DOCSLIB.ORG

Alna Kunnskaps- Sammenstilling Og Mulighetsstudie Foto: Marianne Gjørv

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Alna Kunnskaps- Sammenstilling Og Mulighetsstudie Foto: Marianne Gjørv RAPPORT L.NR. 7529-2020 Alna Kunnskaps- sammenstilling og mulighetsstudie Foto: Marianne Gjørv Alna – kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie Ingrid Nesheim, Therese Fosholt Moe, Sissel Brit Ranneklev og Ingvild Skumlien Furuseth NIVA 7529-2020 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Alna – kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie 7529-2020 03.09.2020 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Ingrid Nesheim Vannressursforvaltning Åpen Therese Fosholt Moe Sissel Ranneklev Geografisk område Sider Ingvild Skumlien Furuseth Norge 120 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Miljødirektoratet Anders Iversen Oppdragsgivers utgivelse: Utgitt av NIVA Miljødirektoratets rapport M-1781|2020 Prosjektnummer 190162 Sammendrag Rapporten er en kunnskapssammenstilling om miljøtilstanden i Alna, med påvirkningsfaktorer og mulige løsninger for fremtidig restaurering. Det er et formål å bidra med kunnskapsgrunnlag for vannforskriftarbeidet, Groruddalssatsningen (II), Helhetlig plan for Oslofjorden, og for utarbeidelsen av forslag til strategisk plan for restaurering av vassdrag for perioden 2021 – 2030. Det er flere kilder til forurensninger: avrenning fra tette flater og vei, diffuse utslipp og punktutslipp fra spillvann, diffuse utslipp og punktutslipp fra små-industri, diffuse utslipp og punktutslipp fra avfallsfylling («sigevann»), diffuse utslipp og punktutslipp fra forurenset grunn. En bedret miljøtilstand for Alna i tråd med målsetningene i kommunedelplanen for Alna miljøpark og i kommuneplaner 2015 og 2018 krever omfattende tiltak. Alna har potensiale til å bidra med verdier til byens befolkning og samfunnet for øvrig som forsvarer prioritering av ressurser for å nå målene; styrke byens blågrønne struktur og gi befolkningen gode muligheter for rekreasjon; sikre biologisk mangfold og god vannkvalitet. Fire emneord Four keywords 1. Alna 1. Alna 2. Byvassdrag 2. Urban watercourses 3. Bekkeåpning 3. Reopen streams and waterways 4. Blågrønn infrastruktur 4. Blue green infrastructure Denne rapporten er kvalitetssikret iht. NIVAs kvalitetssystem og godkjent av: Ingrid Nesheim Sindre Langaas Prosjektleder Forskningsleder ISBN 978-82-577-7264-2 NIVA-rapport ISSN 1894-7948 © Norsk institutt for vannforskning og Miljødirektoratet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. 2 NIVA 7529-2020 Innholdsfortegnelse Forord ...................................................................................................................................................... 5 Forkortelser og begreper ........................................................................................................................ 6 Sammendrag ........................................................................................................................................... 7 1 Introduksjon .................................................................................................................................... 9 2 Om Alna, tilnærming til arbeidet og kilder .................................................................................... 11 2.1 Generelt om Alna, hydrologi, overvann og miljøtilstand ...................................................... 11 2.2 Alnas tilførsler av miljøgifter til Oslofjorden ......................................................................... 19 2.3 Tilnærming til arbeidet med kunnskapssammenstillingen og mulighetsstudien ................. 20 2.4 Kilder ...................................................................................................................................... 21 2.5 Kunnskapsmangler ................................................................................................................ 22 3 Om tiltak for bedre vannmiljø og blågrønn infrastruktur ............................................................. 24 3.1 Hva er egentlig et tiltak? Og hvorfor gjør vi det? .................................................................. 24 3.2 Hvilke tiltak er best egnet? .................................................................................................... 25 3.3 Blågrønne renseteknikker og eksempler på gjennomførte løsninger i Oslo ......................... 31 4 Kunnskapssammenstillingen og mulighetsstudien for Alna med sidebekker ............................... 34 4.1 Ammerud (kommunedelplanen delområde 1) ..................................................................... 36 4.2 Grorudparken (kommunedelplanen delområde 2) ............................................................... 41 4.3 Grorud stasjonsområde (kommunedelplanen delområde 3) ............................................... 45 4.4 Tokerudbekken (kommundelplanen delområde 4) .............................................................. 50 4.5 Nylandsparken (Alnaparken) (kommunedelplanen delområde 5) ........................................ 58 4.6 Alfaset – Alnabru (kommunedelplanen delområde 6) .......................................................... 64 4.7 Breivoll – Smalvoll (kommunedelplanen delområde 7) ........................................................ 69 4.8 Bryn (kommundelplanen delområde 8) ................................................................................ 