Side 1 av 48 Arkivkode: FA-L10, TI-&30 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 11/967 JournalpostID: 13/1014 SaksbehandlerD Bjarne Haugen ato: 08.04.2013

Behandling av innsigelser, merknader og innspill etter 1. gangs høring Kommuneplanens arealdel 2012 - 2023

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 30.04.2013 008/13 Kommunestyret 26.06.2013 041/13

Rådmannens innstilling Kommuneplanens arealdel 2013 – 2023, med tilhørende bestemmelser og vedlegg, beskrivelse, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart og delplan, foreslås vedtatt med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11 – 15.

Konflikt ang. H 35 – Reinhagodden (rikmyr) og snøscooterløyper mot grensen til Grane og Hemnes søkes løst i mekling med Fylkesmannen i Nordland. Resten av planen foreslås vedtatt med umiddelbar virkning.

Det innarbeides rutine med rullering av Kommuneplanens arealdel først i valgperioden. Neste rullering i 2016.

30.04.2013 Utvalg for plansaker

Møtebehandling: Nytt dokument lagt frem i møte av Bjarne Haugen: Brev fra Fylkesmannen i Nordland – vurdering av forslag til endring av kommuneplanens arealdel, datert 23.04.13.

Forslag lagt frem i møte som erstatter 2. avsnitt i innstillingen: Konflikt ang. H35 – Reinhagodden (rikmyr). Legges inn som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet og utredes bedre i en reguleringsprosess.

Forslag til endring etter innsigelser fra fylkesmannen: H44 – Krutvatn Øst. Planforslagsgrensen justeres til vei mot vest og angitte myr- området i sør.

Scooterløype Åkervik – Hemnes, justeres inn til parkering på kommunegrensen.

Rådmannens innstilling med forslagene lagt frem i møte, enstemmig vedtatt.

PLU-008/13 PLU`s innstilling: Kommuneplanens arealdel 2013 – 2023, med tilhørende bestemmelser og vedlegg, beskrivelse, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart og delplan, foreslås vedtatt med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11 – 15.

Konflikt ang. H35 – Reinhagodden (rikmyr). Legges inn som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet og utredes bedre i en reguleringsprosess.

Det innarbeides rutine med rullering av Kommuneplanens arealdel først i valgperioden. Neste rullering i 2016.

Løype Åkervik – Hemnes, justeres inn til parkering på kommunegrensen.

H44 – Krutvatn Øst. Planforslagsgrensen justeres til vei mot vest og angitte myr-området i sør.

Side 2 av 48

Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet.

Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 16.04.2013 65554 Planbeskrivelse.pdf 16.04.2013 65555 Planbestemmelser og vedlegg.pdf 17.04.2013 65575 Bestemmelser motorferdsel.pdf 16.04.2013 65553 Konsekvensutredniger og ROS-analyser.pdf 18.04.2013 65644 Arealplan 2013 - 2023.pdf 18.04.2013 65645 Temakart Båndlagte områder og Hensynsoner.pdf 18.04.2013 65646 Delplan Motorferdsel.pdf 18.04.2013 65647 Planskjema nfk.docx

Innledning: I et forsøk på å bedre lesbarheten har vi klippet inn de enkelte innsigelser, merknader og innspill og rammet inn administrasjonens kommentarer under.

Innledningsvis vil vi presisere noen begrep. Hva er en innsigelse, hvem har myndighet til å fremme innsigelse, og når skal dette instrumentet brukes?

En innsigelse er i praksis at noen ”setter ned foten” i forhold til kommunens adgang til egengodkjenning av kommuneplanen. Hvem som har denne retten går frem av plan- og bygningsloven (pbl)

§ 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag

Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.

Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging.

Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.

Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse.

Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes.

Som det fremgår av loven er det først og fremst berørt statlig og regionalt organ som har denne adgangen til å overprøve det lokale selvstyret.

Samtidig fremgår det av siste ledd at innsigelsen skal begrunnes. Det er ikke nok at en saksbehandler, f.eks. hos Fylkesmannen eller annet organ, ikke liker eller er uenig i den planen kommunen legger frem.

Innsigelsen skal også være av ”nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.” Innsigelsesinstrumentet skal altså brukes i saker av en viss viktighet, begrepene nasjonal og vesentlig regional betydning må forstås slik at innsigelsesinstrumentet ikke skal brukes i tide og utide. Undersøkelser har vist at Fylkesmannsembetet er det ivrigste organ til å fremme innsigelser. Svært mange kommuner føler dette som en overstyring i forhold til det lokale sjølstyret.

Side 3 av 48 Følgende utsagn ble gitt fra flertallet i Energi- og miljøkomiteens Innst. O nr. 57(2007-2008) om endringer i plan- og bygningsloven:

”….alle, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at politiske avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Derfor er lokaldemokratiet bærebjelken i et levende folkestyre. Det lokale selvstyret må styrkes ved at kommuner og fylkeskommuner får reell mulighet til å bestemme over politiske saksfelt der ikke hensynet til individuelle rettigheter, behov for nasjonale minstestandarder, eller spesielle nasjonale interesser, tilsier at politikken må bestemmes på nasjonalt eller internasjonalt nivå.”

Administrasjonen oppgave er å sjekke om de innsigelser som de ulike statlige myndigheter/etater har kommet med er begrunnet på en objektiv måte; er planforslaget i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse eller overordnet plan?

Uansett hvem som kommer med en innsigelse, innebærer det at kommunen ikke kan se bort fra denne, men må behandle den som en innsigelse. Dette jfr. rundskriv T-5/95, pkt. 2.4:

2.4 Kommunens behandling Kommunens behandling av innsigelse Kommunen kan ikke se bort fra en innsigelse. Selv om kommunen mener at det organ som har reist innsigelsen ikke har slik adgang, eller at innsigelsen ikke er tilstrekkelig saklig begrunnet, må kommunen likevel behandle saken som en innsigelse. Den bør eventuelt drøfte saken med vedkommende organ eller fylkesmannen / fylkeskommunen. Trekking av innsigelse Kommunen og vedkommende innsigelsesorgan må så langt mulig søke å bli enige om en løsning. Innsigelsen kan således når som helst trekkes tilbake av det organ som har fremmet innsigelsen. Kommunestyret kan da gjøre endelig planvedtak. Det samme gjelder dersom kommunen og vedkommende organ blir enige om et noe endret planforslag, jf. likevel avsnittet nedenfor om behovet for ny utlegging i forhold til endringer. Kommer kommunen til at den vil ta innsigelse til følge, og innsigelsen innebærer endring av noen betydning i forhold til det utkast som tidligere har vært ute til offentlig ettersyn, må nytt planutkast legges ut før det eventuelt vedtas av kommunestyret. Dette gjelder både for kommuneplanens arealdel og for reguleringsplan. Vesentlige endringer som foretas etter at planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn, betinger alltid ny utleggelse før kommunestyrevedtak gjøres. Er endringene presentert som et alternativ i forbindelse med offentlig ettersyn tidligere, kan spørsmålet om behovet for ny utlegging stille seg annerledes. I slik sammenheng er det imidlertid viktig å ha forvaltningslovens § 17, første ledd og § 37, første ledd, om utrednings- og høringsplikt i mente.

Som det fremgår av sitat fra T-5/95 må kommunen og innsigelsesorgan så langt som mulig søke å bli enig om en løsning. Alternativet er at de områder av kommuneplanen hvor det er strid sendes til sentral avgjørelse , Miljøverndepartementet (MD).

Kommunal rapport har torsdag den 08.11.2012 en artikkel hvor miljøvernminister Bård Vegar Solhjell lover å gjennomgå praksisen for innsigelser. ”Staten skal bruke innsigelser mot kommunale planer bare når det er ABSOLUTT NØDVENDIG” sier ministeren.

Når det gjelder faglige myndigheter kan de fremsette faglige merknader og råd. Dette er ikke innsigelser, og kommunene kan selv bestemme hvordan man vil forholde seg til disse.

I våre vurderinger og kommentarer har vi også stukket fingeren i jorda og sett på hvor vi er landet og størrelsen på området vi planlegger for: 2 684,28 km², større enn Vestfold fylke, med store skog-, myr-, vann- og kalkrike fjellområder, og knapt 1500 innbyggere. Og med et ønske om å legge forholdene til rette for at vi skal kunne bli flere både hus- og hytteeiere, samt turister.

Oppsummering av saken: Arealplanen ble vedtatt sendt ut på høring i PLU-005 /12, med høringsfrist 1. 8.2012. Alle innsigelser, merknader og innspill er nå gjennomgått og kommentert. Side 4 av 48

Det er kommet innsigelser fra Fylkesmannen i Nordland (FM), Nordland fylkeskommune (NFK), Reindriftsforvaltningen og NVE. Disse instansene har også kommet med merknader og innspill. Det samme har: Statens Vegvesen, Hattfjelldal Jakt og Fiskelag, Eggen/Ivarrud, Louise Fontain, Direktoratet for mineralforvaltning, Statskog, Harvassdal Utmark v/Terje Daleng, Vefsn Kommune, Vilhelmina norra sameby, Unkervatn hytteforening, Statnett, Sametinget og Aud Ringsø, i tilfeldig rekkefølge.

Innsigelser, med vurderinger:

Journalpost 12/5997

Fylkesmannen i Nordland (FM) har i alt fremmet fire innsigelser:

1. Enkeltområder, H35 og H44 2. LNF, område sone 2, herunder bestemmelsenes punkt 5.1.1 nr. 6 3. Bestemmelsenes punkt 6.2 om båthus langs (regulerte) innsjøer 4. Forslag til nye løyper for snøskuter som leder ferdsel inn mot nabokommunene Grane og Hemnes

Administrasjonens generelle kommentar:

Det er vår oppfatning at FM sine saksbehandlere i denne uttalen med innsigelser og merknader har tilkjennegitt en enorm frykt for at verken naturmangfoldet eller allmennhetens interesser blir ivaretatt gjennom planen. Videre at deler av forslaget kan lede til kriminalitet. Det skal ikke gås inn på noen analyse av hvorfor, men kun observere at det ikke har rot i virkeligheten i en distriktskommune. Det gir mer uttrykk for saksbehandlers holdning til spørsmålene. Alle disse antagelser, kan, hvis og synes å, gir ikke grunnlag for å bruke innsigelsesinstrumentet slik det er ment å brukes. Nemlig når det er absolutt nødvendig, jfr. ministeren. Hadde de kommet som faglige merknader og råd til kommunen, hadde de vært mer akseptable. I denne sammenheng oppleves det mer som misbruk av innsigelsesinstrumentet. Ei heller har det rot i nasjonale interesser.

Fylkesmannen har i sin uttale uttrykt hva som er innsigelse, merknad og hvilket hjemmelsgrunnlag som er benyttet (pbl § 5-4)

Fylkesmannen skriver i sin uttale med innsigelse at:

”videre oppfølging Innsigelsene herfra medfører at planen ikke kan egengodkjennes av kommunestyret. Fylkesmannen imøteser en revidert plan fra kommunen, der også merknadene som er anført ovenfor er vurderes og tas hensyn til.

