Miljøovervåkning av indre
Drammensfjord
Årsrapport 2010
20081432-00-75-R 3. mai 2011
Rapport utarbeidet for: Fylkesmannen i Buskerud
Rapport utarbeidet av:
Prosjekt
Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dokumenttittel: Årsrapport 2010 Dato: 3. mai 2011
Oppdragsgiver
Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud Oppdragsgivers kontaktperson: Agnes Bjellvåg Bjørnstad Kontraktreferanse: Kontrakt datert 2008-11-07
For NGI
Prosjektleder: Arne Pettersen Utarbeidet av: Hans Peter Arp, Anita Nybakk, Thomas Møskeland (DNV), Henrik Rye (SINTEF) Kontrollert av: Espen Eek, Sam Arne Nøland (DNV)
Sammendrag
Denne rapporten presenterer arbeidet som er utført av NGI og DNV i prosjekt Ren Drammensfjord i 2010.
Det er gjennomført prøvetakning og analyser av vann (stikkprøver og passive prøvetakere), samt undersøkelser med sedimentfeller. Det er analysert for miljøgifter som tungmetaller, TBT, PAH og PCB. Videre er det analysert for parametere etter vannrammedirektivet. Det er også målt for hydrografiske parametere som temperatur, saltholdighet og oksygen i et utvidet stasjonsnett fra indre Drammensfjord til utenfor Svelvikterskelen for å overvåke dypvanns- fornyelsen i Drammensfjorden.
Det viktigste arbeidet som presenteres i denne årsrapporten, er fjordmodellen som er utviklet av NGI/DNV og strømmodellen som er utviklet av SINTEF. Måledata fra hele prosjektperioden er lagt inn i databasen til fjordmodellen.
Innhold Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 4
1 Innledning 5 2 Undersøkelser i perioden 5 2.1 Metoder 5 2.2 Beskrivelse av overvåkningsprogrammets omfang 6 3 SINTEF Strømmodell for Drammensfjorden 7 4 NGI/DNV Fjordmodell (boksmodell) 18 4.1 Funksjonsbeskrivelse 18 4.2 Design av Modellen: 18 4.3 Forbindelser som håndteres av modellen 20 4.4 Inngangsparametere 20 4.5 Utgangsparametere 20 4.6 Monte Carlo usikkerhetsanalyse 21 4.7 Sensitivitetsanalyse 21 4.8 Scenarioanalyse 22 4.9 Nøyaktighet av Output og Modelltolking 22 4.10 Noen eksempler på modellkjøringer ved ulike caser 22 5 Resultater 36 5.1 Hydrografi 36 5.2 Dypvannsutskiftning 39 5.3 Generell vannkvalitet i henhold til vanndirektivet 45 6 Leveranseoversikt 53 7 Referanser 53
Vedlegg A Dokumentasjon av NGI/DNV fjordmodell (boksmodell). Teksten er på engelsk.
Kontroll og referanseside
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 5
1 Innledning
NGI og DNV gjennomfører overvåkning av miljøtilstanden i Drammensfjorden på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud. Overvåkningen startet i 2008 og skal pågå ut 2011, med en eventuell videre forlengelse til 2013. Arbeidet inngår i Fylkesmannens prosjekt ”Ren Drammensfjord 2015.”
Denne rapporten gir status for arbeidet som er utført i 2010, og presenterer data, modeller og resultater som er utarbeidet i perioden. Det vil bli utarbeidet en sluttrapport med endelige vurderinger fra overvåkningen som er utført i perioden 2008-2011. Det er blant annet formulert sentrale spørsmål som overvåknings- programmet skal gi svar på.
Hensikten med denne rapporten er å beskrive de to modellene som er utviklet i prosjektet. Dette er de Strømmodellen (SINTEF) og NGI/DNV fjordmodellen for kjemiske forbindelser (boksmodellen). De to modellene er ferdig utviklet og klare for kjøring av aktuelle scenarioer.
De enkelte analyseresultatene fra overvåkningen i 2010 er som tidligere presentert i egen rapport for komplett sporbarhet og dokumentasjon. Det er gitt en liste over utarbeidede rapporter fra overvåkningsprogrammet i eget kapittel i denne årsrapporten.
2 Undersøkelser i perioden
2.1 Metoder
Miljøovervåkningen av Drammensfjorden gjøres med et utvalg av metoder og analyseparametre (Tabell 1) som skal gjøre Fylkesmannen i stand til å følge de viktigste endringene i fjordmiljøet som kan ha betydning for oppnåelse av visjonen om en ren fjord innen 2015.
Tabell 1 Metodeoversikt Type Miljøendring som Parametre Metode overvåkning overvåkes Endringer i oksygen- Fargetall, turbiditet, forhold og dypvannsfor- Vannkvalitet saltholdighet, oksygen- Vannprøver analyseres nyelse, effekt av kloakk- konsentrasjon, temperatur utslipp Endring i konsentrasjon Miljøgifter i vann Tungmetaller og TBT i vann Vannprøver analyseres av miljøgifter i vannet Passive prøvetakere Endringer i konsen- Passive (POM) eksponeres i PAH og PCB i vann trasjon av miljøgifter i prøvetakere vannet og analyseres vannet etterpå
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 6
Type Miljøendring som Parametre Metode overvåkning overvåkes Mengde materiale som Innsamling av materiale sedimenterer (sedimen- Endringer i miljø- i sedimentfeller og Sedimentfeller tasjonsrate) giftinnholdet i sedi- kjemisk analyse av Mengde miljøgifter i menterende partikler dette sedimenterende materiale Krabber fisket med teiner, bløtvev analysert Innhold av miljøgifter i Endringer i miljø- Biota for innhold av biota giftinnholdet i biota miljøgifter (ikke gjort i 2010) Sedimentprøver samlet Innhold av miljøgifter i inn med grabb og Endringer i miljø- Sediment sediment analysert (ikke gjort i giftinnholdet i sediment 2010)
Når det måles miljøgifter i de ulike mediene, er det som regel på følgende parametre: PCB, PAH, TBT og tungmetallene Cu, Cd, Pb, Ni, Zn og Hg.
2.2 Beskrivelse av overvåkningsprogrammets omfang
Prøvetakning av vann for bestemmelse av vannkvalitet (nitrogen, fosfor, fargetall, klorofyll A, termotolerante bakterier og suspendert stoff) og hydrografiske målinger (saltholdighet, temperatur og oksygen) gjøres fire ganger pr. år. Ved to av prøvetakningene er miljøgifter i vann (tinnorganiske forbindelser og metaller) inkludert.
Det er lagt inn flere hydrografistasjoner utover i Drammensfjorden og forbi Svelvikterskelen, slik at omfang av dypvannsfornyelse kan bestemmes.
To ganger pr. år er det satt ut sedimentfellerigger med passive prøvetakere. Dette gir tidsintegrerte målinger av mengde sedimenterende materiale og innhold av miljøgifter i dette materialet. Analyse av kvalitet på dette materialet omfatter tinnorganiske forbindelser, metaller, PAH, PCB og klororganiske forbindelser og pesticider. Med de passive prøvetakerne blir den vannløste konsentrasjonen av PAH og PCB bestemt. Fordelen med passive prøvetakere framfor stikkprøvetakning av vann er at det blir mulig å bestemme PAH og PCB ved vesentlig lavere konsentrasjoner. Metoden gir dessuten en tidsintegrert konsentrasjon for perioden prøvetakerne har vært eksponert. Det ble satt ut oppsamlingssylindre i to nivåer; over sjøbunnen og i overflaten.
I en egen rapport gis det en detaljert oversikt over resultatene fra overvåkningen utført i 2010 sammen med detaljerte opplysninger om tidsperioder og posisjoner for gjennomførte prøvetakninger og analyser.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 7
3 SINTEF Strømmodell for Drammensfjorden
SINTEF foretar modellering av strømforholdene i Drammensfjorden. Formålet med denne modelleringen er å frembringe data for forventet strøm i områder det ikke er foretatt målinger. Målinger er dyrt å gjennomføre. Derfor kan det representere en besparelse å beregne strømmen med en modell som beskriver strømmen i området som funksjon av sted (geografisk koordinat), dybde og tid.
Hydrodynamiske modeller er i dag blitt utviklet så langt at det er mulig å inkludere de viktigste mekanismene som genererer strøm i fjord- og kystområder. Ved å sammenligne modellresultater og måleresultater kan man danne seg et bilde av påliteligheten av strømmen som er modellert. Dersom denne sammenligningen viser tilstrekkelig god overensstemmelse kan modellen benyttes til å beskrive strømmen også i områder det ikke er målt strøm.
I Drammensfjorden tenkes modellen benyttet til å beskrive spredning av mulig forurensning som følge av tiltak i området (utslipp, mudring, deponering av masser, spredning av forurensningskomponenter). Strømmodellen vil da kobles opp mot en separat modell for beregning av selve spredningen.
Modellen som er benyttet for Drammensfjorden kalles SINMOD, og modellerer strømmen i et gitt område som funksjon av rom og tid, gitt strømmen på randområdet (ved Svelvikstrømmen i foreliggende tilfelle), elvetilførsler (Drammenselva og Lierelva i foreliggende tilfelle), tidevann og vind. Det er valgt ut en periode (vår/sommer 2009) hvor det foreligger resultater av målinger av strøm og hydrografi. Disse dataene kan således brukes til å sammenligne resultater av målinger og beregninger.
På grunn av sykdom er SINTEF sitt bidrag i dette prosjektet (modellering av strøm) blitt sterkt forsinket. I det følgende er vist resultater oppnådd så langt.
Figur 1 viser området som er modellert, sammen med lokaliseringen av målestasjonene til NGI og DNV for feltarbeidet gjennomført i 2009. Strømmålere er satt ut i posisjoner Dram-1 (Drammenselvas utløp), Dram-2 (vis-a-vis Dram-1, på Liersiden) og Dram-3 (ved Svelvikstrømmen). Målerne var at type ADCP (Acoustic Doppler Current Profiler) som måler strømmen momentant i flere dyp over lang tid. Stasjoner med hydrografimålinger (det måles vertikale variasjoner i temperatur og saltholdighet) er indikert med DH og et nummer.
Figur 2 viser dybdeforholdene i fjorden implementert i SINMOD, mens Figur 3 viser ferskvannstilrenningen til fjorden fra Drammenselva og Lierelva for aktuell simuleringsperiode. Figur 4 viser et eksempel på beregnet overflatestrøm i fjorden beregnet med SINMOD. Elvevannet fra Drammenselva forårsaker oppbygging av et 3 – 7 m tykt brakkvannslag i hele fjorden. Dette reproduseres i modellen. Brakkvannslaget danner en stabil sjiktning i fjorden, som hindrer utveksling av vann mellom brakkvannslaget og det saltere fjordvannet under. Figur 5 viser målt (øverst) og beregnet (nederst) lagdeling i Drammensfjorden.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 8
Også målinger av strøm er sammenlignet. Det viser seg at strømmen gjennom Svelviksundet er dominert av tidevann. Figur 6 viser målt og beregnet strøm i Svelvikstrømmen over en periode på 2 døgn (eller 4 tidevannssykluser) i 3 m dyp. Det er rimelig god overensstemmelse mellom målinger og beregninger. Maksimale strømhastigheter målt er noe høyere enn de beregnede. Utgående strøm er vesentlig sterkere enn inngående strøm, hvilket vises i både målinger og beregninger.
