RIKSANTIKVARENS MAGASIN 2019 alle tiders

FREDET INDUSTRI SIRKULÆR ØKONOMI Sildoljefabrikken Neptun er blant Digitale verktøy gjør det enklere industrianleggene som forteller om Norge å ta vare på og gjenbruke gamle som industrinasjon før vi fant olje. bygninger. 3 ALLE TIDERS 2019

alle tiders er Riksantikvarens Innhold magasin, som kjem ut ein gang i året.

Ansvarleg redaktør 4 Leder Karen Thommesen 5 Hilsen fra statsråd Ola Elvestuen Redaktør Turid Årsheim 6 Fredet industri

Redaksjon Anne Røsvik 18 Riksantikvarens kulturminnepris Øyvind Aase Fluge Kaare Stang 20 Galeasen «Juffrau Elisabeth» Marte Boro Atle Omland 24 Dødehusene på Vinjeøra Ragnhild Hoel Sissel Carlstrøm 28 Ruinane etter Klemenskyrkja Gunvor Haustveit 30 Skipet fra Gjellestad Takk til alle som har bidrege med artiklar og bilete! 32 Fortidsminneforeningen 175 år

Kontakt 36 Nye oppgaver til fylkene Riksantikvaren, Dronningensgt. 13, 0152 Oslo 38 Bygningsarv og sirkulær økonomi Postboks 1483 Vika, 0116 Oslo Tlf.: 22 94 04 00 42 Kulturlandskap i generasjoner www.riksantikvaren.no 46 Brente Steders Regulering Vil du ha Alle tiders tilsendt i posten? 50 Biblioteket som kulturminne og møteplass Send e-post til [email protected] for å tinge gratis abonnement. 54 Ruiner fra arkivet

Layout Fete Typer 56 Verdensarven, et felles ansvar Trykk RKGrafisk 58 Georgias kulturminner på kartet issn 1891 – 9219 (trykt) 60 Holmsbu - kunst i fredet galleri issn 1891 – 9413 (online) Opplag 6000 62 Gammelt og nytt

Last ned Alle tiders frå: 66 Utstillingen «Vejen til Palmyra» http://www.riksantikvaren.no/alletiders Bilete framside: Då Neptun sildolje­ Bilete bakside: Detalj frå ein av fabrikk på Melbu i Nordland vart maskinane hjå Sjølingstad Uldvarefabrik Følg oss på Facebook, Instagram etablert i 1910, var den landets mest i Mandal. Sjølingstad Uldvarefabrik vart og Twitter. moderne sildoljefabrikk. I dag er etablert i 1894 og er i dag ein levande råstofftankane konsertarena, og Norsk museumsfabrikk, der det framleis Redaksjonen vart avslutta Fiskeindustrimuseum held til i dei gamle vert produsert ullvarer på dei gamle november 2019 produksjonslokala. Foto: Trond A. Isaksen maskinane. Foto: Trond A. Isaksen LEDER 4 5 ALLE TIDERS 2019

Hilsen fra statsråden Kulturminner og Ny bruk på kulturminneforvaltning nye måter i endring Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Øyvind Aase Fluge, Riksantikvaren

I høst opplevde jeg noe veldig moro. vårt bidrag til klimasaken er noe anleggene er fremdeles i bruk. I år fant arkeologene en flere hundre år gammel Mangfold av kulturarv I utstillingen «Oslo havn anno 1798» Riksantikvaren har snakket mye om Noen brukes til formidling og andre treboks i Skjåk i Oppland. Den føyer seg inn i rek- Norge har et mangfold av verdifulle kulturmin- tok jeg på meg 3D-briller og fikk i året som har gått. I 2020 kom- aktiviteter, slik som Neptun sildolje- ken av de mange funnene som er smeltet fram av ner, kulturmiljøer og landskap. Noen har status oppleve drømmen om å reise med mer vi med en klimastrategi for fabrikk på Melbu i Nordland. Andre fonner og breer de siste årene. Disse funnene gir som verdensarv. I år er det 40 år siden Bryggen tidsmaskin. I det lille firmaet Tidvis kulturminne­forvaltningen, og vi har av anleggene har hele produksjons- oss mer kunnskap om vår forhistorie. De minner i Bergen og Urnes stavkirke ble skrevet inn på har historikere modellert opp deler mange med oss i at kulturminne- linjen intakt, slik som Sjølingstad oss samtidig om endringene i klimaet. UNESCOs verdensarvliste. av Oslo slik at man kan «gå» rundt i vern er sirkulær økonomi i praksis. Uldvarefabrik utenfor Mandal. Klimaendringer påvirker nedbrytningen av Riksantikvaren fredet den skogfinske historiske omgivelser. Teknologien Interessen vokser for transforma- Snakk om levende museum! bygningsmaterialer. Mer regn og økt fuktighet vil husmannsplassen på Abborhøgda på Finnskogen er nå god nok til at dette var sjon og gjenbruk hos for eksempel Neptun og Sjølingstad får være føre til mer råte og soppvekst. Ekstremvær, med og Tørfoss kvengård og Sappen skole i overbevisende. arkitektstudenter. Arkitekter er stjernene i denne utgaven av Klima- og miljøminister ras og flom, kan gi akutte skader på kulturminner. Reisadalen i Nord-Troms tidligere i år. Disse For en interessant måte å opple- opptatt av det grønne skiftet, og Alle tiders, men vi har mye annet Ola Elvestuen. Endringene i klima vil også påvirke vekstseson- kulturminnene bidrar til at fredningslista i større ve historien på! Her er mulighetene stadig flere ser faglig interessante spennende stoff å by på i tillegg, fra Foto: Bjørn H. gen, som igjen påvirker kulturmiljø og kultur- grad gjenspeiler Norges historie og dagens mange. Det digitale grunnlaget kan utfordringer i å gjenbruke de byg- arkeologi til sirkulær økonomi. Stuedal/Klima- og landskap. Selv om bygninger som er oppført med samfunn. brukes på alt fra byvandringer til ningene vi allerede har. I tillegg er miljødepartementet tradisjonelle byggemetoder og byggematerialer spillutvikling. det rekord i antall masterstudenter God lesning! kan stå i mange hundre år, i motsetning til mange Vi bygger kulturminnelaget Forbrukertrender kan gi oss på bygningsvernstudiet på NTNU. nybygg, må vi ta endringene på alvor. Samarbeid mellom myndighetene, private og nyttig innsikt og ideer til hvor- Vi i kulturminnevernet er opptatt frivillige er nøkkelen i det norske kulturminne- dan vi kan engasjere enda flere av å vise fram de gode eksemplene. Sammen om FNs bærekraftmål vernet. Private eiere og frivillig sektor gjør en i kultur­arven. Opinion har en slik Det skal vi jobbe med i 2020. Vi skal FNs bærekraftmål gir et rammeverk til å arbeide uvurderlig innsats for å ta vare på kulturarven. forbrukertrendrapport – Consumer også tydeliggjøre hvordan kultur- HANNA GEIRAN, RIKSANTIKVAR sammen for en bærekraftig samfunnsutvikling. Fortidsminneforeningen er et slikt eksempel. Stories. Rapporten har åtte såkalte minnevernet kan og skal bidra til at Bruk, gjenbruk og transformasjon av eksis- Foreningen fylte 175 år i år, og ble hedret med innsikter. En av disse innsiktene er eksisterende bygninger kan brukes terende bygninger er viktige bidrag for at vi skal Europa Nostra-pris i år. at kultur og historie bygger identi- videre, og kanskje på nye måter. nå klimamålene. Det tar 25-60 år å spare inn Ved årsskiftet trer regionreformen i kraft. Da tet blant folk på annen måte enn før. Kanskje må vi tenke litt utenfor bok- energien som er brukt til å rive en bygning og blir mer myndighet delegert til fylkeskommune- Folk ønsker å vite hvor de kommer sen og se etter andre svar enn de vi bygge en ny, selv om den nye bygningen er langt ne, mens Riksantikvaren skal videreutvikle sin fra, og med det hvem de er. Dette er tradisjonelt har holdt oss til. Dette mer energieffektiv. rolle som direktorat. Fylkeskommunenes rolle noe vi hos Riksantikvaren kan slutte kan det bli spennende diskusjoner Selv om nybygg er energieffektive, er den som samfunnsutvikler blir også styrket gjennom oss til. I ulike møter, blant annet med av, og løsninger som bidrar til gode bygde kulturarven en ressurs i et gjenbruks- reformen. Det er viktig at fylkene er denne rollen utbyggere, ser vi at nettopp kultur- steder og bærekraftig kulturarv. perspektiv. Bruk av kulturhistoriske bygninger bevisst, og forvalter kulturarven som en ressurs minner bidrar til et godt nærmiljø, Og når vi snakker om gjenbruk og vitalisering av kulturmiljøer bygger opp om i samfunnsutviklingen. Dette må foregå i dialog til lokalt engasjement og til større og ny bruk: Riksantikvaren freder steders identitet og opplevelsesverdi. Det finnes med kommuner og eiere. bevissthet om hvem vi er. nå flere tekniske og industrielle kul- mange eksempler på at kulturarven er en ressurs i Jeg vil takke alle som på ulike vis bidrar til å ta En annen forbrukerinnsikt er turminner som forteller om Norges samfunnsutviklingen. Dette er blant temaene i den vare på vår felles kulturarv. Jeg ser fram til å sam- at klimasak og miljøvennlighet er utvikling som industrinasjon, lenge nye stortingsmeldingen om kulturminnepolitikken, arbeide med dere framover, blant annet gjennom en selvfølge. Hva som kan være før vi fant olje i Nordsjøen. Disse som skal legges fram for Stortinget våren 2020. oppfølgingen av den nye stortingsmeldingen! FREDET INDUSTRI 6 7 ALLE TIDERS 2019

RIKSANTIKVAREN FREDER Industrien NÅ FLERE TEKNISKE OG INDUSTRIELLE KULTURMINNER vi levde av SOM FORTELLER OM NORGES UTVIKLING SOM INDUSTRINASJON før oljen LENGE FØR VI FANT OLJE I NORDSJØEN.

TEKST Bjarne Røsjø, frilansjournalist FOTO Trond A. Isaksen, Riksantikvaren FREDET INDUSTRI NEPTUN SILDOLJEFABRIKK 8 9 ALLE TIDERS 2019

Neptun sildoljefabrikk ligger i storslåtte omgivelser på Svinøya i Hadsel kommune i Nordland.

Råstofftankene ble brukt til å lagre sild.

Den norske industrihistorien begynte på Neptun og lukten 1500-tallet, med primitiv behandling av råmate- av penger rialer som tre og jern. Omkring 1850 gikk Norge inn i en ny epoke, med den industrielle revo- Neptun sildoljefabrikk på Melbu i Nordland er lusjonen og etableringen av de første damp- et av de ti anleggene som nå blir fredet, som drevne tekstilfabrikkene. Utviklingen fortsatte representant for den omfattende industrielle med dampsagbruk og høvlerier fra 1860-årene, fiskerinæringen og foredling av fiskeråstoff som tremasse­industri fra 1870-årene, cellulose- og vokste fram omkring det forrige århundreskiftet. papirindustri fra 1880-årene, og den elektro­ Dette var landets mest moderne sildoljefabrikk kjemiske og den elektrometallurgiske industrien da den ble etablert i 1910. fra rundt 1900. – Neptun var en hjørnesteinsbedrift i lokal­ Mange av anleggene fra denne tiden er gått samfunnet, og «nessekongen» Christian tapt, men Stortinget har vedtatt et bevarings- Frederiksen satte i gang så store aktiviteter at program som omfatter 15 tekniske og industrielle folketallet i Melbu økte fra ca. 100 til ca. 1000 i anlegg. Disse anleggene har nasjonal verdi som løpet av få år, forteller Cathrine Arnesen hos representanter for vår nasjonale industrihistorie, Riksantikvaren. Frederiksen spilte også en viktig og de er eksempler på det vi levde av i Norge rolle i moderniseringen av den nordnorske fiske- før oljealderen. Riksantikvaren ser det nå som flåten og fiskeforedlingsindustrien. nødvendig at alle de femten anleggene sikres for Industrialiseringen langs kysten skjedde ikke fremtiden gjennom det samme formelle vernet, uten problemer, og sildoljeproduksjonen ved fredning. Neptun var også en kilde til forurensning og – Fem av anleggene i bevaringsprogrammet er luktplager. Men folk i området trøstet seg med at allerede fredet, men nå freder vi også de ti andre. «det luktet penger». En fredning vil sikre kulturminnene, og styrke Pengelukta varte ikke evig: På 1960-tallet verdien av innsatsen og investeringene som er førte overfiske, overkapasitet og fallende priser gjort av både eiere, forvaltere og Riksantikvaren, på det internasjonale markedet til krise i sildolje­ forteller Maria Lytomt hos Riksantikvaren. næringen. Til slutt ble Neptun lagt ned i 1986, og i dag holder Norsk fiskeindustrimuseum til i de gamle produksjonslokalene. FREDET INDUSTRI NEPTUN SILDOLJEFABRIKK 10 11 ALLE TIDERS 2019

FAKTA De 15 anleggene i bevaringsprogrammet

Atlungstad brenneri Bredalsholmen verft Fetsund Lenser Folldal gruver Haldenkanalen Kistefos Træsliberi Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk Neptun sildoljefabrikk Næs Jernverk Odda smelteverk Rjukanbanen Salhus Tricotagefabrik Sjølingstad Uldvarefabrik Spillum dampsag og høvleri Da Neptun sildoljefabrikk ble etablert i 1910, var den landets mest moderne sildoljefabrikk. Tyssedal kraftstasjon Fabrikken gjennomgikk store moderniseringer underveis. Råstofftankene og sildoljetankene kom til på 1970-tallet. FREDET INDUSTRI SJØLINGSTAD ULDVAREFABRIK 12 13 ALLE TIDERS 2019

Jorunn Trædal syr inn teppe i valkemaskinen fra 1920-tallet.