Dersom kommunen ikke tar innsigelsene til følge, vises det til rundskriv T-5/95 Innsigelse i plansaker og Miljøverndepartementets brev av 19.03.10 om oversendelse av innsigelsessaker for videre behandling.

”Dersom det er ønskelig, vil Fylkesmannen stille på et møte i kommunen hvor innsigelsene og merknadene gjennomgås.”

Så langt om uttalen fra FM. Spørsmålet er om de har hensyntatt rundskriv T-5/95 sin beskrivelse av egen rolle, slik den er beskrevet:

”Statlige fagmyndigheters og fylkeskommunens roller: Side 5 av 48 Verken fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet kan pålegge kommunen å legge ut et område til et bestemt formål. Deres oppgave er først og fremst å formidle videre nasjonale og regionale mål og retningslinjer gjennom faglige råd og merknader, eventuelt med varsel om innsigelse. De kan også peke på at planen faglig sett ikke holder mål og derfor bør vurderes nærmere. Organer med innsigelsesadgang forutsettes å vise stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i lokale forhold. Det er opp til vedkommende fylkeskommune, nabokommune eller statlige fagorgan å avgjøre hva som er så vesentlig at det bør føre til innsigelse og dermed avgjørelse i departementet. I og med at innsigelsesinstituttet er fylkeskommunenes og statlige organers virkemiddel for oppfølging av nasjonal og regional politikk, bør det så langt mulig bare være viktige konfliktsaker som kommer til avgjørelse sentralt.”

Administrasjonens kommentar:

Overstående kan være grunnlag for vurdering ved et eventuelt møte. Hvilke områder politisk nivå vil ta en kamp om, og på hvilke områder som man kan imøtekomme Fylkesmannen eller de andre med innsigelse til planen, er selvfølgelig et politisk spørsmål, og beslutningene må tas der. Vi befinner oss i dette spenningsfeltet mellom lokalt selvstyre og statlig overstyring, gjennom eksempelvis FM.

Vi tar først for oss de områder hvor innsigelsesinstrumentet er brukt:

Enkeltområder:

H35 - Reinhagodden

Her bygger FM opp begrunnelsen for sin innsigelse med at det midt gjennom det avsatte området går en åre med kalkspatmarmor og at den kan avgi næringsstoffer til vegetasjon, og danne grunnlag for kravfulle og kalkkrevende arter. Videre at det innenfor det avsatte område er to myrer, - som kan være rikmyr. Denne type myr er klassifisert som sårbar i norsk rødliste for naturtyper 2011.

Videre sier FM at området er dårlig kartlagt og at FM sin vurdering er at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om tiltakets konsekvenser.

”Det kan være grunn til å anta at det vil kunne forekomme truede naturtype og arter innenfor det aktuelle område. Det betyr at føre-var prinsippet i § 9 i naturmangfoldloven kommer til anvendelse med det formål at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Føre-var prinsippet vil derfor måtte tillegges vekt i denne saken. Vi ber ut fra forannevnte at det avmerket området i kartutsnittet under holdes fri for ytterligere tekniske inngrep:”

Det er minst to utfall av denne innsigelsen. Føre–var prinsippet, slik det er ment fra lovgiver, er at det skal brukes når det er manglende kunnskap. Nå har FM selv gjort en antagelse om at kunnskapsgrunnlaget ”muligens ansees oppfylt”. Det blir derfor forunderlig at man da skal bruke føre-var prinsippet som hjemmel for å be om at området tas ut av planen. I dette område, som ligger veinært, vil det med forholdsvis enkle midler innhentes de opplysninger/kunnskaper som antas å mangle. En litt mer varsom måte med bruk av føre-var prinsippet hadde her vært på sin plass.

Hvis grunneier kommer til å realisere planen om å bruke arealet til fritidsbebyggelse, vil de spørsmål som reises i forhold til manglende kunnskap bli besvart. Dette gjennom kravet om en fullstendig konsekvensundersøkelse i forbindelse med reguleringsplan. Jfr. planens bestemmelser pkt. 2. Bebyggelse og anlegg, 2.1 Generelle bestemmelser og retningslinjer. Videre vil Naturmangfoldsloven (NML) § 6 om aktsomhet gjelde ved ethvert tiltak. Side 6 av 48

I forhold til dette mener vi det er god grunn til å diskutere substansen i innsigelsen, og gjør derfor ingen endringer i planforslaget.

H44 - Krutvatnet øst

”Området rundt Austerelvas utløp i Krutvatnet synes å være attraktivt for allmennheten. Utbygging i dette området vil helt klart legge begrensninger for friluftslivet i området. Vi minner om at det fra sentralt hold er signalisert at områder langs vann og vassdrag bør unngås nedbygd, jfr. blant annet veileder T-1450. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til området markert med rød skravur i følgende kartutsnitt, og ber om at det aktuelle arealet avsettes som LNF-område sone 1: ”

Her er realiteten at FM ønsker området redusert slik det fremgår av kartutsnitt i tilsendt uttale. Innsigelsen gjelder altså ikke hele planforslaget H44. Begrunnelsen er at området ”synes å være attraktivt for allmennheten”. Videre henvises det til veileder T-1450. FM blander dessuten Grannes (H4) inn i denne innsigelsen og mener at det der er grunnlag for fortetting. For ordens skyld ligger Grannes,(H4) ved Unkervatnet. Det kan tenkes at FM her tenker på H1, (Krutvatnet) hyttefelt som er i nærheten av planforslagets H44, og som denne innsigelsen handler om.

Når det gjelder en eventuell fortetting av eksisterende hyttefelt, H1 Krutvatn hytteområde, er det fullt utbygd med 39 hytter, i henhold til reguleringsplanen. Men grunneier har stadig forespørsel om hyttetomt i området. Forslaget om austre Krutvatn er derfor et forsøk på å imøtekomme disse forespørslene ved å gi/ha et tilbud.

Innsigelsen, slik den fremstår i dag, har ingen substans da den ikke forholder seg til eksisterende kunnskapsgrunnlag. Som loven krever er det ikke synliggjort noen begrunnelse i nasjonal politikk. Med det menes at det kan være konflikt i forhold til hyttebygging og allmennhetens interesser, slik det ofte er i forhold til reindrifta.

For å imøtekomme innsigelsen justerer vi planforslagets grenser, ved å markere veien mot den gamle Fjellstua som grense mot vest.

LNF-områder sone 2

”Fylkesmannen i Nordland fremmer innsigelse til områder som er angitt for spredt bebyggelse på bakgrunn av at bestemmelsene om bebyggelse ikke oppfyller kravet til omfang og lokalisering etter pbl § 11-11 nr. 2. Det følger av planbestemmelsenes punkt 5.1.1 nr. 6 at:

”Det tillates oppført totalt tre stk spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradeling til slike formål, per grunneiendom i planperioden, forutsatt at eiendommen ikke splittes. Fradelingen må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen.”

Vi kan ikke se at denne bestemmelsen oppfyller minimumskravet om omfang. For å kunne oppføre bygninger på grunnlag av enkeltsaksbehandling er det som tidligere et krav at omfang og lokalisering må framgå av planen og være avklart i forhold til andre interesser. Utgangspunktet er spredt bebyggelse, dvs. at områdets overveiende karakter skal være åpen og ikke tett bebygget. Bestemmelsen punkt 5.1.1 nr. 6 åpner potensielt for en omfattende og tett bebyggelse. Omfang og lokalisering av bebyggelsen må være så konkret og entydig markert at Side 7 av 48 det ikke oppstår tvil om hvilke forhold og interesser som blir berørt ved utbygging. Kravet til å angi omfang og lokalisering må være så detaljert at det i forhold til sektormyndighetene kan skje en prinsipiell avklaring under kommuneplanprosessen av hvor bygging tillates og hvilket omfang bebyggelsen vil kunne få. Planbestemmelsen punkt 5.1.1 nr. 6, og de store områdene som er avsatt som LNF sone 2, er for lite konkret til at man kan ta stilling til hvilke forhold og interesser som blir berørt ved utbygging. Fylkesmannen minner om at dersom ikke bestemmelsene om omfang, lokalisering og type bebyggelse og formål som tillates innenfor denne rammen nyttes, vil ikke lovens vilkår være oppfylt. En eventuell sak må i tilfelle vurderes som dispensasjon etter § 19-2.”

Det er utarbeidet tabell over tillatt spredt bebyggelse i LNFR sone 2 fordelt på områder. Tabellen fremkommer som vedlegg 4 til bestemmelsene. Ny tekst i pkt. 5.1.1 nr 6. er som følger:

6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen.

Båthus langs (regulerte) innsjøer

”Bestemmelsenes punkt 6.2 åpner generelt for oppføring av båthus “ved vatn som tradisjonelt er fisket fra båt”. Det vil si at det i praksis vil kunne oppføres båthus langs de fleste vannene i kommunen. Med tanke på at kommunen har utlagt en del naustområder, bes denne bestemmelsen tatt ut.”

Ved bygging til slikt formål utenfor regulert område, må det søkes om dispensasjon. Teksten tas ut.

Snøskuterløyper til nabokommunene Grane og Hemnes

”Kommunene har generelt ikke anledning til å legge ut snøskuterløyper i kommuneplanens arealdel. Snøskuterløypene som leder inn til Hemnes kommune på Røsvatnet og til Grane kommune, ved siden av Fv73, vil følgelig ikke kunne knyttes opp mot tilsvarende løyper i disse kommunene. Ut fra dette, og ut fra at ferdsel etter løypene kan lede til ulovlig ferdsel i nabokommunene, fremmer Fylkesmannen innsigelse til disse forslagene.”

Her er det spørsmål om å unngå potensiell kriminalitet, dvs. ulovlig kjøring. At ikke løypene kan knyttes opp mot tilsvarende løyper i nabokommunene kan være bare et spørsmål om tid, men det vet verken kommunen eller FM noe om. En endring i regelverket som gir kommunene anledning til å regulere motorferdselen gjennom plan- og bygningsloven kan bli et utfall av en slik endring. Hattfjelldal kommune planlegger derfor i forhold til gjeldende rettstilstand (at Hattfjelldal Kommune er forsøkskommune) og planlegger innenfor egen kommune. Den planlagte løype til Storvatnet går ikke til kommunegrensen mot Grane, men til et hyttefelt der hytteeierne har vist stor interesse for denne forlengelse. Når det gjelder den planlagte løypa på Røssvatnet går den inn mot Hemnes grensen. Intensjonen har vært at den kan bli en kombinasjonsløype med et framtidig internasjonalt hundekjørerløp fra kyst til kyst.

Vi viser videre til pbl § 5.5: Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse

”Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet Side 8 av 48 innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Dersom kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å fremme innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet spørsmålet.”

Vi minner om at spørsmål om snøscooterløyper i gjeldende arealplan ble avgjort ved tvistesak, MD 09.12.03, ref.nr 03/1189, med følgende sitat fra departementets vurdering: ”På bakgrunn av at Hattfjelldal kommune er med i det pågående motorferdselforsøket og således er gitt større myndighet, finner departementet derfor at det ikke er riktig å tilsidesette kommunens vedtak i denne saken.” Og sitat fra innledningen: ”Innsigelsen fra fylkesmannen tas etter dette ikke til følge.”

