Utanfor Massemedias Filter?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Utanfor Massemedias Filter? View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives UTANFOR MASSEMEDIAS FILTER? Ein analyse av norske partileiarars facebooksider Eirik Nymark Esperås Masteroppgåve i medievitskap Institutt for informasjons- og medievitskap, Universitetet i Bergen September 2013 Forord Ganske nøyaktig eitt år har passert, og eg kan no sette det endelege punktumet for arbeidet med denne oppgåva. Året har utan tvil vore det mest hektiske, utfordrande, lærerike og ikkje minst spanande i mi tid ved universitetet. Sjølv om masteroppgåva markerer slutten på studietida og ein viktig livsfase, indikerer den samtidig byrjinga på noko nytt. Eg er overtydd om at forskingsarbeidet har gitt meg nye kunnskapar og erfaringar som eg kan ta med meg inn i tilveret som arbeidstakar. Jan Fredrik Hovden fortener ein enorm takk for alle nyttige innspel og grundige tilbakemeldingar. Ditt engasjement og oppriktige interesse for oppgåva har vore ein stor motivasjonsfaktor. Eg kunne ikkje fått ein betre rettleiar. Takk til mamma og pappa for korrekturlesing og støttande ord. Sist men ikkje minst vil eg takke min kjæraste og beste venn Hilde, både for korrekturlesing og ein ustoppeleg optimisme. No skal også eg lage middag! Takk til dei som har krydra kvardagen min utan at dei veit det: Håkan Hellström, Morrissey, John Olav Nilsen og FK Haugesund. Eirik Nymark Esperås Bergen, 29. august 2013 i Innhald Kapittel 1: Introduksjon ............................................................................................................. 1 1.1 Nærskyld arbeid ........................................................................................................... 4 1.2 Problemstillingar ......................................................................................................... 5 1.3 Kort om utval og gangen i oppgåva ............................................................................. 5 Kapittel 2: Teoretiske perspektiv ............................................................................................... 7 2.1 Den medialiserte politikarrolla .................................................................................... 7 2.1.1 Sjølvpresentasjonsteorien ..................................................................................... 9 2.1.2 Framscene og bakscene ...................................................................................... 10 2.1.3 Inntrykksstyring og rolleinnleving ..................................................................... 11 2.1.4 Meyrowitz og midtscena .................................................................................... 12 2.1.5 Intimitetstyranniet .............................................................................................. 13 2.1.6 Nye autentisitetskrav i den politiske retorikken ................................................. 14 2.1.7 Ei ny midtscene? ................................................................................................ 15 2.2 Offentlegheita og nye media ...................................................................................... 16 2.2.1 Habermas og offentlegheitsteorien ..................................................................... 18 2.2.2 Ei deliberativ demokratiforståing ....................................................................... 19 2.2.3. Nye media og nye deliberative offentlegheiter? ................................................ 20 2.2.5 Nytt innhald eller ny innpakning? ...................................................................... 22 2.3 Politikaren i det sosiale rommet ................................................................................ 23 2.3.1 Pierre Bourdieu – smak, habitus og sosiale felt ................................................. 23 2.3.2 Sosiale manifestasjonar hos politiske elitar i Norden ........................................ 25 Kapittel 3: Metode ................................................................................................................... 27 3.1 Utval .......................................................................................................................... 27 3.2 Den kvantitative innhaldsanalysen ............................................................................ 28 3.2.1 Datainnsamling og koding ................................................................................. 29 3.3 Drøfting av reliabilitet og validitet ............................................................................ 30 3.4 Dei kvalitative innhaldsanalysane ............................................................................. 31 Kapittel 4: Bruksmønster og publikum .................................................................................... 34 4.1 Kort om Facebook ..................................................................................................... 34 4.2 Kontrast og likskap til Twitter ................................................................................... 35 4.3 Bruk av Facebook i den politiske eliten .................................................................... 36 ii 4.4 Abonnentar ................................................................................................................ 37 4.5 Hyppigheit i oppdateringane ..................................................................................... 39 4.6 Oppdateringanes omfang ........................................................................................... 