Norges Fiskerier 1950 — Nr

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Norges Fiskerier 1950 — Nr OGES OISIEE SAISIKK I 86 OGES ISKEIE 195 ES ÊCEIES E OÈGE UGI A ISKEIIEKØE OSO I KOMMISO OS ASCEOUG & CO 195 For årgangene 1884-1899 se Norges Offisielle statistikk, rekke III, —o— 1900-1904 —»— » IV, senest nr. 123 —»— 1905-1912 ___.»____ » V, » 220 -»- 1913-1917 -»- >> VI, » 183 __._»___ 1918-1923 -4---- » VII, » 1 75 ____»_____ 1924-1930 —»— » VIII, — » 199 For årgangen 1931 —»— » IX, » 13 —»---. —»— » IX, » 39 ____»___ 1933 ____#___ » IX, » 68 —4— 1934 —»— » IX, » 88 —»— 1935 —»— » IX, » 108 ____»____ 1936 —»— » IX, » 139 —»— 1937 —»— » IX, » 172 —4— 1938 —»— » IX, » 197 —»— 1939 —»— » X, » 17 —*— 1940 —»— » X, * 43 ....._».,_ 1941 —»— » X, » 59 ____»...._ 1942 —»— » X, » 85 —»— 1943 _____*___ » X, » 125 —»— 1944 —»— » X, » 150 ___.».___ 1945 —»— » X, » 199 —»— 1946 —»— * XI, » i9 —»— 1947 —»— » XI, » 32 - » - 1948 ___.»____ )) XI, )) 58 _._»_ 1949 _____»____ » XI, » 81 For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentral- byrå, fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren (1900-1904: »Norges Fiskeristyrelse«). Det henvises også til serien »Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier« utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i »Norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i »Norges Fiskerier« samlet i »Lofotfisket 1942« (Årsberetn. 1942 nr. 2) og i »Vintersild- fisket 1942« (Årsberetn. 1942 nr. 3). Ks John Griegs Boktrykkeri, Bergen oo »Norges Fiskerier« 1950 er utarbeidet etter samme plan som årgangen 1949. To nye tabeller vedrørende line- fisket ved Vest-Grønland er kommet med i denne utgave. Bergen i november 1951. Klaus Sunnanå Håvard 4_Axgerman. ISKEIIEKOAE BERGEN Fiskeridirektør: Klaus Sunnanå. Underdirektør: Trygve Aas. Juridisk konsulent og kontorsjef: Olav Lund. Fiskerikyndige konsulenter: Kåre Halme, Magnar O. Kristensen, Georg Rokstad. iskeiiekoaes amiisaie aeig Administrasjons- og regnskapskontoret. Kontorsjef: John Haugen Mo. Regnskapssjef: Nils Johannessen. Kontoret for statistikk, etterretningsvesen og økonomiske undersøkelser. Kontorsjef: Håvard Angerman. Båtkontoret. Kontorsjef. Frithjof Amundsen. Skipskyndig konsulent: Lars Selsvik. Kontoret for fiskersamvirke, sosiale tiltak og undervisning. Kontorsjef: Kristian Bratland. Undervisningskonsulent: - - - Kontoret for tilvirkning, omsetning og kvalitetskontroll. Kontorets leder: Inspektør Christian Heitmann. Vrakerinspektører: Pettey Haraldsvik, Sverre Nielsen. Ferskfiskinspektør: F. J. Grahl. iskeiiekoaes aoskigsisiu Direktør: Gunnar Rolle/sen. Vitensk.konsulenter: Gunnar Dannevig, Finn Devold, Jens Eggvin, Birger Rasmussen, Kristian Fr. Wiborg. Statens Utklekningsanstalt. Styrer: Alf Dannevig. Flødevigen pr. Arendal. iskeiiekoaes Kemisk-ekiske oskigsisiu Direktor: Eirik Heen. Vitensk.konsulenter: Lars Aure, Kåre Bakken, Olaf Breekkan, Sverre Hjort- Hansen, Jens Jebsen, Olaf Karlsen, Leif Rein Njå, Einar Sola. iskeiiekoaes ygigs- og Maskiekiske Aeig Styrer: Overingeniør Olav Eidsvik. Overingeniør: Hans Tveitsme. iskeiisekøee Finnmark: Ragnvald Skotnes, Vardø. Troms: Bjorn Ben,' (fung.), Tromso. Nordland: Nils Gjerde, Bodo. More og Trøndelag: Aksel Neess, Trondheim. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: Ola Håland (fung.), Kopervik. Skagerakkysten: Ludolf E. Buvik, Kristiansand. IO Oversikt. Side Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund 14 Fiskeriene i 1950: Fiskefarkoster 15 Fiskeredskaper 15 Tilvirkningsanlegg 15 Oversikt over fiskeriene i 1950 i6 Torskefiskeriene 19 Skreifisket i Finnmark 21 Vårtorskefisket i Finnmark 21 Skreifisket i Troms 25 Skreifisket i Vesterålen og på yttersiden av Lofotøyene 25 Lofotfisket 29 Skreifisket i Salten og Helgeland 30 Skreifisket i Nord-Trøndelag 30 Skreifisket i Sør-Trøndelag 31 Skreifisket i More og Romsdal 33 Sildefiskeriene 37 Vintersildfisket 37 Fetsild- og småsildfisket 39 Islandssildfisket 5 0 Trålsildfisket i Nordsjøen 55 Brislingfisket 56 Annet fiske 6o Seifisket 6o Makrellfisket 60 Bankfisket fra Møre og Romsdal 64 Fisket i fjerne farvann 65 Fisket med stortrålere 65 Linefisket 65 Håkjerringfisket 67 Håbrannfisket 69 Tilvirkning og omsetning 69 Småhvalfangst og selfangst 70 Oversiktstabeller. I . Mengde- og verdiutbytte av alt norsk fiske 1910-50 fordelt på sild og brisling, torsk med biprodukter og annet. Gjennomsnitt 1920/29, 1930/ 39, 1940/49. For samlet mengde og verdi også relative tall, 1940/49 Ioo 17 2. Mengde og verdi av de enkelte fiskesorter 1949-50, gjennomsnitt 1940/49 18 3. Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter 1945-50 20 4. Gjennomsnittspriser pr. tonn for all fangst under ett, for all fangst unntatt sild og brisling, og for sild og brisling 1938, 1941-50. Også relative tall, 1938 =-- 100 21 5. De fastsatte priser til fisker for sløyd torsk uten hode ilandbrakt på strek- ningen Finnmark—Møre og Romsdal 1949-50 22 6. Mengde og verdi av samlet fangst fordelt på fylker 1941-50, gjennomsnitt 1940/49 24 7. Fangstmengden fordelt på måneder 1946-50. For 1950 spesifisert på sorter 26 8. Skrei og loddetorsk. a. Mengde av fisk, lever, rogn, samlet verdi, bruken 1926-50 28 b. Gjennomsnittlig rogn- og leverholdighet distriktsvis 1941-50 29 9. Vårtorskelisket i Finnmark 1940-50. Mengde av fisk, lever, samlet verdi, bruken, deltakelsen 30 lo. Skreifisket i de enkelte distrikter 1944-50. Mengde av fisk, lever, rogn, samlet verdi, bruken, deltakelsen 32 II. Vintersildfisket. a. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte 1941- 50. For 1950 fylkesvise oppgaver 38 b. Bruken av fangsten og fangstmåte, storsild, vårsild og vintersild i alt, absolutte og relative tall, 1947-50 40 C. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m.v. 1947-5 0 4' d. Fangstmengden fordelt på de herreder (byer) hvor fangsten ble brakt i land 195° 4' 12. Fetsild- og smdsildfisket. a. Mengde og verdi fylkesvis 1949-50 44 b. Bruken av fangsten distriktsvis 195o 44 C. Bruken av fangsten månedsvis 195 0 45 d. Salgslagenes omsetning. Mengde, verdi, bruken månedsvis 1950 . 46 13. Islandssild/is/?et. a. Antall innklareringer, mengde, verdi, tilvirknings- måte, gjennomsratspriser, bruken 1 945-50, gjennomsnitt 1945-49. For 1950 oppgaver for hvert ilandbringelsessted 5 I b. Deltakelsen m.m. 1949-50. For 1950 fylkesvise oppgaver 52 14. Nordsiosildfisket. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, bruken 1948-50. 55 15. Brislingfisket 1948-50. Mengde og verdi fylkesvis, gjennomsnittspriser 56 16, Seifisket 1947-50. Mengde og verdi fylkesvis 6o 17. Makrellfisket. a. Mengde og verdi fylkesvis 1947-50 . 