Figur 7 viser statistikk for målt strøm i Svelvikstrømmen i ca. 2 m dyp. Retningen er N-S (som forventet) ved sundet. Hastighetene er tydelig sterkest når strømmen er på vei ut gjennom sundet.
Figur 8 viser beregnet strøm ved målestasjon Dram-1 ved utløpet av Drammenselva. Strømhastigheten avtar raskt med dypet, men overflatestrømmen er vesentlig lavere (underkant av 0.2 m/s) enn hva den er i Svelvikstrømmen (over 1 m/s). Retningen på overflatestrømmen i 1 m dyp er vist på nederste figur, som antyder retning mot ØSØ.
Figur 9 viser strøm i 4 m dyp målt ved stasjon Dram-1. Midlere retning og hastighet er i overensstemmelse med beregninger (retning ØSØ og styrke opp mot 0.15 m/s), men retningen er noe mer ustabil i målingene. Dette kan skyldes at måleresultatet er vist for 4 m dyp, mens beregningsresultatene er vist for 1 m dyp. Men det kan også skyldes at modellen viser middelverdier over 10 minutter, mens ADCP måleren gjør momentane registreringer av strømmen. Da kan målingene vise mer retningsavhengighet på grunn av turbulens, men denne vil være mer glattet ut i simuleringene (midlet bort).
Avsluttende kommentar: Det ser ut til at modellen klarer å reprodusere de viktigste egenskapene til strømmen i området. Også lagdelingen reproduseres rimelig bra. Dette øker muligheten for at modellen kan brukes til å reprodusere strømmen i hele dette området.
Det kan nevnes her at strømmene er gjennomgående svake under ca. 10 m dyp i hele området. Se eksempelvis vertikalprofilet for strømmen vist i Figur 8.
NGI/DNVs målinger for 2009 tyder på at det foregår en økt utskiftning av vannmasser i Drammensfjorden som følge av mudringsoperasjoner foretatt i Svelvikstrømmen for noen år tilbake. Kanalen forbi Svelvik er noe utvidet, og det er mudret ned til ca. 13 m dybde. Dette kan altså ha virket inn på vannutskiftningen. Det vil derfor bli gjort et forsøk på å modellere med en endret topografi i Svelvikstrømmen for å se om endringen i topografien her kan virke inn på vannutskiftningen gjennom Svelvikstrømmen beregnet i modellen. I så fall kan SINMOD modellen også brukes til å prediktere mulig endret vannutskiftning gjennom Svelvikstrømmen som følge av mudringsoperasjonene.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 9
Figur 1 Stasjonskart for målinger i Drammensfjorden for 2009. Fra NGIs årsrapport for 2009.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 10
Figur 2 Dybdeforholdene i Drammensfjorden, implementert i SINMOD. Fargeskala vist til høyre. Horisontal og vertikal akse viser antall gridpunkter brukt i horisontal (V – Ø) og vertikal (S-N) retninger. Vertikal oppløsning av strømmen kommer i tillegg (ikke vist).
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 11
800 Drammenselva Flowrate
700
600
500 m³/s
400 flowrate,
River 300
200
100
0 0 100 200 300 400 Julian day
35 Lierelva Flowrate
30
25 m³/s 20 flowrate,
15 River
10
5
0 0 100 200 300 400 Julian day
Figur 3 Ferskvannstilrenningen til Drammensfjorden fra Drammenselva (øverst) og Lierelva for året 2009.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 12
Figur 4 Eksempel på simulering av strøm i Drammensfjorden. Overflatestrøm. Øyeblikksbilde, eksempel fra slutten av juni måned 2009. Sterkere strøm gir lengre pil. Legg merke til de sterke strømhastighetene ved Svelvikstrømmen og ved utløpet av Drammenselva.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 13
DR11 Salinity (ppm) 0.00 5.00 10.00 15.00 20.00 25.00 30.00 35.00 0 Jun Jul 5 Aug Sep 10
15
20 (m)
25 Depth 30
35
40
45
50
Figur 5 Målt (øverst) og beregnet (nederst) saltholdighet på stasjon DR11 (se kart på Figur 1). Tidspunkt for kurvene er ikke helt i overens- stemmelse da beregningene bare ble ført frem til september. Øverste figur er fra årsrapport utarbeidet av NGI for 2009.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 14
Measured vs Simulated at 3 m 2
1.8
1.6
1.4
1.2
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0 12:00 00:00 12:00 00:00 12:00 00:00 12:00
Figur 6 Målt og beregnet strøm i Svelvikstrømmen (3 m dyp) over en periode på 3 døgn. Kontinuerlig kurve er beregnet strøm. Firkanter viser målt strøm. Hastighetene er store, opp mot 1 – 1.4 m/s.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 15
CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: svel101-19.SD6 Ref. number: 3113 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 8500 Data displayed from: 14:30 - 24.Jun-09 To: 15:00 - 22.Aug-09
N N
50 100 150 20 40 60 80
Maximum velocity (cm/s) Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector per 15 deg sector
CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: svel101-19.SD6 Ref. number: 3113 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 8500 Data displayed from: 14:30 - 24.Jun-09 To: 15:00 - 22.Aug-09
N N
10 20 30 40 50 60 70 10002000 3000 4000
Relative water flux (%) Number of measurements per 15 deg sector per 15 deg sector
Figur 7 Statistikk for målt strøm ved Svelvikstrømmen (måler er plassert litt N for selve sundet). Av de 2 nederste figurene går det klart fram at strømmen går gjennomgående sørover gjennom sundet. Fra datarapport utarbeidet av DNV.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 16
00:00 Speed 0 0.05 0.1 0.15 0.2 0
5
10
15
20
25 Depth 30
35
40
45
50
0.2 1 m 0.15
0.1
0.05
0 ‐0.2 ‐0.15 ‐0.1 ‐0.05 0 0.05 0.1 0.15 0.2
‐0.05
‐0.1
‐0.15
‐0.2
Figur 8 Strømprofil beregnet for lokalitet Dram-1 ved utløpet av Drammenselva (øverste). Strømretning beregnet for 1 m dyp for stasjon Dram-1 (nederst). Horisontal akse viser strømhastighet Ø- V, positiv mot Ø. Vertikal akse viser strømhastighet N-S, positiv mot N. Hastighet i overkant av 0.15 m/s.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 17
CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: dram101_AQP400_Drammenselva-21.SD6 Ref. number: 3391 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 9000 Data displayed from: 12:10 - 24.Jun-09 To: 00:00 - 26.Aug-09 N N
10 20 30 40 50 60 5 10 15
Maximum velocity (cm/s) Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector per 15 deg sector
CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: dram101_AQP400_Drammenselva-21.SD6 Ref. number: 3391 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 9000 Data displayed from: 12:10 - 24.Jun-09 To: 00:00 - 26.Aug-09 N N
1 2 3 4 5 6 7 8 9 200 400
Relative water flux (%) Number of measurements per 15 deg sector per 15 deg sector
Figur 9 Statistikk for målt strøm ved utløpet av Drammenselva (ved Dram- 1). Av de 2 nederste figurene går det klart fram at strømmen går i hovedsak mot ØSØ, som for beregningene. Fra datarapport utarbeidet av DNV.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 18
4 NGI/DNV Fjordmodell (boksmodell)
4.1 Funksjonsbeskrivelse
Drammensfjordmodellen er en integrerende modell som er basert på alle de relevante mekanismene for miljøgifter som er til stede i fjorden (Figur 10) og brukes for en rekke miljøgifter. Den benytter direkte målte konsentrasjoner og miljømessige observasjoner. Modellen er en boksmodell som er basert på de mekanismene som er dokumenterte i vitenskapelig litteratur der de er beskrevet matematisk. Teknisk dokumentasjon av modellen er presentert i vedlegg A. Modellen gir tre hovedtyper av informasjon:
1) Estimere endringer i konsentrasjon av miljøgifter i sedimenter og biota, vannfase (overflatevann og dypvann) fritt løst fraksjon og partikkelbundet fraksjon både i delområdene indre Drammensfjord og i ytre deler av Drammensfjorden. Det kan kjøres en rekke scenarioer som omfatter estimering av effekt av ulike potensielle tiltak og ulike forurensingssituasjoner. 2) Modellen har et analyseverktøy for usikkerhetsestimering (Monte Carlo) som kan angi usikkerheten for estimatene som gjøres. Det kan dermed angis sannsynlige tidsvindu for når de estimerte scenariene vil inntreffe. 3) Modellen har videre verktøy for Monte Carlo sensitivitetsanalyse som viser hvilken del av datagrunnlaget som bidrar med de største usikkerhetene i estimatene. Dette kan benyttes som hjelpemiddel under planlegging av prøvetakningsprogrammet.
4.2 Design av Modellen:
Modellen drives i Microsoft Excel 2007 og bruker Oracle Crystal Ball programvare for beregning av Monto-Carlo usikkerhets analyse og sensitivitets- analyse. Drammensfjordmodellen er som nevnt en integrerende modell som står for en rekke miljømessige egenskaper i Drammensfjorden (Figur 10) og brukes for masse forskjellig miljøgifter. Modellen benytter direkte målte konsentrasjoner og miljømessige observasjoner som input. Denne modellen skiller mellom vesentlig forurenset havneområdet og mindre forurenset fjordområdet. Se Figur 10. Modellen er basert på første ordens lineær koblet boksmodell teori utviklet i kapittel 21 til kapittel 23 av Schwarzenbach et. al. “Environmental Chemistry”, 2nd edition (2003), men inneholder noen modifikasjoner. En detaljert beskrivelse er gitt i vedlegg A, og en kort oversikt er gitt her. Denne modell deler fjorden inn i en rekke bokser (compartments) som omfatter overflatevann, dypvann og sedimenter, se Figur 10. Disse boksene er koblet sammen ved de naturlige prosessene i dette systemet. Det benyttes første ordens, inhomogene differensiallikninger som beskriver disse prosessene matematisk.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 19
Luft og biotafasen er også inkludert i modellen, men de kinetiske prosesser som skjer innenfor dem er ikke eksplisitt som i vann og sediment. Denne biotafasen regnes som output som er i ”steady state” med fritt oppløst konsentrasjoner i vann og sediment. Luftkonsentrasjonen er lagt inn manuelt (bl.a ved hjelp av målinger fra NILU). For biotafasen, representerer dette et "worst case" scenario. I fremtiden, kan mer komplekse bioopptaksmodeller kobles til denne modell. Modellikninger kan finnes i vedlegg A.
