Sisadno/Innhold

Home , Draugr, Gjenganger, Kraken

Sisadno/Innhold

Samene og lofotfisket i eldre tid Alf Ragnar Nielssen ...... 4

Samisk båtbyggingshistorie i Nord-Salten Lars Børge H. Myklevold ...... 17

Motårrå guollárvantsajda julevsáme guolon Bjørg Evjen ...... 27

Lokale fjordressurser og reguleringspolitikk. Tilfellet Tysfjord Bjørn K. Sagdahl ...... 33

Rávvga og gubbon – mytiske vesener i det maritime miljøet Oddmund Andersen ...... 46

Da laksekonsesjonene kom til bygda Håkan T. Sandersen ...... 57

Fiskemáddo – fiskenes stammor Oddmund Andersen ...... 69

BÅRJÅS 2005 1 Åvddåtjála

Dán Bårjjåsin li tiemá man vuodon li ådåsamos oasse mijá stuoves vuosádusás. Vuosádus la maritijma oase birra sáme kultuvran ja lij gárves vásse giese. Vuosádusá baktu vuosudallap ietjálágásj symbåvlåjt sáme kultuvran dagu njuolgadus- san stereotyhpalasj gåvvåj mij láttij sebrudahka, valla aj sáme gåhttsåm, ájgij tjadá la gæhttjalam ásadit – namálattjat boat- soj, låvdagoahte ja gájkka dajt majt tjanádip ællosámij viessomij. Boados sjattaj ietjá sáme kultuvrra vuolep stáhtusav oattjoj. Vuostasj oasen vuosádusás vuosádallap gåktu duola dagu roahttom ja internehtta li dåbdos oassen ma lulun gåvvidit sáme kultuvrav Nuortta-Sálton. Dán bále li histåvrålasj symbåvlå fissko (Lofoahtta-guollim), Biergunjákta ja gæksa majt åvddån buktep ietjálágásj symbåvllån sáme kultuvrraj.

Alf Ragnar Nielssen artihkkalis tjállá fissko lij sáme dáhpen tjuohte jagijt. Luluj ållusij ájádallamijt båktålit gå Lofåhtan – Vuona turisstasymbåvllå gånnå vuorodi viking-njunnjusijt, gasskaájggestádajt, guollárårrombájkijt ja guollárårruhijt – adjáj gávnnuji sáme duobddága ja bájkkenamá dålusj ájge rájes.

Bjørg Evjen tjállá dallutjis gå vantsa motåvråjt oadtjun, ja gæhttjal tjielggit manen sjattaj nav guhkes ájgge åvddåla gå sáme vantsa motåvråjt oadtjun. Motåvrrå l huoman ájnas oassen sáme kultuvras, ja danen la mijá vuosádusán aj oabme motåvrrå.

Bjørn Sagdahl artihkkalis vuoset gåktu vuodna- ja merragáddeguollim la gártjedum Divtasvuonan ja aj ietján Nordlándan. Ij la hávsske låhkåt gå dát guollim, mij la nav dárbulasj jus ulmutja vilá galggi smávep sajijn årrot, sámij ja láttij smávep sajijn, nav nievret giehtadaláduvvá politihkkárijs.

Håkan Sandersen tjállá prosessa birra gå luossakonsesjåvnå Måsskåj båhtin, vuorddagij birra ja majt konsesjåvnå li bájk- káj buktám.

Guovten artihkkalin Oddmund Andersen doalvvu mijáv nuore ilmenieraj væráldij. Sån subtsas rávga birra mij nuoren hekkajt válldá, gubåvnå birra mij máhttá ulmutjijt gádjot, ja máddo-dábij birra Divtasvuonan.

Ietjam artihkkalin gæhttjalav vuosedit vanntsabiggim la álggodålusj sáme dáhpe. Vantsajt biggijin åvddåla gå vuostasj boahttsuv dábmin. Ja gå dav diehtep, ij la gus de ájgge láddam dasi, vantsajt majt biggijin (duodjuhin) sjaddagåhti gåvvi- dibmen sáme kultuvrraj; namálattjat bårjåsvanntsa viking-ájges, gæksa, jákta ja sjárkka?

Lars Børge H. Myklevold, dåjmadiddje

2 BÅRJÅS 2005 Forord

Denne utgaven av Bårjås bygger på temaene fra den nyeste delen av våre permanente utstillinger. Utstillinga stod ferdig sist sommer og handler om den maritime del av samisk kultur. Gjennom utstillinga har vi forsøkt å ”lansere” alternative symboler for samisk kultur som et korrektiv til det stereotype bilde som både det norske samfunn, men også det samiske samfunnet selv, har bidratt til å skape gjennom lengre tid – nemlig rein, lavvu og alt som kan knyttes til det reindriftssamiske miljøet. Konsekvensen har blitt at øvrig samisk kultur har fått en mindreverdig status. I første del av utstillingene våre viste vi hvordan for eksempel både fotball og internett er typiske elementer som kan symbolisere samisk kultur i Nord-Salten. Denne gang er det historiske symboler som lofotfiske, bergensjekta og nordlandsbåten vi fremhever som alternative symboler for samisk kultur.

Alf Ragnar Nielssen forteller i sin artikkel at lofotfisket har vært en samisk tradisjon i århundrer. Det bør være tankevek- kende for mange at Lofoten – dette norske turistsymbolet med sin satsing på vikinghøvdinger, middelalderby, væreiere og rorbuer – også har en mengde samiske bosettinger og stedsnavn som er svært gamle.

Bjørg Evjen forteller om da båtene ble motorisert, og forsøker å gi forklaringer på hvorfor det tok så lang tid før den samiske fiskerflåten ble motorisert. Motoren er uansett også en viktig del av samisk kultur, og derfor har vi da også en gammel båtmotor i våre utstillinger.

Bjørn Sagdahl viser i sin artikkel hvordan kyst- og fjordfisket har vært regulert i Tysfjord og i Nordland for øvrig. Det er ikke oppløftende lesing at dette fisket, som er et så vesentlig element for å opprettholde bosetting i distriktene, både samisk og norsk, utsettes for så slett politisk forvaltning.

Håkan Sandersen skriver om prosessen fram mot tildeling av laksekonsesjoner til Musken, om forventningene og om hva konsesjonene har tilført bygda.

I to artikler tar Oddmund Andersen oss med inn i en verden av mytiske vesener som er knyttet til havet. Han forteller om draugen som tar liv på havet, om gubbonen som kan berge liv, og dessuten om máddo-tradisjonen i Tysfjord.

I undertegnedes artikkel forsøker jeg å vise at båtbygging er en urgammel samisk tradisjon. Båter ble bygget lenge før den første reinen ble temmet. I kjølvannet av dette, er det ikke da på tide at båtene de bygde trekkes fram som typiske symboler for samisk kultur; nemlig seilskip fra vikingtid, nordlandsbåten, jekta og sjarken?

Lars Børge H. Myklevold, redaktør

BÅRJÅS 2005 3 Samene og lofotfisket i eldre tid

tall, lister over skatteinnkreving, og så videre. I Lofoten har samene vært fær- re, og de hadde heller ikke spesielle rettigheter som skatteobjekter, eller i forbindelse med eiendomsrett til jord slik tilfelle var på Nordlands fastland (den såkalte ”finneodelen”). I Lofoten er det derfor bare unntaksvis at samene er karakterisert som ”find” eller ”lapp” i de skriftlige kildene.

Derimot finnes det svært mange stedsnavn som vitner om den samiske befolkningen i Lofoten, og de arkeologiske registreringene av samiske kulturminner øker for hvert år. Mange tusen stedsnavn er registrert av Finn Myr- vang i det såkalte Stadnamn-prosjektet. Registreringene er nå tilgjengelige ved Arkiv i Nordland, Bodø, og har vært et hovedgrunnlag for stedsnavnanalysen i denne artikkelen. De arkeologiske Finnhamn i Valberg – slik stedet ser ut i dag. Foto: ©Alf Ragnar Nielssen registreringene som er benyttet er gjort tilgjengelige av fylkesarkeolog i Nord- land, Lars Erik Narmo. I tillegg har arkeolog Eline Holdø foretatt registre- Alf Ragnar Nielssen tanke på det samiske, til tross for at ringer spesielt for prosjektet ”Etniske ulike kilder indikerer samisk tilsted- relasjoner i Nordre Nordland i historisk Et av siktemålene i prosjektet ”Etniske værelse både i eldre og i nyere tid. De perspektiv”. relasjoner i Nordre Nordland i histo- skriftlige kildene gir likevel lite infor- risk perspektiv” er å undersøke masjon sammenliknet med for eksem- I denne artikkelen benyttes bare en del samisk historie i Lofoten, spesielt med pel Salten, der embetsmennene av det store kildematerialet, i og med at tanke på bosetting og næringsliv, i gjennom flere århundrer skilte ut hensikten er å beskrive samisk delta- Lofoten. Dette øyriket mot vest har i samene som egen gruppe i forbindelse kelse i lofotfisket i eldre tid, dvs. inntil liten grad vært emne for studium med med oppsett av folketellinger, mann- 1800-tallet. Hvor langt tilbake i tid

4 BÅRJÅS 2005 strekker den samiske deltakelsen seg egentlig, og hvor utbredt var den? Hvor dro de på lofotfiske? Finnes det spor etter egne samiske fiskevær i Lofoten?

Bakgrunnen for lofotfisket I den eldste skriftlige beretninga vi har fra Nord-Norge i det hele, høv- dingen Ottars beretning fra ca. år 890, glimter tørrfisken med sitt fravær blant de handelsvarene som han betegner som de viktigste fra landsdelen. Det som nevnes er skinn- og pel- svarer av ymse slag, foruten kvalros- stann, kvalbein, fuglefjær og reip laget av kval- og selhud. Nyere arkeologiske undersøkelser fra Lofoten (bl.a. Nusfjord) har imidlertid vist at det ble drevet fiske der både på Ottars tid og langt tidligere (Narmo 2004). Vi hører også et sted i sagalitteraturen at høv- dingen Torolv Kveldulvsson på Sand- nes (Helgeland) sendte folk på skrei- fiske (Egilssoga, s. 28). Dette skal ha vært i andre halvdel av 800-tallet. Sametelt foran silhuettene av karakteristiske lofotfjell. Tysfjordsamer på lofotfiske på Men det er all grunn til å tro at dette 1800-tallet. Illustrasjon: Alvin Jensvold tidlige skreifisket primært var beregnet på det innenlandske markedet – det fantes verken etterspørsel etter, eller handelsorganisering for masse- tallet. Dette eksportfisket, som raskt grupper av handelsmenn som organi- handel med tørrfisk i Europa på et så fikk nasjonal økonomisk betydning, serte forbindelseslinjer til de matpro- tidlig tidspunkt. hadde sammenheng med at det nå duserende områdene (Baltikum med åpnet seg markeder for tørrfisk i Nord- sitt korn og Norden med sin fisk). På et Det store kommersielle lofotfisket, med Europa, i forbindelse med framveksten tidlig tidspunkt ble Bergen hovedsete eksport av tørrfisk til et stort uten- av større bysamfunn på kontinentet og for eksporthandelen, mens byen Vágar landsk marked, kom i gang fra 1000- i Storbritannia. I byene vokste det fram i Lofoten fra 1100-tallet ble det regiona-

BÅRJÅS 2005 5 også at det for den kystsamiske befolkninga åpnet seg muligheter. Men hvor tidlig begynte samene å delta i det kommersielle fisket?

Hvor langt tilbake i tid har samene deltatt i lofotfisket? Høvdingen Ottar foretok noe før ca. år 890 en reise fra bostedet sitt lengst nord på Hålogaland til Kvitsjø-områ- det i nåværende Russland. Da han reiste nordover langs kysten av Finn- mark sier han at landet var ubebodd ”bortsett fra fiskere og fuglefangere og jegere, og de var alle finner” (:samer). Det er interessant i seg selv at den aller tidligste skriftlige kilden vi har som nevner fiskeri, forteller om Det var også mulig å bo under hellere hvis slike fantes i rorværet. Ved hjelp av steinopp- samiske fiskere. Men dette må ha vært muringer og torv ble ”boligen” tettere. Fra Djupfjorden ved Henningsvær. Foto: ©Alf fiske til eget konsum – det var som Ragnar Nielssen nevnt helt andre handelsvarer de hål- øygske vikingtidshøvdingene var interessert i. le knutepunktet i Nord-Norge. Ved Europa, var faktisk skreifisket i Lofo- En annen omtale av samer finner vi i siden av urbaniseringsprosessen var ten med sin oppstart fra 1000-tallet. sagaberetninga Historia Norvegiae. fastereglene i den katolske kirka en Deretter fulgte sildefiskeriene i Skåne Denne ble skrevet av en anonym for- annen faktor som stimulerte handelen som oppstod i andre del av 1100-tal- fatter i andre halvdel av 1100-tallet. Et med fiskevarer. På helligdager og i de let. Skreifisket, eller torskefisket, lite avsnitt i sagaen forteller om samer spesielle fasteperiodene var nemlig ekspanderte i løpet av 11-, 12- og og bumenn som er på fiskefeltet sam- hvitt kjøtt (=fisk) tillatt, men ikke rødt. 1300-tallet videre fra arnestedet i men. Det er antatt at det dreier seg om Dermed ble det skapt et religiøst-kul- Lofoten langs kysten nordover til fiskeri i Nordland, kanskje helst etter turelt behov for fiskeprodukter. Varanger og sørover til Møre. Fiske- sei eller sild ut fra den fangstmetoden vær vokste fram overalt, men flertallet som er beskrevet (Hansen 2003). Det aller første internasjonale kom- av fiskerne var likevel bønder som mersielle fisket vi kjenner til i Nord- deltok i sesongene. Dette betydde

6 BÅRJÅS 2005 Med det samme må jeg fortelle at når finnene (:samene) og de kristne dro ut sammen for å fange stim av skjellet fisk på kroken, kunne finnene med sin krok trekke opp fra dypet nesten fulle ruser, som de hadde sett i husene til de kristne, slik at de nesten fylte båtene sine med fisk. (Historia Norvegiae s.23)

Her kan legges til at i skifter etter samiske familier i Ofoten og Tysfjord på 16- og 1700-tallet forekommer sild- garn påfallende ofte. Sildefisket i eldre tid dreide seg helst om fiske til eget konsum, eventuelt salg av tørket sild på heimemarkedet.

Ei annen beretning fra slutten av 1100- tallet, Passio Olavi, som egentlig handler om miraklene omkring Olav den Helli- ge, synes å fortelle om vårtorskefiske i Finnmark som ble drevet av både samer og tilreisende nordmenn (Bratrein 1998). På Skipsnakken nær det gamle Storvågan ligger ei samisk urgrav. Man mener at den ble nedskrevet ca. Foto: Lars Erik Narmo, ©Nordland fylkeskommune 1170-80 og at erkebiskop Eystein var forfatteren. Poenget i fortellinga er moralsk, og går ut på at da nordmennene ba til Gud om gode fangster, fikk de det, mens ikke nevnt spesielt, men når samer den samiske befolkninga i løpet av 12- samene på sin side ikke fikk hjelp fra kunne delta i finnmarksfiske på dette 1300-tallet. Mens samene før denne sine guder. Det interessante ved fortel- tidspunktet, er det overveiende sann- tid la hovedvekt på jakt og fangst i sin linga i forhold til fiskeriene, er at de synlig at de deltok i Lofoten også. næringsvirksomhet, ved fjord som på lokale finnmarkssamene synes å ha del- fjell, ser det ut til å ha foregått en tatt i kommersielle fiskerier allerede i gradvis overgang til fiske og jordbruk annen halvdel av 1100-tallet, i dette til- i høymiddelalder og seinmiddelalder. fellet etter torsk. Større vekt på Jakten etter pelsverk og andre skinn- salgsfiske fra 12- varer, som hadde dominert i den Det finnes altså to skriftlige beretning- samiske næringsvirksomheten fram til er fra andre halvdel av 1100-tallet som 1300-tallet 1200-tallet, ble sterkt redusert i denne indikerer at samene allerede da deltok I Tysfjord-området foregikk det trolig perioden. Som erstatning er det sann- i kommersielle fiskerier. Lofotfisket er ei næringsøkonomisk omlegging blant synlig at samene vendte seg til tørr-

BÅRJÅS 2005 7 lofotfisket var fra middelalderen av ”vågafiske”, noe som indikerer at det sentrale fiskefeltet tradisjonelt var i Vågan-området. I nyere tid har tyng- den i lofotfisket alternert mellom øst og vest, og sporene etter samiske fis- kevær finner en langs hele innersida, selv om de fleste nok er i øst. På Skipsnakken ved Storvågan ligger to runde steinringer som trolig markerer en samisk offerplass. Foto: Lars Erik Narmo, ©Nordland fylkeskommune Det aller eldste lofotmanntallet av 1667, kombinert med lødingenpresten Hans Keinapels tiendemanntall av fiskhandelen gjennom deltakelse i for årvisse tilførsler av kornvarer til 1665, gir en ganske unik innsikt i fis- lofotfisket – at de utnyttet den nye fiskeridistriktene. keriene i disse årene. Prestens tiende- markedsmuligheten som nå hadde manntall gir opplysning om 98 båter åpnet seg (Nielssen 1990, s. 263). Del- De første kildene som beretter konkret fra hele Lødingen prestegjeld i 1665 takelse i lofotfisket kunne nemlig godt om selve deltakelsen i lofotfisket, skri- og hvor de drev kommersielt fiske. 58 la seg integrere i det samiske fangst- ver seg imidlertid fra så seint som av de 98 båtene rodde lofotfiske (om samfunnets opprinnelige næringsakti- 1660-årene. Men da hadde majoriteten lag 60%), – samtlige fra rorvær i vitet – fiske er jo bare en av flere for- av kystsamer i Nordland og Sør- nåværende Vågan kommune (Niels- mer for fangst. Sijdda-en kunne for Troms for lengst tilpasset seg en fis- sen 1990, s. 426-32). eksempel være utgangspunkt for kerbondeøkonomi som liknet på det organisering av båtlag. Lofotfisket ble norske levesettet. I Tysfjord var for dermed en ny nisje i den markedsret- eksempel den alminnelige samiske til- Lofotmanntallet av tede aktiviteten knyttet til sjøen, som pasninga allerede fra 1500-tallet fra tidligere omfattet andre virksom- gårdsbosetting med februk og noe 1667 forteller også heter som fangst på sel, nise, oter korndyrking (Nielssen 1990, s. 265). om hvor i Lofoten de m.m. Det samme gjelder Ofoten på dette enkelte båtene holdt tidspunktet (Kolsrud 1947). Nyere arkeologisk forskning synes til. også å bekrefte at 1200-tallet var ei Kabelvåg var det mest populære ror- kraftig veksttid for de kommersielle Samisk lofotfiske på været med 22 båter, Børgevåg (Børvå- fiskeriene i Nord-Norge, på den måte 1600-tallet – Tysfjord gen) hadde 9 og Brettesnes 8. Ellers at så godt som hele befolkninga ble rodde det 1-5 båter fra værene Svolvær, involvert i handelsøkonomien. Det og Ofoten Følstad, Risøy, Langvåg og Guld- var også fra midten av 1200-tallet at Kildene fra 1660-årene viser at det var brandsøy. Alle båtene holdt som vi ser det hanseatiske handelssystemet for et utpreget østlofotfiske i denne perio- til i Aust-Lofoten. Men dette var møn- alvor ble gjort gjeldende i Norge, noe den. Den gamle betegnelsen på hele steret for hele fiskeflåten på denne tida. som skapte en mye større sikkerhet

8 BÅRJÅS 2005 I Lofotmanntallet av 1667 kan 18 båter snittsfangsten pr. båt ca. 900 stk. skrei. ”Til dette fisket kom også finnefolket i fra Tysfjord identifiseres: Ifølge prestenes manntall var Ofoten, selv om det vel var Tysfjorden gjennomsnittsfangsten i 1665 ca. 1050 som sendte de fleste finner dit. Kil- Svolvær stk. Av dette kan vi dog slutte at 1665 dene inneholder ingen opplysninger 1 båt med tre mann. var et bedre år på lofothavet enn 1667. særskilt om ofotfinnenes andel i fis- Fangst: 200 sperrer ket; tienderegistrene nevner dem ikke, Båtene fra Tysfjord hadde mindre heller ikke de eldste manntall, slik Børvågen fangst enn gjennomsnittet. De 18 som tilfellet er for Tysfjordfinnenes 2 båter fra Lødings gjeld båtene nevnt ovenfor hadde ikke mer vedkommende. Men selv om sjøfinne- (Finder). 6 mann til sammen. enn 600 stk. torsk i gjennomsnitt, gan- ne i Ofoten neppe har gjort seg tall- Fangst: 230 sperrer til sammen ske nøyaktig 2/3 av gjennomsnitts- messig gjeldende, må de likevel ha 3 båter fra Tysfjord. 9 mann til sammen. fangsten på Lofoten dette året. I de til- deltatt. Ved bispevisitasen på Evenes Fangst: 470 sperrer til sammen feller vi kan identifisere samisk mann- søkte lappeskolemesteren om tillegg skap, ser det ut til at de i det store og til lønnen for sin reise om vinteren til Følstad hele fisket noe mindre enn nordmen- Vågan eller Austnesfjorden med fin- 5 båter fra Tysfjord. 15 mann til sammen. nene. Dette kan ha hatt ulike årsaker. nene for å holde oppsyn med dem” Fangst: 1000 sperrer For eksempel kan ulikheter i årssyklu- (Kolsrud 1947, s. 121). sen i næringsvirksomheten ha ført til Riisøen at samene var til stede i Lofoten i kor- I analysen som Kolsrud har foretatt av 3 båter fra Tysfjord. 11 mann. tere tid enn nordmennene. De kan ha skiftene fra 1700-tallet, finner han Fangst: 930 sperrer hatt mindre interesse av å ligge på kostkister i nesten alle de samiske lofothavet i lang tid, og det kan også skiftene, og dette tar han som et klart Guldbrandsøy være at de hadde dårligere fiskeutstyr bevis på at de deltok i salgsfiskeriene. 4 båter fra Tysfjord. 17 mann til sammen. enn nordmennene. Dette var imidler- Kostkistene var beregnet på langfer- Fangst: 2500 sperrer tid ikke tilfelle hundre år seinere (se der. Det er samme frekvens av disse i nedenfor). de samiske som i de norske skiftene. De 18 båtene fra Tysfjord er nok en Etnologen Knut Kolsrud undersøkte i blanding av båter med henholdsvis sitt store arbeid ”Finnefolket i Ofoten” Kolsrud viser også til at det finnes norsk og samisk mannskap. Båtene (1947) de enkelte næringene i det sjøsa- eksempler på torskegarn- og liner i synes i det store og hele å være miske samfunnet i Ofoten i eldre tid og samiske skifter fra Ofoten på 1700-tal- bemannet med 3 - 4 fiskere. Dermed hvordan de ble drevet. Ofoten var i lik- let (dette var redskaper som kom i snakker vi om mindre fiskebåter, tro- het med Tysfjorden overveiende bruk i torskefisket først i dette hun- lig seksringer/firroringer. Eneste fis- samisk befolket i utgangspunktet. Men dreåret). På 1780-tallet finnes det flere keredskap i bruk i torskefisket på den- når de skriftlige kildene begynner å fly- eksempler på at liner opptil 150 angler ne tida var juksasnøre (kalt djups- te rikere på 15- og 1600-tallet, har det er nevnt både hos ”bygde- og markef- ogn). Det bestod av et langt snøre vært stor norsk tilflytting. Kolsrud inner”. Imidlertid har de eldste mar- laget av hamp, en krok med agn og et påpeker at ”ofotbøndene” deltok i de kesame-skiftene praktisk talt ikke sjø- søkke av jern. Særlig effektivt var det- store sesongfiskeriene fra Skrova, Hen- bruk – dette kom først etter en genera- te redskapet ikke – det kan vi se av ningsvær og særlig Vågan”, og produk- sjons forløp (Kolsrud 1947, s. 123). Fra fangsttallene. I året 1667 var gjennom- sjonen gikk til salg, ikke husholdet. 1600-tallet er det for øvrig dokumen-

BÅRJÅS 2005 9 vekten av de mer kostbare garnene blant samene kan rett og slett skyldes bedre tilgang på kapital, som følge av inntekter av den utstrakte båtbyg- ginga som de drev med.

De ulike sporene etter samisk bosetting i Lofoten Når man foretar ei helhetlig vurdering av kildemateriale fra Lofoten, synes det ganske klart at alle former for samisk bosetting og næringsaktivitet som ellers er kjent fra det nordlige Norge, har vært til stede. Det dreier seg om samisk fangstsamfunn fra den aller eldste tida, sjøsamisk gårdsboset- ting, reindrift og til sist sesongfiske. Et stort problem er imidlertid kronologi- Fra Børvågen ved Svolvær – samisk rorvær på 1600-tallet ifølge de skriftlige kildene. en. De skriftlige kildene gir lite infor- Gammetufter og teltringer er også registrert på stedet. Foto: ©Alf Ragnar Nielssen masjon, og arkeologiske dateringer er det meget få av. Foreløpig må en derfor nøye seg med å fastslå at alle de tert at sjøsamer både fra Ofoten og det gjaldt de kostbare torskegarnene kjente formene for samisk næringsak- Tysfjord deltok i finnmarksfisket om var imidlertid frekvensen 46 pr. 100 tivitet har vært til stede i området. våren. blant samene i Tysfjord, mot bare 32 pr. 100 blant nordmennene. For tor- Dokumentasjonen av det eldre fangst- I en analyse av frekvensen av ulike skeline var forholdet derimot samfunnet finner man spesielt i det typer fiskeredskaper benyttet i omvendt, 29 pr. 100 blant samene og arkeologiske materialet, blant annet Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord på 48 pr. 100 blant nordmennene. fangstgraver, fangstgjerder (trolig for 1700-tallet, er forekomsten av red- villrein), bogastiller, offersteder, foru- skapstypene sammenliknet mellom Samlet sett kan vi derfor si at det nep- ten et par titalls ”urgraver”, dvs. grav- sjøsamene og nordmenn (Nielssen og pe var noen stor forskjell på delta- legginger i mark og fjell fra samisk Pedersen 1994, s. 222-225). Analysen kelsen i lofotfisket og andre salgsfis- førkristen tid (før 1700-tallet). Interes- viser at av de fiskeredskapene som kerier mellom sjøsamene om nord- sant er det også å merke seg en enkelt primært ble brukt på Lofoten, var mennene på 1700-tallet. Eneste skriftlig kilde fra 1432, erkebiskop forekomst av juksa like høy blant sjø- forskjell var at de valgte noe ulikt når Aslak Bolts jordebok, som omtaler samene som blant nordmennene. Når det gjaldt typer fiskeredskap. Over-

10 BÅRJÅS 2005 Dette til tross for at det i alle hundreår tidligere foregikk en utstrakt handels- og byttevirksomhet mellom de to etniske gruppene. Men man skulle ikke komme hverandre for nære – ekteskap på tvers av den etniske gren- sa skjedde så å si ikke før fra slutten av 1700-tallet. Vi kan likevel ikke se bort fra at samer og nordmenn i eldre tid i noen grad rodde fra de samme værene. På den annen side finnes det en god del dokumentasjon på at rorværene var atskilt. Det behøvde ikke å være lang avstand mellom dem, noe som Finn- holmen i Henningsvær kan være et eksempel på, den ligger ganske tett inntil selve været og er i dag en del av Midt på bildet sees ei rund gammetuft. Fra Helle i Vågan kommune. Her var tidligere det. en god lakseplass. Foto: Lars Erik Narmo, ©Nordland fylkeskommune. Det er først og fremst gjennom stedsnavn og den foreliggende arkeologis- ”Finnafyrde” (:finnefjorden) i området ke dokumentasjonen at man kan finne Vargfot ytterst i Lofoten. Denne fjor- Spørsmålet om fram til de særskilte stedene som de den kan være identisk med dagens samiske rorvær samiske fiskerne rodde fra. Kildene Skjelfjord i Flakstad (Aslak Bolts Jor- kan likevel være vanskelige å tolke i debok, s.158). Fiskeværene slik vi kjenner dem fra en del tilfeller, da sporene både kan nyere tid har gitt plass til folk fra skrive seg fra fastboende sjøsamer og Samiske fiskerbønder er dokumentert mange kanter av landet. Dette har tilreisende fiskere. I mange tilfeller vil i de eldste skattelistene fra 1600-tallet, kanskje mer enn noe annet sted vært likevel lokal topografi være avgjø- men denne bosettinga kan også være tilfelle i Lofoten på 18- og 1900-tallet. rende for tolkinga. Dersom et samisk eldre – kanskje parallelt med den Det historiske materialet peker imid- identifisert bosted for eksempel ligger begynnende omlegginga fra fangst- til lertid i retning av at det ikke alltid har ute ved kysten, mot lofothavet, og det fiskerbondesamfunn på Nordland vært slik. Før 1800-tallet var det for ikke finnes jordvei til å drive gårds- fastland fra 12-1300-tallet av. Tamrein- eksempel større ”mental avstand” bruk, må stedet oppfattes som et drift kan foreløpig ikke dokumenteres mellom det samiske samfunnet og det samisk rorvær. Hvis det derimot lenger bak i tid enn 1700-tallet. norske, og hovedtendensen var at hører jordvei til, kan det dreie seg om bostedene ikke skulle være for tett et sjøsamisk gårdsbruk. Selvsagt kan innpå hverandre. også karakteren av de arkeologiske strukturer på et sted også gi informa-

BÅRJÅS 2005 11 permanente samiske bosteder, eller steder som samene rodde fiske fra, mens ”Finnsteinen” kunne betegne et samisk offersted. En skal også merke seg at betegnelsen ”Finn-” som regel er knyttet til kysten og sjøsamisk befolkning, mens ”Lapp-” vanligvis er benyttet om reindriftssamenes steder. Dette gjelder imidlertid ikke uten unntak – ”Lappholmen” og ”Lappho- la” var for eksempel samiske rorvær i forbindelse med lofotfisket. En annen navnetype som i hovedsak avspeiler reindrift, er de som er sammensatt med ”Rein-”, for eksempel ”Reinhå- gen”. Navn med forleddet ”Gam-” På en gammel boplass på Kalle i Vågan (for gamme), vitner vanligvis også om Gammel reinhage på Kalle. Bare det run- ligger ei tuft etter en samisk fellesgamme. samisk befolkning, uten at det kan de kveet i enden av reinhagen vises på Det finnes både urgrav og reinhage i knyttes til spesiell næringsdrift. bildet. Foto: Lars Erik Narmo, ©Nord- umiddelbar nærhet. Foto: Lars Erik Nar- land fylkeskommune mo, ©Nordland fylkeskommune De ekte samiske navnene i Lofoten er i dag vanligvis fornorsket, men likevel I vår sammenheng er siktemålet imid- sjon om det dreier seg om restene av stadig gjenkjennelige. Eksempler er lertid å finne fram til stedsnavnene et midlertidig eller fast bosted navn på ”Gull-” som ofte er laget av som indikerer samiske sesongboste- samisk guolle (=fisk), slik som Gullvi- der i Lofoten knyttet til deltakelse i ka både på Storemolla og under Våga- lofotfisket. Ser man Lofoten under ett, Stedsnavn tilknyttet kallen. Et annet eksempel er navn finner man om lag 50 stedsnavn som samenes fiske med ”Kirke-” laget av samisk giergge sannsynligvis betegner samiske ror- som rett og slett betyr ”stein”. Kirke- vær i eldre tid (under 10% av det tota- Mange stedsnavn i Lofoten er fjorden i Moskenes kan være et slikt le navnematerialet som indikerer sammensetninger med der et av led- tilfelle. Navnet ”Mosken” som finnes i samisk bosetting). Av de 50 er ca. 25 dene er ”Finn-” eller flere sammensetninger i ytre Lofoten på Austvågøy, ca. 15 på Vestvågøy og ”Lapp-”. De er selvsagt ikke ekte er trolig av samisk ”måsske” (=områ- ca. 5 på hver av øyene Flakstadøy og samiske navn, men navn som nord- de med åpen strandlinje og fjell på tre Moskenesøy. Hvorvidt fordelinga mennene gav steder som ble betraktet sider), for øvrig samme som ”Mus- avspeiler reelle forhold når det gjelder som samiske. For eksempel kunne ken” i Tysfjord. Det finnes enda samisk fiskeriaktivitet i de ulike ”Finnvik” og ”Finnhamn” både være mange flere eksempler. delene av Lofoten er usikkert.