75 4.9 Etterstad - Svartdalen (kommundeldelplanen delområde 9) ............................................... 81 4.10 Kværner - Lodalen (kommundelplanen delområde 10) ........................................................ 86 5 Anbefalte tiltak for kort, medium og langt tidsperspektiv ............................................................ 91 6 Referanser ..................................................................................................................................... 97 3 NIVA 7529-2020 Vedlegg A Planer og strategier .......................................................................................................... i A.1 Internasjonalt nivå, planer og strategier .................................................................................. i A.2 Statlig nivå, planer og strategier ............................................................................................. iii A.3 Regionalt nivå, planer og strategier ......................................................................................... v A.4 Oslo kommune, planer og strategier ....................................................................................... vi A.5 Oslo kommune lokalt nivå, planer og strategier ..................................................................... ix Vedlegg B Aktsomhetskart for flom ............................................................................................... xiii Vedlegg C Oversikt elvestrekninger og bekker i rør og gjenåpningsprosjekter (Kilde: VAV) ......... xiv Vedlegg D Oversikt over forurenset grunn ...................................................................................... xv Vedlegg E Oversikt over sandfang (Statens vegvesen, 2020) ............................................................ xvi Vedlegg F Oversikt over friluftsliv ..................................................................................................... xvii Vedlegg G Oversikt over naturtyper ............................................................................................. xviii Vedlegg H Befolkningstetthet ......................................................................................................... xix 4 NIVA 7529-2020 Forord Prosjektet Kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie for Alna er et oppdrag utført av NIVA for Miljødirektoratet i perioden september 2019 til juni 2020. Tidlig i prosjektet ble det etablert en styringsgruppe bestående av representanter for Klima- og miljødepartementet (KLD), Miljødirektoratet og Oslo kommune, og på slutten kom også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med i denne. Styringsgruppa har gitt tydelig og god strategisk veiledning underveis. For å sikre bred, kommunal medvirkning ble det raskt etablert en prosjektgruppe der NIVA har samarbeidet med meget aktive representanter fra Bymiljøetaten (BYM), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Plan- og bygningsetaten (PBE) og Vann- og avløpsetaten (VAV). En viktig motor for det sterke kommunale engasjementet har vært den politiske plattformen for byrådssamarbeid i Oslo kommune som inneholder et punkt om å utarbeide en handlingsplan for realisering av Alnaelva miljøpark. Prosjektarbeidet har vært intensivt og omfattende. Mye tid har blitt brukt i prosjektgruppa til å samle inn, og til sammenfatte informasjonen på en oversiktlig måte. En god del informasjon og data ligger tilgjengelig på ulike hjemmesider i rapporter og i databaser, av og til har informasjonen vært lite tilgjengelig. Samarbeidet i prosjektgruppa har vært en forutsetning for å kunne gjøre kunnskapssammenstillingen og for å kunne identifisere tiltak forankret på tvers av etater. En referansegruppe ble også etablert med representanter fra Bydelene Stovner, Grorud, Alna og Gamle Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Statens Vegvesen Region Øst, Bane NOR, Alnaelvas Venner,
Load more

Recommended publications
  • R E V I T a L I Z I N G N Y G Å R D F a C T O
    R E V I T A L I Z I N G N Y G Å R D F A C T O R Y A makerspace in Oslo Abstract Mari Burheim Supervisor: Bente Kleven Oslo School of Architecture and Design Fall 2020 THESIS My thesis is to transform an old industry building into a space for our current production habits. The transformation will follow the building’s premises. BACKGROUND Oslo, capital of Norway, has gradually expanded along its rivers and valleys since its foundation in 1048. When industry was introduced, the population growth exploded due to the need for labor. Most factories were placed along rivers for power utilization, and later along railways for accessibility. This was the best option until electricity was introduced. Throughout the last century, factories started to disappear from the city. This has a two-sided explanation. First, large scale industry was outsourced to low-cost economies. This is a result of expensive labor in Norway, and cheap material cost and shipping. Second, smaller manufacturing jobs moved to the periphery. This was due to easier mobility (railways, highways) and lower rent. Today, Oslo city is largely a big housing estate, scattered with cafés and culture institutions. The producing city has become the recreational city. I would like to reintroduce production into the city. SITE AND STRUCTURE During my pre-diploma I mapped the city development from industrialization and until today. I searched for an interesting site and structure, one that does not reach its full potential today. I wanted to work with transformation, but I did not know at which site or to which program.
