Nordic American Voices Nordic Heritage Museum Seattle, Washington

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nordic American Voices Nordic Heritage Museum Seattle, Washington Nordic American Voices Nordic Heritage Museum Seattle, Washington Interview of Kari Hauge Allen May 21, 2016 First Lutheran Church Kennewick, Washington Interviewers: Mari-Ann Kind Jackson; Janice Bogren Mari-Ann Kind Jackson: [0:00] This is an oral history interview for the Nordic American Voices oral history program at the Nordic Heritage Museum in Seattle, Washington. Today is May 21, 2016, and we are in Kennewick. We are interviewing Kari Allen from Bergen, Norway. Welcome, Kari. We are delighted you are willing to share your life story with us. Would you please start by stating your full name, and tell us when you were born, where you were born, and then share your life story with us. Kari Hauge Allen: [0:35] Well, I’ll be happy to do that. My name is Kari Allen. I was born in Bergen, Norway, on the 10th of March, 1948. My parents were Astrid and Olav Hauge. We lived at Paradis outside of Bergen for the first six years of my life. I have two siblings, Liv, who is ten years older than me, and Bjørn, who is five years older than me. I had maternal grandparents, who were Rasmus and Johanna Askeland, who lived at Espeland, outside of Bergen, which was in those days Haus, and is today Arna, which was incorporated into Bergen later on, I think, in the sixties. [1:25] I had no paternal grandparents, because they were dead before I was born, or any of us siblings were born. I think my paternal grandmother died in 1936. That was the year my parents were married. I don’t remember [which day], but they were married in 1936, and they were actually married for 63 years. My mother lived for 99.8 years, and died in 2013. My father was 91, and died in 1999. I probably should go back and say he was born in 1908, and she was born in 1913. On his side of the family, which is the Hauge side of the family, they have very long longevity. I have one aunt that was 110-and-a-half years old. Mari-Ann: [2:22] Oh, my. Kari: [2:23] He was the youngest of eleven siblings. Ten of them grew up. And I think the next one that passed away out of those ten was probably around 79 years old— pretty much everybody else was in their 80s, 90s, or 100. They were like 99, 100, 97, 96. They were very old. My maternal grandmother lived to be 96. My maternal grandfather was 89. [2:56] One thing about me ending up in the United States was an interesting thing, and very unfortunate that we don’t know more about this. My maternal grandfather was here in the States, and we always joked with my grandmother that she married him because she thought he was going back to the States. We unfortunately never asked, and have no history. We know he was in Montana, Nordic American Voices Page 1 of 16 and probably somewhere in the Midwest, working on farms, and then he came back, and they got married. He was worked for the railroad, and they had a store, the local country store. There was a factory… In Norway, they would put factories on the rivers, because that would give them power to run the machines to create their own electricity. That was very common to do. [3:50] So, back to me— I was living in Paradis, Norway, outside of Bergen. For those that might be familiar with Bergen, my stomping ground was the old stave church up there, and then at Edvard Grieg’s home, Troldhaugen. That’s where we played a lot, because we moved to Hop when I was six years old, in 1954. I started school in 1955, which then was called Storetveit Skole at Paradis. That’s where I did all my schooling, because the high school was next to it. So, when we were finished with our seven years, we moved over there. [4:31] I did three years of post study. Five years, I should have done, because I was too lazy of a student. So, I didn’t do the last two. I went off to what we call the folk high school at Voss. I did a year there, because I had the intention of becoming a teacher. Well, I don’t think I was teacher material, but I had a really good time, because you could ski up there. [4:57] We would go to roll call in the morning, and then we would sneak off and ski instead of going to school, which we thought was much more productive. After I did that year, I came back home, of course. In those days, you either went back to school, or you got a job, because you could get a job. Of course, being a young woman in 1966, we had kind of started on the women’s liberation, so we were going to be independent. So, I went to work in a bookstore, because I liked to read. That was my criteria for working in a bookstore. I also liked accounting, and we had an accounting department, so I got to work in the accounting department. [5:36] Well, I realized that working in a store was not a future. So, I decided after nine months of that it was time to go back to school. So, I went to business