DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Gjemnes 1999-2000

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Gjemnes 1999-2000 Kartlegging av biologisk mangfald i Gjemnes 1999-2000. John Bjarne Jordal Gjemnes kommune Forfattar: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Utgjevar: Gjemnes kommune 6631 Batnfjordsøra Kan siterast fritt med vising til kjelde. Rapporten kan tingast frå: Gjemnes kommune 6631 Batnfjordsøra Tlf: 71 29 11 11 Denne rapporten kan refererast som: Jordal, J. B., 2000: Kartlegging av biologisk mangfald i Gjemnes kommune 1999-2000. Gjemnes kommune. 110 s. + kart. Framsidefoto: Traner på Osmarka, ein sjeldan hekkefugl i Møre og Romsdal. Eit av særtrekka ved naturen i Gjemnes er dei mange austlege artane av både fugl, planter og insekt på Osmarka, artar som er sjeldne eller fråverande elles i fylket. Dei slakke åsane, skogen, myrene og innsjøane gjev oss kanskje også assosiasjonar til Austlandet. Resten av kommunen er meir typisk for fjordstroka på Nordvestlandet, og gjer at Gjemnes alt i alt er ein svært variert kommune. Foto: Ulf Johannessen. 1 2 INNHALD SAMANDRAG.................................................................................................................................................... 5 INNLEIING......................................................................................................................................................... 9 Bakgrunn...........................................................................................................................................................9 Formål ...............................................................................................................................................................9 Nokre begrep.....................................................................................................................................................9 METODAR OG MATERIALE....................................................................................................................... 11 Generelt...........................................................................................................................................................11 Innsamling av informasjon..............................................................................................................................11 Bestemmelsesarbeid og dokumentasjon..........................................................................................................14 Verdsetting og prioritering..............................................................................................................................14 Presentasjon.....................................................................................................................................................16 NATURGRUNNLAG OG NATURBRUK ..................................................................................................... 17 Landskap m.m. ................................................................................................................................................17 Klima...............................................................................................................................................................17 Geologi............................................................................................................................................................17 Lausmassar......................................................................................................................................................18 Natur- og biogeografisk plassering .................................................................................................................18 Havstrand og kyst............................................................................................................................................19 Kulturlandskap ................................................................................................................................................20 Skog ................................................................................................................................................................21 Ferskvatn.........................................................................................................................................................23 Myr..................................................................................................................................................................23 Berg og rasmark ..............................................................................................................................................24 Fjell .................................................................................................................................................................24 OMRÅDESKILDRINGAR (FAKTAARK) ................................................................................................... 25 Batnfjorden: Oppunder Harstadfjellet (alm) ...................................................................................................25 Batnfjorden: Perseterlia (alm) .........................................................................................................................26 Batnfjorden: under Steinlifjellet (rikmyr) .......................................................................................................27 Batnfjordsøra (strand) .....................................................................................................................................27 Bergsøya: Jåholman ........................................................................................................................................28 Bergsøya: Sætra - Brannholmen (strand) ........................................................................................................29 Bergsøya: v. for Halset (edellauvskog) ...........................................................................................................30 Brakstadstranda: Brubekk (naturbeitemark) ...................................................................................................30 Flemma: ved Flemsetervatnet (myr)................................................................................................................31 Flemma: Flemsetra (naturbeitemark) ..............................................................................................................31 Flemma: Gagnat og Sogna (kulturlandskap)...................................................................................................32 Flemma: Nebba (alm)......................................................................................................................................33 Flemma: Varvika (alm) ...................................................................................................................................34 Flemma: Varviksetra (rikmyr).........................................................................................................................34 Flåberget (naturbeitemark)..............................................................................................................................35 Flålia (alm, rik fjellvegetasjon) .......................................................................................................................35 Fursetfjellet: Pikhaugen-Uførelva (rikmyr).....................................................................................................36 Fursetfjellet: Raudliløken (rikmyr) .................................................................................................................37 Fursetfjellet: Stangarmyra, Langliløken (rikmyr, ferskvatn)...........................................................................38 Gjemnes: ved Gjemnes kyrkje (svartor)..........................................................................................................39 Gjemnes: Høgheiskarven (Blåfjellet)(rik fjellvegetasjon) ..............................................................................40 Gjemnes: Høgsetleira (strand).........................................................................................................................40 Gjemnes: Ikornneset-Høgset (svartor m.m.) ...................................................................................................41 Gjemnesaksla (alm).........................................................................................................................................42 Gjemnesstranda: Jutulen & Øverjutulen (naturbeitemark)..............................................................................43 Hoem: Kinna (naturbeitemark) .......................................................................................................................43 Hoem: Svanavollen (naturbeitemark) .............................................................................................................44 Osmarka: Aspåsmyran (intakt låglandsmyr) ...................................................................................................45 Osmarka: Duskardbekken (rikmyr).................................................................................................................46 Osmarka: Duålia (gammel furuskog) ..............................................................................................................47 3 Osmarka: Duålisetra (naturbeitemark) ............................................................................................................48 Osmarka: Fosterlågen
Load more

Recommended publications
  • Kommunedelplan Idrett Og Friluftsliv 2018 - 2021
    Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2018 - 2021 1 INNHALD 1. Planføresetnader .......................................................................................................................................................... 3 2. Planprosessen .............................................................................................................................................................. 3 2.1. Andre kommunale planer/lover/meldingar som er relatert til tema er: ...................................................................... 3 2.2. Innspel ......................................................................................................................................................................... 4 3. Utviklingstrekk i kommunen ....................................................................................................................................... 4 3.1. Friluftsliv ..................................................................................................................................................................... 4 3.2. Kulturaktivitetar .......................................................................................................................................................... 4 3.3. Mål for utviklinga. ....................................................................................................................................................... 4 4. Målsetting for kommunen si satsing på friluftsliv og fysisk aktivitet. .......................................................................
