Konseptvalgsutredning
Regionalt avløpssamarbeid Drammensregionen
Dato: 27.04.2020 Versjon: 3
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Innledning Ni kommuner i Drammensregionen og Glitrevannverket IKS har siden 2007 samarbeidet om felles utfordringer innen vann- og avløpssektoren gjennom programmet «Godt Vann Drammensregionen». De ni kommunene har siden 1970 utviklet sine transportsystemer og renseinnretninger for avløpsvann hver for seg. Kommunene har tidligere gjennom en strategisk mulighetsanalyse vurdert potensialet i å tenke mer samarbeid om fremtidig utvikling av renseanlegg og tilhørende overordnet transportsystem. Kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Svelvik besluttet i 2019 å videreføre arbeidet i form av en grundigere utredning gjennom en konseptvalgsutredning. 1.1.2020 ble flere av kommunene sammenslått, slik at deltagende kommuner i 2020 når arbeidet ferdigstilles er Øvre Eiker, Drammen, Lier og Asker kommune.
Konseptvalgsutredningen omfatter teknisk og økonomisk analyse og legger til grunn ambisjoner og løsninger som kan ivareta fremtidige miljøkrav og utvikling som følge av det «grønne skiftet/ sirkulærøkonomien».
Dagens utfordringer og muligheter Gjennom samarbeidet i «Godt Vann Drammensregionen»- programmet er det konstatert at den nåværende avløpsinfrastrukturen i kommunene, og særlig renseanleggene, står foran betydelige investeringer for å; - sikre oppfyllelse av utslippskrav - sikre kapasitet i forhold til befolkningsvekst - sikre vannmiljøet mot stadig flere forurensningskomponenter som må fjernes (eksempelvis mikroplast, miljøgifter, medisinrester) - sikre utnyttelse av ressursene i avløpet jfr. grønt skifte / sirkulærøkonomi (eksempelvis energi og næringsstoffer)
Føringer fra Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Oslo og Viken sendte 18.12.2019 et informasjonsbrev til kommunene i Oslo og Viken om føringer og krav på avløpsområdet. I brevet varsles det at alle utslipp regulert etter forurensningslovens kapittel 14 skal etterkomme krav i avløpsdirektivet og forurensningsforskriften § 14-6 om sekundærrensing, snarest mulig, og senest innen 7 år. Flere av renseanleggene i kommunene Øvre Eiker, Drammen, Lier og Asker har behov for oppgradering og vil kreve store investeringer for å imøtekomme nye utslippskrav. I tillegg til utfordringene ved renseanleggene påpeker Fylkesmannen også at det er store utfordringer med utslippene fra norske avløpsnett. Utslippene er til dels store, og dårlig dokumentert. Det slippes ut avløpsvann som ikke er tilstrekkelig renset direkte til følsomt kystområde og til nedbørsfelt til følsomt kystområde. I tillegg fører lekkasjer fra ledningsnettet og overbelastning av renseanlegg til at en del urenset avløpsvann slippes ukontrollert ut til resipient. Fylkesmannen varsler at de derfor, i større grad enn tidligere, vil vektlegge avløpsnettets funksjon, vedlikehold og fornyelse.
Side 2 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Mandat Mandatet legger til grunn at det skal gjennomføres en teknisk og økonomiske analyse av aktuelle samarbeidskonsept, uten at det konkluderes om eller hvordan samarbeidet skal realiseres. Dette vil tilhøre eventuell videre prosesser. Utredningen hensyntar Fylkesmannens (Viken) arbeid med å følge opp kommunenes utslippstillatelser. Kommunene og Fylkesmannen vil måtte drøfte hvordan kommunene kan redusere investeringer i eksisterende anlegg mest mulig før det gjennom utredningen er avklart om det kan oppnås mer effektive løsninger gjennom regionalt samarbeid. Figur 1 og Tabell 1 viser oversikt over samtlige renseanlegg i de deltagende kommunene.