college, and did that. Then I was going to go into banking. Well, I got a job in banking. Well, banking was awfully boring, because you sat in a back office adding up numbers, and you didn’t see people except for your colleagues. [6:03] I did that for a little while, and then a friend of mine at the bank came up and said, “I have a friend who has a girlfriend who is in the Canary Islands as an au pair, and she needs to come home, but we need to send a replacement. Would you like to go?” I said, “Well, you know, I’ve always been a little different. Everybody else goes to London, or Paris, or New York. Yes, Las Palmas in the Canary Islands— that sounds interesting. It’s warm, has a beach. Sounds lovely.” [6:34] So, the next thing I know, I’m in Las Palmas with six kids to take care of. I could barely take care of myself. I had a really good time. I did my six months, came back home to Norway again, and had every intention of going back to Spain. Again, you needed a job, because your parents wouldn’t let you just hang around. So, I applied for a summer job at a travel agency, because I was fluent in English and German, and a little Spanish. So, I got a job there, because you’ve got a lot of tourists there falling in the door in those days. They wanted to see this, and that, and that. [7:14] Well, the summer job actually was a coincidence— it became a career. I ended up in the travel business, because when fall came, they offered me a permanent job. So, I worked there for three years, and I was getting burned out, and I said I want to see the world again. I wanted to go to the States for some reason. Since you can’t really come to the States easily to work, I ended up as an au Nordic American Voices Page 2 of 16 pair in San Antonio, Texas. Again, everybody else goes to New York or L.A. I went to Texas, which kind of suited me very well. There is kind of a coincidence that San Antonio was settled by the Canary people. If you go back in history that’s where they came from. So, I guess it was some sort of fate that I was supposed to be there. [8:07] I had some very distant relatives, a cousin of my father— his widow lived there with two of her kids. Of course, these were grown people. I had met one daughter in I think 1956. She was married to an Army officer, and they came to Bergen, and they had visited, and they had met me. My father had told me that we had family in San Antonio, and being the typical young… “Well, I’m not going there to see Norwegians. I’m going to meet foreigners, not family.” Well, I found being an au pair in the United States is not the same as in Europe, where they include you in the family. Here, they wanted kind of a maid. And again, I was not good material for that, either. [8:59] Anyway, after a couple of weeks, I realized this was going to be a lonely life. I called my father’s cousin’s widow, Velma, and explained who I was, and that I was there. They were all excited, and they were so lovely. She told me that they were very busy, but she would call me back. She called me back a couple of weeks later, and invited me to a 40th birthday party for my second cousin. I was requested to wear dark clothing. In those days, when we were young, we thought life started at 40, opposed to today, when it’s over. [Laughter] [9:40] I show up to this birthday party in, of course, dark blue clothing. That was the darkest I had.
Recommended publications
  • Sogndal Turlag INFORMASJON
    2021 INFORMASJON Sogndal Turlag Treng ikkje reise langt for å få flotte GRASROTANDELEN naturopplevingar. Dette biletet er teke utanfor Leikanger. Vil du komme i gang å padle? Sogndal Turlag leiger ut Tilbakebetaling frå Norsk Tipping gjev kvart kajakkar og held introduksjonskurs i år turlaget fleire tusen kroner ekstra i kassen. juni. Det vert vurdert å sette opp fleire kurs dersom etterspurnaden er der. Om du vil støtta laget med 5 % av speleinn- Foto: Toril M. Mulen. satsen din, er det berre å gje beskjed hos Framsidefoto: Me gler oss til å syne fram kommisjonæren eller på www.norsk-tipping.no. det fine turprogrammet for 2021. Her er Sogndal Turlag sitt organisasjonsnummer er turar for alle! Foto: Maria Knagenhjelm 993 746 061 og koden vår til Norsk Tipping er 3277 4886 022 492. 2 LEIAR EIN TRENG IKKJE Å GÅ LANGT FOR Å VERA PÅ TUR Vind i håret, frisk luft i lungene og å kjenne at ein tek i bruk kroppen, gir for mange kjensle av velvære. Den kjem uansett om me har vore utandørs for å nyte naturens ro eller har knytt på oss skoa for å få pulsen opp. Sogndal Turlag vil at alle skal få oppleve turglede og ha lett tilgang til grøne områder i nærmiljøet. Årets satsingsområde frå DNT er nærturar. Derfor passar det godt å utforske Sogndal kommune sitt tilbod, gjerne saman med tur- Foto: Siv Merete Stadheim laget. Gålaget er eit lågterskeltilbod som har mange deltakarar på turane sine. Dei utviklar vaksne og Barnas Turlag både på Leikanger tilbodet i tråd med responsen. og i Sogndal.