Merknader, med vurderinger:

H15 - Sundset

”Den nær truede strandsnipen er observert i strandsonen. I detaljplanleggingen av utbyggingsområdet bør det ut fra allmenne hensyn vies spesiell fokus på bevaring av den ubebygde delen av strandsonen.”

Dette hensynet er innarbeidet i den generelle byggegrensen til vann- og vassdrag, se bestemmelsens 6.2, og vil bli tatt i en eventuell detaljreguleringsplan

H21 - Bjørnneset

Fylkesmannen er kritisk til at dette neset legges ut som byggeområde for fritidsbolig. Dette neset utgjør sammen med Stikkelvikneset et av få områder langs Røsvatnet hvor inngrepene er såpass små at allmennhetens tilgjengelig ansees å være god. Erfaringsmessig vet vi at det ofte kan oppstå konflikt mellom akvakulturvirksomhet og nærliggende byggeområder for boliger og fritidsboliger på land. Ettersom avstanden til akvakulturinstallasjon er såpass liten, vil etablering her gi grunnlag konflikt. Konflikten vil i hovedsak være knyttet til visuelle effekter og støy. Dette taler mot etablering av utbyggingsområde på neset. Vi anmoder på bakgrunn av det forannevnte at neset avsettes som LNF- område.”

Her har det skjedd en feil fra vår side, da H21 er et gjeldende område i eksisterende arealplan fra 2003. Jfr også FM kommentar, landbruksfaglige merknader. At det kan oppstå konflikt mellom fritidsbebyggelse og akvakulturanlegg betviles ikke. Dette må søkes løst gjennom konsesjonsbehandling av eventuelle oppdrettskonsesjoner.

H22 - Bjørkvika

”Berggrunnen i området består av kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis. Berggrunnen, som forvitrer lett og er baserik, avgir mye næringsstoffer til vegetasjonen, og dannet grunnlaget for kravfulle og kalkkrevende arter. Slik vegetasjon vil kunne forekomme i indre deler av vika. Vika er i DNs naturbase registrert som friluftsområde. Konsekvensutredningen er svært mangelfull også på dette punkt, og gir ingen informasjon om temaet. Utbygging av naust vil kunne virke ekskluderende for allmennheten bruk av område. Fylkesmannen ber om at naustutbyggingen begrenses til avmerket område i kartutsnittet under. Dette vil sikre allmennheten fri ferdsel i vika, hensynta eventuelle kalkkrevende arter i strandsonen og virke mindre dominerende i strandsonelandskapet.” Side 9 av 48

Det er jo i hovedsak allmennheten som eventuelt vil bygge naust, men formålet her er utsettingsplass for båt, noe området har vært brukt til gjennom årtier, samt ilandtaking av skogsvirke fra Røssvassholmen. Noen nedbygging av strandsonen er derfor ikke aktuelt. Området har således kombinerte formål. Kartmessig er området redusert i forhold til utsendt høringsforslag. Plassering av eventuelle naust må være ovenfor høgeste regulerte vannstand (HRV), men ikke plassert slik FM foreslår i sin merknad. Det vil ikke da kunne tjenestegjøre som naustområde slik en tradisjonelt tenker naustløsninger i innlandet.

H43 - Leirelva

”Det planlagte byggeområde for fritidsbebyggelse dekker et areal på 881 daa, og inkluderer ca. 3,5 kilometer av strandsonen til Røsvatnet. Berggrunnen i området, som i hovedsakelig består av glimmerskifer og glimmergneis, vil avgi godt med næringsstoffer til vegetasjonen i området. Ettersom det her er snakk om et stort byggeområde, forventer Fylkesmannen at hundremetersbeltet langs innsjøen forbeholdes landbruk-, natur- og friluftsinteresser i detaljreguleringsplanen.”

Igjen, dette er ivaretatt gjennom bestemmelsenes pkt. 6.2. Hattfjelldal kommune har 60 meters byggegrense til vann- og vassdrag. Det imøtekommer ikke helt FM sine forventninger, men dette er et politisk avklart spørsmål. Endres ikke.

R20 - Mjølkarliøra og R2 - Stillelv

”De foreslåtte områdene for råstoffutvinning er lokalisert til den delen av Auster-Vefsna som er foreslått som naturreservatet. Auster-Vefsna inngår i de tolv områder i Vefsnas nedbørfelt hvor vedtak om skogvern utsettes til man gjennom arbeidet med Regional plan for Vefsna har avklart forholdet mellom aktuelle vannkraftprosjekter og de foreslåtte skogvernområdene. Auster-Vefsna utgjør den desidert mest verdifulle delen av det som i denne omgang er foreslått av skogvern på Helgeland. Området består av en mektig elvedal, som hovedsakelig domineres Side 10 av 48 av gammelskog. Spesielt kombinasjonen av den dype og dramatiske elvedalen, den store elva i dalbunnen, lange lisider med eldre granskog, trange tverrkløfter og svært stor variasjon i ulike skogsamfunn skaper til sammen et landskap med uvanlig store kvaliteter. Tilsvarende grandominerte store elvedaler med gammelskog er sjeldent andre steder i Norge. Området har unike verneverdier. Mange viktige egenskaper deles mellom de forskjellige delområdene, men det er også klare forskjeller med ulike styrker og svakheter, og de kompletterer hverandre meget godt. De ulike dellokalitetene bør derfor ses i sammenheng og vurderes som en samlet enhet, der de største naturverdiene er knyttet til helheten de danner sammen i den store elvedalen. Både vanlige og sjeldne skogtyper er rikelig representert, blant annet kalkskog av ulike typer, kalksjø, varme skrenter og rasmarksskog, velutviklede bekkekløfter, fossesprutsoner og gammel naturskog. Det er registrert en rekke arter i området, deriblant 44 rødlistearter. Området er nasjonalt verdifullt og svært viktig. Store elveør i Vefsna er relativt dårlig kartlagt, og det framgår ikke av kunnskapsbasene at det hittil er påvist utpregede sjeldne eller kravfulle arter og samfunn i områdene. Lokalitetene kan imidlertid være potensielt viktig for elvebreddsinsekter (billearter).

Fylkesmannen er i utgangspunktet kritisk til uttak av masser i disse områdene, men uttalte i brev av 15.05.09 til høringsuttalelser til verneplanen at “uttak av grus kan tillates etter dispensasjon, men også dette vurderes som mindre aktuelt etter at et eventuelt vern av Vefsna trer i kraft”. I forslag til forskrift om fredning av Auster-Vefsna naturreservat § 5 om spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ligger det innen en mulighet for at det kan gis tillatelse til et begrenset uttak av elvegrus ved Holmen og Storia for drift og vedlikehold av eksisterende vei på sørsiden av elva. Dette vil kun skje etter søknad og tillatelse etter naturmangfoldloven § 48, og følger således av en egen prosess. Hva gjelder utformingen av arealplanen bes det aktuelle verneområdet avsatt som sone for båndlegging i påvente av vedtak naturmangfoldloven, og med angivelse av formålet (SOSI-kode 720, 720 arealstatus 2 Framtidig).”

FM gir her en beskrivelse av området som ikke er så lett å kjenne seg igjen i. At samme instans har beskrevet området i samme prosaiske vendinger tidligere, gjør det ikke mer etterrettelig: ”Området består av en mektig elvedal, som hovedsakelig domineres av gammelskog.” Denne setningen, med bruken av ordet ”hovedsakelig”, gir det inntrykk at ikke hele strekningen i det foreslåtte ”auster-Vefsna” NR er befart, - men kun deler. Hvis en ser på alderssammensetningen av skogen innenfor den elvestrekningen som dette omhandler, vil en komme til at ”hovedsakelig domineres av gammelskog” er en noe vid forståelse av begrepet gammelskog. Realiteten er at ved å sammenholde skogbruksplan med hogstklassefordeling/aldersfordeling over samme elvestrekning kommer en fram til et annet resultat enn ”hovedsakelig”. Yngre aldersklasser/hogstklasser er derimot dominerende i nærheten av elven. Dette er også mer i samsvar med lokal kunnskap om bruken av området gjennom tidene Hvorfor FM unnlater å nevne dette må bero på manglende kunnskap, eller at området skal fremstilles på en bestemt måte.

Det var imidlertid ikke det dette handlet om, men muligheten for uttak av grus fra de nevnte områder R20 og R21.

Etter som dette handler om grusører som det gjennom årtier har vært vanlig å ta grus fra, er det naturlig at kommunen har søkt å få dette inn i planen. Innspillene kommer fra lokale entreprenører, samt grunneieren.

Når det gjelder elva er den ikke vernet mot uttak av grus, men mot kraftutbygging. For øvrig ligger områdene i NGU’s database for georessurser, og har gjort det i lang tid.

Landbruksfaglige merknader

”Planforslaget berører i liten grad dyrka jord, men enkelte nye bebyggelsesområder vil i følge konsekvensutredningen berøre dyrkbar jord/skogressurser (eksempelvis H45). Omdisponering av dyrka jord er for høy i Norge, og landbruks- og matminister og miljøvernminister har bedt Side 11 av 48 kommunene og regionale myndigheter å praktisere et strengere jordvern enn tidligere (brev datert 19/11-2010). Dette gjelder også dyrkbar jord, særlig der arrondering tilsier at jordressursene kan tas i bruk av eksisterende produsenter. Konsekvensutredningen gir ikke et fullgodt inntrykk av kommunens vekting av nye byggeområder som er foreslått i forhold til behov for dyrkbare jordressurser. Fylkesmannen ber derfor om at kommunen gjør en slik vurdering, og eventuelt reduserer byggeområdene dersom jordressursene kan ha betydning for landbruksdrifta. Det refereres flere steder i konsekvensutredningen til at ulike interesser må hensynstas ved detaljregulering. Fylkesmannen minner om at slike særinteresser best sikres gjennom konkrete planbestemmelser for aktuelle bebyggelsesområder.”

Generelt vil alle nye planer, der dyrka jord/dyrkbar jord berøres, utredes og evt. bli hensyntatt i en reguleringsplan.

Hytteområder

”Konsekvensutredningen tar også for seg flere hytteområder som, etter Fylkesmannens forståelse, allerede er godkjent i eksisterende arealplan fra 2003. Dette gjelder blant annet H15, H21 og H23. Disse områdene består delvis av fulldyrka arealer, til sammen 76 daa. Det kan se ut som om at områdene ikke er tatt i bruk per dags dato. Av hensyn til nasjonale målsettinger om bevaring av jordressursene, som innebærer et skjerpet vern av dyrka jord, ber derfor Fylkesmannen om at disse områdene innskrenkes slik at dyrkajorda ikke inngår i byggeområdene. Alternativt kan det settes krav i planbestemmelsene om at reguleringsplanene skal videreføre jordbruksformålet der det er dyrka jord. Bevaring av jordressursene er kommunenes ansvar, og det vil være uheldig å tillate nedbygging av 76 daa dyrka jord til hytteformål. Hytteområde H46 er et nytt hytteområde som innbefatter ca. 19 mål innmarksbeite. Også her ber vi kommunen vurdere hvorvidt det er nødvendig å innlemme innmarksbeite i framtidig byggeområde.”

