Kommuneplan 2003 Ð 2015

KOMMUNEPLAN 2003 Ð 2015

Ressursar Forvaltning Levevilkår

Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den 2. september 2003, sak 44/2003.

1 Innhald

1. F¿reord s2 2. Innleiing s2 2.1 Kommunal tjenesteproduksjon s 2 2.2 Planf¿resetnader s 2 2.3 ¯konomisk styring s 2 2.4 Kommunal informasjon s 3 3. Bosetting s3 Arbeid og inntekt Ð pendling s 3 Aldersamansetning s 4 Hovedmål s6 4. Levekår s7 4.1 Oppvekst s 7 Helsetjenester s 7 Barnehage s 7 Grunnskole s 7 Kultur- og fritidstilbod s 8 Barneverntjeneste s 8 4.2 Grendasamfunn og bomilj¿ s 8 Helsetjenester s 9 Kulturaktivitet s 9 Sosiale tjenester s 10 Opplæring for vaksne s 10 4.3 Alderdom s 11 Helsetjenester s 11 Sosialtjeneste s 11 Pleie- og omsorgstjenester s 11 Kulturtilbod s 11 4.4 Tverrfagleg samordning og samarbeid s 12 Kyrkja s 12 Politiet s 12 Arbeidsmarknasetat s 13 Trygdekontor s 13 Pedagogisk psykologisk tjeneste s 13 T¿ndergård skole s 13 Svanetunet s 13 Gjemnes og Nesset kulturskole s 13 5. Ressurs- og arealforvaltning/milj¿ s14 5.1 Arealdel s 14 5.2 Næring s 18 Jord- og skogbruk s 18 Havbruk s 18 Industri s 18 Handel og service s 19 Reiseliv s 19 Friluftsliv s 19 Kulturarv s 19 Milj¿ s 19 Kommunalt næringsfond s 20 5.3 Tiltaksarbeid s 20 5.4 Infrastruktur og kommunal eigedom. s 20 5.5 Brannvern s 21 5.6 Beredskap s 21 5.7 Interkommunalt samarbeid s 22 Romsdalshalv¿ya intekommunale renovasjonsselskap s 22 6 Kildehenvisning s22 Kommunedelplanar/fagplanar s 22 Gjemnes kommune-plansystem s 24 Reguleringsplaner s 25 Interkommunalt eigarskap/medlemsskap s 26

2 1. F¿reord 2. Innleiing Kommuneplana legg grunnlaget for den langsiktige 2.1 Kommunal tjenesteproduksjon utviklinga av kommunen vår i perioden 2002 – Gjennom planlegging av aktivitet og tiltak, ¿nsker 2014. Gjemnes kommunestyre har gjennom sitt Gjemnes kommune å stå fram som ein organisasjon kommuneplanvedtak lagt dei langsiktige mål og ret- med vekt på brukartilpasning og service. Som for- ningslinjer som skal leggast til grunn i sakshandsa- valtningsorgan som ber¿rer innbyggarane sin kvar- minga i kommunen. dag, må nærhet til brukarane sine ulike behov vere vektlagt i produksjonen av tjenester. I dette ligger Plandokumentet har både ein arealdel og ein sam- ein motivasjon til ein tjenesteproduksjon som frem- funnsdel. Arealdelen klarlegg korleis dei totale are- mer kvalitet, brukarmedverknad og fleksible ord- ala skal nyttast. Det går klart fram i plana kor dei ningar. ulike typar utbyggingar skal skje. I dette arbeidet er det lagt stor vekt både på jordvern og friluftsinteresser. Samfunnsdelen viser dei viktigaste retningslinjene for kom-munen si tenesteyting til innbyggjarane i kommunen.

Arbeidet med kommuneplana har vore eit samarbeidsprosjekt mellom kommunen og dei ulike grendalaga. Fylkesmannen og fylkeskommunen har vore konstruktive rådgjevarar i prosessen. Ansvaret for samordninga av kommuneplanarbei- det har vore tillagt ei arbeidsgruppe valgt av for- mannskapet. Gruppa var samansett både av politi- karar og personar frå administrasjonen. 2.2 Planf¿resetnader Rammene for kommuneplanlegging er gitt i Plan- I plana er det lagt stor vekt på utvikling av livskva- og bygningsloven. Eit av hovedmåla i planlegginga litet. Oppvektvilkåra for born og unge er eit av satser samordning og tilrettelegging for statleg, fyl- ningsområda. Det er også lagt stor vekt på gode og keskommunal og kommunal verksemd. Bruk av varierte bustadområder. Vi trur at framtida vil etter- areal og andre naturressursar skal vurderast saman sp¿rje slike kvalitetar. med dei ulike sektorars planlegging og ¿konomiske f¿resetnader. Det er dei folkevalgte organa som har Vår kommune har ei god geografisk plassering i ein ansvaret for plan-legginga og som vedtar planen. stor bu Ð og arbeidsmarknadsregion. I regionen er Kommuneplanen skal vere eit redskap for kommu- det stor etterspørsel etter variert arbeidskraft både nen til å utforme og verkeleggjere politiske mål. frå det private næringsliv og frå offentleg verk- semnd. Også i vår kommune blir det lagt stor vekt på tilretteleggarrollen for næringsutvikling.

Kommunen si hovudutfordring til ei kvar tid er å gje innbyggjarane eit tilfredsstillande tenestetilbod. Dessutan må vi kunne tilby alle ei effektiv forvaltning. Vi vil i framtida i enda større grad bli målt på effektivitet og service.

Batnfjords¿ra, 4. april 2002.

Odd Steinar Bjerkeset Nils MartinSæther Ordf¿rer Rådmann 2.2 ¯koniomisk styring Dei økonomiske ressursane som kommunen rår over speler ei avgjerande rolle i planlegginga. Aktivitetsnivået, - driftsutgifter og investeringer

3 må til ei kvar tid samsvare med dei ressursane som Batnfjorden. I s¿r grenser Osmarka til kommunane er til disposisjon. Planlegginga går såleis i stor grad Nesset og Molde. ut på å yte mest muleg tjenester for dei midlane som Kommunen ble etablert ved kommunesamanslåinga er til disposisjon. Økonomiplanen som går over 4 år speler ein viktig rolle i planleggingsarbeidet. Vidare vil handlings-programmet skissere utvik- lingsmål for aktiviteten der utgangspunktet vil vere definerte mål og retningslinjer frå kommuneplanen. Årsmeldinga referer innsatsen og gir signal om måla i handlingsprogram og kommuneplan blir oppfylt.

2.3 Kommunal informasjon Dialog mellom brukar og tjenesytar er ein viktig f¿resetnad for god kommunal tjenesteproduksjon. Kommunen sender ut eige infor- i 1964 med område frå Tingvoll S¿rland, samt tid- masjonsblad med orientering om politisk behand- legare Gjemnes og ¯re kommunar. ling, vedtak og anna orienteringar. Utviklinga innan informasjons- og kommunikasjonsteknologien Pr. 1. januar 2001 har kommunen 2 656 inn-bygga- utfordrer kommunen til vidare satsing på informa- rar med slik fordeling: sjonsflyten til brukarane. Ved å utnytte moderne Kvinner: 1 326 teknologi, skal innbyggarane kunne hente inn ¿nska Menn: 1 330 informasjon om planverk, post, saksgang, behand- lingstid, s¿knader og frister. Arbeid og inntekt - pendling Med ei geografisk plassering mellom to byar og regionar, har befolkninga i yrkesaktiv alder gode 3. Bosetting mulegheiter til intektsgjevande arbeid utanfor kom- Gjemnes er ein Nordm¿rs-kommune, men ligger munegrensene. strategisk plassert midt mellom to regionar og byane Kristiansund og Molde. Frå kommunesente- Kommune Arb.stad ret, Batnfjords¿ra er det om lag 35 km. til kvar av Gjemnes 480 desse byane. Stamvegen mellom Vestlandet og Ein stor andel av Kristiansund 65 Trøndelag går gjennom kommunen, og sjølv om arbeidsstokken i Nordm¿re 48 denne gjennomgangen skaper stor trafikk, f¿rer den M¿re og Roms- Molde 300 også til aktivitet som kommunen i sterkare grad dal er pendlarar, - Romsdal 50 søker å utnytte til verdiskapning. d.v.s. at dei krys- ser minst ei kom- Ålesund 3 Sunnm¿re 7 Gjemnes kommune er arealet på sørsida av munegrense for Trondheim 16 Kvernesfjorden og vestsida av Sunndalsfjorden, og å kome til arbeid. Bergen 6 strekker seg frå Storlandet i vest til Angvika i aust, Tilsette i For- Oslo 27 og inkluderer Bergsøya og områda rundt svaret og sj¿folk blir ikkje rekna Andre 30 som pendlarar. TOTAL 1032

Statistikken pr. 4. kvartal 2002 viser at Gjemnes har ein betydeleg utpendling. Av arbeidsstokken mellom 16 og 74 år er meir enn halvparten registrert med arbeidsinntekt utanfor kommunen. 300 arbeidstakarar bor i Gjemnes og har arbeidet sitt i Molde, medan 50 reiser til andre Roms- dalskommunar. Tilsvarande tal for dei som arbeider i

4 Nordmørsregionen er lågare med 65 i Kristiansund Trafikken av pendlarar frå Gjemnes går mot og 48 i dei andre Nordm¿rs-kommunane. Romsdalsregionen. Derimot har Kristiansund og andre omliggande nordm¿rskommunar h¿gst andel av dagpendlarar til kommunen. Det er truleg Tine Midt-Norge som har dei fleste av desse arbeids- plassane.

I løpet av planperioden vil bommen på Krifast bli lagt ned. Dette f¿rer til ein betydeleg reduksjon av reisekostnadene og st¿rre trafikk av pendlarar. Gjemnes sin sentrale plass i regionen vil bli styrket, og dette må kommunen søke å utnytte gjennom aktiv marknadsf¿ring av Gjemnes som ein bokom- mune og med ledige areal til næringsformål.

