museum i friluft

Trond Bjorli, Inger Jensen og Espen Johnsen, redaktører

By og Bygd XXXVIII Oslo 2004 olav aaraas møte ved milepælen

åren 2003 besluttet HM Kong Harald De fleste av bidragsyterne bygger sin argu- Kart over Bygdøy. Norsk V å frasi seg forvaltningsretten for Bygdø mentasjon på en gjennomgang av de for- Folkemuseum har fra og Kongsgård. Det var Kongens ønske at denne utsetninger som finnes i Norsk Folkemuse- med 2004 forvaltnings- retten skulle overtas av Norsk Folkemuseum, ums historie. Men på samme tid relaterer de ansvaret for de deler av og etter avtale med Staten skjedde dette fra sine analyser til den virkelighet som danner Bygdø Kongsgård som er og med 2004. Denne hendelsen represente- rammene for museets virksomhet i dag. markert med grønn, gul rer en milepæl i Norsk Folkemuseums Deres mål er ikke å sikre museets ufor- og rød farge på kartet. historie. Ikke bare fikk museet ansvar for et anderlighet, men å vise nødvendige ut- Museets gamle areal er areal på mer enn 2000 dekar jord, skog og viklingsveier inn i fremtiden. markert med stiplet strek. utmark sentralt i Oslo, foruten et moderne Artiklene avspeiler at museumsprofe- Originalkart vedlagt av gårdsbruk med mer enn 60 melkekyr. Det sjonen er i utvikling og at de «gamle» kultur- talen om overdragelse av ble også tillagt ansvaret for forvaltning av historiske museumsfagene har fått følge av forvaltningsansvaret. natur- og kulturverdier av stor verdi for all- fag som tilgodeser alle sider av driften av en mennheten. Dette introduserer museet for moderne kulturinstitusjon. Så får det heller Foto: helt nye arbeidsoppgaver og bryter ned mu- være at synspunktene varierer, ja til dels står Norsk Folkemuseum seumsgjerdene som skille mot omverdenen. mot hverandre. Det er nettopp i skjærings- Milepæler har til alle tider vært steder punktet mellom disse forslagene at de gode for å stanse opp et øyeblikk. De nye opp- løsningene finnes. gavene gjør det nødvendig med en totalgjen- Ved å la publikum ta del i disse tankene, nomgang av driften av museet og utarbei- bidrar man til å åpne museumsportene, til delse av en helt ny strategi for utviklingen å tydeliggjøre mangfold i moderne museums- av det «nye» museet. I dette arbeidet deltar drift. Dette er ikke minst viktig nå, for det er hele organisasjonen. Denne årboken er et virkelig grunn for allmennheten til å følge produkt av denne prosessen, der fagansatte med på hva som skjer på Norsk Folke- på ulike områder samler sine tanker rundt museum fremover. utviklingen av museet. For i skyggen av de pågående store Artiklene konsentrerer seg om beho- museumssammenslåingene i Oslo, skjer det vene for nytenking omkring Friluftsmuseet i store ting på Bygdøy. Norsk Folkemuseum årene som kommer. Dette gjøres ut fra en har gjennomgått en svært omfattende areal- rekke ulike synsvinkler. Bygningshistorisk, utvidelse, og står nå overfor de mest pedagogisk, markedsmessig, med utgangs- spennende utfordringer som kan tenkes for punkt i den flerkulturelle virkelighet som et friluftsmuseum i dag! kjennetegner Norge og Europa i dag og ikke minst ut fra et overordnet, rent museologisk ståsted.

forord 2/3 innhold

© 2004 Norsk Folkemuseum 2 Olav Aaraas: Møte ved milepælen Grafisk design: See Design as 6 Trond Bjorli, Inger Jensen, Espen Johnsen: Trykk: Mediehuset GAN Museum i friluft Omslagsfoto: Oslo, 1956. Bildet er fargemanipulert. Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum historie og praksis 12 Trond Bjorli: Fra stue til gårdstun Utgivelsen er støttet av Norsk Folkemuseums Venner 32 Leif Pareli: En gamme blant nasjonalskattene 46 Mogens With: Antikvarisk bygningsvern Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med ånds- verksloven eller fotografiloven, eller i strid med avtaler om vare og museum kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettig- 58 Gjertrud Sæter: Mellom konservering og konsum hetshaverne til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller 76 Paal Mork: Friluftsmuseet som merkevare avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning. formidling og utstilling

Utgitt av Norsk Folkemuseum 2004 98 Kari-Bjørg Vold Halvorsen: Friluftsmuseets ISBN 82-90036-67-1 formidling av samfunnets forteljingar 110 Morten Bing: «Hjem» på museum 126 Marit Berg: «It´s all the same»

samtid og framtid 142 Liv Hilde Boe: Moské på Norsk Folkemuseum? 156 Inger Jensen: Friluftsmuseet - fortidsromantikk eller samtidsrealisme?

176 Bidragsytere

4/5 trond bjorli museum i friluft inger jensen espen johnsen

n gang på 1930-tallet besøkte arkitekten museet.Ved Folkemuseet tok han umiddel- Starten på Friluftsmuseet: E Le Corbusier Oslo. Under besøket for- bart fatt i Friluftsmuseets behov for restau- Scene utenfor loftet fra svant den berømte arkitekten fra sitt vert- rering og vedlikehold. Parallelt gikk diskusjo- Rofshus i Telemark,anta- skap. Han var ikke opptatt av hovedstadens nen videre om Friluftsmuseets innhold og gelig tatt i 1902, samme år nybygg, men viste seg å ha tilbrakt noen formidling. Museets Strategiske Plan fra 2003 som Friluftsmuseet åpnet. timer i Norsk Folkemuseums Friluftsmu- vektla at Friluftsmuseet skulle gjenspeile den Sammenlign med bilde seum på Bygdøy. «Funksjonalisme» skal ha moderniseringsprosess som landet hadde s.101, manipulert og farge- vært modernistens karakteristikk av gjennomgått siden slutten av 1800-tallet. De lagt seks år senere. tømmerstuene. livsformer og kulturuttrykk dette hadde gitt, Episoden inviterer til mange tanke- skulle på sikt gjenspeiles i så vel Frilufts- Foto: rekker. En av de enkleste assosiasjonene museet som i utstillingsarealene rundt Skarpmoen gjelder betydningen av å kunne se, og at det Torget. Friluftsmuseet skulle ikke bare for- Norsk Folkemuseum. er lett å bli hjemmeblind når man traver i de midle bygningshistorie, men også jordbruks- samme omgivelsene for lenge. En annen er historie og andre sider ved kulturhistorien, at tradisjon og modernisering ikke nødven- som blant annet nye samværsformer, frem- digvis er motsetninger. Denne utgaven av veksten av et privatliv, matkultur, kultur- «By og Bygd» formulerer noen av Frilufts- kontakter og impulser. museets utfordringer. I dette klimaet bestemte vi oss for å ta Etter satsningen på større kultur- friluftsmuseets status og fremtidige utfor- historiske utstillinger som tematiserte dringer opp til diskusjon. Ett av resultatene Norges plass i Europa, har Norsk Folke- er denne utgivelsen i serien «By og Bygd», museum begynt å se på Friluftsmuseet der Norges største friluftsmuseum belyses med et fornyet fokus. Allerede på 1990-tallet «innenfra». Friluftsmuseer er en museums- startet fornyelsen av Friluftsmuseet med form som involverer mange typer fagkompe- oppføring av Trøndelags-låven fra 1950-tallet. tanse. I denne boken så vi behovet for å få For et bynært friluftsmuseum på vei inn i et med et bredt spekter av interne faglige kref- nytt århundre representerte oppføringen av ter. Som det fremkommer i boken, avspeiler leiegården Wessels gate 15 (1999-2001) en dette seg i ulike mål som ikke nødvendigvis lett kjærkommen fornyelse. De senere års forsk- kan forenes. Noe av verdien med prosessen ningssatsing på hjem og bolig begynte med har vært å tydeliggjøre ulike posisjoner og dette å få sitt uttrykk i Friluftsmuseet. I 2001 interesser i Friluftsmuseet. Det uttrykte krav ble Olav Aaraas ny direktør. På Sogn Folke- til artikkelforfatterne har ikke vært å gi sva- museum og Maihaugen hadde Aaraas på rene, men å bidra til å formulere utfordringene. 1980- og 1990-tallet markert seg som en for- nyer ved å trekke inn samtiden i frilufts-

innledning 6/7 historie og praksis en lang og ofte kompleks historie bak seg. merkevare. Som en attraktiv vare må museet Norsk Folkemuseums historie er alltid en Arkitekt og antikvar Mogens With tar for bli langt klarere for publikum, og ikke minst betydningsfull faktor når Friluftsmuseet seg de utstilte bygningenes historie etter at må verdier og gjenkjennelse bli tydeligere, diskuteres. Mens diskusjoner om Norsk de kom på museet. Han drøfter sporene skriver Mork. Han hevder at tilknytning til en Folkemuseum gjerne knytter an til etable- etter ulike tiders restaureringspraksis, og de nasjonal identitetsfølelse fortsatt må danne ringen i 1894, trekkes trådene i konservator problemer som en skiftende restaurering- basis for Friluftsmuseets kjerneverdier. Men Trond Bjorlis artikkel lenger. Artikkelen spraksis reiser for dagens antikvarer.With en ensidig satsing på det tradisjonelle er risi- beskriver utbyggingen av Friluftsmuseet frem tar også opp de problemer Friluftsmuseets kabel og lite utviklende. Museet må samtidig til 1946. I museets første planer ble Frilufts- nye utstillinger reiser: Gjenreising og utstil- være fokusert mot nåtidens historie og museet modellert som en nasjonal visjon, for ling av moderne murbygg representerer endringer i samfunnet. deretter å konsentrere kreftene om et byg- andre utfordringer enn laftehuset. Skal ningstypologisk og kulturgeografisk program Friluftsmuseet være en utstilling av bygges- utstilling og formidling som får prege utbyggingen frem mot 1940. kikk og/eller av boskikk? With mener at Konservator Kari-Bjørg Vold Halvorsen tar Da kom 15-tunsplanen med gårdens liv og Friluftsmuseets nye stolthet, leiegården fatt i noen av de spørsmålene som Paal arbeid som bærende formidlingside.Artik- Wessels gate 15, kun representerer det siste. Mork reiste. Særlig er hun opptatt av hvor- kelen trekker også frem forholdet mellom det dan Friluftsmuseet kan komme publikum kulturhistoriske museet og friluftsmuseet i vare og museum bedre i møte, og etterspør overordnede grep grunnleggeren Hans Aalls museumskonstruk- Leder for Publikumsavdelingen Gjertrud som kan gi en bedre opplevelse av kultur- sjon. Bjorli mener at mye av Norsk Folke- Sæter innleder sin artikkel med å vise til historien. Halvorsen viser til Beamish Open museums egenart og styrke ligger i dette museenes forvandling fra raritetskabinettene Air Museum i England, og etterlyser en spenningsfeltet, og viser til hvordan forsk- til dagens moderne kunstmuseer. Sæter pre- bedre totalformidling. Hun hevder, med hen- ningsperspektivene har ligget til grunn for senterer ulike moderne museumsteoretike- visning til kommunikasjonslektor Bruno Inge- utbyggingen av Friluftsmuseet. res drøfting av museenes status som under- mann, at Norsk Folkemuseum som nasjonalt I dag har samisk kultur en selvstendig holdningstilbud i dag. Ett av hennes poeng er museum har et særlig ansvar for de store for- plass på Norsk Folkemuseum, men slik har at selv om museene i stor grad utfordres av tellinger. Halvorsen ønsker en strategiplan det ikke alltid vært. Det skulle gå mange år kravene til underholdning og attraksjon, så for museet som tar stilling til hvilke store før Norsk Folkemuseum kunne gi uttrykk innebærer ikke dette nødvendigvis en opp- fortellinger som prioriteres. Hun er også for det historiske faktum at staten Norge er løsning av museenes tradisjonelle rolle som opptatt av hvor like de norske friluftsmuse- bygd på territoriet til to folk, det samiske og formidler av kunnskap. Men trolig vil dette ene i dag fremstår. Kunne vi fått i stand et og reflekterer over ulike utstillingsmetoder Nordmenn med innvan- det norske. Konservator Leif Pareli drøfter kreve en formidling som i større grad bygger samarbeid som tilrettela for at friluftsmuse- i forhold til konstruksjon og rekonstruksjon, drerbakgrunn har både museets forhold til samene, en historie med på gjensidighet og publikums deltakelse i ene i fremtiden kunne utvikle seg forskjellig? og til autentisitet. Bing argumenterer for at tilført landet kulturelle både skamfulle flekker og stolte øyeblikk. kunnskapsproduksjonen. «All knowledge is Dele litt på fortellingene? Og derigjennom utstillinger av hjem er en virkningsfull utstil- impulser og tatt opp Først i 1951 ble det samiske gjenstandsmate- constructed, and the knower is an intimate i større grad bli selvstendige attraksjoner? lingsform når et museum skal tydeliggjøre norske tradisjoner. rialet overført fra Etnografisk Museum i part of the known,» skriver den feministiske Norsk Folkemuseums Friluftsmuseum sentrale trekk ved hverdagslivet i en tids- Fremtidens friluftsmuseum Oslo til Norsk Folkemuseum. Samtidig opp- teoretikeren Mary F.Belenky, som Sæter her assosieres av folk flest med noen lave grå periode. tilhører også dagens inn- rettet Norsk Folkemuseum en egen samisk støtter seg på. tømmerstuer mot grønne skogbryn. Men Men oppfatter publikum konservato- vandrere. George Sunday avdeling, og innledet med dette en større Hva assosierer folk med Friluftsmuseet? Friluftsmuseet har de siste årene gjennom- renes ulike faglige grep? Ser publikum for- Chioko kom til Norge fra satsing på innsamling og dokumentasjon av De senere årene har markedsføring fått gått en større fornyelse. Gjenoppføringen av skjellene i de ulike bygningene og interiørene Tanzania i 1987, og arbei- samisk kultur. Pareli avslutter med å gi noen større betydning ved museene. Næringslivet den store leiegården Wessels gate 15 - en som museets personale så omhyggelig har der med vedlikehold i forslag til hvordan Friluftsmuseet i fremtiden har lenge drevet profesjonell merkevarebyg- bygård fra 1860-årene innredet med leilighe- tilrettelagt? «It’s all the same!», utbrøt en Friluftsmuseet. Bildet er kan være en viktig arena for formidling av ging, og nå ser også kulturlivet behovet for ter fra 1905 til 2002 - har tematisert og tatt skuffet amerikansk turist som stakk hodet tatt april 2002. samisk kultur. en sterkere publikumsorientert identitet. interiørutstillingen opp til debatt og forny- inn i den ene stuen etter den andre. Andre Friluftsmuseet stiller ut bygninger, og Paal Mork benytter sin dobbeltkompetanse else. Prosjektleder for Wessels gate 15,kon- besøkende trekker derimot Friluftsmuseet Foto: som utstilte gjenstander byr husene på som informasjonsleder og etnolog til å drøfte servator Morten Bing, drøfter interiør- og frem som «det gode sted», en behagelig Anne-Lise Reinsfelt mange og store utfordringer. Bygningene har Norsk Folkemuseums Friluftsmuseum som hjemutstillingens historie på friluftsmuseene, retrett fra hverdagen. Norsk Folkemuseum

innledning 8/9 Etnolog og leder for undervisningsseksjonen museet ble etablert som et tidlig modernise- historie og praksis Marit Berg bruker disse episodene som ringsprosjekt i 1890-årene. Den siste artikke- utgangspunkt for å problematisere vår for- len i boken tar opp avstanden mellom det midling av Friluftsmuseet. «Vi må ta selvkri- bildet Friluftsmuseet gir av det norske sam- tikk for at Friluftsmuseet kan betraktes som funnet og dagens norske samfunn.Avstanden et eventyrland, og et ukjent land,» skriver har lenge vært voksende, men de senere Berg. Friluftsmuseet er utydelig, forutsigbart årene har museet begynt å fylle igjen gapet og passiviserer besøkeren. Hvor er det blitt med sine nye 1900-tallsutstillinger i leiegår- av vår vilje til å kommunisere tydelig med den fra Wessels gate. Men skal friluftsmuse- besøkeren? Fortiden lar seg aldri gjenskape, ene utelukkende ta opp spørsmål knyttet til men nyskapt fortid kan gi opplevelser av bolig og boskikk, eller skal de også gi et mer både fortid og nåtid. Friluftsmuseet må komplekst bilde av Norge i vår egen tid? kunne røre, ryste og bevege. Berg antyder Sjefskonservator Inger Jensen foreslår en et spekter av formidlingsgrep som delta- samtidsavdeling der både landsbygdas tett- kelse, rollespill og kunstmuseenes grep med sted og forstadens drabantbybebyggelse med spektakulære og estetiske overraskelser. boligblokker og kjøpsenter kan bli represen- tert i Friluftsmuseet. Spørsmålene Jensen samtid og fremtid reiser tar utgangspunkt i Norsk Folke- Friluftsmuseet ble etablert den gang det var museums situasjon, men problemstillingene viktig å skape og tydeliggjøre den norske kul- representerer en utfordring for alle frilufts- turen mot omverdenen. For nasjonens med- museer. lemmer var opplevelsen av en felles kultur og kulturarv et viktig mål med museet. I dag utfordringen er en stor utfordring å bidra til kulturell Artiklene representerer noen av de syns- utveksling og gjensidig respekt. Kan Frilufts- punkter og noe av den kompetanse som blir museet bli en møteplass mellom den tradi- utgangspunkt for videreutviklingen av Norsk sjonelle norske kulturen og dagens flerkultu- Folkemuseums Friluftsmuseum. De mest relle samfunn? spennende diskusjonene er de som nå Globalisering og innvandring har med- kommer. Boken ble påbegynt høsten 2003 ført store endringer i det senmoderne og igangsatt før utvidelsen med Bygdøy Norge. I dag har ca 500.000, eller ca 11 % Kongsgård ble bestemt. Synspunkter og av landets befolkning, innvandrerbakgrunn, forslag som her fremkommer er derfor ikke og i offentlige dokumenter fra Kultur- direkte tiltenkt og konkretisert med tanke departementet pålegges museene å inkor- på museets nye utvidede areal selv om pro- porere det flerkulturelle aspektet. Norsk blemformuleringene selvfølgelig har gyldig- Folkemuseum har de siste årene på bred het. Direktør Olav Aaraas har i sitt forord basis gjennom utstillinger og dokumenta- satt hovedfokus på Friluftsmuseets nye store sjonsprosjekt arbeidet for å innlemme inn- utfordringer. Som Aaraas skriver, står Norsk vandrernes historie i museets samlinger. Folkemuseums Friluftsmuseum nå overfor I forlengelsen av dette foreslår førstekonser- både den mest omfattende utvidelse og vator Liv Hilde Boe flere nye utstillinger utfordring som kan tenkes for noe frilufts- og nye bygningsinnslag i Friluftsmuseet. Hva museum i dag. med en moské i Friluftsmuseet? Det norske samfunnet har i det hele tatt gjennomgått store endringer siden Frilufts- trond bjorli fra stue til gårdstun Hans Aalls friluftsmuseum 1898 - 1946

orsk Folkemuseum ble stiftet 1894, Denne artikkelen tar opp noen hovedtrekk Modellen av utkast til N og hadde de første årene utstillinger ved utformingen av Norsk Folkemuseums Norsk Folkemuseum i leide lokaler i sentrum av Kristiania. I 1902 friluftsmuseum. I denne sammenhengen sees som ble vist på Verdens- åpnet museet på egen tomt på Bygdøy. Her Friluftsmuseet ikke som en utstilling av utstillingen i Paris 1900. møtte publikum store innendørsutstillinger gamle bygninger fra et sted, men snarere Et bilde av modellen innle- som presenterte norsk by- og bygdekultur som en utstilling om noe, konkretisert gjen- det museets fører av 1902, fra reformasjonshundreåret og frem til 1800- nom gamle bygninger, interiører og land- som inneholder flere foto- tallet. I det nye museumsanlegget kunne skapsbearbeiding. I denne korte fremstilling grafier men ingen kart. publikum også vandre rundt i et landskap av museets første femti år, beskrives utvik- Modellens bilde av lands- med en utstilling av tre gamle bondestuer, lingen av Friluftsmuseet som en prosess bygda svarte lite til virke- to loft og et lite lysthus. Dette var den gjennom tre stadier. I den første visjon, slik lighetens fem ensomme spede begynnelsen til «friluftsmuseet» – en det beskrives i generalplanen og den første hus på en slette, men utstilling av tilflyttede gamle hus. Dette var guideboken, synes Friluftsmuseet å være modellen formidler et inn- den delen av museet publikum oppfattet modellert som et bilde på nasjonen. Dette trykk av de første planene som mest nytt og moderne. Utstillingstypen er et museum som på mange måter ikke for Friluftsmuseet. skulle vise seg å bli trendsettende. I løpet av realiseres. Derimot blir generalplanens de neste førti årene skulle det i Norge grunnstruktur med todelingen i by – land, Foto: komme hundre friluftsmuseer med regional og planens bygningstypologiske og kultur- Norsk Folkemuseum og lokal forankring. geografiske program, realisert gjennom en Hans Aalls Norsk Folkemuseum regnes stor utbygging fra 1902 til rundt 1940.I sammen med Anders Sandvigs Maihaugen på denne store utbyggingen blir Friluftsmuseet Lillehammer, Georg Karlins Kulturen i Lund skapt. Dette bygningshistoriske norgeskartet i Sverige, Bernhard Olsens Frilandsmuseet har imidlertid noen mangler i sin historiske i København og den største pioneren av samfunnsbeskrivelse. Under påtrykk fra dem alle, Artur Hazelius’ Nordiska museet mellomkrigstidens forskning på gårds- og og Skansen i Stockholm som de store pio- ættesamfunnet, beslutter Hans Aall seg til nèrmuseene i friluftsmuseumsbevegelsen. 24 å omforme friluftsmuseets regionale bygge- år gammel ble Hans Aall i 1894 inspirert av skikkstun til femten gårdstun. Et viktig for- svenske Artur Hazelius til i Kristiania å lage midlingsmål blir nå gården som ramme for et nasjonalt kulturhistorisk museum med en sosialt og arbeidsmessig felleskap. landsomfattende friluftsavdeling. Selv visste Norsk Folkemuseums friluftsavdeling han ikke riktig hvordan det skulle løses, som er en kostbar utstilling, og bare ganske få han skriver i museets 25-årsberetning, bare bygninger har i årenes løp vært flyttet rundt at «..det skulde bli et kjempemuseum, og at i Friluftsmuseet. Likevel har Friluftsmuseet han vilde skape det.» (Aall 1920:2) gjennom store grep som 15-tunsplanen vært

historie og praksis 12/13 forsøkt endret tidligere i museets historie, Interiørutstillingene med påkledte dukker og utstillingen kan endres igjen. i full skala, og de store landskapsdioramaene for å levendegjøre bilder fra folkelivet, begei- de første friluftsmuseer stret publikum. I tillegg til disse innendørsut- En av røttene til friluftsmuseet som idé lig- stillingene, begynte Hazelius tidlig å planlegge ger i kongens og adelens parker på 1700-tal- en park der han kunne vise bygninger fra let, såkalte «engelske parker», med natur- ulike deler av Sverige. Hvor tidlig Hazelius skjønne områder og små paviljonger og hyt- fikk denne ideen, og hvordan denne over- ter. Kong Carl Johan førte slike ideer videre gangen fra interiørutstillinger til friluftsmu- i mer modernisert form, da han kjøpte deler seum har foregått, er omdiskutert. I praksis av Bygdøy i 1837 med sikte på å gjøre om- ble friluftsmuseet Skansen likevel en videre- råder her tilgjengelig for allmenheten. Hans føring av begge disse sider; en innsamling av sønn Kong Oscar I bygde Oscarshall, som bygninger og en levendegjøring i en ny utstil- i 1852 sto ferdig som et landlig lystslott på lingsform med interiører i bygninger i et Bygdøy, på skrenten mot Frognerkilen.Tre- parklandskap. dve år senere samlet Kong Oscar II eksem- Skansen åpnet 1891 med syv bygninger. pler på den norske bygningsarven, som under Til å begynne med ble stuene befolket av kammerherre Christian Holsts overoppsyn dukker i naturlig størrelse og kledd i folke- fra 1881 ble gjenreist på en haug litt lenger inn drakter, men disse ble snart erstattet av på halvøya. På Bygdøy endte også museums- levende aktører i tidstypiske klær. I sitt fri- grunnleggeren Hans Aalls tomtejakt i 1898, luftsmuseum ville Hazelius gi et bilde av etter forsøk på å få tomt på blant annet Sveriges natur med planter og dyr. Dyrene Frognerseteren.Tomten grenset inn til Kong skulle omfatte husdyr og ville dyr i Sverige, Oscar IIs samling av gammel norsk trearki- men kom gjennom gaver til å omfatte også tektur. Oscar IIs samling, som kan kalles ver- eksotiske dyr. Hazelius’ friluftsmuseum var dens eldste friluftsmuseum, er sannsynligvis et omfattende konsept, som i sitt historiske en av inspirasjonskildene til det som i etter- bilde av Sverige og Norden trakk inn både skapet i sin utstilling. Det var mange andre første innsats gjaldt oppbygging av et kultur- Oscar IIs samling med Gol tid er anerkjent som verdens første frilufts- hus, mennesker, natur og vekster, husdyr friluftsmuseumsgründere både i Sverige, historisk museum, og innsamlingen av gjen- stavkirke, Hovestua og museum, Artur Hazelius’ Skansen i Stock- og ville dyr. Idémessig inneholdt Skansen det Danmark og Norge, men her skal vi nøye oss stander (både fra bondekultur og bykultur) Berdalsloftet. Xylografi fra holm (Hegard 1984). meste av det man kunne tenke seg i et fri- med å trekke frem én:Tannlegen Anders hadde også for Aall størst vekt de første 1880-årene. En viktig inspirasjonskilde til museums- luftsmuseum, men ikke alle sider var like Sandvig, som i 1887 satte opp det første årene. I leide lokaler i Kristiania ble gjenstan- dannelsene i andre halvdel av 1800-tallet var utviklet. Hazelius’ museumskonsept fikk gamle huset i hagen sin på Lillehammer, og der fra bondekulturen stilt ut distriktsvis fra Foto: verdensutstillingene.Verdensutstillingen stort gjennomslag, og i flere land i Øst- i 1904 åpnet Maihaugen. Sandvig skulle bli en for eksempel Setesdal, Numedal og Halling- Norsk Folkemuseum i London 1851 innledet en periode med en Europa betyr ordet Skansen i dag frilufts- pioner på utviklingen av friluftsmuseets dal. Fra november 1896 var utstillingene også rekke store industri- og håndverksutstilling- museum, slik Norsk Folkemuseum ga potensiale som utstilling. Maihaugen ble på allment tilgjengelig for publikum. Aall nevner i er, både internasjonale og nasjonale utstil- begrepet folkemuseum i Norge. dette området en klar utfordrer til Norsk 25-årsberetningen at han i disse første årene linger. I Stockholm 1866 ble det, samtidig I Danmark var Frilandsmuseet det før- Folkemuseum, og et alternativt forbilde for rett og slett fikk kritikk for ikke å fokusere med den skandinaviske industriutstillingen, ste friluftsmuseet. Det ble grunnlagt i 1897 senere friluftsmuseer. mer på den nye museumsskapningen frilufts- vist en utstilling av dokker med folkedrakter. av Bernhard Olsen. Den tidligere Tivoli- museum: Dette inspirerte Artur Hazelius, som ved direktør var sterkt inspirert av Hazelius’ norsk folkemuseums første år «Blant almenheten kom arbeidet for åpningen av sitt første museum i Stockholm Skansen. De første bygninger ble plassert Hans Aall var blant de mange som ble inspi- oprettelsen av et friluftsmuseum snart litt 1873 kunne presentere tre stueinteriører i et hjørne av Kongens have, men museet rert av Hazelius, og nevner ham i flere inter- vel meget i forgrunnen. Dette var for med utstillingsdokker i folkedrakter. Året flyttet allerede 1901 ut til Lyngby utenfor vjuer som forbilde da Norsk Folkemuseum mange næsten en viktigere sak enn inn- etter utvidet han med en «friluftsscene», en København. Museet er i dag et av de frilufts- skulle skapes. Inspirasjonen lå på flere plan, samlingen. Der var endog dem, som fant sameleir mot et malt landskap. museene som har gjort mest ut av land- og gjaldt ikke bare friluftsmuseet. Hazelius’ det, ialfall taktisk galt av styrelsen efter et

historie og praksis 14/15 par års forløp å åpne museets samlinger museet. «Anlægget falder i to Afdelinger, en i byen.»…. «Først henimot slutningen av for Landet og en for Byerne.» innleder Aall disse grunnleggende år lagdes den (kur- sin plan. Han fortsetter med å beskrive at sen) noget om, nemlig da det gjaldt å få byavdelingen starter med Byporten, som friluftsmuseet ferdig til åpning og all kraft også er inngang til museet. Denne skal bli en derfor måtte legges på dette. Museet nesten nøyaktig kopi av Bergens gamle by- rakk dog i de første år å få grunnstam- port. Derfra skal den besøkende komme inn men til sine samlinger» (Aall 1920:5). i en liten gate ned til et torv, omgitt av ny- Parallelt med oppbyggingen av gjenstands- oppførte utstillingsbygninger hvis fasader samlingen arbeidet Aall med planene for fri- skal gjengi eldre tiders byarkitektur. Disse luftsmuseet.Allerede før stiftelsen desember skal samtidig romme utstillinger; et ridehus Museets generalplan fra 1894 hadde Aall satt i gang med å undersøke med fremkomstmidler, en kirke med kirkesa- 1898. Inngangen til museet mulighetene for tomt til det nye museet ker og en bygning med interiører og minner sees nederst på tegningen. (Hegard 1994:49). De ulike forsøkene på å få om fremstående personer. Fra torvet kom- Veien går videre inn på en passende (og rimelig eller gratis) tomt fra mer man ut på landet. «Her støder man paa torget (se foto side 21), og konge, stat eller kommune – Frognerseteren, de langs Veien liggende Eiendomme – der ut fra torgets høyre hjør- Bygdøy kongsgård, Stensparken i Kristiania – saavidt mulig i geografisk Orden – gjennem ne går veien videre i en førte imidlertid ikke frem i første omgang. sine Bygninger gjengiver vor nationale sløyfe rundt på landsbyg- Bygninger ble likevel samlet i disse årene, Bygningskik i de forskjellige Egne» (Årsbe- da. Kartet viser museums- allerede det første driftsåret (1895) erhver- retningen 1898:7). anlegget omtrent slik vet museet tre hus. Dette var Raulandstua I generalplanen fra 1898 blir så å si hele publikum skulle møte det og Grøslistua fra Numedal, og Åmlistua fra museet tatt i bruk i Friluftsmuseets utstilling. ved åpningen i 1902. Setesdal. 1898 blir et loft og et bur fra Rofs- Husene i landsbygdas friluftsavdeling er ekte hus i Telemark,erhvervet til museet, etter en vare, mens derimot byavdelingen er kopier. Foto: innsamlings-reise Aall foretok sommeren før. Byport og utstillingsbygninger som utvendig Norsk Folkemuseum Dels var dette bygninger som var kjent sett skal fungere som bykulisser, deriblant til gjennom registreringer gjort av Foreningen og med en «kirke», skal sammen med lands- til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. bygdas autentiske bygninger utgjøre én stor Våren 1898 kjøpte museet 50 mål av friluftsutstilling. Dette skiller Folkemuseet fra eiendommen Dronninghavn på Bygdøy, belig- for eksempel Artur Hazelius’ Skansen, som gende inn til Oscar IIs bygningssamling. Her åpnet 1891. I nærheten av, men ikke inte- starter oppføringen av de gamle bygningene grert i friluftsmuseet Skansen, ble det i årene i Friluftsmuseet allerede samme sommer, og 1888 til 1907 oppført et stort «slott» for det fullføres året ette. Museet åpnet for publi- kulturhistoriske museet. Friluftsmuseet kum i 1902, etter å ha vært arena for Den Skansen og det kulturhistoriske Nordiska Kulturhistoriske Udstilling i Kristiania i 1901. museet, ble tilslutt to institusjoner,etter en kort og opprivende strid i 1963. museets første generalplan Med tomtevalget avklart presenterer museet en modell for nasjonen? i 1898 sin første generalplan. Planen besto I 1902 åpnet Norsk Folkemuseum på Bygdøy kun av en enkel tegning fulgt av én sides for publikum. Dels ved hjelp av Den kultur- tekst, men rommet viktige grep for museet. historiske Utstilling 1901 var det skapt et Viktigst var kanskje at Aall, som i likhet med etter forholdene stort museumsanlegg, med sine forbilder kunne valgt et rent landmu- store utstillingsbygninger samlet rundt et seum, velger å trekke byen med i frilufts- torg. Selve friluftsavdelingen lå nokså ødslig

historie og praksis 16/17 med seks ensomme gamle hus – inkludert stuen fører den saa ind til byen igjen.» ligere å få øye på, eller kanskje snarere bli Stockholm.» (Schetelig 1944: 218). Henrik Wergelands lysthus – på en stor og (Norsk Folkemuseum 1902:3-6). avløst av andre måter å fortelle om nasjonal- Hans Aalls nøkterne innredningsstil i det nye tom slette. Til åpningen 31.mai 1902 hadde Aalls beskrivelse av det ennå ikke ferdige kulturen på. Den stort anlagte nasjonsskil- Friluftsmuseet i 1902 kan sees som et utslag museet klar sin første fører. I denne gir Aall en anlegget utdyper ideene i generalplanen fra dring skal raskt komme i brytning med de av en økende vektlegging av de vitenskapeli- poetisk beskrivelse av inntrykket som dette 1898. I denne teksten synes museumsanleg- nye kulturfagenes krav til vitenskapelighet ge sidene ved museets arbeid. Nyorien- museumsanlegget er ment å ha på publikum get å være tenkt som et symbolsk bilde på i museets formidling og utstillinger. Norsk teringen kan knyttes til utviklingen og profe- når det en gang i fremtiden sto ferdig: nasjonen Norge. De militære forskansingene Folkemuseum blir i det 20. århundre et fore- sjonaliseringen av akademiske disipliner som «En i det ydre nøiagtig kopi af den gamle kan tolkes som å symbolisere nasjonens gangsmuseum for nye og mer moderne skyter fart omkring århundreskiftet, og der byport i Bergen danner indgang til muse- grenser, byen kan leses som hovedstaden museumsidealer, og dette kommer også til særlig kunsthistorie blir viktig for de kultur- et… Ved porten dannes gjerdet af gam- Kristiania, markert gjennom bruk av uttrykk i Friluftsmuseet. historiske museene. Innen museumsfeltet meldags palissadeværk af den sort, der Akershus-motiver i bygningenes arkitektur. kommer det mest dramatisk til uttrykk i en brugtes som de yderste forskansninger Som kulturpåvirkningen går gjennom byen, fra romantikk til saklighet opprivende kamp om Nordiska museets om befæstede byer… Fra byporten er så går den besøkende gjennom byen ut på Museets bruk av nasjonalromantisk retorikk utvikling etter Hazelius’ død i 1901. Her det meningen at komme ind i en liden landsbygda og tilbake igjen. Aalls idé på dette i klassifisering og formidling av samlingene dreide dette seg om et valg mellom vektleg- gade, der fører ned til torvet. Her staar tidspunktet synes å være et kulturhistorisk var allerede like etter århundreskiftet i ferd ging av det vitenskapelige eller det pedago- kirken, bygget i en slags fri Akershusstil… museum som ved hjelp av friluftsmuseums- med å bli tonet ned. Et av utslagene var at giske perspektivet ved monteringen av de Langs torvets fjerde side og langs den lille idéen forsøker å uttrykke hele nasjonen i ett museets store nyhet, Friluftsmuseet, var nøk- faste utstillinger i museets nye bygning, også gade tænkes opført mindre bygninger, der stort kulturbilde. Denne museumsvisjonen ternt benevnt «De gamle Huse». Et annet kjent som installasjonsstriden. Dette ble av i sit ydre vil gjengive bygningsskikkene i kan kanskje sees som en forlengelse av signal om en ny saklighet lå ved åpningen av mange oppfattet som et valg mellom de byerne i de sidste to à tre hundrede Lysaker-kretsens nasjonale integrasjonsideo- museet i 1902 i innredningen av stuene i gamle menns romantiske ideer om folk og aar… Ligeledes tænker man opført paa logi, en krets som også støttet helhjertet museets friluftsavdeling. Den gang var det popularisering, og de unge menn som var torvet en større vandpost, en gammel opp om stiftelsen av Norsk Folkemuseum vanlig å arrangere overdådige interiørutstil- pionerer for en ny vitenskap. Norsk Folke- byvægt og omkring kirkegaarden en af (Stenseth 1993:102). Som kulturpolitisk sam- linger som kunne minne om den overlessede museums nye medarbeider, den senere riks- disse eiendommelige mure, der var saa funnsvisjon kan det sammenlignes med bud- innredningsstil som preget de borgerlige antikvar Harry Fett (1875-1962), hørte til de karakteristiske for vore gamle bykirker… skapet i Nordahl Rolfsens lesebøker fra stuer på slutten av 1800-tallet. Men interiø- siste: «Som nybakt museumsekspert stod jeg En landevei fører fra byen gjennem et samme tid. Motsetningen mellom det «natio- rene i det nye friluftsmuseet på Bygdøy var nærmest på den kritiske fagkunnskapens skogholt ud paa bygden. Følger man nale» landlige Norge og det fremmede, slående enkle. Aall demonstrerte her en side. Alt skulle være saklig, det faglige var det denne udefter vil man støde paa eien- europeiske, i byene, er løst opp i et harmoni- nøkternhet som i første omgang forbløffet avgjørende, og den intellektuelle kritikk for- domme, der gjennem sine bygninger vil serende bilde av by og land i gjensidig mange, men som etter hvert skulle danne stod jeg fullt ut berettigelsen av.» (Fett gjengive vor folkelige bygningskik fra de avhengighetsforhold. Museumsanlegget kan skole. Hans Schetelig skrev om dette at: 1942:82). forskjelligste landsdele – fra Østerdalens sees som et svar på Moltke Moes oppfor- «Ved monteringen av stuene hadde Aall På Norsk Folkemuseum ble Harry Fett barfrøstuer til de vestenfjeldske røgovn- dring om å skape et «fælles aandsliv»og gi alt den gang bevisst utformet den frem- ansatt sommeren 1901 som museets første stuer, fra de velproportionerede tele- «en følelse av samhørighed både indbyrdes gangsmåte som alltid senere er fulgt ved vitenskapelig medarbeider. Med sin ferske marksstabur til de gudbrandsdalske ram- og med de fremfarne slegter» (Oprop for Norsk Folkemuseum, nemlig at interiø- utdannelse som kunsthistoriker i Tyskland, loftsstuer, alle med sit egne, eiendommeli- Norsk Folkemuseum 1895). rene aldri skal inneholde annet enn tilhø- og tette bånd til sentrale aktører i striden ge bohave. En av de smaa, vakre landsens Hans Aalls vilje til å sette elitekultur rende inventar, og av løse ting slikt som på Nordiska museet, var han sentral i Norsk korstrækirker vil muligens med tiden i spill med folkekultur, legger premisser for naturlig kan være å se under daglig bruk i Folkemuseums utvikling mot en vitenskaplig blive lagt herude for at rumme gammelt Folkemuseets arbeid. Den visjonen eller huset. Ingen dekorative arrangements, institusjon. Fett ordnet og beskrev bonde- kirkeinventar af udpreget bygdekarakter. viljen til å skape en helhetlig fortelling om ingen overlesselse med huset uvedkom- kulturens materiale med kunsthistoriens nye Længre ude ligger «leikarvollen», hvor sammenbindende trekk ved nasjonen i mende samlinger, idet disse henvises til stilkritiske metoder, og etablerte «folke- der vil afholdes feste med nationale Friluftsmuseet som antydes i generalplanen, den særlige museumsavdeling. Det er nå kunst» som et vitenskaplig område. Fetts danse og lege og lignende. Herfra går kan imidlertid etter hvert se ut til å smuldre et selvsagt prinsipp som da for første vitenskapelige metoder og Aalls vitenskapeli- veien videre gjennem en liden skog, der opp. Riktignok skal «by» senere til og med få gang ble gjort gjeldende konsekvent, helt ge grunnholdning skulle få stor betydning for tænkes viet sæter- og skoglivet med kul- en egen avdeling i Friluftsmuseet, men den frigjort for det populært romantiske til- den videre utvikling av museet. miler og tømmerkøier. Forbi sætersdals- store fortellingen skal etter hvert bli vanske- snitt som preget det store forbilde i Mens de andre store museumsgründerne

historie og praksis 18/19 senere. I 1907 fikk museet i gave et helt trykk på publikum. Fra Hallingdal kom i 1908 Nyåpningen i 1907 ga seteranlegg (sel, geitefjøs og fjøs) fra Gud- et praktfullt rosemalt stueinteriør fra Ål, anledning til en ny enkel brandsdalen, som hadde vært utstilt på i 1910 kom Gulsvikstua, og 1911 en loftstue fører. Her presenteres landbruksutstillingen året før. fra Hol. Fra Telemark kom to bygninger, denne perspektivtegningen Sammenslåingen med Kong Oscar IIs Ylistua i 1908 og i 1909 en liten gjestestue over Friluftsmuseet, som samlinger 1907 ga museets første store are- med malt dekor av Ola Hansson. Fra Nume- nå også omfatter Oscar IIs alutvidelse og friluftsmuseet fikk sin største dal kom i 1913 Væråsmostua. Det første samlinger på åsen til enkeltattraksjon; stavkirken fra Gol. I tillegg huset fra Vestlandet, en røykovnstue fra høyre. kom de øvrige bygningene fra Oscar IIs sam- Stryn, kom i 1911.I 1913 kom en stue fra en ling; Rolstadloftet fra Gudbrandsdalen, Hove- husmannsplass i Oppdal, museets første hus stua og Berdalsloftet fra Telemark og en med proveniens nord for Dovre. En kvern årestue fra Setesdalen. Årestua ble senere fra Voss og en tømmerkoie fra Valdres som flyttet ned til Setesdalstunet. Samme år hadde vært utstilt på jubileumsutstillingen overtok Folkemuseet Etnografisk museums 1914 kom også til museet. Omtrent samtidig norske samlinger og Oldsaksamlingens etter- kom Leikanger prestegård fra Sogn, som Bygningene omkring reformatoriske samlinger, etterUniversitetets ramme rundt den testamentariske gaven torget var bykulisser som vedtak om deponering høsten 1906. Dette etter frøknene Thaulow (1912). I disse årene samtidig rommet innen- ga mulighet for reorganisering av samlinger kom – foruten flere andre interiører og byg- dørsutstillingene. Midt i og utstillinger.Til det Aall kalte museets ningsdetaljer - det Aall kaller museets første mot sees kirken, til høyre nyåpning i 1907 ble det laget en ny, enkel ekte interiør til byavdelingen; Solørværelset. kopien av Ridehuset ved fører. Nå omfattet Friluftsmuseet 18 gamle Den gamle stortingssal ble i 1913 montert Akershus festning. Foto fra bygninger (Kjellberg 1945: 40). i museets nye utstillingsbygning.Ved Folke- 1907. I 1908 lanseres en tiårsplan for å redde museets store nyåpning med nye museums- de siste rester av den truede bondekultur på bygninger og utstillinger i 1914 omfattet Foto: bygdene. I tillegg til de 14.000 gjenstandene Friluftsmuseet 31 bygninger. Norsk Folkemuseum museet allerede hadde, var målet minst 15.000 nye. Dessuten beskrives en systema- tisk bilde- og tekstdokumentasjon på lands- bygda av gjenstander som ikke skulle inn- samles. Den ambisiøse planen omfattet også bygningskulturen. «Det nuværende Kjend- skab til vore gamle Bygningskikke siger os da, at der foruden de 22 gamle Bygninger, (Hazelius i Stockholm, Karlin i Lund, utbygging av friluftsmuseet til 1914 som nu findes paa Norsk Folkemuseum, Bernhard Olsen i København) var «tro» mot De første årene etter åpningen på Bygdøy slet endnu maa erhverves omkring 30 gamle sitt senromantiske museumssyn, brøt altså museet tungt økonomisk med regningen etter Bygninger, heri beregnet et fuldstændigt min- Hans Aall med dette pedagogiske idealet. Den kulturhistoriske Utstilling 1901. Samling- dre Gaardsanlæg.» (Årsberetningen 1908 :7). Aalls og Norsk Folkemuseums linjeskifte er ene ble likevel betydelig utbygd gjennom en I årene 1907-13 økte bygningenes antall av noen blitt sett negativt og nedlatende serie særutstillinger. Friluftsmuseet ble utvidet i Friluftsmuseet sterkt. Fra Setesdal kom et som en kopiering av nye trender ved med Østerdalsgården,et resultat av to gavmilde treetasjes loft i 1909, og i 1912 ytterligere Nordiska museet (Ågotnes 1993). Men uan- brukseiere i Østerdalen som til sammen ga en fem hus. Setesdalstunet kunne dermed sett vurdering tyder mye på at Aall og Norsk sommerstue med fullt inventar,et loft, en tøm- bygges ut så en fikk hele rekken av innhus Folkemuseum snarere enn å være en «etter- merkoie og barfrøstua Trønnes med inventar. i en dobbeltgård. Selv om en ennå i lang tid dilter», var aktivt med i utformingen av det Tre av bygningene ble gjenreist 1904. Hålistua manglet uthus, så skulle denne «gården» nye museumsidealet (Bjorli 2000). fra Valdres ble innkjøpt 1906 og gjenreist to år med sin mektige fasaderekke gjøre stort inn-

historie og praksis 20/21 en utstilling av bygge- og boskikk Friluftsmuseet ble gjennom de første 40 år bygget opp som en samling av hovedsakelig stuer, samt loft og stabbur. Av de 31 bygning- ene museets fører kunne presentere 1914, er nesten alle stuer og loft. Tonte Hegard, som har studert bygningskjøpene frem til 1914, karakteriserer utbyggingen av frilufts- museet som en typologisk fremstilling av de forskjellige regioners byggeskikk (Hegard 1984:167). Belegget finner hun i generalpla- nen fra 1898, som fastslo at «…paa de langs Veien liggende Eiendomme, der – saavidt mulig i geografisk Orden – gjennem sine Bygninger gjengiver vor nationale Bygningskik i de for- skjellige Egne.» (Aarsberetningen 1898). Begrepet byggeskikk var skapt av Eilert Sundt (Christensen 1995), som var den før- ste som studerte folkelig bygge- og boskikk systematisk i Norge. Sundt så på sine reiser hvordan hver landsdel hadde utviklet ulike normer («skikker») for hvordan stuebyg- ningene skulle bygges, innredes og beboes. Disse skikkene var de fleste steder allerede på Sundts tid under endring, og Sundt trakk opp hovedlinjene i bo- og byggeskikken fra middelalderen og frem til moderne tid.I arbeidet med å finne en utviklingslinje for stuebygningene, ble han særlig interessert middelalderen. Dette skulle på mange måter landskapet mer som kulisser for å skjerme de ble oppfattet) forfedrenes liv. Kanskje var Oppsetning av Øster- i ildstedstypene. Sundts arbeid lå til grunn bli hovedprogrammet for utbyggingen av ulike utstillingstunene fra hverandre, og blir dette en viktig årsak til friluftsmuseets etter dalstunet i 1904 for organiseringen av for eksempel Nume- Friluftsmuseet frem til andre verdenskrig. bare i liten grad trukket inn i det som i dag hvert store gjennomslag på landsbasis. I løpet dalstunet på Folkemuseet, der publikum Den geografiske representasjonen utvides oppfattes som en selvsagt formidling av av mellomkrigstiden fikk Folkemuseet selskap Foto: gjennom tre stuer får demonstrert sammen- gradvis, men i hovedsak forblir Frilufts- gårdens arbeidsliv. av mer enn hundre nye regionale og lokale Norsk Folkemuseum hengen mellom ildstedstype og stueform. museet en utstilling av stuebygninger fra det friluftsmuseer (Gjestrum 1993). Innsamlingen av bygninger til Friluftsmuseet sentrale Østlandet mellom Østerdalen og boskikk eller «hjem»? Interiørene i Folkemuseets stuer ble tok utgangspunkt i Sundts arbeider og Setesdalen. Gården som arbeids- og drifts- Interiørene hadde helt fra Hazelius’ tidligste som nevnt holdt nøkterne, og dog knapt Fortidsminneforeningens registreringer. Som enhet er i denne perioden mindre interes- museumseksperimenter vært sentrale i hans noens hjem. «Vi tilsikter ingen illusjon», hos disse gikk museets interesse særlig for sant, selv om det i tiårsplanen 1908 dukker utstillinger. Interiørene ble like viktige i fri- skrev Aall. «Langt bedre er det da å holde stuebygninger, loft og bur, i alminnelighet de opp et ønske om et mindre gårdsanlegg. luftsmuseenes stuer, og «boskikk» kan ved interiørene litt virkelighetsfjerne, omtrent mest forseggjorte og best bevarte bygnings- Friluftsmuseets ene fjøs finnes på Gud- siden av arkitektur og byggeskikk karakteri- som avlåste stuer i et gammelt hus. De set- typene på bygdene. Bygningen måtte gjerne brandsdalsetra. Selv om det etter hvert seres som friluftsmuseets hovedtema. Gjen- ter alltid vår fantasi i sving, så vi selv søker være kunsthistorisk interessant, og uttrykke kommer til et par kverner, tømmerkoie og nom stuenes utstillinger uttryktes også det å danne oss bilder av det virkelighetens liv regionale forskjeller i bygningsskikken på en en badstue, forblir uthus, dyrehus og andre mer omfattende «hjem». Hjemmet var en som har pulsert der før» (Kjellberg1945:73). tydelig måte. (Hegard 1984). Alder var et bygninger knyttet til gårdens arbeid stort tematisk inngang som gjorde det mulig å Aall overlot til publikum selv å dikte. Den viktig kriterium, og interessen var stor for- sett fraværende. I samme periode benyttes sammenligne, forstå og leve seg inn i (slik det samtidige pedagogiske motpolen fantes på

historie og praksis 22/23 mingen en kirkegård med gravstøtter, veiene et kulturelt norges-kart fikk gjerder og milestolper fra ulike perioder, I Norsk Folkemuseums friluftsmuseum var og en «forlatt» eksersersplass kunne fungere den viktigste landskapsdimensjonen ikke som bygdas danseplass. Friluftsmuseet ble umiddelbart synlig. Friluftsmuseets utstilling dessuten de første årene fylt med folkedans, presenterte bygningene i grupper etter hvil- eventyrfortellere og andre som underholdt ke kulturelle landskaper de representerte. i folkedrakt, og forsøk på store folkefester, Museets katalog 1914 omtalte dette slik: etter modell av Skansen. Aall var, selv om «De gamle hus ligger her i geografisk orden han var berømt for sin nøkternhet, ikke helt og vil naar engang samlingen blir fyldigere, fremmed for fantasieggende og praktiske forhaabentlig kunne vise hovedpunkterne grep. i vore bygningsskikkers utvikling paa landet. Den neste store nyåpnin- Friluftsmuseet rommet også det man Efterhaanden vil da bygningerne samles om gen av museet var til 20- kunne kalle nasjonale minnesmerker.Werge- smaa tun, som hver vil repræsentere sit dis- årsjubileet i 1914. Museet lands lysthus var helt fra åpningen i 1902 et trikt.» Representative stuer og loft, snarere kunne nå presentere en viktig innslag i den engelske hagen, og i en enn de konkrete omgivelsene, fikk karakteri- ny stor utstillingsbygning periode kunne man også besøke Griegs sere områder som Setesdalen, Hallingdal, med moderne utstillinger. komponisthytte lenger oppe i skogen.Ved Numedal, Gudbrandsdalen og Trøndelag. For Arealet er utvidet vest- siden av den gamle stortingssalen, stavkirken de fleste besøkende ble meningen først synlig over, der Mjøenstua og og årestua, bidro dette til at museet kunne gjennom skiltene og kartenes markeringer. Årheimstua har fått plass. oppleves som en park med større og mindre Begrepet «landskap» var helt fra begyn- Presteboligen fra Leikanger nasjonale helligdommer. nelsen et viktig vitenskapelig ordnende og har fått plass foran hagean- I hvilken grad viste Friluftsmuseet jord- pedagogisk grep. Også innendørsutstillingene legget. Kart fra Føreren bruks- eller bygdelanskapet? Etnologen Arne var for en stor del inndelt og presentert 1914. Lie Christensen har i en artikkel tatt frilufts- landskapsvis. I museets fører 1907 ble disse museenes konkrete eller synlige utstillings- stilgeografiske bygdeutstillingene kalt landskap opp til drøfting, og fastslår at det «Bygderum», mens bykulturens stilhistoriske som en hovedlinje gjennom 100 år med rom fikk navn som «Tidsværelser». I de friluftsmuseer har gått mot større autensitet. innendørs utstillingene ble «folkekunsten» Den tidlige pioneren var Anders Sandvig, som av Harry Fett beskrevet med begreper hen- i stor grad iscenesatte og bearbeidet landska- tet fra stilkunsten. Bygderommene fikk i pet rundt husene på Maihaugen. Den grønne dette en karakter som likner på den stilhis- bølgen og vekten av økologi på 60-og 70-tallet toriske fremstillingen av bykulturen, men her bidro til at stadig flere museer forsøkte å gjen- ikke stilkronologisk, men mer stilgeografisk. skape landbrukets driftsformer og landskap Friluftsmuseet ble bygd opp av tilsvarende i friluftsmuseene. (Christensen 2003). Også «bygderum», der byggeskikken ble et middel Maihaugen. Anders Sandvig var mindre redd i å omskape de åpne slettene på Bygdøy til i Norsk Folkemuseums friluftsmuseum kan til å karakterisere de ulike nasjonale «kultur- for å blande kortene, diktet fritt personer et attraktivt friluftsmuseum.Veier ble anlagt det spores ulike forsøk på å utnytte landska- dialektene». inn i stuene for å skape opplevelsen av og flere tusen trær ble plantet for å skjerme pet i formidlingen. Bygdø-halvøyas nesten Generalplan og førere anviste at land- bebodde hus og slik gjøre historien mer til- mellom de ulike attraksjonene i Frilufts- unorske frodige, varme og fuktige landskap skapene skulle presenteres mest mulig i gjengelig. museet (Kjellberg 1945). kan ha bidratt til at disse forsøkene ble rela- rekkefølge. Telemark og Setesdal ble i fri- Det ble også gjort ulike forsøk på å tivt kraftløse.Viktigst var nok likevel at jord- luftsmuseet liggende nærmest Kristiania. friluftsmuseets landskap iscenesette Friluftsmuseet som et landskap brukslandskapets driftsenhet, gården, manglet i De samme landskapene ble ofte trukket Et viktig element og mulig tema i friluftsmu- der man kunne oppleve en historisk tidsreise. Friluftsmuseet. I hovedsak forble Friluftsmuseet frem i den samtidige dyrking av folkedrakter seets utstilling er landskapet. I de første «Kirken» (en utstillingsbygning med form som i de første 40 årene et parkmuseum, noe som og andre tegn på norskdom. De øvrige land- årene ble det lagt ned store ressurser en kirke) ved torget fikk i den første utfor- enkelte vil mene fortsatt preger museet. skap som var på plass i 1907 var Numedal,

historie og praksis 24/25 Å gjennomføre 15-tuns- Hallingdal,Valdres, Gudbrandsdal, Østerdal. måten ble ført sammen til et nasjonalt hel- bygge et friluftsmuseum med tilflyttede for bykultur. Folkemuseet var derfor tidlig planen krevde anskaffelse Som kulturelt Norges-kart har dette noen hetsbilde (Sörlin 1998). For Nordiska muse- gamle byhus. Men byggeboomen i Kristiania ute da Aall lanserte sin plan for Gamlebyen og gjenreising av 30-40 åpenbare svakheter.Vestlandet er lenge nokså ets del har det vært antydet at inndelingen under første verdenskrig førte til at hele i 1915. I årene fremover skulle byhus innlem- uthusbygninger i følge Aalls dårlig representert og Nord-Norge mangler av allmuekulturen i geografiske rom ikke kvartaler av byens eldste bebyggelse ble mes på flere større museer. Noen gikk enda beregninger. Bildet viser helt. Museets og Friluftsmuseets beskrivelse riktig hadde noe vitenskaplig grunnlag, og at revet. Folkemuseet fikk et uventet bevarings- lenger, som Skansen, der industrisamfunnet arbeid i Setesdalstunet, har en stor overvekt av bondekulturen i de dette er en årsakene til at de stille forsvant problem i fanget. I 1914 fikk museet tilbud ble representert i friluftsmuseet ved en som var blant de første sentrale dalførene på Østlandet, og kystkultu- ut av utstillingene etter hvert som de sven- om en hel bygning – bindingsverksgården snekkerfabrikk og et mekanisk verksted. tunene som ble fullført. ren mangler. ske länsmuseene avlastet sentralmuseene for Tollbugata 14 – fra Centralbanken for I dette kulturelle landskapskartet ble denne formidlingsoppgaven (Eskerød 1967). Norge, som også ville bidra til gjenreising. landsbygda i mellomkrigstiden Foto: Gudbrandsdalssetra (1907) plassert nede på Det samme skulle etter hvert skje på Norsk Hans Aall snudde på sin karakteristiske måte Under den første verdenskrig slet museet Norsk Folkemuseum en flat slette, og ikke oppe i skogen eller Folkemuseum, men i Friluftsmuseet ble de av nødssituasjonen på hodet, og lanserte en økonomisk, og var dessuten opptatt med høyden som man skulle trodd var naturlig. naturlige årsaker værende. plan for en ny avdeling i Friluftsmuseet: å ta ned og flytte nye byhus. I museets fører Plasseringen blir mer forståelig om man ser «Gamlebyen». I sin begrunnelse skrev Aall at i 1921 presenteres derfor bare tre nye byg- på Gudbrandsdalssetra som en utstillingspa- gamlebyen Folkemuseets oppgave var å gi et bilde av ninger på «Landsbygda», som etter hvert ble viljong et sted mellom de tilstøtende utstil- En viktig nyskapning kom til da «Gamlebyen» vårt lands materielle utvikling etter reforma- navnet på det opprinnelige friluftsmuseet lingene Trøndelag og Østerdalen. i 1915 ble lansert som en friluftsavdeling for sjonen, så vel i by som på land. Når det (Kjellberg 1945:111). Nå omfatter Frilufts- Landskapsdimensjonen var viktig for byhus. Til nå hadde byen i museumsanlegget gjaldt gjenstandsinnsamlingen, var dette for museet 34 bygninger. Innsamlingen tar seg alle nasjonale friluftsmuseer. Bruken av vært representert ved utstillingsbygninger lengst tatt opp i full bredde. «Annerledes imidlertid snart opp igjen. I de tyve årene geografisk representasjon er blitt forsøkt som byromskulisser, og Hans Aall hadde derimot med den store og meget vigtige del fra 1920 til 1940 skjer en fordobling av antall forklart som at spredte miljøer på denne neppe opprinnelig tenkt seg at man kunne av det samlede billede, som de gamle byg- bygninger. ninger gir – hjemmene i de forskjellige tider Hovedbygningen fra Stiklestad preste- og forskjellige landsdeler.» (Årsberetning gård sto ferdig innredet på Folkemuseet 1915: 5). i 1929. Omtrent samtidig kom en annen I en periode ble bykultur nå den viktig- trønderlån, fra Hovde på Ørlandet. Fra ste satsingen i Friluftsmuseet. I 1916 ble Hallingdal hadde museet fått en stue fra Hol Chrystiegården fra Brevik med tilhørende og en stue fra Bjørnebergstølen (begge gjen- uthusbygninger tatt ned og ført til museet, reist 1926). Samtidig hadde museet også fått men her ble den de neste drøyt 20 årene et stabbur fra Hemsedal, og et geithus og en liggende lagret. Året etter ble Finansdeparte- stall fra Hol. Hallingdalsgården begynte med mentets bygning fra Dronningens gate 15 dette å likne et ekte tun. I disse årene fikk tatt ned. Også den ble lagret frem til nyopp- museet også det første Østfold-huset. Den føringen startet i 1926. De nærmeste årene toetasjes stuebygningen fra Trøgstad sto kom imidlertid flere mindre byhus fra gjenreist 1926. Omtrent samtidig fikk museet Kristiania som ble raskt gjenoppført, og finnestua fra Ampiansbråten i Vinger. Fra Barthegården fra Kragerø ble åpnet 1924. Vest-Agder kom et bur med loft fra Åseral Oppføringen av Finansdepartementets byg- og et bur fra Eiken. Fra Åseral kom en ning var i 1929 kommet så langt at Norsk øygardsbu med åre og to høybuer. Fra mid- Sjøfartsmuseum kunne flytte inn. Kirkegata ten av 20-årene kommer også en rekke byg- 15 (Collett-Cappelen-gården) som kom ninger fra Vestlandet, som til nå hadde vært i 1937 ble liggende lagret i mange år på dårlig representert i friluftsmuseet. Fra Nes museet. Chrystiegården kom under tak i Mundheim i Hardanger kommer fire hus; i 1939, men ble først åpnet i 1971 etter etap- røykovnstue, et loft, et stabbur og et eldhus. pevise innredningsarbeider. Fra Voss kommer en sengebu og et bualoft. Den Gamle By i Århus, som åpnet 1914, Fra Sunnfjord kom to sammenbygde hus, en regnes som verdens eldste friluftsmuseum sengebu og en røykovnstue. En stavløe fra