Som FM skriver er H15, H21 og H23 allerede godkjent i eksisterende arealplan fra 2003. H15 er godkjent og om ikke hele området er tatt i bruk, så er det bebygd med åtte hytter som alle ligger nede ved vannet. I området H 21 vil kommunen ta dyrka jord ut av planen. H23 ligger som siste gårdsbruk før Krutfjellet. Her har jorda vært leid ut. Det er tre bruk til i området, der ett er nedlagt og jorda leies ut. Et annet har sluttet med dyr og driver jorda. Det tredje er i aktiv drift. I og med at dette er en allerede godkjent plan og at gården ligger i et lite attraktivt område for jordbruk, gjøres ingenting i forhold til eldre plan.

Nytt hytteområde H46. Det er i underkant av 19 dekar innmarksbeite innenfor grensene for planen. Men det er også alt som er av jordbruksareal innenfor området. Det er heller ikke noe dyrkbart areal utover dette innmarksbeite som er klassifisert som mindre lettbrukt dyrka jord. Innmarksbeite har heller ikke vært i bruk på mange år, dvs. mer enn 30 år.

Generelt vil alle nye planer, der dyrka jord/dyrkbar jord berøres, utredes og evt. bli hensyntatt i en reguleringsplan.

Planbestemmelser

”Planbestemmelsene (§ 5.1 / § 5.1.1) tar tilfredsstillende hensyn til landbruk og jordressursene i forhold til spredt bebyggelse og dispensasjoner. Vi viser for øvrig til innsigelse nr. 2 (over) vedrørende utbyggingsvolum og mangel på plassering i forhold til LNFR-spredt bebyggelse (§ 5.1.1 punkt 6). § 7.2 referer til kjerneområder jordbruk, og er gitt egne retningslinjer. Fylkesmannen kan ikke finne disse kjerneområdene i kartet. Dersom kjerneområdene er de samme områder som LNFR sone 2 (LNFR med tillatt spredt bebyggelse, Side 8 av 9), ber vi om Side 12 av 48 at dette presiseres i planbestemmelsene, eller at kjerneområde jordbruk synliggjøres i plankartet.”

Her er det skjedd en feil; ikke samsvar mellom innholdsfortegnelse og bestemmelser. Pkt om kjerneområder jordbruk er tatt ut av bestemmelsene. Hensynet til landbruk er ivaretatt i pkt 5.

”Punkt 1.2 Plankrav Det framgår av nevnte paragraf at: Arealdelen har rettsvirkning etter plan– og bygningslovens § 11-6. Det vil si at tiltak, jfr. plan- og bygningslovens § 1-6, kan bare settes i gang på bakgrunn av godkjent reguleringsplan. Hvorvidt det kreves område- eller detaljregulering er spesifisert i bestemmelser tilknyttet det aktuelle formålet. Vi minner om at hjemmelen for at det i kommuneplanbestemmelsene kan kreves reguleringsplan finnes i pbl § 11-9 nr. 1. Kravet kan stilles for visse areal eller visse tiltak. Det må angis innenfor hvilke geografiske områder kravet gjelder. Vi registrerer for øvrig at kravet er ment å gjelde for alle byggeområder, jfr. plan- bestemmelsenes punkt 2.1 første ledd. Punkt 1.3.3 LNF- områder Det virker som om deler av teksten i overskriftene til sone 1 og sone 2 er byttet om.”

Pkt. 1.3.3: Her er det skjedd en feil, deler av teksten i overskriftene har blitt byttet om. Er nå endret.

Konsekvensutredningen

”Etter Fylkesmannens vurdering er vedlagt konsekvensutredningen (KU) mangelfull. Vurderingene av et forslag i tilstrekkelig grad å synliggjøre konsekvensene av de ulike tiltakene. Enhver utbygging vil gi negative konsekvenser for naturmangfoldet. Videre framgår det ikke hvilke forhold som ligger til grunn for kommunens konklusjon. Vi kan heller ikke se at konsekvensutredningen oppfyller krav i § 6 i forskrift om konsekvensutredninger om at forslag til planprogram ved revisjon av kommuneplanens arealdel ”skille mellom utredninger av enkeltområder og utredninger av planen som helhet. m.v.”. Det er, i tillegg til utredning av enkeltområder, viktig at alternativer og valg av hovedløsninger utredes. Fylkesmannen minner om at kommuneplanens arealdel også må underlegges naturmangfoldlovens miljørettsprinsipper, jfr. §§ 8-12. Etter nml § 10 skal planens samlet belastning gjøres nærmere rede for. Nye påvirkninger skal underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene av eventuell utbygging må ses i sammenheng med den samlede belastningen arealplanen medfører på naturen.”

Det er mulig konsekvensvurderingene er manglefulle, men før de nye områdene/planene blir godkjent skal de uansett på høring/utredes. Jfr. kommentar innsigelse H35 - Reinhagodden Det gjøres ikke noe mer i denne omgang.

Områder med skogvern

Fylkesmannen forutsetter at samtlige områder med skogvern avsattes som sone for båndlegging i påvente av vedtak naturmangfoldloven, og med angivelse av formålet.

Side 13 av 48

Dette må oppfattes som et planforslag fra FM sin side. Avgjørelsen på om dette skal tas til følge er av politisk karakter, og kommunestyret har hittil avvist alle forslag om skogvern.

Vårt brev med behandling av innsigelser og merknader er ikke besvart innen fristen og vi har meddelt FM at vi derfor anser innsigelser som ikke er imøtekommet som trukket.

Dette brevet ble besvart med følgende e-post 16.4.:

”Viser til oversendesle datert 12.04.13 (dere ref.: 13/2760). Fylkesmannen har ikke trukket innsigelsene reist til kommuneplanens arealdel. I så fall ville dette vært meddelt skriftlig. Kommunen kan derfor ikke, bare på bakgrunn av at brev datert 06.03.13 ikke er besvart, konkludere med at innsigelsen er frafalt. Vi presiserer at innsigelsene fortsatt står ved lag.”

Dette tyder på at vår behandling av innsigelser og merknader fremdeles ikke er lest, da noen av innsigelsene er tilbakevist og sågar imøtekommet.

Journalpost 12/6041

Nordland fylkeskommune

Vi er usikre på om det i planforslaget er planlagt nye tiltak i 100-metersbeltet til verna vassdrag. I all hovedsak er det videreføring av eksisterende arealbruk. Nordland Fylkeskommune gir så vidt motstridende signaler da de gjennom arbeidet med regional plan for Vefsna ønsker kommunens arealplan først, eller at den planleggingen skal gå parallelt med regional plan for Vefsna, slik at kommunens plan blir tatt med i vurderingen under det regionale planarbeidet. Det er derfor grunn til en viss forvirring. Under overskriften planfaglige merknader, siteres følgende:

Side 14 av 48

I planen har vi lagt inn en del tiltak, ikke for at de er nye, men at de er en del av tidligere arealbruk i og langs elva. En kan godt si at tidligere planer har vært mangelfull, da eksempelvis enkelte råstoffutvinningsformål ikke har vært synliggjort i tidligere planer. Like fullt, de er en del av eksisterende bruk av elva med tilhørende 100-meters belte. Kommunen kan ta sjølkritikk på at de burde vært benevnt som nåværende, og ikke fremtidige. (I planbestemmelsen benevnt som eksisterende og planlagte.) For øvrig ligger områdene i NGU’s database for georessurser, og har gjort det i lang tid. Dette dreier seg om R20 og R21, som rettes fra fremtidige til nåværende i planbestemmelser og kart.

Innsigelsen tas ikke til følge.

PS! Kommunen har også blitt gjort oppmerksom på en del andre ”utvinningsområder” som burde kartfestes som eksempelvis ”bygdeuttak”.

Flere planfaglige merknader:

Tatt til følge og endret i kartet.

Fritidsbebyggelse:

”Hattfjelldal er en attraktiv kommune for etablering av fritidsboliger. Planforslaget legger opp til 11 nye utbyggingsområder for hytter og 3 områder for naust/båtplasser.”

Antall fremtidige etableringer stemmer ikke, da H15 Sundset, H21 Bjørnneset og H23 Austerkroken er regulert/eksisterer i gjeldende arealplan, men har havnet under fremtidige. Her har det skjedd en feil fra vår side og dette er rettet. Ved de tre stedene det er foreslått naust/båtplass eksisterer det naust, men det er tidligere ikke avsatt område for dette.

”Behov for antall fritidsboliger i planperioden er ikke synliggjort Kommunen rådes til å Utarbeide rekkefølgebestemmelser som i varetar feltvis utbygging av fritidsboligbebyggelsen.”

Kommunen rådes her til å utarbeide rekkefølgebestemmelser som ivaretar feltvis utbygging av fritidsbebyggelse. Det medfører at kommunen må velge ut hvilke områder/bygd som skal Side 15 av 48 bygges ut først. Dette vil skape en del problemer, da grunneierens evne og kapasitet til utbygging i bestemt prioritert rekkefølge må kartlegges og avklares. Kommunen må da kartlegge hvor mange tomter det legges opp til før utarbeidelse av reguleringsplanen starter, samt hvor lang tid det tar å bygge ut området. Kanskje er det ikke aktuelle kjøpere til alle tomtene, fordi ønsket fra kjøper har forandret seg. Man må da vente til neste planperiode for å foreslå nye områder for utbygging der det har vært stor etterspørsel etter tomter, men ikke kunne utbygge pga. at andre felt måtte fylles opp. Interesserte hyttebyggere vil da med stor sannsynlighet finne en annen kommune å bygge fritidsboligen i. Grunneiere i Hattfjelldal kommune rår over store arealer og avstanden mellom foreslåtte felt er stor. Full utbygging av et område tar lang tid og det vil sannsynlig ta flere planperioder før alle tomter er bebygd, noen tomter kan sågar være så lite attraktive at de aldri blir bebygd. Erfaringsmessig vet man at det tar flere år fra området er godkjent i kommunens arealplan til det utarbeides reguleringsplan og faktisk startes bygging.

”Planen skal legge til rette for to fiskeoppdrettsanlegg i Røssvatnet. Anleggene tenkes lokalisert i nærhet til fritidsboligfelt. Fylkeskommunen foreslår at fremtidige fritidsboligfelt eller akvakulturanlegg tas ut av planen fordi det er interessemotsetninger mellom formålene og grunnlag for arealkonflikt. I de tilfellene der akvakulturanlegg lokaliseres i nærhet til eksisterende fritidsbebyggelse bør det legges stor vekt på å legge til rette for god medvirkning for alle berørte.”

At det kan oppstå konflikt mellom fritidsbebyggelse og akvakulturanlegg betviles ikke. Dette må søkes løst gjennom konsesjonsbehandlingen av eventuelle oppdrettskonsesjoner.

På bakgrunn av dette opprettholdes dagens foreslåtte områder og reguleringsarbeidet kan da starte i denne planperioden.

Ivaretatt gjennom ny beskrivelse i planbestemmelsene og vedlegg 4, Spredt bebyggelse i LNFR sone 2

Byggeskikkveileder for fritidsbebyggelse:

Fylkeskommunen gir her innspill og ber kommunen vurdere flere ting i veilederen.

