Innspill Til Revisjon Av Kommuneplan for Hattfjelldal
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Side 1 av 48 Arkivkode: FA-L10, TI-&30 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 11/967 JournalpostID: 13/1014 SaksbehandlerD Bjarne Haugen ato: 08.04.2013 Behandling av innsigelser, merknader og innspill etter 1. gangs høring Kommuneplanens arealdel 2012 - 2023 Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 30.04.2013 008/13 Kommunestyret 26.06.2013 041/13 Rådmannens innstilling Kommuneplanens arealdel 2013 – 2023, med tilhørende bestemmelser og vedlegg, beskrivelse, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart og delplan, foreslås vedtatt med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11 – 15. Konflikt ang. H 35 – Reinhagodden (rikmyr) og snøscooterløyper mot grensen til Grane og Hemnes søkes løst i mekling med Fylkesmannen i Nordland. Resten av planen foreslås vedtatt med umiddelbar virkning. Det innarbeides rutine med rullering av Kommuneplanens arealdel først i valgperioden. Neste rullering i 2016. 30.04.2013 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Nytt dokument lagt frem i møte av Bjarne Haugen: Brev fra Fylkesmannen i Nordland – vurdering av forslag til endring av kommuneplanens arealdel, datert 23.04.13. Forslag lagt frem i møte som erstatter 2. avsnitt i innstillingen: Konflikt ang. H35 – Reinhagodden (rikmyr). Legges inn som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet og utredes bedre i en reguleringsprosess. Forslag til endring etter innsigelser fra fylkesmannen: H44 – Krutvatn Øst. Planforslagsgrensen justeres til vei mot vest og angitte myr- området i sør. Scooterløype Åkervik – Hemnes, justeres inn til parkering på kommunegrensen. Rådmannens innstilling med forslagene lagt frem i møte, enstemmig vedtatt. PLU-008/13 PLU`s innstilling: Kommuneplanens arealdel 2013 – 2023, med tilhørende bestemmelser og vedlegg, beskrivelse, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart og delplan, foreslås vedtatt med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11 – 15. Konflikt ang. H35 – Reinhagodden (rikmyr). Legges inn som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet og utredes bedre i en reguleringsprosess. Det innarbeides rutine med rullering av Kommuneplanens arealdel først i valgperioden. Neste rullering i 2016. Løype Åkervik – Hemnes, justeres inn til parkering på kommunegrensen. H44 – Krutvatn Øst. Planforslagsgrensen justeres til vei mot vest og angitte myr-området i sør. Side 2 av 48 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 16.04.2013 65554 Planbeskrivelse.pdf 16.04.2013 65555 Planbestemmelser og vedlegg.pdf 17.04.2013 65575 Bestemmelser motorferdsel.pdf 16.04.2013 65553 Konsekvensutredniger og ROS-analyser.pdf 18.04.2013 65644 Arealplan 2013 - 2023.pdf 18.04.2013 65645 Temakart Båndlagte områder og Hensynsoner.pdf 18.04.2013 65646 Delplan Motorferdsel.pdf 18.04.2013 65647 Planskjema nfk.docx Innledning: I et forsøk på å bedre lesbarheten har vi klippet inn de enkelte innsigelser, merknader og innspill og rammet inn administrasjonens kommentarer under. Innledningsvis vil vi presisere noen begrep. Hva er en innsigelse, hvem har myndighet til å fremme innsigelse, og når skal dette instrumentet brukes? En innsigelse er i praksis at noen ”setter ned foten” i forhold til kommunens adgang til egengodkjenning av kommuneplanen. Hvem som har denne retten går frem av plan- og bygningsloven (pbl) § 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes. Som det fremgår av loven er det først og fremst berørt statlig og regionalt organ som har denne adgangen til å overprøve det lokale selvstyret. Samtidig fremgår det av siste ledd at innsigelsen skal begrunnes. Det er ikke nok at en saksbehandler, f.eks. hos Fylkesmannen eller annet organ, ikke liker eller er uenig i den planen kommunen legger frem. Innsigelsen skal også være av ”nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.” Innsigelsesinstrumentet skal altså brukes i saker av en viss viktighet, begrepene nasjonal og vesentlig regional betydning må forstås slik at innsigelsesinstrumentet ikke skal brukes i tide og utide. Undersøkelser har vist at Fylkesmannsembetet er det ivrigste organ til å fremme innsigelser. Svært mange kommuner føler dette som en overstyring