Tabell 1: Renseanleggene i kommunene Kommune Renseanlegg Øvre Eiker Skotselv Øvre Eiker Hokksund Drammen Mjøndalen Drammen Muusøya Drammen Solumstrand Drammen Bokerøya Lier Linnes Lier Sjåstad Lier Sylling Lier Tronstad Asker Lahell Asker Åros Asker Rulleto Asker Storsand Asker VEAS
Side 3 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Figur 1: Oversikt over samtlige renseanlegg i kommunene
Side 4 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Innholdsfortegnelse Innledning ...... 2 Innholdsfortegnelse ...... 5 Dokumentinformasjon ...... 6 Behovsanalyse ...... 7 Mål for investeringen ...... 9 Vurdering av alternativer ...... 11 Kostnader ...... 15 Avløpsavgifter ...... 16 Tilrådning ...... 16 Referanser ...... 17
Side 5 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Dokumentinformasjon
Underlagsdokumenter Nr Dokumentnavn Dok.id. av dato S1 Regionalt avløpssamarbeid H. S. Said 15.01.2019 – Strategisk mulighetsanalyse A. Unhjem A. G. Vedeler K. L. Karlsen R. A. Dupont J. H. Knudsen
Vedlegg Nr Dokumentnavn Dok.id. av dato V1 Regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen - Norconsult 01.09.2019 – Teknisk grunnlag for konseptvalgutredning v/ E. Bjørn 01.04.2020
Endringshistorikk Dato Endringsbeskrivelse Sign Versjon 18.02.2020 Første utkast til styringsgruppa MWJ/JS 1 02.04.2020 Revidert versjon til styringsgruppa MWJ/JS 2 27.04.2020 Endelig versjon til styringsgruppa MWJ/JS 3
Utarbeidet av Navn Telefon Johan Steffensen 958 33 191 Marlene Wilhelmine Jensen 934 93 077
Side 6 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Behovsanalyse Rammebetingelser: Lover og forskrifter som stiller krav til løsningen: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med underliggende forskrifter Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Del 4. Avløp: o Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp o Kapittel 14. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser. Utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2 000 pe til ferskvann eller 10 000 pe til sjø. Tabell 2 viser rensekrav til de nye anleggene. Tabell 2: Rensekrav til de nye renseanleggene
o Kapittel 15B. Rensing av avløpsvann Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Gjeldende utslippstillatelser Fylkesmannen i Oslo og Viken: «Informasjonsbrev til kommunene i Oslo og Viken om føringer og krav på avløpsområdet», datert 18.12.2019.
Mandat:
«Kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Svelvik igangsetter et felles utredningsarbeid som har til formål å analysere aktuelle konsepter for overordnet infrastruktur (hovedledninger og renseanlegg) for avløpshåndtering i Drammensområdet. Analyse av mulig samarbeidskonsept med Vestfjorden Avløpsselskaps anlegg (VEAS – Slemmestad) inngår i arbeidet. Utredningen skal omfatte teknisk og økonomisk analyse og legge til grunn ambisjoner og løsninger som kan ivareta fremtidige miljøkrav og utvikling som følge av det «grønne skiftet/ sirkulærøkonomien». Det skal utredes mulige utviklingsfaser/-trinn med sikte på optimal utnyttelse av restkapasitet i dagens infrastruktur og tilpassing til behovsprognoser.
Utredningsarbeidet forutsettes samordnet med fylkesmannens arbeid med utslippstillatelser. Rapportering tilpasses ordinære rutiner i kommunene.»
I denne rapporten er det fokusert på trinnvis utbygging basert på tilstanden på de enkelte anleggene. Det er ikke utført nærmere behovsanalyse med hensyn til fremdrift og gjennomføringstid sett i lys av Fylkesmannens krav.
Side 7 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Behovsanalyse
Andre rammebetingelser: Mulighet for nitrogenfjerning for utslipp i kystnære områder Aktuelle, fremtidige krav: Mulighet for fremtidig rensing av mikroplast, medikamentrester/hormonhemmere etc. Møte klimaendringer: Prognoser for utvikling fremover viser tre viktige forhold (1): o Samlet nedbørsmengde vil stige o Det blir flere dager med kraftig nedbør o Nedbøren på dager med kraftig nedbør, øker Flom og havnivå: i henhold til stedlige bestemmelser.
