Hopp 1930 VM-Ekstra

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hopp 1930 VM-Ekstra Historiske vm-øyeBlikk i HolMenkollen Historiske vm-øyeBlikk i HolMenkollen VM­HOPPET: Her er ett av Gunnar Andersens Gunnar Andersen fantastiske hopp, da han ble verdensmester Født 26. februar i Utrimark i Modum kommune. i 1930. Klubb: Modum Skiklub og Geithus Arbeider­ idrettslag (én sesong). MERITTER VM­gull i hopp i 1930. Var også med til VM i 1931, men fikk influensa. Deltok likevel og ble nummer 10 i kombinert og 53 i hopp etter fall. Ingen medaljer i norske mesterskap. forutsetninger i skihopping, og han fattet tidlig interesse for skisport generelt. Etter hvert spesialiserte han seg på hopp, og de første hoppskiene kjøpte hans eldre bror, Hans, til ham. Merket var Hovdeski, som ble laget i nærmiljøet, Vikersund, og dette merket brukte Gunnar i hele sin karriere, for- teller Erling Diesen i en artikkel om Gunnar Andersen i Gamle Modum, Årsskrift for Modum Snek seg inn Historielag 2008. Gunnar ble medlem av Modum Skiklub og etter hvert en kjent og respektert hopper i eget omland. Vel, respektert? – ble verdensmester Diesen skriver om hva som skjedde etter et hopprenn i 1926: «Stor ståhei med mye avisskri- ving ble det etter Strøtvedtrennet i Drammen. Gunnar hadde to lange hopp, men fikk like- vel ikke premie. En innsender i «Busken» (Buskerud Blad) skrev: «Det er intet mindre enn en skandale at en fremragende hopper som Gunnar Andersen, hvis eneste feil var at han overdrev «Bonna-stilen», og derved fik en «knæk» på sig, men for øvrig hadde vakker skiføring, skal bli snydt for sin rætmessige præ- – Hei, hvor skal du? VM i 1930: Omtrent slik var samtalen mellom Hvem var Gunnar Andersen? mie». Andre sammenlignet slik hopping med – Jeg skal delta i hoppkonkurransen? ham som samme dag skulle bli verdensmes- Gunnar Andersen var født i Utrimark eller «cirkuspræstasjoner». – Har du deltagerbevis? ter og en litt for eplekjekk og brysk vakt før «Sutrimark» som det heter på folkemunne, i Gunnar avrundet sjøl en lengre avisdebatt – Nei, jeg ble godkjent så sent at jeg ikke rakk VM-konkurransen i hopp i Oslo i 1930. For Modum kommune i Buskerud i 1909, som den med dette innlegget: «Som den omstridte del- å hente det. den sjenerte og tilbakeholdne Modum-gutten sjette i en søskenflokk på ni. Fra tidlig alder var tager i Strøtvedtrendet vil jeg herved personlig – Den må du lenger ut på landet med. Kom Gunnar Andersen, som hadde fylt 21 år to han opptatt av idrett. Han ble en kløpper med bede oplyst, at jeg ikke er særlig misfornøid deg vekk herfra. dager før, kunne dette ha blitt VM-historiens turnringer, trente styrke med manualer og gikk med dommernes avgjørelse. En hver dommer – Men, jeg har tillatelse … mest tragiske sorti. Især når vi vet hva som hele 50 meter på henda. Gjennom denne trenin- må naturligvis ha lov til at fastholde sin egen – Niks, ut! skjedde etterpå. gen utviklet han både spenst og styrke, viktige opfatning. Efter omstændigheterne har jeg al 42 ski-VM2011 ski-VM2011 43 Historiske vm-øyeBlikk i HolMenkollen Historiske vm-øyeBlikk i HolMenkollen Faksimile fra Aftenposten. – Plutselig tar en ukjent kar meg i armen og hvisker: «Følg meg!» Vi krøp gjennom et hull Antall øvelser i VM i gjerdet, og straks etter var jeg ved hoppet og 1925–1931: 4 øvelser hadde nummer på brystet. Fra da av var det 1933–1950: 5 øvelser bare én ting som sto i hodet på meg: Du skal 1954–1958: 8 øvelser* gjøre det best mulige! Jeg tror faktisk jeg fikk 1962–1974: 10 øvelser 1978: 11 øvelser blod på tann, fordi jeg ble uttatt så sent og 1982–1987: 13 øvelser klemte til alt jeg kunne i den første «løypa». 1989–1997: 15 øvelser Den gang het det ikke første og andre 1999: 16 øvelser omgang, men første og andre løype. 