Sublime Landskap Vist Ved Kunsthuset Kabuso 05.06–29.08.2010 Sublime Landskap Sublime Landscapes Heidi Ann Jaeger Utstillingsleiar/Art Director, Kunsthuset Kabuso

sublime landskap Vist ved Kunsthuset Kabuso 05.06–29.08.2010 sublime landskap sublime landscapes Heidi Ann Jaeger Utstillingsleiar/Art Director, Kunsthuset Kabuso

I utstillinga Sublime Landskap vil Kabuso rette Kabuso’s summer exhibition focuses on the fokus mot Det Sublime som sidan opplysnings- aesthetic idea of the Sublime, an idea which has tida har vore eit omgrep innan det kunst engaged artists since the Enlightenment. The faglege. Det sublime refererer gjerne til ein Sublime was often to be found in regions of over- overveldande natur. I Hardanger står den råe whelming natural grandeur, and in Hardanger og urørte naturen i kontrast til kulturlandska- we find such a landscape. Raw, unspoilt nature pet. Gjennom tre av J.C.Dahl sine elevar, Hans stands in dramatic contrast to the works of man. L.Reusch, Thomas Fearnley og Peder Balke ser Through the works of three apprentices of J.C. vi korleis den sublime naturen vert formidla Dahl, namely Hans L. Reusch, Thomas Fearnley gjennom måleri, og vidare blir fokus retta mot and Peder Balke, we see how the sublime power utfordringar det sublime skaper i dag. Gjennom of nature is communicated through art. We also dei monokrome bileta sine stiller Thomas Pihl focus on contemporary interpretations of the spørsmål som rører ved ein annan sublimitet Sublime. Thomas Pihl’s monochrome paintings enn romantikken sine kunstnarar var opptekne provide different understandings of the Sublime av, og gjennom videoprojeksjonen News from the than those of the artists of the Romantic era. And Near Future ser vi korleis Fiona Tan kommen in the video projection News from the Near Future terer dagens klimadebatt gjennom å vise oss kor we see how Fiona Tan contributes to today’s cli- øydeleggjande naturkatastrofane som rammar mate debate by showing us the destructive force verda kan vere. of natural disasters.

Kabuso vil takke både Bergen Kunstmuseum og Kabuso would like to thank both Bergen Art Trondheim Kunstmuseum for utlån av verk, og Museum and Trondheim Art Museum for lending Thomas Pihl for eit spanande samarbeid i proses- us works, and Thomas Pihl for his co-operation sen fram mot denne utstillinga. in preparing this exciting exhibition.

