Planbeskri Velse for Blakstadh Eia Terrasse

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planbeskri Velse for Blakstadh Eia Terrasse RÅDGIVENDE INGENIØRER Planbeskri velse for Blakstadh eia Terrasse Dato: 22.11.2013 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Blakstadheia Terrasse Side 2 av 20 Innholdsfortegnelse Innhold 1. Bakgrunn.........................................................................................................................................................3 2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet ......................................................................................3 3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer .......................................................................................3 3.1. Sentrale planer og føringer .....................................................................................................4 3.2. Kommunale planer og føringer ..............................................................................................4 3.3. Reguleringsplaner ....................................................................................................................5 5. Innkomne merknader med kommentarer .................................................................................................6 6. Planforslaget ..................................................................................................................................................7 6.1 Generelt....................................................................................................................................................7 6.2 Planavgrensing........................................................................................................................................8 6.3 Arealbruk ..................................................................................................................................................8 6.4 Nærmere beskrivelse av de ulike arealformålene..............................................................................9 7. Konsekvenser av planforslaget .................................................................................................................13 7.1 Nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge, universell utforming og luftforurensning.............................................................................................................................................14 7.2 Kulturminner og kulturmiljø..................................................................................................................15 7.3. Landskapsbilde.....................................................................................................................................15 7.4 Naturmiljø – biologisk mangfold..........................................................................................................16 7.5 Naturressurser.......................................................................................................................................17 7.6 Transport, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kollektiv.......................................................................18 7.7 Støy .........................................................................................................................................................19 7.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ..................................................................................19 8. Gjennomføring av plan – økonomiske konsekvenser for kommunen .................................................19 9. Forslagsstillers vurdering ...........................................................................................................................20 10. Vedlegg.......................................................................................................................................................20 O:\SørBolig AS\Blakstadheia\Regulering\07_Prosjektdokumenter\07-03_Beskrivelse\Forslagreguleringsplan_planbeskrivelse_22.11.13.docx Planbeskrivelse Reguleringsplan for Blakstadheia Terrasse Side 3 av 20 1. Bakgrunn • Bakgrunnen for planarbeidet har vært å tilrettelegge for etablering av småhusbebyggelse innenfor planområdet. Planområdet foreslås regulert til konsentrert boligbebyggelse. Planforslaget legger opp til en kombinasjon av 1-, 2-, 4- og 6-mannsboliger. • Blakstadheia boligområde ligger på nordsiden av fylkesvei 42. Det er ca 2 km til Osedalen og ca 10 km til Arendal sentrum. • Planlagt bebyggelse representerer en utvidelse av eksisterende boligfelt på Blakstadheia. Det er kort vei til skole og barnehage. • Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co AS som fremmer planforslaget på vegne av Sør Bolig Eiendom AS. 2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdet er lokalisert ca 1 km inn på fylkesveien som går til Gullknapp, på sørsiden. Området vil få adkomst fra fv. 154, Gullknappveien. Planområdet grenser i sør og øst til store sammenhengende skogsområder. Området grenser mot boligfelt Kulbuveien i sør. Mot nord følger planavgrensningen langs fv 154. Områdene nord for fylkesveien er hovedsakelig utbygd med eneboliger fra 80 og 90- tallet. Nytt boligområde Ortofoto av området. Planområdet omfatter i hovedsak skogsområdet midt i bildet. Området som planlegges utbygget består i all hovedsak av hogstmoden skogsmark dominert av granskog. Området har en største høydeforskjell på ca 25 m og hvor høyeste punkt rager 136 moh. Terrenget innenfor planområdet er småkupert, men med en markert topp i sørvest. Området er solrikt og har meget god beliggenhet for boligbebyggelse. 