Figur 10 Dynamisk utveksling og prosesser i sedimenter og vann faser redegjort for i Drammensfjord modellen, sammen med de to store områdene modellen står for.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 20
4.3 Forbindelser som håndteres av modellen
Modellen kan håndtere diverse miljøgifter, men den nåværende versjonen av modellen fungerer best for nøytrale organiske miljøgifter (PCB, PAH, etc.). Det kan godta metaller (f. eks Pb, Hg) og organometaller (f. eks TBT) som input, men den nåværende formen for modellen er for tiden ikke optimalisert for å håndtere miljøgifter som finnes i flere arter.
4.4 Inngangsparametere
Inputparameterne er delt inn i to områder - havneområdet og fjordområdet (Figur 10). I tillegg er i havnen og fjorden, og forskjellen laget mellom overvann og dypvann. Gjennomsnittskonsentrasjoner (2008-2010) fra Drammensfjord overvåkningsprogrammer i dette området og inn i andre områder (f. eks. fra Drammenselva, luft, urban avrenning) er alle brukt som input. Ulike fjordprosesser målt i overvåkningsprogrammet blir også brukt som input, for eksempel sedimenteringsrater, resuspensjonsrater, elvstrømningshastigheter, etc. I tillegg brukes tidligere data fra NILU, NIVA, den vitenskapelige litteraturen og eKlima. Fysisk-kjemiske egenskapsdata (diffusjon koeffisienter, distribu- sjonskoeffisienter, etc.) hentes fra den vitenskapelige litteraturen. I tillegg er en usikkerhet tildelt for hver av inputparameterne. Denne usikkerheten kan være basert på målte standardavvik, eller et konservativt estimat. Ettersom miljømessige systemer kan være ganske variable, er det bedre å overestimere usikkerheten i inputvariabler en å underestimere de; dvs. ta høyde for naturlig variabilitet. Med mindre under spesielle omstendigheter, når usikkerheten er log- normalt fordelt. En komplett liste over inputparametere og hvor usikkerheten er tildelt, finnes i vedlegg A.
4.5 Utgangsparametere
De viktigste outputparametre (resultatparametere) fra denne modellen er presentert i Tabell 2.
Tabell 2 Outputparametre fra Drammensfjord modellen Symbol Enhet Beskrivelse Tid t5% (år) Hvor lang vil det ta for konsentrasjon i fjorden eller havnen å bli stabil Sjøbunn Csed (µg/kg) partikkelkonsentrasjon i topp 10cm av sediment Cpw (µg/L) porevannskonsentrasjon i topp 10cm av sediment Csed biota (µg/kg) konsentrasjon av biota i sjøbunn overvann og dypvann Ctot (µg/L) total konsentrasjon (fritt-løst + partikkel) i vann Cw (µg/L) fritt-løst konsentrasjon i vann
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 21
Symbol Enhet Beskrivelse Csus sed (µg/kg) suspenderte partikkelkonsentrasjon i vann Cw, biota (µg/kg) Konsentrasjon i biota i vann
Modellen beregner automatisk outputparametre som dekker hele havnen og fjordområdet. For mer lokale områder i havna og fjorden, er dette beregnet basert på plasseringen av spesifikke inputdata. For eksempel, dersom konsentrasjonen i Sol-26 er normalt fem ganger gjennomsnittlig konsentrasjon, og det forutsettes at dette ikke vil endre seg i fremtiden, så det er forventet at fremtidig konsentrasjon på Sol-26 er fem ganger modelloutput av havne konsentrasjonen.
4.6 Monte Carlo usikkerhetsanalyse
Ved hjelp av programmet Oracle Crystal Ball, er en Monte Carlo analyse kjørt for å estimere usikkerheten i modellen. En Monte Carlo analyse virker ved tilfeldig utvalg av inputparametrene, ifølge feilen fordelingen av usikkerheten av inputparametere, og kjører en simulering. Denne prosessen gjentas for et bestemt antall ganger (her 5000 ganger). Utgangen resultatene er plottet og analysert. På denne måten kan hver outputparameter få tildelt et standardavvik.
4.7 Sensitivitetsanalyse
Sensitivitetsanalysen er lik en Monte Carlo analyse, men det endres kun én inngangsparameter om gangen. Utgangen viser hvor stor innflytelse hver av inputparametrene hadde på en bestemt utgang. Disse dataene, som å identifisere inputparametere som har mest innflytelse på outputparametere, er viktige for a) å forstå hvor usikkerheten av modellen stammer fra, og b) finne hvilken av inputparameterne som potensielt trenger den beste karakterisering og / eller har mest innflytelse på miljøstatus. Dette er viktig for å etablere et overvåkningsprogram eller som hjelpemiddel ved vurderinger av endringer i eksisterende program, da den viser hvilke inputparametre bør overvåkes for de fleste nøye, og hvilke aktiviteter kunne ha mest innflytelse på forurensning nivåer i havnen.
Sensitivitetsanalysen output er vist som et ”Tornado Plot” i Figur 11. I et Tornado plot vil parametere som har mest virkning på resultatene komme øverst. I Figur 11 er det vist et eksempel der en sensitivitetsanalyse viser at inputparameter KTOC har mest virkning på Csed,tot som er en outputparameter (resultatparameter). ”Downside” betyr hvor mye påvirkning inputparameter skal ha på output (i log enhet) hvis inputparameter er lavere, og ”Upside” motsatt.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 22
Figur 11 Eksempel på sensitivitetsanalysen ”Tornado Plot”
4.8 Scenarioanalyse
En rekke ulike scenarioer kan kjøres, for eksempel naturlig forbedring, effekt av tiltak eller effekt av utslippshendelser. Et “Status Quo” scenario forutsetter at prosessene (f. eks sedimentering, elvetilførsel og strøm) og kjemiske inputkonsentrasjoner ikke endres med tiden. En ”Natural Recovery” scenario inkluderer et "Status Quo" scenario, men kan også omfatte forventet "naturlige" endringer i fjordens prosessparametre eller inputkonsentrasjoner (f. eks. redusert utslipp av PCB med tid).
Et tiltaksscenario vil anta en handling for aktivt å endre enten en inngangskonsentrasjon, fjordprosess (f. eks. sorpsjon via aktiv tildekking) eller konsentrasjon i havn/fjord (f. eks. fra mudring / tildekking). Et utslippsscenario ville estimere effekt av et utslipp av forurensing til fjorden. Drammensfjordmodellen kan også simulere komplekse scenarioer, hvor forskjellige tiltaks- eller utslippshendelser oppstår under ulike tidsperioder.
4.9 Nøyaktighet av Output og Modelltolking
Modellen i seg selv gir et "beste estimat". Dette påvirkes av kvaliteten på inputdata og forutsetninger brukt i modellen. Hvis viktig inputdata mangler, eller underliggende teoretiske forutsetningene brukt i modellen ikke er optimale, påvirker dette således nøyaktigheten av output. I noen tilfeller bør modellen brukes til en visualisering og rangering av mulige tiltak fremfor å angi nøyaktige estimater.
4.10 Noen eksempler på modellkjøringer ved ulike caser
For å gi noen eksempler på hvordan Drammensfjordmodellen kan brukes til å vurdere naturlig forbedring, effekt av tiltak eller utslippshendelser, er det kjørt noen utvalgte caser. Disse omfatter scenarioer der det er modellert den naturlige utviklingen i Drammensfjorden samt et scenario der det er antatt tiltak i form av
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 23 reduserte utslipp i kombinasjon med tildekking. Sistnevnte scenario er et hypotetisk tilfelle ment for å illustrere modellens potensial og er ikke å betrakte som en endelig faglig anbefaling på dette stadiet i prosjektet.
Case 1: PCB 118 - Status Quo Scenario Case 2: TBT – Status Quo Scenario Case 3: TBT – med sediment capping (30 % havn) etter 5 år, elve- konsentrasjon redusert til 50 % etter 10 år
