Innst. S. Nr. 295 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Forsvarskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. S. Nr. 295 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Forsvarskomiteen Innst. S. nr. 295 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.meld. nr. 33 (2008–2009) Innstilling fra forsvarskomiteen om "Kultur å tar både nasjonens historie og Forsvarets behov og forsvare" Om kulturvirksomheten i Forsvaret særegne tradisjoner. frem mot 2020 I Soria Moria-erklæringen understreker Regje- ringen at den vil bidra til å styrke kulturens betydning og tilstedeværelse i hele samfunnet, og at kulturarven Til Stortinget er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opple- velse som forvaltes på vegne av kommende genera- sjoner. Kultur- og kirkedepartementet gjennomfører 1. SAMMENDRAG kulturløftet som er en omfattende satsning på kunst 1.1 Innledning og kultur. Regjeringens visjon for kulturvirksomheten i Den kulturelle virksomheten i Forsvaret er en Forsvaret er å synliggjøre og videreutvikle Forsva- viktig del av kulturen i det norske samfunnet, og rets rolle som kulturbærer, kulturforvalter og kultur- Regjeringen ønsker å ta vare på og videreutvikle formidler. Kulturvirksomheten i Forsvaret er derfor denne. styrket på flere områder de senere år. Kulturen har fremdeles en vesentlig rolle å spille Innad i Forsvaret er kultur fortsatt en viktig og internt i Forsvaret, men begrunnelsen for aktiviteten naturlig del av det å ivareta og videreutvikle profe- knyttes i dag i større grad også til Forsvarets kultu- sjonsidentiteten. Utad i samfunnet spiller kulturvirk- relle bidrag til samfunnet. I langtidsplanen for For- somheten en sentral rolle som bevarer og formidler svaret for 2009–2012 heter det bl.a. at: av norsk historie og kulturarv. Samtidig kan virk- somheten i enda større grad bidra til det sivile sam- "(…) Som institusjon bidrar Forsvaret til samfun- funnet, i forhold til å tilby unike kulturopplevelser for net langt ut over sin primæroppgave, å produsere og befolkningen. Kulturvirksomheten skal medvirke til levere militærmakt. Samfunnsbidragene er av både å synliggjøre hva dagens moderne Forsvar står for og politisk, kulturell og økonomisk art. Historisk har dessuten bidra til å forsterke Forsvarets samfunns- Forsvaret også spilt en svært viktig rolle i å bygge samfunnet og legitimere staten, og i forlengelsen av verdi. det, inneha en sentral funksjon som tradisjonsbærer Meldingen konsentrerer seg særlig om de nasjo- og historieforvalter, jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008) Et nale festningene, Forsvarets museer og forsvarsmu- forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og sikken, men omtaler i tillegg Regjeringens ambisjo- verdier." ner for krigsminnesmerkene. Festningene vil tilrettelegges og tilpasses for økte Hensikten med denne stortingsmeldingen er å og nye aktiviteter, samtidig som de skal vernes ved at synliggjøre og løfte frem en del av Forsvarets virk- bruken er skånsom og på kulturminnenes premisser. somhet som tidligere ikke har vært gitt en slik bred og Festningenes militære særpreg skal ivaretas. For at samlet fremstilling. Formålet er også å foreta en hel- disse kulturminnene skal kunne være til glede og hetlig vurdering av hvordan Forsvarets kulturinstitu- anvendelse også i fremtiden, må vedlikehold fortsatt sjoner kan utvikles videre og brukes som levende og ha høy prioritet. Museene, som har som oppgave å fremtidsrettede kulturarenaer, samtidig som de ivare- vise frem og fortelle om Forsvarets historie og dets 2 Innst. S. nr. 295 – 2008–2009 plass i samfunnet, bør ha et særlig fokus på å videre- med lag og foreninger. I samarbeid med disse aktø- utvikle og modernisere formidlings- og publikums- rene vil det initieres en forstudie om fremtidig bruk aktiviteten. Forsvarsmusikken er et svært synlig av festningene. uttrykk for Forsvaret utad, og målsettingen må være For forsvarsmuseene er det en ambisjon å videre- å videreutvikle den allsidighet og profesjonalitet som utvikle og modernisere formidlings- og publikums- kjennertegner forsvarsmusikken i dag. aktiviteten. Regjeringen vil satse videre på de syv Det er også viktig at Forsvarets egne kulturut- museene som utgjør