Statistisk Fylkeshefte 1983. Hedmark

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Statistisk Fylkeshefte 1983. Hedmark OGES OISIEE SAISIKK 35 SAISISK YKESEE 193 EMAK SAISISK SEAYÅ OSO KOGSIGE 193 IS -537-11- EMEGUE Oesike SIKKO egioae a OO Saisiske ykesee ieoe a a e ese omåe a osk saisikk Uike geogaiske ieige e ye Me e e e muig og omåseig e imiei saisikke gi o kommue som mise omåe e i gi u e ee o e yke me uak a Oso og Akesus som e e age e sameee o uikasoe e e o i kaie som oesakeig øge Saisisk Seayås saa- gueig i saisikkomåe øs i e kaie e e go geie o e eiisoe som e uk I ikyig i e ekee aeee e e is i sesiauikasoe som me uøig ekke e oskeige saisikkomåe A ouksosekiske gue e e samme aeummee- ig i ae ee oe ykesee å eo sag i ummeeige a aeee oi ekee sai- sikkomåe mage (eks iskeisaisikk i emak og Oa e a iigee komme u e seie me ykesee Saisisk ykesee 1973 1977 og 19 og e e meige a see u ese ugae i øe a 3- å I meomia i yåes uikasosseie ye isiksa i uk i å aouøe aee i Saisisk ykesee 193 ak aeegisee e e gi e oesik oe aee i iigee seie som ikke e me i ee seie 1 93-seie a oosis mage aee me saisikk a aukseig 1979 og oke- og oigeig 19 Saisisk Seayå a å e a ae oeige og iae isiusoe i å uaeie oe a aeee Aeie me eee a æ ee a øsesekeæ Ia emseu Saisisk Seayå Oso/Kogsige 5 mas 193 Ae Oie a yugie INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 8 Tabeller i tidligere serier Statistiske fylkeshefter som ikke er med i denne serien 13 Innledning 16 Oversiktstabell ••••••••••••••••••••••............................• OOOOOOOOOOOOOO • OOOOOOOOOOOOO • 18 Oversiktskart 20 1 Areal, luft og vann OOOOO O ....... O OOOOO ......••••• OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO OOOOOO 21 2. Befolkning og helseforhold 32 3. Arbeidsmarked 67 4. Nasjonalregnskap OOOOOOO 103 5 jordbruk, skogbruk og jakt ............ OOOOOOO 108 6. Fiske og fangst 126 7._ Bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet 127 8. Utenrikshandel 143 9 Innenlandsk handel, tjenesteyting mv. .... .................. ...... ....... 145 10. SjOtransport 151 11. Annen samferdsel 152 12. Offentlige finanser 166 13. Penger og kreditt 180 14. Inntekt og formue 184 15. Boliger og boforhold 192 16. Sosiale forhold 199 17. Rettsforhold 204 18. Utdanning 209 19. Valg 221 Vedlegg 1. Oversiktover geografiske inndelinger 229 2. Merknader til tabell 2.1 231 3. Spesifikasjon av ikke-sosialistiske felleslister, upolitiske og lokale lister og andre lister i tabellene 19.3 og 19.4 233 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneomradet 234 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyra etter 1. ui 199 35 Standarder for norsk statistikk (SNS) 39 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomne .• Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjOres Null 0 Hindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet •• 7 IGUEGISE Sie 1 AEA U OG A 11 Aea oe mee oe ae i ese a same aea Kommue 3 1 okemege km aaea Kommue 31 eseme 191 24 2. EOKIG OG ESEOO- 1 okemege 1 oeme 19 og oseis åig eig i eioe 197 - 19 Kommue 3 Kie 1 me i aesgue -39 å Kommue 31 eseme 191 37 3 esoe 7 å og oe i ose a okemege i a Kommue 31 eseme 191 3 eo yig 1 iyggee Kommue 1979 - 191 Åig geomsi 39 5 eeeOe 1 kie 15- å Kommue 1979 - 191 Åig geomsi 40 okemege i yke ee kO og ae ose 31 eseme 191 1 3 AEISMAKE 31 Ykesakie kie 1 å og oe me mis 1 aeisime i ose a ae kie 1 å og oe Kommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 71 3 egisee e aeisOse 1 iyggee 1- å Kommue 191 7 5 OUK SKOGUK OG AK 51 ouksaea i i og ouki skogaea i ose a aaea i a Kommue 1979 11 9 IEASK AE EESEYIG M 91 Omseig i eaae iygge Kommue 19 1 k 1 11. ANNEN SAMESE 111 esoe esoi Kommue 31 eseme 191 15 12. OFFENTLIGE IASE 12.1. Kommueegskae 19 uo isugie iygge 1 1 Kommueegskae 19 uo isugie i sosia omsog og sosia yg iygge 19 13 Kommueegskae 19 Same åege iygge 17 1 IEK OG OMUE 11 eo iek uss sæaag ieygsi-ys esoig skaye Kommue 19 15 15. BOLIGER OG BOFORHOLD 15.1. Ae a usoige som a eeo Kommue 1 oeme 19 19 16. SOSIALE FORHOLD 16.1. Barn i aeage 1 a - å Kommue 19 1 UAIG 11 Eee i ieegåee skoe i aesgue 1-19 å i ose a ae esoe i gue Kommue 19 11 19 AG 191 ageakig i ose e soigsagee 19 - 191 og e kommueagee 191 - 1979 yke 8 AEEGISE Sie 1 AEA U OG A 11 Same aea aaea eskasaea og ege kysie Kommue 5 1 Same aea ee ye oe ae Kommue 26 13 uemeau e æsasoe oma og 191 7 1 eo i e ekee måee e æsasoe og uage eOsasoe oma og 191 28 15 Maksima eOOye og ae å Og me isse meeooogiske eomee e ee- sasoe oma og 191 3 1 Koseaso a soeioksy i u e måesasoe aåseioe Okoe 1979 i mas 19 3 17 Koseaso a so i u e måesasoe Uage omåe eua 1977 - augus 19 3 1 Koakkeseaegg 31 eseme 197 31 2. EOKIG OG ESEOO 1 okemege 175 - 19 Kommue 42 okemege ee kO og ae Kommue Asoue a og ose 31 eseme 191 yke .. 3 3 okemege i eyge og seyge sOk ee kO og ae Kommue 1 oeme 19 46 yige a/i kommuee i yke og uage omåe ueo yke 1979 - 191 Åig geomsi 48 5 ayig iyig og eoyig ee kO og ae Kommue 191 yke 5 Oe Oe iyig uyig og okeieks Kommue 1979 - 191 Åig geomsi 5 7 esoe som a me i okeeige åe i 197 og okeeige i 19 ee o- seskommue å e o isukee 5 amskee okemege e ugage a åe ee kø og ae Kommue Ae- ai K1 og K 195 - 5 9 Ueaske sasogee ee sasogeska Kommue 31 eseme 1977 - 191 60 1 amiie ee amiieye og ae å a ue å Kommue 197 - 19 62 11 Ykesakie ege ee æigsgue egeisik eua 191 3 1 ege aege sykeeiee og eeeiee egeisik eua 191 64 13 Sykesege og esoae e sykeus sykesue og sykeem Kommue 19 5 1 Aesem og somaiske sykeem Kommue 19 66 3 AEISMAKE 31 Ykesakie 1 å og oe i gue o ae og kø i ose a ae esoe i e gue Kommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 7 3 esoe 1 å og oe ee ekeskaeig saus ykesakiie og aeisi ose Kommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 7 33 Ykesakie 1 å og oe ee kO æig og ykessaus oseskommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 80 3 Ae a esoe 1 å og oe som e ykesakie ee æig ose oses- kommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 84 35 Ae a esoe 1 å og oe som