«……… Pst…. Har Du Hørt Om Jøssingen Som..»
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
«……… Pst…. Har du hørt om jøssingen som..» Vitser i Norge 1940-1945. Funksjon og kontekst. Bjørn Fjeld Masteroppgave i kulturhistorie, 60 studiepoeng. Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) UNIVERSITETET I OSLO Høst 2012 II © Bjørn Fjeld 2012 «……… Pst…. Har du hørt om jøssingen som..» Vitser i Norge 1940-1945. Funksjon og kontekst. Bjørn Fjeld http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III FORORD Jeg vil først takke min veileder Anne Eriksen for gode og kloke råd underveis. Jeg vil dernest takke min kone Vigdis for tålmodig støtte, selv i tider da jeg ikke dro tunge lass på hjemmefronten. Jeg vil takke mine barn for god hjelp. Siri som har lest korrektur og pekt på mangler ved oppgaven, og Sindre for råd under hyggelige lunsjer på Blindern, mens vi begge var studenter der. Jeg vil også takke Bjørn Barstad for bistand med ymse IT-problemer i forbindelse med skrivningen. Til slutt vil jeg takke mine barnebarn Eirill og Anna som stadig får meg til å huske at studier ikke er det viktigste i verden. Nesodden november 2012 Bjørn Fjeld IV Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING. .................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn og problemstillinger. ................................................................................... 1 1.2 Organisering av oppgaven. .......................................................................................... 3 2 TEORI ................................................................................................................................ 4 2.1 Identitet og kampen om å være god nordmann. .......................................................... 4 2.2 Humorteorier. .............................................................................................................. 9 2.3 Kommunikasjonsteori. ............................................................................................... 11 3 MATERIALE OG METODE .......................................................................................... 16 3.1 Avgrensning av oppgaven ......................................................................................... 16 3.2 Vitser som folkloristisk uttrykk ................................................................................. 17 3.3 Vitser og vitsesamlinger ............................................................................................ 18 3.4 Historie og metode ..................................................................................................... 21 3.5 Kulturhistoriske perspektiver på okkupasjonen. ....................................................... 22 4 KRIGEN OG HISTORIEN .............................................................................................. 28 4.1 Vitser som motstand .................................................................................................. 28 4.2 Vitsefortelling som symbolsk motstand .................................................................... 33 4.3 Vitsefortelling og den ytre kontekst .......................................................................... 34 4.4 Et folk av vitsefortellere – fra første stund? .............................................................. 38 5 ANALYSE I. DAGLIG LIV I NORGE .......................................................................... 40 5.1 Knapphet og humor. .................................................................................................. 40 5.2 «Nu er Norge stumt og stengt..» ................................................................................ 45 6 ANALYSE II. ANTAGONISTENE ................................................................................ 48 6.1 Navngitte NS-medlemmer ......................................................................................... 48 6.2 Nasjonal Samling og sympatisører ............................................................................ 53 6.3 “Tyskertøser” ............................................................................................................. 57 6.4 Hva vil skje når krigen er over? ................................................................................. 62 7 ANALYSE III. PROTAGONISTENE ............................................................................. 66 7.1 Kongen ....................................................................................................................... 66 V 7.2 Kvinner og vitser ....................................................................................................... 70 7.3 Menn og vitser ........................................................................................................... 