6i b. Mengde og verdi, fangstmengden fordelt på måneder 1939-50. Absolutte og relative tall 6i C. Bruken av fangsten, absolutte og relative tall, 1948-50. Etter Norges Makrellags årsberetninger 62 d. Deltakelsen 1949-50. For 1950 fylkesvis 63 18. Norsk fiske i fjerne farvann. a. Mengde og verdi 1939, 1946-50 65 b. Fisket med trålere over 5o br. reg. tonn ())stortrålere«) 1939, 1948-50. Mengde, verdi, deltakelse 66 C. Storstrålernes fangster fordelt på ilandbringelsesfylker 195o 68 d. Stortrålernes fangster fordelt på måneder 1950 69 e. Linefisket i fjerne farvann 1950. Mengde og verdi fordelt på fangst- steder og ilandbringelsesfylker 71 f. Linefisket ved Vest-Grønland 1939, 1948-50 . 71 g. Linefisket ved Vest-Grønland 195 0 71 19. Bruken av fangsten for sild og brisling, annen fisk og i alt, absolutte og relative tall, 1947-5 0 72 20. Produksjon av en del fiskeriprodukter 1939, 1946-50 73 21. Smdhvalfangsten. a. Antall hval, vekt og verdi distriktsvis 1950. • • • 74 b. Antall hval, vekt og verdi fordelt på måneder 1950 75 C. Antall hval, vekt og verdi 1941-50 75 22. Selfangst 1939, 1947-5 0 . Mengde, verdi, deltakelsen 76 23. Utforsel av fisk og fiskeprodukter. Mengde og verdi 1948-50 77 Tabellverk. I. Antall fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de enkelte statistikkdistrikter 82 II. Mengde og verdi av ulike fiskesorter på stone kyststrok 84 III. Mengde og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 86 IV. a. Samlet mengde og verdi i de enkelte byer og herreder 88 b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt herredsvis 91 V. Skreifisket. a. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte og samlet deltakelse i de enkelte statistikkdistrikter 195o, i alt 1940-50 136 b. Deltakelsen etter båttype og bruksart i de enkelte statistikkdi- strikter 1950, i alt 1940-50 138 C. Bruken av fangsten i de enkelte statistikkdistrikter 195o, i alt 1947---50 140 d. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket. Deltakelsen herredsvis 141 Tabell Side VI. Vårtorskefisket i Finnmark. a. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte, bruken og deltakelsen i de enkelte statistikk. distrikter '44 b. Mengde av ulike sorter, samlet verdi, bruken og deltakelsen herreds- vis, 195o, i alt 1946-50 142 VII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst 145 Tegninger. Nyttefisk og viktige skjell- og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 146 Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av O. Sund 148 Fiskeristatistikkdistriktene (kartskisse) 149 Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken. (Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kursivtall til oversiktstabellene.) Agnskjell 134 18 Lever av pigghå 131 Banktorsk 99 18 —» — <4 sei io6 _ Blåkveite 125 18 —»— » annen 132 Blålange "4 18 Lodde 135 — Breiflabb 130 18 Loddetorsk 99 30 Brisling , 95 56 Lyr "o 18 Brosme "4 18 Lysing • 114 18 Fetsild 92 44 Makrell 122 61 Fjordsild 95 18 Makrellstørje , 123 18 Fjordtorsk ioo 18 Mareflyndre
Recommended publications
  • 232 Norway Norge for Updates, Visit
