DOCSLIB.ORG

Tittel Utgitt Pl. ISBN-Nr. Bernal, JD

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tittel Utgitt Pl. ISBN-Nr. Bernal, JD Forfatter(e) / redaktør(er) Tittel Utgitt Pl. ISBN-nr. Bernal, J. D.; Nerheim, Gunnar (overs.) Vitenskapens historie. Bind II: De vitenskapelige og industrielle revolusjoner 1978 82-530-0911-9 Bernal, J. D.; Nerheim, Gunnar (overs.) Vitenskapens historie. Bind III: Vitenskapen i vår tid 1978 82-530-0900-3 Bernal, J. D.; Mathiesen, Werner Christie og Njå, Aksel Bull (overs.) Vitenskapens historie. Bind IV: Samfunnsvitenskapene/konklusjoner 1978 82-530-0942-9 Vitenskapsteoretiske fag. Rapport fra en konferanse om de vitenskapsteoretiske fags stilling i Norge arrangert av Rådet for humanistisk forskning i NAVF 29. - 30. april 1975 1976 m 82-7216-001-3 Kvinneaspekter i humanistisk forskning 1976 m 82-7216-004-8 Folkeminnevitskap og folkelivsgransking i Noreg 1975 Mundal, Else og Ågotnes, Anne (red.) Ting og tekst 2002 82-90289-80-4 EDB og primærkilder. Komiteinnstilling 1977 m På nett? Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren 2008 978-82-8105-065-5 Film og videogram ved museer og samlinger i Norge. En katalog 1996 82-7791-003-7 Jubileumsskrifter fra organisasjoner tilsluttet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon 1955 Kjell Aukrust. En bibliografi. Hovedoppgave ved Statens bibliotek- og Christoffersen, Ragnhild m.fl. informasjonshøgskole 1992 Sommerfeldt, W.P. Edvard Bull. Ein bibliografi 1960 Opera Halvardi. Ein bibliografi over Halvard Bjørkviks historiske forfattarskap 1986 82-90176-19-8 Fett, Hugo Dr. Harry Fett. Bibliografi 1975 82-05-08435-1 Skard, Halvdan Halvdan Koht. Ein bibliografi 1974 82-521-0261-1 Det Norske Samlaget Bøker 1868-1992. Ein forlagsbibliografi 1993 82-521-4025-4 Årbok for Nord-Østerdalen 1979 - 1999. Oversikt over artikler. Ordnet på Lysgård, Tove emner. Småskrift 1/2000 2000 Privatarkiv. Katalog over privatarkiv i Statsarkivet i Trondheim. Bind 4 : Bull, Ida Privatarkiv 211 Røros Kobberverk og 212 Folldal Verk 1988 82-90802-05-6 Noregs ungdomslag i 75 år. 1896 - 1971. Bibliografi over skrifter utgjevne av houdlag, fylkeslag og einskildlag. Hovudoppgåve ved Statens Borge, Torill bibliotekskule 1974 Diverse bibliografier/kataloger om bestemte fag Register til Heimen. 1967 - 1994. Bd. XIV - XXXI 1995 Informasjon om privatarkiv i statsarkivet, Hamar Katalog över Folkkultursarkivets och Folkmålskommissionens Samlingar 1978 951-9017-40-2 Kvideland, Reimund Norsk etnologisk og folkloristisk bibliografi 1987-1988 1989 82-90258-14-3 Kvideland, Reimund Norsk etnologisk og folkloristisk bibliografi 1985-1986 1988 82-90258-08-9 Marthinsen, Liv (red.) En del kilder og litteratur til lokalhistorie 1992 Nordisk bibliografi for folkelivsforskere 1973. NEFA Dokumentation nr.2 1975 1976 Nordiska museets och Skansens publikationer under 100 år. Förteckning sammanställd i Nordiska museets bibliotek 1973 91-7108-071-6 Publikasjoner