3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer Kapittelet omhandler planer og føringer på ulike nivå i forvaltningen som planarbeidet må forholde seg til. O:\SørBolig AS\Blakstadheia\Regulering\07_Prosjektdokumenter\07-03_Beskrivelse\Forslagreguleringsplan_planbeskrivelse_22.11.13.docx Planbeskrivelse Reguleringsplan for Blakstadheia Terrasse Side 4 av 20 3.1. Sentrale planer og føringer • Nasjonale mål Overordnede politiske mål omtalt i stortingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver og konvensjoner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål om redusert klimautslipp, redusert transportbehov, estetiske hensyn til landskapet, alle skal ha muligheter for friluftsliv, sikring av biologisk mangfold, sikring av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, redusert omdisponering av de mest verdifulle jordbruksressursene, tilgjengelighet for alle mv. • Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen Formålet med rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen er å: a. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. b. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. c. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. • Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Målet er definert slik: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. • Lover og forskrifter I tillegg til plan- og bygningslovens (pbl) vil planforslaget måtte forholde seg til en rekke sektorlover (f eks naturvernloven og kulturminneloven) som har bestemmelser om disponering av arealer og naturressurser. 3.2. Kommunale planer og føringer Kommuneplanens arealdel for perioden 2010 – 2022 I kommuneplanens arealdel for perioden 2010 – 2022, vedtatt i kommunestyret 01.09.2011, er området avsatt til LNF-område. Kommuneplanens tekstdel for perioden 2010 – 2022 Kommuneplanen har som hovedmål å bidra til gode og trygge nær- og oppvekstmiljø. Dette innebærer at boligområder er utformet slik at de er trygge å ferdes i mht trafikk og terreng ellers. Det skal være muligheter for lek både på lekeplasser og i naturen. Trenden for Froland viser som landet forøvrig at det blir færre personer i hver husholdning. Froland kommune vil styre boligmarkedet og bidra til en meir variert boligmasse slik at det blir meir tilpasset innbyggernes behov. Kommunen ønsker å opprettholde lokaliseringen av sine skoler og skolestruktur. Det er også viktig å styre utbyggingen slik at flest mulig kan benytte seg av kollektivtransport. Videre er det viktig at befolkningen har en enkel og trygg adkomst til skole og jobb frå der de bor. O:\SørBolig AS\Blakstadheia\Regulering\07_Prosjektdokumenter\07-03_Beskrivelse\Forslagreguleringsplan_planbeskrivelse_22.11.13.docx Planbeskrivelse Reguleringsplan for Blakstadheia Terrasse Side 5 av 20 Kommunedelplanen for landbruket (2004-2008) Kommunedelplan for landbruk ble vedtatt av kommunestyret den 25.04.2004. Planområdet ligger ikke innenfor kjerneområdene for landbruk. Kommunedelplanen for kultur og idrett (2013-2016) Kommunedelplan for kultur og idrett ble vedtatt av kommunestyret den 22.11.2012. Kommunedelplanen gir en oversikt over kommunens tilbud og anlegg i forbindelse med kultur og idrett og gir grunnlag for valg og prioriteringer av konkrete tiltak. Blakstadheia ligger inne med framtidig rehabilitering av grendehuset.
Recommended publications
  • Changing Views and Practices?
    Changing views and practices? A study of the KappAbel mathematics competition Tine Wedege and Jeppe Skott Changing views and practices? A study of the KappAbel mathematics competition Tine Wedege and Jeppe Skott with Kjersti Wæge and Inge Henningsen Research report Changing views and practices? A Nordic study on the KappAbel mathematics competition - Research report Tine Wedege and Jeppe Skott 2006 Norwegian Center for Mathematics Education Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Trondheim, Norway Copyright: The authors Illustrations: Tor Nielsen © Print: NTNU-tryk, Trondheim ISBN 82-471-6040-4 Preface The research project reported in this book is initiated by the Nordic Contact Committee (NCC) of the 10th International Congress on Mathematics Education (ICME-10). In the spring of 2004, they called for research projects on the Nordic mathematics competition KappAbel. The projects were to address significant questions about results of the competitions, in particular “possible changes in student attitudes towards mathematics, as well as possible changes in the practice of involved teachers”. The empirical focus of our study was the KappAbel mathematics competition in Norway in the academic year 2004-2005. We followed the competition from September 2004, when the theme “Mathematics and the Human Body” was announced, over the first and second round in November and January 2005, until the national final in April 2005. We did the first survey in December 2004 and the last observations and interviews in November 2005. The research project “Changing views and practices” is partly financed by a grant from NCC, and partly by the Norwegian Center for Mathematics Education where the project is situated.