    [Show full text]
  • International Newsletter 02/16 Contents
    International Newsletter 02/16 Contents 1. OUR PARTNER REGIONS .............................................................................................................. 3 2. COOPERATION THROUGH EUROPEAN AND INTERNATIONAL ORGANISATIONS......... 7 3. PROJECTS .....................................................................................................................................10 4. YOUTH AND INTERNATIONALISATION ..................................................................................14 5. WEST NORWAY OFFICE IN BRUSSELS ...................................................................................26 6. OTHER INTERNATIONAL ACTIVITIES ....................................................................... 27 Hordaland County Council is responsible for county policies within the following fields: Higher secondary education, cultural affairs, public transport, dental health, economic development and regional planning, including the development of the road system. Hordaland County Council is involved in many international projects and activities. Our region has signed coop- eration agreements with several partner regions abroad. The «Hordaland class» programme gives an oppor- tunity for Upper secondary school students in Hordaland, to study in several of these partner regions for one school year. We also cooperate with other countries through membership in European organisations. Hordaland has been an active member of the North Sea Commission. We are also a member of the West Norway Office, one of six Norwegian
    [Show full text]
  • Nærskulematrise for Vestland Fylkeskommune
    Nærskulematrise for Vestland fylkeskommune Datert 12.10 2020. Vedteke i fylkestinget 30.9.2020, justeringar vedteke i hovudutval for opplæring og kompetanse 3.11.2020 Nærskuleprinsippet Nærskuleprinsippet gjeld inntak til vg1 frå skuleåret 2021/2022. Du høyrer til eit nærskuleområde utifrå kva kommune du er folkeregistrert i. Kva er og korleis får du nærskulepoeng? - Søkjarar utan nærskulepoeng konkurrerer om - Nærskulepoeng er 100 poeng, som blir lagt til ledige plassar når alle søkjarane med nærskulepoeng karakterpoenga frå grunnskulen. er tekne inn. - Du får nærskulepoeng til skulen/-ane i nærskule- Utdanningstilbod som ikkje inngår området ditt. i nærskuleprinsippet Enkelte tilbod i dei vidaregåande skulane er såpass - Søkjarar frå enkelte kommunar/postnummer kan få spesielle at dei ikkje har inntak etter nærskuleområde. Til nærskulepoeng til skular utanfor nærskuleområdet sitt. desse tilboda konkurrerer søkjarane på karakterpoenga frå Det er spesifisert i tabellane på dei neste sidene. grunnskulen. Dette gjeld - yrkes- og studiekompetanse (YSK) - Dersom nærskulen/-ane ikkje har utdannings- - utanlandstilbod programmet du søkjer på, får du nærskulepoeng til alle - International Baccalaureate (IB) skulane som har det tilbodet. Du kan då fritt velje kva - utdanningsprogrammet naturbruk skule du ønskjer å søkje på. - yrkesfaglege løp med studiekompetanse (elektrofag og helse- og oppvekstfag) Søking og inntak - Du kan søkje deg til alle skulane i fylket, men får altså Inntak til vg2 og vg3 berre nærskulepoeng til skulane i nærskuleområdet ditt. - Når du søkjer inntak til vg2 på studieførebuande utdanningsprogram, har du rett til å halde fram på same - Dersom det er fleire søkjarar med nærskulepoeng enn skule som du gjekk vg1. plassar ved eit tilbod, konkurrerer søkjarane på karakter- poeng.