e ykesakie ee ykese ose o- seskommue 1 oeme 1979 31 okoe 19 86 3 okemege ee kø og ykesakie 1 å og oe ee æig esee 1. november 1979 - 31. okoe 1980 7 3.7. Ykesakie 1 å og oe ee oses- og aeiseskommue 5 - 31 okoe 19 9 3 Ykesakie 1 å og oe me eisei over 45 minutter til arbeidsstedet, etter oses- og aeisseskommue 5 - 31 okoe 19 9 39 esoe 15 å og oe 1 oeme 197 som a ykesakie e okeeigee åe i 197 og 19 Ykesakie me oskeig oseskommue å e o eigsis- ukee ee æig Kommue 9 9 Sie 3 AEISMAKE (os 31 Syssesae i .egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome ee kø Aeiskooisik Åsgeomsi 19 og 1931 99 311 Sasasae ee kø Aeisseskommue 19 og 191 99 31 Sasasae ee kø og æig 19 og 191 1 313 Asae i skoeeke ee kø Aeisseskommue 19 og 191 11 31 esoe me i aeis- og sOmaskooee som e aeisøse ee kø og ae Kommue Asgeomsi og måesa o aua og ui 19 og 191 1 4. ASOAEGSKA 1 oukso og akoiek yke 197 1 4.2. uoouk ee aeese yke 197 1 3 ia kosum iygge ee kosumgue yke 197 1 4.4. uoouk ee ouksosseko yke 197 15 5 Saig kosum ee omåsgue yke 197 1 4.6. Kommua kosum ee omåsgue yke 197 1 7 uoieseig i as eakaia yke 197 17 5 OUK SKOGUK OG AK 51 Agag a yke o (uyke og oeaeyke e omisoeig ee ooe e egueig ee ygigsoe og e eksoiaso Asoue a og ose 195 - 191 111 5 oykig gOig og aeig me sasisko A .3soue a og ose 195 - 191 195 = 1 11 53 Aig a e ekee o- og ageukseksee Aig i o og ykigsee 197 - 191 113 5 Skogaikig i sag og iusie oukso Kommue 1979- og 19-1 11 55 ouksaea i i ouki skogaea og ae aea Asoue a og ose aesisik og kommue 1979 115 5 Eieomme me mis 5 eka ouksaea ee søese A ouksaeae aesisik og kommue 1979 117 57 Eieomme me mis 5 eka ouki skogaea ee søese å skogaeae aesisik og kommue 11 5 Ogaeeee ee ege ouksaea og ouki skogaea 1979 11 59 Ogaeeee ee ege ouksaea og ouksaea i i 1979 119 51 iseee ee sOese å ouksaea i i aesisik og kommue 119 5.11. Jordleie. Handelsdistrikt og kommune 1 51 iseee me usy ee yesag aesisik og kommue 11 513 usy ee yesag aesisik og kommue 1 51 iseee som iekskie Maige ukee ee ae Kieige ukee aesisik og kommue 13 515 uke a ouksaea i i aesisik og kommue eka 1 51 Skogaks aikig ouksosee skogseie Eieomme me mis 5 eka ouki skogaea aesisik og kommue 1979 15 7 EGEKSI IUSI KA- OG AOSYIG YGGE- OG AEGGSIKSOME 71 oea o egeksi og iusi Ae eie yke 197 - 19 13 7 oea o egeksi og iusi Ae eie ose yke 197 - 19 197 = 1 13 10 Sie 7 EGEKSI IUSI KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET (forts.) 73 oea o egeksi og iusi Ae eie ykes oseae a ee ae 197 - 19 13 7 oea o egeksi og iusi Soe eie yke 1971 - 19 131 75 eie og syssesae i egeksi og iusi ee sysseseigsgue Soe eie yke 1971 - 19 131 7 oea o egeksi og iusi Soe eie Kommue 19 13 77 oea o egeksi og iusi ee æigsuegue Soe eie 19 133 7 oea o kaosyig yke 1979 og 19 13 79 ya og uyg aka 31 eseme 19 Kaek 137 71 oea o ygge- og aeggsi ee æigsgue Ae eie 1979 og 19 13 711 uOe ygg oige og oigae Ae goae ee ukees æig Kommue 1979 og 19 139 71 uOe eiigee ee ygges a Kommue 1979 og 19 1 713 uOe eiigee ee ae å om Kommue 1979 og 19 1 8.