fra senter for bygdeforskning Svanberg, Ingvar Svensk etnologisk bibliografi 1972-1978 1978 91-506-0176-8 Norges topografi. Bibliografisk fortegnelse over topografisk og lokalhistorisk Schweigaard, Johan; Sommerfeldt, W.P. literatur. Tillegg 1917-1927 1930 Sørli, Torbjørn Stikkordregister til spørrelistene 1-155, S1-S22 1990 82-90258-09-7 Tellenbach, Margareta Bonadsmålningar och kistebrev. En sammanställd bibliografi 1990 91-85282-049 Wishman, Thurid (red.) Stavanger Museums publikasjoner 1877 - 1977. En bibliografi 1977 82-90054-09-2 Løøv, Anders; Akselsen, Eva (red.) Sámi bibliografia. Samisk bibliografi. 1945-1987 1989 82-7113-016-1 Molde, Jostein (red.) En annotert bibliografi over litteratur om norsk utvandring. 1975 - 1998 1999 82-991461-5-1 Norsk militærhistorisk bibliografi 1969 Folkedrakter og bunader. Bibliografi 1978 82-90295-00-6 Bøker om mat (Katalog nr. 409 fra J. W. Cappelens Antikvariat) 2002 Welde, Frid Bibliografi over byggeskikk 1986 Schiötz, Eiler H. Utlendingers reiser i Norge. En bibliografi 1970 Minne og tradisjon. Munnleg kjeldestoff i sentrale institusjonar 1980 82-90176-06-6 Bonafede, Cecilie Wiborg Bibliografi til Norges historie 1974 - 75 1977 82-00-01714-1 Bull, Eline; Øgland, Inger Johanne Bibliografi til Norges historie 1979 82-00-01930-6 Bidrag til lokal historie 1907 - 1985. Bibliografi over hovedfags- og Løberg, Lars (red.) magistergradsavhandlinger med lokal- og regionalhistorisk ramme 1987 82-90176-28-7 Norsk lokalhistorisk litteratur. Bibliografi over by- og bygdebøker, Fyllingsnes, Frode regionhistorie og periodika ca. 1900 - 1996 1997 82-90176-86-4 Fyllingsnes, Frode Trykte kjelder til norsk lokalhistorie. Bibliografi 1995 82-90176-75-9 Lokalhistorisk litteratur 1969 - 1984 1985 82-90176-15-5 Norsk lokalhistorisk litteratur 1946 - 1970. Hedmark 1979 82-7000-078-7 Norsk lokalhistorisk litteratur 1946 - 1970. Oppland 1979 82-7000-080-9 Lönnqvist, Bo Folklivsforskning. En bibliografi över Svenskfinland 1976 951-9017-24-0 Nysæter, Egil Norske arkivkatalogar 1982 82-7216-139-7 St.meld. nr.22. Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid 1999 ABM. Nr.2 2005 - . (Tidsskriftsboks) Arkiv, demokrati og rettferd (ABM-skrift nr. 28) 2006 82-8105-034-9 Jo fleire kokkar, jo betre søl. Medverknad i arkiv, bibliotek og museum. Brekke, Åshild Andrea ABM-skrift nr. 62 2010 978-82-8105-080-8 Bevaring av foreningsarkiv. Studiehåndbok for arbeidet med å bevare Olsen, Kåre foreningsarkiv 1982 82-990877-0-8 Arkivmagasinet. 1987 - 1995. (Tidsskriftsboks) Arkivmagasinet. 1996 - 2001. (Tidsskriftsboks) Arkivmagasinet. 2002 - 2008. (Tidsskriftsboks) Arkivmagasinet. 