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Kontrollutvalget I Gjemnes Kommune Møteprotokoll
    KONTROLLUTVALGET I GJEMNES KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 4/20 Møtedato: 21.9.2020 Tid: Kl. 12.00 – kl. 15.05 Møtested: Kommunestyresalen, Gjemnes kommunehus Sak nr: 23/20 – 32/20 Møteleder: Odd Steinar Bjerkeset, leder (Krf) Møtende medlemmer: Olav Sæter, nestleder (Sv) Britt Karin Flemmen Vaagbø (Ap) Stein Asle Brubæk (Sp) Forfall: Anna Britt Haas (H) Ikke møtt: Ingen Møtende vara: Kristine Måløy (Krf) Fra sekretariatet: Jane Anita Aspen, daglig leder Fra revisjonen: Tore Kvisvik, oppdragsansvarlig regnskapsrevisor Einar Andersen, forvaltningsrevisor Av øvrige møtte: Synnøve Wormdal Flemmen, barnevernsleder Barnevernstjenesten for Kristiansund, Averøy og Gjemnes (OS 03/20) Utvalgsleder ønsket velkommen og ledet møtet. Innkalling ble godkjent. TIL BEHANDLING: UTV. SAKSNR. TITTEL PS 23/20 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 25. JUNI 2020 PS 24/20 REFERAT OG ORIENTERINGER PS 25/20 VURDERING AV KONTROLLUTVALGETS PÅSE-ANSVAR OVERFOR REGNSKAPSREVISOR PS 26/20 REVISJONSPLAN REVISJONSÅRET 2020 PS 27/20 FORENKLET ETTERLEVELSESKONTROLL REGNSKAPSÅRET 2019 PS 28/20 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2020-2023 PS 29/20 PLAN FOR EIERSKAPSKONTROLL 2020-2023 PS 30/20 BUDSJETTFORSLAG 2020 – KONTROLLARBEIDET I GJEMNES KOMMUNE PS 31/20 OPPFØLGINGSLISTE PS 32/20 EVENTUELT Side 1 av 8 PS 23/20 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 25. JUNI 2020 Kontrollutvalgets vedtak Protokollen fra møte 25. juni 2020 godkjennes. Til å signere protokollen velges: 1. Stein Asle Brubæk 2. Kristine Måløy Kontrollutvalgets behandling Protokollen fra møte 25. juni 2020 godkjennes Utvalgsleder foreslår at Stein Asle Brubæk og Kristine Måløy velges til å underskrive protokollen. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med forslag fra utvalgets leder. (5 voterende) Sekretariatets innstilling Protokollen fra møte 25.
