Årsskrift for Modum Historielag 2008 23
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2008 23. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2008 23. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Kåre Norli Andreas Øvergaard Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder/sekretær Per A. Knudsen, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Ingvor Sønju Gunnar Hellerud Arne Saastad Bjørg Randi Hovde Erling Løken Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv e-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: ERLING DIESEN: KÅRE NORLI: Gunnar Andersen – Tok skjegget og fikk jobb ............................................ 43 verdensmesteren fra »Sutrimark» .................. 3 PER-JOHAN B. BOGERUD: BRIT MAMEN OG GRETE OVERN: Sokneprest Bogerud ..................................................... 45 Gamle roser i Modum ..................................... 12 ØYVIND HAUGEN: H. G. HEGGTVEIT: Mannen som førte den moderne N. G. Moe – Botanisk Overgartner ................ 15 treforedlingsindustrien til Drammensvassdraget 50 KÅRE NORLI: ARNT BERGET: Den ukjente sabotøren ................................................. 18 Ekstremvær for 130 år siden ...................................... 51 AASE MYHRVANG: ARNT BERGET: Søndre Modum Frivillige Sykepleieforening ......... 22 Bombefelle på Vikersund bad ................................... 52 BIRGER HAMMERSTAD OG TERJE RØSTE: ARNT BERGET: Lampefabrikken T. Røste & Co, Åmot .................... 23 Tømmerfløting i Kvernelva ....................................... 53 ANDREAS ØVERGAARD: ARNT BERGET: Situations Cart over Gaarden Skutterud ..................... 31 Kristian Foss .................................................................. 54 ROAR BOTTOLFS: OLAV SØRENSEN: Kraftkar ........................................................................... 35 Sulusa .............................................................................. 55 ROAR BOTTOLFS: TORGUNN LARSSEN: Håndfast grep på strykejernet ................................... 35 Det hvite huset ved Geithus torg ............................. 56 ROAR BOTTOLFS: INGAR HELLERUD: LI-BO Instrumentfabrikk ............................................ 36 Buskerud Landbruksskole ......................................... 57 ASBJØRN LIND: THORBJØRN FORMO: Minner fra realskolen høsten 1958 ........................... 38 Dyrlege Grylling – en skøyer! .................................. 61 JON MAMEN: Alle bor på en gård ....................................................... 41 2 Erling Diesen: Gunnar Andersen – verdensmesteren fra «Sutrimark» Gunnar Andersen ble født i Utrimark – eller «Sutrimark» som folk gjerne sier – den 26. februar 1909 som nummer seks i en barneflokk på ni. Foreldrene var fabrikkarbeider Aksel Emil Andersen og hustru Helga, født Olsdatter Riverud. Aksel kom til Geithus som smågutt med sine foreldre fra Sverige, da faren Anders Andersson begynte på «hollendera» på «Drammensælva». På «Drammensælva» hadde siden også Aksel hele sin arbeidsdag. Helga kom fra Notodden sammen med ei venninne for å ta arbeid på sortersalen på fabrikken, og de leide hus i Utrimark. Slik traff Helga og Aksel hverandre. En kraftkar Gunnar var litt av en kraftkar. Han begynte tidlig å trene sammen med de andre ungguttene i grenda med turnringer og manualer. Men Gunnar var den eneste som fortsatte med konkurranseidrett opp i voksen alder. Han var ganske allsidig, han drev også med friidrett. Og han kunne gå 50 meter på henda! Men det var som hopper han drev det lengst. I Gunnars aktive periode var kombinert hovedøvel- sen, så han var også en habil langrennsløper. En van- lig treningstur gikk fra Geithus over jordene oppover til Sysle med retur forbi Kaggefoss og over Moane. All trening foregikk på fritida den gangen. Hopp- Gunnar Andersen i svevet i Holmenkollen. treninga skjedde først og fremst i «Veihoppet» på (Fra boka Norske skiløpere, Sønstebyjordene. Men når det var snømangel nede i Østlandet nord) bygda, dro både Gunnar og andre hoppere helt opp til Gamledammen på Øståsen, der det var en tre- ningsbakke. De rodde til Knutingsberjet nord for vant hopprennet i verdensmesterskapet på ski i Hol- Kråkholmen, gikk over Øya og opp åsen. menkollen, foran Reidar Andersen fra Fossekallen, De første hoppskiene kjøpte hans eldre bror Arvid Hønefoss, og Sigmund Ruud fra Kongsberg. I Skifo- til ham. Eldstebroren Oskar støtta også opp. Det var reningens årbok skildres værforholdene slik: «Rennet Hovdeski, et merke Gunnar brukte i hele sin karrière. begynte kl. 14 em. Fra morgen av var det klarvær og Den første premien – ei glassmugge som første pre- solskinn, men utover dagen kom tåken sigende inn- mie – vant Gunnar som 14-åring i en guttebakke i over bakken, og solen forsvant. Under løpet var tå- Geithus som ble kalt «Leirehølet». Han var veldig ken enkelte ganger så tett, at man fra foten av bakken stolt av den mugga ifølge yngstebroren Håkon. ikke kunde skimte toppen.» Buskerud Blad brakte Leirehølet lå innerst i den «dæl’n» som går helt fra dagen etter, lørdag 1. mars, en fyldig reportasje fra Ytterevja og nordvestover mot Bråtan, vis-à-vis der rennet under overskriften: «Buskerud-løperne domi- familien Werner bodde. Mer alvor ble det seinere i nerte i Holmenkollen i går». «Busken» skrev bl.a.: 1920-åra, da han ble medlem av den legendariske «Andersen er først og fremst en dristig hopper og «Modum Skiklub». mangen en gang har han hoppet med slik fynd og klem at man har været engstelig for at han ikke Verdensmesteren skulde slippe fra det.» Avisen hadde også en fyldig Det suverene høydepunkt i Gunnar Andersens reportasje fra en storslagen premieutdeling i Colos- idrettskarriere kom da han fredag 28. februar 1930 seum kino med 1500 personer til stede. 