2009 - . (Tidsskriftsboks) Hosar, Marit; Walle, Lene E. Arkivarbeid i museene 2003 82-92162-01-1 Jansen, Trine S.; Terjesen, Einar A. Arkivarbeid i bibliotekene 2004 82-92162-03-8 Lange, Vilhelm; Mangset, Dag; Ødegaard, Øyvind Privatarkiver. Bevaring og tilgjengeliggjøring 2001 82-446-0802-1 UDK for arkeologiske og kulturhistoriske museumsbibliotek. Skrifter fra Skogheim, Merete Knutzen; Larsen, Relsen Riksbibliotektjenesten nr.29 1986 82-7195-053-3 Valderhaug, Gudmund Lokalt arkivarbeid 2001 82-92162-00-3 Åpen og samordnet tilgang til kulturarven. Anbefalinger for en vellykket Engels, Robert H. P. tilstedeværelse i den digitale kulturelle verden (ABM-skrift nr. 66) 2010 978-82-8105-086-0 St.meld. Nr. 24 (2008-2009). Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv 2009 Norsk Arkivseminar 1976. Rapport. Norsk Arkivforum nr. 1 1980 82-548-0003-0 Norsk Arkivseminar 1978. Rapport. Norsk Arkivforum nr. 2 1980 82-548-0004-9 Norsk Arkivseminar 1980. Rapport. Norsk Akivforum nr. 3 1981 82-548-006-5 Norsk Arkivseminar 1982. Rapport. Norsk Arkivforum nr. 4 1983 82-548-0007-3 Metodeutvikling i arkivarbeidet. Festskrift til Carlo Larsen. Norsk Arkivforum nr.5 1985 Norsk Arkivseminar 1984. Rapport. Norsk Arkivforum nr. 6 1985 82-548-0013-8 Norsk Arkivseminar 1986. Rapport. Norsk Arkivforum nr. 7 1986 82-548-0016-2 Administrasjonshistoriske oversikter. Medisinalvesenets sentraladministrasjon - Helsevesenet - Landbruksdepartementet. Norsk Skistad, Knut (red.) Arkivforum nr. 8 1988 82-548-0017-0 Arkivmateriale fra dansk-norske sivile sentralinstitusjoner før 1814. Norsk Stoa, Nils Johan Arkivforum nr. 9 1989 82-548-0024-3 Norsk Arkivseminar 1988. Rapport. Norsk Arkivforum nr. 10 1990 82-548-0025-1 Norsk Arkivseminar 1990. Rapport. Norsk Arkivforum nr. 11 1993 82-548-0030-8 Madsen, Per; Marthinsen, Jørgen H. (red.) Norsk Arkivforum nr. 12. Festskrift til Helge Paulsen 30. januar 1996 1996 82-548-0046-4 Innlegg fra Norsk Arkivseminar : Tromsø 1993 - Hurdalsjøen 1995. Norsk Arkivforum nr. 13 1998 82-548-0030-8 Norsk Arkivseminar Rosendal 1998. Norsk Arkivforum nr.14 2000 82-548-0068-5 Artikler og seminarinnlegg. Norsk Arkivforum nr. 15 2001 82-548-0073-1 Arkivfagets profesjonalisering. Festskrift til Jørgen H. Marthinsen. Norsk Arkivforum nr. 16 2001 82-548-0075-8 Norsk Arkivseminar Kristiansand 2001. Norsk Arkivforum nr. 17 2002 82-548-0077-4 Meyer, Frank (red.) Digitalisering av kulturarvmateriale. Norsk Arkivforum nr. 18 2004 82-996884-1-8 "Arkivarrollen i forandring" og "Arkivformidling mot framtidas brukere". Floater, Tine Berg; Stavheim, Synne (red.) Norsk Arkivforum nr. 19 2004 82-996884-2-6 Lokalsamlinger i folkebiblioteker 1980 82-90050-267 Arkivregistrering - edb som hjelpemiddel. Rapport fra Nordisk lokalarkivkonferanse, Øyer 1985 1987 Rogstad, Sofie Arkivhåndbok. Innsamling, ordning og oppbevaring av foreningsarkiver 1980 82-548-0005-7 Wingborg, Olle Att inventera dalalitteratur - kommentar till en landskapsbibliografi 1976 91-85378-02-X Arnesen, Arne Klassifikasjon - etter Melvil Deweys system 1969 Deweys desimalklassifikasjon. 5.norske forkortede utgave. Bind 1. Dewey, Melvin Hovedtabell 2002 82-7965-059-8 Deweys desimalklassifikasjon. 