2001–2003+2007: 18 øvelser Så Gunnar Andersen knallet til og landet 2005: 19 øvelser 2009: 20 øvelser på 48,5 meter. Aftenpostens aftennummer har 2011: 23 øvelser bred omtale av verdensmesterskapet i hopp * 1954: Første VM hvor kvinner deltok. samme dag, som hadde langt flere deltakere enn i dag, cirka 140. Langt de fleste var norske, men det deltok også utlendinger, bl.a. Erich Recknagel og Toivo Nykänen, kanskje slekt- og Sigmund Ruud som nummer tre. Men som ninger av de senere hoppkongene med samme de skriver: «Der er som bekjent dommerne Thv. etternavn, Helmuth Recknagel, kollenvinner i Hansen, Norge, Jan Klercher, Sverige og dr. 1957 og -60 og Matti Nykänen, kollenvinner i Danegger, Schweiz, og disses “kompromisre- 1982 og -85. sultater”, kan jo gi endring i dette.» Ut på kvelden kom resultatet: Den ukjente Aftenposten beskriver også hvert enkelt hopp Gunnar Andersen fra Modum var blitt ver- i ordelag som: «Ernst Feuz, Schweiz, slett sats, densmester i hopp og ble feiret under en stor- tuppa op, sleiv, 43 1/2 m, Elling Rognerud, slagen premieutdeling med 1500 til stede på Norge, saks, litt for megen knekk, 47, Erling Colosseum kino. Nøkleby, Norge, stilig flott hopp, stiligste hopp For Sigmund Ruud var skuffelsen kanskje hittil, 44 m, Birger Ruud, Norge, sen sats, 47, ikke så stor, han var tross alt blitt verdensmes- Reidar Andersen, Norge, flott, stilig hopp, 47 ter året før, men for Reidar Andersen var det 1/2 m, Gunnar Andersen, flott hopp, meget sti- verre. Han ble VMs evige toer med VM-sølv NORDMENN TIL TOPPS: Aftenposten tippet at Reidar Andersen vant foran Gunnar Andersen, men dommerne fant lig, 48 1/2 m (omgangens beste hopper).» igjen i 1935 og 1937. Men likevel: Han er den at ukjente Gunnar var mesteren. Det er helt klart at Gunnar Andersen leder eneste som har vunnet i Holmenkollen tre år på etter første omgang. Men det er ingen stor rad fra 1936–38, og med et vinnerhopp i 1937 grund til at være fornøiet, da jeg i vinterens 2 i juniorklassen i Kollen året før og nr. 3 i ledelse, så konkurrentene værer også lukten som det ennå går gjetord om, der han fikk to løp er blitt tildelt 4 første præmier, 2 damenes Hovedlandsrennet. av gull, først og fremst Reidar Andersen og ganger 20 i stil. og 1 andre præmie henholds- Så står han altså foran inn- Sigmund Ruud. For Gunnar Andersen derimot var dette vis ved Vestfossen, Øvre Eiker, gangsporten med skiene over Gunnar Andersen forteller: «I annen omgang «once in a lifetime». Siden vant han ingen store Gustadrendet og i Krødsherad, Jeg tror faktisk jeg fikk nakken og vet ikke sin arme klemte Reidar til med 50 meter, og det gjorde renn eller mesterskap. Men han soset bort samtlige præmier vundet ved råd. ikke nervene mine bedre. Jeg var sistemann, og kongepokalen i kombinert på Notodden i 1930 cirkuspræstasjoner.» blod på tann, fordi jeg – Hvordan skal jeg komme hele tiden sa jeg til meg selv: Gjør du det bra og tapte den med 0,3 poeng: «Da jeg traff en Fire år senere nærmet det ble uttatt så sent. inn nå? tenkte han kanskje. Og i den andre «løypa», kan du gå til topps. Jeg onkel, som jeg ikke hadde sett på mange år, seg VM, men Gunnar fikk ikke ba om hjelp fra høyere mak- gjorde det like bra – 48 meter og god stil.» langs løypa, stanset jeg opp og slo av en prat. godkjent deltagelsen av de ter. Da kjenner han plutselig Likevel var han ikke sikker på seier, og Det kostet meg den eneste Kongepokal jeg var høye herrer i Oslo. Da tok lokalkjøpmannen at noen drar ham i armen. Det er en annen resultatet skulle ikke komme før sent på kvel- i nærheten av,» forteller Gunnar Andersen til og lederen i idrettslaget, Per Bye, saken i egne løper med samme problem. Det viser seg å være den. Aften aften hadde fått en av Norges beste Aftenposten. hender og fikk presset Gunnar inn på startlis- Erling Nøkleby, som ble nummer fire i rennet. skidommere til å beregne hvem som vant, og i Vi kan trygt slå fast at tidene skifter. ten. Det skulle bare mangle etter de resultatene Under VM i 1966 forteller Andersen til den beregningen står Reidar Andersen øverst på han hadde oppnådd, flere førsteplasser, nr. Aftenposten hva som skjedde: pallen, med Gunnar Andersen som nummer to 44 ski-VM2011 ski-VM2011 45.