Andre aktuelle miljømål Grov-siling av vannmengder som overstiger renseanleggets maksimale dimensjonerende vannmengde (Qmaksdim). Klimagassutslipp: byggefase og driftsfase. Gjenvinning av næringsstoffer (fosfor) – plantetilgjengelighet (biologisk fosforfjerning), struvittutvinning/ gjenvinning av fosfor ved forbrenning av kjemisk utfelt slam.
Dagens situasjon: Etter politiske vedtak i regionens kommuner i hhv 2004 og 2009 har ni kommuner i Drammensregionen gjennom programmet Godt Vann Drammensregionen samarbeidet om å løse sine felles utfordringer for å sikre gode vann- og avløpstjenester. I samarbeidet er det konstatert at den nåværende avløpsinfrastrukturen i kommunene, og særlig renseanleggene, står foran betydelige investeringer for å; - sikre oppfyllelse av utslippskrav - sikre kapasitet i forhold til befolkningsvekst - sikre vannmiljøet mot stadig flere forurensningskomponenter som må fjernes (eksempelvis mikroplast, miljøgifter, medisinrester) - sikre utnyttelse av ressursene i avløpet jfr. grønt skifte / sirkulærøkonomi (eksempelvis energi og næringsstoffer) Fylkesmannen i Oslo og Viken sendte 18.12.2019 et informasjonsbrev til kommunene i Oslo og Viken om føringer og krav på avløpsområdet. I brevet varsles det at alle utslipp regulert etter forurensningslovens kapittel 14 skal etterkomme krav i avløpsdirektivet og forurensningsforskriften § 14-6 om sekundærrensing, snarest mulig, og senest innen 7 år. Kommuner og anleggseiere med utslippstillatelse gitt før 1.1.2009 blir pålagt å søke om ny utslippstillatelse. Flere av de aktuelle renseanleggene i denne utredningen har søkt eller skal søke om ny utslippstillatelse. Det blir dermed utarbeidet nye utslippstillatelser for flere av de aktuelle renseanleggene, med nye krav som tilfredsstiller Forurensningsforskriften. Resultatene fra Fylkesmannens tilsyn, egenkontrollrapporter og utslippstall viser at mange avløpsanlegg ikke overholder de rensekravene som er satt gjennom eksisterende tillatelser. Fylkesmannen påpeker at flere avløpsanlegg er underdimensjonert for dagens belastning og det er et er behov for oppgradering av flere anlegg. Flere av renseanleggene i kommunene Øvre Eiker, Drammen, Lier og Asker har behov for oppgradering og vil kreve store
Side 8 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Behovsanalyse investeringer for å imøtekomme nye utslippskrav. I tillegg til utfordringene ved renseanleggene påpeker Fylkesmannen også at det er store utfordringer med utslippene fra norske avløpsnett. Utslippene er til dels store, og dårlig dokumentert. Det slippes ut avløpsvann som ikke er tilstrekkelig renset direkte til følsomt kystområde og til nedbørsfelt til følsomt kystområde. I tillegg fører lekkasjer fra ledningsnettet og overbelastning av renseanlegg til at en del urenset avløpsvann slippes ukontrollert ut til resipient. Fylkesmannen varsler at de derfor, i større grad enn tidligere, vil vektlegge avløpsnettets funksjon, vedlikehold og fornyelse. Konsekvensen av dagens situasjon: Avvik fra Fylkesmannens utslippskrav Renseanlegg har behov for oppgradering Begrenset kapasitet med tanke på nye tilknytninger Høy behandlingskostnad per m3 avløpsvann sammenlignet med et fellesanlegg Begrenset fordrøying foran renseanlegg Innlekking og manglende separering kan gi store overløpsutslipp ved store nedbørsmengder og snøsmelting Stort klimafotavtrykk ved transport av slam samt produksjon og transport av fellingskjemikalier
