.) Divisions civiles. 475 tinglag]. Arrondissements judi- 20 amter. Préfectures. ciaires des campagnes. 8 fogderier. Sous-préfectures ru- 653 forlikskommissionsdistrikter. Di- rales 2. stricts des commissions de con- 41 kjøpstæder. Sous-préfectures des ciliation. villes. 22 ladesteder. Villes ne formant pas des sous-préfectures. IV. 463 lensmamdsdistrikter. 596 herreder. Communes rurales. Districts de «lensmand» — fonc- 61 bykommuner. Communes des tionnaire chargé de la police, •77 villes. de la perception, etc. dans les campagnes. II. (leistligo inddelinger. Divisions ecclésiastiques. V. 160 lægedistrikter. 6 stifter. Diocèses. Divisions médicales. 84 provstier. Prévôtés. 498 prestegjeld. Cures. 980 sogn. Paroisses. VI. 705 skolekommuner. Divisions communales par rap- III. .Indicielle inddelinger. port à l'instruction publique. Divisions judiciaires. 4 lagdemmer. Districts de «lag- VII. 748 iattigkominuner. mand» — président des cours Divisions communales par rap 16 lagsogn. Circonscription d'une port à ' l'assistance publique. cour d'assises. 3 overretsdistrikter. Districts des cours supérieures. VIII. Utskrivn ingsdistrikter. 24 underretsdistrikter i kjøpstæder. Divisions par rapport à la conscrip Districts judiciaires de première tion qénérate. instance des villes. \ 79 sorenskriverier (underretsdistrik- 10 Krigsliommissariater. ter i landdistrikter). Districts 48 Bata]j«nsntski'ivningsdistrikter. judiciaires de première instance 504 Indruljeringskreilser. des campagnes. 1 Om de i tiden fra 1 (lecembcr 1900 til 1 februar 1912 indtraadte eller bestemte forandringer i forskjellige inddelinger
Load more

Recommended publications
  • Landscape Award of the Council of Europe
    EUROPEAN LANDSCAPE CONVENTION LANDSCAPE AWARD OF THE COUNCIL OF EUROPE 6th Session – 2018-2019 APPLICATION FORM Council of Europe – European Landscape Convention Presentation The European Landscape Convention aims to promote the protection, management and planning of landscapes and to bring together European co-operation in this field. It is the first international treaty exclusively devoted to all dimensions of European landscape. Taking into account the landscape, natural and cultural values of the territory, it contributes to promoting the quality of life and well-being of Europeans. The Resolution on the Rules governing the Landscape Award of the Council of Europe, adopted by the Committee of Ministers on 20 February 2008 at the 1018th meeting of the Ministers’ Deputies, draws attention to the fact that Article 11 of the Convention institutes the Landscape Award of the Council of Europe and that it is in keeping with the work carried out by the Council of Europe concerning human rights, democracy and sustainable development. It effectively promotes the territorial dimension of human rights and democracy by acknowledging the importance of measures taken to improve the landscape for people’s living conditions. Opened to the Parties to the Convention, the Award is intended to raise civil society’s awareness of the value of landscapes, of their role and of changes to them. Its objective is to reward exemplary practical initiatives aimed at successful landscape quality objectives on the territories of the Parties to the Convention. The Award is conferred every two years and the files presenting applications must reach the Secretariat General of the Council of Europe.