historie og praksis 26/27 at Aall skrev i 1938 at Friluftsmuseet «ikke må Den dramatiske beskrivelsen gis i introduk- fortsette å være en samling av gamle bygning- sjonen til 15-tunsplanen. Aall ønsket å bygge er, men bli hele gårder med karakteristiske om Friluftsmuseet. Fra å være en parkutstil- tun fra de forskjellige dalfører og kulturkret- ling av byggeskikk, skulle friluftsavdelingen nå ser». Men som Kjellberg legger til: «…selv baseres på 15 gårdstun. Begrunnelsen for det ikke Aalls nærmeste medarbeidere var enno kostbare tiltaket hentet Aall fra mellomkrigs- klar over hvilke store, nye planer som her tidens interesse for historiske studier av var i emning» (Kjellberg 1945:114) bondesamfunnet som et organisk hele. …»Og dog er det ikke de enkelte hus, men tunet og gårdssamfunnet tunet som mer enn noe annet forteller oss I 1940 var museet blitt en stor og etablert om det gamle liv.Tunet gir hele miljøet de institusjon med 46 år bak seg. I løpet av dis- levet i før i tiden. Derfor er det tunet som i se årene var det samlet et meget stort gjen- gårdene er innføringen i den folkets historie standsmateriale, og museet hadde gjennom- som alle stuer og uthus forteller om.» ført store kulturgeografiske undersøkelser. Planen «Hjemmene i gammel tid. 15-tun-pla- Det første store sammenfattende bilde ble gitt nen», ble lansert i den lille pamfletten i bindet om Setesdalen (1921), som ga et utsyn «NORSK FOLKEMUSEUM».To viktige ting over dalførets gårdsanlegg og byggeskikk, mø- som stiller alt annet i skyggen». bler og husgeråd, ild og lys, dagligliv og arbeid. Det kan synes som at Aall alltid søkte Forskere som blant annet historikeren Hilmar å få et arbeid gjort hurtigere jo større opp- Stigum hadde gjennom redskaps- og arbeids- gaven var. I dette tilfellet argumenterte Aall studier ved Norsk Folkemuseum banet veien heftig for at uthus nå var i ferd med å for- for nye typer studier av norsk materiell folke- svinne på landsbygda under moderniseringen kultur og bidratt til å legge grunnlaget for den av landbruket, og at det derfor hastet. Tre- nye vitenskapen, etnologi, studiet av norsk og fire års arbeidstid for innkjøp og flytting av nordisk folkekultur. Utenfor museet hadde bortimot 30 bygninger fra hele landet, og en Instituttet for sammenlignende kulturforsk- kostnad på 1 million kroner var Aalls over- ning i 1928 tatt opp studiet av det norske slag. I pamfletten vises det til at arbeidet bondesamfunnet. Dette resulterte først i en som ble påbegynt sommeren 1941, allerede stor gransking av seterbruket (1928-1939), er kommet over halvveis, men gjentar at det deretter av gards- og grannesamfunnet (1943- gjenstår å redde 25-30 gamle bygninger.: 75) og tilslutt «Gamal gardsskipnad i Norge» «Men hvis alle sammen med Norsk Folke- (1947-1962).Til sammen hadde dette endret museum tar dette løft, vil det om noen år på Friluftsmuseet med de en- Jølster ble innkjøpt og stod gjenreist i 1937. Vika i Oslo, som er restauranten på dagens både den profesjonelle og den allmenne museet stå 15 gamle tun fra hele landet. De kelte hus omtrent så langt Da var også de andre vestlandshusene under festplass, ble gitt museet i gave i 1931. Dukke- oppfatningen av hva norsk folkekultur var, og vil fortelle oss om livet i de skiftende tider det var kommet ved Hans tak, men ennå ikke ferdig innredet. stua fra Heia kom i 1933. tiden var i 1940 kanskje overmoden for å ta og tale sitt tause, sterke språk,– det vi nå Aalls død i 1946. Kart over Etter 1930 kom bare ett beboelseshus; I løpet av 18 mellomkrigsår fikk Frilufts- noen nye grep med Friluftsmuseet. Sviende trenger.» Norsk Folkemuseum 1947. Lendestova fra Jæren. De øvrige 7 husene museet 33 nye gamle bygninger. Men Aalls kraftfulle var i alle fall Hans Aalls egne ord: Moderniseringen av landsbygda ble an- som kom til Friluftsmuseet på 30-tallet var misnøye med Friluftsmuseet var likevel «Den som for noen år siden gikk rundt på sett for å være gått så langt at det ville være hus som forteller om arbeidslivet på gården. økende.Vedlikeholdet var mangelfullt, et øk- «Landsbygden» i Norsk Folkemuseum, så vanskelig å erhverve komplette tun, og En kjone til tørking av lin, korn og hamp fra ende antall bygninger ble liggende lagret, og bare 80-90 gamle bygninger stående en- museets arealer var begrensede. Aalls plan Vestfold, en liten smie fra Nordmøre, en museet hadde ikke krefter til større bearbei- keltvis eller noen få sammen, ikke ett tun om 15 tun bygde derfor på det museet alle- verftssmie fra Mandal, en oppgangssag fra ding av landskapet.Verst for Aall var kanskje noe sted. Han fant med andre ord enkelte rede hadde. I Aalls øyne var det uthus – stal- Hardanger, en stampe fra Sunnmøre og et at museet ikke hadde et eneste ferdig gårds- deler av et hele, som ennå ikke eksisterte. ler, fjøs og løer – som museet trengte. Man pottemakeri fra Romerike.Ventehallen fra anlegg. I 50-årsberetningen nevner Kjellberg …» kunne ved å bygge ut de eksisterende «tune-

historie og praksis 28/29 ne» eller bygderommene med et minstemål tun 1950-1952. Trøndelags-tunet nærmer seg men i den første generalplanens utkast til Hegard,Tonte 1994: Hans Aall – mannen, visjonen og verket. av uthus få dem til å fremstå som «ekte» fullføring med byggingen av den store kombi- museumanlegg. Mer enn 100 år etter kan vi Oslo. Kjellberg, Reidar 1945: Et halvt århundre. Norsk Folkemuseum gårdstun. 15-tunsplanen ble derfor ikke et nerte driftsbyggingen, den røde låven. Stabb- konstatere at Hans Aall gjennom dette 1894-1944. Oslo. grep som endret Friluftsmuseets grunnstruk- uret mangler imidlertid. I tillegg var planen å skapte et spenningsforhold som fortsatt sær- Lindberg, Ernst-Folke 1957: Gunnar Hazelius och Nordiska tur, selv om resultatet måtte gi et rikere og føre frem Voss, Jæren og Valdres som gård- preger Norsk Folkemuseum. De første pla- museets installationsfråga. Rig. Föreningen för Svensk kul- turhistorie, s.65-113. Stockholm. bygningsmessig tettere bilde. Ettersom det stun. nenes visjoner om museumsanlegget som et Norsk Folkemuseum: Årsberetninger 1895-1942 av slike årsaker ikke kunne bli «autentiske» Hans Aall rakk selv å følge reisingen av enkelt, men virkningsfullt bilde på nasjonen, Norsk Folkemuseum 1895: Flyveblad ved museets oprettelse. Norsk Folkemuseum 1902: Illustrert Fører og Beskrivelse. Kra. tun med alle bygninger fra samme gård, åp- mange uthusbygninger før han døde 77 år ble bare delvis realisert. Det friluftsmuseet Norsk Folkemuseum 1907: Kort fører med planer. Kra. net det for å videreutvikle Friluftsmuseet gammel høsten 1946. 15-tunsplanens full- som etter 1902 med stor kraft bygges opp Norsk Folkemuseum 1914: Norsk Folkemuseum med Oscar som vitenskapelig eksempelsamling til belys- føring ble likevel en stor arbeidsoppgave for blir i stedet et stort parkanlegg med utstil- IIs samlinger, Det etnografiske Museums norske avdeling og Universitetets Oldsaksamlings nyere avdelinger. Illustrert fører ning av norske husformers utvikling, nå også etterfølgerne. Mye ble reist og bygd de ling av enkelthus samlet i regionale tun, og med kart. Kra. på uthusene. De forskjellige tunene ble der- neste tiårene, men noe ligger fortsatt lagret. med vekt på byggeskikk og arkitektur. Om- Rasmussen, Holger 1979: Danske museers historie. De kultur- historiske museer. København. for planlagt slik at de til sammen belyste Norsk Folkemuseum har i dag ansvar for 25 leggingen til 15-tunsplanen i 1940 kan sies å Shetelig, Haakon 1944: Norske museers historie. Oslo. utviklingen av den norske gården. Det nor- lagrede bygninger (hvorav 2 foreløpig ikke er legge større vekt på bygningsmiljøet som Stenseth, Bodil 1993: En norsk elite. Nasjonsbyggerne på ske førindustrielle jordbrukssamfunnet flyttet til museet). De fleste av disse antas helhet, så vel som de menneskelige og Lysaker 1890-1940. Oslo Sörlin, Sverker 1998:Artur Hazelius och det nationella kunne ifølge denne planen representeres ved samlet inn som ledd i museets forsøk på arbeidsmessige relasjonene i gårdssamfun- arvet. I: Nordiska museet under 125 år. Stockholm Setesdal, Østerdal,Telemark,Numedal, tundannelser i Friluftsmuseet. net. Under ligger en gradvis utvikling fra den Ågotnes, Jakob 1993: Maihaugen – i nordisk perspektiv. Maihaugen. Lillehammer. Valdres, Hallingdal,Trøndelag,Østlandet, I realiteten var kanskje 15-tunsplanen stilfokuserte kunsthistorien til den gryende Aall, Hans 1920: Norsk Folkemuseum 1894-1919.Trek av dets Sørlandet, Jæren,Vestlandet (Nordfjord,Voss det siste storslagne forsøket på å skape et etnologiske forskningen. For begge disse historie. Kra. og Hardanger), Gudbrands-dalen(seter) og friluftsmuseum for hele Norge. I takt med hovedtrekkene ved dagens friluftsmuseum – Aall, Hans 1945: Norsk Folkemuseum.To viktige ting som stiller alt annet i skyggen. Oslo. Finnetunet. industrialisering, modernisering og landbru- enkeltbygningen og tunet – kan det fastslås 15-tunsplanen lyktes et stykke på vei i kets avtakende betydning, endres grunnlaget at de vitenskap-elige aspekter i stor grad har den forstand at mange tun ble reist, selv om for å gi en sammenhengende og sammen- vært styrende for oppbyggingen av Frilufts- ennå ikke alle tunene er komplette. Der det fattende landskapsutstilling over det norske museet. kanskje buttet mest, var at tunene i seg selv samfunnet. Friluftsmuseenes løsning for Litteratur krever langt mer av landskapet enn en sam- å fremstille den nyeste historien - det 20. Bing, Morten 2003: Et asyl for husville gamle byhjem. ling enkeltbygninger. Med et tun følger også århundre - har vist seg å være bomiljøer Museumsbulletinen nr.36. 2/2003. Oslo. Bjorli,Trond 2000: Kultur, vitenskap og samfunn. Samling og større krav til et brukslandskap, noe som er i leiligheter og typehus. Differensieringen blir ideologi på Norsk Folkemuseum 1894-1914. vanskelig å gjenskape innenfor de begrense- kronologisk, økonomisk og kulturell, mens Hovedfagsoppgave UiB. de arealene museet har på Bygdøy. regionale forskjeller viskes ut. Björnstad,Arne 1991: Artur Hazelius og Skansen. 1891- 1901.I: Skansen under hundra år. Stockholm. Idag kan museet regne 12 mer eller min- Buggeland,Tord og Ågotnes, Jakob 1987: Maihaugen. De dre komplette tun. Visse mangler har de oppsummering Sandvigske Samlinger 100 år. Oslo. fleste tunene fortsatt i form av manglende Norsk Folkemuseum har som andre lign- Christensen,Arne Lie 1995: Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo. uthus – et tun omkring år 1800 kunne ende kulturhistoriske museer to særtrekk. Christensen,Arne Lie 2003: Landskapet på museet – muse- omfatte mer enn 20 spesialiserte bygninger. Det brøt de eksisterende kunst- og kunst- et i landskapet. I: Museer i fortid og nåtid. Essays i museums- kunnskap. Oslo Et bilde av gårdbebyggelsen på landsbygda industrimuseenes estetiske prinsipper, og Eskeröd,Albert 1967: Museum – medium – människa. tidlig på 1800-tallet gir tunene likevel. Først stilte ut hverdagsgjenstander som kunne for- Några reflexioner kring det kulturhistoriska museets upp- fullført var Setesdalstunet (minus stallen, telle om folks materielle og åndelige kultur. gifter och arbeysformer. I: Fataburen. Nordiska museets och Skansens årsbok. Stockholm. fortsatt lagret) og Numedalstunet (ca 1940). Det andre nye var friluftsmuseet som utstil- Fett, Harry 1944: På kulturvernets veier og kulturforsk- Fjordanetunet er ikke komplett, men har to lingsform. Gjennom å samle hus og stille ut ningen. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årsberetning for 1943. Oslo. innhus, løe og stall fra Sunnfjord, pluss en autentiske interiører, kunne folks livsvilkår «Gamlebyen» paa Norsk Folkemuseum. 1915. Norsk stue fra Nordfjord. Hordalandstunet mang- fremstilles på en mer realistisk og lett til- Folkemuseums finanskomite for «Gamlebyens fond». ler også en del hus, likeledes Østlandstunet, gjengelig måte. Gjestrum, J.Aa. 1993: «Museumsmænd» og «deres skidne tøi». Museumsnytt 2 1993. Bergen. Hallingdalstunet,Telemarks-tunet,og Øster- I Hans Aalls folkemuseum ble det kulturhis- Hegard,Tonte 1984: Romantikk og fortidsvern. Historien om dalstunet. Husmannsplassen ble fullført som toriske museet og friluftsmuseet vevd sam- de første friluftsmuseene i Norge. Oslo.

historie og praksis 30/31 leif pareli en gamme blant nasjonalskattene Om samenes skiftende plass ved Norsk Folkemuseum

ike ved inngangen til Friluftsmuseet, folk» må ha vært i datiden, sammenlignet Folkemuseets medarbei- L inneklemt mellom ruvende museums- med de mange spørsmålsstillinger et slikt dere på feltarbeid i bygg fra 1930-tallet og et vakkert loft fra uttrykk nesten automatisk reiser i dagens Finnmark i 1952. Bak Telemark anno 1754, står en samisk torv- flerkulturelle Norge. Fundasens ord om førstekonservator Asbjørn gamme. Alene og litt uanselig blant stolte «det norske folk» ble – tross diverse end- Nesheim, som kjører nasjonalklenodier står den som en påmin- ringer i teksten ellers – stående helt frem til trillebøren med dagens nelse om noe som i dag er et offisielt an- 1987. Da kom det forslag om at formålspa- fangst av gjenstander, står erkjent historisk faktum: At staten Norge er ragrafen skulle endres fra sin daværende for- arkitektstudenten Kjell bygd på territoriet til to folk, det norske og mulering: «Museets formål er å samle, bevare Borgen. Han tegnet og det samiske; to folk som begge har hele sin og utstille bygninger og gjenstander som målte opp samiske kjente historiske bakgrunn knyttet til dette belyser det norske folks liv til «…som belyser bygninger som hadde unn- landet. I dag har samisk kultur en selvsagt liv og livsvilkår i Norge.»2) (forf. uthevinger). sluppet brenningen av plass ved Norsk Folkemuseum, men slik har Initiativet til endringen kom fra museets Finnmark under krigen. det ikke alltid vært. Museets forhold til vitenskapelige avdeling, som påpekte at for- Senere er det meste av samene har variert mye gjennom institusjo- muleringen «det norske folk» kunne virke denne bygningsarven blitt nens hundre år lange historie, og de skif- uheldig med tanke på innvandrere og minori- borte, og dokumenta- tende holdningene avspeiler almene oppfat- tetsgrupper. Landet hadde nå mange nye sjonsmaterialet ved Norsk ninger om samene i det norske samfunnet så befolkningsgrupper som ikke uten videre falt Folkemuseum har derfor vel som mer spesifikke forhold ved museet inn under betegnelsen «det norske folk», fått stor kulturhistorisk selv. I det følgende skal vi se på historikken men som det var en viktig oppgave for verdi. siden museets grunnleggelse og gi et riss av museene å inkludere i sitt arbeid (Pareli museets samiske aktiviteter, for tilslutt å 1993:19). Forslaget om endring av fundasen Foto: skissere hvordan Norsk Folkemuseum i var altså begrunnet først og fremst med tanke Harald Eidheim årene som kommer, fortsatt kan være en på innvandringens mangfold. Men på museets Norsk Folkemuseum viktig arena for formidlingen av samisk kultur årsmøte,3) der saken skulle avgjøres, kom til et stort og sammensatt publikum. diskusjonen vel så mye til å dreie seg om samene, fordi noen av museets ansatte frem- et museum for «det norske folk» hevet at endringen også ville være riktig ut Da Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894, fra de dagsaktuelle krav fra samiske organisa- fastsatte dets høytidelige fundas 1) at sjoner om at samene måtte bli anerkjent «Museet samler og udstiller alt, som belyser som et eget folk. Dette siste var ikke alle det norske Folks Culturliv» (forf. utheving). i forsamlingen enige i, og saken førte til en At denne formuleringen ikke ser ut til meget engasjert debatt. Da forslaget til ny å ha vært problematisk for stifterne, sier formålsparagraf kom opp til avstemning, var mye om hvor selvsagt bildet av «det norske det så vidt båten bar – den nye formulering-

historie og praksis 32/33 Samenes historie i Norge en ble vedtatt med bare én stemmes over- delte den oppfatningen, fremgår av en kata- har vært preget av at de vekt. loginnførsel noen år senere, i 1919. Da fikk både deltok i det norske Diskusjonen omkring museets formåls- museet i gave en samling folkedrakter som samfunnet og samtidig på paragraf er interessant først og fremst fordi hadde tilhørt maleren Adolph Tidemand, mange måter sto på siden den illustrerer hvordan et begrep som «det deriblant et par gjenstander som var samis- av det. Bildet er fra det norske folk» kan forstås og tolkes på mange ke. Museet tok med glede imot de norske årlige sommerstevnet ved ulike måter. Ikke minst samenes plass i for- draktene, men en «finnehue» og et «finne- Majavatn sørligst i Nord- hold til begrepet kan sees i forskjellige per- belte» ble sendt videre til Etnografisk land, som i mange år var spektiver. Trolig var samene overhodet ikke Museum, med den begrunnelsen at Etno- en av sørsamenes viktigste regnet med da planene for Norsk Folke- grafisk Museum «netop har studiet av lapper møteplasser. På dette bil- museum tok form. Riktignok kjøpte museet og finner som sin hovedopgave.»6) Det var det fra 1921 ser vi i baker- i løpet av sitt første år inn noen få samiske med andre ord nå blitt en fastslått praksis at ste rekke med skjegg gjenstander, noe som kunne tyde på at det i samene ikke hørte hjemme på Norsk Samemisjonens reisesekre- begynnelsen var en åpen – eller trolig heller: Folkemuseum, men skulle være i en uten- tær Bertrand Nilsen (1874 en uavklart – holdning til om samene skulle omeuropeisk kontekst på Etnografisk – 1968) som gjennom inkluderes eller ikke. Kanskje var det mest Museum. 7) mange år samlet gjenstan- tilfeldigheter at disse samiske gjenstandene Plasseringen av samene i kategori med der til Etnografisk Museum ble innkjøpt, i alle fall ble det med disse få, utenomeuropeiske folk var ikke en og etter 1951 til Norsk enkeltstående tilfellene i museets første år. museumsfaglig særegenhet, men avspeilet Folkemuseum. Folke- Det var Universitetets Etnografiske almene holdninger til samene på denne museet fikk senere også Museum (nå del av Kulturhistorisk Museum, tiden, både innenfor vitenskapelige miljøer hans fotosamling, over Universitetet i Oslo) som på den tiden samlet og i befolkningen i det hele. I den nasjons- tusen bilder som han selv og studerte samisk kultur, i tillegg til de byggingen som foregikk i den nyskapte sta- hadde fremkalt og kopiert. utenomeuropeiske folk som ellers var dette ten Norge etter 1814, ble samene et frem- museets arbeidsfelt.4) Etter at historikeren medelement som det var maktpåliggende Foto: Yngvar Nielsen i 1877 var blitt bestyrer, ble å definere ut av «det norske». Denne hold- Ukjent fotograf det også i noen år samlet norsk materiale, ningen ble forsterket ut gjennom århundret. Norsk Folkemuseum men denne innsamlingen stoppet snart opp, Den norske nasjonalismen, som hadde sitt og i 1906 ble det besluttet å overføre den direkte grunnlag i landets spesifikke historis- norske samlingen til Norsk Folkemuseum, ke forhold, fikk næring også fra internasjona- sammen med etterreformatorisk materiale le strømninger: Europeisk koloniseringspoli- fra Oldsaksamlingen. tikk, evolusjonistiske ideer om høyere og Den samiske samlingen ble ikke tatt med laverestående kulturer og raser, samt darwi- i denne overføringen, og de museumshisto- nistiske modeller om den sterkestes rett. Alt riske omtaler av overføringen nevner ingen dette ble sammenvevd i et samfunnssyn og ting om at dette var et spørsmål som den menneskesyn som rettferdiggjorde behand- gang overhodet ble diskutert (Nielsen lingen av samene som underlegne og primi- 1907:83,Aall 1920:13, Kjellberg 1945:40, tive, dømt til å vike for den fremadstomende Gjessing og Krekling Johannessen 1957:69f.). norske rase. Som Gutorm Gjessing påpekte da saken At samene måtte vike for norske inter- omsider kom opp, nesten et halvt århundre esser der det var nødvendig, var ikke bare senere, var samisk og norsk den gang blitt en abstrakt ideologisk holdning, men ga seg holdt skarpt fra hverandre. 5) At det ikke utover attenhundretallet stadig konkrete bare var Etnografisk Museum som holdt uttrykk i politisk praksis. Som eksempel kan oppe et slikt skille, men at også Folkemuseet nevnes Lappekommisjonen av 1897, som Gipshoder i den samiske leverte grunnlagsmateriale for lover og regu- da også i de avfotograferte studieobjektenes Rasetenkningen fikk sin kulminasjon med samlingen vitner om 1800- leringer. (Om hans oppfatninger om samenes ofte mutte og sammenbitte ansiktsuttrykk. nazismen på 1930- og 40-tallet. Annen ver- tallets interesse for de «fremrykning», se Nielsen 1891; for en alter- Bare sjelden opplyser forskerne selv om slik denskrig og den tyske okkupasjonen av eksotiske samene, og nativ hypotese, se Bergsland 1970.)Yngvar motvilje; et illustrerende eksempel finner vi Norge kom her som på så mange andre byttehandel i slike hoder Nielsen var ikke alene om synet på samene i en undersøkelse blant samene i Tysfjord fra områder til å innebære et tidsskille. Riktig- mot gjenstander fra fjerne som et fremmedelement kommet inn uten- mellomkrigstiden: nok fortsatte fornorskningen av samene himmelstrøk la grunnlaget fra. Lignende oppfatninger avspeiles i flere «Som det vel i alminnelighet er tilfelle også etter krigen, men nå mer som følge av for Universitetets Etno- mer eller mindre vitenskapelige arbeider fra hos primitive mennesker, var våre lapper, den almene samfunnsutviklingen og ikke grafiske Museum, som slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tal- tross sin barnlige nysgjerrighet og venn- lenger med en uttalt rasebiologisk begrun- åpnet i 1857. Dette hodet let. Mange av disse tekstene hadde et klart lighet, for det meste ganske uvillig til å nelse (selv om rasistiske holdninger levde viser Mathis Hætta fra rasistisk preg. Også Norsk Folkemuseum underkaste seg en nøye undersøkelse, videre i almenheten). Krigsårene hadde i det Kautokeino, ifølge katalog- utga slik litteratur. fremfor alt i den grad denne krevde en hele gitt mange grunner til å ta et kritisk teksten «af Blandingsrace, Oppfatningene om samene som frem- blotting av kroppen og spesielt av de oppgjør med gamle sannheter. Det er Faderen Kvæn, Moderen medelement var ikke spesielle for Norge. omhyggelig innsnørte føttene. Hva blot- i et slikt lys vi må se beslutningen om å flytte Lap». Da den samiske sam- Også i Sverige var almene holdninger så vel ting av kroppen angår, så syntes ikke blu- den samiske samlingen fra Etnografisk lingen i 1951 ble overført som offisiell politikk langt på vei de samme ferdighet å spille en stor rolle, selv om Museum til Norsk Folkemuseum. til Norsk Folkemuseum, som her i landet. Dette kom også til uttykk mange hadde den oppfatning at slikt var markerte det ikke minst på det museumsfaglige området, ved at syndig. Fremfor alt forekom det dem å samene kommer til folkemuseet at museene var på vei bort fastslo at siden samenes reindrift var «en samisk kultur var et arbeidsfelt for Statens være nytteløst bryderi. Ved hjelp av små Forslaget om å overføre den samiske sam- fra en slik eksotiserende historisk Overlevering, der i ikke ringe Grad Etnografiska Museum, mens svensk kultur gaver lot dog de fleste seg overtale til en lingen til Norsk Folkemuseum ble fremsatt holdning til et folk som virker som Hemsko paa Udviklingen af ble ivaretatt ved Nordiska Museet.8) Når det mer eller mindre grundig undersøkelse; i 1951, i et brev til Det Akademiske Kolleg- har hele sin historiske bedre berettigede og formaalstjenligere gjelder Finland var museumspraksisen noe ikke sjelden var det nødvendig å gripe til ium ved Universitetet fra professor Gutorm bakgrunn her i landet. Samfundsinteresser, er Grænserne for deres annerledes, fordi Finlands Nationalmuseum mild vold, i noen tilfelle hjalp intet, men- Gjessing, som siden 1947 var bestyrer for Krav givne. Og disse Grænser maa efter arbeidet med alle de finsk-ugriske folk, der- neskene ble sky og irriterte og stakk rett Etnografisk Museum. Gjessing hadde arbei- Foto: Forholdets Natur blive vigende.» (Sitert fra iblant også samene. Den finske historikken og slett av, når man kom dem for nær» det som arkeolog i Nord-Norge, han hadde Anne-Lise Reinsfelt Severinsen 1979:46). Slike synspunkter ble er derfor så vidt forskjellig fra den norske at (Schreiner 1932:13, her oversatt fra tysk ori- gode kunnskaper om samiske forhold og han Norsk Folkemuseum begrunnelser for den raden med lover og den holdes utenfor her. Det samme gjelder ginaltekst).Vitenskapens oppfatninger om hadde forsket i samisk emner. Han var poli- bestemmelser som mot slutten av atten- Russland, det fjerde landet med en samisk samene som mindreverdige kom til å påvirke tisk radikal, og det lå et sterkt politisk enga- hundretallet stadig mer innskrenket samenes befolkning innenfor grensene. ikke bare den norske almenheten, men også sjement under hele hans faglige virksomhet. muligheter for å drive reindrift i sørnorske Samtidig som norsk nasjonalisme ble mange samer, og la grunnlaget for en dyptgå- I så måte hadde han mye felles med Folke- fjellområder. ytterligere styrket gjennom unionsoppløs- ende ambivalens til det samiske. I et avisin- museets nye direktør, Reidar Kjellberg, også Det passet godt inn i dette bildet at ningen i 1905 og byggingen av det nye, selv- tervju i 1917, i forbindelse med at sørsamer han en mann med sterke politiske interesser tidligere oppfatninger om samene som en stendige Norge, ble samene stadig mer mar- organiserte et politisk møte som i ettertid på venstresiden, om enn med en mindre urbefolkning i Norden, utover andre halvdel ginaliserte. Rasebiologiske oppfatninger ble har fått stor symbolverdi,10) raljerer den synlig profil enn den aktive Gjessing. Spørs- av 1800-tallet ble avløst av et nytt syn, nemlig utover nittenhundretallet mer «vitenskap- samiske journalisten og forfatteren Matti målet om den samiske samlingens plassering at samene hadde innvandret til Norge uten- elige» i form, både i Norge og i Europa for Aikio over sørsamene ved å beskrive dem var uten tvil en sak de to hadde diskutert fra, først til de nordlige landsdeler, og derfra øvrig. Forskningen tok også former som som «et folkeferd med en høist begrenset og blitt enig om seg imellom, før Gjessings hadde de så i forholdsvis nyere tid rykket klart måtte oppleves som overgrep. Tross intelligens og utviklingsevne, nervøse, forhut- utspill overfor Universitetet. Før Gjessing frem sørover. Den fremste talsmann for lokale protester ble samiske kirkegårder tede og svage….deres ublandete asiatiske sendte forslaget til Det akademiske kolle- denne oppfatningen var for øvrig nettopp gravd opp for å skaffe skjelettmateriale til blod er ved aartuseners indgifte og stilstand gium lot han Kjellberg lese og kommentere Yngvar Nielsen, som hadde stor autoritet i forskningsinstitusjonenes studiesamlinger. 9) blit degenereret forlængst og evig—som utkastet. Kopien, som mange år senere ble samtiden både som historiker og i egenskap Også de levende måtte stille opp til måling nation vil de aldrig kunne reise sig.» (Sitert fra funnet og innlemmet i Folkemuseets arkiv, av bestyrer for Etnografisk Museum fra 1877 av skalleform og andre kroppslige data. At Pareli 1988:114). Ettervirkningene av slike opp- viser at Kjellberg bare hadde et par mindre til 1916. Han ble blant annet brukt som sak- slike målinger må ha blitt opplevd som over- fatninger har farget holdningene til det samiske kommentarer — tydeligvis var de to alle- kyndig ekspert for lappekommisjonene, som grep er ikke vanskelig å forstå, og fremgår i mange lokalsamfunn helt til våre dager. rede enige i det alt vesentlige.

historie og praksis 36/37 Gjessing begrunnet sitt forslag med flere fortsatte og fullførte etter at han var kom- argumenter.Viktigst i ettertid er det kultur- met til Folkemuseet. Han fortsatte også politiske standpunkt: Samene burde bli «stilt senere språkforskningen ved siden av ulike på likefot med andre norske borgere» — på museumsfaglige oppgaver, blant annet som Etnografisk Museum var nemlig samisk kul- professor II ved Universitetet i Oslo, som tur stilt på linje med kulturformene utenfor dengang var det eneste sted i Norge der det Europa, og den ble dermed uvegerlig klassifi- ble undervist i samisk språk på høyere nivå. sert som en «fremmed kultur» i Skandinavia. Nesheim satte straks i gang å utarbeide En elvesamisk gård slik Her trakk Gjessing linjer til hvordan en plan for den samiske avdelingen, som han Nesheim ønsket seg til Etnografisk Museum hadde overført sin nor- så for seg som et komplett vitenskapelig Folkemuseet. Dette er ske samling til Folkemuseet i 1906, men institutt, med innendørs utstilling, friluftsav- gården til Nils Mathis dengang beholdt den samiske samlingen, deling, studiebibliotek, billedarkiv, lydarkiv og Gaup i Masi, som ble opp- fordi det «ut fra den tids syn (ble) skilt en publikasjonsserie. Det ble opprettet en målt og tegnet av Kjell skarpt mellom norsk folkekultur og samisk samisk samlingskatalog med egen nummer- Borgen under feltarbeid kultur.» serie, og parallelt med overføringen av gjen- sommeren 1953. I tillegg til det kulturpolitiske standpunkt standssamlingen fra Etnografisk Museum ble også praktiske og økonomiske forhold (som det tok flere år å gjennomføre) ble det Foto: trukket inn som argumenter. Blant annet la satt i gang en omfattende innsamling direkte Kjell Borgen Gjessing vekt på Folkemuseets muligheter til Folkemuseet. Nesheim gjorde selv flere Norsk Folkemuseum. for formidling i Friluftsmuseet: studie- og innsamlingsreiser i samiske boset- «Det har også sitt friluftsterreng som ningsområder, og han knyttet til seg assisten- sammenheng, og tusenvis av skolebarn fra rette for at samisk språk og kultur skulle gjør at det kan utvide innsamlingsområ- ter og medhjelpere som gjorde feltstudier hovedstaden og fra landet for øvrig har kunne bestå og utvikles — et viktig brudd det til felt som vi – p. gr. a. den avgrenste på egen hånd. Innsamlingen ble bedre doku- gjennom årenes løp hatt sitt første møte med tidligere tiders fornorskningspolitikk, og plass – aldri vil kunne gi oss i kast med mentert enn tidligere, blant annet registrerte med samisk kultur nettopp her på Norsk langt på vei de samme formuleringene som (gammer, stabbur og andre tømmerbyg- man de samiske betegnelsene på gjenstan- Folkemuseum. tredve år senere ble tatt inn i Grunnloven. ninger osv.). Norsk Folkemuseum har dene, og opplysninger om hvem som hadde Den samiske avdelingen ved Folke- med sin mere elastiske økonomi mulighe- laget tingene og hvem som hadde brukt museet kom også til å få betydning for samisk samiske planer i friluftsmuseet ter for å gi et bilde av samisk kultur som dem. Slike opplysninger var før bare unn- samfunnsliv utover det rent museumsfaglige. I sin plan for Folkemuseets samiske avdeling vi aldri vil kunne gi. Dessuten har taksvis blitt notert. En annen nyhet på felt- Asbjørn Nesheim ble i praksis ofte en tals- hadde Nesheim skissert et omfattende Folkemuseet et vel utbygd pedagogisk reisene var lydbåndopptakeren, som sikret mann for samiske interesser, og dette var vik- program for en utbygging i Friluftsmuseet: apparat som gjør det mulig å arbeide for ettertiden dialektprøver, joiker og fortel- tig i en tid da samene selv ennå hadde små «Arbeidet med å reise en friluftsavdeling kunnskap om samene og deres kultur inn linger, til sammen et verdifullt materiale som muligheter for å gjøre sin røst hørt. Da den bør settes igang hurtigst mulig, og fortset- i skoleungdommens bevissthet på en gan- Folkemuseet i de senere år har arbeidet nystartede sameforeningen i hovedstaden, tes uten avbrudd til man har ervervet det ske annen måte enn vi vil kunne gjøre.»11) med å digitalisere og tilrettelegge for å gjøre Samiid Sær’vi, så ut til å dø hen, tok Nesheim antall gammer og hus som er ønskelig. Folkemuseet svarte positivt på utspillet fra tilgjengelig på Internett. På museet kom den initiativ til å få den reorganisert, nå som Gammer og hus av gammel type for- Gjessing, og etter at saken hadde vært planlagte publikasjonsserien Samiske samlinger landsforening – på norsk kalt Samisk Selskap svinner nemlig nu meget hurtig. Så vidt gjennom behandling såvel ved Universitetet i gang alt i 1952, og i løpet av få år kom det – og han fungerte som formann der, og mulig bør man prøve å skaffe: a) gammer som i Departementet, ble en formell avtale her en rad med utgivelser om samiske em- senere som redaktør for foreningens årbok så vel av forskjellig konstruksjon som inngått. Som ledd i avtalen opprettet Norsk ner som med datidens begrensete mulighe- Sami Ællin/Sameliv12).I 1956 ble Nesheim for- med forskjellig funksjon (bolig, fjøs, kom- Folkemuseum en egen samisk avdeling, og ter neppe ville kommet ut på annen måte. mann i en regjeringsoppnevnt komité som binert bolig og fjøs, jakt- og fiskergamme, dr. philos. Asbjørn Nesheim ble ansatt som Museets formidlingsvirksomhet kom ellers skulle utrede forskjellige sider ved samenes kokegamme). Både nordlige og sydlige avdelingens bestyrer. Nesheim var språk- i hovedsak til å foregå gjennom den samiske situasjon (kalt «Samekomiteen av 1956» eller gammetyper bør være representert. b) forsker og hadde i mange år samarbeidet basisutstillingen, som ble åpnet i 1958. Den rett og slett «Samekomiteen»). Her førte hus både fra innlandsdistrikter (...) og fra med professor Konrad Nielsen om hans ble snart en av museets mest populære og han i pennen komiteens standpunkt om at kysten. Husene bør omfatte både vånings- store samiske ordbok, et arbeid Nesheim besøkte utstillinger, særlig i undervisnings- det var statens ansvar å legge forholdene til hus og uthus. Det beste ville være om

historie og praksis 38/39 Den sørsamiske boplassen man kunne sette opp et elvesamisk og et utstilling og med å få oppført et samisk an- ved Syløyan i Femunds- sjøsamisk gårdsanlegg. (Det er som regel legg i Friluftsmuseet. Sameplassen — eller marka var barndomshjem- tale om små hustyper, som ikke vil ta «sametunet» som det ofte blir kalt innad på met til tolvåringen Jonas svært stor plass.) Den elvesamiske går- museet, ut fra Friluftsmuseets øvrige inn- Danielsen, da bildet øverst den bør utstyres med stillaser (...)..c) deling i lokale «tun» — var først tenkt til høyre ble tatt i 1942. fjellsametelt, med slike provisoriske inn- plassert aller lengst nord i museumsområ- Jonas brukte foreldrenes retninger rundt, som er karakteristiske det, bak skogskoiene (og nær svingen i vintergamme – til venstre i for en samisk teltplass (...) Muligheten av Museumsveien). Men etter at den nye samis- bildet – som modell for å sette opp et reingjerde (skillegjerde) ke utstillingen hadde fått et lokale med dør den gammen han i 1992 bør drøftes. I denne sammenheng vil jeg rett ut til Friluftsmuseet, kom det forslag om bygde på Folkemuseet. Da påpeke hvilken betydning det ville ha vis- heller å legge sameplassen rett utenfor artikkelforfatteren besøkte à-vis publikum at man fikk samer knyttet denne døren. Tanken var at man da kunne få stedet i 1982 var boplas- til avdelingen i sesongen. En særlig stor direkte forbindelse mellom utstilling og fri- sen bare synlig i form av publikumsattraksjon ville det selvsagt luftsanlegg. En slik forbindelse ville være noe overgrodde kantsteiner og være om man kunne få en reinsamefami- helt nytt på museet, og den direkte kontak- noen rester av veggstok- lie med noen rein til museet. Publikum ten ville selvsagt gi muligheter for å bruke kene. kunne da få demonstrert både lassokas- både utstilling og uteanlegg i sammenheng, ting, pulkkjøring og kløvjing. Av naturlige på en helt annen måte enn før. Dessuten Foto: grunner måtte imidlertid dette skje i vin- ville beliggenheten nær inngangen til Frilufts- Johs. Falkenberg, tersesongen.»13) museet gjøre sameplassen tilgjengelig for de Leif Pareli Dessverre ble ingenting realisert av disse aller fleste av museets besøkende, mens tro- Norsk Folkemuseum storslåtte planene. Grunnene vet vi lite om. lig bare de spesielt interesserte ville finne Kanskje var det fordi museumsdirektørens frem til en gamme plassert bak skogskoiene i oppmerksomhet skiftet til andre prosjekter museets utkant. Disse argumentene fikk i Friluftmuseet, slik som Husmannsplassen gjennomslag, og tross en del betenkeligheter og Enerhaugen, eller til andre aktiviteter på ut fra nærheten til andre bygninger, ble det museet, slik som oppbyggingen av den nye besluttet å legge sameplassen her. Og da avdelingen for arbeiderminner. Også Nes- basisutstillingen åpnet høsten 1990, ble heim rettet sin interesse mot andre oppga- Kronprins Harald, kulturministeren og de ver, og etter hvert førte dårlig helse til at øvrige gjester tatt med fra utstillingen han sluttet med feltarbeidene, og det ble gjennom den åpne døren og ut i Frilufts- i det hele tatt stadig mindre innsamling. Det museet, der det for anledningen var satt opp kom ikke noe samiske anlegg i Frilufts- et sametelt som markering av at her skulle museet, og de få bygningene som allerede museets samiske friluftsanlegg komme. var blitt innsamlet, havnet trolig blant muse- ets uoversiktlige materialstabler og må idag sameplassen blir bygd anses tapt. Hva skulle så dette anlegget inneholde? Tankene om et samisk anlegg i Frilufts- Plassforholdene satte klare begrensninger museet ble tatt opp igjen etter at den samiske for hva som kunne være realistisk. Her var avdelingen i 1982 hadde fått ny bestyrer, Bjørn det ikke å tenke på å børste støvet av Aarseth. Han hadde bak seg en lang og Nesheims ambisiøse plan fra 1951. Det ble mangfoldig virksomhet innenfor samisk isteden besluttet å gjenskape en tradisjonell kulturpolitikk, og med en velvillig holdning sørsamisk boplass, med beboelsesgamme, fra museets ledelse ble det i de kommende stabbur og oppbevaringsstillas. Reindrifts- årene arbeidet med å bygge opp en ny basis- samen Jonas Danielsen fra Engerdal ble fore- Folkemuseets gamme spurt om å stå for byggingen. Han er født som har vært brukt både av nord- og sør- under bygging sommeren i 1930 og er i dag blant de få som har er- samer, med de bueformete stengene som 1992. Beboelsesrommet, faring og fagkunnskap om slike bygninger. er så særegne for samisk byggeskikk og som gåetie, har fått veggstokker Sommeren 1992 kom han til museet og satte brukes såvel i gamme som i telt. Til sammen og påbegynte lag av bjør- opp gamme her. Den er langt på vei en kopi gir disse elementene et godt utgangspunkt kenever, knottplast og av gammen der han selv hadde hatt mye av for å formidle til publikum viktige trekk ved gresstorv, mens forgangen, oppveksten, på boplassen Syløyan i fjell- og reindriftssamenes liv i eldre tid, der flytti- kåava, ikke er kommet skogslandet mellom Femunden og svenske- ngen med dyrene mellom forskjellige beite- lenger enn de krumme grensen. områder krevde boliger som kunne flyttes stokkeparene som er så Når akkurat dette området og denne med, slik som teltet, eller som kunne settes karakteristisk for samisk byggmesteren ble valgt, hadde det flere opp på kort tid og av materialer fra stedet, byggeskikk, både i gamme grunner. I Engerdal finner vi det aller sørlig- slik som torvgammen. og telt.Til de som stusser ste samiske reinbeitedistriktet i Norge, Elgå I årene siden gammen ble bygd, har den over plasten svarer bygg- distrikt. Samene her kan altså på sett og vis vært et særpreget innslag på Folkemuseet, mesteren at samer, liksom regnes som utkantboere både i norsk og som skiller seg ut fra de andre bygningene andre folk, har brukt de samisk sammenheng. Folk flest forbinder i Friluftsmuseet ikke bare med sitt utseende, materialer som var til- gjerne samer med Finnmark, og mange blir men også med sin historie og sin etniske bak- gjengelig til enhver tid: forbauset over å høre at de gamle samiske grunn. Men gammen har også stilt museet «Mine foreldre brukte tjæ- bosetningsområdene strekker seg helt ned overfor noen uventede utfordringer. Bygdøy, repapp til gammen der jeg til Østlandet. I så måte fungerer museets der Folkemuseet ligger, har et mildt og fuktig vokste opp; hadde de hatt gamme som en stadig påminnelse til publi- klima, og er preget av en frodig vegetasjon dette museets spesielle forutsetninger, ikke samefolket bor i Oslo», som det ble uttrykt knottplast på den tiden kum om at samenes bosetningsområder i med mange varmekjære planter og trær. minst beliggenheten i landets hovedstad. i en spissformulering for noen år siden av den hadde de sikkert brukt det Norge er mer vidstrakte enn folk flest er Dette har vist seg å skape problemer for det I 1951, da Folkemuseets samiske avdeling ble daværende sametingspresidenten, Ole Henrik isteden!» Senere er muse- klar over. Det var altså gode formidlings- samiske friluftsanlegget. En torvgamme har opprettet, var denne avdelingen bortimot Magga. Tusenvis av hovedstadens innbyggere ets gamme også blitt messige grunner til å velge dette sørlige bokstavelig talt et nærmere forhold til bak- alene i landet om å arbeide spesielt med har samisk bakgrunn, som de i varierende utstyrt med varmekabler distriktet når museet skulle bestemme opp- ken og vegetasjonen der enn hva det er til- samiske oppgaver – bare ved Tromsø Mus- grad er seg bevisst og i varierende grad mar- i bakken, for å motvirke havssted for sitt samiske bygg. felle for et hus som står på grunnmur eller eum var det også en samisk-etnografisk virk- kerer utad. Noen er kommet til byen som råten som ellers gir slike Også valget av byggmester var godt stolper. På Folkemuseet gror både gammen somhet som kom i gang omtrent samtidig. innflyttere, med mer eller mindre sterke bygg en begrenset levetid. fundert. Jonas Danielsen pekte seg ut som og resten av sameplassen stadig til, med vek- I dag, derimot, er det en rekke museer som kontakter til et hjemsted i de samiske kjer- en tradisjonsbevisst mann, og en av de få ster som ikke finnes i fjellområdene der er definert som samiske, og som ligger i neområdene, andre er født og oppvokst i Foto: som kunne bygge en gamme etter alle gammen har sitt opphav. Både gammen og samiske områder og har nære kontakter Oslo og har sin sterkeste tilknytning til byen Leif Pareli kunstens regler. Han hadde selv hatt mye omgivelsene får derfor et annet preg enn med samiske lokalmiljøer. Arbeidet med iva- og dens miljøer. Alle lever de sine liv i byen Norsk Folkemuseum av oppveksten sin i slike bygg, og han har det burde hatt. retakelsen av samisk kulturarv er de viktig- og finner der rom for sin samiskhet på gjennom årene bygd eller reparert flere ste oppgavene for disse museene. Norsk mange forskjellige måter. For Norsk Folke- gammer, også på forskjellige museer. Etter «halve samefolket bor i oslo» Folkemuseum ønsker ikke å være en konkur- museum er det naturlig å ta dette som ut- byggingen av gammen på Folkemuseet i 1992 Den samiske virksomheten ved Folkemuseet rent til dem, og samler derfor heller ikke gangspunkt for hvilke sider ved samisk kul- har han senere vært tilbake på museet og må sees i lys av sin tid, ikke bare i fortiden, lenger eldre samisk gjenstandsmateriale, med tur- og samfunnsliv museet skal legge vekt satt opp et stolpe-stabbur, av en type som men også når det gjelder dagens virksomhet, unntak av enkelte tilfeldige gaver. på, og hva det kan være aktuelt å fremheve har vært brukt blant sørsamene. Når tilslutt og ikke minst når det gjelder hvilke perspek- Samtidig har det skjedd store samfunns- i formidlingsvirksomheten. Samisk liv i stor- et oppbevaringsstillas er kommet opp, vil tiver vi kan ha for fremtiden, og de prosjek- endringer på andre områder. Flytting fra byen er derfor et naturlig arbeidsfelt for den sørsamiske boplassen på museet i ter det der er nærliggende å legge planer for. utkantene, sentralisering og urbanisering museet, både ut fra beliggenheten og ut fra hovedsak være komplett. Det er i den sammenheng viktig å se på hvil- preger samiske områder liksom landet for at slike sider ved samisk liv i mindre grad blir Ved siden av de faste byggene på same- ke museumsfaglige oppgaver som i dag kan øvrig. Mange har tatt veien til Oslo, og sann- ivaretatt ved de forskjellige samiske muse- plassen settes det om sommeren også opp ivaretas andre steder, og hvilke oppgaver synligvis fins det i dag flere samer i hovedsta- ene, som alle har et mangfold av oppgaver et telt her. Det er av en tradisjonell type nettopp Folkemuseet bør se som sine, ut fra den enn noe annet sted i landet — «Halve knyttet til lokale forhold og eldre tiders liv

historie og praksis 42/43 å forholde seg til. en høy grad av autentisitet i forhold til selve lukkende, tvert om er det viktig å ha et av den internasjonale interessen for samene: En forespør- Det er derfor logisk at en fremtidig bygningen og dens historie. «både-og»-perspektiv der samene presente- sel til Universitetet om å skaffe samiske gjenstander til verdensutstillingen i London i 1851 førte til at Univer- utbygging av samisk formidling i Folke- En annen mulighet ville være å legge et res i egne utstillinger men også inngår i sitetet i bytte fikk en samling gjenstander fra fjerne strøk, museets friluftsmuseum først og fremst bør slikt bysamisk bomiljø helt opp til dagen andre utstillinger der det er naturlig ut fra og det var denne «etnografiske samling» som i 1857 åpnet dørene for publikum og fra da av regnes etablert som foregå i byavdelingen. Her finner vi i dag et av idag, noe som vil gi anledning til å formidle sammenhengen. Etnografisk Museum. museets mest spennende prosjekter fra de viktige trekk av storbyens liv av idag, også I fremtidige beslutninger om hvilke grep 5 Gutorm Gjessing i brev til Det Akademiske Kollegium senere årene: Den gjenreiste leiegården fra uavhengig av beboernes samiske bakgrunn. museet skal gjøre når det gjelder formidlin- 18.1.1951, i NFs arkiv. 6 Bruken av de to ord «finner» og «lapper» som beteg- Wessels gate 15, der det arbeides med Et slikt tidsvalg ville føye seg inn i museets gen av samisk kultur og historie, må heller nelser for samer kan virke forvirrende; det fremgår ikke av å bygge opp bomiljøer fra forskjellige tider interesse i de senere år for å dokumentere ikke tiltak i Friluftsmuseet og regulære teksten om de her er ment synonymt eller om de har for- og forskjellige sosiale lag. Her kunne det og vise samtiden, slik det er gjort i et annet innendørs utstillinger sees som konkurre- skjellig innhold, slik det noen ganger er tilfelle i eldre kil- der. Begrepsbruken kan også være forvirrende for dagens også være med et samisk tema. Mens gam- utstillingsprosjekt i gården fra Wessels gate, rende alternativer, men heller som gjensidig lesere, som jo forbinder ordet «finsk» med noe som har men gir utgangspunkt for å fortelle om nemlig en pakistansk innvandrerfamilies hjem utfyllende og komplementære tiltak. De to tilknytning til Finland. 7 Lignende videresending finner vi også i et tidligere tilfelle, gamle dagers liv, kunne et samisk innslag fra Oslos østkant i år 2002. delene av museet har forskjellige forutset- i 1911, men da uten like tydelig begrunnelse i byavdelingen formidle viktige hendelser Uansett om et by-samisk bomiljø kan ninger og forskjellige muligheter, men begge 8 I 1938 tok man i Sverige den politiske beslutning å over- i nyere samisk historie, eller vise samisk bli realisert i Friluftsmuseet eller ikke, er det må inngå i et samlet perspektiv på hvilken føre den samiske samlingen fra Etnografiska museet til Nordiska museet, en beslutning som ble forbilde for den dagligliv i storbyen i dag. Et nærliggende også behov for at Folkemuseet skal presen- forståelse av fortid og samtid museet ønsker tilsvarende overføringen i Norge tretten år senere. tema å ta for seg er tiden omkring Alta-kon- tere samisk samtid i en ny regulær utstilling. å vise. Samisk kultur er en viktig oppgave for 9 For å avlive en utbredt feiloppfatning skal understrekes at det ikke er, og ikke har vært, samisk skjelettmateriale ved flikten på slutten av 1970-tallet og begyn- Dette kan gjøres på flere måter. En mulighet museet, som innebærer ansvar når det gjel- Norsk Folkemuseum. I samlingen som på femtitallet ble nelsen av 1980-tallet. Oslo sto da i sentrum er å innpasse en ny samtidsdel i museets der forskning og formidling så vel som for- overført fra Etnografisk museum var det en likkiste med for det samepolitiske nyhetsbildet, med dra- nåværende utstilling, der det meste av inn- valtning av store samlinger. Men samisk kul- et barneskjelett, men i forbindelse med overføringen ble skjelettet gravlagt på Østre Gravlund, og bare den tomme matiske begivenheter som sultestreiker og holdet ellers er basert på museets store tur kan også sees som en viktig ressurs, ikke kisten kom til Folkemuseet. politiaksjoner foran Stortinget, og samekvin- samling av eldre materiale. Dette vil være minst når det gjelder markedsføring av 10 Åpningsdatoen for møtet, 6. februar, blir i dag feiret som samisk nasjonaldag i alle fire land der samene bor. nenes okkupasjon av Statsministerens kon- den mest realistiske løsningen på kort sikt, museet overfor et lokalt og et internasjonalt 11 Gutorm Gjessing i brev til Det Akademiske Kollegium tor. Dette er en tidsperiode som i dag står og en løsning som museet arbeider for å publikum. For samene er Folkemuseet en 18.1.1951, i NFs arkiv som skjellsettende i samisk historie, og som realisere i nærmeste fremtid. Men samtidig sentral mulighet til å få formidlet sin historie 12 Foreningen har i dag navnet Oslo Sámiid Searvi og er en lokalforening i Norske Samers Riksforbund. la forutsetningene for utviklingen frem til er det uten tvil behov for en helt ny utstil- og kultur til et stort og sammensatt publi- 13 Asbjørn Nesheim: Plan for den samiske avdeling ved opprettelsen av Sametinget og anerkjen- ling, som kan presentere samisk samtid i et kum. For Norsk Folkemuseum er samene en Norsk Folkemuseum, 9.10.1051, i NFs arkiv nelsen av samene som et urfolk. Slike tema- bredere perspektiv. Ved Tromsø Museum er viktig del av det samfunnsmessige og kulturelle Litteratur: er kunne formidles gjennom en utstilling av den «etnografiske» utstillingen fra syttitallet mangfoldet som museet skal dokumentere, Bergsland, Knut 1970: Om middelalderens finnmarker. et samisk hjem i Oslo fra den tiden, med blitt supplert med en helt ny utstilling som undersøke og formidle. I en tid der muse- Historisk tidsskrift 49. Gjessing, Gutorm og Marie Krekling Johannessen 1957:De hun- politiske plakater som blikkfang, sameflagg omhandler utviklingen i det samiske samfunn enes funksjon som samfunnsinstitusjoner må dre år – Universitetets Etnografiske Museums historie 1857 – 1957. og paroler fra dagens demonstrasjoner i en i etterkrigstiden. En lignende utstilling ville forstås og defineres på nye måter, vil en økt Kjellberg, Reidar 1945: Et halvt århundre. Norsk Folkemuseum krok, og på veggene «etnisk» kunst som være et verdifullt publikumstilbud ved Norsk satsing på samisk liv i fortid og nåtid kunne 1894-1944. Oslo, Johan Grundt Tanum. Nielsen,Yngvar 1891: Lappernes fremrykning mot syd i illustrerer den solidariteten mange samer Folkemuseum, som er en så sentral innfalls- gi verdifulle bidrag til Norsk Folkemuseums Throndhjems stift og Hedemarkens amt. Det norske geogra- på den tiden utviklet med undertrykte urbe- port til samisk kultur for et stort og rolle som kulturformidler i et samfunn i fiske Selskabs Aarbog. Nielsen,Yngvar 1907: Universitetets ethnografiske samlinger 1857-1907. Ethnografisk Museums folkninger andre steder i verden. En slik sammensatt publikum fra inn- og utland, og endring. En slik satsing vil både samene og skrifter. utstilling ville dermed gi glimrende mulighe- der især det utenlandske publikum ofte viser Norsk Folkemuseum tjene på. Pareli, Leif 1988: Det første samiske landsmøte. I: Åarjel- ter for å formidle mye om sentrale trekk størst interesse for samtidsforhold, så som saemieh/Samer i sør nr 3. Saemien Sijte, Snåsa Noter: Pareli, Leif 1993: Museene og det flerkulturelle Norge. i samisk politikk og samfunnsutvikling i de bakgrunnen for Sametinget, og spørsmål om 1Dvs. grunndokument, i 1990 avløst av betegnelsen «ved- Utfordringer og ansvar. I: Dugnad 1-1993. siste årtier. Det er for øvrig et sammentreff samiske rettigheter til land og vann. En tekter». Pareli, Leif 1998: Samer i Oslo: En spørreundersøkelse. I: 2 Innstilling 17.3.1987 fra Vitenskapelig avdeling, Målsettings- Ofelas 13 at i gården fra Wessels gate 15 bodde det tredje mulighet er å la samene inngå i en komiteen, i NFs arkiv Schreiner,Alette 1932:Anthropologische Lokalunter- faktisk et samisk studentpar på begynnelsen utstilling som ikke er spesifikt samisk, men 3Inntil 1990 var stiftelsen Norsk Folkemuseum organisert suchungen in Norge. Hellemo(Tysfjordlappen). Skrifter fra av åtti-tallet, og den ene av dem var tilogmed dreier seg om det etniske og kulturelle lik en medlemsforening, med årsmøtet som høyeste myn- Det norske Vitenskaps-Akademi MN kl 1932 no 1. dighet. Ordningen med medlemskap og årsmøte opphørte Severinsen,Anne 1979: Opprettelse av reinbeitedistrikt i en tid leder av Oslo Sámiid Searvi. Et samisk mangfold i dagens Norge i hele sin bredde. ved omorganiseringen i 1990. Sør-Norge – overgrep eller tilrettelegging? Ottar 116-117 utstillingsprosjekt her ville dermed kunne få Slike prosjekter vil ikke være gjensidig ute- 4 Etnografisk Museum var for øvrig grunnlagt som en følge Aall, Hans 1920: Norsk Folkemuseum 1894 – 1919.Trekk av dets historie. Norsk Folkemuseum, Kristiania.

historie og praksis 44/45 mogens with antikvarisk bygningsvern Ideologi og praksis ved Norsk Folkemuseum

riluftsmuseet stiller ut bygninger. Som Gol stavkirke før flytting. F utstillingsgjenstander betraktet er byg- Ifølge museets arkivalier ningene en type gjenstander som er store, er tegningen utført av komplekse og ofte med en lang og variert Hans Gude. Ifølge S. og H. brukshistorie. Etter hvert begynner bygning- Christie i Norges Kirker ene også å få en lang historie bak seg på er tegningen utført av museene – Norsk Folkemuseums Frilufts- J.N Prahm. Begge kilder museum er godt over 100 år gammelt. daterer tegningen til 1846. Denne artikkelen vil ta opp noen av utfor- dringene som dette reiser for museets Foto: arbeid med gjenreising, restaurering og ved- Norsk Folkemuseum likehold i Friluftsmuseet. I hvilken tilstand var bygningene på anskaffelsestidspunktet, og hvordan er de tatt vare på etter at de ble flyttet til Oscar IIs samling og Norsk Folke- museum? Hvordan er bygningenes historie blitt dokumentert både før de ble flyttet og etter at de ble gjenreist på museet? Hvordan forholder vi oss til antikvarisk bygningsvern spesielt i sitt ytre, restaurert til det ugjen- Gol stavkirke gjenreist og formidling av dette på Friluftsmuseet kjennelige i forhold til kirkens utseende på i Oscar IIs samling. På ski- i dag? Dette er noen av de spørsmål som flytningstidspunktet. Man valgte en historisk pets gavl kan man skimte belyses i det følgende, med utgangspunkt tilbakeføring av bygningen til forestillingen et informasjonsskilt med i bygningene og de synlige resultater av tidli- om det «urnorske» i en tid hvor det var inskripsjonen: «Restituit gere restaureringer samt museets skriftlige viktig å synliggjøre sine røtter. Kirken kan MDCCCLXXXV». Slike kilder. tidligere ha sett ut som den gjorde ved gjen- skilt var også montert på reisningen og det er mange spor i kirken andre bygninger i sam- tidlig restaureringspraksis og paralleller til andre stavkirker som kan lingen. Oscar IIs samling ble stiftet i 1881 og eta- berettige restaureringsresultatet. Hvor mye blert på Bygdøy samme år. Hovestua var av treverket som ble utskiftet, fremgår ikke Foto: den første gjenreiste bygning i denne sam- av opplysningene i Norsk Folkemuseums Norsk Folkemuseum, 1924 ling. Oscar IIs samling ble, med bl.a. sine arkiv. Men arkivaliene omtaler at bare rundt seks tilflyttede bygninger inklusive «Oscar IIs 1/3 av materialene ble brukt ved gjenreis- portal», en del av Norsk Folkemuseum i ningen. Bygningen ble fredet etter at den 1907. Det prektigste fondmotiv i Oscar IIs var gjenreist på museet. Om et slikt prosjekt samling var stavkirken fra Gol. Denne ble, skulle være aktuelt i dag, ville denne form for

historie og praksis 46/47 stavkirke. Med Raulandstua valgte Norsk Folkemuseum en restaureringsholdning som kan sies å være diametralt motsatt av den som ble valgt for stavkirken. Når det ikke er samstemmighet i metodevalg, kan det skyl- des en faglig holdningsendring på de 15 år. I begge tilfellene er det tale om bygninger fra tidlig middelalder. Raulandstua ble, som kir- ken, renset for nesten alt som ikke var fra middelalderen. Men stuen ble gjenreist uten tilføyelser og rekonstruksjoner, på tross av at det var bygningsarkeologiske spor som kunne gi mulighet for dette, blant annet kunne man ha rekonstruert svalgangen langs hele bygningens hovedfasade og på begge gavler.

