DOCSLIB.ORG

OPPLAND SAU OG GEIT Årsmelding 2006 2006 Gode Kollegaer – Småfebønder I Oppland!

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
OPPLAND SAU OG GEIT Årsmelding 2006 2006 Gode Kollegaer – Småfebønder I Oppland! OPPLAND SAU OG GEIT Årsmelding 2006 2006 Gode kollegaer – småfebønder i Oppland! Et årsskifte er igjen passert og det gir grunn til refleksjon både i forhold til fortid og framtid. Hvordan har 2006 vært for småfeholdet i Oppland og hva vil 2007 bringe? E. coli saken må nevnes – selv om verken slakteri, produksjonsbedrifter eller bønder i vårt fylke var direkte berørt. Mange av pasientene hørte derimot hjemme her. Saken har ført til betydelig innskjerping av rutinene ved slakting av sau og lam, slakterisamvirket tar klippetrekk for alle dyr og det er innført hygienetrekk på skitne dyr. Tiltakene er forhåpentligvis nyttige og riktige, men for mange sauebønder betyr dette enda et tiltak som reduserer inntekta. For de som tidligere har klipt dyra sine selv er ikke dette lenger lønnsomt – men nærmest et tap. Produksjon av spekepølse har blitt en nisje og betydelig attåtnæring for mange småfebønder. Kan dette foregå trygt i framtida etter vinterens sykdomsutbrudd? Tapene på grunn av rovdyr har dessverre økt også i 2006. Det er rovdyrtap i områder hvor det ikke har vært tap tidligere og områder som har gått fri i flere år har igjen tap. Rovdyra påfører husdyra store lidelser og for bøndene er det i tillegg til økonomisk tap og ekstra arbeid også en stor psykisk påkjenning. Mattilsynet vurderer beiteforbud eller heldøgnsgjeting i spesielt rovdyrutsatte områder. Vi er prisgitt den gjeldende rovdyrpolitikken. I skrivende stund er ikke tallene klare, men som i resten av Norge er vel også trenden i Oppland en nedgang i antallet sau. Bare fra Lesja har det vært oppslag om at antallet reduseres med 1000 vinterfôra sau. Med de store rovdyrproblemene som har vært på Lesja i mange år er det forståelig at folk gir opp. Årsinntekta i saueholdet er på vel 100 000 kr og har stått stille i ca 10 år – lite å konkurrere med i dagens samfunn. Flere har også redusert antallet vinterfôra sau til 30 for å unngå kostnaden med å installere brannvarslingsanlegg. 1. januar i år var opprinnelig frist for å få dette på plass, men ”julegaven” fra landbruksministeren var utsatt frist til 1. september. Kanskje blir det endringer i forskriften? For geiteholdet er sanering av smittsomme sjukdommer fortsatt en stor utfordring. Flere har sanert og flere er i startgropa. Innsatsen som sanering betyr vitner om optimisme i næringa. I forbindelse med saneringsprosessen er det flere som bygger nye fjøs og andre foretar svært omfattende utbedringer av sine fjøs og dette er fremtidsretta tiltak. Tine Østlandsmeieriet Lom og Skjåk får vi også håpe overlever- slik at Gudbrandsdalsosten fortsatt kan produseres i Gudbrandsdalen! Markedssituasjonen for sau- og lammekjøtt gir grunnlag for optimisme. Reguleringslagrene er praktisk talt tomme for lammekjøtt og lille julaften kunne vi høre på radio at det var problem å skaffe nok pinnekjøtt. Denne situasjonen bør gi grunnlag for økt pris for vårt fantastiske kjøtt slik at lønnsomheten i næringa øker og færre bønder gir opp og nye starter. Hoveddelen av lammekjøttet fra Oppland er produsert på utmarksbeiter som ellers ville ligge ubenyttet. La oss håpe at både landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk kan gi levelige kår for småfeholdet i Oppland både i 2007 og åra framover! Kristin Bakke Lajord leder Sakliste for årsmøtet i Oppland Sau og Geit på Spitsbergsæter,Ringebu fredag 9. februar og fagseminar lørdag 10. og søndag 11. februar 2007 Møtet starter fredag 9. februar 2007 kl. 11.00. - mat/kaffe fra kl. 10.30. Sakliste: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling, sakliste og forretningsorden. 