Til nabokommunar utanom byane går den største delen til Nesset (31), medan 37 gjemnsingar reiser mot Eide (14), Fræna (14) og Aver¿y (9). Alderssamansetning Tilsvarande pendlartrafikken over Krifast er bety- Aldersamansetninga i Gjemnes er slik fordelt: deleg mindre, - Frei (6) og Tingvoll (10) utanom Kristiansund.

Det er 92 ar-beidstakarar utanfor kommunen som har arbeid i Gjemnes. Halvparten kjem frå byane og 1/3 frå nabokommunane Nesset, Eide og Frei. Til samanlikning med gjennomsnittet for heile lan- Innpendling til Gjemnes er slik: det og Møre og Romsdal, har Gjemnes færre barn i aldersgruppa 0 – 12 år, medan andelen av eldre over Bostadskommune 80 år er over gjennomsnittet for landet og fylket. Molde 21 Kristiansund 25 Rauma 1 Nesset 9 Aukra 2 Fræna 4 Eide 8 Aver¿y 1 Frei 8 Tingvoll 5 Tustna 1 Andre 7 TOTAL 92

5 Statistisk oversyn viser ei nokonlunde jamn forde- I SSB sine statistikkar er det i Gjemnes berre ling mellom jenter og gutar i aldersgruppa 0-19 år. Batnfjords¿ra og Torvikbukt som blir reknet som tettstader. Medan det for nokre år sidan var postkontor knytt til kvar postadresse, er det i dag ikkje eige postkontor i kommunen, og mykje tyder også på at andre statlege verksemder blir bygd ned. Innsparing i kommunens driftsbudsjett og nedgang i folketal har dessutan f¿rt til reduksjon av antall grunnskolar og regulering av skolekrinsane. (Jfr. statistikk s. 8)

Det siste ti-året har kommunen hatt ei negativ befolkningsutvikling frå omlag 2900 innbyggarar i 1990.

Imidlertid blir det st¿rre forskjellar i aldersgruppa 20-39 år og 40-54 der det er omlag 10 % færre menn enn kvinner. Også aldergruppa 55-66 år viser fleire menn enn kvinner, medan aldergruppene for pensjonister viser overvekt av kvinner.

Kommunen ser ut til å miste kvinner i fertil og yrkesaktiv alder. Dette vil naturleg også føre til nedgang i folketalet. Dei aller fleste unge må reise ut av kommunen for å skaffe seg utdanning, og det er færre jenter enn gutar som flyttar heim att. Det kan ha samanheng med dei jobb-tilbod som finst for kvinner i kommunen, og at satsinga i større grad må rettast mot næringsutvikling og jobbtilbod for kvinner.

Ei hovedutfordring i kommunen sitt planarbeid vil vere å treffe tiltak som kan snu denne negative utviklinga. Eit viktig bidrag skal vere å legge til rette for etableringar slik at innbyggartalet når 1996-nivå i løpet av ein 10- ! års periode (2 800 innbyggarar).

6 HOVEDMÅL

Innbyggarane i Gjemnes kan ta del i utnytting av store naturområder på sjø, i skog og på fjell, – område tilrettelagt for industriverksemd, matproduksjon, kulturlandskap og friluftsliv. Det er desse ressursane som har lagt det ¿konomiske og sosiale grunnlaget for vekst, utvikling og bosetting. I denne tradisjonen ønsker kommunen å vere ein medaktør for auka livskvalitet og velferd, basert på eit livsløp for sine innbyggarar i eit trygt nærmiljø frå oppvekst til alderdom, og som legg tilh¿va til rette for arbeidsliv og etableringar.

Å kjenne seg sjølv og sin eigen identitet er grunnleggjande kjensler for eit kvart menneske. Verdien av å høyre til ein stad gjeld for alle; til- flyttarar og dei som har vakse opp her. Demokratiske prosessar er grunnlaget for vidare utvikling av lokalsamfunnet, og tar utgangspunkt i dialog og deltaking, dei ulike grenda- samfunna i mellom, og med dei folkevalde.

Gjemnes kommune ønsker å legge vekt på ein organisasjon med h¿g fagleg standard som eit serviceorgan med rask responstid overfor innbyggarane. Samordning av tiltak gjennom tverrfaglege l¿ysingar og interkommunalt samarbeid skal bidra til effektivitet, kvalitet og rettsikker- het i tjenesteproduksjonen.

7 4. Levekår

4.1. Oppvekst Oppveksten for barn og unge har eit betydeleg innslag av kommunalt engasjement og tilrettelegging. Lovpålagt offentleg engasjement med lokale variantar og initiativ legg til rette for helse- og omsorgstjenester, barnehage, grunnskole og kulturaktivitetar. Også frivillige organisasjonar legg ned ein betydeleg og viktig innsats for målgruppa, - noko av dette i nær forstå- ing og samarbeid med kommunale og andre offentlege tjenester. Sj¿lv om dei enkelte verksemdene legg opp For kommunen vil det vere ei utfordring å sitt tjenestetilbod etter eigne planer, lover og organisere eit heilhetleg tilbod utan venteliste, forskrifter, har heilskapen i kommunale tjenes- og som gir god dekning til alle delar av kom- ter stor betydning, - ei utvikling som også vil munen. bli forsterket i framtida. Samarbeid om utnytting av ressursane må ha som mål å sette tiltaka inn i ein samanheng som gir mest muleg effek- Grunnskole tivitet for brukarane. Elevane i grunnskolen er fordelt på fire skolar: I Angvika, Torvikbukt, Batnfjord og Gjemnes. Helsetjenester Ungdomsskole for heile kommunen er lagt til Helsetilbodet for barn og unge i Gjemnes Batnfjord som er fulldelt på ungdomstrinnet. omfatter kommunelege, helsestasjon med hel- Dei fire barneskolane er fådelte, og klassetalet ses¿ster, jordmor og fysioterapeut. Heile tje- er i løpet av dei siste åra redusert slik også nestetilbodet er lagt til helse- og sosialsenteret befolkningsutviklinga i kommunen viser. Dette på Batnfjordsøra. I nokre høve er oppsøkande kjem best til uttrykk ved Batnfjord skule som verksemd lagt til tjenesten ved heimebes¿k, på 80-talet var fulldelt og hadde to parallellar institusjonsbes¿k, eller faste oppdrag knyttet til på enkelte klassetrinn. skole og barnehage. Det blir gjennomf¿rt nokre spedbarnskontrollar i enkelte bygder der dette er formålstenleg. I tillegg er stilling som psykiatrisk sjukepleiar delvis knyttet til tiltak for barn og ungdom. Arbeidsoppgåvene er administrativt lagt til pleie- og omsorgsavdelinga.

Barnehage Barnehagedekninga i Gjemnes blir tatt i vare av 4 barnehagar, i Batnfjord, Angvik, på Heggem og i Torvikbukt der den siste er privateigd. Batnfjorden og indre del av kommunen har god dekning av barnehageplassar, medan den ytre Gjennomf¿ring av reformar, læreplanverk og delen frå Gjemnes til Storlandet, inkludert nasjonale mål setter krav til kommunen og den Bergs¿y, ikkje har eit tilbod som er godt nok enkelte grunnskole til å gjennomføre endringar med mindre foreldra passerer Batnfjordsøra på og foreta n¿dvendige omstillingar og tilpas- veg til arbeid. Det kan imidlertid sjå ut som at ningar. Det er lagt ned store ressursar i grunn- dei fleste av desse som pendler, reiser motsett skolen som skal realisere opplæringa med retning. Ein del foreldre benytter barnehage- utgangspunkt i den enkelte elev sitt behov og tilbod i andre kommunar. f¿resetnader. Dette utfordrar skolen til å sjå

8 og m¿te barnet med motivasjon, vekke nysgjerrig- Samfunnet er i endring, og barn og unge opplever at het og sette i gang læringsprosessar. faste strukturer og relasjonar til vaksne blir borte. I sterkare grad må det offentlege bidra i prossar med Forskrift om miljørettet helsevern setter fokus på sosialsering og utvikling. Tverrfagleg samarbeid barnas arbeidsmiljø. Standarden på skolebygning- skal bidra til gode og gjennomtenkte, heilhetlege ane varierer. Ved Batnfjord skule blir det gjennom l¿ysingar, og at ressursane blir utnyttet på ein mest fleire trinn gjennomf¿rt renovering til heile skolen muleg tenleg måte for brukarane. er sett i god stand. I Angvika er det gjennomf¿rt utviding og installert nytt ventillasjonsanlegg. Mål for utviklinga: Imidlertid er det framleis trangt om plassen på ¥ Samarbeid om heilhetlege tilbod for dei som veks enkelte områder, - både skolelokale og arealet som opp med koordinering av tiltaka innafor dei ulike blir brukt til barnehage. Dette, og renovering av tjenestene. skolane i Torvikbukt og Gjemnes står for tur. ¥Vektlegge utvikling og læring med fokus på opp- vekstmilj¿, og foreta n¿dvendige tilpasningar ut Kultur -og fritidstilbod frå brukarane sine ulike behov. Gjennom eit samarbeid med Nesset kommune, er det etablert eit felles kulturskuletilbod. Strategiar og retningslinjer Skulen skal gje tilbod om opplæring til alle som ¥ Tilnærming mellom alle aktørar om felles plan- ynskjer det innan musikk, dans, teikning/form/farge legging og gjennomføring av tiltak ved å innar- og andre kulturelle utrykksformer. beide tilbod frå helsestasjon, fysioterapi, barne- Kulturskulen skal vere ein ”ressursbank” innan verntjeneste, psykiatrisk sjukepleie og kultur- opplæring og formidling innan kulturområdet. skolen, innsats frå frivillige lag og organisasjonar Kulturskulen skal gje eit desentralisert tilbod, men i barnehage, grunnskole og organisert og uorg- skal ha sin hovudbase på Batnfjordsøra i eigna loka- anisert fritid. le knyta opp mot ungdomsskulen. ¥ Gjere kulturskolen alminneleg for flest muleg. ¥Organisere fleksible barnehagetilbod til alle med behov for tilsyn.

