a:menASKØY MENIGHETSNYTT - NR. 5 2014

Tangentene har blitt ledige – kantor Gerd Inger har gitt seg Les side 4 og 5 innhold: Redaktøren har ordet

Side 3 : Teologi Sorg er kjærlighet Gerd Inger takker for seg som kantor på Askøy For noen uker siden var det disse orde- Side 4 ne som åpnet Morgenandakten på NRK P1. Sorg er kjærlighet. Ragnhild Jepsen Side 5 : Tilbakeblikk på konfirmasjonen snakket om kjærligheten som varer også der livet setter grenser. Å kjenne – Sorggruppen har hjulpet sorg over noe som er tapt, er også å el- oss videre ske. Disse ordene fikk meg til å tenke Side 6-7 på begravelsen jeg var i i sommer til Sigrun Landro Thomassen Side 8-9 : Selvforsynt med god jord faren til en venninne. Det jeg satt igjen med av inntrykk var hvor høyt elsket kjære som har gått bort. Alle nærmeste Side 10 : G:19-gudstjeneste den avdøde var blant de etterlatte, og pårørende som i løpet av det siste året også hvor stor kjærlighet han hadde gitt har mistet noen, har fått invitasjon i pos- Side 11 : Familiesiden til menneskene rundt seg. Høyt elsket, ten fra kirken på Askøy til å delta både dypt savnet, leser vi på mange gravstei- på Allehelgensgudstjeneste, sorggrup- Side 12 Kortnytt fra kirkevergen : ner. De hører ubønnhørlig sammen, de pe og en temakveld om sorg (se s 14). Side 13 : Slekters gang to. Sorgen følger naturlig etter tapet av noen man er glad i. Og sorgen kan være «Alt har sin tid», sier den vise kong Sa- Side 14 : Plakater tung å takle. lomo i Bibelen, «en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å Side 16 : Gudstjenesteliste Til dette bladet har jeg intervjuet to danse.» Bibelen har også ord om hvor- kvinner i sorg. Det er sterkt å møte an- dan mennesker utrustes til å tåle det de E JØM RKE IL T M Miljømerket trykksak 241 699 dre mennesker som har så gripende må gå gjennom. Det aller siste Moses 2 4 9 1 9 6 a:men Trykksak historier å fortelle, historier som alltid gjorde før han døde, var å lyse velsignel- Redaktør: Sigrun Landro Thomassen Adresse: vil prege dem. Jeg opplever at felles for sen over folket med en rekke løfteord. e-post: [email protected] Askøy Kirkekontor Redaksjonen: Lyngneset 26, dem som på uventet vis mister en de er Noe av det han sier er: «Som dine dager Johannes Kyte 5302 Strusshamn. glad i, er at de sier at hvis noen hadde er, skal din styrke være» (5. Mos 33,25). Layout: Telefon: 56 15 71 00 Creo-x AS / www.creo-x.no e-post: [email protected] fortalt dem på forhånd hva de skulle Det er en erfaring mange gjør seg; at [email protected] Hjemmeside: www.kirken-askoy.no gjennom, hadde de aldri trodd de ville man får det man trenger for å komme Kasserer: Kirkekontoret Facebook: Kirkene på Askøy Giro: 3633.33.44933 Trykk: Bodoni klart det. Men man gjør det. Avgjøren- seg gjennom de tunge dagene. Det er de er ofte støtten og trøsten fra andre et løfte vi kan ta med oss også i dag. Bilde forside: Kantor Gerd Inger Eide Yddal har bidratt med sine ­musikalske uttrykk i kirkesammenheng på Askøy i en årrekke. mennesker. Les intervju med henne i dette bladet. Foto. Håkon Andersen Kanskje kjenner du noen som trenger For Aud og Bente, som du kan lese om en oppmuntring i en tung tid? En tele- på side 6-7, var det til stor hjelp å delta fon, et kort med noen gode ord, noen E-post-adresse: [email protected] i sorggruppe. Og de håper at de ved å som kan følge dem til gudstjeneste, Tips om tema, arrangementer eller andre ting kan sendes til denne dele sin erfaring kan få andre i samme eller kanskje noen å besøke graven adressen. Bruk også denne adressen til å sende inn stoff eller bilder. situasjon til å melde seg på neste sorg- sammen med? gruppe. Det er Allehelgensdag snart, Neste nummer av a:men vil komme ut ca. 18. desember. Stoff som skal være med i dette nummeret må være oss og da er det mange som tenker på sine i hende 26. november.

Pia Arnesen, Mitt bibelvers Menighetspedagog/trusopplærar

Eg har så lyst til å dele eit ord eg oss. Ja, då også! – Alltid! Som har Tenk på det! Guds kjærleik og finn så mykje omsorg og tryggleik full oversikt og kontroll, både på oss ­omsorg er overalt og uttømmeleg! «Lik ei ørn som får i, eit ord og eit bilde eg sjølv vart og situasjonen. Som vaker over oss, ungane til å flyga frå minna på i ei tung og vanskeleg ser oss og grip oss når vi dett – og Kanskje du også strevar med noko, tid, og som eg stadig vekk vender bærer oss vidare. stort eller lite, og treng som meg reiret og svevar over tilbake til og kviler i. akkurat denne påminninga i dag. dei, slik breidde han Eg tek meg ofte i å synge på denne Så ta imot den: Du er «boren på Det kan vere mange grunnar til at enkle, men likevel overveldande ørnevenger». Om vi ikkje meistrar, ut sine venger, greip vi i større eller mindre grad kan barnesongen: om vi gjer feiltrinn, ikkje strekk til, han og bar han på kjenne på uro, uvisse og frykt i livet. «Guds kjærlighet er rundt om meg, ikkje har oversikt, om vi kjenner oss vengene.» Vi er alle sårbare, kanskje nokre av den er overalt jeg vet. redde, så kan vi stole på og overgi oss meir enn andre, og i nokre pe- Og hvor jeg snur eller vender meg, oss til Han som omgir oss på alle (5.Mos. 32,11) riodar i livet er det ekstra vanskeleg står jeg midt i Guds kjærlighet! kantar, som har all makt og som å finne grep, ro, kontroll og kurs. Den er over, under, foran, bak, elskar oss med evig kjærleik. og den varer hver eneste dag!» Ja, kvar dag – og kvar natt… Det er då vi har Ein som er der for