5 Sublime Landskap Sublime Landscapes vene og sublime. Dette verket kan sjåast som eit the Sublime as an inherent element in the object, Det sublime står i eit skjeringspunkt mellom The Sublime is located at the point where man’s vendepunkt innan den klassiske estetikken, og not as a sensation in itself. In his opinion, man mennesket sine perseptuelle grenser og den perceptual limits meet the overpowering forces Burke les det sublime som eit ibuande element is guided by two emotions, pain and joy. These overveldande naturen. Omgrepet har blitt dis- of nature. The concept has been debated since i objektet, og ikkje som ein sensasjon i seg sjølv. emotions arise from our ambivalent relation- kutert sidan opplysningstida, og innanfor både the Enlightenment. Writers, composers and art- Han meiner at mennesket vert ført av to grunn- ship to the world. On the one hand there is an litteratur, visuell kunst og musikk har kunstnarar ists have all contributed to the discussion. But leggjande lidenskapar: smerte og fryd, kjensler instinct for self-preservation and on the other arbeidd med, og utfordra, omgrepet. Men kva er what is the Sublime? The word is from the Latin, som spring ut av ulike delar av våre reaksjons- we are compelled by desire. eigentleg det sublime? Ordet stammar frå latin sublimis, meaning something that has been lifted mønster. På den eine sida vår naturbestemte og tyder noko som er løfta opp så høgt auget kan up as high as the eyes can see. One is transported sjølvbergingsdrift og på den andre sida den A similar psychological dichotomy can be found sjå. Det vert difor gjerne omsett til det opphøgde, into an exalted, overwhelming sphere that our mindre sjølvkontrollerte lysta vår. in the tension between Nietzsche’s concepts of oppløfta eller overveldande – noe vi ikkje greier senses are incapable of fully comprehending. the Dionysian and the Apollonian. The Apollo- å førestille oss. Det sublime ber med seg delar The encounter with the Sublime has psychologi- Desse ytterpunkta i kjensleapparatet vert knytt nian is associated with clean and symmetrical av denne kvaliteten, anten det er i ein psykisk, cal, moral, aesthetical or spiritual implications. til spaninga mellom det dionysiske og det apol- classicism and civilization; there is a clear and moralsk, estetisk eller i ein spirituell saman- It has personal and private consequences for the linske – mellom natur og kultur. Omgrepsparet disciplined beauty. In contrast, the Dionysian is heng, og vil dimed alltid vere av personleg og individual. har sidan Nietzsche gjennomsyra idéhistoria found in the dissolution of classic beauty, and privat karakter. vår, og det sublime kan knyttast til omgrepa. in fertility, wine, intoxication and wild land- In the eighteenth and nineteenth centuries, the Det apollinske vert gjerne sett i samband med scapes; we may experience horror and dread. På 1800- og 1900-talet vart det sublime assosiert Sublime was associated with man’s relationship den reine og symmetriske klassisismen, sivilisa- Nietzsche’s description of the Dionysian might med mennesket sitt samband med det storslåtte to the grandeur of nature. Romantic artists such sjonen, der det dionysiske er motpolen vi finn i help us to understand our experience of the Sub- i naturen. I den romantiske perioden er kunst- as William Turner painted sublime landscapes oppløysinga av klassisk venleik, og som er i råe lime. Our imagination is overwhelmed and we narar som William Turner kjend for romantiske with towering mountains, deep valleys and landskap, fruktbarheit, vin og rus. I det diony- find ourselves speechless. landskapsmåleri med eit sterkt fokus på sub- stormy oceans. We find a combination of awe siske finn vi eit ubehag gjennom skrekk og gys lime landskap, representert gjennom ruvande and profound respect. der det sublime sprengjer førestillingsevna vår In 1820, bishop Claus Pavels travelled through fjell, djupe dalar, stormfulle hav – djup vørdnad og gjer ord utilstrekkelege – som ein motsetnad Hardanger. He said this about the countryside blanda med otte. The Irish political philosopher Edmund Burke til det vakre, oversiktlege og disiplinerte som er around Lofthus: (1729–1797) attempted, in A Philosophical Enquiry å finne i det apollinske. I have seen little natural beauty on my journey – Den irske politiske filosofen Edmund Burke into the Origin of Our Ideas of the Sublime and the landscape is raw and uncultivated. (1729–1797) freista i verket sitt A Philosophical Beautiful (1757), to explain the psychological fac- Rundt 1820 var biskop Claus Pavels på reise i As we can see from this quote, values were some- Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime tors that cause human beings to be touched by Hardanger. Om landskapet i Lofthus uttalte han what different back then. Emotions, ecstasy and and Beautiful (1757) å forklare dei psykologiske the beautiful and the Sublime. His work marked Jeg haver under denne Reise seet lidet af Natur experiences that could be regarded as Dionysian faktorane som gjer at mennesket vert rørt av det a turning point in aesthetic theory. Burke views skiønnhed – Landskabet er raadt og udyrket. were contrasted with Reason, the Apollonian,