4.2 Grendasamfunn og bomilj¿ Innbyggarane i Gjemnes er slik bosett etter postadresse:

Vi opplever at mange unge i dag f¿ler seg rotlause og finn seg ikkje til rette innanfor dei organiserte tilboda vi har. Dette vil vere ei utfordring for alle som jobbar med barn og unge, og tiltak b¿r dr¿ftast og leggast til rette gjennom tverrfagleg samarbeid. Bosettinga varierer frå spredt bebygging til bustadfelt som er lagt til rette av kommunen. Alternativ og Barneverntjeneste mangfald basert på ulike ønsker og behov er viktig Det er eit aukande tal på barn og familiar med for dei som skal etablere seg. Gjemnes er ein bo- behov for tiltak frå barnevernet. Det meste er av kommune, og har byggeklare tomter med muleghe- forebyggande karakter der dei fleste av tiltaka er ter til store areeal. Kommunen ¿nsker, der det ligg ordningar med barnehageplass, skolefritidsordning, til rette for det, å vere ein medspelar med å omsette tilbod om fritidsaktivitet, bes¿ksheim og st¿ttekon- takt.

9 eigedomar og småbruk, - gjerne med oppstykking i parsellar som alternativ til bustadfelt. Helsetjenester Kommunens innbyggarar er dekt med fastlege- Bygdasentra står sterkt og er samlande for inn- ordning fordelt på to legar. I periodar har tjenes- byggarane om dei bor i bustadfelt eller det tilh¿y- ten turnuskandidat knyttet til verksemda. rande område omkring. Skolestrukturen har vore Kommunen har inngått samarbeid om legevakt- under endring med reduksjon av antall skolar, ordning. Denne er no knyttet til legevakten og men gjennom ulike forsamlingslokalar og gren- sjukehuset i Kristiansund. Legevaktavtalen blir dahus blir aktivitet gjennom foreningar, lag og vurdert under vegs. organisasjonar oppretthalden. Kulturskolen speler ei viktig rolle for denne aktiviteten. Dei st¿r- Kulturaktivitet ste bygdasentra har daglegvareforretning med Gjemnes kommune har rike tradisjonar med posttjenester. omsyn til frivillig kulturarbeid. Både innan idrett, musikk og anna frivillig kultur- og ungdomsar- Felles aktivitet og sosialt samvere er viktig for eit beid er mangfaldet stort. Det vil vere svært viktig bomilj¿. Gjennom slike fellesskap kan alle bli og ei stor utfordring å støtte opp om, og ta vare på trekte med i ein samanheng, og kan delta i utfor- dette også i framtida. ming av eigne og barns framtid, - også i samar- Det frivillige kulturlivet har eit ansvar for at alle beid med politiske organ. Dette vil også vere ein grupper i lokalsamfunnet blir integrert og får ta viktig arena for kommunen. del i dei aktivitetane og tilboda som organisasjo- nane driv. Gjemnes er ein typisk pendlarkommune. Det vil vere ei utfordring å skape arenaer og møteplassar for alle, og integrere grupper med særlege behov. Ting endrar seg raskt i samfunnet og vi må sørgje for å ha fleksible ordningar og tilbod.

Kommunen har store områder godt eigna til fri- luftsaktiviteter, både i nærmiljøa til der folk bur og i kommunen sine store skog-, fjell-, og sj¿- områder. Dette er viktige faktorar for å kunne skape trivsel og god helse for folk i alle aldersgrupper.

Dette b¿r skje gjennom direkte driftsst¿tte, opp- læringstiltak, samordning og samarbeid om trena- rar, dirigentar, instrukt¿rar o.l. Det frivillige kulturlivet treng gode og tilpassa arena for sin aktivitet. Gjennom samordning, informasjon og støttetiltak, må kommunen hjelpe til med dette.

Gjemnes kommune har rike historiske tradisjonar. Dette er prøvd tatt vare på gjennom dei byg- deb¿kene som til no er ferdig, Gjemnes-minne Gjennom enkle tilretteleggingstiltak, informa- som årleg har vore utgjeve sidan 1978 og andre sjon og stimulering til aktivitet kan kommunen historisk materiale som er innsamla og utgjeve i bidra til at flest muleg nyttar seg av friområda ulike tidsskrift og b¿ker. I tillegg er det etablert våre. mindre museumseiningar med bygdemuseum på Arena for fysisk leik og aktivitetar i nærmiljøet Skeid og skulemuseum på Fagerlia. der folk bur vil også vere viktig ikkje minst for barna sine oppvekstvilkår.

10 Ikornneset på Høgset er også eit område der vi brukarane sitt eige heimemilj¿. kan få vist fram vår tidlege historie. Kommunens engasjement i forhold til bosetting Eit komplett bygdebokverk vil kunne gje oss eit og integrering av flyktningar er basert på vedtak i svært godt utgangspunkt og ein god dokumenta- kommunestyret. Mottak f¿rer til store utfordring- sjon på vår historie både for oss og våre etter- ar i nærmiljøet. For dei fleste vil det gå tid med komarar. arbeidstrening, opplæring i norsk og samfunns- Vidare b¿r ein gjennom kontinuerleg innsam- kunnskap. Integrering er ein prosess som består ling og synleggjering arbeide for å dokumentere av gjensidighet. Både dei som flytter til og dei vår identitet og felles kulturarv. Særleg vil dette som skal ta i mot, må vere åpen for nye impulsar. vere viktig overfor den oppveksande slekt. Opplæring for vaksne Ved innf¿ring av kompetansereformen har kommunen ansvar for å gi grunnskoleopplæring til alle som ønsker det. Reformen legg også opp til at tilbod om utdanning blir gitt innafor vidare- gåande opplæring og høgskoleutdanning. Kom- munen bør så langt det lar seg gjere søke å finne løysingar for opplæringa i eigen kommune og gjennom det opparbeide kompetanse på vaksen- opplæring, men også skape eit breidt læringsmil- j¿ for vaksne. Med dei mange utfordringane som er lagt på kompetanseheving i samfunnet, bør det ligge til rette for eit tettare samarbeid med næringslivet. Folkebiblioteket har i dag tilhald i leigde lokale i Halsgården på Batnfjordsøra, med tilsett biblio- H¿gtun folkeh¿gskole i Torvikbukt gir tilbod til tekar i 50% stilling. ungdom etter grunnskole. Linjetilbodet blir i stor Folkebibliotektenesta skal fremme opplysning, grad marknadstilpasset med ei bevisst satsing på utdanning og anna kulturell verksemd gjennom ungdom etter vidaregåande skole. Skolen gir til- informasjonsformidling, og ved å stille bøker og bod innan idretts- og friluftsfag, dykking, musikk anna eigna materiale gratis til disposisjon for alle og data ved sida av tradisjonelle kjernefag. som ynskjer det. Utanom det ordinære skoletilbodet, bidrar Ny teknologi gjer at stadig meir informasjon er H¿gtun med kurs- og reisetilbod for interesserte, gjort tilgjengeleg på nettet. Dette vil vere ei utfor- og er ein aktiv medakt¿r i kulturaktivitetar i kom- dring framover. munen.

Sosiale tjenester Mål for utviklinga: Kommunen har ansvar for å treffe tiltak når dei ¥ Levande bygdesamfunn som tar del i sosiale tilhøva er vanskelege. Gjennom råd og utforming av eigen framtid gjennom lokal- rettleiing, vedtak om ¿konomisk bistand eller til- demokratiske prosessar ved uttaler, planÐ og tak for rusmisbrukarar er det eit mål å hjelpe per- utviklingsarbeid, og styrke trivselsfremmande sonar over i ein normalsituasjon. engasjement i eige milj¿. ¥ Verkeleggjere forståinga av kompetanse- Sosialkontoret fungerer som kommunens bustad- samfunnet der vaksne i fellesskap utvikler kontor og gir hjelp ved søknad om husbanklån, felles plattform for kunnskap, kvalitet og bostøtte, etableringslån eller etableringstilskott, - kompetanse. ordningar som hjelper etablerarar i gang med ¥ Gjennom ¿konomiske tiltak, omsorg og hjelp bustadprosjekt. s¿rge for at alle har reelle mulegheter til å handtere eigen kvardag. Organisering av tiltak for funksjonshemmede blir gitt gjennom ulike st¿ttetiltak, bustad med heil- d¿gnsomsorg og vernet arbeidsplassar. Det er eit mål for tjenesten å yte mest muleg av hjelpa i

11 Strategiar og retningslinjer utover tjenester frå helse- og sosialtjenesten. ¥ Styrke samarbeidet med næringslivet om Dette har f¿rt til god oppslutning om omsorgsbu- vaksenopplæring og kompetanseheving. stadane i sentrum, men også interesse for husvæ- ¥ Legge vekt på bygdalag, grendautvalg og re i Trygdeheimen som ligger eit stykke frå sen- velforeningar som medakt¿rar i utforminga trum. av samfunnet. Pleie- og omsorgstjenester 4.3 Alderdom Heimebasert omsorg og drift av eldresenter og Eit naturleg bomilj¿ er sett saman av mennesker sjukeheim skal sikre at eldre i kommunen opp- i alle aldre og generasjonar. Rett nok har vi forlatt retthalder livskvalitet og velferd. Det pågår eit storfamiliens evne til å ta vare på det enkelte kontinuerlig arbeid med å bedre tjenestetilbodet medlem, men dei ulike generasjonane har likevel der samordning av tiltak mellom legetjeneste, mykje å gi kvarande i eit moderne bomiljø. Det er fysioterapi, psykiatrisk sjukepleie og aktivit¿r. difor viktig at alle generasjonar når fram med sine Dagtilbodet og utnytting av milj¿bussen gir eldre ¿nsker, og særleg viktig at engasjementet ikkje i alle delar av kommunen muleghet til å gjere seg opphøyrer ved fylte 60 år. nytte av felles opplevingar ved senteret.

