Evaluering Av Forsøk Med Ny Forvaltningsordning for Motorferdsel I Utmark NINA
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NINA Norsk institutt for naturforskning Evaluering av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark Statusrapport 2002 Torbjørn Østdahl Margrete Skår NINA Oppdragsmelding 770 NINA Norsk institutt for naturforskning Evaluering av forsøk med ny forvaltnings- ordning for motorferdsel i utmark Statusrapport 2002 Torbjørn Østdahl Margrete Skår nina oppdragsmelding 770 Østdahl, T. & Skår, M. 2002. Evaluering av forsøk med ny NINA publikasjoner forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Statusrapport 2002. - NINA Oppdragsmelding 770: 97pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Trondheim, desember 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1374-5 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Forvaltningsområde: nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 Menneske-natur studier NINA Oppdragsmelding Rettighetshaver ©: Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- NINA•NIKU dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, semi- nar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov Redaksjon: bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfun- net. Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, Kari Fagernæs f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer popu- Design og layout: lærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn oven- Synnøve Vanvik nevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- Opplag: 80 sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og in- teresserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i Tungasletta 2 internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- N-7485 Trondheim faglige tidsskrifter og aviser. Telefon: 73 80 14 00 Telefax: 73 80 14 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: _______________________________________________ Miljøverndepartementet _____ Prosjekt nr.: 176070 Evaluering motorferdsel _______________________________________________ _____ Ansvarlig signatur: 2 nina oppdragsmelding 770 ha en nøytral rolle og skal ikke være pådriver i forhold til gjen- Sammendrag nomføring av planarbeidet og valg av løsninger i forsøkskom- munene. Vi har hittil opprettet kontakt med og innhentet infor- Målsettinger i forsøksprosjektet masjon fra kommunenes administrasjon og politikere i tillegg Miljøverndepartementet inviterte høsten 2000 åtte kommuner til representanter for en rekke lag og organisasjoner. til å være med på en forsøksordning for å prøve ut nye måter å praktisere Motorferdselloven på. Hovedelementer i forsøket Evalueringen består av 3 hovedmilepæler: var at motorferdsel skulle knyttes opp mot planprosessene i • en statusrapport for forsøket ved årsskiftet 2002/2003 Plan- og bygningsloven gjennom kommuneplanens arealdel, (planstatus for forsøket og referansetilstand mht. motor- og arealkategorier skulle spesifiseres mht om motorferdsel var ferdsel ved oppstart av forsøket) tillatt eller ikke. Likeledes skulle forsøket omfatte utarbeiding • en underveisevaluering av forsøket høsten 2003 av utfyllende bestemmelser som skulle avgrense bruken av • en sluttevaluering av forsøket høsten 2004 motorkjøretøy til særskilte løyper/traseer. Måling av omfang av motorferdsel i forsøket I formålsparagrafen i standardforskriften for forsøket er mål- Omfang av motorferdsel i utmark ved inngangen til forsøkspe- settingen definert slik: rioden og utviklingen i omfang som følge av forsøksordningen ”Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdsello- er sentrale parametere i evalueringen. Måling av omfang er ven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelast- komplisert og vanlig brukte indiktatorer som kjøretøybestand, ningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest antall dispensasjoner med mer har alle sine feilkilder og usik- sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal kerheter. I evalueringen har vi valgt å måle omfang både sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i gjennom de tradisjonelle indikatorene (kjøretøystatistikk og saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at antall dispensasjoner), gjennom supplerende