Landskapstilpasning Bebyggelse Arkitektonisk uttrykk Inngjerding av eiendommen Prangende terrasser

Landskapstilpasning:

”Fylkeskommunen ber kommunen vurdere om det skal kreves tiltaksklasse 3 for prosjektering av bebyggelse i særlig verdifulle landskapsområder…..

Side 16 av 48 Det bør videre lages retningslinjer på at eksisterende vegetasjon må bevares så langt som mulig, og at det bare i skjøtselsøyemed kan hugges ned trær. Kommunen bør vurdere om det skal utarbeides retningslinjer for skjøtsel som skal bevare kulturlandskapet. ”

Områder med særlig verdifulle landskapsområder ligger i sone 1 og i hensynssoner. Disse områdene har meget streng holdning til inngrep. Kommunen vil derfor vurdere dette i hvert enkelt tilfelle i søknad om tiltak. For båndlagte områder vil bestemmelser og retningslinjer for hvert enkelt område være styrende for tiltak etter pbl. § 1-6 i bestemmelsens pkt 2.1. Ytterligere presisering i kommuneplanens arealdel vurderes derfor som unødvendig.

Bebyggelse:

”NFK påpeker at det er uklart hvilke estetikkbestemmelser det vises til i retningslinjene under punkt 3.1.1 i planforslaget, (og som også gjelder for bygg for samferdsel og teknisk infrastruktur), når det ikke er gitt slike generelle estetikkbestemmelser.”

Kommunen ser at dette er noe uklart og omformulerer derfor en setning under retningslinjer i punkt 3.1.1 fra ”Planens estetikkbestemmelser gjelder også for etablering av trafoer,…” til ”Estetikkbestemmelser i reguleringsplaner for områder gjelder også for etablering av trafoer,…”

”NFK påpeker også at punkt 5.1.3 ( som omhandler tiltak på eksisterende bebyggelse i LNFR- områder) som uklar, da bestemmelsen det vises til (punkt 2.1 – 2,3 berører temaet ‹‹tiltak på eksisterende bebyggelse››”

Kommunen ser at dette er noe uklart og omformulerer derfor siste del i punktet 5.1.3 fra ”se bestemmelsene…” til ”gjelder samme retningslinjer som i pkt.2.1 – 2.3….”

Arkitektonisk uttrykk:

”NFK ber kommunen vurdere om det også skal tillates oppføring av fritidsboliger som har et arkitektonisk utrykk for vår tid. Dette kan uttrykkes blant annet takform, vindusutforming og matrialvalg. Volummessig og fargemessig kan være felles for all fritidsbebyggelse.”

Kommunen ser at det kan være vanskelig å gi åpning for bygging av slike bygg i hht. byggeskikkveileder for fritidsbebyggelse, der man har satt krav til takvinkel. Dette er gjort pga. de strenge kravene til snølast i Hattfjelldal kommune. Men vi vil ivareta muligheten for slike bygg og omformulerer en setning under 1.2 i veilederen, fra ”Bygningen skal ha saltak med takvinkel mellom 18 og 36 grader” til ”Bygningen bør ha saltak med takvinkel mellom 18 og 36 grader”. For andre arkitektoniske bygg med uttrykk for vår tid der vindusutforming og materialvalg ikke lar seg forene med veilederen, må det søkes om dispensasjon fra bestemmelsene.

Inngjerding av eiendom:

”NFK vektlegger at det ikke bør tillates inngjerding med mindre det er behov for å avgrense beitedyrs adgang til eiendommen.”

Det er også kommunen sin intensjon og forandrer derfor ordlyden i pkt. 2.3 fra ”Der det kan oppstå konflikt…” til ”Der det oppstår konflikt..”

Side 17 av 48

Prangende terrasser:

”Videre bør det ikke tillates terrasse som virker prangende på bebyggelsen. Det kan tillates terrasser på bakkenivå.”

Dette er ivaretatt av pbl. der dette kommer inn under søknadspliktige tiltak § 20-1 og 20-2, samt byggeskikkveilederen for fritidsbygg, der det under 1.1.1 Generelt står: Alle bygg skal plasseres best mulig i terrenget. Bygget bør utformes slik at de dominerer minst mulig i landskapet.

Klima og energi:

”NFK viser her til sektormålsetting C fra klimaplan om at kommunene i Nordland gjennom sin planlegging skal redusere klimagassutslipp og styrke tilpasningsevnen til et endret klima. Både dimensjonering og plassering av hytter kan ha noe å si i forhold til energiforbruk. Det spesifikt vises videre til tiltak C-9 ” For å redusere energibehovet i fritidsboliger, oppfordres kommunene til å sette grense for hvor stor enheter som kan bygges til fritidsformål i ulike landskapsområder i fylket i henhold til kommunale arealplaner. Fylkeskommunen ber kommunen om å vurdere om det skal settes arealgrense pr fritidsboligenhet for å ta hensyn til føringene i Regional plan – Klimautfordringer i Nordland.

Kommunen mener dette er hensyntatt i arealbegrensninger for fritidseiendommer pkt. 2.3 under bestemmelser (Samlet bebyggelse for hver tomt må ikke overstige et bebygd areal (BYA) på 250 m2) samt tilpasning til landskap i byggeskikkveilederen for fritidsbebyggelse, og gjør derfor ingen endringer.

Kulturminne:

”Det fremgår av kommunens planbeskrivelse at ikke alle tema har blitt belyst og utredet på en så grundig måte som forutsatt i planprogrammet. Vi ser at dette bl.a. gjelder temaet nyere tids kulturminner. Det er bl.a. ikke gjennomført en kartlegging av kulturminner og kulturmiljøer slik planprogrammet la opp til.

I mangel av kunnskap om (nyere tids) kulturminner på dette overordnete nivået, er det positivt at det i kommuneplanens bestemmelser/rettningslinjer tydeliggjøres at kulturminnehensyn skal vurderes og ivaretas på reguleringsplannivå og i den enkelte byggesak.

Under punkt 7.4 om kulturminner er det kun gitt retningslinjer, og det er henvist til (plan- og bygningslovens § 11-8 c) som omhandler Hensynssoner ( som det kun kan gis retningslinjer til). Hensynssoner for kulturmiljø eller kulturlandskap er imidlertid ikke benyttet i planen. Det anbefales at formuleringene som er gitt som retningslinjer i punkt 7.4 i stedet gis som generelle bestemmelser, jf. Plan- ogbygningslovens § 11-9 nr. 7. Det anbefales også at opplysningen om SEFRAK- registret suppleres med en formulering om at verneverdien av SEFRAK-registrerte bygninger og bygningsmiljø skal vurderes i forbindelse med plan- og byggesaksbehandling.

I henhold til kulturminnelovens § 25 er det meldeplikt for saker som gjelder byggverk oppført før 1850. Det vil si at kommunen plikter å forelegge søknad om riving eller vesentlig endring av ikke-fredete byggverk/anlegg som er oppført før 1850 til de regionale kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen og/eller Sametinget) for uttalelse. Det kan være nyttig å sikre slik saksbehandling ved å ta dette inn i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel.”

Kommunen ser at dette bør fremkomme bedre og gjør derfor tilføyninger og justeringer som foreslått fra NFK under pkt 7.3 (tidl. 7.4) Kulturminner. Side 18 av 48

At etablering av nye fritidsboliger langs, og akvakultur i Røssvatnet skal føre til noen næringsbelastning, ser ikke kommunen. Fordi innsjøen er særdeles næringsfattig, pga reguleringen. Jfr. utførte forundersøkelser gjennom NIVA :

Rapport L.NR. 5739-2009, ”Merdebasert matfiskproduksjon av røye i Røssvatnet, Vurderinger i forhold til næringssalter, regelverk, rømming av fisk og fiskehelse”

Rapport LNR 6066-2010, Vassdragsreguleringer og biologisk produksjon i innsjøer, Kan bærekraftig fiskeoppdrett være et avbøtende tiltak?

Rapport L.NR 6076-2010, Strategiske muligheter for oppdrett av innlandsrøye i Hattfjelldal

For disse rapportene har kommunen sammen med LMD vært oppdragsgivere.

Hattfjelldal kommune er aktivt med i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden og har karakteristikk på alt vann. Vi nærer ikke samme bekymring som NFK for ikke å klare opprettholde denne gode kvaliteten.

Dette er en annen av de planfaglige merknader fra NFK. Her kan kommunen vurdere selv hva de ønsker å gjøre. De verneforslag som nå er stilt i bero har hatt stor motstand i kommunen, og ikke vært en del av kommunal plan. Side 19 av 48

Kommunen har p.t. ute til høring målsettinger for hjorteviltforvaltningen. Under detaljplanlegging av områder vil også forhold til viltet bli hensyntatt.

Samferdselsfaglig uttalelse:

Kommunen innarbeider forslag til endringer fra NFK og merknadene fra Statens vegvesen under kap. 3.2 Veg, vann og avløp, under Retningslinjer.

Generelt VEI: Kommunens og Statens vegvesens normer for utforming skal benyttes Jf pbl §§ 11-9, pkt 5 11-10, pkt 2, 27-4 og Vedlegg 2: Rammeplan for avkjørsler.

Side 20 av 48 Rammeplan for avkjørsler til riks- og fylkesveier: I byggeområdene og LNF-områdene skal nybygg lokaliseres slik at avkjørsel fra riks- og fylkesveier kan skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler (jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, pkt. b.)

Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til offentlig vei behandles etter vegloven hvor vegsjefen er myndighet. Rammeplanen er inndelt i 3 holdningsklasser.

Byggegrense på 50 m, som er fastsatt i veglovens § 29, gjelder langs alle riks- og fylkesveger dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.

For kommunale veier følges rammeplan for avkjørsler til riks- og fylkesveier dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan. Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til kommunal vei behandles av kommunen

Byggegrense fastsatt i veglovens § 29 gjelder også for kommunale veier.

Gang og sykkelveier, oppstillingsplass for busser og skilting er ivaretatt gjennom sentrumsplanen

Side 21 av 48

Side 22 av 48

Alle merknader tatt til etterretning og endret i tegnforklaringen. Nedslagsfeltene for drikkevann må ikke være større enn markert. Området er tegnet ut fra høydekotene/vannskillet. Vann renner ikke oppover. (Understrømninger har vi ikke kontroll på.) Videre viser vi til drikkevannforskriften og pbl § 27-1, og tilføyelse av egne klausuleringsbestemmelser i retningslinjer, pkt 3.2 i bestemmelser.

Kommunen har ikke nødvendig modul for innsyn i plandatabasen. Det er kun vedtatte planer som legges ut på Helgelandskartet.

Vårt brev med behandling av innsigelser og merknader er ikke besvart innen fristen og vi har meddelt NFK at vi derfor anser innsigelse som trukket.

Journalpost 12/5564

NVE Innsigelse

Side 23 av 48

Kommunen følger vilkåret og presiserer at dette kun er gjeldene for lokalnettet ved å vise til unntagelse for regional- og sentralnettet under kap. 3.1.1 Generelt, med tilføying av følgende tekst:

”Kraftledninger i regional- og sentralnettet er unntatt planbestemmelsene i loven (jfr. PBLs § 1- 3- tiltak som er unntatt fra loven).”

Side 24 av 48 Innspill

Før det vil bli aktuelt å sprenge i Hattfjelldalsfossen vil saken utredes og det vil bli laget en ROS- analyse som så sendes NVE til vurdering.