    [Show full text]
  • The United States, Eduardo Frei's Revolution in Liberty and The
    The Gathering Storm: The United States, Eduardo Frei's Revolution in Liberty and the Polarization of Chilean Politics, 1964-1970 A dissertation presented to the faculty of the College of Arts and Sciences of Ohio University In partial fulfillment of the requirements for the degree Doctor of Philosophy Sebastian Hurtado-Torres December 2016 © 2016 Sebastian Hurtado-Torres. All Rights Reserved. 2 This dissertation titled The Gathering Storm: The United States, Eduardo Frei's Revolution in Liberty, and the Polarization of Chilean Politics, 1964-1970 by SEBASTIAN HURTADO-TORRES has been approved for the Department of History and the College of Arts and Sciences by Patrick Barr-Melej Associate Professor of History Robert Frank Dean, College of Arts and Sciences 3 ABSTRACT HURTADO-TORRES, SEBASTIAN, Ph.D., December 2016, History The Gathering Storm: The United States, Eduardo Frei’s Revolution in Liberty, and the Polarization of Chilean Politics, 1964-1970 Director of Dissertation: Patrick Barr-Melej This dissertation explores the involvement of the United States in Chilean politics between the presidential campaign of 1964 and Salvador Allende’s accession to the presidency in 1970. The main argument of this work is that the partnership between the Christian Democratic Party of Chile (PDC) and the United States in this period played a significant role in shaping Chilean politics and thus contributed to its growing polarization. The alliance between the PDC and the United States was based as much on their common views on communism as on their shared ideas about modernization and economic development. Furthermore, the U.S. Embassy in Santiago, headed by men strongly committed to the success of the Christian Democratic project, involved itself heavily in the inner workings of Chilean politics as an informal actor, unable to dictate terms but capable of exerting influence on local actors whose interests converged with those of the United States.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • 5Hjxohulqjvhqgulqj Iru 7Ruylnexnw Vhqwuxp
    Arkeologisk rapport 2017 Reguleringsendring for Torvikbukt sentrum Torvik gbnr. 4/12 mfl. i Gjemnes kommune Eirin Husby Frey Innhold Forord .......................................................................................................................................... i 1. Sammendrag ........................................................................................................................... 1 2. Bakgrunn og formål med undersøkelsen ................................................................................ 2 2.1 Tiltaket ............................................................................................................................. 2 2.2 Tidligere funn fra nærområdet ......................................................................................... 3 3. Området .................................................................................................................................. 5 4. Strategi og metode .................................................................................................................. 7 4.1 Maskinell sjakting ............................................................................................................ 7 5. Undersøkelsen ........................................................................................................................ 8 5.1 Sjakter ............................................................................................................................... 8 5.2 Dokumentasjon ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Vegnavn-I-Gjemnes.Pdf
    GJEMNES KOMMUNE Vegnamn i Gjemnes Nr Vedtatt i Standnamnutval Tilråding frå Innspel ny Innspel Opprinneleg Strekning Vegtype kommunestyret et si tilråding til namne høyring kommune- forslag den 28. mai 2013 kommunestyret konsulenten styret 1 Batnfjordsvegen Batnfjordsvegen Moldevegen Batnfjordsvegen Batnfjords- E 39 Batnfjordsøra Europaveg Batnfjord vegen - Fursetfjellet bygdalag og (Molde grense) Bjerkely bygdalag 2 Nordmøresvegen Kristiansunds- Trondheimsvege Nordmørs- E 39 Batnfjordsøra Europaveg Kristiansundsvegen vegen n vegen – Freifjordtunnelen Øyvind Silset (Nye E 39) Nordmørsvegen Batnfjord bygdalag 3 Gaupsetvegen Gaupsetvegen Batnfjordsvegen Vestsida Gaupsetvegen Astad – Bjerkeset Fylkesveg Batnfjord bygdalag Gaupsetvegen – Bjerkely bygdalag 4 Fursetvegen Fursetvegen Fursetvegen Fursetvegen Kryss Kommuneveg Batnfjordsvegen– Furset (kryss E39) 5 