    [Show full text]
  • Nye, Prisgunstige Boliger På Espeland I Arna
    Nye, prisgunstige boliger på Espeland i Arna S Velkommen til Stephansens veg 50–64 Kunne du tenke deg å bo i flotte barne­ vennlige naturomgivelser? Nå har du mulig heten! I et koselig område i åsen ovenfor Stephansens veg på Espeland i Arna holder Rivenes Prosjekt AS på med å bygge 34 barnevennlige boliger. Her er fjell, skog og flotte turområder like utenfor døren. Både små og store kan boltre seg fritt i naturen, samtidig som Øyrane Torg med det du treng er av servicetilbud bare er 6 minutter unna med bil. Jobber du i sentrum – kan du parkere på stasjonen og ta toget til byen på under 10 minutter. Enten du skal til sentrum, Nesttun eller Åsane er Stephansens veg et godt utgangspunkt. Gode bussforbindelser finner du like borte i veien og er du sprek kan du ta sykkelen til jobben i stedet. Er du glad i å gå på ski er en dagstur til Kvamskogen eller Voss heller ikke så langt unna. Velkommen! Flotte boliger i landlige omgivelser, samtidig gode forbindelser i alle retninger – til Nesttun, Åsane, sentrum, Voss. S2 3 S 3D­illustrasjon av 4­mannsbolig – bygg 1 og 2. Prisgunstige, store, selveiende boliger i vårt eget distrikt Vi ønsket i utgangspunktet å bygge rimelige leiligheter i vårt eget distrikt, Arna. Vi mener vi har fått dette til med prosjektet slik det fore­ ligger. For en gunstig pris får man selveiende leiligheter av god kvalitet, klar for innflytting uten egeninnsats. Det har tatt lang tid å komme dit vi er i dag, men byggetiden vil bli meget kort når salget er kommet i gang.
    [Show full text]
  • Kyrkjelydsblad for Arna
    Kyrkjelydsblad for Arna NR. 5 • November 2020 • 53. ÅRGANG – Det vakre ikonet som mennesket er, blei formørka i og med syndefallet. Berre Guds fullkomne ikon – Kristus – kan restaurere dette tilsmussa biletet, Guds fullkomne ikon forklarar ikonkunstnar Solrunn Nes. Side 9-11 Med livet på vent Klar for julespelet Ny gudstenesteordning Side 5 Side 2 Side 3 2 KYRKJELYDSBLAD FOR ARNA 4-2020 «Det hende i dei dagar» Emilie og Oda designer kostymer. Tilsette i kyrkja med ansvar for trusopplæring, barne/ungdomsarbeid og arbeid med frivillige har planlagt eit julespel på tvers av generasjonar og arbeidsgreiner. Det overordna målet er å nå alle i Arna med julebodskapen og kjensla av samhald og fellesskap i ei tid prega av isolasjon og einsemd. TEKST OG FOTO: MØYFRID OPHEIM Arna kyrkjelyd har hatt Møtestader som eitt av satsings- områda sine. Mange har arbeidd for å lage gode arrangement der menneske kan møtast på tvers av generasjonar, og der alle kan bidra ut frå eigne føresetnader. Døme på dette er grau tlaurdag kombinert med tiltak for trusopplæring, Open kyrkjestove, Julesalmekveld med Kyrkjekoret og Klubben, og Julefest for alle. Det er vanskeleg å planlegge for advent og jul slik situasjonen er no. Vi opplever at mange menneske saknar å møtast, det gjeld både einslege, eldre og barnefamiliar. Sjølve spelet skal gå føre seg på parkeringsplassen ved kyrkja. Då er vi ute, og det er mogleg for fleire å vere samla på en trygg måte. Rollene i julespelet vert fordelt på søndagsskuleborn, med- lemar i ungdomsklubben, medlemar i Klubben for funksjons- hemma og andre som ønskjer å delta.