Områder i og langs vassdrag, pkt 6.1

Eksisterende tekst i 6. avsnitt.

”Det tillates ikke nye byggeområder på flomutsatte strekninger.”

Det foreslås et tillegg i teksten slik:

”Lukking av vassdrag og gjenfylling av bekkedaler krever søknad om dispensasjon.”

Side 25 av 48 Journalpost 12/6115 og 12/6697

Reindriftsforvaltningen

Innsigelse

Side 26 av 48

Saksbehandler har vært i telefonisk kontakt med Sylvi Katrin Brandsæther (nfk) og diskutert understående innsigelse og merknader. Innsigelse og merknader er også drøftet i PLU den 12.3.13 og med Byrkije reinbeitedistrikt den 5.4.2013. Resultat fra møtet med distriktet er lagt inn.

H13 Harvassdalen hytteområde: Vi er usikre på hva denne innsigelsen går ut på, (begrunnelsen er at den er i strid med reindriftslovens § 22.) Her er det tre eksisterende hytter, hvorav to er innenfor tidligere markert hytteområde, i gjeldende arealplan. Kartmessige justeringer er gjort for å få med den tredje hytta innenfor hytteområdet.

Uansett er det fremmet en innsigelse som kommunen må behandle. Og i møte med Byrkije reinbeitedistrikt er det avklart at dette er et eksisterende hyttefelt.

Side 27 av 48 H 47 er et område avsatt til naust ved Daningen. I realiteten er det ikke snakk om en storstilt bygging av naust ved Daningen, men at det eksisterende naust, samt et nytt blir samlokalisert innenfor et avsatt areal til dette formålet.

I møtet med Byrkije reinbeitedistrikt kom vi fram til at dette gjelder nødvendige båthus til eksisterende hytter ved Daningen. Figur på kart reduseres forholdsmessig.

Vi ber om at Reindriftsforvaltningen trekker denne innsigelsen, ut i fra: - H13 er et eksisterende hytteområde. - Området ved Daningen har et eksisterende naust, og et nytt ønskes samlokalisert innenfor avsatt areal til dette formålet. - Møte med Byrkije reinbeitedistrikt er avholdt og enighet oppnådd.

Merknader:

Fritidsbebyggelse:

H24 Unkervatn (Naustområde) og H46 Breidablikk (Fritidsbebyggelse)ligger i et område vest for Unkervatnet som er vesentlig for trekk mellom nord og sør her. I tillegg ligger H46 inne i vårbeite 1, som er tidlig vårbeite som også kan anvendes av simleflokker i kalvings- og pregingstiden. Reindriftsforvaltningen krever på bakgrunn av dette primært at områdene H46 og H24 fjernes fra planen, alternativ at kommunen avholder møte/befaring med Byrkije reinbeitedistrikt for å avklare hva som kan aksepteres når det gjelder antall bygninger og arrondering av områdene, og legger dette inn i kart og planbestemmelser.

H46 Breidablikk: Området tas ut av planen. Kommunen gjennomfører dialogmøte og befaring mellom utbygger og Byrkije reinbeitedistrikt på barmark i forbindelse med planer for området.

Området H24 Unkervatn ligger som et planlagt naustområde i gjeldende arealplan. Dette er eksisterende naust. Området tas ut av planen.

Kravet imøtekommet.

Arealplanens bestemmelser:

Punkt 1.3.3 Område i Harvassdalen som er angitt som LNFR sone 2 endres til LNFR sone 1 Jf. tidligere kommentar under punkt om fritidsbebyggelse.

Punkt 2.1 under retningslinjer 3. avsnitt endres til: «Plankravet kan fravikes med mindre endringer og utfyllende bebyggelse / fortetting av boligområde dersom det ikke - kommer i konflikt med reindrift.»

Punkt 2.3 under retningslinjer 4. avsnitt primært fjernes alternativt endres til: «Dersom det oppstår konflikter med beitedyr kan det gis dispensasjon om inngjerding av hele eller deler av tomta i sommersesongen. Slik dispensasjon skal være tidsbegrenset og avklares med beiteinteressene og reindriftsinteressene i hvert enkelt tilfelle.»

Punkt 5.1 under retningslinjer punkt c endres til: «Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark eller særverdiområder i reindriften,…… (osv)» Side 28 av 48

Punkt 7.3 Hensynssoner reindrift: Her avsettes viktige trekk- og flyttleier etter nærmere dialog med berørte reinbeitedistrikter og samebyer. Punkt 7.3 under retningslinjer: Det vises til Plan- og bygningslovens § 11-8 2. ledd hvor det heter: «Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet som sonen viser.» Reindriftsforvaltningen oppfatter at planforslagets bestemmelser her har retningslinjer som i stedet ivaretar andre interesser, så som landbruk, skogbruk, fritidsbebyggelse og motorferdsel i tilfelle hensynssone for reindrift blir avsatt i plankartet. Vi mener at dette er helt feil bruk av retningslinjene og strider mot Plan- og bygningslovens intensjoner med hensynssoner som planverktøy. Eksempelvis: Dersom viktige flyttleier avsettes som hensynssone reindrift vil det være lovstridig, jf Reindriftsloven, å tillate bygging av fritidsbebyggelse. For å fastsette retningslinjer for hensynssone reindrift må det først klarlegges hvilke hensyn som skal tas. Det vil si at hensynssoner må ført avsettes for en kan vedta hvilke retningslinjer som skal/bør komme til anvendelse. Kommunen bør fastsette retningslinjene i dialog med berørt reinbeitedistriktet. Reindriftsforvaltningen anbefaler at en har et særlig fokus på følgende: Driftsveier for skog- og landbruk Fritidsbebyggelse Kraftutbygging Mineralutvinning Nydyrking Sperregjerder og beitehager Turløyper og friluftslivsområder Motorferdseltraseer Kommunen får vurdere hvor vidt det er nødvendig og vedta retningslinjer under hensynssoner reindrift som allerede er ivaretatt gjennom annet lovverk (hundeloven, friluftsloven, KU-forskriften og lov om motorferdsel i utmark).

Reindriftsforvaltningen krever at det fastsettes hensynssoner for de trekk- og flyttleiene i Hattfjelldal kommune som har størst verdi for reindriften. Videre må det fastsettes retningslinjer som bidrar til at hensynet som utvises i sonen er tilstrekkelig.

Reindriftsforvaltningens merknader tas delvis til følge og teksten endres til:

Pkt. 1.3.3 Her er det skjedd en feil, deler av teksten i overskriftene har blitt byttet om, men er nå endret. Merknaden diskutert og avklart med forvaltningen.

Pkt. 2.1 ”- kommer i konflikt med reindrifta” Vi mener dette er ivaretatt gjennom de andre kulepunktene og gjør ingen endringer.

Punkt 2.3 Ordlyden er forandret i pkt. 2.3 fra ”Der det kan oppstå konflikt…” til ”Der det oppstår konflikt..” Jfr. NFK sin merknad.

Punkt 5.1 C og d: Vi mener dette er ivaretatt gjennom bestemmelsens punkt 5.1.1 pkt. 1, ved bruk av reindriftskartene og i dialog med næringen i hvert enkelt tilfelle.

Punkt 7.3 (pbl.§ 11-8 c) Bestemmelser Vi mener dette er ivaretatt gjennom retningslinjene punkt 7.3, ved bruk av reindriftskartene og i dialog med næringen i hvert enkelt tilfelle. Side 29 av 48

Reindriftsforvaltningen merknader til kommunedelplan for motorferdsel i utmark og vassdrag. Hattfjelldal kommune er en av kommunene som var med på forsøksordningen med å forvalte Lov om motorferdsel i utmark gjennom arealplanlegging etter Plan- og bygningsloven. Forsøksordningen er inntil nytt lovverk foreligger videreført. Reindriftsforvaltningen er i første rekke opptatt av at kommunedelplan motorferdsel må ha bestemmelser som sikrer en god dialog mellom forvaltningen og reindriftsutøverne i kommunen, samt mellom reindriftsutøverne og de andre brukergrupper som anvender motoriserte kjøretøy i utmarka. Dersom kommunikasjonen fungerer godt vil en kunne unngå at konflikter oppstår. Det vil videre være en fordel om kommunedelplanen kan sikre at informasjon kommer ut de brukerne som trenger den. Reindriftsforvaltningen anmoder derfor om at følgende opprettholdes/tas inn i planen: 6

Reinbeitedistriktene må få opprettholde sin rett til å stenge/åpne løyper etter behov/ved spesielle hendelser/anledninger. Reinbeitedistriktene må høres i tilfeller hvor det søkes om løyve til preparering/etablering av skiløyper for allment bruk eller til særskilte arrangement. Reinbeitedistriktene må høres i tilfeller hvor det søkes om løyve til landing og/eller lavtflyging med fly/helikopter. Reinbeitedistriktene må videre informeres om når og hvor slik flyging skal finne sted dersom løyve innvilges. Det bør utarbeides gode informative kart som en del av kommunedelplanen som viser traseer for: Hovedløyper Isfiskeløyper Tilknytningsløyper Leiekjøring Dersom Reinbeitedistriktene i Hattfjelldal ønsker det bør de gis høve til å komme med informasjon om hvordan brukerne av løypene kan ta hensyn til reindriften. Slik informasjon bør legges i eller ved trasekartet.

Ivaretatt gjennom pkt. 7.10.1 generelle vilkår/bestemmelser knyttet til løypenettet, motorferdsel i utmark.

Side 30 av 48

Journalpost 12/5850

Statens vegvesen:

Samferdselsfaglig merknader:

Rammeplan for avkjørsler Byggegrense

Administrasjonens kommentar:

Kommunen innarbeider forslag til endringer fra NFK og merknadene fra Statens vegvesen under kap. 3.2 Veg, vann og avløp, under Retningslinjer.

Generelt VEI: Kommunens og Statens vegvesens normer for utforming skal benyttes Jf pbl §§ 11-9, pkt 5 11-10, pkt 2, 27-4 og Vedlegg 2: Rammeplan for avkjørsler.

Rammeplan for avkjørsler til riks- og fylkesveier: I byggeområdene og LNF-områdene skal nybygg lokaliseres slik at avkjørsel fra riks- og fylkesveier kan skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler (jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, pkt. b.)

Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til offentlig vei behandles etter vegloven hvor vegsjefen er myndighet. Rammeplanen er inndelt i 3 holdningsklasser.

Byggegrense på 50 m, som er fastsatt i veglovens § 29, gjelder langs alle riks- og fylkesveger dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.

For kommunale veier følges rammeplan for avkjørsler til riks- og fylkesveier dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan. Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til kommunal vei behandles av kommunen

Byggegrense fastsatt i veglovens § 29 gjelder også for kommunale veier.

Side 31 av 48

Journalpost 12/5736

Sametinget

Hattfjelldal kommune forholder seg til gjeldende plan- og bygningslov. Sametingets veileder er gjennomgått og vil bli tatt i bruk i de tilfeller hvor det er behov for det.

Side 32 av 48

Bestemmelsene er nå supplert med hensynet til samiske kulturminner.