bygningsvern på museet i dag Det er i dag utenkelig å gå løs på et vedlike- holdsprosjekt uten først å ha undersøkt hva Utkast til situasjonsplan restaurering neppe blitt akseptert av nå- som foreligger av opplysninger om bygnings- for Oscars IIs samling, tidens bygningsantikvarer. På den annen side historikk og vedlikehold. Tilgang til tidligere datert 1881. Bygningene kan man i dag kalle gjenreisningen for ekspe- dokumentasjon er viktig fordi man her får var tenkt plassert som to rimentell rekonstruksjon og som sådan nett- mulighet til å analysere opplysningene og utstillingsrekker med stab- opp, og kanskje som eneste legitime sted, sammenholde disse med nye bygningsarkeo- buret (Berdalsloftet) hører den hjemme på et friluftsmuseum. logiske undersøkelser og tilstandsundersø- «gårdens skattkammer», Et godt tiår senere, i 1894, ble Norsk kelser. På grunnlagt av dette kan man velge og stavkirken som fond- Folkemuseum grunnlagt, og i 1898 ble museet istandsettelsesmetode og utarbeide arbeids- get ble foretatt. Det kildemateriale vi står Bygningens historie er den sentrale kilde for Berdalsloftet med Oscars motiver i tablået. Resul- etablert på Bygdøy, på nabotomten til Oscar beskrivelse. Av samme grunn er det viktig å tilbake med er ofte noen få kilder i museets valg av restaureringsmetode. Samtidig må det IIs «rariteter» i bygningens tatet ble ikke slik, men IIs samling. Norsk Folkemuseums bygnings- dokumentere alle nye inngrep. Dokumenta- arkiv, i lokale arkiver fra bygningens opprin- være rom for nytolkning av hele kildemateri- 2. etasje. 1885. «Staburets ideologien var helt klar: samling bestod i begynnelsen av enkeltstå- sjonen er nyttig informasjon som kan brukes nelsessted, eller i sentrale arkiver hos for alet og kritisk vurdering av tidligere restau- øverste avdeling», signert Bygningene ble oppfattet ende bygninger gjenreist ulike tuntradisjoner. til andre tilsvarende prosjekter og som eksempel Riksantikvaren. Det kan være opp- reringsmetoder. Det må også skjeles til all- Holter. Legg merke til de som utstilte gjenstander Senere innså man viktigheten av å samle inn referansemateriale neste gang bygningen har målingstegninger, fotografier fra demonte- menn utvikling av restaureringsestetikk / - nymonterte overlysvindu- med prektige fasader uten alle typer uthus for å kunne danne komplette et vedlikeholdsbehov. I tillegg kan vi lære av ringen og flytningsprosessen eller senere metodikk, samt andre omstendigheter som ene øverst på tegningen hensyn til opprinnelig sam- tun. De første bygninger var beboelsesbyg- tidligere beslutninger, og dra konklusjoner fotoopptak. Dertil kommer de opplysninger kan endre de grunnleggende forhold for bru- og informasjonsskiltet spill med natur, miljø og ninger, bur eller loft som enten hadde et angående de fysiske resultater og dermed en bygningsarkeologisk undersøkelse av eksis- ken av bygningen. Det kan være vanskelig å med kongekronen på gavl- deres respektive funksjo- alderdommelig preg, en historie, elegante og forbedre metodene for vedlikeholdet.Ved terende forhold kan gi, sportolkninger, analog definere en restaureringsideologi som kan veggen.Avfotografering fra ner.Avfotografert fra Fjerde tradisjonelle dekorative elementer, spesielle gjenreisning av bygninger på museet ble de bygningshistorikk, samt intervjuer med tidli- romme alle de antikvariske bygningene eller Bygninger fra Norges beretning om Bygdø Kongs- planløsninger, eller som var representative ofte tilbakeført i forhold til en bestemt tids- gere og nåværende medarbeidere.Alle disse alle deler i den samme bygningen. Det som middelalder hvilke Hans gaard. 1886. Se også muse- bygningstyper. epoke. Senere tilføyelser etter denne tids- kilder kan ha informasjon som kan feiltolkes det kanskje heller er bruk for, er en felles Mai. Kong Oscar den Anden ets generalplan fra 1898, Man regner med at Raulandstua er den epoken av bygningsmaterialer, konstruksjo- – det er, dessverre kan man si, fakta som overordnet filosofi, som danner grunnlag for har ladet flytte til Bygdø s. 16. første gjenreiste bygningen på Norsk Folke- ner, til- eller ombygninger ble fjernet (oftest man må leve med. Vårt bidrag til å minimere en bevarings- / verneplan for bygningene Kongsgaard. 1888. museum. Den ble gjenreist i 1898 - 1899 og kastet) – både med og uten dokumentasjon feiltolkningene må bl.a. være å dokumentere med retningslinjer for restaurering og istand- Foto: fikk bygningsregistreringsnummer 1. Gjen- for hva som ble gjort, eller hvorfor, og på våre beslutninger og vårt beslutningsgrunn- settelse. Foto: Norsk Folkemuseum reisningen ble foretatt ca. 15 år etter Gol hvilket faglig og historisk grunnlag dette val- lag ved nye vedlikeholdsprosjekter. Flere av bygningene er fredet, og etter Norsk Folkemuseum

historie og praksis 48/49 midlingsobjekter har kopibygningene et stort historisk korrekt inntrykk. fortrinn fremfor de originale bygninger – man Museets arkivalier om bygningsvedlike- behøver ikke være så bekymret for publikums hold er av varierende kvalitet, oftest meget slitasje på bygningene. kortfattet og til tider vanskelig å tolke. I Med fastlagte retningslinjer for bruk av lange perioder ble lite dokumentert, og bygningene, vil man bedre kunne bevare gjennomgående mangler begrunnelser for disse. Noen av bygningene egner seg ganske valg av vedlikeholdsmetode. Derfor er tolk- enkelt ikke til bruk for «å hoppe i høyet», ningen av de fysiske inngrepene i bygningen dertil er de byggetekniske konstruksjoner den beste dokumentasjon vi i dag har av tid- for svake. Andre bygninger har så bevaring- ligere restaureringsideologier. verdig og skrøpelig interiør at de ikke tåler Ved gjenreisningen av bygningene kunne store fysiske påkjenninger. Andre bygninger for eksempel hele laftestokker, og hele eller igjen vil saktens kunne tåle mange besøkende deler av takkonstruksjonen, ha råteskader og deres fysiske utfoldelse. som måtte utbedres. Ved reparasjon er lafte- stokker blitt skjøtet både på langs og på konsekvenser for vedlikehold tvers for å bevare enten den gamle overfla- Den gang Friluftsmuseet ble grunnlagt, så vel ten eller så mye av den gamle stokk som som i våre dager, må det ha vært enklere å mulig. Det samme gjelder for sperrer og kopiere bygninger enn å utføre en nitid flyt- åser. Laftehoder var ofte blitt skadet under teprosess med oppmåling, merking, nennsom transporten til museet. Hodene ble reparert demontering, transport og gjenreising. Like- med tilpasset nytt virke (spunset) på flere vel forekommer det kun få kopibygninger i måter. Ved delvis skade ses både eksempler bygningssamlingene, og forklaringen på dette på at spunsens årringer og treets veksttett- synes å være at man satte originalmaterialet het er utvalgt med omhu for å tilpasses og autentisitet høyest med dets egenverdi og eksisterende virke, og eksempler på at man patinerte overflater. At man har tydd til kun var ute etter å gjenskape laftehodets Kjellebergstua i Oscars IIs den nye fredningsloven (automatisk fredning museale bygninger, så må bruk og vedlike- kopibygg må være av nød i de tilfeller, hvor form. Sistnevnte metode kan også bero på samling. «Røkstue fra Valle utvidet fra 1537 til 1650), har museet en lang hold skje på bygningenes premisser, dvs. ut bygningskonstruksjonen i overveiende grad at man ønsket å vise forskjellen mellom nytt i Sætersdalen» Etter 1887, liste med potensielle fredede bygninger, som fra de byggetekniske, historiske fakta og med var i murverk og derfor langt vanskeligere å og gammelt virke. Ved denne reparasjonsme- før 1912. Signert Holter. venter på sin eventuelle nye status.Ved hensyntaken til bygningenes fysiske tilstand. flytte enn bygningene av tre. Et eksempel på tode skjer det ofte at nytt virke ikke arbei- Avfotografering fra Bygn- istandsettelse av de fredede bygninger skjer Det er sjelden publikum får lov til å be- kopi er oppføringen av den «nøiagtig efterlig- der sammen med det gamle og det oppstår inger fra Norges middelalder dette i samarbeid med Riksantikvaren og røre de originale ølbollene, men å berøre ning» av stadsporten i Bergen. I nyere tid er krymping som medfører «åpne sammenføy- hvilke Hans Mai. Kong Oscar Byantikvaren. De antikvariske myndighetene bygningene er nesten uunngåelig. Ligger det Wessels gate 15 oppført som en delvis kopi ninger» med mulighet for oppsamling av den Anden har ladet flytte til har stor innflytelse, og oftest det avgjørende innebygget en akseptert risiko for kultur- med gjenbruk av originale bygningsdeler. regnvann og risiko for utvikling av råte. Før Bygdø Kongsgaard.1888. ord, vedrørende restaurering av de fredede minnenes forfall ved publikums slitasje på Selv om en historisk bygning ble flyttet eller siden må det utføres utbedring av disse bygninger i Friluftsmuseet. Det kan være for- alle overflater i berøringstilgjengelige avstan- i sin helhet, var det ofte nødvendig å repa- «feilreparasjoner». Foto: skjell på museets og de antikvariske myndig- der? Bør man, for bedre å kunne bevare rere større eller mindre deler av bygnings- Erstatningsmaterialer kunne være både Norsk Folkemuseum heters oppfatning av bevaring, men siden bygningene, utdele hvite hansker og over- materialene. Disse reparasjoner er ofte nytt og gjenbrukt virke. Gjenbrukte originale intensjonen er å ta best mulig vare på byg- trekkssko til publikum, eller begrense utført med samtidens byggematerialer, men taktrobord og sperrer er flyttet rundt på ningene, oppstår det sjelden konflikter som adgangen til enkelte bygninger? Problem- med hensyntaken til tidligere tiders bygge- takflatene hvor de passet best. Den originale ikke kan løses. Museet har selv ansvaret for atikken er nylig behandlet i Fortidsminne- teknikk og materialebearbeidning. Ved de bygningsformen er ivaretatt og de originale bevaring av de ikke-fredede bygninger som foreningens årbok 2003 i artikkelen «Kultur- forskjellige former for kopibygninger er det materialene er så langt mulig bevart. Museet om de var fredet eller i det minste beva- minner, masseturisme og slitasje», og proble- dog også brukt moderne byggeteknikk og har gjennom tidene stort sett valgt å bevare ringsverdige. Men uansett fredningsstatus matikken må tas med i museets fremtidige materialer som er forsøkt skjult, men visuelt mest mulig fysiske rester fremfor å bruke de og til dels formålet med gjenreisningen av de formidlingsstrategi og verneplaner. Som for- gir sluttproduktene et tilnærmelsesvis tradisjonelle håndverks- og arbeidsmetoder

historie og praksis 50/51 hvor bygningsdeler ble helt utskiftet. Eks- let trevirke ser ganske fin ut, men under empel på dette ses tydelig på de utbedringer denne lurer faren. Det dannes en hermetisk som er foretatt på laftestokker hvor råteska- lukket skorpe på treet som holder på inn- dede partier er utskiftet ved spunsing. Dette trengt fukt, hvilket fører til råteskader. Nylig er et valg som må respekteres og tas hensyn har museet måtte skifte ut bl.a. en bunnsvill til ved fremtidig vedlikehold. fra 1661 på Åmlidstua og en base fra 1884 på Det er eksempler på gjenbruk av tøm- en av de utvendige søylene på stavkirken. mer hvor det er uvisst hvorfra dette stam- Innen museet kun står tilbake med de hule mer, og om det er gjenbruk fra den samme tømmerstokker må det utarbeides en meto- eller en annen bygning. Gjenbruk av tømmer de for å åpne denne skorpen, så trevirket kan være en akseptabel metode ved vedlike- kan avgi den inntrengte fukten. hold. Virket er ofte av en bedre kvalitet enn Ofte har vi ikke valget mellom å konser- det som kan skaffes fra nåtidig hugst. I doku- vere (stabilisere) eller å restaurere (gjen- mentasjonsmaterialet må det dog klart frem- skape) fordi etterslepet på vedlikeholdet har gå at det er tale om gjenbruksmateriale for medført for store skader. Selv om bevarings- i fremtiden å unngå feiltolkninger. verdien på bygninger og ølboller betraktes Som tidligere nevnt ønsket museet ofte som lik, er for eksempel oppbevaringsformen å fremheve en bestemt tidsperiode i byg- så forskjellig at likeverdig bevaring bare lar pler på tidlige tiders restaurerings-metoder? to beter (horisontale strekkbånd av tre, plas- Til venstre laftehode hvor ningens historie. Dette medførte en rekon- seg gjøre i teorien, og derfor blir konservato- Et teoretisk spørsmål, kanskje, men allikevel sert på tvers i bygningen og laftet gjennom årringene i den nye spun- struksjon hvor bygningens historie etter det rens skalpell og støvkost ofte utskiftet med sentralt sett i forhold til bygningsvernet. Vi ytterveggene).Ved nærmere undersøkelse sen følger opprinnelig valgte tidspunkt ble fjernet sammen med håndverkerens øks og feiekost. kan ta stavkirken som eksempel. Som den viste det seg at bygningens tunge torvtak vedstruktur. «uønskede» bygningsdeler. Bygnings- Ved istandsettelser er det ikke bare det står i dag er den fredet. Men hva er det som presset langveggene ut, hvilket medførte at endringer, foretatt ut fra kriteriet «etter synlige som skal tas vare på. Det er like vik- er fredet? Som tidligere omtalt; en del origi- raftestokkene (øverste laftestokk i disse Til høyre laftehode hvor valgte tidspunkt» medførte ofte at mang- tig å ta vare på og formidle det som ikke ses, nale materialer og en del nye, satt sammen vegger) var begynt å «rulle». årringene i den nye spun- lende bygningsdeler måtte suppleres med som for eksempel byggeprosessen og mate- til en helhetig form, som man på gjenreis- Etter flere drøftinger mellom museets sen ikke følger opprinnelig nye materialer. For eksempel ble manglende rialbruken. Hvor langt tilbake i håndverks- ningstidspunktet var over-bevist om kunne fagfolk og Riksantikvaren vedrørende meto- vedstruktur. deler av laftestokker i vegger, hvor det i prosessen man skal gå i et restaureringspro- være den fysiske form stavkirken fra Gol der for utbedring og restaurering av skadene nyere tid hadde vært etablert vinduer, supp- sjekt for å få et «riktig resultat», avhenger av kunne hatt i sin opprinnelige skikkelse. Her på bl.a. betene, ble man enige om å erstatte Foto: lert for å gjenkubbe vindusåpningene. Der hvilket resultat man ønsker eller har mulig- er det altså tale om fredning av både histo- den eldste beten med en kopi. Den eldste Mogens With hvor laftevegger var uten kledning ble disse het for å oppnå. Skal vi selv felle trærne og riske og nye materialer samt det samlede beten er ifølge dendrokronologisk undersø- Norsk Folkemuseum 2003. reparasjoner ganske synlige. Her er det ofte bearbeide dem på original vis? Er det lov å resultatet av restaureringsprosessen. Ved kelse datert til samme tid som de eldste byg- valgt å tone det nye treverk med maling, beis bruke motorsag til grovarbeidet? Det kan fredning likestilles gamle og nye materialers ningsdelene i stuen, ca. 1238. Det ville bli for av jernvitriol, tjære eller lignende for at repa- i noen tilfelle være vanskelig å skaffe origi- verneverdi. Skal vi i dag akseptere dette, hvis store fysiske inngrep i denne beten, hvis man rasjonene skulle bli mindre synlige. Gjennom nale eller tidsriktige materialer. Er det lov å det oppdages «feil» i tidligere restaurerings- skulle tilføye nytt virke på en måte så den museets historie er det anvendt mange slags »jukse litt» ved å bruke hurtigvokst og dårlig metoder? Eksempelvis stavkirkens spon, de stadig var funksjonsdyktig. Hjelpekonstruk- beskyttelsesmidler på utvendige overflater, utmalmet virke, eller erstatte furu med gran? ble ikke utformet som om de var tegnet til sjoner med stålstag ble tidlig i drøftingene så som tjære i forskjellige blandingsforhold Hvor langt inn i vedlikeholdsprosessen skal gjenreisningen. Sponene ble heller ikke ansett som en uaktuell utbedringsmetode, med antiparasittmidler og oljer av ulik her- vi dra formidlingen? Det har vært perioder utformet som de kanskje burde ha vært i bl.a. fordi bygningens originale konstruk- komst. Mange av bygningene har først blitt hvor vedlikehold ikke skulle synes overfor forhold til spon på eller fra andre stavkirker. sjonsprinsipper også er en del av den beva- tjæret etter at de var blitt gjenreist på muse- publikum. Denne trend holder på å snu. Nå Skal sponene skiftes ut fordi vi i dag har ringsverdige bygningen. Videre blir hjelpekon- et. Tidligere anvendelse av bl.a. steinkullstjæ- «skjules» ikke lenger arbeidet, men synlig- bedre innsikt i bygningshistorikken? struksjoner ofte forstyrrende synlig i forhold re kan være årsaken til at nyere tjærebreing gjøres, slik at publikum har mulighet for til formidling, og vanlig publikum kan ha van- av stavkirken med milebrent tretjære, spesi- å følge og diskutere vedlikeholdsarbeidet. istandsettelsen av raulandstua skelig for å skille mellom hva som er «origi- elt på taksponene, ikke har fått ønsket kva- Når blir tidligere utførte reparasjoner og Vinteren 2001 - 2002 ble det konstatert nalt» og hva som er hjelpekonstruksjoner. litet. Overflatene på steinkullstjærebehand- restaureringer bevaringsverdige, som eksem- skader i hodene på den ene av bygningens For prosjektet som helhet viste det seg

historie og praksis 52/53 vanskelig å holde på ideologien om å bevare murbygg gir andre utfordringer de originale materialene som deler av byg- Et av museets senere store gjenreisnings- ningskonstruksjonen. De bygningsdelene prosjekter er treetasjers leiegården fra som var berørte av skadene hadde så store Wessels gate 15 i Oslo. Denne bygning inn- konstruktive deformasjoner, svakheter eller tar en særstilling i Friluftsmuseet ved å være skader, at restaurering ikke ville gjenskape de bindeledd mellom de gamle boligbygninger nødvendige konstruktive betingelser uten og den nyere tids bybebyggelse og boligform. ved fysiske inngrep i delene eller ved tilføy- Som bygningstype er den også spesiell, fordi else av forsterkende elementer. Det ble for- det stort sett kun er formen som er auten- uten utskiftningen av den eldste beten også tisk. Vinduer, dører, trapper, paneler og valgt å erstatte begge raftstokker, da disse andre mindre bygningsdetaljer er originale, var reparert og delvis utskiftet gjennom mens bygningskroppen er oppført av moder- tidene således at de stort sett hadde mistet ne materialer som hardbrente tegl (rubb) sin konstruktive betydning. Dette var en i murverk med sementmørtel, dog med en vanskelig avgjørelse å ta. Ikke bare skiftet kalkholdig mørtel i fasadepussen og her malt man de originale bygningsdeler, men også de som opprinnelig med kalkmaling. Murede fortellende spor av tidligere bygningsrepara- stikk over vinduene er erstattet med sjoner og de spor som var på disse bygnings- betongelementer. Etasjeskillene av tre er deler, blant annet spor etter svalgangs- erstattet av dekkelementer av betong som sperrene. Utskiftede deler er selvsagt lagret, spenner fra yttervegg til yttervegg, og derfor og spor på disse bygningsdeler vil være kunne den opprinnelig bærende midtskille- tilgjengelig for fremtidig forskning. vegg sløyfes. Nesten hele takkonstruksjo- Erfaringene fra istandsettelsen av Rau- nen, opprinnelig av tre, er utskiftet med en landstua viser at man ikke bør legge den før- stålkonstruksjon. ste og beste antagelsen til grunn for restau- Av økonomiske årsaker og av hensyn til rering, og at kildemateriale og bygningsarke- brannsikkerhet kan dekkelementene forsva- til. Forskjellene er ikke store, men tydelige. som et kulturhistorisk byggverk. Det blir en Brudd og sagsnitt i halsen ologiske undersøkelser bør granskes nøye, res, men rekonstruksjonen taper i autenti- Blant annet har etasjeskillene av betong- spennende prosess med mange utfordringer til den eldre bete. før det tas beslutninger om istandsettelses- sitet, blant annet fordi den bærende midtskil- dekkelementer en annen høyde enn det når vedlikehold av de nåtidig tilførte kon- Raulandstua. Se også foto metodikk. Planlegging av vedlikeholdsprosjek- leveggen var en nødvendighet i forhold til opprinnelige tredekke og er derfor foret på struktive elementer melder seg. av interiøret, s. 91. ter bør skje i god tid før det fysiske arbeidet datidens byggemetode. Har man bodd i en med atskillige cm for å få de originale trap- begynner. Man støter ofte på nye momenter leiegård fra århundreskiftet med trebjelkelag petrinnene til å møtes på reposene. Like- avslutning Foto: når man demonterer bygningene for repara- og tynne skillevegger mellom leilighetene, vil ledes er det ikke tatt hensyn til årtiers set- Selv om museet tappert kjemper for å unngå Mogens With sjon, og dette må tas med i betraktningen ved- man fort legge merke til den store forskjell ninger av de gamle byggematerialene i den at de antikvariske bygningene skal ende som Norsk Folkemuseum. rørende fremdriftsplanlegging. Spesielt med det er i lydtransplantasjonen og de svaiende nyoppførte konstruksjon. De gamle tretrap- ruiner, mangler museet nettopp et eksempel 2003. antikvariske bygninger på et museum, hvor det gulvene mellom en slik bygning og en byg- pene med sine setningsskader passet således på denne bygningstilstand. Ruinen eller den ikke kun dreier seg om å stabilisere bygningen ning med betongdekkelementer. ikke inn i den perfekte halvrunde trappe- forlatte boplass – museet bør ha en bygning for bevaring, men også om å ta hensyn til det Prosjektet ble i begynnelsen betegnet sjakt, og derfor måtte det fores mellom trap- som kan forgå i sin egen skjønnhet. En byg- pedagogiske i å bevare bygningen for formid- som et «gjenreisningsbygg», men denne pevanger og vegg. Bortsett fra de murete ning som kan vise «tidens tann». Å la en ling og forskning. Man må nøye vurdere fjer- betegnelsen ble endret til «kopibygg med skilleveggene mot trapperom er det knapt bygning forfalle strider mot antikvariske ning eller tilføyelse av bygningsdeler som kan autentiske elementer». Når det sies at for- en eneste hel vegg som er gjenreist av bevaringsideologier, men forfalne bygninger svekke det man egentlig vil formidle, og moti- men er autentisk må også det tas med en autentiske materialer eller etter autentisk- er også en del av kulturarven. Dette kunne vet for bevaring av bygningen på museet. klype salt. Sammenligner man oppmålings- lignende byggemetode. Bygningen må beteg- eksempelvis være en sammenfallen bygning tegningene med tegningene for gjenreisning- nes som en kulisse for de utstillinger man etter svartedauen eller et nybygd laftet hus en og det endelige oppførte byggverk, har ønsker å ha i den; verneverdig som et eks- som bevisst ikke vedlikeholdes. Det kunne man tre forskjellige byggverk å forholde seg empel på et samtidsprosjekt, men neppe også representeres i Sametunet, til formid-

historie og praksis 54/55 ling av deler av den samiske bygningskultur, Litteratur: vare og museum som er ganske bevisst i sin sameksistens Berg,Arne 1989: Norske tømmerhus frå mellomalderen: II. Landbruksforlaget, Oslo. med naturen og naturlige byggematerialers Flatin,Tov 1923: Flesberg: Fraa dei eldste tidir til no. Norli, forgjengelighet. Eller kanskje det skal vises Kristiania. som en kopi av Sagastuen (Kjellbergstuen) for Hegard/Tonte 1984: Romantikk og fortidsvern: Historien om de første friluftsmuseene i Norge. Universitetsforlaget, Oslo. å få denne i tre stadier: nybygget, den etabler- Hegard,Tonte 1994: Hans Aall – mannen, visjonen og te og brukte bygning, samt den forfalne. verket. Norsk Folkemuseum, Oslo. Holst, Christian 1886: Fjerde Beretning om Bygdø Kongsgaard. Friluftsmuseets «originale» bygninger er Løberg, Leif 1962: Slindre og slikt. I: By og bygd XVI : Norsk uerstattelige! Vi kan reparere og restaurere Folkemuseum, Oslo. disse til en viss grense, men hver gang vi Meyer, Johan (redaktør) 1930: Fortids kunst i Norges bygder. Aschehoug, Oslo. foretar en utbedring fjerner vi oss fra origi- Nicolaysen, Nicolay 1861: Reiseberetning, innsendt til det aka- nalen, og står i verste fall tilbake med en demiske Kollegium.Aarsberetning for Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring, 1860. Christiania kopi. Blant museets formål er nettopp beva- Nicolaysen, Nicolay 1982: Kunst og Haandverk fra Norges ring og formidling, og akkurat her ligger Fortid. Faksimileutgave av utgivelse fra 1881 – 1894. Bind 1. Friluftsmuseets utfordring; varig vern av Forum forlag, Oslo. Sellæg, Jo 1994: Buskerud. Buskerud fylkeskommune, bygningene, som museet i sin tid strevde Drammen. med å hente inn og bevare i mest mulig Stigum, Hilmar 1953: Husene og tunet: Numedal. I: Norske autentisk stand, samtidig med troverdig Bygder : Bind IV Norsk Folkemuseum, Oslo. Sundt, Eilert 1862: Om Bygnings-Skikken paa Landet i og saklig informasjon om bygningshistorikk Norge.P.T.Mallings, Christiania. og bygningsvern. Tollnes,Roar L. 1996: Nore og Uvdal i forn og nye : Raulandstua, litt om et gammelt hus og stedet hvor det sto. Bygningene i Friluftsmuseet er unike, Nore – Uvdal kommune, [1973]-2001 kanskje ikke så mye i type eller form, men Kulturhistorisk Leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid i seg selv og med sine spesifikke bygnings- til reformasjonen. Oslo 1962. Gyldendal Norsk forlag. Museumshåndboka: Håndbok i museums- og vernearbeid historier. For publikum flest spiller det sann- 1980, Norske kunst- og kulturhistoriske museer og synligvis liten rolle fra hvilken gård eller sted Norske naturhistoriske museers landsforbund. bygningen er flyttet, det er miljøet og tunet som helhet som gir publikum opplevelsen av «de gamle bygninger på Friluftsmuseet». Byggeskikk og byggetradisjon, og disses avhengighet av landskapets utformning, og hus- byggerens tilgang på ressurser er temaer med stort formidlingspotensial, som kan styrke for- ståelsen av antikvarisk bygningsvern.

56/57 gjertrud sæter mellom konservering og konsum Nye utfordringer for museene

ngen museer har eksistert i et sosialt, museenes verdigrunnlag og målsetting gjen- Slangetemmere og gjøg- I kulturelt eller ideologisk vakum. Museene nom deres vei fra eksklusivt kammer eller lere opptrådte i Frilufts- kan derfor leses som sosialhistoriske institu- kabinett, til kommersielt underholdningspro- museet. Her ved arrange- sjoner der gjenstander er blitt samlet, formid- dukt. Det vil være nødvendig å synliggjøre ment i 1920-årene. Bygdøy let og tolket ut fra bestemte verdier og mål museenes grunnlag som moderne prosjek- var et folkelig forlystelses- (se f.eks. Hudson 2000:7). I ulike tider og sam- ter, som produkter av moderniteten, kritik- og rekreasjonsområde. funn har de grunnleggende verdiene og må- ken av museene som opplysningsprosjekter Vitenskapsmannen Hans lene vært skiftende og museene har endret og deres vei inn i underholdningsbransjen, Aall forsto allerede tidlig rolle og funksjon ut fra endringene i samfun- samt musealiseringen av samfunnet og samti- at folkelig underholdning net. Det er altså ikke noe nytt at museene den. Jeg vil også se på museene som interna- måtte være en viktig del nå møter nye utfordringer som vil ha betyd- sjonal vekstindustri, og ved å trekke frem av Folkemuseet. ning både for verdigrunnlag og målsetting. noen tendenser i dagens museer vil jeg for- Det nye er endringenes art og omfang. søke å sammenfatte noen strategier for å Foto: Det er uenighet både innenfor og uten- møte de nye utfordringene. Norsk Folkemuseum for museene om hvordan de nye oppgavene Argumentasjonen vil føres på et generelt skal løses. Det vil åpne for helt nye strate- grunnlag, og jeg vil derfor orientere meg både giske utfordringer for museene både når det i forhold til kulturhistoriske museer og de gjelder utviklingen av identitet, oppgaver og naturhistoriske og kunsthistoriske museene. mål – og det vil åpne for nye strategiske ut- Artikkelen vil således kunne være et bidrag til fordringer for museenes forhold til publikum, en mer prinsippiell diskusjon om museenes sponsorer og andre bidragsytere. Dette ut- verdigrunnlag og målsetting. fordrer museumsledere til å stille spørsmål ved den tradisjonelle måten museene har museet fra eksklusiv nytelse… vært drevet på, hva de kan tilby sitt publikum De tradisjonelle museene var resultat av og hvordan historien er oppfattet og presen- aristokratiske og hierarkiske samfunn, og tert i museene. forutsatte at kunst og vitenskap var for ut- De første museene var private «raritets- valgte grupper. Disse museene var ikke åpne kabinett» eller «kunstkammer», som The for publikum, og bare utvalgte grupper fikk Ashmolian Museum i Oxford, der bare ut- adgang (Hudson 1975:3ff). Adgangen til det valgte grupper fikk adgang. I dag er museene som i dag er offentlige museer var også opp- blitt organisasjoner som også rommer funk- rinnelig begrenset, som til British Museum sjoner som markedsføring og salg, og tradi- som åpnet i 1759 (ibid.). I Towards A New sjonelle yrker og roller er blitt utvidet og Museum viser Victoria Newhouse at denne profesjonalisert i takt med utviklingen i begrensningen av adgangen også gjelder pri- museene. I denne artikkelen vil jeg diskutere vate samlinger i vår tid som fører videre

vare og museum 58/59 til kunst blitt mer intellektuell og levende fortida som ledd i ei oppbygging av samtida gjenstander blir gjort til døde artefakter. En og framtida» (Vestheim op.cit.:112). Denne utstoppet elefant i et museum er en utstop- dobbelthet blir også understreket av Sharon pet elefant i et museum, ikke en elefant. Det Macdonald. Museene eksisterer ikke bare er bare personer med en spesielt utviklet i en kontekst. Gjennom seg selv skaper de forestillingsevne og kunnskap som kan tilføre også kulturelle kontekster (Macdonald gjenstandene de assosiasjonene og kvalite- 1999:8). tene som museet har tatt fra dem. Samlere Ole Worms (1558-1654) er «ranere» og «ødeleggere» som fjerner …til moderne prosjekt samling i København reg- gjenstandene fra de opprinnelige sammen- Museene som moderne prosjekt er først og nes som det første hengene og samler dem i nye, kunstige fremst knyttet til det Jean-François Lyotard museum i Skandinavia. sammenhenger der det er altfor mange kaller de «store fortellinger», som rasjona- Omslagsbilde til katalogen andre gjenstander til at man kan få annet litet, offentlighet, nasjonalitet, framskritt, «Museum Wormianum» enn en intellektuell oversikt. Museene er vitenskap, utvikling. 1655. Samlingen ble etter derfor blitt kunnskapens templer med sterk Konstruksjonsprinsippet i det moderne hans død gitt til kong vekt på det intellektuelle (Hudson 1975:12f). museet er forestillingen om at tiden går og Frederik III og innlemmet Det som en gang var en del av det at man kan dele den inn i perioder. Muse- i kongens nyetablerte offentlige rom og tilhørte alle og hadde en enes første grunnkonstruksjon eller grunn- kunstkammer. mening for alle, får i museet en helt annen fiksjon er historien og det historiske forlø- betydning slik at det må vurderes uavhengig pet. Den grunnleggende verdipremissen for Foto: av sammenhengen og ved hjelp av spesielle disse museene er at historien er viktig, og Nationalmuseet kunnskaper og erfaringer. Museene gjør målsettingene forutsetter at det er mulig å København. derfor at de som mangler utdanning blir forstå og lære noe om fortiden. På dette underlegne (Hudson op.cit:14). Utstillingen grunnlaget konstruerte de moderne muse- prinsippene fra tidligere tiders «raritetskabi- dringene, er det allikevel symbolske og kultu- av gjenstander gjør også at gjenstandenes ene «folket» eller «nasjonen» ved å fortelle nett». Mange av disse museene represente- relle hindringer, det Bourdieu (1995) beskri- funksjon og sammenheng blir skilt fra den om kulturen eller nasjonens utvikling – og rer en fysisk utfordring for de besøkende, ver som «distinksjonen» som influerer publi- opprinnelige sammenhengen slik at vurde- museene og utstillingene konstruerer «frem- som må gå lange avstander over ujevnt ter- kumsgrunnlaget og besøkstallene ved dagens ringen av dem blir rent estetisk. Når verk skrittet» og «utviklingen». reng eller krysse spesielle broer. Denne ut- museer. Idealet om at det største er det du blir flyttet over store avstander, mister de På 1800-tallet ble det både i Tyskland og fordringen og anstrengelsen ble også lagt inn selv oppdager, kan derfor bli en måte å under- på samme måte den opprinnelige brukssam- Frankrike grunnlagt museer som hadde som i de eldste museene av denne typen, enten vurdere eller unndra seg formidlingsansvaret menhengen og får tilsvarende en ren verdi mål å styrke nasjonalfølelsen. Men utvikling- som monumentale trapper eller som enormt på og, underforstått, undervurdere publikums- som skjønnhet og kostbarhet – som eksem- en gjorde at museene etterhvert ble overfylt høye og tunge inngangsdører. For å nå inn til avdelingens ansvar og betydning i museet. pelvis kinesisk porselen som ble til rene av alle mulige gjenstander. Problemet ble kunsten, måtte man først gjøre seg fortjent Bourdieu viser at man må ha et visst dannel- utstillings- og prydgjenstander og ikke derfor hvordan alt dette materialet kunne til å være besøkende. Men når man først sesnivå for å kunne bli stimulert til å oppda- bruksting i Vest (Hudson op.cit:15). Kultur- oppbevares og presenteres på en meningsfull hadde overvunnet hindringene, stilte ikke ge det som ligger i det formidlede. Hvis man forskeren Geir Vestheim viser, med hen- måte. Målet var at museene skulle være nyt- museet nye krav. Denne typen museer er bare «lar tingene tale», vil de være tause og visning til Edgar Morin, «dialogikken i det tige, men det var uklart hva som var nyttig, bygget opp uten klare verdier og mål. Idealet uforståelige for alle som mangler de kunn- moderne» (1994:111). De moderne muse- om det var å hjelpe folk til å løse sine oppga- er ifølge Dominique de Menil (The Menil skapene og forståelsesrammene som gir dem ene både konstruerer – og er konstruert. ver på en best mulig måte; om det var å for- Collection i Houston,Texas) at det største mening. Museene er ifølge Vestheim bærere av det bedre folks generelle kunnskaper, eller om er det du selv oppdager (Newhouse Museumshistorikeren Kenneth Hudson modernes store fortellinger, samtidig som det var å gi dem forståelsen for en nasjonal 1998:17). understreker klart at museet i nyere tid er de selv er elementer i de store fortellingene oppgave som forente alle sosiale klasser. Nye museer og nye idealer i museums- en konstruksjon. Museene er kunstige ver- om utvikling. Museet er «ein moderne insti- I Tyskland ble målet for museene å vise at driften har hatt som mål å åpne dem for alle. dener som stiller spesielle krav til de besø- tusjon som står for oppbygging (konstruk- Tyskland var sterkt,stort og i vekst. Dette Men selv om man river ned de fysiske hin- kende. Gjennom museene er tilnærmingen sjon). Musea konstruerer og rekonstruerer nasjonale verdigrunnlaget og målet ble domi-

vare og museum 60/61 nerende også i andre europeiske land. I USA Han viser samtidig hvordan museene gjen- skulle fra og med opplysningstiden bli til- På 1950-tallet var fortsatt den viktigste opp- hadde museene, som Harvard Museum i nom sine strategier for utstilling både er gjengelig for alle i de moderne museene. gaven for museene å utdanne eller oppdra Cambridge, Massachusetts, et helt annet mål i stand til å oppsummere og slå sammen ste- Selv om museene ble offentlige institusjoner publikum gjennom utstillinger. Museet skulle basert på troen om at publikum kunne ut- der i et bestemt «verdenssyn». og åpnet for publikum, fortsatte de i tradi- kombinere objektene med teorier, begreper danne seg selv og at museets oppgave var John Urry drøfter museenes «middel» sjonen fra de første museene som var blitt og tanker, til en meningsfull presentasjon som å gi dem mulighetene til det. Dette ble fra til å «skape tid» og bruker sosiologiske og drevet av autokrater. Fremdeles inviterte de fortalte en historie. På dette grunnlaget skul- slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet antropologiske begreper om «tid» og «hu- andre inn som et privilegium og ikke som en le museumsdesigneren og utstillingsspesialis- en tydeligere målsetning for amerikanske kommelse» for å vise museene som objekti- rett. Takknemlighet og beundring,og ikke ten presentere materialet på en estetisk til- enn for europeiske museer (Hudson 1975: veringer av tidsmessige forhold og sosial kritikk, ble derfor krevd av publikum. Denne talende måte. Denne troen på den logiske 61). I dag har den amerikanske modellen i hukommelse. Han tar opp rollen museene holdningen har overlevd lenge etter at de fortellingen ble fra 1960-tallet utfordret av stor grad fått gjennomslag også i Europa, og kan spille i den sosiale objektifikasjonen av offentlige museene er blitt etablert, hevder en ny generasjon, som vokste opp med de det nasjonale blir ofte nedtonet ved museer fortiden og den tidsmessige orden de beher- Hudson (1975:6). Selv om de moderne impresjonistiske bildene i TV og film.Dette der dette har vært selve grunnlaget for eta- sker spesielt godt (særlig fra istiden og frem- museene har som mål å nå et bredt publi- åpnet for nye diskusjonstema: Hvorfor skulle bleringen, som Norsk Folkemuseum. over). Dette leder ham til å reflektere over kum og mottar offentlige midler, formes de museet legge så enorm vekt på informasjon? Den viktigste moderne konstruksjonen debatten om den kulturelle arv. Ifølge Urry av museumsledere som tar alle viktige be- Involverer ikke «utdannelse» også holdning- er de store fortellingene om utvikling og finnes bare samtiden, og fortiden kan bare slutninger på vegne av offentligheten. Den er og følelser? Hudson vier mye oppmerk- fremskritt og kom med verdensutstillingene. «leses» og gjenskapes innenfor samtidens første undersøkelsen av et museums publi- somhet til det faktum at uansett hvor målbe- Suksessen til verdensutstillingen i London ramme. Fortiden er hele tiden konstruert kum kom faktisk allerede i 1897, og fra 1950- visste designerne og planleggerne har vært, i 1851 og de senere verdensutstillingene på i og gjennom samtiden (Urry 1999:48). årene er slike undersøkelser blitt vanlige. vil publikum reagere på sin egen måte. Det begge sider av Atlanteren ga museene en Både Prösler og Urry viser hvorfor Likevel er det bare noen få museer som har er derfor meningsløst å tro at man kan velge sosial tyngde som de ikke hadde hatt tidlig- museer er så betydningsfulle og kompliserte tatt konsekvensen av dem. Hudson påpekte ut, arrangere og presentere objekter slik at ere. De trakk store mengder besøkende i artikulasjonen av identitet. I en artikkel fra at store og tunge institusjoner som Science de besøkende vil reagere på dem på samme og viste både myndigheter og ledende kul- 1997 problematiserer Brit Solli identitetsper- Museum i London, som i en årrekke har fått måte (se også f.eks. Barry 1998). Museene turpersonligheter at kunst og vitenskap var spektivet på en litt annen måte, og hevder at de mest omfattende offentlige midler, aldri burde derfor planlegges slik at de som kom av stor interesse for alle i samfunnet (Hud- det kan virke fremmedgjørende for enkelte brydde seg med å undersøke hva publikum innom umiddelbart kunne få pirret sin nys- son op.cit.:41). grupper. Hun fremhever det utfordrende syntes om det tilbudet de fikk (Hudson gjerrighet og tilfredsstilt sine interesser. De Museene er produkter av modernite- alternativet som vektlegger en forståelse for op.cit:7). måtte derfor slippe å vandre gjennom uen- ten, og deres utvikling er uløselig knyttet til at fortiden var kvalitativt annerledes enn nå- Fra slutten av 1800-tallet ble museene delige saler med gjenstander som ikke sa fremveksten av den moderne nasjonalstaten. tiden. Med et slikt perspektiv kan alle få en i økende grad oppsøkt av et stort publikum dem noe som helst, slik at de kunne komme I «Museums and globalisation» tar Martin interessant opplevelse av det fortidige, og som ikke lenger var studenter eller skoleele- hjem med et våkent sinn og utvidet erfaring Prölser for seg den politiske, historiske ut- det kan motvirke ekskluderingen av grupper ver. Mot den puritanske holdningen til ut- – og ikke med hodepine (Hudson op.cit:48f). viklingen av museer over hele verden. Han som har andre kulturelle referanser til for- dannelse, utviklet det seg en oppfatning av ser spesielt på museenes rolle i dannelsen tiden (Solli 1997). Anders Johansen går leng- at museene skulle være møtesteder mellom fra opplysning til underholdning av nasjonal bevissthet, og argumenterer for er i sin kritikk av identifikasjonsprosjektet, ulike verdier. Museene ble oppfattet som en Newhouse tar som utgangspunkt at det er et at museene har spilt og fortsatt spiller en og fremhever at en identitet med fortiden samling av opplysende dokumenter som ble påfallende trekk i samtidens utvikling av vesentlig rolle i utviklingen av nasjonalstaten. kan bli mytedannende og skape falske fore- illustrert ved godt utvalgte eksemplarer. Må- museer at så godt som alle fenomen «muse- Dette gjelder særlig i første halvdel av 1800- stillinger, og utfordrer museene til å få frem let for museene kunne ikke være utdannelse ifiseres», til og med naturen selv, som i Sverre tallet, da nasjonale museer ble anlagt som en «mer reell» kunnskap om fortiden i seg selv, for forskernes og vanlige folks Fehns Bremuseum (Newhouse 1998:8). Hun miniatyrer av landet, og nasjonalmuseet i seg (Johansen 1990). interesser er ikke de samme. Utdannelse påpeker at i en tid da fjernsynet har gjort alt selv ble oppfattet som et symbol på nasjonal betyr derfor ikke det samme for forskere og til underholdning, har museene bare fulgt enhet og identitet og et uttrykk for landets museet som opplysningsprosjekt publikum. Som representant for den kritiske etter. Slutten av 1900-tallet har sett en sterk utvikling (Prösler 1999:36). For å mangle et Målet for museene gjennom 1700- og 1800- tradisjonen fra 1970-tallet sier derfor Hudson økning ikke bare i antallet museer, men også museum var å vedgå at man er under det tallets opplysningsprosjekt var at de skulle at før man kan avgjøre om et museum ivaretar i en økt variasjon. Renzo Pianos og Richard minimumsnivået av sivilisasjon som må formidle objektiv, rasjonell kunnskap. Det sin «utdannelses»-oppgave, må man spørre: Rogers» Pompidousenter viser museet som kreves av en moderne stat (Prösler op.cit:24). som før bare hadde vært forbeholdt noen få, Utdannelse for hvem? (Hudson op.cit.:68f). underholdning. Kunsten vippes av pidestallen

vare og museum 62/63 kunst. Margaret King viser i en artikkel fra 1990 hvordan museene henter sine formid- lingsteknikker fra Disneyland. Temaparker blir ikke bygget opp på grunnlag av litterær og historisk kunnskap, men på arketyper og den alminnelige mening om historien. De bruker et nytt multisensorisk, underhold- ningsbasert, tredimensjonalt og symbolsk språk (King 1990:60ff).Thomas Krens define- rer et kunstmuseum som en temapark med fire attraksjoner: god arkitektur,en god fast Friluftsmuseet er også en samling, midlertidige utstillinger,og tilbud som familiearena og en arena butikker og restauranter. Den nye museums- med spesialtilbud for barn industrien blir således en del av underhold- gjennom Den Historiske ningsindustrien (Krens, her etter Krauss Ferieskolen om somme- 1990). Museum of Modern Arts» leder Glenn ren. Mange ønsker å gi Lowry beskriver museets fremtid ved hjelp sine barn en kulturell bal- av en scene fra Marx Brothers» film A Night last og ser det verdifulle i in the Opera: en støyende, kakofonisk omgi- at barna får en erfaring velse der alle har det morsomt (Newhouse med fortidens levesett og op.cit:191). tradisjon.

økende musealiserande Foto: Mens underholdningsaspektet ved museene Morten Bing er blitt tydeligere, er i tillegg musealiseringen Norsk Folkemuseum blitt en stadig viktigere del av samfunnet og samtiden. Musealiseringen i vår tid innebæ- rer, ifølge Hermann Lübbe, at vi i større og større grad samler gjenstander i museer, at omgivelsene musealiseres gjennom et stadig mer aktivt fortidsminnevern og vern av kul- turlandskap, at museene er blitt masseattrak- og blir lettere tilgjengelig. Dette har hatt Fahlström hevdet i et intervju i 1967 at den om drømmer og opplevelser. Nytelse har i sjoner av rang og at «museum» ikke lenger som konsekvens at kunsten nå må dele ideelle kunstutstilling skulle være et «gledes- stor grad erstattet pedagogikk. Dette gjelder knyttes til nedstøvete, «døde» ting i skap samme rom som kommersen. Offentlige hus». Han var overbevist om at museene ikke bare opplevelsen av kunst, men også av og montre, men at vi også musealiserer vår museer som startet som opplysnings- og etter hvert ville inneholde teatre, diskotek, de kommersielle tilbudene som nå er blitt samtid (Lübbe 1991:145). dannelsesinstitusjoner, er nå i stor grad opp- meditasjonsgrotter, deler av fornøyelsespar- en viktig del av de fleste museer (ibid.). Å «Noch nie war eine Gegenwart ver- fattet som midler til underholdning (New- ker, parker, restauranter, hoteller, svømme- tenke kunst som underholdning er ganske gangenheitsbezogener als unsere eigene», house op.cit:190f). Men dette er egentlig ikke basseng og butikker (ibid.). Hans utsagn var enkelt å vende tilbake til overraskelsen og hevder Lübbe (Lübbe op.cit.:156). Museali- noe nytt. På 1930-tallet etterlyste Bertolt profetiske. Hans «gledeshus» er grunnlaget nytelsen som var knyttet til de første private sering gjør at avstanden mellom «gammelt» Brecht mer sport og underholdning i teatret for mange av dagens museumsmodeller – museene i renessansen: en sanselig, tanke- og «nytt» går mot null. Foreldelseshastig- og hevdet at hvis noe bare var annerledes som Pompidousentret. vekkende oppdagelse som er helt forskjellig heten i samfunnet er like stor som fornyel- nok, eller interessant, underlig eller mor- Pompidousentrets første leder, Pontus fra den pliktoppfyllende didaktikken i de fles- seshastigheten slik at nåtiden skrumper inn. somt, så ville det få tilskuerne til å ville vite Hultén, oppfattet museer som erotiske ste- te store institusjonene der de besøkende Både det som blir gammelt og det nye som og tenke. Den svenske maleren Öyvind der som ikke handler om forklaringer, men bruker mer tid på å lese om enn å se på kommer, farer forbi. Derfor prøver vi å

vare og museum 64/65 skape oss faste, historiske punkter, gjennom i Spania erstattes av replika i nybygde grotter ets verden blir tidløs, og museene viser sjel- i 1986 steget til 330 millioner. 54 steder musealiseringen. Det som skulle ha vært ved siden av originalene. Men dette skjer den de brå endringene og de dramatiske hadde mer enn 200.000 besøk. Totalt var «vår egen tid» forandrer seg i et så hektisk også ved at det åpnes nye museer som bare omslagene. De viser oftere den harmoniske inntektene i 1986 137 millioner pund (eller tempo at man fastholder fragmenter av for- har kopier av verdenskjent kunst, som ved idyllen og den fredelige utviklingen. Museene omtrent 2,5 milliarder NOK). Rundt 40 % av tiden som i krampe, for at ikke alt skal for- kunstmuseet i Kyoto i Japan. fremstiller ikke historien, men myter om his- turistene til Storbritannia oppga besøk ved svinne i svelget. Man søker trygghet og iden- torien, som i friluftsmuseene i Skandinavia, der historiske steder som den viktigste grunnen titet i ting som ikke lenger tar del i forvand- internasjonal vekstindustri radikale omveltninger er blitt erstattet med for å besøke landet. Det var høyere enn for lingsdynamikken og som det derfor er mulig Museene er ifølge Robert Lumley blitt en konfliktfrie oppfatninger av fortiden. noen annen begrunnelse. Den største til- å forholde seg til på mer permanent basis. internasjonal vekstindustri (Lumley 1988). Russell Belk understreker at før utvik- trekningen har attraksjoner som både synlig- Fortiden ligger ufordøyd og venter på en ny De vokser både i antall og de får nye opp- lingen av forbrukssamfunnet var det bare de gjør historien og ligger i vakre omgivelser runde med oppmerksomhet. gaver som organisasjoner for kulturelle rikeste som hadde råd til å samle, og deres (Hewison 1987:6). Mens Lübbe beskriver at nåtiden skrum- aktiviteter. Det er gjennom museene at sam- utvalg og smak definerte museene, som fikk Hewison understreker at alt det vi nå per fordi foreldelseshastigheten og forny- funnene viser sine forhold til egen historie en standard tilpasset eliten (Belk 1995:152). forstår om fortiden på en eller annen måte elseshastigheten stadig øker, hevder Mario og til andre kulturer og folk. Som resultat fikk vi et snevert og ikke-repre- er filtrert (Hewison op.cit.:107). Fortiden er Perniola at tiden er fullendt og opphevet, Museene selv er endret. De er ikke sentativt bilde av fortiden. De skandinaviske ikke ren og opprinnelig. Vi kjenner bare det nærmest ugyldig fordi det tidligere uløselige lenger bare steder for å konservere og res- og nordeuropeiske folkemuseene er etter som av en eller annen grunn er blitt igjen til båndet mellom kunstuttrykk og sosialhisto- taurere gjenstander og å produsere og vise hans mening eksempler på slike ikke-repre- oss. Vi forstår det bare ved hjelp av en for- risk tid er brutt, og fordi øyeblikket, ved utstillinger. De er også blitt steder for å sentative bilder av fortiden, fordi man her ståelse og kunnskap som er resultatet av en introduksjon av video, er fratatt sin unike spise, studere, lytte til musikk, se film, holde bare har bevart «det beste» i arkitektur og lang rekke ubevisste valg, holdninger og opp- karakter (Perniola 1984:73). Øyeblikket kan diskusjoner, møte mennesker. Ofte er ikke håndverk, og har samlet det i tun som ikke fatninger om hva som er fortid og hva som utsettes slik at ingenting er aktuelt. Samtidig museet lenger en bygning, men et sted, a ligner på noe som har eksistert. er viktig å bevare og kjenne til. Hans hoved- er alt tilgjengelig bestandig. Dette fører til site, eksisterende både i byene og på landet. Museene og historikerne har nå, mer punkt er å vise hvordan denne filtrerte for- oppløsning av gamle motsetninger, som «den Historie er i mindre og mindre grad oppfat- enn hundre år etter at det skjedde, begynt tiden får konsekvenser for den rekonstruk- mellem original og kopi, ægte og falsk, funkti- tet som profesjonelle historikeres publiserte en kritisk revurdering av museenes rolle i sjonen eller rene konstruksjon vi nå gjør av on og dekoration - referencepunkter i den arbeider. Det har en tid vært en trend i noen nasjonsbyggingen. I liten grad har man tatt historien. Hans viktigste eksempel er den europæiske æstetik, som falder fra hinanden fagmiljøer å studere hvordan «historie» er opp dagens og fremtidens rammebetingelser korte seksjonen som i 1970 ble bygget i og forøger følelsen av desorientering og skapt og gjenskapt, fra personlige minner til og sett på de konsekvensene det nye økono- Vindolanda for å vise hvordan man trodde forvirring. Begreberne renhed og autenti- gjenkjennelsesritualer. Slike studier har vist at miske presset nå vil få for museene. Det Hadrians mur opprinnelig var (Hewison citet /…/ synes nu at drukne i formal pro- historie er brukt som et politisk hjelpemiddel finnes i liten grad en debatt om de prinsip- op.cit.:131). Den ble en stor turistattraksjon. miskuitet og i grændseløshedens begreber» i konstruksjonen av nasjonale identiteter og pene som utfordres når man innfører inn- Men den ble også kritisert både som bygg- (Perniola op.cit.:77). til å rettferdiggjøre maktforhold og privilegier. gangspenger, samlinger blir solgt, og avhen- verk, fordi det ikke er sikkert at det var slik Mens estetikken før var europeisk, Fordi museene har hatt som en viktig oppga- gigheten av sponsorer og næringsliv øker. muren var, og for å være bygget der den sto, mener Perniola den nå er «planetarisk», og ve å formidle historien til allmennheten, kan Det finnes få undersøkelser av de økende ved siden av et autentisk romersk festnings- gjelder for hele verden. En tid der kunsten de ikke gå utenom debatten om historien og skillene mellom publikum og museene, og verk som ble bygget før muren. Vindolanda er blitt grenseløs fordi gamle motsetninger museenes egen rolle som formidlere av his- det er en omfattende uvitenhet om hvem er nå noe det aldri kunne ha vært. Det er er oppløst og referansepunkter flytende. torie. som faktisk er publikum ved museene. en moderne versjon av det Hewison kaller Han mener kunstbegrepet vil utvikle seg Vi har fått et «utvidet» kulturarvsbegrep Museenes nye rolle og deres avhengighet en «arkeologisk zoologisk have», eller som i to nye retninger, den ene via nettverk og som ikke bare omfatter den «monumentale», av nye rammebetingelser, ble understreket det heter nå, «temapark». ny teknologi og den andre via rituale, opp- akademiske fortid, men også andre sider av allerede i 1987 av Robert Hewison (I The Andre typiske temaparker er ifølge hisselse og ekstase. Opphevelsen av gren- fortiden og andre gruppers oppfatning og Heritage Industry 1987). Han viser at turis- Hewison bygget etter forbilde av de skandi- sene mellom original og kopi i vår tid er formidling av fortiden. Den nye museums- men er en sterk faktor i utviklingen av en naviske friluftsmuseene: historiske bygninger også et viktig avsluttende poeng hos New- industrien har spredt populære oppfatninger fortidsminne-industri. Fra midt på 80-tallet satt sammen på et sentralt sted, bevart house (1998:262ff). Hun viser at dette skjer om fortiden, og totalt endret omgivelsene var turismen den nest største inntektskilden og vist helt løsrevet fra sine opprinnelige for å bevare originalene, som når grottema- og økonomien på de stedene de formidler, for fremmed valuta i Storbritannia. Det var sammenhenger. Den nye sammenhengen er leriene i Lascaux i Frankrike og i Altamira og utviklingen de har vært en del av. Muse- nesten 200 millioner besøk i 1984 og det var en helt ny «creation» (Hewison op.cit.:132).

