Hitra Historielag Og Kystmuseet I Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2012 SKARVSETTA

Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2012 SKARVSETTA

Pris kr. 150,- Årgang 5 SKARVSETTA er et årsskrift som Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag gir ut i fellesskap. Det har fått et namn som du kanskje synes er litt underlig. Bakgrunnen er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plasser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdens- problemer. Ofte var det i godværet på søndager eller lørdags etter- middager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindstrekken. På Sandstad hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Namnet kommer trulig av at her satt folk tett som skarven på et skjær. Årsskriftet vårt skal forsøke å videre- føre fortellertradisjonen og historiene fra Skarvsetta og fra liknen- de samlingsplasser rundt om på Hitra. Velkommen til Skarvsetta.

«Skarvsetta» 2012 er femte utgaven av årsskriftet vårt. Utgavene fra 2008, 2009 og 2010 kan du også lese på Kystmuseets nettside:

www.kystmuseet.no

2 Skarvsetta - 2012 ÅRETS TEMA: FORLIS OG ULYKKER PÅ SJØEN

FORLIS OG SJØULYKKER Folket ved kysten har alltid levd med forlis og ulykker på sjøen. Hver gang noen mista livet på sjøen var det en tragedie. Noen ganger ramma det mange, som ved Tarvaulykka og Titranulykka. Disse store tragediene er det skrevet mye om tidligere, så vi har ikke tatt med dem i dette heftet. Det er mer ukjente historier om forlis og sjøulykker du finner i «Skarvsetta» 2012.

Skarvsetta - 2012 3 INNHOLD Side 5 Leder ved Svein Bertil Sæther/Olaus Selvaag Side 8 Førti skipsforlis ved Hitra og Frøya i gammal tid Side 22 Hva kildene forteller ved Knut Ansnes Side 39 Storulykka ved Aunøya I 1841 ved Svein Bertil Sæther Side 44 Mt Scotias forlis i 1943 ved Lene Serine Strøm Side 49 Om frakteskuta M/S O.C.’s Forlis ved Terningen fyr i 1940 ved Svein Bertil Sæther Side 50 Fire skipsforlis ved Olaus Selvaag Side 55 Tre ulykker i 1930-åra ved Olaus Selvaag

Kunne stormen bli verre? Det var som den rykende himmelen sprakk i store revner, som det spraka eld fram fra. De lange, gule uværsglimta kasta selsomme flammestreif bortover det rykende hav. Når de skar opp på en bølgetopp og ble båret ned i et kok i den rasende fart av båra, var det ikke langt fra at sjølve båten letta seg opp av sjøen og fløy i bare lufta. Det var som sjølve kjølen tapte følinga med havet, og båten mista det den skulle holde seg fast i. Og det var et slikt øyeblikk at «Kobben» først gikk på nesa ned i en bølgedal – så heiv den seg på vinden og kantra. Skavlene slo over den, men denne gangen lå kjølen i været.

Johan Bojer: Den siste viking. Utgitt første gang i 1921.

4 Skarvsetta - 2012 Kjære leser! Gratulerer! Vi har et lite jubileum i i vår tid. Det er en del av vår historie. rett i landet vårt. Hitra historielag og år: Du sitter med femte årgangen av Derfor kan det ikke forties, og derfor Kystmuseet skal markere det ved at Skarvsetta i handa! Et femårsjubileum er dette årets tema for Skarvsetta. Skarvsetta 2013 skal handle om kvin- er kanskje ikke så storveies, men vi er ner i hittersamfunnet. Du er velkom- litt stolte, likevel. Det krever litt å gi Naturligvis har vi ikke med alle forlis men med idéer og bidrag! ut et årsskrift, sjøl om det ikke er så og ulykker fra vårt område eller der omfangsrikt. Og Skarvsetta har vokst hitterværinger er involvert. Skarvset- Skarvsetta 2012 er redigert av Lene sia sist. Det lover bra for framtida. ta 2012 kan bare presentere et tilfeldig Serine Strøm, i samarbeid med Olaus utvalg. Av ulike grunner har vi valgt Selvaag og Svein Bertil Sæther. Hitra historielag og Kystmuseet sam- å sette ei aldersgrense for ulykkene på arbeider om Skarvsetta, og vi har etter rundt 50 år. Også tragedier på sjøen God lesning! hvert funnet ut at årsskriftet vårt skal trenger tid og avstand. Hitra, november 2012 omhandle et tema hvert år. I fjor var temaet «flytting». I år handler Skarv- Skarvsetta er til for historielagets setta om noe minst like dramatisk: medlemmer og alle som er interes- Hitra historielag «Forlis og ulykker på sjøen». serte i lokalhistorie og nærsamfunnet vårt. Ennå har Skarvsetta mye å gå på, Et slikt tema er både trist, uhyggelig både i omfang og kvalitet. Det kan du, Olaus Selvaag og spennende på samme tid. Vi er kla- kjære leser, gjøre noe med. Du kan gi re over at ulykker på sjøen kan vekke respons. Du kan komme med tillegg vonde minner hos enkelte. Havet har og rettinger. Du kan skrive artikler el- Kystmuseet tatt mange her fra øyene. Sorg og savn ler komme med tips. etter å ha mista noen på sjøen har vi I 2013 skal Norge feire at det er ett alltid vært nødt til å leve med - også hundre år sia kvinner fikk stemme- Svein Bertil Sæther

Styret Hitra historielag

Leder Olaus Selvaag 930 44 993 [email protected] Nestleder/sekretær Jenny Nergård 906 37 630 Styremedlem Ellen Aanes Drågen 481 86 728 [email protected] Styremedlem Asbjørn Roald 901 48 973 [email protected] Kasserer Knut Ansnes 934 97 577 [email protected] Varamedlem Lisa Anette Akseth 971 30 953 [email protected] Varamedlem Roald Strøm 990 41 019 [email protected] Varamedlem Torbjørn Glørstad 72441151 [email protected]

Skarvsetta - 2012 5 OLAUS SELVAAG Ulykkesbud fra havet – kystfolkets hverdag Så lenge det har vært bosetting langs kysten har det skjedd ulykker til Organisert redningstjenesten ble havs. Utallige er de ulykker som har rammet, og i vårt tilbakeblikk startet opp i 1891. Da ble Norsk Sel- har vi valgt å gå tilbake rundt trehundre år, til begynnelsen av det skap til Skibbrudnes Redning, stiftet. Formålet var, som det står skrevet: Å syttende århundre. Skarvsetta har søkt etter, og tatt for seg hendelser redde liv og berge verdier på sjøen. som kan knyttes til Hitra. Enten ved at de har skjedd i kystområdene rundt øya, eller at personene som har blitt rammet har bodd her eller Allerede tre år senere berget den aller hatt tilknytning på annen måte. første redningsskøyta Colin Archer 37 mennesker fra den visse død på Finn- De små bygdesamfunnene langs kys- Nesten uten unntak hadde ulyk- markskysten. ”De hvite englene” som ten, slik vi også finner dem på Hitra, kene fra eldre dager sammenheng de senere er blitt kalt, reddet i løpet var sårbare og ble brutalt rammet når med hvordan været var. Båtene var av de første trettifem årene 2800 men- ulykken skjedde. Det var som oftest både mindre og spinklere enn dagens, nesker fra drukningsdøden. slik at flere båtlag ”rodde sjøen” sam- og som oftest i underkant av 25 fot. tidig, og at de aller fleste i samme båt- Framdriftsmiddelet var årer og seil. Ulykkesbudene fra havet kommer lag var fra en og samme familie. Det Værtjeneste var ukjent og fiskerne sjeldnere i vår tid enn de gjorde i eldre finnes flere eksempler på dette, og måtte lære seg å tyde værtegn som de dager. En av mange årsaker til dette er hendelsen som i ettertid er blitt kalt til en viss grad også var nødt til å stole at stormer og uvær blir varslet i god Tarvaulykka, var en av mange slike på. Værtegnene kunne ha varierende tid, og at de som befinner seg ombord ulykker. Den 6.juni 1885 ble lokal- varighet og signaliserte hvordan væ- i mindre, kystnære båter får tid til å samfunnet i Knarrlagsundet rammet ret ville bli i både dager, måneder og søke havn før uværet setter inn. meningsløst og hjerteskjærende, en år framover og ble gitt i form av sig- hendelse som skulle komme til å prege naler fra naturen, på mange finurlige I motsetning til ulykkesårene i de år- den lille grenda i årtier framover. Av måter. hundrene vi har lagt bak oss da nes- 16 båtlag som rodde ut på havet denne ten alle ulykker skjedde i forbindelse godværsdagen, med sol og blikkstille, Gradvis ut over det nittende århun- med yrkesutøvelse, inntreffer ulyk- for å fiske i området mellom Tarva dre begynte sjøfolket å ta i bruk større kene i våre dager i fritiden og i som- og Hitra, skulle10 av båtlagene aldri båter, men vi må inn i det neste år- mermånedene, under bading eller fra komme tilbake. hundre for å finne at hjelpemidler i fritidsbåter. Opplysningskampanjer og form av navigasjonsutstyr og radio, bedret kunnskap når det gjelder båt, Vi som lever i dagens trygge samfunn, værmeldingstjenesten, utvidet sjø- redningsutstyr, navigasjon, alders- med velutbygde hjelpeapparater, kan merking og maritim utdannelse ble en grenser, edruelighet og sjømannskap vanskelig fatte hvilke vanskelig kår de del av sjømannens hverdag. har bidratt til at antallet omkomne etterlatte måtte slite med den gangen. personer synker jevnlig år for år.

6 Skarvsetta - 2012 Ulykkesbud fra havet – kystfolkets hverdag

Model av RS1. laget av Tryggve Thorsø (1917-2002) fra Kvenvær. Foto: Kystmuseet

Skarvsetta - 2012 7 SVEIN BERTIL SÆTHER OG LENE S. STRØM: Førti skipsforlis ved Hitra og Frøya i gammal tid Den som trur ein kan sette opp lykker ved Hitra og Frøya på 1700-ta- jolle, som hørte skipet til. Jørn Klasa i eit fullstendig historisk oversyn let og i første halvdelen av 1800-talet. Valan på Dolmøya åtte Mausund, og over forlis ved Hitra og Frøya, har Tre hendingar går vi litt djupare inn han tok leiinga i bergingsarbeidet. bokstavelig tala teke seg vatn over i: Russarforliset ved Sebuøya i Kvenn- været i 1760, storulykka ved Aunøya Skipet «Jomfru Maria» hørte heime hauet. I tidligare tider vart ikkje i 1841 og forliset ved Terningen fyr i i Amsterdam og var på veg heim frå ulykker på sjøen registrerte, un- 1940. Arkangelsk, lasta med skinn, rysslêr, dersøkte og analyserte slik som i dun, lin, hamp, talg og korn. Reiarane dag. Derfor er det meir sporadisk La oss først nemne opp dei skipsfor- var Hendrich og William Blanchen- at vi finn noko om dei, sjølv om lisa ved Hitra og Frøya på 1700-talet hagen og Jan van Anchlam de Jonge. havet årvisst kravde liv og skapte og første halvdelen av 1800-talet som kjeldene fortel om. Her har vi først 1730 Ein galliot, kanskje sorg og sakn. og fremst brukt opplysningar frå so- frå Holland eller Hamburg renskrivaren og futen sine arkiv, og Så får vi leite i dei kjeldene vi har, dei handlar mest om berging og auk- Sommaren 1730 var Lars Jakobsen da – og håpe at vi finn eitt og anna. sjonering av vrak og vrakgods. Dei Myra, Morten Andersen Yttersian Før 1700-talet er det mesta uråd å gir få opplysningar om sjølve forliset og Jens Pedersen Yttersian på fiske i finne noko frå vårt område i historiske og hendingane rundt det, men vi har Froan. Den 11.juli fann dei eit skips- kjelder om skipsforlis, for slike kjelder plukka med oss så mange opplysningar vrak som låg og dreiv tungt i sjøen fins ikkje. Skal vi hente kunnskap om som råd. Bergingsforretninga og orga- ved Gjessingbugen, straks innafor skipsforlis frå før 1700-åra, må vi sette niseringa av ho har vi ikkje brydd oss Trettskjæret. Ikkje eit menneske var å vår lit til at arkeologane tid om annan så mykje om her. sjå ved vraket. Eit stort gaffelsegl, eit slumpar til å oppdage eit eldgammalt mesansegl og eit stykke av eit stagsegl vrak på havbotnen og at pelemarken 1716 «Jomfrue Maria» flaut i sjøen ved vraket. Karane fekk ikkje har vunne å sette i seg alt. frå Holland fleire fiskarar med seg, og dei greidde å buksere vraket til Grognodden. Dei For tida ut på 1700-talet og utover Vrak og vrakgods vart funne ved Mau- prøvde å feste det så godt som råd, og greier vi ved hjelp av ulike kjelder sund i desember 1716, og det vart fun- så for dei til Gjessingen, der dei hadde å leite fram ein del av dei drama- ne to brev der det gjekk fram at skip- losji, for å kvile og få seg mat. Etter tiske hendingane på sjøen som har peren heitte Peter Kleyn. Mannskapet fleire dagars hardt arbeid, fekk dei vra- skjedd her i området. Andre artiklar var borte. Noko av vraket og vrakgod- ket innover til skjæret Klovningen i «Skarvsetta» 2012 tek føre seg fiska- set dreiv inn til Mausund, men meir ved Rottingen, og da fekk dei hjelp rar og sjøfolk frå Hitra som har mista av skipet fans spreidd utover på nokre med landfeste. Og no kom styresmak- livet på sjøen. Vår artikkel skal gi eit skjær ¾ mil ute i havet, kalla Tarv- tene med fut og lensmann i spissen og oversyn over nokre skipsforlis og sjøu- buen. Dei fann ein liten sjalupp og ei følgde opp saka vidare.

8 Skarvsetta - 2012 Det ser ikkje ut til at dei fann ut ver- og der vart dei ståande å sjå at skipet mannsskjæret, ei halvmil frå været. ken namnet på skipet eller kven som dreiv vidare sørover langs land. Der Skipet låg på sida, og mastrer og segl eigde det, men det vart rekna med at vart dei sittande i kalde, snø og storm låg i sjøen. Dei rodde bort til skipet, det var frå Holland, eller Hamburg frå torsdag 27. november til søndagen men såg ikkje folk der. Dei tre var- og kom frå Grønnland med spekk og etter. Da kom det nokre fiskarar i to skudde han Petter Koch, og det vart kobbeskinn. båtar og berga dei i land. Så fort det sett i gang bergingsaksjon. Men det let seg gjera fekk skipperen og mann- var dårlig vêr, og det gjekk fleire da- 1732 «Juvrou Qvirina Cathrina» skapet med seg folk og berga det som gar før det vart mulig å komme heilt frå Amsterdam bergas kunne av skip, rigg, inventar og fram til havaristen. Skipet vart meir last. og meir øydelagt av vind og sjø et- Fredag 28. november 1732 var det ter som dagane gjekk, og folk fann sterk nordvest storm ved Uttian. Da 1741 ”St Johannes” vrakgods frå skipet over store område. dagslyset kom, fekk folk i området sjå av Flensburg Etter kvart fann dei også døde men- at eit skip hadde stranda på Raskjæra, neske i sjøen, i alt fem personar, som ei kvartmil nord for Uttian. Det viste Den 20. november 1741 var sulværin- vart gravlagde på kjerkegarden på seg å vera eit hollandsk skip, «Juvrou gane Jakob Nilsen, Krestoffer Jonsen Sula. Dei fann rester av eit bord frå Qvirina Cathrina», med 18 mann om og Karen Håkonsdotter ute i skjæra kahytta, og i bordskuffa låg det papir bord, lasta med trelast og tørrfisk på ved Sula for å skyte kobbe på oppdrag og brev. Papira frå bordskuffa viste at reise frå Arkangelsk til Holland. Skip- frå væreigaren Petter Koch. I eitt-tida skipet heitte «St Johannes», hørte peren Peter Pau fortalte historia: på dagen fekk dei sjå eit kantra skip heime i Flensburg og var ført av skip- som låg på ein tarra nordafor Dau- per Nicolai Braacher. Dei segla ut frå Arkangelsk den 30. septembet i godt vêr, men ikkje før var dei i havet, så fekk dei sterk nordavind, sprang lekk og fire mann måtte heile tida stå og pumpe. Så godt som heile tida hadde dei eit fryktelig vêr, og to gonger braut dei av roret. I mesta to månader herja uvêret med dei, og den 25. november dreiv dei inn mot Trøndelagskysten i storm frå vest nordvest. Om kvelden den 26.november klokka 10 kom dei inn i brenningane, og ikkje lenge etter grunnstøtte dei på eit skjær. Skipet la seg heilt over på sida, så dei måtte kappe vant og stag og hogge av mastrene for å rette opp skipet. Da kom dei laus frå skjæret og dreiv vidare inn mot land. Dei kasta anker, men fekk ikkje feste, så dei slo rett i eit skjær og sprang lekk. Mannskapet kom seg opp i skipsbåten og opp på ein holme,

Skarvsetta - 2012 9 Skipet var på reise til Trondheim da vart berga i land. Feltskjær Christian Verft i Arkhangelsk av den nederland- det forliste. Det var lasta med kornva- Bersvendsen Rynning vart sendt frå ske skipsbygger-mester James Lambe. rer, mykje tøy av forskjellig slag og vin Trondheim til Sula for å hjelpe dei Jedinorog var ett av til sammen 28 og brennevin, som skulle til kjøpmen- overlevande med frostskadane dei fartøy av typen pink som ble bygget nene Meinche og Hammond i Trond- hadde, men dei var så hardt skadde at ved dette verftet. Dette ble gjort etter heim. da våren kom, var berre to av matro- ordre fra tsar Peter den Store som et sane framleis i live. ledd i å skaffe Russland en moderne 1748 Snauen «Jomfru Anna krigsflåte. Jedinorog ble sjøsatt den 1760 Pinken «Jedinorog» 25. mai 1759 og hadde en bestykning Louice» av Trondheim på 22 kanoner. På sin andre og siste Snauen var eit tomastra skip med Den russiske pinken Jedinorog, En- reise forliste skipet ved Sæbuøya, Hi- råsegl på stormastra og fokkemastra, hjørningen, var på vei fra Kronstad tra. Året var 1760. med eit gaffelsegl på ei smekker mas- ved St. Petersburg til Arkhangelsk ter (snau), festa til stormastra. langs den vanlige reiseruten via Øst- Skipet ankret opp utenfor Veidhol- ersjøen og den lange Norskekysten men ved Smøla kvelden 16. oktober, Om morgonen den 13. oktober 1748 nordover. Skipet tilhørte den russiske men natt til den 19. blåste det full kom Ola Jonsa Heia til væreigaren på keiserinnen, og var et militært trans- storm. Ankerkjettingene røk og ski- Titran, Hans Bernhoft, og meldte frå portskip bygget ved Solombalskaya pet mistet alle mastene og riggen. Det om eit stranda skip som han oppdaga ikkje langt frå huset sitt same morgon. Det var dårlig vêr, men Bernhoft or- Kystmuseet planlegger i samarbeid ganiserte ein bergingsaksjon. Det var med NTNU Vitenskapsmuseet berre splintrar att av skipet, og my- og Sverresborg, en større utstilling kje vrakgods flaut omkring. Dei fann om Jedinorog, og det er i denne nokre papir, som viste at dette var eit sammenheng modellen av skipet skip lasta med kjøpmannsvarer på tur er bygget. Modellen er nå utstilt i heim til Trondheim frå Amsterdam. Kystmuseets lokaler. Skipet var «Jomfru Anna Louice» ført av trondheimsskipperen Jon Mikkel- sen Stødt. Både skipper og mannskap omkom ved forliset. 1749 ”Anna & Sara” av Hamburg I desember 1749 stranda skipet ”Anna & Sara” av Hamburg ved Sula. Skipet kom frå Arkangelsk lasta med tjæra og skinn. Det rente på land og vart knust i uvêret. Skipperen Imke Imkes, styrmannen Wilhelm Samuelsen og åtte matrosar vart berga i land, for- frosne og elendige. Også mange døde