    [Show full text]
  • Turreferat Padletur 16 Til 17 Juni
    Turreferat Padletur 16. til 17. juni Den planlagte padle,- og fjellturen i Vestheiene måtte avlyses pga mye snø og is i fjellet. Imidlertid var det mange som ønsket seg en tur og planen ble derfor endret slik at vi fikk en padletur i nærliggende strøk. 8 deltakere var påmeldt og alle var klar for helgetur på tross av at værvarselet ikke var særlig lovende. Deltakere var: Dagfinn, Kåre, Inger Johanne, Nils Julian, Rune S, Audun, Ole og Preben. Dette var en fellestur mellom Arendal kajakklubb og Fjellsportgruppa, men siden de fleste hadde egen kajakk var det ikke så mye klubbutstyr som ble brukt. Turen startet i Trevann ved Frolands Verk. Her fikk vi pakket ned i kajakken og heldigvis ble det oppholdsvær da vi startet. Rune fikk blåst i gang turen med sitt nye ”turhorn”! Første del av padleturen gikk over Trevann og ut gjennom kanalen til Nidelva. Deretter fulgte vi Nidelva nedover forbi Oveland, Løddesøl, Messel før vi dro vestover (beklager; til styrbord) ut gjennom kanalen til Rorevann. Lunsj ble inntatt på en liten strand ved Messel. Nedover i Nidelva hadde vi motvind og mange tenkte nok med gru på hvordan det ville bli på Rorevann. Ikke så galt tenkt, for på Rore fik vi skikkelig motvind og gode bølger. Kampen mot vind og bølger ble satt i gang og til slutt kunne vi sige i land på den idylliske sandstranda på Neset. Her fikk vi hvilt og tørket oss litt, nå hadde sola tittet fram! Vårt drikkevann Rore – begrepet ”Storm i et vannglass” Stranda på Neset i Rore har fått en ny betydning.
    [Show full text]
  • Årsmelding Aust-Agder 2012
    1 INNHOLD INNHOLD ............................................................................................................. 2 Medlemsorganisasjonen ........................................................................................ 4 Årsmøtet i Norges Bondelag 2012 ........................................................................ 4 AUST- AGDER BONDELAG ............................................................................. 4 Æresmedlemmer: ................................................................................................... 4 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2012/2013 .................................................. 5 Representasjon og verv ......................................................................................... 6 Fylkeskontoret ....................................................................................................... 7 Fylkeskontorets nettsider ....................................................................................... 8 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2012 ................................................................. 9 ORGANISASJONSARBEIDET ......................................................................... 10 Arbeidet i styret 2012 .......................................................................................... 10 ARBEIDSPLAN (03.12 - 03.13) ........................................................................ 12 Jordbruksforhandlingene 2012 / brudd og aksjoner! .......................................... 14 Andre styresaker .................................................................................................
    [Show full text]
  • Handel, Produksjon Og Kommunikasjon
    Handel, produksjon og kommunikasjon - en undersøkelse av klebersteinsvirksomheten i Aust- Agders vikingtid med fokus på Fjære og Landvik Torbjørn Preus Schou Masteroppgave i arkeologi Arkeologisk institutt Universitetet i Bergen Våren 2007 FORORD Jeg vil først å fremst takke min veileder, Ingvild Øye, for at jeg har kommet i mål med denne oppgaven. Hun har vært en uvurderlig hjelp og støtte, spesielt i de mer ustrukturerte fasene av skrivingen. Mine foreldre skal også ha masse takk for all hjelp, både for varme velkomster og gode middager, og logistisk hjelp under befaringene mine. Uten deres hjelp hadde jeg aldri blitt ferdig her. Ragnhild, Øyvind, Marie og Martin vil jeg takke for interessen dere har vist, og hyggelige stunder i Marcus Thranes gate. Jeg må sende en takk til Ole Risbøl og Søren Sindbæk for rask hjelpsomhet ved forespørsel og oversendte artikler. Takk også til fylkesarkeologen i Aust-Agder, Frank Allan Juhl, for svar på spørsmål. Jeg vil takke alle mine gamle og nye medstudenter på arkeologi for mengder med kaffe, fotball, graving og generelt sosial velvære. En ekstra hilsen til dere jeg har delt lesesalplass med det siste året. Til slutt vil jeg ikke minst takke Anja for all forståelse og støtte. Vi får dra til Portugal og surfe ved en annen anledning! Torbjørn Preus Schou Bergen, 21. mai 2007 Forsidebilde hentet fra Låg 1999, s.122 I INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 – Innledning............................................................................................. 1 1.1 Emne og mål.......................................................................................................
    [Show full text]
  • Changing Views and Practices?