2 a:men 5-2014 Teologi

De ti bud og Norges lover V Lev sammen i fred og fordragelighet

Tekst: Tor Dag Kjosavik Alle lovene i et land har selvsagt ofte på nytesta- mentlig tid. Men tyver til hensikt at landets fikk også høre evangeliet borgere skal ha et godt og fikk tilgivelse for sine liv. Hvis det skal bli slik, tidligere lovbrudd. Til dem skriver Paulus i Ef må de leve sammen i 4,28: «Den som har stjå- fred og fordragelighet. let, skal ikke lenger stjele, Syvende og åttende men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hen- bud er eksempler på der, så han kan ha noe hva som må til for at så å gi til dem som trenger skal skje. det.» Her ser vi hvordan Paulus vender «skal ikke» til «skal». i rettssaker. Paulus sier det så enkelt i En av de mest kjente tyvene i Bibelen Ef 4,25: «Legg derfor av løgnen og snakk Detaljer om hva som skjer hvis bu- er Sakkeus. Etter å ha møtt Jesus sier sant til hverandre! For vi er hverandres dene brytes, er først og fremst en sak han: «Herre, halvparten av alt jeg eier, lemmer.» for straffeloven, men vi skal se at også gir jeg til de fattige, og har jeg presset Grunnloven tar opp forhold som gjel- penger av noen, skal de få firedobbelt Rammes dette av Grunnlov og straffe- der det åttende budet. Både Det nye igjen.» (Luk 19,8). Her ser vi også at lov? De fleste løgnene er av en slik pri- testamentet og Martin Luther er opp- tyveri ikke bare dreier ser om ran og vat karakter at de ikke rammes av noen tatt av det positive som skal gjøres mot innbrudd, men om korrupsjon og pen- lov. Men § 100 i Grunnloven inn- nesten og ikke bare av hva vi skal holde geutpressing. Vi kan vel også med stor skrenker trykkefrihet når det gjelder oss borte fra. frimodighet legge til: Skattesnyteri, falske og ærekrenkende beskyldninger. svart arbeid og forsikringssvindel. Det Mened kan i følge straffeloven straffes Det syvende budet: er alt sammen å stjele fra fellesskapet i med inntil fem år i fengsel. Det er også Du skal ikke stjele stedet for å være med å bygge det. straffbart å spre falske rykter om noen. Luther forklarer budet slik: «Vi skal I dag er mobiltelefoner brukt til mob- frykte og elske Gud, så vi ikke tar pen- Det åttende budet: bing og sosiale medier til ryktespred- ger eller gods fra vår neste eller narrer Du skal ikke lyve ning. En slik misbruk av moderne tek- noe fra ham, men hjelper ham til å berge Her skriver Martin Luther: «Vi skal nologi rammes av dagens lovverk. Etter sin eiendom og bedre sine kår.» Tyveri er frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på hvert som teknologien utvikles er det svært utbredt i samfunnet og utrygghe- vår neste, ikke sviker ham eller taler ondt også bruk for å forandre lovene slik at ten har økt de siste årene. Folk prøver om ham, men unnskylder ham, taler vel de kan fange opp all misbruk som ram- å sikre seg med låste dører og alarmer, om ham og tar alt i beste mening.» Den mer andre. men mister allikevel stadig mange av opprinnelige formuleringen av dette verdigjenstandene sine. I likhet med budet i Moseloven sier klart hva det I vårt samfunn er det behov for å se på forretningsstanden fortviler de over at dreier seg om, selv om budet nå har Luthers forklaring til dette budet på ny. politiet ikke har kapasitet til å ta seg fått en kortform. 2 Mos 20,16: «Du Vi trenger å bli minnet om å unnskylde av alle anmeldelsene. At folk stjeler av skal ikke vitne falskt mot din neste.» De den som gjør feil i stedet for å dømme ren nød i land der folk er så fattige at fleste mennesker tyr til «uskyldige» løg- ham og sette ut rykter. Vi trenger å bli de knapt overlever, kan vi forstå, men ner og små hvite løgner for å komme ut minnet om å ta alt i beste mening i ste- ikke at antallet tyverier øker i takt med av ubehagelige situasjoner. Poenget er det for å bli fornærmet og hevngjerrig velstanden. Jesus sier noen kloke ord ikke at Bibelen forsvarer dette, men at mot den som kommer med uforsiktige om dette i Matt 6,19: «Dere skal ikke det budet i første rekke taler om, er av og uoverveide ord, selv om dette ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mye alvorligere karakter. Det opprin- blir rammet av noe straffelov. I menig- mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn nelig er mened, altså falskt vitnesbyrd i heten oppfordrer Paulus den enkelte å og stjeler.» Hans løsning er ikke mer po- retten. Det virker som dette var et svært ha dette som leveregel: «Bær byrdene for liti, men en livsstil der en ikke samler utbredt fenomen på gammeltestament- hverandre og oppfyll på den måten Kristi så mye gods og gull at tyver blir fris- lig tid. Her hører vi både om å sverge lov.» (Gal 6,2). tet til ran og innbrudd. Tyveri var det falskt i retten og å ta imot bestikkelser

a:men 5-2014 3 – Det var far som gjorde at jeg ble organist Så godt som hver søndag har du sett henne på orgelkrakken i en eller annen kirke på Askøy. Hun har spilt i utallige begravelser, vielser, institusjonsandakter, på orgel eller på piano, alene eller sammen med andre musikanter, og hun har ledet kirke­ koret i Strusshamn menighet.

Tekst: Johannes Kyte / Foto: Håkon Andersen

I 23 år har hun vært musikalsk ansvarlig få nedbetalt det orgelet, for- for kirken på Askøy som kantor. 1. novem- teller Gerd Inger. ber var det slutt. Da begynte en ny epoke i – I tillegg må jeg få nevne Gerd Inger Eide Yddal sitt liv. organisten i Fusa, Lars Holdhus, som lot meg få – Enten måtte jeg blir på Askøy til jeg ble lov til å spille på gudstje- pensjonist, eller så måtte jeg skifte jobb nå. nester fra jeg var i 12-års-al- Jeg har gått og tenkt lenge at jeg ville prøve deren. Han hadde også stor meg en annen plass, i et annet prestegjeld. betydning for at jeg endte Man har lett for å stagnere, og det er greit å opp som organist. prøve noe nytt. Senere ble det musikklin- Derfor begynte mangeårig kantor på Askøy, jen på U. Phil videregående Gerd Inger Eide Yddal, som kantor i Åsane skole i Bergen, og deretter 1. november. Også i Åsane vil hun ha an- konservatoriet i Bergen. Da svar for gudstjenester, vielser, begravelser og hun var ferdig med utdan- vil være musikalsk leder for en stor menig- ningen i 1990, begynte hun het, men i motsetning til Askøy vil hun i som organist i St. Markus. Åsane spille i to kirker i stedet for fem som I 1991 fikk hun fast jobb på Askøy, nemlig den gamle og nye Åsane som kantor på Askøy, og si- kirke. den har hun vært her.

Det begynte med el-orgel Kjekt å spille – Hvorfor ble du organist? sammen med andre – Når jeg har en far som spiller trekkspill, – Mange opplever orgel som en bestefar som var kjent for sitt hardingfe- et kjedelig instrument. Hva lespill og flere onkler som spilte gitar, kun- sier du til dem? ne det ikke bli noe annet enn noe innen – På et orgel kan du spille musikk for meg. På 70-tallet var det popu- alt mulig. Det går helt fint lært med el-orgel. Jeg var enebarn, og da å spille alt fra Bach til Be- min far fikk vite at jeg kunne tenke meg å atles, klassisk, jazz og fol- lære dette tangentinstrumentet, kjøpte han kemusikk. Jeg har av og til like godt ett til meg. Det var begynnelsen hatt 3.-klassinger på besøk på min karriere som organist. i kirken, og de er alltid fas- cinert av orgelet. Det er et Gerd Inger, som opprinnelig kommer fra stort instrument med man- Fusa, begynte på el-orgel-kurs som 8-åring. ge ulike klanger. Etter hvert skjønte faren at dette var noe for – Hva har vært det kjekkeste lille Gerd Inger. Han fikk derfor ordnet det med jobben? slik at hun fikk orgeltimer hos organisten i – Det er alltid kjekt å få musisere sammen nister. Hun forteller at det er godt for tek- Årstad menighet i Bergen, Anton Hagen. med andre, både profesjonelle utøvere og nikken for en organist å spille piano. ikke minst unge som er på vei oppover. – Jeg øver ofte inn nye stykker eller melo- – I 10 år kjørte min far meg en gang i uka Det er utrolig kjekt å få spille sammen med dier på pianoet først. Det er litt mer dis- fra Fusa til Bergen for at jeg skulle få orgel- unge som synger eller spiller ett instrument. tinkt, og derfor må jeg lære meg til å være timer. Og i 1974 kjøpte han og min mor Dermed blir kirken er et sted der de kan få mer presis. På et orgel kan du slurve litt mer et elektronisk orgel med fullt pedalsett som opptre og vist seg fram. uten at det høres. jeg kunne øve på hjemme. 18.000 kroner kostet det den gang. Jeg tror de droppet å Gerd Inger har alltid vært glad i å spille I tillegg til organistgjerningen har Gerd In- dra på ferie et par somrer for at de skulle piano, i motsetning til mange andre orga- ger hatt ansvar for kirkekoret i Strusshamn

4 a:men 5-2014 – Det var far som gjorde at jeg ble organist

kirke, og hun har fått satt i gang babysang, som er veldig populært blant småbarns­ foreldre.

