museum i friluft Trond Bjorli, Inger Jensen og Espen Johnsen, redaktører By og Bygd XXXVIII Oslo 2004 olav aaraas møte ved milepælen åren 2003 besluttet HM Kong Harald De fleste av bidragsyterne bygger sin argu- Kart over Bygdøy. Norsk V å frasi seg forvaltningsretten for Bygdø mentasjon på en gjennomgang av de for- Folkemuseum har fra og Kongsgård. Det var Kongens ønske at denne utsetninger som finnes i Norsk Folkemuse- med 2004 forvaltnings- retten skulle overtas av Norsk Folkemuseum, ums historie. Men på samme tid relaterer de ansvaret for de deler av og etter avtale med Staten skjedde dette fra sine analyser til den virkelighet som danner Bygdø Kongsgård som er og med 2004. Denne hendelsen represente- rammene for museets virksomhet i dag. markert med grønn, gul rer en milepæl i Norsk Folkemuseums Deres mål er ikke å sikre museets ufor- og rød farge på kartet. historie. Ikke bare fikk museet ansvar for et anderlighet, men å vise nødvendige ut- Museets gamle areal er areal på mer enn 2000 dekar jord, skog og viklingsveier inn i fremtiden. markert med stiplet strek. utmark sentralt i Oslo, foruten et moderne Artiklene avspeiler at museumsprofe- Originalkart vedlagt av gårdsbruk med mer enn 60 melkekyr. Det sjonen er i utvikling og at de «gamle» kultur- talen om overdragelse av ble også tillagt ansvaret for forvaltning av historiske museumsfagene har fått følge av forvaltningsansvaret. natur- og kulturverdier av stor verdi for all- fag som tilgodeser alle sider av driften av en mennheten. Dette introduserer museet for moderne kulturinstitusjon. Så får det heller Foto: helt nye arbeidsoppgaver og bryter ned mu- være at synspunktene varierer, ja til dels står Norsk Folkemuseum seumsgjerdene som skille mot omverdenen. mot hverandre. Det er nettopp i skjærings- Milepæler har til alle tider vært steder punktet mellom disse forslagene at de gode for å stanse opp et øyeblikk. De nye opp- løsningene finnes. gavene gjør det nødvendig med en totalgjen- Ved å la publikum ta del i disse tankene, nomgang av driften av museet og utarbei- bidrar man til å åpne museumsportene, til delse av en helt ny strategi for utviklingen å tydeliggjøre mangfold i moderne museums- av det «nye» museet. I dette arbeidet deltar drift. Dette er ikke minst viktig nå, for det er hele organisasjonen. Denne årboken er et virkelig grunn for allmennheten til å følge produkt av denne prosessen, der fagansatte med på hva som skjer på Norsk Folke- på ulike områder samler sine tanker rundt museum fremover. utviklingen av museet. For i skyggen av de pågående store Artiklene konsentrerer seg om beho- museumssammenslåingene i Oslo, skjer det vene for nytenking omkring Friluftsmuseet i store ting på Bygdøy. Norsk Folkemuseum årene som kommer. Dette gjøres ut fra en har gjennomgått en svært omfattende areal- rekke ulike synsvinkler. Bygningshistorisk, utvidelse, og står nå overfor de mest pedagogisk, markedsmessig, med utgangs- spennende utfordringer som kan tenkes for punkt i den flerkulturelle virkelighet som et friluftsmuseum i dag! kjennetegner Norge og Europa i dag og ikke minst ut fra et overordnet, rent museologisk ståsted. forord 2/3 innhold © 2004 Norsk Folkemuseum 2 Olav Aaraas: Møte ved milepælen Grafisk design: See Design as 6 Trond Bjorli, Inger Jensen, Espen Johnsen: Trykk: Mediehuset GAN Museum i friluft Omslagsfoto: Oslo, 1956. Bildet er fargemanipulert. Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum historie og praksis 12 Trond Bjorli: Fra stue til gårdstun Utgivelsen er støttet av Norsk Folkemuseums Venner 32 Leif Pareli: En gamme blant nasjonalskattene 46 Mogens With: Antikvarisk bygningsvern Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med ånds- verksloven eller fotografiloven, eller i strid med avtaler om vare og museum kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettig- 58 Gjertrud Sæter: Mellom konservering og konsum hetshaverne til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller 76 Paal Mork: Friluftsmuseet som merkevare avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning. formidling og utstilling Utgitt av Norsk Folkemuseum 2004 98 Kari-Bjørg Vold Halvorsen: Friluftsmuseets ISBN 82-90036-67-1 formidling av samfunnets forteljingar 110 Morten Bing: «Hjem» på museum 126 Marit Berg: «It´s all the same» samtid og framtid 142 Liv Hilde Boe: Moské på Norsk Folkemuseum? 156 Inger Jensen: Friluftsmuseet - fortidsromantikk eller samtidsrealisme? 