4.10.1 Case 1.
Denne viser resultatene av en kjøring i modellen med forbindelsen PCB 118. Det er forutsatt et status quo scenario
Sammendrag og tolkning: Sedimentkonsentrasjon - Hvis ingen oppryddingshandlinger blir gjort og hvis innganger ikke endrer PCB- 118 konsentrasjoner, er beregnet å redusere med en faktor 10, fra 4,2 µg / kg til 0,2 µg / kg i havneområdet og 1,5 til 0,1 µg / kg i fjorden, over de neste 5 - 16 år, og deretter stabilisere seg der (Tabell 3 og Tabell 4, Figur 12 og Figur 13). Endringen i sedimentet biota bør være lik. Vannkonsentrasjonene er svært usikkert (se Monte Carlo analyse, Tabell 5 og Figur 18), men forventes å øke og stabiliserer seg på 0,4 til 1 pg / L gjennom, sannsynligvis fordi den målte gjeldende vannekonsentrasjonen er mindre enn forventet, basert på sedimentkonsentrasjoner. Fra sensitivitetsanalysen (Figur 15) er det mest følsom til log KTOC, tilførselskilder og sedimentasjonsrater. Dermed kan mer data om disse parametrene redusere usikkerheten i modellen. En endring av overvåkningsprogrammet til å omfatte mer data vedr. sorpsjonstester og vurdering av partikkelmengde og konsentrasjoner i tilførselskildene (elv og avrenning), gir et bedre grunnlag. Reduksjon av konsentrasjoner av miljøgifter i tilførselskildene er den viktigste mekanismen for å redusere PCB-118 konsentrasjonene i Drammensfjorden.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 24
Tabell 3 PCB-118 Havn Område – Status Quo Scenario Stedsspesifikke Drammen Havn Csed (µg/kg) i dag t =5.0y Class GIL 1 (µg/kg) 0.2 0.0 n.a. GIL 2 (µg/kg) 0.2 0.0 n.a. GIL 3 (µg/kg) 0.1 0.0 n.a. GIL 4 (µg/kg) 0.5 0.0 n.a. GIL 5 (µg/kg) 0.2 0.0 n.a. LIE 10 (µg/kg) 0.5 0.0 n.a. LIE 6 (µg/kg) 0.3 0.0 n.a. LIE 7 (µg/kg) 2.2 0.1 n.a. LIE 8 (µg/kg) 2.5 0.1 n.a. LIE 9 (µg/kg) 6.2 0.3 n.a. SOL 26 (µg/kg) 4.1 0.2 n.a. SOL 27 (µg/kg) 19.0 1.0 n.a. SOL 28 (µg/kg) 1.9 0.1 n.a. SOL 29 (µg/kg) 0.9 0.0 n.a. SOL 30 (µg/kg) 0.4 0.0 n.a. Cw,bunn (µg/L) GIL 4 (µg/L) 1.2E‐07 9.8E‐05 n.a. HOL 13 (µg/L) 1.8E‐07 4.0E‐05 n.a. LIE 8 (µg/L) 1.9E‐07 1.1E‐04 n.a. SOL 26 (µg/L) 2.2E‐07 3.2E‐05 n.a. SOL 28 (µg/L) 1.7E‐07 1.7E‐05 n.a. SOL 29 (µg/L) 1.2E‐07 1.7E‐05 n.a. STØ 19 (µg/L) 1.8E‐07 4.4E‐05 n.a. TAN 22 (µg/L) 2.1E‐07 1.8E‐05 n.a. Cw,overvann (µg/L) GIL 4 (µg/L) 1.5E‐07 5.4E‐07 n.a. HOL 13 (µg/L) 2.3E‐07 8.6E‐07 n.a. LIE 8 (µg/L) 1.9E‐07 7.0E‐07 n.a. SOL 26 (µg/L) 2.7E‐07 1.0E‐06 n.a. SOL 28 (µg/L) 1.6E‐07 5.8E‐07 n.a. SOL 29 (µg/L) 1.6E‐07 6.0E‐07 n.a. STØ 19 (µg/L) 1.9E‐07 6.9E‐07 n.a. TAN 22 (µg/L) 2.0E‐07 7.3E‐07 n.a. Csus sed,bunn (µg/kg) GIL 4 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. HOL 13 (µg/kg) 0.3 0.2 n.a. LIE 8 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. SOL 26 (µg/kg) 1.5 0.7 n.a. SOL 28 (µg/kg) 0.2 0.1 n.a. SOL 29 (µg/kg) 0.7 0.3 n.a. STØ 19 (µg/kg) 0.6 0.3 n.a. TAN 22 (µg/kg) 0.9 0.4 n.a. Csus sed,overvann (µg/kg) GIL 4 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. HOL 13 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. LIE 8 (µg/kg) 0.6 0.8 n.a. SOL 26 (µg/kg) 0.5 0.6 n.a. SOL 28 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. SOL 29 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. STØ 19 (µg/kg) 0.7 1.0 n.a. Figur 12
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 25
Tabell 4 PCB-118 Fjord Område – Status Quo Scenario
Stedsspesifikke Drammensfjord Csed (µg/kg) i dag t =16.0y Class REF 1 (µg/kg) 1.3 0.1 n.a. REF 2 (µg/kg) 1.0 0.0 n.a. REF 3 (µg/kg) 1.5 0.1 n.a. Cw,bunn (µg/L) REF 1 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 n.a. REF 2 (µg/L) 2.1E‐07 8.5E‐07 n.a. REF 3 (µg/L) 5.5E‐08 2.3E‐07 n.a. Cw,overvann (µg/L) REF 1 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 n.a. REF 2 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 n.a. REF 3 (µg/L) 2.0E‐07 4.3E‐07 n.a. Csus sed,bunn (µg/kg) REF 1 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. REF 2 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. REF 3 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. Csus sed,overvann (µg/kg) REF 1 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. REF 2 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a. REF 3 (µg/kg) 0.0 0.0 n.a.
Figur 13
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 26
Figur 14 Monte Carlo analyse av PCB-118 (Status Quo Scenario)
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 27
Mest sensitiv inputparametere for tid til steady-state er: log KTOC, Fsed, harbor, Fsed, fjord Mest sensitiv til Csed er: log KTOC, Criver,sed, rsus_sed,river Mest sensitiv til Cw er: log KTOC, Criver,sed, rsus_sed,river Figur 15 Sensitivity analyse av PCB-118 (Status Quo Scenario)
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 28
4.10.2 Case 2
Denne viser resultatene av en kjøring i modellen med forbindelsen TBT. Det er forutsatt et status quo scenario.
Tabell 5 Sammendrag av aktuell og fremtidige konsentrasjoner TBT – Status Quo Scenario
Scenario: Status Quo Area Time to Environmental Concentrations Compound TBT Steady State Epilimnion Hypolimnion Sediment 1461‐22‐9 Cw,tot Cw,tot Csed Model (y) s.d. (µg/L) s.d. (µg/L) s.d. (µg/kg) s.d. Current Measurements Harbor 6.1E‐04 4.7E‐04 1.0E‐03 4.7E‐04 181.9 54.6 Future Estimates Harbor 3 1 1.3E‐03 1.2E‐03 1.3E‐03 1.2E‐03 4.3 3.5
Current Measurements Fjord 3.2E‐03 2.2E‐03 1.0E‐03 9.3E‐04 18.4 9.8 Future Estimates Fjord 4 3 2.9E‐04 2.9E‐04 2.9E‐04 2.9E‐04 0.7 1.1 Biota Concentrations Epilmnion Hypolimnion Sediment Cbiota Cbiota Cbiota (µg/kg) s.d. (µg/kg) s.d. (µg/kg) s.d. Current Measurements Harbor Future Estimates Harbor 3 1 1.00 0.87 1.00 0.87 0.97 0.80
Current Measurements Future Estimates Fjord 4 3 0.22 0.22 0.22 0.22 0.17 0.24
Sedimentkonsentrasjon - Hvis ingen tiltak gjøres hvis innganger ikke endrer TBT konsentrasjoner er beregnet å redusere med en faktor 10, fra 182 µg / kg til 12 µg / kg i havneområdet og 18 til 1,1 µg / kg i fjorden, over de neste 4 - 7 år, og deretter stabilisere seg der (Tabellene 5-7 og Figurene 16-17). I område fra GIL skal sedimentklasse gå fra Klasse 3-4 til Klasse 1-2 (Tabell 6). I område fra LIE skal sedimentklasse gå fra Klasse 4-5 til Klasse 2-3. I område fra SOL/TAN skal nivå gå fra Klasse 4-5 til Klasse 2-5. Fjord område skal gå til Klasse 1-2. Endringen i sedimentet biota bør være lik, og skal bli 1 µg/kg i gjennomsnitt. Vannkonsentrasjonene er svært usikkert (se Monte Carlo analyse, Figur 18), men forventes å øke og stabiliserer seg på 0,3 til 1 ng / L gjennom, sannsynligvis fordi de målte gjeldende vannkonsentrasjonene er mindre enn forventet, basert på sedimentkonsentrasjoner. Fra sensitivitetsanalysen (Figur 18) er den mest følsomme parameter KTOC, resuspensjonsrate, mikrobiell nedbrytning i sediment og dyp vann og elv / utslippskonsentrasjon. Mer overvåkning og studier av disse parametre kan gi mer presise resultater. Det er viktig å kontrollere utslippskonsentrasjon fra elvene og andre kilder.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 29
Tabell 6 TBT Havn Område – Status Quo Scenario
Stedsspesifikke Drammen Havn Csed (µg/kg) i dag t =3.8y Class GIL 1 (µg/kg) 12.0 0.8 Class I GIL 2 (µg/kg) 11.0 0.7 Class I GIL 3 (µg/kg) 13.0 0.9 Class I GIL 4 (µg/kg) 35.0 2.3 Class II GIL 5 (µg/kg) 49.0 3.3 Class II LIE 10 (µg/kg) 31.0 2.1 Class II LIE 6 (µg/kg) 56.0 3.7 Class II LIE 7 (µg/kg) 83.0 5.6 Class III LIE 8 (µg/kg) 82.0 5.5 Class III LIE 9 (µg/kg) 130.0 8.7 Class III SOL 26 (µg/kg) 880.0 58.9 Class IV SOL 27 (µg/kg) 120.0 8.0 Class III SOL 28 (µg/kg) 57.0 3.8 Class II SOL 29 (µg/kg) 84.0 5.6 Class III SOL 30 (µg/kg) 100.0 6.7 Class III Cw,bunn (µg/L) GIL 4 (µg/L) 4.7E‐04 9.8E‐05 Class II HOL 13 (µg/L) 1.9E‐03 4.0E‐05 Class II LIE 8 (µg/L) 5.3E‐04 1.1E‐04 Class II SOL 26 (µg/L) 1.0E‐03 3.2E‐05 Class II SOL 28 (µg/L) 1.0E‐03 1.7E‐05 Class II SOL 29 (µg/L) 1.0E‐03 1.7E‐05 Class II STØ 19 (µg/L) 8.7E‐04 4.4E‐05 Class II TAN 22 (µg/L) 9.0E‐04 1.8E‐05 Class II Cw,overvann (µg/L) GIL 4 (µg/L) 5.0E‐04 1.1E‐03 Class III HOL 13 (µg/L) 4.7E‐04 1.0E‐03 Class III LIE 8 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 Class II SOL 26 (µg/L) 4.3E‐04 9.7E‐04 Class III SOL 28 (µg/L) 4.7E‐04 1.0E‐03 Class III SOL 29 (µg/L) 6.7E‐04 1.5E‐03 Class III STØ 19 (µg/L) 1.0E‐03 2.3E‐03 Class IV TAN 22 (µg/L) 1.5E‐03 3.4E‐03 Class V Csus sed,bunn (µg/kg) GIL 4 (µg/kg) 12.6 2.0 Class II HOL 13 (µg/kg) 57.8 9.0 Class III LIE 8 (µg/kg) 19.0 3.0 Class II SOL 26 (µg/kg) 162.5 25.4 Class IV SOL 28 (µg/kg) 49.8 7.8 Class III SOL 29 (µg/kg) 23.0 3.6 Class II STØ 19 (µg/kg) 38.0 6.0 Class III TAN 22 (µg/kg) 405.0 63.4 Class IV Csus sed,overvann (µg/kg) GIL 4 (µg/kg) 13.6 1.9 Class II HOL 13 (µg/kg) 19.6 2.8 Class II LIE 8 (µg/kg) 82.5 11.8 Class III SOL 26 (µg/kg) 106.9 15.2 Class III SOL 28 (µg/kg) 49.5 7.1 Class III SOL 29 (µg/kg) 26.1 3.7 Class II STØ 19 (µg/kg) 49.8 7.1 Class III TAN 22 (µg/kg) 502.9 71.7 Class IV
Figur 16
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 30
Tabell 7 TBT Fjord Område – Status Quo Scenario Stedsspesifikke Drammensfjord Csed (µg/kg) i dag t =6.7y Class REF 1 (µg/kg) 16.0 1.4 Class II REF 2 (µg/kg) 21.0 1.8 Class II REF 3 (µg/kg) 34.0 3.0 Class II Cw,bunn (µg/L) REF 1 (µg/L) 1.2E‐03 3.2E‐04 Class III REF 2 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 Class II REF 3 (µg/L) 1.9E‐03 5.1E‐04 Class III Cw,overvann (µg/L) REF 1 (µg/L) 4.9E‐03 4.3E‐04 Class III REF 2 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 Class II REF 3 (µg/L) 3.9E‐03 3.4E‐04 Class III Csus sed,bunn (µg/kg) REF 1 (µg/kg) 0.0 0.0 Class I REF 2 (µg/kg) 17.0 7.1 Class III REF 3 (µg/kg) 6.3 2.6 Class II Csus sed,overvann (µg/kg) REF 1 (µg/kg) 0.0 0.0 Class I REF 2 (µg/kg) 0.0 0.0 Class I REF 3 (µg/kg) 14.0 5.7 Class III
Figur 17
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 31
Figur 18 Monte Carlo analyse av TBT (Status Quo Scenario)
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 32
Mest sensitiv inputparametere for tid til steady-state er: log KTOC, µres_harbor, kr_sed Mest sensitiv til Csed er: log KTOC, Criver,w, fTOC_harbor Mest sensitiv til Cw er: Cw_river, krH Figur 19 Sensitivitetsanalyse av PCB-118 (Status Quo Scenario)
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 33
4.10.3 Case 3
Denne viser resultatene av en kjøring i modellen med TBT. Det er forutsatt et scenario der det er status quo scenario for perioden 0-5 år, et tiltak etter 5 år med en 30 % tildekking av areal i havneområdet og en 50 % reduksjon av tilførselen av miljøgifter med elvetransport. Dette scenario er et hypotetisk tilfelle ment for å illustrere modellens potensial og er ikke å betrakte som en endelig faglig anbefaling på dette stadiet i prosjektet.