    [Show full text]
  • Annual Report Research Activity 2019
    Annual Report Research Activity 2019 Division of Clinical Neuroscience University of Oslo and Oslo University Hospital 0 Contents Oslo University Hospital and the University of Oslo .................................................................................... 4 From Division Director Eva Bjørstad ........................................................................................................... 4 Division of Clinical Neuroscience (NVR) Organizational Chart ..................................................................... 5 Department of Physical Medicine and Rehabilitation Rehabilitation after trauma....................................................................................................................... 6 Group Leader: Nada Andelic Painful musculoskeletal disorders .............................................................................................................. 9 Group Leader: Cecilie Røe Department of Refractory Epilepsy - National Centre for Epilepsy Complex epilepsy .................................................................................................................................... 11 Group Leader: Morten Lossius Department of Neurosurgery Neurovascular-Hydrocephalus Research Group ..................................................................................... 16 Group Leader: Per Kristian Eide Oslo Neurosurgical Outcome Study Group (ONOSG) ................................................................................. 19 Group Leaders: Eirik Helseth and Torstein
    [Show full text]
  • Lokalflåten ·1 KRIGSTID
    4.1 . 38 TORSDAG 4. MAI 1995 NORDLANDSPOSTEN lIJJølb,ttb (J 9 " 74 ~~--------------------------~~~-------.Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 - JIb~------------------------------~--~----~ - Ettertiden har ikke kommet til å gi innsatsen under krigen fra innenriksflåten den helte­ glorie som ble utenriksfarten til del. Lokalbåtene ble avskåret fra å gjøre noen aktiv og åpen innsats for de allierte, Men for folk flest var lokalflåtens hverdagsarbeid i disse van­ skelige årene ikke mindre viktig, skriver f;:rling Svanberg i denne kronikken. LOKALFlÅTEN ·1 KRIGSTID bA t:o~ (flt b V'~) ~A.~ .' ~ot>p' e,1J~ ...-t WI1- 'lo r-:. ~..... ~\(.u... t.i,L ~. ~ \~ Il Undertegnede skrev for en tid siden i Nordlandsposten en kro­ nikk om «IIlJftigrutl'lls krigsfor­ lis». Jeg har i samråJ med avisen funnet i.l burtIt.! følge dette opp med en lignende vurdering av iokaHl:1ten i Nordland under krig og okkupa~jnll. Etter Y. april! cJ.H) hil' !ukalbalna­ len for Jet me~te rekvirert etter hehov for milit:l'fe formål. Ellers ble de drevet av ruteselskapene ~clv. Men dell tilvante ordinære rutetrafjkk opph0fle ptl det nær• meste. Forholdene bk preget av forvirring og usikkerhet, av angrep med bomber og mitraljØ• seild på sjø og land rra tyske fly. Lokalskipene tok del i et skjebne­ drama. De ble da også i betydelig omfang skade~kutl. Krigsforliste lokalskip Utbrent. DS "Folden» var det første lokalruteskipet i Nordland som ble bombet av tyske fly, nemlig den 25. april 1940. Vraket ble satt pa grunn AJlerede 25. april møte det første og senere slept til ruinbyen Bodø. Her ble det reparert under særdeles provisoriske forhold, og ble først ferdig i 1944.
    [Show full text]
  • Rapportarkivet
    Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondhcim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr InternJoumal nr Internt arkiv nrRapport lokaliseringGradering BV 2053 Fortrolig Kommerfra ..arkivEkstem rapport nr Oversendt fra FortroligpgaFortrolig fra dato: Sulitjelma Bergverk A/S"553200010" Tittel Orienterende undersakelser og diamantboring av grensesonen Prekambrium / Kaledon i Saltdal og Sarfold. Molybden. Forfatter Dato Bedrift OFTEN M. NGU 1982 J Sulitjelma Gruber A/S Kommune Fylke Bergdistrikt I 1: 50 000 kartblad 1:250 000 kartlad Fagområde Dokumenttype Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag En hel del forekomster av molybdenglans er kjent i Nordland. Disse er knytta til grensa kaledon - prekambrium. Pr_rbakgrunn av dette er det valgt ut omrtider i Saltdal og Seirfold for detaljerte geologiske og geokjerniske undersOkelser. Fem korte diamantborhull er boret gjennom grensa. Det er pOvist molybden pri stikk i grunnfjellet og anriket i svartskifer i Junkerdalen. 1 SOrfold forekommer Mo i pegmatitter. ••••••=1MIIMMIEWIMMO=IMI •• •••• ONDERSØKELSE AV STATENS BERGRETTIGHETER 1982 NGU-rapport nr. 1650/30 A Orienterende undersøkelser og dia- mantboring av grensesonen Prekam- brium/Kaledon, Saltdal - Sørfold - regionen, Nordland. Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006 Postgironr. 5 16 82 32 Tlf. (075) 15 860 7001 Trondheim Bankgironr. 0633.05.70014 Rapport nr. 1650/30 A ! AperliteCt,ntigkl Tittel: Orienterende undersøkelser og diamantboring av grense- sonen Prekambrium/Kaledon i Saltdal - Sørfold - regionen. Oppdragsgiver:
    [Show full text]
  • 22 Oktober 2017
    METEOROLOGI Oslo,​ ​26.10.2017 METinfo​ ​23-17 METinfo ​ Hendelserapport Nedbørhendelsen​ ​i​ ​Agderfylkene​ ​20​ ​oktober​ ​-​ ​22​ ​oktober​ ​2017] [Vibeke​ ​Thyness,​ ​Jostein​ ​Mamen,​ ​Bjart​ ​Eriksen,​ ​Eldbjørg​ ​Moxnes] Satellittbilde​ ​fra​ ​fredag​ ​morgen,​ ​20/10​ ​2017. Sammendrag Langvarig​ ​og​ ​intenst​ ​regnvær​ ​på​ ​Sørlandet​ ​og​ ​i​ ​Telemark​ ​i​ ​perioden​ ​fra​ ​fredag​ ​20. oktober​ ​til​ ​søndag​ ​22.oktober.​ ​Regnværet​ ​førte​ ​til​ ​overvann​ ​på​ ​veier,​ ​tettsteder​ ​og​ ​i terrenget,​ ​og​ ​flom​ ​i​ ​enkelte​ ​vassdrag​ ​søndag​ ​22.​ ​oktober.​ ​Tvedestrand​ ​sentrum,​ ​samt flere​ ​strekninger​ ​på​ ​E18,​ ​sto​ ​under​ ​vann. Det​ ​ble​ ​ikke​ ​sendt​ ​ekstremværvarsel​ ​for​ ​denne​ ​hendelsen,​ ​men​ ​regnværet​ ​ble​ ​varslet​ ​ved OBS-varsel​ ​allerede​ ​fra​ ​onsdag​ ​18/10. I​ ​retningslinjene​ ​for​ ​varsling​ ​av​ ​ekstreme​ ​værhendelser​ ​heter​ ​det​ ​at​ ​været​ ​skal​ ​ha​ ​stort skadepotensiale​ ​over​ ​store​ ​geografiske​ ​områder.​ ​Dette​ ​regnværet​ ​hadde​ ​store konsekvenser​ ​lokalt​ ​på​ ​søndagen,​ ​men​ ​ga​ ​ikke​ ​store​ ​skader​ ​over​ ​store​ ​områder. Vi​ ​konkluderer​ ​derfor​ ​med​ ​at​ ​denne​ ​hendelsen​ ​ikke​ ​var​ ​en​ ​ekstrem​ ​værhendelse​ ​etter gjeldende​ ​retningslinjer,​ ​på​ ​tross​ ​av​ ​at​ ​en​ ​del​ ​observerte​ ​nedbørmengder​ ​overskrider​ ​de gjeldende​ ​kriteriene​ ​for​ ​ekstrem-nedbør​ ​i​ ​Agder. Meteorologisk​ ​institutt Oslo Bergen Tromsø Org.nr​ ​971274042 Pb​ ​43,​ ​Blindern Allégaten​ ​70 Pb​ ​6314 [email protected] 0313​ ​Oslo 5007​ ​Bergen
    [Show full text]
  • Kyststrøket Mellem Bodø Og Folden