    [Show full text]
  • District 104 C.Pdf
    Club Health Assessment for District 104 C through March 2020 Status Membership Reports Finance LCIF Current YTD YTD YTD YTD Member Avg. length Months Yrs. Since Months Donations Member Members Members Net Net Count 12 of service Since Last President Vice Since Last for current Club Club Charter Count Added Dropped Growth Growth% Months for dropped Last Officer Rotation President Activity Account Fiscal Number Name Date Ago members MMR *** Report Reported Report *** Balance Year **** Number of times If below If net loss If no report When Number Notes the If no report on status quo 15 is greater in 3 more than of officers that in 12 within last members than 20% months one year repeat do not have months two years appears appears appears in appears in terms an active appears in in brackets in red in red red red indicated Email red Clubs more than two years old 19560 ARNA 11/13/1970 Active 10 0 0 0 0.00% 10 14 MC,SC N/R $400.65 19562 ASKØY 03/08/1967 Active 37 0 2 -2 -5.13% 38 7 4 MC,SC 24+ $1531.86 31071 AUSTEVOLL 07/01/1975 Active 51 1 3 -2 -3.77% 52 27 0 1 None N/R 19565 BERGEN 05/23/1951 Active 15 0 0 0 0.00% 15 16 7 MC,SC N/R 19561 BERGEN ÅSANE 07/01/1966 Active 24 1 2 -1 -4.00% 26 4 2 2 MC,SC N/R $328.86 88725 BERGEN STUDENT 06/23/2005 Active 2 0 0 0 0.00% 2 20 3 None N/R 19566 BERGEN/BERGENHUS 09/14/1966 Active 25 0 0 0 0.00% 26 9 13 MC,SC N/R $5683.62 31166 BERGEN/BJØRGVIN 09/10/1975 Active 18 0 1 -1 -5.26% 19 44 0 4 M,VP,MC,SC N/R $121.80 28228 BERGEN/LØVSTAKKEN 03/22/1974 Active 21 0 1 -1 -4.55% 22 30 5 MC,SC N/R $164.43 19567 BERGEN/ULRIKEN
    [Show full text]
  • Idyllisk Og Sentralt Mellom Fjord Og Fjell ...På Dørstokken Til Vestlandets
    hovedstad ...på dørstokken til Vestlandets til Vestlandets ...på dørstokken og fjell mellom fjord mellom fjord Idyllisk og sentralt Idyllisk og sentralt A RN A U RB A N I DYLL I SK OG SENTR A LT MELLOM FJORD OG FJELL Arna Urban Eksteriøret A RNA U R B AN 3 Boligene har nydelig utsikt mot Arnavågen, "Boligene har nydelig • Vestvendte boliger med gode solforhold over Øyrane sentrum og inn i dalen. Plassert utsikt mot Arnavågen • Mange av leilighetene har utsikt mot over Øyrane sentrum like ved bydelssenteret i Arna bydel finner du Arnavågen et bredt handels- og servicetilbud og kort vei og inn i dalen" • 85 stk. 2, 3, 4 og 5-romsleiligheter til skoler og barnehager. Sist, men ikke minst: fra 40 til 146 m2 Storelva - Bergens beste lakseelv. • Mulighet for parkeringsplass i garasje Borettslaget Arna Urban består av 85 leilighe- • To minutters gange til Arna Stasjon ter, fordelt på to bygninger vendt mot vest og • Reisetid til Bergen sentrum ca. 10 min. B ÅDE ARNA B U nordvest. Leilighetenes areal varierer fra 40 m2 til 146 m2, fra to til fem rom. Med eget garasje- OG B ERGENSER anlegg og de fleste boligene med innglassede terrasser, er Arna Urban et utmerket valg for Arna Urban er perfekt for deg som vil bo deg som ønsker et rolig, idyllisk og sentralt bomiljø med god standard. både landlig og sentralt. Her har du kort vei til Bergen sentrum, Øyrane Torg finnes like utenfor døren. Fjord og fjell ligger for dine føtter. Arna Urban Eksteriøret A RNA U R B AN 5 E N NY BY Arna Urban skal bidra til å urbanisere området rundt jernbanestasjonen i Arna.