5.norske forkortede utgave. Bind 2. Dewey, Melvin Hjelpetabeller, manual, register 2002 82-7965-060-1 Hernes, Tore (red.) Alfabetisk emneordregister - til Deweys desimalklassifikasjon 1987 82-7022-047-7 Gausdal, Ranveig Låg (red.) Kulturarven til alle - digitalisering i abm-sektoren 2006 82-8105-038-1 Bondedagbøger. Kilder til dagliglivets historie 1980 87-87510-04-9 Hvor er kildene? Institusjoner til hjelp for lokalhistorikere 1999 82-90176-91-0 Statsarkivet i Bergen. Dokumentene forteller 2004 82-548-0085-5 Statsarkivet i Hamar. Dokumentene forteller 2006 82-548-0093-6 Veger til fortida. Arkiv - museum - historiesyn 1991 82-90439-57-1 Om lokalhistoriske samlingar 1984 82-7081-0193 Olsen, Kåre Bevaring av foreningsarkiv 1982 82-990877-0-8 Arkivene i 2030. Scenarioer for arkivsektoren. ABM-skrift nr. 69 2011 978-82-8105-093-8 Hagemann, Gro Kvinnehistoriske Arkiver 1978 Aune, Anne og Valderhaug, Gudmund (red.) Undervegs. Festskrift til Egil Nysæter
Load more

Recommended publications
  • Biblioteket Og Forskningen
    Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo 4 Biblioteket og forskningen Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo 2. – 4. juni 2008 Biblioteket og forskningen Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo 2. – 4.juni 2008 Redigert av Signe Brandsæter, Knut Hegna, Anita Pedersen Lørdahl og Bård Tuseth Universitetsbiblioteket i Oslo 2008 © Universitetsbiblioteket i Oslo 2008 ISSN 1504-9876 (trykt) ISSN 1890-3614 (online) ISBN 978-82-8037-015-0 (trykt) ISBN 978-82-8037-016-7 (online) Ansvarlig redaktør: Bente R. Andreassen Redaksjon: Jan Engh (leder) Bjørn Bandlien Per Morten Bryhn Anne-Mette Vibe Redaksjon for dette nummeret: Signe Brandsæter Anita Pedersen Lørdahl Bård Tuseth Knut Hegna Sats: LATEX ved Knut Hegna Trykk og innbinding: AIT e-dit 2008 Produsert i samarbeid med Unipub AS Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Innhold Forord................................... 5 Beguiling our sorrows: the importance of libraries to research Michael Gorman .......................... 7 Nasjonalbibliotekets forskningsprofil Vigdis Moe Skarstein ........................ 17 Plagieringsproblemet som undervisningsutfordring noen retningsgivende refleksjoner for fagreferenter Eystein Gullbekk .......................... 27 Rapport frå ein granskande fagreferent Jan Olav Gatland .......................... 43 Trondhjem, familien Horneman og historien til en boksamling fra 1750–1850-tallet Elisabeth Eide ............................ 55 “Fra gulnede avisbunker til sprø lydbånd” Nasjonalbiblioteket som kilde til norsk populærmusikk Richard Gjems ........................... 73 Vitenarkiver ved UH-institusjonene – nyttig for forskerne? Leif Longva og Ingvild Helene Torheim Isaksen ......... 81 Kunsten å anvende bibliotek i tverrfaglig sammenheng: fagreferent 3.0 og anvendt etikk Hege Charlotte Faber og Solveig Taylor .............. 95 Hva er det nasjonale i Nasjonalbiblioteket? Marianne Takle ........................... 105 Eksempelets makt.
