Andre Og Høiere Verdier». Morgenbladets Litteraturkritikk 1920–1985
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
«Andre og høiere verdier» Morgenbladets litteraturkritikk 1920–1985 Maria Kvile Lindsjørn og Andrea Berberg Ramse Masteroppgave i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO Våren 2018 II III Copyright Maria Kvile Lindsjørn og Andrea Berberg Ramse 2018 «Andre og høiere verdier». Morgenbladets litteraturkritikk 1920–1985. Maria Kvile Lindsjørn og Andrea Berberg Ramse http://www.duo.uio.no Trykk: Grafisk Senter IV V VI Sammendrag Som landets første dagsavis har Morgenbladet vært en del av norsk offentlighet i snart 200 år. I dag er avisen politisk uavhengig, men den har tradisjonelt vært en konservativ stemme i det offentlige ordskiftet. Fundert i et borgerlig dannelsesideal har litteraturkritikken alltid hatt en sentral plass i Morgenbladet, og den har ofte vært opphav til verdidebatter. Dette arbeidet er en historisk undersøkelse av litteraturkritikken i Morgenbladet i perioden 1920 til 1985. Undersøkelsen består av både en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen er en analyse av anmeldelsene som sto på trykk i november måned hvert femte år. Det blir totalt 14 måneder og 878 anmeldelser. Analysen tar utgangspunkt i litteraturteoretikeren Monroe Beardsleys vurderingskriterier for litterær kvalitet. Undersøkelsen omfatter dessuten fordelingen mellom bokgruppene sakprosa og skjønnlitteratur for voksne og for barn og ungdom, i tillegg til anmeldernes og forfatternes kjønn. Funnene sammenfattes og presenteres i grafer og tabeller som blant annet viser hvilke kriterier og hvilke bokgrupper som dominerer når. Alle de 878 anmeldelsene er systematisert ifølge åtte variabler som analysen bygger på, og satt inn i et oversiktsskjema. Skjemaet som er på 23 sider, står i et eget vedlegg. I den kvalitative delen undersøker vi tre litterære debatter i perioden, og sammenligner Morgenbladets aktivitet med andre aviser. Oppgaven tar sikte på å svare på hva som kjennetegner litteraturkritikken i Morgenbladet fra 1920 til 1985. Avisen anmeldte omtrent like mye sakprosa som skjønnlitteratur. Åndelighet og kristen humanisme har utgjort en viktig del av anmeldernes verdigrunnlag i hele perioden. Anmelderiet har for øvrig vært preget av en sterk antikommunisme og anmeldernes innbitte støtte av riksmålet. VII VIII Takk Vi hadde aldri forutsett hvilket halsbrekkende prosjekt vi la ut på da vi begynte på dette arbeidet i januar. At primærmaterialet vårt totalt viste seg å omfatte mer enn 900 anmeldelser og andre tekster som for en stor del måtte graves frem, før de kunne systematiseres og analyseres, har gjort arbeidet mer tidkrevende enn vi kunne forestilt oss. – Og dette skulle vi klare på ett semester! Vi har mange å takke for at vi kom i mål. Vår største takk går til veilederen vår, Marianne Egeland, for engasjerte, ærlige og grundige tilbakemeldinger gjennom hele masterperioden. Uten oppmuntrende råd fra deg ville vi nok fortsatt sittet begravd i avisarkivene. Fremfor alt skal du ha takk for å være drivkraften bak den fineste studieretningen på Universitetet. Takk til Morgenbladet for at vi fikk mulighet til å skrive denne oppgaven i anledning 200-årsjubileet neste år, og for at dere stadig tar kulturjournalistikken alvorlig. Vi har lært så mye om Morgenbladet og om norsk presse og kulturhistorie. Ikke minst har vi lært å takle og behandle store tekstmengder. En særlig takk må rettes til historieskriver Erik Rudeng for faglig rettledning alle gangene vi har vært i villrede. Takk også til Morgenbladets Håkon Gundersen for god hjelp og hyggelige samtaler i innsamlingsarbeidet til undersøkelsen. Takk til venner og familie for støtte og oppmuntring, og til den stilige klassen på litteraturformidling for to flotte år. Til slutt må vi takke Eirik og Vetle for tålmodighet og kjærlighet hele den perioden dere har måttet leve med hjemmeskrivende masterstudenter. Oslo, 28. mai 2018 IX X Innhold Innledning 1 Litteraturkritikkens offentlighet 3 Historisk riss av redaktørperiodene 4 Teori og metode 7 Første del 11 Anmeldelser 11 1920: «Andre og høiere verdier». Dannelse og religion 11 1925: «Selve den religiøse følelse». Sigrid Undset som forfatterideal 14 1930: «Det hele er følt og oppriktig». Forfatterens indre liv og budskap til leseren 16 1935: «En sur voksen bemerkning». Barnebokkritikk og Oxfordbevegelsen 19 1940: «God håndsrekning i broget tid». Litteraturkritikken under krigen 22 1945: «Tankene i en oppgjørstid». Litteraturkritikken etter krigen 24 1950: «Å redde den gylne arv i denne oppløste tid». Fornyelse og tradisjon 27 1955: «Jo dypere desto finere». Symbolikk og psykiatri 30 1960: «Er jeg for prippen nu?». Selvopptatte diktere og indignerte kritikere 32 1965: «Søleskvetter av tidens modernistsjargong». Ironi og uenige biografer 35 