RINGING STRINGS FIDDLE MUSIC of NORWAY - SHETLAND Hauk Buen, Knut Buen, Tom Anderson, Vidar Lande TSDL429

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

RINGING STRINGS FIDDLE MUSIC of NORWAY - SHETLAND Hauk Buen, Knut Buen, Tom Anderson, Vidar Lande TSDL429 TSDL429 RINGING STRINGS FIDDLE MUSIC OF NORWAY - SHETLAND Hauk Buen, Knut Buen, Tom Anderson, Vidar Lande TSDL429 1 HAUGELATTEN (The Tune from the Hills) 13 BOKKOEN (Dance tune by Bokko) Hauk Hauk and Knut Buen Buen 2 SELJORD BRIDAL MARCH Tom Anderson 14 UNST BRIDAL MARCH/DA BRIDE’S A with Hauk and Knut Buen BOANNIE TING Tom Anderson and Knut 3 GRAVBAKKEN (The Grave Yard) Vidar Buen Ringing Lande 15 HOMSLIEN (Tune of the Goblins) Vidar Strings Lande Fiddle Music 4 FILLE-VERN (Ragged-Vern) - walking Of Norway - dance Vidar Lande 16 SKRUBBEN (The Wolf) Vidar Lande Shetland 5 SORDALEN (Setesdalgangar) Vidar Lande 17 NORAFJELLS (North of the Mountains) 02 6 MAGGIE O’HAM (Foula Shaalds Dance) Vidar Lande Tom Anderson and Knut Buen with Debbie Scott and Catriona MacDonald 7 PRESTEGANGAREN (The Parson’s Dance) Folk music is a collective inheritance but an Hauk Buen individual responsibility’ - Zoltan Kodaly 8 FYKERUDEN (Homage to Fykerud) Hauk Buen 9 MARKENSMANDAGEN (The Market- Monday) Hauk Buen ‘There are many who can play the fiddle but only few who can tune it’ - Telemark fiddler 10 KNUT LURASEN I (Hjerki Haukeland) Knut Buen 11 MARGIT HJUKSE (Listening Tune) Knut Buen 12 SIRI RUKAREN (Fiddler’s Wife) Hauk Buen TSDL429 COMMENTARY BY L Y DALIOT Other recordings represent the original, lively older music of the Setesdal valley in southern Norway, between Norwegian and Shetland musical traditions: aThe kind selections of musical on bridge this record over reflectthe North a certain Sea. These affinity are and scholar Vidar Lande from the community of conventional recordings, without gimmicks, intended masterfully played by the outstanding young fiddler evokes a mood of enchantment. The exciting Ringing traditionalBygland, home music of ofmany Setesdal fine fiddlers. is one of His the playing oldest and Strings to deepen the appreciation of this unique fiddle music Fiddle Music tone-colours, original sounds and lively rhythms. most sophisticated in Scandinavia. The district was Of Norway - Listenersfrom Northern with aEurope. good will This and fiddling a sense style of exploration is rich in relatively unexplored until this century: an enclosed Shetland community that preserved its local folk culture. The 03 willSome come recordings across manyappear fascinating partly as the finds. result of a particularly happy musical collaboration between Harding fiddle came there only towards the end of the Tom Anderson, the great vigorous master of Shetland music19th century; - often described previously as the the ordinary liveliest fiddlein Britain had -been canvery be common. heard in Some the almost Norse hypnoticroots of Shetland sounds of fiddle the fiddle music, and the distinguished champions of the and Shetland Folk Festivals (1981-82), where they with its combination of simplicity and complexity, wereHarding on sparklingfiddle, Hauk form. and Tom Knut received Buen, at as the a gift Edinburgh from Harding fiddle music of Setesdal. Genuine folk music, in what are called highly modern industrial societies fela’ (on which he plays, with Hauk and Knut, in the withstill flourishes prosperous on life-styles. both sides From of the that North point Sea of - view,even the Buen family a very fine Harding fiddle, ‘Viking- wedding march on Track 2). ‘With these two brothers Norway and Shetland might be said to be super- powers in the world of traditional music. has been my greatest dream, which has come true now.from AllTelemark,’ my life -Tom well, says, for the ‘I have last a40 true years affinity. - I have This wanted to try this.’ TSDL429 PERSONAL RECOLLECTION ‘Yes, to be sure it is harsh-toned. But if it comes like If Norway were to show the world a single original that, what can one do? It is the same with some folk example of folk art, expressing a true Norwegianness, singing. This is a natural expression of Norwegian temperament, though there are many in Norway slatter, or tunes. (These tunes include folk couple- dancesthe best the choice springar would and be gangar the Harding - ‘walking fiddle dance’, and its and is, to brighten the miserable circumstances Ringing the solo dance halling for men, bridal marches and ofwho daily know existence. nothing It of gives it. The people aim ofjoy. our With fiddling slatter was, Strings Fiddle Music it should always be fun. Inspiring performance is Of Norway - what counts, not mechanical perfection. You have to Shetland earliestlistening form, tunes.) in HardangerThis decorated Fjord, type south of fiddle, of Bergen, with its create a strong tradition, and then preserve it.’ The 04 aboutfour or 300 five years sympathetic ago. It has strings, been wasplayed made, ever in since its in the Western, Southern and Central regions of Norway. as Norwegians love this music and feel a desire to It is one of the most splendid folk instruments in expressHarding themselvesfiddle tradition in it. will continue to grow as long the world; certainly much more than a mere tourist attraction. NATIONAL INSTRUMENT the European violin is that it has resonating strings painfully beautiful. It becomes easier to appreciate The main difference between the Harding fiddle and theThe oftener folk music it is of heard. the Harding It requires fiddle its islistener often almost not to change his or her outlook, but rather to adopt (not touched by the player) below the fingerboard. anThe original neck and Norwegian fingerboard characteristic. are short, as There in some is also, 17th- voices’, movable drones, sound-colourings and daring traditionally,century violins. rich The ornamentation. bridge and fingerboard The most commonare flat, harmoniesa more flexible born taste. out of The the music polyphonies consists of of various ‘inner tunings. In such characteristics lies its wild beauty. tuned B d e f sharp a. Many other tunings are used, mainlytuning isin A Setesdal. d a e , with the five sympathetic strings At first it may sound unfamiliar - but, as one old Telemark fiddler, a poet and musician, has observed: TSDL429 conventional classical music and popular music. scanty and unreliable. Most scholars believe that it wasInformation developed about from the the origin ordinary of the violin Harding and fiddlethat the is THE SHETLAND CONNECTION idea of sympathetic strings came from the East, by Shetland is almost as close to Western Norway as it is way of Scotland, to Western Norway. The instrument to Scotland, and a mere 500 years ago it was part of then became so popular in some regions of Norway the kingdom of Norway. Shetlanders are very proud Ringing that it has driven some other folk instruments of their Viking ancestry and Norse heritage, and that Strings legacy, still fresh in their minds and inspiring their Fiddle Music virtually into obscurity. The quality of each Of Norway - instrument depends, naturally, upon its maker’s skill Shetland Reminders of a Scandinavian past may be seen and imaginations, is reflected in many aspects of local life. 05 were made in Telemark.) The timbre is very typical, heard in place-names, in the local dialect, in the great and sensitivity. (All the fiddles heard on this record (Nyckelharpa) of Sweden, or of the hurdy-gurdy. and may perhaps remind one of the keyed fiddle JanuarySince the fire 18th festival century of Up-Helly-Aa. the violin has been the favourite instrument in Shetland, and it is well loved and experience to do it justice. It is by nature a solo to this day. At one time the music of Shetland, no instrument,The Harding and fiddle sounds demands best aon great its own. deal Commonly, of skill less than the entire culture of the region, would have it was used in the past as an instrument for dance been almost wholly Scandinavian. The old Shetland fiddling style owes something to Harding fiddle music listenermusic, but than today the bothdancer. the Harding fiddle and the there are clear similarities with the latter. The playing Shetland fiddle are coming to be played more for the of- probably two or more more strings than to at Scots one time,or Irish with fiddling, the open though No written music or system of notation can give an strings ringing, and the bowing technique of one note down and three up, lends the music a special sound. evenaccurate those idea who of cana Harding read music fiddle pick piece, up andtheir most tunes by broadly into dances, listening tunes and bridal earNorwegian and learn fiddlers from each in fact other do not in that read way. music. The But slatter marches.Shetland fiddleThese musicwedding may marches be divided have counter - music is essentially a rural folk art, independent of parts in Norway and are similar in form and TSDL429 character as well as function. According to Tom 2) SELJORD BRIDAL MARCH is a common and very Anderson, ‘You can play Shetland tunes on our well-loved tune that originated in Seljord with the and they are so close together, it’s amazing. In such Telemark Wedding March. According to tradition the violins and play the Harding fiddle along with them fiddler Hans Flatland. It is sometimes called the to the church and to the bride’s home. Such festive Ringing same.’combinations (Examples the mayordinary be heard fiddle on and tracks the 6melody and 14) andfiddler solemn (or fiddlers) pieces are leads also the played wedding in Shetland procession and Strings strings of the Harding fiddle have to be tuned the Fiddle Music Sweden. Hauk and Knut Buen play together with Tom Of Norway - SOUNDS AND COLOURS Shetland Tom Anderson said recently: ‘Well, every folk music, 06 I suppose, has its own environment. I see colours Anderson3) GRAVBAKKEN on Harding (The fiddles.Grave Yard) is a highly original piece, known in various versions in Bygland and music.