    [Show full text]
  • Gamme Årgang
    Tf Trond Gjettum til minne Artikler i Trondhjems Trond Gjettum døde 13. I\iristforenings årbok: mai 1993, 50 år gammel. Ved hans bortgang mistet Trond­ pK II. 1951-1992 hjems Turistforening en av sine dyktige tillitsmenn. Fra Gamme Vi fortsetter fjorårets gjennomgang av TT- 1972 da han kom inn i styret årgang årbøkene og lister her opp alle artikler trykt i og frem til sin død gjorde han årbøkene fra og med 1951 til og med 1992. en stor og betydningsfull inn­ Fordelinga på områder og emner følger samme sats for foreningen. mønster som i første del av denne oversikten, I foreningen var han styre­ trykt i årboka for 1992. medlem, nestformann, med­ lem av byggekomiteer, råds­ medlem og satt i styrene for TROLLHEIMEN Falkangers Fond og Klingen­ En danskers møde med fjeldet Helge Gad 1951 bergs Fond, Vi går til Bjøråskaret! Leif Halse 1951 I sin virksomhet i Trondhjems Turistforening gjorde han en allsidig innsats, TroUheimshytta utvidet Finn Kleven 1952 i foreningens daglige drift, i flere byggekomiteer, bl.a. ombygingen av Med Bergen turlag Gjevilvasshytta i 1977. Da foreningen gikk inn i Norske Turistforeningers i Trollheimen Olaf Eriksen 1952 Forbund, utredet han saken for styret og generalforsamlingen. Trollporten Per Sylow 1952 Sammen med h.r.adv. Nils Vaagland tok han på foreningens vegne initiativ Romådalen Leif Halse 1952 til å få bragt i orden tomteforholdet for vår hytte i Jøldalen. Dette ble fastiagt Tre i Trollheimen ved dom i Frostating Lagmannsrett i 1980. Videre var han aktiv i å få fastlagt ved en av dem Anders Moen 1952 grensene for Jøldal Sameie og sameiets grenser mot Meldal.
    [Show full text]
  • Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink
    Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink Halvdan Koht died in 1965, at the and again as a scholar, and as Nor- age of ninetytwo. In his rich life, wegian Minister of Foreign AfTairs, covering many hields of activity natio- establishing wide contacts with Ame- nal and international, the United rican intellectual life. He spent the States was one of the main formative war years of exile 1941-45 in the powcrs. As a young graduate in thc States, and uscd thcm on writing, 1890s hc went to the University of among others, his book on The Ameri- Leipzig, and studied with two of the can S~iritin Europe, the first attempt pioneers of modern American research to outline the impact of America on in Germany, the historians Erich this side of the Atlantic. hlarcks and Karl Lamprecht. He spent Halvdan Koht did not only know the year 1908-09 in America, - one America: lie loved it. His sober judg- of thc first Scandinavians to go therc mcnt of the less attractive sidcs of for scholarly studies of American civi- American dcvelopmcnt was ncver able lization. Upon his return, as professor to shake his faith in the youthful of History at thc University of Oslo, vigor and powcr of resilience in Ame- he made US ltistory an obligatory rican society. By his death America part of the curriculum, at a time whcn lost one of its staunchest friends in such requirements wcrc far from usual Europe, and (the study of America in in Europe. And in tcaching and the Scandinavian North one of its scholarship lie inaugurated in Norway Founding Fathers.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Studie Handbok
    STUDIE­ HANDBOK 1973-7 4 MØRE �G B�M�Il!t IlI� T HIK T �HØG� K � t [ Studiehandbok 1973/74 MØRE OG ROMSDAL DISTRIKTSHØGSKOLE Aarflots Prenteverk - 6101 Volda 1973 INNHALD: Møre og Romsdal distriktshøgskole s. 5 Administrasjon s. 6 Utdanningstilbod s. 6 Opptak og søknad s. 7 Pensum, arbeidsformer, ek&amen, evaluering s. 8 Kompetanse s. 10 Kontinuerleg revisjon s. 110 Frie kurs s. 11 Andre opplysningar s. 11 Studium i Volda: Lokalhistorie s 1'3 Studium av lokalsamfunnet s. 21 Media og kommunikasjon s. 27 Norsk språk og litteratur s. 39 Tysk språk og litteratur s. 56 Velferd og organisasjon, allmenn line s. 62 Velferd og organisasjon, teologisk line s. 69 Btudium i Molde: EDB/Systemering s. 77 Matematikkstudiet s. 89 Transportfagstudiet s. 9·3 Det økonomisk/administrative studiet · s. 129 Møre og Romsdal distriktshøgskole Distriktshøgskolen vart oppretta ved stortingsvedtak '20. juni 1969. Det er ein ny, postgymnasial utdannings­ institusjon under utprøving. P:r;øveordninga går fram til :1. august 1974. Bakgrunnen for opprettinga av distriktshøgskolar var ·dels kapasitetskrisa ved universiteta, men samstundes eit ,ønske om å skape alternativ til dei relativt langvarige, ·tradisjonelle studia ved universitetet og høgskolar. Eit -viktig siktemål for distriktshøgskolen er såleis å gi eit variert og yrkesretta tilbod av relativt kortvarige studi­ ·.um. Samstundes skal ei slik utdanning i visse høve kunne ·vere eit utgangspunkt for vidaregåande studium ved ·universitet og andre høgskolar for dei som måtte ønskje ..det. Vidareutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen) opp­ .summerte i si innstilling nr. 3 frå 1968 føremålet med ,distriktshøgskolane slik: A kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller ,anna tilsvarande utdanning direkte for arbeidsoppgåver j yrkeslivet, å kvalifisere dei som 'har gjennomført gymnas eller "anna tilsvarande utdanning for vidaregåande universi­ tets/høgskolestudium, å kvalifisere studentar som på førehand har byrja på ·eit universitetsstudium for oppgåver i yrkeslivet, å dekkje trongen for innsikt i bestemte fag, m.a .