Sylvi Sørensen ved Sjølingstads jubileumskolleksjon, designet av Wenche Roald og basert på gamle ullplagg.

Sjølingstad: – Det er karakteristisk at fabrikkene ble Et levende museum etablert der hvor det var tilgang på råvarer og energi. På denne tiden var det nemlig ikke Sjølingstad Uldvarefabrik i Lindesnes kommune mulig å overføre energi over lange avstander, blir også fredet, som en representant for ull- sånn som i dag, kommenterer Maria Lytomt hos og tekstilvareindustrien som begynte å vokse Riksantikvaren. fram mot slutten av 1800-tallet. Sjølingstad Uldvarefabrik ble etablert i 1893 og satt i drift Kulturminner gir ny virksomhet året etter. I dag er Sjølingstad en levende Maskinene ved Sjølingstad ble først drevet museums­fabrikk, hvor det fremdeles produseres av vannhjul, men i 1913 gikk fabrikken over til ullvarer på de gamle maskinene. full elektrisk drift. Turbinen fra 1913 produ­­­­­­­- Tekstilindustrien var en av de første indus- serer fortsatt strøm til dagens drift i museums­ triene som etablerte seg i Norge, og nådde et fabrikken. Da Sjølingstad ble lagt ned i 1984, toppunkt i årene omkring andre verdenskrig med forsøkte eierne først å selge produksjonsutstyret over 40 000 ansatte. Selv om Sjølingstad aldri ble – men maskinene var gammeldagse, og lokalene mer enn en liten fabrikk med under 100 ansatte, lå utenfor allfarvei. Derfor var det stor risiko fikk den store konsekvenser for lokalsamfunnet – for at anlegget skulle fragmenteres, men etter på liknende måte som Neptun på Melbu. hvert ble det organisert en interessegruppe som – I dette området var det seks gårdsbruk før kjempet for at anlegget skulle bli bevart. fabrikken ble anlagt, men etter hvert vokste det fram et tettsted med både skole, butikk, post- Mange av industrianleggene i bevarings­ kontor, taxi og etter hvert en bussrute til Mandal. programmet er åpne for publikum og har en Det var ikke mange nok folk i lokalsamfunnet til viktig funksjon som museer og for kulturturismen å dekke behovet for arbeidskraft. Derfor ble det lokalt og regionalt. Et viktig mål er derfor at bygd en arbeiderbolig for unge kvinner som ble fredningen skal sikre fortsatt vern gjennom bruk. hentet inn fra distriktene rundt, forteller Cathrine I tillegg til de 15 anleggene i bevarings­ Arnesen hos Riksantikvaren. programmet, finnes det en rekke andre fredete Det var haugianeren August Hoven som stod tekniske og industrielle kulturminner. I 2017 og bak Sjølingstad. Nøkkelen var at Hoven skaf- 2018 ble for eksempel både Bandakkanalen, fet seg vannrettighetene i Sjølingstadbekken, Solobservatoriet på Harestua og Mellemværftet som renner ut fra Stuvvatnet og nedover mot i Kristiansund fredet. Isumstadvatnet. FREDET INDUSTRI SJØLINGSTAD ULDVAREFABRIK 14 15 ALLE TIDERS 2019

Sjølingstadgarnet er kardet, spunnet og farget på museumsfabrikken, og finnes i mange farger.

Nupping av tepper. Nupping vil si å kontrollere et stoff for feil.

Gunnveig Sigurdsdatter Helland ved jacquardveven.

Sjølingstad Uldvarefabrik ble etablert i 1894 og er i dag en levende museumsfabrikk. Garn, kardet ull, hobbyfilt, vadmel og tepper blir produsert på gamle maskiner. Lisa Kristin Johnsen vever dresstoff på en av skaftevevstolene. KULTURMINNEPRISEN 18 19 ALLE TIDERS 2019

Per Olav Mathiesen og Torbjørn Løland under Haustmøtet i Stavanger. Foto: Gunvor Haustveit, Riskantikvaren

Hyllestad. Arkeologiske kulturminne er fysiske spor etter liv og verksemd i tidlegare tider. Foto: Kim Søderstrøm, Riksantikvaren

Arkeologiske

TORBJØRN LØLAND FRÅ HYLLESTAD OG PER OVE MATHIESEN FRÅ RENDALEN HAR FÅTT RIKSANTIKVARENS KULTURMINNEPRIS FOR 2019. kulturminne BEGGE HAR ARBEIDD MED ARKEOLOGISKE KULTURMINNE I EI ÅRREKKE.

AV Gunvor Haustveit, Riksantikvaren Spora etter det gamle fangstfolket Per Ove Mathiesen trivst aller best inne i dei Prisvinnarane har lagt ned eit stort arbeid som mørke skogane i Rendalen. Han har nyleg blitt initiativtakarar, organisatorar og formidlarar for pensjonist, men er framleis like aktiv, og har på både unge og eldre. frivillig basis kartlagt store deler av kulturminna i kommunen. Det er spora etter det gamle fangst­ Kvernstein frå vikingtid og mellomalder folket det handlar om: Fangstanlegg for rein og Løland har gjennom 30 år vore drivkrafta for elg, men òg jernvinneanlegg, kolgroper, tjære­

FAKTA utviklinga av Kvernsteinsparken og for gjen­ miler, gravminne og buplassar. oppdaginga av kvernsteinsbrota i Hyllestad, det – Eg gjorde eit veldig omfang av funn tem- Kulturminne­ største steinbrotlandskapet frå vikingtid og mel- meleg fort. Og det er et eit privilegium å vere prisen lomalder i Nord-Europa. Her vart det produsert den første som finn arkeologiske spor! I tillegg kvernstein til handkverner for å male korn, etter har eg hatt det privilegiet at eg ikkje har stått kvart også møllestein og andre produkt. på lønningslista til nokon, noko som gjer at eg Riksantikvarens – Eg er stolt over historia, og at eg har vore kan ha regien sjølv og følgje min eigen plan, sa kulturminnepris blir delt ut til med på å løfta ho fram. Men eg har ikkje gjort Mathiesen. personar, organisasjonar eller det aleine. Bygdefolket og eg var i lag, me leita Han har gjennom lang tid hatt eit godt og miljø som har gjort ein særleg og leita og fann og fann. Me skjønte at me hadde nært samarbeid med arkeologane i Hedmark innsats for: starta på noko stort, sa Torbjørn Løland då han fylkeskommune, Kulturhistorisk museum • bevaring og/eller fekk prisen. ved Universitetet i Oslo, Norsk institutt for restaurering av kulturminne Kunnskapen om kvernstein og steinbrot kulturminne­forskning, Norsk institutt for natur- • formidling av kulturminne, er viktig i Hyllestad og i resten av Noreg. Alle forskning og tilsvarande miljø i Sverige. nasjonalt eller regionalt sjuandeklassingar i kommunen har ein halv Løland og Mathiesen er einige om at prisen • bruk/gjenbruk og vedlikehald dags undervisning i kvernsteinsbrota kvar veke, set arkeologien på kartet, og at den bidreg til av kulturminne heile året. Dei får lære om historia, kulturminne, auka merksemd om feltet. stein og handverk. I tillegg lærer dei masse om formidling, og dei er omvisarar for andre skular i området som kjem på besøk. JUFFRAU ELISABETH 20 21 ALLE TIDERS 2019

«Juffrau Elisabeth» – eit mystisk forlis

I PÅSKA 2019 FANN SØGNE DYKKARKLUBB VRAKET AV SKIPET «JUFFRAU ELISABETH» , OVER 250 ÅR ETTER AT DET SOKK. FRAMLEIS ER DET EIT MYSTERIUM KVIFOR SKIPET GJEKK NED.

AV Øyvind Aase Fluge, Riksantikvaren

Det er mange gjenstander i og rundt vrakområdet. Norsk Maritimt Museum har fått eit tilskot på 340 000 kroner frå Riksantikvaren til ei grunnundersøkjing. Dei skal også vurdere om det skal takast opp gjenstandar. Foto: Christian Skauge, Magasinet Dykking JUFFRAU ELISABETH 22 23 ALLE TIDERS 2019

Biletet viser korleis ein galeas frå 1700-talet ser ut. Illustrasjon: Karl Heinz Marqvardt, Conway Maritim Press 1992

Den 21. mars 1760 var galeasen «Juffrau «Extra Rett» på Eid gard, men Eelkesh møtte ikkje Elisabeth» på veg frå Amsterdam til Drøbak. opp. Han var i Kristiansand for å få reisepass til Mannskapet bestod av skipper Pitter Eelkesh mannskapet sitt. og tre andre. På kvelden segla dei inn i skjergar- den i Søgne, og klokka to om natta støtte dei på Eelkesh får kritikk eitt av Gjedderøeskjera. Då gjekk kapteinen og Dagen etter vart det arrangert eit nytt retts- mannskapet i skipsbåten og redda seg i land. Når møte med Eelkesh til stades. Her gjentek han i bergingsmannskap kjem til staden neste dag står vitneforklaringa at han ikkje kan seie noko utan skipet framleis fast på skjæret, men sklir av grun- godkjenning frå reiaren sin. Han får deretter nen etter ein kraftig brottsjø og får vind i segla. kraftig kritikk frå amtmann Jens Stoud. Eelkesh Her ser ein den oppmurte byssa. Magasinet Dykking Deretter går det på eit nytt skjer, og går ned ved viste dårleg sjømannskap og retten meinte han fekk vere med på eit eksklusivt dykk saman med Søgne Gjedderøe. ikkje hadde gjort det han kunne for å hindre dykkerklubb. Vi har fått låne dei fantastiske bileta. Det som gjer forliset mistenkjeleg er korleis forliset. Han held også fram seglasen etter å ha Foto: Christian Skauge, Magasinet Dykking skipper Pitter Eelkesh oppfører seg, både den fått landkjenning. aktuelle natta skipet går på grunn og i tida Eelkesh spør om referat frå alle møter og held Ankeret ligg framleis tett ved vraket av skipet. etterpå. fast på forklaringa si om at reiaren må godkjenne Foto: Christian Skauge, Magasinet Dykking kostnadane ved ein redningsoperasjon. Var det eit uhell? I sjøforklaringa på vrakstaden 24. mars og på Fantastisk funn Eid gard den 28. mars kritiserer bergingsmann- Kvifor oppførte Eelkesh seg slik? Hadde han noko FAKTA skapa Pitter Eelkesh for ikkje å ha tatt ned segl, å skjule? Her sluttar dei spora vi har klart å leite freista å få festna ankeret i botn, og elles sørga fram. Men, det som verkeleg er spanande med «Juffrau Elisabeth» for å ha tau og anna reiskap klare til fortøying. funnet er at det faktisk er mogleg å spekulere i Tauverket var surra under dekk, og hadde det årsaka til forliset. Det er nemleg sjeldan ein finn vore tilgjengeleg ville bergingsmannskapa klart å urøyrde skipsvrak som også kan sporast så de- Nederlandsk galeas frå 1700-talet. få galeasen inn på grunna på Gjedderøe før den taljert i historisk kjeldemateriale. Segla frå Amsterdam til Drøbak i vart meir skada. Vi veit ikkje kva som skjedde vidare med Pitter ballast. Fleire tiltak vart vurdert for å forhindre at ga- Eelkesh og mannskapet hans, men historia om Forliste i skjergarden utanfor Søgne lesan sokk ytterlegare. Ein kunne trekkje det opp «Juffrau Elisabeth» må skrivast på nytt. I framtida 21. mars, 1760. med to ekstra skip, men det kunne verte kost­ vil skipet vere ei fantastisk kjelde for forsking. Oppdaga av Søgne Dykkerklubb i bart. Difor ville ein helst nytte seg av spel med Sjølv om mysteriet om skipet faktisk forliste eller påska 2019. tau frå land slik at ein fekk bakparten av skipet ikkje er oppklara, kan ein framleis spekulere på Vraket er freda etter kulturminneloven. opp på grunna. Men, Eelkesh ville ikkje gå med kva som skjedde i Søgne den stormfulle natta Dykkarklubben får finnarlønn på dette utan vidare. Han meinte at reiaren hans 21. mars 1760. og Norsk Maritimt Museum får måtte godkjenne kostnadane ved ein rednings­ tilskot til ei grunnundersøkjing av operasjon før den kunne gå i gang. Eelkesh ville KJELDE: Riksantikvaren. helst sende mannskapet heim til Nederland så Skipsforlis og -havarier gjennom 500 år i Søgne snart som råd. Torsdag den 27. mars vart det satt skjærgård – Jan G. Langfeldt DØDEHUS 24 25 ALLE TIDERS 2019