Store omskiftelser – Som organist møter du mennesker i ulike faser i livet. Har det vært vanskelig? – Jeg har etter hvert blitt vant til store om- Anna Seline Sygnabere ble konfirmert i Strusshamn kirke 14. september. Her får hun gratulasjoner og rose fra menigheten. skiftelser. Det var verre da jeg var ung, men det er riktig at det er stor forskjell på å spille i en begravelse i forhold til en vielse, eller for noen som kommer til kirken med barnet til dåp. Det er fra livets begynnelse til livets – Konfirmasjonsdagen slutt. Det tyngste er å være med i begravel- ser der foreldre mister barnet sitt, eller det er unge som går bort altfor tidlig. I slike situa- vil jeg huske for alltid sjoner opplever jeg at sang og musikk betyr mye for folk. Derfor er det viktig for meg at I januar snakket vi med Anna Seline Sygnabere rett før hun det jeg gjør må være skikkelig. ­begynte på sin tid som konfirmant. I høst, nærmere bestemt 14. september, ble hun konfirmert. Ble konfirmasjonstiden Samtidig forteller Gerd Inger at hun liker slik som hun hadde tenkt seg? godt de store omskiftelsene og spenningene i livet. Derfor er hun ekstra glad i påsken. Tekst: Johannes Kyte – Påsken har mange strenger å spille på. Du har palmesøndagens glede, skjærtorsdag – Du ønsket å bli KRIK-konfirmant, men Normisjon arrangerte. Vi var 40 konfir- og langfredags nederlag og ikke minst 1. kom ikke inn på det. Hvordan ble konfir- manter fra Askøy som reiste på leir i tillegg påskedags triumf. Da er det kjekt å bruke manttiden? til ledere. Til sammen var vi vel rundt 400 musikken for å understreke budskapet. Jula – Jeg synes det har vært en fin tid. Vi hadde konfirmanter på leiren stort sett fra Hor- er også fin på sin måte, men kan lett bli seks samlinger med undervisning i løpet av daland og Rogaland. Det var skikkelig gøy. litt søt. våren. Det var presten (Michael Møgster) Vi hadde samlinger både morgen og kveld og kateketen (Anita Skjæveland) som had- i kirken, mens på dagen stod vi på slalåm. Mareritt om å komme for sent de disse timene. I tillegg var det en student Vi hadde ulike temaer på samlingene­, Ettersom det er fem kirker på Askøy, og det som var i praksis som også var med. blant annet hadde vi om rus. er litt avstand mellom dem, har Gerd Inger av og til måtte skynde seg for å rekke fra – Hva lærte dere i disse timene? – Hvordan var selve konfirmasjonsdagen? den ene kirken til den andre. Det har ført – Vi hadde ulike temaer som dåp, påske, – Den var veldig kjekk. I kirken ble vi bedt til fire fartsbøter. gudstjenesten, hva Bibelen sier om det for, fikk Bibel og roser, men ellers var det som skjer etter døden og så videre. De som en vanlig gudstjeneste. Etterpå hadde – Det store marerittet er å komme for sent ­underviste, og vi fikk komme med våre vi fest hjemme. Det var flere som holdt til en begravelse eller en vielse. Jeg har av og tanker etterpå. taler, blant annet pappa og mormor som til hatt mareritt om natta der jeg har drømt snakket om hvordan jeg hadde forandret om akkurat det, at notene ikke var der, eller – Dere var vel også på en del gudstjenester? meg fra da jeg var liten. I tillegg hadde en at koret ikke dukket opp og så videre. Men – Ja, vi måtte være på fem gudstjenester. tante og en onkel skrevet sang til meg. Den jeg har faktisk bare kommet for sent én Jeg avtalte tidlig med noen venninner om var skikkelig fin. gang, og det var til en kveldsgudstjeneste på å gå sammen. Noen av gudstjenestene var Tveit. Husker så godt jeg kom inn i kirken greie, men det var også noen som var vel- – Etter det du har vært gjennom som konfir- og menigheten hadde begynt på nattverd- dig lange og kjedelige med en lang preken mant, vil du anbefale andre å velge kirkelig liturgien. Da skjønte jeg at her er det noe som jeg ikke skjønte så mye av. Ellers var konfirmasjon? som ikke stemmer. Heldigvis var det ikke jeg ministrant på en gudstjeneste der jeg – Jeg tror det viktigste er at du tar et bevisst min feil, men det var presten som hadde hadde som oppgave å holde dåpskluten til valg. Vil du lære mer om kristen tro må flyttet gudstjenesten en time fram og hadde barna som ble døpt. Dessverre var det ikke du velge kirkelig konfirmasjon. Leiren var glemt å gi beskjed til meg. så mange oppgaver til oss den dagen, så vi veldig fin, med mange flinke ledere. fikk ikke gjort så mye. Andre fikk lese fra – Jeg har trivdes godt på Askøy. Jeg har fått lesepulten og hjelpe til med nattverden. – Hva var det beste med konfirmasjonstiden? oppgaver som jeg har blitt utfordret på, har – Det må være konfirmasjonsdagen. Den samarbeidet med mange kjekke folk, men – Så var du på leir, hvordan var det? vil jeg huske for alltid. nå var jeg moden for noe nytt. – Jeg var på påskeleir i Etne som Acta

a:men 5-2014 5 – Sorggruppen har hjulpet oss videre

Både Aud og Bente opplevde at krisen rammet dem hardt. De må leve med sorgen etter tapet av en de var glad i. Å være med i sorggruppe har vært til hjelp for dem begge.

Tekst og foto: Sigrun Landro Thomassen

Aud Rørstadbotten og Bente Olufsen har tilstøtende kom- to ulike historier å fortelle. Likevel har de plikasjoner i et- funnet sammen i sorgen. Aud mistet sitt tertid og måtte barnebarn – før hun en gang rakk å bli gjennom flere kjent med henne. Bente mistet mannen sin, store operasjo- brått og uventet. ner. Isolert sett var det kurante – Alt var klart operasjoner som De er to smilende kvinner, og praten går lett. teknisk sett gikk Samtidig er samtalen preget av alvor, fordi greit. Egil hadde det er alvorlige temaer vi snakker om. Aud i utgangspunk- forteller om datteren Benedikte som var tet god allmenn- ­gravid. Noen ekstra turer ble det til Hauke- tilstand, han Her i menighetsstuen i Strusshamn kirke har Aud (t.v.) og Bente hatt mange samta- ler. Aud forteller at hun er merket for livet av sorgen. Det har hun markert med en land gjennom svangerskapet, men det var levde sunt, og liten tatovering på armen med en E som går over i et hjerte. ingenting som tilsa at noe skulle gå galt. var i jobb. Op- – Vi gledet oss til at Engeline skulle bli født. timismen rådet, Jeg deltok i forberedelsene til barnet som han skulle bli frisk. Men en kveld ble han jeg gjøre?»­ Det er vanskelig å sette ord på skulle komme. Jeg var med og kjøpte klær litt dårlig og fikk feber og ble satt på anti- følelsen jeg hadde. og vogn, vi skrudde sammen familievogga biotika drypp. Klokken 03 om natten fikk – alt var klart, forteller Aud. han hjertestans. De fikk hjertet i gang igjen, Sorg og tomhet Mandag den 16. september i 2013, to da- men han fikk nye stans. I løpet av 1,5 time Deretter fulgte dager med stor sorg. Aud ger på overtid, fikk hun en telefon om at fikk de hjertet i gang igjen tre ganger, men kjente på en dobbel sorg. Det var sorgen nå hadde vannet gått og de reiste inn på sy- det endte med svikt, og han døde. for datteren som mistet sitt barn. Samtidig kehuset. Så, en halvtime etter at de hadde sørget hun selv over barnebarnet sitt, men kommet inn, fikk hun en ny telefon fra Imens lå Bente intetanende hjemme og sov sin egen sorg følte hun at hun måtte holde datteren: Det var ikke liv. Babyen var død. med telefonen på lydløs. Egil hadde vært på tilbake overfor datteren. Datteren og man- Benedikte måtte føde sin døde Engeline. sykehuset i 14 uker, og det hadde ikke vært nen fikk tilbud om å være med i sorggruppe – Det var katastrofe. Verden stod stille – noen grunn til at hun skulle være spesielt på Haukeland. Selv hadde Aud hørt om til- ­livet raste sammen. Jeg klarte ikke å tenke parat akkurat denne natten. Sykehuset fikk budet om sorggruppe på Askøy, og ønsket én dag frem, sier Aud. varslet sønnen og datteren hennes, da først for sin egen del å være med der. med beskjed om at de hadde fått hjertet i De fikk komme opp på sykehuset. Alle fikk gang igjen og at Egil levde. Datteren låste Bente kjente på tomheten etter tapet av sin holde Engeline, og de tok mange bilder av seg inn til Bente klokken 04.30 med be- livsledsager gjennom så mange år. Samtidig den lille jenta. De fikk lov å få et forhold skjed om at de måtte reise inn på sykehuset. greide hun å være rasjonell og holde seg til henne. Da de kom ut av heisen ble de møtt av søn- oppe. Hun og mannen hadde snakket om å nen: – Vi kom for seint, han er død. selge huset, som hadde vært i familien i ge- «Hva skal jeg gjøre?» – Vi fikk komme inn på et rom der på nerasjoner. Hun gikk etterhvert i gang med Bente sin mann døde 15. desember i 2012. avdelingen, forteller Bente. – Jeg husker dette store prosjektet på egen hånd, med Da var han 65 år og hadde vært syk i et godt min fysiske reaksjon. Jeg var så tørr god hjelp og støtte fra familie og venner. halvt år. Likevel kom dødsfallet svært brått. i munnen, jeg klarte ikke å snakke. Det Og hun kjøpte og flyttet i egen leilighet. Egil ble diagnostisert med kreft i juni det var sikkert en vanlig reaksjon, for de gikk Det var altså mye som skjedde i livet hennes året. Kreften kunne opereres, og de fikk med en gang og hentet mugger med vann etter at Egil døde. Neste høst deltok hun bukt med sykdommen. Men han fikk flere til oss. Det eneste jeg tenkte var «hva skal på Allehelgensgudstjeneste, og hun var med