6 7 Som vi les ut av sitatet var normene på denne which was bound by culture. Cultivated, man- Dahl rådde han til å studere naturen nøye, og he had learned about technique and the use of tida noe annleis enn i dag. Kjensler, ekstase og made landscapes were the result of Reason. gjennom Fearnley sine naturstudiar kan vi sjå colour into his own original expression. He was opplevingar som kan karakteriserast som dio- They were unfavourably contrasted with wild, raske framsteg. Fearnley lærte mykje av Dahl, not as preoccupied with national traditions as nysiske, stod som motsetnad til fornufta, det virginal Nature, which was described as sublime. men etterlikna han ikkje. I staden omsette han Dahl was. His focus was on sublime nature and apollinske, som var kulturbunden. Kulturland- The western Norwegian landscape that failed to kunnskapen, teknikken og fargebruken til sitt the powerful emotions that it could evoke. Even skapet var eit resultat av fornuftsverksemd og impress the bishop was unmeasured, unbound- eige, nye uttrykk. Han var ikkje like oppteken av though Fearnley is known for his meticulously det menneskeskapte, i motsetnad til den ville ed and untamed. den nasjonale tradisjonen som Dahl var – men constructed motifs, he often exaggerates fea- og jomfruelege naturen som vart framheva som meir av den sublime naturen og dei store kjens- tures of the natural world. He did this in order sublim. Den sublime naturen var det landskapet The Apprentices of Dahl lene naturen kunne bringe fram hos mennes- to make an additional appeal to our emotions, som sprengte alle mål og grenser og som ikkje Hans Leganger Reusch (1800–1854) was an ket. Sjølv om Fearnley er kjend for sine sirlege so that we may have a sublime experience. He var tamd av menneska. apprentice of J.C.Dahl in Dresden around 1830. oppbygde motiv, overdriv han gjerne naturele- painted grandiose scenes; often heavy land- Reusch learned a lot of techniques from Dahl, menta i kunsten sin, så dei skal appellere ekstra scapes with exaggeratedly impressive trees, Dahlelevane but was not an especially original artist; he was til kjenslene våre og skape ei sublim oppleving. volcanoes or glaciers. Hans Leganger Reusch (1800–1854) gjekk i lære unable to translate technique into an expression Han måla store stemningar, ofte tunge landskap hjå J.C.Dahl i Dresden rundt 1830. Reusch er eit of his own. In spite of this, we can clearly see the med imponerande tre, pumpande vulkanar eller One of the other important, and maybe the døme på ein kunstnar som lærte mykje teknikk features of National Romanticism in his works. overdimensjonerte isbrear. most well-known, of Dahl’s apprentices was hjå Dahl, men som ikkje er den mest originale Nature is depicted as mighty and overwhelm- Peder Balke (1804–1887). Like Fearnley, he was kunstnaren av di han ikkje omset teknikken og ing. Reusch was also an important figure in the Ein av dei andre viktige, og kanskje mest kjen- more interested in sublime nature than he was uttrykket til sitt eige. Trass dette ser vi i Reusch artistic life of western Norway. He organised de Dahlelevane, var Peder Balke (1804–1887). in place and nationality. He wanted to capture sine arbeid klåre drag frå nasjonalromantik- several exhibitions. På same måte som Fearnley var han også meir the many awe-inspiring impressions he got from ken, der naturen vert skildra som stor og over- interessert i den sublime naturen enn av stad his journeys in northern and southern Norway. veldande. Reusch var òg ein viktig pådrivar for Thomas Fearnley (1802–1842) was another of og nasjon. Han ynskte å fange inn dei mange His focus is often on the immense powers of the kunstlivet på Vestlandet, og tok fleire initia- Dahl’s Dresden apprentices. He was educated imponerande inntrykka frå reisene sine i Nord- ocean and the sky. Light and dark are prominent tiv til kunstutstillingar. in Christiania, Copenhagen and Stockholm. og Sør-Noreg, og ofte ligg fokuset på havet og effects in both Fearnley’s and Balke’s paintings, When he had finished his education, he travelled himmelen sine enorme krefter. Lys og mørker but Balke uses fewer colours than Dahl and Thomas Fearnley (1802–1842) var ein annan av south and ended up in Dresden. Fearnley did er både hjå Fearnley og Balke dei mest fram- Fearnley. The contrasts in Balke’s canvases are Dahl sine Dresden-elevar. Han hadde utdannin- not apply for the academy, but instead received tredande verkemidla, men Balke nyttar færre therefore greater, and sometimes his dramatic ga si frå Christiania, København og Stockholm private lessons from Dahl. Dahl advised him to fargar enn både Dahl og Fearnley, og dimed blir paintings have a monochrome quality. – og ferdig utdanna, reiste han sørover og enda closely study nature and his pupil made rapid kontrastane sterkare, og av og til kan vi oppleve opp i Dresden. Fearnley søkte seg ikkje inn progress. Fearnley learned a lot from Dahl, but at han nærmar seg monokrome flater i dei dra- The New Sublime på akademiet, men tok privattimar hos Dahl. did not mimic him. Instead, he developed what matiske og sublime måleria sine. In the second half of the twentieth century there