    III. KYSTSTRØKET MELLEM BODØ OG FOLDEN AV J. REKSTAD ENGLISH SUMMARY, 1 KART OG 5 PLANCHER Norges Geol. Unders. Aarbok 1916. 111. 1 I Detfjorden,omhandledefra Bodøomraadeopoverliggertil nordsidenpaa østsidenav Foldenfjord.av Vest Det omfatter hele Kjerringøy herred, en stor del av Bodin, noget av Sørfolden, litt av Fauske og av Nordfolden, eller det samme omraade, som gradavdelings-kartbladene'Kjerringøy og Helligvær. Helligvær. I vest har man øgruppen Helligvær langt ute i Vestfjorden. Det er en række smaa forholdsvis lave øer med længde retning NO-SV. Den største høide i Helligvær er Stor haugen paa Vokkøy. som nåar op til 46 m. o. h. Mellem øerne i Helligvær er der gode havner, og været anløpes ofte av fiskerne paa deres reiser til og fra Lofoten (se fig. 1). Det meste av Helligvær bestaar av en mørk glimmerskifer, med rustfarget dagflate. Strøket hos den følger i hoved saken øernes længderetning NO-SV. Skiferen er haard og sprød. Den indeholder sorte biotitskjæl i rikelig mængde. Foruten kvarts og litt feltspat, indeholder den kulsur kalk og svovlkis. En prøve a.v skiferen fra Sørværøy i Helligvær indeholder ogsaa straalsten, diopsid og skapolit i ikke ringe mængde. 104 J. REKSTAD Saavel skiferens hornfelsartede natur som dette mineral selskap tyder paa kontaktomvandling hos den. Den nordøstlige del av Helligvær har faat et eget navn, Lyngvær. Øerne her frembyr ogsaa et andet utseende end i det egentlige Helligvær. I Lyngvær bestaar øerne av lys granit, i Helligvær av mørk glimmerskifer. Skiferøerne dæk kes i stor utstrækning av græs (graminéer og kareksarter)' Fig. 1. Parti av havnen .ved Sørværøy i Helligvær.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Trafikksikkerhet 2018 – 2022 Vedtatt 27.9.18 Side 2
    Gjerstad kommune Kommunedelplan for Kommunedelplan for trafikksikkerhet trafikksikkerhet2018 - 2022 2018 - 2022 Vedtatt av kommunestyret sak PS 18/53, 27.9.2018 Innhold SAMMENDRAG ........................................................................................................................................ 4 1.0 INNLEDNING ...................................................................................................................................... 5 1.1 Bakgrunn og hensikt ...................................................................................................................... 5 1.2 Organisering .................................................................................................................................. 5 1.3 Planprosess .................................................................................................................................... 6 1.4 Forankring i overordnede planer................................................................................................... 7 1.4.1 Nasjonal Transportplan (NTP) ................................................................................................ 7 1.4.2 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-17 ....................................................... 7 1.4.3 Strategiplan for trafikksikkerhet -Agderfylkene 2014-2017 ................................................... 8 1.4.4 Kommuneplan for Gjerstad (2011 – 2023) ............................................................................. 9 1.4.5 Plan
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1845 Sørfold, Folden Prestegjeld
    Folketeljing 1910 for 1845 Sørfold, Folden prestegjeld Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 109 Etternamnsregister ...................... 137 Fødestadregister .......................... 165 Bustadregister ............................. 169 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet.