10 Skarvsetta - 2012 russiske marinefartøyet drev hjelpe- brygge på Mausund, for det var Pare- 1801 «The Hope» av England løst i Ramsøyfjorden; et farlig farvann lius på Hopsjøen som eigde Mausund mellom Smøla og Hitra hvor mangt et på denne tida. Seinhaustes i 1801 forliste den engel- fartøy har måttet gi opp. ske briggen «The Hope» på eit skjær Skipper Cornelius Klüchau meinte at ved Bustvika på Frøya. Briggen kom Noen av matrosene hadde gått i land skipsvraket hadde vorte plyndra. frå Arkangelsk lasta med linfrø og på Smøla før skipet slet seg. Sikten noko lin. Skipper om bord var Robert var dårlig og mannskapet som var 1795 Briggen «Fanny» Jacks. igjen om bord prøvde fortvilt å styre av Workington skipet i ly for å redde fartøyet og sitt 1802 «De 2de Søstre» eget liv, men forgjeves. Skipet drev I oktober 1795 forliste briggen «Fan- av Arendal mot Sæbuøya og støtte etter hvert ny» ved Kvisten på Frøya. Skipperen mot berget. Skroget ble knust og var Richard Harrison, og skipet var på Den 11.februar 1802 vart barken «De kanoner og annen last som tauverk, reise frå Kristiansund til Irland med 2de Søstre» frå Arendal klarert ut frå pokkenholtstokker og annet treverk trelast. tollvesenet i Trondheim for reise til falt over bord. Alle som var om bord Nevry i Irland med trelast for kjøp- omkom. 1796 Jekta «Justitia» mann Tonning i Trondheim. Eigar frå Lofoten av skipet var Engelbret Fahrsland i 1763 ”Aurora” av Danzig Arendal, skipper var Christen Han- I desember 1796 var nordlandsjekta sen, styrmann var Torstein Halvorsen Skipet ”Aurora”av Danzig segla frå «Justitia» på tur frå Bergen heim til og kokken heitte Kristoffer Gjering. Arkangelsk hausten 1763 og skulle Lofoten lasta med omtrent 150 tøn- Dei fekk dårlig vêr, og da dei kom til Amsterdam, lasta med linfrø, talg, ner kornvarar, rug, bygg og malt, ein ut i havet, vart dei møtt av nordvest lerret, dreiel og hamp. Skipperen del hamp og tobakk. Skipper om bord storm. Enno i midten av mars var dei heitte Cornelius Gluckoff (også skrive var Ole Andreas Walnum, og eigaren ikkje komne lenger enn ut i Frohavet, Klüchau) og var frå Danzig. Utanom av jekta var Hartvig Jentoft i Lofoten. og natta til den 18.mars i full nord- skipperen var mannskapet styrman- Om kvelden på sjølvaste juledagen vest storm vart dei pressa inn mellom nen og åtte mann. Den 23.oktober forliste jekta ved Sula i sterk storm. brenningar, holmar og skjær i Froan. 1763 var dei omtrent på høgde med Mannskapet berga seg i land på Sula. Dei skura over eit skjær og sleit av Stadt. Da kom ein storsjø og slo ro- roret. Dermed dreiv dei hjelpelaust ret av skipet. Sørveststormen førte 1797 Barken «Wachtsomheit» opp i Beinholmdraget, tre og ei halv dei oppover mot Mørekysten og inn kvartmil nordvest for Gjæsingen. Her mellom brenningar og skjær. Utan ror I november 1797 forliste barken stranda skipet og vart stygt skadd. My- hadde dei ikkje styring, og den 25.ok- «Wachtsomkeit» ved Kvennværet. kje av bordlasten vart berga i land og tober våga skipper og mannskap ikkje Skipet var på reise frå Arkangelsk stabla opp i Grogna, i alt 8600 heile anna enn å gå i storbåten og la skipet til Altona, lasta med bastmatter og bord og 516 halve bord. segle sin eigen sjø. Da var dei utan- treverk, tauverk, bekk, voks og «hes- for Grip, og derifrå kom dei seg inn terumper». Skipperen om bord var 1801 Fregatten «Zee Star» av til Kristiansund. ”Aurora” dreiv vi- Mathias Jacobs. Lensmann Dukke på Arkangelsk dare nordaustover og forliste 27.okto- Hitra organiserte auksjon over alt som ber ved Austre Skarvflesa, ei halvmil vart berga frå vraket, og auksjonen Den 4.november 1801 stranda fregatt- nord for Mausund. Mykje av lasta vart vart halde på Rørøya hos kjøpmann skipet Zee Star ved Horsøyan i Froan. berga og lagt inn i Rasmus Parelius si Søren Seehuus. Skipet tilhørte eit handelshus i Ar-

Skarvsetta - 2012 11 kangelsk og skulle til Amsterdam med levande gris på eit skjær. Grisen vart Skipet var heilt rasert, ror og rigg var rug, talg, svinebørstar og bastmatter. berga. borte og folk såg dei ikkje, verken le- Kapteinen på skipet var Carl Reben- vande eller døde. Skipspapira fann dei stein. Han og mannskapet forlét ski- 1802 Barken «Restitutionen» i ei blikkekse, som låg og flaut i ein pet etter forliset. Væreigaren i Froan, dam på holmen. Skipslasten vart lagt Henrik Borten, oppdaga forliset same Den 1. mars 1802 fann Ingebrikt Ras- opp på Brattholmen og auksjonert dag, men stormen var så sterk at han mussen Sørburøya og Mille Peders- bort. og åtte mann kom seg ikkje fram til dotter Røgh barken «Restitutionen» havaristen før to dagar seinare. Dei på Brattholmen i Froan med kjølen 1802 Skipet «Mercurus» fann ikkje folk om bord, berre ei katte. i vêret. Skipet hadde tatt om bord frå Holland Dei fekk berga nokre segl og deler av trelast i Trondheim og var på tur til riggen, ei kiste, nokre sjøkart og skips- Frankrike, og skipper var Peter Frant- I september 1802 fekk det hollandske journalen, som var ført fram til 26.ok- zen. Interessentane for skip og last var skipet «Mercurus» vanskar i dårlig vêr tober 1801 på tysk. Det var dårlig vêr Hans Wensell, Hans Sommer, Car- utafor kysten av Nordmøre. Skipet var dagane som kom, men dei berga så sten Wensell, Ernestus Wensell og på reise frå Arkangelsk til Zirk Zee i mykje dei kunne. Ein dag fann dei ein Hans Jepsens enke. Holland. Lasta var for det meste tøn-

12 Skarvsetta - 2012 ner med rugkorn og bekk. Skipper Da bergingsmannskapet arbeidde med 1808 Sluppen «Løberen» om bord var Adriaan von der Mus- å gjera fast vraket ved skjæret, fann av Trondheim sele. Nord for Brattværet ved Smøla dei ein levande hund som dei tok vare gjekk mannskapet i båtane. Skipet på. Seinare fann dei ein død mann i Det var i februar 1808. Trondheims- dreiv nordaustover og gjekk på grunn gamle matroskleda. Ein god del av kjøpmannen Johan Chr Vogelsang på Vassholmskjæret ved Holmings- lasten vart berga. Noko vart frakta til sin slupp «Løberen» var på reise frå været. Det vart heilt knust, dreiv ned Trondheim og noko til Kristiansund. Trondheim til Amsterdam med tran av skjæret og sokk på 10 famner ved Skipet sokk på 10 famner, og mykje av og tørrfisk og kopper. Det var eit heilt Vassholmen. Noko av lasta vart berga segl og rigg vart berga. nytt skip, bygd i Trondheim i 1807 og og selt på auksjon. lasta 22 ½ kommerselestar. Skipper 1806 Sluppen «Venus» om bord var Peder Nobelin. Mann- 1806 Briggen «Neutral» av Campbeltown skapet var på 16 mann, for på denne av Kragerø i Skottland reisa til Amsterdam hadde «Løberen» fått kaperbrev og var utstyrt med fire Den 26. februar 1806 segla briggen Sluppen «Venus» frå Campbeltown i kanonar. Eit handelsskip som også «Neutral» seg opp på skjæret Lyngk- Skottland hadde lasta om bord trelast dreiv kaperfart, vart kalla lettermark lovningen sørvest av Sula. for John Moses i Kristiansund i okto- (= lettre de marque). Ein lettermark ber 1806. Lasten skulle til Westport skulle ikkje ligge og krysse og leite et- Dei hadde segla ut frå Malaga den i Irland, men skipet fekk vanskar og ter fiendens skip, men ta dei engelske 18.oktober 1805 og skulle til Emden kom seg inn til Rørøya i Kvennværet. handelsskipa dei tilfeldig møtte. med ei last med frukt (særlig sitronar Dei flaut på lasten da dei kom seg til og rosinar) og smakk (= eit gult far- land. Skipperen Archibald Ander- Dei sette kurs sørvestover Trond- ge- og garvestoff i pulverform). Skip- son låg da dødssjuk om bord, så det heimsleia. Da dei kom til Grip på per på «Neutral» var Jacob Reichels. var styrmannen Donald Monson som Nordmøre, kvitterte Nobelin ut lo- Den 9.desember kom dei til Emden, førte skipet. John Moses berga stort sen. Da sette det inn eit fryktelig uvêr, men der kom dei ikkje inn på grunn sett trelasta si. Inventaret i skipet vart og skipet dreiv nordaust mot Froan. av storm frå vest og sørvest. Dei heldt sendt tilbake til Skottland, men skro- Natta mellom 9. og 10. februar 1808 skipsråd om bord, og etter som dei get var såpass skadd at det vart selt på totalforliste «Løberen». Alle om bord begynte å bli fri for ferskvatn, vart auksjon i desember 1807. omkom. Vogelsang fekk også eit stort mannskapet einige om å stå unna økonomisk tap, for eit kaperskip kun- vêret og sette kursen for Noreg. Da- 1806 Sluppen «Haabet» ne ikkje assureras. gen etter nådde dei Sørlandskysten. Dei heiste losflagg, og to dagar seinare Sluppen «Haabet» forliste i Froan 1809 Galioten «Die Vrau fekk dei los om bord. Dei segla til Kris- sein på hausten 1806. Skipet skulle Magdalena» av Bremen tiansandsfjorden, og her vart skipet til København med ein last sild, no- liggande i karantene til den 3.februar, kre tønner tran og noko fisk. Skipper Seint på hausten 1809 var galiotski- da dei segla ut derifrå. Skipsloggen var Nils Sørensen. «Haabet» hørte pet «Die Vrau Magdalena» av Bremen vart ført fram til 4.februar 1806, så heime i Trondheim. Eigar var Chris- på reise sørover Norskehavet frå Ar- kva som vidare skjedde, er uklart. Tru- tian Andersen Lorch, og skipet vart kangelsk til Amsterdam. Dei var lasta lig sette dei kurs sørover mot Embden, bygd i Kristiansund i 1793. «Haabet» med talg, hør (=lin), hamp, svinebust fekk uvêr imot, måtte stå unna nord- var på 22 ½ kommerselestar og hadde og bastmatter. Kaptein om bord var over langs norskekysten og hamna til eit mannskap på seks mann utanom Henrich Rothforz. I november hadde slutt ved Sula. skipperen. uvêr ført skipet inn mot Trøndelags-

Skarvsetta - 2012 13 kysten, og så gjekk det ikkje likare til Det var verken folk eller last i vraket, fisken dei hadde levert til kjøpmenn i enn at dei gjekk på grunn på Skarv- mastrene og baugspydet var brekt av, Bergen. Men det var ufredstider, og på flesa ved Mausund natta til den 3.no- segl og tauverk slepa etter vraket i turen nordover vart jekta «Henricha vember 1809. sjøen. Skipet var bygd av eik, og dei Kirstina» teken av eit engelsk orlogs- fann ikkje noko merke eller namn, skip. Mannskapet tok dei til fange, Johan Petter Koch i Sula organiserte som kunne fortelje kva for skip det verdisakene om bord rana dei til seg arbeidet med berging av skip og last, var eller kvar det kom ifrå. Borten og jekta med lasta slapp dei berre laus. men etter kvart kom det opp at fem skreiv vidare at dei har funne eit par Ho kom seglande sin eigen sjø inn karar frå Mausund hadde vore ved kassar med farga sars – lett kypervove mot Trøndelagskysten, og her vart ho vraket før bergingsarbeidet kom i gang tøy, ofte av ull – flytande i sjøen, ikkje funne og ført inn til Sula. Væreigaren og stole frå vraket. Det vart ei stor sak langt unna vraket. Den eine kassen Johan Petter Koch tok vare på ho. Ei- av dette: Dei fem mausundværingane var merka «W & T», men Borten vis- garen fekk att jekta, og lasta vart selt vart arresterte, og den 27. desember ste ikkje om dette kom frå den forliste på auksjon hos Koch på Sula. 1810 vart dei førte fram for retten på briggen. Hopsjøen og dømte for tjuveri. 1813 Briggen «De trende Nokre dagar seinare, den 5. februar, Brødre» av Trondheim 1810 Barken «Die Vrauw Elisa- skreiv Henrik Borten eit nytt brev til beth» av Oldenburg futen. Her fortalte han at dei hadde Natta til den 17. april 1813, i sterk funne noko meir vrakgods, og dei nordvest storm, dreiv vraket av Hausten 1810 forliste barken «Die hadde også funne eit sundrive flagg. briggen «De trende Brødre» inn Vrauw Elisabeth» på 151 kommerse- Det var blått og gult, så derfor trudde til Gåsøya ved Sula og stranda på lestar frå Oldenburg i Nord-Tyskland. Borten at briggen måtte vera svensk. Bremøya. Skipet var lasta med trelast. Skipet kom frå Arkangelsk og skulle Mannskapet hadde gått om bord i sja- heim til Bremen med ein last med 1812 Jekta «Henricha Kirstina» luppen (skipsbåten) og forlatt skipet, 800 tønner tjæra, 300 tønner bek, 55 frå Vesterålen men restane av sjaluppen vart funne fustasjar med talg og 9000 bastmat- ved Kvisten, og ved Måsøya fann folk ter. Kaptein om bord var Johann H. Ei bygdafarjekt frå Øksnes og Bø i ein død mann, som vart gravlagt ved Tincken. Forliset skjedde i Kvenn- Vesterålen var på tur heim frå Bergen kjerkegarden på Titran. Seinare fann værsøyane, og skipsvraket vart slepa hausten 1811. Jekta heitte «Henricha dei også ein død mann på Storværøya inn på grunna i Rørøysundet, riggen, Kirstina» og var oppkalla etter kona under Daløya. Resten av mannskapet segla, tauverket og lasta vart berga til gjestgivaren og jekteeigaren og fann dei ikkje att. Om bord i skipet på land, og alt vart selt på auksjon på skipperen Søren Sørensen Schielde- fann dei skipshunden, som var i live. Rørøya hos kjøpmann Knut Seehuus i rup på Breistrand i Øksnes. No var Dei vann å berge det meste av segl, november 1810. gjestgivaren død, og det var enka som rigg, tauverk, inventar og last frå ski- åtte jekta. I Bergen hadde dei lasta pet, før uvêret til slutt mol det sundt. 1811 Ein svensk brigg i Froan jekta med 62 tønner rug, 82 tønner Alt det dei berga vart frakta til Sula. bygg, 102 tønner rugmjøl, 174 tøn- Den 31. januar 1811 sendte væreigar ner byggmjøl, 9 tønner havremjøl, 16 Skipspapira viste at den forliste brig- Henrik Borten i Froan eit brev til fu- tønner salt, ei tønne erter, 1 ½ tønne gen tilhørte kjøpmann Hans Wensell ten Gramm i Fosen. I brevet skreiv malt, ½ tønne rugkli, 13 tønner kalk, & Co i Trondheim. Skipper var Søl- Borten at dei tre dagar tidligare hadde 2 tønner tjæra og 57 heile og 34 halve fester Pedersen Wold (fødd på Røros i funne vraket av ein brigg ei mils veg tomme eiketønner. Varene tilhørte 1777), og trelasten på rundt 550 tylf- vest for Sauøya, der Borten budde. fiskarbønder i Bø og Øksnes, kjøpt for ter bord, skulle til Downpatrick.

14 Skarvsetta - 2012 «De trende Brødre» - ein liten brigg takkelasje (rigg) vart halde på Sula 1815 Skipsvrak ved Skarvflesa på 37 kommerselestar, bygd i Trond- hos Johan Petter Koch den 20. april nord for Mausund heim i 1783. 1815. Den 13. april 1815 oppdaga fiskarane 1815 Briggen «Haugina» Johan Andersen, Ola Olsen og Pål Andersen frå Mausund at det låg eit Våren 1815 dreiv nokre vrakrestar i skipsvrak med kjølen i vêret på eit land ved Sula. Det viste seg å vera re- fløskjær ved Austre Skarvflesa. Segl og stane av briggen «Haugina», eigd av rigg, mastrer og ror var borte. Mann- kjøpmann Johan Christian Vogelsang skap var ikkje å sjå. Seinare dreiv vra- i Trondheim. ket til Ansteinen, ei halv mil frå Rot- tingen. Det vart berga noko tauverk, «Haugina» er kalla «den smukkeste og ved Skarvflesa fann dei noko en- Brig frå Trondhiem». Ho var så godt gelsk krustøy som låg på botnen. Den som ny da ho under kommando av 7. august 1815 vart det halde auksjon kaptein Just Henrik Erbe la ut frå på Rottingen hos Peter Andreas Koch Trondheim sommaren 1814 for Liver- over det som var berga. pool med trelast. Styrmann om bord var Henrik Olsen Eide, seinare kjent 1815 Galeasen «Maria Thiel» skipper i Trondheim. «Haugina» fekk av Kristiansund ein last med salt, rom og vin og segla med kurs for Trondheim sist i novem- Torsdag 5. desember 1815 segla ga- ber 1814. Da dei var mellom Shetland leasen «Maria Thiel» ut frå Kristi- og Færøyane, fekk dei sterk sørvest ansund. Dei skulle til Bilbao med storm, med regn og stor sjø. Skipet klippfisk, torskerogn, tran og ein last sprang lekk, mykje av riggen vart øy- trebord. Skipper var Johan Myrseth, delagt og mannskapet måtte gi opp og det var kjøpmann Claus Mar- «Haugina». Dei sette ut ein storbåt strand i Kristiansund som eigde både dei hadde på dekk og gjekk frå borde. fartøy og last. Det var den 10.desember 1814. Da var dei vest for Stad. Mannskapet kom seg Etter det var det ingen som hørte meir i land ved Flåværet, ikkje langt unna Styrmann om bord i «Haugina» da ho til «Maria Thiel» og mannskapet, men Fosnavågen på Sunnmøre. Her fekk forliste i desember 1814 var (Johan) den 7.mars 1816 fann fiskaren Hans dei hjelp, segla vidare på storbåten Henrik O Eide (1786-1871). Han Olsen og drengane Lars Eliassen, Ole til Kristiansund, fekk slep med brig- vart seinare ein kjent skipper i Trondheim, Jensen og Knut Hansen restar etter gen «Sø-Ormen» eit stykke nordover og i 1864 skreiv han ned historia om eit fartøy heilt ute i Horsøyan i Froan, Trondheimsleia, var innom Magerøya mesta uti Halten. Ikkje mykje var att sine 53 år til sjøs. og kom seg heim til Trondheim tett av fartøyet, men dei fann eit rampo- før jul. Her har han ei dramatisk skildring av nert dekk, sju bordgongar av styrbord briggen «Haugina» sitt forlis og korleis side, eit par beter av babord side, ei Dei sørgjelige restane av «Haugina» mannskapet så vidt berga livet. Foto brekt stormaster, eit brekt baugspyd vart så funne ved Sula våren 1815. frå Trondhjems Sjøfartsmuseums og mesangaffelen. Av lasten fann dei Auksjon over vrakrestar, tauverk og årsskrift 1940. nokre bord som låg og flaut i området.