Forsvarets museer i dag. I for- trykk, seremonier og tradisjoner fornyes kontinuer- bindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 vil det foretas lig. Kulturvirksomheten skal fremstå som fleksibel en modernisering av basisutstillingene på enkelte av og tilpasset samtiden, samtidig som historien tas vare museene, primært hovedmuseet på Akershus fest- på. ning. I tillegg vil det også legges til rette for noen temporære og mer tidsaktuelle utstillinger om 1.2 Meldingens hovedbudskap eksempelvis aktuelle konfliktområder og Forsvarets Den kulturelle virksomheten i Forsvaret er en rolle i vern av demokrati og samfunnsverdier. Det vil viktig del av kulturen i det norske samfunnet, og fortsatt arbeides med å øke digitaliseringen innenfor Regjeringen ønsker å ta vare på og videreutvikle museene, og i enda større grad gjøre museumssam- denne. Begrunnelsen for aktiviteten knyttes i dag i lingene tilgjengelige for allmennheten. Det legges stor grad til Forsvarets kulturelle bidrag til samfun- dessuten vekt på å øke samarbeidet med sivile aktø- net. Internt i etaten spiller dessuten kulturen fortsatt rer, spesielt museer, om formidling, og også om en viktig rolle, i forhold til Forsvarets eget behov for forskning og gjenstandsforvaltning. identitetsbygging og symboler. For forsvarsmusikken foreslås det å videreutvikle Kulturvirksomheten i Forsvaret er styrket på de allerede igangsatte satsningene innenfor publi- flere områder de senere år. Forsvarets musikk har kumsrettede tilbud, og aktiviteter i Forsvaret innen- siden 2006 årlig fått økte bevilgninger, og det er til- for sivilt/militært samarbeid bl.a. i internasjonale delt betydelige midler til ekstraordinært vedlikehold operasjoner, seremonier mv. Korpsene når i dag ut til av de nasjonale festningsverkene. I tillegg har Regje- et stort publikum, men har et enda større synliggjø- ringen fastsatt generelle retningslinjer for forvaltnin- ringspotensial. gen av statens kulturhistoriske eiendommer. Internt i Det legges opp til å videreføre dagens korps- Forsvaret har det helhetlige ansvaret for kulturvirk- struktur med fem musikkorps, slik at forsvarsmusik- somheten blitt styrket og omorganisert, gjennom ken fortsatt kan ha et høyt aktivitetsnivå rundt opprettelsen av Forsvarets avdeling for kultur og tra- omkring i landet. Etableringen av FAKT skal bl.a. disjon (FAKT). Iverksatte tiltak og eksisterende pla- bidra til å styrke og effektivisere virksomheten til ner og rammer danner bakteppet for forslag til vide- Forsvarets musikk. Det er imidlertid behov for å for- reutvikling av kulturaktiviteten. bedre den administrative kapasiteten knyttet til de Meldingen konsentrerer seg særlig om de nasjo- enkelte korpsene lokalt. Fra siste halvdel av langtids- nale festningsverkene, Forsvarets museer og for- perioden, dvs. fra 2011 og gradvis frem mot 2013, svarsmusikken, men omtaler i tillegg Regjeringens mener Regjeringen at det er behov for å legge opp til ambisjoner for krigsminnesmerkene. en trinnvis, moderat opptrapping av besetningen med For festningene er ambisjonen å tilrettelegge og særlig prioritet til de minste korpsene. Forsvarets tilpasse for økt og ny aktivitet. Festningsverkene vil musikk bør også videreutvikle sitt etablerte samar- også vernes ved skånsom bruk på kulturminnenes beidsnettverk med sivile, kulturelle institusjoner og premisser og ved å ivareta det militære særpreget. opplevelsesaktører, for å kunne gi større kulturell Det er i dag et omfattende utbedrings- og rehabilite- verdiskapning både for Forsvaret og for det sivile ringsbehov på festningene, bl.a. på grunn av man- samfunnet. Forsvarets musikk er avhengig av tilgang glende vedlikehold og dårlig tilpasset bruk over lang til høyt kvalifisert og spesialisert arbeidskraft og må tid. Kritiske vedlikeholdstiltak vil gjennomføres så derfor også ha et tett samarbeid med de sivile utdan- snart som mulig og med utgangspunkt i gjennomførte ningsinstitusjonene. tilstandsvurderinger. Målsettingen er at festningsver- Når det gjelder krigsminnesmerkene forslås det kene skal ha en tilfredsstillende vedlikeholdsstandard at Forsvarets museer skal sluttføre arbeidet med å innen 2020, jf. St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjerin- kartlegge og