Behov for investering: Oppgradering av renseanlegg for å møte nye krav og økt befolkning Saneringstiltak for å imøtekomme klimaendringer/økte nedbørsmengder Separering av avløpsnett Oppgradering av avløpsnett og pumpestasjoner i avløpsområdene tilknyttet de aktuelle renseanleggene
Mål for investeringen Investeringens formål/målsetting: Imøtekomme nye utslippskrav og fremtidige sannsynlige krav Økt tilknytning/befolkningsvekst Møte fremtidige klimaendringer/ekstremvær Effektivisere driften og tilhørende kostnader Redusere klimafotavtrykk ved transport av slam og kjemikalier Oppfylle miljømålene i Vannforskriften – renseanleggenes bidrag Redusere risiko og øke beredskapsevne
Hvilket av virksomhetens mål støtter denne investeringen? FN’s bærekraftsmål Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen 2010-2021
Side 9 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Mål for investeringen Kommunale planer: Planstrategi for Lier kommune 2015-2019
Hovedplaner: Hovedplan vann og avløp 2017-2041, Lier kommune Overordnet avløpsplan Lier kommune Hovedplan for vann og avløp 2017-2041, Røyken kommune (del av Asker kommune fra 2020)
Prioritering av resultatmålene: 1. Imøtekomme nye utslippskrav og fremtidige krav 2. Imøtekomme økt tilknytning/befolkningsvekst 3. Redusere risiko og øke beredskapsevne 4. Kostnadseffektiv investering og drift
Side 10 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Vurdering av alternativer Mulige alternative løsninger: 1. Lokale renseanlegg Utbygging av lokale renseanlegg lokalisert i Hokksund, på Fallagsøya, Muusøya, Solumstrand, Bokerøya og Gullaug for å møte dagens rensekrav. Det forutsettes utbygging av nye renseanlegg med unntak av Solumstrand renseanlegg hvor kun teknisk utstyr fornyes omkring 2030.
2. Ett hovedrenseanlegg - med nye overføringsledninger i elv/sjø Ett nytt, felles hovedrenseanlegg med overføringssystem basert på sjøledninger i Drammenselva og Drammensfjorden.
3. Ett hovedrenseanlegg - med nye overføringsledninger i elv/sjø og bruk av eksisterende/nye ledninger på land Ett nytt, felles hovedrenseanlegg med overføringssystem basert delvis på land- og sjøledninger ved Drammenselva og sjøledninger i Drammensfjorden.
4. Ett hovedrenseanlegg - med ledninger i elv/sjø og tunnel fra Krokstadelva til Bragernes i Drammen Ett nytt, felles hovedrenseanlegg med overføringssystem basert på en tunnel-løsning i Bragernesåsen og i elv/sjø oppstrøms/nedstrøms.
5. Samarbeid med VEAS Overføringssystem basert på en tunnel-løsning i Bragernesåsen, sjøledninger til Gullaug og en ny tunnel til VEAS.
Denne utredningen er basert på et felles renseanlegg lokalisert i Gullaugfjellet, alternative plasseringer på vestsiden av Drammensfjorden er også aktuelt. Mellomløsninger hvor 2-3 renseanlegg slås sammen er ikke vurdert utover det som er gjort tidligere (for eksempel utredning vedrørende Muusøya og Mjøndalen renseanlegg).
Vurdering av alternativene:
Vurdering av lokale renseanlegg Det er knyttet stor usikkerhet for de mindre renseanleggene mht. mulighetene for å tilfredsstille fremtidige krav. Dette inkluderer også kostnadskonsekvensene. Begrenset måloppnåelse; kompetanseoppbygging, risiko, driftskostnader, resipient og utslippssted fra renseanlegg. Alle tilførslene fra renseanleggene langs Drammenselva renner til slutt ned i Drammensfjorden og vil påvirke overflatevannet i Drammensfjorden, noe som kan påvirke naturområdene i strandsonen og badevannskvaliteten.