Skarvsetta - 2012 15 Merking på storluka viste at det var i Frankrike og vart på reise til Trond- 1816 Briggen «The Hope» «Maria Thiel» som var funne. Mann- heim med salt. Kaptein om bord var skapet var borte. Hans Hansen Tothammer, og styr- Morten Olsen og Ane Jensdotter frå mann var Jørgen Nilsen Lunekilde. Mausund fann eit stranda skipsvrak 1816 Briggen «Fortuna» 5. desember 1816 ved vestre Skarv- av Trondheim Johan Petter Koch på Sula organi- flesa, ½ mil frå Mausund. Skipet var serte berging av skip og last. Mens dei sokke på 9 famn. Mykje av skroget Om morgonen den 5. januar 1816 heldt på med det, rodde Koch si dot- var borte, men noko av takkelasjen og rodde Andreas Madsen, guten Pål ter Malene rundt i området i ein liten tauverket hang fast i vraket. Johan Pe- Sjursen og jenta Johanna Jonsdotter båt, og da fann ho to av mannskapet ter Testman Koch på Sula organiserte frå Sula på sjøen. Da dei kom fram frå «Fortuna» på Kalholmen. Dei var bergingsarbeidet. Dei fann fire døde til Kalholmklakkan vart dei var eit svært forkomne, og Malene sørga for menn ved vraket og to til noko len- skip som låg der, utan folk om bord. at dei fekk hjelp og kom i hus. Seinare gre unna. Ein av dei døde var neger, Det viste seg å vera kjøpmann Hans på dagen fann dei ein død mann, som så derfor trudde Koch at skipet kan- Jensen Sommer i Trondheim sitt skip vart tatt med til Sula. I dagane som skje hørte heime i Amerika. Dei berga «Fortuna». Skipet kom frå St. Martin følgde fann dei fem døde til av mann- noko av tauverk og rigg, og av lasta skapet. Dei seks vart gravlagde på Sula fann dei ein del tørrfisk og stavar av kjerkegard. trantønner.

Dei to overlevande fortalte at natta til Etter kvart kom det fram at dette var 4. januar var det storm frå sørvest og briggen «The Hope», utklarert med vest. Tidlig på morgonen totalforliste last frå kjøpmann C J Gerss på Nyhol- dei ved Kalholmklakkan. Dei var el- men ved Bodø i Nordland. Den 2. no- leve mann om bord, med kapteinen vember 1816 lasta dei om bord tre bal- og styrmannen. Mannskapet kom bort ler med 120 bukkeskinn, 301 tønner for kvarandre, men dei to greidde å og 11 fat med tran og 800 våger tørr- svømme, fekk tak i ein bjelke og kom fisk. Skipet skulle segle til Antwerpen. seg i land på Kalholmen. Desse var om bord, og alle omkom:

Seint på kvelden den 9. januar kom • Skipper R W Feard, engelskmann ni mann i to båtar til vraket for å • Styrmann Fredrik Christopher, plyndre det. Johan Petter Koch hadde nordmann plassert tre vaktmenn om bord, og dei • Matrosene Kristian Bergesen, snakka til plyndrargjengen og advarte Jakob Hansen, Chr. Lawson, An- dei. Men gjengen svarte på engelsk, Hans Hansen Tothammer (1777-1816) dreas Arnesen. brydde seg ikkje om vaktmennene og var frå Hidra ved Flekkefjord. Han gifta gjekk laus på vraket. Vaktmennene • Kokk Peter Alley, neger seg i Trondheim i 1810 og fekk borgarskap rodde til Sula etter hjelp, og da dei som skipper i 1811. Han hadde ført fire • Passasjerar: Musikkmeisteren John kom tilbake med forsterkingar, flykta Lambeth og dei to sønene hans, skip tidligare da han vart skipper på briggen dei ni vrakplyndrarane i ein slik fart John og Fredrik Lambeth. «Fortuna» i juli 1815. Han omkom da at ingen fekk fatt i dei. «Fortuna» forliste 4.januar 1816. Foto frå Den 14.januar hadde dei frakta alt Mykje av lasta vart funne att i områ- Trondhjems Sjøfartsmuseums årsskrift 1941. som var å berge frå skipet til Sula. det rundt Ørlandet.

16 Skarvsetta - 2012 1817 Den engelske pinken mann Daniel Heatty. I alt var dei tolv dei berga både folk, skip og last. Ein av «Rebecca» mann om bord. mannskapet døde seinare, og han vart gravlagt ved Sletta kjerke. Den var den 28. september 1817. Den Dei hadde dårlig vêr heile turen frå engelske pinken «Rebecca» la ut på Arkangelsk, og den 20.oktober 1817 Skipsmannskapet sette opp to telt reise frå Arkangelsk til Woolwich i rente dei på Trollskjæret ved Nord- nær skipet til å bu i, slik at dei kunne England, lasta med 300 tønner bek buan i Froan og sprang lekk. Til alt halde vakt med skip og last. Det var og 1384 tønner tjæra, som den engel- hell såg husmannen Klaus Henriksen uråd å bu om bord. Det var dårlig vêr, ske regjeringa hadde kjøpt. Skipet var Nordbuan kva som hendte. Han sette med storm og snø og regn. Fleire av på 258 registertonn, tilsvarande 129 båt på sjøen, fekk med seg en jente til mannskapet vart sjuke, men dei fekk kommerselestar. Skipper var engelsk- å ro, nådde fram til skipet ved Finn- berga lasta opp på land ved skipet – mannen Robert Lundin, og eigaren av været, kom seg om bord og losa dei etter kvart ved hjelp av Johan Jørgen skipet var skipperen sin onkel, kjøp- opp i ei sandbukt på Vassøya, slik at Borthen og hans folk.

Skarvsetta - 2012 17 Dette er briggen «Catharina Knudtzon» av Trondheim, som forliste 6.februar 1820 ved Skarsvågen på Frøya. Her er skipet 15 år tidligare, mala ved Marseille av Ant. Roux. Trondhjems Sjøfartsmuseum eig originalen. Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

18 Skarvsetta - 2012 Skipperen hadde håp om at det skulle med alle sine blindskjær og fall. Dei matta etter all pumpinga, men dei set- la seg gjera å lense skipet og ta seg inn signaliserte etter los med både skott te likevel i gang arbeidet med å berge til Trondheim for reparasjon. I fleire og flagg, og seint på dagen kom Søren i land det som bergas kunne. dagar prøvde både mannskapet og Benjaminsen Skarsvaag om bord, som hjelparane å lense og tette skipet, men los. Han førte dei fram mot ei hamn, Dei fann det uråd å reparere skipet, til slutt ga dei opp. Dermed vart det men da dei skulle gå over stag, fekk så master, rigg, segl og inventar vart sett i gang arbeid med å berge inven- han ikkje skipet til å vende. Dei måt- henta ut frå skipet og tatt i land på tar, tauverk, segl og rigg frå skipet, og i te la styrbord anker gå, og da skipet Hopsjøen og selt på auksjon den lag med lasta vart alt frakta til Sauøya. svingte opp, støtte dei mot eit blind- 1. mai 1820. skjær og reiv av heile kjølen og delar 1820 Briggen «Catharina av roret. Skipet vart meir lekk enn 1824 Fregatten «Brødrene» Knudtzon» av Trondheim før, og skipperen spurte losen korleis av Trondheim dei no skulle redde skip og last. Losen Den 6. februar 1820 forliste briggen førte dei da opp i ei sandbukt ved gar- Tremastringen «Brødrene» av Trond- «Catharina Knudtzon» ved Skarsvå- den Skarsvågen og sette skipet inn på heim var på reise heim frå Trapani gen på Frøya. Skipet tilhørte reiarla- grunna der. Mannskapet var heilt ut- på Sicilia, lasta med salt, da det for- get Etatsraad Knudtzon & Co i Trond- liste ved Småsanden på austre sida av heim. Det var bygd i Flensburg i 1802 Svansholmen i Trondheimsleia utafor og var 59 kommerselestar drektig, ein Valslagvågen den 11. februar 1824. middels stor brigg. Skipper om bord var Just Adolf Laus- Den 4.august 1819 segla skipper Børre sen, og eigaren var Hans Wingaard Gullusen, styrmannen og sju mann Finne. Han hadde kjøpte fregatt med «Catharina Knudtzon» frå heim- «Brødrene» på 88 kommerselestar i byen Trondheim til Hammerfest med 1811. Den 21.april 1824 vart skroget stykkgods. Frå Hammerfest segla dei av «Brødrene», eit par store skipsan- den 27.september med tran og fisk til ker og noko tauverk selt på auksjon på Napoli i Middelhavet, og dit kom dei Aunøya. den 9.november. Dei segla frå Napoli i ballast til Cagliari på Sardinia, og 1824 Briggen «Gosport» av der lasta dei om bord 252 palme salt London (tilsvarande ca 1000 tønner) og eit parti tran på 100 tønner i forskjellige Natta til 30. september 1824 forliste fustasjar, som dei hadde hatt med til den engelske briggen «Gosport» ved Middelhavet, men ikkje fått selt. Dei Stålskjæret halvanna mil frå Sula. sette kursen heimover, men fekk eit Skipet kom frå Arkangelsk på tur til forferdelig uvêr. Skipet sprang lekk, Skipper om bord på «Catharina London med trelast. Det var kaptein og mannskapet stod ved pumpene dag Knudtzon» ved forliset i 1820 var William Har som førte skipet, og ved og natt 18 døgn i strekk. Mykje av sal- Børre Gullusen (1780-1849). Han hjelp av losen Andreas Madsen frå tet vart pumpa på sjøen. Uvêret heldt var frå Svenevig i Sør-Audnedal aust Sula, som kunne engelsk, fekk han fram da dei skulle inn Trondheims- for Lindesnes og vart skipperborgar i forklart dette: Skipet segla ut frå Ar- leia den 3.februar, så storm med hagl Trondheim i 1810. Foto frå Trondhjems kangelsk for 5-6 veker sia. Onsdag og snøfokk førte dei inn Frøyfjorden, Sjøfartsmuseums årsskrift 1941. 29.september fekk dei først sønna-

Skarvsetta - 2012 19 vind, men så snudde han og sette inn Rasmus Brochmann Parelius at han i rodde bort til vraket, men ingen av med sterk nordvest storm. Skipet var lag med Jakob og Lars Bustvika hadde mannskapet var der. Riggen var også pressa inn under land, gjekk på Stål- funne to delar av eit skipsvrak ved borte. Fiskarane fekk varskudd om skjæret og forliste. Lasta var om lag Kjervågsundet ved Titran, som han vraket, og madam Parelius sendte folk 6000 treplankar. meinte hadde segla seg opp i Kyfalla for å sikre skroget og berge lasten. Las- og drive sørover derifrå. Det var ikkje ten var flekka og salta longe, torsk og 1827 Ein galeas på Skarvflesa noko å finne i vrakrestane, anna enn kveite, og fiskarane såg at fisken var ved Mausund rundt 30-40 famn med tauverk, som flekka på russisk vis. Det var òg noko hang fast i vraket. Parelius sendte folk tørfisk. Dei fann ikkje noko namn på Om morgonen den 17.mars 1827 kom til Kjervågsundet for å undersøke og skipet, og heller ikkje skipspapir om Gunnel Iversdotter, Anne Pedersdot- berge vraket. Vrakrestane viste at far- bord. ter og Beret Danielsdotter frå Mau- tøyet hadde ei blå rand langs sidene, sund roande på ein seksring til Rottin- og at det var ein slupp, 17 ½ kommer- Den 8.november fekk dei baksert vra- gen for å fortelje Petter Andreas Koch selest drektig. Dei trudde det var eit ket inn i ei sandbukt ved Krumhol- at nokre karar på Mausund hadde opp- fartøy frå Bergen eller Kristiansund men, og under arbeidet med dette fann daga eit forlist fartøy ved Skarvflesa som skulle til Lofoten for å handle dei ei teskei av sølv, merka «J.H.H. dagen før. I fleire dagar hadde det vore skrei. Etter kvart kom fleire fiskarar 1825», og stempel «84 A.H.1825». uvêr, og ein galeas hadde forlist. Mas- til med vrakrestar frå den forliste slup- Bergingsmennene fekk lensa noko av trer, baugspydet, spellet og overkahyt- pen. skipet, og da viste det seg at fisken var ta var borte. Av lasten fann dei nokre rotna. Det vart ein forferdelig stank, tommer furutønner, som det hadde 1832 Skonnerten og dei måtte fjerne fisken for å greie vore salt i. Det var ikkje folk å finne «Cossack» ved Sula å arbeide der. Dei fann mellom mykje ved vraket, og heller ikkje skipspapir, anna eit vassfat, merka med russiske som kunne fortelje meir om fartøyet. Skonnerten «Cossack» forliste ved bokstavar, og dei fann kleda til både Dei såg at det var ein galeas, og dei Sula 29.september 1832. Interessent i mannfolk og kvinnfolk om bord. trudde det var ein Lofot-farar frå Ber- skip og last var konsul Jacob Schav- gen. Akterspegelen var svartmala med land Gram (1783-1843), Trondheim. 1841 Storulykka ved Aunøya ei oval, raud rand og fire kvite lister. Han dreiv trelasthandel og skipsre- På sidene var det mala to kvite ren- deri, og var engelsk konsul i Trond- Sjå eigen artikkel. der, og på storluka var det brent inn at heim. Skipet var lasta med blant anna fartøyet var oppmålt i Noreg og var 19 hamp, og last og vrakrestar vart selt på 1848 Den engelske briggen ½ kommerselest drektig. Fartøyet var auksjon på Heggåsen den 7.november sterkt ramponert da dei fann det. Det 1832. «Francis Western» var heilt knust i botnen. Under leiing Den 2.februar 1848 forliste den engel- av futen Ole Bye og Petter Andreas 1837 Eit russisk skip ske briggen «Francis Western» ved Koch var det som var att av fartøy, ved Burøya Brøttingsøya vest for Mausund. Skipet rigg og last berga på land og taksert. hørte heime i Warkworth, Newcastle Seinare vart alt selt på auksjon. Eit skip forliste ei halv mil vest for og kom frå Liverpool, lasta med salt. Burøya i Bispøyan hausten 1837. An- Mannskapet berga seg i land og fekk 1827 Ein slupp ved Kya dreas Kristoffersen og Per Olsen frå husly på Sula. Skipet låg på sida med Burøya var på fiske vest for Bispøyan riggen i sjøen da folk kom til, og det Den 17.mars 1827 kom Klemmet den 23.oktober 1837. Utpå ettermid- vart sett i gang eit storstilt bergings- Bustvika til Hopsjøen og fortalte til dagen oppdaga dei eit skipsvrak. Dei arbeid.

20 Skarvsetta - 2012 Kjelder:

• Statsarkivet i Trondheim: Trondheim stift og amt. • Digitalarkivet: Folketeljingar 1801 for Trondheim Forlis og ulykker 1709-1732 og Hitra

• Statsarkivet i Trondheim: Fosen sorenskriverembete. • Henrik Olsen Eide: «Liv tilsjøss fra 1802 – 1855» Auksjonsprotokoll 1 og 2 • Eilert Bjørkvik 1974: «Russerforliset • Statsarkivet i Trondheim: Fosen futeembete. i Kvenvær i 1760» Vrak og hittegods vedr. 1741-1806, 1790-1817, 1818-1839 og 1840-1860 • Tidsskriftet “Spor” 1994. Artikkel av Marek E. Jasinski • Digitalarkivet: Kyrkjebøker for Hitra 1775-1818, 1818-1826, 1827-1842 og 1843-1851

Skarvsetta - 2012 21 KNUT ANSNES Ulykker på sjøen - hva kildene forteller Jeg har prøvd å grave frem en del av historiene til hitterværinger som Utallige er de som har bygget og bodd fikk en ublid skjebne på havet, ubeskrevne navn som jeg har kommet på Hitra og som har møtt døden i det over ved registrering av folket her før i tida, og altså på ingen måte bølgende hav. Bare i løpet av årene 1856 - 1865 omkom 303 mennesker noen fullstendig liste over alle forulykkede. Nedenfor følger derfor, på sjøen. Dette tallet gjelder imidler- nokså tilfeldig, en runde rundt Hitra, som starter i Bispøyan og slutter tid for hele prestegjeldet, som da også i Ytre Kvenvær. De som ble borte kan jo, så langt vi har kilder, herved inkluderte Frøya. Altså over 30 pr. år gis et slags skrevet ettermæle. i gjennomsnitt. Dette må ha vært en