Kulturtilbod Det er nedfelt detaljerte mål frå sentrale styre- smakter som m.a. skal sikre brukarane sine sosiale og åndelege behov. Institusjonane har jamleg besøk av sokneprest og representantar frå frivillige lag og organisasjonar. I samband med h¿gti- dene er det faste besøk frå barnehagar og skolar.

Det er ønskeleg å formalisere denne kontakten ytterligare. Her kan også eldrerådet spele ei viktig rolle som koordinerande organ. Helsetjenester Over lang tid har Gjemnes hatt ei god og stabil dekning av helsetjenster. Innbyggarane er dekt av Mål for utviklinga: fastlegeordning, og har ei tilgjengeleg tjeneste ¥ Produsere tjenester basert på brukarane sine utan ventetid. Kommunens samarbeidsavtale behov og med fagleg og forsvarleg kvalitet, med legane har fungert godt. I periodar er tjenes- tryggleik, medverknad, fleksibilitet og ten styrket med turnuskandidatar. variasjon for brukarane både ved opphald i institusjon/kommunal bustad og med Fysioterapitjenesten er strategisk plassert i til- utgangspunkt i eigen bustad. knytning til legekontor, helsestasjon, sjukeheim ¥ Utvikle og sikre god fleksibilitet og variasjon og eldresenter. Dette gjer også tjenesten tilgjeng- i forhold til dei lokale behov eleg for mange av brukarane, men verksemda er ¥ Styrke samarbeidet om kulturaktivitet også rettet mot hjelpebehov, funksjonalitet og mellom kulturavdeling og eldreinstitusjonar, milj¿omsyn i andre institusjonar, skolar, barneha- eldreråd, skolar og barnehage, og legge til rette gar og heimar. Tjenesten formidler n¿dvendig for vaksenopplæringstilbod gjennom kurs og kontakt med Hjelpemiddelsentralen i fylket. opplæring.

Sosialtjeneste Strategiar og retningslinjer Ved eldrebustadene i Angvika og på Osmarka er ¥ Sikre tilstrekkeleg tilgang på kvalifisert det lagt til rette gjennom enkle og praktiske l¿y- personell. singar for at eldre kan bo i eige nærområde så ¥ M¿te utfordringane i samband med ein lenge som muleg. Utviklingstrekk viser imidler- generell auke i antal eldre. tid at eldre og funksjonshemmede ønsker å bo på ¥ Auke tilgang på plass i sjukeheim, eldresenter, Batnfjordsøra. I dette inngår ønske og behov om tilbod for aldersdemens, dagtilbod og transport å dra nytte av dei tilbod som finst i nærmiljøet

12 4.4 Tverrfagleg samordning og samarbeid Ei tverrfagleg samordning og samarbeid omfatter institusjonar og organ som har eit tjenestetilbod i kommune, fylkeskommune eller er statleg med landsdekkande verknad. Samarbeid kan også omfatte private og frivillige organisasjonar og lag.

I mange h¿ve f¿rer interkommunalt samarbeid og felles bruk av ressursar til enklare l¿ysingar og st¿rre effektivitet. Samarbeid vil også i mange samanheng føre til høgare fagleg kvalitet på tjenesteproduksjonen. Gjemnes vil i tida som kjem delta i interkommunalt samarbeid om fordeling av ressursane mellom dei ulike tjenesteområda. Politi- og lensmann (KOSTRA-tal) Gjemnes har felles lensmannstjeneste med Eide kommune under Nordm¿re og Romsdal politidis- Kyrkja trikt. ¯re prestegjeld dekker Gjemnes kommune. Her er to kyrkjer og 5 gravplassar. Gudstenester og Lensmannen har eit tett og nært samarbeid med kyrkjelege handlingar blir haldne både i kyrkjene, kommunal tjenesteproduksjon. I stor grad er dette Osmarka kapell, bedehus og grendahus rundt om samarbeidet knyttet til barn og unge som trafikk- i kommunen. sikringstiltak og rus-, valds- og kriminalitetsfore- byggande tiltak. Lensmannen har ei avgjerande rolle i samband med handtering av konfliktsaker.

Ved sida av det tette samarbeidet med lensmanns- etaten, kan kommunen gjere seg nytte av ulik kompetanse som finst i

Kyrkja sin økonomi er hovedsakleg basert på kommunale l¿yvingar, i tillegg yter kommunen tenester etter inngått avtale.

Ved sida av gudstjenester og kyrkjelege handlingar, ønsker dei to kyrkjelydane i prestegjeldet å styrkje arbeidet med undervisning for barn og politidistriktet der ein koordinator har ansvaret vaksne, samt diakonalt arbeid. for det forebyggande arbeidet i distriktet, og å formidle kunnskap og informasjon om forebyg- Kyrkja spelar ein viktig rolle både som kultur- ging. berar og i m¿te med enkeltmenneske. Politiet har som strategi å styrke det lokale tverr- Kyrkja har inngått samarbeidsavtale med skule faglege samarbeidet der politiet ønsker å og barnehage.

13 ha eit overordnet koordineringsansvar. SLT- Aetat Kristiansund er ein aktiv medakt¿r i fleire modellen, Ð samordning av lokale kriminalitets- samarbeidsprosjekt med kommunane i regionen. forebyggande tiltak, skal etablerast i alle kommunar, og må forankrast på leiarnivå i politiet og kommunen. Trygdeetat Trygdeetaten har eige kontor i kommunen. Det I eit tverrfagleg prosjekt skal det etableast ei meste av samarbeidet mellom kommune og slagkraftig og vasstett tiltakskjede. Politiet ¿nsker Rikstrygdeverket er basert på kommunen som i eit tverrfagleg samarbeid å vere aktiv og til sta- arbeidsgjevar. I tillegg er det formalisert samar- des der ungdom ferdes, - i idrettslag, motormilj¿, beid med kommunehelsetjenesten om tiltak for skatermilj¿, sosiale samankomster, og liknande. langtidssjukemeldte og andre som på grunn av Politiet ser det som ei utfordring å spele ei meir helsevanskar har behov for tilrettelagt oppf¿l- aktiv rolle ved å førebu ungdom til nye miljø i t.d. ging. I nokre høve inngår sosialtjenesten i samar- i forkant av nytt skoleår og skifte av skolestad. beidet.

Pedagogisk psykologisk tjenste Gjemnes, Eide og Fræna har inngått samarbeid om pedagogisk psykologisk tjeneste. Oppgåvene er i særleg grad rettet mot barn, og barnehagar, skolar, helesestasjon og barneverntjeneste har såleis eit nært samarbeid med PPT. Ved sida av å bidra med sakkunnig kunnskap og rettleiing om behov og tiltak for enkelte barn, har tjenesten i sterkare grad tatt del i organisering og systemrettet arbeid ved den enkelte barnehage og skole. Arbeidsmarknadsetat Gjemnes kommune er saman med 7 andre kommunar tilsluttet aetat i Kristiansund. Tøndergård skole Ved sida av ordinær arbeidsformidling, søker 7 kommunar i Romsdalsregionen har inngått etaten gjennom tverrfagleg samarbeid å legge til- samarbeid om T¿ndergård skole. Tilbodet ved h¿va til rette for langtidsledige gjennom arbeids- skolen er knyttet til elevar med særlege behov i utplasseringar og opplæringstiltak. grunnskole og vidaregåande skole. Fagkunnskap Sosialtjenesten er ein aktiv medaktør frå kom- om emosjonelle, sosiale og psykiske vanskar blir munen si side i dette samarbeidet. På sikt kan det også gitt gjennom samarbeid og rettleiing med også vere aktuelt å trekke i kommunens vaksen- samarbeidskommunane. opplæringstilbod i samarbeidet.

I Aetat sitt programnotat blir samarbeidet mellom Svanetunet statlege, fylkeskommunale og kom-munale etatar Gjemnes bidrar med ¿konomiske midlar til felles vektlagt for å nå måla i arbeids-marknadspolitik- interkommunalt tiltak for mennesker med psyki- ken. Behovet for eit syste-matisk samarbeid med atriske lidingar. Svanetunet er ein institusjon trygdeetat og sosial-tjeneste for å få aktuelle mål- med dagbasert omsorgs- og opptreningstiltak. grupper i arbeid blir understreket. Dei ordinære tiltaka skal nyttast til å oppfylle ungdomsgaranti- en og st¿tte langtidsmottakarar av sosialhjelp som har behov for kvalifisering og arbeidstre- Gjemnes og Nesset kulturskole ning. Arbeidsmarknadstiltakene skal også nyttast Gjemnes og Nesset samarbeider om kulturskole- for å mobilisere arbeidskraftressursane blant per- tilbodet i dei to kommunane. Aktivitetane og opp- sonar med innvandrerbakgrunn, og bosette inn- læringa har ein desentralisert profil med felles vandrarar. lærarkrefter og administrativ leiing.

14 5. Ressurs- og Med unntak for område H1-H3 ovanfor gjeld arealforvaltning forbod mot oppf¿ring av ny eller vesentleg utviding av eksisterande fritidshus i LNF- 5.1 Arealdelen til kommuneplanen område. Arealdelen legg grunnlaget for framtidig arealforvaltning. Til arealdelen er det utforma rettsleg bindande Byggjeforbod langs vassdrag føresegner (”bestemmelser”) med heimel i Plan- (PBL ¤ 20-4, andre ledd, bokstav f) og bygningsloven (PBL) ¤ 20-4, 2. ledd, punkt a Ð f. I LNF-område omkring Osvassdraget i F¿resegnene er utheva med ramme. Gjemnes gjeld byggjeforbod 100 m frå høgas- I tillegg er det utforma retningslinjer (pkt 2). te vanlege flaumvasstand for Store Vettavatnet – Åneselva, Kjerringelva, Heggemsvatnet- 5.1.1 F¯RESEGNER Holåvatnet naturreservat, Sagelva, Fosterlågen ¤ 20-4, f¿rste ledd, nr 1: og Storelva. Byggeområde Langs andre vassdrag i LNF-område gjeld byggjeforbod 50 m frå høgaste vanlege flaum- (PBL ¤ 20-4, andre ledd, bokstav a) vasstand. For område avsett til utbyggingsformål kan tiltak som nemnt i PBL ¤¤ 81, 86a, 86b og 93, samt frådeling til slike formål, ikkje finne stad ¤ 20-4, f¿rste ledd, nr 3: før området inngår i godkjent reguleringsplan. Område for råstoffutvinning (PBL ¤ 20-4, andre ledd, bokstav a) (PBL ¤ 20-4, andre ledd, bokstav d) F¿r opning av nye massetak eller vesentleg Det skal setjast av plass til 50 m nærleikeplass utviding av eksisterande massetak, kan kom- for kvar 25. bustad og ein ball-leikeplass nær munen krevje at området inngår i godkjent bustadområdet. Areal brattare enn 1:3 skal reguleringsplan. ikkje reknast inn som del av leikeareal.