vare og museum 66/67 Slik sett er de akkurat som tradisjonelle museum har ofret utdanning og opplysning innendørsmuseer der individuelle gjenstan- for overflatisk underholdning basert på der ikke bare er vist frem uten sammenheng, illusjoner. I konkurransen om publikum men i en ny, konstruert sammenheng, som skaper museene en illusorisk hypervirkelighet påvirker vårt perspektiv. Hewison mener (se også Baudrillard 1988, Eco 1986) der det derfor at historien ikke spiller noen rolle. som vises er sterilisert og romantisert for Den er bare en passende innpakning for et å gjøres mer tiltrekkende enn virkeligheten fritidsprodukt (Hewison op.cit.:133). i «a hyped reality». Belk er her på linje med Belk hevder at det fra renessansen til Eileen Hooper-Greenhill: Hva er vitsen med i dag er en klar sammenheng mellom samling museer i opplevelsens tidsalder? Hvis muse- Julemarked i 2003. og utviklingen av forbrukskulturen (Belk ene søker å etterlikne teatrene, kinoene, Markeder og program- 1995:64).Veksten gjorde samling mulig for opptogene og fornøyelsesparkene, hva er tilbud har lange tradisjoner nesten alle, samtidig som fremmedgjøringen da igjen for enestående og spesielle verdier? ved Folkemuseet. Program- i arbeidet økte behovet for å finne en hobby, (Hooper-Greenhill 1992:125). virksomheten er bygget eller andre aktiviteter, for å gjenopprette Belk diskuterer også Kellys artikkel fra opp som «happenings» den personlige integritet og verdighet. 1987, «Museums as status symbols:Attaining med fundament i norsk Museene spilte i denne sammenhengen rol- a state of having been», hvor han hevder at kulturhistorie. Helt andre len både som årsak – og virkning. Som en publikum er konsumenter i museet (Belk krav om metode og inn- følge av denne utviklingen skapte kunsthisto- op.cit.:135). 30 % besøker ikke en gang ut- hold stilles til formidlingen rikere, ifølge Belk, en vitenskap om kunsten, stillingene, men nøyer seg med å kjøpe kort eller levendegjøringen. I en estetikken, som ble en del av det Bourdieu og andre gjenstander i museumsbutikken situasjon med store faglige kaller «den kulturelle kapitalen» for de øvre som kan vise at de har vært der. De kan og formidlingsmessige sosiale klasser (Belk 1995:107; Bourdieu også understreke betydningen av «å ha vært utfordringer vil det være 1995; Di Maggio 1987). Dette, hevdet Michel der» ved å spise i restauranten. Selv de som avgjørende for Frilufts- Foucault, var et eksempel på at klassisk for- oppsøker utstillingene, oppsøker bare de museets fremtid at denne ståelse blir mobilisert for å sikre klassehege- mest kjente verkene, Nattevakten, Mona Lisa, siden av virksomheten moniet i konsumdemokratiets tidsalder Skriket – og så drar de videre. Kelly kaller fra de mest dominerende særtrekk i verdi- ne katedraler og de greske og romerske prioriteres høyt. (Foucault 1989; Bourdieu 1995; DiMaggio det «pilgrimsferder». Museene, som kirkene, grunnlag og målsetting. Denne gjennomgang- templer. For ytterligere å understreke dyr- 1987). Kulturinstitusjoner er derfor mer har mistet det meste, men ikke all hellig kraft. en viser at den kulturelle konstruksjonen er kelsen av det hellige, ble museene lagt tilbake- Foto: Norsk Folkemuseum opptatt av å forsvare det kulturelle hege- Sett i dette lyset, er reaksjonene mot mar- dominerende ved flere typer museer, men trukket i parker og lukket både mot innsyn moniet enn å forsvare seg mot kommersiali- kedsorienteringen, mot disneyfiseringen, mot at det også finnes historiske perioder og utenfra og utsyn innenfra. Et annet trekk i seringen og konsumsamfunnet. Belk peker sponsorvirksomhet og samarbeid med typer museer der de faktorene som har vært museumsarkitekturen var å markere dem i denne sammenhengen på at Philadelphia næringslivet og mot å inkludere hverdagslige bestemmende for museenes verdigrunnlag og som voktere av kulturen og bygge dem som Museum of Arts fjernet den legemsstore elementer i museene, en reaksjon mot det målsetting, har vært langt mindre entydige og festninger eller bastioner. bronsestatuen av Sylvester Stallone som var som truer museets privilegerte kraft som bevisste. Hun tar, som Hudson, den moderne Denne utviklingen av museene som satt opp foran museet i forbindelse med lan- «det helliges opphav». konstruksjonen som utgangspunkt for drøf- hellige templer ble kritisert allerede på slut- seringen av Rocky III. Årsaken var imidlertid tingen av det «hellige» museet (Newhouse ten av 1700-tallet, men kritikken ble ytterli- ikke den nære koblingen til en spesiell film, tendenser i dagens museer 1998:47ff). Dette er museer i den opprinneli- gere forsterket etter 1900 av futuristene og men at filmen representerte en populær Newhouse konsentrerer seg om kunstmuse- ge betydningen som «tempel» for de skjøn- andre som hevdet at museene var mausoleer kultur og ikke «fine art» (Belk 1995:121). ene og viser at de fleste museene er basert ne kunster. Etter hvert som kunsten på over død kunst. På tross av denne kritikken Belk viser en økende bekymring for på oppfatninger som ikke lenger er gyldige 1800-tallet ble en erstatning for religionen, ble de nye museene på 1900-tallet bygget «disneyfiseringen» av museene (Belk op.- i samtidens kunst. De fremstår derfor tyde- ble kunstmuseene erstatninger for kirker enda tydeligere som isolerte templer med cit.:123). For å sikre seg økonomisk, er lig som konstruksjoner. Newhouse går der- bygget for Gud. Dette ble understreket av vekt på det rene og opphøyede. Dette gjel- museene nødt til å gi etter for publikums etter inn på en systematisk gjennomgang av museumsarkitekturen som ble dominert av der særlig i utformingen av rommene. Det ønsker om underholdning. Et disneyfisert prinsippene for utformingen av museene ut søyler og kupler som både viste til de krist- viktigste uttrykket for denne utviklingen er

vare og museum 68/69 Museum of Modern Art i New York som er det rekonstruerte klokkemakeriet i åpnet i 1939 og ble karakterisert som en Furtwangen i Schwarzwald som, selv om det «avlukket, fjern og kunstig belyst verden» – inneholder alt det originale utstyret, likevel noe som klart understreker museet som ikke er overbevisende fordi det er et utstil- noe kunstig, som en konstruksjon. Disse lingsvindu av et verksted; vakkert, men dødt. nye museene ble på samme måte som hos Det autentiske har en atmosfære som det Hudson kritisert fordi de var kunstige rom rekonstruerte og konstruerte aldri kan få der kunstverk ble utstilt uten noen sammen- (ibid.). Én type museer synes derfor aldri heng til den tiden og det samfunnet de ble å gå av moten, hevder Hudson, nemlig de skapt i. Brian O´Doherty kalte disse muse- historiske stedene og de historiske husene. Pariserhjul på Lunds tivoli, ene «hvite bokser» som fremmedgjør kunst- De inneholder bare det som en gang var der, Kongsberg. verkene dobbelt – først ved å frata dem den eller som vi kan tenke oss har vært der. Her arkitektoniske sammenhengen og deretter finnes det ingen lys- eller lydeffekter og det Foto: ved å isolere dem i tidløse rom som er enda finnes få plakater (Hudson op.cit.:96). Walter Grønli strengere bygget opp enn middelalderens Når Newhouse diskuterer dette, viser katedraler (Newhouse op.cit:49). hun at nyere monografiske museer gir et helt Hellige rom har sitt opphav i en tid som annet inntrykk, enten som et abstrakt rom er ulik vår, og det er vanskelig å gjenopplive som mer eller mindre forsvinner som bak- en form som tilhører fortiden, hevder New- grunn for verkene, eller kunstnerens verk er house (Newhouse op.cit.:51). Det vil si at omvendt satt inn i en helt annen sammenheng selv om museet som kulturell konstruksjon som utfordrer verkene og gir dem motstand ble dominerende etter opplysningstiden, ble – som Warholmuseet i et tidligere fabrikk- det ikke enerådende, og Newhouse viser at lokale. De blir veldig tydelige kulturelle kon- det «autentiske» eller ikke-konstruerte blir struksjoner. Andre monografiske museer leg- tydelig som prinsipp i det monografiske ger vekt på å vise bredden i kunstnerens virk- museet (Newhouse op.cit.:74f). Kunst- somhet, fra de første til de siste verkene, og samlingene i barokkmaleren Rubens´ hjem verk i ulike teknikker og grad av gjennom- og atelier ble en modell for kunstmuseene føring, fra skisser, ulike utkast til ferdige verk som fra tidlig på 1800-tallet ble innredet og ulike variasjoner av samme tema i ferdige i kunstneres hjem og atelier, eller eventuelt verk. Med andre ord er det idealet om hel- andre steder, med verk utelukkende av den heten i kunstnerens produksjon som best- ene kunstneren. De eldste av disse museene emmer museet. Målet for de monografiske er innredet som hellige steder der man kan museene er derfor både å sikre enkeltver- dyrke kunstneren, ikke i en abstrakt, men kenes verdi, eller autentisitet, og å få frem i en «faktisk» ramme. De blir valfartsstedet alle de ulike sidene av en kunstners arbeid. som har verdi gjennom å være «autentiske» Newhouse understreker at hvis de er vellyk- steder bygget på troen på at de er «ekte», kede, vil slike museer både vise kunstnerne urørte, opprinnelige, slik de var da kunst- respekt, og belyse deres arbeider. Det vil si neren var der. Også Hudson understreker at de er,eller etterstreber å være, «autentiske» verdien av å bevare gjenstander i sine opp- ikke-konstruksjoner (Newhouse op.cit:75). rinnelige sammenhenger, og nevner som eksempler meieriet i Ølgod i Vest-Jylland konstruktiv kunnskap og tøyfarveverket i Pápa ved Budapest som Det overordnede mål for det moderne har er bevart med det opprinnelige maskineriet vært å være oppdragende og opplysende, og utstyret (Hudson 1975:94f). Motsatsen og de grunnleggende verdier er bygget på troen på utvikling, kultur, dannelse, frem- Belenky i påstanden «all knowledge is con- presentasjonsform (markedsorientering) attraksjonens innhold og presentasjonsform. skritt. På den andre siden har det ikke- structed, and the knower is an intimate part of (SND-rapport 1:2002, Attraksjoner i Norge, Markedsorienteringen og et tettere samar- konstruktive eller postmoderne museet the known» (Belenky et.al 1986:137. Se også Oslo 2002:54). beid mellom næringslivet og museene vil underholdning som mål, og de grunnleg- Østerberg 1982). Det vil si den åpner for Formuleringene i SND-rapporten er ikke kreve en langt større kritisk bevissthet gende verdier er ubekymrethet, frihet, åp- muligheten til å kombinere den subjektive enestående. I USA har brødrene Neil og i museene og kulturinstitusjonene generelt enhet. Disse posisjonene, som vanligvis opplevelsen med konstruksjonen, gjennom Philip Kotler, den første programansvarlig til næringslivets rolle overfor museene – og fremstilles som motsetningspar, kan kanskje at publikum kan sette egne erfaringer inn i ved et av verdens mest prestisjetunge offent- kulturinstitusjonenes nye rolle som aktører forenes med utgangspunkt i et feministisk en større sammenheng og derigjennom få et lige museer, Smithsonian Institution i Wash- i næringslivet. Den viktigste utfordringen for perspektiv. utvidet grunnlag for drøfting, vurdering og ington D.C., og den andre en av verdens museene vil likevel være at man klarer den Mary F. Belenky har vist hvordan kunnskap. Dette stiller store utfordringer ledende autoriteter i markedsføring, gitt ut krevende kombinasjonen med å være kom- kvinners måte å forstå på har utviklet seg til formidlingen og evnen til å vekke engasje- boken Museum Strategy and Marketing. mersielt spennende og likevel kunnskaps- i tre stadier fra taushet til en «konstrukti- ment og å engasjere publikum personlig. Boken er blitt karakterisert som et etter- basert i utstillingsprofil og formidling. Dette vistisk» posisjon. Det første stadiet var lengtet svar på noen av museenes mest pres- fordrer konservatorroller som er mer lyd- basert på mottatt kunnskap, «received postmoderne utfordringer serende utfordringer i dag. Deres utgangs- høre for markedsanalytikernes kunnskaper. knowledge», der de trodde at sannheten I en rapport fra SND (Statens nærings- og punkt er det samme som i SND-rapporten. Museene er på mange måter enestående kom fra eksperter. Det andre stadiet var distriktsutbyggingsfond) om attraksjoner Museene oppfattes som attraksjoner og i form, misjon og innhold. De er ikke noen «subjective knowledge», subjektiv kunnskap, i Norge sammenfattes den nye situasjonen utsettes på samme måte som opplevelses- underholdningsleverandør selv om de kon- der de lærte å stole på sin egen forstand, for museene. Her understrekes det at sentre, botaniske hager og dyrehager for kurrerer i det samme markedet. Samspillet og tro at sannheten var personlig, privat og offentlige midler til kultur og museumsfor- konkurranse og begrensede ressurser, og mellom bevaring, kunnskapsproduksjon og subjektiv. I det tredje stadiet, «constructed mål i fremtiden vil kunne bli redusert. Det tvinges til å samarbeide for å få et større formidling har lange tradisjoner. Å integrere knowledge», ble kunnskap hentet fra person- fremgår at politikerne vil få stadig større publikum og økte inntekter. Dette er bare disse elementene til god underholdning eller lig erfaring koblet med en ny evne til å vur- problemer med å argumentere for denne en videreføring av en langvarig tendens. De gode opplevelser, er en krevende oppgave dere og atskille, som et grunnlag for drøfting typen støtte, fremfor å prioritere sosial fleste av museenes tradisjonelle forutset- som nødvendiggjør en stadig større skjerpet og vurdering. Overført til museenes utvik- sikkerhet, eldre og sykehus. Rapporten ninger og funksjoner er blitt utfordret de bevissthet rundt de kommersielle sidene ved ling tilsvarer det første stadiet det moderne argumenterer for at dette vil kunne inne- siste tiårene. Det har derfor oppstått en moderne museumsdrift. opplysningsprosjektet. Det andre stadiet er bære større fokus på kommersiell drift av frustrasjon og usikkerhet i mange miljøer Selv om det fortsatt må være museets overgangen til museet som underholdning offentlige museer og kulturinstitusjoner, som kommer til uttrykk i Sharon Mac- viktigste oppgave å samle inn, bevare og og det postmoderne. I det tredje stadiet og en slik utvikling kan gi følgende utslag: donalds sitat av den kroatiske museologen tolke gjenstander og kulturuttrykk, vil det forenes både den personlige erfaringen og – Enten attraksjonen er gratis eller det Tomislav Sola: «The truth is, we do not know bli stadig viktigere å stille ut gjenstander og evnen til å vurdere og drøfte. På denne bak- allerede tas entréavgift, vil det bli lagt any more what a museum institution is» på andre måter gjøre dem tilgjengelige for grunn kan vi se at selv om museene i dag i vekt på besøkets omfang. Det vil være (Macdonald/Fyfe 1999:1). Mens det interna- å inspirere publikum til å hente kunnskaper stor grad er utfordret av kravene til under- enklere å støtte en attraksjon med et sjonale museumsrådet ICOM definerer og opplevelser. Slik vil publikum bli motivert holdning og attraksjon, så innebærer ikke høyt besøkstall, enn en med vesentlig museum som en ikke-kommersiell, perma- for å støtte museet. Uten støtte vil ikke dette nødvendigvis den endelige oppløsning- lavere besøk. nent institusjon som skal tjene samfunnet og fremtidens museum kunne overleve. Derfor en av museenes tradisjonelle rolle som for- – Det vil tilrettelegges for et tettere sam samfunnsutviklingen, er oppdragelse og for- trenger museene et utvidet innhold, et bre- midler av innsikt og kunnskap. Utfordringen arbeid mellom næringslivet og kultur- nøyelse blitt likestilt i offentlige utredninger dere tilbud og et større publikum. for museene vil imidlertid kunne være at institusjonene. Økt synlig sponsing vil (se for eksempel SND-rapport 2002/1:24-29). Hvis tradisjonen blir borte, mister vi denne formidlingen vil skje ved hjelp av kunne bli et resultat. Betyr dette at også ordet «museum» har fått historien ifølge Fredric Jameson. Vi kan ikke andre midler enn tidligere, – og gjennom en – Entréavgifter vil kunne økes og innføres nye betydninger? direkte betrakte en formodet virkelig ver- kombinasjon av kunnskapsproduksjon og der hvor det i dag er gratis adgang. Kanskje er det slik at den tradisjonelle den, og er dømt til å søke historien ved hjelp utvikling av personlige relasjoner. Museets – «Konservatorrollen» vil ikke lenger konservator- eller bevaringsfunksjonen, slik av våre egne popforestillinger og simulacra kommunikasjon vil ikke lengre være ensidig, prege fremtidens museer og kulturinsti vi har kjent den, ikke vil prege fremtidens av den. Historien selv forblir uoppnåelig men den vil bygge på gjensidighet og publi- tusjoner like sterkt. Mer vekt vil legges museer like sterkt? Hvis det, slik SND- (Jameson 1986:290) og vanskeliggjøres ved at kums aktive deltakelse og mulighet til å opp- på økonomi og markedsføring, som rapporten påpeker, legges mer vekt på øko- kulturformidlingen og informasjonens be- dage og kombinere. Dette uttrykker igjen vil påvirke attraksjonens innhold og nomi og markedsføring, vil det igjen påvirke tingelse er endret. I en artikkel om massene

vare og museum 72/73 og det sosiales implosjon i mediene, hevder uavhengig for seg selv. Derfor skal du ikke Postmoderna tider. Norstedts förlag. 1986:260-325. Sola,Tomislav: «Museum professionals – the endangered Jean Baudrillard at reklame, opinionsunder- spørre for hvem klokkene ringer. Klokkene Johansen,Anders: «Ting – tid – identitet». I: Espeland, species». I: Boylan, Patric (ed): Museums 2000. Politics, Else/Siri Schrøder Vesterkjær (red.): Museene i samfunnet. people, professionals and profit. Routledge, London and søkelser og medier i allminnelighet uteluk- ringer for deg! NKKMs fagseminar 1989, Oslo 1990:9-30. New York 1992. kende eksisterer fordi det offentlige rommet Kelly, Robert: «Museums as Status Symbols II:Attaining a Solli, Brit: «Ting og tid, fortellinger og identitet» I: Brenna, er forsvunnet. Det har oppstått en ny usik- Artikkelen er tidligere trykket i Nordisk Museologi nr. State of Having Been». I:W.Russell Belk (ed.) Advances in Brita & Karen Marie Fjeldstad (red.): Kollektive identiteter, 1/2004. For fullstendig noteapparat se dette. Nonprofit Marketing: a research annual.Vol II. Greenwich, ting og betydninger. TMV skriftserie nr. 24, Oslo 1997:163- kerhet som ikke er resultat av mangel på Conn.: JAI press, 1987:1-38. 179. informasjon, men av selve informasjonen og Litteratur King, Margaret J. : «Theme Park Thesis» I: Museum News. St.meld.nr.22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Barry,Andrew: «On Interactivity. Consumers, citizens and Sept./Oct. 1990:60-62. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmes- til og med overmålet av informasjon. Det er culture». I: Sharon Macdonald (red.): The Politics of display: Kotler, Neil & Philip Kotler: Museum Strategy and Marketing. sige rammevilkår på kulturområdet. informasjonen selv som produserer usikker- museums, science, culture. Routledge, London and New York San Francisco: Jossey-Bass Publishers 1998. Urry, John: «How societies remember the past» het (Baudrillard 1986:327-343). Det hand- 1998: 98-117. Krauss, Rosalind: «The Cultural Logic of the Late Capitalist i Macdonald, Sharon & Gordon Fyfe (eds.): Theorizing Baudrillard, J.: «Massorna: Det socialas implosion i medi- Museum». I: October 54, Fall 1990: 3-17. Museums. Blackwell, Oxford 1999:45-65. lende, rasjonelle subjektet er ikke lenger erna». I: Löfgren, O. & A. Molander (red.): Postmoderna tider. Kristensen, Jens Erik: «Det kuriøse og det klassificerende Vergo, Peter (ed.): The New Museology. Reaktion Books, i stand til å se seg selv, men det er oppløst Norstedts förlag. 1986:326-343. blikk». I: Den Jyske historiker nr: 64 1993. London 1989. Leavis, F.R.:«Luddites? Or There Is Only One Culture» I: Vestheim, Geir: Museum i eit tidsskifte. Fortidsarv som i massene. Massene er igjen utsatt for den Belenky, Mary Field; Blythe McVicker Clinchy, Nancy Rule Goldberger and Jill Marruck Tarule: Women»s Way of Leavis, F.R. Nor Shall My Sword: Discourses on pluralism, com- underhaldning? Samlaget, Oslo 1994. ufravikelige hyperinformasjonen som gjør Knowing:The Development of Self,Voice, and Mind. Basic. New passion and social hope. London: Chatto and Windus 1972. Østerberg, Dag: Sosialfilosofi: forståelsesformer, samfunns- krav på å opplyse dem. De har ikke lenger York, 1986. Lowenthal, David: The Past is a Foreign Country. Cambridge: motsetninger. Oslo 1982. Belk, Russell W.: Collecting in a Consumer Society. Routledge, Cambridge University Press 1985. noen mening og informasjonene informerer London and New York 1995. Lübbe, Hermann: «Der verkürzte Aufenthalt in der dem ikke. Fordi de savner en scene der det Bencard, Mogens: «Museerne og Verdensordenen. Gegenwart - Wandlungen des Geschictsverständnisses» I: P.Kemper (red.): «Postmoderne» oder Der Kampf um die sosiales mening kan fremvises, fortsetter Kunstkammerets opståen og grundidé». i: Nordisk Museologi 1 1993:3-16. Zukunft, Frankfurt A.M. 1991. massene og hyperinformasjonen å føde hver- Bencard, Mogens: «Kunstkammers and Museums» i: Lumley, Robert (ed.): The Museum Time-Machine. Putting andre på et monstrøst sett, ettersom den Nordisk Museologi 1 1994:21-24. cultures on display. London and New York 1988. Bennett,Tony: «Speaking to the eyes: museums, legibility Lyotard, Jean-François:The Postmodern Condition:A Report hastigheten som informasjonen sirkulerer and the social order» I: Macdonald, Sharon (ed.): The on Knowledge. Minneapolis: University of Minnesota Press med stadig øker massenes vekt som sådan. Politics of Display. Routledge, London/New York 1998. 1984. Massen vet at den ingenting vet og den Bourdieu, Pierre: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av døm- Macdonald, Sharon (ed.): The Politics of Display. Routledge, mekraften. Pax, Oslo 1995. London/New York 1998. vil ikke vite, sier Baudrillard. Massen vet at Brenna, Brita: «Verdensutstillingenes eventyrlige fortelling- Macdonald, Sharon & Gordon Fyfe (eds.): Theorizing den ikke kan gjøre noen ting og den vil ikke er», Dugnad 1 1995:5-31. Museums. Blackwell, Oxford 1999. Code, Lorraine: What Can She Know? Feminist Theory and Mogensen, Margit: «Nordboudstillingen i Paris 1900 – oppnå noen ting. Massen delegerer derfor the Construction of Knowledge. Cornell University Press. iscenestættelse af kolonimagten». I: Brenna, Brita/Karen suverent evnen til valg til noen annen i et Ithaca and London 1991. Marie Fjeldstad (red.): Kollektive identiteter, ting og betydninger. slags uansvarlighetsspill. Alle mediatører er DiMaggio, Paul: «Classification in Art», American Sociological TMV skriftserie nr. 24, Oslo 1997:143-162. Review, 1987 vol. 52: 440-455. Newhouse,Victoria: Towards A New Museum. The Monacelli bare tilpasset til det formål å styre makten Foucault, Michel: The Order of Things:An Archaeology of the Press, New York 1998. og viljens kjedelige oppgaver gjennom dele- Human Sciences. London: Routledge 1989. NOU 1996:7 Museum. Mangfald, minne, møtestad. Pedersen, Ragnar: «Museer – ideologier og historiesyn». I: gering – å ta fra massene deres byrder – Fowler, Peter J.: The Past in Contemporary Society:Then, Now. London and New York 1992. Espeland, Else/Siri Schrøder Vesterkjær (red.): Museene i og omgjøre det hele til et show for deres Hauge, Hans: «Begrebet Culture. Fra Coleridges kirke til samfunnet. NKKMs fagseminar 1989, Oslo 1990:31-42. fornøyelse (Baudrillard op.cit.:339). Hillis Millers dekonstruktion». i: Hauge, Hans og Henrik Pedersen, Ragnar: «Autensitet og kulturminnevern – en Horstbøll (red.) Kulturbegrebets kulturhistorie. Aarhus diskusjon om kulturminnevernets verdigrunnlag», Dugnad I dette perspektivet må det være en Universitets-forlag, Århus 1988: 24-47. 1/2-2000:21-48. utfordring å gjøre museene til en slik scene Hein, George E.: «The constructivist museum». i: Hooper- Perniola, Mario: Den fullendte tid. Århus 1984:73. Pomian, Krzysztof: «Museet: Europas kvintessens», og arena som Baudrillard etterlyser, der det Greenhill, E. (red.): The Educational Role of the Museum. London and New York:Routledge, 1999:73-79. Den Jyske historiker nr. 64, 1993. sosiales mening kan fremvises og bryte uan- Hewison, Robert: The Heritage Industry: Britain in a climate Prölser, Martin: «Museums and Globalization», svarlighetsspillet og gjøre de besøkende til of decline. London: Methuen, 1987. i Macdonald, Sharon & Gordon Fyfe (eds.): Theorizing Hobsbawm, Eric and Terence Ranger: The Invention of Museums, Blackwell, Oxford 1999:21-44. aktører, til ansvarlige deltakere, eller pirre Tradition. Cambridge University Press, Cambridge 1983. Shetelig, Haakon: Norske museers historie, Oslo 1944. deres nysgjerrighet. Hooper-Greenhill, E. (red.): The Educational Role of the Slettan, Dagfinn: «Det mangfoldige stedet», I: Mæhlum, Brit, Museenes utfording vil ut fra Belenky bli Museum. London and New York:Routledge 1999. Dagfinn Slettan og Ola Svein Stugu (red).: Stedet som kultu- Hudson, Kenneth: A Social History of Museum.What the rell konstruksjon. No.27 i Skriftserie fra Historisk institutt, å gjøre «the knower» til «an intimate part of Visitors Thought. London 1975. NTNU,Trondheim 1999:7-14. the known» og skape den forståelsen John Hudson, Kenneth: «Why every museum is really a museum SND-rapport 1:2002, Attraksjoner i Norge, Oslo 2002:54. of social history». I: Nordisk Museologi 1 2000:3-12. Snow, C.P.: The Two Cultures and a Second Look,An Expanded Donne på 1600-tallet sammenfattet i linjene Jameson, F.: «Postmodernismen eller Senkapitalismens Version of the Two Cultures and the Scientific Revolution. om at ingen mennesker er som en øy, totalt kulturella logikk». I: Löfgren, O. & A. Molander (red.): Cambridge: Cambridge University Press 1964.

vare og museum 74/75 paal mork friluftsmuseet som merkevare

ar du lagt merke til de små klistre- Et velkjent merke gir produktet en verdi ut En billett fra Stenersen – H merkebillettene man får på Stenersen- over produktet selv. Man kjøper Carlsberg et klistremerke med museet? Noen av de besøkende lar billetten ikke bare fordi det er øl, men fordi det er kulturelle verdier. bli sittende på jakkeslaget også etter muse- «Probably the best beer in the World», som umsbesøket. Mens de senere på dagen går det heter på ølboksene. Kjente merker vek- tur i byen eller sitter på café, kan alle se at ker automatisk et sett verdier hos de fleste de har besøkt museet. Da er ikke billetten mennesker. Merkene utstråler bestemte Et utsnitt fra verdens lenger bare en klistrelapp med museets logo; meninger, som også gir bestemte oppfatninger mest kjente logo. den har blitt en synliggjøring av et sett kultu- om menneskene som bruker disse merkene. relle verdier – at man er kunstinteressert og Vi kan si at varemerket knytter kulturelt holder seg orientert. Dette er verdier de bestemte meninger til produktet (Meyers som bærer billetten gjerne vil bli forbundet 1999:18). Det kan ligge meget store verdier med. Man kan kalle det et eksempel på per- i disse meningene. Den svenske varemerke- sonlig merkevarebygging. forskeren Frans Melin bruker uttrykket I denne artikkelen vil jeg diskutere «Brand equity» om den tilleggsverdien mer- Norsk Folkemuseums Friluftsmuseum som ket gir til produktet (Melin 1997:34). Jeg bru- merkevare. Jeg vil forsøke å avdekke hvilke ker betegnelsen merkevare om det sam- meninger som ligger i merkevaren og belyse lende begrep som omfatter både selve vare- hvordan disse er definert. Et sentralt spørs- merket, produktet og alle iboende verdier mål er om merkevaren Friluftsmuseet sam- og forestillinger. Innholdet i merkevaren har stemmer med publikums oppfatning og utgangspunkt i produsentens forretningsidé. museets målsettinger. Her definerer produsenten selv hvilke verdi- er som skal forbindes med merket. Vare- varemerke og merkevare sortimentet eller utvalget av tjenester gir Enkelt forklart er et varemerke rett og slett også føringer for merkevaren. Men produ- navnet på et produkt. Man kjøper ikke bare senten har ikke fullstendig kontroll over øl, man kjøper Carlsberg. Varemerket skaper disse verdiene. Forbrukerne skaper sine gjenkjennelse og hjelper forbrukeren på rett egne meninger, og disse kan gi både positive vei i en overflod av tilbud. De fleste forbru- og negative utslag. Alle typer varer og tje- kere finner frem til et merke de er fornøyd nester kan kjennetegnes med et varemerke. med innen de fleste varekategorier, og hol- De senere årene har vi sett en bevisst opp- der seg til det. bygging av merkevarer ved både universiteter, Men et varemerke er også noe mer enn offentlige instanser og ulike typer kulturtilbud. bare et tegn, et navn eller en spesiell innpak- ning som skaper gjenkjennelse verden over.

vare og museum 76/77 en utfordring for museene Museene tvinges også ut i en konkurranse- De fleste norske museer er godt kjent av situasjon som blir stadig tøffere. Kanskje publikum i lokalmiljøet. De er ofte den en- ikke så mye i konkurranse med hverandre – este institusjonen av sitt slag i området, og men i konkurranse om folks fritid. Tilbudet har gjerne lang driftstid. Folks generelle av underholdning, kultur, TV, sport og shop- interesse for lokalhistorie og kunst har også ping blir stadig mer omfattende. Mens bidratt til å styrke bevisstheten om museene Folkemuseet var en av de store attraksjone- i nærmiljøet. Denne fremtredende posisjo- ne for ferierende familier på 1970-tallet, fin- nen er ikke alltid tuftet på bevisst merke- nes det i dag temaparker over hele Øst- varebygging. Museer i Norge har gjerne et landet. Konkurransen om oppmerksomhet Det spektakulære vagt forhold til sin forretningsidé, formåls- fra bevilgende myndigheter, samarbeidspart- Guggenheim-museet paragrafen kan ha form som en festtale fra nere og potensielle sponsorer blir også har- i Bilbao har snudd en forrige århundre, logoen er kanskje tegnet av dere for museene. Siden 1999 er informa- søvnig industriby til en en tilfeldig håndarbeidslærerinne og museets sjonsmengden som et vanlig menneske daglig godt besøkt attraksjon. navn er ikke alltid rettslig beskyttet. En av bombarderes med fordoblet. I den industria- årsakene til at merkevarebygging er blitt viet liserte verden stilles det stadig strengere Foto: liten oppmerksomhet, ligger i at få museer krav til bruken av offentlige midler. Tydelig- Nina Korhonen har hatt profesjonell markedsfaglig kompe- het og måloppnåelse innen både kvalitets- Samfoto tanse. Med små ressurser har de ansatte messige og kvantitetsmessige parametere måttet leke multitalenter innen en rekke blir utslagsgivende for økt støtte. I et slikt fagområder. De fleste museumsansatte har landskap blir synligheten av museet og verdi- tradisjonelt blitt rekruttert fra de fagdisipli- ene som museet forbindes med stadig vikti- nene som museets samlinger representerer. gere. Et museum som bevisst har bygget opp Behovet for markedsfaglig kompetanse har en sterk merkevare øker muligheten til å nå også vært begrenset mange steder. Som frem til både publikum og de bevilgende nevnt har mange museer vært alene i sitt myndigheter. område, og de har derfor ikke vært i en En stor utfordring for dagens norske utpreget konkurransesituasjon. I tillegg er museer er hvordan man håndterer konsoli- bevisstheten om museet bygget opp til et deringsprosessen fra et varemerkeperspek- høyt nivå gjennom en generell interesse for tiv. I tråd med anbefalinger fra ABM-utvikling historien. Museenes situasjon kan nærmest skal museene forene ressursene i større sammenlignes med NRK i monopoltiden. enheter. Museer som slås sammen må da Hvis man ville se på TV, så man på NRK, velge om de vil beholde de innarbeidede og ville man gå på museum, besøkte man varemerkene for hvert enkelt museum, la lokalmuseet. varemerket til et hovedmuseum bli gjel- NRK forandret fjernsynstilbudet full- dende for alle museer i regionen, eller lan- stendig fra 1991 for å ruste seg mot en kon- sere et helt nytt felles navn. Et modig kurransesituasjon. Tidligere bestemte pro- eksempel på det siste er Nasjonalmuseet for gramskaperne selv hvilke programmer de ville kunst. De forlater svært innarbeidede beg- produsere og når disse skulle sendes. Det nye reper som Nasjonalgalleriet og Kunst- sendeskjemaet ble basert på seertallskurver, industrimuseet i Oslo til fordel for et helt og programproduksjonen styres nå av seer- nytt varemerke. nes ønsker (Syvertsen 1997:47ff). Denne mar- Styrken til et felles varemerke skal ikke kedsorienteringen har gjort at NRK fortsatt undervurderes, og kan overføres til forskjel- er Norges mest populære TV-kanal. lige avdelinger og lokasjoner. Dette ser vi flere eksempler på internasjonalt. Guggen- i form av sterkt idealiserte bønder med det førindustrielle bondesamfunnet og heim Museum var opprinelig kjent for sin (Sørensen 1998:28). den stolte og selvstendige bonden som fane- Kundebasert merkevare spektakulære bygning i New York. Nå har Norsk Folkemuseum ble grunnlagt i bærer for de nasjonale verdiene. museet også avdelinger i Bilbao,Venezia, dette bildet. Grunnleggeren Hans Aall hen- Hans Aall var inspirert av Artur Hazelius, Berlin og Las Vegas under samme navn. tet sine samarbeidspartnere fra den intellek- som grunnla Skansen i Stockholm. Hazelius Etableringen med en spektakulær bygning i tuelle eliten. Museets idégrunnlag bygde på hadde klare nasjonale motiver med sin virk- Bilbao bidro til å snu en industriby i nedgang mange av de samme ideene som nasjonsbyg- somhet. I likhet med i Norge, finner vi også i til en dynamisk turistattraksjon. Bilbao- gingsprosessen. Norsk Folkemuseum ble et Sverige sterke nasjonale strømninger gjennom museet ville nok fått en langt tyngre start materialisert uttrykk for verdier man for- 1800-tallet. Hazelius hadde en kulturhistorisk hvis det ikke kunne flyte på navnet Guggen- bandt med «merkevaren Norge». «Et viktig innfallsvinkel til nasjonsbyggingen som fore- heim. Tate Gallery har gjennomført en lig- mål er å tydeliggjøre et nasjonalt-kulturelt gikk ellers i samfunnet (Medelius 1998:24). nende merkevarebygging i Storbritannia. De rom som en erfart virkelighet for nasjonens «Nordiska museet och ännu mer Skansen Kevin Lane Kellers modell har etablert fire avdelinger:Tate Britain,Tate innbyggere», sier etnologen Trond Bjorli om blev höjdpunkterna i Hazelius’ etablering av for kundebasert merke- Modern,Tate Liverpool og Tate St. Ives. Hele museets stiftelsesprogram (2003:43). Museet det nationella medvetandet» (Sverker Sörlin vareverdi. organisasjonen har «Tate» som felles vare- og gjenstandene kunne gi den unge nasjo- i Medelius 1998:25). Den svenske nasjonal- Keller, 2003. merke, og på hjemmesiden skilles avdeling- nens innbyggere en fysisk bekreftelse på et dagen 6. juni ble langt på vei til som et publi- ene med fargekoding. felles opphav og tilhørighet til historien. Fra kumsarrangement på Skansen (Medelius merkevareverdi. Modellen er ment å være Jeg vil altså tro at norske museer må 1902 kunne man også få et blikk inn i den 1998:366). I likhet med Folkemuseet ble en veiledning til bygging av sterke merkeva- legge større vekt på merkevarebygging. Økt førindustrielle bondens hjem. Den første Skansen et bilde av nasjonen, med hus og fol- rer. Den tar utgangspunkt i kundens oppfat- konkurranse om publikum og bevilgninger bygningen, Raulandstua fra Numedal, ble inn- kedrakter, men man viste i tillegg nordiske ninger av merkevaren, og er utformet som krever større tydelighet. Konsoliderings- kjøpt allerede i 1895 (Hegard 1994:155), og dyr. Gjennom kveldsarrangementer med en pyramide i fire trinn. Kunden får et trinn- prosessen gjør at navn og begreper må åpnet for publikum i 1902, sammen med fire konserter og dans kunne man oppleve det vis sterkere forhold til merkevaren oppover redefineres. andre bygninger i Norsk Folkemuseums svenske fenomenet «folkparken». Fortsatt i i pyramiden. Kunder som er nederst i pyra- Friluftsmuseum. Museet ble et sted der «fol- dag er formidlingen av svensk historie og miden har kjennskap til merkevaren og typen merkevarebyggingen av norge ket kunne vandre rundt og gjennom opple- tradisjoner viktig ved Skansen. Men man er produkt. Ett trinn opp kjenner kunden mer- Norsk Folkemuseum ble etablert i 1894, velsen lære hva som var deres egentlige forsiktig med å fokusere på det nasjonale, da kevarens egenskaper. På den ene siden slike i en tid preget av sterke nasjonale strøm- sanne, nasjonale kultur» (Bjorli 2003:44). svensk nasjonalisme er et belastet område som produsenten selv kan påvirke direkte, ninger. «På 1800-tallet ble svært mye av ram- Friluftsmuseet ble også brukt til tilstelninger, (Wikander 2003). som kvalitet, sortiment og utforming og på mene lagt for det vi kan kalle en felles norsk folkedans og andre aktiviteter som under- den andre siden mer abstrakte forestillinger: nasjonal identitet», sier historikeren Øystein bygde nasjonale idealer. Et foto fra 1902 museet som merkevare i dag Hvem som bruker merket, brukssituasjon og Sørensen, som ledet et forskningsprosjekt illustrerer den nasjonalromantiske inspirasjo- Hvor sterkt er Friluftsmuseet som merke- opplevelser knyttet til varen.I neste trinn har om norsk nasjonal identitetsutvikling på nen. Her vises idealiserte bønder i sin fineste vare? Hva ville folk tenke hvis de kjørte forbi brukeren gjort bestemte vurderinger av 1800-tallet (1998:15). Vi kan nærmest si at stas foran Rofshusloftet. med Bygdøybussen og så at det lå en zoolo- merkevaren og knyttet visse følelser til den. merkevaren «Norge» ble bygget på 1800-tallet. Den tette koblingen til de nasjonale gisk hage der Friluftsmuseet har ligget i over I toppen av pyramiden finnes kun de brukere Nasjonsbyggingsprosessen har fellestrekk verdiene la føringer for oppbyggingen av hundre år? Ville de fine eldre damene ristet som er så lojale mot merket at de nærmest med en merkevarebyggingsprosess. Verdiene museet som merkevare. Helt siden starten på hodet og sagt at dette er en skam for lar det inngå som et element i sin livsstil. ble utformet av driftige inspiratorer og av hadde museet klart definert at det skulle nasjonen, eller ville de tenkt «– å, så hyggelig, For at et produkt skal kunne rykke oppover folket selv. Nasjonen har «Norge» som omfatte både by- og bygdekultur. Men byg- dit må vi ta med barnebarna en gang?» i pyramiden, må alle kriteriene under være varemerkenavn og det rene norske flagget ningssamlingen ble dominert av prakteksem- For å diskutere publikums opplevelse av oppfylt. som grafisk symbol. Mange av verdiene var pler fra landsbygdas byggeskikk, og magasi- Friluftsmuseet som merkevare, tar jeg ut- I det følgende vil jeg diskutere publi- inspirert av nasjonalromantikken. En nasjo- ner og utstillinger ble raskt fylt opp med gangspunkt i modellen for Customer-Based kums oppfatninger av Friluftsmuseet på nal kulturell elite søkte det skjulte og egent- ølboller og bondens husgeråd. Arrange- Brand Equity, hentet fra den amerikanske hvert trinn i pyramiden for kundebasert lige Norge, og mente de fant dette i bonde- mentene med folkedans og folkedrakter professoren i markedsføring, Kevin Lane merkevareverdi. Publikums meninger hentes standen. Disse forestillingene ga seg utslag bidro til vektleggingen av bondekulturen. Keller (Keller, 2003:76). Et forsøk på å over- i hovedsak fra undersøkelsen «Publikum i frodige kulturelle ytringer, blant annet Museets image ble derfor sterkt forbundet sette denne, er å kalle den for kundebasert i fokus» som ble foretatt av sosiologen

vare og museum 80/81 Cathrine C. Arnesen i 1996-97. Under- is actually an Open-Air Museum?»Spørsmålet søkelsen bygger på 758 spørrelistesvar, 21 er om det likevel kan bygges opp en merke- kvalitative intervjuer av besøkende og svar vareverdi for denne målgruppen.Ved å se fra 136 skoleelever (Arnesen 1997:12ff). bort fra selve friluftsmuseumsideen, og heller I diskusjonen av Friluftsmuseet som merke- fokusere på sentrale enkeltstående attrak- vare, er det vanskelig å skille helt klart sjoner, kan Friluftsmuseet få en identifikasjon mellom museet som helhet og Frilufts- som er internasjonalt gyldig. Et eksempel er museet. For mange besøkende er Folke- den aktive bruken av stavkirken som hoved- museet lik Friluftsmuseet. De kjenner ikke attraksjon i internasjonal markedsføring av utstillingsdelen, eller føler at den ikke angår museet. dem. Dette understrekes av at bare 35 % av For nordmenn er situasjonen en helt Gol stavkirke har attrak- museets publikum i sommerhalvåret går inn annen. Begrepet friluftsmuseum er godt eta- sjonsverdi selv for besø- i utstillingene (50 % om vinteren) (Arnesen blert, og Norsk Folkemuseum er kjent for kende som ikke vet hva 1997:59). Av samme grunn er det også svært mange. Gjennom lang innarbeidelses- et friluftsmuseum er. mange som ikke kunne tenke seg å besøke tid har navnet fått «top-of-mind» stilling hos museet en regnværsdag eller om vinteren. mange nordmenn, og det knyttes sterke Foto: konnotasjoner til det. Som landets største Anne-Lise Reinsfelt kjennskap til friluftsmuseet museum innen sitt område, og med en sen- Norsk Folkemuseum For å skape bevissthet om et varemerke, tral beliggenhet, har det en unik posisjon må brukeren kjenne til selve produkttypen. som merkevare. I en undersøkelse fra MMI Videre er det et spørsmål om hvor dyp i 2001 sa 38% i Oslo og omegn først Norsk kjennskapen til varemerket er, altså hvor Folkemuseum da de ble bedt om å nevne langt fremme merket er i publikums bevisst- navnet på et museum (MMI 2001). Og hvis het, og hvor bred denne kjennskapen er, altså en fjern slektning fra Amerika ringer og sier i hvilke ulike situasjoner man tenker på pro- at han kommer til Oslo, er sjansen stor for dukttypen og varemerket. at han blir tatt med til Folkemuseet. Folk Norsk Folkemuseums Friluftsmuseum flest tenker kanskje ikke på Folkemuseet er bygget opp i tråd med den skandinaviske hver dag, men når de trenger et museum, er tradisjonen for friluftsmuseer etter modell Folkemuseet er naturlig valg for mange. Vi av Skansen. Tradisjonen for friluftsmuseer kan dermed si at Folkemuseet, og da spesielt har også spredd seg til Sentral-Europa og Friluftsmuseet, har en dyp bevissthet blant noen andre land. Dette gjør at friluftsmuse- nordmenn og spesielt de som bor i Oslo. et som begrep er velkjent blant de fleste Spørsmålet er så hvor bred denne be- skandinaver og sentraleuropeere, mens sør- visstheten er. I hvor mange forskjellige situa- europeere og besøkende fra andre verdens- sjoner tenker man på Norsk Folkemuseums deler kanskje ikke kjenner til begrepet. Friluftsmuseum? Amerika-telefonen er opp- For en del utenlandske besøkende svik- lagt, men hva når det er søndag og barna ter altså Friluftsmuseet allerede på første nesten river ned huset fordi de kjeder seg? trinn i pyramiden for kundebasert merkeva- Da griper foreldrene til byens aktivitetstilbud reverdi. De kjenner ikke til produkttypen. i et fortvilet håp om å bevare løstsittende Dette gjelder ikke bare Norsk Folke- pyntegjenstander og et godt forhold til museums Friluftsmuseum, men friluftsmuseer naboene. Hvor naturlig er det å velge generelt. Jeg har selv opplevd å snakke med Folkemuseet i forhold til andre aktivitets- museumskolleger i utlandet om Frilufts-muse- tilbud? Et slikt valg krever at brukeren kjenner et, og etter en stund spør de: «Mr.Mork, what Friluftsmuseet som en arena for aktiviteter og

vare og museum 82/83 søndagsunderholdning. Det holder ikke å stått sentralt i utvelgelse og utforming av være et tradisjonelt museum (som av mange bygninger. Gamlebyen ble til i et forsøk på assosieres med støvete gjenstander og lite å bevare sentrale bygninger fra det gamle action). Ved at museet bygger opp en større Christiania. Senere er Gamlebyen supplert bredde i sitt tilbud, vil potensielle besøkende med hus fra andre strøk og byer. Likevel er tenke på Friluftsmuseet i flere ulike situasjo- det fortsatt 1700-tallet som preger gate- ner. For eksempel har Tate Gallery blitt et løpene. populært etter-jobben-treffsted. Museet hol- Dette miljøet har dannet rammen for der åpent på kveldstid, og unge og vellykke- formidlingen. Gjennom årene er bildet utfylt de mennesker treffer venner og kollegaer med personer og aktiviteter i forhold til det Idealiserte bønder foran over et glass vin, eller hører på musikk. tema som skulle formidles. Folkedans og Rofshusloftet på Folkemuseet har i så måte vært heldig på ett folkedraktkledde personer i ulike roller har Folkemuseet. område. Mange tenker på Friluftsmuseet fått en nærmest ikonografisk status. Bevisst som et velegnet sted for barna en søndag eller ubevisst har formidlingen bygget opp Foto: formiddag. Egentlig er dette en myte. Fri- under det som i museets tidlige fase ble Norsk Folkemuseum. luftsmuseet er slett ikke tilrettelagt for barn. regnet som sentrale nasjonale verdier. Det har en lekeplass for små barn og noen Dermed har Friluftsmuseet, mer eller dyr som er morsomme å se på for barn som mindre frivillig, fått et bestemt image – som ikke ser dyr så veldig ofte. Men ellers er forsåvidt omfatter hele museet. Dette gjen- verken bygninger, landskap eller servicetilbud speiles i undersøkelsen Publikum i fokus, som utviklet for en satsing på barn.Friluftsmuseet oppsummerer publikums syn slik: Det er har noen kvaliteter som barn setter pris på, «Folkemuseet med brune hus og stabbur og og de voksne liker at barna får lære om gam- til dels folkedans, folklore, noe bondsk og ledager. Derfor opprettholdes oppfatningen traust, rekreasjon, turgåing, sol og pent vær av Friluftsmuseet som et barnevennlig sted. og gammeldags godteri» (Arnesen 1997:56). Imidlertid er det sårbart for konkurranse fra Dette bildet er forventet og ønsket bedre tilrettelagte attrak-sjoner. Hvis man i blant de besøkende. Mange av de besøkende større grad hadde utnyttet potensialet som ser på Friluftsmuseet som en rekreasjonsare- ligger i Friluftsmuseet, kunne man trolig ha na, og et sted der man kan søke fordypelse oppnådd en bredere bevissthet hos publikum. og ro – eller et sted man tar med gode ven- ner (Arnesen 1997:63). Husene, aktivitetene friluftsmuseets egenskaper og de draktkledde tunvertene er viktige ele- Friluftsmuseets egenskaper er kanskje aller menter i publikums oppfatning av Frilufts- mest selve innholdet og oppbyggingen. Den- museet. Og de største emosjonelle verdiene ne produktutformingen er grunnleggende for i Friluftsmuseet som merkevare ligger nok en høy merkevareverdi. nettopp her. Vi snakker om et image som er Landsbygda i Friluftsmuseet ble bygget bygget opp gjennom over hundre års solid opp i første halvdel av forrige århundre som drift, nært koblet opp mot nasjonens egne en regionalt inndelt bygningssamling. Tanken verdier. har vært å skape en utstilling som belyser Om det er denne profilen som er regionale variasjoner i byggeteknikk og inn- ønsket av museet selv, er et annet spørsmål. redning. Byggeskikk har stått i fokus, og Museets forskningsprosjekter de senere år museets konservatorer for Friluftsmuseet har primært vært rettet mot det 20. århun- har tradisjonelt hatt arkitektbakgrunn. I til- dres kultur. Det samme gjelder de tempo- legg har de tradisjonelle nasjonale verdiene rære utstillingene. Med unntak av leiegården fra Wessels gate 15 og en uferdig driftsbyg- Kultur- og Kirkedepartementet ønsker en ke løsninger, og om drakter og de utroligste museet. I en kommentar til Kulturdeparte- ning, er det gjort få forsøk på å samordne bedre tilrettelegging for barn, unge og inn- typer gjenstander. De fleste stoler på rådene mentets manglende vilje til å gi ekstra bevilg- museets samtidsorienterte forskningsprofil vandrergrupper. Museet har fulgt opp dette de får, og bruker gjerne museet som referan- ninger, skrev Aftenposten Aften på leder- med den etablerte profilen for Frilufts- blant annet ved å utvikle spesielle tilbud til se i forhold til løsninger de har valgt. Kva- plass: «Her er det tale om vår kulturarv, og museet. Museets tidligere direktør Erik Rud- innvandrere. Det er ikke gjort undersøkelser litetsstempelet er bygget opp gjennom lang den må vi ta vare på. Uansett hvem som har engs visjon gikk ut på å skape «et moderne av hvordan dette påvirker museet som mer- tid, ved at alle grep er gjort med solid faglig ansvaret, er det uakseptabelt at Raulandstua hovedstadsmuseum i Europa» (Rudeng kevare, men man har inntrykk av at publikum forankring. For at museet skal beholde sin råtner på rot» (Aftenposten Aften 11.02.02). 1993). Friluftsmuseets solbrune tømmerveg- opplever det som positivt. Dette er med på posisjon, er det viktig at kvaliteten avspeiles Dette avspeiler en holdning i opinionen. ger og rosemalte inventar passet dårlig inn i å overraske, og viser at museet har stor i all profilering av museet – på alt fra brevark Friluftsmuseet oppfattes som en minnebank denne ideologien. Derfor ble Friluftsmuseet bredde i sitt tilbud. til gjennomføring av arrangementer. som bevarer den gamle kulturarven. Man underkommunisert, og profilbyggingen kon- En innarbeidet merkevare forbindes Gjennom fokus på kvalitet og faglig for- trenger ikke dra dit for å oppleve historien, sentrert rundt store temporære utstillinger. gjerne med en bestemt personlighet. ankring har museet bygget opp en sterk tro- eller se til at konservatorene gjør jobben sin, Sett fra denne synsvinkelen er den eta- Folkemuseets og Friluftsmuseets personlig- verdighet. Hadde man satt opp et skilt med man har full tiltro at de skjøtter gjenstan- blerte merkevareverdien som ligger i Frilufts- het i så henseende, tror jeg er noe ganske riv ruskende gal informasjon i Friluftsmuseet, dene på beste måte. Hvis museet derimot museet i konflikt med museets videre utvik- trygt og traust. Noe som har vært der i evig ville nok mange tenkt «- jaså, var det slik det blir truet, ville mange reise seg og protes- ling. Det britiske konsulentbyrået LOCUM tid, og som tar vare på kulturarven vår. Og var?» og blitt litt overrasket, heller enn å tere, eller i det minste synes det var forfer- Destination Consulting gjennomførte en jeg tror personligheten er såpass innarbeidet rope ut at «- Dette er jo bare sprøyt – det delig trist at museet forsvant. analyse av Folkemuseet i 1999-2000.De at den vanskelig lar seg rokke ved. Museet må da være skrevet av idioter!» Museets Hvis målsetningen er et høyere besøk- poengterte at denne situasjonen måtte av- kan gjerne orientere seg i nye retninger, sterke merkevareverdi er fundert på denne stall, ligger det en stor utfordring i å påvirke klares, og understreket behovet for å defi- være samfunnsaktuelt og provosere litt. Som troverdigheten. Men det skal ikke mange opinionen fra et passivt til et aktivt forhold nere en klar og entydig profil for museet for eksempel ved å lage Barbieutstilling eller slike skilt til før troverdigheten – og dermed til merkevaren. De sterke følelsene knyttet (Locum 1999:8). ved å parkere en pakistansk lastebil på merkevareverdien blir svekket. til museet må i større grad utløse en hand- Torvet. Men det trygge og trauste vil fort- For en bedrift som lever av salg, holder ling, nemlig et besøk ved museet. Vi ser den forestillinger satt forbli i folks oppfatning. Det er som når det imidlertid ikke bare at publikum oppfat- samme situasjonen når trikkeruter trues Sidestilt med Friluftsmuseets mer eller min- bestefar spiller fotball. Det er gøy at han ter merkevaren som et kvalitetsprodukt. med nedleggelse. Folk i de berørte områder dre egendefinerte egenskaper, er de forestil- fortsatt kan leke, men han er fortsatt bestefar. De må også være villige til å kjøpe varen. viser et voldsomt engasjement – går i linger og oppfatninger publikum har. Hvem For Folkemuseets del gjelder dette først og demonstrasjonstog og hyller trikkesjåføren besøker for eksempel Friluftsmuseet? vurdering fremst de besøkende. Men det må også mens avisen tar bilder. Dagen etter er trik- Undersøkelsen Publikum i fokus viser at Publikums vurdering av Friluftsmuseet byg- eksistere en vilje til å støtte produktet hos ken like tom som før, og de ihuga demon- museumsbesøkere generelt har høy utdan- ger på de tidligere nevnte egenskaper og de bevilgende myndigheter, sponsorer og strantene sitter i hver sin bil på vei til jobb. nelse, at de fleste er godt voksne, og at det forestillinger. For at publikum skal vurdere andre samarbeidspartnere. En potensiell Folk vil ha et konsistent begrepsapparat bor flere av dem i vestlige enn i østlige byde- museet som et aktuelt besøksmål, må det ha sponsor kan se på Folkemuseet som et rundt seg. Dette består av trikken i nabola- ler. De besøkende på Folkemuseet svarer et akseptabelt kvalitets- og troverdighetsnivå, bunnsolid kvalitetsprodukt, men det holder get, dagligvarebutikken på hjørnet, og nasjo- i stor grad til denne beskrivelsen. En slik publikum må ha et ønske om å besøke muse- ikke hvis produktet mangler spenstighet til nalarven trygt forvart på museum. Folk har demografisk sammensetting underbygger et, og det må være unikt i visse henseender. å profilere sponsorobjektet på riktig måte. positive konnotasjoner til alle disse elemen- også museets image som et tradisjonsbeva- Kvalitet har en spesiell stilling i moder- Jeg er redd bevisstheten om Folke- tene, men det skal større beveggrunner til rende sted. Men de besøkende har bredere ne merkevarebygging. Det regnes ikke leng- museet og Friluftsmuseet er større enn å utløse en aktiv handling i form av et besøk. geografisk og utdanningsmessig spredning er som et konkurransefortrinn, men som en ønsket om å besøke museet. Mange har et Friluftsmuseets image bygger opp under enn de klassisk orienterte kunstmuseene forventet egenskap. De som ikke leverer positivt bilde av Friluftsmuseet. Men det disse holdningene. Friluftsmuseet er preget (Arnesen 1997:21ff). Museet oppfattes også kvalitet når ikke frem i konkurransen, uan- er ikke dermed gitt at man tar turen dit, av en konserverende ro, en følelse av at som et typisk familiested. 30% hadde med seg sett hvor gode de andre egenskapene er. såfremt man ikke får besøk fra Amerika. husene vil stå der til evig tid, uten at man barn sist de besøkte museet, og 60% er opp- Norsk Folkemuseum har i så måte en fordel. Samtidig ville de samme menneskene går glipp av særlig mye hvis det går noen år tatt av at barna skal ha det fint på museet Museet regnes som en leverandør av et pro- reagere kraftig hvis museet ble truet. Dette mellom hvert besøk. (Arnesen 1997:30). I tillegg har museet en dukt med høy kvalitet. Publikum henvender så vi da pressen skrev om den bekymrings- stor andel tilreisende besøkende. seg til museet for å få råd om bygningsteknis- verdige vedlikeholdssituasjonen i Frilufts-

vare og museum 86/87 ikke så ansvarsfulle i forhold til sine barns Antall besøkende i store åpningsmåneder læringsbehov. Begrepet opplevelse er viktig i moderne merkevarebygging. For eksempel innledes 60 000 katalogen for Volvo S40 med disse poetiske vendingene: 50 000 «Det første møtet den første følelsen 40 000 den første Volvoen starten på en opplevelse» (Volvo 2003:2) 30 000 Det er ikke teknikk, komfort eller sikkerhet som står i fokus – det er opplevelsen av en 20 000 ny bil. Etter hvert som industriprodukter blir stadig likere i utforming og kvalitet, foku- 10 000 seres det på hva man kan oppleve ved å bruke et bestemt produkt. Museer fokuse- 0 rer også på opplevelse. Det kan være den To år før Et år før Åpningsmåned Et år etter To år etter ekstatiske følelsen som en japansk turist Fridtjof Nansen 30.10.96 opplever når han endelig, etter å ha reist Tyskland og Skandinavia 12.08.98 Sofies Verden 09.09.99 rundt halve kloden, står ansikt til ansikt med Nobelprisen 100 år 10.08.01 Munchs Skrik i Nasjonalgalleriet.Opplevelse- saspektet er også sentralt i uttrykket «Magical Maihaugen». Eller det kan være opplevelsen følelser av et gammeldags julemarked med glaserte og dermed har en viss lojalitet til museet. ene er mindre kjente. Videre er den Volvo S40 En sterk merkevare vekker også bestemte epler, orgeltoner og julaften slik den ble fei- Noen medlemmer føler en enda nærmere tradisjonelle fremstillingen av bondekulturen, følelser hos publikum. En positiv verdi som ret for hundre år siden. Opplevelsesaspektet tilknytning, og stiller opp på dugnader og tuftet på nasjonale verdier fra slutten av ligger i merkevaren Friluftsmuseet, er at folk er viktig for Folke-museet. Som nevnt har andre aktiviteter. Et interessant fenomen er 1800-tallet, sentral i publikums bilde av får god samvittighet av å besøke museet. La mange et positivt forhold til museet, men å se på fordelingen av medlemmer i Norsk Folkemuseet. Museet regnes som troverdig, oss gå tilbake til familien på søndagstur. Hvis oppsøker det ikke av den grunn. Hvis man Folkemuseums Venner i forhold til bosteds- og mange er opptatt av at museet blir bevart de endte opp med et besøk på Folkemuseet, allerede har positive følelser for museet, kan adresse i Oslo. Hele 78% bor i de vestlige på best mulig måte Denne holdingen er var nok en av de utløsende faktorene at der en god opplevelse bidra til en mer aktiv loja- postsonene Oslo 2, 3, 7 og 8. I de østlige imidlertid ikke nødvendigvis besøksutlø- kan både barn og voksne lære noe. Velut- litet. Hvis publikum derimot ikke føler at de postsonene 5, 6, 9, 10, 11 og 12 bor bare 14% sende. Vi kan således si at museet har en dannede mennesker med høy sosial kapital opplever noe ved et besøk i Friluftsmuseet, av medlemmene (tall fra Norsk Folke- sterk merkevare, og at kjerneverdiene i kan komme på jobben og si med stolthet at vil det være vanskeligere å bygge opp en museums Venner). Dette viser at museet har publikums øyne er basert på utendørs de tok med barna på Folkemuseet på søn- besøksutløsende holdning til museet. sine mest lojale kundegrupper i områder rekreasjon, nasjonal identitet og det førin- dag. Hvis man isteden hadde besøkt Tusen- som regnes som velsituerte og politisk kon- dustrielle bondesamfunnet. fryd, måtte det sannsynligvis bortforklares lojalitet servative. Museet selv definerer sine verdier langt med at tanta til en eller annen hadde fått Visse merkevarer når så høyt opp i en bru- mer omfattende. Museet skal ta for seg hele gratisbilletter og barna var ikke til å stoppe. kers bevissthet, at brukeren knytter merke- posisjonering av friluftsmuseet den norske kulturarven, samt nasjonale Friluftsmuseet brukes til merkevarebygging varen til sin livsstil. Et eksempel er Hells Som jeg har vist i behandlingen av publikums minoriteter og innvandrere. Arbeidsfeltet av sin egen personlighet. Man understreker Angels-medlemmenes kobling til Harley- opplevelse av Norsk Folkemuseum, har strekker seg fra reformasjonen til vår egen at man er tradisjonsbevisst og ønsker å for- Davidson motorsykler. Til sammenligning har mange et nært og bevisst forhold til museet. samtid, det omfatter alle sosiale lag og både midle kunnskap om kulturarven til sine barn. medlemmene i Norsk Folkemuseums Venner Det eksisterer også en bestemt oppfatning arbeidsliv, offentlighet og den private sfæren. Folk som isteden velger Tusenfryd kan opp- en kobling til Folkemuseet. Dette er perso- av museet. De fleste tenker på Folkemuseet Museet har et ønske om å være samtidsori- fattes som mer underholdningsorienterte og ner som støtter museet med et årlig beløp, som et friluftsmuseum, innendørsutstilling- entert, kritisk og synlig i samfunnsdebatten.

vare og museum 88/89 Adolph Tidemand: Samtidig er museet en formidler av tradisjo- søkte museum (Skansen 2003:24). Norsk var høyt profilerte utstillinger, ga de ikke og hans bror, museumsmannen Neil Kotler Kontrastene er store Tvekamp i et nell norsk kultur – og kanskje den instans Folkemuseum, med 240 000 besøkende i året, spesielt store utslag på museets totale be- sier det slik: «A brand image is a promise. mellom Tidemands livfulle Bondebryllup. med best forutsetninger for å være nettopp er et av de best besøkte museene i Norge. søkstall. Grafen viser besøkstall for selve An organization with a brand identity is skildring og interiøret det. Det er ingen enkel jobb å bygge opp en Maihaugen og Norsk Skogmuseum ligger åpningsmåneden til et utvalg utstillinger, sam- expected to live up to the expectations and Raulandstua på Folke- Foto: klar og enhetlig profil for en organisasjon med ikke langt etter. De høye besøkstallene opp- men med tall for tilsvarende måned ett og benefits it has promised…» (Kotler & Kotler museet. Nasjonalmuseet for kunst et så komplekst ansvarsområde. nås fordi museene er godt egnet til hyggelige to år før og etter. Som vi ser, er det bare ut- 1998:220) Selv om Folkemuseet ikke har Folkemuseet har flere ulike siktemål, dagsutflukter med familien. Samtidig er de stillingen Tyskland og Skandinavia som gir definert verdiene tilknyttet den sterke mer- Foto: som til dels trekker i motsatt retning. Dette viktige turistattraksjoner. Disse museene positive utslag på den totale besøkstatistik- kevaren selv, må de likevel ivaretas for å opp- Norsk Folkemuseum har gjort det vanskelig å definere en klar og konkurrer med temaparkene og shopping-sen- ken i forhold til omkringliggende år. rettholde publikums positive syn på Frilufts- entydig merkevareprofil, og dette arbeidet trene om å være steder der folk flest møtes museet. Nettopp de tradisjonelle verdiene har blitt viet liten oppmerksomhet. Konsu- og bruker fritiden sin. satsing på tradisjonelle verdier? er mye brukt i museets formidlingsvirksom- lentselskapet LOCUM konkluderte med at Museer som vektlegger intellektuelle Sett fra en kortsiktig økonomisk synsvinkel, het og markedsføring, spesielt mot et tilrei- museet har behov for å definere «Vision and utfordringer til sitt publikum, som for eks- der målet er å oppnå et høyest mulig besøk- sende publikum. Gjennom hele sommeren Mission» for sin virksomhet (LOCUM 1999:8). empel museer for moderne kunst, oppnår stall, kan det virke som om den sikreste vei- møter publikum tunverter i folkedrakter Mye av problemet oppstår fordi man ønsker langt fra så høye besøkstall. Både Astrup en til suksess er å satse på de tradisjonelle i Friluftsmuseet, og hver søndag danses det seg et museum som både er en svært godt Fearnley-museet og Museet for Samtidskunst verdiene ved Friluftsmuseet. Dermed får folkedans, akkurat slik museet har drevet besøkt attraksjon og en vitenskaplig institu- er aktive og profilerte, med samfunnsaktuelle publikum bekreftet sine oppfatninger.Museet med i over hundre år. Internasjonalt mar- sjon med forskningsvirksomhet i dialog med skiftende utstillinger. Likevel er besøket mye opprettholder sin rolle som en bevarer av kedsføres museet med praktbyggene fra akademisk orienterte grupper. lavere. nasjonalarven, og innfrir løftet som ligger bondekulturen og pene mennesker i folke- I likhet med andre store friluftsmuseer Svak publikumsinteresse har vi også i en merkevare der verdiene er definert av drakter. På denne måten bidrar museet til i Skandinavia trekker Folkemuseet et stort sett ved Folkemuseets temautstillinger. Fra publikum selv. Merkevarebygging handler å bygge opp under de verdier som har for- antall besøkende. Skansen, med hele 1 300 000 siste havdel av 1990-tallet satset museet på mye om å innfri løfter. Den amerikanske met merkevaren helt siden Friluftsmuseet besøkende i året, er Nordens klart best be- store temporærutstillinger. Selv om dette markedsføringsprofessoren Philip Kotler ble etablert.