Recommended publications
  • Fall 2019 RAGNAR ULLAND EXTENDED a GREAT
    Fall 2019 RAGNAR ULLAND EXTENDED A GREAT KONGSBERG JUMPING TRADITION The name may not register with all long-time Pacific North- Nordic combined championship at Lake Tahoe, Calif., by taking west alpine skiers, but anyone who has been close to a ski jump- first in Class B jumping and the 18-kilometer cross-country race. ing hill is likely to recognize “Ragnar Ulland” and the Kongsberg He won several Northwest alpine and Nordic events in the 1930s jumping tradition. and ‘40s and also is widely known for inventing an early alpine Ragnar, now a Mt. Vernon, Wash., resident, was born into ski binding that could release upon impact. an extended family and community of ski jumpers in Kongsberg, Petter Hugsted won the junior Holmenkollen championship Norway, a silver mining town, 55 miles southwest of Oslo. In in 1940 and went on to win a gold medal for Norway in the 1948 the 1930s, Kongsberg was Winter Olympic Games. a place where ski jumping To British Columbia came the trio of Nordal Kaldal, Henry was a mainstay activity in Sodvedt, and Tommy Mobraaten, who left Kongsberg for mining winter and a home for jump- and lumber town jobs in western Canada during the late 1920s ers who topped world and and early 1930s. Known as the “three musketeers of ski jump- Olympic competition from ing,” these three Norwegians not only dominated the top placings 1928 through 1948. During in Northwest ski jump- that period, three of the four ing events, but they also Olympic gold and silver med- helped organize, teach, als awarded to winners of the and judge skiing compe- ski jumping events went to titions throughout Brit- Kongsberg athletes.
    [Show full text]
  • Smučarski Skoki Na Zimskih Olimpijskih Igrah
    SMUARSKI SKOKI NA ZIMSKIH OLIMPIJSKIH IGRAH DOBITNIKI KOLAJN IN UVRSTITVE SLOVENSKIH TEKMOVALCEV Nivoji uvrstitev slovenskih tekmovalcev (gl. barve napisov): 1. do 3. mesto 4. do 10. mesto 11. do 30. mesto 31. do ... mesto ================================================================================================================================================================================= 1924 - Chamonix, Francija 1928 - St. Moritz, Švica 1932 - Lake Placid, ZDA 1936 - Garm.-Part.,Nemčija 1948 - St. Moritz, Švica 1952 - Oslo, Norveška 1956 - C. d'Amp., Italija K 9 0 K 9 0 K 9 0 K 9 0 K 9 0 K 9 0 K 9 0 1. Jacob T. Thams, Nor 1. Alf Andersen, Nor 1. Birger Ruud, Nor 1. Birger Ruud, Nor 1. Petter Hugstedt, Nor 1. Arnfinn Bergmann, Nor 1. Antti Hyvaerinen, Fin 2. Narve Bonna, Nor 2. Sigmund Ruud, Nor 2. Hans Beck, Nor 2. Sven Eriksson, Šve 2. Birger Ruud, Nor 2. Torbj. Falkanger, Nor 2. Aulis Kallakorpi, Fin 3. Anders Haugen, ZDA 3. Rudolf Purkert, ČSl 3. Kaare Wahlberg, Nor 3. Reidar Andersen, Nor 3. Th. Schjelderup, Nor 3. Karl Holmstroem, Šve 3. Harry Glass, ZRN - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - X X X 39. Franc Pribošek 23. Karel Klančnik 16. Janez Polda 22. Jože Zidar 41. Albin Novšak 32. Franc Pribošek 29. Karel Klančnik 23. Albin Rogelj 43. Franc Palme 41. Janez Polda 24. Janez Polda 44. Albin Jakopič 43. Janko Mežik 50. Janez Gorišek ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1960 - Squaw Valley, ZDA 1 9 6 4 - I n n s b r u c k, A v s t r i j a 1 9 6 8 - G r e n o b l e, F r a n c i j a 1 9 7 2 - S a p p o r o, J a p o n s k a K 9 0 K 7 0 K 9 0 K 7 0 K 9 0 K 7 0 K 9 0 1.