6 a:men 5-2014 «Det er utrolig hva du kommer deg gjennom når du står i det.» Bente Olufsen

på en temakveld om sorg. En mann fortalte om sin erfaring med å gå i sorggruppe. Hun så også en annonse i menighetsbladet om sorggruppe, og hun tok kontakt med dia- kon Jannicke.

Åpenhet og god kjemi Dermed ble begge med i sorggruppe fra ­november 2013. For Aud sin del bare to måneder etter Engelines død, mens for Ben- te var det gått nesten et år siden Egil døde. De var begge litt spente på å være med i sorg- gruppe i kirkens regi. Ville det bare bli «du må bli frelst» og «Gud er med deg»? Idet vi skal gå hver til vårt, sier Aud (t.h.): «Skal vi ringes en dag, Bente?» «Ja, la oss gjøre det!» svarer Bente. Bente og Aud sitter igjen med bare positive erfaringer. Mange tema ble tatt opp i grup- pen, også tro og tvil. – Det ble noen disku- han. Snart er det et nytt barnebarn på vei, – Vi fikk jobbe oss gjennom ting systema- sjoner. Alt var nyttig, sier Aud. og jeg kjenner på frykt knyttet til fødselen. tisk. Vi ble oppmuntret til å tørre å se fram- Og jeg ser Benediktes sorg og savn. Men over, men samtidig å ta den tiden du tren- Bente forteller at lederne i gruppen, dia- sorggruppen har hjulpet meg til å ­sortere ger. Råd om å få i seg nok mat, hvile, gå tur, kon Jannicke Monstad Hana og sogneprest tankene mine, og de vanskelige ­følelsene var også nyttige. Jeg opplevde utvikling, og Hanne Zimmermann Ølberg, var profesjo- har avtatt, sier Aud. fikk hjelp til å finne trøst, sier Aud. nelle og dyktige. – De holdt i trådene, og sørget for at alle – Det er utrolig hva du kommer deg gjen- Samlingene i sorggruppen var noe de gledet fikk snakke. Du fikk snakke om din sorg nom når du står i det. Må du så må du, du seg til og så fram til, selv om det var tungt. og ditt problem, uten at du kveler noen. kan ikke velge det vekk, sier Bente. Nå er tiden i sorggruppe forbi. Men felle- Hver gruppesamling startet med en run- – Selv om jeg har venner, går i klubb, har skapet og det de har lært har gitt dem en de der alle fikk fortelle hvordan vi hadde barn og barnebarn, så er det hverdager og ballast for dagene videre. det, og hvordan vi hadde hatt det siden kvelder aleine det er mest av. Da snakker – Det går fremover. Det er godt å kjenne, er sist samling. Man har mange rare tanker, jeg med meg selv og sier «dette må du gjen- de begge enige om. men fikk bekreftet at dette er normalt. Vi nom, dette må du klare!» fikk høre alle de andre sine historier, noe som var trist. Samtidig gav det perspektiv Systematisk og utviklende på din egen situasjon. Det var godt å være I hver gruppesamling hadde de undervis- sammen med andre som også sørger. Og vi ning over et konkret tema. En fysiotera- Oppstart av sorggruppe 12. november fikk høre «det vil bli bedre», forteller Bente. peut fortalte om hvordan kroppen reagerer • Sorggruppen har fra 6-9 medlemmer, og fysisk på sorg, de har snakket om sorgfaser, diakon Jannicke Monstad Hana og kirke- verge Geir Viksund er ledere. Aud har strevd med mange vanskelige ­følelser. det første sørgeåret med ulike minnedager, • Samlinger ti onsdager fra kl. 18-20. – Jeg har ikke greid å glede meg over livet. mestringsteknikker, eksistensielle spørs- Informasjon og påmelding innen 7. nov. Det har vært fryktelig tunge dager. Og jeg mål, for å nevne noe. De leste dikt som til Jannicke, tlf. 416 49 188/ 56 15 71 30, har kjent på dårlig samvittighet for hun som satte ord på sorgen, og de ble utfordret på e-post [email protected]. er død fordi jeg var sammen med Daniel å skrive ut sine egne tanker, noe de begge (annet barnebarn, red. anm.) og koste med opplevde verdifullt.

a:men 5-2014 7 Epletrærne har fått god gjødsel og gir rikelig av saftige og søte epler. Da er det gøy å høste, synes Linda.

Ask bo- og omsorgssenter komposterer avfall og dyrker grønnsaker i egenprodusert jord: – Det er skikkelig krutt i det!

Squash, gulerøtter, knutekål, persille og mais er noen av godsakene som dyrkes i den kruttrike jorda i egne plantekasser på Ask bo- og omsorgssenter. Målet er å tenke miljø og vern om skaperverket.

Tekst og foto: Sigrun Landro Thomassen Ask bo- og omsorgssenter driver med kom- – Vi har en diakoniplan som sier noe om vinduene. Det avhenger av funksjonsnivå. postering i stor stil. Alt organisk avfall fra vern av skaperverket, og vi tenkte; hva kan For mange er aktiviteten noe de kjenner fra senteret kastes i en egen kompostmaskin, vi gjøre, med hensyn til miljøet? Plast og sin bakgrunn fra småbruk, og dette gir dem som ved hjelp av varme gjør avfallet om til papir ble sortert, mens matrester ble fraktet noe å være opptatt av og samtale om, etter- jord i løpet av 24 timer. Matrester, kaffe­ med lastebil til Stord, noe vi syntes bidro som de følger prosessen gjennom året. grut, teposer, tørkepapir og servietter blir til unødvendig mye forurensning. Dermed til god jord – regelrett gjødsel. Den er så tok vi kontakt med BIR, og det er de som Det er Linda, vaktmesteren og kultur- og sterk at den må blandes ut med annen jord i har veiledet oss, forteller Linda. aktivitetslederen som har drevet prosjektet, plantekassene. Og jorda blir til god gjødsel med god støtte fra Dag Martin Børhaug i på bærbusker og epletrær. Kjent og kjær aktivitet BIR. Det er en dobbel miljøtenkning knyttet – Han er veldig entusiastisk og har gitt oss Institusjonsleder Linda Stendal Lystrup tar til prosjektet. Det sosiale aspektet har også god veiledning, forteller Linda. meg med på omvisning i hagen rundt sen- stor betydning. teret. Langs en gangvei står en rekke plan- Styret har også støttet tiltaket – selv om det tekasser og bugner, og i sansehagen henger – Noen av beboerne har vært med å så i ikke er økonomi i det. epletrærne tunge av moden, deilig frukt. kassene, og noen har vært med å høste. – Det er mer kostbart å drive med dette enn Bakgrunnen for senterets nysatsing er mil- Mange legger veien forbi vekstsonene når bare å få avfallet kjørt bort, forklarer Linda. jøperspektiv – på flere nivåer. de er ute på luftetur, og noen følger med fra – Men vi er i første forsøksår, og med bedre

8 a:men 5-2014 Det bugner i plantekassene både av blomster og grønnsaker. – Neste år må vi tynne litt mer, sier Linda. Her viser hun fram fine knutekål. De høye Det er ikke alle som kan skilte med så flotte squash i egen hage! Foto: Linda Stendal Lystrup plantene bak henne er mais.

