Kommuneplan 2003 Ð 2015
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Gjemnes kommune KOMMUNEPLAN 2003 – 2015 Ressursar Forvaltning Levevilkår Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den 2. september 2003, sak 44/2003. 1 Innhald 1. Føreord s2 2. Innleiing s2 2.1 Kommunal tjenesteproduksjon s 2 2.2 Planføresetnader s 2 2.3 Økonomisk styring s 2 2.4 Kommunal informasjon s 3 3. Bosetting s3 Arbeid og inntekt – pendling s 3 Aldersamansetning s 4 Hovedmål s6 4. Levekår s7 4.1 Oppvekst s 7 Helsetjenester s 7 Barnehage s 7 Grunnskole s 7 Kultur- og fritidstilbod s 8 Barneverntjeneste s 8 4.2 Grendasamfunn og bomiljø s 8 Helsetjenester s 9 Kulturaktivitet s 9 Sosiale tjenester s 10 Opplæring for vaksne s 10 4.3 Alderdom s 11 Helsetjenester s 11 Sosialtjeneste s 11 Pleie- og omsorgstjenester s 11 Kulturtilbod s 11 4.4 Tverrfagleg samordning og samarbeid s 12 Kyrkja s 12 Politiet s 12 Arbeidsmarknasetat s 13 Trygdekontor s 13 Pedagogisk psykologisk tjeneste s 13 Tøndergård skole s 13 Svanetunet s 13 Gjemnes og Nesset kulturskole s 13 5. Ressurs- og arealforvaltning/miljø s14 5.1 Arealdel s 14 5.2 Næring s 18 Jord- og skogbruk s 18 Havbruk s 18 Industri s 18 Handel og service s 19 Reiseliv s 19 Friluftsliv s 19 Kulturarv s 19 Miljø s 19 Kommunalt næringsfond s 20 5.3 Tiltaksarbeid s 20 5.4 Infrastruktur og kommunal eigedom. s 20 5.5 Brannvern s 21 5.6 Beredskap s 21 5.7 Interkommunalt samarbeid s 22 Romsdalshalvøya intekommunale renovasjonsselskap s 22 6 Kildehenvisning s22 Kommunedelplanar/fagplanar s 22 Gjemnes kommune-plansystem s 24 Reguleringsplaner s 25 Interkommunalt eigarskap/medlemsskap s 26 2 1. Føreord 2. Innleiing Kommuneplana legg grunnlaget for den langsiktige 2.1 Kommunal tjenesteproduksjon utviklinga av kommunen vår i perioden 2002 – Gjennom planlegging av aktivitet og tiltak, ønsker 2014. Gjemnes kommunestyre har gjennom sitt Gjemnes kommune å stå fram som ein organisasjon kommuneplanvedtak lagt dei langsiktige mål og ret- med vekt på brukartilpasning og service. Som for- ningslinjer som skal leggast til grunn i sakshandsa- valtningsorgan som berører innbyggarane sin kvar- minga i kommunen. dag, må nærhet til brukarane sine ulike behov vere vektlagt i produksjonen av tjenester. I dette ligger Plandokumentet har både ein arealdel og ein sam- ein motivasjon til ein tjenesteproduksjon som frem- funnsdel. Arealdelen klarlegg korleis dei totale are- mer kvalitet, brukarmedverknad og fleksible ord- ala skal nyttast. Det går klart fram i plana kor dei ningar. ulike typar utbyggingar skal skje. I dette arbeidet er det lagt stor vekt både på jordvern og friluftsinteresser. Samfunnsdelen viser dei vikti- gaste retningslinjene for kom-munen si tenesteyting til innbyggjarane i kommunen. Arbeidet med kommuneplana har vore eit sam- arbeidsprosjekt mellom kommunen og dei ulike grendalaga. Fylkesmannen og fylkeskommunen har vore konstruktive rådgjevarar i prosessen. Ansvaret for samordninga av kommuneplanarbei- det har vore tillagt ei arbeidsgruppe valgt av for- mannskapet. Gruppa var samansett både av politi- karar og personar frå administrasjonen. 