Recommended publications
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
    ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til.
    [Show full text]
  • Forespørsel Om Uttalelse Til Søknad Om Fjerning Av Krypsiv På 4 Lokaliteter I Otra Og Mudring Ved Gnr./Bnr
    Vår dato: Vår ref.: 31.05.2019 2019/4637 Deres dato: Deres ref.: Se adresseliste Saksbehandler, innvalgstelefon Liudmila Pechinkina, 37017847 Forespørsel om uttalelse til søknad om fjerning av krypsiv på 4 lokaliteter i Otra og mudring ved gnr./bnr. 7/3 og 7/4 i Evje og Hornnes kommune Fylkesmannen i Agder har mottatt søknad fra Krypsivprosjektet på Sørlandet om fjerning av krypsiv på 4 lokaliteter i Otra og mudring av ca. 600 m3 masser ved gnr./bnr. 7/3 og 7/4 i Evje og Hornes kommune. Vi ber om uttalelse til søknaden innen 28.06.2019. Vi viser til vedlagt søknad med vedlegg om fjerning av krypsiv og mudring, datert 10.05.2019. Sakens bakgrunn Krypsivprosjektet på Sørlandet søker om tillatelse til å fjerne krypsiv på 4 lokaliteter i Otra. Det søkes om klipping og eventuell harving/fresing med flytende kipper/bunnbehandler. Massene skal tas opp på land for kompostering. Mudderet på bunnen skal ikke fjernes. Det søkes i tillegg om tillatelse til å mudre ca. 600 m3 masser i krypsivbelastet bukt ved Dånes (gnr./bnr. 7/3 og 7/4 i Evje og Hornnes kommune). Formålet med mudringen er å tilrettelegge for etablering av småbåthavn. Det skal benyttes sugemudring, og massene søkes brukt som fyllmasse på tilgrensende arealer. Tabell 1 Lokaliteter hvor det søkes om fjerning av krypsiv/mudring. Navn på lokalitet Kommune Berørt areal Øvrig informasjon (m2) Neset Vennesla 6 000 Førstegangsbehandling Kun del av arealet behøver behandling Badestrand Valle Valle 16 000 Førstegangsbehandling Kun del av arealet behøver behandling Harstadbassenget Valle 40 000 Gjentatt behandling Kun del av arealet behøver behandling Rysstad sideløp Valle 24 000 Gjentatt behandling Kun del av arealet behøver behandling Dåsnes Evje og Hornnes 1 500 Førstegangsmudring E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse Arendal: Telefon: 37 01 75 00 [email protected] Postboks 788 Stoa, Ragnvald Blakstads vei 1 www.fylkesmannen.no/ag Sikker melding: 4809 Arendal Besøksadresse Kristiansand: www.fylkesmannen.no/melding Tordenskjoldsgate 65 Org.nr.
