~~ r Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 110 Dokument nr. 15 - 1995-96 [!J,up-nik~ rJfff~ff,1w «Femtekolonister. 7.11. EN NY TRUSSEL FRA HØYRE a) De militære sjefer skal regne med at femtekolo­ Som det fremgår av pkt 8.4.10, ble den ekstreme nister vil komme til å bli satt inn før eller samti­ høyreside - med unntak for den første etterkrigstid dig med væpnet angrep - ikke omfattet med noen særlig interesse før etter l. mai 1979, da det ble klart at enkelte grupper c) De militære sjeferplikter med de midler de rår anvendte vold. Fra dette tidspunkt, og særlig etter over, og sikre mobiliseringen og de væpnede Hadelands-drapene i 1981; kom grupper på den styrker mot femtekolonister.»» ekstreme høyreside for alvor i søkelyset. I løpet av 1980-tallet skjedde det en omfattende c::;:J Retten fant at fordi meldingene ikke benyttet omprioritering av overvåkingspolitiets innsats, ~ navn på eksisterende grupperinger eller satte grup­ med nedprioritering av venstresiden og oppriori­ OJ pedannelser i forbindelse med navn på bedrifter, tering av grupperinger med nynazistisk og rasistisk O skoler eller andre eksisterende institusjoner, var de ideologi som utøvde vold eller kunne mistenkes for i 'lamsvar med Forsvarssjefens direktiv. å kunne ty til voldsbruk.

8. Granskingen av Politiets overvåkingstjene~te

8.1. INSTRUKSER OG RETNINGSLINJER OM tjenestens bruk av ulike metoder. Der slike metoder REGISTRERING OG INNHENTING AV krever hjemmel i lov, redegjøres ikke bare for in­ OPPLYSNINGER struksene, men også for de rammer lovverket setter. 8.1.1. Innledning Av hensyn til sammenhengen behandles bestem­ I kapitlet her skal beskrives instrukser og ret­ melser om bruk av opplysninger ved personkontroll ningslinjer som er gitt for overvåkingstjenesten. i kap 10.2 og 10.3 og instrukser og retningslinjer om Dels er instruksene gitt av overordnet organ. Dette bruk av opplysninger utenom personkontroll i gjelder overvåkingsinstruksene, som enten er gitt 8.5.l.l. av Justisdepartementet eller ved kongelig resolu­ sjon. Videre gjelder det enkelte andre bestemmel­ ser, f eks instruksen fra august 1955 om samarbeid 8.1.2. Overvåkingsinstruksene mellom de militære myndigheter og politiet til I granskingsperioden foreligger følgende in- trygging av rikets sikkerhet, fastsatt av Regjerin­ strukser for Politiets overvåkingstjeneste: gens sikkerhetsutvalg, og direktivet av 4. november 1983 om personellsikkerhet i den sivile forvaltning, 6. juli 1937: Instruks for politiets overvåkings- fastsatt ved kongelig resolusjon. , ~ tjeneste fastsatt av Justisdepartementet Dels er instrukser gitt av Overvåkingssentralen 7. juni 1952: Instruks for politiets overvåkings• til de underliggende ledd i tjenesten. Overvåkings• tjeneste fastsatt av Justisdepartementet sentralens instruksjonsvirksomhet har i hovedsak 27. april 1955: Instruks for politiets overvå• foregått på to måter. For det første er det utarbei­ kingstjeneste fastsatt av Justisdepartementet det generelle, skriftlige instrukser, som er sendt de 30. desember 1959: Instruks for politiets over­ underliggende ledd i form av sirkulærer og rund­ våkingstjeneste fastsatt av Justisdepartementet skriv. For det andre har instrukser og retningslinjer 25. november 1977: Alminnelig instruks for po­ blitt gitt muntlig på møter i overvåkingstjenesten litiets overvåkingstjeneste, fastsatt ved kgl res. eller i form av brev fra Overvåkingssentralen til det Ved kgl res samme dag ble det også fastsatt enkelte politikammer. bestemmelser om overvåkingstjenestens orga­ Uttalelser fra Justisdepartementet og Stortinget nisasjon og interne kompetansefordeling. vil også bli omtalt, fordi disse har vært oppfattet 19. august 1994: Alminnelig instruks for politi­ som retningsgivende for overvåkingstjenesten, og ets overvåkingstjeneste, fastsatt ved kgl res fordi de kaster lys over hvordan instruksverket har vært oppfattet. Hver instruks erstatter den foregående instruks. I Her skal gis en fremstilling av reglene. For kom­ 1977 ble regelverket fordelt på to instrukser, en om misjonens drøftelser av ulike tolkingsspørsmål og virksomheten og en om organisatoriske forhold. In­ kommisjonens vurderinger av reglene, vises til kap struksene fra 1977 og 1994 er ugradert. De andre 9. instruksene har vært gradert Hemmelig, men er av­ Fremstillingen omfatter bestemmelser om hva gradert. slags opplysninger som kanSNO registreres. Dette er et Kommisjonen har avgrenset sitt mandat i tid til spørsmål om hvilke opplysninger det er relevant for perioden fra krigens slutt til 1994. Instruksen av overvåkingstjenesten å ta vare på. Med andre ord er 1994 vil derfor ikke ble behandlet nærmere. problemstillingen hvilke begrensninger for regist­ reringsadgangen som gjelder etter opplysningenes innhold. 8.1.3. Grunnlaget for registrering av opplysninger Videre omtales bestemmelser om hvorledes opp­ - problemstilling lysninger kan innhentes. Problemstillingen her er For at overvåkingstjenesten skal kunne løse sine hvilke begrensninger som gjelder for overvåkings- oppgaver er det nødvendig at tjenesten innhenter -1·;1:,i

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 246 Dokument nr. 15 - 1995-96

«NTA har siden starten i oktober 1979 hatt nokså Overvåkingstjenesten fulgte også med på Palesti­ stor kontakt med diplomatisk persopep .fra WP-: nafronten. På samme måte som for Pal-kom, var land. Disse har arbeIdet intenst for a fa mnpass l begrunnelsen mistanke om kontakt med organisa­ organisasjonen, få inn sine publika~joner og m,e­ ninger i org. avis, og få inn personer l ledende stIl­ sjoner i Midtøsten med potensiale for terrorisme. linger som tilhører NKP, SVeller medlemmer av Kommisjonen går ikke nærmere inn på dette. Den norske Fredskomite (DNF) eller arbeider ak­ tivt i andre «freds- og nedrustningsorga~isasjo­ ner» ... Selv om organisasjonen. NT.l\ fremstIller .seg 8.4.10. Høyreekstrem virksomhet selv som «tverrpolitisk og partipolItisk uavhengIg», har vel knapt noen ku~net unngå å registrere dEm Når det gjelder utviklingen av høyreekstreme og «slagside» som har utVIklet seg l freds- og nedrust­ (ny)nazistiske grupper i Norge, er det rimelig å dele ningsspørsmål som i det alt vesentlige retter seg tidsepoken etter 2. verdenskrig i tre deler med hver mot NATO-land og Vesten.» sine kjennetegn:

En tjenestemann som arbeidet med saksfeltet ved Etterkrigstiden som varte frem til slutten av Overvåkingssentralen på 1980-tallet, har forklart sekstiårene med en del sosial og politisk aktivi­ til kommisj onen at man fulgte med på ledelsen i Nei tet fra «gammelnazistene» som arbeidet for en til atomvåpen. Tjenestemannen ga uttrykk for at omvurdering av okkupasjonsstyret og rettsopp­ selv om organisasjonen angivelig var tverrpolitisk, gjøret. var hovedparolene ofte identiske med NKPs stand­ Norsk Front-tiden på syttitallet frem til midt på punkter. Han mente således at organisasjonen var åttitallet: En ny generasjon høyreekstreme I influert av NKP. Tillitsverv i ledelsen i Nei til meldte seg, og de første aggressive nynazistiske atomvåpen var imidlertid ikke tilstrekkelig til opp­ organisasjonene kom til syne omkring 1970. Et­ t rettelse av observasjonssak. ter hvert ble det mange smågrupper med skif­ I Overvåkingssentralens notat av januar 1985 om tende og overlappende medlemskap - og med registreringspraksis, jf pkt 8.1.3.3.c) og ovenfor un­ den klart nynazistiske Norsk Front (Nasjonalt der b), er Nei til atomvåpen nevnt i oversikten over Folkeparti) som den helt dominerende. Utvik­ I noen aktive norske fredsorganisasjoner. Det er ikke lingen omfattet alvorlige voldshandlinger i angitt særskilt for Nei til atomvåpen hvorledes re­ 1979, 1982 og 1985 som sammen med rettssaker gistrering skulle skje. Dette innebar at den enkelte svekket disse miljøene avgjørende. persons virksomhet, kontakter, reiser til østblokk­ Innvandringsmotstand ble fokus for nye orga­ land mv skulle vurderes i sammenheng. Observa­ nisasjoner fra midt på åttitallet. Noen var mar­ sjonssak kunne opprettes. Ellers kunne opplysnin­ kert nazistiske og voldelige mens andre konsen­ ger noteres i arbeidsregistret. trerte seg om politisk agitasjon for en mer re­ striktiv innvandringspolitikk. 8.4.9.3. Solidaritetsorganisasjoner Ser vi på aktiviteten til Politiets overvåkingstje• a) Vietnam neste, setter 1. mai 1979 et markant skille: Før den Den norske Solidaritetskomite for Vietnam star­ datoen var overvåking av høyreekstreme grupper tet som en tverrpolitisk bevegelse på den politiske med eventuelle voldstendenser lavt prioritert. Med venstresiden, men ble etter hvert dominert av ml­ to bombeeksplosjoner 1. mai 1979 endret dette seg bevegelsen. Kartleggingen av organisasjonen er radikalt. I arbeidet med høyreekstreme og nyna­ derfor fremstilt under 8.4.6.7. zister hadde Politiets overvåkingstjeneste en del Materiale i emnearkivet ved Overvåkingssentra• kontakt med utenlandske tjenester. Det er om­ len viser at Overvåkingstjenesten fulgte nøye med handlet i 8.5.5.5. på komiteens virksomhet også i årene 1965 til 1967 , før organisasjonen ble overtatt av ml-erne. Etter at SUF fikk kontroll over organisasjonen i 8.4.10.1. Første periode, fra krigsslutt til ca. 1970: 1967, ble det dannet en ny organisasjon, Vietnam­ «Etterkrigstiden» bevegelsen, med utgangspunkt i fagbevegelsen, SF, venstresiden i Arbeiderpartiet og AUF. Overvå• aj Allment om perioden kingspolitiet fulgte noe med på virksomheten i Partiet Nasjonal Samling gikk under med neder­ Vietnambevegelsen, men sammenliknet med kart­ laget i 1945 og rettsoppgjøret. Det store flertall av leggingen av Solidaritetskomiteen skjedde dette i medlemmene gikk inn i politisk passivitet, og det svært beskjeden grad. ble ikke gjort noe alvorlig forsøk på å føre partiet videre under gammelt eller nytt navn. De tidligere SNONS-medlemmene var forsiktige med å opptre of­ b) Midtøsten fentlig som gruppering, men mange NS-miljøer Palestinafronten i Norge var en solidaritetsorga­ levde videre på det private plan: Venner møttes, det nisasjon dannet etter en splittelse på Palestinako­ fantes nettverk, klubber av frontkjempere og and­ miteens landsmøte i 1979. Mens Palestinakomiteen re. De støttet hverandre moralsk og sosialt under var dominert av ml-erne, rekrutterte Palestina­ «tilbakeføring til samfunnet», som var en vanskelig fronten enkeltpersoner fra andre partier og uav­ prosess i en nokså hard etterkrigstid. Mange hadde hengige på den politiske venstresiden. fått ødelagt karriere og fremtids utsikter og noen Kartleggingen av Palestinakomiteen (Pal-kom) led materiell nød. Mange hadde ikke andre å gå til er omhandlet ovenfor i 8.4.6.8. enn partifellene fra krigsårene. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Dokument nr. 15 - 1995-96 247