Hver ny enkeltsak og hver plan vil bli forelagt kulturminnemyndigheten. I slike saker forholder Hattfjelldal kommune seg til Plan- og bygningsloven. Alle saker vedr. reguleringsplaner, fradeling, nydyrking, landbruks- og skogsveier etc. vil som før bli vurdert sendt på høring. Ingen nye utbyggingsområder er klarert mht. samiske kulturminner som det påpekes, bare eksisterende områder der det allerede er laget reguleringsplan.

Side 33 av 48

Alle saker vedr. reguleringsplaner, nydyrking, landbruks- og skogsveier etc. vil som før bli sendt på høring til Reindriftsforvaltningen i tillegg til det aktuelle reinbeitedistrikt. Der det har vært interessekonflikter har det vært gjennomført dialogmøte mellom utbygger og reindriftsnæringa. I forbindelse med nydyrking har brukere vært i en dialog med reindriftsnæringa i forkant av enkeltsaker.

Side 34 av 48

Hattfjelldal kommune har to samiske institusjoner i Hattfjelldal, Sameskolen for Midt – Norge og Samisk kultursenter. Begge institusjonene er en del av Hattfjelldal kommune og bør være med på å sikre en bærekraftig utvikling av samisk kultur.

Etter ønske fra kommunestyret er det avholdt et folkemøte i Hattfjelldal der innføring av samiske stedsnavn/skilting var et av temaene.

Dersom dette skal inn i planverket blir det under en senere revisjon av arealplanen.

Side 35 av 48

Journalpost 12/6050

Statskog

Merknad

Planbeskrivelsen

”En merknad til planbeskrivelsen er at vi savner omtale av akvakultur som næring og kommunens planer og engasjement for dette. Dette fordi landbasert akvakultur allerede er en betydelig næring i kommunen, og ikke minst at en såpass sterkt i den nye arealplanen ønsker å legge til rette for merdebasert oppdrett i Røssvatnet. Akvakultur bør være et eget avsnitt o Planbeskrivelsen”

Eget avsnitt i planbeskrivelsen:

Akvakultur Hattfjelldal kommune ønsker å legge til rette for de muligheter oppdrett av røye i merder gir. Bærekraftig produksjon vil gi arbeidsplasser og i tillegg være et avbøtende tiltak i en næringsfattig innsjø. Dette kan gi et rikere fiskevann for befolkningen og få i gang ny næringsvirksomhet i kommunen.

”Naustområde Øvre Elsvatn var ett av våre ”innspill” til kommunen i en tidlig fase. Vi ønsker fortsatt at det gis mulighet til et begrenset regulert naustfelt i vestenden av vatnet, og ber om at dette blir tatt inn.”

Dette innspillet har blitt avglemt. Men pga. flere innsigelser i forhold til andre naustområder/båthus ber vi om at det søkes om dispensasjon i det enkelte tilfelle.

Side 36 av 48

Det er kommet innsigelse fra fylkesmannen i Nordland:

”Båthus langs (regulerte) innsjøer Bestemmelsenes punkt 6.2 åpner generelt for oppføring av båthus “ved vatn som tradisjonelt er fisket fra båt”. Det vil si at det i praksis vil kunne oppføres båthus langs de fleste vannene i kommunen. Med tanke på at kommunen har utlagt en del naustområder, bes denne bestemmelsen tatt ut.”

Innsigelsen fra FM imøtekommes og teksten tas ut av bestemmelsene. Ved bygging til slikt formål utenfor regulert område må det søkes om dispensasjon.

Det forutsettes at tiltakene i 6.2.1 av hensyn til deres funksjon må ligge i 60-metersbeltet. For øvrig gjelder byggeforbud i 60-metersbeltet langs innsjø, jf pbl § 1-8. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er lagt til grunn for utformingen av disse bestemmelser.

Tiltak som båthus og naust kan dermed plasseres hensiktsmessig i forhold til funksjon.

Daningen H47: Kravet om ROS-analyse / konsekvensutredning for alle detaljplaner er generell for alle reguleringsplaner. For fritak fra krav om konsekvensutredning må det søkes om dispensasjon.

Det er også mottatt innsigelse for området H47 fra Reindriftsforvaltningen. Da vi er kommet til enighet med Byrkije reinbeitedistrikt om at dette gjelder nødvendige båthus til eksisterende hytter ved Daningen, og at figur på kart reduseres forholdsmessig, forventer vi at innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen trekkes.

Side 37 av 48 ”Råstoffutvinning Vi merker oss at kommunen i utkastet setter krav om reguleringsplan/detaljplan på alle massetak der uttak kommer over 5.000 m3 totalt. Dette er strengere enn Minerallovens ramme på 10.000 m3.”

Det vises til bestemmelsene og retningslinjene i utkastet, pkt. 2.4 Ved utarbeidelsen av bestemmelsene har det ikke vært intensjonen å gjøre de strengere enn norsk lov. Det foreslås at bestemmelsene og retningslinjene endres slik at de er i tråd med LOV 2009-06-19 nr 101: Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Det foreslås at bestemmelsen endres slik at den er i tråd med minerallovens kap. 8 og 9, videre tilføyes det i retningslinjene at bygdeuttak er meldepliktig opptil 500 kbm.

Vi foreslår at pkt. 2.4.1, andre ledd, endres til: ”Alle massetak over 500 kbm vurderes som vesentlige terrenginngrep og må søkes godkjent av kommunen.”

Videre nevner Statskog i sin uttale flere mangeårige eksisterende aktive ”Bygdeuttak” som burde vært med i oversikten over eksisterende uttak, nevnt blir Luspen, Sandørbekken og Tjønna. Det finnes flere som er å forstå som bygdeuttak og burde vært med. Vi henviser til Nordlandsatlas, http://kart.fmno.no/plan for flere registrerte massetak.

”Tiltak langs sjø, vassdrag og kantsone pkt. 6

Statskog mener kommunen bør avvente forvaltningsplan for Vefsna som verna vassdrag og at de aller fleste forhold vil bli behandlet og avklart der.”

NFK har gitt motstridende innsigelser og merknader. Dette har vi kommentert og arbeider ut fra at kommunen er primær planmyndighet.

Side 38 av 48

Inngående undersøkelser er gjennomført gjennom NIVA og det etterlyste er bekreftet gjennom understående rapporter:

Rapport L.NR. 5739-2009, ”Merdebasert matfiskproduksjon av røye i Røssvatnet, Vurderinger i forhold til næringssalter, regelverk, rømming av fisk og fiskehelse”

Rapport LNR 6066-2010, Vassdragsreguleringer og biologisk produksjon i innsjøer, Kan bærekraftig fiskeoppdrett være et avbøtende tiltak?

Rapport L.NR 6076-2010, Strategiske muligheter for oppdrett av innlandsrøye i Hattfjelldal

For disse rapportene har kommunen sammen med LMD vært oppdragsgivere. Det er ikke slik at alt dette overlates til den enkelte søker.

Når det gjelder søknadsplikt for snauhogst i 100-metersonen er dette en lapsus og er fjernet. (Side 16, under retningslinjer.)

Side 39 av 48

Når det gjelder kommunedelplan motorferdsel i utmark og vassdrag har det kommet flere innspill. Fra Statskog, som grunneier av arealene der de fleste løyper befinner seg, er det spesielt viktig at de innspill og spørsmål de reiser blir vurdert nøye. Fra administrasjonen er vi også opptatt av at regelverket er så klart som mulig og ikke gir rom for fortolkninger. Det er riktig som Statskog her påpeker, det er forskjellig regelverk for hovedløype og fiskeløype. Når du skal kjøre i fiskeløype kreves det fiskekort i tillegg til kjøretillatelse. Det fremgår av bestemmelsenes 7.2 hovedløyper, og 7.3 isfiskeløyper. Slik har det vært siden forsøket startet. Problemet kan nok være for publikum/brukere av løypenettet å vite om en er i ei fiskeløype eller i hovedløype. Likeledes kan dette sikkert være utfordrende for oppsynet av motorferdselen.

Side 40 av 48 Når det gjelder begrepet ”Løypenettet”, er det å forstå alle løypene, enten det er hovedløype eller fiskeløype. Statskog reiser spørsmålet om det er krav om fiskekort når/hvis fiskeløypene blir brukt til guidete turer og i opplæringsøyemed.

Spørsmålet er drøftet i PLU 12.3.13, med følgende konklusjon: I nevnte tilfeller kreves det ikke fiskekort.

Statskog kommenterer også de utvidelser av soner som er gjort i forhold til planen av 2003. Området Skardvatnet først:

Denne utvidelse av sonen til riksgrensen hadde sammenheng med ideer/planer innenfor Sagaveiforeningen. Bl.a. var et hundeløp fra kyst til kyst en av ideene. Om det blir realisert noen gang er ikke sikkert, men det var ønskelig at muligheten var åpen.

Når det gjelder Storvatnet er det etter sterke ønsker/innspill fra hytteeiere i området som er imøtekommet. Som Statskog påpeker er løype mot grense Hemnes en mulig løype for tilknytning til andre kommuner. Dette har vi også omtalt tidligere, blant annet under innsigelse fra FM.

Journalpost 12/4838

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF)

Det vises til bestemmelsene og retningslinjene i utkastet, pkt. 2.4 Ved utarbeidelsen av bestemmelsene har det ikke vært intensjonen å gjøre de strengere enn norsk lov. Det foreslås at bestemmelsene og retningslinjene endres slik at de er i tråd med LOV 2009-06-19 nr 101: Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

Det foreslås at bestemmelsen endres slik at den er i tråd med minerallovens kap. 8 og 9, videre tilføyes det i retningslinjene at bygdeuttak er meldepliktig opptil 500 kbm.

Vi foreslår at pkt. 2.4.1, andre ledd, endres til: ”Alle massetak over 500 kbm vurderes som vesentlige terrenginngrep og må søkes godkjent av kommunen.”

Side 41 av 48

Journalpost 12/5506

Vilhelmina norra sameby

Vilhelmina norra sameby nyttjar renbete på norsk sida inom stängsel enligt 1972 års Renbeteskonvention. Idag finns inget avtal länderna emellan men samebyn och Byrkije Reinbeitedistrikt har likväl samarbete och utbyte av betesland oss emellan. I Arealplanen finns förslag till reguleringar och vissa undantag nämnda och vi anser att det som behövs för rendriften inte ska begränsas såsom färdselrätt med snöskoter och barmarksfordon i direkt renskötselarbete.

Reindriftens nødvendige ferdsel med motorkjøretøy er regulert gjennom reindriftsloven og blir derfor ikke regulert gjennom arealplanen.

§ 23. Motorferdsel

Den som utøver reindrift, har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan, jf. § 62. Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern1 skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og områdestyret.

Journalpost 12/5795

Vefsn kommune

Tiltak i Hattfjelldalsforsen

I planbeskrivelsens side 9. fremgår følgende:

”Etter at arealplanen er vedtatt, bør kommunen fortsette tyskernes arbeid med sprenging i Haffjelldalsfossen, da dette er en flaskehals under flom. Dette som en del vårt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap for industri, forretninger og boliger i sentrum.”