i forhold til det lokale sjølstyret. Side 3 av 48 Følgende utsagn ble gitt fra flertallet i Energi- og miljøkomiteens Innst. O nr. 57(2007-2008) om endringer i plan- og bygningsloven: ”….alle, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at politiske avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Derfor er lokaldemokratiet bærebjelken i et levende folkestyre. Det lokale selvstyret må styrkes ved at kommuner og fylkeskommuner får reell mulighet til å bestemme over politiske saksfelt der ikke hensynet til individuelle rettigheter, behov for nasjonale minstestandarder, eller spesielle nasjonale interesser, tilsier at politikken må bestemmes på nasjonalt eller internasjonalt nivå.” Administrasjonen oppgave er å sjekke om de innsigelser som de ulike statlige myndigheter/etater har kommet med er begrunnet på en objektiv måte; er planforslaget i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse eller overordnet plan? Uansett hvem som kommer med en innsigelse, innebærer det at kommunen ikke kan se bort fra denne, men må behandle den som en innsigelse. Dette jfr. rundskriv T-5/95, pkt. 2.4: 2.4 Kommunens behandling Kommunens behandling av innsigelse Kommunen kan ikke se bort fra en innsigelse. Selv om kommunen mener at det organ som har reist innsigelsen ikke har slik adgang, eller at innsigelsen ikke er tilstrekkelig saklig begrunnet, må kommunen likevel behandle saken som en innsigelse. Den bør eventuelt drøfte saken med vedkommende organ eller fylkesmannen / fylkeskommunen. Trekking av innsigelse Kommunen og vedkommende innsigelsesorgan må så langt mulig søke å bli enige om en løsning. Innsigelsen kan således når som helst trekkes tilbake av det organ som har fremmet innsigelsen. Kommunestyret kan da gjøre endelig planvedtak. Det samme gjelder dersom kommunen og vedkommende organ blir enige om et noe endret planforslag, jf. likevel avsnittet nedenfor om behovet for ny utlegging i forhold til endringer. Kommer kommunen til at den vil ta innsigelse til følge, og innsigelsen innebærer endring av noen betydning i forhold til det utkast som tidligere har vært ute til offentlig ettersyn, må nytt planutkast legges ut før det eventuelt vedtas av kommunestyret. Dette gjelder både for kommuneplanens arealdel og for reguleringsplan. Vesentlige endringer som foretas etter at planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn, betinger alltid ny utleggelse før kommunestyrevedtak gjøres. Er endringene presentert som et alternativ i forbindelse med offentlig ettersyn tidligere, kan spørsmålet om behovet for ny utlegging stille seg annerledes. I slik sammenheng er det imidlertid viktig å ha forvaltningslovens § 17, første ledd og § 37, første ledd, om utrednings- og høringsplikt i mente. Som det fremgår av sitat fra T-5/95 må kommunen og innsigelsesorgan så langt som mulig søke å bli enig om en løsning. Alternativet er at de områder av kommuneplanen hvor det er strid sendes til sentral avgjørelse , Miljøverndepartementet (MD). Kommunal rapport har torsdag den 08.11.2012 en artikkel hvor miljøvernminister Bård Vegar Solhjell lover å gjennomgå praksisen for innsigelser. ”Staten skal bruke innsigelser mot kommunale planer bare når det er ABSOLUTT NØDVENDIG” sier ministeren. Når det gjelder faglige myndigheter kan de fremsette faglige merknader og råd. Dette er ikke innsigelser, og kommunene kan selv bestemme hvordan man vil forholde seg til disse. I våre vurderinger og kommentarer har vi også stukket fingeren i jorda og sett på hvor vi er landet og størrelsen på området vi planlegger for: 2 684,28 km², større enn Vestfold fylke, med store skog-, myr-, vann- og kalkrike fjellområder, og knapt 1500 innbyggere. Og med et ønske om å legge forholdene til rette for at vi skal kunne bli flere både hus- og hytteeiere, samt turister. Oppsummering av saken: Arealplanen ble vedtatt sendt ut på høring i PLU-005 /12, med høringsfrist 1. 8.2012. Alle innsigelser, merknader og innspill er nå gjennomgått og kommentert. Side 4 av 48 Det er kommet innsigelser fra Fylkesmannen i Nordland (FM), Nordland fylkeskommune (NFK), Reindriftsforvaltningen og NVE. Disse instansene har også kommet med merknader og innspill. Det samme har: Statens Vegvesen, Hattfjelldal Jakt og Fiskelag, Eggen/Ivarrud, Louise Fontain, Direktoratet for mineralforvaltning,