Recommended publications
  • Isotopic Evidence on the Age of the Trysil Porphyries and Granites in Eastern Hedmark, Norway
    ISOTOPIC EVIDENCE ON THE AGE OF THE TRYSIL PORPHYRIES AND GRANITES IN EASTERN HEDMARK, NORWAY by H. N. A. Priem1), R. H. Verschure1), E. A. Th. Verdurmen1), E. H. Hebeda1) and N. A. I. M. Boelrijk1) Abstract. Rocks from the (sub-Jotnian) acidic plutonic and volcanic basement complexes in the Trysil area, eastern Hedmark, yield a Rb—Sr isochron age of 1 541 ±69 million years. This agrees within the limits of error with the isochrom age of 1590 ±65 million years determined for the Dala porphyries and granites in Dalarna, Sweden, which are the continuation of the acidic igneous complexes in the Trysil area. The sub-Jotnian acidic magmatism in the eastern Hedmark—Dalarna region can thus be dated at 1570 ± 40 million years ago, i.e. some 100 million years younger than the termination of the Svecofennian orogcny. (Ages computed with A. = 1.47 x 10"11 yr"1 ; errors with 95 % confidence level). Chemically, this magmatism is characterized by a granitic to alkali granitic and alkali syenitic composition. The Trysil area has also been affected by a tectonothermal event in Sveconorwegian time, about 925 million years ago, as evidenced by the Rb—Sr and K—Ar ages of separated biotites. Introduction. Studies on the geology of the Trysil area in eastern Hedmark have been published by Schiøtz (1903), Reusch (1914), Holmsen (1915), Holtedahl (1921), Dons (1960) and Holmsen et al. (1966). The Quaternary deposits were mapped by Holmsen (1958, 1960). A geo logical sketch map of the area is shown in Fig. 1 (mainly after the Geo logisk Kart over Norge, 1960).
    [Show full text]
  • Forcible Entry and the German Invasion of Norway, 1940
    FORCIBLE ENTRY AND THE GERMAN INVASION OF NORWAY, 1940 A thesis presented to the Faculty of the U.S. Army Command and General Staff College in partial fulfillment of the requirements for the degree MASTER OF MILITARY ARTS AND SCIENCES Strategy by MICHAEL W. RICHARDSON, MAJ, USA B.S., University of Scranton, Scranton, PA, 1989 B.S., University of Scranton, Scranton, PA, 1989 M.S.B.A., Bucknell University, Lewisburg, PA, 1996 Fort Leavenworth, Kansas 2001 Approved for public release; distribution is unlimited. i MASTER OF MILITARY ART AND SCIENCE THESIS APPROVAL PAGE Name of Candidate: MAJ Michael W. Richardson Thesis Title: Forcible Entry and the German Invasion of Norway, 1940 Approved by: _______________________________________, Thesis Committee Chairman Marvin L. Meek, M.S., M.M.A.S. _______________________________________, Member Justin L.C. Eldridge, M.A., M.S.S.I. _______________________________________, Member Christopher R. Gabel, Ph.D. Accepted this 1st day of June 2001 by: _______________________________________, Director, Graduate Degree Programs Philip J. Brookes, Ph.D. The opinions and conclusions expressed herein are those of the student author and do not necessarily represent the views of the U.S. Army Command and General Staff College or any other governmental agency. (References to this study should include the foregoing statement.) 1 i 1 i 1 ABSTRACT FORCIBLE ENTRY AND THE GERMAN INVASION OF NORWAY, 1940, by MAJ Michael W. Richardson, 106 pages. The air-sea-land forcible entry of Norway in 1940 utilized German operational innovation and boldness to secure victory. The Germans clearly met, and understood, the conditions that were necessary to achieve victory.
    [Show full text]
  • Varig Vernede Vassdrag I Hedmark Naturforhold Og Brukerinteresser
    VARIG VERNEDE VASSDRAG I HEDMARK NATURFORHOLD OG BRUKERINTERESSER Trysilvassdraget Rapport nr. 19 1988 Jon Bekken FORORD Den foreliggende rapporten er utarbeidet som en oversikt over den kunnskap som finnes om naturforhold og brukerinteresser i Trysil­ vassdraget, og som et nØdvendig ledd i forberedelsene til en verneplan IV for vassdrag. Denne ~lanen skal i større grad enn tidligere forsØke å se behovet for vassdragsvern i de respektive fylker og naturgeografiske regioner under ett. I forbindelse med verneplan III og prosjektet Samlet plan for vassdrag har det vært gjennomfØrt en omfattende registreringsvirk­ somhet. En har i lys av dette sett behovet for også å samle og systematisere kunnskap om naturforhold og brukerinteresser i vassdrag som er vernet i medhold av verneplan I og Il. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av gjennomgang av litteratur og kontakt med en rekke personer, særlig hos Fylkesmannen i Hedmark, miljØvernavdelingen. Det har ikke vært anledning til å befare deler av vassdraget. Midler til arbeidet er bevilget av Direkto­ ratet for naturforvaltning. Hamar, mars INNHOLD side Forord Innledning •••••••• I •••••••••••••• I •••••••••••••••••••• 1 Hovedvassdraget i Trysil kommune ...................... 6 Hovedvassdraget i Engerdal og Rendalen kommuner ....... 18 DelnedbØrfelt Engeråa ................................. 26 SØlna ................................... 33 SØmåa ................................... 43 Femunden ................................ 52 Østlige vassdrag i Engerdal ........................... 63 Litt.eratur
    [Show full text]
  • Norges Sak Är Vår? – En Pressundersökning Om Den Svenska Pressen Och Sveriges Relation Till Tysklands Ockupation Av Norge Under Andra Världskriget
    G2E Historia GI1703 Handledare: Magnus Persson 15 hp Examinator: Malin Lennartsson 2011-05-31 G2 G2E G3 Avancerad nivå Norges sak är vår? – en pressundersökning om den svenska pressen och Sveriges relation till Tysklands ockupation av Norge under andra världskriget Oliver Andersson 1 Innehållsförteckning 1. Inledning s.3 2. Syfte s.4 3. Frågeställningar s.4 3.1 Huvudsakliga frågeställningar s.5 4. Bakgrund s.5 4.1 Tysklands ockupation av Norge s.5 4.2 Norskt motstånd s.7 4.3 Sverige och Norge s.9 4.4 Restriktioner mot pressen s.10 4.5 Vändpunkt s.12 4.6 Transportförbudet s.13 4.7 Statens informationsstyrelse s.14 4.8 Regeringens motiv för restriktionerna s.15 4.9 Norges sak är vår s.15 5. Tidigare forskning s.16 6. Teoretisk utgångspunkt s.19 7. Metod s.20 7.1 källmaterial s.20 7.2 Avgränsningar s.21 8. Undersökningen s.22 8.1 Period ett: april - juni 1940 s.22 8.2 Diskussion av den första perioden s.31 8.3 Period två: januari - april 1943 s.32 8.4 Diskussion av den andra perioden s.38 9. Sammanfattande analys och sammanfattning s.39 10. Litteraturförteckning s.44 2 1 Inledning Norge ockuperades av Hitlers Tyskland från den 9 april 1940 till den 8 maj 1945, medan Sverige med blotta förskräckelsen slapp undan dessa fem mörka krigsår. Samlingsregeringen med Statsministern Per Albin Hansson hukade i skydd av neutraliteten, som var ett medel snarare än ett mål, för att slippa kriget. Den tyska ockupationen av Norge innebar främst en tragedi för det norska folket, med all den brutalitet som ockupationen medförde.
    [Show full text]
  • Germany's Crimes Against Norway
    PRELIMINARY REPORT ON GERMANY'S CRIMES AGAINST NORWAY PREPARED BY THE ROYAL NORWEGIAN GOVERNMENT FOR USE AT THE INTERNATIONAL MILITARY TRIBUNAL IN TRIALS AGAINST THE MAJOR WAR CRIMINALS OF THE EUROPEAN AXIS BY MAJOR FINN PALMSTR0M Deputy Norwegian Representative on the United Nations* War Crimen Commission AND ROLF NORMANN TORGERSEN Secretary in the Royal Norwegian Ministry of Justice and Police. OSLO 1945 PRINTED BY GR0NDAHL & S0N, OSLO CONTENTS Foreword by M. Johan Cappelen, Norwegian Minister of Justice and Police 6 n I. Introduction II. Crimes against Peace 1. Preparations for the German war of aggression 9 2. Prelude to the attack on Norway on 9th April 1940 10 3. Conclusion III. Crimes against the Laws and Customs of War 13 1. The War in Norway in 1940 14 Attack without warning or declaration of War 14 The Unrestricted Air Warfare. The Luftwaffe's ravaging in Norway 15 Shooting and Abuse of the Civilian Population 16 Other Violations l' 2. The Attempts to Nazify Norway 17 The German Aim 1' The German Tools i8 Means employed by the Germans 19 Highlights of the Development 19 Conclusion 3. Results of the Attempts to Nazify Norway 22 A. Crimes against the Lives, the Bodies and the Health of the Norwegian Citizens 22 a. Murder and systematic Terrorism — Killing of Hostages 22 b. Arrest and torture of Civilians 24 c. Deportations of Civilians 25 d. Compulsory Labour by Civilians as Part of the Enemy's War Effort 25 B. Crimes against Norwegian Property 26 a. Wanton Ravaging and Destruction 26 b. Confiscation of Property 27 c.