En del tidligere NS-medlemmer kjente seg urett­ studenter på Blindern og noen medlemmer utenfor ferdig behandlet, og engasjerte seg i arbeid for å Oslo. Sekretæren kom fra Bodø, der han hadde en fremme en annen vurdering av krigshendelsene og gruppe. Lektor Olav Hoaas, som hadde studert his­ NSs rolle enn den landsvikoppgjøret bygde på. De torie ved Universitetet, sto bak skrifter og artikler ville ha «oppreisning» for seg og sine forbundsfeller som ble benyttet i agitasjonen. Programmet hyllet og grunnla Forbundet for sosial oppreisning i 1950. den rene rase, kritiserte liberale ideer og advarte De samme kretsene utga et blad som fra 1952 bar mot demokratiet: Det trengtes norsk lederskap og 242 navnet Folk og Land • Forbundet hadde trolig norske retningslinjer i stedet for allmenne mennes­ bare noen hundre medlemmer mens bladet på det kerettigheter. Nasjonal Ungdomsfylking hevdet å meste skal ha hatt et opplag på åtte tusen. Kjente stå for norsk nasjonalisme - en variant av den tyske NS-medlemmer fra krigstiden var aktive og synli­ nasjonalsosialismen - som hadde vært bra inntil ge. 243 I nær tilknytning til Forbundet for sosial opp­ den ble ødelagt av Hitler og krigen som de allierte reisning og med lavere profil fantes Bondelaget påtvang ham. «Ny jord» og Hjelpeforeningen for tidligere front­ kjempere. 11971 ble Institutt for samtidshistorie grunnlagt b) Hva ble registrert i første periode? for å styrke arbeidet for en revisjon av synet på Lite tyder på at Politiets overvåkingstjeneste el­ okkupasjonstiden, og fra 1. juli 1974 ble dette insti­ ler andre tjenester så noen særlig trussel mot rikets tuttet slått sammen med Forbundet for sosial opp­ sikkerhet fra høyreekstremt hold i disse årene. Om­ reisning. Den nye organisasjonen fikk navnet INO­ rådet var lavt prioritert. Høyreekstrem virksomhet Institutt for norsk okkupasjonshistorie. INO over­ er praktisk talt ikke nevnt i oversiktsrapportene fra tok aksjemajoriteten i Folk og land (fra Forbundet Overvåkingssentralen frem til slutten av 1950-tal­ for sosial oppreisning) og sto fra 1979 som offisiell let (fra 1949). Først i en melding for 2. halvår 1957 utgiver.244 er Forbundet for sosial oppreisning omtalt. Arkivet I Både overvåkingspolitiet og etterretningstjenes­ i Overvåkingssentralen inneholder så godt som in­ ten viste en viss interesse for disse miljøene. Mot genting før 1960. Noe kan være makulert, men mye slutten av krigen gikk det rykter om planer for sa­ er det knapt. Det ser heller ut til at Overvåkings• botasje og «varulv-aktivitet» etter sammenbrud­ sentralen mente det var lite å finne og registrere. det. Slikt ble det knapt noe av. Men en del av NS­ Protokollene fra Koordineringsutvalget viser altså medlemmene kom seg unna straffeforfølgelsen ved at politiet på førtitallet lette etter grupper som la til å reise fra landet og skaffe seg ny identitet ute, rette eller planla flukt til utlandet for nazister, men særlig i Latin-Amerika. Politiet arbeidet med å funnene var sparsomme. Rent sporadisk ble det komme på sporet etter organisasjoner som drev meldt om flygeblader og plakater. fluktruter, og grupper som planla flukt. Ellers ble Fra midt på sekstitallet økte interessen noe i Po­ det meldt til Overvåkingssentralen om et og annet litiets overvåkingstjeneste. Frem mot 1970 er møte av nazister. Politiet fulgte med når det en høyreekstrem virksomhet omtalt i hver årsrapport, sjelden gang dukket opp NS-inspirerte flygeblad, men bare med noen få linjer. Trolig mente Politiets og holdt et øye med svenske nazister som tok kon­ overvåkingstjeneste at det var lite å finne, og at det takt med norske. Men skal en dømme etter over­ som kunne finnes hadde liten overvåkingsmessig siktsrapportene fra Overvåkingssentralen og pro­ interesse. tokollene til Koordineringsutvalget var interessen Når Politiets overvåkingstjeneste og Koordine­ relativt sporadisk. Det ble snart kommunistene ringsutvalget likevel interesserte seg for dette, had­ som samlet den store interessen. de det trolig mest med krigen og krigsinntrykkene å Noen hundre «gammelnazister» drev altså med gjøre: For det norske etterkrigssamfunnet var gam­ Forbundet for sosial oppreisning. Virksomheten mel- eller nynazistisk virksomhet fiendtlig aktivi­ hadde for det meste et tilbakeskuende preg. Folk og tet. Titusener rettssaker mot «landssvikere» i etter­ land kunne nok se varig verdi i gammel NS-ideolo­ krigsårene talte et tydelig språk. gi og -politikk, og organisasjonen hadde en viss Når oppmerksomheten økte noe, behøvde ikke kontakt med likesinnede i andre land. Men tonen i det komme av at høyreekstrem aktivitet i Norge I bladet var resignert, bitter og nostalgisk. Noen med økte. Fra tid til annen gjorde høyreekstreme partier NS-fortid fra krigsårene kunne drømme om et poli­ og grupper seg gjeldende i andre land, Tyskland, tisk comeback for gamle idi'ier og saker, men det ser Italia mv. Dette vakte ganske mye oppsikt i media, ikke ut til at dette materialiserte seg i konkrete og Politiets overvåkingstjeneste var orientert, og planer. «Gammelnazistene» ble eldre med årene, det kunne dra med seg noe større aktsomhet i N or­ men ut over sekstitallet meldte det seg noen ung­ ge. dommer med interesse for det de eldre hadde stått for- og de tenkte mer på fremtiden. Noen fikk inn­ pass i redaksjonen til Folk og land,SNO som ga plass til c) Organisasjoner og grupper en «ungdomsside». Forbundet for sosial oppreisning med avisen Det var disse som grunnla Nasjonal ungdomsfyl­ Folk og land ble altså omtalt i årsberetning fra king (NUF) høsten 1968 sammen med en gruppe Overvåkingsentralen for første gang i 1957. Omta­ len- ca en side- forteller litt om hvorledes forbun­ "') Fortsettelse av bladet «8.mai» det kom i stand, orienterte kortfattet om aktivite­ 241) f eks Odd Melsom og Orvar Sæther ter, om styret og om økonomien. Dessuten nevner '44) Opplysningene bygger på gjennomgang av Folk og lands år• ganger. rapporten Bondelaget «Norsk jord» og Hjelpefor- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

248 Dokument nr. 15 - 1995-96 eningen for tidligere frontkjempere, som samarbei­ resse og yrke. Videre kommer enkelte personrap­ der med forbundet. porter i emnearkivet. Men det er ingen tegn til sy­ I årene deretter er de høyreekstreme fra værende i stematisk kartlegging av personer med tilknytning rapportene til de kommer inn igjen i 1967 og får til slike grupper, eller andre aktive overvåkingstil• årviss omtale. Også nå er det mest Forbundet for tak. Det ser heller ikke ut til at det er opprettet sosial oppreisning som interesserer. Men omtalen observasjonssak på personer etter slike lister. Em­ er kortfattet og overflatisk: Forbundet finnes, gir ut net var fremdeles lavt prioritert. et blad og holder årsmøte- og Politiets overvå• kingstjeneste holder et øye med det. Men den stigende interessen medfører også at Po­ g) Metoder litiets overvåkingstjeneste i årsoversikt for 1970 Etter emnearkivet å dømme baserte Overvå• nevner at de har registrert noen andre, mindre kingssentralen i denne tiden innsamlingen av in­ grupper med nazistisk eller høyreekstremt tilsnitt: formasjon mest på åpne kilder, offentlige publika­ KK60 (Kameratklubben av 1960), Kristne Venner sjoner som «Folk og Land», «8. mai» og dagspresse. og Instituttet for samtidsforskning. Men det treng­ Enkelte politikamre sender inn rapporter om per­ tes ikke store ressurser for å oppdage disse, som soner og grupper. Men arkivene inneholder ikke regelmessig annonserte sin eksistens og møtevirk­ tegn til aktive overvåkingstiltak som telefon- og somhet i Folk og land. postkontroll, spaning el. Politiets overvåkingstje• I 1971 dukker Nasjonal Ungdomsfylking opp for neste viste en viss beredskap og rutinemessig inter­ første gang i årsoversikt fra Politiets overvåkings• esse for ny- eller gammelnazistisk virksomhet, men tjeneste. Det gikk altså tre år fra Nasjonal Ung­ heller ikke mer. domsfylking ble grunnlagt til Overvåkingssentra• Trolig gir et svar fra en talsmann for Politiets len tok den med i sin årsoversikt, og Politiets over­ overvåkingstjeneste til avisen Verdens Gang 26. våkingstjeneste så ingen stor trussel i den nye «fyl­ mai 1965 et dekkende bilde av trusselvurderingen i kingen«: «Få tilhengere», «betydningsløs», «har tjenesten. På spørsmål fra journalisten om det fin­ foreløpig ikke gjort seg særlig gjeldende». nes ulovlige nazigrupper i Norge, svarte talsman­ En annen gruppering vakte noe mer uro, en nen: høyreekstrem gruppe innenfor Oslo Unge Høyre. Mange var de ikke, men det forekom skytevåpen, «Vi er ikke kommet over hverken personer eller avsynging av Horst Wessel-Lied i Høyres hus og grupper som tyder på aktivitet av større omfang annet som var lite tillitvekkende. Lederen utga enn vi har kjent til i lengre tid. Den nazistiske akti­ dessuten et blad, ABC. Han ble snart ekskludert av vitet i Norge er ytterst minimal. En del gamle nazis­ Unge Høyre og grunnla «Oslo Senterungdom ter finnes jo, men enkelte fanatiske ungdommer dukker opp nå 0& da. Men tilfellen~ er så spredte og Vesb- uten at det tiltaket satte merkbare spor. grupperingene sa små at man umulig kan snakke om noen organisert nynazistisk virKsomhet, sier overvåkingspolitiet.» d) Møtevirksomhet Politiets overvåkingstjeneste viser noe interesse 8.4.10.2. Andre periode, ca 1970- ca 1985: «Norsk for møtevirksomheten blant gamle nazister i disse Front-perioden» årene, men det som er å finne i emnearkivet er fra åpne kilder eller fra enkelte innsendte notater fra a) Allment om perioden politikamrene. Det er ingen spor av aktive over­ I disse årene gjør nynazistiske grupperinger seg våkingstiltak mot slike møter. gjeldende mens «gammelnazistene» mer trer i bak­ En nokså detaljert omtale av årsmøtet i Forbun­ grunnen. Flere grupper og organisasjoner kommer det for sosial oppreisning 9. august 1952 på Kraby til syne med overlappende medlemskap. Tendense­ på østre Toten er hentet fra bladet «8. mai», for­ ne til voldsbruk slår ut i bombeattentater med per­ løperen for Folk og land. Forbundet var da nytt og i sonskade og i drap. Sterke reaksjoner mot slike vekst. Det går frem at 63 delegerte møtte og at ca hendelser slår tilbake på de nynazistiske gruppene 250 personer i alt fulgte forhandlingene. Rapporten og driver dem på defensiven. har fullstendig liste over styremedlemmer og vara­ Høsten 1975 ble Nasjonal Ungdomsfylking om­ menn, over viktige aktører under forhandlingene gjort til Norsk Front, et politisk parti, med Erik og litt om hva de snakket om. Bliieher, 22 år gammel, som «føren>. Norsk Front ble det organiserte tyngdepunkt i de nynazistiske miljøene i det meste av denne tiden. Grunnleggin­ e) Annen aktivitet SNOgen var forberedt i lengre tid og fikk en «flying Sporadisk blir maling av hakekors og oppslag av starb da NRK valgte nynazistene til tema for det plakater nevnt i års oversikter. Det gamle prinsip­ populære TV-programmet «På sparkeb 29. mai parkivet inneholder en del avisinnlegg med nazis­ 1975 og inviterte lederne i Nasjonal Ungdomsfyl­ tisk tendens. king. Programmet vakte oppsikt. Norsk Front skulle ifølge Bliicher være «nasjonal og antikommunistisk» og bygge på det norske «fol­ f} Personer kefellesskap» etter teorier om «den rene rase». Bruk Fra midt på sekstitallet fins det i emnearkivet en av velkjente nazistiske symboler og nazistisk reto­ alfabetisk liste over medlemmer i organisasjonen rikk inngikk, men organisasjonen markerte seg mer «Forbundet for sosial oppreisning» med navn, ad- med høyreradikal antikommunisme enn med tradi- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Dokument nr. 15 - 1995-96 249