    [Show full text]
  • Planomtale Med Konsekvensutgreiing
    Planomtale med konsekvensutgreiing E16 og Vossebanen, Arna - Stanghelle E16 og Vossebanen Side: 3 av 250 E16 og Vossebanen, Arna - Dok.nr: UAS-01-A-00011 Planomtale med konsekvensutgreiing Stanghelle Rev: 06B Dato: 13.11.2020 Forord Samferdselsdepartementet har i sitt brev av 8. desember 2015 bede Statens vegvesen og Bane NOR om å utarbeide ein statleg reguleringsplan på strekninga Arna - Stanghelle i tråd med tilrådd konsept «K5» frå konseptvalutgreiinga for E16 og Vossebanen. Departementet har gitt premissar for planarbeidet. Vossebanen og E16 skal gjennomførast som eit felles prosjekt med ein felles reguleringsplan. Statens vegvesen er prosjekteigar på vegne av Bane NOR og Statens vegvesen. Planprosessen skal gjennomførast som statleg reguleringsplan. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal som statleg planmynde vedta planen. Planen fell inn under plan- og bygningslova sine føresegner om konsekvensutgreiing. I statleg plan er dei aktuelle kommunane høyringspart og ikkje planmynde. Det har derfor vore viktig for tiltakshavar å ha god kontakt med både Bergen kommune og Vaksdal kommune i planarbeidet. Prosjektutløysande behov er trygg og påliteleg transport, redusert reisetid, og auka kapasitet for gods på bane. Betre trafikksikkerheit er eit svært avgjerande behov for E16. Reguleringsplanarbeidet har vore organisert som eit fellesprosjekt mellom Statens vegvesen og Bane NOR – med Statens vegvesen som prosjekteigar, og ein felles prosjektorganisasjon. Rambøll-Sweco har vore rådgjevar i planarbeidet. Planprogrammet vart endeleg godkjend 09.11.2020. Planforslaget inneheld ein planomtale og dei juridiske bindande plandokumenta plankart med føresegner. I tillegg er det utarbeidd ei rekke underliggande rapportar og teikningar, som i meir detaljert grad skildrar løysingane som er valt. Desse dokumenta er og viktig for å forstå endeleg utforming av reguleringsplanen.
    [Show full text]
  • Dispersion of Salmon Lice in the Hardangerfjord Lars Asplina, Ingrid A
    This article was downloaded by: [Fiskeridirektoratet] On: 20 November 2013, At: 01:59 Publisher: Taylor & Francis Informa Ltd Registered in England and Wales Registered Number: 1072954 Registered office: Mortimer House, 37-41 Mortimer Street, London W1T 3JH, UK Marine Biology Research Publication details, including instructions for authors and subscription information: http://www.tandfonline.com/loi/smar20 Dispersion of salmon lice in the Hardangerfjord Lars Asplina, Ingrid A. Johnsena, Anne D. Sandvika, Jon Albretsena, Vibeke Sundfjorda, Jan Aurea & Karin K. Boxaspena a Institute of Marine Research, Bergen, Norway Published online: 15 Oct 2013. To cite this article: Lars Asplin, Ingrid A. Johnsen, Anne D. Sandvik, Jon Albretsen, Vibeke Sundfjord, Jan Aure & Karin K. Boxaspen (2014) Dispersion of salmon lice in the Hardangerfjord, Marine Biology Research, 10:3, 216-225, DOI: 10.1080/17451000.2013.810755 To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/17451000.2013.810755 PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTICLE Taylor & Francis makes every effort to ensure the accuracy of all the information (the “Content”) contained in the publications on our platform. Taylor & Francis, our agents, and our licensors make no representations or warranties whatsoever as to the accuracy, completeness, or suitability for any purpose of the Content. Versions of published Taylor & Francis and Routledge Open articles and Taylor & Francis and Routledge Open Select articles posted to institutional or subject repositories or any other third-party website are without warranty from Taylor & Francis of any kind, either expressed or implied, including, but not limited to, warranties of merchantability, fitness for a particular purpose, or non-infringement. Any opinions and views expressed in this article are the opinions and views of the authors, and are not the views of or endorsed by Taylor & Francis.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Oversikt Råd, Lag Og Organisasjonar I Osterøy Kommune Per 03.05.2019