    [Show full text]
  • Opplevelseskartgrorud
    OPPLEVELSESKART GRORUD–ellingsrUD Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 1 Spesielle natur- og kulturmiljøer ALNA, HØLALØKKA OG ALNAPARKEN Alna er en del av Alnavassdraget, som er 17 km langt og et av Oslos 10 vassdrag. Vassdraget er omkranset av frodig og rik vegetasjon, med gode leveområder for dyr, fugler og planter. Langs vassdraget har man funnet 10 patte- dyrarter, 57 fuglearter, 2 amfibiearter, 370 kar- planter og 400 sopparter. Alnas hovedkilde er Alnsjøen i Lillomarka. Hølaløkka ble opparbeidet i 2004 med gjenåpning av Alnaelva og en dam. Økologiske prinsipper er lagt til grunn for utforming av prosjektet med stedegne arter, oppbygning av kantsoner og rensing av overvann. Alnaparken ble etablert i 1998 og er utviklet med mange aktivitetsmuligheter. GRORUDDAMMEN OG TIDLIG Området inneholder bl.a. turveier, to fotball- INDUSTRIVIRKSOMHET baner, sandvolleyballbane, frisbeegolfbane, Alnavassdraget var avgjørende for industri- ridesenter og en dam med amfibier. Området utviklingen på Grorud. I 1867 ble Lerfossen har mange forskjellige vegetasjonstyper, blant Klædefabrikk anlagt ved fossen av samme navn. annet en del gråor- og heggeskog. Enkelte Virksomheten skiftet siden navn til Grorud sjeldne sopparter er funnet i området. Klædefabrikk, og deretter Grorud Textilfabrikker. Groruddammen ble anlagt i 1870-årene som en del av industrianlegget. Like ved demningen ligger en tidligere shoddyfabrikk som drev gjen- vinning av ullmateriale fra opprevne ullfiller. Fabrikkbygningen står fremdeles, men har fått et nyere tilbygg mot turveien. Groruddammen er i dag et viktig friluftsområde som skal oppgraderes gjennom Groruddalssatsingen. 2 GAMLE GRORUD Fra 1830–40 årene startet uttak av Nordmarkitten, best kjent som Grorudgranitt. Fra 1870-årene ble dette en vesentlig arbeidsplass i Groruddalen, og ga sammen med annen industrivirksomhet og nærheten til jernbanestasjonen, grunnlag for lokalsamfunnet Grorud.
    [Show full text]
  • Priority Substances and Emerging Contaminants in Selected Norwegian Rivers
    REPORT SNO 7450-2019 Priority substances and emerging contaminants in selected Norwegian rivers The River Monitoring Programme 2018 Photo: NIVA Photo: Norwegian Institute for Water Research REPORT Main Office NIVA Region South NIVA Region East NIVA Region West NIVA Denmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4th floor NO-0349 Oslo, Norway NO-4879 Grimstad, Norway NO-2312 Ottestad, Norway NO-5006 Bergen Norway DK 2300 Copenhagen S, Denmark Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 22 18 51 00 Phone (45) 39 17 97 33 Internet: www.niva.no Title Serial number Date Priority substances and emerging contaminants in selected Norwegian 7450-2019 28.11.2019 rivers – The River Monitoring Programme 2018 Author(s) Topic group Distribution Ian Allan, Marthe Torunn Solhaug Jenssen, Hans Fredrik Veiteberg Braaten Environmental Open contaminants - freshwater Geographical area Pages Norway 52 + appendix Client(s) Client's reference Gunn Lise Haugestøl Norwegian Environment Agency and Eivind Farmen Client's publication: Printed NIVA Miljødirektoratet report Project number 16384 Summary Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2018 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. This report focuses on EU Water Framework Directive priority substances as well as river basin-specific pollutants (trace metals and organic pollutants) that were monitored with bottle sampling in water and biota sampling (fish). Levels observed were compared with annual average environmental quality standards (AA-EQS) or EQS(biota). A more detailed study of the distribution of emerging contaminants in the river Alna was undertaken.