registrere omfanget av krigsminnene, og gens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og St.prp. gjøre informasjonen tilgjengelig for allmennheten. nr. 1 (2008–2009). I tillegg til at eksisterende aktivi- Kartleggingen omfatter både militære minnesmerker tet videreutvikles, vil det satses særlig på økt historie- og sivile krigsminnesmerker i alle kommuner i lan- og kulturformidling på festningene. Det er også det, og favner alt fra landingssteder for flydropp til ønskelig å videreutvikle samarbeidet med kommuner større monumenter og bautaer. Regjeringen er også og sivile aktører om helhetlig utvikling, og dessuten opptatt av at Forsvaret fortsatt har fokus på vern og Innst. S. nr. 295 – 2008–2009 3 vedlikehold av de krigsminnene som faller inn under På grunn av blant annet manglende vedlikehold etatens ansvarsområde. og dårlig tilpasset bruk over lang tid, er det i dag et omfattende vedlikeholdsbehov på festningsverkene. 1.3 Forutsetninger og rammer for meldingen Regjeringen har derfor bevilget en betydelig sum til vedlikehold. Festningene skal vernes gjennom skån- Regjeringen har de senere år styrket kulturvirk- som bruk på kulturminnenes premisser, og fokuset somheten i Forsvaret på flere områder. Budsjettet til fremover bør være: Forsvarets musikk har siden 2006 årlig fått økte ram- mer, og det er tildelt betydelige midler til ekstraordi- – å sikre nødvendig vedlikehold med utgangspunkt
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 234 (2003–2004) Innstilling Til Stortinget Fra Forsvarskomiteen
    28958_omslag 09.06.04 06:31 Side 1 Innst. S. nr. 234 (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 42 (2003–2004) Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no Innst. S. nr. 234 (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 42 (2003–2004) Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 INNHOLD 1. Innledning .......................................................................................................................................... 5 1.1 Status i omleggingen 2002-2005 ............................................................................................ 5 1.1.1 Resultater ................................................................................................................................ 5 1.1.2 Gjenstående utfordringer 2002-2005 ...................................................................................... 6 2. Sammendrag ...................................................................................................................................... 6 2.1 Moderniseringen av Forsvaret må videreføres ....................................................................... 6 2.2 Et helhetlig forsvarspolitisk grunnlag og fokus på transformasjon ........................................ 6 2.3 En tilgjengelig og anvendbar operativ struktur .....................................................................
    [Show full text]
  • Turystyka Kulturowa, 1/2018
    Turystyka Kulturowa, www.turystykakulturowa.org Nr 1/2018 (styczeń-luty 2018) Artykuły Patryk Białek, [email protected], Wydział Nauk o Ziemi, Uniwersytet Szczeciński Obiekty z czasów II wojny światowej jako atrakcje turystyczne południowej Norwegii (na przykładzie Kristiansand Kanonmuseum) Słowa kluczowe: turystyka militarna, forty II wojny światowej, Batterie Vara, Fort Møvik Abstrakt: Celem artykułu było ukazanie wykorzystania obiektów militarnych z II wojny światowej w turystyce norweskiego regionu Vest-Agder na przykładzie Fortu Møvik, przez wskazanie pierwotnego przeznaczenia obiektu, jego obecnego wykorzystania i możliwości rozwoju. Przy tworzeniu opracowania wykorzystano teksty źródłowe, dokonano również analizy danych statystycznych. W artykule przedstawiono obecne działanie muzeum, jego pozycję w stosunku do muzeów tworzących Vest-Agder-museet oraz wskazano na możliwości dalszego rozwoju. Wprowadzenie Spośród szeroko rozumianego pojęcia turystyki, należy wskazać na znaczący udział w niej turystyki kulturowej. Można ją utożsamiać z wszelkimi, zarówno indywidualnymi, jak i grupowymi wyprawami o charakterze turystycznym, w których głównym motywem, czy też zasadniczą ich częścią jest spotkanie jej uczestników z obiektami, walorami oraz wydarzeniami z kultury wysokiej, czy też popularnej. Nie bez znaczenia pozostają również elementy przyczyniające się do uzyskania przez uczestniczących wiedzy na temat świata, w którym żyją [Mikos von Rohrscheidt 2008, s. 4-21]. Współczesny turysta jest osobą wymagającą i świadomą otaczającej