73 7.4 Kvikke replikker ........................................................................................................ 77 7.5 Samhold og jøssingidentitet. ...................................................................................... 80 7.6 Vitsenes forebyggende funksjon? .............................................................................. 83 8 KONKLUSJONER .......................................................................................................... 88 8.1 Humor og vitser ......................................................................................................... 88 8.2 Vitsens funksjoner ..................................................................................................... 89 Referanser. ........................................................................................................................ 96 Sammendrag ................................................................................................................... 106 VI 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og problemstillinger 9. april 1940 ble Norge okkupert av tyske soldater. Samme kveld proklamerte Quisling at Nasjonal Samling (NS) hadde overtatt regjeringsmakten i landet, med ham selv som statsminister og utenriksminister. Ved det siste valget før krigen (i 1936) hadde NS en oppslutting blant velgerne på 1,8%.1 Den tyske marine hadde senket de første norske båter allerede i september 1939, og etter nyttår 1940 ble den tyske u-båtkrigen trappet opp med betydelige norske tap. Tonen i norske aviser var klart anti-tyske, og en betydelig propagandainnsats for å bedre folks oppfatning av Tyskland ble iverksatt fra tysk side.2 Etter okkupasjonen innførte tyskerne en streng kontroll av pressen. Tysk propaganda gikk i hovedsak ut på å fortelle at årsaken til at de kom Norge “til hjelp” var aggressiv engelsk politikk overfor et nøytralt land, med bl.a. ulovlig minelegging. Den norske eksilregjering ble utsatt for massiv kritikk, godt understøttet av tysk propaganda. Situasjonen var ellers den at Nederland og Belgia var besatt, Italia gikk inn i krigen på tysk side den 10. juni, Frankrike ble besatt 17. juni og Polen var delt mellom Tyskland og Russland.3 Mange kan ha oppfattet situasjonen slik sommeren 1940: Norge hadde tapt en krig. Egen regjering, allierte og naboland hadde sviktet. Resultatet kom med stor sannsynlighet til å bli at Tyskland og Russland delte Europa mellom seg. Kommunistene var passive, som følge av avtalen mellom Tyskland og Russland. 1 Dahl Hans Fredrik, Hagtvet Bernt, Hjeltnes Guri : Den norske nasjonalsosialismen. Nasjonal Samling 1933- 1945 i tekst og bilder. Pax Forlag as. 1982 s.128. 2 Den tyske sendemann i Norge, Curt Breuer skriver i en henvendelse til sine overordnede i Tyskland at de står i fare for å bli moralsk isolert, og at britisk propaganda måtte møtes med motpropaganda. (Nøkleby, Berit: «Fra november til april - sendemann Bräuers personlige politikk» i Norge og den 2. verdenskrig: 1940 – Fra nøytral til okkupert. Universitetsforlaget, Oslo 1969. s.25). 3 Professor Sverre Steen skriver: “Folk var nedtrykte over hendelsene på det store krigsteater, og mange regnet med at krigen var tapt for vest-maktene. (….) ..det hersket alminnelig skuffelse, ja hos mange bitterhet over den mangelfulle hjelp vi hadde fått utenfra. Denne stemningen gjaldt først og fremst England” (Steen Sverre. i “ Norge og den 2. verdenskrig: 1940- 1945 Fra nøytral til okkupert. 1969. s.129-130). Denne holdningen til England kan kanskje kaste lys over følgende vits: “Et par Hedmarkinger var samlet en tid etter at tyskerne hadde dratt videre nordover fra Hamar og diskuterte de forskjelliges innsats for fedrelandet De fleste ble enige om at det ikke var så rart med innsatsen nei,- snarere det motsatte. Det var ikke noe å rope hurra for i alle fall. Da var det at Nils Oppsetten spyttet “brunt”, - tørket seg med handbaken om skjeggtufsene og talte og sa: - Mja, - je synes itte det var så aller værst, nei! – Je for min del skaut to engelskmenner og fæm tiskerer”. Scheen A.: HA-HA! Nu kan vi le av det”, 1946 s.8. 1 Tyskerne ønsket en ny norsk regjering, og forhandlingene med Administrasjonsrådet om dette varte helt frem til bruddet den 25.september 1940, da tyskerne oppnevnte et sett med konstituerte statsråder, mange fra NS rekker. Kongen ble erklært for avsatt. Dermed var døren slått opp for nazifisering av landet – for norsk motstandskamp og for «jøssingvitser»4. Spørsmål knyttet til krigsvitser er mange, og jeg har valgt å konsentrere meg om en treleddet problemstilling, der jeg til hvert ledd stiller noen forskningsspørsmål: 1) Hva handlet vitsene om, dvs innholdsavklaringer: Hvem var aktører i vitsene, hvem var antagonister og protagonister? Vitsenes humorteoretiske plassering, hvilke type historier fortelles? 2) Hvilken