vare og museum 90/91 Kanskje kan et større publikum aktiviseres ets forskningsvirksomhet konsentreres og skal vera ei kjelde til kritisk refleksjon og grad definert av publikum selv. Det vil være ved å satse mer helhetlig på de verdiene som rundt leveviset på 1700-1800 og bort fra skapande innsikt for nolevande menneske risikabelt for museet å satse fullt og helt på publikum oppfatter som museets kjernever- dagens samtidsorientering. Uten en slik syn- gjennom å knyta notida saman med fortid og disse tradisjonelle og bakoverskuende verdi- dier? Dette kan gjøres ved å gi publikum kronisering mellom forskning og formidling framtid» (2003:183). En ensidig satsing på ene. Krav fra myndighetene, museets forsk- opplevelsen av en levende historie. Flere fri- ville Frilufts-museet få mer karakter av en 1700-1800-tallet og det publikum oppfatter ningsfokus og profesjonelle anbefalinger til- luftsmuseer i utlandet har satset på «living temapark. Dyreparken i Kristiansand er net- som Folkemuseets kjerneverdier, vil således sier at Friluftsmuseet også må orientere seg history»-formidling. I begrepet ligger at topp en slik temapark. Det er en av Norges gå på tvers av departementets ønske for den mot samfunnsaktuelle temaer. I en slik situa- publikum går inn i en historisk situasjon som best besøkte familieattraksjoner, der publi- generelle utviklingen i museene. sjon har det vært problematisk å gjennomfø- formidles av personer i større eller mindre kum kan se og oppleve dyr av mange slag. En ensidig satsing på et avgrenset tema, re en enhetlig merkevarebygging, og dette grad av rollespill. I Colonial Williams-burg Likevel er det ikke en zoologisk hage i tradi- gjør også museet sårbart for skiftende tren- arbeidet er blitt lavt prioritert. Museet har syd for Washington lever formidlerne seg inn sjonell forstand. Man kan klappe geiter, hilse der. Den finske suksessbedriften Nokia sendt ut et blandet budskap, med bunader i en 1700-talls rolle. De kan den amerikanske på apekatter og møte Kaptein Sabeltann. trodde de hadde verdensherredømme. De og gamledager i skjønn forening med pakis- kolonitidshistorien på rams, men de kan ikke Imidlertid tenker man også på en dyrepark produserte helt greie mobiltelefoner, som tansk innvandring og det 20. århundres fortelle deg hvor nærmeste telefon er. som en kilde til kunnskap om dyrene. Men man kunne bruke til å snakke med folk, bomiljø. Publikum har fått dyrke sitt bilde av Norsk Folkemuseums Friluftsmuseum læringsverdien overskygges av fokus på den sende tekstmeldinger og legge inn mor- Friluftsmuseet i fred. Hvis man ønsker at kunne også lagt til rette for en slik type for- koselige familieopplevelsen. Jeg nevnte tidli- somme ringetoner. Dette gjorde de så bra museet selv og ikke publikum skal definere midling. Med fokus på 1700-1800-talls bon- gere at det er en myte at Friluftsmuseet er at en gang var nesten alle mobiltelefoner av museets image, bør det foretas en klargjø- dekultur i Landsbygd-delen, 1700-talls by-kul- godt tilrettelagt for barn. Dyreparken i merket Nokia. Men så gikk utviklingen ring av innholdet i merkevaren. I årene frem- tur i Gamlebyen og tidlig-industrialismens Kristiansand derimot er svært godt tilrette- videre, og mobiltelefonene skulle ha enda over vil også sammenslåingen med Bygdøy arbeiderkultur på Enerhaugen, kunne lagt for barn. Men det er en myte at man flere funksjoner. Nokia var ikke godt nok Kongsgård aktualisere denne problemstillingen. Friluftsmuseet tilpasses en gjennomført lærer så mye om dyrene. Og det er kanskje forberedt på denne utviklingen, og tapte Dette arbeidet bør resultere i et sett verdi- «living history» formidling. mer alvorlig. markedsandeler. Folkemuseets målsetting er er som er i harmoni både med publikums Men det ville kreve en betydelig utvi- å gi et bilde av hele det norske folks kultur- oppfatning av museet og kravet om utvikling Nokia 3310. Den kostet delse av dagens formidling. Hvis vi lar fokus på både fortid og samtid? liv. Dette bildet må være i stadig utvikling mot vår egen tid. Problemet er at dette kan én krone, og du kunne gå Adolph Tidemands menneskeskildringer i En ensidig satsing på levende historieformid- og ta opp i seg endringer i samfunnet. Ellers lett bli å gjøre to ting på én gang, der ulike ut fra at naboen hadde «Tvekamp i et bondebryllup» fra 1864 (t.v.) ling av 1700-1800-tallet kan være risikabelt av kan museet bli oppfattet som ensidig og innfallsvinkler slår hverandre i hjel. Nordiska maken. En gang var nesten tjene som inspirasjon til levende historiefor- flere grunner. Myndighetene legger klare konformt. Destinasjonsselskapet LOCUM museet og Skansen løste problemstillingen alle mobiltelefoner av midling, står dette i skarp kontrast til dagens føringer for museet. Av de store varemer- advarer mot dette i sin rapport: da de opprettet to atskilte varemerker i merket Nokia. situasjon i Raulandstua (t.h.). kene som ble grunnlagt samtidig som Folke- «In our view it is unlikely that the 1963 (Medelius m.fl. 1998:398). Skansen er Det er kanskje ikke riktig at Tidemands museet, er det nesten bare Coca-Cola som Museum could continue to focus its det familievennlige friluftsmuseet med folke- livfulle menneskeskildringer skal sette stan- fortsatt baserer driften på et produkt som efforts mainly on the story of eighteenth- lig fokus på historien, og Nordiska Museet dard for personalbehovet i Friluftsmuseet. er like gammelt som Friluftsmuseet. Skal and nineteenth-century Norway and kan være intellektuelt utfordrende og ha Men skal man formidle storhetstiden i norsk museet hevde seg som en populær attrak- continue to maintain a sufficient level of samtidsrettede utstillinger som for eksempel bondekultur, må det være levende personer sjon, må det være i en stadig utvikling i tråd market interest within the resident com- om bilen og ABBA. til stede for å gjøre dette. En vandring i med endringer i samfunnet. For hva hvis munity. … In particular, it has to take Jeg tror det ville være en ekstremt risi- dagens Friluftsmuseum minner mest om publikum går lei av «rømmegraut og guider account of the very real differences in the kabel prosess å skille ut et eget varemerke Jostedalen rett etter Svartedauden. Og gjen- i bunad», slik Aftenposten beskriver museets political, economic and technological envi- for Folkemuseets utstillingsvirksomhet. Både standsmengden i husene er redusert til et image? (Aftenposten OsloPuls 7.11.03). ronment in which it operates.» (LOCUM Skansen og Nordiska Museet var etablerte nivå som ikke lenger avspeiler en troverdig I Kulturmeldingen formulerer Kultur- og Destination 2000:7 og 6). navn da de skilte lag. Å bygge en helt ny situasjon. Riktignok var det mye fattigdom kirkedepartementet ganske klart hvor muse- Friluftsmuseet som merkevare er altså merkevare med basis i museets utstillinger på bygdene, men det trenger ikke se ut som ets fokus bør ligge: «Etablerte museum må i et dilemma. En sterk merkevare er bygget og fokus på det siste hundreåret er en dyr om Åsgårdsreia har rasket med seg det kasta av seg det dei måtte ha av ein tilstivna opp gjennom over hundre års drift. Inn- og omfattende prosess. Det er sjelden det meste av løstsittende inventar. museumstradisjon i formidlinga av det tradi- holdet i denne merkevaren er av stor betyd- lanseres helt nye varemerker i dag. Som Hvis man skulle rette hovedfokus mot sjonelle, av det som har vore. … Musea skal ning for å opprettholde publikums positive oftest er nye produkter varianter innenfor levende historieformidling, måtte også muse- vera arenaer for kunnskap og oppplevingar syn på museet, men kjerneverdiene er i stor et etablert varemerke. I følge en amerikansk

vare og museum 92/93 undersøkelse er bare 5 % helt nye varemer- Friluftsmuseet. Selv om interiørene i de fles- ker og 6 % er nye produkttyper under eta- te gamle husene er så eksotiske at ingen blerte varemerker (Melin 1997:7). Dagens nålevende personer kan huske å ha bodd sterkeste varemerker har bygget opp sitt under slike forhold, utstråler de en nasjonal image gjennom lang tid, gjerne over hundre identitet. Når man får besøk fra Amerika, år. For en nykommer på markedet er det viser man frem disse husene og sier: «That’s svært vanskelig å komme opp på samme nivå how it was!» Nettopp denne identitetsfø- som de eksisterende varemerkene. Flere lelsen må danne basis i merkevarebyggingen. store kommersielle aktører har feilet i for- Den ivaretar museets tyngde og soliditet, og søket på å opprette nye merkevarer. NSB gjør at museet kan utvikle seg videre, uten forsøkte å lansere toget som differensierte å måtte bygge grunnverdiene på nytt hever produkter i form av merkevarene Signatur gang. Legg merke til hvordan Jaguar med og Agenda. Denne satsingen har de nå gått sine ytterst konservative kunder presenterer bort fra. Lignende satsinger er gjort i sitt modellprogram. I god tid før de brøt Posten i Sverige, også der med lite heldig med tradisjonen og lanserte en stasjonsvogn resultat (Cederstrand 2003). med dieselmotor, presenterte de en ny utga- Atskilte varemerker ville nok vært min- ve av sin mest klassiske modell Jaguar XJ. dre problematisk for Friluftsmuseets del. De Dette for å ta vare på entusiastene som får fleste besøkende forbinder jo nettopp frysninger på ryggen av både stasjonsvogner Friluftsmuseet med Folkemuseet. Men hvor og dieselmotorer. skulle fokus ligge? Hva med bygninger fra tiden etter glansperioden på 17-1800-tallet? gjenkjennelse Selv Skansen, med det samtidsorienterte Hvordan får man så med seg publikum i Nordiska Museet som partner, kan ikke være utviklingen mot vår egen tid? Vi vet at det et rendyrket gode-gamle-dager-museum. eksisterer et sterkt engasjement for det tra- Opinionen krever at museet orienterer seg disjonelle Friluftsmuseet. Dette engasjemen- elsket den. Ved å skape miljøer som vekker overraskelse Mange av interiørene mot dagens flerkulturelle Sverige, og det er tet må trekkes med og forsterkes gjennom gjenkjennelse, vil publikum få positive opple- Et friluftsmuseum som formidler identitets- i Friluftsmuseet er så ingen enkel oppgave å inkorporere dette i nye satsinger i Friluftsmuseet. Vi har sett vel- velser i Friluftsmuseet. Gjenkjennelsen vek- følelse og gjenkjennelse vil nok oppleves eksotiske at ingen dagens profil (Wikander 2003). lykkede eksempler på dette de siste årene. ker minner, minner de kan dele med andre. som harmonisk og fredelig. Og kanskje så nålevende personer har Gjenreisingen av bygården Wessels gate 15 Jeg mener ikke dermed at Frilufts-museet kjedelig at det ikke får noe oppmerksomhet bodd slik. kjerneverdier med leiligheter fra det siste århundret har skal fylles av forutsigbare gjenskapninger av i det hele tatt? Mine erfaringer etter mange Utfordringen ligger som nevnt i å skape en blitt fulgt med stor interesse. Oslopublikum publikums minner. Men et miljø som vekker års arbeid med massemedia viser at et vel- Foto: merkevare for Friluftsmuseet som både iva- husker gården fra Meyerløkka, de kjenner minner egner seg til å bringe kunnskap drevet museum med et stabilt tilbud ikke Mittet retar de nasjonale verdiene og utviklingen igjen tingene i Bonytthjemmet, og de venter videre til nye generasjoner. Og ved at publi- nødvendigvis får oppmerksomhet. For at mot vår egen tid. I et forsøk på å finne frem i spenning på neste leilighet som skal åpne – kum kjenner igjen noen elementer, er de museet skal være synlig i mediebildet og til kjerneverdier for en slik merkevare, må vi kanskje viser den deres egen barndom? Den mer åpne for å lære mer om andre. Folke- samfunnet for øvrig, må satsingene ha en viss spørre oss hva publikum verdsetter ved de samme interessen har Maihaugen opplevd museet er kanskje det museet som har best nyhetsverdi. Man må stikke seg frem og ulike feltene Friluftsmuseet skal omfatte. med sin samling av hus fra 1900-tallet. Jeg forutsetning for å bruke gjenkjennelse som rope litt høyt i blant. Et prosjekt som har tror mye av bakgrunnen for denne interes- en kjerneverdi. For mens kunstmuseene fått stor oppmerksomhet både i media og identitet sen ligger i gjenkjennelsen. Publikum husker baserer opplevelsen på enestående og unike blant publikum, er utstillingene om innvan- Hva er det med de gamle husene, folke- innredningsmotene og gjenstandene, og de kunstverk, er det nettopp allmennkulturen dring til Norge. I Friluftsmuseet er prosjek- dansen og draktene som gjør at publikum minnes sin egen historie. Utstillingen Elle som formidles på Folkemuseet. Altså tror tet representert ved en pakistansk innvan- elsker Friluftsmuseet? Svaret er vel rett og melle… handlet om barndom i det 20.år- jeg at gjenkjennelsen er en verdi som kan drerleilighet i bygården Wessels gate 15. slett følelsen av tilhørighet. Nordmenn iden- hundre. Denne utstillingen spilte nettopp på utfylle identitetsverdien som knyttes til det Jeg tror det er elementet av overraskelse tifiserer seg med innholdet i det tradisjonelle erindringen om egen barndom, og publikum tradisjonelle Friluftsmuseet. som gjør at museet har fått så mye opp-

vare og museum 94/95 merksomhet gjennom dette prosjektet. Litteratur: formidling og utstilling Innvandring fra Pakistan forventes ikke på Aftenposten Aften 11.02.02. Aftenposten Aften 07.11.03. Folkemuseet. Dermed får publikum øynene Arnesen, Cathrine 1997. Forestillinger om Norsk opp for denne nyheten, og museet styrker Folkemuseums formidling. Norsk Folkemuseum, intern rap- sin top-of-mind stilling. Marginale grupper vil port fra prosjektet Publikum i fokus. Bjorli,Trond 2002. «Museet som samfunnsutopi».I: kunne reagere negativt på museets overras- Tidsskrift for kulturforskning nr. 1,s.41-62. Oslo. kende utspill, men jeg tror at totalt sett Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement 2003. St.meld. nr. 48 2002-2003 Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo bidrar elementet av overraskelse til å styrke Hegard,Tonte 1984. Romantikk og fortidsvern. museets posisjon – så lenge man også holder Universitetsforlaget, Oslo fast ved de to andre kjerneverdiene – iden- Keller, Kevin Lane 2003. Strategic brand management : buil- ding, measuring, and managing brand equity. Prentice Hall, titet og gjenkjennelse. Upper Saddle River, N.J. Kjellberg, Reidar 1945. Et halvt århundre. Norsk Folke- definering av merkevaren museum, Oslo Kotler, Philip og Neil 1998. Museum Strategy and marketing. For å sammenfatte mener jeg at Folke- Jossey-Bass Inc., San Francisco museet må bli tydeligere i forhold til sin Medelius, Hans, Nyström, Bengt og Stavenow-Hidemark, Elisabet 1998. Nordiska museet under 125 år. Nordiska egen merkevare. Dette må gjøres gjennom museets förlag, Stockholm en bevisst merkevarebygging der et sett Melin, Frans 1997. Varumarket som strategisk konkurrenseme- kjerneverdier knyttes til Friluftsmuseet. del – Om konsten at bygga upp starka varumarken. Lund University Press, Lund Denne prosessen må styres av museet selv. Myers, Greg 1999. Ad Worlds – Brands, Media,Audiences. I dagens samfunn, der vi bombarderes av sta- Arnold, Hodder Headline Group, London Skansen 2003. Verksamhetsberättelse och årsredovisning 2002. dig større mengder informasjon, kreves det Skansen, Stockholm en klar profil for å skille seg ut. Folkemuseet Syvertsen,Trine 1997. Den store TV-krigen. Fagbokforlaget, med Friluftsmuseet har hatt en sterk posi- Bergen Sørensen, Øystein 1998. Jakten på det norske. Ad Notam sjon i opinionen som følge av lang driftstid Gyldendal, Oslo og formidling av et nasjonalt glansbilde, men Andre kilder kan ikke basere seg på disse verdiene alene. Cederstrand, Christine 2003, Brand consultant ved kom- Likevel må tilknytningen til en nasjonal iden- munikasjonsbyrået Essen International AB, Stockholm. titetsfølelse danne basis for Friluftsmuseets Foredrag under Workshop om identitet och synlighet för museer, Stockholm 8. desember 2003 kjerneverdier. Den nasjonale identiteten Locum Destination Consulting 1999. Initial Rewiev of Norsk dannet grunnlaget for museets visjon, og har Folkemuseum. Upublisert rapport Locum Destination Consulting 2000. Market Issues. bidratt til publikums positive bilde av muse- Upublisert rapport et. Utfordringen ligger i å aktualisere og Locum Destination Consulting 2000. Vision and mission. samtidsorientere Friluftsmuseet. Jeg mener Upublisert rapport MMI 2001. Undersøkelse om kjennskap til museer i Oslo og det kan gjøres ved å legge vekt på gjenkjen- omegn 1. – 6. mars 2001 nelse for publikum i utbyggingen av nye mil- Rudeng, Erik 1993, direktør ved Norsk Folkemuseum. jøer. Jeg tror man da kan klare å videreføre Foredrag på Etnologseminaret,Voss februar 1993 Wikander, Marita 2003, Informasjonssjef ved Skansen. de positive verdiene som allerede er eta- Intervju 9. desember 2003 blert. Til slutt har jeg pekt på overraskelser som et grep for å holde museet i publikums bevissthet og for å utvikle museet i nye ret- ninger. Disse kjerneverdiene må tas med i merkevarebyggingsprosessen. De må brukes til å definere hva Friluftsmuseet skal være og hvordan det skal utvikles i årene fremover. kari-bjørg vold halvorsen friluftsmuseets formidling av samfunnets forteljingar Behovet for ein overordna ideplan

rtikkelen tek opp til drøfting korleis Personligheder i vor Udviklingshistorie Samtida gjer sitt inntog A friluftsmusea kan koma sitt publikum (i jevne, borgerlige Bygninger). Alle disse i friluftsmusea – og den betre i møte, og ser på nokre mogelege Bygninger og et sammesteds beliggende teknologiske utviklinga strategiar. Kva overordna grep kan eit fri- Traktørsted vil i sit Ydre gjengive i heimane og i arbeidslivet luftsmuseum gjera for å gje publikum ei god Bygningskikkene i Byerne i de sidste to à med den.Vaskemaskina frå forståing av kulturhistoria? Korleis kan tre Hundrede Aar.» (Norsk Folkemuseum ca. 1960, med vrimaskin på friluftsmusea greia å vera i dialog med sam- Aarsberetning 1898:7-8) toppen, på veg inn i ein funnet, gje både forståing og opplevingar, Den gongen var avdelinga for by tenkt som «museumsheim». og å skapa så vel som formidla kunnskap? nybygg der eksteriøret hadde grunnlag Tankane vil bli drøfta dels i høve til Norsk i eldre byggeskikk frå norske byar. Byg- Foto: Folkemuseum, dels på eit generelt plan. ningane skulle ikkje visa heimar, men vera Anne-Lise Reinsfelt bruksbygningar for samlingane, og for for- Norsk Folkemuseum den første planen valtninga og drifta av museet. I 1915 kom ein «Gaar man videre til en liden Skov, hvor en ny plan for byavdelinga, over eit utvida områ- Bymand kan lære Sæter- og Skogslivet at de, no kalla Gamlebyen. Det var rivingstru- kjende» står det så fint og pedagogisk i det selen i Kristiania som førde til innsamling av første utkastet til plan for friluftsmuseet på originale byhus. Norsk Folkemuseum. Denne planen, frå Avdelinga for «landet» derimot var heilt 1898, la i store trekk grunnlaget for utvik- frå starten planlagt oppbygd av originale hus linga av friluftsmuseet i lang tid framover, slik samla inn frå bygdene for å visa både bu- og den skildrar visjonane for oppbygging av byggeskikk. Vidare var bygdedelen inndelt området: etter topografi, med bygningar typiske for dei «Anlægget falder i to Avdelinger, en for ulike dalføre og bygdelag. Planen frå 1898 skis- Landet og en for Byerne. Den sidste serte korleis området skulle ordnast: tager sin Begyndelse ved Byporten, der «Fra Torvet kommer man ud paa Landet. tillige danner Indgang til Museet. Gjen- Her støder man paa de langs Veien lig- nem denne kommer man ind i den lille gende Eiendomme, der – saavidt mulig i Gade, der mellem Smaahuse til Kontorer, geografisk Orden – gjennem sine Bygn- Opsynet, Udsalg og lignende fører frem inger gjengiver vor nationale Bygningsskik til Torvet. Rundt dette ligger Bygninger til i de forskjellige Egne. Længere frem naar de Dele af Samlingerne, der ikke kan tæn- man ogsaa en forladt Eksercermo, hvor kes at rummes i Statens historiske der til sine Tider afholdes Fester med Museum: større kirkelige Gjenstande nationale Danse og lignende; herfra gaar (i en Kirke), Fremkomstmidler (i et Ride- man videre til en liden Skov, hvor en hus), Interiører og Minder om fremskudte Bymand kan lære Sæter- og Skogslivet at

formidling og utstilling 98/99 kjende. Gaar man igjen ned paa nye krav til formidlinga Landeveien, kommer man saa tilbage til Det er grunnleggande viktig at friluftsmusea Udgangspunktet.» (Norsk Folkemuseum har ei bevisst innstilling til kva dei formidlar Aarsberetning 1898:7-8) og korleis dei formidlar. Dagens krav i høve Ut frå denne skisserte planen har Frilufts- til museas målsetting er tydeleg uttala museet vakse fram, bygningar har vorte opp- i offentlege dokument. I fylgje ICOMs sette og fyllte med gjenstandar, på eit avgren- museumsdefinisjon skal musea tena sam- sa område der hus og anlegg frå mange kan- funnet og utviklinga av samfunnet. I Museum. tar av landet etter kvart har trengt seg Mangfald, minne, møtestad (1996: 7:41-42) vert saman. Konservatorar med ulike faglege ser- utsegna tolka som at «samfunnsnytten for Ett eksempel på formidling område har samla inn hus og gjenstandar, museum ikkje berre ligg i det å skapa og for- av bygdekultur på Norsk innreida og laga utstillingar, og samstundes midla kunnskap. Det ligg serleg i evna til å Folkemuseum. I det roman- har dei har bygt opp kunnskap om samling- skapa nyfikne og forståing, evna til å stimule- tiske tablået omkring loftet ane og om samfunnets forteljingar i historisk ra undringa, til å stilla spørsmål, til å over- og buret er «bøndene» samanheng. Fram gjennom denne lange tids- raska og utfordra einskildmenneske emosjo- kledde i festdrakter trass i perioden har Friluftsmuseet vendt seg utet- nelt og intellektuelt.» Musea skal: «Gjennom at dei «arbeider»,og ter, både med tiltak etter folkeopplysingstan- arbeidsoppgåvene sine skapa forståing for medan slåttekaren sliper ken og med meir underhaldingsretta akti- samanhengar i tilværet, innsyn i og ansvars- ljåen rakar jenta graset før vitetar. Ei bevisstgjering om verdien av peda- kjensle for biologisk mangfald og økologisk det er slått; ellers var ser- gogisk formidling av kunnskap førde i 1931 til samspel, respekt og toleranse for kulturelt vering frå ølbolle på slåtte- at Norsk Folkemuseum oppretta ein stilling mangfald. For å vera aktive medspelarar i ein teigen heller uvanleg. Foto- som museumslektor, som den første i landet. slik forståingsprosesss bør musea leggja vekt montasjen og fargelegging- Førebileta var amerikanske muse og på å vera dialoginstituasjonar, stader der dia- en er gjort i ca 1908,på Nordiska Museet i Stockholm, som hadde log inneber ein vekselverknad mellom spørs- grunnlag av originalfoto fra arbeidd «for å gjøre museene til aktive ledd i mål og svar, ein prosess som heile tida fører 1902 (se s.6). folkeopplysningens tjeneste.» (Kjellberg til motspørsmål og nye svar. --- I eit dialog- 1945:102-104) Sidan den tida har eigne (ser- perspektiv er museumsfunksjonane – samla, Foto: lege) medarbeidarar hatt ansvaret for den forska, bevara og formidla – reiskapar som Skarpmoen aktive formidlinga, med undervising og for- er knytte til rolla som samfunnsinstitusjon.» Norsk Folkemuseum midling av heile museet, Friluftsmuseet med- Det er naudsynt å tenka gjennom kvar rekna. Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum står Friluftsmuseet som eit heile er ei einaste i høve til desse krava, meir enn hundre år stor utandørs og innandørs utstilling, saman- etter at dei første planane vart sette i verk. sett av mindre utstillingar som viser aspekt på I kva grad maktar Norsk Folkemuseums fri- buskikk, arbeid, liv og virke i og omkring dei luftsavdeling å skapa både nyfikne og forstå- tilhøyrande bygningane, i meir og mindre «rik- ing, stimulera undringa, utfordra emosjonar tig» opparbeidde omgjevnader; kulturlandskap og intellekt, forutan å skapa og formidla i småskala, vegar og gater. I hovudtrekka er kunnskap? Etter mi vurdering oppfyller dette felles for friluftsmusea som type; miljø- Friluftsmuseet berre unntaksvis alle krava. utstillingar i friluft i tilhøyrande hus. Måten No og då,når gode formidlingsopplegg tek desse utstillingane vert bygde opp på,vert føre seg utstillingar som i seg sjølve fungerar tilrettelagde og formidla til publikum på,er godt er museet nær målsettinga, men lenger avgjerande for kva det same publikummet unna når ein ser på heile Friluftsmuseet kan få ut av sitt møte med friluftsmuseet. under eitt. Generelt sett formidlar Frilufts- museet utydelege bodskapar. Formidlinga kan vera lausriven frå ein heilskap, og mange maktar å gje publikum ein viss innsikt i den formidling er det heilt vesentleg at vi har høve til dei andre utstillingane i Frilufts- utstillingar gjev heller uskarpe utsnitt av kul- nære eller fjernare fortids liv og levemåte. same forståing av begrepet. museet. Ved å velja ulike problemstillingar turhistorien. Fylgjeleg er det sannsynleg at Mindre sikkert er det i kva grad dei verkeleg Dei små utstillingane, bygningane og for bygningane – utstillingane – bygger vi opp museets svært ueinsarta publikum, med ulike evnar å skapa interesse og ynske om meir tuna, i den store utstillinga, Friluftsmuseet, under ei differensiert formidling. Vi legg der- referanserammer, ikkje vil få ei slik forståing enn reint overflatisk kulturkonsum. På bak- kan opplevast kvar for seg. Dessutan høyrer med også ein basis som gjev betre føresetna- og oppleving som det er meint at utstilling- grunn av mange år som både kulturhistorisk nokre av dei med i kontekstar; saman med der for ei god totalformidling. Når sjølve ane skal gje. konservator og museumsbrukar vil eg her andre bygningar i gardstun, i bykvartal, eller i den fysiske utstillinga er presis, og har ei klar Vi må vera medvitne om at det alltid sjå på nokre mogelege strategiar for frilufts- kulturelle, topografiske eller sosiale saman- forteljing, fylgjer det også at den utoverretta, bør vera samsvar mellom, på den eine sida, musea. Målet er å diskutera korleis vi kan hengar. Formidlinga av Friluftsmuseet er, slik direkte formidlinga vil verta tydelegare og innhaldet i eit museums formidling gjennom koma publikum betre i møte, og drøfta pre- eg ser det, både sjølve den fysiske utstillinga betre. utstillingar og anna verksemd, og på andre siseringar i forhold til formidling av frilufts- og praktiseringa av den aktive formidlinga. sida museets evne og vilje til å vera dialog- muse. Dels vil tankane bli diskuterte på eit Med den fysiske utstillinga meinest det her behovet for ein overordna ideplan institusjon. I høve til å innfri krava til ei ideell generelt plan, dels i høve til Norsk Folke- val av hus og deira plassering i landskapet, og Ved Norsk Folkemuseum, som i desse dagar målsetting må musea vera opne for det som museum. Problemstillinga vil vera å reflekte- vidare korleis dette blir problematisert, i inn- står framfor nye utfordringar, med eit nytt skjer i samfunnet, og lytta til kva verda utan- ra over somme mogelege overordna grep reiding og eventuell teksting. Med praktise- og stort museumsareal i tillegg til det gamle for musea ser som viktig. Vidare må musea som eit friluftsmuseum kan gjera for ring av den aktive formidlinga meinest men- Friluftsmuseet, kjem arbeidet med totalfor- vera aktive for å få innspel på sitt virke og å gje publikum ei auka og betre forståing av neske som viser omkring, samtalar med pub- midlinga til å verta serleg viktig framover. sine ytringar, og opne for diskusjon av si kulturhistorien. likum, driv rollespel eller aktivitetar. Sagt i Det nye arealet treng gode planar for bru- rolle i samband med samfunnstilhøva. På korte ordelag ser eg det slik at formidling ken, og det gamle Friluftsmuseet har behov mange område er Norsk Folkemuseum på kva er formidling? i Friluftsmuseet omfattar både utstilling og for opprusting og betring. Stoda er nok slik veg til å fungera som «dialoginstitusjon», Ved friluftsmusea har verksemda og formid- aktiv vidareformidling av utstillingen, direkte at vi må verta oss meir bevisste kva vi vil etter mitt syn. Det har i seinare tid vorte linga deira i høve til samfunnets krav i lang mot publikum, ansikt til ansikt. med heile Friluftsmuseet, og klare over kva ei stendig større openheit ovafor samfunnet, tid vore ein kontinuerleg diskusjon. Det har Ein heilskapleg tanke bak formidlinga, og høve som ligg i museet til vidare utvikling for og sterkare sjølvkritisk innsikt ved museet. medført at mange friluftsmuse no, i større samordning mellom dei ulike faggruppene å kunna vera aktuelt i dagens samfunn. Som Dette har etter kvart gjeve seg uttrykk i at grad enn tidlegare, arbeider mot å kunna som har ansvar for totalformidlinga, vil vera eit fundament bør formidlinga av Frilufts- aktuelle og viktige samfunnstema vert teke avspegla breidare felt av folks liv og buskikk, eit viktig grunnlag for å kunna yta det sam- museet ha ein overordna visjon som basis. opp; i prosjekt, i utstillingar og i formidling og legg vinn på å verta meir inkluderande funnet forventar. Dersom vi ynskjer å gjera Ut frå den burde det utarbeidast ein over- ellers. Ei større grad av samarbeid med ovafor alle, utan omsyn til etnisk og kulturell Friluftsmuseet meir gjevande og meir til- ordna kulturhistorisk ideplan for innhald, aktørar utanfor museet er på gang. Totalt bakgrunn, bustad eller kulturelt tilhøyre. gjengeleg for menneske i dag vil vi lukkast fysisk utforming og formidling av utstillingane sett kan ein merka ei aukande bevisstheit Samstundes stig krava og forventingane best ved å foreina faglege krefter. Heile for- i Friluftsmuseet. Denne planen skulle vera om behovet for endringar i forhold til ei ide- utanfrå til museas formidling, den skal helst midlinga må vi ta tak i, det vil seia at vi må få retningsgjevande for alle tiltak som har med ell målsetting om musea si rolle i samfunnet. vera så vel underhaldande som pedagogisk, til eit samsvar mellom den fysiske utstillinga formidling å gjera. Som eit første ledd i arbei- Nettopp dette sjølvmedvitet gjer oss opti- og i stendig fornying. Vi som arbeider med og den aktive formidlinga. Vi må vera med- det mot ein slik ideplan må vi analysera dagens mistiske på Folkemuseets vegne. Tid og dokumentasjon, forsking og formidling ved vetne om at det er samfunnets forteljingar status i Friluftsmuseet, og drøfta kva som må omstilling foreina med målbevisst innsats vil musea er alle medansvarlege for korleis som bør formidlast gjennom utstillingane i gjerast for å innfri samfunnets forventningar, vonaleg føra museet nærare målet i ei ikkje «vårt» museum fungerar, det vere seg enten friluftsmusea, og som kan formidlast, om vi og for så vidt også museet sjølv sine ynske om for fjern framtid. vi let alt vera som det er, eller om vi tek ste- veit å finna dei rette grepa. Den enkelte byg- kva det vil vera og kva det vil yta. Krava i høve til musea sin «samfunns- get opp frå diskusjonen rundt bordet og set ning kan vera med og formidla fleire ulike Det er innlysande at ein slik overordna nytte» har fått eit sterkare fokus, og kvart i gang med å gjera noko med det vi meiner historiar. Mellom desse bør ei historie vel- ideplan må bygga på kulturhistorisk og eit museum vil no truleg få auka press på bør og kan betrast. I denne samanhengen er jast som grunnlag for ei problematisering for museumsfagleg kunnskap. Norsk Folke- å finna sin måte å oppfylla dei. Når det gjeld formidling eit nøkkelord – formidlinga reflek- oppbygginga av utstillinga; innreidinga av museum, som eit stort museum, har med- friluftsmuse bør ein ha innsikt i det som er terar det enkelte museums evne til å yta det bygningen. Med ei problemstilling i botnen arbeidarar på dei ulike museumsfaglege felt, sereige for desse musea. Kjernepunktet er samfunnet har krav på; kunnskap og opple- for innreidinga vil historia vi vil formidla og har såleis godt høve til å arbeida fram ein felles, og utfordringane mykje dei same.Etter ving – på ein måte som «treffer» publikum. verta langt tydelegare enn utan. Den enkelte slik plan. Ein kan tenka seg ulike arbeids- mi røynsle er det mange friluftsmuse som Her må det vera klart at når vi skal drøfta utstilling vil verta klarare i seg, og likeeins i grupper for utarbeiding, koordinering og

formidling og utstilling 102/103 iverksetjing av planen. Sjølve utforminga av formidlinga i Friluftsmuseet for eit visst antal Som eg ser det, burde altså alle formidlings- samsvar mellom tilrettelegging ved teksting Beamish Open Air ein overordna ideplan bør skje i eit samar- år framover, og ha ein klart uttala visjon for tiltak i Friluftsmuseet ha den kulturhistoriske eller andre utstillingsgrep for forståing av Museum i Nord-England beid, med kompetanse samansett av kultur- korleis formidlinga – altså både den fysiske ideplanen som overordna føresegn. utstillinga, og den aktive formidlinga i kontakt har ei god totalformidling. historisk konservator, museumslektor/-lærar, utstillinga og den aktive formidlinga – skal leg- Ideplanen bør vera grunnlaget for så vel den med museumsgjesten. Utviklinga av utstillinga Museet vart planlagt og og eventuelt bygningsantikvar, forutan direk- gast opp. Innafor og i samsvar med langtids- fysiske utforminga og utviklinga av utstilling- må skje i samarbeid i ei arbeidsgruppe for oppført etter moderne tør og sjefskonservator. I utvida arbeids- planen burde det år for år setjast opp ret- ane i Friluftsmuseet som for den direkte, utstillinga, og i samsvar med den overordna museumsideologi på 1970- grupper for utføring og iverksetjing måtte ningsliner for det enkelte, komande år; den utoverretta formidlinga i utstillingane. Dette kulturhistoriske ideplanen. talet. Museumsområdet også teknisk konservator, handverkarar, ut- samtidige formidlinga. Med ein slik ideplan må ideplanen ta stilling til, og ordlegga klart er stort, og dei ulike stillingsmedarbeidarar, og så vel landbruks- som rettesnor trur eg at vi museumsarbei- gjennom formuleringane i planen. Det er eit eksempel på god totalformidling bygningsmiljøa får difor som landskapsansvarleg vera med. Dessutan darar ville fått ei auka forståing av mål og eit slikt totalkonsept som vil kunna gje den Eit friluftsmuseum som har ei god totalfor- nok rom omkring seg. ville det vera heilt naudsynt at ansvaret for visjon i høve til arbeidet vårt, og til museet beste formidlinga, og medverka til at vi midling, og som etter mitt skjøn må vera Nokre miljø ligg på sin koordinering og iverksetjing var tydeleg plas- som eit heile. Ei bevisstgjering på dette pla- gjennom Friluftsmuseet kan verta i stand til nær det å innfri samfunnets krav om musea opphavlege plass, og det sert. Bevisstgjering om ein overordna visjon net ville også koma til å verka positivt for betre å innfri samfunnets krav og forvent- sin samfunnsnytte, er Beamish Open Air er over alt lagt vekt på og utvikling etter ein ideplan meiner eg ville samarbeidet. Vidare ville ein kulturhistorisk ningar. Ein overordna ideplan vil tena til å Museum i Nord-England. Museet, som ligg riktige omgjevnader og vera tenleg for alle friluftsmuse.Omfang og ideplan vera eit godt grunnlag for å kunna sikra at alle ledd i formidlinga vert ivaretek- litt sørvest for Newcastle, vert rekna som landskap. storleik på arbeidsgrupper og forvalting må tilby publikum eit betre og meir heilskapleg ne, og vert utarbeidde i forhold til kvaran- Storbritannias beste friluftsmuseum, mykje berre stå i forhold til storleiken av det enkelte opplevingstilbod. Ved å arbeida etter ein og dre.Alle ledda er like viktige for eit godt på grunn av si stimulerande og engasjerande Foto: museum. same overordna ideplan kunne vi vera samla resultat – ei god totalformidling. Oppbygging kunnskapsformidling. Ein vesentleg føreset- Hanne Aasen Overordna kulturhistorisk ideplan bør dels bak ei formidling der alle tiltak var integrerte av utstillinga på grunnlag av ei bevisst pro- nad for den gode og tydelege formidlinga er Norsk Folkemuseum vera langsiktig; ta føre seg heile utviklinga av i det totale tilbodet. blemstilling er første trinn, neste er å tenka måten dette friluftsmuseet er bygt opp på.

formidling og utstilling 104/105 i klesdraktene er så nær mogeleg historisk kan ein ha ein svært tett relasjon til dei viska ut serdraga ved det enkelte museum, riktige, og all formidling går inn i samanheng- besøkande, og dermed vera svært målretta i musea kjem til å verka for like. Ved å formu- ar og heilheitlege presentasjonar av temati- formidlinga og i konstruksjonen av fortel- lera forteljingar som er serleg aktuelle for serte tidsperiodar. Formidlingspersonane – jinga, og altså vera mottakarfokusert. Denne det enkelte museums ståstad, viser museet alltid i kostyme kopiert etter klede frå den strategien passar ikkje på store muse som i at det tek både «den vanlege besøkande» gjevne tidsperiode og sosiale miljø – gestal- prinsippet skal vera for «alle». Til gjengjeld og kravet om «samfunnsnytte» på alvor, og tar individ i den «levandegjorde» fortida, må dei store musea i enno høgre grad satsa det medverkar til differensiert formidling av samstundes som dei også er forteljarar og på å vera avsendarfokusert. Dette siste tyder samfunnets forteljingar. I denne samanhen- samtalepartnarar for publikum. Under nokre å ta eit ansvar for å formulera samfunnets gen er viljen til dialog med samfunnet utan- timars opphald på dette museet nyleg, saman forteljingar og tillata seg å ta avgjerder og for musea avgjerande for å skapa og formu- med ei gruppe museumsfolk som deltok i visa myndigheit. Det er ikkje slik, seier Inge- lera dei rette forteljingane. Sjølv om dei Association of European Open Air Museums mann, at samfunnets forteljingar berre er. store friluftsmusea ikkje er mange, bør dei, konferanse, vart vi alle oppglødde, slik vi såg Samfunnets forteljingar vert skapte i eit i forhold til kvarandre, legga vekt på formid- at også dei andre museumsgjestene vart. Vi komplisert kretsløp mellom forfattarar og ling av dels ulike samfunnsforteljingar. Desse fekk langt på veg tilfredsstilt både kunnskaps- massemediar og forskarar. Det er kanskje friluftsmusea er profilerte, dei er godt kjende tørste og opplevingstrong, vi kjende nyfikne heller ikkje museets folk i seg sjølve som kan blant publikum, difor er det viktig å gje og fekk forståing – museet tala til både skapa eller konstruera dei rette forteljing- museumsbesøkaren ulike utval forteljingar og hovud og hjarta. ane, kanskje er det viktig å gå utanfor opplevingar på dei forskjellige musea. museumskretsen for å finna hovudtrekka i Eit anna moment som ikkje er mindre De Heibergske Samlinger Det er eit ganske nytt museum, planlagt og store og små museum samfunnets historie. Ut frå desse utsegnene viktig er at dei store friluftsmusea ofte på- – Sogn Folkemuseum, oppført etter moderne museumsideologi på Beamish Friluftsmuseum formidlar tydelege bør såleis Norsk Folkemuseum, som eit både verkar dei mindre, vert førebilete for mindre distriktsmuseum for Sogn, 1970-talet. Museet har valt å visa berre forteljingar gjennom utstillingane sine – stort og landsdekkande museum, ta på seg muse, noko som kan resultera i at mange legg vekt på å formidla nokre få bygningsmiljø;frå landbruk, frå ved samklang mellom utstillingane og den eit ansvar for å formulera samfunnets fortel- muse får større likskapspreg enn ynskeleg. forteljingar frå lokalhisto- industri og frå by, og kun eit lite utval tids- utoverretta formidlinga. Museet som heil- jingar, velja ut tema frå samfunnets historie Dersom dei store friluftsmusea då har stort ria, ofte i samarbeid med periodar. Miljøa er alle tidfesta, og tidsbe- skap vitnar om at det har vorte utvikla og for formidling. Dette må skje i dialog med samanfall i prioritering av innhald og formid- frivillige i området. Det er stemde heilt ned til årstal. Museumsområdet vert drive med ein klar overordna ide som samfunnet ellers, det krev kunnskap og inn- ling – fortel mange av dei same forteljingane eit mellomstort museum, er stort, heile 1200 mål og vel så det, difor fundament. Etter mi meining vil eit kvart sikt, og ei open, lyttande haldning. Dessutan – kan likskapspreget på tvers av alle frilufts- men dekker eit område ligg dei ulike miljøa i god avstand frå kvaran- friluftsmuseum kunna koma sitt publikum krev det i tillegg kompetanse og evne til å musea, større og mindre, verta enno meir med ein i store trekk eins dre, og vert ikkje forstyrra av nærliggande betre i møte ved målretta utviklingsarbeid formidla desse samfunnets forteljingar framtredande. Det er noko korkje samfun- kultur. Difor kan Sogn element som ikkje høyrer til. Nokre av byg- og oppfylgjing, og ved å fylgja ein kulturhisto- gjennom museets verksemd, ikkje minst net eller «einskildmennesket» er tente med. Folkemuseum, på same ningane er tilflytta, og noko ligg på sin opphav- risk ideplan. «Samfunnsnytten for musea» gjennom museets utstillingar og deira for- Store og mindre muse bør heller ikkje nytta måte som dei mindre lege plass i sine rette samanhengar, og med og museas ansvar ovafor «einskildmennes- midlingsgrep. Friluftsmuseet, med sine same tilnærmingsmåte ovafor sitt publikum, lokalhistoriske musea, riktige omgjevnader i høve til det enkelte ke», som vert omtala i Museum. Mangfald, mange utstillingar, gjev gode høve til formid- konkluderar Ingemann. Med den tette rela- ha ein tett relasjon til miljø. minne, møtestad,må vera ein spore til satsing ling av slike forteljingar. Bevisstheit om ein sjonen til sitt publikum kan små lokalhistoris- nærpublikummet, og I dette friluftsmuseet blir livet i det for alle friluftsmusea. Den vanlege besø- overordna visjon for Friluftsmuseet ville vera ke muse vera meir målretta i formidlinga og dermed vera svært mål- nordlege England formidla i utvalde tidsperi- kande er ein partnar som ein må respektere eit nyttig reidskap til å nå eit slikt mål. konstruksjonen av forteljingar – publikummet retta i formidlinga og odar, dels ved såkalla levande formidling ved og ta alvorleg, sler lektor i kommunikasjon, I fylgje Ingemanns teser har dei store har nærare band innafor same bit av sam- i sin konstruksjon av hjelp av mange menneske rundt om i alle Bruno Ingemann (Ingemann 2001.1:47-55) musea i røynda krav på seg som er svært funnshistoria, og riktige forteljingar frå denne forteljinga. deler av museumsområdet. Folk «arbeider»; fast. I sin artikkel «Ti teser om museet i vanskelege å oppfylla på ein fullgod måte. samfunnshistoria peikar seg klarare ut. demonstrerar arbeid og ulike sysler. Ut- samfunnet» understrekar han at «museet må Dei store musea er også ulike, når det gjeld Foto: Lars-Asle Vold stillingane og den utoverretta formidlinga kommunikere samfundets fortællinger». Det føremålsparagraf, geografisk omfang og sat- behov for nasjonalt samarbeid fungerar positivt saman – det er godt sam- er mange mogelege forteljingar, meiner Inge- singsområde. Ansvar for å formulera sam- Gjennom dei mange friluftsmusea i landet, spel mellom dei fysiske utstillingane og mann, og med omsyn til kva forteljingar som funnets forteljingar må dei ta på seg, men dei frå dei minste til dei største, er det mogeleg måten personar formidlar utstillingane på. kan vera aktuelle er det skilnad mellom små bør ikkje i for stor grad velja dei same for- til saman å formidla mange og forskjellige av Alle detaljar; i innreidingane, i utemiljøa, og og store muse. På små lokalhistoriske muse teljingane. Om dei gjer det er dei med på å samfunnets forteljingar. Nettopp dei mangs-

formidling og utstilling 106/107 lungne brokkane som samfunnshistoria be- Dei eldre og dei nyare friluftsmusea stiller står av let det seg gjera å formidla noko av, såleis med ulike føresetnader for å kunna litt på det eine museet og litt på det andre. tilby publikum formidling med realistiske Det er totaliteten av det friluftsmusea til omgjevnader og presise historiar. Men begge saman tilbyr publikum som er det vesentle- har sine kvalitetar og føremonar. Difor mei- ge. Skal friluftsmusea greia å skapa slik varia- ner eg at musea ikkje bør streva mot nett sjon i tema; i utval av samfunnsforteljingar, og same type formidling, og kanskje samstundes formidlinga av desse, er det behov for ei koma til å oversjå positive verdiar ved det form for samarbeid nasjonalt. Behovet gjeld enkelte museum. Same kva friluftsmuseum i forhold til all utvikling og oppbygging av fri- det gjeld er den heilskaplege ideen bak for- luftsmusea også på andre plan. Friluftsmusea midlinga viktig.Ved Norsk Folkemuseum, Kos eller forfall – kva slags i Norge bør sjå til kvarandre, ikkje for å med landets eldste friluftsmuseum, er ein slik bilete av fortida formidlar etterlikna, men for å passa på at musea net- grunntanke ikkje minst vesentleg. Nyleg har slike motiv i Frilufts- topp ikkje viser det same; ikkje set opp same Norsk Folkemuseum opplevd noko einestå- museet? type bygningar, og ikkje etter dei same prin- ande; ei stor utviding av museumsarealet vil sipp – ikkje formidlar dei same forteljingar. bli ein realitet. Etter meir enn hundre år Foto: Ved å satsa på det sereigne ved museet, og opnar det seg no høve til å utvida og betra Anne-Lise Reinsfelt på sjølvstendig tenking med omsyn til utvik- formidlinga av liv og virke i Norge.Arbeid Norsk Folkemuseum linga av det enkelte friluftsmuseum, vil med utbetring av det eksisterande Frilufts- museumslandskapet på landsbasis koma til museet er i gang, samstundes som det er å bli mindre likearta, og fylgjeleg også meir oppe tankar og idear omkring kva som er spanande. Kva form og organisering eit slikt mogeleg å gjera ut av høvet som utvidinga samarbeid friluftsmusea imellom burde ha gjev. På Folkemuseet går vi spanande tider i tek eg ikkje opp til drøfting her. Her og no møte, og arbeidskrevande. Som i 1898 er det legg eg berre fram noko som eg, og mange no behov for ein plan med visjonar for tida andre, kjenner som eit stort behov på fri- framover, og med forståing og skjøn for luftsmuseas vegne. museets «samtidsnytte» idag og imorgon. Allereide ved første augnekast ter mange friluftsmuse seg like, før ein går inn Litteratur: Norsk Folkemuseum 1899: Aarsberetning 1898. Kristiania. i bygningane – utstillingane – og tek inn over Ingemann, Bruno 2001:Ti teser om museet i samfundet. seg formidlinga. Dei mest iaugefallande fysis- Nordisk Museologi 2001.1. Gjøvik. Hegard,Tonte 1984: Romantikk og fortidsvern. Historien om ke skilnadane er nok mellom gamle og nyare de første friluftsmuseene i Norge. Oslo. friluftsmuse, med bygningar og miljø svært Hegard,Tonte 1994: Hans Aall – mannen, visjonen og verket. tett i dei gamle, og i dei nye ofte med avstan- Oslo. Kjellberg, Reidar 1945: Et halvt århundre. Norsk Folkemuseum dar som meir samsvarar med det verkelege. 1894-1944. Oslo. Dernest spring det også tydeleg i auga ein Norges Offentlege Utgreiingar - NOU 1996: 7: MUSEUM - skilnad når det gjeld tidsbolkar som er Mangfald, minne, møtestad. Oslo. Vestheim, Geir 1994: Museum i eit tidsskifte. Oslo. representerte – dei eldre musea har ein overrepresentasjon av bygningar frå førin- dustriell tid, innreidde med litt vide tidsram- mer som 1700-tals eller 1800-tals, medan dei nye konsentrerar seg om eit mindre utval spreidde tidsbolkar med meir distinkte skil- nader i framstilling og innreiding.

formidling og utstilling 108/109 morten bing «hjem» på museum Refleksjon rundt innredninger i et friluftsmuseum

perioden 1999-2001 oppførte Norsk «hjem» i bygninger i friluftsmuseum likevel Innredningen av bokbinder I Folkemuseum en 1800-talls leiegård fra i mindre grad blitt problematisert. Frederik Jacobsen Bruns Wessels gate 15 i Oslo i museets Gamleby. Ordene bolig og hjem brukes ofte om hjem i Tollbugata 14 i Innredningen av leilighetene i denne gården hverandre om hus eller bygninger hvor det Gamlebyen på Norsk førte til mange diskusjoner om mål og me- bor mennesker, men ordene har likevel Folkemuseum represen- tode for innredning eller representasjon av svært ulike konnotasjoner. Mens bolig i større terer den stiliserte innred- «hjem» i friluftsmuseum, både med hensyn grad synes å vektlegge en bygnings materielle ningen. Innredningen var til hvilke fortellinger vi ønsker å fortelle og aspekt, vektlegger hjem det emosjonelle. I det basert på et rikholdig hvordan vi ønsker å formidle dem: Er bygning- første tilfelle står huset i sentrum, i det andre kildemateriale, men likevel ens historie avgjørende, eller er bygningen en mennesket. Mens bolig i større grad er del av ble resultatet anakronis- ramme rundt en framstilling av fortellinger om en politisk-byråkratisk språkbruk, er hjem tisk. Møblene er fra tiden boskikk og hjemkultur? Står bygningen og nært knyttet til familie. Boligen hører til i en omkring 1700 eller eldre, gjenstandene i sentrum, eller står mennes- offentlig og kollektiv sfære, hjemmet i en mens møbleringsplanen er kene i sentrum? Tar vi utgangspunkt i virkelige privat og individuell. Begrepsparet bolig og basert på skifter fra 1741 menneskers liv og hjem, eller dikter vi fritt? hjem uttrykker på mange måter det moder- og 1756. Jeg vil i denne artikkelen gjøre rede for hvilke ne menneskets forhold til verden og til seg prinsipper som tidligere har ligget til grunn for selv. Boligen inngår – til tross for at den er et Foto: innredning av disse «hjemmene» på museum, fysisk objekt i en materiell verden – i et Norsk Folkemuseum, og deretter presentere de tankene og disku- abstrakt system som styres dels av en offen- 1930-tallet. sjonene som har kommet fram i arbeidet med tlig planprosess, dels av et marked. Boligen innredningene i Wessels gate 15. kan ses som en upersonlig omsettbar vare. På samme måte som byggeskikk i langt Hjemmet er derimot resultat av et personlig større grad enn boskikk har vært gjenstand individuelt prosjekt eller familieprosjekt som for forskning innen så vel etnologi som be- kan ha som mål å skape en arena for sosial slektede fagdisipliner, synes diskusjonen om opptreden, et uttrykk for identitet og livsstil, utforming av friluftsmuseer også oftere å ha og en ramme for familieliv (Bing 2001a). vært knyttet til bygningene enn til innred- Hjemmet er et mikrokosmos som på ningene. Flytting av bygninger eller bevaring mange plan avspeiler samfunnet. Her vises på rot, eventuell tilbakeføring til husets endringer i klasse- og familiestruktur, i norm- «urtilstand», autentisitet versus kopiering, og verdisystemer, teknologisk utvikling og dette er tema som er tatt opp til diskusjon. estetiske strømninger, materialisert gjennom Men selv om jeg ikke tviler på at innredning- boskikken. ene i bygningene som regel har vært gjen- Med boskikk mener jeg de seige struk- nomtenkt og bygd på solid fagkunnskap, har turene som styrer måten vi innreder og spørsmål knyttet til konstruksjonen av bruker boligene våre på. En definisjon på

formidling og utstilling 110/111 raritets-kammer. I Berdalsloftet og i Kjelle- …» (Buggeland & Ågotnes 1987:68). bergstua, som ble oppført på Bygdøy noen I Norske museers historie, utgitt i 1944, år senere, var dette preget enda sterkere. skrev Haakon Shetelig om Sandvigs tidlige Innredningene i Oscar IIs Samling peker bak- innredninger på Maihaugen at de uten tvil over mot renessansefyrstenes raritets- og ble livfulle og underholdene, men at det var kunstkammere, hvor kuriositeter og rarite- en romantisk utstillingsform som museene ter, merkelige ting fra naturen, eksotiske i «vår tid» har forlatt (Shetelig 1944:208). artefakter fra fremmede land og vakre I 1908-12 ble et helt gårdsanlegg fra kunstgjenstander, var stilt opp side om side. Nedre Bjørnstad i Vågå flyttet til Maihaugen. Museologen Marc Maure har påpekt at I innredningen og formidlingen av dette anleg- museumsgründere som Artur Hazelius, Bern- get tok Sandvig utgangspunkt i en autentisk hard Olsen og Anders Sandvig hadde en annen gårdshistorie og autentiske personer. Prin- motivasjon enn den rent vitenskapelige, i sippet for innredningen var at innbo helst deres virksomhet kom formidlingen først. Ut- skulle være fra gården – i det minste fra stillingsspråket deres fulgte derfor langt på bygda. Idealet var å vise det autentiske vei det naturalistiske teaterets regler. De var hjemmet fra Bjørnstad, men tilbakeført et regissører og scenografer. Målet var å re- hundreår. Formidlingen av dette gårdsanleg- konstruere miljøer hvor tilskuerne kunne get var likevel problematisk. Selv om Sandvig føle forfedrenes usynlige nærvær og leve seg poengterte at det var et generelt bilde av inn i fortiden (Maure 1995). storgården i Gudbrandsdalen han ønsket Det virkelighetstro miljøet – dioramaet vise, ble familien på Bjørnstad stadig trukket De første utstillingene skikk er en tradisjonsbundet, institusjonalisert autentiske gjenstander. Men det er viktig å eller tablået – var 1800-tallets nyskapning på fram. Dessuten viste anlegget ikke en be- i bygningene i Oscar IIs form for atferd som er styrket ved trussel om slå fast at dette bare er en av mange mulig- utstillingsområdet (Carlén 1990:81ff). stemt tidsperiode, men ættegården i flere samling fremstod som rari- sanksjon ved brudd. Skikken kan ses som et heter og resultat av et valg – et valg som bør Nordiska museets grunnlegger,Artur Hazelius, generasjoner (Hosar 1996:134f). tetskammere.Innrednin- resultat av tradisjon, variasjon og seleksjon, være reflektert, og styrt av målsetningen åpnet i 1873 den Skandinavisk-etnografiske sam- I forhold til Hazelius, Olsen og Sandvig gen av Hovestua fra dvs. overføring fra generasjon til generasjon, med innredningen. lingen, som bl a omfattet tablåer med vegger, tilhørte Hans Aall en ny generasjon mus- Heddal kan synes som et nyskaping som resultat av ytre påvirkning og fast inventar og gjenstander,vist som på en eumsmenn (selv om han bare var 7 år yngre forsøk på å gjenskape et egen kreativitet og utvelging bl.a. som et et historisk tilbakeblikk teaterscene. Oppstillingen omfattet også enn Sandvig). På samme måte som Hazelius hjem, men legg for eksem- resultat av hva miljøet aksepterer. Boskikk Måten husene ble innredet i friluftsmuseenes påkledde figurer. Det er denne utstillingsfor- etterfølgere på Nordiska museet, arkeologen pel merke til rokken i velger jeg å definere som kollektive og over tid første årtier, avspeilet tidens ulike utstillings- men vi finner igjen i de tidlige friluftsmus- Bernhard Salin og kunsthistorikeren Gustaf høysetet! Xylografi fra overførte normer for innredning og bruk av boli- språk: Raritetskammeret, tablået og den eene, men figurene erstattes med levende Upmark, representerte han en mer vitenska- 1880-årene, gen, og disse normenes uttrykk i konkret atferd «saklige» utstilling. mennesker. Samtidig var elementer ved rari- pelig orientering. Aall sto for et syn på mus- (Bing 2001a). I 1881 ble Hovestua flyttet til Bygdøy og tetskammeret beholdt. Interiørene var tem- eumsinnredninger som skulle bli rådende i Foto: Etter mitt syn er det konstruerte eller gjenreist som den første bygningen i det før- melig overfylte. Langt flere gjenstander enn tiårene framover – den «saklige» utstillingen. Norsk Folkemuseum. rekonstruerte hjemmet kanskje den mest ste friluftsmuseet – Kong Oscar IIs samling. de som inngikk i en realistisk iscenesettelse, Shetelig skrev om Norsk Folkemuseums inn- virkningsfulle og helhetlige måten et museum Christian Holst, som var mannen som orga- var oppstilt i stuene. Det første huset på redninger at Aall ved monteringen av stuene kan tydeliggjøre sentrale trekk ved en tids- niserte samlingen, skrev i 1881 at stua nå Maihaugen – Lykrestua – ble åpnet i 1895 og utformet den framgangsmåte som alltid se- periode, sett fra et individperspektiv. med letthet kunne «studeres af Enhver, som var innredet som en ren utstilling av Sandvigs nere ble fulgt ved museet og som skulle bli Det har i noen årtier vært en vanlig ønsker at sætte sig ind i den ældre nationale antikvitetssamling (Hosar 1996:129f). Men i det «selvsagte prinsipp», frigjort fra det pop- oppfatning at det beste prinsippet for å inn- Bygningskunst eller i vort ældre Bondeliv 1907 skriver Sandvig om Maihaugen at den ulære romantiske tilsnitt som preget forbil- rede en bygning i et friluftsmuseum, er å ta …». (Hegard) 1984:35 Innredningen i Hove- skulle være «en samling af hjem, hvor man det i Stockholm (Shetelig 1944:208). Aall var utgangspunkt i bygningens beboerhistorie. stua ga likevel ikke et realistisk bilde av inn- kan gaa like ind til de mennesker som har heller ikke ute etter å gi et realistisk hver- Ut fra denne tankegangen blir idealet så tro- redningen i en bondestue i Telemark. Stua var levet i dem, og lære deres livsformer at kjen- dagsbilde ved innredningene. Han skriver verdig og realistisk som mulig å gjenskape en utstyrt med en rekke prydgjenstander, slik at de, deres smag, deres arbeide. Thi hjemmets i 1920 at han aldri tilsiktet noen illusjon. «Jo autentisk beboers hjem, fortrinnsvis med rommet bar preg av en utstilling eller et form og utstyr er billede af menneskene selv lenger man søker hen mot denne, desto