12 BÅRJÅS 2005 Et utvalg av samiske Et hvert av disse stedene kan ikke bosteder/rorvær tilknyttet defineres som samisk – sikkert blir det først hvis kulturminnene på stedet har lofotfisket en helt klar samiske karakter, eller hvis stedsnavn, skriftlige kilder og eventuelt muntlig tradisjonsmateriale støtter opp om en antakelse.

En fullstendig gjennomgang og systema- tisering av det arkeologiske materialet gjenstår ennå, men noen eksempler på steder som har klare spor etter samiske kulturminner kan nevnes: Kobbneseset (Austnesfjorden), Børvågen, Gullvika (Storemolla), Skrova, Draugvika (Storvå- gan), Djupfjorden (Vågan), Årstranda (Gimsøy), Nusfjord, Storbåthellaren, Kangeruren, Ballstadøy, Vorfjorden (arm av Kjerkfjorden), Reine, Refsvika (Mos- kenes), Vedøy (Røst). De mest vanlige navnetypene på ror- Arkeologiske vær, er følgende: Finnvik (7), Finnhol- registreringer Oversikten viser at alle deler av Lofo- men (5), Finnhamn (5) og Finneset (4). ten er representert. Etter hvert som Dessuten er følgende registrert: Finn- Gjennom de siste få årene er det utført det arkeologiske materialet blir analy- skjeret, Finnøya, Finnteltan, Finnbåtan en rekke arkeologiske registreringer sert nærmere, er det all grunn til å tro (lending), Finngamneset, Finnhella- av samiske bosteder/sesongboplasser at lista over samiske rorvær som kan ren, Finnstraumen, Finnbuholmen og i Lofoten. Blant annet er det registrert defineres ut fra arkeologiske kriterier, Finnbyen. runde gammetufter av samisk type kan komme til å bli ganske lang. mange steder langs Vestfjorden. Disse I tillegg kommer: Lappholmen, Lapp- har formodentlig vært benyttet som Konklusjon vika, Lappneset og Lapphola. bosteder under lofotfisket. Teltboplas- ser har også vært benyttet, og det har Det foreliggende materialet etterlater Andre navn som sannsynligvis er til dels vært rigget til overnattingsste- liten tvil om at samisk kommersielt knyttet til samisk fiskerivirksomhet der i hellere og huler, der man stadig fiske i Lofoten (og andre steder) er av er: Gullvika (2), Gullholmen, Gamne- kan se rester av steinoppbygninger høy alder. Samene synes å ha vært set, Gamnesvågen, Gamberget, Mari- som i sin tid ble bygget til vern mot svært raske til å utnytte de nye mulig- loft, Apnes, Soløy, Vårsetøy, Svolvær. vær og vind. Seil har sannsynligvis hetene som oppstod for kommersielt vært benyttet som tak/ekstra beskyt- fiske allerede fra middelalderen. Sær- telse på noen av disse stedene. skilte rorvær ble trolig opprettet på et

BÅRJÅS 2005 13 tidlig tidspunkt. Både skriftlige kilder, Kartlegginga av det samiske sesong- stedsnavn og arkeologiske funn vitner fiskeriet er kun ett aspekt av samenes Forfatteren: helt klart om dette. På fiskefeltet lå historie i Lofoten. Men det er en viktig samer og nordmenn side ved side, de kunnskap å bringe fram i lyset, spesi- Alf Ragnar Nielssen (f. 1951) er fisket fra samme typer båter og stort elt i forhold til å oppnå en mer helhet- førstekonservator ved Norsk Sjø- sett med samme typer redskaper. lig forståelse av samenes økonomi og fartsmuseum, Oslo. Har arbeidet i Videre solgte de fisken til de samme tilpasningsformer i eldre tid. Videre er en årrekke som forsker og lærer i handelsmennene og sendte den til kartlegging av de samiske rorværene, historie ved Universitetet i Trom- Bergen med de samme jekteskipper- og de fysiske restene av disse, viktig sø, med hovedvekt på eldre tids ne. Det etniske skillet kommer først for å oppnå en dypere forståelse av historie. I perioden 2001-2005 var og fremst til syne i forhold til boste- Lofotens kulturhistorie spesielt. Det han bestyrer ved Lofotmuseet i dene på land under fisket. Det var handler til syvende og sist også om å Kabelvåg. Spesielt opptatt av kyst- nemlig en klar tendens til at samer og bli oppmerksom på og ta vare på ver- kultur og kystsamfunns historie. nordmenn etablerte hver sine rorvær, difulle kulturminner. På svært mange Forfatter av ”Fra steinalder til eller i det minste at arealet i det felles steder er de samiske rorværene utslet- 1700-tallet” (1990) og ”Fra vid- fiskeværet ble delt etter det etniske tet og overbygd av moderne fiske- strakt prestegjeld til storkommu- skillet. værsbebyggelse, men enkelte steder ne” (1994) – den felles historia for har kulturminnene heldigvis fått stå kommunene Lødingen, Tjeldsund nærmest urørte. og Tysfjord inntil 1870. Adresse: Norsk Sjøfartsmuseum, Bygdøynesvegen 37, 0286 Oslo

E-post: alf.nielssen@ norsk-sjofartsmuseum.no

14 BÅRJÅS 2005 Litteratur og kilder

Stadnamnarkivet. Utarbeidet av Finn Myrvang. Kom- Kolsrud, Knut 1947: Finnefolket i Ofoten. Nordnorske munevis ordnet for Lofoten. Samlinger bd. VIII, Oslo Tilgjengelig i elektronisk form ved Arkiv i Nordland, Bodø Lofotmanntallet 1667. Riksarkivet

Arkeologiske registreringer i Lofoten v. fylkesarkeolog Narmo, Lars Erik 2004: ”Nusfjord – Lofotens eldste fis- Lars Erik Narmo, Nordland Fylkeskommune, Bodø kevær”. Publisert på Nordland fylkeskommunes nettsi- de /www.nfk.no/. Aslak Bolts Jordebok. Utgave 1997 ved Jon Gunnar Jør- gensen (redaktør).Univ.forlaget Nielssen, Alf Ragnar 1990: Fra steinalder til 1700-tallet. Bind IV Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie. Bratrein, Håvard Dahl 1998: ”Passio Olavi – et kildested Utgitt av kommunene. om finnmarksfisket på 1100-tallet”, Håløygminne Nielssen, Alf Ragnar og Pedersen, Hilgunn 1994: Fra Egilssoga. Utgave ved Det norske samlaget 1978. Ved vidstrakt prestegjeld til storkommune. Lødingen, Tjeld- Leiv og Magne Heggstad. sund og Tysfjords historie V. Utgitt av kommunene.

Hansen, Lars Ivar 2003: ”Sami Fisheries in the Premo- Ottars beretning. Oversettelse ved A.O.Sandved. Tids- dern Area – Household Sustenance and Market Relati- skriftet Ottar 1995, utg. Tromsø Museum ons”. Manuskript 16.09.02. Tiendemanntallet 1665, som tillegg til Prestenes Mann- Historia Norvegiae. Oversatt av A.Salvesen. Asche- tall 1665, utarbeidet av lødingenpresten Hans Jacobsen hougs Forlag 1990. Keinapel. Riksarkivet (mikrofilm).

BÅRJÅS 2005 15 Alf Ragnar Nielssen: ”Sáme ja Lofoahttaguolástus åvdep ájgij”

Akta oasseulmijs prosjevtan ”Etniske relasjoner i Nordre Nordland i historisk perspektiv” le guoradallat sáme histåvråv Lofåhtan, sierra- láhkáj årromguovlojt ja æládusájt. Lofåhtan ælla sáme histåvrålattjat nav vuojnnusin læhkám dagu Nordlándan ietján, dåssju muhttijn li sáme nammaduvvam ”find” jali ”lapp” tjálálasj gáldojn.

Sámij guollim Lofåhtan le ållu dålusj ájges. Juo gasskaájge rájes li sáme oasesguollimin oassálasstám. Sierralágásj guollárbájke lidjin juo vuostasj ájge rájes. Tjálálasj gáldo, bájkkenamá ja adjáj arkeologalasj gávnadime tjielggasit dav vihtanassti. Lofåhtan li moadda namá ma subtsasti same årrombájkke le dát årrum, moatten bájken le”lapp” jali ”finn” oasse namás. Dát vuoset sáme li dájn bájkijn årrum, muhtem sajijn le stuoves årudahka læhkám, muhtem sajijn dåssju guollárbájkke.

Lofåhtaalmasjlågon jagen 1667 lidjin lågenangáktsa vantsa Divtasvuonas, árvvedahtte li dá vantsa sihke dáttjaj ja sámi vantsa. Dán ájge oadtjun vantsa Divtasvuonas binnep guolijt gå ietjá vantsa. Dajt vantsajt majt diehtep li sámij vantsa lidjin oanebu Lofåhtan gå dáttjaj vantsa, ihkap sámijn lidjin ietjá æládusá duodden ja dan diehti ettjin máhte Lofåhtan ilá guhkev guollit, jali ihkap lidjin nievrep vædtsa- ga? 1700-lågon lij dille rievddam, dalloj lidjin sámijn buorep vædtsaga, nielljalåkgudás juohkka tjuohte sámes æjgguj divras jáddiviermijt, madi dáttjaj gaskan lidjin dåssju gålmmålåkguovtes juohkka tjuodes. Sivvan dási le ihkap sámijn lidjin sisbåhtusa vanntsabiggimis ma dáttjajn ællim, sáme ham viehka ållo vantsajt biggijin.

Tjielgas tjerdalasj sieradusá lidjin sámij ja dáttjaj gaskan, buojkulvissan de ij lim dáhpen sábme dáttjajn vállduj åvddål 1700-lågo låhpan. Guollidahttijn lidjin sáme ja dáttja buohtalakkoj, guollijin sæmmi vanntsaslájajn ja vargga sæmmi vædtsagij. Vuobddin guolev sæmmi oasestiddjijda ja Biergunij sáddijin sæmmi jáktaskihparij. Tjerdalasj sieradusá båhtin vuojnnusij esski årromsajij hárráj gátten. Sáme ja dáttja gesisik bájkijda årrujin, jali edesik juogadin sajev aktisasj guollárbájken tjerdalattjat.

16 BÅRJÅS 2005 Samisk båtbyggingshistorie i Nord-Salten

Vi må anta at båter og kunnskap om båtbygging har vært en nødvendighet for alle befolk- ningsgrupper langs kysten vår i all tid. Det er bred enighet blant arkeologiske forskere om at de første menneskene som koloniserte kysten for ca 12.000 år siden må ha gjort det ved hjelp av båter. I dag mener de fleste at disse menneskene hadde en maritimt tilpasset kultur allerede før de koloniserte den skandinaviske vestkysten. Fiske i havet må ha vært grunnlaget for disse kystbosettingene, og båten var i så måte uunnværlig.

Lars Børge H. Myklevold

Båter er et vanlig motiv på mange tusen år gammel bergkunst, for eksempel på det store bergkunstfeltet i Alta (se f. eks. Helskog 1988). Det vitner om at båten var en integrert del av steinalderens samfunn. Man tror at båtene var bygget av et skjellett av treverk og trukket med sammensydde dyrehuder, omtrent som en kano eller kajakk. De ble antakelig ikke rodd, men padlet. Ut fra steinaldersamfunnene vokste gradvis fram en norrøn og en samisk kultur, slik at vi kan snakke om et tokultu- relt kystområde fra om lag Kristi fød- sel. Disse to kulturtradisjonene videreutviklet steinalderens båtbygger- kunnskaper og tilførte hver sine nye elementer i båtbygginga.

”… Sigurd lot noen finner inne i fjordene bygge skuter for seg, …”. Samer som bygger vikingskip? Illustrasjon: Alvin Jensvold

BÅRJÅS 2005 17 Båtfunn i Skandinavia saum. Jernsaum ser ut til å ha vært tatt i bruk samtidig i hele det norrøne Båtene har sannsynligvis gjennomgått området. mange forandringer i løpet av steinal- deren, både i form og størrelse. Det var sannsynligvis ikke før seilet Senere, kanskje i løpet av siste årtusen kom i bruk i løpet av jernalderen at før Kristus – i bronseladeren eller tid- båter ble brukt til å krysse åpent hav. lig jernalder, har man begynt å bygge Det var seilet som gjorde det mulig å båter med hud av tre i stedet for dyre- reise på lange handels- og vikingtok- hud. Nå kunne båtene bygges større ter, samt muliggjorde den norrøne og mer solide enn tidligere, og det ble koloniseringa av Island, Grønland og mulig å frakte større mengder folk og de Britiske øyer. Et av de eldste båt- last. Den eldste kjente plankebygde funn som med en viss sikkerhet kan båten vi kjenner fra Nord-Europa er sies å ha vært seilførende, er en båt fra Hjortspringbåten fra Danmark. Den Føre i Vesterålen. Båten stammer fra ei ble bygget to-tre århundrer før Kristi grav, og er datert til mellom 400-670 e. fødsel. Halsnøybåten fra Hordaland Kr. Båten var ca 10 meter lang, og er den eldste plankebåt vi kjenner fra hadde tekniske detaljer som tyder på Norge, og er datert til ca 200 e. Kr. at den har vært forsynt med rigg og Den var forsynt med keiper for årene, seil (Helberg 1995, s. 161). noe som viser at båten ble rodd og ikke padlet (Helberg 1995, s. 157).

Disse eldste båtfunnene har bord- Den eldste skriftlige ganger som er sydd sammen med sener eller rot-tæger. Den eldste klink- kilden om samisk bygde båt vi kjenner til er Nydambå- båtbygging ten fra Danmark som er fra 300-tallet. Den eldste skriftlige kilden om samisk I ei grav fra Røsøy i Steigen ble det båtbygging er Snorre Sturlassons funnet en større mengde jernsaum, sagaberetning om tronpretendenten noe som tyder på at grava har inne- Sigurd Slembe (Snorre Sturlasson holdt en klinkbygd båt. Grava er 1975). I 1138-39 overvintret Sigurd i ei datert til første halvdel av 400-tallet. berghule et sted på Hinnøya, etter en Også ei grav fra Skarstad i Lødingen dramatisk flukt fra kong Inges menn. inneholdt mange båtsaum, også den- Dette forteller Snorre om hendelsene ne fra 400-tallet (se Helberg 1995 for (Snorre Sturlasson 1975, s. 658): Båtfigurer ble hogget inn i berg for mange oversikt over båtfunn i Nord-Norge). tusen år siden. Her eksempler fra berg- Disse båtene antas å ha vært bygget ”Men Sigurd og Magnus (Magnus blin- kunstfeltet i Alta (Fra Helskog 1988) etter norrøn skikk, altså med jern- de, den avsatte kongen; forfatters

18 BÅRJÅS 2005 anmerkning) og Torleiv Skjappe seilte ”inne i fjordene”, og at Sigurd var nordover utenskjærs med 5 skip til med dit. Det er slett ikke sikkert at Hålogaland. Magnus var på Bjarkøy dette var på Hinnøya. Det kan kanskje om vinteren hos Vidkunn Jonsson, men heller ha vært i Ofoten-Tysfjord, der Sigurd hogg stavnene av skipet sitt, det nok var bedre tilgang på furuskog hogg hull i det og senket det innerst i til båtbygging. Øksfjorden (på Hinnøy), Om vinteren satt Sigurd i Tjeldsund på Hinnøy, et Skipene som samene bygget til Sigurd sted som heter Gljuvrafjord (…). Det var av furu, og hvert skip ble altså blir fortalt at Sigurd den vinteren lot rodd av 24 mann. Til sammenligning noen finner inne i fjordene bygge sku- ble det berømte Gokstadskipet for ter for seg, og de skutene var bundet eksempel rodd av 32 mann. Sigurd sammen med sener uten søm og de sine skip var derfor noe mindre enn hadde vidjer isteden for kne, og 12 dette, men må likevel regnes som gan- mann rodde på hver side. Sigurd var ske store skip. hos finnene da de gjorde skutene. Fin- nene hadde øl der, og gjorde gjestebud Når Snorre skriver at det var få skip Tilgang på skog er en forutsetning for å for han. Siden kvad Sigurd dette: som var like raske, så vitner dette om bygge båter. Det meste av båttømmerskog i at samene var vel bevandret i båtbyg- Nord-Salten befant seg i de samiske fjor- Godt var det i gammen, gekunsten. Det er derfor tvilsomt at dene, som her fra Mannfjordbotn, Tys- da glade vi drakk, bygginga av disse skipene var noe fjord. Foto: Harald Egenes Lund. Árran og kongssønnen glad enkelttilfelle. I en enda eldre kilde fra fotoarkiv fikk gå mellom benker. ca år 890, om den håløygske høvding- Det skortet ikke gammen en Ottar, framgår det at samene betal- ved gammensdrikken. te skatt til de norrøne høvdingene Menn gledet hverandre blant annet i form av skipsrep av er en av de yngste vi kjenner til i som hvor som helst ellers. kval- og selhud (Sandved 1995). Det Skandinavia. Siden den ligger langt forutsetter at samene må ha bygget og inne i landet og høyt til fjells er det Disse skutene var så snare at ikke noe brukt båter som var egnet til fangst av oppsiktsvekkende at flere av moti- skip tok dem på vannet, som det er slike dyr. Samene langs kysten må på vene består av båter. Det er også kvedet: Sigurd Slembes tid allerede hatt lange mulig å gi ei relativ datering fordi Få kan følge tradisjoner for bygging av relativt sto- båtene er fulle av detaljer som anker, furubåt håløygsk, re båter, enten man bygget for eget mast og rigg (Bayliss-Smith og Mulk som bundet med sener bruk eller for salg til den norrøne 1999). Detaljene tyder på at de ikke er for seilet flyver”. befolkningen. eldre enn vikingtid – altså er de senere enn ca år 800. Båtene er dessu- Snorre forteller ikke mer nøyaktig om For en del år siden ble det oppdaget ten forsynt med sideror, noe som hvor samene bygget skipene og gjor- tidligere ukjent bergkunst i Padjelanta rundt år 1300 er erstattet av midtror. de gjestebud, annet enn at det var i Sverige. Denne bergkunstlokaliteten Båtmotivene kan altså være fra grovt

BÅRJÅS 2005 19 ca 12 meter lang, og har sannsynligvis hatt sju rom, det betyr at den ble rodd av 14 mann. Det er mulig at den også har ført seil (Pedersen 2002). Det har vært diskutert om Bårsetbåten skal settes inn i en samisk eller norrøn båt- byggertradisjon. Tidligere mente mange at det var en samisk båt, men nyere arbeider hevder at byggeteknik- ken er norrøn (Pedersen 2002). Det er flere problemer ved å avgjøre Båtmotiver på bergkunst fra Padjelanta – langt inne i svenske fjellområder (fra Bayliss- den etniske tilhørigheten til båtfunne- Smith og Mulk 1999) ne. De studiene som har vært gjort på samiske båter er ofte fra innlandsom- råder eller på båter som bare er vel sett samme tidsrom som Sigurd Slem- På Øksnes prestegård i Vesterålen ble hundre år gamle. Vi må forvente at be sine båter. Padjelanta ligger nær det funnet en båt i en norrøn grav- samisk byggeskikk var annerledes den naturlige leden mellom Lulevass- haug. Båten er 8-10 meter lang, og ved kysten av Nordland for tusen år draget og Tysfjord. Det må antas at datert til 8-900-tallet. Tidligere mente siden enn i de samiske innlandsområ- bergkunsten er utført av innlandssa- man at bordgangene har vært sydd dene i nyere tid. Det er derfor vanske- mer som selv har vært ved kysten og sammen med dyresener, og blant lig å overføre den kunnskap man har sett slike båter, og kanskje er det annet på bakgrunn av dette har den fra slike innlands-studier til våre kyst- båtene til sine slektninger i Tysfjord blitt tolket som en båt bygget av områder, eller å dra slutninger helt tilde har avbildet. samer for norrøne bake til jernalder. oppdragsgivere/kjøpere. Senere undersøkelser har imidlertid vist at Det har vært argumentert for at både båten er sydd med furutæger og ikke Hvordan avgjøre om Bårset- og Øksnesbåten er bygget dyresener, en skikk som ikke er ukjent et båtfunn er samisk etter det gamle norrøne målesystemet i båtbygging i øvrige deler av Norden (Pedersen 2002). Dette kan godt være eller norrønt? (Pedersen 2002). Det er derfor usikkert riktig, men på den annen side kjenner om Øksnesbåten er bygget av samer Flere funn av båtrester i Nord-Norge vi ikke til hvilket målesystem samene eller norrøne folk. har vært satt i sammenheng med langs kysten brukte i sin båtbygging. I samisk båtbygging. Bakgrunnen for historisk tid brukte imidlertid samene Et annet båtfunn, som er omtrent like dette har vært forskjellige byggetek- samme måleenheter som ble brukt av gammel som Øksnesbåten, ble gjort nikker. Det har blant annet vært antatt norske båtbyggere, og dette kan godt på Bårset på Kvaløya i Tromsø kom- at samene fortsatte å bruke dyresener ha vært tilfelle også lengre tilbake i mune. Den er datert til 850-900 e. Kr. til å sy sammen bordgangene lenge tid. Jeg mener derfor at det ikke er til- Båten er primært bygget med klinket etter at norrøne båtbyggere tok i bruk strekkelig å bruke målesystem for å jernsaum, mens den øverste bord- jernsaum, noe sagafortellinga om avgjøre den etniske tilhørigheten til et gangen er sydd med rot-tæger. Den er Sigurd Slembe støtter. båtfunn.

20 BÅRJÅS 2005 Tilstedeværelse eller mangel på jern- drag fra norrønt miljø, eller i det min- saum har ofte vært brukt for å stadfes- ste at skipstømmeret ble handlet hos te et båtfunns etniske tilknytning: samer. Det har vært foreslått at tøm- jernsaum=norrøn, ikke jern=samisk. meret stammer fra Saltdal (Pedersen Det viser seg imidlertid at flere båt- 2002, s. 109), men det kan like gjerne funn, som for eksempel Bårsetbåten, være hugget i for eksempel Tysfjord er delvis klinket med jernsaum og del- eller Efjord. vis sydd med tæger. Riktignok gjør Snorre et poeng av at skipene som At den norrøne befolkningen bygget samene bygget til Sigurd Slembe var båter er det ingen tvil om. De norrøne sydde, og ikke klinkbygde. Det bør kjerneområdene lå imidlertid ute ved likevel ikke utelukkes at samene også ytterkysten, og her var det lite skog kan ha kombinert eller vekslet mellom som egnet seg til båtbygging, i hvert forskjellige teknikker, på samme måte fall til større båter. Svært mye av båt- som norrøne båtbyggere gjorde i tømmeret må derfor enten ha vært blant, alt etter hvilke egenskaper man handlet hos samene i fjordene, eller ønsket at båten skulle ha. For eksem- båtene har blitt bygget av samer på pel vil en sydd båt oppføre seg elas- bestilling eller som ordinært salg. tisk i sjøen, mens en klinkbygget vil være stivere.