sjonell nazisme. Lederne var helst unge folk, til dels Antikommunismen var sentral: Forbud mot barn av NS-foreldre. «Gammelnazister» var med, «marxistisk-leninistisk samfunnsundergraving og men holdt seg noe i bakgrunnen. Norsk Front øns­ utbredelse av klassehab>. Nasjonalt Folkeparti øns­ ket å bli registrert som politisk parti med de prak­ ket korporatisme, med «nærings ting» av arbeidere, tiske fordeler det ga ved nominasjon og valg. Parti­ arbeidsgivere og stat- som i programmet til Quis­ et så frem til å delta i stortingsvalget 1977. Men for lings NS. På programmet sto videre arbeidstjeneste å bli registrert trengtes tusen underskrifter. Etter for alle, forbud mot abort, styrking av Forsvaret og en tid ble en liste med over tusen navn levert til politiet. Men bombene fra 1979 kastet skygger over Kommunaldepartementet. Derfra kom det svar partiet og hemmet mulig vekst. med formelle innvendinger og tvil om alle under­ I 1981 kom en ny tragisk voldshandling: Hade­ skriftene var ekte. Mens dette ble undersøkt, endret lands-drapene. Det var ikke Nasjonalt Folkeparti Stortinget valgloven slik at minstekravet økte til som sto bak, men en liten gruppe som kalte seg tre tusen underskrifter. Norges germanske arma. Medlemmene var ganske Da det ikke lyktes å få registrert Norsk Front som unge. Rasisme og antikommunisme preget holdnin­ parti, ble det forsøkt å ta over et parti som alt var gene, men først og fremst interesserte de seg for registrert. Om lag 300 nynazister meldte seg inn i våpen. Noen var aktive i Ungdommens Heimevern. Ensliges Parti for å overta partiet og gi det nytt De hadde fått to ungdommer til å utføre et vå• navn. Forsøket ble stoppet i sluttfasen: En del av pentyveri for seg. Nå krevde tyvene betaling, og den nynazistene kunne avvises på årsmøtet av formelle ene hadde kontakt med politiet. Oppdragsgiverne grunner. svarte med å ta livet av de to. Drapet skjedde på en Innenfor de nynazistiske miljøene var det bryt­ skogsvei på Hadeland. Politiet visste at noe var i ninger mellom de som ville konsentrere seg om å gjære og fulgte etter bilen med drapsmennene, men utvikle et politisk parti og de som la større vekt på mistet kontakten før ugjerningen skjedde. To ble aksjoner, våpentrening og fysiske konfrontasjoner dømt for å ha utført drapet og fikk 18 og 12 års med ytre venstrefløy. Avgjørende ble to bombeat­ fengsel, mens en tredje fikk 18 år for medvirkning. tentater i Oslo den 1. mai 1979, det ene mot ung­ Stortinget behandlet St meld nr 18 (1980-81) dommer som var ute om natten og det andre mot «Om visse spørsmål innenfor overvåkings- og sik­ Rød Front-toget. To personer ble skadd, den ene kerhetstjenesten» kort tid etter Hadelands-drape­ alvorlig. Petter Kristian Kyvik, leder for «aksjons­ ne. Holdningene til høyreekstremisme og nynazis­ gruppen» i Norsk Front, ble arrestert og dømt for me ble et tema i debatten. Innleggene var sterkt disse to attentatene. fordømmende samtidig som ingen uttalte seg for et Reaksjonen på bombeattentatene var sterk i me­ generelt forbud mot slike organisasjoner: Det var dia og i opinionen. Flere episoder hadde gitt varsel bedre å ha dem synlige over jorden enn under jor­ om at noe slikt kunne komme til å skje- som bom­ den.245 Men om den aktuelle hendelsen uttalte jus­ beattentatet mot Oktober Bokhandel i Tromsø 20. tisminister Bjørn Skau blant annet: mars 1977. Gjerningsmannen der var ikke medlem av Norsk Front, men var nynazistisk inspirert. Når det skjedde, la Politiets overvåkingstjeneste om og « ... når vi som i det tilfellet vi opplevde for kort tid prioriterte heretter arbeidet med høyreekstreme siden, står overfor en organisasjon av militær ka­ rakter, er reglene strenge. Den slags form for eks­ miljø høyere. Kontrasubversjonsavsnittet ble styr­ tremisme kan ikke aksepteres om vi skal beholde ket med arbeidskraft for denne oppgaven og lands­ demokra ti. »246 delssentralene ble oppfordret til å følge opp. Nyna­ zister ble nå registrert med observasjonssaker og til dels overvåkingssaker. Hadelands-drapene skapte et vanskelig klima for Det som først og fremst forandret holdning og Nasjonalt Folkeparti. Erik BlUeher trakk seg som prioritering var voldsbruken. Den gjorde sterkt leder i august 1981 etter en intern konflikt og flyt­ inntrykk på opinionen og det politiske miljøet. Den tet til utlandet. Med base i England fra 1982 ble han politiske ledelsen i Justisdepartementet signaliser­ en slags reisende representant og koordinator for te at de ønsket dette arbeidet prioritert. Det var en internasjonal høyreekstrem paraplyorganisa­ altså voldsbruken - ikke de politiske holdningene­ sjon, League of St. George. Jan Ødegaard overtok som fikk Politiets overvåkingstjeneste til å priori­ som reell leder for Nasjonalt Folkeparti. Selv om tere arbeidet med nynazistene høyere. organisasjonen gikk inn i vanskelige år, fantes det Norsk Front ble sterkt kompromittert av bombe­ fremdeles en krets omkring J an Ødegaard, en flokk attentatene, og lederne valgte å løse opp organisa­ ungdommer med sterk personlig lojalitet mot lede­ sjonen sommeren 1979. Men i januar 1980 holdt ren. Nasjonalt Folkeparti sitt første «riksting» med Blii­ 11985 sprang en bombe ved Ahmadiya-Moskeen cher som fører og med de fleste lederneSNO fra Norsk (Nor-Moske) i Oslo. Gjerningsmannen ble arrestert Front på plass. Programmet var rasistisk: Bare og dømt. Det var påvist at han hadde tilknytning til mennesker av nordisk ætt skulle være norske bor­ Nasjonalt Folkeparti-miljøet. På ny ble partiet gere. svekket av virkningene av et attentat og gradvis dovnet det bort. I 1990 hadde det stilnet helt og i 1991 ble det kunngjort at Nasjonalt Folkeparti var nedlagt. H'l Tid S 1981 Se innlegg fra Anne Lise Bakken s.2908ff og stats­ råd Skau s. 2915 ff. I mellomtiden hadde motstand mot innvandring '''l Tid S 1981 s.2916 fra den tredje verden gradvis vokste frem til å bli Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

250 Dokument nr. 15 - 1995-96 den viktigste saken for nynazistiske og andre Annen aktivitet høyreekstreme miljøer. Organisasjon mot skadelig Plakatoppslag, spredning av flygesedler, plakat­ innvandring ble grunnlagt i 1978 av Vivi Krogh. bukk, demonstrasjoner ol ble registrert i arkivene i Gruppen hennes hadde en del medlemmer i Oslo og Overvåkingssentralen. Men hovedinteressen var alt ut over landet, og utmerket seg med innvandrerfi­ som kunne indikere voldsbruk og aktivitet med entlig propaganda i flyge sedler og plakater. Med­ (para)militært tilsnitt. Særlig var de på vakt mot lemmene hadde forskjellige utgangspunkt. Slett infiltrasjon i Heimevernet og Forsvaret ellers. ikke alle var nazister, men både gammelnazister og Overvåkingstjenesten tok vare på opplysninger yngre var med. Noen sammenhengende ideologi el­ om våpentyverier der det var mistanke om at eks­ ler politisk program hadde ikke denne organisasjo­ treme politiske grupper sto bak. Fra rettssaker mot nen. Innvandringsmotstand var det samlende. nynazister (etter attentatene) ble det samlet opp­ lysninger om medlemmer som hadde forskjellige slags våpen, og hvor de fikk våpentrening og våpen b) Hva ble registrert i andre periode? fra (skytterlag, pistolklubber og Ungdommens Hei­ Organisasjoner og grupper mevern). Materiale om fysiske konfrontasjoner med kret­ Politiets overvåkingstjeneste fulgte med i frem­ ser på ytre venstre fløy, (mistanke om) planer om veksten aven rekke nynazistiske organisasjoner attentat mot slike miljøer, som bokhandler og gjennom hele denne perioden. Før 1. mai 1979 nøy­ møtelokaler, dokumenter om rettssaker etter atten­ de tjenesten seg for det meste med å samle fra åpne tater mv, ble lagret i emnearkiv. kilder og ordnet informasjoner som kom fra politi­ kamrene og enkelte andre kilder. Sporadisk ble også andre metoder brukt. Et vitne har forklart at han hadde «kontakt med enkelte folk som han fikk Personer plassert på innsiden av de organisasjonene Politiets Frem til 1979 er interessen for personer på den overvåkingstjeneste holdt øye med». Formålet var å høyreekstreme fløy sporadisk. Hvorvidt det ble kartlegge virksomheten. Dette gjaldt bl a visse opprettet overvåkingssaker eller observasjonssaker høyreekstreme grupperinger. Se nærmere under er uklart. Noen saker inneholder dokumenter fra 9.6.5.3. før 1. mai 1979 og kan være opprettet da, men det Etter 1. mai 1979 ble arbeidet med høyreekstre­ kan også være tale om dokumenter som var i (emne) me grupper grundigere. Flere aktive tiltak ble satt i arkivet og ble lagt på disse sakene da de ble oppret­ verk for å skaffe informasjon om grupper og orga­ tet etter denne datoen. Det ble tatt vare på en del nisasjoner. dokumenter fra før 1979 om personer, kanskje med Dette hadde ikke som utgangspunkt noen spesiell tanke på personkontroll. skriftlig instruks. Tjenestemennene og politikam­ Fra mai 1979 endret dette seg radikalt. Det blir rene ble muntlig instruert om å legge mer arbeid i opprettet overvåkingssaker på ledere. Politiets de høyreekstreme miljøene. Grunnen var altså overvåkingstjeneste arbeidet heretter aktivt med å voldsbruken som hadde kommet til syne med alvor­ skaffe seg navn på aktive nynazister. Medlemskap i lige konsekvenser. Overvåkingssjefen hadde møte Nasjonal Ungdomsfylking/Norsk Front/Nasjonalt med Justisdepartementet om saken og ga instruk­ Folkeparti og andre grupper kvalifiserte nå til ob­ ser videre om hva som skulle gjøres. servasjonssak. Også andre personer som kunne Overvåkingssentralen forsøkte å kartlegge de ny­ identifiseres med navn og knyttes til slike miljø ble nazistiske nettverkene med forskjellige organisa­ arkivert som observasjonssaker. Et spesielt ar­ sjoner, grupper med skiftende navn og medlemmer beidsregister ble satt opp der kallenavn, ufullsten­ som gikk igjen under ulike organisasjonshatter. dige navn ol ble ført inn inntil de kunne identifise­ Det ble tatt vare på opplysninger om tilslutning, res og overføres i saksregister. medlemsblad, holdninger og programposter, ikke Overvåkingspolitiet viser altså større interesse minst med tanke på å skille mellom grupper som for personer etter 1. mai 1979. Politiet følger med i arbeidet for høyreekstreme standpunkter med van­ miljøer der det finnes personer som kan tenkes å lige politiske midler og grupper som brukte eller planlegge eller utføre forbrytelser som kan medføre kom til å bruke vold. fare for rikets sikkerhet herunder «forbrytelser mot den alminnelige orden og fred i den utstrekning de representerer slik fare» Dette kommer til uttrykk Møtevirksomhet blant annet i overvåkingssjef Haarstads brev til Fra 1. mai 1979 viste PolitietsSNO overvåkingstjenes• Justisdepartementet av 29. august 1980 (Se under te interesse for enkelte større nynazistiske møter, 8.1.3.3a.) som også tar opp forbindelsen til Norsk som landsmøter og årsmøter i organisasjoner. Åpne Front. Det ser altså ut til at interessen først og kilder ble benyttet, aviser og medlemsblad. I noen fremst er av overvåkingsmessig art: Bare i noen få tilfeller ble møtedeltakere registrert ved spaning. tilfeller viser dokumentene at politiet har hatt per­ Men etter arkivene i Overvåkingssentralen å døm­ sonkontroll for øyet. me, var det ikke tale om en systematisk og omfat­ tende kartlegging av høyreekstrem møtevirksom­ het. Inntrykket er at overvåkingstjenesten valgte ut Ransakingjbeslag enkelte møter som de trodde var særlig viktige eller Kommisjonen har funnet flere tilfeller av ulovlig representative. beslag av dokumenter. Sakene er fra første halvdel Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Dokument nr. 15 - 1995-96 251