formidling og utstilling 112/113 sterkere føler publikum det uvirkelige i et- aldri tilhørt Brun, og hvilket er verre: Selv hvert museum. Langt bedre er det da å hol- om konstruksjonen bygger på rikholdige kil- de interiørene litt virkelighetsfjerne, omtrent der, er resultatet usamtidighet. som avlåste stuer i et gammelt hus. Da set- I 1959-60 ble fem små 1800-talls hus fra ter alltid vår fantasi i sving, så vi selv søker forstaden Enerhaugen flyttet og gjenoppført danne oss billeder av det virkelighetens liv, på Norsk Folkemuseum. Husene var ferdig som har pulsert der før.»(Aall 1920:36). innredet i 1969. Utgangspunktet for disse Karakteristisk for innredningen av byg- innredningene var folketellinger, fra 1865 for ningene i Norsk Folkemuseums Frilufts- ett av husene, og 1891 for de øvrige. Selv museum er at Landsbygda i stor grad er om kildegrunnlaget her er betydelig tynnere anonymisert, målet har vært å vise regional enn for Tollbugata 14, synes resultatet mer variasjon i skikken i en tilsynelatende statisk troverdig, selv om innredningen av Ener- førmoderne periode. I Gamlebyen har der- haugen ofte kritiseres for å være en idylli- imot innredningen formidlet historie og sering. Da planleggingen av innredningene stilendringer, og dessuten vært knyttet til i Wessels gate 15 begynte i 2000 hadde det navngitte personer. Dette er et prinsipp som ikke vært innredet boliger i friluftsmuseet på har gått igjen i innendørsutstillinger på mus- Norsk Folkemuseum på nesten 30 år. Nye eet. På Landsbygda og i Bygdesamlingene har gjenreiste bygninger på 1980- og 90-tallet har rommet vært det organiserende prinsipp, i vært skolestue, bedehus, posthus og bensin- Gamlebyen og Bysamlingen, tiden. stasjon. For å trekke veksler på erfaringer relse skulle bygningene kun føres tilbake til eksempel på denne framgangsmåten er Johannes gate 12 fra Det første «hjemmet» i Norsk Folke- fra de senere tiårene, måtte vi derfor se på tiden omkring 1900, og det årtiet museet arbeiderboligen Solliden som ble flyttet til Enerhaugen i Gamlebyen museums Gamleby var innredet i en hva andre museer hadde gjort. satte «tiden i stå på», ble valgt ut ifra den det svenske friluftsmuseet Gamla Linköping på Norsk Folkemuseum Christiania-gård i utmurt bindingsverk fra I overgangen fra det 19. til det 20. år- kjennskap en hadde til tidlige beboeres for- i 1987. Fra huset var nytt i 1924 bodde en er et eksempel på den omkring 1700, den såkalte «Håndverker- hundre beveget friluftsmuseene seg fra hold (Kirk 1998). liten arbeiderfamilie,Albin og Lisa Andersson realistiske, men idylliserte gården» fra Tollbugata 14. I denne gjenopp- raritets- og antikvitetssamlinger til vitenska- De siste tiårene i det 20. århundre har og deres sønn Nils i huset. Etter foreldrenes innredning. Folketellingen førte bygningen, åpnet for publikum i 1930, pelig baserte anlegg – gjerne basert på et kravet til autentisitet ikke blitt mindre. Det død brukte sønnen huset som sommerhus, fra 1891 kan fortelle at innredet museet under Aalls ledelse bok- evolusjonistisk vitenskapssyn. Innredningene optimale er etter et slikt syn at et hjem blir men lot alt stå som i foreldrenes tid. Ved beboeren i dette rommet binderen Fredrik Jakobsen Bruuns hjem. i husene kunne være mer eller mindre realis- bevart uforandret «på rot», slik «Klunke- Nils Anderssons død i 1986 overlot familien på dette tidspunktet var Konstruksjonen var basert på flere rike tiske – tablåer eller stiliserte oppstillinger, hjemmet» i København er et eksempel på. huset til museet. «Här kan historien väckas Helene Sofie Madsen, 31 skriftlige kilder og gir ved første øyekast et men var i regelen konstruksjoner hvis formål Klunkehjemmet ble etter de siste beboeres till liv genom en enda familjs öde. Att kliva år, sypike og «lovlig skilt». troverdig inntrykk. Men, som bygningshisto- var å gi tidsbilder fra en forholdsvis fjern for- – to ugifte søstres – død i 1963 overtatt av in i Solliden är att stiga in i ett hem där tiden Dette er de historiske rikeren Lars Roede påpeker er den konstru- tid. I etterkrigstiden økte kravene til autenti- Nationalmuseet, og åpnet for publikum i stått stilla.» (Elfström & Grahm 1993). dataene som har vært erte boligen som presenteres som bokbin- sitet, noe som medførte at interiørenes tids- 1969. Innredningen gir langt på vei et bilde Lang på vei samme grep har Maihaugen grunnlag for innredningen, der Bruuns, først og fremst basert på auk- messige plassering oftere ble valgt ut i fra kil- av et velstående borgerlig hjem utformet benyttet ved innredningen av hovedbygningen men Chr. Krohgs bilde sjonslisten etter enkens død i 1756, 15 år desituasjonen enn ut ifra en gullaldertanke. omkring 1900, selv om det også er noen få fra Nordre Jørstad, åpnet 1990. 1700-talls- «Sypiken» eller «Trett» etter Bruuns død, og på en beskrivelse fra Det ble viktig å vise rekonstruksjoner hvis spor av søstrenes liv i leiligheten etter forel- huset framstår slik det ble fraflyttet i 1975. (1885) kan synes å ha 1787, mens de enkelte møblene for det troverdighet en kunne føle seg tålelig trygg drenes død (Clemmensen 1990). Hjemmet ble fotodokumentert og det meste vært det direkte forbildet meste er fra tiden før 1700 og ikke har til- på. Frode Kirk, som begynte å arbeide ved Skal bygninger likevel flyttes til et mus- av innboet fulgte huset. Ved innredningen på for oppstillingen. hørt bokbinderen (Roede 1998). Dette kon- det danske Frilandsmuseet i 1942, skriver at eum, har idealet vært at bygninger og innbo Jørstad er det likevel foretatt justeringer i struerte interiøret, knyttet til navngitte per- man den gang fortsatt valgte å følge de gamle skal oppsettes slik det så ut rett før huset forhold til autentisk rekonstruksjon, grunnet Foto: soner, har både av publikum og av museets prinsippene for innredning – å rekonstruere ble flyttet til museet. Dette har ikke bare hensyn til personvern (Hosar 1996:135f).Ved Norsk Folkemuseum, 1969. personale blitt oppfattet som meget auten- tidlige stadier i bygningenes historie, men at ført til at det har vært den nære fortiden innredningen av bolighusene i Maihaugens tisk. Men opplevelsen av å komme inn i et museet fra 1960-tallet valgte å gjenskape det som har blitt vist på museet, men også at det 1900-talls avdeling på 1990-tallet synes fort- virkelig historisk hjem er en illusjon. Møb- autentiske boligmiljø fra husenes siste år. har vært den personlige historien – ikke satt rekonstruksjon av det autentiske hjem- lene er gamle, ikke nylagde kopier, men har Dette ble det nye prinsipp: Ved gjenoppfø- bare tidsbilder, men individuelle hjem. Et met å være idealet. Ved innredningen av

formidling og utstilling 114/115 både Moelvenhuset fra 1970-tallet og Block ste oppgave å forvalte samlingen, det vil si Fra spisestuen i Watne-huset fra 1980-tallet er det de opp- vedlikeholde bygningene og gjøre dem til- «Vaskekonen Gunda rinnelige eiernes hjem museet prøver å gjen- gjengelige for et publikum. For publikum kan Eriksens hjem – 1950», skape, dels ved å overta deres eiendel, dels dette friluftsmuseet framstå dels som et innredet i Wessels gate 15 ved å anskaffe tilsvarende. I innredningsar- nasjonalt relikt, dels som et romantisk park- på Norsk Folkemuseum beidet har familienes private fotografier vært anlegg som blir en hyggelig ramme rundt i 2001. I denne leiligheten en god kilde. Med hensyn til 1990-tallshuset søndagsturer og «good-old-days»-opp- er et autentisk bo satt inn som ble satt opp 1995-96, har Maihaugen levelser. Gjenstandene og interiørene blir i en konstruert ramme. valgt en annen framgangsmåte. Huset – et miljøskapende elementer, satt inn så bygning- Utgangspunktet for inn- Hetlandshus – er nybygget på museet. Det ene ikke skal virke tomme. Når friluftsmuse- redningen er fotodoku- har derfor ingen beboerhistorie. Man har et brukes i formidling blir det som et passivt mentasjon, samt innboet isteden valgt ut en familie som på samme bakteppe for undervisning og «levende- som museet overtok i tidspunkt flyttet inn i et tilsvarende hus i gjøring». 1957 av Gunda Eriksens Lillehammerområdet. Museet har med foto- Men friluftsmuseet kan også ses som hjem i Holmen gate 5 i grafering og intervjuer dokumentert deres en utstilling – et medium – som formidler Vestre Vika,som er tilpas- hjem og latt dette være grunnlag for innred- en poengtert fortelling, og som med jevne set den noe ulike rom- ningen på museet (Hosar 1996). mellomrom må forandres for å gi rom til nye strukturen i leiligheten fortellinger. Bygninger,landskap, interiør og i Wessels gate 15. Leilig- prinsipper for innredning eventuell «levendegjøring» inngår som elemen- hetens faste utstyr er Gjennom friluftsmuseenes drøye hundre års ter i utstillingen og er planlagt som en helhet. basert på generell kunn- historie har grepene for innredningen skiftet, Hvis friluftsmuseet betraktes som en skap om tidens bygge- fra Hazelius’ og Sandviks teatralske isceneset- utstilling, må den som andre former for for- og boskikk, innredningsstil telser, til Aalls stiliserte vitenskapeliggjøring midling planlegges ut i fra en forståelse av tre og tekniske utstyr. Målet fram til de senere tiårs krav til realisme. Det nivåer: metode, fortelling, ideologi. Om fri- med innredningen har som likevel har vært felles, er en klokkertro luftsmuseet skal fungere som formidling, og vært å bruke individhisto- på det til en hver tid rådende innrednings- ikke bare være en lite meningsbærende an- rie til å vise sentrale trekk grep som det eneste rette. Denne hangen til samling av fysiske objekter,er avhengig av be- i arbeiderklassens boskikk dogmatikk, er det vi ved arbeidet med å inn- visstheten om, og samspillet mellom, nivåene. i første halvdel av det rede i Wessels gate 15 har ønsket å stille Det sentrale elementet i en hver for- 20. århundre. spørsmålstegn ved. De bærende prinsippene midling er fortellingen. Metode, medium for innredningene i leiegården har derfor og språk er bare hjelpemidler. Fortelling kan Foto: vært refleksjon og diskusjon. Etter mitt syn være utydelig og lite gjennomtenkt, eller Anne-Lise Reinsfelt bør en problemstilling eller fortelling stå i reflektert og poengtert. Fortellingene i et Norsk Folkemuseum, sentrum, og innredningsgrepet må velges for friluftsmuseum kan ta for seg bygningshisto- 2001. best mulig å belyse problemstillingen og rie, byggeskikk og byggeteknikk, eller boskikk tydeliggjøre fortellingen. og innredning, arbeid og dagligliv, men også Et friluftsmuseum kan oppfattes som mentalitet og tenkesett. Fortellingen kan en samling hus som er tatt vare på ut i fra være en uproblematisert beretning om «slik en bevaringstankegang, med bygningshistorie var det en gang», men også en problematise- som primære utvalgskriterium: Det er de rende framstilling som gjennom dramatise- historiske levningene, de bevarte objektene ring, kontrastering, eksotifisering eller alm- i form av bygninger eller gjenstander, som inneliggjøring, tydeliggjør fortiden og ikke står i sentrum. Ut i fra en slik forståelse er bare gir kunnskap, men også innsikt og for- Friluftsmuseet et anlegg som er satt opp en ståelse. Men ingen fortelling er ideologisk gang for alle, og i ettertid er museets viktig- nøytral. Enhver fortelling er også en verdi-

formidling og utstilling 116/117 formidling – det er umulig å formidle «nøy- sultat av tilfeldigheter. Gårdens beboelses- antikvarisk eller museal forståelse av autenti- Autentisitet kan for det andre gi gjenstanden trale» kunnskaper eller opplevelse, uten historie var derfor ikke nødvendigvis avgjø- sitet har som regel ligget materiell autentisitet. eller innredningen en «magisk» aura.Antro- samtidig å formidle verdier, normer, hold- rende for de valgene som skulle foretas når Det har derfor vært norm å la reparasjoner pologen Tian Sørhaug har pekt på betydning- ninger. gården skulle innredes. Valgene ble foretatt eller tilføyelser stå tydelig fram. En reaksjon en av autentisitet og aura i publikums opple- ut i fra ønsket om å skape poengterte fortel- mot det visuelle lappverket som blir resultat velse av museet. I et samfunn og en tid hvor bygningens beboelsesbiografi linger. At man fraviker boligenes individuelle av denne tilnærmingen, er valget av proses- alt er varer og kopier, er våre omgivelser så En konsekvens av den realistiske innred- historier i innredningene forhindrer likevel suell autentisitet: Materialer, redskap,arbeids- dominert av masseproduksjon – av kopier – ningsmodellens autorative posisjon i de siste ikke at originale bygningsmessige strukturer prosesser skal ved utskiftninger være tilnær- at det skapes et dypt og særegent behov for 40 årene, har vært at bygningenes beboelses- blir opprettholdt. met lik de opprinnelige. Selv om prosessuell det unike og ekte – for ting med aura (Sør- biografi ofte har blitt en styrende faktor ved autentisitet er mulig, kan det ofte bli en haug 1993). «Ekte» gjenstander får en valg av fortelling. Styrken i dette valget er at den «autentiske» innredningen svært ressurskrevende øvelse, og kanskje «magisk» kraft; de er ikke varer og kopier og det individuelle eksemplet alltid er «sant», Autentisitetsbegrepet har i de senere tiår ikke nødvendig i deler av bygningen som ikke står utenfor tiden. De kan oppleves som bin- uavhengig av hvor representativt eller typisk stått sentralt i kulturminnevernet. Med er synlig. Likevel vil som regel prosessuell deledd til fortiden og fortidens mennesker. det er. Ulempen er at det nødvendigvis autentisk kan forstås fullt ut ekte og pålitelig. autentisitet være en forutsetning for Men opplevelsesverdien i den autentiske binder valget av fortelling. Autentisitet er likevel et problematisk å oppnå visuell autentisitet i det som møter gjenstanden forhindrer ikke at den samme Enerhaugen på Folkemuseet er et eks- begrep: Hva kan være autentisk og ut i fra øyet (Roede 1999). gjenstanden kan gi et annet bilde av fortiden empel på at en ved innredning av bygninger hvilke kriterier? Idéhistorikeren Trond Berg Autentisitet kan for det første være en enn det vi ønsker å formidle. Nettopp ved i et friluftsmuseum kan bruke folketelling, Eriksen har skrevet at «autentisitet» er et ord troverdighetsgaranti. Autentisitet kan henvi- sine aldersspor, sin patina, sin magi og aura, adressebøker eller lignende kilder til å han misliker sterkt når det brukes i historisk se til den enkelte gjenstand i innredningen, til fortegner den fortidens hverdagslige trivia- «befolke» husene, for deretter å konstruere sammenheng, fordi «historie dreier seg ikke så gjenstandskompleks eller til en historisk litet, og det faktum at i «gamle dager» var de hjemmet til de menneskene man vet har mye om «sannhet» som om nyttige og nød- sammenheng mellom gjenstandene og byg- gamle tingene nye. Vi må derfor velge om vi bodd der. Innredningen baseres på noen his- vendige illusjoner» (Berg Eriksen 1994:12). ningen. Ut i fra et krav til autentisitet kan vil vise de autentiske, ekte og unike gjenstan- toriske fakta, dvs. sosial plassering, familie- Vurderer man en bygnings eller en gjen- det bli viktig at det rekonstruerte hjemmet dene, og gi publikum en opplevelse av forti- sammensetning og familiestørrelse, men blir stands kildeverdi er autentisitet likevel avgjø- har historisk sammenheng med bygningen dens magiske fascinasjon, eller om vi vil gi ellers laget med grunnlag i konservatorenes rende. Ved flytting til et museum vil riktignok det innredes i. Det er neppe tvil om at et publikum en tidsreise inn i en kopiert og generelle kunnskaper om tiden og miljøet en stor del av en bygnings kildeverdi gå tapt, autentisk bo plassert i en autentisk bygning uekte, men mer realistisk fortid. Valget kan og dets materielle kultur. Solliden i Gamla samtidig som historiske data blir klarlagt. En inngir tillit til innredningens troverdighet: Å stå mellom «magisk» opplevelse og rasjonell Linköping har større troverdighet enn Ener- bygning gjenoppført på museum er en re- konstruere et helt hjem med alle detaljer er kunnskapsformidling. haugen på Norsk Folkemuseum. Her er det konstruksjon hvis kildeverdi er blitt begren- ikke lett. Det er ikke uproblematisk for ikke bare én spinkel kilde, en folketelling, set av den prosessen den har gått gjennom museet ut i fra generell kunnskap om en problematiserende innredning som er grunnlag for innredningen, men en for å omdannes til et museumsobjekt. periode og et miljø, å konstruere en helhet Vektleggingen av autentisitet og av den sen- bevart helhet. Men felles for disse innred- Vurderer vi derimot en bygnings og et som i alle detaljer er historisk sannsynlig. trale plass bygningens beboerbiografi har ningene er at individhistorie knyttet til huset interiørs formidlingspotensiale, stiller saken Det autentiske, og aller helst veldokumen- hatt i de senere tiår, har hatt til konsekvens er utgangspunkt for museets fortelling. seg noe annerledes enn ved en vurdering av terte boet, kan ses som en garanti for at inn- at det optimale målet ved å oppføre og inn- Dette er utvilsomt en grei framgangs- kildeverdi. Interiørets autentisitet, eller i det redningen er «riktig».Spørsmålet blir likevel rede et hus i et friluftsmuseum, har vært å måte når husene har blitt flyttet til museet minste illusjonen om dets autentisitet, har om dette er den avgjørende faktoren i for- rekonstruere et originalt kulturminne re- fordi de har vært representative eller typiske ofte blitt tillagt avgjørende betydning i pre- midling av boskikk, hjemkultur og hverdags- lokalisert til museet. Men selv om det et for en tid, et sted, et miljø. Hvis flyttingen av sentasjonen av innredning i friluftsmuseum. liv. Innredning av boliger i friluftsmuseet er stykke på vei er mulig å rekonstruere enkelt- huset derimot er et tilfeldig resultat av en Det er likevel relevant å stille spørsmålet ikke dokumentasjon, men formidling og det elementer, er rekonstruksjon etter mitt syn redningsaksjon, er metoden mer tvilsom. om autentisitet har noen rasjonell betydning er ikke selvsagt at et autentisk, men individu- en illusjon. En hver helhet som presenteres For leiegården fra Wessels gate 15's vedkom- for formidling av kunnskap. elt bo i større grad enn et konstruert interi- i friluftsmuseet er en konstruksjon. Ved å er- mende, var flytting resultat av et langvarig Lars Roede har tatt til orde for at visuell ør, illustrerer de spørsmålene en finner mest kjenne dette frigjør en seg i valget av for- ønske om å få en leiegård fra siste halvdel av autentisitet, til dels, men ikke alltid basert på interessante. Autentisitet er en troverdig- telling og formidlergrep. 1800-tallet til museet. Men at akkurat denne prosessuell autentisitet, har like stor formid- hetsgaranti, men konstruksjonen kan ren- Mye tyder på at de fleste besøkende i gården ble flyttet til museet var likevel et re- lingsverdi som materiell autentisitet. I en dyrke problemstillinger. et friluftsmuseum vil tolke et interiør som et

formidling og utstilling 118/119 og rot. Svært ofte har museumsinnredninger tidsånd, selv om det ikke er statistisk repre- blitt kritisert for ikke å være realistiske nok. sentativt. Det kan allikevel være typisk. Eks- Det er likevel viktig å fastslå at realisme ikke empelvis kan et «funkis»-interiør gi et godt er det eneste anvendelige grep. Både esteti- bilde på mellomkrigstidens streben etter det sering, stilisering og karikering er mulige til- moderne, selv om de fleste hjem uten tvil så nærminger, såframt det er reflekterte valg, ut annerledes ut på 1930-tallet. Selv om den i fra et ønske om å formidle visse problem- radikale akademikerens furuhvite hjem ikke områder eller fenomen. var representativt for tiden omkring 1975, Et interessant eksempel som skiller seg var det likevel tidstypisk og derfor karakte- fra den individualiserte realismen, finner en ristisk for strømninger på 1980-tallet. Hva i Geffrye Museum i East End i London. Geff- som er typisk er et subjektivt valg, men hva Stue i «Et pakistansk hjem rye Museum er ikke et friluftsmuseum, men et som er representativt er også diskutabelt, i Norge – 2002», innredet museum som viser en rekke interiører fra avhengig av hvilke variabler en vektlegger. i Wessels gate 15 i 2003. 1500-tallet til 1990-årene. Det 20. århundre- Leiligheten er basert på avdelingen, som ble åpnet i 1998, omfatter nøkkelgjenstander samtidsdokumentasjon, interiør fra ca.1910,ca.1935, ca.1960 og Det kan være nyttig for så vel analyse som først og fremst av hjemmet ca.1997. Interiørene forsøker ikke å vise formidling av innredningen i et hjem og av til én informantfamilie. rekonstruerte rom fra autentiske familier, den boskikken hjemmet uttrykker, å identifi- Uten å være en total kopi, men er konstruksjoner basert på en rekke sere en eller flere nøkkelgjenstander.Med er leiligheten konstruert kilder: salgsbrosjyrer og kataloger, fotografier, nøkkelgjenstander forstås møbler eller annet med utgangspunkt i famili- skriftlige beskrivelse og personlige minner. utstyr i boligen som er tankevekkende ut- ens hjem. Innkjøp av tape- Kontekstuell forskning omfatter demografi, gangspunkt for tolking av boskikken. En nøk- ter, tekstiler, møbler og undersøkelser av konsummønstre og av by- kelgjenstand kan ha strukturell eller symbolsk løsøre er gjort i samarbeid mer eller mindre vellykket forsøk på å skape digvis være å gjenskape et autentisk hjem, utvikling, vevet sammen med forskning om karakter. med informantfamilien. Et et individuelt tidsbilde. Dette må ses som men kan like gjerne være å bruke boligen det 20. århundres kunst, arkitektur og design. En nøkkelgjenstand med strukturell karak- mål med leiligheten er å bakgrunn for det som i dag er det alminnelige som et medium til å belyse problem-kom- Geffrye Museum legger vekt på at interiø- ter er å forstå som et omdreiningspunkt for vise hvordan pakistansk grepet ved innredning av hjem på museum. pleks som f. eks. privatliv, kjønnsroller, hygi- rene er resultat av en pågående forsknings- innredningen, en gjenstand hvis funksjon og boskikk i Norge er et Autentisitet og troverdighet har blitt målet, ene, teknologi. Da kan andre grep som prosess og vil bli endret etter hvert som for- bruk er sentrale for boskikkens struktur. resultat av et møte og uansett om innredningen har vært en ren f. eks. stilisering eller karikering være vel så tiden blir refortolket (Hoskin 1998). Res- Gjenstanden kan ha høy prestisje, men dette mellom ulike tradisjoner, konstruksjon, et forsøk på rekonstruksjon hensiktsmessige. Friluftsmuseet forstås da ultatet av Geffrye Museum’s grep er interiø- er ikke en nødvendighet. Tilsynelatende be- og hvordan det fremmed- eller bevaring av et autentisk miljø «på rot», som en utstilling som skal fremme forståelse rer som virker troverdige, men hvor den skjedne gjenstander kan være nøkkelgjen- artede og det velkjente har innredningen blitt utformet som et rea- av et problemområde. totale realismen har måttet vike for det tids- stand med strukturell karakter hvis deres finnes side om side. Det listisk og helhetlig hjem. Friluftsmuseenes I flere tiår har det, som vi har sett, vært typiske og hvor det er tatt hensyn til et este- funksjon er sentral i det systemet innred- er også lagt vekt på at inn- landskap, bygninger og interiører fungerer da normen for innredning i friluftsmuseer at in- tisk uttrykk. ningsmønsteret utgjør. Et eksempel er diva- redningen skal avspeile først og fremst som opplevelsesmiljøer, som teriørene skal være så realistiske som mulig, Ved valg av innredningsmønster kan en nen som var en nøkkelgjenstand i 1930- og hvordan et hjem i en ikke nødvendigvis gir innsikt og forståelse i andre utstillingsgrep oppleves som «unaturli- søke å finne fram til karakteristika som er 1940-tallets arbeider- og småborgerhjem, gammel bygård består av fortidens livsformer og kulturuttrykk, men ge». Vurderingen av en innredning har først representative, et sted og en tid, en klasse fordi den som kombinert sitte- og liggemø- mange historiske lag: er en illusjon om å gå inn i et fortidig miljø. og fremst gått på hvorvidt det er oppnådd et eller sosial gruppe, men det matematisk re- bel var sentral i en boskikk hvor skillet Listverk, dører, elektriske For å gjøre denne opplevelsen mulig, for å realistisk resultat eller ikke. presentative er ikke nødvendigvis det mest mellom private og offentlige sfærer var et ledninger, kontakter og fremme illusjonen, har en i friluftsmuseene Ikke sjelden har resultatet, tross ønske interessante. «Det typiske og det statistiske skille mellom dag- og nattinnredning. TV'en brytere er fra ulike tilstrebet en realistisk utforming av miljø. om realisme, vært idyllisering, kanskje fordi en gjennomsnittet er ikke samme sak», skriver er en annet strukturell nøkkelgjenstand. Ved perioder. En annen tilnærming enn det skapte eller har vist fest og ikke hverdag, fordi en har historikeren Knut Kjeldstadli (Kjeldstadli innføringen av TV'en i 1960-årene ble både gjenskapte, realistiske utformete, individuelle vært styrt av et ønske om en estetisk inn- 1981:76). I dette ligger at et fenomen, i vårt formene for sosialt samvær, for bruken av Foto: hjemmet, er den problematiserende innred- redning, fordi en har underkommunisert tilfelle en livsstil og dens materielle manife- rommene i hjemmet og mønsteret for stue- Anne-Lise Reinsfelt ning. Målet for oppstillingen må ikke nødven- uønskede elementer som fattigdom, møkk stasjoner, kan være det beste uttrykk for en innredning endret. Norsk Folkemuseum 2003.

formidling og utstilling 120/121 En nøkkelgjenstand med symbolsk karakter historie – må en forholde seg til de etiske oppfyller ikke nødvendigvis et viktig praktisk regler som kreves av en biograf. Særlig hvor behov, men har stor kommunikativ betyd- utgangspunktet er levende mennesker blir ning ved å signalisere velstand, smak, kulturell kravet til personvern viktig. Også når inn- eller sosial tilhørighet. Et slående eksempel redningen er en konstruksjon – eventuelt på en slik gjenstand er pidestallen som var bygget rundt personer som er oppdiktet – en vanlig og tilsynelatende viktig del av inn- er det viktig at hjemmet ikke karikeres på en redningen i et arbeiderhjem omkring 1900. måte som henger ut individer eller grupper. Pidestallen kunne ha en praktisk funksjon Det er på den annen side likevel viktig at som oppbevaringsmøbel, men først og en ut i fra et hensyn til personvern ikke kli- «Bonytthjemmet – 1979» fremst var den et møbel med dekorativ entifiserer de menneskene hvis historie en innredet i Wessels gate 15 verdi, som kan tolkes som uttrykk for et forteller. En skal ha også ha respekt for i 2004 er en rekonstruk- ønske om et respektabelt hjem. Et annet mennesket som historisk subjekt, også såkalt sjon av en autentisk leilig- eksempel er de store eikespisestuene som «vanlige mennesker» har rett til å være en het i Wessels gate 15. var så vanlig i mellomkrigstiden: Spisebord, del av historien. Anonymisering kan være å Hjemmet til interiørarki- stoler og buffet av eik i nyrenessanse- eller respektere menneskers rett til privatliv, men tektparet Tove Kvalstad og nybarokk-stil var, som pidestallen en genera- det kan også være å «stjele» et liv. Ola Ulset ble presentert sjon tidligere, symbol på det respektable Et forhold som bør tas opp til diskusjon i interiørmagasinet Bonytt hjemmet, og derfor betydningsfulle, selv om er bruk av personnavn knyttet til innredning- i 1979, og det er denne de tok uforholdsmessig stor plass og bare i ene. Å la navngitte mennesker stå sentralt i reportasjen som har vært begrenset grad ble brukt – den daglige spise- den fortellingen leiligheten er del av er et det primære utgangspunk- plassen var som regel på kjøkkenet. Spise- sterkt formidlingsgrep med stor appell. Det tet for rekonstruksjonen, stuemøblementet fikk likevel også strukturell må likevel drøftes om og hvordan dette kan selv om museets doku- betydning fordi det ofte dominerte innred- gjøres. mentasjon fra gården før ningen av boligens største rom og derfor Et viktig valg med etiske implikasjoner er riving også har vært en satte klare begrensninger for den øvrige inn- å vektlegge et elendighets- eller et verdighets- viktig kilde. Innredningen redningen. perspektiv ved innredningene i museet. har vært utført i nært Nøkkelgjenstander har anvendelighet Dette er ikke snakk om riktige eller gale samarbeid med Kvalstad som kulturanalytisk redskap og brukes til å grep, men ulike perspektiv som kan tjene og Ulset og inneholder identifisere mønstre i et gjenstands- og ulike formål. svært mange av deres ori- brukskompleks som i en hjeminnredning, og For eksempel: I den borgerlige boligen ginale gjenstander. Resul- videre anvendes de for å tolke gjenstands- fra sent 1800-tall kan en vise hvordan en for- tatet er at denne leiligheten komplekset – hjemmet – som resultat av og nem fasade kunne dekke over kvinneunder- er den av innredningene uttrykk for en mentalitet og et verdensbilde, trykkelse og hustyranni. En kan vise i Wessels gate 15 som for holdninger, normer og verdier (Bing tjenestejentas fattigslige og strevsomme til- i størst grad forener visuell, 2001b). I et formidlingsøyemed har nøkkel- værelse på et trangt pikeværelse. Mellom- prosessuell og materiell gjenstander anvendelse som et pedagogisk krigstidens småborgerlige bolig kan vises autentisitet. utgangspunkt for å forklare boskikken. som et resultat av konflikten mellom sosial ambisjon og økonomisk utilstrekkelighet. Foto: etikk Arbeiderhjemmet kan utformes som et bilde Anne-Lise Reinsfelt Et hjem er rammen rundt et liv, men også en av fyll, fattigdom, trangboddhet og dårlig hy- Norsk Folkemuseum 2004 fysisk manifestasjon av dette livet. Hvis inn- giene. På den annen side kan en vise borger- redning og utstilling av et hjem på museum skapets hjem i all sin prakt med vektlegging er en rekonstruksjon av et autentisk hjem – av tradisjon og dannelse. Det moderne rammen rundt et autentisk menneskes livs- middelklassehjemmet kan avspeile en sam- funnsgruppe på vei framover med vilje til I Wessels gate 15 har vi likevel valgt å tekste å forene de to prinsippene autentisitet og i dag blant annet på grunn av vekten på nytenkning både med hensyn til levesett og alle «hjemmene». Forståelse er prioritert realisme. De aller fleste nyere museums- autentisitet og kildetilgang, blitt vanligere å hjemmets materielle utforming. Arbeider- høyere enn opplevelsen av en tidsreise. innredninger er riktignok kompromisser vise sene faser i husenes historie. Men mitt hjemmet kan vise hvordan kampen mot fat- mellom prinsippene, men alt for ofte er det syn er at dette ikke er eneste innfallsvinkel tigdom ga seg uttrykk i renslighet og orden antikvarisk eller scenografisk? utydelig hvor overgangene går. Det er mulig til innredning i friluftsmuseum, men bare en som ble viktig markører av respektabilitet, Ved innredningen av leilighetene i Wessels å skape en – langt på vei – realistisk helhet av mange, og at innredningene må gjøres ut som ikke ble mindre viktig når det å overle- gate 15 har vi måtte balansere mellom to hvor autentiske elementer inngår, men disse i fra et reflektert valg og en drøfting av en ve egentlig var det umuliges kunst. Valget prinsipper: ønsket om å ta vare på eller re- vil lett miste sin autentiske karakter. Jeg me- rekke begrep og metoder. mellom elendighets- eller verdighetsperspek- konstruere den bevarte bygningen, og ønsket ner det derfor er viktig å være seg bevisst tiv kan være et valg mellom på den ene siden om å iscenesette en poengtert fortelling. hva som er det primære målet med innred- Litteratur Berg Eriksen,Trond 1994: Kan fortiden bevares? å avdekke undertrykkelse og nød, på den an- Kulturhistorikere og håndverkere som arbei- ningen: Å vise et bevart kulturminne, eller I: Roede, Lars (red.): Vern av bygninger på rot og på frilufts- dre side idyllisering. Men det kan også være der i museum og kulturminnevern, oppfatter å skape en fortelling om fortiden. museer. 1994. Norsk Folkemuseum. Oslo Bing, Morten 2001a: Østkanthjemmene og østkantutstillingen. et spørsmål om å vise folk slik omgivelsene som regel bevaring og presentasjon av origi- Oslo kunne se dem, eller slik de selv ønsket å bli nale bygningsdeler som det eneste rette. retusjert realisme Bing, Morten 2001b: Boskikk og klasse 1870-1950. Innlegg sett. Likevel kan det av og til være nødvendig å ofre Ved innredningene i Wessels gate 15 var det på Bolig-historisk seminar på Norsk Folkemuseum 20.04.01. bygningens historie og de autentiske levning- et uttalt ønske å utprøve ulike utstillings- og http://www.norskfolkemuseum.no/prosjekt/mogb/bolig/ løsningen er mangfold ene til fordel for en helhetlig konstruksjon. innredningsgrep. Det har vært en uttalt mål- s2001.htm Buggeland & Ågotnes 1987: Maihaugen. De Sandvigske For prosjektet Wessels gate 15 på Norsk Ved å vektlegge formidlerrollen framfor setning å variere uttrykket i de forskjellige Samlinger 100 år. Lillehammer Folkemuseum har det vært et viktig poeng å bevarerrollen, kan en frigjøre seg fra kravet leilighetene i gården. Likevel har resultat i Clemmensen,Tove 1990: Nationalmuseets Klunkehjem. benytte ulike metoder for å utforme leilighe- om historisk rekonstruksjon og realisme og alle de fem «hjemmene» blitt helhetlige, mer København. Carlén, Staffan 1990: Att Ställa ut kultur. Stockholm. tenes fortelling og innredning. Innredningen åpne for andre, kanskje overraskende, grep. eller mindre realistiske innredninger. Vi har Elfström, Gunnar & Grahm, Kristina 1993: Solliden. av de fem første «hjemmene» (i perioden En må erkjenne at friluftsmuseet er en utstil- opplevd at realismen som utstillingsgrep er Föreningen Gamla Linköping nr. 28. Linköping. 2001-2004) har likevel langt på vei hatt som ling, ikke et stykke forstenet historie. en seig mental struktur, som ikke bare pre- Hegar,Tonte 1984: Romantikk og fortidsvern. Oslo Hosar, Kåre 1996: Hjemmet på museum. I: Johnsen, Bing & mål å skape troverdige og realistiske helhe- ger publikums forventninger til innredning- Boe (red.) . Menneske og bomiljø. KULTs skriftserie 69. Oslo. ter – bilder av boskikken i ulike sosiale mil- autentisitet eller realisme? ene, men også våre valg. Hosar, Kåre 1998: 1900-tallets boliger på Maihaugen. I: Roede, Bing & Johnsen (red.): Slik vil vi bo. Hjem og bolig 15 jøer til ulike tider. Hver innredning er basert I de senere tiårene har normen for innre- Innredningene i Wessels gate har gjennom 500 år. Oslo. på en konstruert eller autentisk historie, ninger i museene vært å tilstrebe både likevel blitt det jeg vil betegne som retusjert Hoskin, Lesley 1998: Living Rooms. 20th-Century Interiors at men skal også belyse en generell historisk autentisitet og realisme. Det paradoksale er realisme. De er ikke i alle detaljer identiske the Geffrye Museum. London. Kirk, Frode 1998: Genskapelse af bygninger og miljøer på situasjon. Alle valg er så langt som mulig at dette i bunn og grunn er uforenlige mål. med virkelige hjem, men kan på ulike måter Frilandsmuseet. I Skougaard, Mette m.fl: Bondegård og problematisert og grundig diskutert. Selv For å ta vare på og presentere uforandret det avvike fra virkeligheten, ved at detaljer er museum. København Kjeldstadli, Knut, 1981: Kildekritikk. I: Hodne, Bjarne, om det ikke har vært et primært mål å for- autentiske kulturminne, må en bevare alle utelatt, svekket eller styrket. Begrunnelsen Kjeldstadli, Knut & Rosander, Göran (red.): Muntlige midle historien om gården og dens beboere, spor av tidens tann, en må la levningen fra for- for å retusjere virkeligheten kan være et kilder. Oslo. har en valgt, der det ikke strider mot den tiden stå fram i den tilstanden historien har ønske om å: Maure, Marc 1995: Dukker, gjenferd og skuespillere. Dugnad 1995:1. primære fortellingen, å basere innredningen etterlatt den, uten å reparere eller tilføre nye – Rendyrke estetiske uttrykk Pedersen, Ragnar 2000:Autentisitet og kulturminnevern. på bygningsmessige spor i gården. elementer. En må la mangler stå fram som – Tydeliggjøre sentrale trekk i boskikken, Dugnad 2000:1. For en hver utstilling er det et spørsmål tomme felt, detaljer som ikke er bevart kan bl.a. ved vektlegging av nøkkelgjenstander Roede, Lars 1998:The Bourgeois Bookbinder’s Abode. I: Roede, Bing & Johnsen (red.): Slik vil vi bo. Hjem og bolig i hvilken grad publikum oppfatter de pro- heller ikke tilføyes. Skal en derimot vise en – Ta etiske hensyn til informanter gjennom 500 år. Oslo. blemstillingene som er visualisert og de dis- realistisk helhet, må en restaurere, rekon- Mens innredninger i friluftsmuseenes første Roede, Lars 1999: Flytting. Forkastelig eller forsvarlig. Fortidsvern 1999:4. kusjonene som ligger til grunn dem. Dette struere, konstruere og gjette. En må tilføye år bar preg av raritetskammer, var normen Shetelig, Haakon 1944: Norske museers historie. Oslo har ikke minst vært et problem i friluftsmu- elementer som mangler, enten ved å kopiere på 1940-tallet en nøktern stilisering. Fra Sørhaug, Hans Chr. 1993: Det moderne og det autentiske. seene, som vanligvis har vært tekstløse eller eller ved å dikte. Skal en konsekvent velge 1960-tallet til vår tid har idealet i større grad Antropologiske spekulasjoner om forholdet mellom per- soner og ting i museer og andre steder. Norsk Antropologisk tekstfattige utstillinger. Grafiske utstillings- autentisitet som prinsipp, må en nødvendig- blitt å tilstrebe en detaljerik realisme med tidsskrift 1993:2. elementer kommer i konflikt med ønsket vis stilisere. Vil en konsekvent velge rea- utgangspunkt i bygningenes individuelle be- Aall, Hans 1920: Norsk Folkemuseum. 25 aarsberetning 1894- 1919. Oslo. om å vise helhetlige, realistiske miljøer og gi lisme, må en nødvendigvis skape noe nytt og boerhistorie. Mens en tidligere gjerne har illusjonen av at man har trådt inn i fortiden. uautentisk. Det er etter mitt syn vanskelig ville fremheve bygningenes «gullalder» er det

formidling og utstilling 124/125 marit berg «it’s all the same»

ommeren 2000 i Norsk Folkemuseums kultur, og fra førindustriell bondekultur, I tunet fra Setesdal S Friluftsmuseum. En amerikansk dame arbeiderkultur og embedsmannskultur. ligger årestua fra Åmlid stikker hodet inn gjennom døren i en stue Friluftsmuseets grunnleggende pedagogiske og årestua fra Kjelleberg i et tun, ser seg rundt, utbryter «It’s all the idé bygger på tanken om norsk identitet med 10 meters mellom- same», rygger ut igjen, og forsvinner. Ut- knyttet til likheter og ulikheter i bygge- og rom. Hvilket bilde av for- sagnet tyder på at hennes opplevelse av både boskikk, forankret i hjemsted og region. tiden bidrar vi til å skape denne stua og Friluftsmuseet langt fra var Ideen har fungert som en overbygning og med 2004-fremstillingen «amazing». For henne ble alt likt. Når hun rød tråd for formidlingen av Friluftsmuseet av disse stuene? først hadde vært innom en stue, hadde hun i årtier. Følger besøkeren den røde tråden sett dem alle. gjennom Friluftsmuseet er intensjonen at Foto: Den amerikanske damen uttrykker en han skal forstå det særegne og bærekraftige Marit Berg tydelig personlig mening både om den spesi- i de ulike by- og bygdemiljøer som er repre- Norsk Folkemuseum fikke stua og om Friluftsmuseet generelt. Vi sentert i Friluftsmuseet. Byen med forste- kan ane at bak ordene ligger det en forvent- dene, landsdelen, dalføret og gardssamfun- ning til museumsbesøket, og at denne for- nets mange kulturdrag skal gjøre det enkelt ventningen ikke innfris. Istedenfor blir hun for besøkeren å tilegne seg kunnskap om skuffet. Og forvirret. Dette handler om «det norske» og de ulike landsdelers sær- kommunikasjon, om Friluftsmuseet som sen- trekk. Friluftsmuseet er et historisk museum der, besøkeren som mottaker og mottake- som ønsker å vise det norske samfunnet i rens forventninger og forestillinger. tid, rom og sosialt sjikt fra tiden etter refor- Friluftsmuseet er Norsk Folkemuseums masjonen og frem mot i dag. Bruker vi noen beste kjennetegn og største utstilling. Utstil- timer på en vandring gjennom landsdelene lingen karakteriseres av et kulturlandskap og miljøene i friluftsmuseet, skal vi altså, ide- med hus og gjenstander samlet og utstilt i elt sett, kunne forstå hvem vi er, hvor vi kom- tablåer og fysiske miljøer. Et særmerke ved mer fra, og hva vi går til. Og det er et histo- friluftsmuseumsmodellen som utstillingsform risk museum som i form kan ligne på dagens er at besøkeren beveger seg i utstillingen. fornøyelsesarenaer, à la temaparker. Besøk- I Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum er eren kjøper en billett. Trer inn i utstillingen. ideen at besøkeren kan spasere så å si fra Klar for opplevelser. landsdel til landsdel. Se på gardstun, stikke Denne artikkelen fokuserer på formid- innom åpne bygninger, sitte ned på en benk lingen av Friluftsmuseet på Norsk Folke- her og snakke med en tunvert der. På den museum. Målet er å komme med konstruk- måten kan besøkeren stifte bekjentskap med tiv kritikk, innspill og forslag til strategiske kulturtrekk fra blant annet Østlandet,Vest- grep som kan forandre formidlingen av landet og Trøndelag, fra bygdekultur og by- Friluftsmuseet, slik at Friluftsmuseet og

formidling og utstilling 126/127 besøkeren kommuniserer bedre med hver- raskt inn og ut av sammenhenger, og vi går Vi har ikke tid.Vi tar oss ikke tid. Vi kjøper skaper en hyggelig stemning i stuene. andre og på flere nivåer. Kritikk og innspill raskt inn og ut av kulturer. Eller vi har til- tid.Tiden farer av sted. Dager, uker og måne- Fremstillingen stimulerer den gode opple- relaterer seg til formidlingen av Frilufts- hørighet til flere kulturer på en gang. Det er der blir fort til «for veldig lenge siden».I velsen. Formidlingen er snill. Besøket i museet på Norsk Folkemuseum. Men pro- denne opplevelseshungrige, engasjerte og kjølvannet av en hektisk hverdag oppstår Friluftsmuseet er behagelig. (Det hender at blematikken som reises er gjenkjennelig for kunnskapsrike forbrukeren som er besøkeren mangler. Mangler fører til at vi strever etter vi skaper ubehag for besøkeren, men det er norske friluftsmuseer generelt, og analysen i Norsk Folkemuseums friluftsmuseum mening og nærhet. Verdier blir viktig. Og ikke tilsiktet. Når luftlaget ligger lavt over som gjøres kan kanskje bidra til at andre som i 2004. mange søker mot fortiden for å finne verdier Friluftsmuseet, brenner ildstedene dårlig, og arbeider med formidling av friluftsmuseer stil- Fra gode hensikter til virkelighet: Hva å klamre seg til i nåtiden. røyk slår inn i stuene. Den største utfor- ler spørsmål ved egen fremstilling. slags friluftsmuseum er det vi lar besøkeren «Nomads of the present» er beteg- dringen vi kan gi besøkeren er hvordan han For å se nye muligheter i formidlingen er oppleve? Hva formidler vi? Og hvordan gjør nelsen den italienske sosiologen Alberto da skal få stanken av surt bål ut av klærne det nødvendig å se på dagens formidling med vi det? Melucci gir dagens mennesker (Melucci sine.) et kritisk blikk. Artikkelens første del er 1992). Som reisende, alltid på farten, tar vi Heng med! Vi tar en tur til Enerhaugen. bygget opp rundt et sett kritiske påstander myten om «det gode sted» stadig inn på nye rom, pakker ut og skaper, Ser du fattigdommen? Trangboddheten? De basert på forfatterens erfaringer fra praktisk En god venn av meg snakker varmt og ofte der og da, for oss selv, en hverdagskulturens elendige sanitærforholdene? Barnedøde- formidling. Artikkelens andre del foreslår om hvordan han koser seg i Friluftsmuseet. kultplass. Fetisjen, som noe kunstig og lagd, ligheten? Slitet? Strevet? Fornedrelsen? Verd- strategier som kan være med på å forandre Kanskje gjorde den amerikanske damen også fylt med magisk og kraftfullt stoff, har sin igheten? Eller vekkes drømmen om å bo i formidlingen av Friluftsmuseet. Viktige inspi- det? Vennen min sier han verdsetter Frilufts- naturlige plass i rommet. Det gode sted er romantisk småhusbebyggelse? Drømmen om rasjonskilder er nyere museologi, og impul- museet som et vakkert område. Her går han et rom for mange i dag, enten det dreier seg antikke møbler å fylle hjemmet ditt med? ser fra formidling som gjøres ved andre tur. Hygger seg sammen med familien sin. om et konkret rom, et mentalt rom eller et Drømmen om vedkomfyren og det hjemme- museer. Et museum som særlig har bidratt Barna leker. «Blant tømmerveggene og torv- mytisk rom. Er da Friluftsmuseet fetisjen, og bakte brødet? Drømmen om den pittoreske til kunnskap om formidling av friluftsmuseer takene råder harmoni og velvære» sier han. formidlingen det magiske og kraftfylte stoffet? bakgården beplantet med stauder som hører er Colonial Williamsburg i Virginia, USA,hvor «Det er nesten litt eventyraktig her ute. Kon- For dagens besøkere i Friluftsmuseet er gamle hager til? Stimuliene er mange. Men forfatteren sommeren 2003 deltok på et 60 trasten til det travle forbrukersamfunnet er røttene til nasjonsbyggertiden og ideologien utfordringene? timers kurs om formidling. 1) stor. Jeg trenger et sted som dette i en som formet Friluftsmuseet fjerne, og opp- Friluftsmuseet i dag gjengir fortidens I vår senmoderne tid er vi verken orien- stresset hverdag. For meg er Friluftsmuseet leves ikke som besøkerens «gamle dager». rike og varierte folkekultur i et stereotypt tert mot fortiden og tradisjonene eller mot det gode sted.» Tidsbildene Friluftsmuseet gjengir blir til noe og konvensjonelt bilde. Folkekultur er fremtidens forbedringer. Vi eksisterer i øye- I en hektisk hverdag trenger vi av og til fremmed, noe ukjent, noe ikke selvopplevd. levende kultur, kultur i bevegelse, i stadig blikket, uten fasit og plan. Vi forbruker, og et rekreasjonsområde, et pustehull, et sted Men noe vi lager oss forestillinger og sann- endring. Folkekultur har et mangfold av inn- haster videre. Vi tar del i et kaotisk og kom- å nyte, for å samle krefter og få energi. I dag heter om. Uten å kjenne historien, blir hold. Når vi koker vassgraut, i et forsøk på plekst samfunn, med et mangfold av konflik- kan Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum Friluftsmuseet historie i folks hoder. Fordi å fremstille fortidens levde liv levende, dem- ter og kollektive identiteter. Grunnleggende oppfattes som en slik oase. Om utstillings- Friluftsmuseet ser gammelt ut. Brune tøm- onstrerer vi hvor viljeløse vi er til å imøtegå aspekter av vår menneskelige erfaring gjen- kurator Diane Vreeland under et tenkt merstuer med smårutete vinduer og torv på myten om Friluftsmuseet som noe mer enn nomgår dype forandringer, som påvirker opp- besøk i Friluftsmuseet uttrykte «I don’t want taket assosieres med gammelt, og med hyg- det gode sted. levelsen av tid og rom, og den individuelle og to be educated; I want to be drowned in gelig, god tid og nærhet. Dette handler ikke Vi må ta selvkritikk for at Friluftsmuseet kollektive eksistensens mening. Vi forholder beauty» (Newhouse 1998,s. 190) kunne vi om vår tids «gamle dager», som er nær for- kan betraktes som et eventyrland, og et ukjent oss til fortid og fremtid annerledes enn det elegant, dog ikke helt ubesværet, svare: «Oh tid, opplevd, og langt fra bare idyll for mange. land. Om vår intensjon har vært å gi et bilde generasjonene før oss gjorde. Vi er frisatt fra darling, here’s the place». 2) Det handler om glansbildet av en eventyr- av den folkelige kulturen, har fremstillingen tradisjoner, fra hverdagslivets meningsmønstre Fremmedgjøring av individet er et tema verden. Friluftsmuseet som et Soria Moria- blitt så forenklet at folklore og «fakelore» er og fra familieformer som kjennetegnet sam- som hyppig trekkes frem som en negativ fak- slott. Et slikt konservert bilde er det lett å mer dekkende for det vi gjør. Når vi presen- funnet for bare få år tilbake. Ikke i noen tor når bildet av vår egen tid skal tegnes. spinne myter rundt. 3) terer folklore og «fakelore» som folkekultur, sammenheng er vi fremmede for å sette Å søke en eller annen form for kompensasjon Bli med på en vandring i Friluftsmuseet! innenfor rammene av et kulturhistorisk sammen likt og ulikt, til nye, fleksible kultur- for å erstatte den individuelle opplevelsen av Kunne det smake med en sotstekt lefse? museum, er det naturlig at besøkeren opp- mønstre. Identiteter og kulturer er i kon- fremmedgjøring er symptomatisk for nåtiden, Eller en kaffetår, som gir grut på tungen? I fatter fremstillingen som troverdig og sann. stant bevegelse. Identiteter kan prøves ut, og en måte å takle tiden vi lever i på.Tid er hus og stuer brenner det ild på åren, i peisen Det vi bidrar til er å opprettholde myten om forandres, tas tilbake og stiliseres. Vi går en annen smertefull faktor for mange i dag. og i ovnen. Veden gir god lukt og varmen Friluftsmuseet som noe uvirkelig, langt borte

formidling og utstilling 128/129 Men fordi elementene som skapte variasjo- ner, autentisitet versus det ikke autentiske? nene er borte. Tablåene halter, kulissene er Fem ekte og «like» hjem. Mye estetikk. revet og miljøskildringene er preget av for- Hyggelige minner. Litt kitsch. Hjem som til- fall. Bygninger er lukket og låst, eller ribbet synelatende fremstilles over den samme les- for gjenstander, smått som stort. Tilbake står ten. Ingen overraskelser. Ingen utfordringer. huset. Omgitt av knapt mer enn fire vegger Tidligere dreide det helhetlige og ens- står en tunvert på stuegulvet. Som en red- artete preget på Friluftsmuseet seg om en dende engel, skal hun, med overbevisning bevisst pedagogisk tankegang. Når Frilufts- i stemmen, berette for besøkeren om den museet også i dag bærer preg av helhet og frodige og mangfoldige norske folkekulturen. ensartethet, er det fordi vi fremstiller det Tunvertene er tapre. De er plassert ved hjelp av noen få og like tegn. Uavhengig- Setter vi oss på benken rundt omkring i Friluftsmuseet for å bøte på heten av ideer, og av bevisst og ubevisst sammen med Beck i det lite flatterende inntrykket de tomme og omgang med tegnene, helhetstanken og ens- museet Colonial Williams- like husene gir. Og for å forklare tunet og artetheten gjør Friluftsmuseet forutsigbart burg, innledes en samtale regionen. Og for å skape liv i stuene. Det og kjedelig. Det er ingen overraskelser rundt som vil vekke følelser i tunvertene beretter muntlig kan forklare neste hushjørne. Når noe blir utydelig, kjede- oss. Becks fengslende for- forskjeller i byggeskikk og boskikk for besø- lig og forutsigbart, passiviserer det besøke- tellinger tar hver og en av keren. Men tunverten forandrer ikke bildet ren. Vi tenner ikke engasjement med dagens oss med til andre verde- av Friluftsmuseet som et kulturhistorisk fremstilling av Friluftsmuseet. ner.Verdener vi individuelt museum hvor alt blir fremstilt på den samme legger forskjellige farger måten. Det er tunvert i bunad i Hallingdal. likegyldige møteplasser på, relatert til egne opp- Tunvert i bunad i Setesdal. Tunvert i bunad Norsk Folkemuseums Friluftsmuseum ble levelser, erfaringer og i Numedal. Tunvert i «bunad» i Gamlebyen. grunnlagt i en tid da det ble agitert for hjem- kunnskap. Utstillingene i Wessels gate 15 viser for- stedet som noe hjertet skulle banke ekstra tellinger om hjem og boskikk. Med prosjek- hardt for. Stedsfølelsen og tilhørigheten til Foto: tet Wessels gate 15 har museet tatt et stort hjemstedet skulle få den enkelte til å kjenne Marit Berg og viktig skritt fremover i formidlingen av seg som ekte norsk i datidens nye Norge. I Norsk Folkemuseum fra den egentlige virkeligheten. Besøkeren Og, i rettferdighetens navn, besøkeren treng- nåtid og samtid i Friluftsmuseet. Hvordan et konstruert friluftsmuseumslandskap i som ønsker seg sitt gode sted i «gamle» er ikke å være utlending for å ha problemer hver av gårdens leiligheter presenteres for hovedstaden skulle den innflyttede setesdø- omgivelser, finner mening i Friluftsmuseet. med å se forskjeller. Det skal et skarpt blikk besøkeren bygger på bevisste valg og kriteri- len, telemarkingen og numedølen «gjenkjenne For andre kan det virke meningsløst. til for å oppdage vesentlige ulikheter i byg- er fra museets side. Vi vet hva vi ønsker å og gjenfinne sine lokale røtter i en vandring geskikken og boskikken i fremstillingen av fortelle i disse utstillingene. Men forstår som hadde nasjonen som ramme og mål» et ensartet kulturbilde bygdeavdelingen i Friluftsmuseet. Vi kan rett publikum utstillingene på den samme måten (Bjorli 2003:53). Tapet av identitet ved å Hvert tun i Friluftsmuseet er presentert og slett ikke klandre den stakkars damen for som oss? Utstillingene i Wessels gate 15 må måtte flytte fra hjemstedet kunne kompen- etter pedagogiske idéer hvor hensikten har at hun ikke forsto hva friluftsmuseet ville «si» forklares. Ikke alle besøkere er interessert seres ved et besøk i Friluftsmuseet, hvor den vært å avdekke likheter og ulikheter ved den henne. I mer enn én betydning snakket ikke i å lese en forklaring som forteller om for- norske følelsen skulle finne rom for forsatt norske byggeskikken og levemåten. Dette damen og Friluftsmuseet samme språk. midlingsgrepene som er valgt for å fremstille blomstring. For «via sitt lokale rom kunne skulle gi et helhetlig preg over formidlingen Morten Bing redegjør i sin artikkel for nettopp disse historiene. Det sies at rea- for eksempel setesdølen finne sin symbolske av Friluftsmuseet, slik at det skulle bli tydelig, de ulike utstillingsmodellene som har vært lisme er en seig struktur. Dagens besøkere vei til nasjonen» (Bjorli 2003:54). I dag bærer og lett å tilegne seg for besøkeren. I dag fun- anvendt som et pedagogisk grep i fremstil- oppfatter hjemmene som realistiske. Ser møtet mellom setesdølen og tunet fra Setes- gerer ikke idéene i praksis. Tenk på den lingen av Friluftsmuseet. Hensikten med de dem som sannhet. Det er de i sin fulle rett dal i Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum amerikanske damen som spontant utbrøt ulike modellene har vært å vise et kulturhis- til å gjøre. Hva blir da utstillingene i Wessels mer preg av kuriosa enn dannelse. Det vek- «It’s all the same». Hun oppdaget ikke noen torisk innhold fra forskjellige innfallsvinkler. gate 15 for besøkeren som ikke leser «bruks- ker sikkert en viss stolthet i setesdølen, og variasjoner i måten vi fremstilte stuene i Når besøkeren i dag ikke ser disse variasjo- anvisningen» på veggen? Når de ikke henger kanskje brer et etnosentrisk smil seg om Friluftsmuseet på. For henne ble alt likt. nene, er det ikke fordi besøkeren ser dårlig. seg opp i konstruksjoner og rekonstruksjo- munnen hans når han ser Setesdals tidligere