Dronefoto av den overpløyde gravhaugen med sporene av det undersøkte dødehuset De dødes hus på i midten. Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Vinjeøra Plantegning av funnene rundt det undersøkte dødehuset. Illustrasjon Raymond Sauvage, NTNU DET ER MANGE ASPEKTER VED VIKINGTIDENS SAMFUNN VI ENNÅ Vitenskapsmuseet IKKE VET SÅ MYE OM. BLANT ANNET HVORFOR DET ER SÅ STORE På denne måten kan dødehuset ha stått VARIASJONER I GRAVSKIKK. VI HAR EN REKKE EKSEMPLER PÅ i gravhaugen. Rekonstruksjonen er gjort BÅTGRAVER FRA DENNE PERIODEN, MEN HVORFOR BLE DET BYGGET på bakgrunn av årets funn. Illustrasjon: SMÅ HUS I NOEN AV DE STORE GRAVHAUGENE? Ragnar Børsheim, Arkikon

AV Raymond Sauvage og Ellen Grav Ellingsen, NTNU Vitenskapsmuseet

Dødehusene på Vinjeøra I forbindelse med ny E39 ved Vinjefjorden i Hemne kommune gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet en større utgraving av en gård og et gravfelt fra yngre jernalder på Vinjeøra i Trøndelag. Inne i to gravhauger er det her påvist spor etter mindre bygninger. Dette fenomenet kaller vi dødehus, fordi de er antatt å være bygd for døde mennesker og ligger inne i en gravhaug. Slike hus er forholdsvis sjeldne, og derfor svært spennende. Det ene huset er undersøkt. Dette huset var 4,5 x 3 meter stort. I hjørnene har det stått staver, og bygget har hatt stående planker eller vegg­ tiljer, som var satt ned i en grøft og støttet opp med stein. Det eneste som var igjen, var en rek- tangulær grøft med avtrykk av staver, veggtiljer og støttesteiner der veggene en gang sto. Inne i dødehuset er det ikke påvist noen grav som kan sies å tilhøre huset. DØDEHUS 26

Slik lå glassperlene i kvinnegraven inntil dødehuset. Trerester rundt perlene viser at de har ligget i en liten trebolle eller lignende. Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Dødehuset under utgraving. Til høyre i bildet ser vi den omtalte kvinnegraven. Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Grav i haugen 1,5 x 0,8 meter, og skiller seg derfor konstruksjons­ teltlignende fasong, med skrått tak i stedet for den døde kunne ta bo i haugen. Det var da viktig Selv om det ikke var noen grav bevart i selve messig fra dødehusene fra jernalder. De vegger. Det er usikkert om dette skal tolkes som å stelle godt med «haugbonden», og det skjedde døde­huset, ble det funnet en grav i haugen. kan fremdeles observeres på Øst-Karelens samme fenomen. gjennom offergaver som mat og drikke. Den Denne lå rett utenfor huset, parallelt med kirkegårder, hvor de ble bygget som monumenter Et likhetstrekk som synes å opptre hos alle døde kunne man snakke med og kanskje rådslå veggrøften i vest. Det var ingen skjelettrester over en jordfestet grav. Likevel skal de nok tolkes dødehus, er nærhet og utsyn til vann. Dette med gjennom «haugsitje» – å sitte på haug. der, men gjenstandene som var lagt ned i graven, som en videreføring fra den tiden da likene ble gjenfinnes i tysk materiale fra bronsealder, noe Var den døde forfader fornøyd med forteller oss at dette mest sannsynlig var en lagt inne i selve husene, over bakken. som åpner for en tolkning om kontinuitet over tid oppvartningen og familiens gjøren og laden, kvinnes grav. Den døde ble nemlig gravlagt med Det er noe variasjon i dødehusenes utforming og rom. ville han hjelpe dem med god avling – både på en liten trebeholder som inneholdt flere perler og utførelse. Noen er bygget over flatmarksgraver­ åkeren, i fjøsen og til og med i familiens eget hus. og en likearmet spenne. I tillegg var det lagt uten haug over, noen i storhauger, noen over Hus i gravhaug – hvorfor det? Dette understrekes av et tradisjonssagn fra ned en annen spenne og en stor ravperle som branngraver, men langt de fleste tilhører ubrente Siden det er stor variasjon i utformingen av Island, som forteller om en velstående kvinne gravgaver. Spennene har vi hittil bare sett på graver. Gravgodset i de bevarte gravene varierer dødehusene som er påvist her til lands, kan det som selv innredet sitt gravhus og lot det møblere røntgenfoto, men de ser ut til å være av en type også mye. Det spenner fra våpen og import- være at det er selve ideen om hus i gravhaug med et herskapelig sete. Der skulle hun sitte når som dateres til 800-tallet. gjenstander til hverdagsgjenstander og rituelle som er det viktige. hun var død. Dette kan fortelle at det var enkelte gjenstander. Noen av gravene kan imidlertid også En spennende tolkning er at dødehusene er slektninger man ønsket å ha på gården til evig Dødehus i Norge ha vært helt tomme. Likevel ser det ut til at denne bygget som hus for de døde. En måte å se dette tid, og da måtte de ha et hus å bo i. Tilsvarende Hus av denne typen inne i gravhauger fra yngre typen graver gjerne var forbeholdt de bedre stilte på, er at et godt og solid hus skulle holde den sagn finnes også i Telemark, og de antas faktisk å jernalder er et nokså sjeldent fenomen. I alt er i samfunnet. døde i graven sin, slik at vedkommende ikke stamme fra vikingtid. det kjent i underkant av tjue dødehus fra hele Dette understrekes av at de kjente viking- vandret rundt og skapte uro på gården. Men Norge, inklusive disse to nye fra Vinjeøra. skipsgravene Oseberg og Gokstad også hadde et forseggjort hus i graven kan også sees på Et noe tilsvarende fenomen har vi i skolte­ en form for dødehus. Disse skiller seg fra det som en gave fra de gjenlevende, et ønske om at En lengre versjon av artikkelen ble først trykket i Spor – Nytt fra fortiden 2019 nummer 2, som utgis av samisk tradisjon, hvor slike hus er blitt bygget til øvrige materialet ved at de er mye større og den døde holdt seg i nærheten og ikke reiste til NTNU Vitenskapsmuseet, Institutt for arkeologi og helt opp på 1900-tallet. Disse er små laftehus, kun står oppe i selve skipet. Dessuten har de en mer dødsriket. I førkristen tid trodde man gjerne at kulturhistorie. KLEMENSKYRKJA 28 29 ALLE TIDERS 2019

Eldre døypefont i kleberstein Olav den heilage som vart funne i stolpehol. Den vart brukt til å stabilisere stolpane i ei av sin fyrste kvilestad kyrkjene. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitskapsmuseet.

OLAV HARALDSSONS FYRSTE GRAVKYRKJE ER EIN Klemenskyrkjeutstillinga AV DE VIKTIGASTE ARKEOLOGISKE OPPDAGINGANE ligg i Trondheim sentrum, og det er gratis inngang. I NOREG. MED FLOTTE UTSTILLINGSLOKALE I Foto: Åge Hojem, NTNU KRAMBUGATA I TRONDHEIM KJEM ME NÆRARE Vitskapsmuseet. HISTORIA OM KRISTNINGA AV NOREG.

AV Marita Seim, Riksantikvaren Arkeologane fann spor som tyda på at kyrkja hadde blitt reist på nytt og fornya i fleire om- Ruinane etter Klemenskyrkja vart oppdaga av gangar. For kvar gong kyrkja vart gjenreist, vart arkeologar i 2016, ved føregranskingar for eit konstruksjonen endra, mellom anna i storleik. På nybygg i Krambugata i Trondheim. Ruinane har midten av 1300-talet vart Klemenskyrkja råka av fått eit eige utstillingslokale der ein kan oppleva ein brann. Kyrkja vart ikkje gjenreist, men arkeo- grunnmurane av stavkyrkja, og alteret der Olav logane fann spor av at eit skur eller eit lite kapell Haraldsson si kiste stod då han vart heilagkåra beskytta alteret i ettertida. i år 1031. Klemenskyrkja og staden der Olavs- kulten starta, er ei viktig arkeologisk oppdaging Heilagkåring og nasjonsbygging som har fått stor merksemd i Noreg og interna- Heilagkåringa i Klemenskyrkja vart eit viktig sjonalt. Internasjonale Heritage Daily rangerte skilje i norsk historie. Den kristne trua breidde funnet av Klemenskyrkja som nummer seks blant om seg i landet, samstundes var det starten på arkeologiske oppdagingar i 2016. ei omfattande politisk vending. Nasjonen Noreg veks fram og årstalet 1031 står sentralt i noregs- Skipakrok historia, saman med Riksforsamlinga på Eidsvoll Kvar stod Klemenskyrkja og korleis kan ein og grunnlova i 1814. vere sikker på at det er denne kyrkja ein har funne i Krambugata? Historiske kjelder fortel Publikum strøymar til om Klemenskyrkja som stod ved «Skipakrok» Utstillinga av ruinane av Klemenskyrkja vart i Trondheim, og ein har kome fram til at dette åpna 21. mai i år, med kronprins Haakon til sta- var i nærleiken av det me i dag kjenner som des. Ansvarleg for formidlingsprosjektet ved Trondheim Folkebibliotek. Klemenskyrkja, Erik Jondell, kan glede seg over Dateringa av stolpane ved fyrste versjon av at sidan opninga og fram til 1. september har Klemenskyrkja, viser at treet til stolpane vart utstillinga hatt 15 000 besøkande. Utstillinga har felt i ca. år 1009 og kyrkja vart reist i åra etter. vekt stor begeistring hjå publikum. Som del av Denne informasjonen samsvarar med Islandske formidlinga er det laga ein animasjonsfilm som sagaforteljingar, som fortel om Olav Haraldsson vert spelt av to gongar i timen. Utstillinga viser som gjenreiste kaupangen ved Nidelva. Snorre mellom anna grunnmurane som stavkyrkja stod Sturlason fortel at det vart bygd ein kongsgard på, lausfunn frå kyrkja og kyrkjegarden, og ulike og reist ei stavkyrkje vigd til St. Klemens, i år 1016. modellar av dei arkeologiske funna. Som bonus til funnet av Klemenskyrkja, fann arkeologane Øydeleggingar og gjenreisingar bygningsdelar frå vikingtida som òg er utstilt. Fem fasar i kyrkja si historie visar til 350 år med fleire øydeleggingar og gjenreisingar. GJELLESTADSKIPET 30

HØSTEN 2018 FANT ARKEOLOGENES GEORADAR SPOR ETTER ET VIKINGSKIP, FLERE GRAVHAUGER OG RESTER AV HUS PÅ ET JORDE UTENFOR HALDEN. NYHETEN OM FUNNET GIKK VERDEN RUNDT.

Vikingfunnet er en Kjølen på Gjellestadskipet skimtes i midten av bildet. Foto: Anders verdenssensasjon Amlo, Riksantikvaren

AV Fredrik Norland, Østfold fylkeskommune havn med det vi skulle i denne omgangen, og vi har gjort mange funn, sier prosjektlederne. - Å være med på undersøkelser av det som trolig De trekker også fram grunneier Olav Jellestad, er et vikingskip, er jo en ønskedrøm for de fleste som har vært usedvanlig tålmodig og interessert arkeologer! i prosjektet. Prosjektlederne Sigrid Mannsåker Gundersen, fra Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune, Andre spor og Christian Rødsrud, fra Kulturhistorisk museum I tillegg til skipet ble det avdekket stolpehull og ved UiO, trakk vinnerloddet i så måte. andre spor etter flere hus, et gjerde og andre bo- Nyheten gikk verden rundt høsten 2018. setningsrester. I løpet av få uker regner arkeolo- Østfold fylkeskommune og NIKUs georadar­ gene med å få klarhet i om noen av disse sporene undersøkelser hadde avslørt at det lå noe som er samtidige med skipsgraven, eller om de er trolig var et vikingskip ved Gjellestad på Viksletta eldre. Uansett må Gjellestad ha vært et sentralt utenfor Halden. Spenningen var til å ta og føle på sted i jernalder og vikingtid. Indrefileten man fant da arkeologene rykket inn på jordet høsten 2019. var selvfølgelig den bevarte kjølen, men dette funnet reiste også noen andre spørsmål: Hva skjuler området? - Foreløpig kan det fastslås at det bevarte I tillegg til avtegningen av skipet, var det slått fast partiet av kjølen som ble avdekket i 2019 er spin- at det var flere graver og spor etter hus på jordet klere enn kjølene på så vel Gokstad som Oseberg like ved den restaurerte Jellhaugen. Jellhaugen og Tune, men ettersom vi bare har sett 20 cm av ble delvis gravd ut på 1960-tallet, men inneholdt en kjøl som har vært over 20 meter lang er det få gjenstander. Siden da har man hele tiden litt for tidlig å spekulere i hva dette betyr, sier visst at området skjulte noe mer. Spørsmålet var Christian Rødsrud. hva, og utstyrt med spader, gravemaskiner og ekspertise var både Kulturhistorisk museum og Hundremillioners-spørsmålet: Hva nå? fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune på - Funnet av Gjellestadskipet går rett inn i disku­ pletten i slutten av august. Riksantikvaren har sjonen om bevaring av vikingskipene. Med bistått prosjektet økonomisk. utgangspunkt i hva vi allerede vet, er det mulig å I august og september i år gravde - Det var to utrolig spennende uker. Å finne gjenskape både skipsgraven og omgivelsene digi- arkeologer fram restene av bevart treverk fra skipet var det vi håpet på, og talt. Om det seinere blir gjennomført en fullstendig Gjellestadskipet. Foto: Per Erik det gjorde vi jo. Sjaktene er nå fylt igjen med leire arkeologisk utgravning, kan vi også få til en detal- Gjesvold, Fylkeskonservatoren i for å bevare det som ligger der. Vi har kommet i jert rekonstruksjon, sier Gundersen og Rødsrud. Østfold fylkeskommune FORTIDSMINNEFORENINGEN 32 33 ALLE TIDERS 2019

Har teke vare på FORTIDSMINNEFORENINGEN VART OPPRETTA I 1844, FLEIRE TIÅR FØR VI FEKK EIN RIKSANTIKVAR. I GENERASJONAR HAR fortida i 175 år FRIVILLIGE PRIVATPERSONAR KJEMPA FOR BEVARING AV NORSK KULTURARV.