3. Opprop 4. Valg av to til å underskrive protokollen sammen med møtelederen. 5. Årsmelding fra styret i 2006 6. Reviderte regnskaper for 2006 7. Saker som styret/laga vil ha behandla 8. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder for styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år e. Revisor for 1 år f. 2 medlemmer til valgnemnda for 2 år m/personlige varamedlemmer g. Leder i valgnemnda for 1 år h. Møteleder for årsmøtet i 2008 i. Godtgjørelser for 2007 j. Fastsette møtegodtgjørelse for 2007 9. Arbeidsoppgaver og budsjett 2008 10. Tid og sted for årsmøte 2008 11. Avslutning 12. Årsmøtets festmiddag med utdeling av premier og utmerkelser 13. Fagseminar Styret i Oppland Sau og Geit 2006. Foto: Ken Lunn Forside: Kåringsjå på Hadeland, foto: Åshild Bjone Årsmelding for Oppland Sau og Geit 2006 Styret: Leder: Kristin Bakke Lajord, Vang i Valdres Nestleder: Pål Kjorstad, Sør Fron Styremedlemmer: Terje Bakken, Nordre Land Inger Sørum, Vang i Valdres (geiterepresentant) Susanne Ramstad Brenna, Skjåk Varamedlemmer: 1. Knut Evensen, Ringebu 2. Sissel Røer, Vestre Toten 3. Anne Helene Haugen, Vågå (geiterepresentant) Sekretær/kasserer: Ken Lunn, Bøverbru Regnskapsfører: Leif Arne Sandbekken, Eina Revisor: Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøtet i 2006 ble holdt på Rondeslottet, Otta fredag 10. februar 2006. Sel Sau og Geit var vertskap for årsmøtet. Leder i Sel, Ingebreth D. Sandbu ønsket vel møtt til fjells og til årsmøte i Sel og overlot ordet til ordfører Dag Erik Pryhn. Pryhn ønsket velkommen til Nord Gudbrandsdal og Sel kommune og orienterte deretter om mulighetene som ligger i området spesielt med tanke på de mange nasjonalparkene. Han ønsket Oppland Sau og Geit lykke til med årsmøte og ønsket alle ei fin helg i nasjonalparkriket Nord-Gudbrandsdal. Leder Kristin Bakke Lajord takket for velkomstord og all god støtte med planlegging og tilrettelegging for årsmøte og seminar fra lokallaget i Sel med Ingebreth D. Sandbu i spissen. I sin tale kom lederen inn på følgende hovedpunkter: Markedssituasjonen og prisutvikling på sau og lammekjøtt, Prosjekt ”Friskere geiter”, anvendelsen av geitemelk i fylket og bekymring for mulig nedleggelse av TINE Lom og Skjåk, Fjellgeit BA med nye oste- produkter i markedet, rovdyr og rovdyrpolitikken en stor og viktig oppgave for fylkeslaget, Forskrift om velferd for småfe og Forskrift for merking, registrering og rapportering av småfe og hva disse i grove trekke innebærer for småfe og småfenæringa. WTO og spørsmål om betydning for småfeholdet i Norge. På årsmøtet møtte 39 stemmeberettigede utsendinger fra 30 lag. 3 lag var uten representant i årsmøtet. I tillegg møtte alle styremedlemmene, medlemmer av nemnder råd og utvalg. Gledelig var det at 3 av lagets æresmedlemmer og 7 inviterte gjester deltok i møtet. Av saker som ble drøftet i årsmøtet kan nevnes: - Rovdyrsituasjonen, bestandsregistrering og erstatningsoppgjør. - Navneendingen i Norsk Sau og Geit og gjennomføring av denne i fylkes- og lokallag. - Avregningspris på voksen sau og hvordan arbeide med å styrke denne. - Endring i rutine for innkreving av ekstra rovviltkontingent. - Endring av faste godtgjørelser, slik at disse vedtas i årsmøtet for kommende arbeidsår. Under årsmøtemiddagen som ble ledet av Pål Kjorstad ble det overrakt premier og utmerkelser. 