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold På Nasjonale Festningsverk.Pdf
    Biologisk mangfold på nasjonale festningsverk i Norge BM-rapport nr 45-2003 Rapport Dato: 01.12.2006 Tittel: Emneord: BM-rapport nr. 45 (2003). Biologisk mangfold Naturtyper, vilt Samlerapport om biologisk mangfold på Rødlistearter nasjonale festningsverk i Norge Nasjonale festningsverk Prosjektansvarlig: Rune Solvang (Asplan Dato: 1. desember 2006 Viak AS) og Karl-Birger Strann (NINA) Asplan Viak AS, Pb 24, 1300 Sandvika NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Oppdragsgiver: Oppdragsreferanse Forsvarsbygg: Forsvarsbygg, Forretningsområde Rådgivning Bjørn Arne Rukke Tlf: 90 68 95 71 Kompetansesenter Miljø Line Stabell Selvaag Tlf: 23 09 33 54 / (0510) Prosjektnummer 2NM7000807 Sammendrag: Denne samlerapporten oppsummerer resultatene av kartlegging av biologisk mangfold på 13 nasjonale festinger i 2003. Formålet med samlerapporten er å gi et sammendrag av naturverdi- ene og foreslåtte forvaltningsråd for å ivareta naturverdiene på de nasjonale festningsverkene i Norge. Det er utarbeidet separate rapporter for hvert festningsverk som må brukes i den daglige forvaltningen av festningsverket. Kartleggingen er en del av oppfølgningen av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold, som er kapittel 5 i Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) om biologisk mangfold, og Forsvarets handlingsplan for miljøvern (2002). Arbeidet skal danne et grunnlag for en framtidig bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold på festningsverkene. Kartleggingen bygger på metodikk i håndbøker fra Direktoratet for naturforvaltning. Følgende tema er kartlagt: naturty- per, ferskvannslokaliteter, viltområder og rødlistearter. Forsvarsbygg har utarbeidet en kravspe- sifikasjon som gir nærmere retningslinjer for kartleggingen. Basert på feltarbeid og gjennom- gang av eksisterende dokumentasjon er det identifisert og beskrevet i alt 84 naturtypelokaliteter og 21 prioriterte viltområder på de 13 nasjonale festningsverkene. Totalt 160 rødlistearter er påvist.
    [Show full text]
  • Rapport MILITAGE
    tary HERI Military Heritage from the 20th Century 4th–7th September 2017 Northern Norway Icofort konferanse MILITAGE 2017 Rapport ICOFORT NORGE 2017 1. Innledning - Oppsummering Konferansen «Militage» ble avholdt i Troms og Nordland fra 4.-7. september 2017 og hadde militære kulturminner fra det 20.århundre som tema. Arrangør var ICOFORT Norge. ICOFORT er en underavdeling av ICOMOS Norge og arbeider spesielt med den militære kulturarven. ICOMOS (International Council on Monuments and Sites) ble dannet i 1965 og er en «non-governmental organization» for fagfolk som arbeider med kulturminnevern. ICOMOS er rådgiver for UNESCO i Verdensarvspørsmål. ICOMOS Norge inngår i et inter- nasjonalt nettverk av kulturminneeksperter, der medlemmene er engasjert i kulturminnev- ern i alle verdensdeler. Den militære kulturarven er svært omfattende, bare i Norge representerer den 700 års forsvarshistorie. Temaet for konferansen var bevaring, forvaltning og ny bruk av militære kulturminner fra det 20. århundret. Internasjonalt er det stor interesse for dette temaet, og deltakerne kom fra flere kontinenter og mange land med Australia, Taiwan og Puerto Rico representert i tillegg til flere land i Europa. Konferansen ble arrangert som en kombinasjon av befaringer og foredragssesjoner og startet i Tromsø og ble avsluttet i Harstad etter en rundreise. Til sammen var det 53 deltakere som besøkte Frøy- og Lyngen linja i Storfjord, Maukstadmoen leir på Skjold i Målselv, Narvik-senteret, Trondenes fort og Meløyvær fort i Harstad. Arkeolog John Schof- ield fra universitetet i York, historiker Kristina Spohr fra London School of Economics og Magnus Håkenstad fra Institutt for forsvarsstudier var key-note speakers, ellers ble det holdt korte presentasjoner fra nærmere 20 av deltakerne.