På bakgrunn av disse momentene Fra ”vikingskip” til mener jeg det er vanskelig å hevde ”nordlandsbåter” den ene eller andre etniske tilhørighet til båtfunn langs kysten av Nord-Nor- Nordlandsbåten blir gjerne framhevet ge. Mange av de båtrestene som har som et symbol på norsk kystkultur. Fembøring ved kai i Henningsvær. Slike blitt funnet i myrer eller i norrøne gra- Det er imidlertid grunnlag for å hevde båter bygget samene i Nord-Salten mange ver kan godt være bygget av samer. at den også er en samisk båt. Nord- av. Nordlandsbåten burde derfor være et landsbåter, fra de minste færinger til mer representativt symbol for det samiske i Det finnes for øvrig andre momenter store fembøringer, ble bygget i same- Nord-Salten enn for eksempel lavvuen. enn byggeteknikk som kan bidra til å fjorder med skog som var stor nok til Foto: ©Boris Ersson, Árran fotoarkiv belyse det etniske opphav til båtres- båttømmer. Det gjelder også for tene. Senere tids undersøkelser av tre- samene i vårt område i Nord-Salten. verket i Bårsetbåten har vist at den er bygget av furu sannsynligvis fra indre Båten er ei videreføring fra viking- landsbåter tilpasset lokale bruk og fjordstrøk i nordre Nordland (Peder- tid/middelalderens båttyper, og ble behov. Lenge var det lokale byggetra- sen 2002, s. 9). Dette var områder som utviklet og brukt av både disjoner langs hele Nord-Norgekys- i hovedsak var samiske besittelser. norrøne/norske folk og samer. Jeg ten. Fra Saltenfjorden og sørover var Det vil si at båten kan ha vært bygget tror vi må regne med at mangfoldet det nordmenn som i første rekke stod av samer i Salten eller Ofoten, på opp- var stort, og at det ble bygget nord- for bygging av Nordlandsbåter, mens

BÅRJÅS 2005 21 Samiske og norske båtbyggere har ning fra byggeskikk på kontinentet. I til- utvilsomt lånt byggetekniske løsning- egg var den bredere og hadde høgere fri- er og metoder av hverandre, og bord enn tidligere båttyper. bidratt til at nordlandsbåtene har blitt slik vi kjenner dem i dag. En viktig Jekta – og begreper som ”nordland- byggeteknisk detalj er at jernsaum sjekt” og bergensjekt” – er i dag typis- etter hvert blir enerådende. Skikken ke symboler på nordnorsk kystkultur, med å sy bordgangene med sener, akkurat som nordlandsbåten. Para- som holdt seg lenge i samisk båtbyg- doksalt nok ser det ut til at også jekte- getradisjon, går altså ut av bruk. Når bygging har vært en typisk samisk dette skjedde i våre områder vet vi lite tradisjon, noe blant annet dikterpres- om, men kanskje i perioden 1200- ten Petter Dass (1980) skriver om i 1400-tallet. Nordlands Trompet i ca 1690:

Etter hvert blir smedyrket svært ”Der hugge Bue-Finnerne Planker og Bord, utbredt i samiske miljøer i Nordland. Af hvilke de kiækkeste Jægter blir giord, Som Redskaper til båtbygging var først og nogensteds flyde paa Strømmer”. fremst eggredskaper av jern, samt jernsaum til å klinke bordene med. Petter Dass` beskrivelse er rigtignok Smedarbeid var derfor en forutsetning fra Beiarn, men gjaldt utvilsomt også for båtbygginga. Lokalhistorikeren lengre nordover. I sjøfinnemanntallet Nordlandsjekta – et symbol på norsk kys- Hilgunn Pedersen har undersøkt skif- av 1601 heter det om Tysfjord at: ”… kultur – ble paradoksalt nok oftest bygget teprotokoller (fra dødsbo) fra 1600-tal- Dersammestedz kunde byggis Jegter av samer. Utsnitt av illustrasjon av let i Efjord og Tysfjord (Nielssen og och Baader paa 30 eller 40 Lester …” Alvin Jensvold Pedersen 1994, s. 214). Hun fant at i ca (Nielssen 1990, s. 327). Lester var en halvparten av de samiske skiftene var laste-enhet, dvs. et mål som sa noe om det smedutstyr i boet, mens i de nor- hvor mye last et fartøy kunne frakte. ske var det kun 5% som inneholdt Når vi vet at 1 lest tilsvarer 2,1 netto i Troms og Finnmark var det samer slikt utstyr. tonn, vet vi altså at samene i Tysfjord som dominerte (Eldjarn og Godal bygget båter som kunne frakte opp til 1990, s. 255). Områdene i nordre del Jektebygging 84 tonn! av Nordland, er mer ukjente, men vi vet at båtbygging på 1700-tallet var Jekta er en annen avlegger fra vikingti- Bygging av jekter og andre båter må ha vanlig blant samer i Vesterålen (Bor- dens båtbyggertradisjon. Mens nord- gitt betydelige inntekter til de samiske gos 1999, s. 16-17), og ikke minst i landsbåten først og fremst var beregnet miljøene i Efjord, Tysfjord og tilgren- samisk dominerte Efjord og Tysfjord til bruk under fisket, var jekta en videre- sende områder. Flere av lensregnska- på 16-1700-tallet (Nielssen og Peder- utvikling av fraktebåter. Den største for- pene fra begynnelsen av 1600-tallet for- sen 1994, s. 214). skjellen fra forutgående båttyper var at teller om jekter som er bygget i Tys- jekta hadde tvert avskåret akterstavn – fjord, og at det er betalt avgifter til eller akterspeil. Dette er nok en påvirk- staten for dette (Nielssen 1990, s. 327).

22 BÅRJÅS 2005 I tillegg til å levere båter og skipstøm- mer deltok samene også i bergensfar- ten. De deltok blant annet i lofotfisket og sendte tørrfisk til Bergen med jekt. Som regel ble fisken sendt med nord- menns jekter, men en sjelden gang også med egen jekt, slik som for eksempel jekteskipperen Jon Bagge i Nevervik (se for øvrig Nielssen 1990, s. 388-399). Gjennom disse virksomhe- tene var samene i Nord-Salten allerede på et tidlig tidspunkt knyttet til den europeiske markedshandelen.

Nordmenn overtar – Selv om samene i Tysfjord ikke lengre bygger store skip, så finnes det mye kunnskap om båtbygginga båter. På bildet ser vi to forskjellige båter under ombygging og reparering. Foto: ©Kåre sentraliseres Nilsen I løpet av 17-1800-tallet rykker den norske befolkningen stadig lengre inn Da det i løpet av 1800-tallet vokste brukte da båter fra Salten og Rana i fjordene, og overtar flere og flere av fram store båtbyggerier i Saltenfjord, som modeller (Storjord 1993, s. 94). de gamle samegårdene. Samtidig fore- Rana og Bindal, ble det sjeldnere å går en fornorskning av samene, slik at bygge båtene lokalt. Bygging av nordnorsk kultur etter hvert blir den domi- landsbåter ble dermed konsentrert til nante i de gamle samefjordene. Dette få områder og gjort til en sentralisert Samisk båtbygging – medførte at det meste av båtbygginga industri. Båtene ble mer standardiser- lever den fortsatt? – og kunnskapen og tradisjonene te og det lokale mangfoldet ble min- omkring båtbygging – ble videreført dre. Det ble nå vanlig å kjøpe båter på Mens tidligere tiders båtbygging i med norsk «fortegn» i Tysfjord og markeder i forbindelse med lofotfiske, våre områder framsto nærmest som omliggende områder. Samtidig hadde eller bestille fra de store båtbyggeri- en hel samisk industri, er det ikke også skogen blitt overbeskattet (Niels- ene. Dessuten framstår nordlandsbå- mye igjen av denne tradisjonen. Det sen og Pedersen 1990, s.215). Siden det ten som en norsk båttype fra nå av, bygges ikke lengre store båter bereg- ble mangel på stort trevirke ble det selv om det i enkelte samiske miljøer net for omsetning. I dag bygges bare heller ikke lengre bygget særlig store fremdeles og sporadisk ble bygget båter helt sporadisk, og det dreier seg båter. nordlandsbåter. Helt til sist på 1800- om små båter til eget bruk. tallet var det mange tysfjæringer som bygde nordlandsbåtene sine selv. De

BÅRJÅS 2005 23 Fjordområdene i lulesamisk område er imidlertid lite utbygget med hensyn til veier, så båten er nødvendig for å komme seg i mellom, for eksempel til og fra hytta. Dessuten er blant annet Tysfjor- den rik på fisk, så lokalbefolkningen driver en del fiske, både yrkesfiske og ikke minst fritidsfiske. Derfor finnes fremdeles mye kunnskap om båter rundt omkring i fjordene. Selv om det ikke bygges nye båter så ofte, foregår mye ombygging av båter. Overbygg/styrhus bygges om, skrog forlenges, og andre tekniske og funksjonelle løsninger gjøres for å forbedre båten og tilpasse den til det bruk den er tiltenkt. Det arbeides ikke bare med trebåter, men også med ombygginger av fiske- og fritidsbåter i plast, samt også bygging/støyping av Tysfjorden er rik på fisk, så lokalbefolkningen driver en del fiske. Båten er uunnværlig. mindre glassfiberbåter. Foto: ©Boris Ersson, Árran fotoarkiv

Var Sigurd Slembe i tidligere, i takt med teknologisk utvik- det samme system som kjennes fra de ling og moderne løsninger. norrøne naboene? Sigurd Slembe fikk Tysfjord? bygget nye skip ”inne i fjordene”. Det er Jeg har i denne artikkelen forsøkt å Det er gjort lite forskning på samisk båt- hittil ingen som har fundert noe særlig sammenfatte det hovedsakelige av hva bygging, i hvert fall i våre områder. Jeg omkring dette utsagnet fra Snorre. Kan- vi vet om samisk båtbygging i Nord-Sal- har likevel forsøkt å peke på en del inter- skje var det tysfjordsamer som bygget ten. Selv om samisk båtbygging avtok essante elementer som det er mulig å båtene og laget gjestebud for Sigurd? utover 17-1800-tallet og framover, og utforske videre. Bårsetbåten er det mest kontinuiteten i tradisjonen ikke har vært kjent båtfunnet i Nord-Norge. Jeg mener altfor sterk, mener jeg likevel at den aldri den kan knyttes til det samiske miljø i døde helt ut. Kunnskapen om båter har Ofoten eller Salten, enten gjennom at vært, og er fremdeles, stor blant samene, båttømmeret kom herfra, eller at også og selv om båtbygging ikke har hatt båten ble bygget av samer. De samiske samme omfang som for noen århundrer båtbyggerne må ha brukt et målesystem, siden, så har likevel kunnskapen blitt men siden vi ikke kjenner noe annet videreført. Videreført i den forstand at målesystem langs kysten her, er det vel ny kunnskap hele tiden har overtatt for ikke urimelig å anta at samene anvendte

24 BÅRJÅS 2005 Litteratur

Bayliss-Smith, Tim og Inga-Maria Mulk 1999: Sailing Helskog, Knut 1988: Helleristningene i Alta. Spor etter boats in Padjelanta: Sámi rock engravings from the ritualer og dagligliv i Finnmarks forhistorie. mountains in Laponia, northern Sweeden. I Nielssen, Olsen, Storm og Thuen (red.): Acta Borealia, 1-1999. Nielssen, Alf Ragnar 1990: Fra steinalder til 1700-tallet. Novus Forlag. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie, bind IV. Utgitt av kommunene. Borgos, Johan I. 1999: De er her ennå. Samisk historie i Vesterålen. I Bugge og Remen (red): Møte med Vesterå- Nielssen, Alf Ragnar og Hilgunn Pedersen 1994: Fra vid- len. Kulturhistoriske emnehefter. Vesterålens kulturut- strakt prestegjeld til storkommune. Lødingen, Tjeldsund valg, Vesterålsmuseet. og Tysfjords historie, bind V. Utgitt av kommunene.

Dass, Petter 1980: Nordlands Trompet. Gyldendal Norsk Pedersen, Walter Meyer 2002: Bårsetbåten. En revurde- Forlag A/S (utgitt første gang 1793). ring av rekonstruksjonen fra 1937. Hovedfagsavhand- ling i arkeologi. Universitetet i Tromsø. Eldjarn, Gunnar og Jon Godal 1990: Nordlandsbåten og Åfjordbåten, bd.2. Sandved, Arthur O. 1995: Ottars beretning. Oversettelse av Sandved, A.O., i: Ottar nr. 5. 1995. Tromsø Museum. Helberg, Bjørn 1995: Fiskeriteknologi som uttrykk for sosial tilhørighet. En studie av nordnorsk fiske i perio- Snorre Sturlasson 1975: Kongesagaer. Oversatt av Anne den 400-1700 e. Kr. Magistergradsavhandling i arkeolo- Holtsmark og Didrik A. Seip. Gyldendal. gi, Universitetet i Tromsø. Storjord, Thorbjørn 1993: Samene i Nord-Salten. Lulsesa- misk historie og kultur. Th. Blaasværs Forlag.

Forfatteren:

Lars Børge H. Myklevold (f. 1964) er født og oppvokst i Adresse: Harstad. Han har hovedfag i arkeologi fra Universitetet i Árran – julevsáme guovdásj/lulesamisk senter, 8270 Tromsø og er museumslektor, for tiden konstituert Ájluokta/Drag museumsleder, ved Árran. e-post: [email protected]

BÅRJÅS 2005 25 Sáme vanntsabiggimhiståvrrå Nuortta-Sálton

Vanntsa lij ájnas oasse gierggeájge sebrudagás, ja gå dát kultuvrra juogaduváj sáme ja norrøna kultuvrajda, goappásj kultuvra åvddånah- tijga vanntsatjehpudagáv.

Ájnna tjálos sáme vanntsabiggima birra le Snorre Sturlassona subttsasa gånågisá Sigurd Slembe birra. Jagijt 1138-39 dálvvadij Iinásuol- lun. Snorre tjállá sáme vuonaj sinna vantsav Slembij biggijin (duodjuhin), mij lij jåhtelabbo gå gájkka ietjá vantsa ja majna 24 ålmmå hæhttujin suhkat. Sån ij nammada gåsstå da sáme lidjin. Ihkap lidjin Ofuohtás jali Divtasvuonas gånnå álkkep lij bietsijt gávnnat. Danen la sivva jáhkket sámijn lidjin ållo máhtudagá vanntsabiggimis.

Gå bátsudisá vantsajs Nuortta-Vuonan ilmmusi le gássjelis diehtet jus la sáme vanntsa, valla máhttelis la muhtem mærráj biggimteknih- kav guoradallat ja dassta mierredit. Sáme ja láttij kultuvrajn lidjin vuojn sieradusá biggimteknihkajn.

Gæksa l álu gåhtjudallam gåvvidibmen láttij merragáddekultuvrraj. Valla vanntsa l jáhkedahtte aj sáme vanntsa. Sáme ja látte li luojka- dam biggimteknihkajt nubbe nuppes, ja nav la gæksa udnásj bæjvváj åvddånam.

Jákta aktan gevsajn la aj gåhtjudallam gåvvidibmen láttij kultuvrraj, valla vuojnnet lij jáktabiggim ábajak sáme árbbedáhpe. Jáhkedahtte jáktabiggim la læhkám ájnas ruhtagálldo sámijda Divtasvuonan, Áhkávuonan ja aj ietjá sajijn. Sáme oassálasstin Biergunoasestibmáj ja Lofoahttáguollimijda jávtaj.

Gå dárojduhttem nav nanos sjattaj ja látte jåhtegåhtin vuonaj siss∫elij, de máhtudagá ja aj árbbedábe vanntsabiggima vuoksjuj ma∫enagi oassen láttij kultuvras sjattaj. Biggigåhtin vantsajt guovdásj guovlojn ja sieradusá vantsas vanntsaj binnebun sjaddin.

Ienemus oasse dán árbbedábes ij la udnátjij báhtsám. Stuor vantsa e desti biggiduvá, valla vanntsa l moatte láhkáj vilá ájnas Divtasvuo- nan. Ja guhtis diehtá, ihkap da sáme gudi vantsav Sigurd Slembij dahkin lidjin Divtasvuona sáme?

26 BÅRJÅS 2005 Motåvrrå guollárvantsajda julevsáme guovlon

Bjørg Evjen: Histåvrråtjálle Jan Vea le ietjas tjálla- vanntsaj. Jagen 1940 lidjin vargga div- gijn vuosedam Sállto lij dat guovllo na, avtselåk prosennta, oadtjum mot- Til os i Tysfjord kom den mijá fylkan mij vuostasj låge jagij bát- åvråv guollárvantsajdisá. første motorbåt sij gå ådå teknologijav adnuj válldin. Dat sihta javllat guollára julevsáme Motåvrrå lij ådå teknihkalasj gåmbål Omkring den tid, guovlon ma∫∫et motåvråv åttjudin gå bådij, gåmbål mav dábálasj guollar vantsajdisá. máhtij oasstet. Dámmpamásjijnna lij vi hundretallet rundet. ham juo måttijt jagijt juo gávnnum, Sálton ienemusá viessun guollárbånn- valla lij ilá stuorak ja låssåt ábajak Bygden væktes av en ukjent, durin, gånnå boadnásj lij guollár ja guollárvantsajda. Divras lij aj. Ådå sælsom laat áhkásj slihturijt ja sijdav huvsaj. Valla eksplosjåvnnåmotåvrrå mij dálla dav ham dahkin ietjá guovlojn aj, ij bådij, lij viehka unnep, ja ma∫enagi Fra noget moglig nyt, gåjt dát máhte sivvan liehket gå nav sjattaj álbep gå nav ålov dassta buvta- man hadde fundet. ma∫∫et motåvråjt åttjudin. Máhttin din. Vájku álbep sjattaj, de ij lim dal gus guovlo tjerdalasj vidjura liehket huoman nav álbbe, ettjin gåjt divna (Tysfjord Trompetas Haldor A. Jenssena baktu) sivvan? Dáppen ham lidjin ienep rádev vuojne allasisá dakkirav oasstet sáme gå ietjá guovlojn. Dåhkki gus dalága gå bådij. Ájggegávdan jages 1905 gitta 1920 dákkir hypotesav guoradallat? oadtjun guollárvantsa ålles Vuonan Jagen 1922 lij Divtasvuonan akta motåvråjt. Bårjåstim- ja sugáájgge lij guovtet guolláris, vihttalåkakta pro- dal nåhkåmin. Valla geográfalattjat senta, gudi lidjin guollárvanntsaj mot- lidjin stuorra sieradusá goassa ja man Divras, valla ij ilá åvråv oasstám. Jus buohtastahttá ruvva motåvråv adnegåhtin. Nuortta- divras ráddnásuohkanijn Oarjjefuoldájn, de lij-Vuodnaj bådij vehik ma∫∫et, gå gis dåppe lidjin guhttalåkakta prosen- buohtastahttep muhtem guovloj Alle- Gåktu vuoseduvvá tabellan vuollelin, ta guollárijs allasisá motåvråv åttju- vuonan. Jus dåssju Norttalij-Vuonav de lassánij mærkkomvælggogis guol- dam. gæhttjap, de bådij Råmssåj árrat, ja lárvantsajs låhko suohkanin 1920 ja Finnmárkkuj ma∫∫elattja. Nordlán- 1940 jagij gaskan, gietjavlåkgávtse Ådå vædtsaga aj adnuj båhtin, duola dan lidjin vuojnnet nuole ådå teknolo- vantsas gitta tjuohtegålmmålåhke dagu snurreváda, nuohtte ja ræhkka- gijav adnuj váldátjit. 1910 ma∫∫ela vanntsaj. Lassánibme lij aj vantsaj trålla. Ienemus oasse ettjin máhte, jali boahtegåhtin esski mijá fylkkaj, valla vuoksjuj gånnå lidjin motåvrå, niellja- ettjin nagá, ruhtádile diehti dájt oas- de aj háhppelit båhtin. låge vantsas gitta tjuohtelågenangietja stet. Motåvråjt åttjudit lij aj ruhtaássje.

BÅRJÅS 2005 27 Jus gæhttjap dáv rudádile vuoksjuj, Sis ep ja davep oase de lij Divtasvuonan gássjelamos dille vuona sis∫emus guovlojn. Jus suohka- Jus Divtasvuonav sis∫ep ja davep na tjerdalasj vidjura li sivvan dási ij la guovlojda juohkep ja motåvrrålågov nav álkke javllat. Jus galggap siváv dan milta árvustallap, de oadtjop ietjá dájda vidjurijda gávnnat, de máhttep gåvåv gå jus suohkanav ållåsit gæhtt- usjudallat ienemus oases álmmugis jap. Vuostatjin lij ålles låhko tjáledum sis∫emus vuodnaguovlojn lidjin same, guollárvantsajs viehka unnep sis∫ep madin vuona davemus guovlojn guovlon gå davep guovlon, lågenang- ællim nav ålos sámijs. Jus gávnnap tji- uokta vantsa guhttalåkgudá vantsaj elgga sieradusáv dáj guovloj gaskan, vuosstij jagen 1922. Nuppádis de lid- de máhttep guoradallat jus dát ássje jin viehka gallegattja sis∫ep guovlon gullu álmmuga tjerdalasj vidjurijda. gænna lidjin motåvrrå, dåssju guovtes jagen 1922. Da lijga guokte oasserede- Tjáledum guollárvantsa ållåsit ja man moad- rija; Konrad Jensena baktu Slihpen ja dásin lij motåvrrå (prosænnta ålles lågos) Amund Pedersena baktu Måsken. Divtasvuonan

Vanntsamotåvrrå Árrana ådå vuosádu- 1922 % 1928 % 1940 % sán. Gåvvå: Bård Eriksen©Árran vantsa vantsa vantsa

Guollárvantsa Dáv gåvåv gávnnap aj muhtem mær- ållåsit 78 118 130 ráj Oarjjefuoldán. Dánna lidjin ienemus vantsa sis∫ep guovlon, guokta- Motåvråjn 40 51% 68 58% 117 90% låkgietjav, madi davep guovlon lidjin lågenanaktse vantsa. Valla mij guos- Suohkana ská motåvråjda, de lij dagu Divtasvu- sis∫emus onan. Vihttalåkaktse prosenta vantsajs guovlojn 12 20 24 sis∫ep guovlon lidjin motåvråv oadtjum vanntsaj, madin gietjavlåknielje Motåvråjn 2 17% 3 15% 18 75% prosenta davep guovlon. Moattes Oarjjefuoldán li merrasáme máttojs. Suohkana Jagen 1920 årrun ienemus oasse dájs davep gierragijs, sij gudi ájn sábmen tjále- guovlojn 66 98 106 duvvin tjálalasj gáldojn, suohkana sis∫ep guovlojn. Dát le sæmmi åru- Motåvråjn 38 58% 65 66% 99 93% dakgåvvå gå Divtasvuonan. Ienemus oasse sámijs årrun suohkana sis∫ep guovlojn. Gálldo: Mærkkomvælggogis guollárvantsa Vuonan

28 BÅRJÅS 2005 Máhttep gus de javllat sieradus lej sámij ja láttij gaskan? Nav álkke galla ij la, jus galggap luohtedit moatte guo- radallamijda Nordlánda suohkanin. Dajn guoradallamijn vuojnnep mot- åvrrå ruvábut bådij davep guovlojda. Årro sisednambájkijn Helgelátten ja Sálton hiejttin guolástusájn danen gå sieradin virgenis, tjuottjot guolástus- historihkkár Jan Vea. Sieradime sisadno lij, oasesednambarggo sjattaj ájnna- samos. Sálton lij vehik ietjáláhkáj. Dåssju muhtem mærráj li máhttelis rievddadit lasedum oasesednambarg- guj sis∫ep guovlojn. Divtasvuonan, Rivtagin ja Fuoldávuonan lij ietjáláh- káj. Topografija diehti e dá dáfo vuojga hieba stuoráp båndorsijdajda, ja jur dájn bájkijn årrun sáme. Ep máhte nuoles åvddånimev motåvrråano Gåjkkeguole Hinisvárjen. Lofåhtan guollit lij ájnas sáme æládus. Gåvvå: ©Boris Ers- vuoksjuj tjielggit oasesednambarggo son, Árrana gåvvåvuorkká. rievddamijn, valla sámeálmmuga hæjos ruhtadilijn. Jus etnisitehtta le sivvan, le gássjelis mierredit. Valla lidjin 75 prosenta vantsajs motåvrrå- ermmevantsa tjoahkkáj 50 ulmutja árvvedahtte le galla muhtem mærráj vantsa. Sis∫ep guovllo lij ájn vehik Lofoahttaj, fisskuj. Gållun, nælggun ja sivvan. Jus usjudallap muhtem oasse báhtsám. vájbbin, valla bessin dåbddåt aktijvu- álmmugis ietjas etnisitehta diehti nág- odav gádtsen, ja rudájt tjijnnit. Moat- giduváj dájda gártjes dáfojda. Dan tes mannin ma∫∫ela Finnmárkkuj diehtij ruhtaekonomija ma∫et sjattaj gidájáddiguollimijda dåppe. oassen sijda ekonomijas. Sij buvtadin Lofåhtan ietjasa adnuj ienni gå vuobddemij. Ja Guollára álu mannin sæmmi guollár- dassta diedon ittjij sjatta ekonomalasj Guollim lij ájnas æládus julevsáme bájkijda jages jahkáj. Jagen 1918 lidjin ruhtabáhtso mij hæhttuj liehket jus guovlon, ja vargga juohkka sijdan lij 350 Divtasvuonaga gudi Lofåhtan galgaj motåvråv oasstet guollárvannt- vanntsa, stuoráp jali unnep, mij lij tjá- guollijin. 50 lidjin Brettesnesan, 45 saj. leduvvam guolástussaj. Divtasvuonan Hinisvárjen, nieljes Storvåganin, 13 le vallje guolijs, ja ij la guhkás Lofo- Steinen ja Stamsutten, madi ienemus 1940 rádjáj de lassánij låhko guollár- ahttaj gånnå dálvijt guolliji. Divtasvu- oasse, 238 ålmmå, lidjin Ristáden ja vantsajs goappátjij dáfujn. Dálla lidjin ona davep guovlojn, 20 sijdajs Hieren- Gánasvuonan. 93 prosenta vantsajs motåvrråvantsa járgas Kalvijkkaj, mannin jagen 1905 davep guovlojn, madi sis∫ep guovlojn aktse lijnnaåttringa ja guokta stuorvi-

BÅRJÅS 2005 29 Ådå máhtudagá ja åtsådallama Lidjin buorre ja aj nievres biele gå bårjjåsav motåvråjn målssun. Motåv- råjn sjattaj álkkep guollit. Motåvråjn álkkebut jåksin guollimsajijda, ja hæs- tafámo máhttin spællaj biejaduvvat mij giesij viermijt vanntsaj. Jus nievres dálkke sjattaj de lij aj álkkep gáddáj jåvsådit. Nissunijda sijdan sjattaj aj buorep gå ålmmå bessin álkkebut sijddaj.

Valla motåvråjn bådij aj ådå dille rudáj hárráj. Divras hatte diehti hæht- tunjin moattes lånajt åhtsåt gå ællim siján nuoges rudá. Dalloj ij lim dáhpe Lofåhtan (fisskon) gevsajn. Gåvvå: ©Boris Ersson, Árrana gåvvåvuorkká. lånajt åhtsåt. Danen moattes ettjin vuojga lijkku dán ådå systebmaj. Duodden sjaddin viehka stuorra låna. Sáme Helmukvuonas aj guollimijda 1800-lågon lij álu vanntsaoajvve sáb- oassálasstin: me, ja sámástij. 100 jage ma∫∫ela ij lim Dagu åvdebut nammaduvvam, hatte «Lofåhtan le sån muhttijn aktu guol- sæmmi álkke sámástit, muhtem mær- ma∫enagi vuollánin, divras hattijs lim ja muhttijn oajvven ietjas vantsan, ráj dan diehti gå sámegiella ij lim vehik álbep hattijda. Jagen 1905 máv- nieljeruvvagijn. Sujna lidjin dalloj anon sæmmi láhkáj, binnebut sámás- sij 10 hk ”Dan” 3.500 kråvnå. Buohtas- nieljes ma∫en dáppet Helmukvuonas» tin. Valla dán ássje birra ep galga dán- tahttema diehti de lij industribargge (ságájdahttemin Ø. Vorrenijn 1951). na giehttot. bálkká neljadis dassta. Ålles vidáruv- vak bårjjåsa dagi mávsij 1890-lågon Njálmálasj gáldoj milta lej dábálamos Nissunijs gudi Lofåhtan guollijin lid- birrusin 400 kråvnå. Ájn jagen 1911 sáme ja látte guollijin guhtik lagásisá. jin dåssju gallegattja, navti váj ålles mávsij 8 hk ”Populær” 1.600 kråvnå, Sáme gæhttjalin bargov oadtjot sáme sáhka lij daj gallegattjaj birra gudi oas- mij lij ållo ruhta dalloj. vanntsaæjgádijs jus lij máhttelis. Dan sálasstin, dagu Buks-Berret. Nissuna diehti gå ienemus oasse stuoráp vant- lidjin sijddaårron, ja jus soajttá guolli- Moattes de aktan oasstin, oasserederiajt sajs lidjin dajs guovlojs vuonan gånnå jin, de lij ienemus sijddaguollim. vuododin. Lådna de juogeduváj moad- sáme ettjin åro, de lij ienemus barggo dásij. Jagen 1922 Vuona stáhta guolás- dåppe. Danen lij dáhpen sámijda láttij tusbánnka vuododuváj, bådij Merraguo- åvdås barggat, ja dárogiella sjattaj sijá lástusfånda sadjáj. Máhttelisvuohta aktisasj barggogiellan. lånajt åhtsåt bárránij, ja aj siesstembán-