1. Premie for beste avkomsgranska vær ble tildelt Tove og Hans Rønshaugen. 2. Premie for beste gjeterhund ble tildelt Torkjell Solbakken med hunden Pia. Det var 9. gang Solbakken mottok prisen, og 7. gang han mottok den med samme hund. Det ble videre markert at seminaret 2006 var det 20. i rekke. Kristin Bakke Lajord delte ut NSG t-skjorte og caps til Håkon Sigstad som hadde deltatt på alle 20 seminar og de som hadde deltatt på 19 av 20 seminar. Hilsningstaler fra gjester under årsmøtemiddagen: - Ingunn Teige Spjotom fra Oppland Bondelag. - Ingrid Arneng fra Norsk Sau og Geit. - Nina Nordrum fra Gilde Hed-Opp. Oppland Sau og Geit hadde i 2006 1280 medlemmer. Av disse var 27 æresmedlemmer, 115 husstandsmedlemmer og 1138 hovedmedlemmer. Nedgang i medlemstall fortsetter beklageligvis. Nedgangen på 121 medlemmer eller 8,6% fra 2005. Styret håper på at omlegging til sentral innkreving kan avlaste lokallaga, slik at de kan arbeide med medlemsverving den tida de har brukt til innkreving av kontingent tidligere. Ca ¼ av saueholderne i fylket er ikke medlemmer i lokallag. Styret har i 2006 hatt 7 styremøter og behandla 61 saker. Et styremøte var i tilknytning til årsmøte i februar og et ble holdt som telefonmøte. Styremøtet i september ble i likhet med tidligere år holdt i samarbeid med Hedmark Sau og Geit og Gilde Hed-Opp. I januar 2006 arrangerte den regionale rovviltnemnda regionmøter på 4 plasser i fylket. På møtene deltok representanter fra beitelag og lokallag. Frammøte og engasjement var meget bra. Fagsemi- naret ble holdt på Rondeslottet, Otta i tilknytning til årsmøtehelga. Mange av årsmøte- deltagerne deltok på seminaret som samlet 140 deltagere. Alle geiteholdere i fylket ble invitert til møte i Vågå. Temaet på møtet var sanering og framtida for geiteholdet. Beitedag ble arrangert ved Helin i Vang i Valdres i august, 38 deltok. Arrangementet var et samarbeid med lokallaga i Vang. Av saker styret har behandlet kan nevnes: - Oppnevning av avlsutvalg for sau og avslutvalg for geit for 2006 – 2007. - Høringssak – strategiplan for geit i TINE. - Innspill til jordbruksforhandlingene. - Arbeidsplan og budsjett for 2006. - Felles møte med Hedmark Sau og Geit med sakene: Info fra Gilde Hed-Opp, konsekvenser av e-coli saken for næringa med tanke på innførte tiltak og nye merkeforskrifter. - Seminar 2007. - Kandidater fra fylket til Lykleprisen og Saueprisen. - Regionmøter november 2007 med sakene: Info fra NSG, økosauprosjektet, rovvilt og saker fra lokallaga. - Deltagelse på møte med Mattilsynet om rovvdyrproblematikk, deltagelse på møte om rovdyr med miljøvernministeren og deltagelse på rovdyrseminar arrangert av Naturvernforbundet. - Rovviltsaker, geitesaker og saker fra avlsutvalga har vært faste saker på alle styremøter. Seminværen Temposønn. Foto: Ida Bakken SMÅFEHALDET I OPPLAND Utviklingtrekk Oppland ligg som nr. 2 etter Rogaland når det gjeld tal sau. Sauetalet i Oppland har vore rimeleg stabilt dei seinare åra, men med ein liten årleg nedgang dei 2 siste. Utviklinga med færre men større buskapar held fram. Ein stadig større del av dyra er med i eit beitelag innan Organisert beitebruk. 2006: 96 %. Geitetalet i fylket hadde som året før ein liten auke.