aV 1980-tallet, og beslagene har skjedd som følge av Myrdals fremgangsmåte. Han ble kastet som leder lovlige ransakinger i ordinære straffesaker. Besla­ mens han satt i fengsel, brøt med FMI og grunnla gene var ulovlige fordi dokumentene ikke kunne Norge mot Innvandring (NMI) våren 1991. Organi­ antas å ha betydning som bevis for en straffbar sasjonen hadde stands, laget demonstrasjonstog og handling, og/eller fordi den som ble rammet av be­ folkemøter i sterkt provoserende former. Arrange­ slagene, ikke ble underrettet. Som et eksempel nev­ mentene kunne utvikle seg til sammenstøt og slags­ nes at det i forbindelse med ransaking i en hjem­ mål der politiet måtte gripe inn. rnebrenningssak først på 1980-tallet ble beslaglagt Høsten 1991 kom det til massive demonstrasjoner en liste med navn på angivelige deltakere i en mot Myrdals organisasjon i Brumunddal og i Oslo. høyreekstrem gruppering. En navneliste ble også Flere tusen stilte opp og «vendte ryggen mot Myr­ beslaglagt i 1984 etter ransaking i en tyverisak. dal». Etter hvert stilnet det rundt NMI og FMI. Tro­ lig brakte den sterke motstanden blant folk dem over på defensiven. Organisasjonen Stopp innvandringen ble grunn­ c) Metoder lagt før stortingsvalget i 1989 og stilte lister som Mye av informasjonen kommer fra åpne kilder, tilsammen fikk nesten 9000 stemmer. Ved kommu­ nynazistiske publikasjoner og annen presse. For­ nevalget to år senere fikk de vel 3500 stemmer og skjellige politikamre sender inn til Overvåkings• kom inn i enkelte kommunestyrer, blant annet by­ sentralen meldinger og rapporter om personer, ak­ styret i Drammen. Grunnleggeren var Jack Erik sjoner, møter ol som blir gjennomgått og arkivert. Kjuus. Innvandringsspørsmålet var den ene saken Fra våren 1979 blir det mer av dette, og det blir satt partiet satset på: «Frie, selvstendige folk i egne i verk aktive tiltak som telefon og postkontroll. Et hjemland.» Allerede på landsmøtet i 1990 ble det eget skjema for registrering av personer blir tatt i indre brytninger. En del medlemmer med Erik I bruk. Gjems Onstad og Hege Søfteland i spissen, forlot møtet og begynte for seg selv under navnet Nasjo­ naldemokratene, en gruppe som har vist seg, men 8.4.10.3. Tredje periode, ca 1985-1994: gjort lite av seg. Innvandringsmotstand Fedrelandspartiet ble grunnlagt i Bergen 17. mai 1990 med professor i fysikk, Harald Trefall som a) Allment om perioden leder. Partiet har et ti-punktsprogram med hoved­ I tredje periode ble innvandringspolitikken fokus vekt på vern av «norsk egenart» og «nasjonal til­ for gamle og nye høyre-ekstreme kretser. En rekke hørigheb>. Fronten mot innvandring er hovedsaken: organisasjoner oppsto, spredte flygeblad, ega ut Innvandrere som alt er kommet til landet skal sti­ aviser, hadde stands, prøvde seg med åpne møter, muleres til å reise herfra. Trefall kom inn i fylkes­ provoserte demonstrasjoner og til dels slagsmål- og tinget i Hordaland i 1991 og partiet ble representert noen stilte lister ved valg. Organisasjonene kan i noen få kommunestyrer. Da Nasjonalt Folkeparti grupperes i to hovedretninger: De med innvand­ ble nedlagt i 1991, fant en del av medlemmene veien ringsmotstand som eneste sak og nynazistiske or­ til Fedrelandspartiet. Det samme gjorde flere som ganisasjoner med et mer ideologisk preg. Skillet hadde samarbeidet med Arne Myrdal. var langt fra skarpt. Samme personer kunne gå igjen på begge områder. De innvandringsfiendtlige organisasjonene som stilte opp til valg fremsto gjerne med en mindre aktivistisk profil. c) Organisasjoner som ønsket å stå frem med et markert nazistisk preg i symbolbruk og retorikk og vedkjente seg en nazistisk/fascistisk ideologi b) Organisasjoner med motstand mot innvandring I denne perioden oppstod det også enkelte mind­ som eneste sak eller som helt dominerende re grupper som åpenlyst kalte seg nasjonalsosialis­ hovedsak tiske og demonstrerte slike holdninger ved å ta i I bruk symboler som hakekors og solkors, hevde at Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) ble «holocaust» var en myte og at «den jødiske verdens­ grunnlagt på et møte i Haugesund 3. oktober 1987 sammensvergeise» er en trussel. Slike grupper har med Arne Myrdal fra Arendal som leder. Gjennom vist seg både i større byer og på enkelte mindre flygeblad og leserinnlegg i dagspressen angrep de steder. Voldsbruken har vært påfallende- ikke innvandrerne og innvandringspolitikken. I januar minst som uttrykk for voldsmentalitet. Overfall på 1989 ble Myrdal og flere andre arrestert for planer politiske motstandere med køller og tåregassbokser om å sprenge asylmottaket på Tromøya utenfor Arendal. Sprengstoff, tegningerSNO og annet bevisma­ har forekommet. teriale ble funnet ved ransaking hjemme hos Myr­ dal. Høsten 1989 ble han dømt til 11/2 års fengsel. En medarbeider fikk 1 år. Myrdal fikk også en dom d) Hva ble registrert i 3. periode? l 1992 på tre måneder for slagsmål med demon­ stranter i forbindelse med et årsmøte i FMI i Fevik i Organisasjoner og grupper april 1989. FMI viste seg med stands og flygesedler Politiets overvåkingstjeneste la vekt på å følge en rekke steder i landet- i Oslo, på Stord, i Bru­ virksomheten til forskjellige høyreekstreme grup­ munddal, Arendal, Mandal, Tønsberg og flere ste­ per. Det som var igjen av organisasjoner fra 1970- der. Det kom snart til brytninger, særlig rundt Arne tallet hadde fremdeles en viss interesse. Dessuten ~ I:.: I

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

252 Dokument nr. 15 - 1995-96

holdt tjenesten øye med de forskjellige smågruppe• Det er grupperinger som bruker vold eller truer ne som kom og gikk med skiftende eller overlap­ med vold som engasjerer politiets interesse og vakt­ pende medlemsmasse. somhet. Etter hvert økte interessen for de nye innvand­ rerfiendtlige organisasjonene. I begynnelsen ble Folkebevegelsen mot Innvandring oppfattet som en forening av «vanlige folk som var imot innvand­ Ideologi og politisk syn ring». Dette forandret seg da det i 1988 ble klart at Overvåkingspolitiet har altså interessert seg lite Myrdal og personer rundt ham hadde planer om å for ideologi og politisk syn hos de mest ekstreme sette fyr på et asylmottak. organisasjonene. Fokus er satt på aktivitet SOm Norge mot Innvandring (NMI) var også en orga­ medfører vold eller et potensiale for vold. Dessuten nisasjon der Politiets overvåkingstjeneste fant kom innvandrerspørsmålet til å stå så sentralt at grunn til å følge med og registrere aktivister. andre spørsmål som opptok høyreekstreme kom i bakgrunnen. Videre var ikke den ideologiske tenk­ ningen i disse gruppene av et slikt innhold at det Møtevirksomhet innbød til nærmere analyser. Kanskje kunne en ha ventet at Politiets overvåkingstjeneste var mer Politiets overvåkingstjeneste viste interesse for opptatt av analyser som skulle skille «vanlige for­ større møter og forsamlinger på den ekstreme eninger» fra mer voldsorienterte tendenser, men høyresiden, som enkelte landsmøter i Nasjonalt sannsynligvis ga registrering av praksis bedre rett­ Folkeparti på åttitallet. Melding om et større møte ledning enn programstudier. Organisasjonene var av nynazister i Haugesund i november 1984 (120 dessuten lite faste i strukturen, medlemmer gikk mennesker ble det sagt) førte til politiinnsats med igjen i flere eller vandret mellom dem. lokale folk og noen fra Overvåkingssentralen som drev spaning og registrering.

e) Metoder Annen aktivitet Informasjon ble samlet fra åpne kilder som pres­ Ut på 1980-tallet kom det til flere voldsepisoder se, brosjyrer, organisasjonsblader og andre kilder. fra høyreekstreme kretser: Forsøk på å sprenge bi­ Meldinger kom inn til Overvåkingssentralen fra lo­ len og postkassen til en AKP/RV-leder, angrep på kale politikamre og landsdelssentraler. et innvandrerkontor, forsøk på å sprenge bopelen Politiet registrerte kjente nynazister, spanet til en journalist i Klassekampen, bombetrussel mot iblant på «aksjoner» eller møter. Også andre aktive Strømmen storsenter og mot en forretning som en overvåkingstiltak kunne bli tatt i bruk. Politietter­ pakistaner drev- og det alvorligste: Dynamittatten­ forsking av kriminelle handlinger (bombeattenta­ tet mot Nor-Moske på Frogner i Oslo ~ 1985. Om­ ter o l) med ransaking fremskaffet opplysninger trent samtidig ble det utført skade på synagogen i som ble registrert. Søknader om tillatelse til å ha Oslo med kjente nynazister som gjerningsmenn. plakatbukk ble registrert. Hovedgrunnen til politiets interesse var den voldspraksis eller det voldspotensiale noen høyre­ ekstreme sto for - med attentat, planer om attentat, påfallende våpeninteresse og til dels voldsorientert eller voldsdyrkende retorikk. Det var først og femst 8.5. BRUK AV INFORMASJON dette som styrte virksomheten til Politiets overvå• 8.5.1. Generelt om bruk av informasjon kingstjeneste når det gjaldt den ekstreme høyresi­ den. Politiet fulgte også med når slike grupper had­ 8.5.1.1. Lover, forskrifter og instrukser om bruk de demonstrasjoner og aksjoner av forskjellig slag. av informasjon. Taushetsplikten og unntak fra Politiets interesse var mindre når det gjaldt hva denne a) Innledning disse gruppene sto for ideologisk og hva slags poli­ tikk de ville fremme. Det går frem av overvåkingsinstruksene at en­ hver som er tilknyttet overvåkingstjenesten, har taushetsplikt. Meddelelse av informasjon fra over­ Personer våkingstjenesten til andre krever derfor at det er I overvåkingssjefens rundskriv nr 3/1988 gis det gjort unntak fra taushetsplikten. Den sentrale pro­ instrukser om at Politiets overvåkingstjeneste skal blemstilling er derfor hvilke unntaksregler som registrere personer med tillitsverv og medlemskap i gjelder, det vil si hvilke opplysninger som uhindret Nasjonalt Folkeparti som observasjonssak,SNO mens av taushetsplikt kan gis til hvem. sympatisører kan registreres som observasjonssak Mellbye-utvalgets rapport (1967) redegjør på eller i arbeidsregister (8.1.3.3 e). side 49-50 for hvorledes de innhentete opplysnin­ Vanlig politisk virksomhet i innvandringskritis­ ger er brukt: ke organisasjoner og parti gir ikke grunnlag for registrering med sak. Når enkelte personer med medlemskap i slike organisasjoner finnes som ob­ «Den sentrale oppgave for overvåkingstjenesten servasjonssak, henger det sammen med mistanke er å holde den polItIske ledelse orientert om den sikkerhetsmessi&e situasjon. Som ledd i totalfor­ om forbrytelser som politiet etter instruks er satt til svaret er overvakingstjenesten videre ]?ålagt og å etterforske, forebygge eller forhindre. samarbeide og herunder utveksle opplysmnger mea Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Dokument nr. 15 - 1995-96 363