    [Show full text]
  • SKI-ING in AUSTRALIA by HERBERT H
    best foreigner, Nykanen of Finland took 19th place. The willl)er of Class B was Rolf Kaarby and of the senior class Ole B. Andersen. Birger Ruud headed the list in the juniors, followed by Reidar Andersen and Ole Ulland. The ladies' cup which is always presented to the best jumper in the combined classes went to Sigmund Ruud. The Winter Sports Week was finished off on Monday, March 3, with the 50-kilometre race. Sven U Herstrom of Sweden duplicated his victory of 1929 at Holmenkollen by beating Arne Rustadstuen of Norway. His time was 3.53.14, just 53 precious seconds ahead of his rival, with A. Paananen and M. Lappalainen, both of Finland, 3rd and 4th respectively. The National Travel Association, with the co-operation of the Norwegian State Railways, invited a group of foreign delegates on a five days sight-seeing trip ending at Trondhjem, where the Norwegian Ski Championships were held the following week-end. Director G. B. Lampe was in charge and we returned . to Oslo the following Tuesday morning with many happy memories. I will forever be indebted to the officials of Norges Ski Forbund (The Norwegian Ski Association), Foreningen til Skiidrettens Fremme (The Association for the Promotion of Skiers), and Baerum Ski Club for their hospitality and valuable advice, and also to the official judges for their kind co-operation while I was studying ski jumping at the various competitions. I had barely a couple of weeks for private business and was unable to spend much time with my relatives, much to their disappointment.
    [Show full text]
  • Årsskrift for Modum Historielag 2008 23
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2008 23. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2008 23. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Kåre Norli Andreas Øvergaard Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder/sekretær Per A. Knudsen, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Ingvor Sønju Gunnar Hellerud Arne Saastad Bjørg Randi Hovde Erling Løken Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv e-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: ERLING DIESEN: KÅRE NORLI: Gunnar Andersen – Tok skjegget og fikk jobb ............................................ 43 verdensmesteren fra »Sutrimark» .................. 3 PER-JOHAN B. BOGERUD: BRIT MAMEN OG GRETE OVERN: Sokneprest Bogerud ..................................................... 45 Gamle roser i Modum ..................................... 12 ØYVIND HAUGEN: H. G. HEGGTVEIT: Mannen som førte den moderne N. G. Moe – Botanisk Overgartner ................ 15 treforedlingsindustrien til Drammensvassdraget 50 KÅRE NORLI: ARNT BERGET: Den ukjente sabotøren ................................................. 18 Ekstremvær for 130 år siden ...................................... 51 AASE MYHRVANG: ARNT BERGET: Søndre Modum Frivillige Sykepleieforening ......... 22 Bombefelle på Vikersund bad ................................... 52 BIRGER HAMMERSTAD OG TERJE RØSTE: ARNT BERGET: Lampefabrikken T. Røste & Co, Åmot .................... 23 Tømmerfløting
    [Show full text]
  • Are Norwegian Americans “Born with Skis?”