40 4.7 Bilete og video ........................................................................................................... 41 4.8 Lenkjer ....................................................................................................................... 42 4.9 Verktøy for innhaldsproduksjon ................................................................................ 45 4.10 Tidsmessig utvikling .................................................................................................. 46 Kapittel 5: Tematikk og sjølvpresentasjon ............................................................................... 48 5.1 Tydelege variasjonar i debattstil ................................................................................ 49 5.2 Partileiaren som folkets representant ......................................................................... 53 5.3 Politikkens interne prosessar ..................................................................................... 55 5.4 Promotering av mediearrangement ............................................................................ 57 5.5 Sosiale tilknytingar og nasjonale fellesskapssymbol ................................................. 58 5.6 Idrettsengasjement som fellesskapsuttrykk ............................................................... 60 5.7 Kulturelle manifestasjonar ......................................................................................... 61 5.8 Fritidsopplevingar og private aktivitetar ................................................................... 64 Kapittel 6: Facebook som verktøy for dialog ........................................................................... 67 6.1 Uttalte ambisjonar om brukarinteraksjon .................................................................. 67 6.2 Direkte publikumskommunikasjon i statusoppdateringane ....................................... 69 6.3 Kommentarfeltas omfang .......................................................................................... 72 6.4 Dialogtypar og interaksjonsroller i kommentarfelta .................................................. 74 6.5 Omtale av brukarane .................................................................................................. 77 Kapittel 7: Avslutning .............................................................................................................. 79 7.1 Ein høgt prioritert kommunikasjonskanal? ................................................................ 79 7.2 Partileiarens dramaturgiske rom ................................................................................ 81 7.3 Eit verktøy for publikumsdialog? .............................................................................. 84 7.4 Avsluttande refleksjonar og vegen vidare ................................................................. 86 Kjeldeliste .................................................................................................................................... i Vedlegg 1 .................................................................................................................................... i Vedlegg 2 .................................................................................................................................. iii iii Kapittel 1: Introduksjon Det sosiale nettmediet Facebook har på kort tid blitt ein av dei viktigaste kommunikasjonskanalane for oss nordmenn (Aspeflaten 2013; medienorge 2010). Frå å fungere som eit relativt privat verktøy for sosial samhandling mellom enkeltindivid og avgrensa sosiale nettverk, har Facebook også fått ein sentral plass i den politiske offentlegheita. Ikkje berre har partia for lengst registrert sine sider på Facebook; også mange av dei kjende rikspolitikarane har skaffa seg offentlege profilar, der dei jamnleg publiserer oppdateringar frå sin yrkesmessige og private kvardag. Norske politikarar har med jamne mellomrom gjeve uttrykk for kor viktig det er å kome i kontakt med folket gjennom
Recommended publications
  • Sendt Til: Parlamentarisk Ledelse På Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Hellela
    Sendt til: Parlamentarisk ledelse på Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Helleland, Høyre Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti Une Bastholm, Miljøpartiet de Grønne Bjørnar Moxnes, Rødt Marit Arnstad, Senterpartiet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Terje Breivik, Venstre Politisk ledelse, Utenriksdepartementet Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre Oslo, 8. april 2021 Behov for en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand i 2021 Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien. Mange vil ikke ha råd til å sende barna sine tilbake på skolen. Antallet mennesker med behov for humanitær hjelp har økt med 40 prosent, sammenlignet med før pandemien. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er større enn noensinne, samtidig som bistandsbudsjettene er under press i mange giverland. Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Vi mener derfor at Norge bør bidra med ytterligere midler i den ekstraordinære humanitære situasjonen vi befinner oss i som en følge av pandemien. Norges totale bistandsbudsjett ble redusert med 1.3 milliarder i 2021. Vi foreslår å reversere dette kuttet gjennom en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand av samme størrelse. Det er avgjørende at bevilgningen kommer i tillegg til det nåværende bistandsbudsjettet slik at det ikke går på bekostning av langsiktig bistand som også skal dekke økende behov som en følge av pandemien.