    [Show full text]
  • Annual Report 2019Report Annual
    III ANNUAL REPORT 2019 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > CONTENT Click on the text to go to the page of your choice Key figures 3 Group management 6 Group structure 7 Where we operate 8 Our business 9 Mission, vision og values 10 Highlights 2019 11 Well equipped for what lies ahead 13 Corporate governance 14 Enterprise risk management 18 Corporate social responsibility (CSR) 21 Director´s report 23 THE AGDER ENERGI GROUP Income statement 38 Comprehensive income 39 Statement of financial position 40 Statement of cash flows 41 Statement of changes in equity 42 Accounting principles 43 Notes 51 AGDER ENERGI AS Income statement 93 Statement of financial position 94 Statement of cash flows 95 Accounting principles 96 Notes 98 Auditor´s report 108 Alternative performance measures (APM) 112 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR) AT AGDER ENERGI IN 2019 Corporate Social Responsibility (CSR) and Sustainability 116 Sustainable energy for future generations 118 Important sustainability topics for Agder Energi 119 Group CSR goals 122 Value added statement 123 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2019 2 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES RESULTS NOK mill. % 3000 25 30 Årsresultat Egenkapitalavkastning etter skatt25 2500 20 Drisresultat Avkastning sysselsatt kapital etter skatt 2000 20 15EBITDA 1500 15 10 1000 10 5 500 5 0 0 0 2019 2018 2017 2019 2018 2017 2016 2015 2014 EBITDA Operating income Net income Return on the capital employed (after tax) Avkastning sysselsatt kapital etter skatt Return on the equity after tax Egenkapitalavkastning etter skatt Def.
    [Show full text]
  • 170 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    170 buss rutetabell & linjekart 170 Kristiansand-Evje-Haukeli Vis I Nettsidemodus 170 buss Linjen Kristiansand-Evje-Haukeli har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bygland 08:15 2 Evje 06:40 - 23:00 3 Evje 06:55 - 14:40 4 Evje - Bygland 13:15 5 Evje - Hovden 16:15 6 Evje - Hovden - Haukeli 09:15 7 Haukeli 15:50 8 Kristiansand 05:25 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 170 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 170 buss ankommer. Retning: Bygland 170 buss Rutetabell 24 stopp Bygland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:15 tirsdag 08:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 08:15 Evje Kyrkje torsdag 08:15 Evjetun fredag 08:15 lørdag Opererer Ikke Myrane Sør Setesdalsvegen 1061, Norway søndag Opererer Ikke Myrane Syrtveit 170 buss Info Fossberg Retning: Bygland Stopp: 24 Hjuringhuset Reisevarighet: 51 min Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Evje Kyrkje, Vassend Evjetun, Myrane Sør, Myrane, Syrtveit, Fossberg, Hjuringhuset, Vassend, Byglandsfjord Skule, Byglandsfjord Skule Byglandsfjord, Byglandsfjord Meieri, Revsnes, Neset, Grendi, Årdal Kyrkje, Blikodden, Søbø, Longerak Senumsvegen 994B, Norway Gamlevegen, Lauvdal, Lauvdal Nord, Bygland, Bygland Kyrkje, Bygland Skule Byglandsfjord Fjellvegen 1, Norway Byglandsfjord Meieri Setesdalsvegen 2026, Norway Revsnes Setesdalsvegen 2031, Norway Neset Grendi Årdal Kyrkje Setesdalsvegen 2056, Norway Blikodden Setesdalsvegen 2095, Norway Søbø 9, Norway Longerak Gamlevegen Longeraksvegen 11, Norway Lauvdal Lauvdal Nord Bygland Prestlidi
    [Show full text]
  • Kalkingsplan for Otra Nedstraums Brokke
    RAPPORT L.NR. 7122-2017 Kalkingsplan for Otra nedstraums Brokke Foto: Foto Arne Vethe Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Kalkingsplan for Otra nedstraums Brokke 7122-2017 Februar 2017 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Arne Vethe (Bygland kommune), Kalking og forsuring Fri Rolf Høgberget Geografisk område Utgitt av Aust-Agder NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Bygland kommune Sammendrag Kalkingsplanen har som mål å bidra til betre vasskvalitet for bleke oppstraums Byglandsfjorden der Otra periodevis er sur. Dei djupe forsuringsepisodane oppstår ved flaum i dei nære vassdraga samstundes med spesielle hydrologiske tilhøve i regulera område til Brokke kraftverk. Det er omtala fire ulike former for tiltak med tilrådingar. Alle dei foreslegne kalkingsstrategiane vil gje ein god vasskvaltitetsforbedrande effekt i oppvandringsområda for bleke. Det er likevel forskjell på forventa effekt. Best effekt på vasskvaliteten vil oppnåast dersom det vert kalka frå Brokke og gjennomføres terrengkalking i områda mellom Brokke og Ose. Tiltaket er likevel lågt prioitert på grunn av høg pris. Ei kalking berre frå Brokke er også fagleg forsvarleg så lenge det også vert kalka for sure tilførslar nedstraums Brokke ved å setja høgare pH-krav på anlegget.