    [Show full text]
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • The Jews – Teachers of the Nazis?
    Jan-Erik Ebbestad Hansen (Oslo) über: The Jews – Teachers of the Nazis? Anti-Semitism in Norwegian Anthroposophy Abstract This article is an investigation, from the perspective of the history of ideas, of the view that central Norwegian anthroposophists took of Jews and Judaism from the interwar period to the period shortly after the Second World War. A central element of the investigation is the demonstration that Norwegian anthroposophists had an anti- Semitic understanding of Judaism and that they considered Judaism as the negative counterpart to Germanentum and Deutschtum. An introductory contextualizing section of this paper gives an account of Rudolf Steiner’s definition of Judaism and of the decisive influence he had on the Norwegian anthroposophists. Steiner’s view of Jews is defined as assimilationist anti-Semitism. Secondly, there will be a description of the principal characteristics of the Norwegian Germanentum and anti-Semitism in this period.1 Zusammenfassung Dieser Artikel untersucht aus ideengeschichtlicher Perspektive die Sichtweise, die norwegische Anthroposophen in der Zeit zwischen den Weltkriegen bis kurz nach dem Zweiten Weltkrieg auf Juden und das Judentum hatten. Ein zentraler Punkt dieser Untersuchung ist zu zeigen, dass norwegische Anthroposophen eine antisemitische Auffassung vom Judentum hatten und Judentum als negatives Gegenstück zum Germanentum oder Deutschtum verstanden. Im einführenden Abschnitt zur Kontextualisierung wird neben Rudolf Steiners Definition von Judentum der große Einfluss geschildert, den er auf die norwegischen Anthroposophen hatte. Steiners Sicht auf Juden wird als assimilationistischer Antisemitismus definiert. Zweitens werden die grundlegenden Züge des norwegischen Germanentums und Antisemitismus dieser Zeit beschrieben. Jan-Erik Ebbestad Hansen is Professor of History of Ideas at the Department of Philosophy, Classics, History of Art and Ideas at the University of Oslo.
    [Show full text]
  • Nasjonalreligiøsitet I Norge Mellom 1850 Og 1950
    Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 En analyse av Oalvskulten og Kristen Samling som ulike uttrykk for nasjonalreligiøsitet Helene Alice Bruun Masteroppgave i Religion og samfunn ved Det teologiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO August 2017 Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 En analyse av Oalvskulten og Kristen Samling som ulike uttrykk for nasjonalreligiøsitet Masteroppgave i Religion og samfunn ved Det Teologiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Helene Alice Bruun Veileder: Professor Dag Thorkildsen August 2017 II © Helene Alice Bruun 2017 Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 - En analyse av Oalvskulten og Kristen Samling som ulike uttrykk for nasjonalreligiøsitet Helene Alice Bruun http://www.duo.uio.no/ Trykk: Grafiske Senter, Oslo III Sammendrag Denne oppgaven skal undersøke de ulike formene for nasjonalreligiøsitet som kommer til uttrykk gjennom fremveksten av Olavskulten mot slutten av 1890-årene og utover mot 1950- tallet, sammen med utviklingen av organisasjonen Kristen Samling som i hovedsak besto av kristne NS-medlemmer under krigen. Gjennom oppgaven vil ulike deler av nasjonsbegrepet, nasjon, nasjonalreligiøsitet og nasjonalisme, bli gjennomgått med henblikk på forståelsen av religion og religiøsitet. En sentral del av oppgaven er å se på hvordan formidlingen av historiske begivenheter har vært med på å forme det kollektive minnet slik at det bidrar til å fremme politiske og nasjonal enhet. IV V Forord Jeg kom for en tid tilbake i snakk med en kvinne om arbeidet mitt med denne oppgaven. Hun kunne fortelle at hennes bestefar hadde nytt stor anseelse i lokalsamfunnet før siste verdenskrig krigen på grunn av sin offentlige stilling. Da okkupasjonen var et faktum ble han bedt av sin arbeidsgiver om å melde seg inn i Nasjonal Samling, men han avslo tilbudet.