Side 11 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Vurdering av alternativer
Vurdering av et felles renseanlegg Et felles renseanlegg muliggjør nitrogenrensing og biologisk fosforfjerning, hvor førstnevnte antas å bli gjeldende for større renseanlegg. Biologisk fosforfjerning gir et svært redusert behov for fellingskjemikalier og vil redusere den totale slamproduksjonen, noe som reduserer klimafotavtrykket. I tillegg vil utfelt fosfor i det produserte slammet være mer plantetilgjengelig. Et felles renseanlegg vil samtidig gi mulighet for senere tilpasning av anlegget for å imøtekomme fremtidige krav for fjerning av for eksempel mikroplast og medisinrester. Mer effektiv drift og større muligheter for regional kompetanseoppbygning vil være andre positive sider ved et felles renseanlegg. Et felles renseanlegg vil eliminere flere små utslipp, samt være mindre sårbart for hendelser som kan gi høye pulsutslipp. Et dypt utslipp fra felles renseanlegg i Indre Drammensfjorden vil føre til at utslipp vil innlagres i dypet og dermed ikke nå overflatevannet og påvirke naturområdene i strandsonen og badevannskvaliteten på samme måte som for løsningen med lokale renseanlegg. Når det gjelder oksygenforholdene har overvåkningen av Drammensfjorden vist at Indre Drammensfjorden i grove trekk har tilstandsklasse «god» og «svært god» de øverste 20 meterne. Under 40 meter er oksygenforholdene i tilstandsklasse «dårlig» og «svært dårlig». Det er tidligere vurdert at utskiftingen av dypvann skjer opptil 1-2 ganger hvert 10. år, der fornying bedrer oksygenforholdene i Indre Drammensfjorden (NIVA, 1991; 2008). Dypt utslipp fra et fellesrenseanlegg i Indre Drammensfjorden kan føre til mer oksygen og lavere salinitet i dypvannet, som følge av økt dypvannsfornyelse ved tilførsel av ferskvann. Dette vil kunne påvirke resipienten og anbefales at vurderes nærmere i neste fase. Dypt utslipp av avløpsvann har foregått siden høsten 2001 i Bunnefjorden, da det nye Bekkelaget renseanlegg ble etablert. Før dette var det ofte hydrogensulfidholdig vann (råttent vann) og generelt dårligere oksygenforhold i Bekkelagsbassenget. Siden 2001 har oksygenkonsentrasjonen vært betydelig bedre fra 50 meter dyp og opp til 25-30 meter dyp.
Vurdering av overføringssystem ved felles renseanlegg For å overføre avløpsvannet til et felles renseanlegg er flere løsninger vurdert. Både sjøledning i Drammenselva og Drammensfjorden, ledninger på land og tunnel er mulige alternativer.
Det er mange utfordringer ved å legge rørledninger på/i elvebunn i Drammensvassdraget. Kryssing av selve Drammensfjorden burde være uproblematisk om en hensyntar ankringsfare og et par kryssende kabler. Dersom ledningene legges direkte på elvebunn og ikke i grøft, ligger de ubeskyttet og utsatt for havari i storflom ettersom diverse materiell som føres med vannet vil kunne skade ledningene. Grøfting i elvebunnen anser som urealistisk. Store rørdimensjoner vil medføre dype grøfter over lange strekninger. For utførelse av slike er det behov for gravelektere og dumpelektere for uttatte masser. Kryssing av eksisterende infrastruktur med grøft synes ikke gjennomførbart. Store rørledninger/kabler må henges opp i krysningspunktene før
Side 12 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Vurdering av alternativer grøft graves. Det vil bli så mye flyktige sedimenter ved graving i elvebunnen at dykkere ikke vil visuelt se hva de utfører. Ved grøfting vil rørledningene, som normalt legges i én sammenhengende lengde, måtte deles opp i mange seksjoner for sammenkobling i grøft under vann. Kostnadene ved graving av grøft vil bli svært høye. Pumpeledningene bør legges over øvrig infrastruktur fordi de i ugunstige situasjoner kan flyte opp grunnet gassansamling. Om de ligger over andre rør/kabler vil disse store, tungt belastede rørene kunne skade øvrige installasjoner, men tiltak for å hindre dette kan iverksettes. Kostnadene kan imidlertid bli svært høye ved slike tiltak. Basert på de opplysningene som foreligger om Drammenselva viser utredningen at det vil være et risikofylt prosjekt å gjennomføre, i tillegg til at det blir et sårbart system. Andre og mindre sårbare tekniske løsninger bør vurderes. Tabell 3 viser fordeler og ulemper ved de ulike overføringsløsningene som er vurdert.