    [Show full text]
  • Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen
    Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen Project Title: Motivate. Support. Strengthen. Educational Programme for Volunteers Working with Children Working together for a green, competitive and inclusive Europe Working together for a green, competitive and inclusive Europe Index Abbreviations .......................................................................................................................................... 3 1. Backgroud: from the project ........................................................................................................... 4 2. Context: Norwegian NGO and Sagene Municipality ....................................................................... 4 2.1 Voluntary work in Norway: (From Norwegian Helsinki Committee) .......................................... 4 2.2 Introduction to the Municipality of Sagene ............................................................................... 5 3. Best Practice Research Methodology ............................................................................................. 6 4. Overview of the sample .................................................................................................................. 7 5. Presentation of best practices ........................................................................................................ 8 5.1 Neighborhood improvement on Drøbakgata Street .................................................................. 8 5.2 Sagene Club – Torshov ............................................................................................................
    [Show full text]
  • 25 Millioner Til Barn Og Unge I Oslo
    25 millioner til barn og unge i Oslo Oslo kommune får 25 millioner kroner til prosjekter som skal bidra til å bedre levekår blant barn og unge. Storbymidlene tildeles av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og er på 49 millioner kroner i 2011. Midlene skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn for barn og unge, og særlig rettet mot ungdom i alderen 12 til 25 år. Storbymidlene består av fattigdomstiltak (31,5 millioner) og tiltak som er rettet mot ungdom(17,5 millioner). - Storbymidlene er et viktig bidrag til barn og unge i storbyene som ikke har økonomi til å benytte seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud. Tiltakene gjør at flere unge kan være med og at de får positive erfaringer som de kan ta med seg videre i livet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Følgende tiltak i Oslo kommune mottar støtte gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn: Bykommuner Ungdomstiltak 2011 Fattigdomstiltak 2011 Totalt til disposisjon 2011 Oslo kommune 2500000 3 775 000 6 275 000 sentralt Bydel Grorud 900 000 1 700 000 2 600 000 Bydel Alna 900 000 1 600 000 2 500 000 Bydel Stovner 900 000 1 645 000 2 545 000 Bydel S. Nordstrand 900 000 1 850 000 2 750 000 Bydel Gamle Oslo 900 000 1 650 000 2 550 000 Bydel Grünerløkka 900 000 2 050 000 2 950 000 Bydel Sagene 900 000 1 700 000 2 600 000 Sum 8800000 15 970 000 24 770 000 Detaljert oversikt over tiltak og prosjekter som tildeles støtte i Oslo 2011 – Tiltak mot fattigdom Oslo kommune sentralt Fattigdomstiltak Tilskudd Jobb X – jobbsøkerkurs - Antirasistisk senter 400 000 Leirvirksomhet - stiftelsen Hudøy 300 000 Alle skal med – Bydel Bjerke 200 000 Aktivitetsgruppa Nedre Ullevål - Bydel St.