2.2 Planføresetnader Rammene for kommuneplanlegging er gitt i Plan- I plana er det lagt stor vekt på utvikling av livskva- og bygningsloven. Eit av hovedmåla i planlegginga litet. Oppvektvilkåra for born og unge er eit av sats- er samordning og tilrettelegging for statleg, fyl- ningsområda. Det er også lagt stor vekt på gode og keskommunal og kommunal verksemd. Bruk av varierte bustadområder. Vi trur at framtida vil etter- areal og andre naturressursar skal vurderast saman spørje slike kvalitetar. med dei ulike sektorars planlegging og økonomiske føresetnader. Det er dei folkevalgte organa som har Vår kommune har ei god geografisk plassering i ein ansvaret for plan-legginga og som vedtar planen. stor bu – og arbeidsmarknadsregion. I regionen er Kommuneplanen skal vere eit redskap for kommu- det stor etterspørsel etter variert arbeidskraft både nen til å utforme og verkeleggjere politiske mål. frå det private næringsliv og frå offentleg verk- semnd. Også i vår kommune blir det lagt stor vekt på tilretteleggarrollen for næringsutvikling. Kommunen si hovudutfordring til ei kvar tid er å gje innbyggjarane eit tilfredsstillande tenestetilbod. Dessutan må vi kunne tilby alle ei effektiv forvalt- ning. Vi vil i framtida i enda større grad bli målt på effektivitet og service. Batnfjordsøra, 4. april 2002. Odd Steinar Bjerkeset Nils MartinSæther Ordfører Rådmann 2.2 Økoniomisk styring Dei økonomiske ressursane som kommunen rår over speler ei avgjerande rolle i planlegginga. Aktivitetsnivået, - driftsutgifter og investeringer 3 må til ei kvar tid samsvare med dei ressursane som Batnfjorden. I sør grenser Osmarka til kommunane er til disposisjon. Planlegginga går såleis i stor grad Nesset og Molde. ut på å yte mest muleg tjenester for dei midlane som Kommunen ble etablert ved kommunesamanslåinga er til disposisjon. Økonomiplanen som går over 4 år speler ein viktig rolle i planleggingsarbeidet. Vidare vil handlings-programmet skissere utvik- lingsmål for aktiviteten der utgangspunktet vil vere definerte mål og retningslinjer frå kommuneplanen. Årsmeldinga referer innsatsen og gir signal om måla i handlingsprogram og kommuneplan blir oppfylt. 2.3 Kommunal informasjon Dialog mellom brukar og tjenesytar er ein viktig føresetnad for god kommunal tje- nesteproduksjon. Kommunen sender ut eige infor- i 1964 med område frå Tingvoll Sørland, samt tid- masjonsblad med orientering om politisk behand- legare Gjemnes og Øre kommunar. ling, vedtak og anna orienteringar. Utviklinga innan informasjons- og kommunikasjonsteknologien Pr. 1. januar 2001 har kommunen 2 656 inn-bygga- utfordrer kommunen til vidare satsing på informa- rar med slik fordeling: sjonsflyten til brukarane. Ved å utnytte moderne Kvinner: 1 326 teknologi, skal innbyggarane kunne hente inn ønska Menn: 1 330 informasjon om planverk, post, saksgang, behand- lingstid, søknader og frister. Arbeid og inntekt - pendling Med ei geografisk plassering mellom to byar og regionar, har befolkninga i yrkesaktiv alder gode 3. Bosetting mulegheiter til intektsgjevande arbeid utanfor kom- Gjemnes er ein Nordmørs-kommune, men ligger munegrensene. strategisk plassert midt mellom to regionar og byane Kristiansund og Molde. Frå kommunesente- Kommune Arb.stad ret, Batnfjordsøra er det om lag 35 km. til kvar av Gjemnes 480 desse byane. Stamvegen mellom Vestlandet og Ein stor andel av Kristiansund 65 Trøndelag går gjennom kommunen, og sjølv om arbeidsstokken i Nordmøre 48 denne gjennomgangen skaper stor trafikk, fører den Møre og Roms- Molde 300 også til aktivitet som kommunen i sterkare grad dal er pendlarar, - Romsdal 50 søker å utnytte til verdiskapning. d.v.s. at dei krys- ser minst ei kom- Ålesund 3 Sunnmøre 7 Gjemnes kommune er arealet på sørsida av munegrense for Trondheim 16 Kvernesfjorden og vestsida av Sunndalsfjorden, og å kome til arbeid. Bergen 6 strekker seg frå Storlandet i vest til Angvika i aust, Tilsette i For- Oslo 27 og inkluderer Bergsøya og områda rundt svaret og sjøfolk blir ikkje rekna Andre 30 som pendlarar. TOTAL 1032 Statistikken pr. 4. kvartal 2002 viser at Gjemnes har ein betydeleg utpendling. Av arbeidsstokken mellom 16 og 74 år er meir enn halvparten registrert med arbeidsinntekt utanfor kommunen. 