3 Gunnar Andersens premiesamling. (Foto: Einar Strand) Mandag 3. mars følger avisen opp med en bred helt frem på skituppene. Publikum formelig grøsset av omtale av den nybakte verdensmesteren: spenning, mens dommere og målere var i villrede om de skulle le eller gråte. «Moingen som blev verdensmester på ski Det var nemlig en vanskelig jobb å avgjøre om det var Noen ord om Gunnar Andersen og hjembygdens begeist- en sirkusfakl eller en sådan prestasjon som må regnes med ring over hans prestasjon. i hopprenn. Et år blev det også avisskriving i Drammens- En ukjent løper blev verdensmester på ski het det da pressen over gutten og hans «himmelsprell» og det var Gunnar A n d e r s e n fra Modum blev «Kollens» vinner mange som tok forargelse av hans himmelflukt. i spesielt hopprenn, og ukjent kan det være at mange var I 1926 ser vi Gunnar Andersen (han er like kjekk og med denne storhopper, men det er ikke guttens skyld. sympatisk som sin navnebror i Lyn) erobret 1. premie i Nu er han 21 år, men gjennom de siste 4–5 år har han Livrennet på Hønefoss, 1. i Eikerrennet, 2. i «Gustan» og «herjet» i krets-, distrikts- og landsrenn og vunnet en hel 1. pluss damenes i kretsrennet, samt 1. i Krødsherad. utstilling av fine sølvvarer, - så noen kjempeoverraskelse I 1927 åpner han med å vinne 1. og damenes pokal i var det ikke at han gikk bort og tok s e l v e k a k a – iallfall kretsrennet, fortsetter med 1. og ekstrapremie i «Gustan», ikke for sambygdinger og Buskerudfolk for øvrig. 3. i «Vikkollen», 3. i hopperennet i «Gustan», 1. i Gunnar Andersen er en kraftig og kjekt bygget gutt «Livrennet» og 1. og damenes på Nakkerud. som har tatt skitreningen alvorlig. Som landsgutt har han I 1928 starter han med 3. i Eikerrennet og fortsetter hatt terrenget like utenfor stuedøren og borte i åskanten lå med 1. og damenes i Bakke, 1. og ekstra i «Gustan», 1. i Gustadbakken og lokket. Det er allerede 4 år siden det Hannibal og 1. i Nedre Sigdal. I fjor blev det 2. i kretsren- begynte å gå ord om unggutten som kastet sig med større net, 1. pluss damenes i Snøggs landsrenn, 1. i Eikerrennet, dristighet utfor hoppet enn noen annen og langet ned hele 5. i Konnerudkollen, 2. i Holmenkollen og 3. i landsren- unnarennet. Med «skaufart» svevet han utfor hoppet og net. iveren var så stor at den vesle spirrevippen lå med tungen Og så har vi årets prestasjoner oppnådd i kombinert 4 hvor han har sin første sesong. Det begyndte med 1. og damenes pokal i kretsrennet i Eggedal. Derpå 1. og dame- nes i distriktsrenn i Sigdal. I landsrennet i Kongsberg falt han dessverre i sitt andre hopp, men søndagen efter tok han revansje i samme bakke, og erobret 1. premie i det renn som Drafn måtte henlegge dit. Så var det 1. premie og damenes pokal i Livs landsrenn og aksje som beste kombinerte løper, derpå 1. premie og damenes i Snøggs landsrenn, og endelig 1. i Holmenkollen og t i t e l e n v e r d e n s b es t e sk i l ø p e r i h op p. Dette er en utplukning av Gunnar Andersens presta- sjoner. Det var ikke noe rart om moingene var stolte fredag da meldingene om hans fine hopp på 48 ½ og 48 ble med- delt, og det senere på kvelden gikk som en løpeild over hele bygden at han hadde blitt nr. 1 i dette fine selskap. Modum skiklubb som gutten sogner til, har for øvrig hatt en serie av dyktige hoppere i farten i hele vinter, og foreningens kasse er blitt så slunken at det bare var ved hjelp av de siste rester de kunde sende Gunnar Andersen inn til Kollen, om hovedlandsrennet har det ikke vært tale under årets forhold. Da seiersbudskapet imidlertid nådde Geithus fredag kveld fant stedets befolkning ut at jammen Gunnar Andersen foran premiesamlingen. måtte han med til Gråkallen, og hatten gikk fra mann til (Foto: Buskerud Blad) mann over «hele fabrikken» og videre til neste. Lørdag var saken i orden og klubbens sekretær kunde melde trønderne at de gjerne vilde ha med Gunnar Andersen. Vi går ut fra at denne efteranmeldelsen blev tatt meget nådig op av Men Gunnar hadde ikke rukket å få noe skriftlig be- arrangøren. kreftelse på det, så da han kom til bakken med skiene Det kunde skrives meget om denne «ukjente gutten» på skuldra, ble han bryskt avvist av en kontrollør. fra Modum som nu på eterens vinger er fløiet ut til alle Han ga seg til å argumentere med fyren, men til verdens skinasjoner, men han vil nok selv senere la høre fra ingen nytte. Så dukket det opp en annen deltager i sig. samme situasjon.