    Are Norwegian Americans “Born with Skis?” Exploring the role of skiing in Norwegian American ethnic identity in the 1930s through the skiing adventures of Sigmund and Birger Ruud Kristoffer Moen Helgerud A master thesis presented to the Department for Literature, Area Studies and European Languages North American Area Studies Faculty of Humanities ENG4790 (Credits: 30) Supervisor: Associate Professor David C. Mauk, Ph.D. UNIVERSITY OF OSLO Spring 2013 ii Are Norwegian Americans “born with Skis?” Exploring the role of skiing in Norwegian American ethnic identity in the 1930s through the skiing adventures of Sigmund and Birger Ruud Fox River Grove, Illinios. Picture: Norsk Bergverksmuseum By Kristoffer Moen Helgerud (Student at Lektorprogrammet) iii © Kristoffer Moen Helgerud 2013 Are Norwegian Americans “Born with Skis?” Kristoffer Moen Helgerud http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo iv Abstract One of the leading scholars on Norwegian American ethnic identity, Odd S. Lovoll, has argued that ski jumping was an “ethnic forte” for Norwegian immigrants in the U.S. This thesis tests and interprets Lovoll’s statement by analyzing the experience of two Norwegian ski jumping brothers who toured the United States in the winter of 1937/1938. One of them, Birger Ruud, was the reigning world and Olympic champion at the time when they arrived in New York City. The other brother, Sigmund Ruud, traveled as the reigning U.S. champion. The thesis attempts to reconstruct the “Norwegian America” of the late 1930s, discusses the role of ski jumping as an ethnic activity for Norwegian Americans, and examines to what extent the Ruud brothers could be seen as ethnic heroes.
    [Show full text]
  • PETITION: Sign the Petition to Say No to Hunting of Songbirds in Norway
    CREATED BY: Norsk Ornitologisk Forening POWERED BY PRINTED ON: August 29, 2016 VIEW ONLINE: https://www.causes.com/actions/1784721 PETITION: Sign the Petition to Say no to hunting of songbirds in Norway! To: Say no to hunting of songbirds in Norway! BirdLife Norway are deeply worried about the slaughter of migratory birds in Europe. Many of the birds that lose their lives in southern Europe are Norwegian birds. And now the authorities in Norway are proposing to start hunting of both Song Thrushes and Blackbirds. BirdLife Norway has started a petition against this proposal, and the petition will be handed over to the authorities in August. Support our campaign by signing the petition! There are many reasons why such a hunting proposal must not become a reality, and there are no good grounds to start hunting of these species. These birds have little flesh, and one would need to kill at least four thrushes to provide one meal portion. There is little tradition for this type of hunting in Norway. Most people like to see Blackbirds, which are regular visitors to bird tables. Song Thrushes liven up spring evenings with their beautiful song. Why shoot birds with such fantastic intrinsic values, whose very presence fills us with joy? Hunting of two other thrush species, Redwing and Fieldfare, is currently permitted in Norway. BirdLife Norway are striving to have these removed from the list of quarry species. And now there are moves to hunt two new songbird species. This is a move in the wrong direction. Banning hunting of thrushes in Norway, would mean a ban on hunting of songbirds in the country.