    Changing views and practices? A study of the KappAbel mathematics competition Tine Wedege and Jeppe Skott Changing views and practices? A study of the KappAbel mathematics competition Tine Wedege and Jeppe Skott with Kjersti Wæge and Inge Henningsen Research report Changing views and practices? A Nordic study on the KappAbel mathematics competition - Research report Tine Wedege and Jeppe Skott 2006 Norwegian Center for Mathematics Education Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Trondheim, Norway Copyright: The authors Illustrations: Tor Nielsen © Print: NTNU-tryk, Trondheim ISBN 82-471-6040-4 Preface The research project reported in this book is initiated by the Nordic Contact Committee (NCC) of the 10th International Congress on Mathematics Education (ICME-10). In the spring of 2004, they called for research projects on the Nordic mathematics competition KappAbel. The projects were to address significant questions about results of the competitions, in particular “possible changes in student attitudes towards mathematics, as well as possible changes in the practice of involved teachers”. The empirical focus of our study was the KappAbel mathematics competition in Norway in the academic year 2004-2005. We followed the competition from September 2004, when the theme “Mathematics and the Human Body” was announced, over the first and second round in November and January 2005, until the national final in April 2005. We did the first survey in December 2004 and the last observations and interviews in November 2005. The research project “Changing views and practices” is partly financed by a grant from NCC, and partly by the Norwegian Center for Mathematics Education where the project is situated.
    [Show full text]
  • Landvik. Bind 2
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug. LANDVIK II JOHAN TVEITE LANDVIK II ÆTT OG ODEL UTGITT AV LANDVIK HISTORIELAG 1961 Landvikboka er prenta i 700 eksemplar. Av desse er 310 numererl. DETTE ER NR. Sats, prent og innbinding EDGAR HØGFELDT A.S Kristiansand S. COPYRIGHT: LANDVIK HISTORIELAG Sæle me, um rett me magta lyfte arven etter dei som vår eld so trugne vakta medan myrke tider skreid. Olav Aukrust F o r e o r d I innleidinga til 1. bind er det nemnt at enkelte tilfelle har eg kunne gå lenger tilbake ætteopplysingane er samla i eit serskild bind, enn til den tid då dei flytta inn. Hadde me det som her kjem. hatt bygde- eller ættebøker frå bygdene rundt Arbeidet har, som au nemnt i innleidinga, om, ville det kanskje ha blitt heilt andre ætte- bydd på visse problem. Eg måtte finne min namn. eigen veg, både når det galdt det eg skulle ta Eg har aleine ansvaret for dette og for det med og når det galdt systematikken.
    [Show full text]
  • De Historische Mijnbouw in Zuid-Noorwegen (Aust-Agder, ZO
    De historische mijnbouw in Zuid-Noorwegen (Aust-Agder en zuidoost Telemark) en haar Nederlandse connecties Timo G. Nijland, TNO, Delft & Jacques Touret, Ecole des Mines, Parijs Inleiding De zilvermijnen van Kongsberg, de kobaltmijnen van Modum, de koperwerken van Røros en, -nog steeds van groot economisch belang-, de titaniummijn van de Jossingfjord in Vest-Agder zijn alom bekende voorbeelden van de rijke Noorse mijnbouwtraditie. Mineralen uit deze voorkomens zijn aanwezig in de collecties van alle grote Europese en Noord-Amerikaanse mineralogische musea. Minder bekend is de mijnbouw in de kuststrook van de provincies Aust-Agder en Telemark, tussen Kristiansand en de Osloslenk. In deze bijdrage wordt hiervan een historisch en mineralogisch overzicht gegeven. De belangrijkste historische ertsen en grondstoffen waren ijzer, fosfaat (apatiet), rutiel, veldspaat (voor porceleinproductie) en in mindere mate nog een reeks andere metalen (lood- zink-zilver, koper, nikkel en naar men claimt zelfs goud). Geologie, een korte schets De Bamble sector is het gebied tussen de Oslo slenk in het noordoosten, beginnend even voor Skien, en Kristiansand in het zuiden, afgesneden van geologisch Telemark door de Porsgrunn- Kristiansand