    [Show full text]
  • 13. ”Kongens Nei” 10. April 1940
    13. ”Kongens nei” 10. april 1940 1: SAMMENDRAG MED BESKRIVELSE AV DOKUMENTENE 1.1 Kort beskrivelse av dokumentenes art, unikhet og betydning. Gjennom det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, ble landet trukket inn i den andre verdenskrig. I løpet av få timer var alle de viktigste sjøfartsbyer i Sør-Norge invadert av tyske soldater. Imidlertid ga senkingen av krysseren ”Blücher” ved Drøbak regjeringen og kongefamilien tid til å flykte ut av Oslo. Den 10. april 1940 befant kongefamilien og regjeringen seg, med unntak av utenriksministeren, i Nybergsund ved Trysil. I et møte mellom utenriksminister Koht, Kongen og den tyske sendemannen i Norge i Elverum samme dag, forlangte tyskerne total overgivelse og at Kongen skulle utnevne Vidkun Quisling til statsminister. Kravene ble avvist av så vel konge som regjering da den møtte til statsråd i Nybergsund samme kveld. Det foreslåtte dokumentet, kgl. res. av 10. april 1940 ”Kongens nei” går inn i en norsk forvaltningstradisjon der regjeringens vedtak blir sanksjonert av Kongen i statsråd. Samtidig er det et meget betydningsfullt dokument både fordi det ga det endelige offisielle signalet til motstand mot de tyske angriperne og fordi det avspeiler en selvstendig politisk handling av kong Haakon VII. Kongen gjorde det klart i statsråd 10. april at han ikke ønsket å etterkomme de tyske kravene. Gjennom sin faste holdning kan han ha påvirket regjeringens diskusjoner og til og med dens avgjørelse, noe som er helt unikt i moderne norsk konstitusjonell historie. 2: OPPLYSNINGER OM SØKER 2.1 Navn på søker: Riksarkivet (Arkivverket) 2.2 Søkers tilknytning til den nominerte dokumentarven: Riksarkivet eier dokumentet.
    [Show full text]
  • Norge / Norway 1951– Menn / Men (Ajourført 2008-05-06)
    Norge / Norway 1951– Menn / Men (Ajourført 2008-05-06) Utarbeidet av/Compiled by Tore Johansen, SRU Men med god assistanse fra: Tore Bredesen, Reidar Dahl, Bendik Dale, Stein Fossen, Rolv Gunnar Gitlestad, Willy Hauge, Arnt Heggelund, Rolf M. Justad, Børre Lilloe, Jan Jørgen Moe, Bernt A. Solås, Arne Sæther og Erik Aarset. Spesielt må Rolv Gunnar Gitlestad berømmes for en utrettelig innsats for å få korrekt navn og fødselsdata på plass. Når det gjelder navn er også kallenavn som ble brukt på denne tiden tatt med i ”gåseøyne”. Senere navneendringer er angitt i parentes. I noen tilfeller er mellomnavnet senere brukt som familienavn. Dette er ikke spesielt markert dersom begge navnene ble brukt opprinnelig. Når det gjelder bruk av mellomnavn er dette i utgangspunktet begrenset til det eller de navn som ble brukt i 1951. Unntaksvis er også mellomnavn som ikke ble brukt tatt med dersom utøveren selv eller eventuelle etterkommere har ytret ønske om dette. I 1951 ble det benyttet ulike betegnelser på gutteklasser, og det ble ofte også konkurrert i dobbeltklasser. Jeg har imidlertid brukt følgende klassebetegnelser: J: juniorklasse og klasse I (f. 1931-33) i landsidrettsstevnet for høyere skoler. a: f. 1933 eller 16-18 år b: f. 1934 eller II (i landsidrettsstevnet) eller 15-17 år c: f. 1935 eller III (i landsidrettsstevnet) eller 14-16 år d: f. 1936 eller IV (i landsidrettsstevnet) eller 13-15 år e: f. 1937 eller V (i landsidrettsstevnet) eller 12-14 år Grunnlaget for statistikken er for øvrig statistikk (uten fødselsdata, sted og dato) publisert i Sportsmanden. Den er senere supplert og justert på grunnlag av stevnerapporter (noe mangelfullt grunnlag, bl.a.