Nydelig vær, og det er rikelig med bjørnebær å ta av. Borghild Berg plukker bær sammen med kultur- og Kompostmaskinen tømmes en gang i uken. aktivitetsleder Linda Syslak. Her er det god stemning! Da er den full av god og næringsrik jord.

rutiner og større avling håper vi på sikt å gå fint å se barn i samhandling med de eldre, i balanse. mener Linda.

Vil se barn og eldre sammen Julemarked Det som vokser kommer likevel godt til På turen vår ute kommer vi over to eldre nytte. damer i ivrig bærplukking sammen med – Det er stas å kunne gå ut og hente squash kultur- og aktivitetsleder Linda Syslak. og klippe persille og gressløk til middagen. Bærbuskene er nærmest svarte av bjørne- Og til dessert blir det gjerne bær og eplepai, bær, og det er latter og god stemning. Jeg sier Linda, med glød i stemmen. får nyss i at det drives utstrakt syltetøypro- duksjon, og at dette er noe som kan komme Senteret har også et ønske om et samarbeid allmennheten til gode. med nærliggende skoler. – Den 22. november blir det julemarked – Vi ønsker å la elevene fra skolen komme på omsorgssenteret. Da blir det salg av di- hit og delta både med å så og høste. Og de verse egenproduserte varer, kan Linda røpe. kan ta med seg sine epleskrotter til kom- – Og markedet blir åpent for alle som vil postmaskinen og få være med å ta ut jord. komme, smiler hun, og plukker seg et saftig Kokk Marianne Reknes er ikke vanskelig å be om å bake eplekake når hun får så gode råvarer. Det er lærerike prosesser, og det ville være bjørnebær.

a:men 5-2014 9 Begivenhetsrik G:19-oppstart Med utdeling av kursbevis til deltakerne på MILK og LED, besøk av gospelgruppa­ Redeemed, og innsettelse av ny ungdomsprest, ble høstens første G:19 en ­begivenhetsrik gudstjeneste. Tekst: Ane Selina Vatnedalen Andersen Foto: Sigrun Landro Thomassen Hele 119 unge, og noen voksne, var samlet blir mer bevisst på at man er i Erdal kirke til ungdomsgudstjeneste kl. et forbilde, mener Lisa. 19.00. 37 ungdommer fra de ulike menig- hetene på Askøy har vært med på lederkurs 18 år gamle Henny Skaaland det siste året, og det var stas både for leder- har gått på LED, som er på- ne og deltakerne å få markere avslutningen følgende lederkurs til MILK. på kursene på denne måten. – Jeg har lært om hva kris- tendommen sier om det å Bevisst på at man er et forbilde være en god leder, men også Fjorårskonfirmant Lisa Andersen har gått fått prøve å være en god på MILK (minilederkurs). Hun synes kur- ­leder i praksis, sier Henny. set har vært læ- rerikt og gøy. – Jeg er på rett sted – Jeg har lært Liv Hanne Langmoen hvordan jeg kan ­Almasou opplevde sin første ­ være en god le- gudstjeneste som ungdoms- der og hvordan prest som veldig fin. man kan skape et godt samar- – Jeg ble godt mottatt og følte meg velkom- og kjenner jeg er på rett sted. På G:19 og beid mellom men. Jeg syns det var veldig fint at Hanne LED får man både delt noe om Gud og både ledere og ba for meg under innsettelsen. Utrolig gøy ha kontakt med ungdommer. Jeg har store deltagere. å se at det var så mange ungdommer som forventninger for ungdommene på Askøy, Hun vil gjerne anbefale kurset til andre. var med å bidra og som deltok. Gud har en plan for dem. – Man lærer veldig mye, modnes i troen og – Jeg trives veldig godt blant ungdommene

KRIK-cup Askøy 2014 Tekst:Henny Skaaland / Foto: Håkon Andersen

KRIK-cup arrangeres av KRIK-lagene på Henny om KRIK-cup Askøy og Erdal menighetsråd. Arrange- Var det like bra som i fjor spør mentet består av fotballcup og volleyball- du? Ånei. Det var enda bedre. cup i tillegg til kiosk, sumodrakter, trikse- Altså, du er skikkelig flink når konkurranse og underholdning. I fjor sto du klarer å lage i stand et ar- illusjonisten Ruben Gazki for underhold- rangement der folk blir glad av ningen, og i år var det en av verdens beste å ikke vinne, bare fordi det er fotballtriksere som styrte showet. så gøy å være med.

John-Edvard Genius om KRIK-cup Jeg og John-Edvard satt i flere ti- – Hvilket lag spilte du på? mer og lagde G:19Tv t-skjorter. Det ble verd mere og nærmere ansiktet, men fy flate så – G:19Tv! Verdens beste lag! det da, for laget vårt kledde draktene utrolig utrolig gøy det var. Og hallo?! Hvor flink bra, selv om de ikke bar med seg så mye hell var ikke han som trikset?! Nesten som jeg – Hva synes du om KRIK-cup? som vi hadde håpet på. Stolt over MILK-la- skulle gjort det selv… Eller kanskje ikke. – Det er gøy! En god mulighet til å samle get der alle stilte i Kigurumidrakter. Det gjør Min trikserekord er fire, på en god dag. mange folk, både i og utenfor kirkemiljøet. det liksom litt ekstra gøy å være med. Det er ikke så ofte vi samles på denne må- Alt i alt var det en utrolig lang og kjekk ten, så det er ekstra kjekt når vi får det til. Sumodraktene måtte jeg jo også prøve. dag. Gleder meg så utrolig mye til KRIK- Også var det utrolig gøy å se Peter (Johan- Draktene var utrolig tunge og jeg fikk litt cup 2015, for det blir bare bedre og bedre sen, red.anm.) igjen også! hjerteinfarkt da jeg så bakken komme nær- for hvert år.

10 a:men 5-2014 Familiesiden

«E’ det noe i morgen óg?»

Det var den glede- lige responsen fra en av seksåring­ene etter­ å ha vært med på ­skolestartgudstjeneste søndag og førsteklasses lørdag i Strusshamn kirke.

Tekst: Ingvild Augestad Syversen

På Askøy ble 6-åringenes skolestart i år også feiret med en egen skole- startgudstjeneste i de ulike kirkene. Skolestart er en viktig begivenhet i barnets liv, og større begivenheter i livet ønsker vi å markere i kirken. Førsteklassingene i Tveit kirke viser stolt fram bøkene sine. Foto: Randi Torgersen Kirken kan bidra til å sette endring, avskjed og møtet med det nye inn å dramatisere. «Sakkeus-sangen» i en større sammenheng. På guds- samt dramastykket ble vist frem på tjenestene stod førsteklassingene gudstjenesten dagen etter. Barna fikk i fokus. De ble også bedt for under også gjennom en kort og lekende kir- forbønnshandlingen. kevandring bli kjent i kirkerommet.