    [Show full text]
  • Årsmelding Og Rekneskap 2020
    ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2020 155. forretningsår INNHALD Årsmelding 2020..................................................................................................................................... 3 Resultatrekneskap................................................................................................................................... 7 Balanse...................................................................................................................................................... 8 EK oppstilling.......................................................................................................................................... 9 Kontantstraumoppstilling- direkte metode......................................................................................... 10 Nøkkeltal.................................................................................................................................................. 11 Valle Sparebank i tida 1970-2020.......................................................................................................... 11 Desse styrer banken................................................................................................................................ 12 Note 1 - Rekneskapsprinsipp................................................................................................................. 13 Note 2 – Kredittrisiko ............................................................................................................................ 15 Note 3 -
    [Show full text]
  • Prosjekt: Rv. Besteland-Helle Planid: 0940 201801 Valle Kommune
    REGULERINGSPLAN Offentlig ettersyn Prosjekt: Rv. Besteland-Helle Planid: 0940_201801 Valle kommune Region sør Arendal kontorsted 12.12.2018 Detaljreguleringsplan rv. 9 Besteland-Helle INNHOLD Sammendrag ................................................................................................................................... 4 Innledning ........................................................................................................................................ 5 Bakgrunn for planforslaget .............................................................................................................. 6 3.1 Planområdet ............................................................................................................................ 6 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for rv. 9 Besteland-Helle ................................ 7 3.3 Målsettinger for planforslaget ................................................................................................ 7 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning ........................................................... 7 Planprosess og medvirkning ............................................................................................................ 7 Rammer og premisser for planarbeidet .......................................................................................... 8 5.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ............................................. 8 5.2 Nasjonal transportplan ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Aure I Otra 2015
    Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015 AURE i øvre OTRA Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose 2010-2015 Av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune Forord På oppdrag frå Otteraaens Brugseierforening har underteikna utført fiskebiologiske undersøkingar i 7 lokalitetar i øvre del av Otra på strekningen Hartevatn - Ose. Otteraaens Brugseierforening (OB) har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget”. Den er utarbeida for å organisere arbeid som følgjer av pålegg gjeve til OB om undersøkingar og tiltak knytt til fiskebestandane i fjellmagasina og øvre Otra. Planen inneheld ei oppdatering av status for fiskebestandane og vurdering av pålegg om tiltak eller utsetting av fisk i elv eller regulerte vatn. Ein syklus for undersøking av fiskebestandane i regulerte vatn er etablert. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn. I tillegg er det samla inn materiale for å kartleggja parasittar på fisken i Flånè i Valle. Tor Moseid har stått for det meste av arbeidet med dette i 2011 og 2012. Ved prøvefisket i Bykil i 2012 vart det teke vassprøvar analysert av Espen Enge. Resultata av desse er presentert i vedlegg, avsnitt 5. For strekningen av Otra nedanfor Valle støttar vi oss på vasskjemiske undersøkingar gjennomført i regi av Blekeprosjektet frå 2010 til 2014 i same område. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane
    [Show full text]
  • Verneområdestyre for Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde- Forslag Til Kandidatar