Tabell 8 Sammendrag av aktuell og fremtidig konsentrasjon Scenario: Status Quo Area Time to Environmental Concentrations Compound TBT Steady State Epilimnion Hypolimnion Sediment 1461‐22‐9 Cw,tot Cw,tot Csed Model (y) s.d. (µg/L) s.d. (µg/L) s.d. (µg/kg) s.d. Current Measurements Harbor 6.1E‐04 4.7E‐04 1.0E‐03 4.7E‐04 181.9 54.6 Future Estimates Harbor 13 1 1.3E‐03 3.9E‐04 1.3E‐03 3.9E‐04 4.2 1.1
Current Measurements Fjord 3.2E‐03 2.2E‐03 1.0E‐03 9.3E‐04 18.4 9.8 Future Estimates Fjord 14 2 2.9E‐04 1.4E‐04 2.9E‐04 1.4E‐04 0.7 0.2 Biota Concentrations Epilmnion Hypolimnion Sediment Cbiota Cbiota Cbiota (µg/kg) s.d. (µg/kg) s.d. (µg/kg) s.d. Current Measurements Harbor Future Estimates Harbor 13 1 1.00 0.29 1.00 0.29 0.97 0.25
Current Measurements Future Estimates Fjord 14 2 0.22 0.10 0.22 0.10 0.17 0.05
Sammenligning av naturlige forbedringsscenarioet (case 2) med dette scenario på 30 % sedimenttildekking og 50 % reduksjon i elv utslipp, viser at dette ikke gir noen økt forbedring i Drammensfjorden etter et tidsspenn på 20 år sammenlignet med naturlig forbedring. Imidlertid økte presisjonen av prediksjonene, fordi en av de parametrene som hadde mest innflytelse på usikkerhet (elvkonsentrasjon) har gått ned (Tabellene 8-10, og Figurene 20-21).
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 34
Tabell 9 TBT Havn Område – 30 % Cap + 50 % Lavere Elvkonsentrasjon Scenario
Stedsspesifikke Drammen Havn Csed (µg/kg) i dag t =12.8y Class GIL 1 (µg/kg) 12.0 0.3 Class I GIL 2 (µg/kg) 11.0 0.3 Class I GIL 3 (µg/kg) 13.0 0.3 Class I GIL 4 (µg/kg) 35.0 0.8 Class I GIL 5 (µg/kg) 49.0 1.1 Class II LIE 10 (µg/kg) 31.0 0.7 Class I LIE 6 (µg/kg) 56.0 1.3 Class II LIE 7 (µg/kg) 83.0 1.9 Class II LIE 8 (µg/kg) 82.0 1.9 Class II LIE 9 (µg/kg) 130.0 3.0 Class II SOL 26 (µg/kg) 880.0 20.5 Class IV SOL 27 (µg/kg) 120.0 2.8 Class II SOL 28 (µg/kg) 57.0 1.3 Class II SOL 29 (µg/kg) 84.0 2.0 Class II SOL 30 (µg/kg) 100.0 2.3 Class II Cw,bunn (µg/L) GIL 4 (µg/L) 4.7E‐04 9.8E‐05 Class II HOL 13 (µg/L) 1.9E‐03 4.0E‐05 Class II LIE 8 (µg/L) 5.3E‐04 1.1E‐04 Class II SOL 26 (µg/L) 1.0E‐03 3.2E‐05 Class II SOL 28 (µg/L) 1.0E‐03 1.7E‐05 Class II SOL 29 (µg/L) 1.0E‐03 1.7E‐05 Class II STØ 19 (µg/L) 8.7E‐04 4.4E‐05 Class II TAN 22 (µg/L) 9.0E‐04 1.8E‐05 Class II Cw,overvann (µg/L) GIL 4 (µg/L) 5.0E‐04 1.1E‐03 Class III HOL 13 (µg/L) 4.7E‐04 1.1E‐03 Class III LIE 8 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 Class II SOL 26 (µg/L) 4.3E‐04 9.8E‐04 Class III SOL 28 (µg/L) 4.7E‐04 1.1E‐03 Class III SOL 29 (µg/L) 6.7E‐04 1.5E‐03 Class IV STØ 19 (µg/L) 1.0E‐03 2.3E‐03 Class IV TAN 22 (µg/L) 1.5E‐03 3.5E‐03 Class V Csus sed,bunn GIL 4 (µg/kg) 12.6 0.6 Class I HOL 13 (µg/kg) 57.8 2.9 Class II LIE 8 (µg/kg) 19.0 1.0 Class I SOL 26 (µg/kg) 162.5 8.2 Class III SOL 28 (µg/kg) 49.8 2.5 Class II SOL 29 (µg/kg) 23.0 1.2 Class II STØ 19 (µg/kg) 38.0 1.9 Class II TAN 22 (µg/kg) 405.0 20.4 Class IV Csus sed,overvann GIL 4 (µg/kg) 13.6 0.6 Class I HOL 13 (µg/kg) 19.6 0.9 Class I LIE 8 (µg/kg) 82.5 3.8 Class II SOL 26 (µg/kg) 106.9 4.9 Class II SOL 28 (µg/kg) 49.5 2.3 Class II SOL 29 (µg/kg) 26.1 1.2 Class II STØ 19 (µg/kg) 49.8 2.3 Class II TAN 22 (µg/kg) 502.9 23.1 Class IV
Figur 20
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 35
Tabell 10 TBT Fjord Område – 30 % Cap + 50 % Lavere Elvkonsentrasjon Scenario
Stedsspesifikke Drammensfjord Csed (µg/kg) i dag t =14.1y Class REF 1 (µg/kg) 16.0 0.6 Class I REF 2 (µg/kg) 21.0 0.8 Class I REF 3 (µg/kg) 34.0 1.3 Class II Cw,bunn (µg/L) REF 1 (µg/L) 1.2E‐03 3.3E‐04 Class III REF 2 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 Class II REF 3 (µg/L) 1.9E‐03 5.3E‐04 Class III
Cw,overvann (µg/L) REF 1 (µg/L) 4.9E‐03 4.4E‐04 Class III REF 2 (µg/L) 0.0E+00 0.0E+00 Class II REF 3 (µg/L) 3.9E‐03 3.5E‐04 Class III Csus sed,bunn REF 1 (µg/kg) 0.0 0.0 Class I REF 2 (µg/kg) 17.0 2.3 Class II REF 3 (µg/kg) 6.3 0.9 Class I Csus sed,overvann REF 1 (µg/kg) 0.0 0.0 Class I REF 2 (µg/kg) 0.0 0.0 Class I REF 3 (µg/kg) 14.0 1.9 Class II
Figur 21
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 36
5 Resultater
5.1 Hydrografi
Figur 22 Prøvetakingsstasjoner i Drammensfjorden. ( ) Hydrografi, vann- kjemi, sedimentfeller og passive prøvetakere, ( ) Bare hydrografi, ( ) Strømmålinger.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 37
I 2010 har det blitt generert hydrografidata i april, juli og september. Prøvestasjoner er vist i Figur 22. Prøvetakingsrunden i november utgikk pga dårlig vær og is på fjorden. Gjennomgangen i dette avsnittet er en oppsummering av hydrologiske forhold i Drammensfjorden i løpet av 2010. Alle hydrografidata har vært rapportert tidligere i kvartalsrapportene.
5.1.1 Overflatelaget av ferskvann
Strømforhold og vanntransport bestemmes av ferskvannstilførsel, vannstands- variasjoner (tidevann og lufttrykk) og vind. Når tilførselen av ferskvann er stor, slik den er i Drammensfjorden, vil dette være den kontrollerende faktoren for tykkelsen på overflatelaget av ferskvann, mens de andre mekanismene bare vil ha en modifiserende effekt (Magnusson og Næss, 1986). Både Magnusson og Næss (1986) og av Alve (1995) har dokumentert et overflatelag med ferskvann ned til 10 meters vanndyp. Data samlet inn 2010 viser et overflatelag som varierer mellom 3 og 7 meter. Figur 23 viser saltholdigheten ved stasjon DH1 innerst i Drammensfjorden og Figur 24 viser saltholdigheten i DR11 sentralt i indre Drammensfjord gjennom 2009, og viser at tykkelsen på ferskvannslaget varierer mellom 3 og 7 m.
Figur 23 Saltholdighet på stasjon DH1 innerst i indre Drammensfjord i april, juli og september 2010, vanndyp 0 - 30 m.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 38
Figur 24 Saltholdighet på DR11 sentralt i indre Drammensfjord i april, juli og september 2010, vanndyp 0 - 30 m.
5.1.2 Overgangslaget (sprangsjiktet)
Under det ferske overflatelaget øker saltholdigheten raskt til en saltholdighet på 30. Dette laget strekker seg fra ca 5 meter til ca 30 meters vanndyp. Vannmassene ned til ca 20 meters vanndyp påvirkes av årstidsvariasjoner (Magnusson og Næss, 1986).