    [Show full text]
  • Determinants of Tourism Development
    Filip Moterski Katarzyna Leśniewska Marcin Żek Katarzyna Leśnie Marcin ¯ek 3. Determinants of tourism development If any organism fails to fulfill its potentialities, it becomes sick /William James/ 3.1. Introduction Tourism potential is a very important starting point if we talk about tourism development in a given region. It is a collection of elements of the geographical environment, as well as human behaviors that can be used to tourism or to take care of it. In other words, all material and non-material resources that are a necessary condition to achieve the development of tourism in the region (KARCZMAREK, STASIAK, WŁODARCZYK 2010). As it is pointed out by A.E. Szczepanowski (2012), a tourist product can exist and develop thanks to various goods, which include the geographical environment and man-made goods that make up tourism potential. Only proper configuration of the above-mentioned elements allows us to talk about creating opportunities for the development of the tourism industry. The aim of the article is to analyze the tourist potential of Łódź voivodeship in the light of the assumptions presented in the strategic documents, as well as to indicate how to use the existing tourism potential based on the analysis of Oppland county tourist products. The authors also used the analysis of the content of selected strategic documents prepared for particular levels of territorial administration of Łódź voivodeship. 3.2. Analysis of the possibilities of implementing the assumptions presented in the tourism development strategies of Łódź voivodeship from the perspective of the tourist potential of the voivodeship In research on tourism, an interdisciplinary phenomenon, potential is identified with all elements of the geographical environment and human behaviors that can be used to tourism or to deal with it (KACZMAREK, STASIAK, WŁODARCZYK 2010).
    [Show full text]
  • Secondary Education in Norway
    11, UNITED STATES DEPARTMENTOF THE INTERIOR RAYLYMAN WILBUR. Secretary F OFFICE OF EDUCATION WILLIAM JOHN COOPER.Commissioner S BULLETIN,1930, No. 17 e SECONDARY EDUCATION e INNORWAY By GABRIEL E. LOFTFIELD MOUNT VERNON JUNIOR COLLEGE,WASHINGTON , r , 4. t P UNITED STATES oik GovERNmurr mimicomm. a 'WASHINGTON1930 altaaawallaaa....... _ the bpetistesdatDocuments. We &Who*D. C. rtml..1a=a111,1111 e gib MOM61)% 551147 JUN 9 1943 Z _ CONTENTS _ Page Letter oftransmittal ...a e ow 1vu Introduction_ ........... t _ ..... ____________________ AM 6. dm MA MA MD OW MD did MP 111, OM MI MP MAM 41.m I X Chapter I.GeneralcharacteTistics ofthe Norwegianschool system: Organizationby levels and kinds of instruction_ .. .. a alp e S IND I The language question___________________ _____diam.MdmmoMeMaladMMmm 2 Education by privateagencies.......... ...... WOmmmeeMmm 4 Enrollmentson the differentlevels ofinstruction.........M IMMIMmeMda 4 School finance______ a _________________a ..... o da aalb OPe M. OWe e e 7 School buildingsand equipment.... _ .. _ . ...._MmomMOMMPmmmmeem tM, OM 10 Chapter II.The administrationof secondaryeducation: National'andlocal government........ a Almmmmm ......amMMMMas ow Mr OM 12 The admingtrative succession diEl way ............_ a ........ MIDOM. t. =V 12 Kinds ofadministration and °support dd OD 11MIMM...t......,..... MA. dia INDaim am. mob 15 The system of State im' .. Am M MM. examinations________ . Som aa 4 OW .''. 15 Chapter III.The middleschool: . Its generalaim _ .... _ ....... _ _____ _ _ _Mk ..... e..,mmmmmmM 18 The middleschool comparedwith the highschool... amelam 18 The curriculum__ _ ______.... ................______Mal,, MDma.a.mm 19 Thesubjects ofinstruction Religion .....-.... e .. .. ....... 41. so. trm M/aeaMI al am MI 20 Mothertongue_ MA 1M AM.
