Kompetanse Og Utdanning I Nordhordland Strukturer, Samarbeid Og Erfaringer Fra Regionen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kompetanse og utdanning i Nordhordland Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen Grete Rusten, Kari Elida Eriksen og Gro Marit Grimsrud * Alle bilder © Kari Elida Eriksen. Alle bilder er publisert etter avtale. Grete Rusten, Kari Elida Eriksen og Gro Marit Grimsrud Kompetanse og utdanning i Nordhordland: Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen Institutt for geografi, Universitetet i Bergen (2019) ISBN 978-82-691593-1-8 (Digital) FORORD Dette prosjektet har som siktemål å få fram kunnskap om eksisterende kompetansestruktur og framtidige kompetansebehov i ulike deler av arbeidslivet i Nordhordland. Prosjektet er ledet av Grete Rusten, og med i teamet er Kari Elida Eriksen (UiB) og Gro Marit Grimsrud (Norwegian Research Center AS (NORCE). Prosjektet ble igangsatt i april 2018, og ble utført på oppdrag for Nordhordland Næringslag og Regionrådet i Nordhordland. I finansieringen av prosjektet er også Hordaland fylkeskommune med, og de har også bistått med å skaffe og gjøre noen av dataene tilgjengelig for oss. Det empiriske materialet omfatter et omfattende datamateriale om den videregående utdanningen, og hvordan utdanning og opplæring kan knyttes opp mot arbeidsmarkedets behov nå og i tida framover i Nordhordland. Studien baseres på en rekke intervjuer blant ulike virksomheter i Nordhordland, de videregående skolene, kommuner og en rekke andre organisasjoner. Datainnsamling ble utført i perioden april-november 2018, og inkluderer 93 intervjuer blant virksomheter i næringsliv og offentlige institusjoner, og i tillegg 9 fokusgruppe- og nøkkelinformant-intervjuer blant kommuner og andre institusjoner. De ulike datakildene har gitt oss god innsikt på mange felt, men samtidig en nøktern erkjennelse om at vi burde hatt enda mer tid til fordypning. Vi skriver for lesere i Nordhordland, men også med detaljer i innhold for de som ikke kjenner regionen så godt. Vi takker alle de virksomheter som har stilt opp til intervjuer, og alle andre som har bidratt med informasjon i ulike faser av utredningsarbeidet. Analyser og konklusjoner er fullt ut forskernes egne. Bergen 1.3. 2019 Grete Rusten Kari Elida Eriksen Gro Marit Grimsrud (prosjektleder) i ii Innhold 1. KOMPETANSE OG UTDANNING I NORDHORDLAND: Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen .............................................. 1 1.1. Definisjoner og datakilder .......................................................................... 5 2. STRUKTURELL BESKRIVELSE AV NORDHORDLAND ........................................... 7 2.1. Befolkning, utdanning og arbeidsplassdekning .............................................. 8 2.2. Næringsstrukturen i Nordhordland ............................................................ 22 2.3. Yrkesstrukturen i Nordhordland ................................................................ 31 3. LÆREBEDRIFTER I NORDHORDLAND ............................................................ 37 3.1. Lærebedrifter og næringer ....................................................................... 39 3.2. Lærebedrifter og størrelser ...................................................................... 40 3.3. Lærebedrifter og lokalisering .................................................................... 41 3.4. Aktivitetsnivå sammenlignet med nasjonalt og Hordaland ............................ 45 3.5. Hva forklarer virksomheters motivasjon og muligheter for å ha lærlinger........ 47 4. UTDANNINGER OG SKOLER ........................................................................ 53 4.1. Utdanningsveier ..................................................................................... 54 4.2. Skolene ................................................................................................ 57 4.3. Skolene i en regional opplæringskontekst .................................................. 64 4.4. Økt etterspørsel etter yrkesfag ................................................................. 65 4.5. Institusjoner som er involvert i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv ......... 71 5. AKTIVITETER OG SAMARBEID ..................................................................... 73 6. LÆRLINGELØPET ....................................................................................... 81 6.1. Lærekontrakter og lærefag ................................................................... 82 6.2. Rekruttering av lærlinger ...................................................................... 88 6.3. Organisering ....................................................................................... 90 6.4. Oppfølging ......................................................................................... 