lenge det ikke bare var tale om å innhente slike i personkontrollsammenheng - hvilke oppfatninger lister for å registrere utlendinger, kontrollere tidli­ en 15-åring har gitt uttrykk for. gere registreringer el, men om arkivering av med­ Det er på det rene at overvåkingstjenesten på lemslistene som sådanne, faller dette utenfor in­ 1970-tallet også benyttet infiltrasjon som metode struksenes rammer for hvilke opplysninger som for å kartlegge ml-bevegelsen. Kommisjonen har kunne innhentes ved aktive overvåkingstiltak. Til­ således mottatt vitneforklaring fra en person som com svarende gjelder innhenting av opplysninger ved arbeidet for Erik Næss ved Overvåkingssentralen. rets spaning. Spaning på møtevirksomhet for å kartleg­ Han har forklart at han hadde «kontakt med enkel­ ter_ ge hvilke utlendmger som deltok 00g hVilke kontak­ te folk som han fikk plassert på innsiden av de leId ter disse knyttet, kunne ha overvakmgsmesslg lll­ organisasjonene Politiets overvåkingstjeneste ,eIv teresse. Men det har ligget utenfor instruksens holdt øye med». Formålet var å kartlegge virksom­ rer- rammer å spane på møtene med sikte på å kartlegge heten. Dette gjaldt ml-bevegelsen og visse høyre­ ær- alle nordmenn som deltok. Formålet kan underti­ ekstreme grupperinger. Vitnet er anonymisert av dor den se ut til å ha hatt et slikt videre omfang; eksem­ kommisjonen. Dette, som i praksis innebærer at lsig pelvis ble det så sent som i 1990 spanet på et årsmø• forklaringen ikke er avgitt under rettslig ansvar, ljo- te i en lokal avdeling av Norsk Sovjetrussisk Sam­ reduserer dens beviskraft. Det er ingen grunn til å rer_ band. I spaningsrapporten sies det at man «vil for­ tro at forklaringen er uriktig på dette punkt. 'gte søke å få nærmere opplysninger om medlemmer og Kommisjonen peker på at det på dette tidspunkt de- om driften av avdelingen». ikke forelå retningslinjer fra overordnet myndighet ku- for bruk av spaning og infiltrasjon. Grensene for pa- bruken av dem etter alminnelige rettsgrunnsetnin­ gge 9.6.5.3. AKP(m-l) og nærstående organisasjoner ger var uklare. Slike metoder måtte kunne benyttes ~ts i I 1970-årene ble det i stor utstrekning brukt akti­ så lenge tungtveiende overvåkingsmessige hensyn lt å I ve overvåkingstiltak med sikte på å kartlegge virk­ tilsa det. Om slike hensyn begrunnet bruk av infilt­ ~tte somheten til organisasjoner med tilhørighet i ml­ rasjon for det som ser ut til å ha vært generell kart­ bevegelsen, deres medlemmer og sympatisører. Un­ legging av virksomheten, er kommisjonen noe i tvil r til der 9.5.2.3. er det fremhevet at kommisjonen ikke om. Kommisjonen finner alt i alt ikke grunnlag for :p.tt har funnet uttalelser som viser at ledelsen i over­ å anta at dette var kritikkverdig. ne- våkingstjenesten på noe tidspunkt mente at med­ I det alt vesentlige er overvåkingstiltakene rettet .es- lemskap i AKP(m-l) mv i seg selv var av overvå• mot organisasjon eller gruppe med sikte på å kart­ til- kingsmessig interesse. Praksis viser imidlertid at legge virksomheten og identifisere deltakerne. be- aktive tiltak ble brukt også for å kartlegge organi­ Kommisjonen har sett få eksempler på tiltak som yt- sasjonenes medlemsmasse. retter seg direkte mot enkeltpersoner uten at dette Itte Den marxist-leninistiske bevegelsen oppsto i hadde sammenheng med en konkret mistanke mot rer slutten av 1960-årene og hadde sin mest aktive pe­ vedkommende. At slike tiltak undertiden ble iverk­ til riode fra opprettelsen av AKP(m-l) i 1973 og en del satt, er likevel på det rene. Kommisjonen har f eks år fremover, jf fremstillingen under 8.4.5.1. og kommet over et tilfelle fra 1972 der en person i jo- 9.5.2.3. der grunnlaget for overvåkingstjenestens aksjonskomiteen for sykepleierstreiken ble skygget er- interesse for ml-bevegelsen er beskrevet. På grunn­ tilnærmet sammenhengende i 10 dager fra tidlig 30- lag av bevegelsens erklært revolusjonære målset• om morgenen til sent på kvelden. Grunnlaget var te- ting og den virksomhet organisasjonene og med­ mistanke om at streiken hadde tilknytning til ml­ 187 lemmene drev med denne målsetting for øyet, er det bevegelsen. Det ble likevel ikke opprettet overvå• ert naturlig at ikke bare organisasjonene og lederne, kingssak. Kommisjonen har ikke grunnlag for å an­ ms men også medlemmene ble ansett for å være av ta at slik overvåking skjedde i særlig omfang, noe an overvåkingsmessig interesse. Overvåkingspolitiet allerede tjenestens ressurser ville stille seg hind­ tet har oppfattet det som nødvendig ikke bare å av­ rende i veien for. en , klare hvilken realitet det eventuelt var i bevegel­ Kommisjonen legger til grunn at den overvå• lig sens revolusjonære målsetting, men også hvilken kingsmessige interessen for ml-bevegelsen, helt lt i styrke bevegelsen hadde gjennom sine medlemmer mot slutten av 1970-årene ikke lenger omfattet og deres plassering i samfunnet - i Forsvaret, orga­ vanlige medlemmer og sympatisører, men uteluk­ n- nisasjons- og arbeidslivet mv. kende gjaldt partiet og de fremste organisasjonenes lot På denne bakgrunn kan kommisjonen i utgangs­ virksomhet og - som en følge av dette - ledere og v- punktet ikke se at det var i strid med instruksverket andre toneangivende personer. Dette fremgår ut­ .e- når overvåkingstjenesten på 1970-tallet søkte å trykkelig av overvåkingssjef Gunnar Haarstads a- kartlegge ml-bevegelsens organisasjoner og med­ brev til Justisdepartementet av 29. august 1980, P, lemmer ved bruk av spaningSNO og informanter. Så gjengitt under Kommisjonens vurdering av over­ er lenge informasjonen var overvåkingsmessig rele­ våkingstjenestens registreringsvirksomhet under "1- vant, måtte den kunne innhentes ved slike metoder. 9.5.3.3. og 9.5.4.2. Det fremgår her at det ikke så Kommisjonen kan likevel ikke se at den omfattende skjedde noe etter dette tidspunkt som tilsa at med­ ~r, og systematiske bruk av informanter ved skolene lemskap og annen tilsvarende tilknytning til beve­ med sikte på registrering av skoleelever helt ned på gelsen igjen ble tillagt overvåkingsmessig interesse. et ungdomsskoletrinnet, var forsvarlig innenfor in­ Det vises for øvrig til tjenestens oppfatning av AKP 1- struksverkets ramme. Denne virksomheten virker (m-l)s overvåkingsmessige betydning på 1980-tal­ ~ i mildest talt lite betryggende, og det kan spørres om let, gjengitt under avsnittet om telefonkontroll, se ,å hvilken interesse det har - overvåkingsmessig eller 9.6.2.3. 111""'"1

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

364 Dokument nr. 15 - 1995-96

Overvåkingstjenestens bruk av aktive tiltak 9.7. OVERVÅKINGSTJENESTENS overfor ml-bevegelsen var størst i femårsperioden MEDDELELSE AV OPPLYSNINGER fra 1972/73 til 1977/78. Etter 1980 er denne virk­ 9.7.1. Overvåkingstjenestens meddelelse av somheten naturlig nok sterkt redusert. Den opp­ opplysninger til bedrifter og sivile offentlige hørte imidlertid ikke, selv ikke i forhold til vanlige etater uten sammenheng med sikkerhetsklarering medlemmer, jf fremstillingen under 8.4.5.4.d). Så sent som i 1986 ble spaning brukt mot AKP(m-l)s 9.7.1.1. Innledning - rettslige utgangspunkter sommerleire med sikte på identifikasjon av delta­ Overvåkingstjenesten har gitt personopplysnin_ kerne. Med samme formål ble det samme år spanet ger til myndighetene i forbindelse med sikkerhets_ mot et seminar partiet avholdt i Trøndelag. Denne klarering av personer for behandling av gradert in­ spaningsvirksomheten var kritikkverdig. Kommi­ formasjon. Dette hehandles under kapittel 10 og 11. sjonen tilføyer at den bør ses i sammenheng med de Tjenesten har også gitt personopplysninger til be­ instruksstridige og omfattende retningslinjene om drifter og offentlige etater eller tjenester som ledd i registrering av tilhørighet til ml-bevegelsen som forhåndskontroll ved ansettelser, uten at det har ble distribuert av Overvåkingssentralen på et hatt sammenheng med sikkerhetsklarering. Kom­ landsomfattende arbeidsmøte i januar 1985, jf misjonens undersøkelser viser at dette i atskillig drøftelsen under under 9.5.4.2. utstrekning skjedde til og med siste halvdel av Kommisjonen har under 9.3.2.3. gitt uttrykk for 1970-tallet. Det er usikkert om det også etter dette at overvåking som utelukkende er basert på mis­ tidspunkt er gitt slike opplysninger. tanke om at en politisk organisasjon er eller kan bli Meddelelse av opplysninger fra overvåkingstje• engasjert i ulovlige aktiviteter, må ha grunnlag i nestens arkiver reiser viktige personvern- og retts­ jevnlige sikkerhetsmessige vurderinger. I tråd med sikkerhetsspørsmål, jf blant annet fremstillingen dette finner kommisjonen avslutningsvis grunn til under 11.1. Virksomheten har vært politisk ømtå• å fremheve følgende: På begynnelsen av 1980-tallet lig. Dette bidrar dels til å forklare at det først etter hadde ml-bevegelsen blitt fulgt meget nøye av meget lang tid ble gitt instrukser for sikkerhets­ overvåkingstjenesten i mer enn ti år, uten at det i undersøkelser av personell, dels at de instrukser denne tiden var fremkommet opplysninger som som omsider ble gitt var rettssikkerhetsmessig util­ styrket mistanken om at væpnet revolusjon var un­ fredsstillende. Når det gjelder meddelelse av opp­ der forberedelse. Blant ledende tjenestemenn ved lysninger i andre tilfeller enn som ledd i sikkerhets­ Overvåkingssentralen var det flere som mente at undersøkelser, har det før siste halvdel av 1970- AKP(m-l) ikke lenger hadde, eller bare hadde me­ tallet ikke foreligget nærmere retningslinjer for get begrenset, overvåkingsmessig interesse, jf de forståelsen av taushetsplikten etter overvåkingsin• forklaringer som er gjengitt under 9.6.3.2.d). På struksene. Vanskelige avveininger av taushetsplik­ denne bakgrunn ville det vært naturlig å vente at tens innhold i forhold til de oppgaver overvåkings• sentralen hadde utarbeidet en analyse av den sik­ tjenesten var pålagt, har vært overlatt til tjenestens kerhetstrussel partiet eventuelt fortsatt represen­ egen vurdering. Ikke minst kan dette ha budt på terte og hvilken virksomhet dette i så fall ga grunn­ vanskeligheter når det gjelder meddelelse av opp­ lag for fra tjenestens side. Kommisjonen kan ikke lysninger om politisk virksomhet som var overvå• se at en slik analyse ble utarbeidet på noe tids­ kingsmessig relevant, og som det derfor var tjenes­ punkt. Tvertimot gir tjenestens virksomhet overfor tens oppgave å forebygge og motvirke. Ved sine ml-bevegelsen i 1980-årene inntrykk av mangel på vurderinger har kommisjonen sett hen til at tjenes­ overordnet analyse og styring, jf hva som ovenfor er tens meddelelse av opplysninger til bedrifter og of­ sagt om dette i forbindelse med registreringsvirk­ fentlige etater, i hovedsak har vært kjent for Justis­ somheten og kontrollen av partiets telefoner. departementet og dessuten er blitt vurdert av regje­ ringen og Stortinget i forbindelse med behandlin­ gen av St meld nr 89 (1969-70) og St meld nr 18 9.6.5.4. Høyreekstreme organisasjoner (1980-81). Som nevnt under 9.6.5.3. har en person forklart Overvåkingstjenestens rettslige adgang til å at han på vegne av Erik Næss ved Overvåkingssen• meddele opplysninger til andre offentlige myndig­ tralen fikk plassert sine kontakter på innsiden av heter og til bedrifter, er bestemt av innholdet i tje­ ml-bevegelsen og visse høyreekstreme miljøer. Det­ nestemennenes taushetsplikt. Bestemmelsene om te var før Erik Næss sluttet ved sentralen i 1979. dette - lovregler, instrukser og myndighetsuttalel­ Hensett til den ubetydelige interesse som før bom­ ser - er omtalt under 8.5.1.1. Som fremstillingen beattentatene 1. mai 1979 var knyttet til høyre­ viser, er det i de senere år gitt detaljerte regler om ekstreme grupperinger, har kommisjonen vanske­ taushetspliktens innhold i forvaltningsloven lig for å se at infiltrasjon daSNO kunne begrunnes i (1977), straffeprosessloven (1987) og politiloven tungtveiende overvåkingsmessige hensyn. (1995). Lovreglene, og de overveielser som ligger bak, kan være aven viss interesse ved bedømmel­ sen av taushetspliktens omfang også før bestem­ melsene ble gitt. Men i det alt vesentlige vil be­ dømmelsen måtte skje på grunnlag av overvåkings• instruksene - forstått i lys av alminnelige retts­ grunnsetninger - og andre instrukser og direktiver fra overordnet myndighet som var gjeldende så len­ ge virksomheten varte. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Dokument nr. 15 - 1995-96 115