    232 Norway Norge For Updates, visit www.routex.com 8 9Murmansk 7 6 5 3 4 Helsinki Tallinn Bergen Oslo 1 2 Stockholm Rīga Göteborg N_Landkarte.indd 232 05.11.12 12:50 Norge Norway 233 Øvre Høyanger Sogndal Hyllestad Årdal Balestrand Leikanger Hardbakke Vikøyri 42 Lærdalsøyri Byrknes Aurlandsvangen Lindås Voss Meland 61 94 Lonevåg Askøy Bergen Straume Norheimsund 49 09 Sund 59 Osøyro Odda Rosendal Bømlo Tinn 20 63 Ølen Sletta Haugesund Tysvær Kopervik N 79 Strand 74 Stavanger Sola 01 Kleppe Gjesdal Bryne 75 Vigrestad Eigersund Arendal 48 Grimstad Flekkefjord Vennesla 83 Lyngdal Kristiansand Farsund Søgne Mandal N_Landkarte.indd 233 05.11.12 12:50 234 Norway Norge Trysil Follebu 47 73 Fagernes 22 13 25 Dokka Løten Hamar 05 26 Kapp 27 Stange Raufoss 17 50 80 Gran Eidsvoll 33 Lunner Jevnaker Nannestad Hønefoss Jessheim 37 24 21 Årnes 72 66 Hole 65 Sørumsand Skotterud Lillestrøm Modum Fetsund Tinn Oslo Bjørkelangen 67 16 Nedre Lier Hokksund Eiker Enebakk Røyken Ski Drammen 46 Arvika Kongsberg Drøbak 96 31 64 Sande Svelvik Askim Notodden Hurum 56 Mysen 32 Våle Moss Rakkestad Horten Rygge 76 12 Karlshus Nome 78 Sarpsborg 82 Tønsberg 62 Fredrikstad Stokke Nøtterøy Sandefjord 23 Halden Porsgrunn 68 86 Larvik 91 Kragerø Risør Arendal Skagerrak Vänersborg Grimstad Uddevalla Trollhättan Lysekil Henån Stenungsund Skärhamn Kattegat N_Landkarte.indd 234 05.11.12 12:50 Norge Norway 235 Sulsfjorden Frøya Fillan Smøla 38 Aure Liabø 39 Kårvåg Surnadalsøra Eide Batnfjordsøra Tingvoll Elnesvågen Steinshamn Aukra 54 Eidsvåg Molde Midsund Moldefjorden Sunndalsøra
    [Show full text]
  • Master Thesis
    A study in environmental chemistry: natural and anthropogenic radionuclides in sediment cores from the Norwegian Trench and the Vefsnfjord by Lena Helvik Master of Science Thesis Department of Chemistry University of Bergen Bergen, June 2019 SUMMARY In this work the anthropogenic radionuclide 137Cs and the naturally occurring radionuclides 226Ra, 228Ra, 210Pb and 40K have been studied in sediment cores from the Norwegian Trench and from the Vefsnfjord in Nordland. Caesium-137 is a fission product, introduced to the environment by nuclear weapons tests in 1950s and -60s, discharges from reprocessing plants for spent nuclear fuel, and from accidents like the Chernobyl accident in 1986. Levels of 137Cs in Norwegian marine areas are generally low, and the levels are routinely monitored. Investigations in selected Norwegian fjords have, however, shown elevated levels of 137Cs in surface sediments and sediment profiles, compared to adjacent open marine areas. The Vefsnfjord, which is investigated in this work, is one of the fjords in Norway with the highest measured levels of 137Cs. The contamination source is most likely the Chernobyl accident. Potassium-40 is a naturally occurring radioactive isotope of potassium (isotopic abundance of 0.012%). radium-226 and lead-210 are members of the natural radioactive “uranium series”, while radium-228 is member of the natural radioactive “thorium series”. All four are found in various amounts in bedrock and the marine environment. However, it is well known that different industries, including the oil and gas industry, also discharge naturally occurring radionuclides to the marine environment. In this thesis, local and regional variations of 137Cs, 226Ra, 228Ra, 210Pb and 40K in the two study areas have been investigated.