AV Øyvind Aase Fluge, Riksantikvaren det kanskje gått litt i surr med dette arbeidet, både for foreininga og den øvrige forvaltninga. Mykje har endra seg gjennom desse åra. Då Det ser ein blant anna i dette brevet oversendt foreininga vart oppretta hadde ikkje Noreg ein Riksantikvariatet 15. september 1931: riksantikvar, og det skulle gå nesten 70 år før «Herr Dr. Anders Bugge, Riksantikvariatet, vi faktisk fekk det. I praksis hadde foreininga i Vedlagte skrivelse av 12.ds. med bilag fra desse åra mange av funksjonane Riksantikvaren Byarkitekt Harald Aars oversendes hermed har i dag. til revisjon. Det sees nemlig av Byarkitektens Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers skrivelse at han selv ikke er ganske sikker på Bevaring vart stifta av norske kunstnarar, som om alle bevilgninger og utbetalinger er medtatt. på studieturar til bygder og dalføre «oppdaga» Det er sandelig ikke småsummer som er utbetalt! den norske kulturarven. Allereie nokre år etter Ærbødigst, Carl Berner» stiftinga byrja foreininga å tileigne seg eigen- domar, ved kjøp eller som gåver, for å redde dei Fest og moro frå forfall eller riving. Den første eigendomen Foreininga er flinke til å stelle i stand fest og Fortidsminneforeningen fekk var kloster­ruinen moro, og sjølv i krevjande tider har foreininga på Tautra (1846). Den seinaste, steinkyrkja i halde fast ved merkedagane sine. I 1944 feira Hove, fekk dei i gåve frå Riksantikvaren i år. Blant dei 100-årsjubileum, men feiringa vart utsett dei tidlegaste ervervingane er også Urnes og til 1945 grunna «omstendighetene». Den 4. Borgund stavkyrkje. I dag har foreininga nærare september 1944 gjekk det likevel ut eit skriv til 40 eigedomar. fylkesavdelingane: «Selv om jubileet ikke vil bli feiret hverken Framsnakking av kulturminne med de planlagte publikasjoner og andre arran- Formidling er ein viktig del av foreininga sitt ar- gementer som var påtenkt, representantskaps- beid i dag, og ønskje om formidling var i tankane møte, avsløring av portretter av tidligere formenn til stiftarane alt i 1844. Å «gjøre disse Gjenstande m. m., har direksjonen ikke tenkt å forbigå denne bekjendte for Almenheden» står tydeleg formu- dagen – den 16. desember – i stillhet. Man vil, lert i føremålsparagrafen. hvis forholdene tillater det, samles til direksjons­ Det er noko spesielt med å bla i foreininga sine møte med en liten fest efterpå hos formannen, og gamle protokollar, årsberetninger og hovud­ man vilde finne det naturlig om avdelingsstyrene bøker. Blant anna har søknadar om økonomiske gjorde noget lignende.» tilskot vore ein viktig del av jobben. Til tider har

Borgund stavkyrkje. Måla i 1833 av Knud Baade. Han var elev av I.C. Dahl, som var ein viktig inspirator for stiftarane av foreininga, og han vart seinare æresmedlem. Foto: Jaques Lathion, Nasjonalmuseet FORTIDSMINNEFORENINGEN 34 35 ALLE TIDERS 2019

Fortidsminneforeningen fekk i år Hove steinkyrkje (Vik i Sogn) i gåve frå Riksantikvaren. Her frå overrekkinga av gåvebrev med styreleiar i foreininga Margrethe C. Stang og riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

Fortidsminneforeningens Studentutvalg Oslo. Her representert ved styret. Øverst frå venstre Katja Karskova, Eira Catharine Lødrup Carlsen, Mari Aas Finne, Ena Salahovic, Ingrid Birch Eide, og Julie Klevmark. Foto: Fortidsminneforeningens Studentutvalg i Oslo

I desse dagar Studentutvalg i Oslo består i dag berre av 17. mai 1898 på Vøienvolden gård, Fleire av dei som engasjerer seg i foreininga har kvinner. Men berre så det er sagt: Vi treng fleire Sagene i Oslo. Garden er i dag eigd av bakgrunn frå eller arbeider med kulturminnevern. på laget, både menn og kvinner, seier leiarane for Fortidsminneforeningen, og blir drive Noverande styreleiar, Margrethe C. Stang, var ak- studentutvalet. av Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus. Det er framleis ein stad der tiv kulturminnevernar som student. Ho var blant Studentutvalet meiner det er viktig at det blir arrangert fest og moro, men i anna med i gruppa «Arv», som skildra seg sjølv foreininga står hardt på for kulturminnene også hovudsak er den daglege drifta knytt til som ei slags kulturminnevernets Bellona då dei i framtida. bygnings- og kulturminnevern. var aktive på 90-talet i Oslo: – I denne typen arbeid vil ein alltid møte mot­ Foto: ukjend, Fortidsminneforeningen – Eg vart faktisk verva av Ingeborg Magerøy, stand. Akkurat no står vi blant anna i opposisjon i Oslo og Akershus som no arbeider med kyrkjer hjå Riksantikvaren. til regjeringa sitt vedtak om å rive Y-blokka, og Eg var kunsthistoriestudent, og Ingeborg sa at vi kjem ikkje til å gje opp kampen for at dette Fortidsminneforeningens noverande dersom ein studerer kunsthistorie så må ein bygget blir bevart, seier styreleiar Ena Salahovic. styreleiar, Margrethe C. Stang (t.h.), berre vere med, seier Stang. – For oss er det viktig at vi ikkje berre repre- engasjerte seg som student senterer eitt fagområde. Vi har alle ulik studie- i aksjonsgruppa "Arv" på 1990-talet. Aktive studentar bakgrunn, men felles er at me ser verdien av å Foto: Stein Marienborg, Arbeiderbladet/ Nasjonalbiblioteket I Trondheim har ein i fleire år hatt eit aktivt stu- ta vare på kulturminne og kulturmiljø, insisterer dentlag. I Oslo fekk foreininga sitt eige student- leiarane for studentutvalet. lag for tre år sidan. Det nyvalde styret består av Ena Salahovic, Mari Aas Finne, Julie Klevmark, Delar av artikkelen stod opprinneleg på trykk i Katja Karskova og Ingrid Birch Eide – med fag Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus sitt medlemsblad «Fremtid for fortiden» (NR. 1 – 2019, 47. som kunsthistorie, arkitektur og statsvitskap. årgang). Forfattarar: Linn Marie Krogsrud og Øyvind – Å vere ung i foreininga i 2019 er sjølvsagt Aase Fluge. annleis enn det var i 1844. Det som er mest markant er kanskje at foreininga i byrjinga var ein KJELDER: elitistisk manneklubb. Fortidsminneforeningens Fortidsminneforeningen sine nettsider KULTURMINNEFORVALTNING 36 37 ALLE TIDERS 2019

Nye oppgaver til fylkene

FRA 1. JANUAR 2020 HAR NORGE 11 ISTEDENFOR 18 FYLKESKOMMUNER, OG DISSE OVERTAR BLANT ANNET EN REKKE OPPGAVER SOM RIKSANTIKVAREN TIDLIGERE HAR HATT.

AV Bjarne Røsjø, frilansjournalist Regionreformen betyr at Riksantikvaren får færre saksbehandlingsoppgaver. Riksantikvaren skal Den norske kulturminneforvaltningen har flere samtidig styrke direktoratrollen til beste for hele forvaltningsnivåer, og en noe uoversiktlig ansvars- kulturminneforvaltningen. Direktoratet har det fordeling har gjort at det til tider har vært vanske- overordnete nasjonale ansvaret for kulturminne­ lig for brukerne å vite hvilken instans som var den feltet, og får flere nye oppgaver, som å utvikle rette myndigheten. Dette blir enklere fra og med 1. verktøy som sikrer en enhetlig kulturminnefor- januar 2020, for da får de nye og «regionreformer- valtning i hele landet. Riksantikvaren beholder te» fylkeskommunene en utvidet rolle. forvaltningsansvaret for stavkirkene og enkelte – Fylkeskommunene får førstelinjeansvaret andre kulturminner. Maria Sølversen for mange områder hvor Riksantikvaren tidligere Som en del av oppgaveoverføringen, lager er prosjektleder for var vedtaksmyndigheten. Dermed får fylkes- Riksantikvaren 40 faglige veiledere. De formidler Kulturminneforvaltning kommunene et større ansvar for flere kulturmin- kunnskap innenfor ulike fagområder i kulturmin- 2020. Foto: Øyvind Aase ner enn de har i dag, forteller Maria Sølversen neforvaltningen, som brannsikring, middelalder- Fluge, Riksantikvaren hos Riksantikvaren. Hun er leder for prosjektet hus, restaurerings­prosjekter og så videre. Kulturminneforvaltning 2020, som har forberedt overføringen av oppgaver og utviklet Digisak, en Kulturminnevernet blir styrket digital tjeneste for søknad og saksbehandling av Mange av veilederne er ferdige og ble tilgjenge­ tilskudd og dispensasjoner. lige på Riksantikvarens nettsider i desember 2019. Resten kommer i løpet av 2020. Det blir Større ansvar, større muligheter også laget om lag 20 brevmaler knyttet til Den fredede hovedbygningen ved NTNU på kulturminneloven og forvaltningsloven. Gløshaugen i Trondheim er en av statens – Riksantikvaren har ikke sittet i et lønnkam- kulturhistoriske eiendommer der forvaltnings­ mer og jobbet alene med oppgaveoverføringen! ansvaret blir overført til fylkeskommunen. Andre Fylkeskommunene og museene er involvert i eksempler er brakkestokkene på Karljohansvern, prosjektet på flere områder. Vi har blant an- det nyåpnede Naturhistorisk museum ved net utarbeidet fremtidens arbeidsprosesser i Naturhistorisk museum, Universitetsmuseet i Bergen, og Oslo fengsel. At fellesskap, og mange har bidratt med innspill og Universitetsmuseet i Bergen, er en fylkeskommunene overtar forvaltningsansvaret, brukertesting av veiledere og digitale tjenes- av de kulturhistoriske eiendommene betyr at de blir rette myndighet til å gi dispensa- ter. Fylkeskommunene er også representert der forvaltnings­ansvaret overføres til sjon fra kulturminneloven. i prosjektets styringsgruppe. Samlet bidrar fylkeskommunen i 2020. Fylkeskommunene får nå en sterkere rolle dette til å sikre at prosjektet leverer det kultur- Foto: Statsbygg/Trond A. Isaksen på kulturminnefeltet og større muligheter til å minneforvaltningen som helhet har behov for. Arkitekt: Johan Henrik Nebelong se kulturminner i sammenheng med andre felt Kulturminnevernet skal komme styrket ut av de også har ansvar for, som samfunnsutvikling, dette, understreker Maria Sølversen. næringsutvikling og turisme. BÆREKRAFT 38 39 ALLE TIDERS 2019

Digitale bygg i sirkulær økonomi

DIGITALISERING VIL ENDRE MÅTEN VI HÅNDTERER VÅRE BYGNINGER PÅ. OGSÅ DE VI ALLEREDE HAR BYGGET.