    [Show full text]
  • Does Rehabilitation Setting Influence Risk of Institutionalization? a Register-Based Study of Hip Fracture Patients in Oslo
    Fosse et al. BMC Health Services Research (2021) 21:678 https://doi.org/10.1186/s12913-021-06703-x RESEARCH ARTICLE Open Access Does rehabilitation setting influence risk of institutionalization? A register-based study of hip fracture patients in Oslo, Norway Rina Moe Fosse1*, Eliva Atieno Ambugo2, Tron Anders Moger1, Terje P. Hagen1 and Trond Tjerbo1 Abstract Background: Reducing the economic impact of hip fractures (HF) is a global issue. Some efforts aimed at curtailing costs associated with HF include rehabilitating patients within primary care. Little, however, is known about how different rehabilitation settings within primary care influence patients’ subsequent risk of institutionalization for long-term care (LTC). This study examines the association between rehabilitation setting (outside an institution versus short-term rehabilitation stay in an institution, both during 30 days post-discharge for HF) and risk of institutionalization in a nursing home (at 6–12 months from the index admission). Methods: Data were for 612 HF incidents across 611 patients aged 50 years and older, who were hospitalized between 2008 and 2013 in Oslo, Norway, and who lived at home prior to the incidence. We used logistic regression to examine the effect of rehabilitation setting on risk of institutionalization, and adjusted for patients’ age, gender, health characteristics, functional level, use of healthcare services, and socioeconomic characteristics. The models also included fixed-effects for Oslo’s boroughs to control for supply-side and unobserved effects. Results: The sample of HF patients had a mean age of 82.4 years, and 78.9 % were women. Within 30 days after hospital discharge, 49.0 % of patients received rehabilitation outside an institution, while the remaining 51.0 % received a short-term rehabilitation stay in an institution.
    [Show full text]
  • Sydhavna (Sjursøya) – an Area with Increased Risk
    REPORT Sydhavna (Sjursøya) – an area with increased risk February 2014 Published by: Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-350-8 (PDF) Graphic production: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Sydhavna (Sjursøya) – an area with increased risk February 2014 CONTENTS Preface ............................................................................................................................................................................................................................................ 7 Summary ...................................................................................................................................................................................................................................... 8 01 Introduction ........................................................................................................................................................................................ 11 1.1 Mandat .............................................................................................................................................................................................. 12 1.2 Questions and scope ............................................................................................................................................................... 13 1.3 Organisation of the project ................................................................................................................................................. 13 1.4
    [Show full text]
  • Sektorplan Idrett
    Oslo kommune Idrettsetaten Plan Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009—2012 Sektorplan idrett ”Lilleputt”. Foto: Oslo kommune. Frognerbadet. Foto: Trond Isaksen. Fem-mila. Foto: Oslo kommune. Sammendrag sektorplan idrett Kapittel 1: Innledning Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet skal hvert fjerde år gjennomgå en revidering, noe som innebærer en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens § 20-5, med sluttbehandling i bystyret. Plan for idrett og friluftsliv 2009-2012 er resultatet av en slik revidering. Planen inneholder en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen inneholder målsettinger, utfordringer og behovsanalyse for en tidsperiode på 10-12 år. Den kortsiktige delen av planen består av et handlingsprogram for kommende fire år, dvs. 2009-2012. Kapittel 2: Overordnede føringer og målsetninger I dette kapittelet redegjøres det for overordnede føringer og målsetninger som har innvirkning på Oslo kommunes planlegging innenfor idrett og fysisk aktivitet. Dette innbefatter statlige og kommunale utredninger, planer og dokumenter der feltet idrett og fysisk aktivitet er tema. Kapittel 3: Resultatvurdering forrige planperiode Evaluering av mål for perioden 2005-2008: En overordnet vurdering er at hovedmålene nedfelt i forrige kommunedelplan har fungert som retningslinjer for byrådets arbeid med å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet i perioden. For en gjennomgang av hovedmålene og de mer detaljerte delmålene vises det til kapittel 3 i planen. Viktige gjennomførte prosjekter 2005-2008: Kunstgressprosjektet
    [Show full text]
  • 2037074.Pdf (2.788Mb)
    BI Norwegian Business School - campus Oslo GRA 19502 Master Thesis Component of continuous assessment: Thesis Master of Science Final master thesis – Counts 80% of total grade What is the impact of the down payment requirement on the housing market in Oslo? Navn: Eivind Deighan Hanssen, Magnus Meyer Start: 02.03.2018 09.00 Finish: 03.09.2018 12.00 GRA 19502 0956088 0959105 Eivind Deighan Hanssen Magnus Meyer Master in Business Major in Business Law, Tax and Accounting Date of submission: 23.08.2018 “This thesis is a part of the MSc programme at BI Norwegian Business School. The school takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn." Page i GRA 19502 0956088 0959105 Abstract On March 1st 2010 the Norwegian government implemented a down payment requirement of 10%, later increased to 15% on December 1st 2011. The down payment requirement states the amount of equity needed to be applicable for a mortgage. In this thesis, we investigate how the down payment requirement has affected the housing prices in Oslo with the goal of increasing knowledge on how governmental actions impact the housing market. By monitoring the buying and rental market in the timespan between 2008 and 2015, we investigate how housing prices have developed using quantitative methodology. Governmental intervention on the housing market is a topic considered to be of high interest, however, we find the research done on down payment requirements in Norway to be insufficient. Through our research, we argue that the down payment requirement had no impact on the housing market in Oslo.