    [Show full text]
  • POKAL (Personer) INNSATSPLAKETT
    ÅR PLAKETT GULLMEDALJE POKAL INNSATSPLAKETT (Personer) (personer) (Personer) (Personer) IDrettslig innsats ADministrativ innsats Ingv. Smith-Kielland Arnt Nygaard Eugen Andreassen Johan Asp Ludvig Sivertsen Edvin Strand E.E. Fuglset Alb. Müller Gunnar Jahr Olaf Helset Einar Lilloe N. R. Østgaard H.M. Kong Haakon 1935 1935 N.R.Østgaard Finn Quale 1946 45/46 Olaf Helset 1946 Rolf Børde H. Fr. Holmsen Halvor Arnesen 1947 46/47 1947 Sigurd Brenna Paul Christoffersen 1948 47/48 Karl Roll 1949 48/49 Harald Rømcke 1950 1950 Thorbjørn Nordal 1951 1953 HKH Kronpr. Olav 1952 1952 Oscar Solberg Johansen Thomas Bråthen 1953 1953 Arne Sirnæs Reidar Evensen 1954 1954 Agnar Renolen Hansten Johansen Guttorm Jordbro 1955 1955 Sigmund Ruud 1956 1956 Arvid Fossum 1958 1958 Jakob Vaage 1958 John Guldberg Roar Antonsen 1960 1960 Torbjørn Nordal 1961 1961 Birger Ruud Akseli Kaskela(FIN) 1965 1965 Sigge Bergmann (SWE) 1965 Jon Aalmo Johs Omvik 1966 1966 Einar Bergsland Roar Antonsen Ali Koskema (FIN) Rolf Hohenthal (FIN) 1967 1967 Marc Hodler (SUI/FIS) 1968 1968 1968 Harald Grønningen Kristen Kvello Olav M. Sandven Toralf Engan Oddmund Jensen Oddmund Bakken Gunder Gundersen Ingrid Wigernæs Gunder Gundersen Arne Harsheim Leif Holm Oddvar Myhren Oscar Jansson Oddmund Bakken Knut Korsvold Kjell Borge Andersen 1969 1969 Sverre Lassen-Urdahl Sverre Lassen-Urdahl Hans Feldmann (SUI) Thorleif Harm 1970 1970 Dag Berggrav 1970 Georg Stabell Eilif Hagen Trygve Røste Erling Messelt Herbert Walseth 1971 1971 Gunnar Ask Gundersen Gunnar Sønsteby Harry Jensen Rolf Lonnevig Jakob Vaage Magne Nordby 1972 1972 Oddvar Myhren 1972 Leif Schancke Solveig Halvorsen Olaf Müller Ellefsen Finn Andersen Leif Schancke Ivar Clem (post mortem) Oddvar Myhren 1973 1973 1973 Ingolf Mork Oddvar Forberg Oddvar Forberg Bjørn Wirkola T.
    [Show full text]
  • Games Gold Silver Bronze 1925 Johannisbad Willen Dick (TCH) Henry Ljungmann (NOR) František Wende (TCH) 1926 Lahti Jacob Tullin
    Games Gold Silver Bronze 1925 Johannisbad Willen Dick (TCH) Henry Ljungmann (NOR) František Wende (TCH) 1926 Lahti Jacob Tullin Thams (NOR) Otto Aasen (NOR) Georg Østerholt (NOR) 1927 Cortina d'Ampezzo Tore Edman (SWE) Willen Dick (TCH) Bertil Carlsson (SWE) 1929 Zakopane Sigmund Ruud (NOR) Kristian Johansson (NOR) Hans Kleppen (NOR) 1930 Oslo Gunnar Andersen (NOR) Reidar Andersen (NOR) Sigmund Ruud (NOR) 1931 Oberhof Birger Ruud (NOR) Fritz Kaufmann (SUI) Sven Eriksson (SWE) 1933 Innsbruck Marcel Reymond (SUI) Rudolf Burkert (TCH) Sven Eriksson (SWE) 1934 Sollefteå Kristian Johansson (NOR) Arne Hovde (NOR) Sven Eriksson (SWE) 1935 Vysoké Tatry Birger Ruud (NOR) Reidar Andersen (NOR) Alf Andersen (NOR) 1937 Chamonix Birger Ruud (NOR) Reidar Andersen (NOR) Sigurd Sollid (NOR) 1938 Lahti Asbjørn Ruud (NOR) Stanisław Marusarz (POL) Hilmar Myhra (NOR) 1939 Zakopane Josef 'Sepp' Bradl (GER) Birger Ruud (NOR) Arnholdt Kongsgaard (NOR) 1950 Lake Placid Hans Bjørnstad (NOR) Thure Lindgren (SWE) Arnfinn Bergmann (NOR) 1954 Falun Matti Pietikäinen (FIN) Veikko Heinonen (FIN) Bror Östman (SWE) 1958 Lahti Juhani Kärkinen (FIN) Ensio Hyytiä (FIN) Helmut Recknagel (GDR) 1962 Zakopane Helmut Recknagel (GDR) Nikolay Kamenskiy (URS) Niilo Halonen (FIN) 1966 Oslo Bjørn Wirkola (NOR) Takashi Fujisawa (JPN) Kjell Sjöberg (SWE) 1970 Vysoké Tatry Gariy Napalkov (URS) Jiří Raška (TCH) Stanisław Gąsienica (POL) 1974 Falun Hans-Georg Aschenbach (GDR) Heinz Wossipiwo (GDR) Rudolf Höhnl (TCH) 1978 Lahti Tapio Räisänen (FIN) Alois Lipburger (AUT) Falko Weißpflog
    [Show full text]
  • Sports Ballistics