91 6.5. Faglig innhold i utdanningen før læretiden .............................................. 92 6.6. Organisering av fagprøvene .................................................................. 93 6.7. TAF-utdanningen ................................................................................. 94 6.8. Borteboende lærlinger ......................................................................... 95 6.9. Erfaringer med lærlingeordningen .......................................................... 96 7. REKRUTTERING AV ARBEIDSKRAFT ............................................................. 99 7.1. Geografi og rekruttering ........................................................................ 100 7.2. Rekrutteringskanaler: Hvordan når virksomheter fram til potensielle arbeidstakere? .............................................................................................. 101 7.3. Sosial rekrutteringsprofil ....................................................................... 102 8. KOMPETANSE OG ARBEIDSKRAFT FOR FRAMTIDA ........................................ 107 iii 8.1. Nye teknologier og omlegging av arbeidsoppgaver .................................... 108 8.2. Hvordan vil økt automatisering og digitalisering påvirke arbeidsmarkedet? ... 111 8.3. Framtidas næringer og kompetansebehov ................................................ 112 8.4. Forventer sterk vekst i behovet for helsefagarbeidere ................................ 115 8.5. Barne- og ungdomsarbeider: Regional variasjon i forventninger om vekst .... 118 8.6. Behovet for nye fagkombinasjoner .......................................................... 119 8.7. Behovet for nye opplæringsarenaer......................................................... 120 9. UTDANNINGSTILBUD, ETTERSPØRSEL OG REGIONAL ROBUSTHET ................. 123 9.1. Yrkesstruktur og behov for framtidig rekruttering...................................... 125 9.2. Utdanningssystemets robusthet .............................................................. 130 9.3. Regionens robusthet ............................................................................. 131 10. LITTERATURLISTE ................................................................................... 135 11. VEDLEGG ............................................................................................... 139 Vedlegg A: Metode og datapresentasjon ........................................................... 140 Vedlegg B: Framskrivinger av folketallet etter aldersgrupper for hver av kommunene i regionen. ..................................................................................................... 152 Vedlegg C: Indekstall for yrker og yrkesgrupperinger ......................................... 154 Vedlegg D: Antall lærekontrakter per lærefag .................................................... 155 Vedlegg E: Lærebedrifter etter tettsted i Nordhordland (status per okt. 2018) ........ 157 Vedlegg F: Lærefag uten godkjente lærebedrifter i Nordhordland ......................... 158 Vedlegg G: Intervjuguide ............................................................................... 159 iv 1. KOMPETANSE OG UTDANNING I NORDHORDLAND: Strukturer, samarbeid og erfaringer fra regionen Dette prosjektet tar for seg kompetanse og utdanning i Nordhordland. Studien tar for seg strukturelle forhold knyttet til befolkning, næringsliv og sysselsetting. Dessuten omhandler den utdanningstilbudet i den videregående skolen, og hvordan videregående opplæring involverer skoler og virksomheter i ulike former for opplæringssamarbeid, og erfaringene omkring dette. En viktig problemstilling er i hvilken grad utdanningen møter arbeidslivets kompetansebehov, en annen omhandler private og offentlige virksomheters bidrag til utdanning og opplæring. Bestillerne av kompetanse er i den sammenheng både det arbeidslivet regionen har nå, men også behovene for framtiden. Det handler om kompetanse til å videreutvikle, omstille og skape nye virksomheter og jobber. Sentralt i alt dette er forutsigbarhet i form av kontinuitet og langsiktighet, i tillegg til kvalitet i utdanningsinnhold og pedagogiske opplegg. Utdanningstilbyderne i regionen har et spesielt ansvar for å dekke regionens kompetansebehov, men samtidig skal de representere en plattform for utdanning som også gjør elevene attraktive for jobber andre steder. Et regionalt behov med forankring, hvor flere parter bidrar til et kollektivt løft, gir eierskap og engasjement. Studien viser klart at det regionale perspektivet er en viktig sosial kapital som bør tas på alvor i forståelsen av motivasjoner, betingelser og implementering av opplæringssamarbeid. For utdanningen handler det om å være relevant, attraktiv og med orientering mot samfunnets ulike behov. Deriblant handler det om å utdanne framtidas arbeidskraft. SKOLE INDIVID ARBEIDSLIV Figur 1: Regionalt samspill i utdanning og opplæring