formidling og utstilling 130/131 byggeskikk presentert på Norges største historier uten relevans kulturhistoriske museum. Men gleden er Vi må innse at historien er relativ. Alt er for- kortvarig. For i møtet med sitt Setesdal kjen- anderlig. Historier som for kort tid siden var ner ikke setesdølen seg igjen. Vi hører ikke med på å bygge nasjonen er ikke lenger like gledesropet «Yessss! Dette er meg!» runge aktuelle for historien. Det betyr ikke at de over Friluftsmuseet når setesdølen trer inn ikke er viktige, men det kan være andre his- på Setesdalstunet. Når setesdølen haster torier som er like viktige. Nye generasjoner videre på sin ferd gjennom livet, står tunet er ikke «historieløse» selv om de ikke vet tilbake som en relikvie og magisk myte. Som hva nasjonsbyggertiden innebar, og hvem noe som hører en ukjent fortid til. Som noe Oscar den annen var. Den erkjennelsen må En gang mellom 1650 som er så langt tilbake i tid, så fjernt og vi ta inn over oss, og være frie til å tenke og 1700 reises dennes fremmed at det blir utilnærmelig for en, og med åpent sinn når vi velger retning frem- årestua på gården eksotisk og spennende som et gammelt kle- over for formidlingen av Friluftsmuseet. Kjelleberg i Setesdal, nodium er det for en annen. Begge deler Gjenkjennelse oppleves som noe posi- og i hundreårene som handler om identitet, men om identitet på et tivt for de aller fleste. Nysgjerrighet for his- følger utspilles mang en annet plan enn identitet knyttet til territo- torien vekkes gjerne med den. I Frilufts- dramatisk hendelse riell forankring. museet er det vanskelig å kjenne igjen fortel- mellom tømmerveggene. Når vi anvender lignelsen om setesdølen lingene. Friluftsmuseet står der som da det I 1912 settes bygningen i møte med Setesdalstunet til å bli et møte ble anlagt og representerte en annen tid og opp i tunet fra Setesdal, mellom den jevne besøker og Friluftsmuseet, andre interessegrupper enn de som er gjel- og roen senker seg over ser vi at for eksempel «Numedalstunet», dende i dagens samfunn. Det er forståelig at stua. Ser vi med nytt blikk «Telemarkstunet» og «Østerdalstunet» ikke Friluftsmuseet hadde sin misjon i nasjons- på tunet fra Setesdal opp- oppfattes som spesielle og typiske represen- byggertiden, fordi det den gangen var viktig dager vi formidling som tanter for sitt steds bygge- og boskikk, men å samles om noe som kunne skape orden ydmykt ivaretar fortid som generelle illustrasjoner på gammel i et for sin tid kaotisk samfunn. For Norge og slående treffer nåtid. byggeskikk. Geografisk sted og regionale anno 1900 var et samfunn i stor endring. likheter og forskjeller i bygge- og boskikk, Men, hva slags misjon har museet i dag? Er Foto: som det frem til i dag har vært fokusert på ikke nasjonal identitet passé som samlende Pierre Couteau i formidlingen av Friluftsmuseet, er ikke i seg faktor? Nasjonen er død i det senmoderne og Marit Berg selv faktorer som i nåtid bidrar til menings- tidsbildet. Betyr det over og ut for Frilufts- Norsk Folkemuseum full kulturhistorisk forståelse. Vi må velge musset? Nei, på ingen måte. Skal vi kjempe andre kulturelle møteplasser hvor forståelse oss tilbake, og gjøre retrett, inn i nasjonen? for «det norske» i fortid, nåtid og fremtid Nei, på ingen måte. Selv om nasjonen er skapes. I Oslo bor det i dag cirka 500.000 død, er et nytt Norge oppe og går.Vi må mennesker som representerer mer enn 150 kvitte oss med gammel image. Se oss rundt. nasjonaliteter og et bredt kulturelt mangfold. Våkne opp. Friluftsmuseet har gått fra å ha Det sier seg selv at identitet ikke lenger er en mening i datiden til å bli meningsløst i knyttet til territoriell forankring for på langt nåtiden. Det er i hvert fall vanskelig å se nær alle disse menneskene. I vår tid kan det budskapet. Friluftsmuseets stemme høres geografiske stedet være mer fremmed enn heller ikke i samfunnsdebatten. Hva handler kjent for individet. En møteplass mange er søte jenter i pene bunader foran peisen i en totalt likegyldige til. I dag representerer vi tømmerstue om, egentlig? Er det dette kits- ikke lenger steder, men kulturer. Vi kommer chy postkortmotivet som skal være museets ikke fra et sted, vi kommer fra en kultur. brand i 2004? Med den formidlingen vi bedri- ver i dag blir vi så brede og tannløse at vi gjør oss tilgjengelige for et smalt publikum.Vi det gjøres i dag, er utviklet på bakgrunn av tet er de utvalgte historiene som vi velger å et annerledes friluftsmuseum må våge å være vanskeligere. Da blir vi mye følgende visjon: presentere for besøkeren, på måter som gir Fordi friluftsmuseet må formidle en fortid mer spennende. Og tilgjengelige for et kre- Vi skal gi besøkeren den aller beste opp- besøkeren perspektiver på seg selv og på som bringer historisk perspektiv på verdier sent og mangfoldig publikum. Se på kunst- levelsen! Norsk Folkemuseums friluftsmu- samfunnet rundt. Det tredje momentet er og holdninger som er aktuelle også i dagens museene. De våger vanskelige utstillinger. seum skal overraske, utfordre, stimulere og anvendelsen av spesielle teknikker for å hjel- samfunn, må vi vise genuin interesse for hvem Friluftsmuseet må også våge å vise at det er anspore til refleksjon. Det skal engasjere. pe besøkeren til å visualisere for seg selv og besøkeren er og hva han er opptatt av i nåtid aktuelt i vår egen tid, i formidlingen av det Det skal provosere. Kalle på latter. Kalle på forestille seg andre tider og andre liv enn sitt og samtid. Besøkeren er en ressurs som gamle. Norsk Folkemuseum må tørre å ta gråt. Vekke minner. Vekke debatt. Frilufts- eget her og nå. Det fjerde momentet er Fri- besitter stor kunnskap. Denne kunnskapen noen oppgjør og stå for noen standpunkt for museet skal være et friluftsmuseum som i sin luftsmuseets fysiske miljø og materielle kultur. skal møtes, på et sosialt nivå, et kognitivt at Friluftsmuseets mening skal bli tydelig, og formidling speiler sin tid. Friluftsmuseet må Et museum som har jobbet etter denne nivå, et prekognitivt nivå og et intellektuelt attraktivt for et bredere sammensatt publi- formidle historiske perspektiver på verdier og modellen og kommuniserer med besøkeren nivå. Forsker Ivar Selmer-Olsen sier det så kum. holdninger som er aktuelle i dagens samfunn. på mange nivåer er Colonial Williamsburg i fint: «Jeg har en unik kompetanse på å være Friluftsmuseet skal kunne assosieres Virginia, USA. Colonial Williamsburg er både meg selv her og nå.»4) Et erfaringsbasert rammer for valg med en god bok. En bok som ikke er til å et levende museum og en levende by. Et kompetanseperspektiv som dette er et viktig Kritikkene over bør utfordre oss. Frilufts- legge fra seg. Neste kapittel må leses, og annerledes friluftsmuseum. Til å miste pus- perspektiv i forhold til å forstå (og noen museet forbindes med kos og hygge, og kapittelet etter det og enda et. Når siste ten av. Stort. Vakkert. Variert. Utfordrende. ganger misforstå) historien. Barn har kom- overraskelsesmomentet er fraværende. side er lest sier leseren til seg selv: «Denne Colonial Williamsburg formidler profesjona- petanse på egen barndom og forstår i rela- Friluftsmuseet kan sies å være forutsigbart, boken vil jeg gjerne lese om igjen. Denne litet, entusiasme og stolthet. Museet har tatt sjon til den. Ungdom i relasjon til det å være snilt og utydelig. Vi strekker oss til å pynte opplevelsen gav meg mye. Og neste gang bevisste valg og gjennom valgene skapt et ung. Alle aldere forstår i relasjon til sin egen litt på gamle dager. Gjør ingen «sprell».Gjør vil jeg forstå enda mer.» trygt selvbilde. Derfor er Colonial Williams- historie. Et slikt kognitivt kunnskapsnivå sti- ikke noe som vekker allmenn oppmerksom- På samme måte som en god bok skal burg et tydelig museum. Et ideal i sin måte å muleres og ansporer til refleksjon, persep- het. Vi gjør rett og slett lite av oss. Er det Friluftsmuseet kunne oppfattes på flere nivåer. tenke formidling på. Et ideal i sin måte å sjon og intellektuell tankegang når kommuni- denne posisjonen friluftsmuseet ønsker å ha? Det skal være lettfattelig, og samtidig ønsker knytte forbindelser mellom nåtid og fortid kasjonsmodellen fungerer. Vår viktigste opp- Er det en posisjon vi kan si oss fornøyd med? vi at det skal ha en dybde. Den tyske drama- på. Guideboken sier: «Colonial Williamsburg gave er derfor å sørge for at formidlingen av Er det virkelig sånn at i løpet av 110 års tikeren Bertolt Brecht tenkte på teater da strives to provide an experience that is Friluftsmuseet er til besøkerens beste. museumshistorie har vi gått fra ideen om å han sa at hvis noe er underlig, interessant, enjoyable, educational, and relevant to life I dag utføres det et utstrakt vedlikholds- være et museum med samfunnsoppgaver og fremmed eller morsomt skjer det noe med today» (Olmert og Coffman 2002:1). På arbeid på bygningene i Friluftsmuseet. Et et program som skulle styrke nasjonalfølelse, oss, og vi begynner å tenke (Newhouse papiret banalt og selvsagt, i virkeligheten van- helt nødvendig arbeid, med tanke på beva- samhørighet og felles åndsliv (Bjorli 2003), til 1998:191). Det er ingenting i veien for at vi skelig å få til. rings- og forvaltningsansvaret Norsk Folke- å bli bildet på det gode sted? kan ha disse ordene i bakhodet når vi skal Colonial Williamsburg rangeres som et museum har for bygningene. Formidlings- Her og nå bestemmer vi oss for at dette videreutvikle formidlingen av et kulturhisto- av verdens beste friluftsmuseer. For å messig styrkes det visuelle bildet av det bildet skal kunne oppleves langt mer nyan- risk museum. For vi vil at besøkeren skal komme dit ble all intern museumspolitisk vakre Friluftsmuseet, og besøkeren gis en sert. At friluftsmuseet skal kunne oppleves røres på en eller annen måte av inntrykkene prestisje lagt til side. Et museumsfaglig hie- mulighet til en ytterligere forsterket estetisk annerledes. Hva skal være formidlingens formidlingen av Friluftsmuseet gir. Og vi har rarki ble bygget ned. Prinsipper om at de opplevelse. Vedlikeholdsarbeidet forbedrer kjennetegn og historienes kjerne i den nye noe å hente fra populærkulturen som feno- ansatte skulle arbeide strengt innenfor egen bygningenes fysiske tilstand, men det foran- formidlingen av friluftsmuseet? Hvilken ret- men når det gjelder fremførelse, og ikke fagsektor ble lagt i skuffen. Arbeidsgrupper drer ikke den eksisterende oppfattelsen av ning skal formidlingen ta? For å velge ret- minst når det handler om å finne fortelling- ble etablert på tvers av alle avdelinger og et friluftsmuseum som ikke fungerer for den ningen trenger vi hjelp på veien. Vi trenger ene som fenger vår tids besøkere. fagfelt. Alt med ett felles mål for øyet; å opplevelseshungrige, engasjerte og kunn- noe å kjempe for. Noe grunnleggende, som skape et nytt friluftsmuseum. Ingen over. skapsrike forbrukeren, altså vårt potensielle vi tror på og strekker oss etter. Det finner vilje til kommunikasjon Ingen ved siden. I dag, ti år etter at denne publikum. vi i en god visjon. Visjonen gir rammer for Før et friluftsmuseum er i stand til å kom- prosessen begynte, befester Colonial Et godt vedlikeholdt friluftsmuseum er valg. Vi skal vite hvorfor vi gjør det vi gjør, munisere klart og tydelig med besøkeren er Williamsburg sin stilling som et ledende ikke i seg selv nok. Vi må etterstrebe et fri- og hvorfor vi ikke gjør det vi ikke gjør. Stra- det fire viktige momenter som må arbeide museum, også i verdensmålestokk. luftsmuseum som fremstår som et interes- tegiene som er foreslått under, i et forsøk på sammen. Første moment er viktigheten av sant og spennende innlegg i samfunnsdebat- å fremstille Friluftsmuseet annerledes enn å ta besøkeren på alvor. Det andre momen- ten. Og egen forskning må ha en fremtre-

formidling og utstilling 134/135 dende plass og selvsagt posisjon i en slik lene legges merke til, og figurerer som bak- høyre barn, gutter og jenter. Bildene veksler ma som det er mer opplagt at besøkeren sammenheng. Temaene som skal formidles grunnsmotiv på tusenvis av fotografier som mellom illustrasjoner av dagens liv og det før- kjenner seg igjen i, og har erfaringsbakgrunn må kjennes relevante for dagens nordmenn. turister fra verden rundt har tatt. Utover moderne livet. Tidsreisen, fremstilt ved bruk fra. Familien er et eksempel på et slikt gjen- Nøkkelen til forståelsen av nåtiden og forti- det pittoreske aspektet er ikke den materiel- av filmprojeksjon på tre vegger, sort hvitt bil- kjennelig og erfart tema. Og familien som den ligger i de allmenne og universelle tema- le kulturens taushet forståelig for veldig der, moderne iscenesettelser og gamle stillbil- fenomen er en spennende innfallsvinkel for ene. De vi alle kan noe om, uavhengig av mange besøkere. Derfor inviterer ikke tunet der, forteller om livets ulike faser før og nå. formidlingen av Chrystiegården, 1700 tallet nasjonal bakgrunn og kulturell identitet. Alle i seg selv, slik det fremstår i dag, til mer enn Filmprojeksjon inne i en flere hundre år og gryende modernitet. har, på godt og vondt, et forhold til temaer et hastig opphold, for fotograferingens skyld. gammel stue byr på kontrastfylte opple- På kurset om formidling ved Colonial som for eksempel livets faser, familie, kjærlig- Her er det ingen skriftlig og muntlig informa- velser. Kontrasten i bruken av virkemidler Williamsburg lekte kursdeltakerne seg til het og dagligliv. Nå, som før, kan temaene sjon å få. Ingen aktivitet. Ikke noe liv. Så det og kontrasten i historien som fortelles for- historieforståelse og historiekunnskap avdekke kontroversielle holdninger, utfordre som skal forestille et gardstun med kulturelt sterker hverandres uttrykk, og inviterer på gjennom enkelt rollespill. Hver kursdeltaker kultursyn og skape debatt. Det er allmenn- særpreg og egenart, fungerer som en auto- denne måten til diskusjon og engasjement, fikk tildelt en karakter, hvis liv de skulle bli gyldige og dagligdagse temaer som dette strada. En gjennomfartsåre. Som svært hur- og ansporer til refleksjon. På tvers av genera- kjent med ved å stille spørsmål om karakte- som i stor grad konstruerer den kulturen tig forseres, med forhåpning i de raske skrit- sjoner og på tvers av kulturell tilhørighet. ren og dennes familie til de mange aktørene hver enkelt av oss føler tilhørighet til. Når tene om at besøkeren snart må komme til et rundt omkring i friluftsmuseet. En svært vi i dag ikke lenger representerer steder, sted som formidler noe mer. Forandring må nytt blikk på chrystiegården fascinerende måte å lære på, som bør prøves men kulturer, og forstår fortiden med ut- til. Her skal ikke besøkeren gå hus forbi. Det tidligmoderne Norge er representert også på vanlige besøkende. gangspunkt i hvor i vårt eget liv vi befinner Tunet og bygningene er noe av det flotteste i friluftsmuseet med Chrystiegården fra «Du, har du sett det, at bak på muse- oss, er det opplagt at Friluftsmuseet må for- vi har. Formidlingen av tunet fra Setesdal må Brevik i Telemark,oppført i 1761. En bygård umsbilletten din står det noen opplysninger midle historier som skaper møteplasser invitere til opphold. med hovedbygning, drengestue, bryggerhus om en kvinne? Dorthea Ording, født i 1724 hvor besøkerens sosiale identitet finner «Velkommen til årestuen fra Åmlid i og vedskur, og uthus med stall, løe og fjøs og død i 1778. Gift med Hans Chrystie. Vil gjenkjennelse og utfordringer. Kulturelle Valle, bygget en gang mellom 1650 og 1700. rundt et firkantet gårdsrom. Hovedbygnin- du vite mer? Da må du bli med på leken.» konstruksjoner er i så måte svært verdifulle Løft bena for den høye dørstokken. Bøy gen, oppført i en stil samtiden omtalte som For noen voksne er leking utenkelig. Noe vi innfallsvinkler for historisk og kulturell forstå- hodet for den lave døren. Stig inn, til en tids- «italiensk», vendte fasaden ut mot Breviks ikke gjør. Men noe barn skal gjøre. For å else, og for å sette nåtid og fortid i pespektiv. reise. Temaet for reisen er livets faser i det hovedgate og sjøen. På den andre siden av lære. For oss derimot, er ikke denne lære- Møteplassene vi skaper i Friluftsmuseet førmoderne samfunnet.» Tunet fra Setesdal gaten lå tilhørende brygge, stor sjøbu og las- metoden lenger «god» nok, akademisk nok, må oppleves som meningsfylte for moderne kan formidle mange fortellinger, fortalt på tehus. I Friluftsmuseet på Norsk Folke- intellektuell nok. Det må vi glemme. Lek og mennesker. Derfor må vi droppe den autori- andre måter. I dette eksemplet er tidsreisen museum lar ikke Breviks maritime miljø seg rollespill kan være en fantastisk måte å lære tære og éndimensjonale historiefortellingen, nøkkelen som åpner opp for forståelsen av fornemme. Vi har ikke tatt vare på sporene på, for alle, uansett alder. «Alt gott har sitt og gi rom for andre og mer poetiske måter hvordan alder konstruerer livet, vårt liv og etter skipsfart, trelasteksport og handel over ursprung i leken. Förståelse för konst, litte- besøkeren kan tilegne seg utstillingen på. livet i det førmoderne samfunnet. Tidsreisen kontinentene i formidlingen av Chrystie- ratur, demokrati och vetenskap till exempel» Gode opplevelser, ja. Men også sjokkene. vil også åpne opp for forståelsen av at for- gården. Formidlingen har heller ikke foku- hevder pedagog Birgitta Knutsdotter Det ubehaglige og vemmelige. For livet er holdet mellom individet og kollektivet, og sert på en spennende familiehistorie. Vi har Olofsson (Sjöberg 2003:18). Hun er en av mangefasettert. Like viktig som variasjon i mellom det private og det offentlige var istedenfor lagt vekt på hovedbygningens flere kjente skikkelser i svensk åndsliv som fortellingene er variasjon i virkemidlene. annerledes i det førmoderne samfunnet enn arkitektur, dens eksteriør og interiør knyttet deltar i prosjektet «Lekens betydelse för Og viktigst av alt; alle mann må på banen, i et det er i dag. til kunsthistoriens stilepoker. Denne vink- lärandet». La lekedriften i deg få spillerom. vitalt og målrettet samarbeid, på tvers av fag- Et svakt dagslys siver inn gjennom ljoren lingen bærer den materielle kulturens for- «Lekens lockelse är att glömma sig själv» sier felt og avdelinger. i taket. Øynene trenger litt tid på å venne midling preg av. Det samme gjør tunver- Olofsson (Sjöberg 2003:20). Delta med åpent seg til rommet. Som er tomt. Bortsett fra tenes muntlige formidling. Strategisk plan for sinn. La leken åpne sansene. Det er et godt nytt blikk på tunet fra setesdal åren midt på gulvet, hvor ilden brenner Norsk Folkemuseum 2003-2005 foreslår at utgangspunkt for læring og refleksjon. Strategisk plassert, som en portal inn til svakt. 5) Ingen lyd. Ingen lukt. Før du riktig formidlingen fokuserer på «nye forbruksva- I Chrystiegården ønsker tjenestepiken Friluftsmuseet ligger tunet fra Setesdal. Tu- har fått samlet deg gjør hjertet et hopp, i det rer» og «nye samværsformer» (Norsk Folke- Marie varmt velkommen. Gjennom et mang- net er besøkerens første bekjentskap med du møter blikket til husbonden selv, fra et museum strategisk plan 2003-2005:9). Fors- eårig tjenerskap kjenner hun familien Chrystie utstillingen han skal oppleve. De majestetis- bilde på veggen foran deg. På veggen til ven- lagene er gode som tanketråder i arbeidet godt, og lar mer enn gjerne besøkeren ta del i ke loftene og soliditeten i bygningsmateria- stre for deg trer to gamle frem. På veggen til med å utvikle en fortelling med et hovedte- Dorthea Ording og Hans Chrysties sorger og

formidling og utstilling 136/137 gleder. Og vips, så sitter du som er besøker kombinere med høyteknologi er moderne ved gruen i kjøkkenet, til andre besøkeres kunst og design. Inspirert av en kunstutstil- begeistring, og ribber en høne til frikasséen ling bygger vi containerhus i Friluftsmuseet. som skal serveres til et ventet herreselskap. Et titalls containerne er komponert rundt Du er i ivrig dialog med Marie, som irriterer i terrenget, eller bygget som en sammen- seg over den ene, latterliggjør den andre og hengende blokk. Noen kan vi gå inn i, andre elsker den tredje, og på denne måten befes- må vi stå utenfor og titte inn i. I hver cont- ter sosiale forskjeller mellom «sin» borgerli- ainer «fortelles» visuelt en historie fra Norge, ge familie og andre sosiale lag i et tidlig ved å bruke film, stillbilder, gjenstander, objek- moderne småbysamfunn. Og Dorthea ter, lys, surroundlyd, og ikke minst, lukt. Ønsker vi å bevege besø- Ordings liv og skjebne glemmer du ikke på «Fy filler’n, her stinker det.» Inne i con- keren i Friluftsmuseet ut- en stund. Dette er lek. Dette er sansning. taineren kjenner du stanken før du legger over det romantiske og Dette er opplevelse på et prekognitivt nivå. merke til noe annet. Ikke før lyden trekker nostalgiske aspektet må vi Det er estetikk anvendt som mekanisme for oppmerksomheten din til seg. Stemmen som ta i bruk virkemidler som underholdning, og som mekanisme for læring. forteller om festen lørdagskvelden. Festen beveger besøkerens fore- for de som stinket. De som de andre i bygda stillingsverden.Vi må skape containere i friluftsmuseet? sa at stinket. Festen for griserøkterne, som kontraster mellom før og Det senmoderne Norge er ikke represen- ikke fikk komme inn på festen til de som nå.Vekke undring. Hvorfor tert i Friluftsmuseet. Kjennetegn ved vår ikke stinket den samme stanken. Men som fremstiller vi fortiden i et egen tid er fraværende, i det materielle, det luktet, kanskje til og med duftet. Hvem stin- rosa skjær? teknologiske og det visuelle. Er det rom for ker? Hvem dufter? Hvem sanksjonerer? Lukt et senmoderne uttrykk i Friluftsmuseet? Det er distinksjonsstrategi i vår tid og var det Foto: står ikke lenger på mangel på plass i landska- tidligere. Jan Kretschmer, pet til nyetableringer. Sammenslåingen av Hver containerhistorie skal formidle en Nanna Broch Norsk Folkemuseum og Bygdøy Kongsgård kontrast, skapt av tiden og av kulturelle og Oslo Bymuseum brakte med seg en del tilleggsjord. samfunnsmessige endringer. Opplevelsen av og Marit Berg I Friluftsmuseet formidles fortiden slik nåtid og fortid skal vekke vår oppmerksom- Norsk Folkemuseum våre forestillinger og meninger om fortiden het, ryste oss, glede oss, tilføre en dimen- er. Fortiden, slik den i virkeligheten var, lar sjon. Som Brecht sa, få oss til å tenke. seg aldri gjenskape. Derimot er fortiden som skapt for nyskaping. Nyskapt fortid gir forandring fryder ulike opplevelser, både av fortid og nåtid, alt Episoden med den amerikanske damen som etter hvem vi er. Det vi alle har felles er at forsvant fra Friluftsmuseet med ordene «It’s vi berøres intellektuelt, billedlig og emosjo- all the same» hengende igjen i luften etter nelt når «bildene» griper oss. Det er ikke seg, bidro til å sette et sårt trengt kritisk slik at den persepsjonsmessige sensitiviteten søkelys på formidlingen av Friluftsmuseet. er forbeholdt kunstområdet og spesialistene. Noe denne artikkelen har forsøkt å gjøre. «Bildene» som formidlingen av Frilufts- Analysen har prøvd å avdekke forhold som museet fremkaller i oss, gir oss alle mulighe- fungerer, og forhold som ikke fungerer, ved ten til opplevelser, og til å gjøre egne este- dagens formidling. Artikkelen har også fore- tiske erfaringer. slått strategier som kan anvendes i formid- Vi lever i teknologiens høyalder, og har lingen av Friluftsmuseet, for å skape et utrolige muligheter til å anvende teknologis- annerledes og langt bedre Friluftsmuseum ke virkemidler i formidlingen av kulturhisto- for et mye bredere sammensatt publikum rien. Uttrykksformer som elegant lar seg enn dagens. At Friluftsmuseet av mange opp- leves som et godt sted å være er ingen over- Noter samtid og framtid raskelse. Det er hyggelig. Også vi ønsker at 1 Les mer om Colonial Williamsburg på internett, www.ColonialWilliamsburg.org. Mange løse tanker er Friluftsmuseet skal oppleves som et attrak- også nøstet til tråder etter besøk ved friluftsmuseene tivt sted. Det må imidlertid være attraktivt Jamtli i Sverige, Hjerl Hede i Danmark og Écomusée for hver og en av oss, uansett hvem vi er i d’Alsace i Frankrike. C/O Moderna Museet i Stockholm, Design Museum i London og Hirshhorn Museum i det multikulturelle norske samfunnet. Der- Washington har direkte bidratt til stor motivasjon og sti- for nytter det ikke, som denne artikkelen muli i prosessen rundt det å tenke et annerledes frilufts- museum. har påpekt, å ukritisk formidle Friluftsmuseet 2 Diane Vreeland er forhenværende utstillingskurator ved som et eventyrland, og fortsatt bygge opp The Metropolitan Museum of Modern Art’s Costume rundt myten om Friluftsmuseet som det Institute. 3 Mytebegrepet, slik det anvendes i artikkelen, støtter seg gode sted. Som artikkelen også har påpekt, til den definisjonen Roland Barthes har gjort: «En myte er vil en éndimensjonal formidling av Frilufts- kulturen sin måte å forklare og legitimere aspekt ved sam- museet føre til at andre besøkere opplever funnet på» (Barthes 1991).Altså en form for ideologi. 4 Ivar Selmer-Olsen er førsteamanuensis , og har i en Friluftsmuseet på samme måte som den årrekke forsket på barnekultur. Selmer-Olsen er medlem i amerikanske damen. Møteplassene blir like- Kulturrådets fagutvalg for barne- og ungdomskultur. Sitatet er hentet fra hans foredrag holdt under Kulturrådets års- gyldige. Historiene blir uten relevans. konferanse «Barn møter kunst» høsten 2003. Noen vil hevde at Friluftsmuseet vil 5 I årestuen fra Åmlid er det av bevaringshensyn og sikker- fortone seg som et bedre sted for besøke- hetsmessige grunner ikke anledning til å fyre på åren. Ilden er derfor en illusjon. ren om flere dører til antikvariske bygninger stod åpne og flere tunverter var tilgjengelige. Litteratur Barthes, Roland 1991: Mytologier. Om «myten» i den moderne Et slikt forslag er ikke i seg selv nok til å tids hverdag. Oslo. heve kvaliteten betraktelig på formidlingen Bjorli,Trond 2002: Museet som samfunnsutopi. Tidsskrift for av Friluftsmuseet. Det må en mer omfat- kulturforskning nr. 1,s.41-62. Oslo. Carson, Cary (red) 2002: Becoming Americans, Our struggle tende innsats til for å skape et friluftsmu- to be both free and equal.A plan of Thematic Interpretation. seum som fungerer for dagens besøkere. Williamsburg Virginia. Melucci,Alberto 1992. Nomader i nuet, Sociala rörelser och Ressursene må legges i organiseringen av det individuella behov i dagens samhälle. Uddevalla. interne samarbeidet ved museet, slik at vi Newhouse,Victoria 1998: Towards a New Museum. New alle bidrar til utviklingen av varierte, feng- York. Norsk Folkemuseum Strategisk plan 2003-2005. Norsk ende og relevante fortellinger fortalt ved Folkemuseum. hjelp av virkemidler som gjør fortellingene Olmert, Michael og Coffman, Suzanne E. 2002: Official Guide attraktive for besøkeren, enten fremstillingen to Colonial Williamsburg. Williamsburg Virginia. Sjöberg,Anita 2003: «Lek på fullt allvar».I:Vi nr. 10, s. 17-20. stimulerer følelsene våre, pirrer nysgjerrig- Katrineholm. heten eller skjerper intellektet. De besøkende i Friluftsmuseet er alle slags mennesker. Forskjellige fra hverandre. I Friluftsmuseet skal alle oppleve noe som er gjenkjennelig for seg og sitt liv. Derfor bør vi velge formidlingsstrategier som bidrar til å skape et mangfoldig Friluftsmuseum. Et Fri- luftsmuseum som fremstår som et anner- ledes Friluftsmuseum. liv hilde boe moske på norsk folkemuseum?

1895, noen måneder etter at museet ble og en byavdeling, ble bygningene plassert for En moské i landsbyen I stiftet, ble det spredt et flygeblad over å avspeile en utvikling i landets nasjonale og Alam Pur Gondlan, Pun- store deler av landet med invitasjon til å bli regionale bygningsarv. Etter få år oppnådde jab. Landsbymoskèene er medlem av Foreningen for Norsk Folke- museet en posisjon som et konkret symbol ofte både små og enkle. museum. Skriftet var ført i pennen av folk- på den norske kulturarven. I Norge bor det ca. 1000 loristen Moltke Moe, sønn av eventyrsam- mennesker som har sin leren Jørgen Moe. Hans bevegende begrun- bør museets gamle visjon fornyes? opprinnelse fra denne nelse for hvorfor folk skulle slutte opp om I 1895, ti år før unionsoppløsningen, var landsbyen, som i dag har museet, har gjennom årene vært den klarest museet et ledd i tidens viktigste kampsak, ca 500 innbyggere. I Oslo uttalte ideologiske visjonen for museets virk- den nasjonale frigjøringskampen. Spørsmålet er det nå mellom 30-40 somhet. 1) i dag er: Kan Norsk Folkemuseum med den moskéer, hvorav en er Moltke Moe skriver at fortidens liv og samme målsetning og samme midler bidra grunnlagt av folk fra Alam historie har en egen evne til å gripe sinnene, positivt til en av vår tids største utfordringer Pur Gondlan. De fleste ikke minst det indre liv, hvordan folk har levd - integrasjon av nye nordmenn med en annen moskéene i Oslo er for- og strevd, hvordan de dyrket sin jord, drev etnisk og kulturell bakgrunn? Kan museet ved holdsvis enkle, bare én er sitt sjøbruk, sin handel, sitt håndverk, hvor- samarbeid med andre institusjoner, med sin bygget til formålet. De dan de bodde, hvordan de kledde seg, hvor- forskning, dokumentasjon, utstillinger, byg- øvrige er i vanlige byg- dan de oppdro sine barn, hvordan deres ninger bli et symbol på dagens norske flerkul- ninger eller undertiden åndsliv formet seg under vekslende tider, hva turelle samfunn? bare et rom i en bygning. de tenkte, hva de trodde, alt dette fenger oss I dag har ca. 11%, eller ca. 500.000 av like levende, små og store, lek og lærd. landets befolkning innvandrerbakgrunn. 2) Foto: «Vi får øiet op, for hvordan naturen har Hver enkelt av dem som kom, har sin egen Anne-Lise Reinsfelt præget folkets liv og livet atter folkets his- historie om «hvordan de førte sin strid» Norsk Folkemuseum torie; vi lærer at forstå vort folk bedre, som Moltke Moe skriver. Men for mange hvordan det er blit som det er, med sine innvandrere er den strenge naturen og de dyder og lyder. Og jo mere vi forstår, des ublide kårene ikke den karrige norske natu- mere vokser og styrkes også vor national- ren, men et fjerntliggende sted hvor nød, fat- følelse.». tigdom, ufred eller ufrihet gjorde at han eller Med stor besluttsomhet og gjennom- hun har søkt seg et nytt land for å skape seg føringskraft skred museets lille stab til ver- en fremtid. Med seg bærer de sin arv, sin ket. De første og største prosjektene var kultur, sine minner som og har bidratt til at å bygge opp samlinger av folkekunst, folke- «de er blitt som de er, med sine dyder og drakter, kirkekunst m.v. som avspeilte utvik- lyter» som Moe så kraftfullt uttrykte det. ling i tid og regionale forskjeller. I frilufts- Men hva er disse nye nordmenns «dyder museet, med sin klare oppdeling i en bygde- og lyter»? Hva opplever de som verdifullt

samtid og framtid 142/143 og viktig i forhold til egen kultur og den kul- fra folkeopplysning til dialog tid gjennomsyret av store klasseskiller, en tid definisjonsmakt og ansvar turen de møter i det norske samfunnet? Mange museer har erfart at det er ingen enkel hvor assimilasjon var den selvfølgelige nasjo- Fra museets første år har Norsk Folke- I offentlige dokumenter og tildelingsbrev oppgave å omforme sentrale og utfordrende nale politikken i forhold til innvandrere og museum tatt mål av seg til å være en viktig pålegges norske museer å inkorporere det samfunnspolitiske målsettinger til praktisk andre kulturer, slik som samene. Norsk bidragsyter til å definere norsk kultur. «Jo flerkulturelle aspektet i den daglige virksom- museumsarbeid. En første forutsetning for at språk, kultur, statsborgerskap og å bekjenne mer vi forstår, dess mer vokser vår nasjonal- heten. I utredningen Mangfald, minne, møte- museet skal avspeile kulturelt mangfold og seg til den lutherske kristendom var selvføl- følelse» skrev Moltke Moe i 1895, i en tid da stad drøftes museene som samfunnsinstitu- fungere som dialogforum er å omforme mål- gelige bestanddeler og forutsetninger for det var viktig å skape en klar dikotomi mel- sjon (NOU 1996:7:35ff). Det påpekes at for- settingene til gjennomføring av konkrete å være norsk. lom et «oss og de andre».For å skape de utsetningene for å kunne skape kulturell oppgaver som går på dokumentasjon, inn- Med dette som selvfølgelig utgangs- nasjonale skillene måtte det skapes en eller identitet er at museer står frem som steder samling, forskning og formidling. Ikke minst punkt kunne museet sette hovedfokus på flere fortellinger om et «oss». Disse skillene hvor folk finner assosiasjonspunkter og opp- vil det være viktig å samarbeide med innvan- den norske bonde og den velstående norske handlet om en rekke dimensjoner fra det lever at budskapet har noe å gi dem. Hvis drere og deres etterkommere, så vel som byborger. I faglige publikasjoner som museet kulturelle til det materielle. Norsk Folke- ikke, vil de oppleve at museumsbesøket først andre fag- og forskningsmiljøer. Slike snuope- utga på 1920 og 1930-tallet finner vi mange museum har vært en bidragsyter til å skape og fremt understreker at de står utenfor rasjoner kan være vanskelig, ikke minst fordi beskrivelser og karakteristikker av folk og noen av fortellingene om det norske og til å fellesskapet. museene alltid må forholde seg til sin histo- landsdeler som i dag oppleves som rasistiske sementere den nasjonale identiteten. Na- Hvordan skal museer makte den store rie. De har et ansvar for å ta vare på sine og stigmatiserende. 4) Troen på kunnskap, sjonsbyggingen kan ses som et felles euro- utfordringen å gi innhold til målsettingen å eksisterende samlinger i et «evighetsper- opplysning og fremskritt har også ledet til peisk kulturelt prosjekt. Nasjonene og de til- «skape respekt og toleranse for kulturelt spektiv». Store samlinger og mange gamle overmot, i forhold til opplysningstidens opp- hørende identitetene oppsto fordi de over- mangfold»? En forutsetning vil være at museer bygninger stiller store krav til arbeidsinnsats rinnelige visjoner og intensjoner. Den hodet ikke ga seg selv.Vår grense til de andre stiller spørsmål ved hvordan et samfunn ska- og allsidig bevaringskompetanse og gir små «vitenskapsbaserte rasisme» kan ses som et ble bekreftet av deres grense mot oss. per og holder ved like kulturell selvforståelse. muligheter for å ta fatt på nye krevende pro- eksempel på hvordan store tankebygninger I dagens globaliserte samfunn er utfor- Kulturell toleransetrening er minst like viktig sjekt som krever helt andre tilnærminger og ble reist på grunnlag av sparsomme og tilfel- dringene av en annen karakter. Moderne som å skape og stadfeste kulturell identitet målsettinger til både innsamling, dokumenta- dige erfaringer kombinert med overdreven kommunikasjoner og elektroniske medier påpekes det i utredningen. sjon og kontakt til publikum. tro til egen forklaringskraft. Prinsippene om bidrar til at geografisk distanse ikke lenger Historisk sett har de kulturhistoriske Utfordringene og problemene med å menneskerettigheter ble avgrenset til bor- er et hinder for mobilitet og kommunika- museene sett folkeopplysning som sin sen- skifte kurs og stake ut nye veier, er trolig gerskapet og en elite i Vesten (Lavik 1999). sjon. I dag pågår det en diskurs om utvikling, trale målsetting og oppgave. I de siste årene størst for «gamle og tunge» institusjoner På tross av Moltke Moes vakre formule- demokrati og menneskerettigheter (Meyer, har museene fått kritikk for at opplysningen med store samlinger og for lengst etablerte ringer fungerte museet i praksis ikke inklu- Sirnes red 2003:30ff). Diskursen opererer i stor grad har vært i monologform, som den friluftsmuseer. Når befolkningssammenset- derende for alle. Museets historie og virk- med et allment begrep om menneske og sam- rette lære. Det hevdes at museene i større ningen er en helt annen enn tidligere, stilles somhet kan ses som ett av mange eksempler funn. Det betyr at menneskerettighetene må grad må tilstrebe en dialogform. Behovet for det krav til at også museet ser sin virksom- på at det er lett å overse og stenge ute kate- forståes som et allment fenomen. I dag kan folkeopplysning er fortsatt til stede, men ses het i et nytt perspektiv. Mindre utfordrende gorier som ikke er en del av tidens kulturpo- vi se tendenser til at det universelle moral- i dag snarere som forutsetning for at folk blir det ikke når museet har det krevende litiske «selvfølgelige» dagsorden. Etter hvert ske fellesskapet erstatter de nasjonale kol- kan være aktive medspillere i et levende navnet Norsk Folkemuseum, med den klare har imidlertid museet «husket» nye grupper lektivene. Den sterke vekten på individ og demokrati. målsetting å avspeile det norske folk. Det er som: arbeidsfolk, husmenn, samer, kvinner og individualisering betyr at folk har muligheter Opplevelsesaspektet har i dag fått en en utfordring for eldre museumsinstitusjo- barn. Spørsmålet i dag er: Hvordan skal til å skape seg selv, i stedet for å bli definert større plass i museene, og utredningen refe- ner og ikke minst for Norsk Folkemuseum museet, av mange ansett som et bilde på det gjennom tilhørighet. Men de sosiale atomene rerer til programskriftet Excellense and Equity å forholde seg til sin historie og til hvordan norskeste av det norske, forholder seg til blir styrt av et felles prinsipp: streng eksklude- (1992) hvor det fremheves at museer oppfyl- denne fortsatt reflekteres i dagens møte dagens samfunn? I dag er det vanskelig å ring. Det er ikke lett å skape seg selv og defi- ler sin samfunnsfunksjon best når de gir opp- med publikum. overse at dagens norske folk består av folk nere seg selv, når man er utdefinert. læringsbaserte opplevelser i videste forstand: Norsk Folkemuseum kan ses som en med ulike hudfarger, religioner, verdi- og leve- I dag dreier det seg ikke lenger om å ved å nøre opp under evnene til å leve aktivt del av den vestlige kulturs store «moderne sett. Egentlig dreier det seg hva slags medan- skape en dikotomi om et «oss og de andre». og rikt i et pluralistisk samfunn og ved å gi prosjekt» som for alvor startet med opplys- svar museene har for samfunnsutviklingen. Utfordringen er å gi forståelse for hvem som bidrag til løsninger på de utfordringer vi ningstiden, med tro på kunnskap og fram- er «oss». Norsk Folkemuseum har i kraft av møter som globale medborgere. 3) skritt. Men museet ble også bygd opp i en sin målsetting et ansvar å forholde seg til at

samtid og framtid 144/145 Livsløpsintervjuene ga klar Norge i dag er en kulturell og etnisk smelte- våre «dyder og lyter» vi mennesker vi ikke kjenner kleskodene til, med dei: Stjernehimmelen over meg og den Når man er i Pakistan, kan forståelse for at det også digel og derved også et medansvar for å ska- Den nye folkevandringen – det er strømmen heller ikke språket, eller tankene. Mange for- moralske lov i meg» minner om at det ikke er man forstå at innvandrer- er nødvendig å få innsikt i pe holdninger gjennom sine handlinger. av arbeidsmigranter, flyktninger og deres teller om de mange små og store ting som alt vi kan fatte, men også at det bør være en nes møte med Norge må landet og samfunnet som Hvordan forholder Norsk Folkemuseum familier til de vesteuropeiske industriland gjør at de ikke føler seg velsette her, gjerne moralsk lov å behandle alle med respekt.6) ha vært sterkt. I Pakistan innvandrerne kommer fra. med sine samlinger, bygninger, utstillinger og i de siste 30-40 år. De kom ikke av seg selv, i form av «små» ting som at de opplever at Skal museene fungere som arenaer for kul- har folk et helt annet Bildet viser Faiz Ahmed og friluftsmuseet til den definisjonsmakt og det men ble drevet fram av sterke økonomiske folk nødig setter seg ved siden av dem på turell toleransetrening og som dialoginstitu- forhold til tid, samvær, delegasjonen fra Norsk definisjonsansvar museet har – overfor krefter, eller på flukt fra kriger og forføl- bussen. Mange av ungdommene, som aldri sjon – slik dagens kulturpolitikk ønsker at effektivitet, familie og pro- Folkemuseum på besøk på dagens norske befolkning? Årlig besøker 50- gelser i totalitære samfunn. De kom til tett har foretatt et valg om å være «innvandrer» museene skal, er det en nødvendighet å duksjon. Ikke minst er de Faiz sitt hjemsted våren 60.000 skolebarn museet og får en innføring befolkede og ensartede samfunn, sterkt opplever seg som uvelkomne her, og blir inkludere og ikke å ekskludere. For å kunne sosiale omgangsformene 2004.Gårdsrommet er i norsk kultur. I dag har ca. 30% av Oslo nasjonalistiske i århundrer – og dårlig for- såret over «innvandrerdebattene» i media. 5) «inkludere» er det nødvendig med kunnska- ulike. Gaten er mennenes rammen om kvinnenes grunnskoles elever en annen etnisk bakgrunn beredt på å ta mot mange fremmede, mange Å ha en grunnleggende respekt for per om innvandrerbefolkningens «dyder og verden, mens kvinnenes hverdag. Der er det ikke enn norsk. Det er en stor utfordring for med en annen hudfarge og en annen religion. medmennesker som av ulike årsaker er lyter, hvordan de oppdrar sine barn og lever verden i stor grad fortsatt adgang for menn utenfor Norsk Folkemuseum å oppfylle de nasjonale Å snakke om museenes moralske an- kommet til landet krever vilje til forståelse, sine liv» for å si det i Moltke Moes ånd. er i hjemmet og innenfor familien. målsettinger for museene, nemlig gi mulig- svar for en samfunnsutvikling som fremmer men også kunnskaper og adgang til kunnska- Norsk Folkemuseum tok mål av seg å bidra til gårdsrommets rammer. heter til gjenkjennelse og bekreftelse på at integrering av innvandrerbefolkningen, kan per. Dette er en viktig oppgave for et mus- å få innsikt i det norske folk for vel hundre år Foto: også de er en del av dagens norske samfunn. kanskje ses ambisiøst og som uforenlig med eum. Opplysningsfilosofen Kants vakre ut- siden. Kan den samme målsettingen være Foto: Anne-Lise Reinsfelt Spørsmålet er om museet kan hente fram museet som en vitenskapelig institusjon. sagn: «To ting fyller sinnet med alltid ny og mindre viktig i dag? Anne-Lise Reinsfelt Norsk Folkemuseum sin første visjon om verdien av kunnskap om Men det er viktig også for et museum å ha aukande beundring og ærefrykt, di oftare og Den første forutsetningen for å kunne Norsk Folkemuseum det norske folk? «en himmel» over sin virksomhet. Daglig ser mer påhaldande ettertanken er oppteken leve opp til en tilsvarende ærgjerrig målset-

samtid og framtid 146/147 «Chrystiegården» fra ting er at museet systematisk arbeider for å dagen i dag og for morgendagen. Brevik er et av mange inn- få kunnskap og innsikt i innvandrerbefolk- slag i Friluftsmuseet som ningens liv, verdier og holdninger slik at nordmenn som innvandrere forteller om tidligere deres «stemme» kan bli en del av museets Dagens innvandrere og nordmenn som emi- tiders innvandring til stemme. Den andre forutsetningen er hvor- grerte til Amerika har mange felles trekk. De Norge. Huset er bygd av dan museet håndterer denne «stemmen» i norske emigrantene søkte et bedre utkom- Hans Chrystie, sønn av sin virksomhet.Troen på at kunnskap og inn- me, men det gikk ikke alltid som planlagt. skotten David Chrystie sikt i folks dagligliv fortsatt er nødvendig, «Jeg trodde at når jeg kom hit, så skulle alt (1693-1736) som slo seg førte til at Norsk Folkemuseum i samarbeid bli bra, men slik var det ikke. De ler av oss ned som handelsmann i med Internasjonalt Kultursenter og Museum fordi vi ikke kan språket. Det svir. Dette er Brevik i 1724.I 2002 ble i 2002 tok initiativ til et dokumentasjonspro- utdrag av brev skrevet at nordmenn i Amerika utstillingene Mulighetenes sjekt kalt «Norsk i går, i dag, i morgen?» Mål- for ca. 100 år siden. De opplevde at de ikke land? Innvandring til Norge settingen er også å gi et bidrag til innholdet ble akseptert, og det er mange beretninger 1500-2002 vist på Norsk av begrepet «norsk» i dag. om hvor underlegne de kjente seg. De måtte Folkemuseum. Som en del Prosjektet har som mål er på ulike ta det hardeste arbeidet, som amerikanerne av utstillingen ble det lagt måter å dokumentere dagens flerkulturelle selv nødig tok. Mange ble gårdsarbeidere, vekt på å vise at også samfunn, ikke minst å få innvandrernes egne oppvaskere, tømmerhuggere. Mange av nord- Friluftsmuseet forteller historier – om deres «dyder og lyter» inn i mennene kunne ikke engelsk, og de eldre innvandringshistorie. Det museenes samlinger og arkiver. Slik kunn- hadde ofte vanskelig for å lære det. Så sent ble satt opp skilt på 10-12 skap er ikke lett tilgjengelig – den må oppsø- som i 1900 måtte lærerinnen ofte straffe bygninger som informerte kes og bygges opp. For å få den «indre» for- barna fordi de ville snakke norsk på skolen. om at huset var bygd av, ståelsen som Molke Moe gjorde seg til tals- Nordmennene ville helst ha med sine egne å eller hadde vært bebodd mann for, foretas det en serie livsløpsintervju- gjøre. av, innvandrere. er med innvandrere og deres etterkommere. Den norsk-amerikanske historikeren Gjennom lange samtaler beretter de om Theodor C. Blegen beskriver den norske Bildet under viser Kirkegata barndom i et annet land under andre kultu- fremmedarbeideren på denne måten: 15, også kjent som Collett- relle former, emigrasjon og erfaringene med «Nordmennene begynte nederst på sti- og Cappelengården. James å finne seg til rette i et nytt land, hvordan de gen. De fleste var fattige. De kunne ikke Collett kom fra England forholder seg til nasjonalitet, språk, oppdra- språket. De møtte sykdom og uavbrutt for å representere engel- gelse, religion, familie når man har en «fot» kav, uvant tempo. De lengtet hjem. Ofte ske trelastkjøpere. Han i to kulturer. Hvordan det er å forholde seg ble de svindlet – av landsmenn også. Det kjøpte Kirkegata 15 i 1703. følelsesmessig og kulturelt til sine to hjem- var ikke alltid bra jord de fikk tak i. Men Collett arbeidet seg opp i land som mange uttrykker det, og ikke minst som årene gikk og de fikk pusten – så gled Norge som forretnings- hvordan de er tatt mot. Utvalgte private det. Det var jo dem som bukket under, mann og foregangsmann bilder, som utdyper og visualiserer fortelling- men de fleste nordmennene slet seg frem på mange områder. ene, inngår i oppbyggingen av det nye nasjo- til bedre dager.» nale arkivet/samlingene over nyere innvan- «Enn om vi byttet ut ordet jord med jobber, Foto: dring. Dette materialet bidrar også til at man og nordmenn med pakistanere», skriver Norsk Folkemuseum ser på det norske samfunnet med nye øyne. I Elisabeth Randsborg.7) Disse brevene og dokumentasjonsarbeidet er det en utfordring erfaringene kunne like gjerne vært skrevet å synliggjøre det positive så vel som det nega- og opplevd i dag, av pakistanere, tyrkere og tive – det gjelder forhold som dreier seg om de mange som har sett Norge som mulighe- så vel den etnisk norske befolkningen som tenes land. Det har ikke vært lett å etablere «innvandrerbefolkningen». Dette materialet seg i et nytt land, å forholde seg til et nytt kan ses som et nasjonalt arkiv til bruk for språk og andre skikker og oppdra sine barn under helt andre forhold enn dem de kjente søkelser som går på arbeidsmiljø, skole, media Dokumentasjonsprosjektet fra sin barndom. I likhet med nordmennene og bomiljø viser at indirekte og direkte diskri- «Min hverdag, min ver- i Amerika, opplever de savnet og lengselen minering av innvandrere ofte dreier seg om den» resulterte i mer enn etter hjemlandet. utestengning, usynliggjøring, unnlatelser, eks- 10.000 bilder tatt av barn Norsk-amerikanerne, som innvandrerne kludering. (Rapport om rasisme og diskrimi- i en rekke 5.klasser i Oslo. og deres etterkommere ofte omtales som, nering i Norge 2001 – 2002. Utlendings- Siktemålet var å få et inn- har hegnet om sin norske arv. Tredje og direktoratet 2003). Friluftsmuseet på Norsk blikk i hverdagen til barn fjerde generasjon er stolte over å beherske Folkemuseum kan ses som et symbol på det i Oslo, og ikke minst hvor norsk språk og norske tradisjoner. Det er norskeste norske. Å synliggjøre nyere inn- ulik hverdagen arter seg ikke urimelig å anta at dagens innvandrere vandring en selvfølgelig del av friluftsmuseet for dem det samme er viktig for dagens innvandrere. vil ha en stor symboleffekt. Spørsmålet er Den pakistanske studentforeningen laget hvordan det bør gjøres. Den gamle frilufts- Foto: vinteren 2003 et lite tablå av en pakistansk museumstypen som Norsk Folkemuseum Norsk Folkemuseum landsby i forbindelse med et informasjons- står som representant for, er en arv fra møte for foreldre. De opplevde at noen av 1800-tallet. I dag der det behov for fornyelse foreldrene sa: «Hvorfor viser dere fattig- av konsept så vel som formidling. Innlem- dommen?» De unge svarte: «Vi er stolte melsen av Kongsgården åpner spennende av vår kultur.» Erfaringene fra norsk-ameri- muligheter til å tenke nytt. En av fornyelsene kanerne kan være en inspirasjon til å forstå kan være at det åpnes for en større grad av betydningen av at folk må få muligheter til integrasjon av utstillinger og «autentiske» å få lov til å være stolte av sin kultur og sine miljøer, noe som vil gi muligheter for innsikt røtter. Dersom Norsk Folkemuseum kan så vel som opplevelse. Den pakistanske lei- bidra til at norsk-pakistanere, norsk-tyrkere, ligheten i Wesselsgate er et eksempel på for- norsk-somaliere og andre kan finne en gjen- midling av dagens flerkulturelle samfunn som kjennelse og slik også en aksept av at også en del av dagens norske samfunn Det viktig- de kan være stolte av deres kultur, vil det ste vil imidlertid være at museet har en klar være et viktig bidrag til å fremme integra- bevissthet om målsettingen og hva man sjon. Like viktig vil det imidlertid være at ønsker å formidle. Praktisk kan man tenke den etnisk norske befolkningen får en innsikt seg at de nye elementene i friluftsmuseet i de nye nordmenns «dyder og lyter». skal inneholde både utstillinger, møteplasser og bygninger, hvor man opplever at det det nye norge på museum handler om mennesker, deres liv og opple- Hva kan Norsk Folkemuseum gjøre for at velser – og ikke minst om møter mellom museet kan fungere som en dialoginstitusjon folk og kulturer. - at etniske nordmenn kan få en innsikt For å skape et museum som tok på i «nye nordmenns dyder og lyter» og nye alvor sin oppgave som dialoginstitusjoner nordmenn en opplevelse at de er inkludert for dagens norske folk kan man eksempelvis i det norske? For hundre år siden var det tenke seg at fremtidige museumsbesøkere viktig for museet å formidle et budskap som ville kunne oppleve følgende utstillinger og bidro til fedrelandskjærlighet. I dag vil det miljøer i friluftsmuseet. være like viktig å formidle at museets offisi- elle politikk er å inkludere innbyggere som utstillingen om hvor vi kom fra har sin historie og sine kulturelle røtter i Det kan være en målsetting at museet bidrar land utenfor Norge – og at deres historie er til at fremtidig norsk identitet også inklude- en del av den norske historien. Under- rer permanente minoriteter som for eksem-

samtid og framtid 150/151 Eldre arbeidsmigranter har et ønske om at friluftsmuseum. All erfaring viser at å gi folk Norsk Folkemuseum skal lage en utstilling muligheter til å kunne kjøpe og spise er noe om den første etableringsfasen, hvordan det av det mest populære et museum kan gjøre. var å komme til Norge. Det blir hevdet at å vise en velutstyrt pakistansk leilighet fra et storfamiliehus 2002 er en misrepresentasjon av innvan- Mange av de innvandrerne har tradisjoner for drere. «Det er vanskelig å forstå hvordan vi at familien bor i storfamiliehushold. Etter hadde det de første årene.Vi skulle lage en hvert som tiden har gått, og levestandarden utstilling for dagens og kommende genera- har økt, flytter mange til større rekkehus og sjoner for å vise dem hvordan det var å eneboliger for å leggeforholdene til rette for komme hit. Hvordan vi hadde det. Andre og at de kan bo sammen med barn og barnebarn. tredje generasjons innvandrere tror at det å Å etablere et storfamiliehus, eller vise bo i Norge er veldig lett. Det var ikke sånn. hvordan folk bor sammen i en storfamilie- Det var ikke lett, og det er ikke lett i dag.» husholdning vil synliggjøre den betydning Slike uttalelser viser et ønske om å gi et bilde familien har og konsekvenser for dagliglivet, at hvordan de tidlige arbeidsmigrantene grad- eksempelvis ved ekteskapsinngåelse – og vis skapte seg bedre jobber, bygget sosiale ikke minst omsorgsansvar for de eldre. Stor- nettverk og organisasjoner slik at primære familiehuset kan kombineres med en innvan- behov kunne dekkes, og de kunne skape en drerforretning, hvor man kan belyse at hele fremtid for sine barn her. familien jobber sammen og deler hverdagens oppgaver. innvandrerbutikk og kebabkiosk Innvandrerbutikker, eksotiske restauranter, en moské kebabkiosker er synlige tegn på at Norge Svært mange nye nordmenn er muslimer, i dag er et flerkulturelt samfunn, og at vi får og islam en viktig del av deres identitet. På impulser fra mange land. De første årene spørsmålet om hva første, andre, og tredje I Friluftsmuseet minner pel etterkommere av tyrkere, pakistanere og utstillingen om å komme til norge etter at de såkalte fremmedarbeiderne kom generasjon innvandrere opplever seg som, stuen fra Ampiansbråten vietnamesere? Like viktig vil det være at en En utstilling som tar for seg 70 – tallets til Norge, var det stort sett arbeid i industri- er det svært mange som svarer. «Jeg er i Vinger oss om den finske slik utstilling kunne gi etnisk norske en inn- arbeidsinnvandringshistorie i Norge vil en, i rengjøring og i hotell og restaurantnæ- norsk. Norsk muslim». Noe av det første innvandringen. Huset, som sikt i dagens norske befolkning. En utstilling kunne vise hvordan landet utviklet seg til det ringen som var aktuelt. Rundt 1980 hadde som arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og har finsk byggestil, er et om innvandring fra de ulike land, ville kunne flerkulturelle samfunnet vi kjenner i dag. På de første innvandrerne fått et overblikk over Tyrkia gjorde da de kom til Norge, var å eta- vitnesbyrd om den om- gi folk en innsikt i hvilke nasjoner som i dag mange måter var det norske samfunnet ufor- og innsikt i det norske samfunnet, og mange blere møteplasser hvor de kunne praktisere fattende innvandringen fra konstituerer det norske folk. Det vil også beredt på den nye arbeidsinnvandringen. De hadde også fått familien hit. På denne tiden sin religion. Etter hvert ble det også oppret- Finland til grensetraktene være fruktbart å kombinere en slik utstilling fleste hadde tenkt seg at oppholdet skulle begynte mange å etablere seg som selvsten- tet provisoriske koranskoler slik at barna mellom Norge og Sverige med komparative innvandringshistorier fra vare noen år, til de hadde lagt seg opp nok dig næringsdrivende. De større byene skulle kunne lære om Islam. på 1600- og 1700-tallet. eldre norsk historie. Utvandringen fra res- penger til å forbedre livsvilkårene når de begynte å få innslag av «etniske» småbutik- Å bygge en moské på Norsk Folke- sursfattige bygder til Amerika, svenskeinn- kom hjem. En mann som kom til Norge som ker, restauranter og gatekjøkken.8) museum ville nok vært det største og Foto: vandringen, og flyktninger som kom etter 16 åring, forteller: «Når vi snakket om et Å etablere en innvandrerbutikk med et dristigste integreringshåndslaget det ville Anne-Lise Reinsfelt andre verdenskrig er eksempler som kan hjem, var det alltid der, i Pakistan. Vi planla rikt utvalg av grønnsaker, krydderier m.v. og vært mulig å gi dagens innvandrerbefolkning. Norsk Folkemuseum brukes. Fokus bør være å gi øke forståelsen alltid hva vi skulle gjøre når vi kom hjem en kebabkiosk vil bidra til å synliggjøre inn- En moské vil innebære at museet sender ut om at migrasjon er, ved å fokusere på «hva igjen. Etter hvert begynte jeg å skille meg fra vandrernes bidrag til utviklingen av hverdags- sterke signaler om at det er religionsfrihet man dro fra» og hvorfor folk valgte og stadig de tankene, og begynte å planlegge mitt liv livet i dagens Norge. Et slikt tilbud hvor i Norge, og det vil være en markering av at velger å reise til et fremmed land. her». For de aller fleste skulle Norges-opp- folk også kunne handle og få informasjon om museet inkluderer muslimer i det norske, holdet vise seg å bli av permanent varighet. frukt, grønnsaker, mat og tradisjoner ville nasjonale fellesskapet. kunne bli et aktivt og populært innslag i et

samtid og framtid 152/153 medspiller i samfunnsutviklingen? en eller begge som er født i utlandet. Statistisk sentralbyrå Dersom et museum skal være aktuelt for kaller dem personer med innvandrerbakgrunn. 3)Tidsskriftet Excellence and Equity utgis av den amerikanske befolkningen, må det være i pakt med sam- museumsorganisasjonen American Association of Museum funnet. Ved å gi romlig plass for en fremstil- (AAM) 4) ling av dagens flerkulturelle samfunn og ta Serien «Norsk bygder» kan man finne mange ulike karak- teristikker av folk i ulike bygder. Flere bind har eksempelvis i bruk ulike muligheter til informasjon og et kapittel om antropologi skrevet av divisjonslege H. Bryn. dialog, vil Norsk Folkemuseum kunne være I bindet om Setesdal fra 1921 står det eksempelvis».. setes- dølen er i fremtredende grad stridig, .. langsint og hevn- en aktiv medspiller i utviklingen av det gjerrig, mistenksom mot fremmede.. En spesiell eiendom- norske samfunnet. Norsk Folkemuseum var melighet er .. han treghet, lathet og dovenskap. Som følge en aktiv medspiller i «nasjonsbyggingen» i herav er han lite utholdende og ustadig (s. 21) 5) Mange av de intervjuede i prosjektet «Norsk i går, i dag, forrige århundre. i morgen?» har formidlet at barna føler seg så såret og Den pakistanske leiligheten «Dersom vi skal lære av 1900-tallets his- krenket at de gråter som følge av innvandrerdebattene i i Wesselsgt. 15 er populær fjernsynet. torie, må det være at forsøk på å utrydde blant besøkende. Møb- 6) Sitatet er fra Laviks bok. Rasismens intellektuelle røtter. eller undertrykke kulturelle grupper vek- (1998) leringen er et resultat av 7) ker en ukuelig gjenstridighet. Derimot Aftenpostjournalistene Terje Gustavsen og Elisabeth et samarbeid med en pak- Randsborg hadde i 1980 en artikkelserie i A-magasinet bas- har anerkjennelse av kulturelt mangfold ert på et stort antall intervjuer. Her blir den tids fremmed- istansk familie som bor i bidratt til å løse opp langvarige spenning- arbeidere sammenlignet med den norske innvandringen til en tilsvarende leilighet. Amerika. Journalistene ble tildelt en pressepris for fremra- er og konflikter.» 9) Det har tidligere bodd en gende arbeid til fremme for forståelse og fordragelighet Nyere undersøkelser har vist at anerkjen- mellom menneskene. pakistansk familie i leilig- nelse av kulturelt mangfold bidrar til å løse 8) I 1986/87 hadde Oslo 124 kolonialbutikker drevet av inn- heten. Historien om hvor- vandrere fra ikke vestlige land, det var 44% av dagligvarebu- opp spenninger og konflikter, og at en stat tikkene i byen. I perioden 1989/1997 sto innvandrere fra dan familiefaren kom til behøver ikke å velge mellom nasjonal enhet ikke-vestlige land bak etableringen av 300 dagligvarebutikker, Norge ble fortalt som en og kulturelt mangfold, begge deler kan eksis- 200 gatekjøkken og kiosker og 160 restauranter i Oslo. del av temautstillingen Personer med asiatisk bakgrunn var i flertall med pakista- tere side om side. Eksempler viser at land nere som hovedgruppe. (Kjeldstadli (red) 2003: B3: 216) i 2003. som bevisst har gått inn for å inkludere for- 9) Rapporten legger vekt på betydningen av at for å sikre bærekraftig utvikling, fred og stabilitet i en globalisert ver- skjellige kulturer har skapt en enhet ved å den sammensatt av flerkulturelle og multietniskes stater, er Foto: fremme respekt for kulturell identitet og man nødt til å omfavne det kulturelle mangfoldet, snarer Leif Pareli samtidig bygge opp tilliten til statlige organer. enn å undertrykke det. Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum kan ved en slik Litteratur: fornyelse av friluftsmuseet bidra til en slik Ali, Mah-Rukh 1997: Den sure virkeligheten.Tiden norsk Forlag. Oslo. utvikling å påvirke innholdet i defineringen Angell, Svein Ivar 1998: Dei nasjonalstatlege nøkkelsymbola i av hva som er norsk for oppvoksende gene- Skandinavia – sett på bakgrunn av den nasjonal-statelege rasjoner. Hver ny generasjon og hver enkelt utviklinga. Rapport fra prosjektet: «Nasjonale symboler og ritualer i Norge, Sverige og Danmark. Forskningsavdelingen, person må i en viss forstand skape sin egen Diakonhjemmets høgskolesenter identitet. Erfaringene som er gjort i prosjek- Den nye folkevandringen 1980: En innføring i bilder og tekst tet «Norsk i går, i dag, i morgen?» tyder på for undervisningsbruk, Schibsted. Oslo. Human Development Report 2004. Kulturell frihet i en at det vil ha stor betydning i utviklingen av mangfoldig verden. Printed by United Nations Development barn og unges selvfølelse å bli inkludert Programme (UNDP) 2994. Utgitt på norsk i 2004. Oslo. Lavik, Nils Johan 1998: Rasismens intellektuelle røtter.Tano i Norsk Folkemuseums fremstilling av det Aschehoug AS. Oslo. norske fellesskapet. Knut Kjeldstadli (red) 2003: Norsk innvandringshistorie. Pax. Oslo. Noter: Mangfald, minne, møtestad. (NOU 1996:7) Oslo. 1) Moltke Moe (1859-1913 )var en av styrets medlemmer da Siri Meyer og Thorvald Sirnes (red.) 1998-2003: Normalitet museet ble stiftet. Han ble regnet som museets ideologiske og identitetsmakt i Norge, Ad Notam. Gyldendal. Oslo. far. Taylor, Charles 1999: DET MÅNGKULTURELLE SAMHÄLLET 2) Ca. 500.000 er tallet vi kommer fram til hvis vi regner och erkännandets politik, Daidalos 1999.Gøteborg. samme alle som er født i utlandet og alle som har foreldre

samtid og framtid 154/155 inger jensen fortidsromantikk eller samtidsrealisme? Samtida inn i Friluftsmuseet

enne artikkelen tar opp avstanden somhet 2003-2005, oppsummerer hvordan Hesje og boligblokk i Oslo D mellom det bildet Friluftsmuseet på museet tolker sin oppgave i dag: sommeren 1956. Norsk Folkemuseum gir av det norske sam- «Norsk Folkemuseum skal gjennom funnet og dagens norske samfunn. Artikkelen samlinger, forskning og formidling gi et Foto: reiser spørsmål om vi skal etablere en av- bredt bilde av ulike livsformer og levekår Dagbladet deling om dagens norske samfunn. Skal i Norge fra 1536 og til i dag. Foruten Norsk Folkemuseum. friluftsmuseene utelukkende ta opp spørsmål norske og samiske livsformer skal museet knyttet til bolig og boskikk eller gi et mer også vise hvordan samfunnsutviklingen komplekst bilde av dagligliv i Norge i vår gjennom kulturkontakt og kulturpåvirk- egen tid? Eksemplene som brukes er i hoved- ning har endret seg over tid og hvordan sak knyttet til Norsk Folkemuseum, men dette har gitt seg ulike kulturelle uttrykk. representerer en utfordring for friluftsmuse- Samfunnet og kulturen formes av de ene generelt. enkeltmennesker som til en hver tid For Norsk Folkemuseums publikum er bebor landet, og Norsk Folkemuseum kanskje Friluftsmuseet med avdelingene for skal ha en kontinuerlig diskusjon om hva Landsbygda og Byen det de i sterkest grad og hvem som konstituerer det norske identifiserer museet med. Friluftsmuseet samfunnet. Norsk Folkemuseum skal med de ulike tun og stavkirken er museets således arbeide med kulturuttrykk som fremste kjennemerke, men samtidig er omfatter så vel etniske nordmenn og husene med innbo fjernt fra folks hverdag samer som landets nye innvandrere. i dag. Friluftsmuseets utstillinger av hus er En hovedutfordring ligger i å utvikle sam- å regne som basisutstillinger som det er lingene til også å omfatte dagens Norge svært kostbart å endre. Etter som tida går for å kunne gjenspeile den modernise- vokser avstanden mellom en stadig fjernere ringsprosess landet har gjennomgått fortid og dagens samfunn. Dette gjør det siden slutten av 1800-tallet. Moderni- vanskeligere både å forstå de historiene seringen av samfunnet og de prosesser museet ønsker å formidle og å ta opp aktu- som har ført fram til dagens samfunn og elle spørsmål av i dag. En vesentlig utfor- de livsformer og kulturuttrykk dette har dring for dagens norske friluftsmuseer er gitt, vil gjenspeiles i så vel videreutvikling- hvorvidt de skal utvikles til også å fange vår en av friluftsmuseet som i planlegging og nære fortid og egen samtid. Skal friluftsmu- prosjektering av utstillingsarealene rundt seene innlemme vår egen tid i museet, eller Torget» (Strategisk plan 2003-2005:6). skal de beholde fokus på det førmoderne? Som det framgår av Strategisk Plan har Norsk Norsk Folkemuseums formål slik det Folkemuseum som mål å videreutvikle Fri- uttrykkes i Strategisk plan for museets virk- luftsmuseet. Men hvordan bør dette skje?