8 9 Det nye sublime was a revival of interest in the Sublime. The I motsetnad til landskapsmålarar som Balke og layers of semi-transparent acrylic paint on can- Om vi hoppar fram til avantgarden på 1900-talet, French postmodern philosopher J-F. Lyotard Turner frå romantikken, refererer ikkje Newman vas. The different layers cause the light to pen- kan det sublime bli sett på som forståinga av (1924–98) was convinced that the sublime til noko utanfor sjølve verka. I dei monokrome etrate the surface and envelop the pigments. det ubestemmelege. Den franske postmoderne aesthetic was central to the avant-garde. In his arbeida til Newman blir vi som tilskodarar dreg- When we look at his works, we get the sense of filosofen J-F. Lyotard (1924–98), var overtydd om 1980s article, The Sublime and the Avant-garde, ne inn i hans store fargeflater, og blir oppslukte, light almost materialising. Pihl compares the at den sublime estetikken var ein grunnstein i Lyotard examined the concept of the Sublime til eit punkt der vi ikkje skil mellom det som er experience his paintings gives to that of com- avantgarden i tida. Vi kan seie at Lyotard, på and adapted it to help describe the modern i eller det som ligg utanfor biletet. ing into a completely darkened or fully lit room, 1980-tallet, gjennom artikkelen The Sublime and world. Lyotard focused on those postmodern where our eyes need time to adjust to the level the Avant-garde fann attende til det sublime og painters who reacted against Modernism’s loss Thomas Pihl of illumination. gjorde det til noe moderne. Slik sørgde han for of unity and coherence. He referred to an article Thomas Pihl er fødd i Bergen i 1964 og bur at ideen om det sublime framleis er aktuell i dag. written by the artist Barnett Newman, entitled store delar av året i New York. Pihl sine mono- Pihl is concerned with different aspects of the Lyotard fokuserte på retninga av postmoderne The Sublime is Now (1948). Newman attacked the krome bilete er bygd opp av tynne lag av semi Sublime, and can be seen as representing a biletkunstnarar som sette seg opp mot moder- European, classical tradition, which had focused transparent akryl på lerret. Dei ulike sjikta gjer modern ‘Lyotardian’ sublimity. The traditional nismen sitt tap av einskap og samanheng. Ein on beauty and neglected the aesthetics of the at lyset trengjer gjennom overflata og omsluttar understanding of the Sublime has been linked to av kunstnarane Lyotard refererte til er Barnett sublime. Lyotard used Newman’s article as a pigmenta, og som betraktarar får vi ei kjensle the type of nature that we find here, in western Newman, som sjølv var svært oppteken av det starting point for his own discussion of how we av at lyset nesten materialiserar seg i arbeida. Norway. The beauty of this landscape is some- sublime. I artikkelen The Sublime is Now frå may understand the Sublime as something we Sjølv samanliknar Pihl opplevinga av bilda sine what threatening, it fills us with awe. We may feel 1948, peiker Newman på estetikken i det sub- meet ‘here’ and ‘now’. His argument is that we med opplevinga av å komme inn i eit heilt mørkt overwhelmed and insignificant. But perhaps we lime, og denne artikkelen kan lesast som eit åtak experience the Sublime when our consciousness eller eit heilt lyst rom, der augo må bruke tid til can also find the Sublime in our relationship with på europeisk klassisk tradisjon som hadde sett is overwhelmed by phenomena that we cannot å vende seg til lystilhøva. the man-made, globalized cultural environment. venleiken i høgsetet og dimed skyve estetik- adequately conceptualize. ken i det sublime ut på eit sidespor. Newman In the monochrome paintings of Newman, we Pihl er oppteken av ulike sider ved det sub- Today’s visual culture is spread and exported to ynskte å framheve det mystisk sublime fram- are drawn into his large expanses of colour; we lime, og kan reknast som ein representant for all parts of the globe. Through visual cues such for det klassisk vakre. I artikkelen The Sublime become engrossed, to a point where we no longer ‘lyotardsk sublimitet’. På den eine sida finn as colour, shape and texture, our surroundings and the Avant-garde tar Lyotard utgangspunkt i can separate what is within the painting from vi det klassiske sublime som er å finne i vest- are manipulated in such a way that commerce Newman sin artikkel frå 1948 og problematiserer what is without it. landsnaturen. Det vakre i denne naturen er can appeal to our desires, so as to sustain con- korleis vi skal forstå det sublime som eit ‘her’ og på grensa til det trugande, og fyller oss med sumer demand. This is an aspect of a planetary ‘no’. Lyotard tolkar now som det som skyr eller Thomas Pihl ærefrykt. Mennesket blir overvelda, og der- capitalism which is of such a magnitude that it vik unna medvitet, det som medvitet ikkje kan Thomas Pihl was born in Bergen in 1964 and he med lite. Naturen har ei ein sublim påverknad makes human beings feel powerless and small. setje ord på eller formulere. spends large parts of the year in New York. The på oss. Life in the consumer society can be compared monochrome works of Pihl are made up of thin to our traditional understanding of the Sublime;