    [Show full text]
  • Retorisk Brobygging
    Retorisk brobygging En argumentasjonsanalyse av Siv Jensens ytringer i den siste partilederdebatten til NRK i stortingsvalget 2013 Julie Odner Sigurdsen Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2014 1 Sammendrag Denne oppgaven handler om Siv Jensens retoriske brobygging mellom sitt eget parti og de andre borgerlige partiene i stortingsvalgkampen 2013. Analysematerialet er den siste partilederdebatten til NRK. Ved å bruke Stephen Toulmins argumentasjonsmodell har jeg analysert argumentasjonen i Siv Jensen ytringer for å se hvordan hun argumenterte for å fremme sin egen partipolitikk, samtidig som hun virket som en troverdig regjeringspartner for de andre borgerlige partiene. Resultatene viser at selv om Siv Jensen baserer mye av argumentasjonen på tradisjonelle Frp-verdier, er retorikken mindre opposisjonell enn tidligere. Hovedsakelige baserer Siv Jensens retoriske valg seg på å være vag, tvetydig og overordnet i sine svar. Analysen viser også at debatten bærer preg av at flere uenigheter flyr under radaren ved at journalistene ikke stiller de riktige spørsmålene. 2 Forord Fremskrittspartiet har alltid har fascinert meg. Da jeg gikk på videregående stemte to av 31 stykker i klassen på partiet, og det første året jeg kunne stemme, i 2009, gikk jeg til urnene og stemte SV. Men noe skjedde i 2012 da jeg satt på en frokostdebatt arrangert av Fremtiden i våre hender. Hvem var han flinke fyren som snakket om hvor viktig det var å bygge ut jernbanen i Norge? Han jeg egentlig kunne si meg helt enig med? Jo, det var Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet. Året etter begynte folk for alvor å snakke om at Fremskrittspartiet kom til å komme i regjering.
    [Show full text]
  • Master Thesis Eirik Nymark Esperaas.Pdf (1.073Mb)
    UTANFOR MASSEMEDIAS FILTER? Ein analyse av norske partileiarars facebooksider Eirik Nymark Esperås Masteroppgåve i medievitskap Institutt for informasjons- og medievitskap, Universitetet i Bergen September 2013 Forord Ganske nøyaktig eitt år har passert, og eg kan no sette det endelege punktumet for arbeidet med denne oppgåva. Året har utan tvil vore det mest hektiske, utfordrande, lærerike og ikkje minst spanande i mi tid ved universitetet. Sjølv om masteroppgåva markerer slutten på studietida og ein viktig livsfase, indikerer den samtidig byrjinga på noko nytt. Eg er overtydd om at forskingsarbeidet har gitt meg nye kunnskapar og erfaringar som eg kan ta med meg inn i tilveret som arbeidstakar. Jan Fredrik Hovden fortener ein enorm takk for alle nyttige innspel og grundige tilbakemeldingar. Ditt engasjement og oppriktige interesse for oppgåva har vore ein stor motivasjonsfaktor. Eg kunne ikkje fått ein betre rettleiar. Takk til mamma og pappa for korrekturlesing og støttande ord. Sist men ikkje minst vil eg takke min kjæraste og beste venn Hilde, både for korrekturlesing og ein ustoppeleg optimisme. No skal også eg lage middag! Takk til dei som har krydra kvardagen min utan at dei veit det: Håkan Hellström, Morrissey, John Olav Nilsen og FK Haugesund. Eirik Nymark Esperås Bergen, 29. august 2013 i Innhald Kapittel 1: Introduksjon ............................................................................................................. 1 1.1 Nærskyld arbeid ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • 1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2
