1.1. Innledning "Det Er Fortsatt Tid Til Å Redde Arter Og Deres Økosystemer
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
1.1. Innledning "Det er fortsatt tid til å redde arter og deres økosystemer. Dette er en ufravikelig forutsetning for en bærekraftig utvikling. Hvis vi unnlater å gjøre dette, vil kommende generasjoner aldri tilgi oss.» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. «.Vårfellesframtid», 1987, s.125). 1.1.1. Bakgrunn Oslofjord-regionen har i norsk sammenheng et høyt biomangfold med stort artsantall, mange sjeldne arter og stor variasjon i naturmiljøer (geologi / vegetasjonstyper). Området er vår mest artsrike region. Et betydelig antall nasjonalt truete og sårbare plante- og dyrearter er knyttet til de kystnære delene av fjorden. En realisering av Oslofjord-verneplanen vil bl.a. være en oppfølging av Biodiversitets-konvensjonen som Norge har tiltrådt. Utarbeidelse av en verneplan for Oslofjorden følger i fotsporene til regionalt utredningsarbeid tilbake til 1963, da Utkast til regionplan for Oslo-området, inkl. Oslofjorden sør til Moss - Horten, forelå i regi av Regionplankomitéen for Oslo-området. I en miljøutredning for indre fjorddel 1981 ble det uttrykt ønske om en totalvurdering av verneverdier og en tempoplan for gjennomføring av vern etter naturvernloven. I NOU 1986:21, Ytre Oslofjord, ble området fremhevet som et sammenhengende naturområde av stor nasjonal verdi og til dels verneverdig i nordisk sammenheng. «Oslqfiord-prosjektet» i regi av Miljøverndepartementet (MD 1991-93) inkluderte bl.a. friluftsliv og en bedre styring av arealbruken ved etablering av en sone med rikspolitiske retningslinjer (RPR) etter Plan- og bygningsloven (PBL). Problemstillinger knyttet til påvirkning og arealbruk / flerbruk er særlig aktuelt i arbeid med kystsoneplaner og fylkesdelplaner (jfr. Nilssen 1995 og 1999). Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark oversendte 8.8.1991 et notat (1.7.91) til MD, der en under henvisning til «Oslofiord-prosjektet» foreslo en "Samlet plan for områdevern etter naturvernloven i Oslqfiordområdet" (se s. 126). MD ba 9.12.1991 miljøvernavdelingene om en oversikt over aktuelle områder og innkalte til et møte 16.1.92, der også DN deltok (se s.128-130, samt Bredesen 1996, Bergstrøm 1992, Hagelund 1992, Hardeng 1992b, Hegvik 1992, Nisja 1992). Konklusjonen på møtet var bl.a. å opprette et utvalg ledet av DN, med en representant fra hvert fylke. Utvalget ble oppnevnt i 1992. Verneplanarbeidet ble første gang omtalt i "Oslofiord-prosjektet 1991-93. Sluttrapport" (MD-rapport T-1001, januar 1994), som bl.a. ble sendt alle kommuner / fylkeskommuner. I Miljøvernpolitisk redegjørelse (mai 1995, s.21) henvises til at det er «startet et arbeid med en helhetlig verneplan for Oslqfiorden, som er et av de mest pressede områdene i landet vårt og et område med stor e arealbrukskonflikter». 1.1.2. Utvalget Ingerid Angell-Petersen, Direktoratet for naturforvaltning, leder Sigmund K. Hansen, miljøvernavd., fylkesmannen i Telemark, fra 19.2.1993; Rune Bergstrøm 1992-93. Karl Hagelund, miljøvernavdelingen, fylkesmannen i Vestfold Bertil Andersson, miljøvernavd., fylkesmannen i Buskerud, fra 1.4.1999; Eli Grete Nisja 1992-93, Malvin Bjorøy 1993-95 og Bård Bredesen 1995-99. Jon A. Markussen, miljøvernavd., fylkesmannen i Oslo / Akershus, fra 28.5.1997; Kari Hegvik 1992-97. Geir Hardeng, miljøvernavd., fylkesmannen i Østfold, som også har vært utvalgets sekretær. 