AV Anett Andreassen og Anders Fylling, Statsbygg

Krav til reduserte klimagassutslipp fra bygge­ Avfallsreduksjon næringen gjør at vi setter større pris på eksis- Lage mindre avfall terende bygg. Samtidig gjør digitalisering det mulig å få til økt utnyttelse av eksisterende bygg og materialer i et livsløpsperspektiv. Ombruk Bruke ting om igjen Globale trender Globalt ser vi to store trender som vil påvirke hvordan vi håndterer det bygde miljøet i frem- Materialgjenvinning tiden: Bærekraft og digitalisering. Bærekraft Lage nytt av brukt omfatter både klima, men også sosiale og økono- miske aspekter. Når det gjelder digitalisering er det bare fantasien som setter grenser for hva nye Energiutnyttelse metoder kan medføre i et lengre perspektiv. Brenne De siste årene har «sirkulær økonomi» oftere dukket opp som begrep. Statsbygg tok i 2017, sammen med Building Smart Norge, Circular Deponering Norway og Æra Strategic Innovation, initiativ til Legge på fylling en strategisk innovasjonsprosess for hele bygge­ næringen. Målet var å få frem konsepter som kunne bidra til en mer sirkulær byggenæring. I dag er byggenæringen storforbruker av råvarer og materialer det er knapphet på i verden, samti- Modell som viser hvordan en tenker når dig som næringen er en av de aller verste når det en skal minimere mengden avfall. Figur: Statsbygg gjelder avfallsproduksjon. I en sirkulær økonomi er målet å lukke material­ Nationaltheatret skal rehabiliteres. strømmene. Det vil si å minimere mengden avfall Bygget ble skannet i 2011 og det er og øke mengden ombruk, øke gjenvinningsgraden­ senere laget en 3D-modell av bygningen. og redusere mengden materialer som må gå til 3D-modeller vil bli et viktig redskap energiutnyttelse eller deponering. Sirkulær øko- ved rehabilitering og rekonstruksjon nomi handler med andre ord om å redusere avfall av bygninger i fremtiden. Foto: Terje og øke graden av ombruk. Pedersen/NTB scanpix BÆREKRAFT 40 41 ALLE TIDERS 2019

Villa Grande på Bygdøy i Oslo er et av byggene Statsbygg har skannet. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Notre-Dame i Paris etter brannen i vår. Katedralen ble skannet før brannen, og kan derfor gjenskapes til minste detalj. Foto: Amaury Blin, AFP/NTB scanpix

Eksisterende bygninger vernede bygg. Et godt eksempel er skanning av inspeksjoner. Dataene fra en inspeksjon til en Gjenbruk av materialer Slike tanker gir oss nye perspektiver på hvilke ver- Notre-Dame. Den belgiske historikeren Andrew annen kan legges oppå hverandre og sammen- Digitalisering og databaser gir oss også mulig- dier eksisterende bygg egentlig utgjør. Økt utnyt- Tallon gjennomførte bygningsskanning av lignes. Da kan vi avdekke selv små endringer i heten til å holde oversikt over hva byggene våre telse av eksisterende bygg kan redusere behovet Notre-Dame før den brant. Dette underlaget gjør materialer, og starte vedlikehold på et tidligere inneholder av materialer. Vi vet at byggenæ- for nye arealer og nye bygg. Dermed reduseres det mulig å rekonstruere katedralen helt ned i de og mer riktig tidspunkt. Denne informasjonen kan ringen er en av verstingene når det kommer til klimabelastning og kostnader, og behovet for nytt minste detaljer. også benyttes i formidlingssammenheng. utslipp. Et av områdene vi må forbedre for å nå ressursuttak reduseres. I tillegg skapes muligheter Når man skanner en bygning lager man en Paris-målene, er hvordan vi kan redusere bruk for nye forretningsmodeller. Sirkulærøkonomien punktsky bestående av millioner av punkter og Sensorer av materialer og redusere arealbruk. Ved å tenke gir flere muligheter for ny forretningsutvikling og som viser det skannede objektet i riktig størrelse Bruk av sensorer er også teknologi som kan gi at byggene våre er en bank med materialer, som nye samarbeidsmodeller. Dette kan for eksempel og med riktige georeferanser, det vil si plassering stor verdi til bevaring og drift av bygg. Ved å kan samles og katalogiseres i åpne databaser, bestå i at deler av bygg leveres som tjenester hel- av bygningen i landskapet. Vi kan enkelt legge på legge inn sensorer på steder hvor man ikke så kan vi planlegge med brukte materialer når vi ler enn produkter, og at tjenestene blir bærekraft­ foto og få en full gjengivelse av bygget med alle enkelt kommer til, kan man få hyppigere og mer skal rive noe gammelt og bygge noe nytt. Da kan ige i et livsløpsperspektiv. detaljer. For vernede bygg kan dette være svært detaljert informasjon om fukt, temperatur, sopp, vi øke graden av ombruk. I tillegg kan vi bruke verdifullt for å dokumentere hvordan byggene er. etc. Sensorene blir stadig rimeligere, mindre og sensorer og annen teknologi til å få en mye bedre Hva med digitalisering? Man kan også i driftsfasen gjennomføre skan- får lenger batteritid, noe som gjør at vi kan hente oversikt over hvordan arealene benyttes og vi Digitalisering vil endre måten vi håndterer og ning av tak og fasader ved hjelp av droner, noe ut mer verdi av denne type teknologi. kan analysere data for å redusere arealbehov. tenker bygg på fremover. Det gjelder også som gir bedre, mer presise og mindre risikofylte KULTURLANDSKAP 42 43 ALLE TIDERS 2019

Gårdsdrift bevarer kultur­ landskapet

GRENDENE ENGAN OG ØRNES VED LEIRFJORDEN I NORDLAND HAR BÅDE FJORD, FJELL, SKOG, ÅPNE OMRÅDER MED UTSIKT, OG GÅRDSDRIFT MED SAUER PÅ SOMMERBEITE. – STATUSEN SOM UTVALGT KULTURLANDSKAP HAR BIDRATT TIL ØKT BEVISSTHET OM AT SLIKE OMRÅDER ER VERDIFULLE, SIER GÅRDBRUKEREN RAKEL NYSTABAKK.

AV Bjarne Røsjø, frilansjournalist

Engan, Ørnesmoen og Skyttvika sett fra gamleveien. På de nær 85 årene har det skjedd betydelige endringer i landskapet. Foto: Oskar Puschmann

Foto fra 1929: Lyder Kvantoland, Sørfold Historielag KULTURLANDSKAP 44 45 ALLE TIDERS 2019

Det utvalgte kulturlandskapet Engan- Ørnes og Kjelvik. Foto: Terje Nystabakk

Terje og Rakel Nystabakk, i kulturlandskapet med Leirfjorden i bakgrunnen. Foto: Ragnhild Hoel, Riksantikvaren.

Engan og Ørnes var med i den første gruppen av ler tohjulstraktor. Da blir det mye og hardt arbeid landskap i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket da å skaffe nok mat til ca. 130 vinterfôrede sauer, ordningen ble opprettet i 2009. Områdene i Sørfold forteller Nystabakk. kommune ble tatt med som representant for et Da Rakel Nystabakks far Terje undertegnet typisk nordlandsk og svært kupert fjordlandskap, avtalen i ordningen for ti år siden, forpliktet han preget av både samisk og norsk bosetting. seg til å holde kulturlandskapet i samme hevd Ti år senere har Rakel Nystabakk, som overtok som da. – Men den kontrakten har vi overoppfylt, slektsgården Engan på nordsiden av Leirfjorden fordi vi har ryddet nye områder slik at landskapet 1. januar 2019, bare godt å si om ordningen. er mer åpent og i bedre stand enn det var for ti – Statusen som utvalgt kulturlandskap har år siden, forteller hun. bidratt positivt på flere plan. Den har blant annet bidratt til mer oppmerksomhet om kulturland- 45 områder i 2020 skapene, og en økt bevissthet om at dette er noe I august 2018 fikk Terje og Rakel Nystabakk be- vi må ta vare på. Statusen innebærer også en søk av daværende landbruksminister Jon Georg anerkjennelse av den innsatsen folk har lagt ned Dale og klima- og miljøminister Ola Elvestuen, gjennom generasjoner for å holde områdene i som deltok på en samling med ca. 200 repre- hevd, sier Nystabakk. sentanter fra utvalgte kulturlandskap over hele landet. Begge statsrådene mente at ordningen Mye og hardt arbeid er en stor suksess. I dag omfatter ordningen 44 Statusen som utvalgt kulturlandskap inne- områder fordelt på alle landets fylker, og i 2020 bærer også et tilskudd som hjelper til med å vil det etter planen være 45 slike områder. gjøre gårdsbruket ved Leirfjorden økonomisk Ordningen er basert på frivillige og langsiktige drivverdig. avtaler med grunneiere. Den økonomiske støtten – Uten den støtten ville det kanskje lønt seg går blant annet til istandsetting av gamle bygnin- bedre å leie jord i nabobygda, hvor terrenget er ger på gårdstun og setrer, rydding av gjengrod- flatere og teigene er større. Kjerneområdene i de beiter og veifar, etablering av gjerder, slått og dette kulturlandskapet må nemlig slås med ljå el- beite, samt informasjonstiltak.

I år er det 10 år siden ordningen Utvalgte I 2019 ble det satt av nær 33 millioner

FAKTA kulturlandskap i jordbruket ble opprettet. kroner som skal brukes til å ta vare på Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er områdene. Utvalgte en økonomisk satsing og en arbeidsmåte Formålet med tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap for å ivareta et representativt utvalg av kulturlandskap er å bidra til å sikre verdifulle norske jordbrukslandskap. verdier knyttet til landskap, biologisk i jordbruket Satsingen er etablert gjennom et mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, samarbeid mellom landbruksmyndigheter og sikre langsiktig skjøtsel og drift. og miljømyndigheter. BRENTE STEDERS REGULERING 46

MANGE NORSKE STADER VART BOMBA ELLER BRENTE Modell frå Brente Steders Regulering, utsnitt frå UNDER ANDRE VERDSKRIG. DET STATLEGE KONTORET Namsos, 1942. SOM FEKK ANSVARET FOR REGULERING OG GJENREISING HAR PREGA BYUTVIKLINGA I NOREG HEILT FRAM TIL I DAG.

Gjenreiste byar

AV Vignir Freyr Helgason og Turid Årsheim, Riksantikvaren arkivet til arkitekt Harald Hals. Samlinga gjev oss FOTO FOTOetcetera AS/Riksantikvaren eit innblikk i gjenreisingsarbeidet under og etter krigen. Den tyske invasjonsmakta øydela mange bysen- Modellane viser planane for gjenreisinga trum i Noreg i 1940 og 1944. Allereie i juni 1940 i blant anna Hammerfest, Bodø, Fauske, vart kontoret Brente Steders Regulering (BSR) Hemnesberget, Namsos, Steinkjer, Åndalsnes, oppretta. BSR sto sentralt i byplanlegginga og Veblungsnes, Vossevangen og Ulvik. Dei gjenreisinga av mange stader, og regulerings- ni formidlingsplakatane kan ha vore laga i planane har prega byutviklinga i Noreg heilt fram samanheng med «Arkitektenes høstutstilling» til i dag. i 1947 eller -48, men dette er ikkje bekrefta. Sverre Pedersen leia arbeidet i BSR frå starten, og han baserte planane sine på barok- Gjenreisingsarkitekturen i dag ken, hagebyen og idear om eit samspel mellom Gjenreisingshusa er historiske vitnesbyrd bygningsmassar og natur. Etter frigjeringa i 1945 frå gjenreisingstida, og dag ser vi på dei som vart Sverre Pedersen avløyst av Erik Rolfsen, verdifull kulturarv. Fleire av områda er med og deretter Trond Dancke. Fleire av planane i Riksantikvaren sitt NB!-register (nasjonale var forankra i ein klassisk byformingstradisjon. interesser i by) over byområde der ein må vise Stor vekt var lagt på å skape aksar og siktliner. spesielle omsyn til gjenreisningsarkitekturen Planane endra seg nokre stader og blei tilpassa i byutviklinga. Slik pregar Brente Steders eksisterande gate- og tomtestruktur, og bygnin- Regulering framleis byane i Noreg. gane vart utforma slik at dei bygde opp under På nettsida kulturminnebilder.ra.no kan du sjå tradisjonar og særpreg på staden. Dette skjedde fleire bilete frå BSR-samlinga, søk på «gjenreising». blant anna i Elverum. I Nord-Troms og Finnmark vart store delar av busetnaden brent av tyskarane då dei trekte seg tilbake i 1944 og innleia den brente jords taktikk. Gjenreisinga av Nord-Troms og Finnmark er sett KJELDER på som ei av dei største nasjonale oppgåvene­ • Anne-Kristine Kronborg etter krigen. "Det gamle Leiret skal gjenoppstå i fornyet skikkelse...” Gjenreisingsarkitekturen i Elverum. En arkitektur­historisk rapport, utarbeidd av Samling av modellar og plakatar Anne-Kristine Kronborg for Elverum kommune. 2017 Riksantikvaren har fått avfotografert ei sam- • www.gjenreisingsbyer.no ling modellar og plakatar frå arbeidet til Brente • NB!-registeret nb.ra.no Steders Regulering, som mellom anna kjem frå • Robert Øfsti, kommuneantikvar i Steinkjer BRENTE STEDERS REGULERING 48 49 ALLE TIDERS 2019

BSR-modell av Hammerfest. BSR-modell av Vossevangen, 1942.