    [Show full text]
  • Virksomhetens Navn
    Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Hitra formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hitra rådhus Dato: 09.06.2020 Tidspunkt: 10:00 - 14:40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ole L. Haugen Ordfører AP Eldbjørg Broholm Varaordfører AP Ida Karoline Refseth Broholm Medlem AP Monica Mollan Medlem AP Jann O. Krangnes Medlem R Per Johannes Ervik Medlem PP Sigrid Helene Hanssen, møtte kl. 10:10 Medlem H Ellers møtte: Navn Funksjon Representerer Lars P. Hammerstad Leder UHO UAV Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ingjerd Astad Kommunedirektør Ann-Vigdis Risnes Cowburn Politisk sekretær / Protokollfører Innkalling var utsendt 02.06.2020. Det fremkom ingen merknader. Orienteringer Kommunebarometeret Alle kategorier er ennå ikke avklart. Men i de foreløpige resultater har vi fått beskjed om at Hitra igjen er på 1. plass innen pleie og omsorg. Ellers er det variasjonene i den andre foreløpige resultater, så det skal bli spennende å se hva det ender opp med. Samarbeidsforum Hitra og Frøya Det er berammet møte den 17. juni. Hovedsaken er å utarbeide et innspill til Fylkeskommunen i forbindelse med avbøtende tiltak og gjennomføring av utbedring i Frøyatunnelen. I tillegg er det flere aktuelle samarbeidsområder som må drøftes. Orkdalsregion Det er berammet regionrådsmøte førstkommende fredag, der bommene i «gamle Snillfjord kommune» vil være tema. Saken har vært til behandling i arbeidsutvalget, som består av ordførererne i Skaun (leder), Orkland (nestleder) og Frøya Saken har mange problemstillinger. Hva lå til grunn for bompengepakken? Fordelingen er en takst på 45% ved Våvatnet og 55% ved Valslag. Skal alt kreves inn på Valslag vil bomgebyret for personbil økes med ca. kr 25 pr.
    [Show full text]
  • Reetableringsprosjektet I Vefsnaregionen
    Rapport 14 · 2015 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i 2014 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Institute`s Norwegian Veterinary Espen Holthe Thomas Bjørnå Håvard Lo Veterinærinstituttets rapportserie Veterinærinstituttets rapportserie · 14 – 2015 Tittel Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i 2014. Publisert av Veterinærinstituttet · Pb. 750 Sentrum · 0106 Oslo Form omslag: Graf AS Forsidefoto: Forsjordforsen i Drevja, Veterinærinstituttet Miljø- og smittetiltak, Trondheim Foto: Veterinærinstituttet, Miljø-og Smittetiltak, Trondheim Bestilling [email protected] Faks: + 47 23 21 60 01 Tel: + 47 23 21 63 66 ISSN 1890-3290 elektronisk utgave Forslag til sitering: Holthe E, Bjørnå T, Lo H. Reetableringsprosjektet i Vefsnare- gionen - Årsrapport for aktiviteten i 2014. Veterinærinstitut- tets rapport-serie 14-2015. Oslo: Veterinærinstituttet; 2015 © Veterinærinstituttet Kopiering tillatt når Veterinærinstituttet gjengis som kilde Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Rapport 14 · 2015 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten 2014 Forfattere Espen Holthe, Veterinærinstituttet Thomas Bjørnå, MON KF Håvard Lo, Veterinærinstituttet Oppdragsgiver Miljødirektoratet 02.06.2015 ISSN 1890-3290 elektronisk utgave Sammendrag Holthe, E. Bjørnå, T. & Lo, H. 2015. Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen. Årsrapport 2014. Veterinærinstituttets rapportserei 14-2015. 33 s. Rapporten omhandler alle vassdragene i regionen der det er gjennomført tiltak i forbindelse med reetableringsprosjektet, bortsett fra Vefsna. For Vefsna er det utarbeidet egen rapport, se (Holthe mfl. 2015). I 2014 ble det i alt satt ut ca. 773.000 individer av laks i elvene Fusta, Drevja, Halsanelva, Hestdalselva, Dagsvikelva og Hundåla. I tillegg ble det satt ut 102.000 sjøørretunger i Fustavassdraget, da i hovedsak oppstrøms Forsmoforsen. Det er også satt ut ca. 38.000 individer av stasjonær ørret og ca.
