Forelesninger Over Selskapsrett
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett DEL I: INNLEDNING 1.0 Selskapsretten 1.1 Rettslig plassering Selskapene og deres rettsforhold Forholdet mellom selskapsdeltakerne Forholdet mellom deltakerne og selskapet Selskapets forhold til omverden Tidligere del av personretten I dag del av sammenslutningsretten Sammenslutningsrett: Selskapene og foreningenes rettsforhold. I praksis tas også ofte stiftelsene med Sammenslutningsretten er en undergruppe av formueretten Sammenhengen mellom selskapsretten og obligasjonsretten: Kravsforhold Men reglene om organene og deres kompetanse gjør at selskapsretten favner ut over obligasjonsretten – som en egen sammenslutningsrett 1.2 Selskapsrettens betydning I praksis driver nesten all næringsvirksomhet verden over gjennom selskaper Særlig om aksjeselskapsformens fortrinn – begrenset ansvar: Motstykket er selskapskreditorenes fortrinnsrett til selskapsmidler 1.3 Selskapsbegrepet Selskapsbegrepet er ikke legaldefinert i norsk rett Men i praksis bygger man ofte på definisjonen i sel § 1-2 første ledd bokstav a, jfr § 1-1 første ledd Definisjonen er et utgangspunkt, men upresis av minst tre grunner. (1) AS trenger ikke drive økonomisk virksomhet, se asl § 1-1 tredje ledd nr 2, (2) I AS og ASA kan det være bare en deltaker, jfr asa/asal § 3-1 annet ledd (forutsetningsvis), (3) Den får ikke frem selskapenes særpreg i forhold til andre rettsfellesskap som forening, stiftelse mv Ikke noe praktisk problem at vi ikke har en legaldefinisjon Det typiske ved selskapene er at de har eiere med rett til å råde over selskapsandelen som en formuerettighet 1.4 Selskapsdeltakerne. Selskapsandeler Begrepet selskapsdeltakere: Uavhengig av selskapsform. Fysiske og juridiske personer. Deltaker i AS er i dagligspråket aksjonær. Lovens språkbruk er aksjeeier. Deltaker i ANS omtales i selskapsloven som ”deltaker” 1 Begrepet selskapsandel er en fellesbetegnelse på den nettopart i selskapet deltakeren eier. Ikke fysisk anpart (bruttopart), men et krav på utbetalinger. Nettoparten angir at det man har krav på å få utbetalt er differansen mellom verdien av selskapets eiendeler og gjeld Eierandelen i et AS/ASA er aksjen 2.0 Valg av eierform Enhver selskapsform har ”muligheter” og begrensninger når det gjelder optimal økonomisk virksomhet: Det gjelder å velge riktig selskapsform for den konkrete virksomheten For økonomisk virksomhet har man i praksis (kun) valget mellom selskap, samvirkefortak og stiftelse Ulik rettslig regulering av f eks ANS og AS, særlig vedørende ansvaret for selskapsgjelden Ulik skattemessig behandling 3.0 Eierformene 3.1 Personselskap og kapitalselskap Tradisjonelt inndeles selskapene etter ansvarsformen Selskap med ubegrenset deltakeransvar (ansvarlig selskap), (2) Selskap med begrenset deltakeransvar (aksjeselskap/allmennaksjeselskap) og (3) Selskap med blandet deltakeransvar (kommandittselskap) Kapitalselskap: Selskap med plikt til å skyte inn en minimumskapital som bindes i selskapet. Motstykket til ansvarsbegrensningen (AS/ASA) Personselskap: Minst en selskapsdeltaker hefter ubegrenset for selskapets gjeld. I ANS hefter samtlige deltakere ubegrenset. 3.2 Ansvarlig selskap Der ingen spesiell ansvarsform er valgt, har selskapet ubegrenset ansvar, jfr Rt 1983 s 1401 (Tøttavangdommen) ANS er det praktiske eksemplet på selskap med ubegrenset ansvar, jfr sel 1-1 første ledd sml § 1-2 første ledd bokstav b Deltakerne kan likevel avtale annen ansvarsform, jfr sel § 2-4 tredje ledd, (men kan ikke velge begrenset ansvar for samtlige, da har man med et AS/ASA å gjøre) ANS er legaldefinert i sel § 1-2 første ledd bokstav b: Det må foreligge et ”selskap”, jfr § 1-1 første ledd. Dette forutsetter etter loven at det drives ”økonomisk virksomhet … for to eller flere deltakeres felles regning og risiko Virksomhetsbegrepet: Krav til omfang og varighet, jfr Rt 1989 s 296 (SAFE Drilling) Økonomisk virksomhet: Ikke noe krav om overskudd, men fravær av overskudd over tid kan være indikasjon på at virksomheten ikke er økonomisk, se Rt 1985 s 319 (Ringnesdommen) 2 Minst to deltakere ”Felles regning og risiko”: Alle deltakerne har andel i overskudd og underskudd. ”Felles”: Avgrensning mot virksomhet deltakerne driver utenfor selskapet To typer ANS: (1) Selskap med ubegrenset, personlig og solidarisk ansvar og (2) selskap med ubegrenset, personlig og delt (proratarisk) ansvar, se sel § 1-2 første ledd bokstav b. Det typiske ANS har solidarisk gjeldsansvar (1). Hvis det ikke er avtalt og registrert delt ansvar, kan dette ikke gjøres gjeldende i forhold til godtroende kreditor, se sel § 2-4 første, jfr tredje, ledd Hva er solidarisk gjeldsansvar? Hva er delt (proratarisk) gjeldsansvar? 