1.1.3. Mandat "1. Utvalget skal utarbeide et utkast til en regional verneplan etter Naturvernloven for viktige naturområder i "Oslofjorden", og gi en oversikt over andre viktige lokaliteter / objekter som bør som bevares ved bruk av Plan- og bygningsloven. Planområdet er identisk med geografisk virkeområde for rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden etter Plan- og bygningsloven (kgl.res. 9.7.1993, pkt. 2.1), med tilhørende 3 kart (1:80.000) datert Miljøverndepartementet juni 1993. 2. Utvalget er et fagutvalg som ledes av Direktoratet for naturforvaltning. Hver miljøvernavdeling for fylkesmennene i Østfold, Oslo /Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark skal ha en representant. 3. Utvalget skal gi en oversikt over status for områdevern, inklusive de vernesaker som pågår, og skal vurdere vernebehovet i planområdet på et faglig grunnlag. 4. På grunnlag av eksisterende bakgrunnsstoff, supplert med tilleggsregistreringer, skal utvalget få vurdert nye verneområder og utarbeide konkrete verneforslagfor høyt prioriterte objekter som helt eller delvis ligger innenfor planområdet. På et faglig grunnlag skal utvalget legge frem et samlet verneplanutkast til Direktoratet for naturforvaltning. 5. Utvalget skal vurdere eventuelle revisjoner (vernebestemmelser, grenseendringer) for tidligere opprettede verneområder i planområdet ". For områder som deles av RPR-O-grensen er flg. lagt til grunn : En del av arealet må ligge innenfor eller berøre RPR-grensen. Plangrensen finnes på l :80.000-kart til kgl.res. 9.7.1993. 1.1.4. Utvalgets arbeid / økonomi Hovedvekten av arbeidet er lagt på vegetasjon og flora på land, som i stor utstrekning gjenspeiler berggrunn og løsavsetninger. Dersom en sikrer variasjoner i natur- og vegetasjonstyper, vil en også i betydelig grad fange opp dyrelivet, selv om dette ikke gjelder fullt ut. For dyreliv er vektlagt hekkeholmer for sjøfugl, lokaliteter for insekter (NINA) og dammer. 10 Utvalget har hatt 12 møter: 27.3.1992; 19.2.+20.12.93; 20.12.94; 17.3..4.10.+19.12.95; 22.3,19.6. og 18.9.96; 28.5.97 og 12.4.99. Utvalget har hatt vel Vz milLkr til disposisjon. I tillegg er en del feltarbeid utført av NINA for DN (strandenger, insekter, sopp). MD har i tillegg dekket sekretærlønn (deltid). Sekretariatet ble tillagt miljøvernavd. i Østfold. Botanisk feltarbeid begynte i 1993 (150.000 kr fra miljøvernavdelingene), og ble prioritert i 1994 (DN 300.000 kr jfr., Jensen m.fl. 1999, Markussen m.fl. 1999, Often m.fl. 1999 og Stabbetorp m.fl. 1997-98). Truete karplanter er vurdert (Engan 1996, Wesenberg 1995), likeså lav (Bratli 1996-97, Bratli & Timdal 1998). Noen supplerende sjøfugltellinger er foretatt. Dammer ble vurdert i 1995 (Dolmen & Bolghaug 1996), da utvalget hadde 75.000kr. til rådighet (20.000 i 1996). Flg. sakkyndige har vært engasjert med feltarbeid : Odd Stabbetorp Botanikk, fagansvarlig karplanter Inger Auestad Kulturlandskap, botanikk Tore Berg Botanikk Carl Bolghaug Dammer Harald Bratli Lav Jan 1.1. Båtvik Botanikk Dag Dolmen