Søknader Om Tillatelse Til Å Bygge 6 Kraftverk I Veitastrond I Lu
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Norges vassdrags-og energidirektorat NVE KI-notat nr.: 15/2011 - Bakgrunn for vedtak Middelthuns gate 29 Grunneierne v/Kjell Jarle Bruheim med 4 omsøkte kraftverk og Luster Småkraft AS med 2 omsøkte kraftverk/ Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Søker/sak: Sumvirknin er Telefon: 22 95 95 95 Fylke/kommune: So n o Fordane/Luster Telefaks: 22 95 90 00 E-post: [email protected] Ansvarlig: Ø stein Grundt Sign.: Internett: www.nve.no Saksbehandler: Frank Jør ensen Org. nr.: NO 970 205 039 MVA Dato: Bankkonto: Vår ref.: NVE 200701949-26, 200701956-27, 0827 10 14156 200701957-19, 200701953-21, 200701951- 20 o 200701948-24 Sendes til: Søker o alle som har uttalt se til saken Sumvirkninger —Søknaderom tillatelse til å bygge 6 kraftverk i Veitastrond i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke Innhold Innledning 1 Sammendrag 2 Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader 3 Høring og distriktsbehandling 5 Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) vurdering 7 NVEs konklusjon 16 Innledning Innen et mindre avgrenset geografisk område i Veitastrond i Luster kommune har NVE mottatt 6 konsesjonssøknader om bygging av småkraftverk. Søknadene omfatter 6 av de større elvene som renner ned i dalen. Elvene som dette gjelder er Utladøla og Yngsdalselvi, der Luster småkraft AS er søker, og Eldeelvi, Svardøla, Vetle Svardøla og Snauedøla der fallrettighetshaverne i de respektive elvene er søkere. De planlagte kraftverkene vil etter omsøkte planer gi en samlet midlere årsproduksjon på i underkant av 105 GWh og en installert effekt på rundt 32 MW. Eksisterende ledningsnett i Veitastrond har for liten kapasitet for innmating av kraften fra de seks småkraftverkene. NVE har derfor mottatt søknad fra Luster Energiverk AS om tillatelse til å bygge en ny 66 kV kraftlinje fra Neset på Veitastrond til Aspelhaugen øst for Hafslo. Det er videre planlagt to transfonnatorstasjoner med 22/66 kV omsetning på forbindelsen. En ved ledningens endepunkt på Veitastrond og en ved Ugulsvik. Ved Hafslo planlegges ledningen tilknyttet eksisterende 66 kV forbindelse ikrøy-Leirdøla. Side 2 NVE Søknadene for disse prosjektene har vært ute på høring samtidig og mange av uttalelsene gjelder en samlet vurdering av prosjektene inkludert kraftlinja. NVE har utarbeidet egne vedtaksnotater for hvert enkelt prosjekt. Der går vi mer detaljert inn på prosjektene og vurderer fordeler og ulemper ved en utbygging, samt mulige avbøtende tiltak. Selv om hvert enkelt utbyggingsprosjekt tilsynelatende kan ha små eller begrensede virkninger for et temaområde (eks. en art, naturtype, landskapsområde, el), så kan de samlede konsekvensene få store, utilsiktede konsekvenser. I dette notatet vil vi gjøre en samlet vurdering av de seks kraftverkene med tilhørende kraftlinje og vurdere den samlede belastningen ved prosjektene. For nærmere detaljer rundt hvert enkelt prosjekt viser vi til egne vedtaksnotater. Sammendrag Det er søkt tillatelse til å bygge 6 kraftverk, 2 på vestsiden av Veitastrondvatnet og 4 inne i Veitastrond. For kraftverkene inne i Veitastrond er det fallrettighetshaverne som søker om utbygging av vassdragene. For de to kraftverkene som renner ut i Veitastrondvatnet er søker Luster Småkraft AS. NVE har konsesjonsbehandlet alle kraftverkene og i tillegg sett på sumvirkningene av ev. utbygginger. Søknadene gjelder tillatelse etter vannressursloven § 8 til bygging av kraftverk i de respektive elvene og behandles i henhold til reglene i kap. 3 i samme lov. Det er i alle konsesjonssøknadene søkt om tillatelse etter energiloven for etablering av nødvendige høyspentanlegg. For å få nettkapasitet er det søkt om å bygge en 66 kV inn til Veitastrond. Linjen er omsøkt i egen konsesjonssøknad, og Luster energiverk vil stå for en ev. utbygging og drift av linjen. Prosjektområdene ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke og elvene renner enten direkte ut i Veitastrondvatnet eller i Sumeelvi som er hovedelva i Veitastrond og som igjen renner inn i Veitastrondvatnet. De aktuelle områdene ligger langs eller i nærhet av fylkesvei 337. Utbyggingene vil iht. planene innebære at INON-områder i alle kategorier vil reduseres. 