Ein av plakatane frå BSR-samlinga viser omfanget av arbeidet. BSR-modell av Namsos, 1942.

I Steinkjer er berre to gjenreisingsbygg i NB!-områda rivne. Begge er erstatta med bygningar som er godt tilpassa BSR-modell av Hemnesberget, 1943. gjenreisingsbyen sin karakter og skala. Foto: Robert Øfsti

Detalj frå ein av BSR-modellane. Utsnitt av plakat frå Alta.

BSR-modell av Åndalsnes, 1942. BSR-modell av Kristiansund N, 1941.

BSR-modell av Åndalsnes, 1943. BSR-modell av Steinkjer, 1942. BIBLIOTEKER 50 51 ALLE TIDERS 2019

– Her danser vi med bøker

BIBLIOTEKENE ER EN AV BARE TO DANNENDE INSTITUSJONER SOM VIRKELIG ER FELLES FOR HELE NASJONEN, MENER SVEIN ARNE TINNESAND VED NASJONALBIBLIOTEKET.

AV Bjarne Røsjø, frilansjournalist

Ordet «bibliotek» kommer fra gresk og betyr «boksamling», på samme måte som «diskotek» betyr platesamling. – Men i dag tenker vi på diskoteket som et sted der folk danser til lyden fra platene. På samme måte er bibliotekene et sted der folk kan finne bøker og danse med innholdet i dem, foreslår Svein Arne Tinnesand. Han er Nasjonalbibliotekets avdelingsdirektør for bibliotek­utvikling, og kjenner bibliotekenes norges­historie bedre enn de fleste. – Det går nesten ikke an å overdrive bibliotek­ enes rolle i samfunnet, mener Tinnesand. – Ved siden av skolen, er bibliotekene den dannende institusjonen som virkelig er felles for alle mennesker. Kirken og religionen har jo også stor betydning, men i dag er det ingen religioner som er et virkelig felleseie. Vi har isteden fått flere delkulturer, påpeker han.

I midten av november 2019 ble Haugesund folkebibliotek fredet, som det sjette biblioteket i Norge. Foto: Øyvind Malmin, Rogaland fylkeskommune 53 ALLE TIDERS 2019

Samlingen ved Oslo katedralskoles gamle bibliotek brukes aktivt i undervisningen, og er tilgjengelig for forskere og andre interesserte etter avtale. Foto: Glenn Røkeberg

I Oslo katedralskoles gamle bibliotek finnes bøker på alle de store europeiske språkene og innen alle tenkelige emner. Man finner mye eldre teologi, klassisk filologi og historie, men også betydelige samlinger av eldre naturvitenskapelig, teknologisk og, ikke minst, medisinsk litteratur. Foto: Glenn Røkeberg

Fra leseselskaper til folkebibliotek Det første biblioteket som ble bygd etter den biblioteket vil fortsatt låne bøker, men Fredede bibliotek De første bibliotekene i Norge vokste fram fra nye, åpne modellen var Deichmanskes avdeling bibliotekene har også fått en ny betydning De første fem bibliotekene som ble fredet i Norge de gamle leseselskapene og prestegårdenes på Grünerløkka i Oslo. Du ser også en dåm av det som et godt sted å være, og en møteplass hvor var Fredrikstad bibliotek, Bergen offentlige bibli- boksamlinger på 16- og 1700-tallet. Christiania samme i de gamle folkebibliotekene i Bergen og det arrangeres alt fra møter og foredrag til otek, Nasjonalbiblioteket i Oslo og universitetsbi- Kathedralskoles bibliotek ble etablert i 1663 Fredrikstad. boklanseringer og kurs i dragebygging. bliotekene i Bergen og Oslo. I november 2019 ble ved en bokgave fra presten Christen Bang, og i – Dette har ført til at bibliotekene i Norge nå også Haugesund folkebibliotek fra 1967 fredet, dag huser Katedralskolen i Oslo Norges eldste Mer populære enn noensinne er brukt og mer populære enn de noensinne har som et fremragende eksempel på modernistisk bibliotek, med ca. 50 000 dokumenter og bøker Det andre store årstallet i folkebibliotekenes vært, påpeker Tinnesand. arkitektur. som spenner over ni århundrer. historie er 1935, da Stortinget vedtok den første Biblioteket i Haugesund ble tegnet av en I 1785 ble Deichmanske bibliotek grunnlagt loven om folkebiblioteker. Det kunne vært Signalbygg med vekslende hell av byens viktigste etterkrigsarkitekter, David som Oslo kommunes folkebibliotek, basert skrevet bindtykke verk om bibliotekhistorien Tanken om å gjøre bibliotekene til signalbygg er Sandved, og regnes som et av hans hovedverk. på Carl Deichmans boksamling på 7000 i Norge, men vi spoler fort fram til en veritabel for øvrig slett ikke ny, påpeker Tinnesand. Det Biblioteket er godt bevart, blant annet ved at den bøker og 150 manuskripter. Men virkelig fart byggeboom som ble innledet omkring år gamle Deichmanske bibliotek på Hammersborg store utlånssalen har bevart de samme fargene i folkebibliotek-tanken ble det ikke før i 1903, 2000. Da begynte nemlig en massiv satsing på var nemlig et signalbygg, men det var gammel- og materialene som på 1960-tallet. Også mange forteller Tinnesand. kulturbygg rundt om i kommunene, og mange av dags allerede ved åpningen i 1933! stoler, bord, hyller og lamper er bevart. – Da kom det nemlig en utredning som var disse inneholdt også et bibliotek. – Her skulle det bygges et bibliotek for Oslos Det finnes også flere verneverdige biblioteker, skrevet av Håkon Nyhuus og to andre forfattere. – Mitt inntrykk er at mange kommuner var befolkning, men så bygde de isteden et bibliotek for eksempel Bøler bibliotek i arkitekten Sverre Håkon Nyhuus – merk deg navnet – hadde vært i inspirert av Guggenheim-museet i Bilbao, som med ærverdige søyler og trapper som signaliser- Fehns karakteristiske utforming. Sverre Fehn har USA og kom tilbake med ideer som gjorde ham til forvandlet en sliten industriby til en verdens­ te at du skulle slite deg opp de tunge trappene latt betongelementene i den ene fasaden illudere den store fornyeren av folkebibliotekene. Det var attraksjon. Kommunene bygde kulturhus og til kunnskapen. Du kan neppe finne en arkitektur bokhyller, og mot slutten av 2019 fikk betong­ blant annet han som innførte det nye prinsippet signalbygg for å tiltrekke seg oppmerksomhet på og en funksjonalitet som kommer lenger vekk fra fasaden tilbake sin opprinnelige gråfarge. med åpne hyller hvor folk selv kunne hente en liknende måte, som et middel til byutvikling, ideen om et folkebibliotek. Men de nye signal- bøkene de ville ha. De første folkebibliotekene mener Tinnesand. byggene går heldigvis ikke i den fellen. Oslos nye hadde isteden en lang disk, og så måtte Men det viktigste som har skjedd med hovedbibliotek i Bjørvika åpner 28. mars 2020, og brukerne spørre om hjelp fra de som stod bak bibliotekene de siste årene, er det som har der er det dører på alle kanter som inviterer folk disken, forteller Tinnesand. skjedd på innsiden. De fleste som besøker inn og oppover i bygget, forteller han. ARKIVET 54 55 ALLE TIDERS 2019

FAKTA Riksantikvarens tegningsarkiv

I RIKSANTIKVARENS ARKIV ER DET OVER 200 000 TEGNINGER. ET NATURLIG STED Å Riksantikvaren ble opprettet i 1912, og samarbeidet med STARTE, HVIS MAN VIL FINNE DEN ELDSTE Fortidsminne­foreningen var TEGNINGEN AV EN RUIN I NORGE. svært tett de første årene. Fortidsminneforeningens oppmålingstegninger av bevaringsverdig bebyggelse ble deponert i Riksantikvarens arkiv.

Dette var starten på en stor Jakten på Norges samling av tegninger, skisser og akvareller som er utført av første avbildede ruin landets mest kjente arkitekter. I dag består tegningsarkivene av rundt 200 000 tegninger.

AV Richard Sørbø, Riksantikvaren har en utfyllende forklaring til venstre og et kort To tegninger av Halsnøy kloster, begge historisk riss til høyre hvilket gjør den ekstra datert 3die August 1828. Vi vet ikke Riksantikvaren har lenge jobbet med istand- innholdsrik. Vi kan ikke unngå å nevne at et par hvem som har tegnet disse, men en viss setting av ruiner i Norge. I den forbindelse kan av vendingene i Løvenskjolds bok gjenfinnes på kunstnerisk åre er til stede. vi stille spørsmålet, er det mulig å finne den tegningen, men vi trekker ikke en rask konklusjon Tegningen av Kapittelberget er usignert eldste avbildningen av en ruin i Riksantikvarens av den grunn. og udatert, men antagelig ikke så lenge arkiv? Hvor skal man starte blant de tusenvis av etter 1784. På venstre side er det utfyllende tegningene? Tegninger av Halsnøy kloster anmerkninger til tegningen, mens vi har et Ett utgangspunkt kan selvsagt være blant de Det eldste landskapsmaleriet i Norge sies å være kort historisk riss på høyre side. eldste trykte beretningene, og her kan Gerhard av Halsnøy kloster og henger på Skokloster slott Schønings reise i Norge på 1770-tallet være i Sverige (malt av Elias Fiigenschou). Av Halsnøy Denne fine akvarellen av kirkeruinen på en inngangsruin. I hans bok fra 1778 som står kloster har Riksantikvaren to fine tegninger som Stein gård på Ringerike er udatert og i Riksantikvarens bibliotek finner vi f.eks. en er datert 3die August 1828. Den ene tegningen signert Kaltenborn. «Grundris af Helgesæter Kloster efter de endnu viser selve klosterruinene, mens den andre viser overblevne Levninger». Den trykte tegnin- storgården. Tegningene er usignert, men det gen er datert i boken til 1773. Kan det være at kan kanskje la seg gjøre å finne ut hvem som var Riksantikvaren har eldre håndtegninger av ruiner reisende på disse traktene akkurat da? enn dette? Kaltenborns akvarell Kapittelbergets kirkeruin Det er ikke alle gårder forunt å ha en egen Omtrent samtidig er antagelig en fin grunn­ kirkeruin, men inne på Stein gård i Buskerud planstegning av Kapittelberget kirkeruins finner vi restene etter en kirke fra middelalderen. levninger («Rudera»). Her kan vi straks støtte Riksantikvaren har en veldig sjarmerende og oss til Bartholomæus Herman von Løvenskiolds kunstnerisk akvarell, signert Kaltenborn, som «Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens dessverre er udatert, men antagelig fra 1830- bye…» som utkom i 1784. Der skriver han at det på 1850. En av ingrediensene i romantikken som «Capel-Jordet» ble funnet levninger «af en æld- periode var jo nettopp ruiner, og Kaltenborn gammel Kirke» i desember 1783 (og ikke 1784 som har tegnet inn en mann som peker mot ruinen, på tegningen). Løvenskiold skriver videre om kanskje et bilde på tegneren selv? oppdagelsen av disse ruinene (s. 67-68 i boken) Det er bare noen av de skattene man kan og at han til sommeren skal gjøre «alle mueli- finne i tegningsarkivet. Det kan se ut til at jakten ge Undersøgelser om denne rare Opdagelses fortsetter. videre Beskaffenhed». Den detaljerte tegningen VERDENSARV 56

I PERIODEN 2017 TIL 2021 ER NORGE MEDLEM AV VERDENSARVKOMITÉEN. DET FORPLIKTER.