I år ble førsteklassingene tilhørende På lørdagen ble det satt av tid til for- Tveit, Ask og Strusshamn menighet mingsaktiviteter, lek og moro. Mens også invitert til en «førsteklasses barna hygget seg, gjorde foreldre og lørdag», en samling i kirken kun for frivillige i menigheten klar pølser og barna. Til sammen var det 29 spente saft til barna. Det var noen flotte og førsteklassinger som hadde meldt seg engasjerte førsteklassinger vi fikk bli på. Vi gjorde mange kjekke aktiviteter kjent med, og som vi håper å se igjen. sammen. Prestene Michal Møgster og Harald Forland var med i hver sine På skolestartgudstjenestene fikk alle kirker og fortalte barna om dåpen. 6-åringene utdelt boken «Tre i et tre» «Alle, alle vil vi ha med», synger seksåringene på Noen dukker stakk også innom, og av Runar Bang, i gave fra menigheten gudstjenesten i Strusshamn kirke. barna fikk høre bibelfortellingen sin. Boken handler om Erlend, Stian Foto: Rune Thomassen. om Sakkeus i treet som var så hel- og Tuva, som også er førsteklassinger. dig å få bli kjent med Jesus. Denne På skolen og i kirken hører de fortel- mye å tenke på i det hemmelige treet fortellingen fikk barna være med linger fra Bibelen, og dette gir dem der de har en klubb. Gøy med «Førsteklasses lørdag» Tekst og foto: Sigrun Landro Thomassen Celina Drønen Johansen synes det ­hodet med avis, og en sang, «Alle, var gøy å være med på «Første­ alle vil vi ha med». klasses lørdag» i Strusshamn kirke. – Hva var det gøyeste? – Hva fikk du være med på? – Å tegne. – Jeg fikk tegne, og se på dukke­ – Hvordan synes du det var på guds­ Celina viser frem hjertet hun holder på å fargelegge­ teater. med bilde av Sakkeus. Hjertene ble laminert, og alle tjenesten på søndagen? fikk henge sitt hjerte opp på et tre i kirka på guds- – Lærte du noe? – Det var gøy. Jeg hørte historien om tjenesten. Etterpå fikk barna dem med seg hjem. – Jeg lærte den nye leken slå på Sakkeus, forteller Celina.

a:men 5-2014 11 Kortnytt fra kirkevergen Gravplassen på Eikeland i Meland kommune På Eikeland i Meland kommune ble – Meland – Eikeland, kan en det under krigen fra 1940-1945, anlagt finne frem til hvem som har en gravplass som skulle erstatte Herdla eller har hatt grav på Eike- kirkegård, som var okkupert av tysk­ land. Om denne oversikten erne. Mange fra Askøy ble gravlagt på er fullstendig er vanskelig denneTekst: Torgravplassen. Dag Kjosavik De fleste, muligens å få bekreftet. Derfor vil et alle, fikk tilbud om en såkalt «symbolsk­ minnesmerke ikke innehol- flytting» til Herdla gravplass etter de navn, men opplysninger ­krigen. Mange graver og monumenter om hvorfor gravplassen ble ble imidlertid stående. Fortsatt står det igjen en del graver, og opprettet og en adresse til disnorge.no. Meland sokneråd vil forsøke å holde Askøy kirkelige fellesråd har i samråd gravplassen ved like. Har du synspunkter på dette, med soknerådet i Meland vedtatt å vennligst ta kontakt med kirkeverge lage et felles minnesmerke med et Ved å gå inn på www.disnorge.no/grav- Geir Viksund, tlf. 932 55 254. opplysningsskilt på Eikeland gravplass. minner – Finn gravplass – Hordaland «Navnet Minnelund» på Askøy Hva er det og hvordan fungerer det? gravminnet. Det er fellesrådet som har Askøy har kun «navnet minnelund» på ansvar for vedlikehold av gravstedet og Skiftesvik gravplass, som er felles grav- felles gravminne. Det er også mulig å få plass for Askøy. Det er også planlagt festet navneplate på felles gravminne og «navnet minnelund» på Erdal. få en vanlig kistegrav på et tilvist sted på Skiftesvik gravplass. «Navnet minnelund» er et felles grav- minne hvor flere kan bruke det samme «Navnet minnelund» er blitt vanlig gravminne. Dette som et alternativ til et fordi de pårørende slipper ansvaret med privat gravminne. Dersom en velger bi- kontinuerlig stell av graven. Spesielt kan å kjøpe et eget gravminne. Ta gjerne et settelse, kan urnen settes ned ved min- det være aktuelt når pårørende bor et besøk på Skiftesvik gravplass. Brosjyre nelunden og en navneplate blir festet til annet sted. Det er også rimeligere enn finnes på nettsiden vår. Ask menighetshus har fått nytt kjøkken Tekst og foto: Tor Dag Kjosavik I løpet av året er det utført betydelige Finansieringen har vært en arbeider og forbedringer på Ask menig- stor utfordring. Med en be- hetshus. Det gamle kjøkkenet er fjernet tydelig egenkapital, et større og et nytt tilbygg på 25 kvm er satt opp. tilskudd fra Ask menighets- Her er nå ny kjøkkeninnredning i stål råd, en avtale med Askøy på plass, og denne inneholder også en Kirkelige Fellesråd om ut- kombikoker slik at det nå går an å lage videlse av parkeringsplassen full middag i huset. Det er Tomas Even- og et tilstrekkelig banklån, sen Bygg og Tømrerservice som har reist er vi i havn. Huset har faste nybygget og innredet det. Byggeledelse brukere som Stjernegnisten har styret selv stått for ved styreformann og Fergebordet og har dessu- Øyvind Fluge. Siden det store renove- avløpsrør. Innvendig er alle rør skiftet ten vært leid ut til minnesamvær, kon- ringsarbeidet startet i fjor, er det også ut. De var så gamle og slitte at vi måtte firmasjoner, barnedåpsselskap og runde lagt flere hundre dugnadstimer på og ha regnet med lekkasje og stenging av dager, og faktisk flere bryllup. Vi håper ved huset. huset om få år hvis ikke dette ble tatt både på mer utleie og også at noen vil nå. I andre etasje er verandaen fjernet huske på huset med gaver. Lånet må Det er utført et betydelig vedlikeholds- og døren til denne er erstattet med et nedbetales på fem år. Vi ser at vi har fått arbeid både ute og inne. Ute er det blitt vindu. Så er det laget ny rømningsvei på et mer tjenlig hus og håper at det skal bli en fin plen og ny drenering, samt nye østsiden mot skolen. til glede for hele Ask menighet.