    [Show full text]
  • Page 1 Rapportarkivet Bergvesenet Postboks 3021. N-7441 Trondheim
    Rapportarkivet Bergvesenet 5itt` \.--1.4I I run,111eun Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradenng 7316 , • : Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra ' Fortrotig pga Fogrolig fra dato. .. • : \ ( 1 :.•: .::. : : Tittel Utførte oppdrag ved geofysisk avdehng 1934-1966. Fylkesvis og kommunevis inndehng. Forfatter Bedrift (Oppdragsgiver ogleller oppdragstaker) Dato Ar Kommune Fylke Bergdistrikt 1 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Hele landet Fagområde Dokument type Forekomster (forekomst. gruvefelt. undersokelsesfelt) Geofysikk ..• • Rastoffgruppe Rastofftype Sammendrag. innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse Oppslagsverket er delt inn etter kommunene hvert fylke Hvert oppdrag har sitt oppdragsnummer arberdssted og type arbed Flymalinger dekker storre omrader og er derfor satt opp som et eget kapitel Oppdrag som var utfort under betegnelsen "Statens malmundersokelser har sItt eget avsnitt NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM II /1)(11'd 2, t' lytilti ([ L)3•1 - IWit) k0]111111111i'V1S il111(I 11.112, I. Utførte oppd rag vt-cl Geofysisk a\deling 19 - l9b() Fylkes- og kornroura,:„ s mraluling I. I. - 1 - ALFABETISK REGISTER Agdenes 18 Hcpnefoss 8 AKERSHUS FYLKE 3 Alstahaug 33 Inderøy 28 Alta 41 Alvdal 3 Karasjok 41 Andipy 33 Karlsøy 38 Ankenes 33 Karmøy 14 Arendal 12 Kautokeino 41 Audnedal 13 Kongsberg 9 AUST-AGDER FYLKE 12 Kragerø 11 Krødsherad 9 Ballangen 34 Kvalsund 44 Bamble 10 Kvikne 4 Balsfjord 38 Kvinnherad 15 Bardu 38 Kvite seid 11 Berg
    [Show full text]
  • GJØVIK and LILLEHAMMER We Found out That We Had Not Been
    GJØVIK AND LILLEHAMMER We found out that we had not been around in, nor in Gjøvik and Lillehammer, even if we had been in both towns various times. We therefore wanted to see more of both towns. Gjøvik Monday the 8 th August 2011 Gjøvik lies on the west side of Mjøsa, which is the biggest lake in Norway. In older times Gjøvik was a farm in Vardal parish, and in 1801 there lived totally nineteen persons at Øvre (Upper) and Nedre (Lower) Gjøvig. Gjøvik town grew up around Gjøvik Glassverk, which was founded by Caspar Kauffeldt in 1807. The town got its market town status from 1. januar 1861. Today the old Gjøvik farm is still an important cultural center for the town. In 1931 Gjøvik was struck by a typhoid epidemic, which resulted in 19 people lost their lives. Gjøvik is the end station for Gjøvik line from Oslo over Hadeland and Eina. After that Mjøsa bridge was opened in 1985, the ferry traffic between Gjøvik and Mengshol is laid down. The paddle steamer Skibladner goes in charter- and route traffic during the summer. First on the program was Gjøvik Olympic Cavern hall, The hall is today used for ice-hockey, handball, concerts which was built for the ice-hockey games during OL-94. and other arrangements. There is also a swimming hall It seems gray and insignificant. here that was built in 1974, already. There is quite ray inwards, but there are a few lamps. Almost there. The field with stands around. More stands. At the entrance incide the hall is this stone.
    [Show full text]