Tabell 3: Fordeler og ulemper ved de alternative overføringsløsningene
Alternativ 1 anses ikke å være aktuelt å gå videre med, primært fordi usikkerheten mht. hvordan en kan løse kryssing av øvrig infrastruktur i elva er stor og fordi ledningene vil være sårbare for skade, spesielt i flomsituasjoner. Alternativ 2 har i utgangspunktet en kostnad som ikke er vesentlig høyere enn alt.1. Det kan være at en større del av ledningsanlegget bør legges på land, for å få en sikrere løsning. Det vil gi en mindre kostnadsøkning i forhold til alt. 3. Ved videreføring av prosjektet bør alternativet vurderes nærmere. Alternativ 3 har en høy kostnad, men hovedandelen utgjøres av tunnelen. Avskrivningstiden det kalkuleres med for tunnelen er 60 år. De mange fordelene med alternativet gjør at det bør vurderes nærmere ved videreføring av prosjektet (blant annet utjevningseffekten ved større nedbørmengder).
Etappevis utbygging Lier kommune planlegger nytt renseanlegg i Gullaugfjellet. Dette anlegget kan utvides
Side 13 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Vurdering av alternativer dersom det blir besluttet å bygge et felles renseanlegg for Drammensregionen. Mjøndalen og Muusøya renseanlegg må prioriteres for overføring og tilknytning til et felles renseanlegg. Det er tidligere utredet bygging av et felles renseanlegg for Muusøya og Mjøndalen. Hvis dette alternativet velges bortfaller løsningen om et felles regionalt anlegg ved Drammensfjorden. Solumstrand renseanlegg kan drives tilfredsstillende frem til omtrent 2030 før det kobles til nytt felles renseanlegg. Dette vil gi en fleksibilitet med tanke på utbyggingstakt. For å tilfredsstille Fylkesmannens krav til sekundærrensing (innen 7 år) og begrense investeringer på lokale renseanlegg vurderes tilkobling til et felles renseanlegg i Gullaugfjellet som den raskeste måten å oppfylle kravene på. Et fellesanlegg plassert et annet sted ved Indre Drammensfjord eller overføring av alt avløpsvann til VEAS er fullt mulig, men vil for begge tilfeller sannsynligvis kreve lengre utredning og gjennomføringstid. Dette innebærer en risiko for krav om større tiltak på de lokale anleggene frem til disse potensielle løsningene er ferdig.