5.1.3 Dypvannet
Fra ca 30 meters vanndyp og ned til bunnen er vannmassene veldig stabile gjennom året i forhold til vannmassene over. I 1984 (NIVA, 1986) var saltholdigheten for disse massene høyere enn 31, mens i oktober 2000 (NIVA, 2000) var saltholdigheten mellom 30 og 31. Dataene fra 2009 viser en saltholdighet opp til 31,6. Saltholdigheten i bunnvannet vil sakte reduseres over tid ved at det hele tiden blandes inn litt ferskvann fra ferskvannslaget over. Når saltholdigheten i bunnvannet er så lav at saltholdigheten utenfor terskelen over terskelnivå er høyere enn i bunnvannet innenfor terskelen vil vann fra utenfor strømme inn over terskelen og skape en dypvannsfornyelse. Denne prosessen vil føre til høyere saltholdighet og kan tilføre oksygen til bunnvannet innenfor terskelen. Oksygennivået i bunnvannet i Drammensfjorden er påvirket av forholdet mellom frekvensen og størrelsen av dypvannsfornyelser og tilførsel av
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 39 forurensninger (NIVA, 2000). Fra slutten av 1800-tallet, når de første oksygenmålingene er registrert, har det kun i kortere perioder blitt registrert oksiske forhold i dypvannet i indre Drammensfjord (NIVA, 1986). Smittenberg et. al. (2005) studerte biogeokjemiske forhold i en sedimentkjerne fra Drammensfjorden og konkluderer med at dypvannet har vært anoksisk i om lag 1000 år. Dette skyldes blant annet at dypvannsfornyelsene har vært så svake og sjeldne at de ikke har klart tilføre nok oksygen til bunnvannet.
Gjennom hele 2009 og 2010 er det imidlertid registrert oksygen i bunnvannet, noe som tyder på en nylig endring i forholdene som styrer tilførsel av oksygen til dypvannet
5.2 Dypvannsutskiftning
Fra november 2009 til april 2010 har saltholdigheten i bunnvannet i Drammensfjorden økt fra ca 30,7 til ca 31,5, som vist i Figur 25. Dette indikerte at det hadde vært en betydelig utskiftning av bunnvannet i indre Drammensfjord i denne perioden. Gjennom 2010 har saltholdigheten i bunnvannet holdt seg høy, i forhold til målinger gjort i 2008 og 2009.
Figur 25 viser endringen i saltholdighet fra desember 2008 til september 2010 i bunnvannet i tre stasjoner sentralt i den dypeste delen av fjorden. Disse resultatene viser at saltholdigheten økte gjennom hele perioden 2008-2009. Dette sammen med den store økningen i saltholdigheten vinteren 2009-2010 bekrefter inntrykket at det har skjedd og skjer en betydelig dypvannsutskiftning i indre Drammensfjord.
31,6
31,4
31,2
DR 10 31 DR 11 Ref 1 Saltholdighet 30,8
30,6
30,4 09.09.08 18.12.08 28.03.09 06.07.09 14.10.09 22.01.10 02.05.10 10.08.10 18.11.10
Figur 25 Saltholdighet i bunnvannet i Drammensfjorden (90-105 m vanndyp) på stasjonene DR 9, DR 10 og Ref 1.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 40
5
4,5
4
3,5 (mL/L) 3 DR 10 2,5 DR 11 2 Ref 1 konsentrasjon ‐ 1,5 O2 1
0,5
0 09.09.08 18.12.08 28.03.09 06.07.09 14.10.09 22.01.10 02.05.10 10.08.10 18.11.10
Figur 26 Oksygenkonsentrasjon i bunnvannet i Drammensfjorden (90 - 105 m vanndyp) på stasjonene DR 10, DR 11 og Ref 1.
Figur 26 viser oksygenkonsentrasjon fra desember 2008 til september 2010 i bunnvannet i de samme tre stasjonene. Oksygenkonsentrasjonen øker i vår- halvåret i 2009 og 2010 sammen med saltholdigheten, for så å synke noe i løpet av høst halvåret. Økningen i oksygenkonsentrasjon på vinteren og våren sammen med økning i saltholdighet, viser at bunnvannet tilføres nye vannmasser med høyere saltholdighet og høyere oksygenkonsentrasjon enn det som var i bunn- vannet tidligere. Når saltholdigheten fortsetter å øke, tyder det på at fjordbassenget fortsatt tilføres nytt bunnvann fra utenfor Svelvikterskelen. Da kunne man forvente at oksygenkonsentrasjonen også skal øke. Den observerte reduksjonen i oksygenkonsentrasjon i høst halvåret kan forklares på to måter:
1. Tilførsel av organisk materiale til bunnvannet (sedimenterende partikler fra overflatevannet) øker slik at forbruket av oksygen ved nedbrytning av dette materialet blir større enn tilførselen av oksygen med det nye bunnvannet. 2. Bunnvannet som tilføres utenfra inneholder mindre oksygen i denne perioden.
Forklaringen kan også være en kombinasjon av disse mekanismene.
I forbindelse med overvåkningen av ytre Oslofjord i regi av Fagrådet for ytre Oslofjord har det blitt målt oksygen og saltholdighet sammen med andre hydrografiparametre på stasjon D-3 som ligger på samme sted som stasjon DR 8 i overvåkningen i regi av Fylkesmannen i Buskerud.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 41
Figur 27 viser innholdet av oksygen i bunnvannet i indre Drammensfjord like innenfor Svelvikterskelen fra 2001 til 2010. Data fra stasjon D-3 er hentet fra overvåkning i regi av Fagrådet for ytre Oslofjord og data fra stasjon DR 8 er fra overvåkning i regi av FMBu og Kystverket. Frem til og med første halvdel av 2004 er oksygenkonsentrasjonen konstant lav (<0,5 ml O2/l målt med oksygensonde). I tiden etter dette øker oksygenkonsentrasjonen til mellom 2,5 og 3,5 ml O2/l for så å synke tilbake til mellom 0 og 2 ml O2/l. Den observerte økningen i oksygenkonsentrasjon faller sammen i tid med da det ble gjort utdypingsarbeider i Svelvikterskelen i regi av Kystverket. Det er sannsynlig at årsaken til den økte konsentrasjonen av oksygen i bunnvannet innenfor Svelvikterskelen er økt hyppighet og økt volum i dypvannsutskiftningene som følge av utdypingen av Svelvikterskelen.
Figur 27 Oksygen i bunnvannet i Indre Drammensfjord 2001 - 2010. Data fra stasjon D-3 er hentet fra overvåkning i regi av Fagrådet for ytre Oslofjord og data fra stasjon DR 8 er fra overvåkning i regi av FMBu og Kystverket.
Magnusson og Næss (1986) hevder at dypvannsutskiftningen i Drammensfjorden skjer på samme måte som dypvannsutskiftningen i indre Oslofjord. De hevder også at sjansen for dypvannsutskiftning er størst fra november til april når saltere vann kommer inn i Oslofjorden. I denne perioden er det større sannsynlighet for at vannet over terskelnivå på utsiden av terskelen er saltere, og dermed tyngre, enn vannet i dypvannet på innsiden av terskelen. Slike forhold øker sannsynligheten for en utskiftning av dypvannet innenfor terskelen med saltere og oksygenholdig vann fra utsiden av terskelen.
Figur 28 viser saltholdigheten innenfor, utenfor og på terskelen ved Svelvik i september. Som figurene viser er saltholdigheten i september høyere utenfor terskelen og tilrettelegger for en dypvannsutskiftning.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 42
Tetthet (Sigma T) 0 5 10 15 20 25 30 0 2 4 6 DH‐5/Syd for Svelvik 8 Dr‐8 (m)
10 Dr‐0/Svelvikterskel
Dybde 12 14 16 18 20
Figur 28 Vanntetthet målt i Drammensfjorden (Dr-8), i Svelviksundet og sør for Svelvik 28. og 29. september 2010.
Oksygenkonsentrasjonen i Drammensfjorden har endret seg gjennom 2010. Figur 29 viser konsentrasjonen av oksygen i vannmassene under terskeldyp i Drammensfjorden, mens Figur 30 viser saltholdigheten i de samme vannmassene. Disse figurene viser bare variasjonene under sprangsjiktet fordi forskjellene i saltholdighet er så store i overflaten at plott som inkluderer overflatevannet gjør det vanskelig å studere forskjellene dypere i vannsøylen. I april har det kommet inn oksygenrikt helt i sør. Vannet har lagt seg som en lomme ved rundt 60-100 meters vanndyp. Fra april til juli har ”lomme” utviklet seg til en kile av oksygenrikt vann sør i Drammensfjorden. Kilen går ned til et vanndyp på ca 100 meter. I september er det registret en generell reduksjon av oksygen i bunnvannet og ut fra Figur 29 ser det ut som om tilførselen av oksygenrikt vann har stoppet opp eller at oksygenforbruket er større enn tilførselen. Figur 30 viser små endringer i saltholdigheten fra april til september 2010 i Drammensfjorden.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 43 a
b c
Figur 29 Figur a) viser oksygeninnholdet i dypvannet i Drammensfjorden i april, b) juli og c) september 2010.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 44
a
b
c Figur 30 Figur a) viser saltholdigheten i dypvannet i Drammensfjorden i april, b) juli og c) september 2010.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 45
5.3 Generell vannkvalitet i henhold til vanndirektivet EUs vannrammedirektiv (VRD) gir retningslinjer for en helhetlig vannforvaltning innen EU og i de enkelte land. Direktivet omfatter innsjøer, elver, grunnvann, brakkvann og kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Overordnet kan arbeidet med direktivet beskrives som følger: 1. Geografisk avgrensning av vannområdene 2. Kategorisering => angivelse av om vannforekomsten er grunnvann, elv, innsjø eller kystvann og hvorvidt vannforekomsten er kunstig eller sterkt modifisert (SMVF) 3. Typifisering av vannforekomsten => angivelse av hvilken naturtype (referanseforhold, dvs. naturtype gitt at vannforekomsten ikke er påvirket av menneskelig aktivitet, men representerer naturtilstand) 4. Identifisering og registrering av påvirkninger på vannforekomsten. 5. Identifisering og registrering av informasjon, observasjon og/eller tilstandsdata om miljøtilstanden i vannforekomsten. Basert på tilgjengelige data og faglige vurderinger og skjønn skal hver vannforekomst risikovurderes => 1) risiko, 2) mulig risiko eller 3) ingen risiko for å ikke nå miljømålet (oppnå god tilstand eller opprettholde svært god tilstand) innen 2021.
Et generelt prosessdiagram fra fullkarakteriseringen er vist i Figur 31.
Figur 31 Prosessdiagram fra fullkarakteriseringen
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 46
5.3.1 Klassifisering av tilstand
Det foreligger et overordnet miljømål i henhold til vannrammedirektivet (VRD) for alle norske vannforekomster om å nå god økologisk tilstand innen 2021. God økologisk tilstand defineres av flere biologiske og fysisk/kjemiske kvalitetselementer (systemet for dette er fortsatt under utarbeidelse). Implementering av VRD i Norge er i gang, og som et resultat av dette foreligger det per i dag et foreløpig klassifiseringssystem av miljøtilstand i vann (Direktoratet for naturforvaltning, 2009). Denne veilederen er retningsgivende for hvilke parametere en skal måle på og angir grenseverdier og tilstandsklasser for de ulike parameterne. I og med at systemet fortsatt er under utarbeidelse, henvises det også til andre veiledere slik at de målte parameterne fra Drammensfjorden er klassifisert etter fire ulike veiledere (Tabell 11).