Bispøyan, bildet tatt fra Helgebostadøya. Foto: Kystmuseets fotosamling

22 Skarvsetta - 2012 periode med mange forlis og ulykker. i året 1783 omkom to fra Edøya. Dette 1833 til Beret Hansdatter. Hans far Til sammenligning er det i kirkeboka var ektefolkene Barbro Hansdatter og er oppgitt å hete Erik Hansen, hen- oppgitt at sju personer omkom på sjø- Anders Hansen. Hendingene rundt nes far var Hans Andersen fra Edøya. en i 1826. denne ulykken er grundig omtalt i Hi- Videre står det om Nils: “Muurvold, Ulykker på sjøen - traboka II. nu Edøe”, så han var altså kommet til Jørgen Svendsen og andre fra Edøya fra Murvollan på Sørhitra. Og Edøya dette bekreftes av militære ruller, som hva kildene forteller 1834: Mange bleiv på sjøen angir januar 1799 som fødselsdato. Den første kirkeboka for Hitra (1736- Vi går lenger fram i tida, men forlater Han var altså litt eldre enn det pre- 1775) forteller at Jørgen Svendsen ikke Edøya helt. Hitra kirkebok 1827- sten førte opp i kirkeboka i 1834. bleiv på sjøen i 1754, bare 23 år gam- 1842 nevner tre menn som omkom på mel. Ved sin død hadde han likevel sjøen 27.oktober 1834. Det var Mor- Hans Nilsen Faksvåg skulle være født både kone og barn. I følge kirkeboka tinus Nilsen og Nils Eriksen Edøy, 25 omlag 1797. Militære kilder (fra ca. ble han viet i 1750 til Marit Augusti- og 30 år gamle og Hans Nilsen Faks- 1829) har en Hans Augustinus Nil- nusdatter. Sammen hadde de døtrene våg, 37 år. Senere denne høsten var sen, født på Burøya 1797, bosatt på Barbro (1751) og Else Jonetta (1753). det også flere som forulykket på sjøen, Faksvåg. Skifte etter Hans Nilsen Om selve ulykken finner jeg ikke mer blant annet gårdmann Lars Evensen Burøy ble avholdt 27. april 1836. Det i kildene. Enka giftet seg igjen to år Asmundvåg, 38 år, og drengen, Hans var to arvinger, Ingeborg Olsdatter senere med Jens Carlsen og fikk to Taraldsen Hofstad, 21 år. Mye kan og Ole Hansen, som fikk lik utdeling. sønner med ham, Jørgen og Carl. Hun tyde på at dette må ha vært en storm- Dermed er det naturlig å anta at Inge- døde selv i barsel i 1759 da sistnevn- full høst, og 1834 var et av de ytterst få borg var enke etter Hans, mens Ole te ble født. Jens giftet seg forøvrig år i unionstiden da det var flere døde var hans sønn og enebarn. Det viser på nytt i 1761 med en annen Marit: enn fødte i prestegjeldet. De menn jeg seg da også at Hans Nilsen Burøy ble Marit Mikkelsdatter. Arveskiftet ble har plukket frem fra 1834 var kanskje viet til Ingeborg Olsdatter Faksvåg avholdt på Edøya 30.april 1755, et- ute på fiske, kanskje skulle de se et- 2.august 1821. Han var 25 år og hun ter “paa søenbortkomne mand Jørgen ter garn, eller kan hende var de på tur var 21 år gammel. Deres sønn Ole Svendsen”. mellom øyene med folk eller varer? kom ikke til verden før 28.mai 1833, Sjøen var ikke bare næringsvei, men ikke lenge før faren forulykket. Jørgen fikk et kort liv, men slik var det også allfarvei mellom grender og øyer med mange som livnærte seg av sjøen. her ute. Lars Evensen Asmundvåg omtales i Hi- Hans foreldre var Barbro Jonsdatter traboka II: «I 1833 var Lars Evensen og Svend Jørgensen på Edøya. Mange Mortinus Nilsen Edøy finner vi som bygselmann på dette bruket” (det bruket av oss hitterværinger nedstammer fra konfirmant i 1826. Presten mente han som Ole Thoresens enke satt med ei tid dette paret. Også faren Svend Jørgen- var “meget god”. Foreldrene het Ola- før det). Lars Evensen og hans dreng kom sen bleiv på sjøen, og det er sannsyn- va Kirstine Rasmusdatter (fra Bust- altså ikke heim fra sjøen den 2. november lig at svigersønnen hans, Morten Pe- vika, Frøya) og Nils Jensen, viet 4.de- året etter. Skifte etter ham ble holdt 22. dersen Volden, var med ved denne sember 1802. Nils Jensen hadde røtter juli 1835, og det viser seg at det ble litt ulykken den 17.februar 1747. fra Edøya; han var sønn av paret Jens til fordeling på ei kone, Ane Olsdatter, Carlsen og Marit Mikkelsdatter, som en sønn, Ole, og to døtre, Beret Marta Samme kirkebok forteller også om to vi har nevnt ovenfor. og Else (i skiftet kalt Eli). De tre barna som drukna i 1745. Det var Ane Pe- var små, født henholdsvis 1830, 1832 og dersdatter og Anders Pedersen Edøya. Nils Eriksen Edøy finner vi i Hitra kir- 1834». Lars Evensen ble født på Myr- Dette kan ha vært et søskenpar. Også kebok 1827-1842 som viet 1.oktober løkken, Orkdal, i 1799. Foreldrene var

Skarvsetta - 2012 23 Even Bersvendsen og Gislaug Larsdat- Dette er også omtalt i Hitraboka II: Johannes Ingebrigtsen fra Monsøya. ter. Han ble nok ikke konfirmert i Hun ble gravid i 1843 og fødte søn- Orkdal, så kanskje reiste familien til Anders Pedersen omkom med hele sitt nen Johan Magnus 18.januar 1844. Hitra før konfirmasjonsalderen hans. båtmannskap – 5 mann – ved en av inn- Hun og Johannes sørget for å dra til Even Bersvendsen oppholdt seg for- seilingene til Titran under skreifiske. Ved kirka og gifte seg tre dager før Johan øvrig på Herøya i 1821 ifølge skifte- dette forliset omkom alle mennene på Magnus ble født. registeret. Enka etter Lars, Ane Ols- gården. Enke etter Anders het Marie Pe- datter, gifta seg igjen 21.august 1837 dersdatter. Skjøte på gården ble overdratt Peter Pederen Langøya: Militærrullen med enkemannen Rasmus Petersen til datteren Elisabeth i 1845, og hun var av 1831 nevner Peter Pedersen Lang- fra Frosta. da 18 år. Hun fostret opp sine 4 yngre øy, født i 1812 på Asmundvåg og tje- søstre. nestekar på Langøya. Peter Pedersen Hans Taraldsen Hofstad het altså Asmundvåg ble konfirmert i 1829, og drengen til Lars Evensen. Militærrul- Siden Anders Pedersen ikke er nevnt foreldrene hans het Peder Andersen lene 1817/1829 oppgir at han var født i kirkeboka som en av de fem omkom- Asmundvåg og Kristianna Jørgensdat- på Hofstad 12.august 1813. Tre brø- ne, må dette undersøkes nærmere. ter (Håvik). Dette var også foreldrene dre, Peder (ca. 1808), Eilert (1815) Ifølge kirkeboka 1775-1818 er Anders til Markus Pedersen, så Markus og Pe- og Magnus (1826) er også registrert i Pedersen Langøya født 30.juni 1800. der Langøya var brødre. rullene. Foreldrene het Tarald Arnt- Han ble gift med Marie Pedersdatter sen og Johanna Hansdatter. Det ser den 12.januar 1825, og paret fikk seks Ingebrigt Larsen Langøya: Ugift og mu- vi blant annet ved konfirmasjonen til barn i perioden 1827-1842, hvorav ligens orkdaling, født 1.mai 1817 på Hans i 1831. Prestens notat i kirkebo- fire jenter, med en Elisabeth i midten. Øyasæterhaug, Orkland sogn. Foreld- ka tyder ellers på at Hans hadde større Hun er riktignok født 6.april 1834, så re var i så fall Lars Haldorsen og Marit anlegg for det praktiske liv enn bok- 18 år var hun ikke i 1845. Derimot var Andersdatter. Han kan ha kommet lig lærdom og flid. Kanskje var han eldste søsteren Ingeborg Maria 18 år. til Langøya som dreng eller innhyret godt fornøyd med å starte opp som Men det er riktig at det var Elisabeth båtmannskap. Antakelsen om at han dreng borte på en av gårdene på Asm- som tok over gården. Jeg har ikke lett kom fra Orkdalen er usikker. undvåg. etter dødsår for Anders og Marie, men med yngste datter født i 1842, var Nils Evertsen (Edvardsen) Jøssøya er det nok ikke Anders som omkom på også omtalt i Hitraboka II: «Det var eld- 1839: På skreifiske ved Titran skreifiske i 1839, men heller Markus ste sønn til Anna og Lars Nilsen, Ede- Pedersen, slik som innført i kirkeboka. vard Larsen, som fortsatte som leilending Fem karer, tre av dem fra Langøya, ga etter foreldrene. Han var gift med Kris- seg i 1839 avsted over Frøyfjorden for Markus Pedersen Langøya var født i tianna Isaksdatter, f. 1752, d. 1804. å ta del i vinterfisket etter skrei ved 1804. Han ble viet til den et år eldre De hadde to sønner: Isak, f. 1780, og Titran. 12.februar endte det med en Petronella Pedersdatter 28.september Nils f. 1791. Men ingen av disse to ble våt grav. Kirkeboka for Hitra (1827- 1831, og fire barn er registrert: An- værende her på Gjøssøy». I henhold til 1842) oppgir navnene slik: drea, Petter, Karoline og Mille. Skiftet dette var Nils Edvardsen ca. 48 år da etter Markus ble holdt i januar 1840, han omkom i 1839. Nils Evertsen gif- Markus Pedersen Langøya 36 år datteren Andrea var død før den tid ta seg med Synnøve Arntsdatter Hof- Peter Pedersen Langøya 28 år? (14.mai 1829), men hustruen og de stad i 1814. Hun var tjenestejente hos Ingebrigt Larsen Langøya 22 år tre andre barna er nevnt som arvinger. Mons og Elen på Hofstad i 1801. Det Nils Evertsen Gjøssøya 50 år Enka etter Markus, Petronella Peders- ble holdt arveskifte etter Nils Evert- Iver Ingebrigtsen Otervik 24 år datter på Langøya, ble sammen med sen på Jøssøya i 1839. Arvingene var

24 Skarvsetta - 2012 kona Synnøve og døtrene Margrete, gravd 30. desember. Han var dreng og Peder og Svend fra Helgebostad Kristianna og Elen. 45 år gammel. Også Helgebostad har fått oppleve Iver Ingebrigtsen Ottervik: Ottervika Haugøya ligger like inntil Langøya. ulykker, blant annet tilbake i året var husmannsplass under gården Faks- Det er mye som taler for at den Nils 1755. Peder Tollevsen ble gift med Be- våg. Her bodde Eilert Ingebrigtsen på Haugøya, som omkom 24. desember ret Kristensdatter (født ca. 1719) i denne tiden, og Iver kan ha vært hans 1833, er den Nils Langøya som det 1741. Som enke etter Peder gifta hun yngre bror, men her er det få kilder ble holdt auksjon etter vel ett år se- seg med Sivert Andersen, og de fikk å gå etter. Søk gir ellers tilslag på en nere. Skifte etter «Ungkarl Nils Olsen sønnen Anders ca. 1759. Hun hadde orkdaling født 1817, så kanskje han af Haugøen» ble holdt i januar 1835. også barn fra sitt ekteskap med Peder var kommet til kysten sammen med Det var et ganske omfattende arve- Tollevsen. De jeg har notert er Kris- Ingebrigt Larsen? I så fall er Ivers alder skifte, for det var mange som reiste tina, født ca. 1741 og Tollev fem år ved begravelsen oppgitt et par år feil, krav til boet. Og det ser faktisk ut til senere. Disse to bodde hjemme hos men det var ikke så uvanlig. at de fleste fikk dekket sine krav. mor og stefar på Helgebostad i 1762. Skifte etter faren har jeg ikke funnet, Nils Olsen Haugøya Om selve ulykken på sjøen er det ikke slik at spørsmålet om det var flere barn mer å finne, men en liten historie om etter Peder Tollevsen må stå åpent. Hitra kirkeboks liste over begravede en skjebne fra den tida øyner vi etter Sjølegden 1755 angir dessverre ikke viser at Nils Olsen Haugøe omkom på hvert. Nils Olsen forsvant ikke helt i hans alder, men sier at han er født i sjøen julaften 1833, ble funnet og be- glemselens hav. “landlægd”, det vil si at han ikke er født i kystbygdene. Etter hva jeg ellers kan se av Hitra kirkebok i 1755, ble både Peder og Svend gjenfunnet og begravd i vigslet jord.

«Peder Tollevsen kan være hemnværing og sønn av Tollev Gundersen og Marit Ingebrigtsdatter på Eide i Hemne. Tollev Gundersen var 32 år i 1701, og er notert som “nykommer” til Eide. I 1724 er han fortsatt bruker på Eide og ført med en alder på 60 år. Han var gift med Marit Ingebrigtsdatter Eide, datter av Ingebrigt Haagensen Eide. Bror til Marit, Anders Ingebrigtsen, bosatte seg på Bjerknes i Vinje. Det ble holdt skifte etter Marit In- gebrigtsdatter Eide i 1729. Hun etterlot seg enkemannen Tollev Gundersen og barna Gunder, Ingebrigt, Peder, Tollev og Anne. Peder Tollevsen Eide finner jeg ikke gift i Hemne. Peder Tollevsen og Beret Christensdatter hadde flere barn: Kristina, Jens, Tollev, Marit, Chris-

Skarvsetta - 2012 25 topher og Jens» (sitert fra Aud Kalland altså i Litl-Kjerringvågen i 1805. Na- En ung mann fra Knutshaugen Sterten, Trondheim). turligvis må det ha vært mens han var i Tømmervika at han ble kjent med Torgeir Olsen Knutshaug omkom på Det var altså Svend Pedersen som Ane Hauliksdatter, og hun ble med sjøen den 2. april 1822, bare 17 år bleiv samtidig med Peder Tollevsen. ham tilbake til Dolmøya og ble bo- gammel. Konfirmasjonen hans finner Svend kan ha vært sønn av paret Pe- ende i Litl-Kjerringvågen i ca. 20 år. vi i Dolm i 1820. Foreldrene var Ole der Mogensen og Siri som var bosatt En innføring i Hitra kirkebok 1818- Torgeirsen Knudshaugen og Sebina på Helgebostad i 1762. De militære 1826 viser at Ane Hauliksdatter Litl- Arntsdatter. Vi går til folketellingen kildene, sjølegden for 1745, har regis- Kjerringvågen omkom på sjøen den i 1801 for å se etter Sebina, som var trert Svend Pedersen Helgebostad, 10 2. september 1825. Hun må ha blitt et nokså uvanlig navn den gangen år gammel - altså født ca. 1735. Dette gjenfunnet, for en begravelse er ført også. Den eneste Sebina Arntsdatter bekreftes i sjølegden 1755, som opp- inn 16.oktober samme året. Ane var i landet bodde på Beian, Ørlandet, og gir at han var 20 år, og døde på denne datter av bonden Haulik Ingebrigtsen var en 26 år gammel tjenestepike. Vi tida. Men Aud Kalland Sterten har Tømmervik (født 1748) og kone Kir- finner i kirkeboka at hun blir viet til en annen kandidat også: «I legdsrullen sten Evensdatter. Ole Torgeirsen 18. juli 1804. En Ole fra 1724 finner vi en Peder Svendsen fra Torgeirsen, 26 år, finner vi i Froan i Helgebostad, han er 28år gammel. Kan Det ble nok et strevsomt liv for Ane. 1801. Denne familien må ha flyttet han være far til Svend Pedersen?». Ikke Mannen Kristoffer døde antagelig til Dolmøya. I Hitraboka II står det: usannsynlig. 1820-1823. Muligens ble han borte på «I begynnelsen av 1800 ble en Ole Tor- havet, for han er ikke innført i kirke- gersen husmann på Knudshaug. Han var Hun omkom på sjøen i 1825: boka i denne perioden). Antagelig var gift med Sebina Arntsdatter, og de var Ane Hauliksdatter fra Ane Maria yngstebarnet hans, døpt barnløse. I skiftet etter Ole Torgersen i 22. juli 1821. Skiftet etter Kristoffer 1820 var broren Hans Torgersen, Ve- Tømmervika, husmannskone ble holdt 10. januar 1824. Enka var røen i Froan (N.Frøya) eneste arving». på Dolmøya da «fruktsommelig», og hun hadde planer om å gifte seg igjen. Vi finner Her er det noe som bekreftes og noe Maurits Fugelsøy nevner i Hitraboka vielsen litt senere i 1824: Iver Nilsen som er egnet til å forvirre. Det har II at plassen Litl-Kjerringvågen ble Sørvig, 28 år og enke Ane Hauliksdat- nok vært et skifte, for husmann Hans bygslet av Christopher Christopher- ter 39 år. Nils og Peder Bremvågan var Torgeirsen i Froan er en reell person, sen Tømmervik i 1805, og at han var forlovere. og Ole bodde hos ham i 1801, tre år en dugelig nyrydningsmann. Denne før han ble gift. Men skiftet kan ikke mannen ble viet 22. mai 1805 til Ane Det er jo ikke sikkert at Ane var alene ha blitt holdt eller sluttet før 2. april Hauliksdatter Tømmervika, født ca. i båten denne septemberdagen året et- 1822, for da bleiv Oles sønn Torgeir 1786. Folketellingen 1801 viser at hun ter, men det kan godt være at hun tok på sjøen. Torgeir ble heldigvis gjen- var datter i Tømmervika, mens Kris- årene fatt selv. Kanskje skulle hun ta funnet og begravet 26. mai 1822. Det toffer Kristoffersen, født ca. 1778, var turen til nærmeste handelsmann, el- kan nok være feil dødsdatoer i kirke- sønn på en av plassrommene i Inner- ler kanskje skulle hun ro litt utover for bøkene også, men akkurat i dette til- Bremvågan under Dolm prestegård. å skaffe noe matfisk til sin store fami- fellet tyder lite på det. Forøvrig finner Kristoffer Kristoffersen fra Bremvågan lie. I følge skiftet hadde hun seks barn vi i kirkeboka for Hitra 1775-1818 at kom til Tømmervika som forpakter med første mannen sin. Hun rakk også «Ole Werøens drengebarn Torger 2 ca. 1803, og tok navnet etter boplas- å få to barn med sin andre mann. Sis- dec døpes i Sletten kirke første søndag sen slik skikken var. Han måtte gi opp tefødte var bare fem måneder da mor etter påske i 1805». Det betyr at Tor- i Tømmervika etter et par år, og var hans forulykket. geir ble født 2. desember 1804 og døpt

26 Skarvsetta - 2012 i Sletta kirke 21.april 1805. Barnløse 1821. Johan Peter Korneliussen Hon- 24. februar 1784, og vi kjenner til at var altså ikke Sebina og Ole, og der- nes er oppført i sjølegden 1809, født i de fikk barna Ole, Kari og Kristoffer. med har vi gjenopprettet minnet om februar 1802, og anmerkning om død Torgeir Olsen. I løpet av få år mistet på sjøen i 1821. Vi får ikke vite mer I februar 1825 bleiv Anders Tollevsen Sebina sin mann og sitt eneste barn. om hvordan ulykken foregikk. Han Volden på sjøen, men foreløpig har det Hva som videre skjedde med henne, var sønn av «bonde og gaardbeboer» ikke vært godt nok kildegrunnlag til kjenner vi foreløpig ikke til. Kornelius Rasmussen og hans andre å identifisere ham sikkert. Han kan hustru Marta Hansdatter. Ole Kris- være fra Volden i Barmfjorden, men Noen ulykker i Barmfjorden toffersen Kjølsø har vi en viss oversikt navnet Vollen eller Vollan finnes flere over. Han ble født i juni 1787. Forel- steder på Hitra. I kirkeboka for Hitra er ført inn at Ole drene hans var bonde Kristoffer Elias- Kr Kjølsøy (33 år) og P. K. Honnes sen Kjølsø, født på Grø i Orkdal, og Den 1. mai 1858 druknet Hanna Kir- (19 år) omkom på sjøen den 6.januar Maria Kristensdatter. Paret ble viet stina Andreasdatter Gløsnesset. Hun