    [Show full text]
  • Reetableringsprosjektet I Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 VETERINÆRINSTITUTTET
    Rapport 17 - 2017 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 VETERINÆRINSTITUTTET Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen – Årsrapport 2016 Innhold Sammendrag ................................................................................................................. 2 Forord ......................................................................................................................... 3 1. Innledning .............................................................................................................. 4 2. Metode og materiale .................................................................................................. 5 2.1 Innsamling av ungfisk .............................................................................................. 5 2.2 Innsamling av voksenfisk .......................................................................................... 5 2.3 Gytefiskregistrering ................................................................................................ 5 2.4 Utsettingsmaterialet ............................................................................................... 6 2.5 Bademerking av øyerogn .......................................................................................... 6 2.6 Utsetting av fiskemateriale i Vefsnaregionen ................................................................. 6 2.7 Otolitt og skjellanalyse ............................................................................................ 7 3. Resultat fra ungfiskundersøkelser
    [Show full text]
  • Trøndelag Fylkeskommune Seksjon Kommunal
    Trøndelag fylkeskommune Seksjon Kommunal KYSTPLAN AS Postboks 4 Fillan 7239 HITRA Vår dato: 11.05.2020 Vår referanse: 202011275-7 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Heidi Beate Flatås Fylkeskommunens uttalelse til nytt varsel om oppstart av reguleringsplan for Haugen - 232/11. Indre fosen kommune Vi viser til deres oversendelse datert 22.april 2020. Vårt faglige råd om at planområdet burde utvides for å legge til rette for gående og syklende langs fv 755 er nå imøtekommet. Vi minner om krav til avstand mellom veg og GSV ved 50 km/t er 1,5 meter. Annen løsning krever fravik. Kulturminner eldre tid Vi viser til våre innspill datert 1.april 2020. Vi vurderer at det er liten risiko for at planen vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner, og har derfor ingen særskilte merknader til planforslaget. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter § 8 i kulturminneloven. Dersom man i løpet av arbeidets gang oppdager noe som kan være et automatisk fredet kulturminne (f.eks. gjenstander, ansamlinger av sot/kull eller stein), skal arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. Vi foreslår at følgende tekst settes inn i reguleringsplanens generelle bestemmelser: Dersom man i løpet av bygge- og anleggsarbeid i marka oppdager gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes fylkeskommunen og/eller Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegget videreformidles
    [Show full text]
  • FOR STADSBYGD PRESTEGJELD Nr 3 • 2013 • 63
    MENIGHETSBLAD FOR STADSBYGD PRESTEGJELD Nr 3 • 2013 • 63. årgang • Menighetsrådsvalg s 13 • Nidarosen til Aage s 16 MENIGHETSBLAD FOR STADSBYGD, RISSA, HASSELVIKA OG SØR-STJØRNA MENIGHETER : Rissa kirkelige fellesråd. HUjtegmivmeresider for menighetene: Frivillige verv: www.rissa.kommune.no/kirken MenighetsrådEslilne Kdveirdea:l, tlf 984 66 977 Stadsbygd: Redaksjon: Margot Thomassen, tlf. 909 29 240 Knut Inge Blix Furuseth - redaktør, Terje Breivold, Nils Rissa: Nils Richard Hassel, tlf 917 01 151 Richard Hassel, Solfrid Lien Langmo, Rose Ramsø, Tone Hasselvika: Oddny Bliksås Frengen, tlf 73 85 38 77 Alseth Larsen Sør-Stjørna: Sverre Skalmerås, Rissa kirkelig ftelfl l7e3s r8å5d :18 04 BMaennkigihroe:t s4b21la3d.3e0ts.1 k3o6n8t1 oer: Orkla Grafiske AS Kontakter forA bstlroidm Ksotjernf,o tlnf d73e n8e5 : 12 36 GPrroøndøurkas, j7o3n0: 0 Orkanger Rein: Konto: 4202.15.74907 Midt-Norge