Unntak frå rettsverknad (PBL ¤ 20-4, andre ledd, bokstav h)

I område med godkjent reguleringsplan er arealdelen i kommuneplanen ikkje rettsleg bindande etter PBL ¤ 20-6. Liste over gjeldande reguleringsplanar ligg vedlagt.

¤ 20-4, f¿rste ledd, nr 2: Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område)

(PBL ¤ 20-4, andre ledd, bokstav c) Område for spreidd bygging av fritidshus i planperioden: (PBL ¤ 20-4, andre ledd, bokstav e) PBL ¤ 20-4, f¿rste ledd, nr 6: H1 Ved Skeisetra Inntil 3 hytter H2 Ved Flåberget Inntil 3 hytter Viktige ledd i kommunikasjonssystemet H3 Øst for Åndalsetra Inntil 4 hytter Avkj¿rsler skal leggjast, brukast og utformast i Hyttene skal plasserast over utbyggingspunkt samsvar med Vegvesenet sin gjeldande ram- som er vist på kartvedlegg. meplan for avkj¿rsler..

15 5.1.2 RETNINGSLINJER Retningslinjene er berre rettleiande og kan ikkje Område for råstoffutvinning brukast som heimelsgrunnlag for vedtak etter pla- Ved vurdering av eventuelle s¿knader om dispensa- nen. sjon skal forvaltning av råstoff (sand og grus) ha stor vekt. Generelt Ved lokalisering av bygg og anlegg skal ekspone- Område som er bandlagt eller skal band- ring, terrengtilpassing, estetikk og registreringar på leggjast temakart vektleggjast. Det skal takast omsyn til fare for flom og skred ved S¿knad om riving og st¿rre ombygging av hus all arealforvaltning. bygd før 1850 må sendast til fylkeskonservatoren for vurdering. Fareområde for skytebane ved Torvikbukt er vist i reguleringsplan vedteken av kommunestyret i m¿te Byggeområde 17.12.02 sak 77. Det skal leggjast til rette for nye bustader i sen- trumsbygg og fleire bustader med kort avstand til Område for særskilt bruk eller vern av sj¿ grendesentra. og vassdrag Utvikling av kompakte grendesentra skal vekt- Det bør takast vare på ei kantvegetasjonssone langs leggjast. strandliner. Det skal vere god tilgang på bustadtomter i alle deler av kommunen. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Kommunen skal sikre st¿rre arealreserve for Det skal leggjast vekt på samordning av linjenett for framtidig byggeområde ved kommunesenteret. å spare areal. Betre utnytting av eksisterande infrastruktur skal vektleggjast. Tomter skal normalt ikkje vere st¿rre enn 1,0 dekar for hytter og 2,0 dekar for bustadhus. Det skal leggjast vekt på å unngå at bustader vert omgjort til fritidshus. Kommunen skal leggje til rette for at både utbygging, drift og vedlikehald av hytteområde kan gi positive ringverknader til næringslivet.

Kommunen skal unngå blanding av bustader og fritidshus.

Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF- område) Unngå punktering av område utan tidlegare inn- 5.1.3 INFORMASJON grep. 100-metersbeltet I LNF-område gjeld byggjeforbod i 100-metersbeltet langs sj¿en etter PBL ¤ 17-2.

Estetikk og byggeskikk Dette er viktige element for utvikling av milj¿et omkring oss. Ein rettleiar for form og farge er utarbeidd for Batnfjords¿ra og skal framleis gjelde som tillegg til reguleringsf¿resegner. Utarbeiding av ein rettleiar for byggeskikk i heile kommunen b¿r vurderast.

Det skal leggjast vekt på å oppretthalde busetnad på eigedomar i landbruket.

16 Det må takast nye initiativ for å stimulere til utbe- Landbruks-, natur- og friluftsområde tring av skjemmande bygg og anlegg, fjerning av (LNF-område) bygningsvrak og bilvrak m.m. Spreidd bustadbygging i LNF-områda Utlegging av område for spreidd bustadbygging Byggeområde for bustader krev at føresegnene må oppgje både lokalisering, Det er ein reserve på ca 30 byggeklare bustad- omfang og type utbygging. Omfanget av slik tomter fordelt over heile kommunen. bygging er lite. Det er i snitt gjeve dispensasjon I tillegg er det godkjent reguleringsplan for 45 for berre mellom 2 og 3 bustader årleg i LNF- bustadtomter som ikkje er klargjort. områder. Berre til sammen 3 bustads¿knader har Nye bustader i sentrumsbygga på Batnfjordsøra fått avslag dei siste 8 åra. Det vil truleg krevje har hatt ein positiv verknad på miljøet. Det blir minst ressursar å avklare spreidd busetnad meir liv i sentrum også etter stengetid. I tillegg gjennom dispensasjonsbehandling. reduserer dette transportbehovet og bilbruken. I spesielle h¿ve der det ligg til rette for det, skal Det er plass for fleire bustader her i kombinasjon det leggjast til rette for bustadtomter på inntil 5 med andre byggeformål. dekar i område med spreidd busetting. I andre grender b¿r det og leggast til rette for utvikling av kompakte sentra. Strandsoneforvaltning i LNF-område Bruksendring av bustader til fritidshus er uhel- Dei siste 8 åra har Gjemnes innvilga berre 4 dis- dig, spesielt i grendesentra. Nye fritidshus eller pensasjonar til saman for bustader og hytter i hytter b¿r ikkje blandast med bustader eller plas- strandsona. serast nær tun i landbruket. Område for råstoffutvinning I vår kommune omfattar dette sand, grus, fjell og matjord. Det er få store og mange små uttak. Uttak til eige bruk (”husbehov”) er ikkje med. For nye anlegg kan kommunen krevje reguleringsplan.

Område som er bandlagt eller skal bandleggjast Bandlegging av naturreservat etter lov om natur- vern ved kongeleg resolusjon: 1. Aspåsmyran (27.05.1988) 2. Heggemsvatnet/Holåvatnet (27.05.1988) 3. Batnfjords¿ra (08.11.2002) 4. H¿gsetleira (08.11.2002) Områda er vist på plankartet. Byggeområde for næring (forretning, kontor, industri, service og lager) Bandlegging etter lov om kulturminner, vedtak i Det er godkjent reguleringsplan for arealreserver Gjemnes kommunestyre: på ca 105 dekar i kommunal eige og ca 55 dekar 29.06.99 sak 50: Hamna, Bergs¿y i privat eige, til saman ca 160 dekar. St¿rre fram- 20.02.01 sak 15: Klokkarbukta, Kvalvåg tidig byggeområde ved kommunesenteret mang- 25.11.03 sak 87: S¿vikneset lar og vert prioritert ved denne rulleringa. Områda er vist på plankartet, men pga liten målestokk er områda i tillegg vist på egne kartut- Byggeområde for hytter snitt som er vedlagt. Det er godkjent reguleringsplan for ca 170 hytte- tomter som ikkje er tekne i bruk. Bandlegging etter anna lovverk om drikkevass- Renovasjonsordninga viser at det er registrert kjelder, vedtak i Gjemnes kommunestyre: 650 hytter og fritidshus som er i bruk. I tillegg er 23.03.99 sak 9: Grunnvatn, Angvik vassverk det nokre hytter/hus som ikkje er i bruk. 30.06.98 sak 45: Astadvatnet, Batnfjord vassv. 26.04.00 sak 26: Myrd¿la, Torvik vassverk

17 30.05.00 sak 43: Svortåvatnet, Høgset vassverk Gang-/sykkelvegar Vedtak av leiar for helseavdelinga: I samband med miljøgateprosjektet på 06.10.03 sak 2: Grunnvatn, ¯re Vassverk Batnfjords¿ra vart det etablert eit nytt og rasjonelt gangvegsystem i kommunesenteret. Gangvegar For Osmarka/Flemma og Kvalvåg er søknader er generelt lite utbygd i Gjemnes. om godkjenning under arbeid. Kommunestyret har prioritert strekningane langs E39 Innergarden Ð Bjerkeset og Astad Ð Blakstad, samt gangveg langs riksveg 666 i Område for særskilt bruk eller vern av sj¿ Torvikbukt. Første byggetrinn for gangveg på og vassdrag Innergarden er fullf¿rt. Verna vassdrag Osvassdraget er verna av staten frå 01.04.93 El-forsyning (Verneplan IV), sjå Rikspolitiske retningslinjer Det går to overføringslinjer for NEAS gjennom (MD Ð T Ð 1078). Gjemnes: 132 kV-linje Brakstad – Kvalvåg og 66 kV-linje Silset Ð Gr¿nset. Den siste linja legg beslag på vesentlege framtidige byggeområde på Viktige ledd i komunikasjonssystemet gnr 41 Harstad og 42 Astad ved Batnfjords¿ra. Vegnett og avkj¿rsler Istad kraft har ei 132 kV-linje gjennom Gjemnes Europaveg E39 frå grensa mot Molde kommune i Åndalsfjella (Istad-Bolli). på Fursetfjellet til Bergs¿ysundet flytebru og Forsyning til Gjemnes kommune vert dekt av riksveg 70 frå bomstasjonen til Freifjordtunnelen Istad kraft. har svært streng haldning til avkj¿rsler. Utbygging på Høgset krev opprusting av straumforsyninga. Riksveg 666 frå Batnfjordsøra til Torvikbukt og Det pågår planarbeid for ny 420 kV-linje der fylkesveg 279 Eide grense Ð H¿gset har streng eitt alternativ går gjennom Gjemnes over ei strek- haldning til avkj¿rsler. ning på Kjerringlia mot Nesset kommune, og der det er lagt opp til parallellf¿ring med eksisterande Riksveg 666 frå Torvikbukt til Nesset grense og linje i Åndalsfjella i samband med utbygginga for riksveg 665 frå Angvika til Molde grense har Ormen Lange. mindre streng haldning til avkj¿rsler.