Kjølsøya, Barmfjorden. Foto: Kystmuseets fotosamling

Skarvsetta - 2012 27 ble født 27. juli 1821 på Hamma- år bosatt på Langfjærnesset, Ansnes. Mer fra Fillfjorden: To av søn- ren, Frøya. Foreldrene var Andreas Saras hadde etter det jeg vet ingen et- nene til Marie og Knut på Øya Kristoffersen, antagelig fra Akset på ter seg. Han ble aldri gjenfunnet. Fjellværsøya, og Beret Hansdatter Lærerinne Marie Moe var fra Ålvund- Hammeren. Hanna ble gift med Ben- Isak Evensen var halvbror av forfat- eid, født i 1872 og døde i 1965. 10. dik Olsen den 15.november 1842 og terens oldemor, Anna Pauline Evens- juni 1897 ble hun viet i Fillankirke til sammen fikk de minst fem barn: Ole datter. Foreldrene het Even Haftorsen skipper og gårdbruker Knut Lind Ja- Andreas, som bosatte seg på Dolmøya, og Ingeborg Isaksdatter. Isak giftet seg kobsen Øien. Han var noen år eldre, Hans, som ble boende på Glørstad, med Marta Edrikke Mikkelsdatter fra født i 1854, og døde i 1933. Benjamin, som etter hvert havnet på Jektvika, Ansnes, hvor det fortsatt bor Langøya, Eline på Jøstenøya, Innhitra, etterkommere. Barna het Ingeborg, Marie og Knut fikk fem sønner og tre og Kristian, som også bosatte seg på Even, og yngst var Berntine, født ca. 8 døtre. Eldste sønn Jakob var født i Dolmøya. På Glørstad var det ikke bu- måneder før faren druknet. Denne opp- 1898. Den 9. august 1921 endte hans tikk eller post, og ofte dro folket ut til summeringen om Isak og Saras bygger liv. Klokkerboka for Fillan (1899 – Vikan for å handle. De kunne ro over for en stor del på Krister Olsens bok fra 1940) konstaterer: «Ugift gårdbruker- Barmfjorden, fortøye båten og gå et 2010 “Ansneslandet – Folket og livet”. sønn, fisker Jakob Lind Knutsen Øien. godt stykke ut til Vikan, men de fleste satte antagelig sin lit til Storstraumen og passet på i skiftet mellom flo og fjære. Da kunne det i kortere perioder være relativt stille uti strømhvirvlene. Vi vet ikke hvordan det gikk til med Hanna Andreasdatter denne maida- gen i 1858. Barna hennes var fra ett til 15 år gamle, og Bendik kan ha vært ute på fiske. Kanskje tok hun robåten fatt alene? På Fillfjorden 1.desember 1873 Isak Evensen Ansnes og Saras Theodor Jakobsen omkom denne dagen. Båten deres kullseilte utafor Ansneslandet. Isak ble gjenfunnet i februar året etter. Han var født 8.mars 1837 på Gåsvol- lan, Ansnes, mens drengen, Saras Theodor, var født 6. juli 1855 i Sand- vika, Ansnes. Saras bodde en tid i In- geborgvika, Knarrlagsund, før han ble dreng på Gåsvollan. Hans mor, An- drea Kristine Svendsdatter, var for- øvrig fra Ulvan, men hun og mannen Jakob Tøllevsen var gjennom mange

28 Skarvsetta - 2012 Død ved drukning ved Garten, Ørlan- Navnene på de 23 hitterværingene hvelvet eller sprang lekk, kanskje på det». Jakob skal ha vært med en frakte- kan hentes i Fillan ministerialbok grunn av en tung stein. De satte livet skute på tur enten til eller fra Trondheim (prestens kirkebok) 1882–1889. Boka til der ute alle tre. og falt overbord. er skannet og ligger på nettet. Alter- nativt kan et besøk på Fillan kirkegård En septemberdag på Tifjorden Mange år senere forulykket den yn- gi svar, der står alle navnene hugget gre broren Herlof. Herlof Øien var inn på bautasteinen nær våpenhuset. Vi tar med her den tragedien som født i 1907 på Øya, og ble gift i 1939 utspilte seg den 28. september 1867, med Anna Alvilde Olsen fra Notvol- De dro ut til lakslandet sitt - da Johan Bernt Olsen fra Skjærbus- lan, Ansnes (1918 – 1997). Anna og og ble borte dalen i Knarrlagsundet kullseilte på Herlof fikk to barn, Øyvind (1940) og Tifjorden med sitt båtmannskap. Fem Inger Marie (1943). Familien bodde Den øverste av Selvåggårdene på Ul- mann mistet livet, på det som anta- på Øya de første årene. Utpå høsten i vøya kalles Øvermoa til daglig. Husa gelig var en uværsdag. Dessverre sy- 1946 skulle Herlof ut på fjorden, kan- på gården lå tidligere nede i selve nes det nærmere forløp ved ulykken skje et par hundre meter ut, med fæ- Selvågan i fellestun med de andre å ha gått tapt etter 145 år. Et olde- ringen sin for å dra noen storseigarn. Selvåggårdene. Ifølge Iver Mondahl barn av Johan Bernt døde for et par Det antas at han fikk et illebefinnende (gjenfortalt av datteren Lina) ble år siden, og mente at oldefaren var og staup overbord. Han ble gjenfun- husa på gården flyttet opp til Øver- ute på et redningsforsøk til en båt i net ved Småholmene, og begravet 31. moa ved utskiftingen rundt år 1900. I havsnød. Ulykken skal egentlig ha oktober. Selvågan vokste brødrene Andreas og skjedd på Vesterhavet. I kirkeboka Iver Mondahl opp. Andreas var født i for Hitra 1861 – 1870 står: «Omkom 6. juni 1885 utafor Ulvøya 1882, Iver i 1887. Eldstebror Andreas alle ved kullseiling paa Tifjorden. Ligene giftet seg med Dorthea Andreasdatter ikke gjenfundne». Noen gravleggelse En av de største ulykkene under fiske fra Fjellvær, og de leide ei tid hus nedi ble det altså ikke, men de ble likevel her på Hitra skjedde den 6. juni 1885. Ulvan før de slo seg ned på Mastad. innført i prestens bok: 14 båter fra Knarrlagsund, to sekstrin- Iver kom etterhvert til å ta over går- ger, resten færinger, rodde ut ved tre- den på Øvermoa. Han giftet seg med Johan Bernt Olsen Skjærbusdal, tiden om morgenen. To båter fra Ma- Anne Marta Mondahl Selvåg og fikk gårdmann, 40 ½ år stad rodde i lag med dem. Alle skulle tre barn, Ingvald, Karen og Lina. Dø- ut til urstøet “Nordbakken” utenfor trene lever ennå, og Lina Mondahl Anton Larsen Skjærbusdal, Ulvøya. Uerfisket hadde vært riktig bor på hjemgården. husmann, 30 ½ år godt de siste åra, og var viktigste leve- Lina forteller om det dramatiske som Nils Nilsen Skjærbusdal, veien for de fleste på øyene. Været var skjedde 1. mai 1932: Andreas Mon- husmann, 26 år det aller beste da de rodde ut. Sjøen lå dahl og hans eldste sønn Otto fra Ma- Karl Gudbrandsen Skjærbusdal, blank som et speil, og de måtte ro hele stad (15 år) og Oddmund Einvik fra husmann, 46 år strekningen. Plutselig var uværet over Øvermoa dro ut til det lakslandet som dem og 23 menn måtte bøte med livet. gården hadde utafor Ulvøya. Været Martin Kristoffersen Skjærbusdal, I tillegg omkom tre mann ved Innti- var bra, og nå var sesongen kommet ungkar, 19 ½ år an og seks mann oppe i Bjørnør i de da det var lovlig å fiske etter laks med frådende sjøene. Historien om denne not, og de skulle sette varp. De hadde Johan Bernt Olsens foreldre, Ole Jon- ulykken kan du lese mer om i «Skarv- nok med seg kraker og steiner og kan- sen og Marit Pedersdatter i Knarrlaget, setta 2008», eller i Hitra-Nytt 1982 skje annet tungt utstyr, og så var ulyk- var tilflyttere fra Strinda og Bynesset, under vignetten «Skomringstimen». ken ute. Det er litt usikkert om båten og Marit Pedersdatter tilhører forfat-

Skarvsetta - 2012 29 terens farsslekt. Johan Bernt var gift Gudbrand Olsen og Marta Olsdatter. f. 1913, og Alf Ulriksen, f. 1917. Så med Marta Jonsdatter, som antagelig Karl var gift med Marta Dortea Ols- her er det etterkommere. Johan Kris- var fra Mastad. Paret hadde to barn og datter fra Ingeborgvika. Fire barn ble toffer var derimot bare 18 år og ugift har en god del etterkommere. Marta farløse i 1867, Gabriel, Johannes, Jør- i 1876. ble gift på nytt og fikk to barn til. gine og Martin. Også dette kan synes å ligge langt Anton Larsen var født i 1837 i Da- Martin Kristoffersen, yngstemann og tilbake i tid, men ikke lenger tilbake len (Skjærbusdalen). Foreldrene het ugift. Ved folketellingen i 1865 er enn at jeg, 67 år gammel, godt husker Lars Johannessen, født på Utsetøya, han oppført som 18 år gammel tjenes- den yngste broren til Oline Kristine og Marta Johanna Andersdatter, fra tekar hos husmann Israel Israelsen i og Johan Kristoffer. Han het Rasmus Åkervika på Ulvøya. Anton giftet Kjønnvika på Ulvøya. Kirkeboka vi- Edvard, var født 2. april 1867 på Her- seg 14.juli 1863 med Kristine Olsdat- ser at han var født 15. mars 1848, og at øya, og døde i Grindskaret, Ulvan ca. ter, opprinnelig fra Leinstrand, og fikk hans mor het Margrete Israelsdatter, 1952. Der var han vel først og fremst sønnen Peter Martin 18. september altså var denne Israel Israelsen hans småbruker og fisker i yngre år, men han samme år. Om ham har jeg ikke fun- morbror. Far til Martin het Kristoffer drev også en liten butikk i stua si noen net annet enn at han døde som fatti- Bolsø. I følge føringen av dåpen i kir- år. Jeg husker han gikk og spaserte på glem 11.juli 1890 av hjernebetennel- keboka i 1848 var ikke foreldrene gift. veiene rundt Grindskaret med stokk. se, ugift og barnløs. Enka etter Anton Kristoffer Bolsø var fra Trondhjem. giftet seg ikke om igjen. Hun prøvde Antagelig ble Martin oppfostret hos I kirkeboken for Nordbotn står det å livnære seg så godt hun kunne ved besteforeldrene i Kjønnvika. innført: spinning og annet håndarbeide, og døde en gang mellom 1900 og 1910. Noen fiskere fra Herøya «Enkemann og fisker Sivert Paulsen, Kråkvåg i Ørlandet, født 1848 i Gud- Nils Nilsen giftet seg 1. mai 1866 med Gårdmann og gift mann Anton Ed- brandsdalen, omkom på sjøen 12. januar Anne Kjerstine Kristoffersdatter Ber- vard Johansen ble født ca. 1845 på 1905. Begravet 20.januar og jordfestet get. Hun var av av Pareliusslekta på Mausund. Hans kone het Oline Kris- 4. juni 1905. Meldt til sognepresten i Grindfaret, Ansnes på farssida, og av tine Kristiansdatter, og hun var født Ørland». Bernhoftslekta i Kastvika på mors- på Herøya i 1852. Hennes far var fra sida. De hadde datteren Kristine Ørlandet, og mora var fra Eid i Fillan. I boka: «Notvollan og folket» av Kris- Margrete, født i 1866. Den unge enka Anton Edvard og Oline Kristine ble ter Olsen er det noen flere opplysnin- Anne Kjerstine giftet seg igjen 5. ok- viet 20.juli 1876. Oline Kristine had- ger om Sivert, her fritt gjenfortalt med tober1869 med bror av forfatterens olde en åtte år yngre bror, Johan Kristof- forfatterens tillatelse: defar, Johan Martin Olsen fra Einvika. fer Kristiansen. Tragedien skjedde den I dette ekteskapet kom syv barn til ver- 30.mars 1878. Da ble Anton Edvard Født 27. september 1847 på Bjørn- den, og vi tar med at Anne Kjerstine, og hans svoger Johan Kristoffer borte gren, Dombås, foreldre Paul Syversen som i 1867 mistet sin første ektemann på havet. I kirkeboka er det innført og Marit Olsdatter. Som den første av på havet, også mistet sin yngste sønn at de var omkommet på sjøen, og at flere søsken gikk han en sommerdag på havet 14. desember 1910. Han het likene ikke var gjenfunnet. Anton over Dovrevidda og ned til Trond- John Martin Johansen Skjærbusdal, Edvard og Oline Kristine rakk å få heimsfjorden. I 1865 var han tjeneste- og var født i 1884. en sønn før han bleiv på havet. Han dreng i Børsa, men havnet etter hvert ble født 11.september 1877 og døpt på Nerigården, Kråkvåg, i tjeneste hos Karl Gudbrandsen var født i 1820 i Anton Ulrik. Jeg har notert to søn- Laurits Kristian Grøntvedt. Sivert ble Kjevikan på Ulvøya. Foreldrene het ner av Anton Ulrik; Sigurd Ulriksen, gift med Anna Kristine Johannesdat-

30 Skarvsetta - 2012 Nordbotn, Fjellværsøya. Foto: Kystmuseets fotosamling ter fra Avløs, Frøya, og de bosatte seg Det er mulig at Sivert også bodde på Nordbotn og Karen Anna Kristians- på Kråkvåg. Sammen fikk de barna Herøya en periode før ulykka, og søn- datter fra Kvitsand som var gårdfolk Sigvart (1892) og Kristine (1897). nen Sigvart ble boende på Herøya re- på Nordbotn. Hans bror Andreas Kristine ble hjemmedøpt og døde sten av livet. Nordbotn (1895 – 1967) beskrev det straks etter, og fjorten dager senere slik: døde også mor Anna av leversyke. Et- En stormnatt under ter dette flyttet Sivert og sønnen til storsildfisket i 1924 «Arne omkom den natten jeg reiste hjem Siverts yngre bror Anders, som bodde med lokalbåten – 26.januar 1924. Det i Grøtvika under Reksa, Fjellværsøya. Arne Nordbotn (1899 – 1924), sønn ble en fryktelig storm den natten mens Sivert hadde også en bror på Herøya. av Anton Theodor Andreassen storsildflåten var ute. Båten ”Frøytind”

Skarvsetta - 2012 31 med ni mann om bord kom bort med alle før hun giftet seg, nærmere bestemt i Dåp i gamle dager: En sjøreise mann. Ingen vet egentlig hvordan dette Hestvika. Bryllupet sto den 18.okto- gikk til, men de hadde sannsynligvis gått ber 1880, med vielse i Fillan kirke. fra Stora til Fillan kirke inn i fallgarden, eller fått maskinstopp. Brudgommen het Ole Benjaminsen Sverre R. Utseth nevner i “Sandstad- Stormen var så sterk den natten at lokal- og var fra Stora. Foreldrene til Ole var boka” at fem fra Stora omkom på sjøen båten måtte ankre opp inne i fjorden, den Benjamin Knudsen Stora og Malena 8.oktober 1854. Jeg finner i kirkeboka greidde ikke å avansere. Olsdatter Tøndel Stora, og både Ole 1852-1860 tre menn og ei kvinne som og foreldrene var født i Lensvika. Fa- omkom på sjøen på vei til Fillan kirke: Ja, dette var et hardt slag for oss. Til å milien ble boende i Ulværet i Tranvi- begynne med forsøkte vi å klynge oss til kankretsen, på bruket “Litl-Ulværet”, Gårdmand Andreas Andreassen forskjellige håp, såsom at de kunne ha og i de påfølgende ni år kom fem barn Stora, 55 år (bosted: Bortistua) kommet inn til en uthavn hvor det ikke til verden. De het Ingvald Benjamin, var telefonforbindelse. Men etter hvert Ole Conrad, August Andreas, Mari- Gårdmand Jon Tomassen Stora, som dagene gikk, svant håpet også. Og vi anne Charlotte og Olaf. 27 år (bosted: Oliverstua) måtte gjøre oss fortrolig med at det verste Dreng Peder var hendt. Dette var et hardt slag for oss Så skjedde det en vårdag, den 29.april Pige Ingeborg alle. Vi kunne høre far lå og gråt utover 1892, at Karen bleiv på sjøen. I kirke- natten, og for min del var det ikke stort boka er det ikke innført noen begra- Vi må gå ut fra at disse ikke ble gjen- bedre, men vi måtte gjennom det, vi som velse, så hun ble antagelig ikke gjenfunnet, da ingen begravelsesdato er så mange andre som blir rammet av ulyk- funnet. oppført. Det er jo mulig at en femte ker. Vi var jo vant til å bli kjent med slikt person kan ha druknet, og for eksem- under disse periodene da storsildfisket Sønnesønnen til Karen, Petter Ole pel være innført annet sted i boka. foregikk. Det kom som regel bort en båt Ulvær på Sula, forteller til meg at Ka- Andreas og Jon fra Stora er begge be- eller to hver vinter. Vinteren 1916 kom ren hadde vært inni Bjønnavågen el- hørig omtalt i Sandstadboka. Tjenes- det bort to båter på en natt; ”Nordisha- ler muligens Drågen for å skaffe høy til tefolkene Peder og Ingeborg, som ikke vet” ved Kobbeskjæret nær Herøya og krøttera på gården, og så ble vel båten var verdiget oppført med farsnavn ”John Veb” ved Kristiansund. Det var for tungt lastet og gikk rundt på heim- i prestens bok har vært vanskelig å vel mer enn 30 mann som kom bort den veien. Kanskje ble været dårligere? identifisere. natten. Vi var vant til å følge med i alt Med på turen som hjelp hadde hun Det som skjedde søndag 8.oktober rundt dette fisket den tiden. Min eldste kårmannen på gården, Ole Olsen Ul- dette året var at Jon Tomassen og hus- bror (Johan) var ute så å si hver vinter, vær, født ca. 1820 i Lom prestegjeld, truen Kornelia Knutsdatter skulle til 15-16 sesonger hadde vel han drevet Gudbrandsdal. Også Ole mistet livet Fillan kirke for å få sin andre datter storsildfiske. Men det hadde alltid gått på denne ferden, og ble borte i bølge- døpt, og sammen med dem reiste nok bra». ne. Kona hans het Marit Jakobsdatter både faddere og andre som skulle over- og var fra Lesja. være seremonien. Antagelig hadde de Karen trengte fòr til krøttera mer enn en båt, for både dåpsbarnet i vårknipa Ole Benjaminsen giftet seg igjen et- og hennes mor Kornelia overlevde. ter at han mistet Karen den vårdagen. Hun ble døpt fire uker senere, den Kildene forteller om Karen Ingebrigts- Kone nummer to het Pauline Lavine 5.november, og da fikk hun navnet datter at hun var født i Strinda (Lade) Karstensdatter og var fra Utset. De Johanna Tobine. Ingen av bestemø- i 1861. Foreldrene var tømmermann fikk fire barn frem til 1904. I 1909, 63 drene het Johanna, så navnet var kan- Ingebrigt Olaus Johnsen og kone An- år gammel, dro Ole Benjaminsen til skje for å minnes faren, Jon Tomassen. drea Hansdatter. Hun bodde på Hitra Minnesota, og døde der i 1930. I «Sandstadboka» står det at Johanna

32 Skarvsetta - 2012 Skarvsetta - 2012 33 levde til 1917 og ble gift med lærer Fillan, men ellers var det lange båtrei- Det gikk nok roligere for seg på dåps- Ole Leer. De slo seg ned i Badstuvika, ser som var det vanlige. ferden i oktober 1854, men dårlig vær der Johanna startet med landhandel. kan det ha vært, og det kan ha blitt «På prekensøndagene var det da både verre enn det så ut for før reisen til Da Hitra ble delt i to herreder, Hitra kapproing og kappseiling. Særlig hardt Fillan startet. og Fillan, ble Ole Leer den første ord- gikk det for seg i bryllup, for brurabå- føreren i Fillan. ten måtte komme først, ellers betydde Kristoffer Foss Jøstenøya det ulykke både for brud og brudgom. og hans barn Folket på Innhitra fikk egen kirke på De sterkeste rorskarene og den beste Sandstad i 1888. Før den tid hendte høvedsmannen måtte brurabåten ha.» «Sandstadboka» har en god del in- det vel på vinterstid at folk på Fast- (Utseth/Aalmo i Norges bebyggelse, formasjon om Kristoffer. Han var fra hitra tok seg fram landeveien over til S-T fylke). Stjørna, født 1840, og giftet seg med