Regnskap, tlf 73 85 48 50 Rissa: Konto: 4213.30.47640 mInennleigvheertisnbgl aadve st@torfifs: sa.kommune.no Stadsbygd Sparebank, tlf 73 85 50 00 Rissa kirkekontor, 7100 Rissa Stadsbygd: Konto: 4336.20.04900 Frist: 22. august for høstnummeret som kommer Jorid Nebb: tlf 94 83 45 68 Hasselvika: 7. september. Astrid Elvebakken, tlf 414 31 011 Konto: 4213.30.33844 RKåirdkheuksoetn, tRoisresat i Rissa COOP Fevåg, tlf. 73 85 38 20 Tlf. 73 85 28 97, fax. 73 85 14 90 Frengen: Konto: 0530.05.77395 E-post: [email protected] Elin Dahlen, tlf. 73 85 39 75 Selnes: Konto: 0530.05.77395 Åpningstider: FOSAM Råkvåg, tlf 73 85 31 37 Mandag, tirsdag, onsdag og fredag: kl. 09.00-14.00 Råkvåg: Konto: 4212.57.11272 Torsdag: kl.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks I Vefsna Nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport VETERINÆRINSTITUTTET
    Rapport 12 - 2019 Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport VETERINÆRINSTITUTTET Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen Sluttrapport Innhold Innhold ........................................................................................................................ 2 Sammendrag ................................................................................................................. 4 Forord ......................................................................................................................... 6 1. Innledning ........................................................................................................... 7 2. Områdebeskrivelse ................................................................................................. 9 3. Metode og materiale .............................................................................................. 11 3.1 Utsettingsmaterialet .............................................................................................. 11 3.2 Bademerking av øyerogn ......................................................................................... 11 3.3 Utsetting av fiskemateriale ...................................................................................... 11 3.4 Innsamling av ungfisk ............................................................................................. 12 3.5 Innsamling av voksenfisk ......................................................................................... 15 3.6 Otolitt- og skjellanalyser
    [Show full text]
  • Granasen, a Dolomite-Brucite Deposit with Potential for Industrial Development
    NGU -BULL 436, 2000 - PAGE 75 Granasen, a dolomite-brucite deposit with potential for industrial development ODD 0VERENG 0vereng, O. 2000: Granasen, a do lomite-brucite deposi t wi th pote ntial for indust rial develo pm ent. Norges geolog iske und ersekelse Bulletin 436, 75-84. Granasen, situated close to Mo sjoen in north ern Norway, is a deposit containing several milli on tonn es of dolomite and brucite. The deposit has been investig ated and characte rised in preparati on fo r future deve lopment and exploitation. The ore consists of dol omi te and brucite . Brucite has fo rmed as a result of hydro th ermal alte rat ion associated with intrusion of gabbro. Tests have been carried out to evaluate the com mercial value of the dolom ite resources. A variet y of different bene ficiation met hods were investigated to achieve co mmerc ial concent rates of brucite . The most successful result was obtai ned by selective flocculat ion , w hich up-gr ades th e ore to a maximum gra de of 95.5 % brucite, with a recovery of 80 %. As an alte rnative, or by-product of bru cite concent rate produ ction, th e deposit cou ld also be w orked for dolomite. Odd 0vereng, Norgesgeologi ske undersekelse,N-749 1 Trondh eim, Norw ay. of th e Granasen dol om it e marble (Faye & 0 vereng 1979). Introduction Extensive mi neralogical and geo log ical investigat ions, Since the beg inning of the 1970s, the Geologica l Survey of including diamond drill ing, were carried out in 1979 and Norway (NGU) has investigated a large number of indu strial 1980 (0 vereng 1981), and confirmed th e interpretation th at min eral occurrence s.