4 av kraftverkene vil berøre INON-områder innenfor Jostedalsbreen nasjonalpark. Det vil bli bortfall av 2,5 km2INON - områder med villmarkspreg. Den planlagte utbyggingen av Snauedøla vil alene sørge for 1,94 km2av bortfallet. Alle høringsinstansene aksepterer de planlagte utbyggingene av Eldeelvi, Svardøla, Utldaøla og Vetle Svardalen, men på visse vilkår. Det er spesielt størrelsen på foreslått slipp av minstevannføring i sommerhalvåret høringsinstansene er skeptiske til. Det er ikke foreslått slipp av minstevannføring i vinterhalvåret i noen av søknadene. Flere av høringsinstansene er kritiske til den planlagte utbyggingen av Yngsdalselvi gjennom etablering av Holen kraftverk, men alle unntatt naturvernforbundet kan akseptere en utbygging på visse vilkår. Her er det foreslått en minstevannføring høringsinstansene mener er alt for lav for å kunne ivareta landskap og friluftsliv. Turlaget og Fylkesmannen mener at det i tillegg må settes krav om vannvei i tunnel. Alle høringspartene, påpeker at Snauedalen har stor verdi for landskap og friluftsliv, også i historisk perspektiv. De fleste høringsinstansene går i mot en utbygging av Snauedøla av samme årsak. NVE mener at Snauedøla innehar sterke allmenne interesser som bør ivaretas. De største negative effektene av ev. utbygginger er reduksjon av elvenes betydning som landskapselement. Videre vil utbygging av alle elvene slik de er omsøkt medføre negative konsekvenser for friluftsliv, fossekall, fisk, fosserøyksoner, drift av og produksjon av bunndyr samt reduksjon av INON- områder i Jostedalsbreen nasjonalpark. Høringsinstansene mener at det bør være en noe høyere minstevannføring i sommersesongen i alle elvene enn det som er foreslått i søknaden, og da spesielt med tanke på elvenes betydning som landskapselementer. Side 3 Fylkesmannen mener at alle de 6 elvene har likhetstrekk med breelver på vestsiden av Jostedalsbreen der det er gjort funn av sjeldne f:jænnygglarverog at det av den grunn bør kreves tilleggsundersøkelser på bunndyr. NVE mener at enkelte av elvene kan ha visse likhetstrekk i og med at de fleste av de planlagt utbygde elvene har en relativ stor breandel, men skiller seg fra breelvene på vestsiden av Jostedalsbreen i så stor grad at vi ikke har krevd tilleggsundersøkelser. Breelver har spesielle vilkår som gjør at enkelte arter er mer tilpasset slike forhold. NVE mener derfor at det er av betydning at det slippes en viss minstevannføring hele året for å kunne ivareta en viss bunndyrpopulasjon. Kraftverkene vil gi et positivt bidrag i form av økt kraftproduksjon og lokal verdiskapning. NVE vurderer sumvirkningene av utbyggingene til å innebære visse miljømessig inngrep dersom det gis konsesjon til dette i den form som er omsøkt. Fem av de planlagte kraftverkene vil være akseptable på gitte vilkår i en ev. konsesjonen. Ved å si nei til konsesjon for Snauedøla mener NVE at utbyggingene er akseptable også i forhold til sumvirkninger i Veitastrond. Konsesjonssøknaden for Snauedøla er vurdert til å ha størst negativ virkning for de allmenne interessene knyttet til vassdraget. Utbygging av de 5 øvrige kraftverkene vil gi i overkant av 80 GWh og ca. 29,5 MW i installert effekt. Dette utløser behov for en ny kraftlinje som også vil være dimensjonert til å kunne ta i mot eventuell ytterligere produksjon fra planlagte prosjekter. I første omgang må kostnadene fordeles på de 5 kraftverkene som etter vårt syn er akseptable, og NVE mener dette er realistisk. Ved å redusere installert effekt ytterligere så vil kostnadene bli så store at det er en reell risiko for at ingen av prosjektene blir realisert grunnet manglende nettkapasitet. NVE har derfor tillagt dette forholdet betydelig vekt i vår vurdering. NVE finner etter en helhetsvurdering at fordelene ved en utbygging av Snauedøla ikke overstiger skadene og ulempene for allmenne interesser som blir berørt. Etteren samletvurderingav planenefor utbyggingav6 småkraftverkvedVeitastrondmener NVEat fordeleneved5 av tiltakeneoverstigerskaderog ulemperfor privateog allmenne interesserslikat kraveti vannressursloven§25 er oppfylt.NVEharderfori egnevedtakgitt separatetillatelseretter§ 8 i vannressursloventilå byggeUtladøla-,Holen-,Svardøla-,Vetle Svardalen-ogEldeelvikraftverk. NVEmenerderimotulempenevedbyggingav Snauedølakraftverkerstørreennfordelene. Kraveti vannressursloven§25 er herikkeoppfylt.Det gis derforikketillatelsetil byggingav Snauedølakraftverk NVEharsamtidiggittLusterenergiverkAStillatelseetterenergiloventilå byggeen ny66 kV kraftlinjefraNesetpåVeitastrondtilAspelhaugenøstforHafslo. Tillatelseneergitt pånærmerefastsattevilkår. Norgesvassdrags-og energidirektorats(NVEs)merknader Omsøkerne Søker for Holen kraftverk og Utladøla kraftverk er Luster Småkraft AS som eies av Luster Energiverk AS og Småkraft AS. Luster Småkraft AS ønsker å bygge og drifte de planlagte kraftverkene. Søker for Svardøla kraftverk, Snauedøla kraftverk, Vetle Svardalen kraftverk og Eldeelvi kraftverk er fallrettighetshaverne i elvene. Grunneierne ønsker å etablere AS for hver enkelt elv, som skal eies og driftes av fallrettighetshaverne. Grunneierne er representert ved Kjell Jarle Bruheim som selv er grunneier. Side 4 NVE Søknadene Det er søkt om tillatelse etter vannressursloven § 8 til å bygge kraftverk. Utbyggingene vil som omsøkt gi en årlig middelproduksjon på ca. 107 GWh. Kraftverkene er samlet beregnet med en installasjon på 34 MW. Ingen av prosjektene har foreslått slipp av minstevannføring