    1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2. Malik Ben Achour, PS, Belgium 3. Tina Acketoft, Liberal Party, Sweden 4. Senator Fatima Ahallouch, PS, Belgium 5. Lord Nazir Ahmed, Non-affiliated, United Kingdom 6. Senator Alberto Airola, M5S, Italy 7. Hussein al-Taee, Social Democratic Party, Finland 8. Éric Alauzet, La République en Marche, France 9. Patricia Blanquer Alcaraz, Socialist Party, Spain 10. Lord John Alderdice, Liberal Democrats, United Kingdom 11. Felipe Jesús Sicilia Alférez, Socialist Party, Spain 12. Senator Alessandro Alfieri, PD, Italy 13. François Alfonsi, Greens/EFA, European Parliament (France) 14. Amira Mohamed Ali, Chairperson of the Parliamentary Group, Die Linke, Germany 15. Rushanara Ali, Labour Party, United Kingdom 16. Tahir Ali, Labour Party, United Kingdom 17. Mahir Alkaya, Spokesperson for Foreign Trade and Development Cooperation, Socialist Party, the Netherlands 18. Senator Josefina Bueno Alonso, Socialist Party, Spain 19. Lord David Alton of Liverpool, Crossbench, United Kingdom 20. Patxi López Álvarez, Socialist Party, Spain 21. Nacho Sánchez Amor, S&D, European Parliament (Spain) 22. Luise Amtsberg, Green Party, Germany 23. Senator Bert Anciaux, sp.a, Belgium 24. Rt Hon Michael Ancram, the Marquess of Lothian, Former Chairman of the Conservative Party, Conservative Party, United Kingdom 25. Karin Andersen, Socialist Left Party, Norway 26. Kirsten Normann Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 27. Theresa Berg Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 28. Rasmus Andresen, Greens/EFA, European Parliament (Germany) 29. Lord David Anderson of Ipswich QC, Crossbench, United Kingdom 30. Barry Andrews, Renew Europe, European Parliament (Ireland) 31. Chris Andrews, Sinn Féin, Ireland 32. Eric Andrieu, S&D, European Parliament (France) 33.
    [Show full text]
  • 2015 EU-Norway IPM Press Release
    STORTING EUROPEAN PARLIAMENT 32nd EU - Norway Interparliamentary Meeting 17 March 2016 European Parliament, Brussels JOINT PRESS RELEASE The 32nd EU-Norway Interparliamentary Meeting was held at the European Parliament in Brussels today. The European Parliament (EP) Delegation, led by Mr. Jørn DOHRMANN (Chairperson, ECR, Denmark) hosted the meeting with the Norwegian Delegation, led by its Chairperson Ms. Anniken HUITFELDT (Labour Party). The Delegations reviewed the current state of EU-Norway relations and shared the assessment that in general the relations are excellent and developing positively. Both delegations expressed their satisfaction that the EEA remains the main framework for EU-Norway cooperation, underlining at the same time that this cooperation goes much beyond the EEA, including such areas as foreign and security policy, the fight against terrorism or climate and energy policy. The delegations underlined the importance of this close collaboration in the current particularly challenging geopolitical situation. Moreover, the Interparliamentary Meeting focused on the following topics in particular: Relations between the EU and Norway, with addresses by: - Mr. Claude MAERTEN, Head of Western Europe Division, European External Action Service - Mrs. Oda Helen SLETNES, Ambassador of Norway to the European Union Schengen/ Dublin and the migration crisis in Europe The new Europol regulation The global security situation and relations with Russia Agriculture and fisheries Energy relations and climate The next Interparliamentary Meeting is scheduled to take place in Norway in 2017. 1 Members of the EP present: Mr. Jørn DOHRMANN, ECR, Denmark (Chair of SINEEA Delegation) Ms. Anna HEDH, S&D, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Mr. Jasenko SELIMOVIC, ALDE, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Ms.