30 BÅRJÅS 2005 kajn ma vuododuvvin duon dán guov- sá lidjin diedon dárogiellaj. Sujna Gå galggá tjielggit gåktu motåvrråad- lon. Jagen 1918 dåhkkidij Divtasvuona gænna lij ietjá iednegiella, degu sáme- no åvddånibme lij ietjálágasj dáfos Siesstembánnka 67 låna. giella, ja gut ittjij dárogielav tjálalattjat dáfuj, de hæhttu aj giehttot guollár- buvte, sujna lidjin gássjelisvuoda. bånndura æládusstruktuvra birra. Rænto ja oassemávso hæhttujin máv- Soajttá danen ettjin lånajt oattjo. Ålmmå guollij madi nissun båndorsij- seduvvat, ja dárbbo lij ienep ruhtaj. Moattes li dájda båhtusijda vuose- dav háldadij, valla sláddjijga de aktan. Danen de lassánij guolástus. Merra- dam, sierraláhkáj li náv tjállám guora- Ihkap soabmása, sáme ja látte, ettjin gáttevuonan sjattaj nav, sij gudi åvd- dallamijn Finnmárkos. Gå Divtasvuo- ane buorren stuoráp motåvrråvantsav dåla dåssju guollijin muhtem ájgev na davep guovlojn sjaddin dåssju åttjudit. Lulun hæhttut ienebuv guol- jagen, dálla guolligåhtin ålles ájgev. ienep ja ienep vantsa motåvråj, madi lit vaj buvta laseduváj, danen gå Nissuna de hæhttujin ietja rijbbat bar- sis∫ep guovlojn ettjin vuojga motåv- hæhttujin má lånav mákset. Danen gujn sijdan ienebut gå åvddåla. råv adnegoade, gånnå ienemus oasse hæhttujin ålmmå guhkebuv sijdas sámegielagijs årrun, de lidjin ihkap ierit årrot, ja nissuna hæhttujin iene- Ulmutja hæhttujin aj oahppat teknolo- gielalasj sivá dasi. Jus ulmusj galgaj buv barggat. Dáfojn gånnå sijda- galasj viehkkenævojt adnet. Dat gájb- lånav oadtjot de hæhttuj aj vehik bied- ekonomija vuodon lidjin moadda dåj- bedij ådå máhtudagáv, máhtudahka nikniehkke liehket. Ienemus oasse ma, lij ájnas ålmmåj moatten æládu- mav ettjin nuoren máhte oahppat, nav dan ájggásasj sámijs ællim biednikni- sán oassálasstet ja bessat sijdan dagu åhpadibme dålusj vantsajn lij ehke. barggat guhkebuv. læhkám. Jus galgaj motåvråv skruvvit jali sekstántav adnet de hæhttuj låhkåt Gielalasj ja ekonomalasj siváj diehti Ij lim åvvånis visses sij gudi ådåájggá- dan birra, dajna gå adnotjielggidusá ællim sáme ja látte desti avta buohta sasj vantsajt åttjudin guollimijn vuor- lidjin boahtám. guolástusán. Sáme histåvrrå professor bástuvvin nav vaj lånav nahkin mák- Henry Minde tjállá tsuojggusit majt set. Ja jus vuorbástuvvin, de ettjin gáj- Dán diehti ja ietjá siváj diehti sjattaj låh- åvddånibme guolástusán luluj vájk- ka ane buorren ållo rudájt åmastit. kåm- ja tjállemtjehpudahka doarojgas- kudit. Guolástusæládus lij ájnnasa- Divtasvuona sáme guovlojn lij læsta- kan ájnnasabbo vuodon bæjválasj ielle- mos æládus vuodnaguovlon. Sån gut dianissma nanos, ja dan oajve mierre- min. Ulmusj hæhttuj dádjadit åhtsåmus- dán æládusán bátsij, oattjoj gássjelis- din viehka ålov aj sebrudagán mij lij sjiemájt lånajda, ja dajt riekta dievddet. vuodajt. tjoaggulvisá ålggolin. Sidjij ij lim ruh- Jus sjaddi motåvråv oasstet, de hæhttuji ta- ja åbmudaklassánibme dåssju dádjadit mij adnotjielggidusán tjuottjoj. Histåvrråtjálle li aj tjállám sáme bin- buorre åvddånibme. Tjabu mijá tjálle ájggegávdan soajttá dat nebut láttijs organisasjåvnåjt vuodo- liehket gássjelisvuohtan. din maj baktu rávkalvisájt åvdedin. Dála l buojkulvis mij dav vuoset: Gå Valla navti ij lim Divtasvuonan. Jagen sahte ulmutja radioav åttjudin doaroj 1938 vuododuvvin guollársiebre gaskan, de læstadianara adnin dav guovlon. Ålles suohkanin, sis∫ep ja mediján man baktu moadda nievres Båhtusa ja sivá davep guovlojn. Sáme álmmuk dán ássje åvdeduvvin vigedis sielojda. Ett- guovlon lij sæmmi dåjmalasj oasse- jin dalánagi dav dåhkkida. Valla Moadda histåvrråtjálle li tsuojggim vállde gå ládde mij guosská sebrudak- ma∫∫el gå lidjin guhkev dán ássje bir- jur dá nammaduvvam ássje sieradin politihkalasj åvddånibmáj. ra giehttum ja gávnnam dálkkediedá- sámijt láttijs. Sjiemá ja adnotjielggidu- dus radion lidjin ájnnasa guollárijda,

BÅRJÅS 2005 31 va árvustallam mávsulvisvuoda gák- tuj, dagu guollárbåndorsijdajn álu Tjálle dahkin. Dási sidáv duoddit jus etnisi- tehtav válldep duodden tjielggidus- Bjørg Evjen (r. 1952) la Sulidæl- faktåvrrån, de hæhttu aj ruhtaekono- más. Sujna le histåvrrådåktår- mija ja gielalasj dile, duodden jáhku- gráda Råmså Universitehtas. lasj oassáj, aj nammaduvvat gå dát Sån la åvddåla barggam polar-, nuoles ådåstahttem Nuortta-Sálto industrija- ja nissunhiståvråjn. sis∫ep guovlojn galggá tjielggiduvvat. Sån la aj tjállám Divtasvuona Ihkap ællim ga gájkka nav duosstela sijddagirjijt, ja álggám la Fuosko gåk lulun liehket, gå galggin lånajt sijddagirjjeprosjevtajn. åhtsåt stuorrasebrudagás? Ájn jagen Adressa: Samfunnsvitenskapelig 1952 lidjin niellja rabás vantsa motåv- fakultet, Institutt for historie, rå dagi Divtasvuonas guollimin Universitetet i Tromsø, 9037 Lofåhtan. Gålmmå dajs vantsajs lidjin Tromsø. Esski jagen 1960 lidjin divna registreri- sámij vantsa. Esski jagen 1960 lidjin dum guollárvantsajn Divtasvuonan gájkka vantsajn Divtasvuonas motåv- E-poassta: [email protected] motåvrrå. Vuodnabadás jagen 1963. rå. Aktan Oarjjefuoldájn lij Divtasvu- Gåvvå: Harald Egenes Lund. Árrana odna ma∫emus suohkan Sálton gånnå gåvvåvuorkká muhtema Lofoahttaj mannin vantsajn mij biekkajn ja giehtafámoj jådij. Girjálasjvuohta: ja guolleboahtemdiedádus sæmmi 1970-lågos rievddadin oajválattja iet- guovlos bådij, de vaddin loabev jas ekonomalasj politihkav sáme álm- Evjen, Bjørg 1998: Et sammen- radioav adnuj válldet. Diedon ettjin muga hárráj. Dan diehti oadtjun sáme satt fellesskap, Tysfjord kommu- galga vuojga ietjá prográmmajt gull- ruhtadårjav ådåájggásasj vantsajt oas- ne 1869-1950. dalit. tátjit. Muhtem ájgev lij Divtasvuona stuorámus vanntsa Måsken, suohkana Evjen, Bjørg 2001: Mangfold og sis∫ep guovlon. Dat lij mk ”Varen” velferd, Tysfjord kommune 210 hæsstafámoj, mav A/S Musken- 1950-2000. Rasjonalalasj senteret æjgguj. tjielggidus duodden Vea, Jan 2004: Der hav møter land, Fiskerbondesamfunnet i ekonomijaj ja giellaj Nordland 1870-1940. Jan Vea tjállá vánes berustibme ja ij máhtudahka lij sivvan gå Sálto bátsij NOS Fiskeristatistikk gå motåvråjt guollárvantsajda åttju- din. Sivva ij lim konservatissma jalik gieresvuohta dålusj ájggáj, ájnat sniv-

32 BÅRJÅS 2005 Bjørg Evjen: ”Motorisering av fiskeflåten i lulesamisk område”

I tidsrommet 1905 til 1920 fikk motoriseringen av fiskeflåten sitt gjennombrudd i Norge. Sammenlignet med andre kommuner var folk i Tysfjord tregere med å anskaffe seg motor til båtene. Spesielt fiskerne i den indre/samiske delen av Tysfjord var seint ute med å få motor i båtene sine. Fram mot 1940 var det en økning i antall motoriserte fiskebåter i Tysfjord, men fremdeles var det klart færre motorbåter blant samene. Hvordan kan dette forklares?

Språket i bruksanvisningene til motorene og på søknadsskjemaene om banklån var selvsagt norsk. Den som hadde et annet mors- mål, som samisk, og som ikke behersket skriftlig norsk, kunne få problemer. Det kunne føre til at de ikke alltid nådde fram med sine lånesøknader.

Fiskerbondehusholdets næringsmessige struktur kan også ha hatt betydning. Mannen fisket mens kona styrte småbruket, men onnene tok de helst sammen. Kanskje var det noen, både av samer og bumenn, som derfor ikke så det å skaffe seg en større motordrevet båt som noen fordel. Da måtte de drive fiske i stor skala for å øke fortjenesten, for lånet skulle tilbakebetales. Det innebar at mennene måtte være lengre borte fra hjemmet, og at kvinnene fikk økt arbeidsbyrde

For dem som tok steget ut og anskaffet seg moderne båter, var det heller ikke sikkert at fisket slo til slik at lånet kunne betjenes. Og selv om det lyktes, var det ikke alle som vurderte det som positivt å tjene seg opp store penger. I den samiske delen av Tys- fjords befolkning stod læstadianismen sterkt, og lederne her hadde mye å si også i samfunnet utenfor de religiøse samlingene. For dem var økonomisk og materiell vekst ikke vurdert som en entydig positiv utvikling. Kanskje hadde heller ikke alle den selv- sikkerheten som skulle til, for å søke om store lån i det norske samfunnet?

Ennå i 1952 var det fire åpne båter uten motor fra Tysfjord som var registrert under Lofotfisket. Samer eide tre av dem. Først i 1960 hadde alle de registrerte fiskebåtene fra Tysfjord installert motor. Ved siden av Sørfold var dette siste kommune i Salten der noen dro på Lofoten i båt drevet av vind og handmakt.

BÅRJÅS 2005 33 Lokale fjordressurser og reguleringspolitikk. Tilfellet Tysfjord

I de senere år har reguleringen av fisket på kysttorsk blitt en omstridt sak. I 2004 ble totalkvoten halvert til 20 000 tonn og siden da har det blitt iverksatt strenge reguleringer. Disse reguleringene har først og fremst rammet den delen av kystfiskeflåten som har brukt de nære kystfarvann og fjordene for sin fiskerivirksomhet. Men desimeringen av bestanden eller rettere bestandene av kysttorsk, har ellers hatt stor betydning for samtlige som har hentet føde fra fjord og hav, uansett grad av fiskeritilknytning. Tilgjengelighet av lokale fiskeressurser kan som sådan sies å ha betydning for både næringsvirksomhet, trivsel, livsform og tradisjonell matauk for de som lever i Bygde-Norge.

Bjørn K. Sagdahl

Denne artikkelen skal delvis vende blikket bakover i tid og fokusere på spørsmålet om behovet for lokale reguleringer, lokal argumentasjon og hvordan eventuelle krav har blitt fulgt opp av fiskeriforvaltningen. Og i så fall, hvem har stått bak slike krav og hvordan har de blitt begrunnet? Spørsmålet om eventuelle reguleringstiltak berører også kunnskapsgrunnlaget for inngrep i fiskerivirk- somheten. Eventuelle inngrep må kunne begrunnes og faktakunnskap om lokale forhold om fiskebestander, lokale stammer, gyte- og oppvekstom- råder har ikke alltid vært like tilgjengelige. Det betyr ikke at slik kunnskap Fortsatt finnes konsentrasjoner av sild i Tysfjord. Foto ©Sander Andersen

34 BÅRJÅS 2005 ene er hentet fra noen år tilbake, men fallende med fylkeskommunene. er kun ment å bygge opp under mer Betegnelsen fiskerisjefkontor har generelle refleksjoner om lokalt fiske, senere blitt endret til avdelingskontor lokale reguleringsbehov, bruk av lokal for Fiskeridirektoratet. Senere, i 1977, kunnskap og forvaltningsmessige ble det gjort endringer i sammenset- reaksjoner. Dataene vil ellers bli supp- ningen av utvalget for å bedre kontak- lert med data om lokale regulerings- ten med regionen ved at fylkeskom- spørsmål fra Nordland for underbyg- munen ble representert. Og kontakten ging av argumentasjon. med lokalt politisk nivå ble utbygget ved endring av forskriften i 1987 ved at lokale reguleringsspørsmål skulle Lokale reguleringer sendes over til den aktuelle kommune og organisering for uttalelse eller fremmes av kommunen ( se Sagdahl 1998). Ordningen er Konflikter mellom lokale fiskere som fortsatt i virksomhet. driver med passive redskaper og mobile driftsformer med innslag av I utgangspunktet må en bemerke at aktive redskaper er ikke av ny dato. den formelle beslutningen om eventu- Ofte har dette dreid seg om en kon- elle regulerende inngrep var sentrali- flikt mellom mindre fartøy med tradi- sert til Fiskeridirektoratet. Det fylkesvi- sjonell driftsteknologi og store, havgå- se reguleringsrådet hadde og har kun Det har ofte forekommet konflikter mellom ende fartøy med industrialiserte en rådgivende funksjon. Dette i likhet mindre fartøy med tradisjonell driftstek- driftsformer. Det ofte omtalte ”Troll- med det riksdekkende reguleringsrådet nologi og store, havgående fartøy med fjordslaget” kan her stå som et histo- som gir sin årlige tilråding ved forde- industrialiserte driftsformer. Det såkalte risk eksempel. Det rike sildefisket som lingen av de fastsatte kvoter for de uli- ”Trollfjordslaget” er et klassisk eksempel. en fikk i årene etter andre verdens- ke fiskeslag. Men en rådgivende funk- Illustrasjon: Utsnitt maleri av Gunnar krig, aktualiserte slike konflikter. Til- sjon kan langt på vei bidra med reali- Berg, ”Slaget i Troldfjorden” reisende sildesnurpere skapte ofte tetsavgjørelser betinget av trekk både lokale driftsproblemer på fjorder og i ved aktørene, saksforholdet og beslut- nære kystfarvann. ningsmiljøet. En kan her nevne trekk ikke finnes. Lokalt har mange fiskere ved artikuleringen av krav som skrift- tilegnet seg omfattende kunnskap om Et spesielt rådgivende forvaltningsor- lighet, dokumentasjon, innsikt i regel- det lokale økosystemet. Spørsmålet er gan ble opprettet alt i 1958 for å bidra verk etc. Aggregeringsgraden er et om slik kunnskap tillegges vekt av til løsninger på slike konflikter. Et annet relevant moment som berører offentlige instanser når eventuelle krav regionalt utvalg for lokale regulering- grad av støtte, alliansebygging og poli- om lokale reguleringer har blitt reist. er, tilknyttet de tidligere fiskerisjef- tisk tyngde som kan settes bak krav. kontorene, skulle settes sammen med Oppnådd enighet bak en tilråding eller Vi skal bruke Tysfjord som eksempel representasjon fra de ulike driftsfor- en flertallstilråding kan derfor vise seg på en lokal fiskerikonflikt med lokale mer i det aktuelle fiskerisjefdistrikt. I å bli avgjørende for den etterfølgende krav om regulerende inngrep. Data- Nord-Norge har disse vært sammen- formelle beslutning.

BÅRJÅS 2005 35 hadde i 1995, da kravet om regule- ringsinngrep ble reist, i underkant av 2500 innbyggere. Bosetningen er foruten to sentra spredt på ulike steder langs hovedfjorden. De to tettstedene Drag og kommunesenteret Kjøpsvik har imidlertid det meste av befolkningen. Mange har lulesamiske røtter og kommunen huser det lulesamiske kultursenteret Àrran. Institusjonen utgjør et ressurssenter for ivaretakelse av samiske interesser, språk og kultur. Det er nærliggende å konkludere med at en samisk selvbevissthet har hatt en betydelig vekst i de senere år og at en i større grad ønsker lokale løsninger som gjenspeiler samiske interesser. Tilreisende sildebåter ved havn på Drag. Foto: ©Sander Andersen Tysfjord faller inn under området for en eventuell etablering av en samisk Vi skal i denne artikkelen kun ta sikte konflikter som tidvis utspinner seg fiskerisone som foreslått av Sameting- på å gi et lite riss av problemstruktu- ved beskatning av fiskeressurser på ets innstilling av 14.01.95. Salten Sam- ren som er knyttet til lokale regule- fjorder og i nære kystfarvann. eforening har utarbeidet en egen ringer. Med utgagnspunkt i sesongfis- handlingsplan for samisk politikk. ket av sild på Tysfjorden skal vi peke Planen har nylig vært til behandling i på noen sentrale trekk ved problem- kommunen. En valgte her å nedsette komplekset og den forvaltningsmessi- Tysfjord kommune og et utvalg for videre oppfølging, men ge oppfølging. En står her overfor vel- lokale så lang har ikke arbeidet blitt fulgt kjente trekk ved lokale regulerings- opp med konkrete reguleringstiltak ut konflikter om enn i en noe forstørret reguleringsbehov fra et samepolitisk perspektiv. utgave. Lokal flåte har stått overfor Tysfjorden er en sidefjord til den presset fra en storbåtflåte, hvor en indre delen av Vestfjorden. Fjorden Vestfjorden med sidefjorder var det lokalt særlig har fokusert på innslaget har mange forgreininger og strekker geografiske senter for gjenoppbyg- av havfiskefartøy. Argumentene berø- seg nesten til grensen mot Sverige i gingen av den atlanto-skandiske sil- rer fortrengning fra fiskefelt, red- øst. Kommunen Tysfjord omkranser destammen eller rettere norsk vårgy- skapskollisjoner, neddreping av sild fjorden med dens sidefjorder, gren- tende sild (NVG). Etter nedfiskingen og fisk, forurensning samt frykt for de sende mot Ballangen kommune i på 60- og 70-tallet hadde den resteren- langsiktige konsekvenser for det loka- nord, Hamarøy kommune i sørvest og de del av bestanden tilhold i den le økosystemet. «Caset» gir i så måte Sørfold kommune i sør. Kommunen indre del av Vestfjord-bassenget, et godt inntak til å belyse bredden av derunder Tysfjord. I mange år hadde

36 BÅRJÅS 2005 en store konsentrasjoner av sild om tilgang til andre fiskeslag som beiter hovedtilpasningen har bestått av høsten og ved årsskiftet, og fortsatt på sildebestanden. En må her spesielt fjordfiske. I 1990 hadde en 29 regis- finnes konsentrasjoner av sild i dette nevne sei og torsk. I tillegg har store trerte fiskere i Tysfjord mot 24 i 2004. området. Noe sild blir gjenværende i flokker av spekkhoggere kommet inn Tradisjonelt har de lokale fiskere del- fjorden, mens hovedtyngden trekker på fjorden og gitt grunnlag for en ny tatt i Lofotfisket, men i de senere år ut i Vestfjorden på vandring sørover form for inntekt av hvalrelatert har det lokale fisket preget fiskeritil- langs kysten. Senere trekker deler av turisme; «whale-whatching». Silde- pasningene. Innslaget av besøkende bestanden ut i Norskehavet og gjøres forekomstene i Vestfjorden og i Tys- kystfiskefartøy har tidligere vært for- til gjenstand for et omstridt interna- fjorden medførte derfor en oppgang holdsvis beskjedent, men tidvis har sjonalt fiske i det såkalte «Smuttha- både i det lokale fisket og i aktiviteter fiskere fra tilgrensende kommuner vet». Tysfjord har ellers en stedegen knyttet til turisme. driftet i den ytre del av fjorden. Her er stamme av sild, ifølge lokale fiskere. dessuten kommunens eneste fiske- Tradisjonelt har det lokale, marine mottak lokalisert. Tilgjengelighet av ulike årganger av ressurssystemet først og fremst vært sild har alltid hatt konsekvenser for beskattet av lokale fiskere, hvor Men gjenoppbyggingen av sildestam- men og opphøret av fiskeforbudet medførte et stort tilsig av fremmedbå- ter av ulik størrelse. Grovt sett besto disse av tre grupper; store ringnotfart- øy opptil 200 fot, sildetrålere og kyst- notfartøy. Den siste gruppen faller sammen med det en vanligvis benev- ner som kystfiskefartøy, selv om dette er en sammensatt gruppe med store variasjoner i størrelse og driftsformer. For sesongen 1995/96 regnet en med at ca. 250 fremmedfartøyer deltok i fisket med anslagsvis en besetning på ca. 2000 mann. Fisket ble betraktet som uvanlig godt og effektivt. Bare i løpet av januar ble det oppfisket ca. 200 000 tonn sild. Med moderne leteutstyr og konsentrerte forekomster i trange fjordfarvann gis det langt bedre muligheter til et kostnadseffek- tivt fiske enn i åpnere farvann. Følge- lig oppsto et press om tilgang til å beskatte sildeforekomstene på fjor- Tysfjord kommunes eneste fiskemottak er Brødrene Hveding på Korsnes. den, til tross for lokale reaksjoner. Foto: ©Sander Andersen

BÅRJÅS 2005 37 Konflikttemaene som utviklet seg hadde sin rot i storbåtfisket etter sild i fjordsystemet. Stor sild ga best pris og etter som fjorden var rik også på mindre sild, kunne ulovlige utslipp av fanget sild finne sted. Lokale fiskere hevdet i alle fall at dette fant sted og at enkelte sidefjorder var preget av forurensning. Ved fangster med not og trål unngår en vanligvis ikke en viss neddreping av sild og fisk, slik at mindre forurensninger lett vil oppstå. I tillegg til forurensning hevdet fiskerne at det også fant sted en for stor andel av bifangster av torsk og sei, og at dette kunne gi langsiktige negative konsekvenser for det lokale fisket. En hevdet at tilgjengeligheten av fisk hadde blitt mindre og at dette hadde sammenheng med storbåtflåtens driftsformer. Videre hadde en hatt brukskollisjoner og fortrengning fra ”Oppsynet” ved havn på Drag. Foto: ©Sander Andersen fiskefelt. Kravet om økte restriksjoner og kontroll av sildefisket fikk dermed stor lokal oppslutning. dispensasjon, og kontrollert av Fiske- sild ble i første rekke formidlet via de Ut fra deltakerloven av 1972 og den ridirektoratets Kontrollverk. Inspektø- to lokale fiskarlaga. En ønsket ikke et reviderte saltvannsfiskeloven av 1983 rene fra Kontrollverket var bemyndi- absolutt forbud mot sildefisket for var det gitt forskrifter som i utgangs- get til å gripe inn dersom ulovligheter fremmedflåten, men hevdet at de sto- punktet ga et forbud mot sildefisket i ble oppdaget og kunne om nødvendig re fartøyene måtte utelukkes for fiske området. Fisket ble gjennomført ut fra stenge fisket. på fjorden; fartøy over 70 fot og med dispensasjon og på bestemte vilkår nøter over 60 favners dybde. De mer som var slått fast i forskriftene. Disse utpregete kystfiskefartøy som tok del var gitt av Fiskeridepartementet, i fisket, valgte en altså ikke å mens Fiskeridirektøren var bemyndi- Lokale krav og utelukke.1 Det var storbåtflåten en get til å følge opp behovet for eventu- reaksjoner fokuserte på i håp om å vinne støtte elle endringer. Storbåtfisket etter sild for dette kravet fra fylkesfiskarlaget. på Tysfjorden ble derfor gjennomført Reaksjonene fra de lokale fiskerne på Kravet ble riktignok behandlet på et som et nøye regulert fiske ut fra konsekvensene av storbåtfisket etter styremøte i laget, men en fant ikke å

1 Ut fra intervjudata går det fram at en ikke anså en utelukkelse av disse som realistisk ved den videre kanalisering av kravet.

38 BÅRJÅS 2005 rektoratet. En viste her til sildestam- mens overvintringsmønster som siden 1987 inkluderte Tysfjord og at ressur- sen var viktig ikke bare for det lokale fisket og kystfiskeflåten, men også for det øvrige Norge. En orienterte om regelverket og at fisket foregikk i nøye kontrollerte former samt at det var utøverne av fisket som hadde ansva- ret for at reglene ble fulgt. Noe dau- sild var ellers en konsekvens av not- fisket som en måtte påregne. En invi- terte så kommunens miljøvernleder til å komme ombord på ett av Kontroll- verkets oppsynsfartøy slik at en bedre kunne gjøre seg kjent med avvikling- I Nordland har man fått driftssituasjoner hvor den ”sterkestes rett” har preget forvalt- en av fisket. Det er imidlertid her å ningsbildet i fjordene. Foto: ©Sander Andersen merke seg at kommunens ulike konkrete krav ikke ble berørt i svarbrevet, selv om en indirekte ikke syntes villig støtte kravet fra lokallaga i Tysfjord En krevde derfor i tråd med de lokale til å skille mellom ulike fartøygrupp- (Se Sagdahl 1998). En hevdet at det fiskarlaga at storbåtfisket etter sild på pers rett til å utøve fisket på fjorden. tross alt var bedre med et regulert og fjorden måtte opphøre, at det ble gitt kontrollert fiske på Tysfjorden, enn at tillatelse til å fiske sild med landnot, at Høsten 1995 ble det pånytt drevet sil- storbåtflåten skulle drifte på sild i myndighetene måtte engasjere seg i defiske på fjorden og med økende åpne havområder hvor den vanskelig dokumentasjonsspørsmålet om den reaksjoner fra lokalt hold. En hevdet kunne kontrolleres like effektivt. påståtte forurensning, samt at fjord- at noen sidefjorder til Tysfjorden nær- botnene innenfor 500 meter fra land mest hadde blitt ødelagt for lokalt fis- Også kommunestyret fulgte opp de ble fredet for notfiske etter sild. ke ut fra forurensning, en hadde mer- lokale reaksjonene. Ved møte av ket en tilbakegang i det lokale fisket, 30.06.94 ble konkrete krav om streng- Vedtaket ble oversendt fiskerisjefen i samt at brukskollisjoner hadde funnet ere reguleringer vedtatt enstemmig. I Nordland, fiskeridepartementet, sted. Kommunen tok derfor ved ved- innstillingen til vedtak ble det pekt på Nordland fylkeskommune, fylkesfis- tak av 27.11.95 på nytt opp kravet om behovet for at ressursforvaltningen karlaget og de lokale fiskarlaga i kom- strengere reguleringer av sildefisket måtte få en klarere «...distriktspolitisk munen. Kravet ble ikke behandlet av på fjorden og ønsket denne gang at en profil ved at lokale fiskere bedre kan det regionale reguleringsrådet det i tillegg til å forby drift med nøter utnytte de regionale fortrinn i fisket samme år. Derimot mottok kommu- over 60 favners dybde, også skulle og kunne høste av de lokalbaserte fis- nen noen måneder senere det som må forby bruk av trål og snurrevad. Og keressursene». kunne karakteriseres som et ”hyggelig Nordsjøtrålere som deltok i fisket svar” fra juridisk kontor i Fiskeridi- skulle forbys fra 01.01.96 samt at en

BÅRJÅS 2005 39 denne gang hadde valgt å utvide fred- ningssonen for not i fjordbotnene til 1000 meter.