Den umistelige arven

AV riksantikvar Hanna Geiran en fare for verdensarvverdiene. I Baku ble to verdensarvsteder «friskmeldt» og tatt av listen Som leder for Norges delegasjon til verdensarv­ over verdensarv i fare. Godt nytt, men listen er komitéen tilbrakte jeg to intense uker i Baku fremdeles lang. i Aserbajdsjan sommeren 2019. Da ble 29 nye Som medlem i verdensarvkomitéen har Norge steder skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste.­ et ekstra ansvar for å forvalte vår egen verdens- Selv om det nå er like over 1100 verdensarv­ arv på en god måte. Vi har åtte verdensarvsteder steder på listen, er listen langt fra komplett. i Norge, Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Røros Verdenarvkonvensjonens status og betydning bergstad med Cirkumferensen, bergkunsten i De franske sørterritorier ligger i den sørlige delen av som vårt felles kulturelle DNA, avhenger av at Alta, Vegaøyan, Struves meridianbue, Vestnorsk det indiske hav. Nærmere 60 sub-antarktiske øyer og hele verdens historie blir fortalt. Og at natur­ fjordlandskap og Rjukan og Notodden industri- omliggende havområder, ble skrevet inn som naturarv på arven får sin fortjente plass. arv. Her hjemme vil ny infrastruktur, klimatiltak og Unescos verdensarvliste i 2019. Foto: Antoine Dervaux næringsutvikling kunne få betydning for kultur- Kultur og natur og naturverdiene, og verdensarvstatusen. Med Oldtidens jernutvinningsanlegg fra Burkina Faso kom Verdensarvlisten består i stor grad av kulturarv. våre åtte innskrivinger på lista er vi en del av ver- på verdensarvlisten fra 2019. Verdensarven består av Kulturarvsteder fra vår egen kulturelle sfære dens felles hukommelse. Vår kultur- og naturarv kulturminner fra tidlig utvinning av jern, enkelte eldre danner et uheldig tyngdepunkt på listen. For er umistelig for hele verden. Da må vi gjøre det enn 800 år før Kristus. Foto: Sébastien Moriset - DSCPM/MCAT 2019 var 15 nominasjoner fra Europa, mens bare som skal til for å ta godt vare på den. én nominasjon var fra et afrikansk land. En slik Babylon i Irak ble skrevet inn på verdensarvlisten i skjevdeling kan vi ikke si oss tilfreds med. Norsk initiativ 2019. Mellom årene 626 og 539 før Kristus var Babylon Verdensarvkonvensjonen sier at listen også Et norsk initiativ til endringer i prosessen for hovedstaden i Det nybabylonske rike. skal bestå av naturområder. De storslagne områ- nominasjoner til verdensarvlisten, ble vedtatt Foto: Qahtan Al-Abeed dene som allerede står på listen, gir innsikt i alt fra under møtet i Baku. Mange søknader har til nå geologi til de komplekse prosessene som utgjør et vært for dårlig forberedt eller har ikke oppfylt større økosystem. I 2019 var bare seks av nomina- kravene som stilles. Med dette vedtaket unngår sjonene naturarv. Det burde vært langt flere. land å investere ressurser i søknader som ikke vil nå gjennom, og det vil være enklere å styre mot Stas å komme på listen en verdensarvliste uten dagens store skjevheter. Gleden når møtelederen klubber et nytt Sommeren 2020 møtes verdensarvkomitéen vedtak om innskrivning, understreker den igjen for å stemme over hvilke nye kultur- og høye statusen verdensarvlisten har. En inn­ natursteder som skal få verdensarvstatus. Kina skriving betyr mye, både for den enkelte er vertsnasjon for møtet, og delegater kommer statspart og lokalsamfunnene. Samtidig ser fra hele verden for å argumentere for at akkurat vi at flere verdensarvsteder står på den deres kultur- og naturarv skal komme inn på såkalte farelisten. Årsakene til farelisting kan den prestisjetunge listen. Da fortsetter spen- være naturkatastrofer, krig og konflikt, men nende diskusjoner om universelle verdier for også dårlig forvaltning. I Europa er det særlig menneskeheten, god forvaltning og en liste som fortetting og byutviklingsprosjekter som utgjør forteller hele verdens historie. KULTURMINNER 58 59 ALLE TIDERS 2019

I Georgia har den sentrale plasseringen vest på silkeveien tiltrukket seg et utall erobrende hærer. De fleste av dem har etterlatt sine spor – både av ødeleggelse og byggekunst. Allikevel har georgierne klart å ta vare på sin egen, særpre- gede kultur; landet har et eget språk, som ikke er beslektet med noen andre, et eget alfabet, en av verdens eldste kirker (den georgisk-ortodokse), Georgias variert arkitektur og spennende arkeologi. Etter et svært turbulent 1990-tall, med borger­krig, utbredt kriminalitet og fattigdom, kulturminner hadde kulturminnevernet i Georgia omtrent falt sammen. Med roserevolusjonen i 2003 kom imid- på kartet lertid en vending mot Vesten, og med det fulgte utenlandske investeringer. Landet begynte å komme på fote igjen, og kulturminnevern kom tilbake på agendaen. GEORGIA ER ET VAKKERT LAND MED EN FLERE TUSEN ÅR GAMMEL HISTORIE. Fra støvete arkiv til førsteklasses kartdatabase NÅ GJØR EN GEORGISK KARTDATABASE Georgia hadde et omfattende kulturminne­arkiv, DET ENKLERE Å TA VARE PÅ LANDETS men ingen av dataene var tilgjengelige digitalt. Mye av dataene var også utdaterte og upresise. UTALLIGE VERDIFULLE KULTURMINNER. Med midler fra det norske Utenriksdepartementet gikk den georgiske Riksantikvaren (National AV Vegard Berggård, Riksantikvaren Agency for Cultural Heritage Protection) og den norske Riksantikvaren i gang med å lage en geor- gisk kartdatabase for kulturminner. Kompetanse på kulturminnevern hadde georgierne nok av selv, men de hadde behov for Riksantikvarens kompe­ tanse innen det tekniske, og innen geografiske informasjonssystemer (GIS). Ananurikirken i Georgia står på Georgias tentative FAKTA Tilgjengelig for alle liste for verdensarv. I dag gir kartdatabasen god og umiddelbar Foto: V. Tsilosani oversikt over Georgias kulturminner. Alle kan Kartdatabase for raskt finne informasjon om hvilket som helst av kulturminner Tegningen skildrer en de over 9000 registrerte objektene, noe som detalj på Ananurikirkens tidligere ville ha vært en omfattende prosess. vest-fasade. Kirken er fra En kartdatabase for kulturminner er en 1200-tallet. Institusjoner, forskere og andre interesserte kan database med oversikt over alt av fredede Foto: V. Tsilosani laste ned dataene, inn i sine egne datasystemer og vernede kulturminner, med kart som og sine egne kart, gratis fra internett. I høst viser nøyaktig hvor de ligger og hva slags ble tjenesten presentert for et bredt publikum grenser og buffersoner de har. I Norge har i Tbilisi. Interessen var stor, det er mange vi Riksantikvarens database, Askeladden. institusjoner som trenger en god oversikt over I Norge heter den åpne versjonen av kulturminner i sitt daglige virke. databasen Kulturminnesøk og kan besøkes av alle på www.kulturminnesok.no

«Golden Collection of Good Practices» Den georgiske kartdatabasen inneholder i Ushguli, Europas høyest-liggende landsby, er på I 2019 fikk den georgiske kartdatabasen plass tillegg løse kulturminner. I begge databasene verdensarvlisten. Foto: Vegard Berggård, Riksantikvaren på Europarådets såkalte «Golden Collection of ligger også bilder, tegninger og annen Good Practices», som er et ledd i Europarådets relevant informasjon om kulturminnene. kulturminnestrategi for det 21. århundre. Det er både et kvalitetsstempel og en anerkjennelse av arbeidet som er gjort. I Georgia står utfordring­ ene for kulturminnene fortsatt i kø, men georgisk kulturminnevern er i dag langt bedre rustet til å gjøre en god jobb enn de var for få år siden. HOLMSBU BILLEDGALLERI 60 61 ALLE TIDERS 2019

Naturen utenfor hjørnesalens endevegg er et visuelt ekko av Henrik Sørensens kjente maleri «Trollura» fra 1933. Foto: Jim Bengston

Inngangspartiet er den eneste åpningen i Holmsbu billedgalleri Holmsbu billedgalleris lange hovedfasade. Foto: Jim Bengston Fredet kulturminne og reisemål

I UTKANTEN AV HOLMSBU SENTRUM I HURUM LIGGER ET NATURTILPASSET BYGGVERK INNE I SKOGEN. BYGNINGEN BLE FREDET I 1994 FOR SINE ARKITEKTONISKE KVALITETER.

AV Kaare Stang, Riksantikvaren av Wold-Thorne, er et kjent maleri som inngår i gangsti fører fra parkeringsplassen nederst og et lite skogstjern. I fjellkløftens bunn dannes et Nasjonalmuseets samlinger. To år senere, i 1913, opp til galleriet. Ved stien ligger en hytte, Henrik naturlig vannspeil. Riksantikvaren gjennomførte på 1990-tallet et fred- kom Henrik Sørensen til Holmsbu. Stedet ble Sørensens atelier som er flyttet til området, og Skog og skogbunn er et av hovedmotivene i ningsprogram for moderne bygg fra det 20. århun- tilholdssted for ham og en rekke andre kunstnere noen mindre eldre tømmerstuer. Området er flere av maleriene i galleriet. Utenfor endeveggen dret. Fredningen av Holmsbu billedgalleri inngikk frem til Sørensen døde i 1962. skogkledd med grantrær rundt galleribygningen. ligger det lille tjernet i fjellkløften. Dette natur- i programmet og bygningen var et klart utvalgs- Med høye granittkledde vegger fremstår motivet er et visuelt ekko av Henrik Sørensens objekt. Satsningen var i tråd med Europarådets Byggearbeider i ti år galleriet nærmest som en lukket borg. Den skogsmotiv fra området. Her malte han sitt kjente anbefaling fra 1991 om nasjonal bevaring av vår tids Året etter Henrik Sørensens død startet søn- eneste åpningen i den lange hovedfasaden er et maleri «Trollura» fra 1933. arkitektur. Utvelgelsen skulle speile typiske funk- nen Sven Oluf arbeidet med å reise galleriet innskutt inngangsparti på venstre side. Holmsbu billedgalleri er et sentralt verk av sjoner for vår tid, i materialer, stil, form og gjennom som permanent skulle vise Holmsbu-kretsens arkitekt Bjart Mohr (1925), som er kjent for å tilknytning til ulike sosiale grupper. malerier. Galleriet skulle plasseres i Jahrskogen Fondmotiv mot naturen ha tegnet offentlige rådhus, i Søndre Land, Ås, som går opp fra fjorden. Eiendommen hadde Fra vestibylen i underetasjen ledes man opp Lørenskog og i Oppegård. I 1988 tegnet han ny Kunstmuseum hans far kjøpt for å ta vare på urskogen. Sven en vindeltrapp til tre større saler. Bygningens museumsbygning på Hallingdal folkemuseum i Holmsbu billedgalleri er oppført til minne Oluf Sørensen arvet 50 malerier og solgte noen L-form og utstillingsrom følger nivåforskjeller Nesbyen. Dette oppdraget fikk han som følge av om en gruppe malere som arbeidet her på av dem for å finansiere byggingen. Sørensen i terrenget. Salene ligger i en vinkel på tre den vellykkede utformingen av Holmsbu billed- sommeren i første halvdel av 1900-tallet. De engasjerte arkitekt Bjart Mohr. I en tiårsperiode forskjellige nivåer med opphøyde nivå mellom galleri. Til tross for at Mohr i hele sin karriere bodde sammen, malte i friluft og inspirerte fra 1963 pågikk oppføringen av galleriet frem til hver sal. Nivåforskjellene gir besøkeren en følelse drev enmannskontor, har han gjennom museer hverandre. I 1911 kom malerne Oluf Wold-Thorne åpningen 1. juli 1973. Ti år senere, i 1983, fikk byg- av at rommene gjenspeiler terrengforskjellene og offentlige administrasjonsbygg satt sitt preg i og Thorvald Erichsen til Holmsbu og slo seg ningen Houens pris for god arkitektur. i naturen rundt galleriet. Den naturnære norsk etterkrigsarkitektur. ned for å skildre landskapet og sommerlyset. Billedgalleriet med sine fasader i rød granitt opplevelsen forsterkes ved at hjørnesalen har Kunstverket «Innseiling til de lykkelige øer», malt ligger i en vestvendt skråning i skogen. En åpen glassvegg ut mot en lukket fjellkløft med GAMMELT OG NYTT 62 63 ALLE TIDERS 2019

Så lenge dei får bli inne i isen er forhistoriske objekt ofte usedvanleg godt bevart, slik som denne 1600 år gamle jaktpila som vart funne på Løpesfonna på Oppdal i 2011. Foto: Tord Bretten, Oppdal.