Overvåkingssjef Haarstad svarte: Etter § 2 er det et generelt vilkår at de handlinger mistanken gjelder, kan medføre fare for rikets sik­ «I Overvåkingssentralens rundskriv nr. 2/1970 kerhet. Selv om det ikke fremgår uttrykkelig av (110.70) er utta1t at overvåkings!j~nestens regis~­ ordlyden, må dette således også gjelde ved straffba­ re~ing av norske statsborgere ma mnskrenkes trI re handlinger etter spesiallovgivningen. det strengt nødvendige og ikke finne sted bare på Innhenting og registrering av opplysninger er grunnlag av lovlig politisk virksomhet. Dette er ut­ gancrspunktet, og unntak kan bare gjøres i de tilfel­ omhandlet i instruksens § 4: le s~m er nevnt i rundskrivets pkt. 2.1-5. En av runnene for registrering er således at det frem­ «Overvåkingstjenesten skal innhente opplysnin­ ~ommer opj:>lysmnger som er relevante ved ~ikker­ ger om personer, w,upper og organisasjoner som hetsundersøkelse av personell. At opplysnmg om kan mistenkes for a forberede eller foreta handlin­ medlemskap eller annen virksomhet for AKP er re­ ger som nevnt i § 2 .... levant i personkontrolltjenesten må være på det Opplysninger som er innhentet i medhold av rene. Det er del: viktig at ~a.n får de personene det første ledd, eller i forbindelse med personkontrollt­ dreier seg om SIkkert lden trflsert, og det er dette det jenesten og som er relevante i hennold til gjeldende anmodes om bistand til ... » bestemmelser for denne tjenesten, kan registreres og oppbevares dersom det antas at opplysningene kan fa betydning senere. 8.1.3.3. Perioden 1977-1994 Medlemskap i lovlig politisk organisasjon eller lovlig politisk virksomnet kan ikke i seg selv danne a) Overvåkingsintruksen av 1977 og St meld nr 18 grunnlag for innhenting og registrering av opplys­ (1980-81) ninger.» Overvåkingsinstruksen fra 1977 § 2 tilsvarer § 2 i de tidligere instruksene, men er noe omformulert. Av instruksens § 4 fremgår to grunnlag for re­ En vesentlig endring er at femtekolonnevirksomhet gistrering: Det første er at en person, gruppe eller ikke er nevnt. I stedet regnes opp ulike handlinger organisasjon kan mistenkes for å forberede eller som i de tidligere instrukser inngikk i definisjonen foreta handlinger som nevnt i § 2, dvs virksomhet av femtekolonnevirksomhet. Propaganda er ikke som kan medføre fare for rikets sikkerhet (første lenger nevnt i instruksen. ledd). Det andre er at opplysningene er relevante Instruksens § 2 lyder slik: for personkontrolltjenesten (andre ledd). Instruksens 4 siste ledd oppstiller et unntak for «Overvåkingstjenesten har til o.rpgave å forebyg­ § ge og motvirke alle forbryt.elser l. den utstrekn~ng opplysninger om «medlemskap i lovlig politisk or­ aisse kan medføre fare for nkets SIkkerhet, sl?eslelt ganisasjon» og «lovlig politisk virksomhet». Dette forbrytelser mot statens selvstendighet og SIkker­ kan ikke «i seg selv» danne grunnlag for innhenting het (straffelovens kap. 8), mot statsforfatningen og og registrering av opplysninger. statsoverhodet (straffelovens kap 9), mot den of­ Tolkingen av § 4 siste ledd drøftes utførlig ne­ fentlige myndighet (straffelovens kap. 12), mot den alminnelige oraen og fred (straffelovens kap. 13), denfor under 9.3.1.2 og 9.3.2.3. Der behandles for­ allmennfarlige forbrytelser (straffelovens kap. 14) ståelsen av «lovlig politisk virksomhet» og «i seg og straffbare handlinger etter lov av 29. april 1899 selv». om enerett for staten til befordring av meadelelser Et annet sentralt spørsmål er om unntaket forbød ved hjelp av telegraflinjer o.l. anlegg, jfr. tilleggslov registrering av opplysninger om politisk tilhørighet av 24. juli 1914, etter lov av 18. august 1914 om og virksomhet når slik informasjon ikke hadde forsvarshemmeligheter og lov av 14. desember 1956 om forsynings- o~ bereaskapstiltak, samt annen overvåkingsmessig betydning, jf § 4 første ledd, virksomhet som gar ut på etterretningsvirksomhet, men bare var relevant for personkontrolltjenesten, infiltrasjon, sabotasje og attentater m.v. som kan jf andre ledd. Kunne slike opplysninger forhånd• medføre fare for rikets SIkkerhet.» sregistreres med henblikk på en eventuell senere personkontroll? Ordlyden og plasseringen i siste Etter bestemmelsen skal overvåkingstjenesten ledd taler klart for at unntaket er generelt. At in­ forebygge og motvirke struksen skulle tolkes på denne måten ble også ut­ talt av Justisdepartementet i St meld nr 18 (1980- alle forbrytelser som kan medføre fare for ri­ 81):49 kets sikkerhet, spesielt forbrytelser mot de opp­ regnete kapitler i straffeloven «Departementet vil slå fast at medlemskap i lov­ straffbare handlinger etter nænnere angitte lig politisk organisasjon eller lovlig politisk virk­ somhet i seg selv ikke kan danne grunnlag for re­ spesiallover gistrering av opplysninger med henblikk på even­ annen virksomhet som går ut på etterretnings­ tuell senere personkontroll. Departementet legger virksomhet, infiltrasjon, sabotasje og attenta­ en regel av dette innhold i § 4, siste ledd i over­ ter mv som kan medføre fareSNO for rikets sikker­ våkingsinstruksen ... » het Slik var imidlertid bestemmelsen ikke forstått av Alternativet «annen virksomhet» har selvstendig overvåkingstjenesten, noe departementet var klar betydning når virksomheten ikke er forberedelse til over. Både før meldingen ble fremlagt og mens mel­ en straffbar handling. dingen var til behandling i Stortinget, argumenter­ te overvåkingssjefen for at opplysninger av betyd­ ning ved personkontroll måtte kunne forhåndsre• "I Meldingen s 13 gistreres. Stortingsbehandlingen av meldingen og Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