3.3 Aksjeselskap Asl § 1-1 annet ledd: Selskap med begrenset ansvar for samtlige deltakere kan i utgangspunktet bare etableres som aksjeselskap underlagt aksjeloven Begrenset ansvar: Kreditorene må ved enkeltforfølgning og konkurs holde seg til selskapsmidlene. Det totale ansvaret i AS er begrenset til et bestemt beløp, jf rasl § 1-1, i praksis det (de) innskuddet(ene) deltakerne gjør, se asl § 1-2 annet ledd Gjeldsansvaret er videre indirekte – deltakerne har et ansvar direkte overfor selskapet, jf rasl § 1-2 første ledd, ikke overfor kreditorene. Kreditorene må derfor forholde seg til selskapet og selskapsformuen Aksjeselskapet krever innskutt aksjekapital på minimum NOK 100 000, jfr asl § 3-1 første ledd. Dette er motstykket til ansvarsbegrensningen. Ansvarsformen er som regel definert i selskapsavtalen I motsatt fall er hovedreglen i norsk rett at en selskapsdannelse er et ANS med direkte, ubegrenset og solidarisk ansvar, jfr Rt 1983 s 1401 (Tøttavangdommen) Asl gjør selv unntak fra lovens eget utgangspunkt om at selskap med begrenset ansvar er aksjeselskap, jfr § 1-1 tredje ledd: (1) allmennaksjeselskap, (2) selskap som ikke har økonomisk formål og (3) Samvirkeforetak. I praksis er det særlig (3) som har interesse. Samvirkeforetak er regulert i egen lov, jfr samvirkeforetaksloven 29 juni 2007 nr 81. Annen lovgivning kan også gjøre unntak ved at det der er regulert særlige selskapsformer (med begrenset ansvar), se f eks statsforetaksloven 30 august 1991 nr 71 3.4 Allmennaksjeselskap EU’s selskapsdirektivers forutsetning om to former for aksjeselskaper – de ”store” og de ”små” Allmennaksjeselskapet er en foretaksform med samme ansvarsform som aksjeselskapet (indirekte, upersonlig og begrenset) og svarer til EU’ direktivenes ”store” selskap(er), men behøver ikke være ”store” – typisk har de likevel flere aksjonærer enn AS og høyere selskapskapital Definisjonen av ASA i asl § 1-1 stiller altså ikke krav om et minimum av deltakere, men kun et krav om en selskapskapital på minimum NOK 1 mill i 3 selskapskapital, jfr asal § 3-1 første ledd. At selskapet har minimum NOK 1 mill i aksjekapital er likevel ikke ensbetydende at det er ”større” enn (alle) aksjeselskap. Mange aksjeselskap har mer enn 1 mill i aksjekapital. Det er en frivillig sak for deltakerne om selskapet er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap At et selskap er et allmennaksjeselskap er derfor kun betinget av at stifterne har ønsket denne selskapsformen, stiftet det som et allmennaksjeselskap og innbetalt minst NOK 1 mill i aksjekapital. De fleste reglene i de to lovene er like eller i det minste nesten like. Asal har imidlertid en del spesielle regler som skal beskytte investorer med begrenset innsikt i selskapets forhold. Hvorfor velge allmennaksjeselskapsformen? (1) ASA, men ikke AS kan rette tegningsinnbydelser mot allmennheten og på denne måten få inn frisk kapital, jfr asl § 10-1 førsteledd tredje punktum, (2) ASA, men ikke AS kan børsnoteres. Sammenhengen mellom (1) og (2) 3.5 Kommandittselskap Selskapsformen er underlagt selskapsloven, jfr sel 1-1 første ledd, sml § 1-2 første ledd bokstav e Kommandittselskap er et selskap med ”blandet” kapital, dvs der minst en deltaker hefter ubegrenset for selskapsgjelden (komplementaren) og minst en deltaker har begrenset sitt ansvar til et nærmere fastsatt innskudd (kommanditistene) Anvendelsesområde for selskapsformen: Hovedsakelig skattemotivert på grunn av fradragsreglene Loven har et eget kapittel for KS 3.6 Enkeltpersonforetak Virksomhet som utøves for en enkelt fysisk persons regning og risiko Ikke noe rettslig skille mellom virksomheten og eierens private aktiviteter for øvrig Heftelsesformen er ubegrenset og direkte Ingen egen lov om enkeltpersonforetak, men særregler i forskjellige lover, f eks gjelder enkelte av sel regler, se sel 1-1 tredje ledd Spesielle former for enkeltpersonforetak er hvor staten direkte eller indirekte er eneste eier. I slike tilfelle åpner lovgivningen for at eieren (staten) skiller ut formuen til selvstendig styring, se f eks helseforetaksloven 15 juni 2001 nr 93 3.7 Sameiet (tingsrettslig) To eller flere eier en ting, f eks en fast eiendom eller en traktor, sammen. Regulert av sameieloven 18 juni 1965 nr 6. Det kan være vanskelig å trekke grensen mellom et tingsrettslig sameie og et ansvarlig selskap, f eks leiegårder. Hvis sameierne har en traktor i sameie og slutter å bruke den hver for seg, men starter å bruke den i en felles virksomhet, går det over til å bli et 4 ansvarlig selskap. Forutsetningen er at vilkårene etter selskapsdefinisjonen i sel er oppfylt (økonomisk virksomhet for eiernes felles regning og risiko) 3.8 Stiftelse Stiftelse er legaldefinert i stiftelsesloven 15 juni 2001 nr 59 § 2 første punktum. Det må foreligge en formuesverdi Det må foreligge en rettslig disposisjon (testament,