Load more

Recommended publications
  • Vol5 Index.Xlsx
    Vol5-Index First name Patronymic Farm Name Birth Date From Fjylke ImmigYr Immig-ID Ship Vol Page Bauerbak 1828 1850 1180 Incognito 5 108 Svendby ca 1823 1850 2412 Vesta 5 204 Abrahamsen 1850 1181 Incognito 5 108 Jorgensen 1830 1850 1252 Incognito 5 113 (girl) Mikkelsdatter 1850 Atlantic 1850 1657 Emigrant 5 146 A. Johnsen ca 1826 1850 2596 Nordpolen 5 218 A.I. Johnson 1850 2619 Nordpolen 5 219 Aad Johnsen Førre 1806 Hjelmeland Rogaland 1850 3499 (Unidentified) 5 274 Aad Larsen Østeraa 1844 Suldal Rogaland 1850 3935 (Unidentified) 5 308 Aad Andreas Pedersen Espevig ca 1847 Nedstrand Rogaland 1850 3689 (Unidentified) 5 288 Aadne Asbjørnsen Berge 1804 Kviteseid Telemark 1850 0214 Alert 5 015 Aanen Olsen Hægland 1832-03-02 Bjelland Vest-Agder 1850 0180 Hermes 5 013 Aanen Osmundsen Broe 1831 Rennesøy Rogaland 1850 3744 (Unidentified) 5 292 Aanen Osmundsen Tuestad ca 1832 Avaldsnes Rogaland 1850 3324 (Unidentified) 5 262 Aanon Abrahamsen Næsset 1817-03-28 Herad Vest-Agder 1850 3435 (Unidentified) 5 270 Aanon Knudsen Reierselmoen 1826-05-15 Froland Aust-Agder 1850 3103 Amerika 5 244+ Aanon Terjesen Kaasen 1826? Nissedal Telemark 1850 3134 Amerika 5 247 Aanund Gjermundsen Veum 1807 Fyresdal Telemark 1850 2297 Ægir 5 195 Aanund Steinsen Lien 1828-11-25 Bygland Aust-Agder 1850 2653 Nordpolen 5 222 Aasa Olavsdatter Herre 1824? Voss Hordaland 1850 0659 Kong Sverre 5 057 Aase Aslaksdatter 1810 Fjære Aust-Agder 1850 0111 Hermes 5 008 Aase Baardsdatter Thue 1827? Balestrand Sogn og Fjordane 1850 0856 Stadsraad Vogt 5 076+ Aase Clausdatter Himle 1840-02-16
    [Show full text]
  • Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
    Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar.
    [Show full text]
  • Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
    Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Helseregion Sør-Gudbrandsdal
    Interkommunalt samarbeid om primærhelsetjenester i Helseregion Sør-Gudbrandsdal Hovedavtale Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal Innholdsfortegnelse 1. Parter ............................................................................................................................................................................. 2 2. Bakgrunn og lovverk ………………………………………………………………………………………………………2 3. Formål…………………………………………………………….……………………………………………………………. 2 4. Om organiseringen av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal………………………………..3 5. Vertskommune og utviklingssamarbeid ………………………………………………………………………...5 6. Vertskommunensplikter……………………………………………………………………………………….……..…6 7. Samarbeidskommunens plikter…………………………………………………………………………….………..7 8. Prinsipielle saker………………………………..…………………………………………………………………………7 9. Budsjett, regnskap, og økonomiske oppgjøret……………………………………………………………......7 10. Om klage, kontroll og tilsyn……………………………………………………………………………………….….8 11. Om nærmere regler for utvidelse av samarbeidet………………………………………………….………8 12. Varighet………………………………………………………………………………………………………………………8 13. Nærmere regler for uttreden, mislighold, og avvikling av samarbeidet……………………..……9 14. Tvister………………………………………………………………………………………………………………...………9 15. Ikrafttreden og revisjon………………………………………………………………………………………..……...9 16. Dato og underskrifter………………….………………………………………………………………………….…....9 1 Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal 1. Parter Avtalen er inngått mellom Gausdal kommune, Lillehammer kommune, Nord-Fron kommune, Ringebu kommune, Ringsaker kommune, Sør-Fron
    [Show full text]