Pånytt sendte en kravet til de samme instanser og fulgte opp med en pur- ring av 19.01.96 (for videre dokumentasjon og drøfting av reguleringskra- vet, se Sagdahl 1998, s. 75-103). Flere aviser dekte det store sildefisket som fant sted og den lokale konflikten ble også delvis belyst. Kommunens krav ble imidlertid ikke fulgt opp av det regionale reguleringsrådet, som heller ikke på dette tidspunkt hadde årlig møte. I de senere år har en riktignok fått en bedre skjerming av den indre delen av Tysfjorden ved de løpende reguleringsbestemmelsene. Det mange- årige lokale kravet om skjerming har i så måte blitt delvis imøtekommet, men ikke som en direkte oppfølging Lokalt finnes det ressurspersoner med mangeårige erfaringsbasert kunnskap om det av de krav som ble reist og formidlet i lokale ressurssystemet – en kunnskap kommunene i liten grad har benyttet. På bildet 1994 og 1995 ved bruk av det etablerte Elmar Andersen, fisker fra Tysfjord. Foto: ©Boris Ersson, Árran fotoarkiv beslutningssystemet for lokale reguleringer. trale fiskerimyndigheter om det sær- Utvalgets sammensetning og retnings- skilte forvaltningsbehov som her fore- linjer har endret seg noe over tid lå. Riktignok var de sentrale fiskeri- betinget av et økt press fra lokalt nivå Erfaringer med myndigheter motvillig til å etablere om en bedre kobling til kommunesek- utvalgsinstitusjonen ordningen og influerte fra etablerings- toren. Men selv om slike saker nå skal og lokale reguleringer tidspunktet på funksjonsmåten, men kanaliseres via den berørte kommune med utvalgsordningen ble det iallfall eller gjøres til gjenstand for høring i Forsøket på å tilrettelegge for lokal inn- etablert en kanal for lokale regulerings- kommunen dersom saken fremmes flytelse på reguleringspolitikken for behov. Erfaringene må likevel oppsum- via fylkesfiskarlaget, så er det de ulike kystnært- og fjordbasert fiske ved eta- meres som høyst utilfredsstillende, selv driftsformer i fisket som utvalget bleringen av regionsvise rådgivende om vi finner forskjeller på funksjons- består av, supplert med muligheter til utvalg for lokale reguleringer, var i sin måten til de regionale reguleringsutval- representasjon fra fylkeskommunen, tid en positiv innrømmelse fra de sen- ga i Nord-Norge. som har kontroll over tilrådingen til

40 BÅRJÅS 2005 etterfølgende vedtak. Oppnevningen akseptert vitenskapelig belegg. Og ikke så stor at det gir grunnlag for å av fiskerrepresentantene skjer etter som erfaringene fra Nordland viser, hevde at utvalgsordningen har hatt en innstilling fra fylkesfiskarlaget og Fis- har en her også avvist å følge opp en betydelig ulik funksjon for etablering keridirektoratets regionale avdelings- invitt fra Fiskeridirektoratet om å av lokale reguleringer. Dataene viser kontor står både som saksbehandler lokalisere områder med yngel og ung- at en gjennomgående har lagt seg på og leder for utvalget. Utvalgsordning- fisk for lokale reguleringsbehov, selv en svært restriktiv praksis. Dette en framstår derfor som en utpreget om lokale fiskarlag og fiskerirettleder- dokumenteres også av Samisk fiskeri- statlig sektorforvaltningsordning, kontor har kommet med utspill ( Se utvalg (Innstilling fra Samisk fiskeri- men med en kommunal forankring Sagdahl 1998). Mens en i Troms og utvalg 1997). Av de 246 sakene som en for oversendelse og høring av saker Finnmark har åpnet for slike regule- registrerte, har kun ca. 33 % fått som berører kommunen. Dersom et ringer, har en i Nordland valgt å legge gjennomslag i utvalgene. Samtidig lokalt fiskarlag tar opp en sak som fal- temaet dødt. Generelt synes en i de to bemerker utvalget at krav om regule- ler inn under utvalgsinstitusjonen, og førstnevnte fylkene å ha vært noe mer ringer av fiske på pelagiske bestander fremmer den via sin organisasjon, skal imøtekommende overfor krav om i liten grad har blitt tatt til følge. Den- saken oversendes kommunen til utta- lokale reguleringer enn i Nordland, ne avslagslinjen er i samsvar med lelse. Fylkesfiskarlaget har en tilsva- særlig i Finnmark. funn fra undersøkelsen av utvalgsord- rende uttalelsesrett. ningen for Nordland, som ellers viser Nordland skiller seg dessuten nega- at utvalgets støtte til lokale regule- Et fellestrekk ved utvalgsordningen ut tivt ut når det gjelder møtefrekvens og ringskrav har vært betydelig lavere fra de empiriske undersøkelser som er oppslutning om møtene. Utvalget har enn snittet for landsdelen. Bortsett fra gjort, er at en ikke har valgt å legge nærmest periodevis opphørt å fun- støtte til tidligere krav om forbud mot vekt på argumentasjon ut fra lokal, gere og har siden 1977 ikke hatt regu- lysfiske, har en fulgt en nærmest kon- såkalt folkelig kunnskap, om det loka- lære møter. Kun noen få møter har sekvent avslagslinje.2 le ressurssystem. Slik kunnskap har blitt avviklet etter dette tidspunkt. I blitt avvist som gyldig argumentasjon Nordland har dessuten fylkeskommu- Utredningen fra Samisk fiskeriutvalg og har som min analyse av utvalgets nen ikke nyttet høvet til representa- understøtter ellers det jeg har funnet funksjonsmåte i Nordland viser (Sag- sjon i utvalget. Og i de tilfeller en har for Nordland, at hovedtyngden av dahl 1998), blitt direkte oversett som valgt representant, har vedkommende sakene fremmes av lokale fiskarlag og argument for oppfølging. Utvalget valgt ikke å møte. Også dette repre- ikke av lokale “kverulanter” som det har her selv aldri tatt noe initiativ for senterer en betydelig forskjell i for- ofte har vært hevdet. I undersøkelses- at lokale undersøkelser skal foretas. I hold til Troms og Finnmark, hvor vi perioden var hele 188 av de 246 Nordland har en heller ikke etablert finner eksempler på at fylkesrepresen- sakene fremmet av lokallag av Norges noen praksis med lokale befaringer tantene har vært aktive og engasjerte i Fiskarlag. Lagene var stort sett hjem- slik som en forsøksvis har gjort lenger spørsmålet om å få etablert lokale mehørende i fjordområder og var ut nord. “Bevisbyrden” har i stedet blitt reguleringer ut fra et lokalsamfunns- fra utvalgets vurdering preget av fis- lagt på de lokale brukerne som ikke og distriktsperspektiv. kere som driftet med konvensjonelle har hatt noen reell mulighet til å få redskaper. At Troms hadde 65% og understøttet sin argumentasjon med Forskjellen fylkene imellom er likevel Finnmark 26% av sakene, mens Nord-

2 Utvalgets materiale omfatter kun tidsrommet 1978-93. En må dessuten ta forbehold for datagrunnlaget og klassifiseringen av saksutfall som grunnlag for utvalgets framstilling.

BÅRJÅS 2005 41 land hadde kun 9%, kan ikke sees som forsøkt dokumentert, eller at det er fra andre områder/kommuner. Reketrålfisket et uttrykk for et betydelig lavere regu- gitt vurderinger av eventuelle ulike utgjør en del av kystfisket og etter styrets leringsbehov i Nordland. Snarere lokale forhold. Saksbehandlingsmes- oppfatning må det dette såvel som andre fis- tvert i mot ut fra de data som forelig- sig sett framstår dette som utilfreds- kerier gi mulighet til fortsatt eksistens” ger for perioden 1978 - 1993. Årsaken stillende saksbehandling. (Sagdahl 1998). til det lave antallet saker for Nordland må tilskrives utvalgets funksjonsmåte, En lignende avslagsformulering En manglende vilje til å tenke økolo- at det delvis har ligget nede, og at en finner vi ved behandlingen av for- gisk og ut fra prinsipper for bærekraf- kun har avviklet tre møter i undersø- budskrav mot snurpenotfiske etter sei tig forvaltning kjennetegner saksfor- kelsesperioden, samt at en har valgt å og sild på fjorder og fjordbotner noen beredelsen og vedtaka i utvalget. Sær- behandle saker som fellessaker. Uav- år tidligere. Forvaltningslinja syntes å lig er dette oppsiktsvekkende for hengig av stedlige forhold og eventu- ligge fast til tross for at argumentasjo- saksbehandlingen på slutten av 70-tal- elle forskjeller i det lokale økosystem nen ikke bare har gått på redskaps- let og i 1980-åra, hvor bærekraftig for- har en behandlet krav om restriksjo- konflikter, men også på beskyttelse av valtning i stigende grad framsto som ner på bruk av f.eks. snurrevad eller lokale fiskestammer, eller slik som fis- målet for ressursforvaltningen og pre- not som fellessaker. Vi finner eksem- kerinemnda i Moskenes uttrykte det get samfunnsdebatten. Dette gjenspei- pler på at mer enn 30 særskilte saker alt i 1966. Forbudskravet mot not- og les også i behandlingen av utspillet fra er behandlet som fellessak med en trålfiske etter sild på den trange Rei- fiskerinemnda i Moskenes om mulig- generell begrunnelse for avslag. Eller nefjorden var ikke begrunnet i bare heten til å få fredet lokale oppvekst- som en uttrykte det ved avslag på redskapskonflikter med faststående og gytefelt. Svaret fra Fiskeridirekto- krav om lokale reguleringer for snur- redskap, men også fordi fjorden had- ratet var imøtekommende hvor en til- revad, not og trålredskaper ved de en lokal sildestamme og lokale rådde bruk av lokal kunnskap for å utvalgsmøtet i 1987 : stammer av både torsk, hyse og sei identifisere slike områder og at det som befolkningen langs fjorden var mest praktiske ville være å forby fiske “..Det rådgivende utvalg for lokale regule- avhengige av (Sagdahl 1998, s. 161- i slike områder, “..enten permanent ringer i Nordland finner ikke at det knytter 196). eller for visse områder”. Oppfølging- seg rent spesielle gyte- og oppvekstforhold til en fra fiskerisjefkontoret avdekket at noen av de områder hvor det nå kreves for- Også ved reguleringskrav av reketrå- de lokale konflikter særlig gjaldt bru- bud mot bruk av trål, snurrevad og snurpe- ling finner vi lignende lokale begrun- ken av snurrevad, men at det ikke var not...” (se Sagdahl 1998) nelser, at visse felt burde fredes på vilje til stede for å følge opp med for- grunn av beskatningen av yngel og at slag til reguleringer. I saksforbere- Bevaring av fiskebestandene burde de var oppvekstområder for “..torsk, delsen til utvalgsbehandlingen stilte løses ved generelle reguleringer og hyse og kveite”, slik som Distriktsfis- en seg negativ til opprettelse av ver- ikke lokale. Dessuten fant en grunn til karlaget på Vega fastslo. Avslaget neområder: å bemerke at krava kom fra lag hvor hadde en begrunnelse som var lite i medlemmene ikke selv var knyttet til samsvar med prinsipper for forvalt- “Utvalget kan ikke se at det er biolo- driftsformene og at nattfredningen ning av fornybare ressurser. En kunne gisk grunnlag for å verne spesielle var tilstrekkelig som reguleringsform. ikke støtte et slikt reguleringskrav og områder i hele eller visse deler av Det er her å innvende at verken det viste til en uttalelse fra fylkesfiskarla- året. For å dokumentere et eventuelt faglige grunnlag for vurderingen er get “…da det kunne medføre lignende krav behov for stengning av spesielle

42 BÅRJÅS 2005 områder, mener utvalget at Havfors- landsdelen. Fortrenging fra fiskefelt for RUR. Bare på denne måten kan en sikre kningsinstituttet bør intensivere sitt de konvensjonelle driftsformer og fryk- at den politiske dimensjon bygges inn i arbeid. En mener at en er bedre tjent ten for at drift med not- og trålredska- saksgangen”. (Innstilling fra Samisk fis- med reguleringstiltak av generell per skal ødelegge ressursgrunnlaget for keriutvalg 1997, s. 170) karakter for å sikre fiskebestandene lokale fiskere med passive redskaper, for framtida. Utvalget tror ikke det er går igjen som begrunnelser. Ved etable- Til tross for tilrådingen og at Fiskeride- rette veien å gå med å utelukke visse ringen av “Overvåkingstjenesten for fis- partementet tidligere selv hadde bedt redskaper i enkelte områder til spesi- kefelt” i 1984 og ulike tiltak for å sikre at om synspunkter på organiseringen av elle tider av året”. (Sagdahl 1998) minstemålet på fanget fisk ble over- forvaltningen for lokale reguleringer, holdt, fant utvalget at situasjonen hadde har utvalgsinstitusjonen og prosedyrene Saken ble imidlertid aldri fremmet for blitt noe bedret, men at det likevel var ikke blitt endret. Det nye er at en etter utvalgsbehandling og lagt død av en behov for å opprettholde utvalgsord- mange år med reguleringsmuligheter nytiltrådt fiskerisjef. Standpunktet er ningen. Derimot stilte Samisk fiskeriut- har trukket konklusjoner om overbe- derimot betegnende for holdningen til valg spørsmål ved den representative skatning, nærmest halverte totalkvoten lokale reguleringer hvor hensynet til ordningen og ved hensiktsmessigheten for 2004 og iverksatte drastiske begrens- ressursbevaring har stått i forgrunnen. av den sentraliserte beslutningsmyndig- ninger på fisket etter kysttorsk ved En har konsekvent avslått å tilråde loka- heten: ”Etter utvalgets oppfatning kan områdestengninger fra 01.05.04. og opp- le reguleringer, også for trange fjordar- det her synes som en her på politisk følgende reguleringer for 2005. Men dis- mer hvor en lokalt bl.a. har argumentert avstand detaljstyrer lokale forhold med se tiltakene har blitt utformet og vedtatt med ressurshensynet og lokale behov de svakheter som dette kan ha for uavhengig av utvalgsinstitusjonen og for skjerming. Også fjorder og de nære sakens innhold” (Innstilling fra Samisk prosedyrene for lokale reguleringer. kystfarvann skulle innbefattes i det fiskeriutvalg 1997, s. 170). En foreslo generelle reguleringssystemet; være derfor en desentralisering av beslut- åpne farvann. Og det var ikke vilje til ningsmyndighet til lavere forvaltnings- stede for å ta hensyn til mer spesifikke nivå som Fiskeridirektoratet, fiskerisjef- Konkluderende lokale forhold eller selv å framskaffe eller fylkeskommunenivå, mens ett bemerkninger informasjon om slike forhold. Lokale fis- utvalgsmedlem gikk inn for koordine- kestammer er et begrep som glimrer ring på lokalt nivå og at fylkeskommu- At initiativet fra Tysfjord om en mer med sitt fravær i saksbehandlingen ved nen burde få den formelle beslutnings- restriktiv reguleringspolitikk for fisket fiskerisjefkontoret, selv om lokale fiskar- myndighet. Utvalget gikk imidlertid på fjorden ikke ble fulgt opp av lag har brukt slik argumentasjon i sitt enstemmig inn for at utvalgsinstitusjonen og fiskerimyn- forsøk på å få etablert reguleringer. dighetene, skaper neppe forbauselse “..den ensidige representasjonen fra når en ser utfallet i lys av den forvalt- Dermed har en i Nordland fått driftssi- yrkesfiskernes side i Rådgivende utvalg ningspolitikk som utvalget har stått tuasjoner hvor den “sterkestes rett” har for lokale reguleringer bør vike plass for for. Utvalget har vært fanget inn av en preget forvaltningsbildet på fjorder og en sammensetning der den regionale tidlig fastlagt forvaltningslinje og har de kystnære farvann. Samisk fiskeriut- politiske dimensjonen i større grad vekt- ikke maktet å endre denne til tross for valg finner ellers at saksforholdet og legges. Dette betyr at både Sameting og endringer i kunnskapsgrunnlaget. begrunnelser for utspill om lokale regu- regionalt politisk miljø i fylket i større Årsakene til dette ligger i selve repre- leringer stort sett er det samme for hele grad enn i dag bør være representert i sentasjonsordningen til utvalget og i

BÅRJÅS 2005 43 den forvaltningsmessige linjen som tementet i oppdrag å følge opp Storting- skapsbase som kommuner i liten grad fiskerisjefkontoret har hevdet. Og så ets vedtak. har utnyttet. Og i den grad kystsone- lenge de lokale fiskarlag ikke har fun- planlegging har funnet sted, har en ofte net støtte for reguleringsforslaga i fyl- Men uansett politiseringsgrad av beho- overfokusert på oppdrettsnæringens kesfiskarlaget, har krava dermed ikke vet for lokale reguleringer vil en være behov for lokaliteter og ikke brukt oppnådd den nødvendige støtte for at avhengig av et faktagrunnlag for legiti- planleggingen som et instrument for Fiskeridirektoratet kunne følge opp mering av regulerende inngrep i kystfis- kunnskapsutvikling om det lokale øko- med lokale reguleringer. Den mang- ket. Vi har i denne artikkelen sett at systemet. Riktignok er det ikke et ett til lende politisering av slike krav fra fyl- lokal argumentasjon har blitt avfeid, så ett forhold mellom lokalt kunnskaps- keskommunen og den politiske unnla- lenge den ikke har vært understøttet av grunnlag og reguleringer, men etable- telse av å bruke sin representasjons- faglige instanser. Disse har tidligere i ring av en ”kunnskapsbank” om det rett, har dessuten virket inn. liten grad hatt oversikt over fjorder og lokale marine økosystemet ville utvil- de nære kystfarvann. Mangel på kunn- somt kunne ha styrket argumentasjo- Den samiske dimensjonen ved regule- skap har derfor også virket mot mulig- nen og muligheter for politisk ringskravet fra Tysfjord kunne likevel heten for å få etablert lokale regulering- gjennomslag for lokale reguleringer. ha gitt et annet utfall, dersom denne er. Dette til tross for at det internasjona- Kystkommunene, derunder Tysfjord, hadde blitt sterkere politisert. Det tidli- le ”føre-var-prinsippet” for forvaltning har selv muligheter til å gjøre bruk av gere nedsatte Samerettsutvalget hadde av fornybare biologiske ressurser ble til- lokale ressurspersoner som gjennom på dette tidspunkt avlevert sine første trådt av norske myndigheter tidlig på bruk av fjordressursene over mange år, utredninger om rett til land og vann i 1990 tallet. Med den økte politiske opp- har utviklet kunnskap om ressurssyste- Finnmark (NOU 1993: 4 og NOU 1994: merksomhet på desimeringen av kyst- met, personer som det i dag stadig blir 21). Men debatten om urfolks rettigheter torskbestandene etter tusenårsskiftet har færre av. i sine nær- og bruksområder har først også kunnskapsgrunnlaget blitt bedre fått tyngde etter den politiske oppføl- utviklet. I dag vet en at det finnes Et eventuelt gjennomslag for lokal ging av Samerettsutvalgets andre utred- mange lokale bestander av bl.a. sild og innflytelse på reguleringspolitikken ning, som ikke bare omhandlet situasjo- torsk, men fortsatt er det en mangelfull vil ellers være betinget av en omfat- nen i Finnmark, men som satte fokus på registrering og viten om tilstanden til tende reorganisering av beslutnings- rettighetsspørsmål og vern mot inngrep den enkelte bestand. prosessen. De rådgivende utvalg for i grunn og naturgoder i alle samiske lokale reguleringer med den nåvæ- bruksområder i landet. Og spørsmålet Når kunnskapsgrunnlaget er utilfreds- rende representasjonsordning er for om rettigheter i sjø er fortsatt politisk stillende utviklet, har dette også å gjøre lengst utgått på dato, og både repre- uavklart, selv om det fra samisk hold med kommunal unnfallenhet. Plan og sentasjonsordningen og vedtaksorga- vises til både internasjonal og norsk rett bygningsloven har i mange år gitt niseringen må tilrettelegges for at (Pedersen 2004). Først i 2005 ved muligheter til å kartlegge oppvekst- og lokale reguleringsbehov kan fanges behandlingen av Finnmarksloven initi- gyteområder innenfor de kommunale opp og medføre snarlige og hensikts- erte Stortinget at ”… samers og andres grunnlinjene i sjø ved kystsoneplanleg- messige løsninger. I praksis vil dette rett til fiske i havet utenfor Finnmark” ging. Lokalt finnes det ressurspersoner måtte medføre økt innflytelse for skulle følges opp og utredes. Regjering- med mangeårige erfaringsbasert kunn- lokalt og regionalt forvaltningsnivå. en ga den 23.06.05 Fiskeri- og kystdepar- skap om det lokale ressurssystemet og funksjonsmåten. Dette er en kunn-

44 BÅRJÅS 2005 Forfatteren: Litteratur og kilder

Bjørn Sagdahl er førsteamanuen- Innstilling fra Samisk fiskeriutvalg av 10.04.1997. Fiskeridepartementet. sis ved Avdeling for Samfunns- fag ved Høgskolen i Bodø. NOU 1993: 4: ”Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark”. Justis- og politidepartementet. Adresse: Høgskolen i Bodø, NOU 1994: 21: ”Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv”. Avdeling for samfunnsfag, Justis- og politidepartementet. 8049 Bodø, Pedersen, Steinar 2004: Utredning av 16.11.04: ”Urfolksperspektivet i fiske- E-post: [email protected] riregionaliseringen”, SEG Samisk Nærings- og utredningssenter AS, Tana

Sagdahl, Bjørn (red.) 1998: ”Fjordressurser og reguleringspolitikk. En utfordring for kystkommuner”. Kommuneforlaget.

BÅRJÅS 2005 45 Bjørn Sagdahl: «Bájkálasj vuodnaresursa ja gártjodimpolitihkka. Buojkulvis Divtasvuodna»

Ma∫emus ájgij le regulerim jáddiguolástusás merragátten rijddoássjen læhkám. Jagen 2004 binneduváj ållesoasse lahkijn, guoktalåktuv- sán tonnaj, ja dat rájes li garra gártjodime doajmmaj biejaduvvam. Dát le ienemusát tjasskam dajt vantsajt ma lahka merragáttijn ja vuonajn li guollim, valla dát le vájkkudam juohkkahattjaj guhti nuores le iellemlájbev viedtjam, vájku dal man ålov li guolástussaj tjaná- duvvam. Dan diehtij máhttep javllat dát dille guosská æládusdåjmajda, soapptsomij, iellemvuohkáj ja árbbedábálasj biebbmoásadibmáj unnep bájkátjijn ålles Vuonan.

Muhtem sierralágásj háldadusorgádna vuododuváj dákkir rijddoássjijt tjoavdátjit, valla mijá guovlon ij la dát nammadus åvvånis doajm- mam, dåssju åvtgalla tjåhkanimijt li ásadam moatten lågijjagen.

Divtasvuodna le Sámedikkes jagen 1995 oajvvádum sáme guolástusdáfuj jus dakkir luluj sjaddat. Pládna le áttjak giehtadaláduvvam suohkanin, nammadam li muhtem nammadusáv dán bargguj, valla náv guhkás ælla majdik dájna ássjijn dahkam.

Árbbedábálattjat li bájkálasj guollára Divtasvuonan guollim. Valla 1990-lågo gassko rájes båhtalin ållo amás vantsa sildáv guollitjit, álu stuoráp guollárhávsa. Gå dá stuorra vantsa båhtalin, de bájkálasj guollára ruojav dahkin. Bájkálasj guollársiebre aj vuosteldin dáv, valla fylkkaguollársiebrre ittjij guorrasa, ja danen ettjin bájkálasj guollára jåvsåda ietjasa vuojnoj dán ássjen. Tjabu suohkan vuosteldij ietjas mærrádusáj baktu. Valla Nordlándan li stuorámus vantsa vuojttám, ja li bessam guollit Divtasvuona gártjes vuodnasåkkijn nav váj árb- bedábálasj guollesujtto le ierit biejaduvvam ja ma∫enagi de li guolijs binnum.

Ihkap bájkálasj guollára Divtasvuonan lulun ienebuv gullut jus lidjin ienep dættov biedjat sáme dimensjåvnnåj, valla jus bájkálasj guollá- ra galggi gullut boahtte ájggáj de hæhttu mærrádusprosessa rievdaduvvat viehka ålov, udnásj vuogijn ij dåjma.

46 BÅRJÅS 2005 Rávgga og gubbon - mytiske vesener i det maritime miljøet

I samisk mytisk tenkning finnes historier om forskjellige vesener av ulik karakter. Noen av disse skapningene har man fryktet. Andre igjen kunne være signal om at noe ville hende eller at man måtte være ekstra forsiktig dersom man møtte på dem. Her skal jeg fortelle om noen av disse vesenene som er videreformidlet til oss gjennom fortellingene. For det første gjelder dette draugen som regjerte ute på havet, dessuten gubbon som man kunne møte både i husene og i båten. Historiene om disse skapningene er flere og kan på ulikt vis fortelle om både den nordnorske og den samiske kulturen, som disse historiene er en del av. Men før jeg går inn på fortellingene om disse ulike vesenene skal jeg først plassere de ulike fortellingene innen den folke- religiøse tenkningen.

Oddmund Andersen

Myter og riter Historiene som vi her skal presentere tilhører både den samiske og den nordnorske folkereligionen. Det er historier om makter som inngår i et nettverk av historier om andre krefter, der både guder og demoner kan inn- gå. De representerer vesener utenfor vår verden, i en annen sfære. Fortel- lingene om disse kreftene tilhører en kulturs myter. Slike myter er mer enn bare fortellinger. Generelt har slike myter ulik betydning i ulike kulturer. Likevel kan en anta at det har vært Draugen kunne ofte komme roende eller seilende i båt. Illustrasjon: Th. Kittelsen

BÅRJÅS 2005 47 Draugen måtte man ikke få om bord i båten, men hvis gubbonen ble med i båten hjalp han til med å beskytte båt og mannskap. På bildet er en båt fortøyd på Helland, Tysjord. Rávgga – draugen. Illustrasjon Th. I bakgrunnen ser vi Hulløya. Foto: Utlånt av Tysfjord Historielag/Arnt Ivar Fenes. Kittelsen Árran fotoarkiv med på å forme hverdagen til mange deler av samfunnslivet. På denne denen. De kan derfor knyttes til makt- folk. måten kan mytene betraktes som for- strukturer i samfunnet, der visse tellinger som er ment å gi mening i til- grupper kan være tjent med at visse Mytene kan ha ulik funksjon og for- værelsen, der mytene forklarer hvor- myter har livets rett mens andre for- klaringen på dem er mange (Myrvoll for ting er som de er. Mytene blir fortellinger ikke vektlegges (Steinsland 2000b, s. 54, Steinsland 2005, s. 87-95). tellinger om hvordan kulturen forstår 2005, s. 93-95). En tilnærming kan være å anta at de seg selv. gjenspeiler menneskets underbeviste Mytene er nært knyttet til ritene. sjelelige prosesser. De kan knyttes til Samtidig vil mytene kommunisere Ritene er uttrykk for den kommunika- prosesser i samfunnet som man sliter normer og verdier i samfunnet, nor- sjon som skjer fra denne verden og med å forstå. Det finnes eksempelvis mer og verdier som folk forholder seg over til den andre verden hvor kref- myter som forteller om hvordan ver- til i hverdagen. Underforstått videre- tene har sitt tilholdssted. Ved å gjøre den ble skapt og hvordan mennes- fører samtidig mytene strukturer som bestemte handlinger kan en komme i kene kom til verden, mens andre samfunnet er bygd rundt og der- kontakt med den andre siden, med myter beskriver eller forklarer andre igjennom opprettholder samfunnsor- kreftene, enten for bruk av disse kref-

48 BÅRJÅS 2005 tene eller for å beskytte seg mot dem. fiskeriene. På samme måte som den ves med hodet, var ansiktet dødning- Dette kan være større ritualer som nordnorske draugen finnes den i blek, øynene lyse gule og rundt kjef- skjer i forbindelse med offentlige sere- havet, men den kan også forlate sjøen, ten var det et ondskapsfullt smil. I monier eller også handlinger enkelt- bevege seg oppover langs elver eller noen tilfeller kunne den hodeløse mennesker gjør i bestemte private til og med finnes i vatn (Intervju med draugen ha hodet på brystkassen. Ble situasjoner (Steinsland 2005, s. 29). Inga Karlsen 2004, Grundström 1979, den skikkelig gammel kunne det også s. 10-11, 38). Den samiske draugen er vokse skjell på den (Hveding 1944, s. dessuten ikke kun forbeholdt man- 44). Draugen var vanligvis utkledd nen. Det er også tradisjon om at som en fisker, med skinnstakk, skinn- Rávgga eller draugen kvinner kan møte på draugen og bukse og skinnhatt (Westrheim 1992, – en farlig kraft på kjempe mot den (Aira 2001, s. 36). Sel- s. 81-82). Han ferdes vanligvis i en båt, ve forståelsen av draugen er også noe men kunne i noen tilfeller opptre i en havet forskjellig innen nordnorsk og samisk halvbåt. Den halve båten fortalte selv- Døde som drukner på havet og ikke folkeminne. følgelig om den dramatikk som skjed- ble funnet, ble til draug. Dette er en de når båt og mannskap gikk under. tradisjon som er vanlig både i det Her skal jeg beskrive draugen slik den samiske og det nordnorske samfunn. er kjent i samisk fortellertradisjon. Men draugen kunne også skapa seg Langs kysten er historiene om drau- Denne tradisjonen vil dessuten bli om og opptre i andre former (Westr- gen kjent fra den nordlige del av sammenlignet med nordnorsk tradi- heim 1992, s. 82-83). Draugen kunne Mørekysten i sør og opp til Øst-Finn- sjon, men siden dette er en felles for- også opptre som en stein overvokst av mark i nord (Westrheim 1992, s. 64). I tellertradisjon kan det i noen tilfeller tang i fjæra. Fiskerne tok derfor nødig den nordnorske tradisjonen er drau- være vanskelig å skille klart mellom en stein overvokst av tang om bord i gen hovedsakelig knyttet til fiskeri, disse to tradisjonene. I noen tilfeller er båten. Og dersom noen slo på slike der historien særlig omhandler de sto- det derfor i denne teksten ikke sikkert tangbevokste steiner, sprang draugen re sesongfiskeriene i Nord-Norge, skilt mellom nordnorske og samiske plutselig opp, for så å fyke av gårde lofotfisket og finnmarkfisket. Dessu- folkeminne. Siden det her legges vekt langs land så gnistfokket stod etter ten synes draugtradisjonen i det nord- på de samiske fortellingene vil det den. Draugen kunne også markere seg norske samfunn å være knyttet til først og fremst være den samiske tra- med å legge fra seg slimklumper eller mannen, for det er menn som møter disjonen som fremheves. tilsvarende i fjæra, kalt draugspy. draugen på havet og kjemper mot den (Hauan 1995, s. 50). I lulesamisk område synes draugen vanligvis å opptre som et hodeløst På samisk heter draugen rávgga og er Draugens utseende vesen. Mangelen på hode synes å ha vært selve beviset på at det var en en figur som lever sterkt i mange av I nordnorsk tradisjon beskrives drau- de samiske lokalsamfunn. Den samis- draug man så. Den samiske forfatte- gen vanligvis som et hodeløst vesen, ren Anders Larsen, fra Nord-Troms ke draugen eller rávgga er på mange overvokst av tang og tare. Mangel på måter annerledes enn draugen i den forteller at det var vanlig å se draugen hode kan skyldes den harde medfart i arbeidsklær og med støvler på føt- nordnorske tradisjonen. Den er ikke et lik ble utsatt for når det havnet i entydig knyttet til havet eller de store tene (Larsen 1950, s. 42). Fra Tysfjord sjøen. I de tilfeller der draugen beskri- beretter også en informant at draugen