    [Show full text]
  • Kreftkoordinator/Kontakt for Alvorlig Syke I Oslo
    Kreftkoordinator/kontakt for alvorlig syke i Oslo Tlf. til Oslo kommune 21 80 21 80 Bydel Kontaktperson Telefon Lovisenberg sektor: Gamle Oslo (1) Kreftkoordinator Liv Inger Stokvold 416 76 217 [email protected] Grünerløkka (2) Veronica Richardsen Johansen 913 01 842 [email protected] Sagene (3) Kreftkoordinator Grethe Sprone 469 07 623 [email protected] St.Hanshaugen (4) Kreftkoordinator Johanna Kvisle 918 32 665 [email protected] Diakonhjemmet sektor: Frogner (5) Bydelskoordinator Helle Christensen, pall.spl 404 52 326 [email protected] Kreftkoordinator Oddfrid Nesse 994 41 287 [email protected] Ullern (6) Sykepleier Trude Stensholt 915 30 823 [email protected] Vestre Aker (7) Malgorzata Zygewicz (Gosia) 994 83 284 [email protected] Cathrine Stokke 415 28 949 [email protected] Revidert juni 2019 Oslo Universitetssykehus sektor: Bjerke (9) Bydelskoordinator Bjørn Ulsaker 417 54 691 [email protected] 23 43 97 00 Østensjø (13) Bydelskoordinator Tor Arne Henningsen 932 30 170 [email protected] Nordre Aker Bydelskoordinator Ida Smith Hald 917 80 848 (8) [email protected] Nordstrand Kreftkoordinator Lisbeth Klemetsen 992 85 124 (14) [email protected] Søndre Nordstrand: Kreftkoordinator Marte Kvamme 476 81 466 (15) [email protected] A-hus sektor: Alna (12) Kreftkoordinator Siri Vimo Garner
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]
  • UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 OSLO
    UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 OSLO Store forskjeller mellom bydelene … og dermed i barns oppvekstsvilkår Forbehold om trykkfeil og endringer UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 - Oslo er basert på bydelenes egen statistikk for 2019. Bydelene har selv rapportert inn statistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). UNICEF Norge hentet ut statistikken i perioden 1.-11. september 2020. Bydelenes statistikk er dynamisk og i stadig endring. Små justeringer kan derfor ha oppstått i løpet av perioden UNICEF Norge har jobbet med analysen (august - oktober 2020). Leseren anbefales å ha dette i mente når rapporten leses. UNICEF Norge tar forbehold om eventuelle trykkfeil og skrivefeil. UNICEF Norges 2 Bydelsanalyse - Oslo Innhold Kapittel 1: Innledning 1.1 UNICEF Norges Bydelsanalyse - Oslo 5 1.2 Metodikk og begrensninger 6 1.3 Variabler 7 1.4 Rangering etter sektor 8 Kapittel 4: Budsjettanalyse 2.1 Budsjettanalyse 10 Kapittel 3: Sektoranalyse 3.1 Barnehage 13 3.2 Barnevern 15 3.3 Helsetjeneste 17 3.4 Kulturtilbud 19 Kapittel 4: Oppsummering 21 UNICEF Norges 3 Bydelsanalyse - Oslo Innledning UNICEF Norges 4 Bydelsanalyse - Oslo 1.1 UNICEF Norges Bydelsanalyse: Oslo Alle barn har rett til en trygg oppvekst for å kunne utvikle seg til sitt fulle potensial. Dette er et bærende prinsipp i FNs barnekonvensjon. I praksis betyr dette at barn og unge i Norge skal sikres likeverdig oppvekstsvilkår uavhengig av hvor i landet de bor og hvor lenge de har bodd i landet. Oslo står i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning ettersom Oslo både er en kommune og et fylke. Per 11. september 2020 bor det 152 711 barn og unge i alderen 0-20 år i Oslo.
    [Show full text]