    [Show full text]
  • Cruise Destinations Smøla & Hitra Island Gems of the Atlantic Ocean
    IDEAL FOR SMALLER SHIPS AND EXPEDITION CRUISES NEW DESTINATIONS! WELCOME TO CRUISE DESTINATIONS SMØLA & HITRA ISLAND GEMS OF THE ATLANTIC OCEAN 2021-2022 1 The cruise destinations Smøla and Hitra are ideal for smaller ships and expedition cruises with guests looking Why Smøla & Hitra? for unique experiences, nature-based activities and local produce. SMØLA & HITRA • Unique experiences • Nature-based activities Smøla has had a small number of cruise ships already, – ISLAND GEMS OF THE ATLANTIC OCEAN • Local produce while Hitra on the other side is a completely new desti- nation on the cruise market. Both destinations are also reachable as shore excursions for cruise ships calling at Kristiansund. Looking for new and exciting cruise destinations? The islands of Smøla and Hitra, located between Kristiansund and Trondheim on the north western coast of Norway, are just waiting to be discovered Smøla by the cruise tourists too! Imagine a cruise ship sailing to Smøla, through the 5000 small islands in the archipelago, pass- ing old fishing villages with the sun rising on the horizon. A truly beautiful experience. Do you think your passengers would enjoy pho- tographing the majestic sea eagle, fishing in the Atlantic, hiking across the rugged landscape or kayaking in the spectacular archipelago? If yes, Smøla is a destination you should consider. Hitra Hitra, with its beautiful nature, island-rich archi- pelago and exciting culture, is a pearl that you will never forget. The island is known for first class local produce such as salmon, crab, deer and cheese. Wild and charming at the same time, offering experiences in the intersection between the gen- uine, the untouched and the modern.
    [Show full text]
  • Vefsnfjorden. Beskrivelse Av Hydrofysiske Forhold I Fjordens Indre Del
    RAPPORT L.NR. 5939-2010 Vefsnfjorden. Beskrivelse av hydrofysiske forhold i fjordens indre del Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Vefsnfjorden. Beskrivelse av hydrofysiske forhold i fjordens indre 5939-2010 3.3.2010 del. Prosjektnr. Sider 29321 23 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Jarle Molvær Oseanografi Fri Geografisk område Trykket Nordland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Alcoa Mosjøen Helge Nes Sammendrag Det gis en oversikt over vannmasser og strømforhold i ca. 0-30 m dyp i den indre delen av Vefsnfjorden. Vannmasser og strømforhold ned til 6-8 m dyp preges av den store ferskvannstilførselen fra Vefsna, som danner et 2-5 m dypt brakkvannslag som raskt strømmer ut fjorden – og en mindre og langsommere inngående sjøvannsstrøm under denne. Typisk strømhastighet i brakkvannslaget synes å være 0,1-0,3 m/s. Strømmålinger i 10 m dyp og 5 m over bunnen like utenfor havneområdet viste at for ca. 90% av målingene var <2 cm/s og maksimal hastighet var 7 cm/s.
    [Show full text]