BÅRJÅS 2005 49 kunne observeres i arbeidsklær, teller i boka ”Samiske røyster” at hun eksempelvis dongeriklær eller gam- Draugen viser seg og en gang møtte draugen i fjæra (Aira mel lump (Intervju med Peder Peder- varsler 2001, s. 36). Det var mens hun henta sen 2004). Han kan også komme tang til sauefor at draugen slo til hen- roende i båt, men det er usikkert om Draugen kunne vanligvis høres ne. Hun forteller at for å komme seg tradisjonen med draugen i en halvbåt ulende og tutende på skjærene ute i tilbake til huset måtet hun korse seg er kjent i lulesamisk område. På sam- havet (Hveding 1944, s. 44). Han skal flere ganger. Fingermerket til draugen me måte som i nordnorsk tradisjon ha mye å gjøre med skarven og derfor skal ha sittet lenge på låret hennes. kan den fremtre som en stein over- kalte de gamle skarven for ubyrsfugl. Historien illustrerer at draugen også vokst av tang, eller den kan komme Draugen var regnet som ondskapsfull, kan angripe kvinnene. som et dyr, for eksempel en røyskatt. hevngjerrig og farlig. Bakgrunnen Den kan også opptre som en oter eller skal være at den ikke var kommet i Et annet trekk som synes å være for- kun som en tangkvast. En av mine kristen jord. Draugen vil derfor hevne skjellig mellom den nordnorske og informanter fra Tysfjord fortalte føl- seg ved å trekke andre med seg ned i lulesamiske tradisjonen er måten gende historie: havet. Når man møter den enten nede draugen kan forstås. I nordnorsk tra- i fjæra eller på det åpne hav har man disjon kan det synes som om draugen ”Det var nån som skulle hent vatn. Det var nok med å berge seg. Historiene er i blant kan ha sympatiske trekk, der mørkt, når de då kjem med vassbøtten, derfor fulle av folk som kjempet mot draugen kommer og varsler om fore- sånn at de får lyset i fra stua, sånn at det draugen. stående uvær. Ulike historier om sjø- bynt å lys i vassbøtta. Sånne overnaturlige votten kan illustrere dette. Det er vesen de tåle jo ikkje lys. Då bynte de å skval- Et slikt varsel som går igjen er når den nemlig flere historier om at fiskere pe i bøtta, det byn å rør på seg i bøtta. Så kommer i båten. Dette er en vandre- finner en vott enten liggende i båten ser vedkommende ka de e før nåkka. Det e historie som finnes i mange områder i eller rekende på havet. Tradisjonen tang i bøtta. Det e helt unaturlig å ause opp nordnorsk folkeminne. Her heter det sier da at man skal ta votten og få tang fra elva, ei rennanes elv. Vedkommende at draugen etter at den er kommet i laget en vott maken til den man fant. skjønte jo dette med en gang. Tok berre båten, hopper fra rom til rom i båten Deretter skal man kaste den på havet den bøtta med tanga og slo te bake” mens han sier: ”Her høv det ikkje”, på samme sted hvor votten ble funnet. inntil han vanligvis kommer til et rom Draugen vil da komme tilbake og (Intervju med Inga Karlsen, 2004) som han finner passende og han da varsle deg om storm og uvær på havet sier: ”Her høv det”. Resultatet er at (Hveding 1944, s. 41). den personen som sitter her kommer Også fra de samiske områdene i bort på havet. Dette var vanligvis Tilsvarende historier finnes også i Nord-Troms fremheves det at drau- høvedsmannen (Hauan 1997). Nord-Troms knyttet til samisk tradi- gen kan opptre i andre former, slik sjon. Her heter det at om draugen som en sel eller kobbe, en sekk som I det samiske tradisjonsmaterialet kom roende og reiste seg og huiet var flyter på havet, en fugl eller en rev synes imidlertid ikke draugen å være det et tegn på uvær (Thomassen 1999, knyttet til spesielle personer. I stedet s. 142-143). Huiet den flere ganger (Larsen 1950, s. 40; Thomassen 1999, s. synes det som om alle kan bli tatt av etter hverandre ble stormen sterkere. 142). draugen, både kvinner og menn. Her heter det også at jo nærmere den Karen Andersen i Pålsommerseth for-

50 BÅRJÅS 2005 høres ut å være desto lenger borte var Et slikt tegn på at draugen hadde vært ”Gå olmutja lea fællam de sudde ravga, stal- den, og omvendt. til stede i båten, og som finnes fra hele lada ravga i frå, ahte i ravga boade ietjasa det nordnorske miljø, er tradisjonen alde, stallada ietjasa først, gå galge åtsat dalle I lulesamisk område synes imidlertid knyttet til hvordan årene skal være i dakkerit” (Intervju med Inga Karlsen, 2004). ikke disse sympatiske trekk å være båten. Hveding (1944, s. 43) skriver at synlig. Siden draugen antas å være når årebladene er snudd feil vei, var På norsk blir dette at man skal bruke evig på jakt etter hevn er den regnet det et tegn på at draugen hadde vært i kniven og skjære bort draugen, slik at som farlig. Den kan paralysere folk, båten. Slikt rot i båten som draugen den ikke kommer på deg. Da kunne trekke dem ut av båten og ned i hav- hadde gjort var da tolket som en opp- man ta kniven og eksempelvis lage et dypet. På samisk heter det ”imodal- fordring til landligge (Westrheim kors i luften for på denne måten sikre lat” (Intervju med Inga Karlsen 2004). 1992, s. 93). Hauan (1997, s. 36) knyt- seg mot å bli paralysert eller imodal- Dette kan oversettes med å bli berg- ter slike historier til at fiskerne på lat. Den samme tradisjonen med å tatt. Bare ved sitt blotte nærvær kan denne måten ble opplært i arbeidsnor- bruke stål og jern for å skjære bort den også varsle om død i nærmeste mer for hvordan man skulle være når draugen finnes også hos samene fremtid. En informant forteller at det man var på havet. Dersom uværet innen Sirkassidaen i Jokkmokk var en person som trødde på en draug kom brått på var det viktig at alt lå på (Grundström 1979, s. 10-11). når han skulle over bekken. Resultatet de rette plassene. Å legge årene feil var at han fikk ondt i foten. Ved å vei var et signal om at man ikke var Dersom draugen tok tak i ripa var det komme i kontakt med draugen satte fullbefaren fisker eller at man ikke også en del råd som var viktig. Var derfor draugen ondt på han. Det fin- kjente alle kulturelle kodene i fiskebå- det en baby om bord i båten kunne nes derfor aldri noen sympatisk trekk ten. På denne måten kunne derfor det- man klipe babyen, slik at ungen skrek. hos draugen, slik som av og til i nord- te vitne om den felles kultur som den En informant fra Tysfjord fortalte at norsk tradisjon. Varsler om uvær er i nordnorske fisker måtte beherske. draugen ikke tålte babyskrik, og for stedet knyttet til en annen person, derfor straks av gårde ved babyskrik nemlig gubbonen, som holder til å Det er usikkert hvor sterkt denne tra- (Intervju med E. Andersen 1999). I båten. Denne skikkelsen skal jeg disjonen med årenes plassering har nordnorsk tradisjon nevnes dessuten senere komme tilbake til. stått i Tysfjord. På spørsmål til en at man kan styre båten i ring med eldre fisker om han kjente til at årene solen, slik at draugen slapp taket. måtte ligge på en bestemt måte svarte han at det betydde lite hvordan årene Tidligere er det nevnt at draugen er Å sikre seg mot lå i båten. I stedet synes det å vektleg- redd for lyset og ilden. Folk kunne draugen ges at man skulle sikre seg når drau- derfor tenne bål i fjæra for å holde gen dukket opp i båten, i fjæra eller på draugen unna. Dette fremgår for øvrig Det var viktig å lære seg tegnene etter land (Intervju med Peder Pedersen av den tidligere siterte historien, om draugen og handle ut fra de signaler 27/10-04). personen som fikk draugen i bøtta når man fikk. I de tilfeller det ble sett tegn vedkommende hentet vann fra elven. fra draugen var det viktig å vise Innen samisk folkeminne er det viktig I det draugen kom inn i lyset begynte respekt for de signal draugen sendte å bruke stål når man møter draugen. den å røre på seg. Mange brukte også for på denne måten å hindre ulykker. En informant forklarer det på føl- fyrstikker når de var ute og reiste. gende måte: Eksempelvis kunne man ved møte

BÅRJÅS 2005 51 med draugen tenne tre fyrstikker, baklengs opp fra fjæra for på den draugr, som beskriver personer som samtidig som man spyttet, noe som måten å sikre seg at draugen ikke hviler i gravhaug eller går igjen. Etter jaget draugen bort. fulgte etter (Intervju med Elmar norrøn rettsoppfattelse var det også Andersen 1999). I følge noen infor- forbudt å vekke opp draugr eller I nordnorsk folkeminne nevnes det manter var det nok å komme oppfor haugbui for å bruke han som hjelper også at man kunne bruke ”mannsjit”. flomålet, så skulle man være på sikker innen trolldom og magi. (Westrheim Det skal ha vært et effektivt middel grunn (Intervju med Inga Karlsen, 1992, s. 62-64). mot draugen. Mye ”sjit” i fjæra er 2004). nemlig forklart som årsak hos noen til Siden draugen døde på havet og ikke at draugen ikke ses så ofte i dag. Sjit En kan imidlertid ikke være sikker på ble funnet førte det til at den ikke ble var også effektivt, for eksempel der om draugen ikke kommer over flomå- gravlagt i kristen jord. Dermed mistet draugen kunne løsne opp fortøyning- let. Det kjennes nemlig historier der den saligheten. Hauan og Mathisen er slik at båtene drev av gården. Da drauglignende vesener som man møt- (1994, s. 288) påpeker at de salige kun- kunne man smøre litt sjit på fortøy- te i flomålet, fulgte etter inn på land. ne være til hjelp for de kristne, mens ningen og draugen ville holde seg Dersom slike vesener kom etter, var de usalige døde utgjorde en trussel. vekk. Det er imidlertid usikkert om man i livsfare. Da var det om å ikke Eksempelvis var den utbårne, eller dette er kjent i de samiske områdene. slippe den foran seg, men holde den æbuk som det kalles i samisk tradi- Andre midler kunne være å kaste kir- bak seg. Men klarte man å krysse en sjon, på samme måte som draugen en kegårdsand på draugen dersom han elv var man på sikker grunn, siden sli- trussel. Å møte den utbårne når man dukket opp. De kristne symboler var ke vesener ikke kunne krysse vatn. vandret i skogen eller på fjellet kunne for øvrig også viktig. En kunne risse Dette gjaldt for øvrig generelt døde være direkte farlig. inn kors på båt og naust, slik at drau- personer som ikke var havnet i kristen gen skulle holde seg unna. Selv om jord. Hauan (1995, s. 52-53), som har drøftet bruk av kristne symboler ikke er frem- tradisjonen med vekt på norsk folke- kommet gjennom mitt intervjumateri- minne, mener imidlertid at draugen ale fra Tysfjord, ser vi at det brukes i Hvorfor finnes ikke kun kan forstås som en gjengang- andre sammenhenger for å beskytte historier om draugen? er. I stedet argumenterer hun med at mot de underjordiske, slik at det nok den må forstås som ondskapens kraft også kan ha vært brukt mot draugen. Det er ukjent hvor langt tilbake i tid i sjøen. Om dette sier hun: ”Draugen tradisjonen om draugen går, men representerer mer enn de usalige Det var også viktig å verne seg mot skikkelsen dukket opp i topografisk døde, han er også de ikke-menneskeli- draugen når man gikk i land. Om litteratur på slutten av 1700-tallet, og ge, ukontrollerbare onde krefter i kvelden når du skulle på land kunne fra nå av og fremover kjennes det en naturen – i det ville rommet. Det farli- nemlig draugen stå og vente på deg. I rik tradisjon om denne skikkelsen. Det ge og ondskapsfulle, de uforutsigbare lulesamisk område kunne man spytte, er særlig i de samiske områder at krefter som berørte, skadet og drepte helst tre ganger, før man sette foten på draugen har stor innpass i samisk for- mennesker på havet er samlet i draug- land. Da forsvant draugen. Man kun- tellertradisjon. Draugen kjennes imid- tradisjonen” (Hauan 1995, s. 52-53). ne også si ”pfusj, kom dokker unna”. lertid også lenger tilbake i tid. Fra Hun konkluderer derfor med at drau- Og hadde man sett draug og var redd sagalitteraturen og da fra norrøn eller gen kan være både det overnaturlige den skulle følge deg, var det om å gå norsk tradisjon, kjennes begrepet vesenet og en gjenganger.

52 BÅRJÅS 2005 Videre sier hun at den nordnorske fis- høvedsmannen og draugen. I stedet synes derfor ikke entydig å være keren levde i to verdener, en som lå fremgår det at den er en trussel mot knyttet til områdene utenfor gårdsbe- hjemme på landjorda og en som lå på alle som beveger seg inn på dens terri- byggelsen. Også innenfor gården kun- havet. Disse to verdene var det viktig torium, både kvinner og menn. Den er ne slike krefter påtreffes. å holde atskilt. Fiskeren passerte der- heller ikke kun knyttet til havet, men for en grense når han gikk fra land til kan finnes i elver og vatn. Er man I samisk tenkning synes det i mindre hav. Havet kunne betraktes som vill- uheldig å trå på draugen når du går grad å være slik at man utfordret kref- marka, der fiskeren var i en liminal til- over elven kan man bli syk. På denne tene som omga seg. I stedet skulle stand, utenfor hjem og utenfor det måten blir draugen en del av folkereli- man akseptere og leve med disse kref- siviliserte fellesskapet hjemme på giøsiteten (Myrvoll 2000a). Den kan tene. Å utfordre naturen synes derfor land. Der utenfor hjemmet og i vill- knyttes til ett av mange vesener som ikke å være riktig innen den samiske marka var fiskeren sårbar og utsatt for det samiske samfunn er omgitt av, og tenkningen. I stedet var det viktig å kreftene fra de overnaturlige vesener som man må passe seg for. kjenne til de tegnene fra ulike krefter (Hauan 1995, s. 53-54). som de ulike vesener ga ut, for på Jeg er enig med Hauan (1995) om at denne måten å være forberedt på at Et viktig poeng i Hauans (1995, s. 55- draugen ikke bare kan forstås som en noe kunne hende. Her hadde alle sam- 56) argumentasjon er dessuten at hun gjenganger. Opprinnelsen er sannsyn- men ansvar for å tolke de signalene mener å finne at det som oftest er ligvis i en kaosmakt på havet som går som ble gitt. Var man ikke i stand til å høvedsmannen som draugen er ute tilbake til førkristen tid. Spørsmålet er tolke slike signal kunne det gå den etter. Hun hevder derfor at denne tra- om den på samme måte som i nord- enkelte ille. I tillegg var det viktig å disjonen er knyttet til kampen mellom norsk tradisjon kan knyttes til områ- vite hvordan man skulle handle når høvedsmannen og draugen. Høveds- der utenfor kulturens domener, i vill- uhellet var ute og draugen viste seg. mannen var ansvarlig for både båt og marken. Til nå har debatten i samisk For gjorde man de gale ting og ble tatt mannskap. Han var enten båteier eller sammenheng om kulturområder av draugen kunne man selv bli valgt på grunn av sin dyktighet, og kontra villmark dreid seg om hvordan omdannet til draug. hele mannskapet var avhengig av utmarken kan forstås, og da særlig hans kunnskap og innsikt. Draugen med fokus på fjellområdene (Ander- Draugen levde i nordnorsk tradisjon utfordret derfor høvedsmannen, siden sen 2004; Schanche 2002). frem til begynnelsen av 1900-tallet. han var øverst i båthierarkiet, og for å Med innføring av motorbåtene mistet klare seg måtte høvedsmannen vise at I kystsamiske miljø har ressursene i den nordnorske befolkning i stor grad han var både dyktigere og smartere havet vært like viktig som de på lan- troen på draugen, men i mange av de enn draugen. djorda. Er fortellingene om draugen samiske bygdene lever denne tradisjo- bekreftelse på at havet må forstås som nen videre. Den samiske draugen er på samme en del av villmarka, utenfor kulturens måte som den nordnorske draugen hjem, hvor man var utsatt for farlige usalig. Den er ikke kommet i kristen kaoskrefter? Fra samisk folkeminne jord, og utgjør på denne måten en fremgår det at draugen ikke var enty- Gubbonen trussel mot samfunnet, men den kan dig knyttet til havet. Man kunne også ikke på samme måte som i nordnorsk møte den når man gikk over bekken, Gubbonen er et samisk navn som tradisjon knyttes til kampen mellom innenfor gårdstunet. Kaoskrefter muligens kommer fra det norske ”god

BÅRJÅS 2005 53 Gubbonen holdt til vanlig til på gården, men kunne i blant også følge med i båten. Illustrasjon: Kurt Solberg Gubbondøra på Hulløynes. Foto: ©Bodil Storjord

bonde” (A. Kintel: pers. med.). I nord- så at han gikk med sekken sin i fra var ikke plass til han i de små nordnorsk tradisjon er han også knyttet til huset, da varsla han brann, skrea eller landsbåtene, men i jakter, galeaser og landjorda, forstått som nissen (Hve- anna ulykke, og da måtte folk rømme skøyter, der romsterte han. ding 1944, s. 51-52). Det er antatt at gården (Storjord 1991, s. 44). han bodde i gamle hus, stuer, låver og Gubbonen kan også bo i åpninger i staller. Om natten snorksov han, mens berg. Det er det en historie fortalt av om dagen beskyttet han gården, sær- Hveding (1935, s. 59) som forteller. lig dyrene i fjøset. Det var viktig å Gubbonen i båten Han sier at det på nordsiden av Stor- være venn med han og lønne han for hågen på Hulløynes skal det være et arbeidet. Gubbon beskyttet gården I Tysfjord er imidlertid ikke gubbon høgt flog som går rett i havet. Her skal mot ulike typer ulykker som brann, bare knyttet til gården. Han kan også gubbonen ha bodd i ei åpning i ber- bunød og skadeverk. Gubbon trivdes være å finne i båtene. Torbjørn Stor- get. Der inne satt en gammel kvit- best i gamle hus. Han er beskrevet jord sier i sin bok om lulesamiske skjegget mann mellom to bål. Over som en liten mann, med langt skjegg sagn og eventyr at gubbonen var en hvert bål hang det ei gryte. Han skal og rødt hode. Det var regnet som godt liten gråkledd kar som holdt til om ha sittet der over lang tid inntil en fis- å ha gubbon på gården. Dersom folk bord i de små fartøyene før i tida. Det ker en dag støtte med åren mot

54 BÅRJÅS 2005 åpningen. Da sprang døra igjen, og Det er usikkert om gubbonen også siden har den aldri vært åpen. I dag kan ha onde trekk slik som draugen. Forfatteren: ses ennå merket i floget etter døra. Fiskere skal ved fiske på Kvitehavet ha opplevd å få en russergubbon om Oddmund Andersen (f. 1959) er Gubbon passet på båten når det var fis- bord. Det ville de ikke ha med seg og født og oppvokst i Skånland i ke. Han var et varslingssystem for båt fikk narret den ut av båten (Storjord Troms fylke. Han har doktor- og fisker. Hørte skipper eller mannskap 1991, s. 46). grad i arkeologi fra Universitetet gubbonen, det vil si at det ramla med i Tromsø, og arbeider nå som kjettinger, eller annet i båten, da måtte forsker ved Árran. man flytte fordi fortøyningen ikke Adresse: Árran – julevsáme holdt, eller hamna var for dårlig. Og Avslutning guovdasj/lulesamisk senter, tok han tak rundt stormasta var det 8270 Ajluokta/Drag ikke annet enn å kappe den ned, for det Både draug og gubbon tilhører en del av de samiske mytiske fortellingene. var et varsel om at det kom storstorm E-post: (Storjord 1991, s. 44). På sene kvelder kan slike historier ha blitt fortalt videre til spente tilhørere. [email protected] Dersom båten kom til en hamn eller På denne måten har ideer om krefter kai og de så at gubbonen forlot båten, utenfor oss blitt videreført fra genera- da skulle mannskapet også forlate sjon til generasjon. Tilhørerne har båten, for da ville båten søkke. En gjennom disse fortellingene blitt opp- lokal fisker fortalte meg en historie fra lært i den verden som hver enkelt lev- Tranøy, der man så at gubbon dro på de innenfor, en verden som kunne land. Den natta søkte båten (Intervju både gi og ta. På denne måten har his- med E. Andersen, 1999). toriene vært med på å forklare mange av de hendelser som kunne skje rundt Tilsvarende historie finnes hos Tor- den enkelte, samtidig som en ble opp- bjørn Storjord. Han har intervjuet en lært i å gjøre de rette ting dersom en Angell som var med jakta ”Haabet” selv kom ut for slike hendelser. på sildefiske ved Tranøy. Han forteller da:

”Medt på natta våkna e a at nokka neppa i me, og i halvmørke såg e einn liten kaill på køykanten. Han var gråkledd og ikke høgere inn vedkassen der borte i kråa. E skjønna godt ka dettan va før einn kar, og e vekt kompisan mine, og vi satt ut ekstrafortøy- neng. Så kom uveret, men gubbonen såg vi ikkje meir tel”. (Storjord 1991, s. 44)

BÅRJÅS 2005 55 Litteratur: en ropende røst til en voksende blomst- Bårjås Populærvitenska- pelig tidsskrift fra Árran - lulesamisk senter. Aira, V. 2001: Karen. Samiske røyster. Red. : Aira, V. og Jernslet- ten, K. Schanche, A. 2002: Meahcci, den samiske utmarka. Samiske landskap og Agenda 21. Kultur, næring, miljøvern og demokra- Andersen, O. 2004: Steder i det reindriftssamiske kulturlandska- ti. Die∫ut nr. 1. Sámi Instituhtta. pet. Samiske Landskapsstudier. Rapport fra et arbeidsseminar. Die∫ut nr. 5. Nordisk Samisk Institutt. Steinsland, G. 2005: Norrøn religion: myter, riter, samfunn. Pax.

Grundström, H. 1979: ”..riggasa skuollin ja soabbe gitjerdij-”, Storjord, T. 1991: Lulesamiske eventyr og sagn. Bodø lærerhøg- ”..ringarna rasslade och staven knarrade-” Årbok, Jokkmokks skoles Skriftserie nr. 2 museum. Thomassen, O. 1999: Lappenes forhold nedskrevet 1896-98 av Hauan, M. Og Mathisen, S. T. 1994: Fortellinger, folketro og vir- skolelærer Ole Thomassen om Lyngen og Porsanger herreder, kelighet. Nornorsk kulturhistorie 2. Det mangfoldige folket. Gil- med tillegg av Peder Arild Mikalsen. Sámi Giellaguovddás- dendal norsk forlag. Samisk Språksenter Gáivuona Suohkan-Kåfjord kommune.

Hauan, M. 1995: ...Om å kappseile med draugen. Mellom sagn Westrheim, S. 1992: ”Det er så mangt mellom himmel og jord”. og virkelighet i nordnorsk tradisjon. Draugen. Hevneren fra havet. Red.: Skoglund, T. Westrheim, S. Eriksen, H.K.) J. W. Cappelens forlag as. Hauan, M. 1997: Draugens mange hensikter. Ottar Fortellinger i nord, nr. 214. Westrheim, S. 1992: Dryppende våt og farlig. Draugen hevneren fra havet. Red.: Skoglund, T, Eriksen, H. K. og Westrheim, Hveding, J. 1935: Folketru og folkeliv på Hålogaland. Norsk fol- Cappelen. keminnelag nr. 33, Oslo (Norsk folkeminnelag)

Hveding, J. 1944: Folketru og Folkeliv på Hålogaland II. Oslo Intervju og feltrapporter: (Norsk Folkeminnelag). Andersen, O. 1999: Fiskeplasser i Hellemofjorden. Befaring og intervju med Elmar Andersen. Larsen, A. 1950: Om sjøsamene. Tromsø museums årshefter vol. 70, nr. 2. Andersen, O. 14/5-04-04: Intervju med Inga Karlsen, Ájladde/Helland. Myrvoll, M. 2000a: Folkloristiske betraktninger. Fortolkninger og forklaringer om hulder og draug. Tradisjon 2-00/1-01. Andersen, O. 27/10-04: Intervju med Peder Pedersen 27/10-04.

Myrvoll, M. 2000b: ”…de underjordiske tåla icke korsteknet…” - Takk til Marit Myrvoll som har gitt kommentarer til denne artik- om tro på og råd mot de underjordiske. Læstadianismen – Fra kelen.

56 BÅRJÅS 2005 Oddmund Andersen: ”Rávgga ja gubåvnnå – myhtalasj viessoga nuoren”

Sáme dijdan gávnnuji subttsasa duon dán ilmmeniera birra. Subttsasa aneduvvin ja dádjaduvvin moatte láhkáj; subtsastaláduvvin sebrudagá árvo ja njuolgadusáj birra, ja li lahka rijtajda.

Rávgga lij ulmusj gut lij nuoren ferram. Nuortta-Vuona láttij subttsasij milta rávgga dåssju nuoren gávnnuj, valla sáme dijda subtsasti rávga birra gut adjáj lij jågåjn ja jávrijn.

Rávgga lij ábaj oajve dagi, ja julevsáme rávga lidjin álu dákkijs gåbtjådum. Máhtij aj ietjá hámen ihtet, duola dagu gierggen.

Julevsáme guovlojn ij lim rávgajn makkirik buorrevuohta, sån lij bahá ja várálasj, sidáj ietjá ulmutjijt nuore tjieg∫alissaj viedtjat.

Máhttelis lij merkajt vuojnnet ma subtsastin rávgga lij lahkusin. Jus galgaj rávgav vas ierit gádodit, de rávgga baláj duola dagu tju- ovgas ja dålås. Rávgga ij lim sáluk, ij lim sån goassak risstalasj ednamij boahtám. Uddni dåhkki javllat rávgga nuoren gåvvit usju- dallamvuogev mij la sámij dålusj åskos báhtsám.

Ietjá ilmmenierra lij gubåvnnå. Ij lim sån dåssju gådij sinna, vantsajn aj gávnnuj. Gubåvnnå vantsav suoddjij ja várrodij.

Gubåvnnå ja rávgga libá oassen sáme subttsasijs. Dá subttsasa tjielggijin dáhpádusájt majt ulmusj åtsådaláj ja bagádin gåktu galg- gá ulmutjahttet jus ietjá bále boahttu.