116 Dokument nr. 15 - 1995-96 nær kontakt med det sovjetiske parti~pparat o~ re­ departementets oppfølging av stortingsbehandlin­ gjering. Opplysninger fra andre vestlIge land gar u~ gen skapte stor uklarhet. Kommisjonen leg.ger til på at Sovje~samveldet har gitt,~ller mlstenkes for a grunn at Stortinget ikke fravek den. oppfa~nmg r~­ gi, økonomlsk .understøtteIse i~l landenes kom~u­ gjeringen hadde gitt uttrykk for l meldmgen, Jf nistpartier. Gjennom det ~ovJehske komI?umst­ drøftelsen under 9.3.1.2. I brev 3. august 1981 til partis internasjonale avdelmg utøver SovJetsam­ veldet etter alt å dømme fortsatt en sterk innflytel­ overvåkingssjefen skrev likevel departementet: se i en rekke vestlige kommunistpartiers virksom­ het. Det er en alminn~lig, og også vel begrunnet «Departementet viser til at Stortinget gjenno.m oppfatning, at NK~ na høFer .hl de mest Moskva­ sin behandling av St.meld. !lr: 18 (19?q-81) har gltt orienterte kommumstpartler l Vest-Europa. Uten sin tilslutning til at overvakmgsI?ohh~t. kan fort­ at tilsvarende opplysninger som nevn~ ovenfor om sette sin virksomhet etter de retnmgslmJer som er finansiering forelIgger hos oss, er det vldere etter en fastsatt i overvåkingsinstruksen av 1977 og i sam- r samlet vurdering, etter . Overvåkingsse~tralens svar med den forståelse av instruksen som har vært oppfatning grunnlag for a Sl at ~KP kan m~ste.nkes lagt til grunn hittil.» for å motta økonomisk støtte - dlrekte eller mdlrek- te - fra Sovjetsamveldet (strl. § 97 a). På grunnlag av dette brevet baserte overvåkings• tjenesten seg på at forhåndsregistrering i person­ AKP (m-l) og dets ungdomsorganisasjon RU. Klare uttalelser fra ledende personer mnen orga­ kontrolløyerned kunne fortsette som før. nisasjonen gir grunn til å anta at den er in.nstilt på å For ordens skyld bemerkes at selv om forhånd• bruke ukonstitusjonelle midler - inkluslVe vold - sregistrering ikke lenger var tillatt, er dette ikke for å nå sine revolusjonære mål (strl. & 98). Det fo­ det samme som at opplysninger om politisk virk­ religger begrunnet mistanke om at Akp (m-l) har somhet og tilhørighet heller ikke skulle være rele­ mottatt økonomisk støtte fra Kina (strL § 97 a). vant ved personkontroll. Opplysninger som fra før fantes i overvåkingstjenestens registre, kunne med­ Anarkister/Frihetlige sosialister/Norsk Syndika­ listisk forbund. deles klareringsmyndigheten så langt de kunne ha Det dreier seg her om en meget liten gruppe - selv betydning ved personkontrollen. Opplysninger om den i det siste har hatt en V1SS fremgang. Grunn­ kunne også innhentes og registreres som ledd i en laget for overvåkingstjenestens interesse er at an­ pågående personkontroll. arkistene kan mistenkes for å forberede voldsan­ Etter en riktig forståelse avovervåkingsinstruk• vendelse for å nå sine politiske mål og den kontakt sens § 4 siste ledd kunne opplysninger om politisk de har med anarkistgrupper i utlandet som har ut­ ført eller medvirket l terrorhandlinger. tilhørighet og lovlig politisk virksomhet - bortsett fra ved verserende personkontrollsaker - bare re­ Norsk Front og andre nynazistiske .grupper. gistreres på overvåkingsmessig grunnlag, dvs når Overvåkings,grunnlaget er at orgamsasJonen ~ar; de var relevante for overvåkingstjenestens virk­ mistenkes for a forberede voldsanvendelse for a na somhet etter instruksens § 2. politiske mål og overfor politiske motstandere på I brev av 29. august 1980 til Justisdepartementet ytterste venstre fløy. Kyvik-saken gir et bilde av drøftet overvåkingssjef Gunnar Haarstad blant an­ hva man her står overfor. Med det utgangspunkt at overvåkingstjenesten net hva slags opplysninger som det var overvå• må følge med- i - innhente opplysninger om - de kingsmessig aktuelt å registrere: nevnte organisasjoners virksomhet, oppstår spørs­ målet om i hvilken utstrekning medlemsbestanden «2. Overvåkingstjenesten. . i disse organisasjoner kan være gjenstand for un­ Overvåkingstjenesten skal innhen~e ~pplysnm­ dersøkelser og registrering. I St.meld. nr. 18 gis det ger om personer, ~pper og orgamsasJoner s?m uttrykk for at det må være klart at overvåkingstje• kan mistenkes for a forberede eller foreta handlm­ nesten må kunne nedtegne 0l?plysnin~el? om en p~r­ ger som nevnt i overvåkingsinstruksens § 2 (§ 4. 1. sons politiske tilknytmng nar overvakmgsmesslge ledd). Slike opplysninger kan registr~res og oppbe:;­ grunner har gjort det nødvendig å feste oppmerk­ vares dersom det antas at opplysmngene kan fa somheten på vedkommende og at dette gjelder per­ betydning senere. soner som enten alene eller som medlemmer av Dersom tjenesten skal kunne utføre sin hoved­ grupper eller organisasjoner, kan mistenkes fOT" å opp$ave slik den er definert i instruksens § 2, og for5erede eller foreta handlinger som nevnt i over­ ogsa være i stand til å holde Justisdepartementet våkingsinstruksens § 2. løpende orientert om alle forhold av betydning for For at overvåkingstjenesten skal ha noen mulig­ rikets indre sikkerhet (instruksens § 3, litra a) er het for å følge med i de nevnte organisasjoners virI~­ det for det første nødvendig å feste oppmerksomhe­ somhet, er det ubetinget nødvendig at den har ov~r­ ten på enkelte partier/organisasjoner av ekstrem sikt over hvem som leder virksomheten, har de m­ karakter på begge politiske ytterlløyer. Hvorvidt ternasjonale forbindelser, de viktigste tillitsverv overvåkingstjenesten vil sette igang aktiv overvå• m.v. Avgrensningen av denne personkategori kan king med mannskapsinnsats i operasjoner, spaning selvsagt være vanskelig og volde tvil, men er opp­ m.v. overfor disse organisasjoner,SNO vil til enhver tia lysningene om personer nødvendig for å få et bilde være et prioriteringsspørsmål og avhengig av den av hva organisasjonene driver med og hvilke uten­ utvikling man kan se. Men uten kunnskap om disse landskontakter de har, må opplysningene - såvidt organisasjoner vil overvåkingstjenesten ikke kunne skjønnes - kunne nedtegnes uten hinder av instruk­ løse den oppgave den er på1agt. De opplysninger sens § 4, 3. ledd.» man kommer over må derfor oppbevares. Det dreier seg om flg.: b) St meld nr 18 (1980-81) og direktivet fra 1983 NKP (og dets ungdomsorganisasjon KU) om personellsikkerheten i den sivile forvaltning Det overvåkingsmessige grunnlag for dette vil man finne i den internasjonale situasjon som for I hvilken grad politisk virksomhet og tilhørighet tiden rår og det forhold at NKPs ledelse har meget fortsatt skulle ha betydning ved personkontroll ble Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 122 Dokument nr. 15 - 1995-96

I den senere tid har man vært mer forsiktig med å myndighetene eller myndighetspersoner (strl. gå ut med bakgrunnsinformasjoner innenfor per­ && 98, 99, 99a og 104a annet ledd). sonkon trollen. c. Hindre noens bruk av demokratiske rettigheter Imidlertid er AKP-(m-l) fortsatt registrerings­ ved vold, trusler eller a!].dre straffbare handlin­ verdig fordi partiet bl.a. har et p'rogram som inne­ ger (strl. kap. 10 blant~nnet). holder begrepet «væpna revolUSJon». d. Initiere eller organisere omfattende brudd på Hvem er sa registreringsverdige: norsk lov i den hensikt å svekke de lovlige myn­ digheters autoritet og deres evne til å styre i 1. Nominelle ledere. henhold til Grunnlov og lov (strl. § 140). 2. Tone-angivende personer. e. Drive omfattende desmformasjon rettet mot 3. De som har en konspirativ adferd. den offentlige opinion i den hensikt å destabili­ sere samfunnet eller hjelpe en potensiell fiendt­ lig makt (strl. § 97b og § 130). Regionale og lokale forhold må være avgjørende. f. Danne eller understøtte paramilitære grupper Det vil si at man må vurdere lokalt og sette ret­ (strl.§ 104a første ledd). ningslinjer fra sentralt hold til side. For øvrig vil g. Motta økonomisk støtte fra fremmed makt m.v. det med det første komme nærmere direktiver for i den hensikt å påvirke norsk opinion eller til registrering. partiformål (strl.§ 97a). h. Utføre organisert skadeverk/sabotasje mot of­ higaard mente at selv om mange gamle !'-KP-:­ fentlig eller privat eiendom i hensikt å destabi­ (m-l)ere i dag har forandret holdnmger. og SItter l lisere samfunnet og svekke de lovlige myndig­ ansvarsfulle stillinger, så skal man i realIteten fort­ heters autoritet. sette med registrenngen av AKP-(m-l). i. Anstifte omfattende forstyrrelse av offentlig ro Det er ingen uro i v~nte fra ve~stresid~n, heller og orden i hensikt å destabilisere samfunnet og ingen store saker som l overskuelIg fremtld vekker svekke de lovlige myndigheters autoritet (strr. venstresiden med, i deres øyne, rettferdige krav. På §§ 135 og 136).» den annen side er organisasjonen et potensiale som ligger der og som man derfor må følge.» Om virkemidlene heter det i rundskrivet: Kommisjonen legger til grunn at det i årene fra 1985 til 1987/88 skjedde en utvikling i hva som «Opplysninger om organisasjoner og gruJ?per som faller inn under ovennevnte kriterier, må l ut­ kunne være registreringsgrunnlag. Fra den omfat­ gangspunktet hentes fra åpne kilder. tende registrering som notatene fra 1984 og 1985 Hvis organisasjonen eller gruppen bare utgjør en beskrev, gikk man gradvis over til å begrense re­ latent trussel, vil det være riKtig a samle oppTysnin­ gistrering (i form av opprettelse av nye saker) til ger i arbeidsregistre og emnearkiv. Personer til­ «nominelle ledere, toneangivende personer og akti­ knyttet organisasjonen eller gruppen skal registre­ ve støttespillere», jf rundskriv 3/1988 som omtales res på sak dersom de deltar iledeIsen, er toneangi­ venae eller opptrer konspirativt. nedenfor. I samme periode opphørte forhåndsre• Hvis organisasjonen eller gruppen utgjør en ak­ gistreringen i personkontrolløyerned, jf Erstads tuell trussel mot den indre sikkerhet ved at den brev fra 1987. faktisk utfører handlinger som nevnt, skal såvel medlemmer som aktive sympatisører registreres (overvåkingssak eller observasjonssak). Det vil da være nødvendig for overvåkingstjenesten å skaffe e) Rundskriv 3/1988 om terrorisme og subversjon seg best mulig innsikt i organisasjonens virksom­ og tiden etter 1988 het. Aktuelle virkemidler vil være bruk av kon­ Den 18. april 1988 sendte overvåkingssjef Erstad fidensielle informanter, AT52, spaning, identifise­ ut rundskriv 3/1988 - Terrorisme og subversjon. ring av aktivister m.v. I de tilfeller aktive over­ Justisdepartementet fikk kopi av rundskrivet. våkingstiltak tas i bruk mot person, skal saken re­ gistreres som overvåkingssak. Det vises til Rundskrivet gir detaljerte instrukser om hvilke or­ Rundskriv til POT nr. 8/1979 og nr. 3/1978. ganisasjoner overvåkingstjenesten skal følge med Man minner om de vilkår for registrering som på, og om hva som skal registreres. I rundskrivet gis Overvåkingsinstruksens § 4 stiller opp. Til onente­ det innledningsvis uttrykk for at Overvåkingssen• ring vedlegges overvåkingssjefens brev av 23. janu­ tralen på møter og konferanser i løpet av «siste år» ar 1987 til.Tustisministeren vedrørende fortolkning har gitt muntlige signaler om at terrorisme skal av § 4. Justisdepartementet har ikke hatt innven­ dinger mot den regelforståelse som kommer til ut­ prioriteres foran personkontroll/subversjon. trykk i nevnte brev.» Om subversjon sies at man må «unngå at tjenes­ ten blir hengende i arbeidsmønstre som ikke svarer Brevet det vises til, er overvåkingsjef Erstads til det aktuelle trusselbilde og den vedtatte priori­ brev av 23. januar 1987 til justisministeren, som er tering». Virksomheten må innrettes mot organisa­ omtalt ovenfor. sjoner og grupper som kan mistenkes å forberede I rundskrivet gis det deretter en oversikt over eller foreta følgende typer handlinger:SNO hvilke organisasjoner og grupper som POTs virk­ somhet bør rettes mot. Dette gjelder AKP (m-l), «a. Støtte en fremmed makt før, under eller etter som anses som en latent undergravingsfare, NKP militært angrep på Norge (strl § 86). b. Forstyrre det lovlige styresett, den offentlige med ungdomsorganisasjoner og bedrifter, som an­ myndighetsutøvelse og den demokratiske pro­ ses som en latent trussel, og Nasjonalt Folkeparti sess i Norge ved organisert vold, trusler om vold med ungdomsorganisasjoner, som antas å være en eller andre straffbare handlinger rettet mot aktuell trussel. I tillegg nevnes en del andre organi­ sasjoner som ikke representerer noen aktuell un­ dergravingstrussel, og hvor heller ikke den latente 52) Telefonkontroll trussel antas å ha særlig stor betydning, men hvor Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Dokument nr. 15 - 1995-96 123