10 11 Den andre sida ved det sublime i vår tid, er å finne we are torn between an awe-inspiring beauty Denne endeløysa skaper ein sublim dimensjon – raised in Australia and is currently living and i motsatsen til naturen, i det menneskeskapte og and a fear of not being in control. og denne dimensjonen er noe vi også kan skimte working in the Netherlands. Her art may often globaliserte kulturelle landskapet: Den visuelle i Thomas Pihl sine monokrome verk. be read as a combination of documentary and kulturen blir i dag spreidd og eksportert over Pihl contributes to this debate. He can see how fiction, as she uses authentic material in film heile kloden. Gjennom visuelle grep som farge, the visual may be a tool used for manipulation. Fiona Tan and photo collages. In many of her works she form og tekstur, vert våre omgivnader manipu- In his works, he presents an opposition to the Fotograf og videokunstner Fiona Tan (1966) har uses archive footage in order to place historical lert på ein slik måte at den visuelle industrien consumer society. This is to be found in their sidan 1990-talet vore sentral på samtidskunst- events in new contexts. In the video projection skal appellere til vår lyst. Slik oppretthaldast contemplative quietness and timelessness. His scenen og er representert i store samlingar og News from the Near Future, from 2003, she uses kjøpskrafta i samfunnet, men også vårt kultu- paintings have a stillness, and in this stillness biennalar i store delar av verda. Ho er fødd i black-and-white and sepia archive photos from relle engasjement. Denne globale aktiviteten we may catch a glimpse of something sublime. Indonesia, oppvaksen i Australia og bur og arbei- the historical museum in Amsterdam. This work er knytt opp mot ein omfattande økonomi, som We might compare them to works of minimalist der i Nederland. is a gloomy video projection that suggests an er av ein slik storleik at mennesket paradoksalt art. In minimalism we often find serial construc- impending disaster. The video is made up from blir makteslaust og lite, men likevel visuellt sti- tions or monochrome surfaces that can suggest Kunsten hennar kan ofte lesast i eit spenn mel- historical film and sound recordings that tell mulert. Opplevinga av konsumsamfunnet kan a sublime endlessness or timelessness. This qual- lom dokumentar og fiksjon, ved at ho nyttar us stories about man’s ambivalent relationship samanliknast med ei kjensle av noko sublimt, der ity can also be found in the monochrome works autentisk materiale i film- og fotocollager. I fleire with the overwhelming natural force of water. vi står mellom det pirrande ved det vakre, og det of Thomas Pihl. av verka sine tek ho utgangspunkt i arkivfoto som The nine-minute video shows us calm and idyl- skræmande ved ikkje å ha kontroll. ho nyttar i nye samanhengar der ho rekontek- lic images of water, stormy oceans, thundering Fiona Tan stualiserar historier. I videoprojeksjonen News waterfalls and untamed inundation. We firstly Pihl er oppteken av diskusjonen som vi no har When Lyotard wrote about the Sublime in the from the Near Future, frå 2003, tek ho utgangs- see a couple walking along the beach and boats rørt ved, og han ser korleis det visuelle er ein 1980s, he inspired a wave of artists to work with punkt i svartkvite og sepiafarga arkivfotografi sailing on a tranquil ocean. As the tension rises, reiskap til manipulasjon. I Pihl sine arbeid ser vi this theme. Even though Fiona Tan refers to the frå historisk museum i Amsterdam. Dette verket we experience water in completely different korleis han legg vekt på aspekt ved konsumvisu- Romantic Sublime by using the overwhelming er ein melankolsk videoprojeksjon som ber preg moods. From broad rivers, storms, winds and alitet. Han ynskjer derimot ein djupare utvida force of nature as a motif, her works may also av ei trugande katastrofe. Videoen er sett saman the roaring of waterfalls to images of flooded refleksjon noe vi finn i stilla, kontemplasjonen be seen as a continuation of the ‘new’ Sublime, av historiske bilet- og lydopptak som fortel his- cities. We hear a soundtrack where the voice og tidsaspektet ved arbeidet hans. Verka hans er which came out of Postmodernism. torier om mennesket sitt ambivalente forhold of an old radio reporter tells us about water- lågmælte, men nettopp i dette lågmælte skimtar til vatn som overveldande naturkraft. I løpet related tragedies. The ocean in News from the vi noe sublimt. Om vi trekker ein tråd til mini- Fiona Tan is a photographer and video artist av den ni minuttar lange filmen, byggjer det seg Near Future can be seen as a metaphor for time malistisk kunst, har den gjerne serielle oppbyg- who is represented in large collections and bien- opp frå rolige og idylliske vassmotiv, til storm- and history and the focus on natural disasters gingar eller monokrome flater. Tolkingar av desse nials all over the world. Since the early 1990s she fulle hav, brusande fossar og utemde vasscener. strikes straight to the core of the contemporary går gjerne i retning av at dei er utdrag frå noe has been a central figure on the contemporary I byrjinga vert vi presentert for eit par som går climate debate. uendeleg og at dei er referansar til noe tidlaust. art scene. She was born in 1966 in Indonesia, langs ei strandline. Vi skimtar båtar, siglarar og