breuk; deze breuk is een reactivering van een oudere schuifzone. Geografisch maakt het gebied deel uit van de Noorse provincies Aust-Agder en Telemark. Het gebied is vooral bekend om de goed ontwikkelde overgang van amfiboliet naar granuliet facies metamorfose (Touret 1971, Nijland & Maijer 1993). De metamorfose vond plaats tijdens de Sveconorwegische periode van gebergtevorming (c. 1,25 - 0,9 miljard jaar geleden), als het Baltisch schild zich samen met delen van Noord-Amerika rond de evenaar bevindt. De metamorfose grijpt aan op een pakket deels al eerder omgezette en vervormde metasedimenten, metavulcanieten en dieptegesteenten van Gothische (1,7 - 1,5 miljard jaar geleden) ouderdom of ouder, en daarin opgenomen later intrusiva, waaronder prominent verschillende gabbro’s.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2007 Photo: Liv Øveland Cover Photo: Colourbox CONTENTS
    ANNUAL REPORT 2007 Photo: Liv Øveland Cover photo: Colourbox CONTENTS Page The year 2007 4 Main figures - Group 2007 6 Financial highlights 2003 –2007 Group 7 Annual report and accounts 2007 8 Members of the Board of Directors 21 Corporate responsibility 22 Accounts 2007 42 Profit and Loss Account 44 Balance Sheet 45 Cash Flow Statement 46 Notes to the Accounts 47 Annual Report from the Board of Trustees 90 Auditors’ Report 91 Corporate Governance 92 THE YEAR 2007 a bank of our size and structure has a very good possibility of succeeding in the towns of Skien and Porsgrunn. We shall also be considering the establishment of new branches in the Agder counties during the course of 2008. The Bank’s subsidiary, ABCenter, is the region’s largest real estate bro- kerage company, which celebrated its 20th anniversary in 2007. The Bank and ABCenter will further develop their good cooperation in 2008, partly by sharing locations of their respective businesses. The Bank enjoyed strong growth in 2007, in particular in Kristiansand. Our cooperation with the football club, Start, was a strong, contributing factor of the excellent progress. The Bank is the club’s main sponsor and has secured the name rights for the new Arena Sør in Kristiansand up to and including 2016. Foto: Arild de Lange Nilsen Foto: Start was relegated after the 2007 season, but Sparebanken Sør will Adm. direktør Morten KraftAdm. direktør keep faith with the club and continue as Start’s most important sponsor in 2008 too. he year 2007 was an historically good year for the During the spring of 2008, Sparebanken Sør and ABCenter will be mov- Sparebanken Sør Group.
    [Show full text]
  • Berggrunnskart AUST-AGDER KYSTEN
    * ( ( ( ( ( ( * ( ( ( ( * S ( o n ( ( g e ( d * a l * s ( ( e ( l v * a * Skips- Vange(n * Kvernmyr dalen Bukkholmen ( ( fjellet Langklev- * Østebø- Vik Kjeøya * Eikåsen Songetjenna Lange- Linddal Røysland yt Skyfjell Åsvika Øyknuten Krokmyr ( Nordtjenn * knuten vann vann Bjorhusdalen Langholmen Hestefjell Jerpåsen Fosseid Skaftstjenna * Avreidkilen Åmland ( knatten Dalsheia ( ( Bår- Brattli- Fjebu Rørkjerr Taraldskjer Gunnsteins- Vehustjern Libutjønn ( Hytta Jor ( døya ( Øksvann Dalane Furuøya heia Løvdal heia Strangelden Bakke knuten Nattvann Sandvass- Langemyr lille ( knuten Store ( Fiskådalen Åsheim ( Løvli ( Østernes Saltbuholmen Furøyholmane Stanglia Sandvannet Homme- Odden a Langmyr- Bordalen Fjebudalen L ( arsnes ( Lauvdal Kålmotjern ( Songedalen v * Svinåsen Mosberg l Hauk- vannet Sildvik ( ( e * ( s ( Sand- Reiers Sandnes Svartflaug Nylund Selås Laukvik Trollbergvika Frivoll Finnsrud d heia Dalvoll n ( Veneli- ( Moen f j o r d e n heia a n d n e s ( åsen S a a Kjenes ( ( l 39 23 23 tjern 44 Solvang 51 51 72 tjennane v 61 Sauetjern 51 * 57 l 57 57 70 57 Sandvika 1 65 72 ( 68 g Hauklona 68 Stea 72 Håholmen 45 70 65 Grusåsen Seland u 48 e Vintermyr ( ( Kleivane Selåsdalen ( Lyngrot- 57 45 Sørdal 57 Selåsvann s 65 Toskeberg 68 65 Vollanstjern 65 65 57 ( ( Øksfjellet a Dyråsen l * * Gloppekjerr Høybåtangen Lauvviktjern Saglia a Hallands- 70 Tvitjørnane ( ( Åsen 48 51 ( H 57 Skjelbreid 72 45 1 57 d Kjørsla Sandnes Langmyr Bjørnholet Høybåen