    [Show full text]
  • Strukturert 85.Fm
    Innst. S. nr. 85 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om endring i Stortingets vedtak av 28. november 2001 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 St.prp. nr. 34 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG behov og følger ikke av Norges avtalerettslige forplik- Finansdepartementet legger fram forslag om å endre telser. Departementet har på denne bakgrunn kommet Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til til at endringen ikke trenger å notifiseres ESA. folketrygden for 2002 § 1 bokstav h om foretak med blandet virksomhet. Bestemmelsen i avgiftsvedtaket om at det skal beta- KOMITEENS MERKNADER les arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for utvalgte Komiteen, medlemmene fra Arbeider- virksomheter, jf. § 1 bokstav g, er basert på at det partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald enkelte foretak skal betraktes som en enhet. Også fore- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- tak som bare delvis har slik virksomhet må i utgangs- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, punktet fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi for lønn og godtgjørelse knyttet til hele foretaket. Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- I avgiftsvedtaket § 1 bokstav h gjøres unntak for skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, bedrifter som har blandet virksomhet, der det er en klar lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein faller utenfor vedtaket § 1 bokstav g, og virksomhet Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og som det må betales 14,1 pst. arbeidsgiveravgift for. Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- Et av vilkårene for å anvende § 1 bokstav h er at de parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- ulike virksomhetene/beregningsenhetene har eget resdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, organisasjonsnummer i Enhetsregistret.
    [Show full text]
  • 14537 St Nr25 Møte 70-72
    2008 23. apr. – Muntlig spørretime 2907 Møte onsdag den 23. april 2008 kl. 10 er dårlig sikret. I går fikk vi vite at Jernbaneverket ikke har kontroll på togsikkerheten. President: T h o r b j ø r n J a g l a n d Forfallet vises på mange måter, bl.a. gjennom en dra- matisk økning i antall trafikkdrepte i mars i år og hittil i D a g s o r d e n (nr. 71): år. I årets tre første måneder mistet 64 mennesker livet i 1. Spørretime trafikken, mot 44 i samme periode i fjor. Med et veinett – muntlig spørretime som blir dårligere, er det fare for at denne utviklingen vil – ordinær spørretime fortsette. Jeg er redd for at så mange som 300 mennesker kan dø på norske veier i år. Vi kan gjøre noe med det. Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen vil Denne regjeringen har tilført veisektoren noe mer pen- framsette et representantforslag. ger enn den forrige regjeringen. Det er bra. Men det er vekslende regjeringer i de siste 30 årene som må ta an- Ivar Kristiansen (H) [10:01:06]: Jeg vil på vegne svaret for det voksende etterslepet, også når Senterparti- av representantene Øyvind Halleraker, Jan Tore Sanner et tidligere har hatt samferdselsministeren. «Noe» er ikke og meg selv sette frem et forslag om strategi for økt i nærheten av å være nok. Heller ikke en antydning om opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. 20 pst. utover rammene gitt til utarbeidelsen av ny nasjo- nal transportplan vil være i nærheten av å være nok.
    [Show full text]
  • Brukerveiledning – Saksfremlegg Til Styret I Helse Sør
    Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 13. september 2018 SAK NR 085-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Hamar, 6. september 2018 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Side 1 av 18 1. Nye styringsbudskap til Helse Sør-Øst RHF annet halvår 2018 Den 13. juni 2018 ble det gjennomført foretaksmøte for Helse Sør-Øst RHF med behandling av årlig melding 2017, godkjenning av årsregnskap og årsberetning 2017 mv. Den 29. juni 2018 oversendte Helse- og omsorgsdepartementet Oppdragsdokument 2018 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017-2018) til de regionale helseforetakene. Dokumentet inneholder nye krav, mål og oppgaver som skal gjennomføres. Slik det er omtalt i oppdrag og bestilling 2018 for helseforetakene i Helse Sør-Øst, er de nye styringsbudskapene videreformidlet til helseforetak og private ideelle sykehus i Helse Sør-Øst i et eget tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2018. Tilleggsdokumentet fra Helse Sør-Øst RHF konkretiserer og presiserer hvordan helseforetakene og sykehusene forutsettes å delta i arbeidet for å nå de overordnede målene. Tilleggsdokumentet er ikke tilpasset til tjenesteporteføljen i det enkelte helseforetak/sykehus, men er utarbeidet som et felles dokument til alle. Den enkelte mottager er må i sin videre oppfølging ta stilling til om de enkelte oppdragene skal tas til orientering eller følges opp med egne tiltak. For noen av oppdragene forutsettes nærmere orientering fra Helse Sør-Øst RHF før aktuelle helseforetak/sykehus iverksetter tiltak. Dette er presisert i det enkelte oppdrag. Tilleggsdokumentet har samme status som oppdrag og bestilling, og det stilles de samme krav om å utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskrav innenfor de rammer og ressurser som er stilt til rådighet.