Vannforekomsten i Drammensfjorden er lagdelt, hvor de øverste meterne (overflatelaget) har svært lav saltholdighet (PSU ~0), mens de dypere vannmassene (bunnvannet) har saltholdighet > 20 PSU. Klassifiseringen er gjort for overflatelaget og bunnvannet hver for seg. I Tabell 11 er benyttede veiledere for de ulike parametere vist. I tilfeller hvor grenseverdien er lavere enn analysemetodens deteksjonsgrense, er deteksjonsgrensen for den aktuelle parameteren halvert før klassifisering.
Tabell 11 Benyttede veiledere for de ulike parametere målt i Drammensfjorden 2009
Veileder Tittel Parametere Kommentar TA1467 Klassifisering av Total fosfor, total Øvre sjikt og nedre sjikt i ht henholdsvis miljøkvalitet i nitrogen, TKB Tabell 15 (PSU=0) og Tabell 14. fjorder og kystvann November og april er klassifisert etter vintersesong, mens juni og september er klassifisert etter sommersesong. TA1468 Klassifisering av Metaller klorofyll øvre sjikt (PSU <5) og elvestasjonene miljøkvalitet i a ferskvann TA2229 Veileder for Metaller, TBT nedre sjikt (PSU >5) for metaller klassifisering av miljøgifter i vann og sediment 01:09 Klassifisering av klorofyll a, sus- Klorofyll a i nedre sjikt (NEAGIG Type 9 miljøtilstand i vann pendert stoff, Skagerak) fargetall Suspendert stoff etter TA1468 – ferskvann Fargetall etter TA1468 – ferskvann
5.3.2 Vurderinger
Felles for de benyttede veilederne er at klassifiseringen gjøres i et femdelt system for tilstand hvor I representerer bakgrunnsverdi/svært god, mens V representerer svært dårlig/ sterkt forurenset. Dvs. at om en skal innfri minimumsmål i VRD skal
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 47 målte verdier være i tilstandsklasse I og II. For enkelhets skyld er tilstandsklas- sene her kun presentert med fargekodene:
Tilstandsklasse I II III IV V Fargekode
I tråd med VRD er klassifiseringen av Drammensfjorden i denne undersøkelsen betraktet som en vannforekomst med to typer vannmasser: 1) Overflatelag – øvre sjikt (PSU<5) 2) Bunnvann – nedre sjikt (PSU>5)
Derfor er det beregnet middelverdi av alle stasjonene for alle prøvetakingsperi- odene i 2010 (april, juli og september) henholdsvis for øvre og nedre sjikt. Middel- og maksimumsverdier er vist i Tabell 12 og Tabell 13, mens data for hver prøvetakingsdato er vist i Tabell 14 - Tabell 16.
Tabell 12 Middel- og maksimumsverdier for overflatelaget – øvre sjikt (PSU < 5) Susp. Cd* Cu Hg Pb Zn TBT N-total P-total stoff KlfLa TKB Fargetall PSU<5 µg/l ng/l mg/l µg/l ant/100ml mg Pt/l
Median 0,025 1,17 0,001 0,428 6,06 0,5 0,438 0,008 2,5 1,05 90 22 Gjennomsnitt 0,025 1,46 0,001 0,641 8,34 1,31 0,475 0,015 4,2 1,264 155 29 Maks 0,025 3,45 0,001 1,66 22,4 4,9 1,16 0,079 34,3 4,7 1400 65 * verdiene skal sees i forhold til vannets hardhet, som ikke er målt. KlfLa = Klorofyll a TKB = Termotolerante koliforme bakterier
Tabell 13 Middel- og maksimumsverdier for bunnvannet– nedre sjikt (PSU >5) Fargetal Cd* Cu Hg Pb Zn TBT N-total P-total Susp stoff KlfLa TKB l PSU>5 ant/100 µg/l ng/l mg/l µg/l mg pt/l ml 0,00 6,9 Median 0,025 1,20 1 0,85 4 1,3 0,46 0,024 2,5** 0,21 9,5 2,5** Gjennomsnit 0,027 0,00 13, t 2 1,29 1 1,03 8 1,43 0,4457 0,037 6,8** 0,408 140 4,6** 0,00 96, Maks 0,067 2,33 1 4,35 4 3,7 0,905 0,116 23,9** 5,3 1800 22** * verdiene skal sees i forhold til vannets hardhet, som ikke er målt. ** Både suspendert stoff og fargetall er parametere som omtales i klassifiseringen av ferskvann, ikke i klassifiseringen av kystvann. KlfLa = Klorofyll a TKB = Termotolerante koliforme bakterier
Det er verdt å merke seg at klassifisering av tilstand for en vannforekomst skal følge metoder angitt i veileder 01:2009. Eksempelvis anbefales det at nærings- salter skal måles hyppig og med et minimum på seks målinger i løpet av året. I så måte blir middelverdien fra de fire målingene i Drammensfjorden 2010 kun indikasjoner på tilstandsklasse.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 48
Tabell 14 Vannprøver, april 2010
Stoff Susp Cd Cu Hg Pb Zn TBT N-total P-total KlfLa TKB Fargetall Stasjon Dyp stoff ant/ µg/l ng/l mg/l µg/l mg Pt/l 100ml Elv-1 O <0,05 1,98 <0,002 0,909 12,4 <1,0 0,86 0,047 23,8 <0,62 160 45 Elv-2 O <0,05 2,73 <0,002 0,691 11,2 <1,0 0,415 0,006 <5,0 0,78 180 24 O <0,05 0,969 <0,002 <0,3 4,71 <1,0 0,41 0,006 <5,0 0,86 120 22 Stø-19 B <0,05 1,31 <0,002 0,602 6,34 1 0,555 0,045 <5,0 <0,31 8 <5,0 O <0,05 1,63 <0,002 0,834 11,1 <1,0 0,46 0,006 <5,0 0,5 70 20 Hol-13 B <0,05 0,708 <0,002 0,864 6,26 1,6 0,5 0,047 <5,0 <0,31 15 <5,0 O <0,05 1,17 <0,002 0,464 6,06 <1,0 0,47 0,009 <5,0 0,59 90 22 Lie-8 B <0,05 0,702 <0,002 1,11 6 1,6 0,51 0,046 <5,0 <0,31 9 <5,0 O <0,05 1,99 <0,002 0,401 6,4 <1,0 0,49 0,008 <5,0 <0,62 40 24 Gil-4 B <0,05 0,799 <0,002 0,642 4,07 1,4 0,52 0,047 <5,0 <0,31 140 <5,0 Tan- O <0,05 1,02 <0,002 0,315 5,68 <1,0 0,42 0,008 <5,0 0,68 480 20 22 B <0,05 0,893 <0,002 0,749 6,6 1,3 0,62 0,044 <5,0 <0,31 15 <5,0 O <0,05 1,09 <0,002 0,323 5,02 <1,0 0,455 0,01 <5,0 0,54 70 22 Sol-26 B <0,05 1,44 <0,002 1,04 9,49 1,3 0,595 0,048 <5,0 <0,31 20 <5,0 O <0,05 1,28 <0,002 0,897 5,53 <1,0 0,425 0,006 <5,0 0,58 160 24 Sol-28 B <0,05 1,08 <0,002 1,48 9,39 1,1 0,505 0,05 <5,0 <0,31 45 <5,0 O <0,05 1,07 <0,002 1,66 19,4 <1,0 0,425 0,005 <5,0 0,56 120 20 Sol-29 B* <0,05 1,67 <0,002 4,35 96,4 1 0,43 0,007 <5,0 <0,31 120 22 KlfLa = Klorofyll a TKB = Termotolerante koliforme bakterier O: overflate, B: bunn *Data er tatt ut av datasett. Resultatene stemmer ikke med at prøven er tatt ved bunn
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 49
Tabell 15 Vannprøver, juli 2010 Stoff Susp Cd Cu Hg Pb Zn TBT N-total P-total KlfLa TKB Fargetall Stasjon Dyp stoff ant/ µg/l ng/l mg/l µg/l mg Pt/l 100ml Elv-1 O 1,16 0,079 34,3 2,4 1400 19 Elv-2 O 0,4 <0,040 <5,0 1,5 65 19 O 0,42 <0,040 <5,0 1,3 160 19 Stø-19 B 0,54 <0,040 <5,0 <0,31 15 <5,0 O 0,47 <0,040 <5,0 1,2 35 19 Hol-13 B 0,19 <0,040 <5,0 0,34 5 <5,0 O 0,44 <0,040 <5,0 2 45 17 Lie-8 B 0,27 <0,040 <5,0 0,39 4 <5,0 O 0,41 <0,040 <5,0 1,8 15 17 Gil-4 B 0,32 <0,040 <5,0 0,55 6 <5,0 O 0,49 <0,040 <5,0 1,7 340 17 Tan-22 B Inngår ikke i analyseomfanget for 0,34 <0,040 <5,0 0,34 4 <5,0 O denne perioden 0,38 <0,040 <5,0 1,3 150 17 Sol-26 B 0,36 <0,040 <5,0 0,33 1 <5,0 O 0,48 <0,040 <5,0 1,1 60 17 Sol-28 B 0,33 <0,040 5,2 5,3 8 7 O 0,43 <0,040 <5,0 1,3 70 17 Sol-29 B 0,3 <0,040 <5,0 0,42 15 <5,0 O 0,28 <0,040 <5,0 1,6 15 17 Ref-1 B 0,2 0,083 8,8 <0,31 <1 <5,0 O 0,36 <0,040 <5,0 4,7 4 17 Ref-2 B 0,25 0,092 6,1 <0,31 1 <5,0 O 0,25 <0,040 <5,0 2,7 6 17 Ref-3 B 0,37 <0,040 13,3 0,47 1 <5,0 KlfLa = Klorofyll a TKB = Termotolerante koliforme bakterier O: overflate, B: bunn
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 50
Tabell 16 Vannprøver, september 2010 Stoff Susp Cd Cu Hg Pb Zn TBTN-total P-total KlfLa TKB Fargetall Stasjon Dyp stoff ant/ µg/l ng/l mg/l µg/l mg Pt/l 100ml
Elv-1 O <0,05 1,11 <0,002 1,42 7,43 <1,0 0,99 0,02 <5,0 0,49 580 65 Elv-2 O <0,05 2,62 <0,002 0,755 8,83 1,1 0,43 0,005 <5,0 2 150 49 O <0,05 0,638 <0,002 0,312 4,59 1,1 0,42 <0,005 <5,0 1,7 120 45 Stø 19 B <0,05 1,18 <0,002 0,508 4,3 1,1 0,61 0,019 6,3 <0,45 10 9 O <0,05 1,15 <0,002 0,348 5,11 1,4 0,475 0,006 <5,0 1,4 110 44 Hol 13 B 0,07 2,33 <0,002 0,918 10 1,1 0,61 0,019 6,7 <0,45 7 7 O <0,05 1,67 <0,002 0,39 8,05 <1,0 0,445 0,009 <5,0 0,56 60 36 Lie 8 B <0,05 1,31 <0,002 0,632 7,14 <1,0 0,49 0,01 <5,0 <0,45 15 7 O <0,05 3,45 <0,002 1,39 22,4 1,5 0,435 0,006 <5,0 0,61 130 38 Gil 4 B <0,05 1,89 <0,002 0,854 12,4 <1,0 0,625 0,015 6,1 <0,45 3 <5,0 O <0,05 0,749 <0,002 0,321 13,7 4,6 0,43 0,006 <5,0 1 150 45 Tan-22 B <0,05 1,73 <0,002 1,21 18,1 1,4 0,305 0,044 8,2 <0,45 4 <5,0 O <0,05 1,15 <0,002 0,764 12,3 1,3 0,46 0,008 6,2 0,76 100 44 Sol-26 B <0,05 1,77 <0,002 1,37 33,1 1,8 0,55 0,019 5,1 <0,45 65 17 O <0,05 1,35 <0,002 0,317 4,8 1,4 0,435 0,005 <5,0 0,81 60 38 Sol-28 B <0,05 1,16 <0,002 0,537 6,94 2 0,905 0,028 13,3 <0,42 1800 5 O <0,05 1,39 <0,002 0,407 4,16 1,5 0,445 0,006 5,8 0,86 90 40 Sol-29 B <0,05 0,783 <0,002 0,318 5 2 0,825 0,031 19,9 <0,42 1300 7 O <0,05 1,11 <0,002 0,448 4,19 4,9 0,445 0,007 <5,0 1,2 45 40 Ref-1 B <0,05 1,1 <0,002 0,764 6,57 2,3 0,24 0,116 23,9 <0,42 <1 5 O <0,05 1,39 <0,002 0,368 4,41 3,9 0,455 0,006 <5,0 1 60 42 Ref-2 B <0,05 1,4 <0,002 0,605 6,22 <1,0 0,27 0,07 20,3 <0,42 <1 <5,0 O <0,05 0,931 <0,002 0,375 4,41 1,5 0,44 0,006 <5,0 0,89 55 40 Ref-3 B <0,05 1,2 <0,002 1 7,81 3,7 0,235 0,039 21,8 <0,42 <1 <5,0 KlfLa = Klorofyll a TKB = Termotolerante koliforme bakterier O: overflate, B: bunn
I motsetning til dataen fra 2009 viser målingene fra juni og april bedre tilstandsklasser enn målingene fra september. I juli og september viser dataene at det er forhøyet konsentrasjon av suspendert stoff ved bunn i stasjonene Ref-1, Ref-2 og Ref-3. Dette er ikke bekreftet med turbiditetsmålingene tatt i samme periode.