    VALLE KOMMUNE Medlemer og varamedlemer i styre, råd og utval 2015 - 2019 Oppdatert i kommunestyremøte 26.10.2016 Oppdatert etter vedtak i kommunestyret 26.10.16 INNHALD Kommunestyret ........................................................................................................................ 4 Formannskapet ......................................................................................................................... 6 Plan- og miljøutvalet ................................................................................................................ 6 Levekårsutvalet ........................................................................................................................ 8 Kontrollutval ............................................................................................................................. 9 Klagenemnd .............................................................................................................................. 9 Valstyre ..................................................................................................................................... 9 Valnemnd .................................................................................................................................. 9 Forhandlingsutval for grunn og kraftverk .......................................................................... 10 Administrasjonsutval ............................................................................................................. 10 Tilsetjingsutval ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Aksjeeierbok Setesdal Informasjons-Og Kompetansesenter STIFTELSE Dato 03.10.1994 Tot
    Aksjeeierbok Setesdal informasjons-og kompetansesenter STIFTELSE Dato 03.10.1994 Tot. Aksjer/Ant. Nye aksjer 417 Prising/tegn.kost pr. aksje kr 5 000 Total aksjekapital kr 2 085 000 Personnavn eller firma Fødselsdato eller Adresse Dato for Antall Nummer på org.nummer innføring i aksjeeierbokenaksjer Aksjene Sparebanken Sør 937893566 4809 Arendal 03.10.1994 4 0-3 Per Svein Holte 6035340716 4633 Kr.sand 03.10.1994 1 4-4 Jon K.Rysstad 12014249549 4748 Rysstad 03.10.1994 1 5-5 Hylestad Auto 954355713 4748 Rysstad 03.10.1994 1 6-6 Sylvsmed T.H.Bjørgum 970141308 4748 Rysstad 03.10.1994 1 7-7 Søren Hodne 28055748561 4737 Hornnes 03.10.1994 1 8-8 Randi Therese Flateland 31074048857 4735 Evje 03.10.1994 1 9-9 Odden Camping 982928540 4735 Evje 03.10.1994 1 10-10 Sameie Sentrumsbygget Evje 993214124 4735 Evje 03.10.1994 10 11-20 L/L Setesdal Bilruter 915814581 4735 Evje 03.10.1994 21 21-41 Nedre Setesdal Reisetrafikklag 971515724 4741 Byglandsfjord 03.10.1994 46 42-87 Neset Camping 963196997 4741 Byglandsfjord 03.10.1994 6 88-94 Sylvgarden Hotell og feriesenter 990735611 4748 Rysstad 03.10.1994 1 95-95 Ingebjørg Kjelleberg 12095047635 4747 Valle 03.10.1994 1 96-96 Knut William Bygland 3105248538 USA 03.10.1994 2 97-98 Sylvsmed Gunnar Helle 979925352 4741 Byglandsfjord 03.10.1994 2 99-100 Personnavn eller firma Fødselsdato eller Adresse Dato for Antall Nummer på org.nummer innføring i aksjeeierbokenaksjer Aksjene Bjorå Eiendom 980726401 4735 Evje 03.10.1994 1 101-101 Tine Meieriet Setesdal 974102196 4741 Byglandsfjord 03.10.1994 2 102-103 Rigmor Bruseth
    [Show full text]
  • Detaljregulering Nyestøyl På Rysstadkleivi, Gnr 68, Bnr 4
    Teknisk - arealplan Sjå adresseliste 2015/311-32 Ingunn Hellerdal 24.03.2017 201503 [email protected] DETALJREGULERING NYESTØYL PÅ RYSSTADKLEIVI, GNR 68, BNR 4. MELDING OM VEDTEKEN PLAN. Kommunestyret i Valle vedtok i møte 08.03.2017 detaljreguleringsplan for Nyestøyl på Rysstadkleivi, gnr 68, bnr 4 (planID 201503). Planen inneber at det kan byggast 34 nye hytter med enkel standard. Tilkomst vil vere frå Baklivegen. Plankart, planomtale og planføresegner kan sjåast på Velkomstsenteret i Valle kommune. Ein syner elles til kommunen si heimeside www.valle.kommune.no Kommunestyret sitt vedtak kan påklagast av ein part eller andre med rettsleg klageinteresse, jf Plan- og bygningslova § 12-12 og § 1-9. Evt. klage må framsettast skriftleg til Valle kommune innan 20.04.2017. Ved evt. klage må ein oppgje saksnummer, kva klaga gjeld og grunngjeving for klaga. Med helsing Valle kommune Ingunn Hellerdal konsulent plansaker Adresseliste: Ellen Marie Sanden Setesdalsvegen 3246 4748 RYSSTAD Plankontoret Hallvard Homme AS Postboks 95 4747 VALLE Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder Postboks 788 4809 ARENDAL Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 4809 ARENDAL Statens vegvesen, region sør Postboks 723 4808 ARENDAL Agder enegri nett AS Postboks 794 4809 ARENDAL Setesdal Miljø- og Gjenvinning Syrtveit 4735 EVJE Villreinnemnda i Setesdalsområdet v/Jarle Lunde Eidsvegen 7 4230 SAND Otra Kraft DA 4748 RYSSTAD Baklivegen Veglag v/Tarald Johan Nomeland Setesdalsvegen 3276 4748 RYSSTAD Leonhard Jansen Rysstadmo 60 4748 RYSSTAD Ole Gunnar Rysstad Enrum 11 4616 KRISTIANSAND S Sigurd Henning Rysstad Årvollveien 46 C 0590 OSLO Kent Michael Lund Nordibøvegen 14 4747 VALLE Åge Rysstad Åsan Grendefelt 20 4748 RYSSTAD Torgeir Å.
    [Show full text]