    [Show full text]
  • Innst. 284 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 284 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 90 S (2011–2012) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Norge har bidratt økonomisk til helsepartnerska- samtykke til inngåelse av avtale av 25. november pet siden oppstarten i 2003, og betaler allerede en 2011 om opprettelse av sekretariatet for Den årlig medlemskontingent til drift av sekretariatet. nordlige dimensjons partnerskap for helse og livs- Kontingenten til sekretariatet regnes ut på bakgrunn kvalitet (NDPHS) av partnerlandets størrelse. 2011 var Norges kontin- gent 38 517 EURO (ca. 300 000 NOK). Avtalen leg- ger opp til at Norge forplikter seg til å betale årlig Til Stortinget kontingent til NDPHS i samme størrelsesorden. Utgiftene vil bli dekket innenfor Helse- og omsorgs- departementets gjeldende budsjettrammer. Sammendrag For nærmere omtale av de enkelte bestemmelser i avtalen, se proposisjonen. Avtale om opprettelse av sekretariatet for Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livs- kvalitet (NDPHS) ble undertegnet av Estland, Fin- Komiteens merknader land, Latvia, Norge, Russland, Sverige og Tyskland på ministermøtet i Sankt Petersburg 25. november Komiteen, medlemmene fra Arbei- 2011. Litauen og Polen har signalisert at de vil slutte derpartiet, Eva Kristin Hansen, Svein seg til avtalen så snart deres lands formelle prosedy- Roald Hansen, Nina Mjøberg, Sverre rer for undertegning er sluttført. Myrli, Tore Nordtun og Helga Peder- Avtalen innebærer at det allerede etablerte sekre- sen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre, tariatet i Stockholm, som i dag er organisert som et Kari Storstrand og Karin S. Woldseth, prosjekt under Østersjørådets sekretariat, opprettes fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar formelt som et selvstendig folkerettssubjekt, slik at Kristiansen og lederen Ine M.
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • Representantforslag 72 S
    Representantforslag 72 S (2014–2015) frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Kjersti Toppe, Trine Skei Grande, Sveinung Rotevatn, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen Dokument 8:72 S (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane sensusorientert og kan ikkje vise til framgang sidan Liv Signe Navarsete, Kjersti Toppe, Trine Skei 1996. Det er likeins lite som tydar på at ein vil sjå Grande, Sveinung Rotevatn, Bård Vegar Solhjell framgang i åra som kjem. Atommaktene har redusert og Karin Andersen om at Noreg skal arbeide for våpenarsenala sine, men trass denne internasjonale eit forbod mot atomvåpen avtalen har i dag ni land til saman minst 16 000 atom- våpen. USA og Russland har om lag 2 000 av sine vå- pen i høg beredskap, noko som vil seie at dei kan sky- Til Stortinget tast ut i løpet av få minutt. Det føregår i dag ei stor kjernevåpenmodernisering på begge sider av Atlan- terhavet. USA har vedtatt å bruke 84 milliardar dollar Bakgrunn på å fornye landet sitt atomvåpenprogram. I Russland er det vedtatt opprusting av atomarsenalet for hun- Det er ingen gode grunnar til at atomvåpen skal drevis av milliardar dollar. Moderniseringa, og den vere lovlege. Medan verdssamfunnet har forbode manglande vilja til å ruste ned, fører no til auka fare kjemiske og biologiske våpen, er den tredje typen for spreiing av atomvåpen til fleire statar. Samstun- masseøydeleggingsvåpen, atomvåpen, framleis ikkje des med dette veks det fram ikkje-statlege aktørar forbode. Det skjer på tross av at atomvåpen er mest med stor vilje til å bruke makt, og med ein meir rea- øydeleggjande av dei alle.
    [Show full text]