¯vrige fylkesvegar: 285 Berge Ð Hamna, 286 Astad Ð Bjerkeset, 288 ¯re Ð Myklebostad med arm til Larssetra, 289 Torvikbukt Ð ¯ye og 291 Fagerlia Ð Flemma har lite streng haldning til avkj¿rsler.

Vegdirektoratet har arbeidd med ei ny klassifise- ring av det offentlege vegnettet med sikte på ei todeling der dagens fylkesvegar blir omklassifi- sert til riksvegar og kommunevegar. Det er uvisst når dette kan bli gjennomført. Tele Reguleringsplan for ny E39 gjennom Langs E39 frå Molde grense til Freifjordtunnelen Gjemnesaksla er godkjent av kommunestyret i er det lagt fiberoptisk kabel. m¿te 26.11.02 sak 60. Gjemnes kommune har avtale om breiband. Bedrifter i kommunesenteret kan knytast til Trasé for framtidig stamveg på strekningane gjennom kommunen sin avtale. Bjerkeset-Batnfjords¿ra og Astad-Blakstad må Vidare utbygging av breiband i kommunen er avklarast gjennom eigen planprosess (kommune- under arbeid. delplan). Norkring AS har hovudsendar på Reinsfjellet. Arbeidet med opprusting og fast dekke for fyl- kesvegen i Torvikdalen står for tur i 2004.

18 5.2 Næring Jord- og skogbruk Havbruk Grunnlaget for bosetting, vekst og utvikling, har i Arealdelen definerer mål for utnytting av sjøare- første rekke vore knyttet til landbruks-næringa alet i Gjemnes. Oppdrett er ei næring i vekst, og som har hatt den st¿rste andelen av yrkesaktive, fjordsystemet har vist seg å vere særs godt egnet men også i kombinasjon med andre næringar. til matfiskprodukson. Som i store delar av landet ellers er næringa i dag preget av omstilling og endringar, og antal sys- selsette og gardsbruk i drift er i tilbakegang også i vår kommune.

Kapasiteten for sj¿areala i Gjemnes er neppe utnyttet fullt ut, og det er utfrå det aktuelt å vurdere ytterligare lokalitetar for oppdrett samstun- I følge strategisk næringsplan for Gjemnes er des som nye artar blir vurdert. Dette gjeld m.a. mj¿lkeprodusentene som har hatt det st¿rste inn- produksjon av skjel. slaget i landbruksnæringa, redusert med 20% i tidsrommet 1989 til 1999. Desse årsverka har for- Industri latt næringa, og søker sysselsetting utanfor land- Andelen av yrkesaktive i Gjemnes som er syssel- bruket. Denne negative utviklinga har også natur- sett i industrien, ligger på gjennomsnitt for lan- leg resultert i tilbakegang i landbruksavhengige det. Dei viktigaste bedriftene er Angvik næringar. M¿belfabrikk, Gj¿co, Tine Midt-Norge, H¿gset og Warvik mekaniske verkstad. Desse bedriftene Dei fleste gardsbruk har litt skogareal, og drifta har totalt om lag 100 medarbeidarar. I tillegg har av denne er som tilleggsnæring. På slutten av 90- kommunen fleire trevarefabrikkar, bedriftar talet vart om lag 3/4 av avvirka kvantum t¿mmer innan mekaniske fag, fiskeforedling og husflid. solgt. For indre del av Gjemnes er det utarbeidet Bedriftene er av ulik storleik, og er av stor betyd- plan for skogsvegar, medan det blir arbeidet med ning for dei ulike lokalsamfunna. plan for resterande delar av kommunen,

For Gjemnes er det ei utfordring å møte end- ringane i landbruket med tiltak som kan skape ny vekst gjennom supplement og tillegg og nye vekstnæringar. Samstundes som ein opplever at landbruket sliter med redusert l¿nnsomhet og usi- kre rammevilkår, syner mange b¿nder i Gjemnes at dei tenker framover. Over halvparten av mj¿l- keprodusentane kj¿pte mj¿lkekvote siste haust. Det er også mange som satser på ulike tilleggs- næringar. Mangfaldet i landbruket auker. Ulike samarbeidsformer mellom b¿nder blir meir van- leg. I det heile viser næringa enorm vilje til endring og tilpasning som gir grunn til optimisme med tanke på framtida.

19 Kommunens st¿rste tilrettelegging for industri og Både vår langstrakte kystlinje, vårt lokale nær- industriutvikling er gjort på Høgset. Her ligger miljø og våre store fjell og skogsområder er det store muligheter i tilknytning til terminalen og mykje nytta både av kommunen sine eigne inn- området rundt. byggarar og folk utanfrå. Kommunen har eit ansvar for å sikre at dette også i framtida blir tilgjengeleg for alle.

Kulturarv Kulturminner, kulturmilj¿ og fornminne med sin eigenart og variasjon skal vi ta vare på og sikre både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i ein samla milj¿- og ressursforvaltning.

Det er både eit nasjonalt og lokalt ansvar å ta vare på desse ressursane som vitskapeleg kjeldemate- riale og som varig grunnlag for noverande og framtidige generasjonar sin oppleving, sj¿lvfor- ståing, trivsel og verksemd. Handel og service Ei berekraftig utvikling for kulturminne og kul- Det er daglegvarebutikkar på Batnfjordsøra (2), turmiljø har vi når framtidige generasjonar får Torvikbukt, Osmarka, Flemma og Angvik. same vilkår som vår generasjon til å forstå og oppleve historia. I tillegg er det på Batnfjordsøra spesialforretnin- gar med utvalg i klær, blomster, gaveartiklar, I all kommunal planlegging og sakshandsaming bakarvarer, elektriske artiklar, byggevare, r¿rleg- skal ein ta omsyn til byggeskikk, estetikk og garforretning, mm. Det er to bankfilialar og ben- eksisterande kultur- og fornminner. sinstasjonen har autorisert bilverkstad.

Reiseliv Det eksisterer ikkje noko konkret oversyn over kor mange årsverk som er knytt til reiselivs- næringa i Gjemnes, men ei overrislingseffekt kan dokumenterast. For kvart årsverk utgjer sysselset- tingseffekten om lag 0,5 årsverk. Ferie- og fri- tidsreisande er i dag den viktigaste gruppa for rei- selivsnæringa i Gjemnes.

Friluftsliv Gjemnes har samanfallande areal- og friluftsinte- Milj¿ reassar med nabokommunane. Kommune sitt fri- Kommunen har eit ansvar for at det blir tatt til- luftsområde er attraktivt og tilgjengeleg. strekkeleg omsyn til miljøet når kommunale pla- Gjennom idretts- og friluftsplanen er det inngått ner blir utarbeidet og når det blir fattet vedtak i forpliktande regionalt samarbeid. I all kommunal enkeltsaker. All saksbehandling med tanke på arealplanlegging skal ein ta omsyn til frilufts- miljø er lagt til nærings-og miljøavdelinga. interessene.

20 Kunnskapen om ulike milj¿verd i kommunen er rande bedrifter. Fondet kan også nyttast til infra- mangelfull, men det arbeides jamleg med å bedre strukturtiltak, som tilrettelegging av offentleg kunnskapsgrunnlaget. Det er nyleg gjennomf¿rt næringsarealer, jfr. Veg-, vatn- og kloakkanlegg. ei registrering av biologisk mangfald. Denne rap- porten er med på å sikre at viktige miljøverdiar Føringar for bruk av næringsfondet: blir tatt omsyn til i kommunens verksemd i fram- ¥ Legge til rette for/stimulere til vidarereutvik- tida. ling av eksisterande industri og til knoppskyting omkring eksisterande bedrifter. ¥ Nyetablering av industri/service. Mål for utviklinga: ¥Vidareutvikle Høgset industriområde gjenno ¥ Gjemnes skal unytte dei unike muligheiter marknadsføring av området og fysisk kommunens plassering og gode tilrettelegging. kommunikasjonar gir. ¥ Lokal hamn for fiskebåtar må utviklast for å ¥Oppnå nyetableringar og knoppskyting styrke næringa framover. Det vil være ein gjennom aktiv marknadsf¿ring og styrke om ny hamn og mottak kunne tilrettelegging. Styrke servicetilbodet på samlokaliserast. Batnfjordsøra og tilby reisande frå inn- og utland eit lett tilgjengeleg tilbod for naturopplevingar og rekreasjon med 5.3 Tiltaksarbeid utgangspunkt i kommunens kulturlandskap Utover ein aktiv bruk av næringsfondet ønsker og jordbruksmilj¿. kommunen å styrke tiltaksarbeidet med friske ¥Ta del i interkommunalt samarbeid om kart- midlar. Ved sida av avsette midlar på eige bud- legging av milj¿/forureining i Sunndalsfjorden sjett, vil kommunen saman med andre akt¿rar i næringsliv og forvaltning, søke å legge til rette for tiltak og aktivitet basert på regionale midlar. I Strategiar og retningslinjer dette ligger kommunalt engasjement for å nå fram ¥ Kartlegge manglande servicetilbod i kommu- til regionale utviklingsprosjekt med st¿rre uttel- nen, og bygge vidare dei offentlege og private ling for utviklinga i eigen kommune. servicefunksjonar som eksisterer i dag. Dette betyr m.a. å utvikle Batnfjordsøra som kommunens servicesenter. 5.4 Infrastruktur og kommunal eigedom ¥ Nyetablering av industri. Dette skjer ved ved å Kommunens ansvar for infrastruktur er knyttet til vurdere bygging av industri- kommunale vegar og vassverk, renseanlegg med utleigebygg/næringspark, støtteverksemd rettet tilh¿yrande ledningsnett, ledningsnett for overfla- mot oljeaktivitet. Kommunen ønsker å fange tevatn og renovasjon og slamt¿mming. Desse opp firma som flytter mot ny aktivitet i vårt oppgåvene er lagt til driftsavdelinga i tillegg til område. Vidareutvikle eksisterande industri ansvar for kommunale bygg, anlegg og eigedom. ved å skape konkurransefortrinn, legge til rette Kommunestyret har vedtatt hovedplan for vass- for og stimulere til knoppskyting ved dei forsyning som 6 private godkjennings-pliktige st¿rre bedriftene i kommunen. Marknadsf¿re vassverk og 2 kommunale vassverk. tomter til industriføremål i heile kommunen med særleg vekt på Batnfjordsøra og Høgset Det foregår ei omfattande opprusting av kom- Industriområde munevegane. Dersom kommunen etter framlegg frå vegmyndighetene skal ta over ansvaret for delar av fylkesvegnettet, blir behovet for oppjus- Kommunnalt næringsfond tering enda st¿rre. Mange av kommunens inn- Målet med støtteordningen ”Kommunalt nær- byggarar pendler til arbeid utanfor kommune- ingsfond”, er å styrke kommunens mulighet til grensene, og dette vil f¿re til eit sterkare behov lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt for vedlikehald og oppjusteringar. i lokalmilj¿ets f¿resetnader. Det kommunale næringsfondet er midler kommunen mottar frå staten. Næringsfondet kan nyttast til tiltak med formål å fremme næringsutvikling gjennom støt- te til nyetableringar og vidareutvikling av eksiste-