1970: «Teiresias blir dem for mektig». Politiske bøker og en tragedie 39 1975: «I frigjøringens navn». Kritikken i kvinneåret 41 1980: «En lys fremtid»? Nye retninger og uenighet på Blindern 44 1985: «Bøker produseres på løpende bånd». Børs og katedral 46 Historiske linjer 49 Sakprosa og skjønnlitteratur 49 Kriteriebrukens endring over tid 52 Kjønn 56 Barn og ungdom 61 XI Andre del 67 Litterære debatter 67 Morgenbladet og den skitne strømmen 67 «Nu er det som kjent tiden da man er sint på Øverland» 72 Personoppgjør, muddergrøfter og stinkende bomber: Bazarovs barn 79 Avslutning 87 Litteratur 91 Primærlitteratur 91 Teori og sekundærlitteratur 98 Vedlegg 101 XII Innledning «Har De læst Aviserne idag? Det er nu Fan ta’ meg forgalt med Morgenbladet i disse Tider! Det er ikke længer dannede Menneskers Tale, det er Pøbelsnak og Skældsord hele vejen». (Hamsun 1992, 196) Det er den kranglevorne romankarakteren doktor Stenersen som kommer med ovenstående kraftsalve om høyreavisen Morgenbladet i Knut Hamsuns Mysterier fra 1892. Hovedpersonen, Nagel, er på selskap hos doktoren, som i sin iver etter å diskutere politikk med gjestene, klager over avisens angivelige hamskifte. Når sakfører Hansen derpå svarer at han synes det er «grovt nok i venstrepressen også», tenner Stenersen på alle plugger, og den etterlengtede diskusjonen er i gang. Offentlighetshistorikerne Martin Eide og Peter Larsen bekrefter på mange måter gyldigheten i romankarakterens bemerkninger. I boken Allmenningen. Historien om norsk offentlighet, fra 2017, skriver de at det var i perioden 1840–1890 at journalistikken befestet «sin posisjon som en offentlig aktør og arena, og pressen ble mer bevisst sin rolle som en samfunnsmakt». De hevder også at samfunnsdebatten fikk høyere temperatur og ble mer følelsesstyrt: «Det var følelsenes store tid i den offentligheten Bjørnstjerne Bjørnson omtalte som ‘det norske slagsmålsparadis’» (Eide og Larsen 2017, 181). Hamsun-sitatet illustrerer nettopp hvordan det hadde skjedd et stemningsskifte i norsk offentlighet ved slutten av århundret, og at pressen hadde fått en mer stridslysten stemme. Hamsun nevner Morgenbladet gjentatte ganger i forfatterskapet – i romaner som Sult og Mysterier, i På gjengrodde stier, novellen «Småbyliv» og essayet «Fra det ubevisste sjeleliv». At det er akkurat Morgenbladet Hamsun vender tilbake til, er kanskje ikke overraskende med tanke på at forfatteren senere skulle forfekte et konservativt politisk standpunkt, og at Morgenbladet var en av landets ledende konservative aviser på 1800-tallet. Utover på 1900-tallet mistet Morgenbladet imidlertid mye av sin posisjon, og avisen fikk etter hvert en rolle som konservativ og reaksjonær motkultur til den rådende offentligheten. Morgenbladet synes riktignok ikke å miste den eglete tonen doktor Stenersen går til angrep på i Mysterier – tvert imot gir flere pressehistorier et bilde av avisen som bråkmaker langt utover på 1900-tallet. 1 Særlig har avisen gått inn i historien som en «reaksjonær kranglefant» da den som kulturkonservativt organ gikk i bresjen for flere opphetede litteraturdebatter på 1930- og 1950-tallet. Det har imidlertid aldri blitt gitt noen historisk presentasjon av litteraturkritikken i Morgenbladet utover enkelte anmeldelser og debattinnlegg som har blitt kanonisert i ettertiden. I dette arbeidet har vi samlet 878 litteraturanmeldelser som sto på trykk i Morgenbladet i årene mellom 1920 og 1985 for å forsøke å gi et bredere bilde av avisens kulturjournalistikk. Stemmer det at Morgenbladet er en slik bakstreversk kraft også i litteraturkritikken? Morgenbladets særpregede kulturpolitiske rolle på 1900-tallet knytter seg altså til opposisjonen mot kulturradikalismen i mellomkrigstiden og til modernismedebattene i etterkrigstiden. Vi vil studere litteraturanmeldelsene i et lengre tidsperspektiv, og har gjort utsnittet basert på avgrensningen mot første verdenskrig på den ene siden og 1980-årenes endelige oppbrudd fra mellomkrigstidens kulturkamper på den andre. Morgenbladet var dessuten dagsavis i hele den undersøkte perioden, men gikk over til å bli femdagersavis på slutten av 1980-tallet. For å få en konsekvent metode ble det derfor naturlig å sette 1985 som sluttpunkt for analysen. Vi vil undersøke i hvilken grad litteraturkritikken i Morgenbladet har vært påvirket av avisens politiske syn. Ved å kartlegge og analysere anmeldelser av både skjønnlitteratur og sakprosa gjennom sekstifem år ønsker vi å avdekke hvordan de politiske og estetiske verdiene har nedfelt seg over tid, og hvordan disse eventuelt har endret seg. Vår tese er at litteraturanmeldelsene i Morgenbladet har vært tett forbundet med avisens konservative politiske holdning, og at vi derfor vil se at avisens kritikere vurderer litterær kvalitet ut fra verdikonservative verdier som riksmål og kristen moral. Hovedmålet