Alternativ / Måloppnåelse Felles Felles Felles Lokale RA + RA + Tunnel RA + RA sjø- sjø/land- til VEAS tunnel ledninger ledninger Krav fra Fylkesmannen Oppfylle dagens rensekrav: Bra Bra Bra Bra Bra Fosfor (90-95%), sekundærrensekrav Oppfylle fremtidige, mulige Dårlig Bra Bra Bra Bra rensekrav (tungmetaller, miljøgifter, mikroplast, legemiddelrester etc.) Oppfylle tilføringsgrad til Middels Middels Middels Bra Bra renseanlegg (95% krav – eller strengere?) og minimere overløpsdrift Utvidelsesmuligheter, nye Dårlig Middels Middels Bra Bra renseanlegg etter 2050, overføringssystem (robusthet) Utslipp fra RA (utslippspunkt) og Dårlig Middels Middels Bra Bra overløpsutslipp og fordrøyning Miljø Resipient: Utslippsdybde Middels Bra Bra Bra Bra (bading, fiske) Resipientkvalitet: rensing av Dårlig Bra Bra Bra Bra nitrogen
Side 14 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Vurdering av alternativer Alternativ / Måloppnåelse Lokale Felles Felles Felles Tunnel RA RA + RA + RA + til VEAS sjø- sjø/land- tunnel ledninger ledninger Redusere klimafotavtrykk Dårlig Bra Bra Bra Bra (slamtransport, kjemikalieforbruk etc.) Mulighet for ressursgjenvinning Dårlig Bra Bra Bra Bra utenom biogass (struvitt, bioplast etc.). Miljøfabrikk/industrianlegg Robusthet og risiko Utjevningskapasitet og Dårlig Dårlig Dårlig Bra Bra fordrøying Redusere risiko for utslipp ved Middels Dårlig Middels Bra Bra uønskede hendelser (overløp, skade på overføringssystem etc.) Renseanleggenes mulighet til å Dårlig Bra Bra Bra Bra håndtere akutt industripåslipp o.l. til avløpsnettet Ressurser og kompetanse Muligheter for tilstrekkelige Middels Bra Bra Bra Dårlig ressurser og kompetanse i Drammensregionen Utbygging Gjennomføringstid Bra Middels Middels Middels Dårlig Trinnvis utbygging Middels Bra Bra Bra Dårlig Kostnader Investeringskostnader Bra Middels Middels Dårlig Dårlig Driftskostnader Dårlig Middels Middels Bra Middels? Kostnader ved fremtidige Dårlig Middels Middels Bra Bra oppgraderinger
Kostnader Investeringskostnadene for oppgradering av alle anlegg er beregnet til ca. 1,345 milliarder kr. Av dette utgjør Hokksund og Bokerøya renseanlegg ca. 290 mill. kr. Investeringskostnadene for ett nytt felles renseanlegg er beregnet til ca. 1,45 milliarder kr. Investeringskostnadene for overføringsanleggene er beregnet til ca. 0,5 - 1,62 milliarder kr, avhengig av valgt løsning.
Side 15 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Kostnader Driftskostnadene vil være lavere for ett nytt felles anlegg. Felles renseanlegg med tunnel som overføringssystem vil gi høyere årlig kostnad enn separate anlegg de 15 første årene, men deretter vil deflateringen av kapitalkostnadene gjøre at dette endres. Forskjell i totale kostnader (kapital og drift) over perioden på 25 år, er 79 MNOK i favør av separate renseanlegg. Dersom et annet overføringssystem velges vil kostnadene for et fellesanlegg bli gunstigere. Kostnadene for tunnelalternativet må ses i sammenheng med muligheter for å redusere lokale saneringstiltak. Figuren viser utvikling i årlig kostnad for alternativet med lokale renseanlegg og alternativet med et felles renseanlegg.
Avløpsavgifter De deltagende kommunene har i dag ulike nivåer på avløpsavgiftene. Det er ikke gjort detaljerte beregninger med hensyn til dette. Drammen kommune har gjort foreløpige beregninger med hva investeringskostnadene vil utgjøre for en husstand utfra selvkostberegningene. Dette tilsvarer omtrent 1000 kr per husstand for Drammen kommunes innbyggere.
Tilrådning • Ett samlet renseanlegg for Drammen, Lier og Asker anbefales – bl.a. for å
Side 16 av 17
Konseptvalgsutredning for regionalt avløpssamarbeid i Drammensregionen
Tilrådning imøtekomme fremtidige krav. Øvre Eikers deltagelse må vurderes nærmere. • Legging av sjøledninger i Drammenselva anbefales ikke
Videre arbeid: • Vurdere muligheter for å optimalisere/redusere kostnader for overføringssystemet • Vurdere plassering av et felles renseanlegg • Vurdere etappevis utbygging med basis i Fylkesmannens krav og alternative overføringssystem • Innlede samtaler med VEAS for mulig samarbeid
Referanser
1. Norsk Klimaservicesenter, Meteorologisk institutt, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, uniResearch, Bjerknes Centre for Climate Research. Klimaprofil Buskerud - Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning. s.l. : Norsk Klimaservicesenter, 2017.
Side 17 av 17