Det er registrert høye konsentrasjoner av termotolerante koliforme bakterier (TKB) i stasjon Elv-1 i juli og ved bunn i stasjonene Sol-28 og Sol-29 i september. Forhøyelse av TKB kan ofte sees i sammenheng med kloakkutslipp.
For de enkelte parameterne er det kadmium, klorofyll a og kvikksølv i vannmasser med PSU >5 som har laveste tilstandsklasse.
Dokumentnr.: 20081432-00-75-R Dato: 2011-05-03 Side: 51
6 Leveranseoversikt
Under er det gitt en liste over de rapporter som er utarbeidet av NGI/DNV så langt i miljøovervåkningen av Drammensfjorden. Dokumentene er tilgjengelige fra www.rendrammensfjord.no. I tillegg har Fylkesmannen i Buskerud bestilt arbeider fra andre leverandører som inngår i Prosjekt Ren Drammensfjord.
2010 Årsrapport 2010 (denne rapporten) NGI/DNV rapport 20081432-00-75-R. Overvåkningsdata fra 2010. NGI/DNV rapport 20081432-00-76-R Statusrapport 3. kvartal 2010. NGI/DNV rapport 20081432-00-73-R Statusrapport 2. kvartal 2010. NGI/DNV rapport 20081432-00-71-R Statusrapport 1. kvartal 2010. NGI/DNV rapport 20081432-00-70-R
2009 Årsrapport 2009. NGI/DNV rapport 20081432-00-68-R Overvåkningsdata fra 2009. NGI/DNV rapport 20081432-00-69-R Statusrapport 3. kvartal 2009. NGI/DNV rapport 20081432-00-67-R Statusrapport 2. kvartal 2009. NGI/DNV rapport 20081432-00-60-R Statusrapport 1. kvartal 2009. NGI/DNV rapport 20081432-00-4-R
2008 Årsrapport 2008. NGI/DNV rapport 20081432-00-2-R Analyserapporter 2008. NGI/DNV rapport 20081432-00-3-R
7 Referanser
Alve, E. (1995). ”Benthic foraminiferal distribution and recolonization of formerly anoxic environments in Drammensfjord, southern Norway.” Marine Micropaleontology 25, 169-186.
Direktoratet for naturforvaltning (2009) Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01:2009 http://www.vannportalen.no/fagom.aspx?m=47051&amid=2954820.
Smittenberg, R.H., M. Baas, M.J. Green, E.C. Hopmans, S. Schouten, J.S. Sinninghe Damsté (2005). ”Pre- and post-industrial environmental changes as revealed by the biogeochemical sedimentary record of Drammensfjord, Norway.” Marine Geology 214, 177–200.
NIVA: Magnusson, J., Næs, K. (1986). ”Basisundersøkelser i Drammensfjorden 1982-84. Delrapport 6: Hydrografi, vannkvalitet og vannutskifting.”
Magnusson, J. (2000) ”Oksygenforholdene i Drammensfjorden oktober 2000.”
Dokumentnr.: 20081432-00-74-R Date: 2011-05-03 Page: 1 Appendix:A
Vedlegg A - Dokumentasjon av NGI/DNV fjordmodell (boksmodell)
I dette vedlegget er det gitt en komplett teknisk beskrivelse av NGI/DNVs Fjordmodell (boksmodell). Modellen er klar for kjøring av ulike scenarioer for miljøgiftinnhold i Drammensfjorden. Måledata er lagt inn i modellen. Modellen er beskrevet på engelsk.
Dette scenario er et hypotetisk tilfelle ment for å illustrere modellens potensial og er ikke å betrakte som en endelig faglig anbefaling på dette stadiet i prosjektet.
Innhold:
1 Drammensfjord Model Introduction 2 1.1 Modeling future sediment, water and biota concentrations with coupled-box models 2 1.2 Model Complexity 2 2 Models Set-Up for the Drammensfjord 2 2.1 Two-Box Linear Water-Sediment Model 3 2.2 Two-Box Linear Surface Water-Deep Water Model 10 2.3 Coupled Models 16 3 Input Parameters Needed for the model and their Effect on the Output 20 3.1 Input Parameters 20 3.2 Output Parameters 25 3.3 Influence of Model Choice on Output Parameters 26 3.4 Sensitivity Analysis and Monte Carlo Analysis 27 4 Model scenarios 29 4.1 Basic Scenarios (one action event) 29 4.2 Complex Scenarios (multiple action events) 30 5 Instructions for Using the Drammensfjord Model 31 6 Source Data for Graphs Presented in the Report. 33 Dokumentnr.: 20081432-00-74-R Date: 2011-05-03 Page: 2 Appendix:A
1 Drammensfjord Model Introduction
1.1 Modeling future sediment, water and biota concentrations with coupled-box models
Concentrations in fjord or lake systems are dynamic. Changing contaminant input and output rates, and various dynamic processes such as sediment-water exchange, air-water exchange, microbial transformation, all occur simultaneously and collectively influence lake concentrations. Like climate models, there are a large amount of various variables to account for in contaminate fate models. Each of these variables has their own uncertainty. Thus, accounting for the diversity of dynamic processes and the uncertainty of input variables makes modeling lake environments a challenging task. Nevertheless, they are inherently useful and worth doing. At their best, if they are well set up and found to correlate well with measured data, models, through simulation, can potentially be used for identifying factors or events that will improve or worsen the environmental impact of contaminant concentrations in a lake or fjord system, and provides a handle on multiple processes that can influence future contaminants. For instance, models can be used to simulate the effects of chemical spills, or they can be used to estimate the benefit of a remedial action, such as sediment capping.
1.2 Model Complexity
Models can be parameterized to any degree of complexity, from a single equation that only looks at one variable, to a highly-resolved, real-time model simulation that accounts for a variety of simultaneous occurring chemical processes on highly resolved spatial and temporal scales. Choosing a model that is too simple might result in inappropriate simulations, because crucial variables or processes were not accounted for. On the other hand, models that are too complicated suffer from a variety of practical difficulties, such as difficulty in setting up and difficulty in interpreting the output along with midway calculation steps that may have influenced the output. The Drammensfjord model uses therefore a variety of coupled two-box models that are run simultaneously, as described below. This level of complexity makes it tenable to have it on a spreadsheet such as excel, to include a large variety of processes, and to be quite transparent in terms of the assumptions being made and the midway calculation steps.
2 Models Set-Up for the Drammensfjord
Two types of basic box models were established for the Drammensfjord:
1) A coupled two-box linear water-sediment model with four-phase equilibrium (air, water, sediment, biota). Dokumentnr.: 20081432-00-74-R Date: 2011-05-03 Page: 3 Appendix:A
2) A coupled two-box linear surface water – deep water model with four- phase equilibrium (air, water, sediment, biota)
These two models are run simultaneously, and the model that results in the “slowest” time to steady state is favored and used to generate output. In both of these model, all the transport and transformation processes that could affect concentrations in two types of boxes (i.e. compartments) are explicitly simulated, such as inputs, outputs, transformations, exchange with surrounding compartments. The concentrations modeled are assumed to be the rate determining processes within the fjord. In none of the models are air and biota compartments explicitly modeled for, as their concentration is assumed to be completely dependent on exchange with the modeled compartments that they border with (such as the water compartment or air). Thus, referring to the two core types of models were chosen here, the first assumes that the sediment-water exchange is the rate determining process, which is often true for sediment beds contaminated with chemicals with a strong affinity for sediments (e.g. metals, persistent organic pollutants); the second type of model assumes that exchange between the surface water and deep water is the rate determining process in the fjord, which is typical for nutrients and highly volatile compounds. These two models will be described in turn below.
2.1 Two-Box Linear Water-Sediment Model