21 Mål for utviklinga: ¥ S¿rge for tilfredsstillande standard på kommunale vegar og bygg. ¥ Sikre innbyggarane tilfredsstillande kvantum og kvalitet på vatn, og søke å redusere forureina avløpsvatn frå kommunale og private avl¿p.

Strategiar og retningslinjer ¥ Heve standarden på kommunevegane ¥ ENØK-tiltak på kommunale bygg Mål for utviklinga: ¥ Utarbeiding av avl¿psplan ¥ Auke beredskapen gjennom kompetanseheving hos mannskapet ved kurs og ¿vingar, og gjennom det s¿rge for full utynytting av teknisk utstyr.

Strategiar og retningslinjer ¥ Brannf¿rebyggande tiltak i private, kommunale og offentlege institusjonar og bolig- kompleks gjennom ¿vingar og brannsyn. I dette er det behov for legge til rette og motivere for å innarbeide brannsyn i internkontroll ¥ Intensivere det tverrfaglege arbeidet gjennom felles kurs og ¿vingsopplegg med dei andre redningsetatane og styrke interkommunalt samarbeid.

5.6 Beredskap 5.5 Brannvern I Gjemnes er det utarbeidd ein samordna plan for Frivillige mannskap fordelt på tre lag i Angvika, handtering av kriser og alvorlege ulykker som Torvikbukt og Batnfjord utgjer brannberedskapen kan f¿re til svikt i samfunnsviktige funksjonar. i kommunen i tillegg til feiar og personalet som Planen er eit viktig hjelpemiddel for at kommu- inngår i kommuneadministrasjonen. Kvart av nen skal kunne handle raskt og effektivt i ein kri- laga er i varierande grad utstyrt med verneutstyr, sesituasjon. utstyr til beredskap, r¿ykdykking, kommunika- sjon, slukking og redning. Den tyngste utstyrsde- I dei fleste h¿ve vil hendingar ikkje vere av st¿r- len er lagt til brannlaget i Batnfjord der to bilar re omfang enn at den ordinære redningstenesta vil inngår i beredskapen. Det er også innafor dette ha kapasitet til å takle situasjonen. Rednings- området kommunen har den største befolknings- tenesta blir leia av politiet, og omfatter brannve- tettleiken i tillegg til institusjonar, samstundes senet, helsetenesta, industrivernet, forsvaret, som beredskap av Freifjordtunnelen inngår i dei sivilforsvaret m.m. Dersom det skjer ei omfat- definerte arbeidsoppgåvene. tande katastrofe eller ulykke, og dei ordinære inn- satsorgana sine ressursar ikkje strekker til, kan Det er dei siste åra satset betydeleg på kommuni- kommunen bli engasjert i rednings- og oppryd- kasjon gjennom varsling og samband ved ¿vin- dingsaksjonar. I slike situasjonar vil det bli stilt gar og utrykning. Intensjonen har vore å korte store krav til kommunen, også utover det å stille ned tida før innsats, vere bedre budd på oppgåver ressursar til disposisjon. som må gjennomførast, og halde alle delar av styrken oppdaterte under ulike aksjonar.

22 Mål for utviklinga: 5.7 Interkommunalt samarbeid ¥I planlegging og utbygging skal Gjemnes stå Gjemnes har lange tradisjonar innafor jord- og fram som eit trygt og robust lokalsamfunn. skogbruk, og har over lang tid bygd opp fagleg kompetanse innafor området. Denne kompetan- ¥ Gjennom planlegging s¿rge for å utnytte sen bidrar kommunen med i interkommunalt ressursane i kommunen. S¿rge for n¿dvendig samarbeid der fagstilling er delt mellom samar- ajourhald av planen, og sikre at alle ledd i beidskommunar. organisasjonen er kjent med aktuelle oppgåver ved gjennomgang og konkrete Å finne fram til felles løysingar kommunane i ¿vingar. mellom, vil vere eit viktig bidrag i arbeidet med effektivisering der også målet skal vere å redusere kostnadsnivået i offentleg administrasjon. Strategiar og retningslinjer Kommunen har såleis i fellesskap med andre ¥ Sikre at risiko- og sårbarheitsanalysar er ein kommunar inngått innkjøpssamarbeid og forebur naturleg del av planlegginga. felles strategiar for datasamarbeid.

¥ Gjennomf¿re beredskapsf¿rebuingar innan dei KOSTRA Ð kommunal-statleg-rapportering, gjer ulike aktivitetsområda. kommunane i stand til å samanlikne kostnadene ved dei ulike kommunale tjenestene. Erfaringsutveksling med andre kommunar vil i framtida vere ein viktig del av kommunen sitt planleggingsarbeid, og bidra til nytekning og effektivisering. Gjennom brukar- og kvaliets- undersøkingar vil vi få eit bilde av resultatet og Boligfeltet i Angvika gjere eigne og felles vurderingar saman med målgrupper om resultat i forhold til innsats.

Romsdalshalv¿ya interkommunale renovasjon Kommunane på Romsdalshalvøya har gått saman om felles renovasjonsordning. RIR legger stor vekt på miljøprofilen. I samarbeid med husstan- dane i området er det innført kildesortering på avfall. Det er etablert 11 miljøstasjonar i området, Ð ein i kvar kommune.

Krifast knytter regionar saman

23 Kildehenvisning:

Plan og avtalar Ansvar Sentrale f¿ringar Rikspolitiske retningslinjer Plan- og bygningsloven Vedtak i sak 2/2001 Kommunestyret Vedtak i sak 8/2002 Kommunestyret ¯konomiplan 2002-2005 Kontorsjef ¿konomi, ¿k. utvalg, kommunestyret Handlingsprogram 2002-2005 Avdelingane, kommunestyret Strategisk næringsplan for Gjemnes Nærings- og miljøavdelinga Fylkesplan 2001-2004 for M¿re og Romsdal M¿re og Romsdal fylkesting Strategisk næringsplan for Møre og Romsdal M¿re og Romsdal fylkesting Plan for biologisk mangfald Nærings- og miljøavdelinga Naturatlas for M¿re og Romsdal. Tema Vilt Nærings- og miljøavdelinga Plan for skogsbilvegar Nærings- og miljøavdelinga Tiltaksplan for mennesker med psykiske lidingar Helseavdelinga Plan for habilitering og rehabilitering Helseavdelinga Handlingsplan for eldreomsorgen i Gjemnes Pleie- og omsorgsavdelinga Plan for krisehandtering Pleie- og omsorgsavdelinga Ruspolitisk handlingsplan Sosialavdelinga Plan for fosterheimsarbeid Sosialavdelinga Forebyggande tiltak for barn og ungdom Sosialavdelinga Trafikksikkerhetsplan Kontorsjef plan Hovedplan for vassforsyning Kontorsjef plan Beredskapsplan Kontorsjef plan Geodataplan Nærings- og miljøavdelinga, oppmåling Kommunedelplan for idrett- og friluftsliv Kulturavdelinga Handlingsplan for kvalitetsutvikling i grunnskolen Avdeling for skole og barnehage IKT i grunnskolen Avdeling for skole og barnehage Samarbeid mellom kyrkje, barnehage og grunnskole Avdeling for skole og barnehage Brannordning for Gjemnes Brannsjefen

Avtale med fellesrådet om kommunale tenester Rådmannen

Avtale om pedagogisk psykologisk teneste Avdeling for skole og barnehage

24 Gjemnes kommune Ð plansystem

Vedtak Varighet Rullering Ansvar Kommuneplan tekstdel K 02.09.03 sak 44 12 år Vurderes i valgperioden Rådmannen Kommuneplan arealdel K 02.09.03 sak 44 12 år Vurderes i valgperioden Plansjef Handlingsprogram K 24.06.03 sak 37 4 år Årlig, mai-juni Plansjef ¯konomiplan K 16.12.03 sak 125 4 år Årlig, oktober-desember ¯konomisjef Kriseledelse Adm 15.12.99 Etter behov Plansjef Beredskapsplan rasjonering Adm 31.10.01 Etter behov JSS Stategiplan for personal og l¿nnspolitikk K 30.05.00 sak 48 Etter behov Personalsjef Opplæringsplan AMU Årlig Personalsjef Renholdsplaner Adm Etter behov Personalsjef Inkluderende arbeidsliv Adm.utv. Etter behov Personalsjef IK - HMS AMU 4 år Etter behov Personalsjef