300 arbeidstakarar bor i Gjemnes og har arbeidet sitt i Molde, medan 50 reiser til andre Roms- dalskommunar. Tilsvarande tal for dei som arbeider i 4 Nordmørsregionen er lågare med 65 i Kristiansund Trafikken av pendlarar frå Gjemnes går mot og 48 i dei andre Nordmørs-kommunane. Romsdalsregionen. Derimot har Kristiansund og andre omliggande nordmørskommunar høgst andel av dagpendlarar til kommunen. Det er truleg Tine Midt-Norge som har dei fleste av desse arbeids- plassane. I løpet av planperioden vil bommen på Krifast bli lagt ned. Dette fører til ein betydeleg reduksjon av reisekostnadene og større trafikk av pendlarar. Gjemnes sin sentrale plass i regionen vil bli styrket, og dette må kommunen søke å utnytte gjennom aktiv marknadsføring av Gjemnes som ein bokom- mune og med ledige areal til næringsformål. Til nabokommunar utanom byane går den største delen til Nesset (31), medan 37 gjemnsingar reiser mot Eide (14), Fræna (14) og Averøy (9). Alderssamansetning Tilsvarande pendlartrafikken over Krifast er bety- Aldersamansetninga i Gjemnes er slik fordelt: deleg mindre, - Frei (6) og Tingvoll (10) utanom Kristiansund. Det er 92 ar-beidstakarar utanfor kommunen som har arbeid i Gjemnes. Halvparten kjem frå byane og 1/3 frå nabokommunane Nesset, Eide og Frei. Til samanlikning med gjennomsnittet for heile lan- Innpendling til Gjemnes er slik: det og Møre og Romsdal, har Gjemnes færre barn i aldersgruppa 0 – 12 år, medan andelen av eldre over Bostadskommune 80 år er over gjennomsnittet for landet og fylket. Molde 21 Kristiansund 25 Rauma 1 Nesset 9 Aukra 2 Fræna 4 Eide 8 Averøy 1 Frei 8 Tingvoll 5 Tustna 1 Andre 7 TOTAL 92 5 Statistisk oversyn viser ei nokonlunde jamn forde- I SSB sine statistikkar er det i Gjemnes berre ling mellom jenter og gutar i aldersgruppa 0-19 år. Batnfjordsøra og Torvikbukt som blir reknet som tettstader. Medan det for nokre år sidan var postkontor knytt til kvar postadresse, er det i dag ikkje eige postkontor i kommunen, og mykje tyder også på at andre statlege verksemder blir bygd ned. Innsparing i kommunens driftsbudsjett og nedgang i folketal har dessutan ført til reduksjon av antall grunnskolar og regulering av skolekrinsane. (Jfr. statistikk s. 8) Det siste ti-året har kommunen hatt ei negativ befolkningsutvikling frå omlag 2900 innbyggarar i 1990. Imidlertid blir det større forskjellar i aldersgruppa 20-39 år og 40-54 der det er omlag 10 % færre menn enn kvinner. Også aldergruppa 55-66 år viser fleire menn enn kvinner, medan aldergruppene for pensjonister viser overvekt av kvinner. Kommunen ser ut til å miste kvinner i fertil og yrke- saktiv alder. Dette vil naturleg også føre til nedgang i folketalet. Dei aller fleste unge må reise ut av kommunen for å skaffe seg utdanning, og det er færre jenter enn gutar som flyttar heim att. Det kan ha samanheng med dei jobb-tilbod som finst for kvinner i kommunen, og at satsinga i større grad må rettast mot næringsutvikling og jobbtilbod for kvinner.