    FL47CH19-Clanet ARI 18 November 2014 13:26 Sports Ballistics Christophe Clanet LadHyX, UMR7646, CNRS, Ecole Polytechnique, 91128 Palaiseau, France; email: [email protected] Annu. Rev. Fluid Mech. 2015.47:455-478. Downloaded from www.annualreviews.org Annu. Rev. Fluid Mech. 2015. 47:455–78 Keywords Access provided by Massachusetts Institute of Technology (MIT) on 01/07/15. For personal use only. First published online as a Review in Advance on aerodynamics, sports physics, knuckleball, pop-up, Tartaglia, Roberto September 22, 2014 Carlos’s spiral, shuttlecock flip, ski jump, size of sports fields The Annual Review of Fluid Mechanics is online at fluid.annualreviews.org Abstract This article’s doi: This review describes and classifies the trajectories of sports projectiles that 10.1146/annurev-fluid-010313-141255 have spherical symmetry, cylindrical symmetry, or (almost) no symmetry. Copyright c 2015 by Annual Reviews. This classification allows us to discuss the large diversity observed in the All rights reserved paths of spherical balls, the flip properties of shuttlecocks, and the optimal position and stability of ski jumpers. 455 FL47CH19-Clanet ARI 18 November 2014 13:26 1. INTRODUCTION In 1671, Isaac Newton published his new theory of light and wrote about refraction: Then I began to suspect, whether the Rays, after their trajection through the Prisme, did not move in curve lines. And it increased my suspicion when I remembred that I had often seen a Tennis ball, struck with an oblique Racket, describe a curve line. (Newton 1671) One might be surprised by the unexpected use of the word tennis 1 more than two centuries before the official creation of the sport in England (1874).
    [Show full text]
  • Financiranje in Vzdrževanje Športnih Objektov V Sloveniji Na Primeru Nordijskega Centra Planica
    UNIVERZA V LJUBLJANI EKONOMSKA FAKULTETA MAGISTRSKO DELO FINANCIRANJE IN VZDRŽEVANJE ŠPORTNIH OBJEKTOV V SLOVENIJI NA PRIMERU NORDIJSKEGA CENTRA PLANICA Ljubljana, december 2017 TILEN TARMAN IZJAVA O AVTORSTVU Podpisani Tilen Tarman, študent Ekonomske fakultete Univerze v Ljubljani, avtor predloženega dela z naslovom Financiranje in vzdrževanje športnih objektov v Sloveniji na primeru nordijskega centra Planica, pripravljenega v sodelovanju s svetovalcem red. prof. dr. Hočevarjem Markom. IZJAVLJAM 1. da sem predloženo delo pripravil samostojno; 2. da je tiskana oblika predloženega dela istovetna njegovi elektronski obliki; 3. da je besedilo predloženega dela jezikovno korektno in tehnično pripravljeno v skladu z Navodili za izdelavo zaključnih nalog Ekonomske fakultete Univerze v Ljubljani, kar pomeni, da sem poskrbel, da so dela in mnenja drugih avtorjev oziroma avtoric, ki jih uporabljam oziroma navajam v besedilu, citirana oziroma povzeta v skladu z Navodili za izdelavo zaključnih nalog Ekonomske fakultete Univerze v Ljubljani; 4. da se zavedam, da je plagiatorstvo – predstavljanje tujih del (v pisni ali grafični obliki) kot mojih lastnih – kaznivo po Kazenskem zakoniku Republike Slovenije; 5. da se zavedam posledic, ki bi jih na osnovi predloženega dela dokazano plagiatorstvo lahko predstavljalo za moj status na Ekonomski fakulteti Univerze v Ljubljani v skladu z relevantnim pravilnikom; 6. da sem pridobil vsa potrebna dovoljenja za uporabo podatkov in avtorskih del v predloženem delu in jih v njem jasno označil; 7. da sem pri pripravi predloženega dela ravnal v skladu z etičnimi načeli in, kjer je to potrebno, za raziskavo pridobil soglasje etične komisije; 8. da soglašam, da se elektronska oblika predloženega dela uporabi za preverjanje podobnosti vsebine z drugimi deli s programsko opremo za preverjanje podobnosti vsebine, ki je povezana s študijskim informacijskim sistemom članice; 9.