Åndalsvegen Åndalsvegen Åndalsvegen Åndalsvegen Kryss Kommuneveg Batnfjordsvegen – Åndal 6 Sørlivegen Sørlivegen Sørlivegen Sørlivegen Furset – Sørlia Kommuneveg GJEMNES KOMMUNE Vedtatt i Standnamnutval Tilråding frå Innspel ny Innspel Opprinneleg Strekning Vegtype kommunestyret et si tilråding til namne- høyring kommunest forslag den 28. mai 2013 kommunestyret konsulenten yret 7 Silsetvegen Silsetvegen Silsetvegen Silsetvegen Kryss E39 – Bom Kommuneveg på Silset 8 Storlandsvegen Storlandsvegen Storlandsvegen Storlands- Kryss E39 Høgset – Fylkesveg vegen Eide grense 9 Tingvollvegen Tingvollvegen Tingvollvegen Tingvollvegen Rundkjøring Riksveg/E39 Hamna – Tingvoll grense (Bergsøysund brua)
    [Show full text]
  • Grensejusteringar I Møre Og Romsdal Utgreiing Og Tilråding
    Grensejusteringar i Møre og Romsdal Utgreiing og tilråding Pressekonferanse Ålesund 23. mars 2018 Innhald pressekonferanse • Fylkesmannen sitt oppdrag • Kort om inndelingslova • Grensejusteringar • Sandøy, Ona, Orten m.fl. I Sandøy kommune • Liabygda i Stranda kommune • Norddal og Eidsdal i Norddal kommune • Indre Gjemnes i Gjemnes kommune • Bjørke og Viddal i Ørsta kommune 2 5 grensejusteringar i Møre og Romsdal • Sandøy, Ona, Orten m.fl. I Sandøy kommune • Liabygda i Stranda kommune • Norddal og Eidsdal i Norddal kommune • Indre Gjemnes i Gjemnes kommune • Bjørke og Viddal i Ørsta kommune 3 Oppdraget frå KMD • Kommunereforma – behov for grensejusteringar • Oppdrag frå KMD – fylkesmannen si vurdering og tilråding • KMD – endeleg avgjerd 4 Kort om inndelingslova • Initiativrett • Grensejustering • Oppgjørsreglar 5 Sandøy, Ona, Orten m.fl. I Sandøy kommune 6 Sandøya, Ona, Orten mfl. • Søknad frå Ona/Husøy, Sandøy og Orten • Søknad frå Lyngværet, Gåsøya og Seterøya • Omfattar 67 innbyggarar • 5,5 % av totalt innbyggartal i Sandøy kommune, 0,01 % av totalt innbyggartal i nye Ålesund kommune Svaralternativ Svarprosent Bli i Sandøy kommune (nye Ålesund) 13 % Overflytting til Aukra 85 % Veit ikkje 2 % 7 Høyringsuttalar • Kommunestyret i Sandøy og fellesnemnda i nye Ålesund går i sterkt i mot ei grensejustering. • Kommunestyret peikar på at dei vil ha med seg heile kommunen inn i nye Ålesund, og at det er viktig for den nye kommunen å behalde havressursane. 8 Fylkesmannen si vurdering • God søknad • Innbyggarhøyringa gir eit klart svar • Identitet og tilhøyrsle 9 Tilråding Sandøy, Ona og Orten m.fl. Fylkesmannen rår til at øyane Sandøya, Ona/Husøya, Orten, Lyngværet og Flatflesa i Sandøy kommune (nye Ålesund) blir grensejustert over til Aukra kommune.
    [Show full text]
  • Kvernes Vielfalt Mit Biss Ein Spitzenrevier Der Besonderen Art Liegt Nur Wenige Kilome- Ter Südlich Von Der Hafenstadt Kristiansund Entfernt
    Top-Revier Kvernes Vielfalt mit Biss Ein Spitzenrevier der besonderen Art liegt nur wenige Kilome- ter südlich von der Hafenstadt Kristiansund entfernt. Gerade die gewichtigen Lumbs, jenseits der 20-Pfund-Marke, sorgen immer wieder für Aufsehen. Neben kampfstarken Köhlern, lan- gen Lengs und dicken Dorschen bietet das Revier bei Kvernes eine außerordentlich große Artenvielfalt unter Wasser. Von Sebastian Rose (Text & Fotos) Der Bremsnesfjord direkt vor der Anlage ist bekannt für seine großen Lumbs. Traumhafte Abendstimmungen können Sie von der Terrasse aus genießen. 46 www.kutter-und-kueste.de uf der Insel Averøya liegt die Anlage einem guten Bestand an Steinforellen auf Sie. Leihboote der Anlage mit Plottern ausgestattet Kvernes Utleie am überschaubaren Von den beiden kleinen Molenköpfen direkt sind, haben wir auf die Nennung der GPS-Po- A Bremsnesfjord. Von dem kleinen Ha- vor der Anlage können Sie mit Naturködern sitionen verzichtet. Die Plätze sind leicht nach fen direkt vor der Anlage losfahrend, haben Plattfisch, Dorsch und einige andere Fisch- Kartenplotter anzusteuern. Angler vielfältige Möglichkeiten, ihrem Hobby arten überlisten. Wattwürmer lassen sich bei mal so richtig zu frönen. Richtung Süden tref- Ebbe rechts neben den Apartments leicht aus- Gjemnesundbrücke fen mehrere Fjorde in einem großen Becken graben. Neben unserem geliebten Hobby bietet 1 zusammen. Viele Unterwasserberge laden bei die Gegend um Kvernes eine ganze Reihe von Vor der Gjemnesundbrücke im Süden zieht geringen Tiefen zum Angeln mit leichtem Ge- Sehenswürdigkeiten und Naturerlebnissen an, meist ein starker Gezeitenstrom. Im Mittel- rät ein. Richtung Norden schlängelt sich der was auch einen gelungenen Ur- wasser über den tieferen Bereichen ab 70 Me- Bremsnesfjord mit zahlreichen Angelplätzen laub mit der Familie möglich ter werden im Sommer und Herbst sehr große bis zum offenen Nordatlantik.