34 Skarvsetta - 2012 Hanna Markusdatter Berg, født 1839 i Charlotte Foss af Hitteren, født 1867, Jo Korshamna kollsegla Fillan sogn. De fikk tre barn: To døtre død 28.juli 1876, begravet 6. august, med en båtlast tømmer og sønnen Martin Seus, som ble født fra Værnes kirke. Årsak: Druknet paa i 1868 i Råkvågen. Kristoffer var en søen. Værnes kirke ligger i Agdenes, Korshamna var tidligere en hus- pioner når det gjaldt kilenøter etter den gang et sogn under Ørlandets mannsplass under Sør-Kvammen. laks, og det var i den forbindelse at en prestegjeld. Kirka ligger på innsida Hvem var så denne Jo Korshamna? I tragedie utspant seg i 1876. av Trondheimsleia, litt lenger nord- «Sandstadboka» står det at han var øst enn Jøstenøya. født ca. 1812 og død i 1861. Offisielt 28.juli samme år døde forøvrig også navn: Jon Olsen. Han var gift med hans datter Dorthea Charlotte, bare Hva har skjedd her? Var begge de Beret Sivertsdatter (ca. 1809 – 1869). ni år gammel. I kirkeboka står det at eldste barna med far til laksnota, el- Den muntlige tradisjonen sier at «han hun ble begravet på Ørlandet. Men ler var det datteren, som var eldst, kollsegla og drukna utafor støa med denne sommeren skal Kristoffer selv og ikke sønnen, som var med? Ved en båtlast hustømmer, som han hadde og sønnen Martin ha druknet utafor Kongensvoll i Agdenes er en plass henta i Laksåvika. Liket vart funnet Jøstenøya, og det er den tragedien som som heter Storvika. Altså kan det ha i tangskåren i Korshamnfjæra». Jeg er omtalt i «Sandstadboka»: vært datteren, og ikke sønnen som ble går ut fra at det er riktig at han ble funnet på en omfløddstein i Storvika. funnet der i fjæra, men har hittil ikke «...trulig utafor husmannsplassen Stor- Datoen 28. juli stemmer bra med kile- funnet begravelsen hans innført i kir- vika. Der vart nemlig liket av gutten fun- notsesongen, som da nok var på tam- keboka. Jo var gudbrandsdøl, fra en av net i sjøen på en omflødd stein. Liket av pen. Riktignok har vi Storvika som Bakkengårdene i Ringebu. Hans far er Foss vart ikke funnet. En sjømann fra plass på Jøsnøya, og på Akset ikke oppført som Ole Ingebrigtsen. Jo eller Sandstad meinte å ha sett Foss i London langt unna. Men jeg kan ikke finne at Jon er der oppgitt å være 32 år, altså i umiddelbart etter ulykka, og ryktene tok Martin Seus er innført i kirkebøkene henhold til dette født ca. 1816, mens til å svirre. Folk trudde at Foss var redd for Hitra som begravet, og det skulle kona Beret Sivertsdatter er oppført for å komme heim til kona med beskjed han ha vært om han var funnet der. som 40 år gammel. Hennes far var Si- om at gutten var drukna, og hadde kom- Derimot altså hans søster i Agdenes. vert Ingebrigtsen Forsnes. Beret, som met seg ombord i et skip, som det passerte Martin Seus er med i folketellingen var litt opp i åra ved denne vielsen, så mange av i Trondheimsleia, og rømt ut 1875, men senere kan jeg ikke finne ble heller ikke så gammel av år etter av landet. Tradisjonen har levd på folke- ham. vår tids målestokk. Noen barn kan jeg munne fram til det siste. Kona var forøv- ikke se at det ble i dette ekteskapet. rig ikke heime da ulykka skjedde. Hanna Min teori blir derfor: Kristoffer var Tidligere ekteskap for Beret og/el- Foss var etter tradisjonen både myndig og alene hjemme med barna, han fikk ler Jo inngått på Hitra kan jeg heller dyktig». noen til å se etter minstebarnet Jør- ikke finne. Vi får derfor anta at de ikke gine på fire år, og tok med seg de to hadde etterkommere. Her skjuler det seg et annet mysteri- eldre barna ut til laksnota. Kanskje um enn hva som hendte med Kristof- trengte han noen hjelpende hender? De dro på bygdareis fer Foss. Det er med ørsmå bokstaver Alle tre forulykket, og bare dattera det står i Hitras prestebok at datte- Dorthea Charlotte ble gjenfunnet. At Johannes Johnsen, gift husmann på ren Dorthea Charlotte ble: begravet faren skulle ha klart seg og kommet Kvalen, og Elisæus Olsen, gift mann på Ørland. Når vi nå tillater oss å kikke seg unna til London, hvor han i mil- Jøssøya, forulykket 16.oktober1891. i Ørlandets prestebok, begravede lionbyen gjenkjennes av en sambyg- Ifølge kirkeboka «Druknede ved Smør- 1876-1878 finner vi oppsiktsvek- ding, blir for fantastisk, (men for all holmen paa bygdereise, idet baaten hvel- kende nok: ...avdød pigebarn Dorthea del, ikke umulig). vet.». Bygdereiser var en eller to faste

Skarvsetta - 2012 35 Skåren, Kvenværet. Foto: Kystmuseets fotosamling

36 Skarvsetta - 2012 årlige reiser som kystfiskerne gjorde inn i kirkeboken, så det kan synes som Oles to sønner var også med på denne for å bytte varer med folk inne på byg- om historien spinner delvis på fakta: seilasen, men de ble reddet. dene. Ofte var det til Innherred de Johannes ble funnet, men ikke Eli- dro. Det var lange og livsnødvendige seus. Ved Vilhelms dåp 20. august 1865 reiser, og en får anta at det ble mye ser vi at hans fulle navn var Vilhelm last i båten begge veier. Fisk var det De rodde seg opp på et skjær Johan Theodor. Foreldrene var gård- viktigste herfra, jordbruksprodukter mann Jens Bentsen Gangstøa og andre veien. Smørholmen heter det Ole Sørensen Skåren (f. 1835) og hustru Anne Ingeborg Jørgine, født flere steder, men Smørholmen på Hi- hans ennå ugifte datter Beret Anna, Strøm. Vilhelm var ganske nygift da tra ligger midt i leia nordøstover fra (f. 1867) omkom 11. september 1892; han omkom. Den 2.juli 1864 ble han Ytre Kvenvær mellom Bispøyan og «druknede ved at ro sig op paa et skjær». viet til Brit Øyvindsdatter fra Sponås Fast-Hitra. Siden det ikke står noe Hitraboka II bommer på året, men har i Tingvold. Fjerde juledag1898 blir annet, er det nok denne holmen det en del troverdige detaljer: samme Brit viet til Kristian Au- menes. I Hitraboka II er det en lengre gust Andreassen, f. 1862, fra Tunga i historie om denne tragedien, og selv «Ole Sørensen og datteren Beret-Anna Kvenvær. Folketellingen 1900 viser om det da (1962) var gått bare vel 70 omkom på sjøen sommeren 1894. De at paret bodde i Gangstøa (Brits fars- år siden det hendte, så er det mange var ute for å fiske “trøasei” og må ha navn feilaktig skrevet Evensdatter). uoverensstemmelser mellom preste- kommet for nær “Skabåan”, et lumskt Sammen har de sønnen Edvin Vil- boka og historien slik det fremstår i undervannsskjær et par kilometer sør- helm. Brits datter fra ekteskapet med Hitraboka. vest for Skåren. Liket av Beret-Anna ble Vilhelm, Ragnhild, bodde hos dem. funnet våren etter ved Veidholmen, mens Johannes Johnsen Kvalen …omkom på det eneste en fant etter faren var den ene Ytre Kvenvær. sjøen under en bygdereise til Verdal i tretøffelen. Mange tragedier rammet 1894 (årstall feil?) Eliseus Olsen, en av sønnene til Ol-Hansa Gjøssøy, bodde Ole Sørensen var først gift med enka folket “uti været” hos Johannes sammen med sin familie, og etter Morten Lossius på Jøssøya, Han- Vi har skildret noen ulykker fra Ytre han var med …og omkom også. Greit så sine Georgia, og foruten Beret-Anna Kvenvær. Flere omkomne på sjøen langt, men så blir det verre: De kollseglet fikk de sønnen Søren (født i 1872). er nevnt i samme kirkebok, Kvenvær utenfor Garten på Ørland. En mann fra I 1865 var Ole ennå ugift. Han holdt ministerialbok 1882-1899, døde og stedet drømte tre netter i trekk etter for- da hus på Skåren sammen med sine begravede: liset at liket av en av de omkomne lå på to søsken, Ingeborg og Edvard, og tre botnen på en bestemt fiskeplass utenfor tjenestefolk. Hansine døde i 1880, og • 23. januar 1882: Forlis, to mann Garten. Han tok drømmen alvorlig, fikk Oles andre kone het Hanna. Hun var omkom: Gift tømmermann Gun- med seg en mann som hadde vannkikkert en yngre søster av Hansine. De fikk der Johnsen fra Moland ved Lil- og stedet ble undersøkt. Og ganske riktig: ingen barn. lesand, og ungkar, styrmann Johan På omlag 7-8 favners djup lå Johannes Adolf Jensen antagelig også sørlen- omgitt av tang, tare og siv. De fikk opp Et skjær ved Skåren, kanskje det sam- ding. Begge født i 1853. liket og sendt det til Kvenvær ved før- me, ble åsted for en ulykke bare to-tre ste leilighet. -En fascinerende historie år senere. Ole Mathiassen Skåren (f. • 3. november 1887: Gift mann dette, men det spørs om ikke noe av 1827), og Vilhelm Jensen Gangstø (f. Johannes Johannessen Gjeldsøy, det er eventyr? Men utrolig nok: I kir- 1865), forulykket denne gangen. Iføl- f. 1814. Druknet, ikke gjenfunnet. keboka er Johannes ført som begravet ge kirkeboka: «seilet paa et skjær ved 2. november 1891. Eliseus er ikke ført Skaarøen og omkom 12. februar 1895».

Skarvsetta - 2012 37 • 17.desember1890: Ugift fisker Ed- vard Johannessen Haukø, bopel Kilder Vassætra, druknet i Bjugn fra far- tøy. • Kirkebøker for bl.a. Hitra, Ørland, Agdenes, Frøya, Hemne, Orkdal, Meldal og Rennebu • 24.februar1892: Hans Amundsen Andersskog ”druknede i fjæren • Fugelsøy, M. 1962: Hitra, Øya og folket II under et krampeanfald”. Dette kan skyldes sykdom, for eksemepl epi- • Utseth, S. R.: Sandstadboka lepsi, men nevner det her likevel. Bading var det nok ikke på den års- • Olsen, K. 2010: Ansneslandet tiden. • Olsen, K. 2004: Kristian og Ida – Notvollan og folket

• Lossius, M. m.fl.: Norges bebyggelse, S-T fylke Avslutning Det er kildene vi har holdt oss til her, • Stene, A. 1982: «Skomringstimen», Hitra-Nytt først og fremst kirkebøkene. Mange ble borte på sjøen i tidligere tider uten • Ulvan, E. 2008: «Tarvaulykka» Skarvsetta 2008 å bli gjenfunnet og begravet, og da hendte det ofte at de ikke ble ført i • Sjølægden 1817 prestens bøker. Jeg må innrømme at jeg ikke har best kjennskap til Kven- • Ekstraskatten, Hitra været, og vil være takknemlig for alle innspill fra leserne med korreksjoner • Folketellinger, skifteregistre og gravminner og tilleggsopplysninger. Det samme gjelder forøvrig alle hendelsene som • www.arkivverket.no er tatt med her. Og dessuten vil jeg gjerne også motta historier om andre • Mormonernes «family search» fiskere - som jeg stort sett har konsen- trert meg om her - og sjøfolk fra Hitra Takk til blant annet disse for god hjelp: som har satt livet til på havet. Øyvind Øyen, Torbjørn Øyen, Aud Kalland Sterten, Lina Mondahl, Aud Kristine Aa, Petter Ole Ulvær, Inger Bjørnaas, Magne Østhus, Arnt Stavne og Ulmar Ulvan.

38 Skarvsetta - 2012 SVEIN BERTIL SÆTHER Storulykka ved Aunøya i 1841 Det var fleire fartøy i Trond- heimsleia torsdagen den 22. januar 1841. Utpå kvelden friskna vinden frå vest slik til at skipper- ane fann det rettast å søke hamn. Ikkje mindre enn 14 fartøy, jekter og større skip, fann fram til Djup- sundet denne kvelden. Som vanlig var, la dei neste fast i det første fartøyet. Berre det første tok feste i land. Det vart skjebnesvangert.

Djupsundet ved Aunøya var ei kjent og god hamn å søke til - tett attmed leia og trygg. Denne hamna hadde vore i bruk frå eldgammal tid; rekka av åboler i fjæra på Kalvøya fortalte om det. Ei åbol er ei steinrøys, som vart lagt opp for å feste landtauet i.

Utover kvelden og natta auka vinden på. Klokka to om natta til den 23.januar var det orkan og tett blautsnø. Da vart påstanden på landfestet for stort. Åbolene rausa ut, og heile flåta på 14 fartøy dreiv laus. Hjelpelaust kasta stormen dei gjennom sundet mellom Aunøya og Hitra, forbi Jøtulbukta og austover mot Strandaskjera, Kjeøya, Vedøya og Stora. For dei som var om bord i fartøya, vart det ein kamp på liv og død. Og mange tapte den kampen. I tolv timar rasa uveret. I kallsboka for Hitra prestegjeld står det at mellom 20 og 30 menneske mista livet

Skarvsetta - 2012 39 På austsida av Kalvøya ligg dei eldgamle åbolene på rekke og rad mot Djupsundet. Her ser vi ei av dei, med Djupsundet og Aunøya attom. Det var ei slik åbol som røysa i hop i januar 1841, slik at dei 14 fartøya kom i drift. Ei åbol var ei fortøyingsrøys, som fartøykarane gjorde fast landtauet i. Ordet er kanskje tusen år gammalt og har vore i bruk heilt opp til vår tid. Foto: Kystmuseet

40 Skarvsetta - 2012 i ulykka ved Aunøya den 23.januar vart fleire ulykker på Trøndelagskys- Ho kom i drift og tok dei andre med seg. 1841. Det var sokneprest Jørstad som ten nemnt, også ulykka ved Aunøya: Jektene dreiv ned til Kjeøya og vart slått skreiv dette i kallsboka rundt 50 år sund av sjøen. På den eine jekta hadde seinare, så han hadde ikkje første- Fra Aunøen, henhørende til Hitterens skipperen med seg kone og eit nyfødd hands kjennskap til ulykka. Men det Præstegjeld, siges 11 (efter Andre 14) barn. Da det klårna om morgonen, fann hadde sokneprest Christian Johannes Fartøier at være afdrevne og stærkt ram- folk vogga med det nyfødde barnet på Brodtkorb, som førte kjerkebøkene ponerede. Et af disse førtes af en Skip- Kjeøya, men barnet var frose ihel. for Hitra på denne tida. Her går det per Smevig fra Christiansund, der havde fram at fem mann vart gravlagt på Fil- den fryktelige Skjebne at see sin Kone og Lokalhistorikaren Asbjørn Strand lan kjerkegard den 31. januar 1841, sine 2 Børn, hvilke han hadde reddet op hørte historia av Ludvig Olsen Aune og Brodtkorb føyer til: «Alle omkomne paa en Holme, at fryse i hjel. Hvorlænge på Kasperaunet under Strand. Lud- i Stormen 23.Januar ved de paa Aunøe disse Ulykkelige saaledes fristede Livet, vig var fødd i 1875, og han hadde Hamn liggende 14 Fartøiers Forliis». Dei er os ubekjendt. hørt eldre folk fortelje om storulykka. fem var: Ei av dei som kunne denne historia Dei tre som vart gravlagte på Fillan var mormora hans Ludvig, ho Maria Matros Lars Larsen frå Husøya i kjerkegard den 14.februar 1841, var Andreasdotter Langneshalten under Nordland, 30 år, busett i Trondheim nettopp kona og borna til jekteskip- Strand. Han Ludvig Aune fortalte Dreng Erik Eriksen Høvig frå per Peter Lauritz Smevig frå Kristian- mykje det same som han Jakob Hen- Romsdalen, 28 år, busett i Kristiansund sund. Både han og kona var fødde og ningsvika, og la til dette: Dreng Arnt Larsen Walleboe frå oppvaksne i Kristiansund, dei gifta seg Sunnmøre, 24 år, busett i Kristiansund der 4.januar 1833 og fekk tre jenter: Mange vart slått over bord da sjøen braut Dreng John Johnsen Nerland, Nesset i Anna Theodora Alida i 1835, Petrine ned master og rigg. Andre gjekk i veg da Romsdalen, 34 år, busett i Kristiansund Emelie i 1837 og Johanna Nicoline skutene dreiv i land på Kjeøya, Vedøya Mann Nils Nilsen Brække frå Sunnmø- i 1839. Så mista han kona og dei to og forskjellige skjer. Dei som kom seg på re, 40 år, busett i Kristiansund yngste døtrene sine i storulykka ved land, gjekk seg vill i snøkôvet, forfraus Aunøya i 1841. Sjølv berga skipper seg og døydde av kalde og utmatting. Slik Fjorten dagar seinare, den 14.februar Smevig livet, og i januar 1843 gifta gjekk det med mannskapet på ei skute 1841, vart tre personar til gravlagt han seg med Pauline Mortina Peter- som stranda i Prestbukta på Vedøya. på kjerkegarden i Fillan, og her skriv sen frå Trondheim. Han fortsette på Skipperen og kona hans i lag med tre Brodtkorb: Med Moderen omkom- sjøen, budde med familien i Kristian- av mannskapet prøvde å ta seg fram til men paa Søen den 23.Januar ved sund og vart ein gammal mann. folk, men dei bukka under. Dei menne- Aunøen»: skja som hadde frose i hel, snødde ned og Det vart snakka mykje om storulykka vart ikkje funne før om våren, da snøen Madame Ingeborg Olava Smevig, ved Aunøya i mange, mange år etter- gjekk bort. Da vart det funne lik langs fødd Steensvold, 34 år, Kristiansund på. Ein av dei som fortalte om ulykka alle strender. Dei vart samla i notnaustet Petrine Emilie Smevig, 3 ¾ år, var han Jakob Albert Henningsvika hos han Ola Glasmakar på Strand. Ho Kristiansund frå Fillfjorden. Han Jakob var fødd i mormor Maria fortalte at ho var med og Johanna Nicoline Smevig, 1 ½ år, 1877, og han fortalte historia til han kledde 17 lik der i naustet. Men det var Kristiansund Bjarne Nilsen i Tranvikan om lag slik: fleire omkomne, for mange fann dei aldri igjen. Uvêret den 23.januar vart slått opp i På Aunøya låg det sju storjekter vêrfast. Adresseavisa den 30. januar 1841. Her Om natta rauk fortøyingane til den eine.