    [Show full text]
  • Fremmede Fiskearter I Ferskvann I Aust-Agder – Historikk, Status Og Konsekvenser
    Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser Einar Kleiven Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder
    [Show full text]
  • Metamorphic Refinement of Quartz Under Influence of Fluids During Exhumation with Reference to the Metamorphic/Metasomatic Evolution Observed in Amphibolites
    Bjørn Eske Sørensen Metamorphic refinement of quartz under influence of fluids during exhumation with reference to the metamorphic/metasomatic evolution observed in amphibolites A detailed field, microtectonic and geochemical study from the Bamble sector, South Norway Thesis for the degree philosophiae doctor Trondheim, June 2007 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Engineering Science and Technology Department of Geology and Mineral Resources Engineering Innovation and Creativity NTNU Norwegian University of Science and Technology Thesis for the degree philosophiae doctor Faculty of Engineering Science and Technology Department of Geology and Mineral Resources Engineering © Bjørn Eske Sørensen ISBN 978-82-471-3196-1 (printed version) ISBN 978-82-471-3201-2 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2007:146 Printed by NTNU-trykk Preface The current PhD thesis is integrated in a larger project entitled “The value chain from mineral deposit to beneficiated product with emphasis on quartz”. This thesis is dedicated to studies of quartz formed in a metamorphic environment with emphasis on the trace element evolution of quartz during prograde and retrograde recrystallisation processes. Quartz from quartzites and quartz veins from the Bamble sector was included in the study. To understand the trace element behaviour in quartz in a metamorphic environment we had to address the more general issue of understanding the fate of quartz during multiple episodes of recrystallisation because we realised that not much was known regarding the behaviour of quartz in a complex shear zone environment such as the Bamble belt. Accordingly, the aim was enhanced to both document quartz purification and to understand more about the trace element behaviour of quartz in general in a metamorphic environment as a function of PT- Xfluid conditions.
    [Show full text]
  • Johnny Østreim «Look to Froland» Masteroppgave I Historie, Universitetet I Agder 2018 Veileder: Gustav Sætra
    1 Johnny Østreim «Look to Froland» Masteroppgave i historie, Universitetet i Agder 2018 Veileder: Gustav Sætra Bark Bjørnetraa på vei til Queenstown juli 1871 Fører: Ole Nikolay Danielsen fra Grefstad i Fjære 2 Innhold Side 1.0 INNLEDNING 8 1.1 Tema, problemstilling og forskningssituasjon 8 1.2 Avgrensning 11 1.3 Litteratur 12 1.4 Primærkilder 12 2.0 TEORI 14 2.1 Michael E. Porter: Verdikjeden 14 2.2 Immanuel Wallerstein: Det moderne verdenssystem 15 2.3 Ferdinand Tönnies: Gemeinschaft und Gesellschaft 17 2.4 Det store hamskiftet – «Steen mot Stein» 18 2.5 Thomas Højrup: Livsformer 20 3.0 KOMMUNIKASJON OG TEKNOLOGI 23 3.1 Kommunedeling 24 3.2 Veier 25 3.3 Telefon og telegraf 27 3.4 Jernbane 27 4.0 SKIPSREDERE I FROLAND 1850-1905 30 4.1 Bønder og redere i treseilskutetiden 1850-1905 32 4.2 Bøndenes, skipsbyggernes og redernes parter i skutene 33 4.2.1 Rederiet Ask 33 4.2.2 Rederiet Ugland 35 4.2.3 Rederiet Bjørnetraa 36 4.2.4 Rederiet Messel 38 4.2.5 Rederiet Limpio 40 3 4.2.6 Rederiet Bøylesta 41 4.3 Fra høykonjunktur til økonomisk krise 42 4.3.1 Vekstperioden 1850-75 43 4.3.2 Krakk og tilbakegang 1875-1905 45 4.4 Etableringen av Frolands Sparebank 46 4.5 Kvinnestyre på frolandsgårdene 48 4.6 Skipsredere uten skog 49 4.7 Oppsummering 5.0 SJØFOLK I FROLAND 51 5.1 Redere og kapteiner 54 5.2 Sjøfolkenes sosiale og geografiske tilhørighet 60 5.3 Lærernes innflytelse 62 5.4 Prestenes, lensmennenes og ordførernes innflytelse 63 5.5 Oppsummering 64 6.0 SKIP, FARTSRUTER OG LØNNSOMHET 65 6.1 Fartsruter 65 6.1.1 Østersjøen og Nordsjøen 66 6.1.2
    [Show full text]