176 Bidragsytere 4/5 trond bjorli museum i friluft inger jensen espen johnsen n gang på 1930-tallet besøkte arkitekten museet.Ved Folkemuseet tok han umiddel- Starten på Friluftsmuseet: E Le Corbusier Oslo. Under besøket for- bart fatt i Friluftsmuseets behov for restau- Scene utenfor loftet fra svant den berømte arkitekten fra sitt vert- rering og vedlikehold. Parallelt gikk diskusjo- Rofshus i Telemark,anta- skap. Han var ikke opptatt av hovedstadens nen videre om Friluftsmuseets innhold og gelig tatt i 1902, samme år nybygg, men viste seg å ha tilbrakt noen formidling. Museets Strategiske Plan fra 2003 som Friluftsmuseet åpnet. timer i Norsk Folkemuseums Friluftsmu- vektla at Friluftsmuseet skulle gjenspeile den Sammenlign med bilde seum på Bygdøy. «Funksjonalisme» skal ha moderniseringsprosess som landet hadde s.101, manipulert og farge- vært modernistens karakteristikk av gjennomgått siden slutten av 1800-tallet. De lagt seks år senere. tømmerstuene. livsformer og kulturuttrykk dette hadde gitt, Episoden inviterer til mange tanke- skulle på sikt gjenspeiles i så vel Frilufts- Foto: rekker. En av de enkleste assosiasjonene museet som i utstillingsarealene rundt Skarpmoen gjelder betydningen av å kunne se, og at det Torget. Friluftsmuseet skulle ikke bare for- Norsk Folkemuseum. er lett å bli hjemmeblind når man traver i de midle bygningshistorie, men også jordbruks- samme omgivelsene for lenge. En annen er historie og andre sider ved kulturhistorien, at tradisjon og modernisering ikke nødven- som blant annet nye samværsformer, frem- digvis er motsetninger. Denne utgaven av veksten av et privatliv, matkultur, kultur- «By og Bygd» formulerer noen av Frilufts- kontakter og impulser. museets utfordringer. I dette klimaet bestemte vi oss for å ta Etter satsningen på større kultur- friluftsmuseets status og fremtidige utfor- historiske utstillinger som tematiserte dringer opp til diskusjon. Ett av resultatene Norges plass i Europa, har Norsk Folke- er denne utgivelsen i serien «By og Bygd», museum begynt å se på Friluftsmuseet der Norges største friluftsmuseum belyses med et fornyet fokus. Allerede på 1990-tallet «innenfra». Friluftsmuseer er en museums- startet fornyelsen av Friluftsmuseet med form som involverer mange typer fagkompe- oppføring av Trøndelags-låven fra 1950-tallet. tanse. I denne boken så vi behovet for å få For et bynært friluftsmuseum på vei inn i et med et bredt spekter av interne faglige kref- nytt århundre representerte oppføringen av ter. Som det fremkommer i boken, avspeiler leiegården Wessels gate 15 (1999-2001) en dette seg i ulike mål som ikke nødvendigvis lett kjærkommen fornyelse. De senere års forsk- kan forenes. Noe av verdien med prosessen ningssatsing på hjem og bolig begynte med har vært å tydeliggjøre ulike posisjoner og dette å få sitt uttrykk i Friluftsmuseet. I 2001 interesser i Friluftsmuseet. Det uttrykte krav ble Olav Aaraas ny direktør. På Sogn Folke- til artikkelforfatterne har ikke vært å gi sva- museum og Maihaugen hadde Aaraas på rene, men å bidra til å formulere utfordringene. 1980- og 1990-tallet markert seg som en for- nyer ved å trekke inn samtiden i frilufts- innledning 6/7 historie og praksis en lang og ofte kompleks historie bak seg. merkevare. Som en attraktiv vare må museet Norsk Folkemuseums historie er alltid en Arkitekt og antikvar Mogens With tar for bli langt klarere for publikum, og ikke minst betydningsfull faktor når Friluftsmuseet seg de utstilte bygningenes historie etter at må verdier og gjenkjennelse bli tydeligere, diskuteres. Mens diskusjoner om Norsk de kom på museet. Han drøfter sporene skriver Mork. Han hevder at tilknytning til en Folkemuseum gjerne knytter an til etable- etter ulike tiders restaureringspraksis, og de nasjonal identitetsfølelse fortsatt må danne ringen i 1894, trekkes trådene i konservator problemer som en skiftende restaurering- basis for Friluftsmuseets kjerneverdier. Men Trond Bjorlis artikkel lenger. Artikkelen spraksis reiser for dagens antikvarer.With en ensidig satsing på det tradisjonelle er risi- beskriver utbyggingen av Friluftsmuseet frem tar også opp de problemer Friluftsmuseets kabel og lite utviklende. Museet må samtidig til 1946. I museets første planer ble Frilufts- nye utstillinger reiser: Gjenreising og utstil- være fokusert mot nåtidens historie og museet modellert som en nasjonal visjon, for ling av moderne murbygg representerer endringer i samfunnet. deretter å konsentrere kreftene om et byg- andre utfordringer enn laftehuset. Skal ningstypologisk og kulturgeografisk program Friluftsmuseet være en utstilling av bygges- utstilling og formidling som får prege utbyggingen frem mot 1940. kikk og/eller av boskikk? With mener at Konservator Kari-Bjørg Vold Halvorsen tar Da kom 15-tunsplanen med gårdens liv og Friluftsmuseets nye stolthet, leiegården fatt i noen av de spørsmålene som Paal arbeid som bærende formidlingside.Artik- Wessels gate 15, kun representerer det siste. Mork reiste. Særlig er hun opptatt av hvor- kelen trekker også frem forholdet mellom det dan Friluftsmuseet kan komme publikum kulturhistoriske museet og friluftsmuseet i vare og museum bedre i møte, og etterspør overordnede grep grunnleggeren Hans Aalls museumskonstruk-