Vefsn kommune har full forståelse for Hattfjelldal kommunes arbeid for å sikre bebyggelse og andre verdier mot flomepisoder. Sprengning for å få en større gjennomstrømningskapasitet i en flaskehals i vassdraget vil kunne redusere flomfaren på oversiden av flaskehalsen. Imidlertid vil dette tiltaket også kunne øke flomfaren lengre ned i vassdraget da gjennomstrømningshastigheten på vannet øker og mengden vann som holdes tilbake i vassdraget reduseres. I Vefsn er det flere områder der flomfaren knyttet til Vefsna er nedbørsavhengig og det er sentralt for Vefsn kommune at flomfaren i vår del av vassdraget ikke økes grunnet menneskelige tiltak lengre opp i vassdraget. Det fremgår verken av kart eller bestemmelser en egen hjemmel for dette tiltaket, og det fremgår heller ikke av konsekvensutredningen hvilke konsekvenser videreføring av dette tiltaket eventuelt vil få. Kommuneplanens arealdel gir derfor ikke en juridisk åpning for dette tiltaket direkte. Det forutsettes derfor at det kommer en ytterligere saksprosess for dette tiltaket før det eventuelt blir realisert. Det er uklart hvordan Hattfjelldal kommune har tenkt den videre saksprosessen rundt dette tiltaket. Ut fra foreliggende informasjon fra NVE om saken er det naturlig å tro at dette tiltaket vil kreve enten en vannressurslovsbehandling eller en egen reguleringsplan der tiltakets konsekvenser nedstrøms blir belyst. Det bes om at Vefsn kommune blir videre inkludert som høringsinstans for denne saken i fremtidige saksprosesser vedrørende økning av gjennomstrømningskapasiteten i Hattfjelldalsforsen og eventuelle andre tiltak som kan gi nedstrøms effekter i Vefsnavassdraget. Side 42 av 48 Vefsn kommune vil motsette seg tiltak som innebærer risiko for økt skade ved flomepisoder. Hattfjelldal kommune påpeker i kommuneplanens arealdel at det er ventet økt nedbør i fremtiden. Dette er også tilfellet for Vefsn kommune. Gjennom planleggingen må kommunene derfor ivareta både hensynet til samfunnssikkerhet i egen kommune og i berørte nabokommuner.

Før det vil bli aktuelt å sprenge i Hattfjelldalsfossen vil saken utredes og det vil bli laget en ROS- analyse som så sendes NVE til vurdering. De berørte kommuner og de allmenne interesser langs vassdraget vil selvfølgelig bli tatt med i denne utredningen.

Løypenett for Snøscooter Vefsn kommune har i forbindelse med den planlagte revisjonen av kommuneplanens arealdel intensjon om å også etablere et løypenett for snøscooter. Dette er en utvikling som har skjedd etter at Hattfjelldal kommune meldte planoppstart for kommuneplanens arealdel og hadde planprogrammet ute på offentlig ettersyn. Det ble derfor ikke referert ved vårt innspill til oppstart. Den traseen som er mest aktuell i skrivende stund er fra Herringen og over til Hattfjelldal. Ut fra oversendt kart er løypenettet i Hattfjelldal ikke koblet opp mot Vefsn. Hattfjelldal kommune oppfordres derfor til å planlegge løype inntil kommunegrensen på sin side i Geittindskaret, slik at en eventuell løype i Vefsn kan knyttes sammen med øvrig løypenett.

Ideen om ei løype over til Vefsn var diskutert under arbeidet med planforslaget. Det ville innebære endring av soneinndelingen av kommunen, fra a til b. Det man i stedet landet på var ei løype som gikk inn til Hemnesgrensen langs Røssvatnet. Den ville også kunne være adkomst for Vefsn. Nå er det kjent at Fylkesmannen har gitt innsigelse på alle nye løypeforslag som ledet inn mot grensen av nabokommuner. Begrunnelsen var at det kunne føre til ulovlig ferdsel i disse kommunene.

Ingen endringer gjort.

Journalpost 12/6546

Unkervatn hytteforening

Side 43 av 48

Unkervatn hytteforening, mulig underbruk av Ørnes hytteforening, har sendt inn en skisse av ei tilførselsløype fra øvre del av hyttefeltet. Hele forslaget er innenfor det regulerte området. Vi anser ikke dette å være en del av det kommunale planarbeidet lenger, da området er ferdig regulert. Om det kan tillates å kjøre snøscooter på det regulerte området vil fremgå av reguleringsbestemmelsene. Videre vil sikkert vegvesenet ha et ord med i laget når det gjelder kryssing av veien. Tas ikke til følge.

Journalpost 12/5641

Aud Ringsø Granhaug 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal 20.08.12

Høring Kommunens arealplan 2012 Uttalelse vedr dok.7: Kart Motorferdsel Isfiskeløype. Trasé nr.12 Grannes-Skardvatnet

Da det ser ut til at Hattfjelldal Kommune har tenkt å forlenge Isfiskeløypen på Skardvatnet til å gjelde hele vatnet, er det på sin plass å påpeke at en isfiskeløype i all hovedsak skal fungere som en transportetappe til et fiskevatn. De beste forholdene for fiske ligger vest i vatnet og er allerede tilgjengelig med gjeldende løype. Det er vanskelig å forstå behovet for en forlengelse av løypen helt inn til de private hyttene ved enden av vatnet, hvor det er svært lite fiskemuligheter. Transport til de private hyttene foregår i beskjeden grad med snøskuter og er ikke noe moment for å legge en offentlig løype over hele vatnet. Et annet viktig moment er at det har vært et økende problem med utpreget ulovlig kjøring i lisidene vest i vatnet de siste årene, med en eksplosiv økning sist vinter da det også ble observert kjøring helt øst i vatnet på begge sider, noe som er et klart brudd på kommunens gjeldende regler for motorferdsel på Skardvatnet. Hvis kommunens respons på slik kjøring nå er å utvide løypen for på den måte å minimalisere problemet med ulovlig kjøring er det en oppsiktsvekkende måte å forvalte kommunens selvråderett på, og et meget uheldig signal til de som har utvist minimal respekt for kommunens bestemmelser og som ødelegger for alle som ønsker at isfiskeløypene skal bestå. Kommunen bør ta en grundig revurdering av behovet for utvidelse av løypen, for å sikre at foreslått utvidelse faktisk kan relateres til en bedring av tilgang til fiske. Eller om det rett og slett er et dårlig forslag.

Mvh Aud Ringsø”

Respondenten Ringsø gir her uttrykk for at forlengelse av løypen til Skardvatnet ikke er ønsket/mener kommunen bør vurdere om forslaget om forlengelse er lurt.

Tas til orientering.

Side 44 av 48

Journalpost 12/5613

Respondenten Fontain gir her uttrykk for at forlengelse av løypen til Skardvatnet ikke er ønsket. Respondenten er også medlem av planutvalget.

Tas til orientering

Side 45 av 48

Journalpost 12/7244

Eggen/Ivarrud

Innspill til revisjon av kommuneplan for Hattfjelldal

Vi viser til vårt innspill datert 8. mai 2011 til revisjon av kommuneplan for Hattfjelldal vedr. fellesnaust ved Daningan.

Vi har gått gjennom innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen vedr. naustområdet ved Daningan. Vi har i tillegg diskutert våre planer med saksbehandler Sylvi Katrin Brandsæther ved Reindriftsforvaltningen.

Vi foreslår følgende endringer før utsending av 2. gangs høringsutkast:

En konkret beskrivelse av planlagt byggeomfang i planbestemmelsene. Det bør komme fram at dette kun gjelder 1 fellesnaust med inntil 2 båtplasser. Det bør tegnes inn en synlig grense på kartet som settes av til naustområde.

Vi frykter at slik 1. gangs høringsutkast er formulert, kan man få inntrykk av at dette gjelder et mer omfattende arealbeslag enn det som er planlagt.

Konsekvenser ved bygging av omsøkte fellesnaust: Fellesnaustet vil ikke føre til økt arealbeslag. I dag legger de 2 båtplassene med tilhørende utstyr beslag på omtrent samme areal som et fellesnaust vil gjøre. I tillegg er det slik at et fellesnaust vil føre til redusert ferdsel i området, ved at vi slipper å sette ut båtene hver vår, og å legge opp båtene hver høst. Et naust vil også føre til mindre ferdsel på sørsiden og vestsiden av Daningan, ved at brukerne av hytta på nordsiden av vannet vil bruke båt rett over vannet, i stedet for å gå rundt halve vannet for å komme til hytta.

Vi håper at nevnte forhold kan tas inn i 2. gangs høringsutkast.

Dette brevet må sees i sammenheng med den innsigelse som Områdestyret for reindrift i Nordland har fremmet. (jp.12/6697) angående H13 og H47. Dette brevet går kun på innsigelsen knyttet til H47 som er et område avsatt til naust ved Daningen. Som det fremgår av brevet har de vært i kontakt med reindriftsforvaltningen og fremlagt sitt syn.

Da vi er kommet til enighet med Byrkije reinbeitedistrikt om at dette gjelder nødvendige båthus til eksisterende hytter ved Daningen, og at figur på kart reduseres forholdsmessig, forventer vi at innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen trekkes.

Side 46 av 48

Journalpost 12/4587

Hattfjelldal jeger og fiskelag (HJFL)

Innspill fra HJFL, leirdueutvalget, om utvidelse av området i Djupdalen for å anlegge sportingbane. Sikkerhetsaspektet må vurderes.

Drøftet i PLU 12.3.13 og imøtekommet.

Side 47 av 48 Journalpost 12/594

HJFL

Ønsket om unntak fra kravet om 2 km2 for å kunne bruke påhengsmotor er imøtekommet når det gjelder to vatn i Krutfjellområdet hvor HJFL har hytter. Det gjelder Fisklausvatnet og Buksvatnet, jfr. § 10 i bestemmelsene.

Journalpost 12/5408

Statnett

Kommentarer:

· I planbeskrivelsen side 9 under "Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur" står det at "overføringslinja mellom Hemnes og Sverige er tegnet inn som en 18 m bred trase/hensynsone". Til kommunens orientering er det klausulerte byggeforbudsbeltet (tilsvarende ryddebeltet) for denne ledningen 34 meter bredt, altså 17 meter til hver side for senterlinjen. Statnett ber derfor om at det markeres en sikringssone på plankartet med tilsvarende bredde.”

Tas til følge og endres i planbeskrivelsen og i kartet.

Journalpost 12/5513

Harvassdal Utmark

”Det er sterke ønsker om at arealer som tilhører Harvassdal Utmark, blir definert som LNFR- areal sone 2. Kart av kommunens arealplan viser i dag at arealer tilhørende Harvassdal Utmark ligger i sone 1. Det er vel det eneste private areal i kommunen som er definert som sone 1, det er vel ingen spesiell grunn for at det skal være slik. Ber om at dette blir endret før endelig vedtak.”

Tas til følge og endres i kartet.

Side 48 av 48

Konklusjon/anbefaling: Revidert arealplan (Kommuneplanens arealdel 2012 – 2023), planbeskrivelse, bestemmelser og kart/temakart, etter første gangs høring, foreslås vedtatt.

Innsigelser fra FM som ikke er imøtekommet søkes løst i mekling.

Ny rullering av arealplanen i 2016.

Bjarne Haugen avdelingsleder