12 a:men 5-2014 Slekters gang

Tobias Hove Ødegaard Jan Arne Skogedal f. 1960 Emine Gundegjerde Lea Elizabeth Greenland UKE 34 Arnt Skråmestø f. 1938 UKE 36 Kristian Bertin Larsen f. 1939 Mathias Elvsaas Arne Edvin Lauritsen f. 1942 Vigde Døpte Mia Nyborg Sanden Magne Turøy f. 1943 Borghild Haugen f. 1928 UKE 33 UKE 38 UKE 33 Isak Aleksander Karlsen Hantveit Amalie Østervold UKE 35 Kine Nilsen og Rune Endre Nilsen Lilly Bergstø Soltvedt Magnus Grindheim Thune Elias Larsen f.1923 Eirin Haugland og Ronny Andre Øyvind Naterstad Julie Teige Vindenes Sylvia Danielsen f.1926 Håpoldøy Tilde Daae Rønning UKE 34 Jacob Leonhard Eriksen UKE 36 UKE 34 Tuva Egge Heimnes Ellen Elise Folkestad Konrad Skotnes f.1933 Linn Wiik Gundersen og Tor-Erik Tilde Egge Heimnes Larsen Hermine Abbedissen UKE 39 UKE 37 Anne Grethe Olsen og Ronny Agnes Elizabeth Clarke Leon Sørensen Turid Mikkelsen f. 1935 ­Bekkenes Daniel Aaron Nymoen Hedda Opsal Vonheim Sigmund Josef Danielsen f. 1933 Sigurd Hagenes Sara Sandnes Borlaug UKE 35 Mia Bendiksen Hesthamar Matheo Pisani Vestbø Thomassen UKE 38 Tone Elisabeth Berntsen og Arild Røed Anna Kristine Solberg Betsy Bekken f. 1923 Silje Hilleren og Glenn-Einar Hansen UKE 35 Elida Jensen UKE 39 UKE 39 Nelia Aurora Mjøs Frode Melankton Bøe f. 1950 Elin Stien og Yngve Sørensen Noah Hanevik Damgaard Kirsten Erna Berggren f.1934 Anne Lise Brandsdal og Jon Martin Trygve Otterlei Hope Erling Amund Aasebø f. 1930 Haugen Lilly Otterlei Hope Terje Halvorsen f. 1963 Berit Steffensen og Morten Rougne Victor Johansen Holmbäck Gravferd Elias Martin Soldal f. 1918 Sara Elise Skogvold Vange Emma Bjørkaas Johansen Emil André Gullord Celine Karlsen Nepstad UKE 33 Sofie Østervold Slengesol Dorthea Maria Lyngbø f. 1933 Liam Hillesdal Ingebrigtsen Valborg Ingvarda Fagerdal f. 1938 Gutta på tur! Tekst: Stein Eilertsen Vi har ved flere anledninger diskutert at at han spottet, kastet og landet en sjøørret vi skulle hatt noen aktiviteter rundt Tveit på 1.8 kg, en flott finale for kurset. kirke som trakk til seg andre grupper enn de som naturlig kom til gudstjeneste. Thor Skogseidvannet Arne mente det ville være en god ide å ar- For at fluefiske ikke helt skulle gå i glemmebo- rangere en fiskeskole. ken, ville vi følge opp med en ny tur siste hel- gen i august. Denne gangen til legendariske Trond Magne og Stein ble Skogseidvannet, som kan skilte koblet på saken, og 25. mars med flere norgesrekorder. Vi var vi i gang med teorikurs og satte av hele helgen, tok med film - selvsagt om fluefiske. oss to båter og la oss inn på Vi klarte å samle ni lokale hel- Vengstun hyttegrend. Dagen ter, til noen hyggelige kvelder var preget av tregt fiske og in- utover våren. Instruktørene struktørene med undertegnede var godt fornøyd med guttas i spissen, måtte se seg grundig progresjon, både med hensyn slått av de «såkalte» amatører til de flotte fluene som ble la- med hensyn til antall fisk i get og at deltagerne fikk god båten. På søndag tok fiske seg dreis på kastingen. opp betydelig, selv om vi den- En søndag i mai samlet vi oss alle utenfor ne gang ikke fikk has på de helt store. kirken en tidlig morgen med kurs for Os- terøy. Vi lånte oss to båter og noen valgte Nytt kurs å gå i en liten elv som renner mellom de Erfaringene vi har fra denne kurspakken er to vannene. Osterøy er et eldorado for en så gode at vi ønsker å starte opp igjen med ihuga sportfisker, med mange utløp av små samme opplegg våren 2015. Dette vil bli bekker som huser stor fisk. Det ble mye annonsert i Amen. Velkommen til «Gutta Vidar var ikke dårligere enn at han spottet, kastet og flott ørret, og Vidar var ikke dårligere enn på tur». landet en sjøørret på 1.8 kg, en flott finale for kurset.

a:men 5-2014 13 Plakater Se også www.kirken-askoy.no

Pusterom i Ask kirke 4. nov. og 16. des. Strusshamn Formiddagstreff i menighetssalen

Ask Vi spiser et enkelt måltid sammen. Bibelmeditasjon. Nattverd. 3. november: Program: Bymann og stril v/ Øyvind Fluge. Vi starter kl. 19.00 og er ferdig kl. 20.30. Velkommen! Andakt v/ Jørgen Lóchen. 8. desember: Adventsamling. Andakt ved Lars Hana. «Sanger for alle generasjoner» Middag (kr. 100). Søndag 16. november kl. 18 i Ask kirke. Vi synger sanger fra den Treffene starter kl. 11.30. Fast transport fra omsorgsboligene nye salmeboken. Askøy gospelkor deltar. på Flagget kl. 11.00. Annen transport ring 918 01 663 eller 980 54 815. Velkommen! Herdla Formiddagstreff på kyrkjelydshuset på Herdla Det blir Julemesse i Strusshamn kirke i år også! Kl. 11.00 – kl. 13.15. Utlodning. Smørbrød. Lørdag 29. november kl. 11 .00 – 15.00 er du velkommen til hyggelig handel i trivelige omgivelser. Salg av et variert utvalg Program 4. november: Gunnar Bruvik og Britt Berven: av håndarbeider, julebakst, lefser etc. Kafé, Superkids deltar, Husker du? Sang, musikk og små stubber. boksalg. Følg med på kirkens nettside og i Askøyværingen når Program 9. desember: Vi får besøk av Haldis og Asle Reigstad. det nærmer seg for ytterligere opplysninger. Lyrikk og musikk. Velkommen! Arr.: Kirkeringen i Strusshamn Erdal Diverse arrangementer Barnelederfest i Strusshamn kirke Formiddagstreff i menighetssalen torsdag 4. des. Alle som leder kristent barnearbeid på Askøy inviteres til fest i Kl. 12.00 – kl. 14.15. Program: Prøysens liv og levnet ved Strusshamn kirke, nye menighetssalen, tirsdag 11. november Stein Deinboll og Harry Rossvold. Utlodning. Et varmt måltid. kl. 20. God mat og prat. Velkommen! Velkommen!

Å leve med sorg – temakveld i Erdal kirke 5. november kl. 19.00. Instituttprest Rune Stray fra Institutt for sjelesorg Modum bad: «Hva trenger sørgende?». Kjell Bergsvik spiller saksofon. Forfriskninger. Anledning til spørsmål. Velkommen!

Adventsfest for ungdom i regi av Tenkafé og kirken Sett av datoen fredag 12. des. Se Facebook for mer informasjon.

50 års-konfirmantane i Herdla som var samla den 21. september til guds­ Planlegging av vårsemesteret for G:19 teneste i kyrkja og til festleg samvær i kyrkjelydshuset etterpå. Frå venstre 1. rekke: Astrid Karin Flåten, Åse Marie Blom, Eldbjørg Karin 9. desember kl. 19.00-21.00 i Erdal kirke. Gjelder alle som er Gullaksen, Elin Heimnes, Annlaug Marit Eggen, Oddlaug Berland, Sissel Førde involvert i G:19 på en eller annen måte. Fauskanger. 2. rekke: Astrid Helen Husebø Kristensen, Rita Misje Hjelle, Elise Engelstad, Lise Haraldsen, Ingrid Ådlandsvik Telle. 3. rekke: Harald Knut Abbedissen, Helge Fjellanger, Nils Martin Berland, Adventsleir på Fjell-ly Asbjørn Berland, sokneprest Harald Forland, Erling Midtøy, Asbjørn Skråmestø, Helgen 5.-7. desember, for alle generasjoner. Fokus på Arvid Håpoldøy, Terje Fromreide, Erling Berland. advent- og julebudskapet, og tid sammen til kjekke hobby­aktiviteter og pepperkakebaking. ANNONSER Ta med deg barn eller barnebarn! For mer info se www.mi-imf.no. Arr: Midthordland Indremisjon Pianostemmer Bjørn Villanger, tlf. 415 16 468 Årets tradisjonsrike Høstmesse 8. november Hop, 5307 Ask Lørdag kl. 11.00-16.00: Messe på Ravnanger Grendahus. Lodd- E-post: [email protected] og åresalg. Salg av hjemmelagede produkter, som håndarbeid, Salg av brukte og nye instrumenter saft, syltetøy, lefser og fiskemat. Aktiviteter og loddtrekning for barna. Andakt, sang og musikk. Høstmessen avrundes med misjonsmøte på Haugland Bedehus søndag 9. nov kl. 11.00. Arr.: Askøy NLM. Velkommen! DIN ELEKTRIKER PÅ ASKØY Velkommen til en annerledes opplevelse i kirken Sovne med kakaokrus og våkne til orgelbrus! 11-åringene AAUTUAUT.T. E ELEKTROINSTALLATØRLEKTTRROINSTTAALLATØR inviteres til morsomme aktiviteter og overnatting i kirken. Starter lørdag kl. 16, og avsluttes JuvikflatenJuvikflaten v/ Rema - 53001000, Kleppestø 5300 Kleppestø søndag med gudstjeneste. Alt innen el-installasjoner - Rehabilitering og serviceservice Herdla kyrkje 29.-30. november. Tlf.T / elevakttelefon:fon 56 14 56 17 14 0517 05 Tveit og Ask kirke 6.-7. desember. www.solbergthomsen.noFax 56 14 18 18 / e-post: - Mobil [email protected] 98 21 79 65 For mer informasjon, kontakt Ingvild A. Syversen på tlf. 984 23 365.