    [Show full text]
  • Summer 2015 Sommer SONS of NORWAY
    SONS OF NORWAY BERNT BALCHEN LODGE – PRESIDENT’S MEssAGE Norway’s Beloved and Brave Royal Family By the time that you read this message we will have enjoyed a visit to Anchorage from His Majesty, King Harald V of Norway. King Harald is a member of a royal family that is beloved in Norway and admired around the VIKING HALL 349-1613 world for their courage and service. www.sofnalaska.com Soon after its final split from the Kingdom of Sweden in 1905, the people of Norway elected Summer Prince Carl of Denmark to be their King. He was elected by an 80 percent margin by the 2015 people of Norway. Once king, Prince Carl took the Norwegian name and kingly title of sommer Haakon VII. He was the first Norwegian king in over 500 years. During those five centuries the Norwegian royal line and nobility had entirely disappeared. That is why the Norwegians in 1905 sought their king from abroad. Haakon VII and Crown Prince Olav in eastern Norway during their escape from the Nazis. Haakon VI proved to be an able leader who enthusiastically embraced his role as the King of Norway. His guiding motto was “All for Norway” and he traveled all over the country to meet with people both high and low. His wife, Maud, was the daughter of King Edward of England, and this royal union with Great Britain gave the new-born country of Norway some measure of extra protection from other great powers in the first decades of the twentieth century. Unfortunately, in a bid to control the North Sea, Germany attacked little Norway without warning Sprucing up for Summer! on April 9th, 1940.
    [Show full text]
  • JFQ 11 ▼JFQ FORUM Become Customer-Oriented Purveyors of Narrow NOTES Capabilities Rather Than Combat-Oriented Or- 1 Ganizations with a Broad Focus and an Under- U.S
    Warfare today is a thing of swift movement—of rapid concentrations. It requires the building up of enormous fire power against successive objectives with breathtaking speed. It is not a game for the unimaginative plodder. ...the truly great leader overcomes all difficulties, and campaigns and battles are nothing but a long series of difficulties to be overcome. — General George C. Marshall Fort Benning, Georgia September 18, 1941 Inaugural Issue JFQ CONTENTS A Word from the Chairman 4 by Colin L. Powell Introducing the Inaugural Issue 6 by the Editor-in-Chief JFQ FORUM JFQ Inaugural Issue The Services and Joint Warfare: 7 Four Views from the Top Projecting Strategic Land Combat Power 8 by Gordon R. Sullivan The Wave of the Future 13 by Frank B. Kelso II Complementary Capabilities from the Sea 17 by Carl E. Mundy, Jr. Ideas Count by Merrill A. McPeak JOINT FORCE QUARTERLY 22 JFQ Reforming Joint Doctrine Coalition Warfare What’s Ahead for the Armed Forces? by David E. Jeremiah Joint Warfare— Views from the Top 25 United Nations Peacekeeping The Limits of Jointness The Gulf War Service Redundancy: Waste or Hidden Capability? Revisited Joint Air Summer Operations 93 by Stephen Peter Rosen Inaugural Issue 36 Service Redundancy— Waste or Capability? A PROFESSIONAL MILITARY JOURNAL ABOUT THE COVER Reforming Joint Doctrine The cover shows USS Dwight D. Eisenhower, 40 by Robert A. Doughty passing through the Suez Canal during Opera- tion Desert Shield, a U.S. Navy photo by Frank A. Marquart. Photo credits for insets, from top United Nations Peacekeeping: Ends versus Means to bottom, are Schulzinger and Lombard (for 48 by William H.