    [Show full text]
  • Gjerstad Kommune Saksfremlegg Enhet for Samfunn Og Teknikk
    Gjerstad kommune Saksfremlegg Enhet for samfunn og teknikk Dato: 12.12.2007 Martin Due-Tønnessen Arkivref: 2006/235-24 / L12 37 11 97 73 [email protected] Saksnr Utvalg Møtedato Planutvalg Kommunestyret Reguleringsplan for Skorvknatten - Sluttbehandling Rådmannens innstilling: Reguleringsplanen for Skorvknatten godkjennes forutsatt at følgende endringer blir gjennomført: Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna bør tilpasses dette. Det må avmerkes turkorridorer mot Risfjell og mot Ljådalsdammen Frisiktsonen mot Fv 71 må endres til 10 * 144 meter. Saksdokumenter: Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Aust-Agder Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen Høringsuttalelse fra Havrefjell turlag Høringsuttalelse fra Gerd og Helge Rønningen Høringsuttalelse fra Brit og Børre Ausland Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen Høringsuttalelse fra Liv Sørholt Høringsuttalelse fra Inge Flaten Saksopplysninger: Med bakgrunn i et ønske fra eier av naboeiendommen som heter Skorva, er navnet på reguleringsplanen endret til Skorvknatten. Gjerstad kommunestyre la reguleringsplan for Skorva ut til offentlig ettersyn i perioden 12. september til 15. oktober. Rådmannens forslag til vedtak var som følger: ”Gjerstad kommune legger ”Reguleringsplan for Skorva, gnr 28 bnr 2” ut til offentlig ettersyn med følgende merknad. Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna må flyttes tilsvarende.” I planutvalget ble reguleringsplanen avvist etter et politisk initiativ. Saken ble så lagt frem for kommunestyret hvor det ble gjort følgende: ” Representanten Brit Brendalsmo la fram følgende forslag: ”Da kommuneplanen ble behandla i 2006 ble det i kommunens saksopplysning om Skorva opplyst at det er bratt og vanskelig å ta seg fram til de mer attraktive områdene.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1851 Lødingen
    Folketeljing 1910 for 1851 Lødingen Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 115 Etternamnsregister ...................... 147 Fødestadregister .......................... 179 Bustadregister ............................. 187 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia
    sommerfeltia 16 R.H. 0kland & 0. Eilertsen Vegetation-environment relationships of boreal coniferous forests in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway 1993 r(,;7 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S(2!ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1 ) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phytosociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFELTIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editor of this volume: Per Sunding. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at the prices indicated on back cover. sommerfeltia 16 R.H. 0kland & 0. Eilertsen Vegetation-environment relationships of boreal coniferous forests in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway 1993 Publication from the TVLF (Supplies and Effects of Long-Distance Airborne Pollutants) programme of NMF (National Committee for Environmental Research): the project "Effects of Long-Distance Airborne Pollution on Boreal Coniferous Forest Vegetation".
    [Show full text]
  • Neuroborreliosis: Challenges and Experiences from Norway London 250315
    Neuroborreliosis: Challenges and experiences from Norway London 250315 PhD Randi Eikeland Leader of the Norwegian National Advisory Unit on Tick- borne Diseases Distribution Ixodes ricinus in Norway Jore et al. ”Multi- source analysis reveals latitude and altitude shifts in range of Ixodes ricinus at its northern distribution limit” Parasites & Vectors 2011 Borrelia in Ixodes Ricinus in Norway (PCR) (Kjelland et al 2010) • 1130 nymfs, 449 adults, 230 larva Brorson Farsund 31 % Bb Afselii 62 % Mandal 25 % Bb Garinii 23 % Søgne 23 % Bb sensu stricto 10 % Tromøy 22 % Mix 0.3 % MSIS- the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases : incidence of disseminated borreliosis Disease 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Disseminated 273 288 248 256 315 321 borreliosis Tick Born encephalitis 10 11 14 7 6 6 Borreliosis clinical classification Early localised Early Late disseminated disseminated Erythema Neuroborreliosis Late migrans neuroborreliosis Arthritis Chronic arthritis Lymfocytoma Carditis Acrodermatitis chronica atropicans Norwegian distribution of disseminated borreliosis (MSIS) nervesystemNeuroborreliosis storeArthritis ledd hudCronic kronisk skin ukjentUnknown www.fhi.no Risk of EM and disseminated disease after tick- bite in Norway and Sweden STING study, EM study Norway General practice: retrospective medical journal 2006-2007 4,67 EM/1000 inhabitants /year ( Eliassen) Sweden: 5 EM Sting study 1546 ticks taken from bitten humans 428 carrying Borrelia 27 EM 2 neuroborreliosis 1 lymfocytoma Low risk of developing Borrelia burgdorferi infection in the south-east of Sweden after being bitten by a Borrelia burgdorferi-infected tick. International Journal of Infectious Disease, 2011. Mars, vol 15. Fryland L, Wilhelmsson P, Lindgren PE, Nyman D, Ekerfelt C, Forsberg P. Lyme arthritis in southern Norway - an endemic area for Lyme borreliosis Inger Johanne W.
    [Show full text]