Barnehageplan Adm (ny 2004) 4 år Etter behov Skole-/bhg. avd Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen Adm 4 år Årlig Skole-/bhg. avd. Plan for IKT i grunnskolen Adm 4 år Årlig Skole-/bhg. avd Kompetansereformen (grunnsk for voksne) Adm (ny 2004) 4 år Etter behov Skole-/bhg. avd Voksenopplæring Adm (ny 2004) 4 år Etter behov Skole-/bhg. avd Plan for krisehåntering Adm Etter behov Rektorer / styrere Plan for håntering av mobbing Adm Etter behov Rektorer / styrere Plan for pedagogisk plattform Adm Etter behov Rektorer / styrere Årsplan Adm Årlig Rektorer / styrere

Katastrofeplan for helsetjenesten Datert 17.03.00 Helseavd Omsorgsgruppe ved sorg og krise Datert 06.03.03 Helseavd Smittevernplan K 24.06.03 sak 38 Helseavd Plan for psykisk helse K 25.11.03 sak 77 Helseavd Plan for habilitering / rehabilitering K 26.04.00 4 år År 2004 Helseavd

Rusmiddelpolitisk handlingsplan K 26.04.00 sak 28 4 år Beg. av valgperioden Sosialavd Forebyggende tiltak for barn og unge K 1996 Etter behov Sosialavd Plan for fosterheimsarbeid i Gjemnes HS 1998 Etter behov Sosialavd

Handlingsplan pleie- og omsorg Starter h¿sten 2004 Pleie- og omsorgsavd

Strategisk næringsplan K 27.06.00 sak 59 År 2004 Nærings- og miljøavd Hovedplan skogsveger indre del K 28.09.99 sak 53 Etter behov Nærings- og miljøavd Hovedplan skogsveger ytre del Ikke prioritert Nærings- og miljøavd Geodataplan K 26.06.01 sak 42 4 år År 2005 Nærings- og miljøavd

K. delplan for fys aktivitet og friluftsliv K 25.03.03 sak 11 4 år Årlig Kulturavdelinga

Hovedplan for vassforsyning K 26.10.99 sak 70 Etter behov Driftsavdelinga Hovedplan for avl¿p År 2004 Driftsavdelinga Trafikksikkerhetsplan K 02.09.03 sak 43 Etter behov Driftsavdelinga Avfallsplan Etter behov RIR Brannvern og redning Etter behov Driftsavdelinga

25 Reguleringsplaner som gjeld framfor kommuneplanen godkjent av kommunestyret i m¿te 02.09.03 sak 44

Plan Godkjent/ Mindre ves. nr Reguleringsplan Gnr stadfesta Utgåt endring

1 Angvik boligfelt 83 GK 19.02.1971 Delvis 2Indergård boligfelt, B.øra 30 KAD 29.06.71 3Torvikbukt boligfelt 4 GK 15.07.1971 Delvis 4 Flemma boligfelt 70 FM 25.04.1975 B 10.05.89 5Halset hyttefelt 45 FM 18.05.1977 Heile 6 Duelva hytteområde I 10 FM 13.01.1978 Delvis 7 Solsida boligfelt I 42 FM 21.07.1978 Delvis B 15.11.82 8 Orsetbukta i Torvikbukt 3 FM 30.08.1978 Delvis 9 Heggem sentrum 10 FM 26.06.1981 Delvis 10 ¯rlia boligfelt 25 FM 26.02.1981 11 Havna boligfelt, Bergs¿ya 50 FM 27.08.1981 12 Torvikbukt sentrum 4 FM 17.12.1981 13 Gjemnesstranda boligfelt 53 FM 18.01.1982 14 Torvikbukt aust 3 og 4 FM 18.02.1982 15 S¿vika boligfelt 61 FM 12.07.1982 16 Heggem turistsenter 10 MD 12.11.1982 17 Høgset industriområde I 54, 55 FM 27.12.1982 18 Oførelva hytteområde *) 36 FM 07.04.1983 19 Orset III i Torvikbukt 3 FM 20.07.1984 20 Batnfjords¿ra sentrum 29 m.fl MD 22.07.1986 Delvis 21 Høgset industriområde II 54 GK 18.12.1986 22 Heggem sentrum, reg.endr. 10 GK 30.06.1988 23 Kvalvågneset hytteområde 63 GK 25.04.1989 PU 03.09.02 24 Solsida barnehage 42 GK 25.05.1989 25 Halset hyttefelt, reg.endr. 45 GK 27.06.1989 Heile 26 Øre kirke m/ båthamn 25 GK 05.09.1989 27 Heggem sentrum, reg.endr. 10 GK 27.02.1990 PU 27.08.03 28 Batnfjord nye stadion 30, 41 GK 28.06.1990 29 Heggem sentrum, reg.endr. 10 GK 29.10.1991 30 Høgset småbåthamn 54 GK 25.05.1992 Delvis 31 Reg.endr.E39 Batnfjords¿ra 30 GK 30.06.1992 32 Torvikbukt småbåthamn 4 GK 29.09.1992 33 Høgset småbåthamn, r.endr. 54 GK 30.06.1993 34 Nåstad, Batnfjordsøra 29 GK 07.09.1993 35 Fursetfjellet hytteområde 36 GK 15.02.1994 36 Tørriset hytteområde 27 GK 24.04.1995 37 Heggemsbrekka 10 GK 27.06.1995 38 Halset hyttefelt, reg.endr. 45 GK 29.04.1997 39 Haltlitunet boligområde 83 GK 29.04.1997 Delvis 40 Haltlitunet, reg.endring 83 GK 28.04.1998 41 Fursetfjellet parkeringsomr. 36 GK 28.04.1998 42 Solsida boligfelt II 42 GK 17.12.1998 43 Bergs¿y turistsenter 50 GK 29.06.1999 44 Duelva hytteområde II 10 GK 28.09.1999 PU 45 Tr¿aholmen Gr¿nset 55 GK 21.12.1999 46 Reg.endr.gml.fortballbane 29 m.fl. GK 21.03.2000

26 Plan Godkjent/ Mindre ves. nr Reguleringsplan Gnr stadfesta Utgått endring 47 Klokkarbukta hytteområde 63 GK 20.02.2001 PU 05.06.01 48 Parsell av gnr 4 bnr 4 4 GK 24.04.2001 49 Steinbakken hytteområde 10 GK 23.10.2001 50 Silsetfjellet hytteområde 30, 31 GK 17.09.2002 51 E39 Knutset-H¿gset 53 m.fl. GK 26.11.2002 52 Nordlia skytebane 4 GK 17.12.2002 53 Sødalen hyttefelt, Måløya 49 GK 24.06.2003 54 Haltvikdalen 75 GK 02.09.2003 55 Fagerlia hytteområde 79 GK 21.10.2003 56 Søvika hytteområde 61 GK 25.11.2003

Oversyn over vesentleg eigarskap i aksjeselskap og ulike medlemsskap i organisasjonar og interkommunale selskap Gjemnes kommune deltar i pr. 1. januar 2004.

Aksjeselskap:

Fastlandsfinans AS Atlantic Safari AS Kystlab AS

Ulike medlemskap: Kommunenes Sentralforbund ORKide Nordmøre Næringsråd

Interkommunalt samarbeid opprettet etter lov for interkommunale selskaper: Interkommunalt arkiv i M¿re og Romsdal IKS Kristiansund og Nordm¿re havn IKS RIR IKS

Andre interkommunale samarbeidsforhold: Kommunerevisjonen PPT – tjenesten for Fræna, Eide og Gjemnes Arbeidsgiverkontroll Nordm¿re Innkj¿pssamarbeid Nordm¿re IKT - Nordm¿re Svanitunet, samarbeid psykisk helse Fræna, Eide og Gjemnes T¿ndergård skole Nordmøre og Romsdal Friluftsråd Nordm¿re museum Gjemnes og Nesset kulturskole Landbrukskontoret for Gjemnes og Frei Legevakta for Kristiansund, Frei og Gjemnes

27 TEMAKART

Arealis - innsynsl¿sning forberedes

Analoge temakart Målestokk Utarbeidet av Berggrunnsgeologisk kart 1:250.000 NGU Båtsportkart S-825, 826, 827 pr 2001 1:50.000 Statens kartverk Inngrep i 100-metersbeltet nov 2000 1:50.000 FK-NMA Kulturminner fra nyere tid 1:100.000 Gjemnes kommune Kvartærgeologisk kart 1320 I og IV 1:50.000 NGU

Naturatlas - friluftsområder 1:100.000 FM Naturatlas - friluftsliv 1:100.000 FM Naturatlas - inngrepsfrie naturområde 1:100.000 FM Naturatlas - naturtyper (biologisk mangfold), 2002 1:100.000 FM Naturatlas - vern og andre viktige naturtyper 1:100.000 FM Naturatlas - vilt 1:100.000 FM Naturatlas tema vilt 15.12.00 (unntatt offentlighet) 1:50.000 FM

Næringsutnytting sjøområder Fiskeridir Samla plan for vassdrag (Osvassdraget) 1:1mill MD/NVE Topografisk kart M 711, 1320 I og IV 1:50.000 Vannressurskart 1:50.000 NGU

Vegetasjonsskisse Batnfjords¿ra 1981 Mål 1:1000 DKNVS, Museet

Vegnr i M¿re og romsdal 1999 ¯konomiske kartverk Mål 1:5000 Årsdøgntrafikk Møre og romsdal 1998

Temakart under arbeid (digitalt) Naust og nausttomter / -retter Uttak av mineralstoff (massetak og steinbrudd) VA-kart (massivregistrering)

OIH 02.03.04

28 29