BÅRJÅS 2005 57 Da laksekonsesjonene kom til bygda

Det er ikke ofte at små, marginale bygdesamfunn kan innkas- sere betydelige politiske seire. Men tildelingen av de to laksekonsesjonene til Musken i 2002 må beskrives nettopp som en betydelig politisk seier. Dette særlig fordi denne tildelingen innebar et helt nytt og uventet unntak fra den vanlige praksi- sen i fiskeriforvaltningen. Havbruk har jo heller ingen kopling til tradisjonell samisk næringsvirksomhet som tiltaket kunne legitimeres ut i fra. Det har tidligere heller ikke vært konsesjonstildelinger på særskilt grunnlag som kan sammen- liknes med denne, og tildelingen kom både som følge av den vanskelige situasjonen som Musken var i og som følge av effektivt politisk håndverk. Noen betraktet til og med ”Muskenmodellen” som en ny marin utviklingsmodell for samiske fjordbygder. Denne artikkelen tar for seg noen elementer fra Nordlandsforskningsrapporten (Sandersen 2005) som har evaluert dette tiltaket. 1

Håkan T. Sandersen arbeidsledighet, synkende elevtall på skolen, samt at både posthuset og butikken var truet av nedleggelse, gikk fem personer sammen og startet Fra Muskenaksjon til en aksjonsgruppe som fikk navnet Hellemoprosjekt Muskenaksjonen. I desember 1995 proklamerte aksjonsgruppa at man Peder Pedersen – eller Mikkel-Petter – foto- Konsesjonstildelingen kan bare forstås vurderte å avertere hele bygda til grafert i 2005. I 1996 fikk han audiens på bakgrunn av Muskenaksjonen som salgs eller alternativt søke om kollek- hos Hans Majestet Kong Harald V. Foto: foregikk vinteren 1995-96. Som følge tivt utflyttingsbidrag. Tiltaket får god ©Boris Ersson, Árran fotoarkiv av den store fraflyttingen og økende pressedekning og aksjonsgruppa utta-

1 Forskningsprosjektet har strukket seg over tre år og er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Forskningen har foregått i regi av Nordlandsforskning, Bod 58 BÅRJÅS 2005 ar 1996 audiens hos Hans Majestet Kong Harald V på Slottet, medbring- ende et spann med salt uer som gave. Mikkel-Petter tilbød også Kongen tomt til en gamme i Musken. Saken fikk riksdekkende medieomtale. Til Nordlandsposten, 8. februar 1996, under overskriften ”Takk for ueren, Mikkel-Petter!” uttalte Mikkel-Petter:

”Kongen var en grei kar, han. Vi hadde en god prat. Jeg tror han vil hjelpe oss slik at vi berger Musken”

Saken fikk brei dekning i alle nasjona- le media, og Musken ble med dette virkelig satt på Norges-kartet. Den vellykkede mediestrategien med Mik- Bygda Musken i Hellemofjorden. I 1995 proklamerte ”Muskenaksjonen” at hele Mus- kel-Petter gjorde at departementsfolk, ken var til salgs. Foto: Lars Børge H. Myklevold, ©Árran fylkespolitikere og stortingspolitikere våren 1996 nærmest sto i kø for å besøke Musken, og det var en lang ler bl.a. at det trengs 20-30 millioner orden politisk. I romjula har aksjons- rekke oppslag i mediene om den van- kroner i lokale tiltak for at bygda skal gruppa et møte med kommunele- skelige situasjonen i Hellemofjorden. overleve (se for eksempel Framover delsen og det bestemmes at det skal Den 10. april møter også et 30-talls eller Nordlandsposten 7. desember lages en utviklingsplan for Musken. byråkrat- og næringslivstopper til idé- 1995).Lederen for aksjonsgruppa, den Bygda hvilte ikke lenge på laurbærene dugnad i Musken etter invitasjon fra energiske Paul Gælok, uttaler bl.a.: og allerede i januar startet Hellemo aksjonistene. Seinere kommer både lokalutvalg arbeidet med et omfat- Sametingsrådet og Fylkesutvalget i Dersom Tysfjord kommune ønsker at tende og imponerende dokument kalt Nordland på besøk. Musken skal avfolkes, må det etable- ”Planforutsetninger – Utviklingsplan for å res et reservat for Hellemo-samene på sikre bosettingen i Hellemofjorden – Beskri- I Tysfjord kommune er det verken Drag. (..) Jeg frykter at vi alle til slutt velse, prinsipper, mål og argumentasjon”. ressurser eller særlig stor vilje til å føl- vil havne i en ghetto på Drag” (Nord- ge opp prosessene i Musken, og landsposten 7. februar 1995) Aksjonsgruppa ønsket større opp- aksjonsgruppen jobber følgelig mest merksomhet rundt sin sak, og plan- opp mot fylkeskommunen, Sameting- Selv om salgsstrategien var omstridt i leggingen av en enda mer omfattende et og sentrale myndigheter i Oslo. Den bygda var den et vellykket medie- mediebegivenhet tok etter hvert form. 30. november arrangeres et møte i stunt som synliggjorde de betydelige Den da 78 år gamle Peder Pedersen, Oslo mellom Muskenaksjonen, Tys- problemene og fikk saken på dags- lokalt kalt Mikkel-Petter, fikk 7. febru- fjord kommune, Árran, Nordland fyl-

BÅRJÅS 2005 59 keskommune, Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Sametinget og stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl. Delegasjonen møtte stor forståelse, og det ble demonstrert og klargjort hvordan Musken faller mellom flere stoler i virkemiddelap- paratet.

På nyåret 1997 fører bestrebelsene til at KRD kommer på banen for alvor, og under et besøk i Musken i januar gis det signaler om at bygda vil få 3 millioner kroner over en treårsperio- de. Tysfjord kommune, Nordland fylkeskommune og Sametinget bevilget midler til en stilling som prosjektkoordinator, og Paul Gælok ansettes som prosjektkoordinator. Hellemoprosjek- tet blir med dette en realitet. Disse beslutningene skapte stor optimisme i bygda, og enkelte familier ytret til og Tysfjord Marine Farm sitt anlegg på Storjord. Selskapet var en av de sterkeste økonomis- med ønske om å flytte innover til ke interessentene i Musken Laks AS. Foto: ©Boris Ersson, Árran fotoarkiv Musken.

Midlene som ble gitt i det treårige Hellemoprosjektet skulle i følge tilde- Musken. Et utkast til et stort og nokså Et av de helt konkrete og positive for- lingsbrevet benyttes slik at de har urealistisk byggeprosjekt ble utviklet, bedringene som prosjektet bidro til, er og selv når man seinere i samarbeid at man fikk Husbanken til å gjenoppta «..(E)n initierende og kompletterende effekt i med kommunen kom fram til et langt utlån til finansiering av ny boligbyg- forhold til andre offentlige organer og finan- mindre konsept med en kostnadsram- ging på stedet. Dette førte til at det fra sieringskilder». me på 4,5 mill. kroner greide man 1997 ble bygget seks nye boliger i ikke å gjennomføre prosjektet, og det Musken. I regi av prosjektet fikk man Midlene skulle med andre ord helst hele ble etter hvert lagt på is. På utred- også bygget et nytt sauefjøs og eta- brukes som start- eller toppfinansie- ningssiden ble det arbeidet med tema- blert et elektronisk klasserom. De ring, og først og fremst til tiltak innen- er som turismeplan, leirskole, fiskeri- største enkeltkostnadene i prosjektet for rammene av den lokalt utviklede havn, samisk språk-, natur- og kultur- var knyttet til støtte til kjøp av fiske- utviklingsplanen. Mye midler og skole og duodje - samisk husflid. båter og utstyr, og til utarbeiding av energi i prosjektet ble benyttet til for- turismeplan og utredninger, samt søket på å realisere et grendesenter i arkitekthonorarer i forbindelse med

60 BÅRJÅS 2005 grendehuset. Prosjektet fikk en rela- Samlet må man kunne si at prosjektet ning av oppmerksomheten over mot tivt uheldig avslutning og ble ikke arbeidet godt på idéfasen, men i liten oppdrett av laks. Også her skjedde det videreført slik mange ønsket. Helle- grad greide å få lokale og eksterne etter hvert en dreining fra forsknings- moprosjektet ble formelt avsluttet i aktører på banen i iverksettingen og konsesjoner til ordinære matfiskkon- mars 2001. realiseringen av tiltakene. Trolig skyl- sesjoner. Pettersen var for øvrig felles des dette både for mye fokusering på borgelig gruppeleder i perioden 1995- idéfasen, men også på en undervurde- 1999 og satt sentralt i fylkesutvalget ring av vanskene med å etablere og hadde dermed nærhet til beslut- næring og utvikling nedenfra i så mar- ningsprosessene. Pettersen har også ginale og lavkapitaliserte samfunn. vært styreleder i Árran siden etable- Den løse og frikoplete organiseringen ringen i 1999, og var godt kjent med av prosjektet bidro også til at det kom problemstilingene i Tysfjord. relativt lite ut av de tre millioner kroner som prosjektet fikk fra KRD. Pro- Fylkestinget hadde møte i Narvik 19. sjektet kom til som en følge av kreativt april 1998, og prosjektkoordinator og friskt politisk grasrotarbeid og god Paul Gælok var til stede og drev aktiv nettverksjobbing, men ble i avslut- lobbyvirksomhet. Ikke minst ved ningsfasen tilsvarende skjemmet av hjelp av Håkon M. Pettersen (V), Hans dårlig styring, manglende politisk og Petter Meland (SP) og Ester Vollebæk organisatorisk koordinering og lokal (KrF) greide man å få til en felles utta- passivitet. Men på et område lyktes lelse (beskrives som et oversendelses- Hellemoprosjektet svært godt - med å forslag) underskrevet av alle de poli- skaffe laksekonsesjoner til bygda. tiske gruppeledere i Nordland Fylkes- ting. Her het det:

”Fylkestinget er opptatt av å skaffe Musken- Departementet åpner området i Tysfjord næringsvirksomhet som døren for tildeling tar utgangspunkt i naturgrunnlaget i fjorden. (..) I denne forbindelse ber fylkestinget Oppmerksomheten mot fjordressurser om at fylkeskommunen bistår Prosjektgrup- og fjordbasert sysselsetting tiltok pa for Hellemofjorden slik at det kan søkes utover i Hellemoprosjektet, og særlig om en forsøkskonsesjon i lulesamisk område fra 1998 sto havbruk høyt på dagsor- for laks/ørret lagt til Musken. (…) Fylkes- den. I begynnelsen snakket man bl.a. kommunen må også sørge for å trekke inn om røyeoppdrett, men bl.a. koplingen habil kompetanse og kapital fra oppdrettsnæ- mellom fylkespolitikerne Håkon M. ringen i området.” (sak 22/98 om fylkespla- Lule sjømat har lagt ut flere skjelloppdretts- Pettersen (Venstre) - som var nestleder nen 1996-1999 og fylkesplanmeldingen 1997) farmer i Tysfjord, men tapte kampen om i Hellemoprosjektet - og Hans Petter laksekonsesjonene. Foto: Lars Børge H. Meland (SP) – som var oppdrettsgrün- En slik unison og tverrpolitisk utta- Myklevold, ©Árran der innenfor laks – bidro til en drei- lelse til departementet var et sterkt

62 BÅRJÅS 2005 Musken at dette vil få de ønskede ringvirkningene for området. Fiskeridepartementet har derfor sett det som naturlig at Kommu- nal- og regionaldepartementet (KRD) vurde- rer om det er hensiktsmessig å utforme et næringsprosjekt hvor to oppdrettskonsesjo- ner inngår. På denne bakgrunn har departementet sendt et brev om dette til KRD”.

Selv om reservasjonene er sterke så går den departementale ordlyden her likevel langt i å åpne for muligheten for en slik tildeling, og det ville være uriktig å si at departementet her ikke Musken Laks har bidratt til en flytebrygge i Musken. Foto: ©Boris Ersson, Árran fotoarkiv lover noe. En slik velvilje som departementet her utviser, må forstås relativt forpliktende. Man kan neppe politisk signal til sentrale myndighe- gjøre noe politisk i forhold til det anbefale KRD å følge et slikt spor uten ter, og ble virkelig lagt merke til. I til- samiske og bedre på bildet av depar- at FID gjennom dette sier seg villige legg forpliktet dette administrasjonen tementets politikk som svært ”sam- til å følge opp. i fylkeskommunen til å engasjere seg i eblind”. Dels var det generelt og saken. I juni sender prosjektkoordina- sterkt politisk trykk i favør av en slik toren et brev med uttalelsen som ved- tildeling, ikke minst for å bidra til at legg til fiskeriminister Angelsen, og landet følger opp sine forpliktelser Departemental ber om et møte med ministeren om overfor samene. Og dels var situasjo- slike laksekonsesjoner. nen i Musken så spesiell at departe- holmgang mentet så liten fare for presedens ved Fiskeridepartementet var skeptiske til Henvendelsen behandles positivt i en slik tildeling. Etter et møte i Oslo i de lokale effektene av konsesjonene, Fiskeridepartementet (FID). Selv om november sender departementet et og vurderte det slik at man i Musken man tidligere ikke har hatt sammen- brev 7. januar 1999 til Hellemopro- hadde urealistiske forventninger til lignbare tildelinger og generelt var sjektet der man lovet å ”se på mulig- hvilke ringvirkninger som ville kom- skeptisk til slike særtiltak, og mange hetene” for en slik tildeling. me. Man var også usikker på om man internt i departementet var i mot en lokalt hadde den kompetanse som var slik tildeling, så mente departementet Denne relativt sterke reservasjonen nødvendig, for at lokalbefolkningen likevel at den helt spesielle situasjon i beholdes nedover i brevet, der det skulle kunne ha en rolle i denne virk- Musken talte for at en slik tildeling videre står: somheten. Og nettopp for å sikre at kunne aksepteres. Dels fant man at utviklingseffekten ble større enn bare lovverket (oppdrettsloven) faktisk ”For Fiskeridepartementet er det en forutset- de to-tre arbeidsplasser slike konsesjo- kunne hjemle en slik tildeling. Dels ning for å vurdere en tildeling av konsesjoner ner vanligvis gir opphav til, bestemte hadde departementet et behov for å til å drive matfiskoppdrett av laks og ørret til departementet seg derfor for å stille

BÅRJÅS 2005 63 som ønskelig og interessant å arbeide videre om næringsprosjektet som FID forut- med denne problemstillingen”. satte allerede forelå gjennom det som var gjort i regi av Hellemoprosjektet. I Fiskeridepartementet stiller altså som april skriver fylkeskommunen i brev forutsetning for en tildeling at det til Hellemoprosjektet: utvikles et større næringsprosjekt der konsesjonene bare er ett av elemen- ”Slik Nordland Fylkeskommune ser det, er tene som inngår. Det ligger i brevet det næringsprosjekt som Fiskeridepartemen- også en premiss om at det er KRD tet forutsetter i sitt brev til Kommunal- og som bør organisere fram dette pro- Regionaldepartementet i grove trekk allerede sjektet. KRD oppfattet betingelsen noe på plass. Næringsprosjektet vil kunne styr- provoserende ettersom de jo nettopp kes ytterligere ved at det i en eventuell konse- var inne i et treårig prosjekt til 3 mill. sjonsutlysning settes krav som betinger at kroner i bygda, og derfor på mange søkerne også bringer inn bidrag i forhold til måter allerede hadde oppfylt dette dette.» kravet. Og da å kreve enda et nytt næringsprosjekt ble oppfattet som uri- Fylkeskommunen mener med andre melig. Dessuten var same- og minori- ord at vilkårene som FID stiller for å tetspolitisk avdeling ved KRD – som vurdere konsesjonstildelingen allere- håndterte denne saken – en typisk de på dette tidspunktet ”i grove Fra produksjonslokalene til Br. Hveding samordningsavdeling med relativt få trekk» er på plass. Men fylkeskommu- på Korsnes. Musken Laks´ moderselskap, tilgjengelige ressurser og med fag- nen anbefaler likevel at man bør ha en Tysfjord Marine Farm, har kjøpt seg opp kompetanse på helt andre felt enn avklaringsrunde med KRD og FID for i Br. Hveding. Foto: ©Sander Andersen nærings- og bygdeutvikling. å få deres synspunkter på hvorvidt vilkårene er oppfylt. Synspunktene fra vilkårene om et næringsprosjekt. Ver- I første omgang startet en departe- fylkeskommunen er tydeligvis ikke ken befolkningen i Hellemofjorden mental holmgang mellom Fiskeride- nok til å løse opp i floken, og saken eller departementet ville være tjent partementet og Kommunal- og regio- står fortsatt fast. Ettersom Hellemo- med at man ikke fikk til et godt pro- naldepartementet der brevene gikk prosjektet var organisert slik at det sjekt. I brevet fra Fiskeridepartemen- hyppig fram og tilbake, og der det var relativt frikoplet fra både kommu- tet til KRD av 7. januar 1999, der åpenbart var stor uenighet mellom ne og fylkeskommune, ble også disse departementet altså stiller seg positiv dem om hva som skulle skje under tre instansene på mange måter paraly- til å vurdere et slikt tiltak, skriver hvilke forutsetninger og hvem som sert i forhold til å gjøre noe med situa- departementet derfor avslutningsvis: skulle gjøre noe. De to partene ble i sjonen. Det går flere brevvekslinger denne situasjonen mer eller mindre utover i 1999 og 2000 mellom KRD og ”Fiskeridepartementet ser det som naturlig handlingslammet, men etter hvert for- fylkeskommunen og KRD og FID om at Kommunal- og regionaldepartementet tar søkte både KRD og prosjektledelsen i hvorvidt vilkårene fra FID er oppfylt, hånd om og utformer et næringsprosjekt, Hellemoprosjektet å få fylkeskommu- og dokumentasjon på dette, samt hvil- hvor to konsesjoner for oppdrett av laks og nen på banen, da i første omgang for å ken instans som eventuelt bør overta ørret inngår, dersom departementet ser det få dem til å vurdere og dokumentere initiativet i saken.

64 BÅRJÅS 2005 Saken står slik mer eller mindre stille ble avklart. Når så dette plutselig er sjonene gjaldt dessuten forbudet mot fra januar 1999 til april 2001. Men bor- positivt avklart oppstår nærmest et overdragelse av konsesjonene i 12 år, det fanger, det politiske trykket i saken vakuum, og i stedet for å lokalt jobbe mens det for de øvrige var 10 år. er fortsatt like sterkt, og fiskerimyndig- hardt med tildelingskriteriene fram til Vederlaget for konsesjonene i Finn- hetene innser nok etter hvert at vilkå- tildelingen, overlates nå saken mer mark var 4 mill kr og 5 mill. kr for rene de stilte ikke kommer til å bli mer eller mindre til fiskerimyndighetene resten av landet, mens de to Musken- oppfylt enn de allerede er gjennom aleine. Disse arbeider blant annet med konsesjonene var vederlagsfrie. Med Hellemoprosjektet. Beslutningen til den å tilpasse konsesjonstildelingene i unntak av disse særskilte vilkårene så nye Arbeiderpartiregjeringen om å ta havbruk til påpakninger som har var Muskenkonsesjonene omfattet av vederlag for konsesjonene fordret en kommet fra ESA, EFTAs overvåkning- det samme tildelingssystemet som de endring av oppdrettsloven, og den 6. sorgan, og har flere høringsrunder på ordinære tildelingene i runden. Søk- april 2001 fremmet regjeringen tilrå- tildelingsforskriftene. Dette bidrar til nadsfristen ble ved utlysningen satt til dingen fra Fiskeridepartementet i Odel- at også tildelingen til Musken blir 25. september 2002. stingsproposisjon nr. 65 (2000-20001) ytterligere forsinket, ettersom man Om lov om endring i lov av 14. juni bestemmer seg for å behandle Mus- Verken kommune, fylkeskommune 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk skalldyr kenkonsesjonene innenfor den ordi- eller Sametinget hadde noen innflytelse m.v. (vederlag ved tildeling av konse- nære tildelingsrunden. ESA-tilpas- eller ord med i laget under tildelingen, sjoner for matfiskoppdrett av laks og ningen gjør også at kravene ved kon- selv om disse selvsagt hadde bidratt ørret). I proposisjonen sies det følgende sesjonstildeling til lokalt eierskap og med innspill under utformingen av til- om konsesjonene i Tysfjord: lokale ringvirkninger svekkes. delingskriteriene. Delvis ønsket nok fiskerimyndighetene å håndtere dette på ”I samsvar med betinget tilsagn gitt av Fis- Når den endelige tildelingsforskriften egenhånd på lik linje med de øvrige keridepartementet i 1999, legges det for øvrig foreligger så legges det vekt på at konsesjonene, og delvis var nok disse opp til å tildele to konsesjoner lokalisert til virksomheten i størst mulig grad skal øvrige politiske organene også lykkeli- Hellemofjorden i Tysfjord kommune. Dette bidra til å oppnå forskriftens formål ge over å slippe å ta stilling til en for å styrke det lulesamiske samfunnet i om å styrke det lulesamiske samfun- såpass politisk ladet sak. Musken. Det vil bli knyttet spesielle tilleggs- net i Musken, at virksomheten skal Intensjonen med konsesjonene var forutsetninger til disse konsesjonene”. lokaliseres i nærheten av Musken, at som nevnt i størst mulig grad å sikre det er lokal deltakelse på eiersiden, at samiske interesser og varig styrking Som følge av beslutningen i Odel- det så langt mulig skal foretas lokal av Muskensamfunnet. Det var imid- stinget er diskusjonen mellom KRD rekruttering til arbeidsplassene som lertid fra begynnelsen av en klar for- og FID i praksis over, og det er etter opprettes, samt at konsesjonshaveren ståelse av at ingen rene lulesamiske dette klart at konsesjonene faktisk blir bidrar til å etablere og finansiere de interessenter i Musken ville være i tildelt. infrastrukturtiltak virksomheten kre- stand til å stille med nødvendig kom- ver. Det skal i tillegg også legges vekt petanse eller egenkapital til konse- Søknadsprosess og på søkernes eksisterende eller plan- sjonssøking, utbygging og drift av tildeling lagte økonomiske aktivitet i regionen. lakseanlegg. Dette var klart for alle I merknadene til forskriften defineres involverte parter, og fokuset i proses- Svært mye energi og tid ble brukt til å ”region” her som ”det lulesamiske sen ble derfor tidlig rettet mot hvor- sikre at konsesjonsspørsmålet faktisk miljøet i Tysfjord”. For Muskenkonse- dan de aktuelle søkerkonstellasjonene

BÅRJÅS 2005 65 best kunne bidra til å sikre de lokale som konkurrerte om konsesjonene, de Men med en nøktern og langsiktig samiske interessene, samtidig som øvrige kandidatene ble tidlig silt bort i drift har man kommet seg over den også alle de ordinære oppdrettsrela- prosessen som mindre aktuelle. Søk- verste kneiken, og lakseprisene har terte aspektene ivaretas. nadene fra Lule Sjømat AS og Musken gått betydelig opp det siste året. Sel- Laks AS var nokså likestilt, men i føl- skapet har også utvidet driften og dri- Det kom inn fem søknader på konse- ge Fiskeridepartementets regionkon- ver nå på to lokaliteter. Som følge av sjonene i Musken. De fem firmaene tor var det særlig det at Musken Laks oppkjøp av aksjer fra folk som har som søkte var MuskenSenter AS, Arc- AS i størst grad syntes å ivareta krite- flyttet fra Musken er den lokale eie- tic Marine Consulting AS, Musken riene om lokalt eierskap som var randelen noe redusert, og Tysfjord Oppdrett AS (SUS), Lule sjømat AS og utslagsgivende. Både Lule Sjømat AS Marine Farm har etter tillatelse fra Fis- Musken Laks AS. Bak MuskenSenter og Muskensenter AS påklaget beslut- keridirektoratet økt sin eierandel i AS stod interessenter som i stor grad ningen, men ingen av klagene førte Musken Laks til 58 %. hadde røtter i Musken, som enten var frem. Muskensenter AS stevnet sei- bosatt der eller hadde utflyttet fra nere til og med fiskerimyndighetene Ringvirkningene fra havbruksvirk- bygda. Arctic Marine Consulting AS for retten, men trakk saken like før somheten i Musken er moderate i for- hadde eiere hjemmehørende i Tys- rettssaken skulle opp. hold til det de fleste i Musken opp- fjord og med sjøsamiske aner. Musken rinnelig hadde forventet. Men disse Oppdrett AS (SUS), v/Smolten AS, forventningene har hele tiden vært hadde sin forretningsdrift i Hamarøy Effektene av urealistisk høye. Målt etter en mer og Flakstad kommune og ingen lule- tildelingen så langt næringsintern målestokk er ringvirk- samiske interessenter involvert. I Lule ningene imidlertid omtrent som man Sjømat AS var sterkeste økonomiske Det tok tid før anlegget til Musken kunne forventet. For mange i lokalbe- interessent Tysfjord Havbruk AS som Laks AS ble etablert og driften kom i folkningen var havbruksvirksomheten var registrert på Drag, men heleid av gang. Men i september 2002 kommer heller ikke det mest sentrale ved tilta- Aagaard-gruppen med tilhørighet i det første smoltutsettet, og driften har ket, men snarere forhåpningene om Tromsø. Musken Laks AS, som mot- etter dette gått relativt normalt. Høs- betydelige økonomiske ressurser som tok konsesjonene, var de sterkeste ten 2003 skjer den første slaktingen, skulle utløses gjennom tildelingen, og økonomiske interessentene Tysfjord og selskapet kunne konstatere at erfa- som kunne brukes til generelle infra- Marine Farm på Storjord og Gigante- ringene med lokaliteten i Musken var strukturtiltak på land med liten eller konsernet med tilhørighet til Bodø. svært gode. De biologiske resultatene ingen kopling til havbruksvirksomhe- Gigante Havbruk AS eide bare 5,45 % beskrives av ledelsen som svært gode, ten. Mer enn en spesifikk næringseta- av aksjene i Musken Laks direkte, og bruken av lokal arbeidskraft til blering så mange tiltaket heller som men var sterkt inne på eiersiden i Tys- driften av anlegget har også vært vel- en generell finansieringskilde. Denne fjord Marine Farm. lykket. Økonomisk sett har riktignok tankegangen reflekteres også i slutt- Både Lule Sjømat AS og Musken Laks selskapet – som de fleste andre lakse- rapporten fra Hellemoprosjektet der AS hadde en andel av aksjonærene baserte havbruksbedriftene i landet - alle de opplistede tiltakene, med unn- blant folk som var bosatt i Musken, og slitt tungt i denne perioden. Likevel tak av selve konsesjonstildelingen begge kunne også dokumentere rele- kunne selskapet notere et resultat i langt på vei foreslås finansiert av den vant kompetanse og kapitaltilgang. I 2004 på kr 600.000,-. Riktignok hadde fremtidige konsesjonshaveren. De realiteten var det bare disse to søkerne selskapet ikke smoltutsett dette året. øvrige åtte punktene gjaldt arealplan,

66 BÅRJÅS 2005 grendesenter/skole, IKT, vann og relevant å slakte lokalt, ikke minst konsesjonen trakk ut i tid, og at Mus- avløp, utbygging og vedlikehold av som følge av det strenge slakte- og ken Laks ventet litt med å sette ut veisystem, utbygging av kai, utbe- hygieneregelverket som slik slakte- smolt. Hadde man akkurat gjennom- dring av havneforholdene og etable- virksomhet må etterleve. Lokal slakte- ført tunge investeringer og hatt mye ringen av et næringsfond. Tiltakene virksomhet av laks vil kreve svært fisk i sjøen når krisa inntraff, ville de var kostnadsberegnet til over 22 milli- store investeringer i blant annet kai, økonomiske problemene kunne ha oner kroner. Tanken om at den som slaktelinjer, produksjonslokaler, kjøle- blitt mye større. fikk konsesjonene nærmest skulle /fryserom og vannverk. Dette er langt utvikle bygda også på andre områder utenfor det som er mulig å få til i Når det gjelder infrastrukturtiltak enn havbruk, vitner nok også om at Musken bare på grunnlag av de to med minimal tilknytning til havbruks- selve havbruksetableringen ikke var konsesjonene, og en etablering ville driften, men som var diskutert og særlig godt forankret lokalt. fordret et samarbeid mellom mange bebudet forut for og i søknadsproses- små selskaper eller allianser med sto- sen, er situasjonen dårligere. Barneha- Konsesjonene gir i dag opphav til tre re, tunge aktører i bransjen. Det er ge er ikke realisert, og begrunnelsen arbeidsplasser, av disse er to fulltids- også vanskelig å tenke seg at man i for dette har vært at barnetallet er så stillinger i Musken, mens en pendler dag legger et slikt nytt anlegg til en lavt at det ikke er økonomisk forsvar- inn fra Storjord. I tillegg kommer veiløs bygd uten bilferge. lig å drive, samt at det etter hvert har noen spredte månedsverk på deltid vært liten eller ingen etterspørsel etter samvarierende med produksjonssy- Sett i et nøkternt nærings- eller tiltaket. Heller ikke butikkdriften er klusen gjennom året. I tillegg til denne bedriftsperspektiv er de kortsiktige og realisert, selv om Musken Laks AS sysselsettingseffekten har man både næringsrelaterte ringvirkningene riktignok lenge støttet og drev butik- formaliserte og uformelle opplærings- omtrent som man kunne forvente, ken før konsesjonene kom i drift. Det effekter som en klar lokal gevinst fra ikke minst som følge av at det lokale er uenighet om manglende butikkdrift havbruksvirksomheten. Tre personer selskapet i Musken er avhengige av et skyldes at ingen blant de lokale var fra Musken har i regi av selskapet i moderselskap på Storjord som ivare- interessert i å drive en butikk, eller om samarbeid med Kunnskapssenteret i tar mange av funksjonene i selskapet i det skyldes at selskapet ikke kunne gi Gildeskål vært i gang med fagopplæ- forhold til finansiering, kompetanse rammebetingelser som var gode nok ring innenfor havbruk. En flytebrygge og drift. I et lengre tidsperspektiv kan til at noen vil ta sjansen på å starte med småbåtanlegg og som også det også være en fordel at selskapet opp driften igjen. benyttes i oppdrettsvirksomheten er ikke har gått raskt fram med ”good- At flere av disse ikke-havbruksrelater- etablert, og selskapet har bidratt til will”-tiltak som var frikoplet fra hav- te og lokalt forventede tiltakene ikke dette. For å lette kommunikasjonene bruksvirksomheten i en periode der er realisert kan selvsagt beklages, men har selskapet også bidratt til en bryg- næringen ”lå med brukket rygg”. det er ikke mulig å finne informasjon ge på Hellandsberg. Hadde man gått for tungt inn med sli- som dokumenterer at dette i særlig Planen om et fiskemottak er ikke blitt ke tiltak under slike rammebetingelser grad skyldes manglende vilje, interes- realisert, og det synes heller ikke som ville man lett ha belastet driften øko- se og oppmerksomhet fra oppdretts- om det i den nåværende situasjonen nomisk på en slik måte at selskapet selskapets side. I diskusjonen omkring kan være grunnlag for det. Kun en fis- kunne fått problemer, og i verste fall konsesjonene, i søknadene og under kebåt i Musken er i drift, og laksen fra gått konkurs. Slik sett kan man kan- tildelingsprosessen var det lite kon- havbruksvirksomheten er det ikke skje være glad for at tildelingen av kret om tidspunktene for når de ulike