    [Show full text]
  • Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Smøla, Aure, Tingvoll Og Halsa
    Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til en ny og større kommune fra 1. januar 2020, med Kristiansund som naturlig regionsenter. Målet er å etablere en ny, stor og slagkraftig kommune på Ytre Nordmøre der vi i fellesskap videreutvikler attraktive og gode lokalsamfunn, med stabile, forutsigbare og fremtidsrettede tjenester til beste for den enkelte innbygger og for næringslivet. Det er fire hovedgrunner til å skape den nye kommunen: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling Den nye kommunen ønsker å ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Ved å bygge videre på et godt etablert samarbeid med stor grad av tillit og nære relasjoner vil den nye kommunen samordne krefter for ny vekst, nye arbeidsplasser og ta en klarere strategisk posisjon i regionen. En sterkere påvirkningskraft regionalt og nasjonalt Den nye kommunen vil bli en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter Den nye kommunen vil bygge videre på tidligere suksesser og jobbe målrettet for å realisere viktige samferdselsforbindelser. Dette er viktig for å utnytte kommunens strategiske posisjon på kysten. Den nye kommunen vil løfte fram gode kollektivløsninger, og styrke etablerte samband for å etablere kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked samt redusere avstander til kommunesenteret. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen får et større fagmiljø både administrativt og i basistjenester. Dette kan gi mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og mer og bredere kompetanse, slik at vi samlet sett får bedre grunnlag for en god tjenesteproduksjon.
    [Show full text]
  • Efta Surveillance Authority
    11.9.2003EN Official Journal of the European Union C 216/3 EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY STATE AID (SAM 030.95010 — Norway) (2003/C 216/03) EFTA Surveillance Authority notice pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement, to other EFTA States, EU Member States and interested parties regarding proposed state aid in the form of regionally differentiated social security contributions and direct transport (State aid SAM 030.95010) By means of Decision No 141/03/COL of 16 July 2003, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement. The Norwegian Government has been informed by means of a copy of the decision. I. FACTS By letter from the Mission of Norway to the European Union dated 10 June 2003 (Doc. No 03-3707 A), forwarding a letter from the Ministry of Finance dated 5 June 2003, both received 1. Notification and registered by the Authority on 11 June 2003, the By letter from the Mission of Norway to the European Union Norwegian authorities submitted additional comments and dated 26 March 2003 (Doc. No 03-1846 A), forwarding a information. letter from the Ministry of Trade and Industry dated 25 March 2003, a letter from the Ministry of Finance dated 25 By letter from the Mission of Norway to the European Union March 2003, and a letter from the Ministry of Local dated 19 June 2003 (Doc. No 03-3976 A), forwarding a letter Government and Regional Development dated 25 March from the Ministry of Trade and Industry dated 10 June 2003, 2003, all received and registered by the Authority on 26 both received and registered by the Authority on 20 June March 2003, the Norwegian authorities notified a transitional 2003, the Norwegian authorities submitted a survey of extra period for the regionally differentiated social security transport costs in the proposed area for transport aid (1).
    [Show full text]
  • Kristiansund Kirkelige Fellesråd
    KRISTIANSUND KIRKELIGE FELLESRÅD Forslag til BUDSJETT 2020 ØKONOMIPLAN 2020-2023 FREI MENIGHET KRISTIANSUND MENIGHET NORDLANDET MENIGHET GRAVSTEDENE 1. Innledning ..............................................................................................................................2 2. Budsjettprosess ......................................................................................................................3 3. Oppbygging av budsjett og økonomiplandokumentet..........................................................3 4. Kristiansund kirkelige fellesråd ............................................................................................4 5. Organisasjonsutvikling .........................................................................................................4 6. Styringssystemer ...................................................................................................................5 7. Rammebetingelser for Kristiansund kirkelige fellesråd ......................................................6 8. Virksomheten ........................................................................................................................7 8.1 Fellesrådets administrasjon ................................................................................................................. 7 8.2 Gravstedene/Krematoriet .................................................................................................................... 8 8.3 Kristiansund menighet .........................................................................................................................
    [Show full text]