    [Show full text]
  • Planica 1934-2021
    PLANICA 1934-2021 KRONOLOŠKI PREGLED POMEMBNEJŠIH POSAMINIH IN EKIPNIH MEDNARODNIH TEKMOVANJ V SMUARSKIH SKOKIH IN POLETIH VRSTE TEKMOVANJ (gl. barve napisov): Razna tekmovanja in študijski poleti Smučarski poleti, izmenično na letalnicah KOP Svetovna prvenstva v smučarskih poletih Svetovni pokal ================================================================================================================================================================================== Državno prvenstvo* I. medn. tekmovanje II. medn. tekmovanje III. medn. tekmovanje Študijski poleti Študijski poleti Študijski poleti Študijski poleti 4. februar 1934 (V): 23-26. marec 1934 (V): 14-17. marec 1935 (V): 10-15. marec 1936 (V): 15-16. marec 1938 (V): 16-17. marec 1940 (V): 26. feb.-2. mar. 1941 (V): 17-24. marec 1947 (V): 1. Franc Palme, Jug 1. Birger Ruud, Nor 1. Stan. Maruszarz, Pol 1. Sepp Bradl, Avt Najdaljši poleti (m): Najdaljši poleti (m): Najdaljši poleti (m): Najdaljši poleti (m): 2. Rade Istenič, Jug 2. Sigmund Ruud, Nor 2. Antonin Barton, ČSl 2. Gregor Hoell, Avt 107 - Sepp Bradl, Avt 101,5 - Sepp Bradl, Avt 118 - Rudolf Gehring, Nem 102 - Rudi Finžgar, Jug 3. Gregor Klančnik, Jug 3. Gregor Hoell, Avt 3. Marcel Reymond, Švi 3. Rudolf Rieger, Avt 99 - H. Wiedemann, Nem 100 - Gustl Berauer, Nem 112 - Paul Kraus, Nem 101 - Charles Blum, Švi * Državno prvenstvo z mednarodno udeležbo izven konkurence (gl. knjigo P L A N I C A 1934l1999). 90 - W. Delle Karth, Avt 100 - Paul Haeckel, Nem 111 - Hans Lahr, Nem 100 - Fritz Tschannen, Švi ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Študijski poleti Medn. tekmovanje Medn. tekmovanje Študijski poleti Medn. tekmovanje Medn. tekmovanje Medn. tekmovanje Smučarski poleti KOP 13-17. marec 1948 (V): 20. marec 1949 (N): 27. marec 1949 (N): 14-17. marec 1950 (V): 11.
    [Show full text]
  • Ski Jumping – Talent Battle in a Learning Organization
    Organizacija, Volume 46 Research papers Number 4, July-August 2013 doi: 10.2478/orga-2013-0014 Ski Jumping – Talent Battle in a Learning Organization Marko Ferjan1, Mitja Mežnar2, Eva Jereb1 1university of Maribor, Faculty of organizational sciences, kidričeva cesta 55a, 4000 kranj, slovenia, [email protected] (corresponding author), [email protected] 2ravne 29, 4290 tržič, slovenia, [email protected] the concepts of learning organization and organizational learning have made a significant contribution to the development of some major global companies such as nokia, oracle, Microsoft and others. this article explores whether the learning organization concept has proved successful in sports, specifically in ski jumping. the study was conducted among ski jump- ers who compete in the World cup. the questionnaire was distributed to 130 ski jumpers, and 54 correctly completed ques- tionnaires were returned. the study has indicated that ski jumping is a sport of distinct individualists. individual talent is an extremely important factor for success in this sport. We can say with absolute certainty that all surveyed ski jumpers are able to take 16th to 50th place in a World cup race. the differences between competitors are very minor, even in the biggest races. therefore, when it comes to success, every single detail matters. We have identified a weak correlation between the best sporting achievement and collaboration in the testing of new equipment. in the past, some of the best results were achieved on the basis of experimentation, but contemporary coaches do not dare to over-experiment with the technique. too frequent progress measurements place a burden on competitors.
    [Show full text]