12 13 Utdrag frå Metope av Olaf Bull (1927)

eit stille hav. Etter kvart byggjer spenninga seg Literature: Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast! ‘Jeg tænker paa kvelder som denne, jeg ikke faa opp, og vi opplever vatn i heilt andre stemningar: · Danbolt, Gunnar: Norsk Kunsthistorie, Oslo: Det Norske Dig vil jeg dypt og blivende bevare lov til at leve — Frå breie elvar, storm, vind, fossebrus, til bilete Samlaget, 2001. i digtets evige, unge alabast! paa modne marker, som bruser af korn, uten mig! · Loge, Øystein: Deformasjon. Peder Balke, Lard Hertevig, av overfløymde byar. Uroa vert underbygd av eit Edvard Munch, Nikolai Astrup, Oslo: Dreyers Forlag AS, 1991 Du solbevægede sværmerske! Med panden Paa rørende, lette smaating: Aks, som knækkes, lydspor der stemma til ein gamal radioreporter · Shaw, Philip: The Sublime, New York: Routledge, 2006. pikelig vendt mod kveldens bleke guld, veier i sjøen, bleke seil derute, trengjer gjennom og rapporterer om vassrela- · Vik, Synnøve: The Politics of Nature, An Inquiry of the Poli vender du mildt en himmel mot en annen, bølger, som strømmer mot stranden uten mig! terte tragediar. tics of Aesthetics in between the Sublime and Relational in likesaa lys og øm og løndomsfuld! Hverdagen, ven, som mildt blir ved bak graven, Olafur Eliasson’s Installations, Master’s Thesis, The Univer- sity of Bergen, 2009. Gjerne ga jeg min verdens vers tilhope, tænker jeg paa, og alle de dype, blaa, Da Lyotard på 1980-tallet skreiv om det sublime, hadde jeg magt til ét: at hugge ind kommende kvelder her i sommerhaven, kom ei bølgje med kunstnarar som vart inspirerte i mindets trodsige sten en myk metope uten mit sind mot dit, tænker jeg paa! til å arbeide med dette temaet. Sjølv om Fiona over dit vare, omridsømme sind! Tan refererer til det sublime frå romantikken Det hele fylder mit øie som en taare, ved å tematisere den overveldande naturen, Vi vandrer i fugtig fjæresand! Du lytter jeg, ensom og angst og arm, skal graate snart! kan arbeid hennar også bli oppfatta som ei for- til sommersjøens luftige bølgesprut! Alle de ting, som nu ikveld er vore — lenging av det ‘nye’ sublime som oppstod i post- Vi føler det fromt, at kveldens stilhet flytter om faa, berusende aar staar stunden fore, modernismen. Ho dreg då også problematikken sin tonende grændse altid længer ut! da taakerne glir, og øiet kan se klart! heilt opp til vår samtid, og havet i News from Det kimer af falmet lyd, som glir tilbake Aa, elskede, se hvor dyb og sort en fjære! the Near Future kan lesast som ein metafor for bak rødmende lunde, gyldne kirkespir — Saa underlig stranden blev, da vandet faldt! tida og historia, og verket sin tematisering av og luftens lysende bølger synker svake, Mon rædslens kveld er fjærn, da vi skal være naturkatastrofar treffer vår aktuelle klimadebatt som bækker af sol fra bjærgene, som blir! en styggere strand end dén, forladt af alt? midt i kjernen. Aaserne blaaner. Stjernerne er nære! Allikevel er det et sødt og saligt under, De siste skyer skynder sig hjem tilkvelds! at engene her, med korn og krat og trær, Litteratur: Engen har andagt — op af luftens fjære og bjærgene bak, saa dybt som blikket bunder, · Danbolt, Gunnar: Norsk Kunsthistorie, Oslo: Det Norske Samlaget, 2001. stiger Arcturus! Lindt, bag graastensgjærdet, dugges saa sødt af vore smaa sekunder — · Loge, Øystein: Deformasjon. Peder Balke, Lard Hertevig, aander en vind i rugens sølvgraa pels! bare den bjærken dér, hvor vor den er! Edvard Munch, Nikolai Astrup, Oslo: Dreyers Forlag AS, 1991 Gjennem dit blik en varm og dyb beaandning — Og skigarden da! Den gamle redskabsvognen · Shaw, Philip: The Sublime, New York: Routledge, 2006. midt i et mulm af blaat kan øiet faa ligger i græsset støt og stadig staar · Vik, Synnøve: The Politics of Nature, An inquiry of the politics et drivende stænk, en fugtig glans af honning, de svære hesjestængerne op i rognen, of aesthetics in between the sublime and relational in Olafur Eliasson’s installations, Masteroppgave ved Univiversitetet og stille spør jeg dig ‘Ven — hvad tænker du paa?’ og grøften er grøn som før, i alle aar! i Bergen 2009.