    [Show full text]
  • Årsberetning Slottet-05 Ny
    Hoffsjefens sammendrag side 3 hoffsjefens sammendrag Markeringen av hundreåret for unionsoppløsningen med Sverige, Prins Sverre Magnus´ fødsel og H.M. Kongens sykdom preget Kongehuset og Det Kongelige Hoffs virksomhet i 2005. Under H.M. Kongens sykefravær fungerte H.K.H. Kronprinsen som regent. H.M. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005, da han sammen med H.M. Dronningen og DD.KK.HH. Kron- prinsen og Kronprinsessen var til stede ved Stortingets minnemøte over beslutningen om oppløs- ningen av unionen med Sverige 100 år tidligere. I helgen 25. til 27. november 2005 deltok Konge- familien ved markeringene av at det var 100 år siden Prins Carl av Danmark ble valgt til norsk Konge under navnet Haakon VII. Kongehusets medlemmer har hatt et omfattende offisielt program nasj- onalt og internasjonalt dette året. I tillegg til det daglige virke på Slottet ble 42 kommuner besøkt, fordelt på 18 fylker. Kongehuset gjennomførte 25 besøk i utlandet i 2005. Det har vært statsbesøk til Norge fra Japan, mens det svenske Kongepar og H.K.H. Kronprinsesse Victoria var på offisielt besøk i juni. Kongeparet har besøkt USA, Sverige, Storbritannia og Danmark. Ved besøkene til Stockholm og København deltok også H.K.H. Kronprinsen. Kronprinsparet deltok ved besøket til Storbritannia. I tillegg har DD.KK.HH. Kronprinsen og Kronprinsessen vært på offisielt besøk til Polen. H.M. Dronningen gjennomførte i februar en reise til Antarktis hvor hun åpnet forskningsstasjonen Troll. I forbindelse med reisen besøkte hun også Sør-Afrika som et ledd i hundreårsmarkeringen. H.K.H. Kronprinsessen har gjennomført en arbeidsreise til Malawi, mens H.K.H.
    [Show full text]
  • Empirically Downscaled Precipitation and Temperature up to Year 2050 for Twenty-Five Norwegian Catchments
    no. 23 a/2008 Climate Empirically downscaled precipitation and temperature up to year 2050 for twenty-five Norwegian catchments Torill Engen-Skaugen, Rasmus Benestad and Eirik J. Førland report Title Date Empirically downscaled precipitation and temperature up to year 2050 for 08.12.2008 twenty-five Norwegian catchments Section Report no. Climate no. 23 a/08 Author(s) Classification Torill Engen-Skaugen, Rasmus Benestad and Eirik J. Førland Free Restricted ISSN 1503-8025 e-ISSN 1503-8025 Client(s) Client’s reference EBL Norwegian Electricity Industry Association MKU-1.8_06 Abstract Area averaged temperature and precipitation were downscaled for 25 different Norwegian catchments for the period 1960-2050, based on a multi-model ensemble of the most recent global climate models. The results point to a future warming at all catchments but the projected trends for the precipitation gave a more mixed picture, depending on season and location. A substantial spread within the multi-model ensemble illustrates the large degree of uncertainty associated with such simulations and analysis. Keywords Climate change, Empirical statistical downscaling (ESD), temperature, precipitation Disciplinary signature Responsible signature Inger Hanssen-Bauer Eirik J. Førland Postal address Office Telephone Telefax e-mail: [email protected] Bank account Swift code P.O.Box 43, Blindern Niels Henrik Abelsvei 40 +47 22 96 30 00 +47 22 96 30 50 Internet: met.no 7694 05 00628 DNBANOKK NO-0313 OSLO Norway Postal address Office Telephone Telefax e-mail: [email protected] Bank account Swift code P.O.Box 43, Blindern Niels Henrik Abelsvei 40 +47 22 96 30 00 +47 22 96 30 50 Internet: met.no 7694 05 00628 DNBANOKK NO-0313 OSLO Norway 1 Introduction Levels of atmospheric concentrations of long-lived green house gases, such as CO2, have risen since the industrial revolution and this increase lead to global surface warming (IPCC, 1995; Houghton et al., 2001; Solomon et al., 2007).
    [Show full text]
  • Hydrological Projections for Floods in Norway Under a Future Climate Deborah Lawrence 5 Hege Hisdal 2011 REPORT
    Hydrological projections for floods in Norway under a future climate Deborah Lawrence 5 Hege Hisdal 2011 REPORT Hydrological projections for floods in Norway under a future climate Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2011 Report no. 5 – 2011 Hydrological projections for floods in Norway under a future climate Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Authors: Deborah Lawrence and Hege Hisdal Printed by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Cover photo: Near Berget 156.10 gauging station, September, 2009. (Photo: Section for Hydrometry, NVE) ISSN: 1502-3540 ISBN: 978-82-410-0753-8 Abstract: An ensemble of regional climate scenarios, calibrated hydrological models and flood frequency analyses are used to assess likely changes in hydrological floods under a future climate in Norway for two periods, 2021-2050 and 2071-2100. Analyses are based on detailed modelling for 115 catchments, and changes in the mean annual flood, the 200-year and the 1000- year floods are estimated. Regional guidance for using the projections in climate change adaptation planning is also presented. Key words: Climate change adaptation, HBV hydrological model, uncertainty, flood risk Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no June 2011 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]