  • Økonomiske Ringvirkninger Av Reiseliv I Hedmark Og Oppland 2005
    Petter Dybedal TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Petter Dybedal ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0697-2 Papirversjon ISBN 82-480-0698-0 Elektronisk versjon Oslo, desember 2006 Forord I perioden 1999 – 2002 gjennomførte Transportøkonomisk institutt (TØI), i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og Statistisk sentralbyrå, forskningsrådprosjektet ”Utvikling av data og modeller til analyse av turismens regionale og lokale betydning”. Dette verktøyet ble laget for å utarbeide (blant annet) fylkesvise og regionale analyser av reiselivets indirekte og direkte virkninger. Med utgangspunkt i dette verktøyet og nyere data for turistovernattinger og forbruk har TØI beregnet de økonomiske ringvirkningene av reiseliv for Hedmark og Oppland og for spesifiserte regioner innen fylkene. Oppdragsgivere er Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, som også har tatt initiativet til undersøkelsen. Oppdraget omfatter også analyser av økonomiske virkninger av hyttebygging og hytteturisme. Resultatene herfra er presentert i rapportens del 2. Rapporten er skrevet av Petter Dybedal, som også har vært TØIs prosjektleder. Jan Vidar Haukeland har kvalitetssikret rapporten og Tove Ekstrøm har stått for behandling av tekst og tabeller og tilrettelagt rapporten for publisering. Oslo, desember 2006 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jan Vidar Haukeland instituttsjef avdelingsleder Innhold Sammendrag 1 Innledning.......................................................................................................1
    [Show full text]
  • On the Lower Didymograptus Zone (3 B) at Ringsaker, and Contemporaneous Deposit S in Scandinavia
    138 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 30. ON THE LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE (3 B) AT RINGSAKER, AND CONTEMPORANEOUS DEPOSIT S IN SCANDINAVIA BY STEINAR SKJESETH Contents. Abstract ......................................................... 138 Acknowledgement 139 Introduction 139 Histo11ical account of earlier research . 139 An introduction to the stratigraphy and tectonics of Southern Ringsaker 140 The Lower Didymograptus Zone (3 b) at Ringsaker . 143 Notes on the sediments . 147 Correlation of the 3 b sediments in Scandinavia . 148 The Planilimbata Limestone, "The Planilimbata Zone" . 155 Systematic description of trilobites . 156 Family Agnostidae . !57 Remopleurdiidae . 157 Asaphidae . 158 Styginidae 171 Oheiruridae . 17 3 Lichadidae . 174 Ceratopygidae . 175 Raphiophoridae 176 References . 179 Expanation of plates . 173 A b s t ra c t. The two upper sub-zones of the Lower Didymograptus Beds (3 b) appear in limestone-trilobite facies at Heramb, Ringsaker, Nor­ way. The layers at Heramb correspond to the Planilim:bata Limestone, or part of it, and the beds are correlated with corresponding deposits elsewhere in Scandinavia. The 3 b sediments are deposited in a more or less closed basin on the Scandinavian Foreland. In this basin the different facies of the 3 b sediments have a dtstinct distl'libution. The trilobites from the upper sub­ zones of 3 b at Heramb are described, among them three new trilobite species: Megalaspis Tingsakerensis sp. n. Ptychopyge herambensis sp. n. mi-noT sp. n. Ampyx �:olborthi Schm[dt is transferred to the genus Lonchodornas. LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE 139 ACKNOWL EDG EM ENT It is a pleasure to express my heartiest and most sincere thanks to Professor L. Størmer and Curator G.