spørreundersø- behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer de- kelser til befolkningen i forsøkskommunene og gjennom tele- mokratisk, effektiv og forutsigbar” fonintervjuer med representanter for lokale lag og foreninger. I tillegg er det etablert et samarbeid med SNO om registreringer Valg av forsøkskommuner av motorferdsel i forsøkskommunene gjennom forsøksperio- De 8 forsøkskommunene ble valgt ut for å representere en den. nord–sør gradient, og en gradient fra kommuner med lite mo- torisert ferdsel i utmark til kommuner med mye motorisert Kjøretøybestand i forsøkskommunene ved inngangen til ferdsel i utmark. Felles for alle forsøkskommunene er at de forsøksperioden har store utmarksarealer og store verdier / brukerinteresser Det totale antall snøskutere i Norge per 01.12.2002 var 51 knyttet til disse. Følgende kommuner deltar i forsøket: Sirdal, 777, mens antall 4-hjulsdrevne barmarkskjøretøy var 3 224. Vinje, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal, Fauske og Kauto- Tabell 1 viser bestanden av snøskutere og 4-hjulsdrevne keino. terrengkjøretøy i 1994 og 2002 i hver enkelt forsøkskommune. Antallet registrerte barmarkskjøretøy gir ikke et fullgodt bilde Evalueringen av forsøksprosjektet på omfanget av motorisert ferdsel i utmark på sommeren i og Norsk Institutt for Naturforskning har fått i oppdrag fra Miljø- med at antall elgtrekk (som ikke er registreringspliktige), trak- verndepartementet å evaluere forsøket. Evalueringen startet torer, mopeder og andre to-hjulinger som brukes i utmark er opp i desember 2001 og har samme varighet som forsøkspe- ukjent. Tradisjonen for bruk av elgtrekk er svært varierende i rioden, dvs til utgangen av september 2004. Evalueringen er forsøkskommunene. I Stor-Elvdal hvor denne kjøretøytypen er en følgeevaluering der evaluators rolle er å observere pro- vanlig å bruke, er antallet anslått til å være så høyt som 100. sjektet og vurdere prosesser og måloppnåelse. Evaluator skal Tabell 1. Bestanden av snøskutere og 4-hjulsdrevne terrengkjø- retøy 1994 og 2002. Skuterbestand Bestand 4-hjulsdrevne terrengkjøretøy 2002 1994 2002 1994 Sirdal 214 167 16 1 Fauske 732 597 16 3 Hattfjelldal 365 265 9 - Vinje 549 406 23 10 Lom 42 39 2 - Røros 411 297 16 4 Stor-Elvdal 71 54 2 - Kautokeino 1 080 1 179 422 232 Kilde: Opplysningsrådet For Vegtrafikk (OFV). 3 nina oppdragsmelding 770 Antall dispensasjoner gitt etter §§ 5 og 6 i Nasjonal for- drøftet nærmere utover i forsøket, i og med at de kommunene skrift. som til nå har iverksatt motorferdselplaner kun har begrenset Antallet dispensasjoner for motorferdsel i utmark etter §5 og bruk av barmarkskjøretøy. §6 i Nasjonal forskrift er på samme måte som antallet kjøretøy svært varierende mellom forsøkskommunene (tabell 2). Antall Status i planprosessen i forsøkskommunene dispensasjoner gir ikke nødvendigvis et godt bilde av omfan- Figur 1 viser hvor langt de ulike forsøkskommune er kommet i get av motorisert ferdsel i utmark, i og med at noen dispensa- planprosessen. Hattfjelldal iverksatte sin plan etter nye ved- sjoner kun gir rom for enkeltturer mens andre gir rom for svært tekter allerede vinteren 2001/2002, men har fortsatt en uav- mye kjøring. Vi velger likevel å ta med antall dispensasjoner klart innsigelse på planen. Fauske iverksatte sin plan for den fordi det gir et visst bilde av dispensasjonspraksisen i hver østlige delen av kommunen i vintersesongen 2001/2002,og enkelt kommune. har planen for den vestlige delen av kommunen klar for iverk- setting 2002/2003. Kautokeino, Stor-Elvdal og Røros er i opp- Vinje kommune har det høyeste antall dispensasjoner for bruk startfasen av selve planarbeidet, og forventes å komme i gang av snøskuter, og tallet er langt høyere enn antallet registrerte med planprosessen i begynnelsen av 2003. Lom er i gang snøskutere i kommunen. Forklaringen på dette er både at det med planarbeidet og kan forventes å være ferdige våren 2003. gis flere dispensasjoner (for ulike formål) til hver skutereier, og Vinje har hatt sitt planutkast ute på høring høsten 2002. Inn- at det er en god del utenbygds skuterbrukere som søker dis- spillene og kommentarene kommunen fikk på høringsutkastet pensasjon i kommunen, f.eks hytteeiere. Antallet er høyt også har gjort at kommunen valgte å gjennomføre en ny hørings- i Kautokeino