Skarvsetta - 2012 41 Her Under hviler Støvet af den Salige Afdøde dreng John Johnsen Nerland Som Forlod Verden I en Sørgelig Tilstand og Indgjek til Det Himmelske Paradis Den 23de Januar 1841 I Sin Alders 33 Aar

På ein trekanta plakett av tre har nokon skrive eit lite minne om Jon Jonsen Nerland frå Romsdalen. Dette er framsida.Foto: Kystmuseet

Det fins eit heilt spesielt lite minne i Fillan den 31. januar 1841. Foreldra land, slik at han fekk si grav. Kven om storulykka ved Aunøya i 1841. var Jon Olsen og Margrete Eriksdot- som har arbeidd plaketten og skrive Det er ein enkel liten plakett av tre, ter, gardfolk på garden Nerland i Nes- teksten på han, veit vi ikkje. Det kan som vart funne på lemmen over vå- set i Romsdalen. Jon var fødd i 1809. ha vore broren, eller kanskje ein an- penhuset i Fillkjerka i 1988. Plaketten Han hadde to eldre brør, Ola fødd i nan i familien på Nerland i Romsda- er to trekantar med tekst, ei framside 1804 og Erik fødd i 1806, og to yngre len. og ei bakside. Trulig har han ein gong søstrer, Anne fødd i 1811 og Margrete vore festa på eit enkelt trekors ved ei fødd i 1815. Og om du vil sjå plaketten, så er han i grav som no er glømt. dag stilt ut i kjerka i Fillan. Han er eit Dette tyder på at ein av brørne til John lite minne om ei stor ulykke, som vi Ja, John Johnsen Nerland kjenner vi var med ved ulykka. Han berga livet, mesta hadde glømt. att. Det var jo han som vart gravlagt og han fekk også den døde bror sin i

42 Skarvsetta - 2012 Paa En Urolig Sotteseng Af d[e]nne Verden gjek jeg hen. I En sørgelig Tilstand. min broder du mig fik paa Land. Tak For din omhue for mitt støv At du fik mig til Graven Ført

Dette er baksida av minneplaketten. Bror til Jon overlevde. Kan det vera han som laga plaketten? Foto: Kystmuseet

Kjelder:

• Kallsboka for Hitra • Digitalarkivet: Kyrkjebok for • Statsarkivet i Trondheim: sogneprestembede Hitra 1827-1842, Kyrkjebok Utskrivningsvesenet. for Kristiansund 1832-1842, Sjøutskrivningen 1704-1929. • Maurits Fugelsøy: Hitraboka. Kyrkjebok for Nesset i Romsdal Ungdomsrulle for Kristiansund Øya og folket. Bd.I (1958) 1818-1831 og 1804-1845, 1819, Hovedrulle og ekstrarulle Folketeljing 1865 for for Kristiansund 1831 • Adresseavisen, laurdag Kristiansund 30. januar 1841

Skarvsetta - 2012 43 LENE SERINE STRØM M/T Scotias forlis i 1943 M/T Scotia ble torpederte av den japanske ubåten I-37 «Otani» 27. november 1943, og det var i forbindelse med denne senknin- gen at verden først fikk vite at japanske ubåtmannskaper drepte sjøfolk i livbåtene. Med i Scotia var også hitterværingen Arnfinn Strøm. Åtte mann døde, 32 overlevde. Strøm var en av de åtte.

Torpedert på vei fra Bahrein til Melbourne Scotia, som var chartret av Vacum Oil Company, dro fra Bahrein 19.november 1943 med en last på 13 800 tonn diesel olje. Destinasjonen var Mel- bourne, Australia og dieselen skulle etterforsyne britiske krigsskip der. Hun hadde en besetning på 40 mann, deriblant hitterværingen Arnfinn Strøm som seilte som 3. styrmann om bord i Scotia.

Scotia ble torpedert på styrbord side av den japanske ubåten I-37 (Otani) på ettermiddagen 27. november 1943. På angrepstidspunktet hadde hun en fart på 12 knop i klart vær, rolig sjø og god sikt. Tidligere på dagen hadde utkikken i ”kråkereiret” observert et objekt, som ble antatt å være en eller annen overflatefarkost, og samtidig 3. styrmann Arnfinn Strøm fra Akset, hadde folk på brua sett røyk i horison- Innhitra (1909-1943)

44 Skarvsetta - 2012 ten. Eksplosjonen gjorde store skader i, ble beordret til å ligge ved ubåtens følgende beskjed: ”Vi har plottet deres og styremekanismen sviktet sammen side, mens de to andre båtene, som var posisjon. Styr 040° på kompasset for å med telegrafen til motorrommet, men skjult bak Scotias fremre del, greide å avskjære HMS Okapi. To andre overle- motoren ble sikret i løpet av to minut- unnslippe i mørket. Skipets forpart vende befinner seg der skipet sank. Lykke M/T Scotias forlis i 1943 ter. Tre av mannskapet forlot skipet ble så beskutt og telegrafisten hoppet til!”. umiddelbart etter at den første tor- raskt i sjøen og svømte bort til en dør pedoen traff. Så snart skipet stanset, som fløt forbi. HMS Okapi var en ombygd norsk forlot resten av mannskapet skipet i hvalbåt som under krigen seilte i den tre livbåter, med unntagelse av 1.mas- De to livbåtene som unnslapp i mør- britiske marines tjeneste, og som nå kinist Josef Amundsen og telegrafist ket var bundet sammen med en line var blitt sendt ut for å redde mannska- Kåre Kristiansen. Dette var etter or- slik at de ikke skulle komme bort fra pet fra Scotia. dre fra kaptein Karl Hjalmar Hansen. hverandre. De satte seil og dro først Babord aktre livbåt veltet og tre mann i nordøstlig retning. Nødmeldingen Mannskapet ble plukket opp av HMS endte opp i sjøen, men de ble senere hadde blitt hørt av den britiske red- Okapi den 29. november, og det blir plukket opp av styrbords livbåt, som ningstjenesten på Ceylon og et Cata- umiddelbart iverksatt søk etter kaptei- allerede hadde syv mann om bord. linafly og et redningsfartøy ble dirigert nens livbåt. Den finner de, og om bord Babord motorlivbåt hadde 20 mann, til den oppgitte posisjonen. Om kvel- i denne befant det seg en enslig mann mens kapteinen og syv mann befant den kunne de overlevende i livbåtene og skipshunden. Denne ene overle- seg i den tredje båten. Telegrafisten se et catalinafly sirkle over dem før vende, matros Thorbjørn Kristiansen, sendte ut nødmelding, mens kaptei- en vanntett pakke ble sluppet i van- 23 år gammel, hadde en trist historie nens båt ventet ved siden; de to annet. Pakken ble hentet og inneholdt å fortelle: dre båtene var lengre unna i mørket. Omtrent et kvarter senere eksploderte nok en torpedo i maskinrommet, også nå fra styrbord side. Skipet brakk i to omtrent midtskips og aktre del gikk ned. Den fremre seksjonen fløt fortsatt og brant kraftig.

Ubåten kom opp og etterlyste kapteinen som så ble beordret til å komme om bord. Han var skadet og måtte ha hjelp til å komme seg om bord. Han ble senere sendt til Japan, hvor han satt i fangeleir i Fukoka til krigen var slutt.

Deretter ville japanerne ha tak i te- Bildet viser noen av legrafisten, men ingen sa noe. 1. styrmannen ble også etterlyst, men da mannskapet om bord på ingen hadde sett ham, ble han antatt M/T Scotia noen solfylte å ha gått ned med skipets akterdel. minutter i tropene, en gang Livbåten som kapteinen hadde vært før november 1943.

Skarvsetta - 2012 45 Matros Kristiansen forteller ble truffet igjen. Kristiansen prøvde å holde seg under livbåten. Skytingen Kristiansen hadde hatt utkikksvakt i fortsatte, og han dukket under liv- formasta da angrepet fant sted. Han båten igjen. Da han kom opp, så han gikk midtskips hvor han ble beordret 1. og 3.styrmann flytende på andre si- til å hjelpe med å sette ut babord livbåt, den av livbåten. Kristiansen sier: ”Jeg hvorpå den ble firt halvveis ned mens var helt alene, jeg trodde min eneste sjanse man avventet kapteinens videre ordre. til å unnslippe, var å komme meg bort fra I denne livbåten var, i tillegg til Kris- ubåten fordi de fortsatte å skyte på liv- tiansen selv, 1. styrmann Nils Henry båten”. Andersen, 3. styrmann Arnfinn Strøm, 4.maskinist Fridtjof A. Mehlum, pum- Kristiansen var en god svømmer og pemann Bjarne Omdahl, salonggutt G. klarte å svømme under ubåten inntil F. Dias og dekksgutt Victor Purdy. Da han kom opp på motsatt side. Her var den andre torpedoen traff, var kaptei- det ingen som så han fordi alle sto på nen på båtdekket og telegrafisten var den andre siden og skjøt mot livbåten. fortsatt om bord i Scotia. Kapteinen til- Ved hjelp av en bølge kom Kristiansen kalte Kristiansen to-tre ganger, men da høyt nok til å huke seg fast i en åpning skipet begynte å synke, måtte livbåten i ubåtens side. Her holdt han seg fast trekke seg unna. Da livbåten var ca. 30 inntil ubåten dykket. Han ventet til meter unna vraket, så de telegrafisten den var et godt stykke unna før han komme. Kapteinen ba ham hoppe over svømte tilbake til livbåten og klatret bord, noe telegrafisten gjorde. Da så de om bord i denne. Her lå det fire døde. ubåten komme opp, og de måtte trekke Kristiansen var fullstendig utmattet, seg enda lengre unna. Kapteinen sa de men klarte til slutt å rulle kroppene måtte hente telegrafisten senere. Tele- over bord, på tross av at han til sin Thorbjørn Kristiansen og grafisten ble aldri funnet. forskrekkelse så at alt blodet tiltrakk haier. Han og skipshunden ble i den hans forlovede i Oslo sist i 1940-åra Som tidligere nevnt, så ble kapteinen skadde båten natten over med vann Nok en natt ble tilbrakt i ensomhet på tatt om bord i ubåten, og det var det opp til livet. Neste dag klarte han å havet, med den skjelvende hunden på siste de så til ham. Plutselig begynte plugge kulehullene og lense båten for fanget som eneste selskap. Alt Kristi- japanerne å skyte mot livbåten, og vann. Han fant videre en mast og satte ansen kunne gjøre nå var å vente. På Kristiansen forstod umiddelbart hva den opp for å prøve å seile videre, men ettermiddagen 30. november ble han som skjedde og kastet seg baklengs ut først bestemte han seg for å klatre opp oppdaget av HMS Okapi og gjenforent i sjøen og svømte under livbåten. Da for å få bedre oversikt over havet. Her med sine 30 skipskamerater. Av en be- han kom opp på den andre siden, lå fikk han øye på et periskop og fikk raskt setning på 40 var åtte døde, 32 over- også 1. styrmann Andersen og 3. styr- masten ned igjen og rullet seg inn i sei- levde, men en av disse ble altså tatt til mann Strøm i vannet. Den førstnevnte let. Etter en stund hørte han en ubåt fange av japanerne og satt i fangeleir i var såret i venstre ben mens sistnevnte komme opp, og dernest stemmer, men Japan til krigen var over (kaptein Karl var såret i skulderen. Andersen holdt han ble mirakuløst nok ikke oppdaget. Hjalmar Hansen). Okapi satte deret- på å overgi seg, men Arnfinn Strøm Ubåten dro av gårde igjen og Kristian- ter kursen mot sin stasjon Addu Atoll oppfordret ham til ”Gjør aldri det!”. sen holdt seg inntullet i seilet inntil på Maldivene og landsatte de overle- Ubåten fortsatte ilden og styrmennene mørket falt på. vende der den 1.desember 1943. 3. de-

46 Skarvsetta - 2012 trodde vi var reddet helt til u-båten for- søkte å spidde livbåten. Nu forstod vi alle at det var undergangen for oss og nu lå vi samtidig hjelpesløse langs siden av u- båten. Et maskingevær blev rettet mot oss og med det første skudd lot jeg meg falle bakover og ut i havet hvor jeg også møtte 1ste styrmanden og 3de styrmanden Strøm som begge var blitt såret i det de hoppet over bord. Vi holdt oss i dekning bak livbåten og rådslo om hva vi burde gjøre. 1ste styrmand mente at vi skulde la oss synke for det var så håpløst å fortsette å kjempe, men Strøm svarer ham at han vil kjempe for livet så lenge han kan puste. Strøm sier så henvendt til mig; dette blir visst slutten for oss, Thorbjørn. Jo, jeg også innrømmet at dette var en mørk stil- ling vi nu var i, men jeg var usåret så jeg tenkte ikke så meget på døden. Vi blev så enige om at hvis en av oss overlevet dette så skulle vedkommende overbringe en personlig hilsen til de efterlatte. Dette blev uttalt mens kulene føk rundt hodene våres der vi lå. Vi tok derefter avskjed med hverandre ved å rekke hverandre hånden. Litt Noen av mannskapet på M/T Scotia. Fra h. Gundersen, Martin Bergsø, Gunnar senere så jeg at 1ste styrmand blev truffet Thorsen, Rudolf Severrinsen, femtemann usikker. (Birger Pedersen) og livet forsvant med det samme. Strøm sember ble de fleste transportert til et denne tragiske hendelsen, og Hedvig og jeg klarte oss lenge ved å dukke under fransk troppeskip. Tre dager senere an- Strøm, mor til Arnfinn Strøm, sendte vannet, men til slutt blev han truffet og kom de Colombo på Sri Lanka og her et brev til Thorbjørn Kristiansen hvor hans hode falt tilbake. Så måtte jeg under ble sjøforklaringene holdt. Thorbjørn hun helt sikkert har hatt en rekke igjen og ser da igjennom vannet at Strøm Kristiansen og fem andre fra Scotia spørsmål. I november 1945 får hun driver langsomt av gårde mens han synker gikk om bord i M/S Norbryn 23. de- svar: nedover. Han var på det tidspunkt død og sember. Kristiansen giftet seg og stiftet døden inntraff med det samme hans hode familie, men døde allerede i 1951 av Kjære frue, falt slapt tilbake. Personlig klarte jeg mig tuberkulose. Hans kone var da 23 år og på grund av et tiltagende mørke og med han etterlot seg en sønn på 8 måneder. Jeg fikk i går deres brev angående SCO- en hva jeg har skjebne. Jeg blev reddet TIAs forlis, dette er som de ganske sikkert 72 timer efter og kunde derfor gi en full- Brev til Arnfinn Strøms mor forstår en meget tung oppgave for mig, stendig forklaring på grusomhetene til de men jeg skal gjøre hva jeg kan. Deres før- respektive myndighetene. Hvis ikke mør- Etterlatte etter de åtte som omkom, ste spørsmål om han forstod at han ikke ket hadde falt på så hurtig vilde de andre må ha hatt mange spørsmål knyttet til blev reddet kan jeg fortelle dem at vi alle båtene blivet utsatt for det samme. De var

Skarvsetta - 2012 47 riktignok rundt for å uskadeliggjøre resten av de andre livbåtene, men de traff bare 1ste maskinisten som stod og blinket med en lommelykt, han blev derfor skutt. Hvis det hadde vært i convoy vilde ikke slikt noget ha intruffet, men et handelsskip flere hundre mil fra land er hjelpesløst fortapt i dette tilfelde. Dette er visst alt som jeg kan vedrøres deres brev med spørsmål, men jeg vil heller ikke glemme å gjøre dem bekjent med at Strøm og jeg var personlige venner og slik som offisers rangs forskjell hørte ikke med mellom oss to. Jeg vil alltid minnes de morsomme stunder vi hadde sammen i land eller om bord. Fred være med hans minne!

Oslo, 27.09.1945 Thorbjørn Kristiansen Observert - og reddet. To av liv båtene -fra M/T Scotia ble sett av en Catalina-maskin som varslet hvalbåten HMS Okapi. Her har flyet fulgt Okapi ut til livbåtene. Nå er det bare minutter før de skibbrudne blir tatt opp. (Lorenzens Skibs A/S)

Fakta om M/T Scotia: Kilder:

Bygget i Vegesack, Tyskland i 1939 • Sjøforklaringene som ble holdt i • ”Sjøforklaringer fra 2.verdenskrig”, Colombo, Sri Lanka 21. desember Det norske Sjøfartsmuseum, volum II Eier: Lorentzens Skibs – A/S 1943 hvor 2.styrmann Blindheim, 2.maskinist Haakonsen. 3.maskinist • Nortraships flåte, 2. del 1942 – 1945 Operatør: Lorentzens Rederi Co, Storlie, snekker Rønning og ma- av Jon Rustung Hegland. Oslo trosene Kristiansen og Paton (ror- Dreyers Forlag, Oslo Tonnasje: 9972 gt, 14900 tdwt mann) stilte som vitner • Brev skrevet 24. november 1945 fra Kallesignal: LKDN • http://www.warsailors.com/singles- matros Thorbjørn Kristiansen til Kaptein: Karl Hjalmar Hansen hips/scotia.html (oversatt av Jan O. Hedvig Strøm, Arnfinn Strøms mor Gunnerud i 2008) Ellers; Hedvig Strøm er min oldemor, og Arnfinn Strøm var min far- • Hjeltnes, G. 1997: Handelsflåten fars eldste bror. i krig, bind 4. Gøndahl Dreyer, Oslo. • MT Scotia: Foto Bergen sjøfarts- museum v/ daglig lederTore Lauritz Nilsen.

48 Skarvsetta - 2012 SVEIN BERTIL SÆTHER OM FRAKTESKUTA M/S O.C.’S FORLIS VED TERNINGEN FYR I 1940 var ei risørskøyte på 128 brutto regis- • Motormann Trygve Dyresen, 32 år tertonn, bygd i 1938 for rederiet Otto gammel, født i Fredrikstad, bosatt Christiansen A/S i Oslo. De var sju på Hurum mann om bord på M/S «O.C.», som var på tur fra Honningsvåg i Finn- • Tredjemaskinist Georg Helge Jo- mark til Kristiansund med levende hansen, 28 år gammel, fra Oslo. fisk. Den 5. september 1940 begynte skuta å nærme seg målet. De var kom- På 50-årsdagen for frigjøringa av met inn i Trondheimsleia og hadde Norge etter andre verdenskrig, den Terningen fyr på styrbord side. Plutse- 8. mai 1995, ble det avduka en min- lig smalt det. Uten forvarsel. Tyskerne nebauta på Sandstad kirkegård over hadde lagt ut et minebelte for å hin- de omkomne ved M/S «O.C.»’s forlis. dre en eventuell alliert aksjon mot de Det var Hitra kommune, ved davæ- tyske befestningene i Trondheim og rende ordfører Egil Hestnes og vara- Trøndelag. M/S «O.C.» hadde kjørt ordfører Emil Børø, som inviterte til seg rett opp det minelagte området og minnehøytideligheten. Hedersgjester gikk på ei mine. Skuta ble ødelagt og ved avdukinga av minnebautaen var sank på få minutter. skipper Anders Åslys to døtre, Grethe Auknes og Ebba Stright. Grethe var Det var risikabelt å komme skuta og åtte år og Ebba var 13 år da faren deres mannskapet til unnsetning. Det var omkom. flere miner i området. Men alle sju fra mannskapet ble redda i land. Fem av de sju døde, og de ble gravlagt på Fra avdukinga 8. mai 1995 av minne- Sandstad kirkegård. De fem var: bauta over de omkomne etter M/S O.C. Kilder: Fra venstre: Ebba Stright, • Kystskipper Anders Kristian Åsly, 37 år gammel, fra Hurum; gift og Grethe Auknes, varaordfører Emil Børø hadde to barn • Arne Ording (red): «Våre og ordfører Egil Hestnes falne 1939-1945», utgitt av • Kokk Arthus Vinger, 32 år gam- Den norske stat 1949-1951 Det var i krig i verden. Norge var hær- mel, fra Oslo tatt, men hverdagslivet måtte fortset- • Maskinist Idar Marius Mauseth, • Avisa «Hitra-Frøya», tirsdag te som før, i alle fall nesten. Høsten 44 år gammel, født i Kristiansund, 9. mai 1995 1940 var frakteskuta M/S «O.C.» på bosatt på Hurum; gift og hadde to tur sørover langs norskekysten. Det barn

Skarvsetta - 2012 49 OLAUS SELVAAG Fire skipsforlis Denne artikkelen tar for seg hendelsene omkring Nordisha- vet, Forsøk, Nymann og Elfridas forlis. 48 mennesker omkom. Alle båtene var etter datidens normer velutstyrte og moderne båter. Vinterstormer og et vanskelig kystområde, med under- vannskjær og brenninger var den direkte årsak til at Nordishavet, Forsøk og Elfrida forliste. Da Nymann forsvant på Folla var det flau vind og godt vær. Ulyk- ken har hele tiden senere vært omspunnet med mystikk og ube- svarte spørsmål.