    [Show full text]
  • Og Formidlingskonsept for Historien Om Den Kalde Krigen
    Rapport: Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen Til: Kulturdepartementet Dato: 22.12.2015 Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen Forord Utredningen om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen er utarbeidet for oppdragsgiver Kulturdepartementet. Oppdraget har vært å gjennomføre en utredning for å vurdere hvordan den kalde krigen best kan dokumenteres og formidles. OPAK AS har, sammen med Expology AS, gjennomført utredningen. Oslo, 22. desember 2015 2 Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2 Innhold .................................................................................................................................................... 3 Sammendrag ........................................................................................................................................... 6 1 Problemstilling/mandat ................................................................................................................... 8 1.1 Tolkning av mandatet .............................................................................................................. 9 2 Behovsanalyse ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • St.Meld. Nr. 33 (2008-2009)
    Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post- og distribussjon E-post: [email protected] Faks: 22 24 27 86 Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern, 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Faks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960 St.meld. nr. 33 Publikasjonen er også tilgjengelig på (2008–2009) www.regjeringen.no Omslagsbilder: Forsvarets mediesenter Trykk: 07 Gruppen AS – 04/2009 «Kultur å forsvare» Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020 2 St.meld. nr. ? 2002-2003 Om innenlands bruk av naturgass mv. Innhold 1 Innledning ............................................. 5 5.8 Mål for forvaltning og bruk..................22 5.8.1 Vedlikehold av festningsverkene ........23 2 Sammendrag......................................... 7 5.8.2 Videreutvikling av dagens bruk ..........23 5.9 Tilpasning til økt og ny bruk................24 3 Forutsetninger og rammer 5.10 Samarbeid om fremtidig aktivitet for meldingen ....................................... 9 og bruk – forstudie ...............................26 3.1 Innledning ............................................... 9 3.2 Kulturvirksomheten – omfang 6 Forsvarets museumsvirksomhet ...27 og avgrensning ....................................... 9 6.1 Innledning..............................................27 3.3 Meldingens tidshorisont...................... 10 6.2 Forsvarets museer ................................27 3.4
    [Show full text]
  • Sjøforsvaret 1814–2014
    SJØFORSVARET 1814–2014 Et sikkerhetspolitisk verktøy, men også til nytte for hele nasjonen Et hefte fra Marinemuseet i anledning Sjøforsvarets 200 års jubileum INNHOLD/FORORD OM DENNE BROSJYREN 4 FORLØPET – OG ÅRET 1814 28 I ALLIERT KRIGSTJENESTE (1940–1945) Det sentrale element i ethvert museums formidling er utstillinger, faste og temporære. faktorer, har også fått noe plass. Vi prøver også å knytte fartøysutviklingen opp til Leidangen – Den dansk-norske flåte – Fredriksvern – Slaget på Reden Organisasjon og omfang – Operasjoner i Kanalen – Slaget om Atlanterhavet Utstillingene, ofte med relevante gjenstander, gir publikum kulturopplevelser samtidig overordnede faktorer. Fremtredende begivenheter som situasjonen rundt 1905, første som de øker publikums bevissthet om museets tema. Marinemuseet erkjenner også at verdenskrig, kald krig og internasjonale operasjoner har fått noe, men begrenset plass. – Flåteranet – Krigen i Norge – Adskillelsen – Marinen på Eidsvoll – D-dagen – Minesveiping – Shetlandstrafikken – MTB`ene på Shetland ingen andre medier kan erstatte utstillingen når det gjelder å gi publikum et realistisk Heller ikke annen verdenskrig, som den klart viktigste hendelsen, er gitt mer enn en – Ubåtoperasjonene og varig inntrykk av norsk marinehistorie. Til Sjøforsvarets 200-årsjubileum har Mari- sterkt forkortet presentasjon. Vi har heller ikke glemt at Kystartilleriet og Kystvakten 6 DEN SPEDE BEGYNNELSE (1815–1840) nemuseets primære mål derfor vært å komplettere vår faste utstilling med en ny avde- har vært og er en viktig del av Sjøforsvaret. Korpset bygges opp – Sjøkrigsskolen – Den første sjøtjenesten – 30 OPPBYGGINGEN ETTER ANDRE VERDENSKRIG ling om ”Det nye Sjøforsvaret”. Denne utstillingen vil ta utgangspunkt i vårt stående og Flytting til Horten (1946–1960) mobiliseringsbaserte sjøforsvar på 1980-tallet. Den vil redegjøre for nedskjæringer og Det er mange kilder til stoffet i denne korte fremstilling.
    [Show full text]