BÅRJÅS 2005 67 tiltakene skulle iverksettes, og det vil i for bygda og de som arbeidet den ulike deler av lokalbefolkningen – et næringsutviklingsperspektiv uan- fram, og vitner om både kreativitet, bidro til å øke konfliktnivået i bygda. sett være viktig å tenke langsiktig. Det mot og en betydelig lokal innsats. kan også diskuteres hvilke forplik- Men problemene knyttet til tildeling- At det lokalt forventes at selskapet skal telser selskapet faktisk har til å reali- en, blant annet stridighetene mellom bringe til veie ulike goder utover selve sere tiltak uten direkte tilknytning til departementene, tilsier imidlertid at næringsvirksomheten bidrar dessuten havbruksvirksomheten. det neppe er politisk mulig å gjøre til at det oppstår en interessemotset- noe liknende i overskuelig framtid i ning mellom selskapet og lokalbefolk- Selskapet har drevet nøkternt og fornuf- andre samiske fjord- og kystområder. ningen, og lokalbefolkningen kan lett tig innenfor de meget vanskelige økono- Sannsynligvis var dette et engangstil- komme til å innta en ”kritisk overvåk- miske rammebetingelsene som har felle knyttet til helt spesielle politiske ningsrolle” vis-a-vis selskapet i stedet omkranset næringen i den aktuelle peri- og andre rammebetingelser i Tysfjord for å se det som en god lokal alliert. oden. Det er heller ikke noe som tyder og Musken. Det er derfor i dag neppe Konkurranseprinsippet er neppe særlig på at situasjonen i Musken hadde vært relevant å snakke om ”Muskenmodel- egnet i en slik kontekst, og det er heller særlig annerledes om konsesjonene had- len” som en generell modell for utvik- ikke heldig at private selskap skal ha de blitt tildelt en av de andre søkerne. ling av samiske fjordbygder. Og i juridisk uklare samfunnsmessige for- Også Lule Sjømat AS/Lapponia Pro- hvilken grad tildelingen kan være et pliktelser overfor ei lita bygd. Og kan- ventus - hovedkonkurrenten i søknads- bidrag i utviklingen av samiske rettig- skje burde man uansett valgt en tilde- prosessen - har for eksempel slitt tungt i heter er det for tidlig å si noe om. lingsmetode der man unngikk konkur- den samme perioden, og virksomheten ranse mellom ulike deler av bygda og deres i Tysfjord går ikke videre godt. Som vi har vært inne på har ringvirk- at søkerne overbød hverandre på infra- For Musken Laks AS synes den økono- ningene fra de to konsesjonene så struktursiden. Begge deler bidro nok til miske situasjonen å bli stadig bedre, og langt vært omtrent som man kunne å skape både høyere forventninger og moderselskapet, Tysfjord Marine Farm forventet, og på linje med andre sel- høyere konfliktpotensiale enn det mer AS, har for eksempel nylig kjøpt seg skap som driver med to konsesjoner. tilpassede tildelingsordninger ville gitt. opp i Br. Hveding på Korsnes i Tysfjord Men det er opplagt at som kortsiktig – Norges største produsent av lutefisk. kriseløsning på et akutt fraflyttings- Spørsmålet er om lakseoppdrett i det Dette kan tyde på at det viktigste øko- problem har konsesjonstildelingen hele tatt er egnet som kortsiktig krise- nomiske fundamentet til virksomheten i ikke vært vellykket. Fraflyttingen sna- tiltak i små og marginale fraflyttings- Musken er relativt godt. rere økte enn avtok i perioden etter områder. For det første så er lakse- konsesjonstildelingen, og befolkning- markedene og lakseprisene notorisk en er nå nesten bare halvparten av det ustabile, og slik usikkerhet gjør den var før konsesjonssaken startet. næringen mindre egnet som ”motor” Har Fraflyttingen foregikk imidlertid rela- eller ”kunstig åndedrett” for et utsatt ”Muskenmodellen” tivt frikoplet fra havbrukssatsingen, lokalsamfunn. Trolig ville andre og det er vanskelig å påvise noen næringer og tiltak vært mer egnet. vært vellykket? sammenheng mellom havbruksetable- Som et stykke politisk entreprenør- ringen og flytting. Noen hevder riktig- For det andre gjør ”næringsfattigdom- skap var tildelingen en stor suksess nok at konkurransen mellom søkersel- men” i Musken at det er få andre aktø- skapene – som hadde allianser med rer og næringsvirksomheter som man

68 BÅRJÅS 2005 kan inngå næringsallianser med og for problemene i Musken, var nokså som kunne gjensidig styrket hveran- ubegrunnet. Forfatteren dre. Klimaet for å få i gang næringsut- Håkan T. Sandersen er første- vikling og synergieffekter i bygda i til- Situasjonen med en nedleggingstruet amanuensis i statsvitenskap ved knytning til havbruksetableringen er skole og mangelen på butikk i bygda Høgskolen i Bodø og arbeider ikke godt. Til det er det eksisterende illustrerer godt behovet for koordiner- bl.a. med havbruk, kystsone- nærings- og befolkningsgrunnlaget alt te og helhetlige løsninger for slike planlegging og naturvern. Sand- for tynt. Det er for eksempel nå kun en pressede lokalsamfunn. I forhold til ersen hadde også et vikariat i fiskebåt med konsesjon igjen i Musken. slike prosesser kan ikke laksekonse- kommuneadministrasjonen i Satsingen på utnyttelsen av marine sjoner aleine berge bygda, og dette Tysfjord i 1987-88. naturressurser kan også være en tvil- illustrerer både Fiskeridepartementets som kriseløsning i en situasjon der poeng om å utvikle en større og bre- Adresse: Høgskolen i Bodø, landbaserte og kvinnerettede tiltak dere ”næringspakke” rundt konsesjo- Avdeling for samfunnsfag, 8049 kanskje ville vært mer virkningsfullt. I nene, og behovet for at offentlige Bodø, produksjonsleddet utgjør andelen myndigheter på ulike nivå og innen- kvinner en svært liten del av næringen. for ulike sektorer også må trekkes inn E-post: Havbruk er dessuten verken særlig i slike bygdeutviklingstiltak. Ukoordi- [email protected]. arbeidsintensiv eller godt koplet til nerte tiltak og handlinger vil lett føre lokale landaktiviteter, og når næringen til at de motarbeider hverandre og i tillegg er både nokså kapitalkrevende mislykkes. og svært konjunkturutsatt, så er hav- Litteraturliste bruk trolig et dårlig valg som kortsiktig kriseløsning i marginale og fraflyttings- Sandersen, Håkan T. 2005: Fjord- truete bygder. folk på konsesjonsjakt – Evalue- ring av tildelingen av konsesjo- Mange håpet selvsagt at konsesjonene ner på særskilt grunnlag til den kunne mobilisere politiske, økonomis- lulesamiske bygda Musken i ke og symbolske ressurser som kunne Tysfjord. NF-rapport, Nord- stoppe fraflyttingen. Fraflyttingen landsforskning, Bodø. hadde sin årsak i forhold som nedleggingstruet skole, fravær av lokal mat- Sandersen, Håkan T. og Terje butikk, generell befolkningsmessig Olsen 2001: «Verneprosesser, uttynning, forgubbing og andre for- ressursforvaltning og samiskhet hold bidratt til fraflyttingen, årsaker - fjordressurser og forvaltnings- som gjensidig forsterker hverandre. utfordringer i Tysfjord». I Die- Og i en slik situasjon er det ikke nok å dut nr. 2/2001, Nordisk Samisk ”satse på én hest”, og forventningene Institutt, Kautokeino. som enkelte hadde til de to konsesjonene som en generell redningsplanke

BÅRJÅS 2005 69 Håkan T. Sandersen: ”Dalloj gå luossakonsesjåvnå båhtin”

Ij la álu smáv sajátja poltihkalattjat vuojtti. Valla gå Måsskåj juolloduváj guokta luossakonsesjåvnå jagen 2002 de hæhttup dav politihkalasj vuojtton nabddet. Jus galggá dáj guovte konsesjåvnåjuollodimij birra giehttot de hæhttu vehik tjielggistit Måskeaksjåvnå birra. Mås- skeaksjåvnnå lij 1995-1996 dálve. Dalloj Måskega ruojav dahkin hæjos dile vuosstij mij lij bájken, ulmutja ierit jåhtålin ja baregosaje vádnunin. Dán aktijvuodan lij Mihkkila-Petter Gånågisá lunna hágaj. Dát aksjåvnnå vuorbástuváj. Måsske ållo berustimev oattjoj.

Boados dát aksjåvnås lij Hellemoprosjekta, stáhtta juollodij gålmmå miljåvnå Måsske-sebrudahkaj, dá rudá galggin aneduvvat æládu- såvddånibmáj. Paul Gælok, gut jådedij Måsskeaksjåvnå, biejaduváj aj virggáj prosjektabarggen Hellemoprosjevtan. Dát prosjekta ittjij rat vuorbástuvá ietján gå luossakonsesjåvnåjt åttjudit, dán prosjevtan lij hæjos loahpe moatte siváj diehti.

Guolástusdepartemennta lij álgos doarek dákkir sierralágásj konsesjåvnåjt juollodittjat, valla buorre politihkalasj bargo baktu de Guolás- tusdepartemennta ja Suohkan- ja guovllodepartemennta ma∫emussaj guorrasin, ja dá guokta konsesjåvnå juolloduvvin Måsskåj nåvkå dasi gut oattjoj dajt åhtsåma ma∫∫ela. Vihtta bájkálasj vidnudagá åhtsin dá guokta konsesjåvnå, Musken Laks AS ja Lule Sjømat AS ájnna oalle gilpustiddje dáj konsesjåvnåj badjel, danen gå dán lidjin guovten vidnudagán lij máhtudahka ja ruhta, majt då ietjá vidnudagá vádnunin. Goappátjijn dájn viddnudagájn lidjin bájkálasj æjgáda. Musken Laks AS oattjoj dát guokta konsesjåvnå, juollodime ma∫∫ela gujddijin Lule Sjømat AS ja MuskenSenter AS mærrádusáv, valla mærrádus ittjij rievddaduvá. MuskenSenter AS tjabu diggáj buvtij ássjev, valla gæssádin dav vas jur åvddål ássje galgaj álgget.

Jus ga Musken Laks AS vehik suojmma doajmmagådij, de biedjin vuostasj viejegijt ragátmánon 2002, ja dat rájes li dábálattjat doajm- mam. Álgon lij vehik gártjes ruhtadille, valla jagen 2004 lij boados 600.000 kråvnå. Vidnudahka ij la álgadam dajt dåjmajt majt loabedij, rámbuvdav ja mánájgárdev, valla ij máhte javllat viddnudahka ij la gæhttjalam dájt åttjudit. Ietján lidjin bájke álmmugin ilá stuorra vuorddemusá dájda konsesjåvnåjda, ulmutja mak jáhkkin dat vidnudahka mij konsesjåvnåjt oattjoj galgaj doajmmaj biedjat divna dajt dåjmajt majt Hellemoprosjekta oajvvadij.

Konsesjåvnåj vájkkudusá li dagu lulu vuorddet guovtet konsesjåvnås unna bájkátjin. Danen e guolebiebbmamkonsesjåvnå vuojga hieba jus galggá buoredit smáv bájkij dilev, gå dajs sjaddi binná duoddevájkkudusá. Soajttá luluj buorep muhtem gátteæládusáv ja gájkbuore- musát nissunbarggosajijt farra åttjudit Måsskåj.

70 BÅRJÅS 2005 Fiskemáddo – fiskenes stammor

I samisk tradisjon finnes fortellinger om at alle dyreslag har en slags stammor eller åndelig overhode, vanligvis betegnet máddo (Kalstad 1997, s. 24). Máddo kan være knyttet til dyr på land, fisk og sjøpattedyr. Fra landjorda kjennes eksempelvis gårgåmáddo, det vil si en slags stammor for maur, tsuobbomáddo, en stammor for frosken eller otermáddo, for å nevne noen arter (Larsen 1950, s. 43, Qvigstad 1927 s. 417, 549). Siden jeg her skal konsentrere meg om det maritime miljøet skal jeg gå inn på noen av de ulike typer máddo som er å finne i havet. Dette gjelder akkaren, hummeren, ueren og fiskemáddo generelt. Men før jeg går inn på selve temaet skal jeg trekke frem noen paralleller fra nordnorsk folketradisjon.

Oddmund Andersen

Det er flere historier i nordnorsk folkeminne om store hvallignende monstre (Westrheim 1992, s. 56-57). Det er gjerne beskrevet som øyer som kan friste mannskap til landligge. Når man er kommet nær nok eller til og med på dem, dukker de ned i havet, slik at det ble dannet en malstrøm som kunne trekke både båt og mannskap med seg. Slike uhyrer gikk gjerne under navnet Havgufa.

Fra 1700-tallet er betegnelsen krake brukt om lignende vesener nede i hav- dypet (Westrheim 1992, s. 56-57). Det beskrives da som et uhyre som opphol- der seg i dypet og lokker til seg fisk som lever av krakens ekskrementer. Rundt Dersom man tok for mye uer kunne man bli utsatt for háhkamáddos vrede. kraken er det derfor svært fiskerikt. Fis- Illustrasjon: Alvin Jensvold

BÅRJÅS 2005 71 ket man på kraken var det derfor mulig- Tilsvarende historier finnes hos Hve- heter for god fangst. Men det hadde ding (1935, s. 10). Han sier at all fisk har også sine ulemper å fiske her. Plutselig sitt opphav i en mye større fisk, som Den samiske kunne den reise seg med bulder og brak heite fiskemora. I denne sammenheng tradisjonen om og bli stående i sjøen på sine fire enorme viser han til en historie fra Fugløya, fiskemáddo stolpebein. Det var derfor viktig å kom- sannsynligvis i Nord-Troms, om at der me dette vesenet i forkjøpet, og forstå en gang var en mengde med båter som I samisk tradisjon finnes begrepet mád- når den ville opp. Man kunne merke at lå med juksa. Fisken stod da tett på et do. Historiene om máddo synes å ha man havnet på kraken dersom vannet lite område, og de rodde omkring denne likhetstrekk med hva som kjennes om ble grunnere og grunnere. Da var det flekken og fiska. Været var godt og fis- de tidligere nevnte historier i nord- om å ro bort fra plassen så fort som man ken bet tettere og terre, slik at båtene norsk tradisjon. Men selv om en antar maktet. For å sikre seg mot å bli trukket etter hvert ble tynget av fangsten. Då at alle vesener tidligere kan ha hatt en ned kunne man kaste en gjenstand i hørte de plutselig et sus som av et skred, máddo kjenner en i Tysfjord i dag kun havet og så ro bort. Kraken ville da gri- og de så at torsken veltet seg til alle kan- noen utvalgte arter som har máddo. pe om den gjenstanden som var kastet ter. Da ble fiskerne redde og rodde der i Dette gjelder akkarmáddo, hummar- og trekke den ned, istedenfor båten fra. De var havnet på fiskefatet. máddo, uermáddo (háhkamáddo) og (Olsen 1987, s. 19). selve fiskemáddoen eller guollemáddo. Her skal jeg gi en nærmere beskrivelse av hver enkelt máddo der jeg først går inn på akkarmáddo.

Akkaren eller blekkspruten ble tidligere fisket til agn. Akkarsbellingene (armene) ble også brukt som fór til kre- aturene (Intervju med Egil Borg, Hull- øya den 25.05.04). I fjordene var det gjerne slik at det var særskilte plasser der man kunne fiske akkar. Inga Karl- sen (intervju den 14.05.04) forteller om ei akkarmea innerst i Hellemofjorden. Hun forteller følgende:

”før i tida var det vanlig at folk fiska etter akkar, det var masse akkar her, e det blitt mæ fortalt, men så var det en mann som bodde i Peta som kaltes for Galok, han brukte å være å feske etter akkar, og fesk ellers, kvær bidige dag va han ute, han brukte å sjau og rop og søng på havet, folk var så vant med det, Stefjord var kjent som en ”hummerplass”. Foto: Lars Børge H. Myklevold, ©Árran de brydde seg ikkje om det, så en dag så hør

72 BÅRJÅS 2005 de ikkje meir han sua og ropa, så fer de bort de var råket bort i. Ordtaket var der- hummar ikkje akkar, nesten like stor som og skal se, nei då e båten borte, ror de lenger for at ”Ein skal aldri sitja på akkarsgrunnen Haukøya, æ veit ikkje om han hadde sett det, bort i fjorden, der finn de båten kvelva, akku- til ein har fått akkarsmora på lett” avsluttet i alle fall e nu sagnet der” rat der akkarmáddo va, sagnet fortel at han derfor Hveding (1935, s. 10). (Intervju med Inga Karlsen den 14.05.04). må ha rodd på den akkarmáddo, kanskje akkarmáddo ble lei han, han var der vær Også fra Nord-Troms kjennes lig- Uer har vært en viktig ressurs for bidige dag, så røyste han seg opp for å få nende historier om akkarmáddoen. En befolkningen i Tysfjord. Den ble fisket slutt på dette. historie forteller om en far og en sønn året rundt, både som matfisk og som som fisket akkar i store mengder. Da salgsartikkel. Det er særlig inne i Helle- Men det er jo fleire som har merka det derre. skal de ha oppdaget at det brente mofjorden og Mannfjorden at det har Báv-ádja i Norbukta, ja han kunne også være under båten liksom ild. Faren sa da at vært et rikt uerfiske. Uer ble tidligere der og fisk akkar, men en dag får han ikkje pil- de måtte rømme for nu kom akkarmo- fisket fra ulike klakker eller made. Går- ken til å gå lenger ned, han prøva og fløtte seg ra opp (Qvigstad 1928, s. 475-477). der som lå lett tilgjengelig for gode klak- litt og litt, men pelken han ville ikkje ned, så ker må ha vært betraktet som heldige. tenkte han for seg sjøl, at det var best å ro på Hummerfiske skal tidligere ha vært land for nu e akkarmáddo oppe” vanlig i Tysfjord, siden fjorden har en I tilknytning til dette fisket er det også egen hummerstamme (Intervju med tradisjon om háhkamáddo, eller uer- Inga Karlsen forteller også en historie Karsten Amundsen, Drag, den 11/5-04 mor. En informant mener at hákha- om en plass ved Hellandodden, og Egil Borg, Hulløy den 25/5-04). Før i máddo er en auorssort, men at den er mellom Bjørkvik og Helland. På dette tiden ble det fisket med garn, men det stor, kanskje flere meter lang. Men stedet var en mann og fisket akkurat kom også båter fra sør som fisket med vedkommende understreker at han på akkarmea. Og så skjer det samme, teiner. Hummer liker seg der det er ur ikke selv har opplevd dette (Intervju de får ikke pilken ned. Da tenkte de og stein slik at de beste hummerplas- med Peder Pedersen 27/10-04). I følge straks på akkarmáddo, og drar fra sene var på slike steder. Flere av mine denne informanten skal háhkamáddo plassen med en gang. informanter mener at dette fisket i ha kommet til synes på hunddagan, hovedsak var vanlig først fra 1950-tallet for da flaut alt opp. Hveding (1935, s. 9-10) har gjennom og fremover, det vil si at det tidligere sine historier om folketro og folkeliv skal det ikke ha vært vanlig. Johan Albert Kalstad (1997, s. 25) fra Nord-Salten gikk oss innblikk i til- mener imidlertid at dersom man tok svarende historier. Han kan fortelle at Til tross for at dette fisket synes å for mye uer kunne man bli utsatt for akkarfiskerne stundom kom over slike være ungt kjennes det likevel tradi- háhkamáddos vrede, men han går store mengder med akkar, att det ikke sjon om at hummeren også hadde ikke inn på hva dette kunne innebære. kunne være rett alt i hop. Noen gang- máddo. Inga Karlsen forteller nemlig Også Mikal Urheim forteller i et inter- er har de blitt fast i noe som var så en historie om hummermáddo rundt vju med sameradioen (Intervju med tungt at de sleit vekk heile akkarsva- Haukøy. Hun forteller følgende: Mikal Urheim av Stig Gælok, 25/2- den. Det har også hendt at de har sett 1985) om háhkamáddo. Han sier at ”ovstore klør” som kom opp gjennom ”Du veit Stefjorden er hummarplass, rundt når man fisker mye uer, kan en plut- vannflaten og slengte seg bortetter Haukøy … fortelte han om den svære akka- selig oppdage at det blir grunnere. Da sjøen. Klørne var like lange som ren, nesten like stor som Haukøya, som lå må man straks stoppe fisket, for da er båten. Da var det gjerne akkarsmora flat fra Haukøya og utover fjorden, det var uermáddoen på vei opp fra dypet.

BÅRJÅS 2005 73 Til sist kan det tas med at det fortelles net. Kalstad (1997) sier at ideen var at mora. Også den biter seg fast, og biter også om en slags stammor for alle fis- hver enkelt skulle vise respekt for de fotsenene over på den som plager kene. Hveding skriver at man i Tysfjord ulike dyreslag, der måtehold fremfor musene. Om en dreper flere mus hjelper og Ofoten mente at lyset og varmen er grådighet ble vektlagt. Det samme syns- det ikke, for jo flere som blir drept desto ”ætta fra eldmora” (Hveding 1935, s. 9- punkt hevder også Mikael Urheim flere kommer det, og til slutt blir perso- 10). Kalstad (1997, s. 25) sier at på en (Intervju med Mikal Urheim av Stig nen selv drept (Qvigstad 1928, s. 477). bestemt natt i mørketiden kunne den Gælok, 25/2-1985). I tilknytning til his- vise seg som en ildkule i bevegelse på torien om uermáddoen sier han at om Ideen om máddo går sannsynligvis til- havet. Ved å vurdere selve lysstyrken man tar for mye uer, mer enn en behø- bake til førkristen religion. I denne tenk- kunne man få informasjon om fiske- ver, da kommer selve máddoen frem. ning ble dyr behandlet med respekt. mengde dette året eller hvor torskeinn- Også historien om akkarfisket fremhe- Denne tenkning hang sammen med ide- siget ville komme (Kalstad 1997, s. 25). ver de samme verdier. en om at naturen som samene levde i var levende, eller besjelet. Det var derfor Fra et pedagogisk ståsted kunne derfor bestemte regler for hvordan man skulle máddotradisjonen betraktes som en forholde seg både til de ville og tamme Hvordan skal vi forstå form for barneoppdragelse og sosialise- dyrene. Brudd på slike regler kunne føre máddotradisjonen? ring til samfunnets normer og verdier. til straff, noe som også historiene om Det vil si at det var viktig å ikke fiske for máddo forteller om. Fortellingen videre- Det viser seg altså at det langs kysten, mye fordi fiskemoren kunne komme formidler på den måten etiske forestil- både i det samiske og i det øvrige nord- opp. Verdier som måtehold fremfor grå- lingene om hvordan man skulle forhol- norske miljøet, finnes tradisjoner om dighet var de underliggende normene de seg til dyrene som samene om ga seg større vesener som er å finne nede i hav- som ble videreformidlet. med. dypet. I både nordnorsk og samisk folkeminne var det slik at når det ble grun- En annen norm som også er knyttet til nere så var det tegn på at noe skjedde. I máddoen er at man ikke skulle plage nordnorsk folkeminne er særlig begre- andre dyr, men behandle dyr som man Forfatteren: pet krake knyttet til slike vesen. I samisk hadde rundt seg godt. Dersom man pla- folkeminne er máddo brukt om de sam- get dyrene påkalte man máddoens vre- Oddmund Andersen (f. 1959) er me forhold. Selve forståelsen av máddo de. Særlig var slike historier rettet mot født og oppvokst i Skånland i er imidlertid forskjellig i forhold til barn som kunne finne på å plage ulike Troms fylke. Han har doktor- nordnorsk tradisjon. småkryp og andre mindre dyr. grad i arkeologi fra Universitetet i Tromsø, og arbeider nå som Máddo fremstår i de samiske fortelling- For å illustrere dette kan det tas med en forsker ved Árran. ene som en stammor. Den hadde som historie om musene, for musene har Adresse: Árran – julevsáme oppgave å passe på den arten som den også en stammor. En historie forteller guovdasj/lulesamisk senter, var ”mor” for. Ble den irritert kunne den nemlig hva som skje rom man plager 8270 Ajluokta/Drag komme opp og velte båten og trekke fis- musene. Når en mishandler og plager kerne ned i dypet. Det fremheves flere musene kommer det frem svært mange E-post: grunner til at den kom opp. Den kunne mus som henger seg fast på den som [email protected] knyttes til normer og verdier i samfun- plager musene. Deretter kommer muse-

74 BÅRJÅS 2005 Litteratur

Hveding, J. 1935: Folketru og folkeliv på Hålogaland. Norsk folkeminnelag nr. 33, Oslo (Norsk folkeminnelag)

Kalstad, J. A. 1997: Slutten på trommetida – og tida etter. Ottar. Noaider og trommer, nr. 217. Populærvitenskapelig tidskrift fra Tromsø museum.

Larsen, A. 1950: Om sjøsamene. Tromsø museums årshefter vol. 70, nr. 2.

Olsen, O. T. 1987: Norske folkeeventyr og sagn. Samlet i Nordland.

Qvigstad, J. 1927: Lappiske eventyr og sagn fra Varanger. Institutt for sammenlignende kulturforskning Serie b: Skrifter III.

Qvigstad, J. 1928: Lappiske eventyr og sagn II. Lappiske eventyr og sagn fra Troms og Finmark. Institutt for sammenlignende kulturforskning Serie b: Skrifter III.

Westrheim, S. 1992: ”Det er så mangt mellom himmel og jord”. Draugen. Hevneren fra havet. Red.: Skoglund, T. Westrheim, S. Eriksen, H.K.) J. W. Cappelens forlag as.

Westrheim, S. 1992: Dryppende våt og farlig. Draugen hevneren fra havet. Red.: Skoglund, T, Eriksen, H. K. og Westrheim, Cappelen.

Intervju og feltrapporter: Andersen, O: 25/4-04: Intervju med Egil Borg, Hulløya Andersen, O: 11/5-04: Intervju med Karstein Amundsen, Drag. Andersen, O. 14/5-04-04: Intervju med Inga Karlsen, Ájladde/Helland. Andersen, O. 27/10-04: Intervju med Peder Pedersen 27/10-04. Gælok, S. 1985: Intervju med Mikal Urheim. Sendt på NRK Sameradioen den 25/2- 1985.

Takk til Marit Myrvoll som har gitt kommentarer til denne artikkelen.

BÅRJÅS 2005 75 Oddmund Andersen: ”Guollemáddo – guolij máttaráhkko”

Sámij árbbedáben li subttsasa ma javlli juohkka judosslájan le soameslágásj máttaráhkko jali åsskulasj njunnjusj mij gåhtjudallá máddon. Máddo lulun juhtusijn ma gátten viessun, guolijn ja aj ietjá viessogijn ma nuoren viessun.

Láttij kultuvran gávnnuji aj subttsasa ma subtsasti ilmmeniera birra mij nuore tjieg∫alissan gávnnuj ja viesoj, valla da li unnán ietjálá- gátja gå sáme subttsasijn.

Divna juhtusijn lulun máddo liehket, valla Divtasvuonan diehtep dåssju muhtem juhtusij birra majn mátto lidjin: áhkarmáddo, hummár- máddo, háhkamáddo ja guollemáddo. Háhka lij ájnas vehkudahka divtasvuonagijda, ja dan aktijvuodan le háhkamáddo árbbedáhpen. Avta gáldo milta lij háhkamáddo soames háhkasládja mij lij riek stuorak, soajttá nágin mehtera guhkke.

Máddo galgaj gáhttit ja suoddjit dav judosslájav masi lij ”ieddne”. Jus suhtaj de máhtij vantsajt gåmedit ja guollárijt tjieg∫alissaj viedtjat. Árbbedábij milta máddo lij jáhkedahtte viehkken mánájt bajedittjat ja hárjjidittjat sebrudagá njuolgadusájda ja árvojda. Ulmusj ittjij galga ilá ålov luondos gájbbedit, galgaj várrogis liehket ja juhtusijt árvvon adnet.

Ussjolmis máttoj birra la jáhkedahtte sámij dålusj åskos boahtám. Dålen lidjin juhtusijn siello ja ulmutja vierttijin dajt roaddat. Dan láh- káj lidjin subttsasa máttoj birra buorre viehkkenævvon.

76 BÅRJÅS 2005