    Oversikt råd, lag og organisasjonar i Osterøy kommune per 03.05.2019 Bruvik båtlag Hamretun Bruvik grendaråd Hauge grendaråd Bruvik helselag Hauge helselag Bruvik Idrettslag Hauge indremisjon Bruvik skyttarlag Hauge yngreslag Bruvik sokneråd Haus båtlag Bysheim grendaråd Haus grendaråd Bysheim ungdomslag Haus musikklag DNT Ung Osterøy Haus og Vatle helselag Eldrerådet Haus skulemusikk Fagrådet for Loneelva Haus sokneråd Fitje indremisjon Hausspeidarane Fitje søndagsskule Hausvik FK Folkeakademiet Osterøy Havrådalen beitelag Fotlandsvåg båtlag Hjellvik båtlag Fotlandsvåg grendaråd Hjellvik grendating Fotlandsvåg helselag Hjellvik helselag Fotlandsvåg idrettslag Hjellvik hornmusikklag Fotlandsvåg musikklag Hjellvik idrettslag Fotlandsvåg ungdomslag Hjellvik indremisjon Gjerstad indremisjon Hjellvik søndagsskule Gjerstad sokneråd Hjellvik ungdomslag Gjerstad søndagsskule HLF Osterøy (Hørselshemmedes landsforbund) Grendahuset Fotlandsvåg Hosanger båtlag Hamre båtlag Hosanger helselag Hamre grendaråd Hosanger sokneråd Hamre helselag Indre Osterøy pensjonistlag Hamre musikklag Kammergruppa "Reppen" Hamre sokneråd Knausane ungdomslag (Bruvik) Kor for ikkje Osterøyhjelpen KRIK-Osterøy/KRIK Villmark Osterøy Hundeklubb Kristent Fellesskap Osterøy Osterøy husflidslag Kyrkjehelsing Osterøy Hyttelag LHL Osterøy (Landsforeningen for hjerte og Osterøy Hørsellag lungesyke) Osterøy Idrettsråd Lions Club Osterøy Osterøy idrottslag Lonevåg båtlag Osterøy IL Fotballgruppa Lonevåg grendaråd Osterøy IL Friidrett Lonevåg helselag Osterøy IL Handball Lonevåg
    [Show full text]
  • Stedsidentitet I Forstaden: Et Casestudie Av Indre Arna
    Masteroppgave 2014 30 stp Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Stedsidentitet i forstaden: et landskaps- planlegging casestudie av Indre Arna Stedsidentitet i forstaden: et casestudie av Indre Arna Hanne Kathrin Vie 2 BIBLIOTEKSIDE Tittel: Stedsidentitet i forstaden: et case studie av Indre Arna Title: Place identity in suburban areas: a case study of Indre Arna Forfatter Hanne Kathrin Vie Veideder Harpa Stefansdottir Sideantall 102 Opplag 6 stk Emneord sted, stedsidentitet, forstaden, fortetting Keywords place, place identity, suburb, urban densification 3 SAMMENDRAG Som ledd i en polysentrert bystruktur med fortetting rundt kollektivknutepunkt Analysene viser at Indre Arna per i dag fremstår med et fragmentert landskap, ønsker Bergen kommune at bydelssenteret Indre Arna skal utvikles til et der tidligere sterke og særegne særtrekk er gjemt bak modernismens attraktivt sted med høy tetthet og byliv. Dette medfører at stedet skal gjennomgå infrastrukturlandskap. Det er få uoffisielle møteplasser der mennesker kan store endringer i fremtiden. Indre Arna er en forstad til Bergen og har siden møtes og skape den tilknytningen som er sentral for at man skal skape en sterk etterkrigstiden i stor grad vært en arealreserve og bakgård for bysentrumet. Slike stedsidentitet. Analysene identifiserer både positive og negative elementer og noen forstadsområder kjennetegnes ofte med at de har lite eller ingen identitet. Dette særegenheter står frem som svært viktig for både det fysiske landskapet for å skape er konfliktfylt når man skal skape et attraktivt sted. Attraktive steder kjennetegnes stedstilknytning. ofte ved at det har et særpreg eller en identitet som gjør at mennesker har et positivt bilde av stedet. Det er steder som fremstår med noe spesielt som gjør at Gjennom analysene får man et godt datamateriale for å ha kunnskap om dagens man ønsker å erfare og oppholde seg der.
    [Show full text]