14 a:men 5-2014 Avdelingskontor – Bergen vest – Laksevåg Telefonsentral: 02357 eller www.askoy-energi.no Damsgårdsveien 210 – tlf.: 55 34 35 90 Telefon strømbrudd: 08567 Ove J. Steffensen – privat tlf.: 934 97 477 Gratis måleravlesning tlf: 800 40 230 Vennligst ring for å avtale samtaletid.

Vi er der når du trenger oss. Vi hjelper med alt det praktiske ved gravferd på Askøy og i Stor-Bergen.

hauglandshella.no Hauglandsmyra 1 5310 Hauglandshella T: 56 14 51 01 Kleppestø Senter [email protected] En del av: Reklamebyrå © DeadLine Tlf.: 56 14 28 10 classic-frisor.no

Askøy Senter - Kleppestø Senter Telefon 56 14 20 04

®

- når kun det beste er godt nok

ASKØY MØBLER

KLEPPESTØ MØBLER / GARDIN: 56 15 13 00

Aut TELE- og ELEKTROINSTALLATØR

TELEFON 56 15 14 00 www.hakon-olsen.no

56 15 11 30

Vi har mer enn du tror Strusshamn – se vår hjemmeside www.waagen.no

a:men 5-2014 15 Gudstjenester 2. nov. 2014 - 14. des. 2014

2.11.2014 30.11.2014 Allehelgensdag 1. søndag i adventstiden Allehelgensdag Ask kl. 18.00 Erdal kl. 11.00 Søndag 2. november er det Nattverd. Prostiprest Helge Unneland. Dåp. Familiegudstjeneste med utdeling av ­Allehelgensdag. På Askøy har vi fire- og seksårsbok (til de som ikke har fått). gudstjenester i alle kirkene denne Erdal kl. 11.00 søndagen, og de som har mistet Miniglimt synger. Sokneprest H. Forland. Nattverd. Sokneprest H.Z. Ølberg. en av sine kjære har allerede fått Offer: KFUK/KFUM. Juleverksted etter Herdla kl. 11.00 en invitasjon til denne gudstje- gudstjenesten. Nattverd. Prostiprest Helge Unneland. nesten (se tidspunkt for din kirke i Offer: Kyrkjelydsarbeidet. Herdla kl. 11.00 gudstjenesteoversikten på denne Dåp. Familiegudsteneste med LysVaken. siden). Strusshamn kl. 11.00 Sokneprest M. Møgster. Nattverd. Søndagsskole. Sokneprest Offer: Kyrkjelyds­arbeidet. Hva handler egentlig Allehelgens- M. Møgster. Offer: NLA. dag om? I vår norske tradisjon er Strusshamn kl. 11.00 Tveit kl. 18.00 dagen blitt både en minnedag for Dåp. Søndagsskole. Vikarprest Einar Ekerhovd. Nattverd. Sokneprest M. Møgster. helgener og en minnedag for de Offer: Misjonsprosjekt Stefanusalliansen. døde.

Allehelgensdag er opprinnelig en 9.11.2014 7.12.2014 22. søndag i treenighetstiden minnedag for helgener, og dette 2. søndag i adventstiden er en av de eldste kristne skikk­ Ask kl. 11.00 Ask kl. 11.00 ene vi har. I tidlig tid var det først Dåp. Sokneprest H. Forland. Dåp. Familiegudstjeneste med LysVåken. og fremst martyrene, de som ble Offer: Menighetsarbeidet. Sokneprest A. M. Haugland. drept for troens skyld, som ble Strusshamn kl. 11.00 Offer: Nådehjemmet i Bangkok. minnet. Når det ble slutt på for- følgelsene av de kristne, ble også Dåp. Søndagsskole. Prost E. Kopperud. Strusshamn kl. 11.00 Offer: Menighetsarbeidet. andre kristne som hadde levd et Nattverd. Storfamiliegudstjeneste med spesielt forbilledlig liv, regnet Tveit kl. 11.00 jule­middag. Sokneprest H. Forland. som helgener. Markering av helg­ Dåp. Sokneprest H. Z. Ølberg. Offer: Menighetsarbeidet. ener i vår kirke forsvant ikke med Offer: Menighetsarbeidet. Tveit kl. 11.00 reformasjonen slik mange tror. Dåp. Familiegudstjeneste med LysVåken. Fremdeles er dagen en feiring 16.11.2014 Vikarprest Einar Ekerhovd. Offer: Kirkens SOS. av helgenene, og den liturgiske ­fargen er hvit, som er festfargen. 23. søndag i treenighetstiden Tveit kl. 19.00 Erdal kl. 11.00 G:19. Gudstjeneste av og for ungdom. Nattverd. For mange av oss som har mistet Dåp og nattverd. Sokneprest H. Z. Ølberg. noen i løpet av siste året eller Diakoniens dag. Offer: Stefanusalliansen. 14.12.2014 lengre tilbake er dagen en viktig minnedag. Vi kan gå på graven og Herdla kl. 11.00 3. søndag i adventstiden tenne lys, og tenke på generasjon­ Dåp og nattverd. Sokneprest A. M. Haugland. Erdal kl. 11.00 ene som har gått før oss. Vi kan gå Offer: Stefanusalliansen. Dåp og nattverd. Prostiprest Helge Unneland. til kirken vår og være med på en Strusshamn kl. 11.00 Offer: KRIK. Allehelgensgudstjeneste. Dåp. Superkids synger. Sokneprest M. Møgster. Herdla kl. 18.00 I gudstjenesten blir navnet på Offer: Bibelselskapet. Kl. 13.00 blir det eget de som har dødd siden sist Alle­ Lysmesse og konfirmantpresentasjon. Sokneprest ­opplegg for 4-åringene med familier med helgensdag lest opp, og det blir A. M. Haugland. Offer: Kirkens bymisjon. utdeling av fireårsbok. tent lys for alle. For mange er Strusshamn kl. 11.00 dette en støtte i det som kan være Dåp. Lysmesse. Søndagsskole. Sokneprest en tung sorg. 23.11.2014 M. Møgster. Offer: Menighetsarbeidet. Domssøndag/Kristi kongedag Dersom vi ser disse to tradisjon­ Ask kl. 11.00 ene sammen, minnedag for de døde og minnedag for helgenene, Nattverd. Sokneprest A. M. Haugland. får vi en ­markering av at kirkens Offer: Åpne dører. fellesskap består både av de som Erdal kl. 19.00 lever i dag og de som er døde i det G:19. Gudstjeneste av og for ungdom. Nattverd. Personalnytt kristne håpet. Hovedsaken er, som Strusshamn kl.11.00 i all gudstjeneste­feiring, å feire Nattverd. Søndagsskole. Sokneprest M. Møgster. Sokneprest Hanne Zimmermann det kristne håpet om oppstand­ Offer: Menighets­arbeidet. ­Ølberg går ut i permisjon 17. nov­ elsen. Tveit kl. 11.00 ember. Prest Einar Ekerhovd blir fast vikar i stillingen. Nattverd. Sokneprest H. Forland. Jannicke Monstad Hana Offer: MAF tverrkirkelig org.

Trenger du hjelp for å komme til kirken? Erdal: 932 55 254 Ask: 900 51 358 Herdla: 56 14 71 59 Her er telefonnumre for kirkeskyss: Strusshamn: 913 23 459 (områdene Kleppestø, Kleppe, Juvik) (Ring innen lørdag kl. 13) 906 66 904 (områdene Strusshamn, Marikoven, Follese, Hetlevik)