overvåkingstjenesten likevel bør ha en viss oversikt De viktigste endringer ved rundskrivet av 1988- r over virksomheten, og over hvem. s0I?- er ledere, sammenlignet med notatene fra 1982 og 1984 - er toneangivende eller benytter konspiratlve metoder. det ikke lenger kan opprettes sak på grunnlag av Det uttales om dette: plassering på valglister for NKP og AKP(m-l), og at heller ikke medlemskap og lokale tillitsverv i Organisasjoner og grupper POTs virksomhet AKP(m-l) gir grunnlag for sak. bør rettes mot. 4.3.1 Arbeidernes Kommunistiske Parti (Marxist­ Rundskrivet omtaler også andre organisasjoner. leninistene) - AKP (m-l) med tilhørende ung­ Om disse uttales: doms- og studentorganisasjon (RU og NKS) og bedrifter. Den vesentlige del av AKP (m-l)s virksom­ «4.3.4Andre organisasjoner. het antas nå og i overskuelit5. fremtid å ligge Overvåkingstjenesten bør ha en viss oversikt utenfor de rammer Overvakingsinstruksen over virksomheten i følgende organisasjoner, trekker opp for registrering av ekstrem poli­ og hvem som er ledere, toneangivende eller tisk virksomhet. benytter konspirative metoder: AKP (m-l) er av interesse for overvåkings• tjenesten først og fremst på grunn av innhol­ Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) det i det militærpolitiske program om «væp• Marxistisk-Leninistisk Forbund (MLF) net revolusjon». Dessuten utgjør partiets Internasjonale Sosialister holdning til lojalitet overfor statens lover en Folkereising mot Krig (FMK) undergravningstrussel. I AKP (m-l)s tilfelle Anarkistenes Organisasjon i Norden kan man således tale om en latent undergrav­ (ANORG) ningsfare. Dette forhold tilsier at politiet bør Syndikalistisk Forbund ha oversikt over sentrale personer i organisa­ sjonen, og hvilke metoder/strategier den til Ingen av disse organisasjoner antas å repre­ enhver tid kan tenkes å ta i bruk for å nå sine sentere noen aktuell undergravnin15strussel. politiske mål. Det er ikke et mål å ha full Heller ikke den latente trussel antas a være av mnsikt i den virksomhet som drives. særh&, stor betydning. Det er dog påkrevet at På denne bakgrunn bestemmer Overvå• overvakingstjenesten til enhver tid kan vite om kingssentralen at det skal foretas registrering disse organisasjoner utgjør noen trussel. De vil av og føres kontroll med: av Overvåkingssentralen jevnlig bli vurdert i forhold til Overvåkingsinstruksens § 4. a. Den nominelle ledelse på lands-, fylkes­ Opplysningene om ilisse organisasjoner må i og regionnivå. praksis hentes fra åpne kilder. De kan samles i b. Toneangivende personer og personer som emnearkiv og arbeidsregistre. Enkeltpersoner opptrer Konspirativt. som tilhører disse orgamsasjonene, bør regist­ reres på sak, dersom det foreligger mistanke om Disse retningslinjer gjelder kun i den ut­ at vedkommende vil spille pa organisasjonen strekning overvåkingstJenesten lokalt og re­ for å forberede eller gjennomføre straffbare gionalt finner at kontrollen kan skje uten at handlinger. den går utover høyere prioriterte oppgaver. Oppregning av organisasjoner under dette Man viser til pkt. 2 foran. punkt antas a omfatte de mest aktuelle. Over­ Opplysninger om mer perifere Rersoner våkingstjenesten må dessuten forsøke å følge kan det være aktuelt fortsatt å nedtegne i med i mulig nydannelse eller utvikling av grup­ arbeidsregister. I hvilken utstrekning dette per og organisasjoner som vil kunne ta i bruk bør skje, må vurderes av det enkelte tjenes­ ulovlige virkemidler for å nå sine mål. Slike tested. grupper og organisasjoner kan opptre som: 4.3.2 Norges Kommunistiske Parti - NKP med ungdomsorganisasjoner og bedrifter. NKP antas fortsatt å ha så nær tilknytning Kommunistiske front- og dekkorganisasjo­ til Sovjetunionens kommunistiske parti at ner det kan betraktes som en underavdeling av Freds- og pasifistorganisasjoner , dette. I relasjon til flere av de undergrav­ Natur- og miljøorganisasjoner ningsformer som er listet opp foran under Humanistiske organisasjoner pkt. 4.1, må NKP ansees som en latent trussel. Religiøse og livssynsorganisasjoner Det er derfor nødvendig at overvåkingstje• Ungdoms- og studentorganisasjoner nesten fortsatt registrerer de nominelle 1ede­ Flyktningeorganisasjoner re, samt de toneangivende personer og aktive Vennskaps-/sympati-/solidaritetsorganisa­ støttespillere i partiet. Valglister fra Rartiet sjoner. vil fortsatt være av interesse, men oppføring på valgliste er i seg selv ikke tilstrekkelig I den utstrekning man kommer over opplys­ grunnlag for registrering på sak. ninger som bør tas vare på, forholdes som be­ Også når det gjelder NKP, må overvåkings• stemt ovenfor. I utgangspunktet dreier det seg tjenesten lokalt og regionaltSNO vurdere hvor om emne- og arbeidsregisteropplysninger. Ved store ressurser som kan settes inn uten at det mistanke om forberedelse til straffbare hand­ går utover høyere prioritert arbeid. linger, skal personene registreres på sak. Man 4.3.3 Nasjonalt Folkeparti med ungdomsorganisa­ minner igjen om at medlemskap i seg selv ikke sjoner. gir grunnlag for registrering pa sak. Den ekstreme høyreside har fortsatt et po­ Hva angår front- og dekkorganisasjoner bemer­ tensiale for politisk motivert voldsanvendel­ kes: se. Det antas å være en aktuell trussel, særlig i relasjon tillitra c. og f. foran .... For å forstå virksomheten i slike organisasjoner Den lokale"og regionale vurdering av og vite noe om deres hensikt, er det viktig å kjenne ressursinnsatsen som er nevnt under de to «moderpartiet» og den politiske tilhørighet organi­ foregående avsnitt, gjelder også her.» sasjonen har. Det er ikke tilstrekkelig å ha kjenn- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

124 Dokument nr. 15 - 1995-96

skap til front- og dekkorganisasjoner alene, selv om tvangsmidler ikke må innebære et uforholdsmessig det er disse som opptrer aktivt utad.» inngrep, jf under kommisjq.pens vurdering i 9.4.3. Metoder som har karakter av tvangsmidler, slik Overvåkingssjef Erstad har i sin forklaring til som ransaking og beslag, eller som er et inngrep i kommisjonen karakterisert rundskriv 3/88 som et borgernes rettsområde, slik som postkontroll og te­ prioriteringsrundskriv. Terrorisme skal prioriteres lefonavlytting, krever lovhjemmel i kraft av legali­ foran personkontroll og subversjon. Erstad fremhe­ tetsprinsippet, jf 6.2.4 og 9.4.2. ver at hans brev av 23. januar 1987, som rundskri­ Ved etterforsking av straffesaker gjelder straffe­ vet uttrykkelig viser til, er en sentral fortolknings­ prosesslovens og påtaleinstruksens regler. Av sær• kilde for rundskrivet. Erstad uttaler at for organi­ lig interesse for granskingen er straffeprosesslo­ sasjoners og gruppers virksomhet bygger rundskri­ vens regler om ransaking og beslag, som er nær• vet på at de kategorier tillitsvalgte som er nevnt mere fremstilt under 8.1.4.5 nedenfor. kan mistenkes for å fremme sitt partis interesser i Enkelte etterforskingsmetoder innebærer at det strid med de straffebestemmelser det er vist til i foretas handlinger som i utgangspunktet er forbudt overvåkingsinstruksens § 2. Man så det altså slik at ved lov, men slik at det i visse situasjoner er hjem­ det var en formodning for at personer med ledelses­ mel for at retten eller påtalemyndigheten kan sam­ funksjoner i disse organisasjonene kunne misten­ tykke til bruk av metoden. Dette gjelder brev-, tele­ kes for å foreta eller å kunne forberede handlinger i gram- og telefonkontroll, jf 8.1.4.3, ransaking og strid med disse bestemmelser. beslag, jf 8.1.4.5, og hemmelig fjernsynsovervåking Mot slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av av offentlig sted eller arbeidssted, jf 8.1.4.4. 1990-tallet ga ledelsen ved Overvåkingssentralen Andre metoder kan være forbudt og straffbare på flere møter uttrykk for at den ekstreme høyresi­ uten at det foreligger hjemmel for samtykke fra den skal prioriteres. påtalemyndigheten eller retten. Dette gjelder På overvåkingstjenestens landskonferanse i 1992 romavlytting, jf 8.1.4.2. la overvåkingssjef Grøndahl frem prioriteringer for At en etterforskingsmetode ikke er forbudt ved tjenesten. Han uttalte at «rundskriv 3/88 fortsatt lov, betyr ikke uten videre at den er tillatt. Enkelte har gyldighet med unntak av venstresiden». metoder er slike inngrep i borgernes rettsområde at de krever hjemmel i lov etter legalitetsprinsippet, jf ovenfor. Høyesterett har dessuten i avgjørelser i Rt 1984 side 1076 og 1992 side 1088 fastslått at såkalte ekstraordinære etterforskingsmetoder, slik som in­ 8.1.4. Rettsregler, rundskriv mv om metoder filtrasjon og provokasjon, er underlagt skranker 8.1.4.1. Innledning som i mangel av lovregulering beror på de alminne­ Overvåkingsinstruksene inneholder i meget be­ lige rettsprinsipper som ligger til grunn for straf­ skjeden utstrekning regler om overvåkingstjenes• ferettspleien. tens metoder. Om overvåkingsinstruksenes regler Felles for reglene om straffeprosessuelle tvangs­ om kilder og kildevern vises til 8.2.4.1. midler og reglene om post-, telegram- og telefon­ Overvåkingspolitiets virksomhet er i likhet med kontroll, er at slike midler bare kan brukes ved politiet for øvrig underlagt bestemmelsene i politi­ etterforskning av straffesaker, basert på nærmere loven og politiinstruksen. Politiloven av 3. mars kvalifisert mistanke. Ved overvåkingstjenestens fo­ 1936 nr 3 og den tidligere politiinstruks av 6. febru­ rebyggende virksomhet er det ikke hjemmel for ar 1920 inneholder ikke bestemmelser som er av bruk av slike midler. nevneverdig interesse for kommisjonens gransking Overvåkingstjenestens forebyggende overvå• av overvåkingstjenestens metoder. Aven viss inter­ kings- og registreringsvirksomhet består i stor grad esse er imidlertid den nye politiinstruks, fastsatt av innhenting og bearbeiding av informasjon med ved kronprinsregentens resolusjon av 22. juni 1990 sikte på å forebygge og motvirke anslag mot rikets § 3-1 første ledd, der det er fastslått at politiet ved sikkerhet i saker der det ikke er grunnlag for etter­ iverksettelse og gjennomføring aven tjenestehand­ forsking. Denne virksomheten er blant annet basert ling kan gripe inn på den måte og med de midler på informasjon fra åpne kilder, fra personlige kil­ som er lovlige der og informanter, og på observasjon, spaning og skygging. Politiet må ofte opptre skjult for å kunne «og som finnes nødvendige og forholdsmessige i oppnå de tilsiktete resultater. Slike metoder, som betraktning av situasjonens alvor, tjenestehandIin­ for øvrig også brukes ved etterforsking av straffe­ gens art og formål og omstendighetene forøvrig». saker, er ikke lovregulert og krever i alminnelighet SNOneppe lovhjemmel, jf 8.1.4.6 og 9.4.2. En tilsvarende bestemmelse er også tatt inn i po­ Dersom metodene for innhenting av opplysnin­ litiloven av 4. august 1995 nr 53 § 6 annet ledd. ger har karakter av aktiv overvåking, gjelder imid­ Bestemmelsene har sammenheng med det alminne­ lertid fra 1970 som begrensning for overvåkingstje• lige forholdsmessighetsprinsipp i strafferettsplei­ nesten at tiltakene ikke kan iverksettes på grunn­ en,53 som stiller krav om at straffeprosessuelle lag av lovlig politisk virksomhet eller lovlig politisk medlemskap alene, jf 8.1.3.2. Overvåkingsinstruksene definerer ikke nærmere hvilke metoder som skal anses som overvåking. Om 53) Se bl a strprl § 174 og § 184 om pågripelse og fengsling. jf Bjerke og Kelserud Straffeprosessloven med kommentarer I dette vises til 8.2.1. Kommisjonens vurdering av side 461-462 bruk av aktive overvåkingstiltak fremgår av 9.6.