samtid og framtid 156/157 Skal nye bygninger fra andre og nyere miljø- samling fra 1881 regnes som verdens eldste ringer fra eget levd liv i forbindelse med det scenarier i 2004 er innpasses i det etablerte museumsanleg- friluftsmuseum, og Hans Aalls friluftsmuseum man erfarer på museet er forhold Norsk Dersom vi fikk i oppgave å bygge opp et helt get, skal man bryte opp og omdisponere slik det utviklet seg fra slutten av 1800-tallet, Folkemuseum skal videreutvikle. For at nytt museum eller en separat avdeling over anlegget, skal man anlegge nye avdelinger ble et forbilde for mange av landets museer. dette skal være mulig, er det viktig å føre vår egen tid basert på friluftsmuseumsmo- og sette en glassklokke over det etablerte Fortsatt er hans hovedtanke for Frilufts- samlingene opp til i dag. Friluftsmuseet må dellen, hvordan ville vi da velge å presentere Friluftsmuseet? Alternativene er mange og vil museet gjeldende til tross for tilføyelser og med sin utvidelse framstå som del av en hel- dagens samfunn? Hvilke karakteristiske ele- bli diskutert i tida framover i forbindelse justeringer. Kanskje tida er kommet for het, med de muligheter vi har for å sette for- menter fra vår tid ville vi velge ut? Hvilke med utvidelsen av museet. I denne artikke- å bevare og kanskje også tilbakeføre deler tellingene i Friluftsmuseet inn i en større premisser ville vi legge til grunn for valg av len vil spørsmålene bli belyst ut fra mulige av anlegget til henholdsvis Oscar IIs og Hans kontekst. En del av denne konteksten bør så vel bygninger som gjenstander og andre måter å utvikle museet til å omfatte samtida Aalls tid? Friluftsmuseet er først og fremst være et videre historisk perspektiv som fysiske elementer som skulle representere og hvilke elementer fra vår egen tid som bør uttrykk for den tida da det ble skapt og for omfatter nåtida. samtida? Samfunnet har gjennomgått store være i fokus. datidas konstruksjon av en idealisert norsk Forståelse av samtida er en viktig forut- endringer siden Norsk Folkemuseum ble Flere forhold taler for at det settes virkelighet. setning for å forstå fortida. Som samfunns- etablert i 1894. Museet hadde da som mål glassklokke over Friluftsmuseet ved Norsk Samtidig må vi erkjenne at Frilufts- institusjon har museene ansvar for å være å dokumentere og formidle det førindustri- Folkemuseum, men hva blir i så fall stående, museet formidler en verden som blir stadig samfunnsnyttige og synlige medspillere i elle og førmoderne Norge. Én utfordring vi og hva taler for å bevare Friluftsmuseet som fjernere fra folks dagligdag. Det er vanskelig samfunnsutviklingen. Denne oppgaven har har tatt fatt på og som må utvikles videre, er det er? Et forhold som taler for det sist- for besøkende å kjenne seg igjen. Dagens fri- museene løst ikke minst gjennom folkeopp- hvordan det moderne samfunnet former nevnte, er at Friluftsmuseet er Norsk Folke- luftsmuseer er i stor grad fanget av tidligere lysning. I dag legges det museumspolitisk dagliglivet i Norge. museums fremste merkevare. Spør vi publi- generasjoners oppfatning av at det var særlig vekt på at museene skal fylle sin rolle som Friluftsmuseet kan videreutvikles og kum om hva de forbinder med Norsk Folke- bondesamfunnets og overklassens kulturarv samfunnsaktør gjennom å være en dialog- videreutbygges ut fra ulike tilnærminger. Det museum, er svaret som oftest Friluftsmuseet som burde bevares for ettertida. Siden 1900 institusjon, en møteplass der monologen kan skje ved at vi bygger på de linjer og den med tjærebredde tømmerhus og stavkirken. har vi sett en voksende flora av friluftsmuseer suppleres med søkende og spørrende dialog. struktur som ligger i dagens Friluftsmuseum, Dagens publikum forventer å møte et før- som bortsett fra fokus på lokale og regionale Det er derfor nødvendig å skape bevissthet ved å føye nyere bygninger inn i det etablerte moderne Norge som overensstemmer både variasjoner, alle er bygget over samme pro- om hvilken politisk handling det er å doku- anlegget og føre bygningssamlingen fram til med det bildet som ble skapt av det nasjona- gram og som framstår som like med sitt fokus mentere et gjenstandsområde og derved i dag. En alternativ tilnærming er å ta ut- le og med det bildet de har av et folkemu- på det førindustrielle gårdssamfunnet. Skal inkludere det i kulturarven. I dag viser gangspunkt i dagens samfunn og gjøre et seum. Publikum ønsker gjenkjennelse og museene ha relevans for dagens og morgen- Friluftsmuseet lite som engasjerer ut over utvalg på bakgrunn av sentrale forhold. Den bekreftelse. At Friluftsmuseet bare er én del dagens publikum må derfor museene, også det eksotiske og romantiske, og det har lite første tilnærmingen vil gi en løsning med av Norsk Folkemuseum er mindre tydelig friluftsmuseene, forholde seg til vår egen tid. som får publikum til å stille spørsmål. Både preg av å fylle huller for å innlemme elemen- hos publikum. Friluftsmuseet har dessuten i Museer som Norsk Folkemuseum har ansvar av hensyn til bevaring for ettertida og til for- ter fra det 20. århundret i Friluftsmuseet, dag en overkommelig størrelse. I løpet av for å bevare og formidle kulturarven gjen- midling til dagens museumsbrukere er det mens den sistnevnte vil starte med sentrale besøket på museet har den besøkende nom det museet som er bygget opp og med viktig å ta opp spørsmål ved folks dagligliv elementer i dagens samfunn og ikke nødven- mulighet til å nå over området, fra by til det også ta vare på museumshistorien, men før og nå som engasjerer og berører de digvis ha som mål å gi en fullstendig kronolo- landsbygd, fra landsdel til landsdel. Frilufts- like fullt må museet ta stilling til dagens sam- besøkende direkte. En av styrkene ved fri- gisk utvikling. museet oppleves, tross flere åpenbare mang- funn og trekke linjer mellom fortid og nåtid. luftsmuseumsmodellen er at den viser Et friluftsmuseum om dagens samfunn ler, av mange som det før-moderne Norge i Museet må ha en målsetning om å gi et bredt utsnitt av de fysiske rammene omkring folks bør ikke nødvendigvis integreres i Frilufts- miniatyr. bilde av samfunnsutviklingen. Museene skal liv, en utstilling med formatet 1:1. Et frilufts- museets avdeling som viser det førmoderne Et annet og kanskje viktigere poeng er å tjene morgendagens samfunn og må ta opp museum må ideelt sett kunne gi eksempler Norge. Elementer fra vår egen tid og vår bevare det Friluftsmuseet som kong Oscar II aktuelle spørsmål og sette disse inn i en his- på de ulike sfærer folk beveger og handler nære fortid kan settes opp mot de eldre og museumsgründeren Hans Aall skapte. De torisk kontekst. Museene kan ikke bare vise innenfor og gi et bilde av hva som strukture- delene av museet slik det er gjort i Trønde- to avdelingene framstår for de fleste publi- hovedstrømningene i samfunnsutviklingen, rer folks liv. Det bør som nå vise hvordan lagstunet og i Gamlebyen med Wessels gate kummere som et hele, men er i realiteten to men også skyggesidene. livsvilkår og livsformer endrer seg, uttrykt 15, for slik å vise at gammelt og nytt lever museer bygget ut fra to ulike program, og de Gjenkjennelsens glede er viktig å ha gjennom den materielle kulturen over tid. side om side på museet slik det gjør i verden er begge museumshistorisk viktige som tidli- i minne. Dialogen de besøkende i mellom, utenfor museet. Kontrastene, ulikhetene ge eksempler på friluftsmuseer. Oscar IIs gleden av å gjenkjenne, erindre og sette erfa- mellom ulike tider vil få mulighet til å spille

samtid og framtid 158/159 mot hverandre, gi publikum mulighet til å gå ut og inn av ulike tidsperioder og således øke opplevelsen av mangfold og variasjon og samtidig motvirke følelsen av at alt er likt i museet. I den virkelige verden lever gam- melt og nytt side om side. Den eldre byg- ningsmassen er videreført, endret og holdes i hevd, og den er tilpasset dagens behov. Det er derfor den bevares. På den andre siden kan en slik løsning virke forvirrende på publikum. Friluftsmuseet på Norsk Folke- museum er tett. Bygningene, og tunene er plassert nær hverandre. Det framstår som en enhet med to klare avdelinger, Byen og Landsbygda, bygget opp med en klar profil og disposisjon. Hvorfor rokke på denne? Vil ikke flere elementer bare forvirre publikum mer enn det vil klargjøre? Ved å ta utgangs- punkt i dagens samfunn vil vi kunne få et tydeligere friluftsmuseum, med atskilte avde- linger med ulik profil og som formidler ulike tider. Denne artikkelen fremmer forslag om å etablere en avdeling for samtid og nær for- tid. Disse avdelingene vil kunne vise tett- stedsutvikling og urbanisering som markante trekk ved utviklingen de siste hundre årene. En underavdeling bør ha basis i de tidlige drabantbyene eller forstaden som eksempel dannet grunnlag for arbeidsplasser og boset- arbeidsledige, uteliggeren eller asylsøkeren med et friluftsmuseum om dagens samfunn De mange fiskeværene på planlagt utbygging og helhetstenking. ting, for eksempel et tettsted fra finnmark- på mottaket. Mange problemstillinger kan må være et museum som tar opp aktuelle langs kysten er karakteris- Karakteristiske elementer som preger disse skysten. Her kunne man tenke seg sentrale tas opp innenfor et familie- eller lokalsam- sider ved dagens samfunn og setter så vel tiske for de nærings- områdene slik som boligblokka, rekkehuset bygninger og elementer i tettstedet som funnsperspektiv, som eldreomsorg, arbeidsle- dagens som gårsdagens samfunn i perspektiv. tilpassede tettstedene og eneboligen, barnehage, forstadsbane, bus- kaia, fiskebruk, kafé, bolighus, post og butikk. dighet, rusproblematikk og rasisme, gjennom For det andre er det en måte å ta vare på og i Norge. Behovet for gode stopp og kjøpesenter med butikk, bank, post Fasene i boligbyggingen kunne vises ved ulike utstillinger og interiører som har en dokumentere dagens samfunn for ettertida. havner, fiskemottak og og bibliotek, kunne både vise eksempler på gjenreisningshus og ferdighus. klar problematisering og som ikke bare viser Friluftsmuseet for samtida må ha perspekti- servicetilbud har ført til den fysiske utformingen og danne ramme for Gjennom de nevnte fysiske rammene variasjon i form. Ikke minst ville en slik ver. Det må kunne stille spørsmål til betrak- større konsentrasjon av utstillinger og fortellinger om arbeidsliv, kan museet ta opp ikke bare sentrale trekk struktur også gi rom for å vise dagens fler- teren. Ved friluftsmuseet som museumsmo- bosettingen etter 1945. familieliv, fritidsaktiviteter og lokalsamfunn. ved vår materielle kultur, men også ulike livs- kulturelle samfunn. 1) dell i dag er kanskje formidlingen viktigere Gjesvær i Finnmark 1989. Denne underavdelingen vil kunne gi mulighet former som vi finner i Norge i dag. En avde- Dette betyr ikke at et friluftsmuseum enn dokumentasjon og bevaring. Avdelingen til å belyse også arbeidsliv og arbeidsplassen ling for samtid og nær fortid vil kunne vise for dagens samfunn skal ha som mål å være bør gi rom for utstillinger av ulik form, ikke Foto: gjennom service og tjenesteyting, den stør- at det norske samfunn av i dag har mange en kopi av samfunnet i 1:1. For det første bare interiører, men også mer problemati- Inger Jensen ste sektoren i dagens arbeidsliv. utfordringer, at det er mange måter å leve har det ingen hensikt, dagens samfunn ligger serende utstillinger i og omkring bygningene. En annen underavdeling kunne bygges på. Den vil gi muligheter til å vise også livet jo der. For det andre så ville det være urea- Avdelingen bør bestå av underavdelinger opp med forbilde i et tettsted i utkant- på utsiden av det generelle, og kan gi rom listisk og uoverkommelig. For det tredje vil som Forstaden og det mindre Tettstedet. Norge der blant annet ressurstilgang har for de som faller utenfor, enten det er den et museum aldri kunne være objektivt. Målet Underavdelingene må forstås som «konstru-

samtid og framtid 160/161 vi fått endrede og mer varierte familie- og tidsakitiviteter er alle viktige ledd i konstruk- samlivsformer. Samboerskap er blitt vanlig. sjonen av identitet og bekreftelse av selvbilde Mange barn vokser opp i familier uten at i det moderne samfunnet (Klepp 1993:18). foreldrene er gifte. Familien har fått andre For Norsk Folkemuseum står dessuten de oppgaver. Samfunnet tar hånd om mer av fysiske/materielle rammene om folks hver- omsorgsoppgavene; både kvinner og menn dagsliv som sentrale elementer i forståelsen har i større grad lønnet arbeid utenfor fam- av folks dagligliv og som handlinger og erfa- ilien og husholdet. Lønnsarbeid beslaglegger ringer forstås i lys av. Bruker vi dagligliv som en større del av familiens tid enn tidligere. innfallsvinkel til å forstå det norske samfunn, Familien tilbringer derfor trolig en stadig kan vi dele dagliglivet inn i ulike sfærer som mindre del av sin våkne tid sammen arbeidsliv, familieliv og fritid og lokalsamfunn. (Højgaard 1988:38). Andre vesentlige sider ved dagens samfunn I løpet av de siste 20-30 åra har den er forbruk og urbanisering. Hva karakterise- norske befolkningssammensetningen endret rer disse områdene i dagens Norge? seg. Mens det norske samfunnet tidligere var preget av den etnisk norske og samiske arbeidsliv befolkning, har nye etniske folkegrupper Arbeid utgjør en vesentlig del av den voksne i økende grad vært med på å sette sitt preg befolkningens dagligliv. Det bidrar til å gi på det norske samfunnet siden 1975.I 2001 livet mening og er en vesentlig del av folks var over 500 000 personer i Norge enten identitet. Arbeidet tar mye av dagliglivets tid født i utlandet eller hadde minst en uten- og strukturerer hverdagen i arbeid og fritid. landsk født forelder. Disse utgjorde 11 % av Det får også betydning for de som på en befolkningen (Brochmann i Det norske eller annen måte faller utenfor arbeidslivet, samfunnet 2003:363). 2) enten de er for unge eller gamle, eller de er Ulike aspekter ved dagligliv i Norge er arbeidsledige eller trygdet. sentrale i museets forskning og formidling. Av totalt 2 267 000 sysselsatte i 2001 Lørenskog grenser til Oslo erte» minisamfunn. I en slik sammenheng rundt 1900 og 1950, vil vi finne store end- Ikke minst Friluftsmuseets samling av bolighus arbeidet bare 83 524 innen primærnæringene og var i første halvdel av må avdelingene ta utgangspunkt i og vise ringer på mange områder. Eksempelvis er og driftsbygninger fra landsbygda er et eksem- jordbruk, skogbruk og fiske på deltid eller 1900-tallet åsted for om- aktuelle forhold ved dagliglivet som arbeids- sysselsettingen i Norge i dag preget av helt pel på hvordan museet har tilstrebet å gi et heltid, 355 844 arbeidet innen industri, kraft- fattende hyttebygging. liv, familieliv og fritid. andre og nye yrker enn de som preget helhetsperspektiv på bygdebefolkningens dag- og vannforsyning og bygge- og anleggsvirk- Mange hytter ble forvand- arbeidslivet omkring 1900. Det mest i øyen- ligliv. Aspekter som bolig, husholds- og famili- somhet, mens hele 1 610 501 arbeidet innen- let til boliger i en hurtig dagligliv i norge fallende er en stor vekst i offentlig adminis- eliv og arbeidsliv innenfor rammen av gårds- for service- og tjenesteyting (Statistisk boligfortetting som førte På slutten av 1800-tallet var Norge i starten trasjon og tjenesteyting, barnehager, skoler samfunnet formidles. Likeledes lokalsamfun- Sentralbyrå). Et annet vesentlig trekk er at til at Lørenskog idag kan av moderniseringsprossen.Industrisamfunnet og eldreomsorg. De siste tiåra har Norge net ut over husholdet gjennom religiøst liv, stadig flere kvinner har sitt hovedarbeid regnes til Oslos forsteder. var under etablering. I løpet av 1900-tallet hatt en sterkere vekst i velferdstjenester enn skole og klasseulikheter. I hvilken grad kan utenfor hjemmet. Fra 1960-tallet er en øk- Dette er en av de få gjen- har landet gjennomgått så vel modernisering andre land, og Norge er nå på høyde med de disse elementene sies å dekke et dagliglivs- ende andel kvinner i lønnet arbeid. På 1970- værende hyttene. som industrialisering, og i dag snakker vi om øvrige nordiske landene (Kjølsrød 2003:187). perspektiv på samfunnet? Som sosialantro- tallet ble 320 000 nye arbeidsplasser skapt i så vel det postmoderne som det postindus- Mange oppgaver som omkring 1900 var fami- pologen Marianne Gullestad påpeker, er Norge, og 250 000 av disse var kvinne- Foto: trielle samfunnet. Dagens samfunn er blant liens og husholdets ansvar, er i dag det hverdagsliv eller dagligliv et diffust begrep arbeidsplasser. (Klepp 1963:13) Dette har Børre Høstland annet preget av at service og tjenesteyting offentliges ansvar. med mange dimensjoner. Hun legger i sin fått konsekvenser ikke bare for arbeidsmarke- Akerhus fylkesmuseum. er blitt dominerende næring. Endringene er Den norske familieinstitusjonen har forskning vekt på to sentrale dimensjoner, det, men også for arbeidsdelingen i hjemmet. utslag av utbyggingen av velferdsstaten som endret karakter i løpet av de siste tiåra. den daglige organiseringen av oppgaver og Et synlig resultat av moderniseringen og preget norsk samfunnsutvikling etter gjen- Forholdet mellom familie, arbeidsmarked virksomheter samt hverdagslivet som erfa- industrialiseringen var at arbeidssted og reisingen på 1950-tallet. Sammenlikner vi og velferdsstat er under endring (Leira ring og livsverden (Gullestad 1989:18). Ut- bolig ikke lenger var på samme sted. Hånd- dagens norske samfunn med forholdene 2003:261). Sammenliknet med 1950-åra har dannelse, yrke, bolig- og familieforhold og fri- verkeren hadde ikke nødvendigvis bolig og

samtid og framtid 162/163 verksted samme sted. Industriarbeiderne i Norge, og som representerer sentrale hadde sitt arbeid i fabrikken. I brukssamfun- trekk ved etterkrigstidas og dagens norske nene og i den tidlige industrielle fase bodde samfunn, bør få sin plass i et friluftsmuseum arbeiderne nær arbeidsplassen, men med av i dag. Ideelt sett burde så vel fabrikken utbygging av kommunikasjonene, og influert som verkstedet, kontoret, og butikken være av mellomkrigstidas teorier om byplanleg- representert som arbeidsplasser. I et frilufts- ging og sonedeling økte avstanden mellom museum over vår egen tid er det arbeids- arbeidsplasser og boligområder. Skillet plasser knyttet til service og tjenesteyting arbeidssted og boligområder skjedde ikke som er de mest karakteristiske ved det over natten, men foregikk i ulik takt innen moderne samfunnet og som bør prioriteres. En av dem som i sterkest de ulike næringer og i ulike strøk av landet. grad har bidratt til å sette Særlig merkbar har utviklingen vært etter familieliv og fritid sitt preg på boligbyggingen 1950. I mange sammenhenger omtaler vi Familien er den minste enhet vi deler sam- og boligdebatten i Norge 1950-tallet som det andre hamskiftet i norsk funnet inn i. Selv om stadig flere bor alene, i etterkrigstida er Olav næringsliv, et tiår da svært mange sa farvel i énpersonshushold, er familien en enhet vi Selvaag.Allerede i 1947 til kombinasjonsnæringene som i århundrer alle forholder oss til i store deler av livet. kastet han seg ut i bolig- hadde dominert næringslivet i Norge, og I 2001 fordelte befolkningen i Norge byggingsdebatten og tok til med økende sentralisering og fraflytting seg på nær 2 millioner husholdninger, med orde for en rasjonell og som konsekvens. 2,3 personer i gjennomsnitt i husholdningen. sosial boligbygging. Han Skal museene gi et helhetlig bilde av Halvparten var husholdninger uten barn, og mente det måtte bygges folks dagligliv, må arbeidslivet ha sin plass, 740 000 personer eller 17 % av befolkningen, flere og billigere hus. Sine men skal museenes oppgave primært være levde alene. Etterkrigstida er blant annet ideer fikk han først reali- bevaring eller formidling av sentrale trekk preget av en økende vekt på familien. Etter sert gjennom et prøvehus ved dagens arbeidsliv? Er det friluftsmuseene at man på 1990-tallet satte individets og som han fikk satt opp på sin oppgave å få fram endringene i sysselset- enkeltmenneskets egen lykke i fokus, ser vi Ekeberg i Oslo. Oppdrag- ting fra primærnæringer til industrisamfunn nå igjen en trend mot økt fokus på familien, ene meldte seg for firmaet og servicesektorens vekst og synliggjøre for- og mot større variasjon i familieformer. Ringens & Selvaag, i Bærum holdet mellom næringene i dagens samfunn? Hus og hjem har vært sentrale i frilufts- i 1950,på Veitvedt i 1953, Nei, disse aspektene bør være spesialmuse- museenes dokumentasjon og formidling. Vestli i 1970-årene og enes oppgave. Å gi et utfyllende og bredt Gjennom studier av norske hjem kan man Holmlia i 1980-årene, for å bilde av næringslivet, utviklingen og variasjo- også få innsikt i den totale kulturen og sen- nevne noen av Selvaags nen i de enkelte næringer ville føre til et trale verdier i det norske samfunnet. Årsa- store utbygginger.Terrasse- gigantisk og uoversiktlig museum. Sett ut ken til at hjemmet er blitt et nøkkelsymbol husene er karakteristisk fra Friluftsmuseets målsetting må oppgaven er å finne i den stadig økende hjemmesen- for Selvaags utbygginger være å se på arbeidsplassen ut fra enkelt- treringen i det norske samfunnet. Gullestad på 1980-tallet, her Holmlia menneskets, arbeidstakerens ståsted slik et hevder at en bolig ikke bare er et redskap 1982. dagliglivs perspektiv åpner for. Friluftsmuseet med praktiske nyttefunksjoner. I følge henne kan og bør si noe om arbeidets art som del blir symbolverdien ved våre boliger stadig Foto: av dagliglivet. Formidling av produksjonspro- mer fremtredende, siden det er flere valg- Anne-Lise Reinsfelt sesser bør begrenses til noen få utvalgte muligheter enn før (Gullestad 1989). Norsk Folkemuseum eksempler for å belyse en kontekst, vise den Boligen, forstått som den fysiske ram- helhet som dagliglivet utgjør, eller som del men om familien som den minste sosiale og av en fortelling i en utstilling. økonomiske enheten samfunnet ordnes i, Et utvalg representative arbeidsplasser taler for at friluftsmuseene fortsatt har som kan ses i relasjon til ulike livsformer hovedfokus på bolig og boskikk. Ved å bruke Ikke minst har boligen materielle uttrykk for Hytta kan på mange måter karakteriseres tallet av den norske befolkningen levde på disse, med egne barnerom og tenåringsrom, som nordmenns andre bolig, og med vel- landsbygda, i nær tilknytning til primærnæ- hybler for ungdom under utdanning og standsøkning og fritt bilsalg fra 1960 har folk ringer som jordbruk og fiske, og også bybe- kollektiv. fått både råd og mulighet til å forflytte seg folkningen – særlig arbeiderklassen – hadde I det offentlige rom finner vi barneha- mellom bolig og hytte. Velstandsøkningen nære bånd til landsbygda. Den økende urba- ger, lekeplasser, fritidsklubber og kafeer. har ikke bare ført til at stadig flere har fått niseringsprosessen preget utviklingen av det Også for de eldre, som utgjør en stadig vok- fritidsboliger, men de har også endret karak- norske samfunnet gjennom hele 1900-tallet. sende andel av befolkningen, og som består ter, fra selvbyggerhytter til ferdighytter og Mens omkring 2/3 av landets befolkning av så vel yngre eldre og gamle, materialiseres hyttepalasser. Hytta kan fortelle om mange bodde på landsbygda i 1900, og 1/3 bodde livsformene gjennom blant annet eldresen- endringer ved det norske samfunnet i det i byer og tettsteder omkring 1900, bodde Møteplassene i det tra, trygdeboliger og sykehjem. 20. århundret. I dag har få museer innlem- i 2002 nærmere 80 % av Norges befolkning offentlige rom er en stadig Et annet karakteristisk trekk ved det met hytta i sine bygningssamlinger. Ved å i tettbygde strøk (SSB). Samtidig som ten- viktigere del av vårt sosiale 20. århundret er framveksten av fritida som anlegge ei hyttegrend i friluftsmuseet kan densen mot sentralisering og vekst i tettste- mønster, og de er under en vesentlig del av våre liv. Med kortere man belyse ulike sider ved folks fritidsakti- dene er et sentralt trekk, er de fleste tett- stadig endring. arbeidstid har folk fått mer tid til andre gjøre- viteter og hytteliv og ulike holdninger til stedene små. Til gjengjeld hadde de store På 1990-tallet ble kaffe- mål. Samtidig har også flere kvinner gått arbeid og fritid, ikke minst folks forhold til byene 86 % av tettstedsbefolkningen. Bør det barene populære alternativ ut i arbeidslivet fra 1960-tallet. For mange naturbruk. Folks interesse for hytteliv og ikke også skapes rom for den moderne byen, blant byenes utesteder og skal den daglige arbeidsfrie tida brukes til friluftsliv har sin bakgrunn i flere forhold. forstaden, stasjonsbyen og tettstedet, for ikke har vokst i antall. oppgaver i hjemmet, som omsorgsarbeid, Hytta gir muligheter for avkobling fra de å glemme drabantbyen, i friluftsmuseene? Her kan vi nyte kaffe av matlaging og renhold. Det er den ukentlige daglige omgivelsene. Etter som flere bor i Det er en vesentlig utfordring for fri- ulike slag, vi kan fordype fritida og ferietida som har økt mest, med byer og tettsteder, har stadig flere fått behov luftsmuseer som Norsk Folkemuseum å oss i dagens aviser, historiene vi knytter til disse som innfallsvin- lørdagsfri og lengre ferie. Økt fritid for større for å komme ut i naturen. Jakt, fiske og bær- dokumentere og formidle den sentralise- og vi kan samtale med kel, kan vi også ta opp spørsmål knyttet til grupper av befolkningen ble begrunnet med plukking er aktiviteter som en gang var en ringsprosessen som i så stor grad har endret gode venner eller bare arbeidslivsfæren. Gjennom fokus på bolig folks behov for hvile og rekreasjon.Vi har fått nødvendig del av en allsidig ressursutnyttelse bosettingsmønstret i Norge, men hvordan studere det pulserende og boskikk kan friluftsmuseene formidle muligheter til å fylle fritida med aktiviteter vi og matauk, men som ble populære fritidsak- kan dette gjøres? Hvilke sentrale elementer folkelivet. ulike livsformer og familieliv. En vesentlig selv ønsker. Hvilke aktiviteter preger den tiviteter. Hytta er ikke bare et sted for av- bør man vektlegge? Vi skal se nærmere på side ved samfunnsendringene er at dagens daglige fritida, helgefritida og feriene? Det kobling. Det er også et sted for arbeid. På noen av disse, nærmere bestemt det lille Foto: befolkning har utsikter til et lenger liv enn legges stadig til rette for fritidstilbud i og hytta er det alltid noe som skal fikses og tettstedet i utkant-Norge, drabantbyen, Anne-Lise Reinsfelt før.Vi har dermed utsikter til å kunne leve utenfor hjemmet. Et eksempel er fjernsynet ordnes, og for mange er nettopp arbeid en forstaden og spredtstedet. Norsk Folkemuseum lenger sammen med familien. Samtidig har som, siden det kom inn i norske hjem på viktig aktivitet ved hyttelivet. Helt fra omkring 1900 hadde de norske generasjonene fått nye forhold til hverandre, 1960-tallet, har endret alt fra innrednings- Ulike eksempler på hytter bør få plass byene, og særlig hovedstaden, vært preget av flere lever alene og familiens gamle bor i dag mønstre til å styre manges aktiviteter i på et friluftsmuseum over vår egen tid. boligmangel. Boligbehovet økte enda mer sjelden sammen med sine barn. hjemmet. Også utenfor hjemmet tilrette- Hytta på fjellet, kanskje i tilknytning til nyan- som følge av forbudet mot bygging av privat- Nye livsformer gir seg mange uttrykk. legges det for fritidsaktiviteter på mange lagt setergrend, Ål-hytta som eksempel på boliger i okkupasjonsårene 1940-1945. Etter Mens barna tidligere i mange sammenhenger ulike arenaer. arkitekttegnet hytter, selvbyggerhytta og 1945 begynte en omfattende byggevirksom- skulle være usynlige, kom barnet i løpet av I Norge er hytta er et sentralt trekk kolonihagehytta, for å vise hvordan de brede het. Landet skulle gjenreises, ikke minst gjaldt 1900-tallet stadig mer i fokus, og fra 1950- ved, og et illustrerende bilde på, fritidssam- lag av befolkningen skaffet seg en sekundær det å bygge et stort antall boliger for å redu- tallet ble også ungdom og ungdomskulturen funnet og familielivet. I dag er det ca 354 000 bolig og hvordan fritida tilbringes på hytta. sere boligkøene. Landet hadde et underskudd mer synlig. Mens vi kan si at folk tidligere fritidsbygg i Norge (Swensen 2002:5). I til- på 146 000 boliger, og minst like mange var gikk fra å være barn til å være voksen har legg til disse kommer det store antall tidli- tettstedsutvikling saneringsmodne (Klepp 2000:144). Husbanken ungdomstida fått mer rom og fått flere gere bolighus, seterhus og andre bygninger Et annet vesentlig trekk ved samfunnsutvik- ble etablert og bidro til en mer sosial låne- materielle uttrykk. som er tatt i bruk som fritidsboliger. Hytta lingen i løpet av det 20. århundret er endri- ordning, og la grunnlaget for stor byggeakti- De «nye» livsfasene som det er relevant er på mange måter et særnorsk fenomen. nger i bosettingsmønstret. Overgangen fra vitet rundt om i landet. Da Aker kommune å snakke om, er alle synlig i samfunnsbildet Det hevdes at Norge relativt sett har verdens et bygdesamfunn til et urbant samfunn er ble innlemmet i Oslo i 1948, fikk byen mulig- både i det private og i det offentlige rom. høyeste antall hytter (Rosander 1992:5). kort i Norge. Det er ikke lenge siden fler- heter til å løse både plassmangel og bolig-

formidling og utstilling 166/167 mangel og kunne begynne en storstilt utbyg- gjeldende fra tidlig 1950-tall og fram til 1990- ging for å dekke det store behovet for nye tallet i Norge. boliger. Dette skjedde gjennom en utbygging Mens den åpne blokkbebyggelsen kom som introduserte nye prinsipper for bolig- til å prege byer og tettsteder over hele lan- bygging i Norge, og som skulle sette preg på det, finner vi drabantbybebyggelsen først og boligutbyggingen i flere tiår framover. Det fremst i de større byene. Boligblokken og ene prinsippet som ble tatt i bruk var åpen drabantbyen er karakteristiske uttrykk for blokkbebyggelse, det andre var drabantbybe- det 20. århundrets boformer, og er viktige byggelse. elementer i fortellingen om endringene Den åpne blokkbebyggelsen besto av i byens boformer fra forstedenes småhus- fireetasjes, smale, langstrakte blokker plas- bebyggelse, slik vi finner den i Norsk Mobilitet er et karakter- sert i et åpent byrom eller landskap. Husene Folkemuseums Enerhaugen, og 1880-90 istisk trekk ved det 20. skulle ha mye lys og luft omkring. Man skulle årenes byggeboom i Kristiania vist gjennom århundret. Ikke bare er bort fra trange, mørke gårdsrom. Sola skulle bygården Wessels gate 15. endringene i bosettings- slippe inn i leilighetene. Boligene skulle Sentraliseringen av bosettingen i Norge mønstrene store. Endring- utformes til familiens beste. Det var i og har fulgt to mønstre, fra enkeltbebyggelse til ene i arbeidslivet har gjort rundt blokka familielivet skulle utspilles. konsentrasjon om mindre tettsteder og at arbeidsplass og bosted Treroms leiligheter ble standard (Benum byvekst.Tross en markant urbaniseringspro- har skilt lag, og følgelig har 2002:15-16). sess er de fleste norske tettsteder små. den daglige transporten til De første drabantbyene i Norge, Over 700 av 900 tettsteder har under 2000 og fra arbeid, skole og fri- Eiksmarka i Bærum og Lambertseter i Oslo, innbyggere.Tettstedene er under kontinuer- tidsaktiviteter økt vesent- ble påbegynt i 1951. Drabantbyene omfattet lig utvikling, noen vokser, andre minker som lig. Utbyggingen av vare- samme antall mennesker som en gjennom- følge av endringer i forutsetningene for transport, kollektiv trafikk snittlig norsk småby. Eiksmarka rommet for bosetting. En type tettsteder som har vokst og ikke minst veksten i eksempel ferdig utbygd 6000 mennesker. fram på grunn av ressurstilgang er de tallrike privatbilismen har ført til Drabantbyens boliger skilte seg lite fra den fiskeværene langs kysten. Disse represente- at det bygges stadig flere åpne blokkbebyggelsen, med tre og fire eta- rer en type tettsteder som kan fortelle om og større veier.To karak- sjes blokker som dominerende, men den livsformer som har vært bestemt av helt teristiske og representative rommet også rekkehus og firemannsboliger. andre forhold enn innlandsbygdenes. Med eksempler på dette er Først og fremst var det vekten på fellesinsti- jernbaneutbyggingen på 1800-tallet vokste motorveiene og rund- tusjoner, som skulle skape grunnlag for sosia- det opp en annen type tettsteder ved togets kjøringene. Her en rund- le fellesskap ut over familien, som skilte stoppesteder. Nye byggetomter ble tilgjenge- kjøring ved Skarnes. drabantbyen fra den åpne blokkbyggelsen. lige for byfolk, og klynger med tettbebyg- I drabantbyen skulle det sosiale fellesskapet gelse spredte seg og fortrengte gårdsbebyg- Foto: skapes gjennom et hierarki av fellesinstitu- gelse og inn- og utmark. Forsteder og sta- Anne-Lise Reinsfelt sjoner (Benum 2002:18). sjonsbyer vokste fram, og fikk beboere som Norsk Folkemuseum Drabantbyene var som de ensidige enten arbeidet i byen eller etablerte egen industritettstedene noen årtier tidligere, virksomhet på stedet. Forstedene ble langt planlagt nesten som totale samfunn, men fra sovebyer. Her slo forretningsfolk og uten arbeidsplassene. Drabantbyene var håndverkere seg ned med sine familier, og i første rekke tenkt som boligbyer.Beboerne etablerte virksomhet av mange slag. Jern- hadde sine arbeidsplasser i andre bydeler,men banen fikk i løpet av 1900-tallet konkurranse skulle samtidig være relativt selvstendige med fra bilen. Fra 1920-tallet vokste antall biler hensyn til service og tjenester i boligområdet. i Norge. Bilen ble brukt både til nyttetrafikk Denne modellen for boligområder har vært og privatbruk, men lenge dominerte lastebi-

samtid og framtid 168/169 ble forsterket etter krigen ved at flere giftet Husbankens betydning, og forteller om så vel seg og barnekullene vokste. Tilflytting til spredt bosetting som de mindre tettstedene byene vokste også. Norge hadde et bolig- i nord. underskudd på nærmere 100 000 boliger. Myndighetene ønsket at det ble bygget Verst var forholdene i Finnmark og Nord- flest firemannsboliger, tomannsboliger og Troms, der omkring rekkehus, men drømmen om enebolig har 12 000 bygninger gikk tapt under krigen. vært sterk i Norge. Som tidligere nevnt Da gjenreisningen startet i 1945 lå det meste ønsker de fleste nordmenn å bo i enebolig, i ruiner, og det skulle nå bygges fort og billig, og noe av det som har bidratt til å muliggjø- men også godt. Gjenreisningsloven av 1946 re dette og som har satt sitt preg på den fastslo at myndighetene skulle godkjenne alle norske småhusbebyggelsen på 1900-tallet, er Boligmangelen var stor tegninger før noe ble bygget (Sørbye ferdighusindustrien. Ferdighus er ikke noe i Norge etter 1945, ikke 1992:61-62). nytt i Norge, men først fra ca 1960 skjøt fer- minst i Finnmark og Gjenreisningshusene ble et symbol på dighusindustrien for alvor fart. Tilgangen til Nord-Troms, der gjenreis- likhet og fellesskap. Relativt likeartede hus, i ferdighus gjorde det enklere for store deler ningshusene har satt sitt hovedsak basert på typetegninger, har satt av befolkningen å realisere drømmen om karakteristiske preg på sitt preg på det bebygde Finnmark fram til ca eget hus. Boligmangelen etter krigen var så bebyggelsen. Fra 1970- 1960 (Hage 1983:88). Det varierte bygnings- godt som dekket, økonomien var god, og tallet har også ferdighus- mønstret som tidligere hadde preget Finn- ferdighusfirmaene konkurrerte om å kapre ene funnet sin plass i de mark, ikke minst på grunn av de ulike etniske kundene. Målet var ikke lenger å skaffe nordnorske boligområ- gruppene og deres byggeskikk, var mer eller rimelige boliger for å dekke folks primære dene. Gjesvær i Finnmark mindre borte. Husene er enhetlige i sitt behov for bolig, men å tilby boliger som folk 1989. formspråk over hele området der de ble flest ville ha. De skulle både fylle folks behov bygget. Dette førte til en utjevning av tidli- for tak over hodet og skape nye behov Foto: gere sosiale og etniske forskjeller (Hage (Sørbye 1992:10-11). Ferdighusene kom Inger Jensen 1983:102). Husene er en krysning av funksjo- snart til å dominere eneboligmarkedet, og nalismen og det nasjonale. Funksjonalismen fabrikkene overtok eneboligproduksjonen i ler, rutebiler og drosjer. Først etter 1960 tok I store og små tettsteder er bebyggelsen overlevde i disse husene gjennom sitt preg Norge.Geografiske variasjoner i byggeskik- privatbilismen av, og bidro til å endre bebyg- preget av småhus og eneboliger. Største av sosial likhet og i sitt nøkterne og knappe ken ble utvisket. gelsesmønstret. Folk var ikke lenger avhengig delen av befolkningen i Norge foretekker preg. Det nasjonale formspråket ble bevart Selv om det var mange produsenter av å bo nær kommunikasjonsmidler som stadig å bo i enebolig eller småhus som de med saltaket med en vinkel på ca 30 grader og mange typer ferdighus, var husene relativt jernbane og buss.Avstanden mellom bolig og eier selv. I 2001 var det nærmere to millio- som det mest gjennomførte element (Hage likeartede i utforming: rektangulære, éneta- arbeidsplass økte, og folk bosatte seg lenger ner boliger i Norge. Vel halvparten var ene- 1983:103-104). sjes hus med høy kjeller, panoramavindu fra bykjernene. Lange arbeidsreiser ble en boliger og våningshus, en firedel mindre fler- Som drabantbyene er gjenreisningshu- i stuen og tre vippevinduer på rad på den del av hverdagen for dem som bosatte seg familiehus som tomannsboliger, hus sene gode eksempler på den sosiale boligpo- andre siden, med sadeltak og uten loft. De på spredtsteder og i boligbyene. Fra 1960- i kjede, rekkehus og terrassehus under tre litikken som preget Norge på 1940- og 1950- samme husene ble tilbudt over hele landet, tallet ble sonedelingen gjennomført i praksis, etasjer. Noe over 300 000 var blokker og tallet, og som var tuftet på idealene fra sosi- og husene ble oppført i boligfelt. Steds- med adskilte soner for bolig, handel og leiegårder med tre etasjer eller mer. aldemokratiets glansperiode. Et gjenreis- tilpasning var ikke lenger på dagsorden. industri. Industri skulle bygges for seg, konto- Jeg vil her trekke fram to typer småhus ningshus vil trekke Nord-Norge og kyst- rer for seg, butikker for seg og boliger for som er karakteristiske for 1900-tallets bolig- Norge mer inn i museet, og vil kunne være konsumsamfunnet seg. Stedenes særpreg forsvant, og alle ste- bygging og som bør inn i Friluftsmuseet: et vesentlig supplement også til museets Jeg har til nå hatt fokus på boliger og bofor- der syntes å være like. Det spilte liten rolle gjenreisningshuset og ferdighuset. Selv om samiske avdeling, både basisutstillingen og mer, men hva om vi satte andre fysiske ram- om man var på Vestlandet, Østlandet eller i boligmangel hadde preget hele første del sameplassen i Friluftsmuseet.Gjenreisnings- mer om de liv vi lever i fokus, og bygget opp Nord-Norge. Boligfeltene så likedan ut av 1900-tallet, gjorde okkupasjonsårene at huset er også et godt eksempel på etter- samlingene rundt disse? Hva karakteriser (Sørbye 1992:85). boligmangelen vokste sterkt. Boligmangelen krigstidas sentraldirigering av boligbygging og dagens samfunn? Et slikt sentralt element,

samtid og framtid 170/171 for forbruk, men også betydelige antall arbeidsplasser. Bare på Strømmen storsen- ter arbeidet ca 1000 personer i 1996. Et kjø- pesenter er en arena som kan være innfalls- vinkel til å ta opp spørsmål ved flere sentrale sider ved vårt dagligliv knyttet til så vel re- kreasjon og forbruk som arbeid. Til et hvert kjøpesenter er det plass for bilen, i form av parkeringsplasser og – på de store – parke- ringshus. I tilknytning til en del kjøpesentre er det også bygget boliger, slik at kjøpesen- tret også kan formidle boformer og boskikk. I klesbutikken kan vi vise dagens klesskikk gjennom velfylte stativer, dagligvarebutikken kan vise dagens vareutvalg, kafeen og spille- automaten hvordan mange velger å bruke fritida. Butikkene, bank og apotek kan vise arbeidsplasser og forholdet mellom ansatte og kunder. Flere steder kombineres handel og kulturinstitusjoner. Kinoer, bibliotek og kulturhus er lagt til kjøpesentret. Med andre ord, det er tallrike spørsmål et kjøpesenter kan formidle om dagens samfunn, og vi kan se kjøpesentret som et komprimert uttrykk for vesentlige sider ved folks dagligliv i Norge i dag.

avslutning Kjøpesentrene har i økende som på mange måter uttrykker vesentlige 1970-tallet ble det etablert stadig flere kjø- bygde forretningsarealer i flere etasjer, og En utvikling av Friluftsmuseet til å omfatte grad satt sitt preg på våre sider ved folks dagligliv i dag og som viser pesentre i forstedene og tettstedene. Etter med parkeringshus som opptar en vesentlig samtida som det her er skissert, kan gjøres omgivelser og våre handle- vesentlige endringer i etterkrigstidas Norge, hvert som massebilismen økte, og folk i del av arealet. Kjøpesentrene har endret ved å integrere nyere bygninger i det eta- vaner de siste tiårene. En er kjøpesentret. større grad brukte bilen for transport også folks daglige rutiner på mange måter. De blerte Friluftsmuseet som nå, eller ved å forutsetning for kjøpesen- Dagligvarehandelen i Norge utviklet seg av varer, ikke bare økte kjøpesentrene i oppfattes som en form for effektiv handling anlegge en ny avdeling. Museet må føre his- trenes vekst og popularitet kraftig etter 1960. Supermarkeder og vare- antall, men de endret også sterkt karakter. i en travel hverdag. Man får «alt» på ett sted, torien om Norge og det norske samfunnet har vært privatbilismen, hus har overtatt for nærbutikken og detalj- Etter mønster fra USA, og lokalisert ut fra de har lett tilgjengelighet med bil slik at man fram til i dag, men mangler systematisk samlet utvidete åpningstider og et varehandelen. Kjøpesenteret hevdes å være tilgjengelighet med bil, ble det bygget det ene slipper å bære langt, og de har lang åpnings- materiale fra det 20. århundret. Det 20. år- stort tilbud forretninger blitt vår tids møteplass. Hvorfor? Alt på kjøpesentret etter det andre utenfor byer og tid, noe som passer yrkesaktive. Kjøpe- hundret er levende historie for mange. Noe på ett sted. Strandtorget 1950-tallet ble de første mindre kjøpesen- tettsteder. Etableringen av det første virkelig sentrene søker også å dekke andre behov man forholder seg til fordi det handler om kjøpesenter, Lillehammer. trene etablert i Norge. I forbindelse med store kjøpesentret kom i 1984 med Olav kundene har, som underholdning og rekrea- levd tid, men samtidig er det 20. århundret utbyggingen av de første drabantbyene ble Thon gruppens etablering av Strømmen sjon. Her finnes spisesteder, og ikke minst er historie for en stor del av befolkningen. Foto: det ikke bare bygget boliger, men også ser- Storsenter (Jakobsen 1996:70). de blitt en av vår tids viktigste møteplasser. Museet hadde en klar oppgave og rolle i Roderick Ewart vicefunksjoner for å dekke beboernes behov Kjøpesentrene utviklet seg fra en orga- Her treffes folk. Mens de tidligste kjøpesen- nasjonsbyggingen og bidro til å bygge opp Akershus fylkesmuseum for varer og tjenester. Dagligvareforret- nisering lik tettstedenes, med en samling av trene var bygget rundt en åpen plass, er vår nasjonale identitet. Museet har imidler- ninger, bank, post, og liknende ble samlet i forretninger og ulike tjenestefunksjoner torget nå flyttet innendørs. tid, som påpekt innledningsvis, også en opp- forretningssentre. Ut over på 1960- og rundt et åpent torg, til dagens store, over- Et kjøpesenter er ikke bare en arena gave med å vise de prosesser som har ført

samtid og framtid 172/173 fram til dagens samfunn. Dette kan vi gjøre luftsmuseum over vår egen tid. Domine- som konstituerer samfunnet og hvilke fakto- Finnmark. I Fortidsvern nr 3 1993, s 7-11 ved å ta dagens samfunn inn i Friluftsmuseet, rende trekk er framhevet. Samtidig er det rer som er av betydning for utforming av Højgaard, Lis 1988: Familien. Opløsning eller kulturell nys- kabelse. I Bloch m. fl : Hverdagsliv, kultur og subjektivitet. enten ved en egen avdeling eller ved å utvik- viktig å spørre seg om dette er et riktig bilde folks identitet kan vi vanskelig utvikle et Kultursociologiske skrifter nr 25 København le formidlingen i det etablerte Frilufts- av dagens samfunn. Dagens samfunn forto- museum som skal ha som hovedformål å Jakobsen, Mette 1976: Fra tradisjonsrik industribedrift til museet, åpne hus og trekke samtida inn i ner seg høyst ulikt avhengig av hvem vi er, dokumentere, bevare og formidle dagligliv kjøpesenter I Strømmen og Strømmens Værksted.Fra industri til handel. Red. Inger Jensen Strømmen Friluftsmuseet gjennom nye utstillinger og hvor vi er i livet og hva slags liv vi lever. Skal i Norge. Klepp,Asbjørn 1993: Den mangetydige fritiden. I Den mang- bygninger. museene vise gjennomsnittet, hovedtrek- Dagens Friluftsmuseum er en del av en foldige fritiden Oslo Et friluftsmuseum som omfatter samtida kene, eller avskygningene? I mange sammen- større helhet som Norsk Folkemuseum Klepp,Asbjørn 2000: De som tok boligsaken i egen hånd. I Reisen til Akershus – bidrag til fylkets kulturhistorie. Red. Grete bør ha klare soner eller avdelinger. For Norsk henger er det pekt på museenes oppgave utgjør. Friluftsmuseet alene utgjør ikke Swensen Folkemuseums del kunne det med de mulig- med å ta utgangspunkt i tilværelsens vanske- Norsk Folkemuseum. Museet omfatter også MUSEUM Mangfald, minne, møtestad. NOU 1996:7 Pedersen, Ragnar 2003: Noen trekk av museenes historie i heter vi nå har,bestå av: lige spørsmål. utstillingene i bygningene rundt Torget og Norge frem til tidlig 1900-tall. I Amundsen,Arne Bugge, 1 Oscar IIs samling Denne artikkelen ser på en utvidelse av samlingene som helhet. Nettopp utstilling- Bjarne Rogan og Margrethe C. Stang (red.): Museer i fortid 2 Aalls friluftsmuseum med Landsbygda og Friluftsmuseet til å omfatte samtida ved å la ene, og videreutbygging av disse, gjør det og nåtid. Essays i museumskunnskap Oslo Rosander, Göran 1992: Rotfast turism. Om hyttelivet som Byen og med de endringer og tilføyelser de overordnete strukturene være styrende. mulig å sette bygningene i Friluftsmuseet inn finit betydelseområde. Fritidsprosjektet. Rapport 3 Norsk som er kommet til. I det gamle Friluftsmuseet er det lokale og i en sammenheng. De stengte samlinger må etnologisk gransking. Oslo Swensen, Grete 1996: Strømmens hageby – og andre bolig- 3 En samtidsavdeling med vekt på Norge regionale fortsatt et organisatorisk prinsipp, åpnes, og utstillingstilbudet utvides med flere prosjekter ved Strømmens Værksted. I Strømmen og etter 1950 i gjenreisningen og velferds en struktur det er liten grunn til å endre. basisutstillinger, utstillinger som trekker de Strømmens Værksted.Fra industri til handel. Red. Inger Jensen, statens tegn. Den må omfatte det urbani I det før-moderne samfunnet var det tydeli- store linjer og utstillinger som fører fram til Strømmen Swensen, Grete 2000: Dagens Akershus – mer hus enn serte Norge, utkant-Norge og det fler- ge variasjoner i byggeskikken mellom ulike dagens samfunn og som omfatter moderni- aker. I Reisen til Akershus – bidrag til fylkets kulturhistorie. Red. kulturelle Norge, med Forstaden og Tett regioner. Ved en videreutvikling av Norsk seringen av Norge. Grete Swensen, Strømmen Swensen, Grete: Hytta – vår andre bolig. I Fortidsvern nr 2 stedet. Folkemuseum bør imidlertid det organisato- Noter: 2002 Fritidens kulturminner 4 Landbygdas Norge Landskapstyper og riske prinsipp dreies fra fokus på regionale 1) Se Liv Hilde Boes artikkel. Sørby, Hild 1992: Klar – ferdig – hus. Norske ferdighus driftsformer. Hyttegrenda. forskjeller til å peke på sentrale faktorer 2) Liv Hilde Boe drøfter i sin artikkel hvordan Frilufts- gjennom tidene. Oslo museet kan formidle dagens flerkulturelle samfunn. Dette Friluftsmuseet må ses som del av en større som har karakterisert og karakteriserer det spørsmål blir derfor ikke tatt opp i større omfang innen helhet og ses i sammenheng med andre ut- norske samfunn og folks dagligliv i Norge rammen av denne artikkelen. stillinger slik bygningsmassen rundt Torget i vår egen tid. Sett i et større perspektiv er Litteratur: gir muligheter for. Sentrale områder i muse- Norge og Norden en region i Europa og Amundsen,Arne Bugge, Bjarne Rogan og Margrethe C. ets samlinger og utstillinger kan binde sam- verden. I dagens norske museumslandskap Stang (red.) 2003: Museer i fortid og nåtid. Essays i museums- men og gi anledning til fordypelse i aktuelle er det ikke nødvendigvis et nasjonalt mus- kunnskap Oslo. Benum, Edgeir: Byens «kjempeprogram». Utbyggingen av emner. eums oppgave å vise de regionale forskjeller, Groruddalen. I Fremtid for fortiden nr. 3-4 2002, s 14-29 Det er ikke noe mål for Friluftsmuseet «dialektene» – det gjøres på region- og Bjorli,Trond 2000: Kultur, vitenskap og samfunn. Samling og ideologi på Norsk Folkemuseum 1894-1914. Hovedfags- å speile hele landet og alle variasjoner i sam- lokalmuseene. For Norsk Folkemuseum er oppgave i etnologi, Universitetet i Bergen funnslivet, men å gi et bilde gjennom byg- det derimot et mål framover å peke på sen- Bjørnson, Øyvind 1990: Det gylne triangel – Saaheim, ninger, interiører og uterom for å fortelle trale trekk ved våre fysiske omgivelser og Odda, Notodden. I Arbeiderbevegelsens historie i Norge bd 2 På Klassekampens grunn (1900-1920) Oslo historier og åpne for spørsmål og dialog hvordan folks liv utformes innen disse ram- Brantenberg,Tore 1996: Sosial boligbygging i Norge 1740- vedrørende samfunnsutviklingen, ulike livs- mer. De regionale forskjellene gir seg heller 1990. Fra arbeiderbolig til husbankhus Oslo Frønes, Ivar og Lise Kjølsrød (red.) 2003: Det norske sam- former, arbeidsliv, hverdagsliv slik det har ikke materielle uttrykk på samme måte som funn, Oslo utspilt seg og leves i dag i Norge. Museenes i tidligere tider. Bolighus fra 1980-tallet ser Gjestrum, John Aage og Marc Maure (red.)1988: bygninger, bygningsmiljøer og andre utstil- likedan ut om de er på Østlandet eller Økomuseumsboka – identitet, økologi, deltakelse. En arbeidsbok om en ny museologi Norsk ICOM linger må spille sammen med samfunnet i Trøndelag. Marianne Gullestad 1979: Hjemmet som moderne folke- utenfor. Det er der livet leves, men museet Innfallsvinkelen til artikkelen har gitt kultur I Kultur og hverdagsliv Oslo Gutu, Jon: Drabantbyen om skyteskive. I Fremtid for fortiden kan og skal være en møteplass. mulighet til å reflektere over sentrale sider nr. 3-4 2002, s 56-67 I gjennomgangen av dagens samfunn er ved dagens samfunn og den utviklingen som Hage, Ingebjørg. Gjenreisningshus i Nord-Troms og det pekt på en del karakteristiske trekk ved har ført fram til denne. Mye vil nok være Finnmark. I Foreningen til norske fortidsminnesmerkers beva- ring Årbok 1983, s 75-106 samfunnsutviklingen som bør speiles i et fri- utopisk å få til, men uten en forståelse av hva Hage, Ingebjørg: Likhet og fellesskap. Gjenreisningshusene i

samtid og framtid 174/175 Bidragsytere: Redaktører:

Marit Berg Trond Bjorli Leder av Undervisningsseksjonen. Norsk Konservator og stipendiat, Norsk Folkemuseum. Cand. philol. i etnologi. Folkemuseum. Cand. philol. i etnologi.

Morten Bing Inger Jensen Konservator, leder av Forsknings- og Sjefskonservator og leder av Kulturhistorisk utstillingsseksjonen og prosjektleder avdeling Norsk Folkemuseum. «OBOS-gården» - Wessels gate 15, Norsk Mag. art. i etnologi. Folkemuseum. Cand. philol. i etnologi. Espen Johnsen Liv Hilde Boe Førstekonservator Norsk Folkemuseum. Førstekonservator, leder av prosjektet Dr. philos. i kunsthistorie. Norsk i går, i dag, i morgen, tidligere direktør Norsk Folkemuseum. Mag. art. i etnologi.

Kari-Bjørg Vold Halvorsen I redaksjonen: Konservator med særlig ansvar for bygde- kultur,Norsk Folkemuseum. Mag. art.i etnologi. Astrid Santa Informasjonsrådgiver, Norsk Folkemuseum. Paal Mork Bachelor of Arts i journalistikk. Informasjonsleder og leder av Program- og markedsføringsseksjonen, Norsk Folke- Leif Pareli museum. Cand. philol. i etnologi.

Leif Pareli Konservator med særlig ansvar for samisk kultur, Norsk Folkemuseum. Cand. polit. i sosialantropologi.

Gjertrud Sæter Leder av Publikumsavdelingen, Norsk Folkemuseum. Cand. polit. i sosiologi.

Mogens With Bygningsantikvar med særlig ansvar for Friluftsmuseets bygninger, Norsk Folkemuseum. Cand. arch.Arkitekt MNAL.

Olav Aaraas Direktør på Norsk Folkemuseum Cand. philol. i historie.