DS NORDISHAVETS FORLIS Natt til 4. januar 1918 var DS Nordishavet på vei fra Halten da det motorkutteren fra land, men den vold- grunnstøtte ved Kobbskjæret, nord for Herøya, Hitra. Besetningen på somme sjø gjør det umulig at sætte baat 16 mennesker omkom. ut. Det er intet livstegn at se fra mand- skapet og da livbåter er skyllet i land an- tar man at hele besætningen er omkom- Skipet som tilhørte rederiet A/S Is- kom ut av kurs og grunnstøtte ved met». havet (M. Knutsen), Ålesund var Kobbskjæret. I etterkant av ulykken lastet med sild og var underveis mot framkom det fra ellers lite opplysende To dager senere sto det skrevet i en Stokksund fra fiskefeltene ved Halten. avisartikler, følgende: annen avisartikkel: Skipet var bygd året før og var etter datidens målestokk et moderne skip. «Ulykkesbud fra havet. En fiskekutter er «I formiddag har det lykkedes at ro ut til Natten mellom 3. og. 4 januar 1918 natt til i gaar i storm og snetykke grund- strandigsstedet. Fartøyet viste seg at være blåste det opp til orkan samtidig med støt og forlist paa Kobbskjæret utenfor en større fiskedamper på 8-100 tønder. at det var kraftige snøbyger. Skipet Herøya, nord for Hitteren. Man kan se Den ligger på fire favn vand. Man kunde

50 Skarvsetta - 2012 se navnet. Nordishavet, men ikke hjem- Grønnholmen bukket skipet framover Historiene om DS Nordishavet er en stedet. Man kunde også øyne garnlen- og frammasta på skipet brakk tvers av, av mange triste historier som viser kene og indviklet i disse noget lyst som med det resultat at den traff rednings- hvor lite enkeltmennesket kan gjøre Fire skipsforlis man antok kunne være likene av besæt- båten. Slepetauene ble slitt av og når naturkreftene viser ”muskler”. I ningen. Den hele sjø hindrede nogen skipet forsvant i dypet. Masta ble stå- ettertid ble det skrevet en sang om nærmere undersøkelse. Folkene mente at ende rett opp og ned i sjøen. Noe av tragedien som har blitt sunget like en bergingsdamper burde forsøke at redde blokken ble plukket av og brakt inn opp til vår tid. Forfatterens navn vites dampskipet. Dampskipet er ganske nyt og til Herøya og forefinnes den dag i dag, ikke. ligger på fin sandbund». hevdes det. Roret fra Nordishavet var synlig i en bergkløft i lang tid etterpå. Alle de 16 omkomne var fra Sunn- Kun to av de omkomne ble funnet. møre. Da Nordishavet forliste var Eu- ropa i krig og avisene var sparsomme- lig med å referere fra slike hendelser. I Nordishavets forlis løpet av de to-tre siste krigsårene ble mange norske skip torpedert og over Du fisker må jo så meget døye, Jeg hører brenningen akterut, 2000 norske sjøfolk fant sin grav på i storm og snekave må du pløye. gjør deres plikt og så hjelpe oss Gud. havet. Samme natt som Nordishavet På havets ville og hårde rygg, forliste, forliste også MS John Veb for dine kjære som sover trygg. Men skuta drev for de ville bølger, utenfor Kristiansund og 30 mennesker det var nok undergang i deres følger. mistet livet. Du enser ikke på minefaren, De slengte skuta mot grunnens topp, du er den samme staute karen og knuste kjølen så den fløt opp. Personer historielaget har snakket som våger liv for ditt fedreland, med, erindrer at eldre folk fortalte tar hatten av for den staute mann. Det var ei tid til å gå i båten, om tragedien for 94 år siden. Folk ei heller tid til å ta til gråten. som bodde på Herøya hadde gjennom Inn fra havet i skumsprøyt kommer, Med støt og brak gjennom brottet for, DS NORDISHAVETS FORLIS stormnatten hørt en tåkelur. Tåkelu- ”Nordishavet” i den barske vinter. den stolte skute så sterk og stor. ren hadde etter hvert stilnet av. Neste Med sild på dekket og sild i rom, morgen ble det funnet en skinnlue i var alle glade for denne sum. Et var det drama ved Kobbeskjæret, fjæra. Dette var det aller første tegnet som kostet livet til seksten sjele. på at det hadde skjedd en ulykke. Da En stormfull natt utfor Herøyas klipper, Gud hjelpe dem som satt igjen i sorg, folk tok seg fram over øya og så utover med storm og snekav som intet slipper. du er vår trøst og vår faste borg. havet, kunne de se riggen fra det ha- varerte skipet, ved Kobbskjæret. En Og fyr og lykte de kommer bort Du stolte hav med den hvelvede panne, viss tid senere kom et redningsfartøy i nattens mørke så kold og sort. så mang en sjømann det får å sanne. til stedet og begynte å buksere Nord- Kapteinen roper i talerøret gjør, Du er vår venn og vår kamerat, ishavet nærmere land. På innsiden av bruk av messtren så hun avansere. om du i døden oss tar så brått.

Skarvsetta - 2012 51 MK FORSØK AV DOLMØY – TOTALFORLIS JANUAR 1920 I flere dager var MK Forsøk av Under en veritabel storm ute på fiske- ingen med som bringe kan beskjed”. Dolmøy saknet. Man fryktet en feltet hadde båtene hatt full hyre med Følgende mennesker, fra et lite kyst- stund at båten var minesprengt. å ta seg i land. Alle båtene kom et- miljø på Dolmøya, kom aldri tilbake To år etter at første verdenskrig ter hvert trygt tilbake, bortsett fra en, til sine kjære: Forsøk av Dolmøy. Båten var saknet i var slutt hadde fiskere hørt flere flere dager, og man begynte å ane at en Skipper Martin Trøan, hans bror minesprengninger langt til havs. ulykke kunne ha inntruffet. Da vrak- Karl Øien Trøan, Johan Smaage, Jo- Men så begynte meldingene å rester i form av en pumpe, en livbåt han Sørvik, Karl A.Tøften, Julian og deler av rekken ble funnet, forsto J.Tøften, Sverre Lillekjerringvaag og komme om at vrakrester hadde Einar Magnussen. drevet i land flere steder på Frøya. man med sikkerhet at båten var forlist. Havet ga ingen flere svar på hva Nærmere undersøkelser av vrak- som hadde skjedd, og de pårørende restene tydet på at motorbåten fikk ingen ting vite om hvordan deres hadde gått på et skjær og forlist. kjære hadde endt sine dager. ”Titt er

DS ELFRIDAS FORLIS 9.DESEMBER 1959 ”Vi går ned! Takk for all hjelp! Vi har satt ut vår styrbords livbåt og vil forsøke å forlate skipet”.

Denne meldingen over Farsund radio fra kaptein N. Breivik-Rød, var det siste man hørte fra dampskipet Elfrida, som natt til onsdag 9. desember 1959 forliste i en forrykende storm utenfor Lista. En ny tragedie på havet hadde kostet 20 mennesker livet.

To av de omkomne, bodde, eller hadde tilknytning til Hitra. Dette var Laurits Adolf Kristoffersen, fra Myra på Ansnes, født 18. november 1927. Sønn av Astrid og Leif Kristoffersen. Den andre var Nils Wisth fra Trond- heim, født 1928, gift med Lena Ler- Elfrida 1959 vik, Knarrlagsund.

52 Skarvsetta - 2012 Hele natten hadde skip lett etter El- Kl. 02.06 meldte kaptein Breivik-Rød Redningsarbeidet var blitt vanskelig- frida som var i havsnød, men uten å at skipet var i ferd med å gå ned, og gjort ved at feil posisjon var blitt opp- finne skipet i den posisjon som var sannsynligvis gikk skipet ned kort gitt. Vraket ble funnet nærmere 100 oppgitt. Letingen etter overlevende tid senere. Letingen etter livbåter og nautiske mil lengre vest enn den posi- fortsatte både onsdag og torsdag, og da overlevende fortsatt for fullt. Et fly sjon som var oppgitt. For over femti skipets redningsflåte og begge livbå- fra Sola observerte skipsvraket ons- år siden var ikke kystradiostasjoner på tene var funnet istykkerslått og kan- dag formiddag, det samme gjorde også land utstyrt med radiopeileanlegg for tret, begynte man å forstå omfanget av båten Buffalo fra rederiet Fred Ol- å peile inn skipenes posisjon på havet. ulykken. sen. Fra Buffalo ble det registrert seks Å foreta en nøyaktig fastsettelse av døde, alle iført flytevester og vraket av posisjonen om bord i et lite skip i full DS Elfrida tilhørte rederiet Bjarne Elfrida som fløt med bunnen i været. storm, var ikke enkelt. Samtlige om- Tetlie i Trondheim og var regnet for Bare kjølen var synlig. Neste dag kl. bord mistet livet. I etterkant av for- å være et godt dekklastfartøy. Skipet 17.35 forsvant Elfrida fra havoverfla- liset ble det skrevet en sang av Einar som var på 2 600 brutto registertonn ten og gikk til bunns. Asp fra Follafoss: ble bygd i Tyskland i 1926 og overlatt Norge som erstatning etter krigen. Skipet var på vei fra Arkangelsk til Danmark med trelast da det underveis 1. 3. kom ut for en storm som varte i flere Nedved havnen et skip ligger ensomt Det var storm utpå havet da Elfrida dager. og forlatt, frem på baugen står kom det var snøvær og isende kaldt DS ELFRIDAS FORLIS navnet Elfrida, den har før krysset og det iset på tauverk, på mast og på 9.DESEMBER 1959 Kl. 20.30 tirsdag 8. desember meldte havet så mang en uværsnatt og nå skal baug og det skapte sikkert vansker kapteinen at skipet hadde fått sterk den atter ut på bølgen dra. overalt. slagside og at strømmen var blitt Om det stormer ut på likevel må Så sprang Elfrida lekk alle måtte borte. Han opplyste videre at skipet båten gå en må nytte hver time i opp på dekk da sto havet som en ikke kunne holde seg flytende særlig hver dag gutta bringer lasten frem eneste foss, tanken går nok inn mot lenge. Redningsaksjonen ble ledet skuta er deres hjem det er land hjelpen nådde ikke fram, alt er av Farsund radio og redningsskøyta sjømannsånd til siste åndedrag. sikkert prøvet for å redde oss. Fredrik Langaard og flere andre skip som befant seg i nærheten, satt kur- 2. 4. sen mot den oppgitte posisjon, for å De tok avskjed med hjemmet med Nå de hviler i Nordsjøens vuggende komme Elfrida til unnsetning. Kun far og med mor, og med søster, vann hvor mang en sjømann før har minutter over midnatt kunne Farsund med kone, barn og venn ingen ante fått sin grav men de kjempet så radio, bare så vidt, oppfatte sendin- vel den gang da guttene dro at de tappert som bare sjømenn kan som ger fra skipet. Kapteinen meddelte at aldri skulle se dem igjen. har seilt ut på alle verdens hav. vannet sto opp under dekk i maskin- Det var kun en liten tur for de skulle Savnet føles sikkert tungt det var rommet og at han trodde skipet ikke hjem til jul for å feire jul hos dem de mange som var ung men de kjempet kunne holde seg flytende til eventu- hadde kjær barna ventet på far, tappert helt til siste slutt, takk for ell assistanse kom. Det var blitt skutt pappa skulle vær snar og de lengte hjelpen vi går ned var den siste opp nødraketter, men ingen av disse alle de som sto dem nær. beskjed, hvil i fred da Norges ble observert til tross for at flere skip tapre sjøm annsgutt. befant seg i nærheten av den oppgitte posisjon.

Skarvsetta - 2012 53 MK NYMANNS – FORLIS 10. NOVEMBER 1948. MK Nymann av Knarrlagsund til Rørvik. Været var forholdsvis bra pet opp og så oss omkring, i tillegg til var underveis fra Trondheim til og skipperen valgt å gå på direkten fra oljefatene så vi også en livbåt som fløt Rørvik, lastet med laksnotstreng Trondheim og fram til Rørvik, uten å med kjølen i været. søke havn om natta. da den forsvant på Sør-Folla. Da vi tok livbåten på dekk falt det ei Begge om bord i båten, far og I løpet av morgentimen, før det ble lue ut av båten. Den ene taljen var sønn Arne Utsetø, omkom under lyst, har trolig ulykken inntruffet. med i båten, så det måtte ha gått fort. forliset. I ettertid ble det konkludert med at Vi lette litt omkring i havområdet, laksnotstrengen, som var lastet under men det var ikke noe mer å finne. Arne Utsetø, født 8.juli 1895 var fra dekk, hadde forskjøve seg og at båten Funnene ble gjort i hvit sektor på Bu- Åkervika, Knarrlagsund og gift med hadde krenget over og blitt fylt med holmråsa fyr, ved innseilingen fra Fol- Inger Anna Berge, født 20. april 1895. sjø. Den tunge lasten resulterte i at la, der hvor en forandrer kurs videre Arne Ludvik og Inger Anna hadde båten sank på kort tid. sørover. Det var flau, vestlig vind og fem barn, fire døtre og en sønn. Søn- oljefatene var ikke drevet langt fra liv- nen Arne, født 23. mars 1931 var Det har framkommet opplysninger båten, så ulykken kunne ha inntruffet sammen med faren da ulykken innom at Nymann med stor sannsynlig- da den store båten passerte. Vi kunne traff. Arne jr. var ugift, ingen barn. het ble pårent bakfra under fart. En ikke rapportere, da vi ikke hadde tele- Arne Ludvik Utsetø var sønn av Sara påmønstret på en båt som befant seg foni, men gikk til Rørvik og leverte fra og Johan Utsetø. i det samme området som Nymann oss livbåten. Hvem som ble kontaktet fortalte følgende: Jeg var med en båt der, vet jeg ikke. Jeg var nokså ung da Hva som skjedde med MK Nymann, som lå i Setervika over natta. Da vi hendelsen inntraff. Vi snakket mye den skjebnesvangre novembernatten, fortsatte videre i grålysninga møtte vi om at det trolig hadde vært kollisjon har aldri med sikkerhet blitt fastslått. en større lastebåt. Bak skorsteinen sto og at dette var årsaken til de funn vi Vi vet at båten som var vel 50 fot det en mann og vinket til oss. Vi fort- hadde gjort. lang var lastet med laksnotstreng og satte reisen og etter kort tid fikk vi se at den var underveis fra Trondheim noen tomme oljefat i sjøen. Vi stop- Ingen av de omkomne ble funnet.

Kilder:

• Fylkesfotoarkivet-Ålesund • Norges Bebyggelse, • Takk Alfrida Ulriksen, museum Sør-Trøndelag, Alf Ludvigsen og nordre del Sigurd Sundet for god hjelp • Adresseavisen • Fiskarsoga for • Elfrida: Sjømannsforeningen • Bygdebok for Hitra I Sør-Trøndelag på Sørlandet v/ Arnstein Jarl (Øya og Folket) v/Emil Herje Nørsett. www.sjohistorie.no

54 Skarvsetta - 2012 MK NYMANNS – FORLIS 10. NOVEMBER 1948. OLAUS SELVAAG Tre ulykker i 1930-åra

Jens Edvard Henningsen Heggvik, forulykket 15. august 1931. Olaf Julius Henningsen Heggvik, forulykket 2. mars 1933.

Jens Edvard og Olaf var begge Knappe to år senere ble familien på vei til Trondheim i samme ærend. sønner av Jørgine, født Ingeborg- Heggvik atter rammet av en ulykke. Båten forliste og Olaf druknet. Henry vik og Henning Heggvik. Begge Jens Edvards bror Olaf Heggvik og holdt seg flytende på et oljefat inntil brorsønnen Henry fraktet fisk med folk kom til og reddet ham. var ugift, ingen barn. MK Harald fra Sula til Trondheim. Det var svært viktig og nødvendig å Jens Edvard omkom under en druk- komme til byen i ”rett tid”, da etter- Kilder: ningsulykke i nærheten av Kyrksæ- spørselen var størst tidlig på dagen. therøra, Hemne. Omstendigheten Ved Agdenes ble båten pårent bakfra, • Jens Heggvik rundt denne ulykken vites ikke. av en ukjent båt som trolig også var

Johan Berge, forulykket 6. april 1933

Johan Berge var mannskap om bord på MK Tifjord, båten var på tur Johan skulle hente opp en bøtte med utover Trondheimsfjorden og skulle videre nordover langs kysten da sjøvann, mens båten var under fart. ulykken inntraff, utenfor Nes-landet, Fosen. Dette resulterte i at han miste balan- sen, falt over bord og forsvant i dypet. Tilbake i sorg satt hans hustru Margot, Johan Berge, født 12. juli 1904, sønn Kvalvik, datter av Mathea og Johan med deres lille sønn Leif, som var ett av Johan og Lena Berge, Selvågan Kvalvik, en sønn Leif, født 20. februar år da faren forulykket. Johan Berge ble Knarrlagsund, gift med Margot, født 1932. aldri funnet.

Skarvsetta - 2012 55 Boka er utgitt med støtte fra:

REKLAME • DESIGN • PROFILERING • TRYKK • FOTO Mediehuset, 7240 Hitra - [email protected]

Hitra historielag og Museene i Sør-Trøndelag avd Kystmuseet © Årsskrift for 2012 – 1. opplag SKARVSETTA Ansvarlige redaktører for «Skarvsetta» er lederne for Hitra historielag og Kystmuseet. Redaksjon: Lene Serine Strøm, Olaus Selvaag og Svein Bertil Sæther. Kystmuseet: www.kystmuseet.no – telefon: 72 44 40 10 Design og trykk: Vindfang AS, Mediehuset, 7240 Hitra - www.vindfang.com Brødtekst satt i Goudy Sans 11/13. ISBN: 978-82-93071-15-0

ISBN 978-82-93071-15-0

9 788293 071150