14 peder balke 1804–1887

Måneskinn Moonlight, 1842, 16x27,5 cm, olje på plate oil on board Kystlandskap med båt A boat in a costal landscape, u.å. 24x32,2 cm, olje på lerret oil on canvas Hav i storm Stormy Ocean, u.å. 21x24 cm, olje på tre oil on wood Måneskinn over havet Moonlit ocean, 1842, 24x32,2 cm, olje på lerret oil on canvas

16–23

thomas fearnley 1802–1842

Rjukan, 1842, 42x36 cm, olje på plate oil on board Skogkledde Fjellsider, Forest-Clad mountainsides, 1833 , 24x29,5 cm, olje på papp oil on cardboard Skogsbygd, Forest Hamlet, 1835, 24x29,5 cm, olje på papp oil on cardboard

24–29

thomas pihl 1964–

Untitled #5, 2010, akryl på lerret acrylic on canvas 152,5 x 244,5 Untitled #2, 2010, akryl på lerret acrylic on canvas 152,5 x 244,5 Untitled #3, 2010, akryl på lerret acrylic on canvas 152,5 x 244,5

30–35

fiona tan 1966–

News from the Near Future, 2003, stillbilder frå videoprojeksjon stills from video projection

36–39

Sublime Landskap Kunsthuset Kabuso 05.06.2010–29.08.2010

Produsert av Kunsthuset Kabuso Produced by Kunsthuset Kabuso Kurator Curator: Heidi Jaeger

Katalogtekst Text: Heidi Jaeger Omsetjing Translators: David Glass; Halvard Ones Foto: Dag Fosse; Bergen Kunstmuseum; Thomas Tveter, Kunstnerforbundet i Oslo; Werner Zellien Design: Nina Ansten

Trykk Printed: Litografia AS Binding: Lundeby & Co Opplag Edition: 500 Papir Paper: Galerie Art Matt, 150 g

Verk utlånt frå Bergen Kunstmuseum Works on loan from Bergen Kunstmuseum: Peder Balke: Hav i Storm*, Kystlandskap med båt, Måneskinn over Havet Thomas Fearnley: Skogbygd, Skogkledde Fjellsider Fiona Tan: News from the Near Future *Bergen Kunstmuseum, Stenersen Samling Stenersen’s Collection

Verk utlånt frå Trondheim Kunstmuseum Works on loan from Trondheim Museum of Art: Peder Balke: Måneskinn, Snehætta Dovre Thomas Fearnley: Rjukan

ISBN: 978-82-92965-02-3 Kat. nr. 9 Cat. No. 9

Hardangerfjordvegen 626, 5610 Øystese +47 56 55 39 00 [email protected]

©Kunsthuset Kabuso. Ingen del av denne publikasjonen kan nyttast eller kopierast utan løyve frå eigarane i samsvar med åndsverklova. All rights reserved. No part of this publication may be used or reproduced in any manner whatsoever without prior permission from the copyright holders.