Ekofisk 50 år Fonnefunn På varme sommardagar dannar fokus mot snøfonnene i høgfjellet, snøfonnene viktige samlingsplass- ikkje minst som følgje av forskinga I oktober 1969 ble oljefeltet Møre og Romsdal fylkeskommune ar for villrein. Dette har også gjort på menneskeskapte klimaendringar. Ekofisk funnet. Dette var det første har utarbeida ein beredskapsplan dei til attraktive lokalitetar for jakt Det er dei minste fonnene som er store oljefeltet funnet til havs. (2018-2021) for år der fonnene smel- og fangst gjennom tusenvis av år. mest sårbare. Det er difor stort Modellen er 3D-printa på Utgraving i nye formar Funnet gjorde Norge til en olje- tar meir enn normalt. Dette er eit Snøfonner er permanente flekkar behov for ein langsiktig og tverr- Kunsthøgskolen i Oslo i nasjon og endret vår historie og pilotprosjekt, og eit viktig grep for med snø og is som ikkje smeltar vitskapleg forvaltningsstrategi for blåleire frå Oslo. Den er I april 2019 starta arkeologar frå Norsk Maritimt samfunnet vårt. å sørgje for at kulturminne i fonner om sommaren. Medan breane er i denne naturtypen. Kulturminnene i basert på fotogrammetri Museum og Norsk institutt for kulturminnefors- Historien om Ekofisk er inn­ blir bevart for framtida. Isbrear og stadig røyrsle, ligg fonnene relativt desse fonnene har vore godt bevart (3D skanning av kning ei ny stor utgraving i samband med utbyg- gangen til mange slags for­ snøfonner utgjer ein sentral del stabile. Dette gjer at snøfonnene under isen i mange år. Når isen smel- utgravingsfeltet ginga av Bispevika i Oslo sentrum. tellinger, om ingeniørkunst og av høgfjellslandskapet vårt. Det har unike bevaringsforhold. tar vert dei naturleg nok meir utsatt Paléhaven) gjort av Tomta B8a ligg i eit område som hovudsakleg var industriutvikling, om rikdom og har lenge vore forska på dei store for vêr og vind. Norsk Maritimt Museum. Modell/Foto: Sigrid opent vatn på 1500-talet. Boreprøvar har påvist sjø- muligheter, men også om det å breane, men dei mindre fonnene har Issmelting Espelien, Kunsthøgskolen avsatte kulturlag, samt treflis av eik og nåletre, noko være en del av den utviklingen gjerne vore underskatta. Dei siste tiåra har det vore retta auka i Oslo som tydar på at det låg både restar etter skipsvrak som har skapt dagens klimakrise. og bryggjeanlegg i området. Funnpotensialet var Norsk Oljemuseum i Stavanger stort, og ein håpa å finne kulturminne frå 1500-talet markerer 50-årsjubileet med å og fram til bybrannen i 1624. lansere nettsiden «Industriminne Ekofisk», samtidig som de har laget Arkeologi og kunst utstillingen «Funnet som forandret 22164 kubikkmeter med leire er tatt ut og Norge – Ekofisk 50 år». skipsvrak, renessansebrygger, keramikkrukker Sjekk ut ekofisk.industriminne.no og middelaldersverd er dokumenterte og tatt inn. og www.norskolje.museum.no Podkast frå Riksantikvaren Historia som har lege urørt i over 500 år går no inn i ein ny fase. Gjenstandane og konstruksjona- Riksantikvaren har fått sin eigen podkast! Den Kyrkjer og trehus ne skal forskast på, skipsvraka skal dokumente- heiter «Alt du ikkje visste om», og her løftar vi Ulf tek oss ei med på reise i tid og fortel blant rast digitalt og utgravinga tek slutt. I dette tilfellet fram kulturminne og trekk fram godbitar frå vårt anna om korleis høgmessene gjekk føre seg og vil den arkeologiske utgravinga også leve vidare mangfaldige fagfelt. om korleis korsongen bidrog til å skape atmos- i andre format. Den har nemleg blitt ein del av eit Hjå Riksantikvaren er det mykje ulik fag- fære i kyrkja. Kjell Andresen snakkar om mellom- kunstprosjekt. kunnskap, om både små og store kulturminne. alderhus i tre i episode 2. Han fortel engasjert om Utgravinga i området skjer i samarbeid Podkasten er eit frikvarter der vi snakkar om utviklinga av norsk lafteteknikk, og drøftar korleis med Oslo S Utvikling, som er tiltakshavar, og mange av dei spanande sakane vi held på med. ein best tek vare på gamle trehus. Riksantikvaren, som er dispensasjonsmyndigheit To episoder er ute, og i første episode, som er til- etter kulturminnelova og avgjer omfanget av dei gjengeleg via Spotify, Libsyn og iTunes, snakkar Har du innspel til tema? Send gjerne ein e-post undersøkingane som skal gjennomførast. Ulf Holmene om kyrkjer og reformasjonen. til [email protected]. Ekofisk-feltet Foto: BoH - Own work, CC BY-SA 3.0 GAMMELT OG NYTT 64 65 ALLE TIDERS 2019

Digital og internasjonal undervisning Hidden Deltakere fra trekurset (ICWCT - The International Course on Wood Conservation Hidden er ein mobil-app der du Technology) er også med og er blitt filmet mens kan oppleve historie, kulturarv og de diskuterer problemstillinger knyttet til beva- folkeeventyr i levande live. ring. Ideen om å lage et nettkurs kom nettopp Appen nyttar seg av den same fra det internasjonale trekurset som arrangeres teknologien som ein blant anna annet hvert år av Riksantikvaren i samarbeid finn i mobilspelet Pokémon Go. med NTNU og ICCROM. Spørsmålet var hvordan Teknologien kallast augmented best utnytte den nye digitale virkeligheten slik at reality, eller AR, og den kombine- mange flere skulle kunne ha tilgang til kunnskap rer data frå den fysiske verda med om trekonservering, belyst gjennom en presen- virtuelle data. tasjon av stavkirkene og bevaringen av dem. Slik fungerar appen Ikke en erstatning Appen er best på tur! Den har Nettkurset erstatter på ingen måte det interna- eit kart der ein kan finne skjulte Borgund stavkirke. sjonale trekurset som vil bli holdt for 19. gang i historier som kartpunkt. Punkta er Foto: Anke Loska, Nettkurs om stavkirker Riksantikvaren 2020, men kommer i tillegg. Riksantikvaren når fokusert kring attraksjonar med Riksantikvaren har i samarbeid med NTNU laget ut til et enda større globalt publikum med en historisk, kulturell eller naturlege et nettkurs basert på boka Bevaring av stavkirke- filosofi og tilnærming til trekonservering som verdiar. Dersom ein trykkjer på ein ne som ble gitt ut i 2016. Kurset er interaktivt med vil kunne trekkes fram i mange sammenhenger, markering får ein opp litt informa- lesing, filmer og quizer og åpner for diskusjoner blant annet i forbindelse med oppfølging av sjon, men det er først når ein kjem mellom deltakere i et åpent diskusjonsforum. verdensarvkonvensjonen. fram til staden at ein får sjå heile Gjennom kurset vil påmeldte deltakere Kurset åpner for påmelding med jevne mel- historia. få en innføring i hva en stavkirke er, de for- lomrom gjennom hele året og er gratis i 4 uker. skjellige gruppene av stavkirker og utfordrin- Hvis man ønsker å forlenge tilgangen til kurset Avansert AR-teknologi gene som er knyttet til bevaringen av dem. kan man få ubegrenset tilgang til FutureLearn Nokre stader vil ein kunne sjå his- Stavkirkeprogrammet blir presentert, og gjen- mot en kursavgift. toria utspele seg, men kanskje ser Finnarløn – nye retningslinjer Denne tinnsoldaten vart nom en rekke eksempler vil spørsmål knyttet til https://www.futurelearn.com/courses/ ein også troll, ein sjøorm som bukter funnen med metalldetektor valg og metoder bli belyst. norwegian-stave-churches/1 seg i vatnet eller ein drake som flyg Riksantikvaren har utarbeida nasjonale retningslin- under arkeologiske under­ søkjingar. Foto: Inger over himmelen. Riksantikvaren er jer for fastsetting av finnarløn ved arkeologiske funn. Karlberg, Riksantikvaren ein av fleire samarbeidspartnarar Retningslinjene klargjer kva musea og og medverkar blant anna med infor- Riksantikvaren legg vekt på når finnarløn skal masjon til utviklinga av appen. fastsetjast. Det er viktig informasjon for finnarar Besøk nettsida deira av lause kulturminne, særleg for dei som driv hidden.no dersom du vil vite meir med metallsøk. om prosjektet! Auka interesse Blinkskudd fra arkivet Mange privatpersoner leitar systematisk med metallsøkjar. I dag vert det levert inn langt fleire I anledning 180-årsjubileet for funn til musea enn tidligare. Aukinga har gjort det oppdagelsen av fotografiet, nødvendig å få på plass nasjonale retningslinjer. har vi funnet fram dette bil- Finnarløn utbetalast for funn av lause kultur- det fra Riksantikvarens arkiv. minne som er eldre enn 1537, mynter som er eldre Riksantikvaren har en fantastisk enn 1650, samiske gjenstandar som er frå 1917 samling gamle fotografier, som først eller eldre, og skipsfunn som er meir enn 100 år og fremst brukes til dokumentasjon gamle. og i forbindelse med saksbehand- ling. Dette fotografiet er fra før 1882, Er du klar for ei annleis og lærerik Vår rolle turoppleving? Illustrasjon: Øyvind og tatt av fotografen von Norvé. Det Riksantikvaren fastsett og utbetalar finnarløn, Steensen, Hidden AS viser urmaker Kleiser med familie basert på anbefalingar frå dei arkeologiske for- i Hovedøyas ruiner. Den sveitsiske valtningsmusea. Finnarløn skal i utgangspunktet urmakeren arbeidet i Christiania og delast likt mellom finnar og grunneigar. døde i 1882. Vi vet lite om fotografen Det vart ikkje utbetalt finnarløn under arbei- von Norvé, men det står på foto- I Hovedøyas ruiner. Fotografens kone, fru von Norvé, er til venstre, det med retningslinjene. Utbetalingane har no kortet at han angivelig var Norges urmaker Kleiser i midten, fru Charoline Kleiser til høyre, bak er starta opp igjen og det er pr. 21.11.2019 utbetalt første friluftsfotograf. Henriette og Ragna Kleiser. Foto: Von Norvé, Riksantikvaren, ca. 1880. omlag kr. 100.000 fordelt på ca. 100 sakar. REISESKILDRING 66 67 ALLE TIDERS 2019

Kulturskatter fra Palmyra på utstilling

I SEPTEMBER ÅPNET UTSTILLINGEN «VEJEN TIL PALMYRA» I NY CARLSBERG GLYPTOTEK I KØBENHAVN. JEG TOK DANMARKSBÅTEN MED FAMILIEN MIN FOR Å SE DEN.

Utstillingen «Vejen AV Adam Lindhagen, Riksantikvaren arameisk. Utstillingen spiller også på flere sanser. til Palmyra» på Ny I tillegg til å høre fortidens stemmer kan man Carlsberg Glyptoteket. Ny Carlsberg har verdens største samling av lukte på flere av krydderne det ble handlet med i Foto: Adam Lindhagen gravskulpturer fra verdensarvstedet Palmyra, Palmyra, importert fra India og det fjerne østen. innkjøpt av grunnleggeren av Ny Carlsberg glyp- Fargerekonstruksjon totek, Carl Jacobsen, på midten av 1800-tallet. Hvorfor denne utstillingen? av «The Beauty of Utstillingen i København viser over 100 portrett- Det er åpenbart for meg hvorfor Ny Carlsberg Palmyra». byster av mennesker som levde og døde i den velger å produsere denne utstillingen nå. Krigen Foto: Cecilie Brøns og Lars Hummelshøj, Ny syriske ørkenbyen for nesten 2000 år siden. i Syria og ISIS’ ødeleggelser av kulturminner, Carlsberg Glyptotek. fremfor alt i Palmyra, har satt fokus på Syrias og Gravmonumenter Midtøstens kulturminner. Palmyra utenfor Syria Palmyra var en blomstrende handelsby og er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. korsvei mellom øst og vest i utkanten av det Bildene av sprengingen av Baal- og Baalshamin- romerske imperiet. Her kom karavanene med templene i Palmyra i 2014 og 2015 ble vist om krydder og silke fra det fjerne øst og elfenben fra og om igjen i media. Dette er bilder som sitter Afrika. Varene ble byttet mot vin, glass eller andre igjen på netthinnen hos mange av oss. Selv om romerske produkter. konflikten i området er over, betyr ikke det at det Mange av de rike palmyrenernes gravmonu- som er igjen av kulturminner står trygt. I det stille menter er bevart. I mausoleene stilte man opp pågår plyndringen av ubevoktede arkeologiske portrettbyster av de avdøde. De ble avbildet iført funnsteder hver dag. Den illegale handelen med sine fineste klær og smykker. Bystene har ofte antikviteter er en viktig del av ISIS’ og andre innskrifter med navnene på de avdøde og en kort terrornettverks inntekter. referanse til hva de gjorde i livet. Innskriftene «Vejen til Palmyra» gir oss et levende innblikk i forteller også gjerne om hvem som bekostet et samfunn som blomstret som korsvei for mange gravmonumentet. Skulpturene avspeiler en unik forskjellige kulturer. Kulturarv handler i stor grad kulturblanding. Dette ser vi aller tydeligst på om identitet. ISIS’ forsøk på å ødelegge handler klesdraktene, som forener den gresk-romerske ikke bare om å rasere bygninger, men også om å stilen med østlige innflytelser, særlig fra den utslette minnet av menneskene som levde der. iranske, parthiske kulturen. Antikken har gitt oss en rik kulturarv, og dagens samfunn har mye mer til felles med antikken enn Stemmer fra fortiden vi tror. Antikkens arv er også vår arv. «Vejen til Utstillingen har gjort portrettenes innskrifter Palmyra» minner oss om hvor viktig det er å ver- levende på en ny og uventet måte. Når man stiller ne om kulturarven. Ikke bare den vi opplever som seg foran en gravbyste leser en stemme opp vår egen, men også den vi er en del av i et globalt gravinnskriften på gresk eller det lokale språket, perspektiv. NAVN ARTIKKEL 68