Dammer Gunnar Engan Botanikk / truete karplanter Lars Ove Hansen Insekter Oddvar Hanssen Insekter Torkild Jensen Fugl mv. Vestfold Anders Often Botanikk Jan Wesenberg Botanikk Andre bidragytere Geir S.Andersen Sjøfugl Akerhus / Oslo Egil Bendiksen Sopp Morten Bergan Sjøfugl Akerhus / Oslo Stein Flatby Flora Akershus Åge S.Fredriksen & Per A. Johansen Sjøfugl Østfold Roy Kristiansen Sopp Østfold Ole Kristian Spikkeland Sjøfugl Vestfold Henning Steen Kransalger Hvaler Tjarno marinbiologiske lab., Sverige Marinbiologi Ytre Hvaler Seiv om 2/3 av RPR-O-området er sjø, har ikke utvalget hatt ressurser til marine registreringer, idet bare et par undersøkelser i Østfold er utført (Afzelius 1995, Steen 1993). Det vises til Landsplan for marine verneområder som har gått paralellt med utvalgets arbeid (Brattegård & Holthe 1995, 1997; Christie 1992) og kap. 3.3.1. Vurdert materiale. 11 Flere av Forsvarets områder innehar store verneverdier (Rauer i Onsøy, Håøya ved Drøbak, Bolærne i Nøtterøy, Langesundtangen i Bamble). Utvalget har bl.a. vurdert disse områdene. Øvrig materiale lagt til grunn, se kap. 3.3. s.54 Grunnlagsmateriale, og Litteratur s.260. Utvalget gir i foreliggende rapport en oversikt over kunnskapsgrunnlaget i RPR-O-sonen. Selv om dette kan synes omfattende, er det fortsatt betydelige «hull», særlig knyttet til laverestående planter og virvelløse dyr. Utredningen gir ingen fullstendig oversikt over alle områder med naturverninteresser. Det finnes sikkert ytterligere mindre arealer med store vernekvaliteter som ikke er kjent, for eksempel nøkkelbiotoper med stort mangfold og truete arter. At et område ikke er vurdert, er derfor ikke ensbetydende med at vernekvaliteter ikke finnes. DlSTs rødliste fra 1992 er anvendt, da ny utgave først forelå i sept. 1999 (DN-rapport 1999-3). 1.1.5. Informasjon Det er redegjort for utvalgets arbeid i DN's brev 13.5.1994 til kommunene, fylkeskommunene, organisasjoner, statlige etater og andre som hadde utkast til RPR-O på høring i 1992 (se s. 131). Kommuner, fylkeskommuner og andre ble invitert til å gi innspill og å medvirke i planarbeidet. I 1994 ble det rykket inn opprop og kunngjøringer i diverse tidsskrifter og annonser i et 20-tall aviser, inkl. alle lokalaviser. En pressemelding fra DN ble sendt ut 5.6.1994. Orienteringsbrev fra MD 12.11.1999 (se s.135), vedlagt utvalgets forslag til områder i vernegruppe 1-3 (jfr. s.60 og s. 101) ble ekspedert kommuner og fylkeskommuner. Verneplanen er også omtalt i - MDs info-blad Miljøprosjekt rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden : Natur - kultur - rekreasjon, bulletin, som bl.a. sendes RPR-O- kommunene (nr.5 s.14, april 1996; nr.6 s.14, mai 1997) - Miljøvernpolitisk redegjørelse 1995, Miljøstatus (MD, mai 1995, s.21) - Veileder for bevaring av biologisk mangfold i kommunene (Hågvar 1996). Det er gitt orienteringer om arbeidet til en del kommuner og organisasjoner, samt i forbindelse med en del enkeltsaker. Flere landsomfattende / regionale organisasjoner og noen personer har gitt skriftlige synspunkter. Utkast til en infofolder om verneplanen er utarbeidet, se s. 139. Det finnes mye litteratur, guider m.v. om natur- og kulturverdier som dekker større deler av planområdet, jfr. vedlegg Litteratur