    [Show full text]
  • Kraftsystemutredning for Hedmark Og Oppland 2020
    ELVIA AS Kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland 2020 HOVEDRAPPORT Sammendrag Kraftsystemutredningen (KSU) for Hedmark og Oppland omhandler energisystemet i de to fylkene, med hovedvekt på kraftsystemet. Rapporten oppdateres annethvert år av Elvia som er utredningsansvarlig. Regionalnettet, samt transformering opp til sentralnett og ned til høyspent distribusjonsnett er i fokus. Regionalnettet i Hedmark og Oppland opererer på spenningsnivå 132 kV og 66 kV og er dominert av luftlinjer, se Tabell S-1-1. Energi og effektdata for de to foregående årene sees i Tabell S-1-2. Tabell S-1-1 – Omfang av regionalnettet i utredningsområdet Anleggsdel 66 kV 132 kV Linjer [km] 995 1021 Kabler [km] 64 29 Tabell S-1-2 – Energi og effektdata 2018 og 2019 Forbruk Temperatur- Temperatur- i Produksjon i Totalt korrigert Total Topplast- korrigert topplast- topplasttime forbruk totalt produksjon time forbruk time [MW] [TWh] forbruk [TWh] [MW] [MW] [TWh] 28.02.2018 1514 1678 768 6,92 7,34 5,9 – Time 9 29.01.2019 1493 1714 770 6,97 7,39 6,2 - Time 9 Kraftsystemutredningen tar først for seg dagens energisystem, for så å forsøke å beskrive mulige fremtidsutsikter. I utredningsområdet er det mye produksjon under bygging – i overkant av 200 MW vindkraft og 130 MW vannkraft, samt 80 MW vannkraft og 112 MW vindkraft nylig idriftsatt. Det er per nå få kjente planer utover dette. Det er forventet økt forbruk som følge av elektrifisering av transportsektoren. Økningen innen hytte- og vinterturismen ser ut til å fortsette, men befolkningsprognosene er beskjedene eller peker nedover i deler av begge fylker. Energieffektivisering og fjernvarmeutbygginger har ført til redusert eller stagnert forbruksutvikling, særlig i byene.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunereform Presentasjon På Åpent Møte På Fåvang Skole 08.01.2015 Regjeringen Har Besluttet Å Gjennomføre En Kommunereform
    Kommunereform Presentasjon på åpent møte på Fåvang skole 08.01.2015 Regjeringen har besluttet å gjennomføre en kommunereform. Stortinget har sluttet seg til dette og til de mål som er satt for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen sier at kommunereformen er en velferdsreform. Den handler om bedre velferdstjenester der folk bor – nå og i framtida. - 2 - Ringebu kommune har valgt å møte utfordringen fra Stortinget og regjeringen ved å mobilisere hele det politiske spektret til samarbeid. Formannskapet og representanter for de partiene som ikke sitter i formannskapet utgjør ei strategi- gruppe for å legge til rette for kommunens veivalg. Gruppa består av Erik Odlo, Sp, ordfører Brede Vestby, Tvl, varaordf. Arne Fossmo, Ap Kristine Valebjørg, Sp Oddrun Søreng, Tvl Mette Haverstad, Ap Berulf Vaagan, V Audun Amundsen, H Mona Lillegård, Frp (erstattet Stein Nerli Morken) - 3 - Regjeringen begrunner reformbehovet særlig i følgende forhold: 1) Befolkningsutviklingen 2) Sentralisering 3) Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger 4) Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene 5) Økte krav til kapasitet og kompetanse 6) Utfordringer for lokaldemokratiet Strategigruppa i Ringebu aksepterer beskrivelsen av dagens kommuner tilstrekkelig til at vi kan gå videre i prosessen. - 4 - Aksepterer vi disse målene? Strategigruppa mener: Regjeringens mål med reformen: Styringsgruppa aksepterer denne delen av målet, men er usikker på om den foreslåtte kommunereformen Gode og likeverdige er den eneste og beste veien til dette målet. tjenester for innbyggerne Kommunereformen alene er ikke tilstrekkelig til å oppnå Helhetlig og samordnet en tilstand av ”helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.” samfunnsutvikling Regjeringen synes å legge en ensidig økonomisk forståelse av begrepet til grunn.
    [Show full text]