Forsvar Folkeavstemminga! Fortsatt Kamp Mot EØS! Hvor Går Velferdsstaten? Nettpublisering Ved Forvaltningsorgan for Akps Partihistorie ( 2014

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forsvar Folkeavstemminga! Fortsatt Kamp Mot EØS! Hvor Går Velferdsstaten? Nettpublisering Ved Forvaltningsorgan for Akps Partihistorie ( 2014 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2014 Rød Ungdoms blad Nr. 2-1995 Pris: kr. 10,- Nazist eller innvandringsmotstander? aps FJ 4<c• ligr j r;; -Li1.1--1 SELVFØLGELIG!!! Knallhard klassekamp i Danmark Fremskrittspartiet, to skritt tilbake og ett til høyre? Forsvar folkeavstemminga! Fortsatt kamp mot EØS! Hvor går velferdsstaten? Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2014 SLANK NOK? Sosialistisk Nittiåras skjønnhetsideal er anorektikere med silikonpupper. Kapitalismen har skapt et pervertert menneskesyn hvor idealet er å ligne en datamanipulert Ungdom...? blanding av Twiggy, frk. Smith og Sissel Kyrkjebø. 111111.1.- 11/1111110111•••••■~."---71111~~~~" Sosialistisk Ungdom har fremma et forslag til SVs prinsipprogram, de foreslår at SV skal være for kortere ar- beidstid uten full lønnskompensasjon for alle. I følge SU vil dette gi økt sysselsetting og mindre forbruk. Dette er ikke annet enn rein moralisme og en trussel mot arbeidsfolks rettigheter. Å ikke gi full lønnskompensasjon for alle vil bety inntektsnedgang for mange grupper, en nedgang de ikke vil klare å leve med. SU sier så og si rett ut at vanlige arbeidsfolk tar arbeidsplassene fra andre og at det er blant andre unge arbeidere og folk i typiske kvinneyrker som forbruker for mye. Med dette utspillet sender SU ballen rett i fanget på permitteringskåte bedriftsledere. De viser at dei motsetning til moderpartiet sitt, ikke bare er et haleheng til regjeringas arbeiderfiendtlige politikk, men faktisk går noen skritt foran. Nå er det jo mulig at SU faktisk er for en utjevning av lønnsnivået, men de kan ikke ha forstått mye av det norske samfunnet hvis de tror de kan få til det ved å gi folk mindre lønn. Hvis arbeidsgiverne slipper å gi lønnskompensasjon, er det faktisk de som får beholde pengene, de gir dem ikke bort på gata. Vi får ikke noen utjevning av forskjellene i samfunnet ved å gi arbeidsfolk mindre i lønn. Den eneste måten å få til en utjevning er ved at det undertrykte flertallet tar makta fra den snyltende overklassen. SU kaller seg sosialister, men nekter å se at det Foto: Sigurd Jorde. finnes klasser i Norge, og at det faktisk er borgerskapet som sitter med makta. Norsk Hydro skal løse Etter å ha sett dette forslaget syns vi i Rød Ungdom at det vil være helt naturlig om SU skifter navn. Hva med Solheims verdens sultproblemer ! Ungdom? Det er mye bra og viktig å bruke penger på. Vi roser spesielt Norsk Forskningsråd for å velge ut prisverdige og interessante prosjekter å dele ut millionene sine til. Ansvarlig utgiver og redaktør: Siste nytt er at rådet skal være med og sponse Hydros Jorunn Folkvord "Redd alle de sultne barna"- program. Redaksjon dette nummer: Kaia Storvik, Marte Ryste, Hugo Ellseth, Tor Friestad, Sigurd Jor- Norsk Hydro har nemlig kommet opp med en genial de, Lisa Ellensdatter og Erik Kruse plan for hvordan vi kan løse verdens sult problemer. Vi Formgiving: Rebell-artDesign gjødsler rett og slett bare havbunnen med lure minera- Adresse: Rebell Rød Ungdoms avis, ler. Før vi vet ordet av det har plantelivet i havet blitt Osterhausgt. 27, 0183 Oslo rikere, fiskene blitt store og vips - så har vi mat nok til E-post: [email protected] alle. Artikler som er signert står for artikkelforfatte- Konspiratoriske hoder vil kanskje mistenke Hydro for rens eget syn, og trenger ikke være sammenfal- å ville tjene penger på å kvitte seg med overskuddslagre lende med Rød Ungdoms av kunstgjødsel, men vi i Rebell takker Hydro og Norsk Ettertrykk er tillatt hvis kilde oppgis. forskningsråd for deres innsats for verdens fattige. R u 2 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2014 Sommerens eneste vakre eventyr: Rød Ungdoms sommerleir ! I år kommer Rød Ungdoms fra den hverdagen de ellers er i. Vi vil at egen leirkino, bokkafe, sangkor og sommerleiren skal være et sted hvor musikkverksted. En annen viktig del av sommerleir til å være på Hove man slipper at jenter blir undertrykt kulturarbeidet er hva som blir laga på eller at noen lever fett på andres bekost- leiren. Alle får muligheten til å ikke leirsted, på Tromøy utafor ning. Rød Ungdom slåss for sosialisme, bare se på hva andre har laga før, men og vi vil at leirene våre skal gjenspeile også spikre sammen egen kultur i form Arendal, fra 30. juli til 5. au- det, forteller Harald. av teater, sanger, rollespill og ellers hva man måtte føle for. Det er et poeng at gust. Tema for leiren er: sosia- SOSIALISME ELLER... kultur ikke blir noe for de få, men Tema for sommerleiren er sosialisme felleseie for alle på leiren, sier Harald. lisme eller barbari. eller barbari. -Kulturarbeid har stått sterkt på - Samfunnet i dag er styrt av penger, og venstresida i Norge. Under kampen mot Rød Ungdom har en lang tradisjon med ikke av folk. Hensynet til borgerskapets EEC i 72 var visesang og gateteater en å arrangere sommerleire. Gjennom å privilegier går framfor hensynet til van- viktig del av det politiske arbeidet. Kul- kombinere politikk og ferie har tusen- lige folks ve og vel. RU kaller dette turen tilhører ikke ansatte på vis av mennesker kommet i kontakt systemet kapitalisme. Krigen i Nasjonalteateret eller yrkesmusikere, med RU, diskutert politikk og fått ei uke Kurdistan, oppblomstringa av bordel- den må bli et uttrykk for folkelig orga- med ferie og sol. ler, tilpassninga til EU og arbeidsløshe- nisering og politikk, avslutter Harald. ten er utslag av dette systemet forklarer Harald. Og fortsetter; motstykket til TRADISJON "Rød Ungdoms sommerleir 95 kommer klassestaten Norge er sosialisme. Den Det er ikke første gang det arrangeres for alltid til å forandre hva folk legger i eneste måten å stoppe undertrykking og leir på Tromøya leirsted. Så tidlig som ordet sommerleir", sier Harald Selvær klasseskille på er gjennom ekte folke- 1967 holdt SUF sin første sommerleir fra sommerleirkomiteen. styre og sjølbestemmelse. Vi vil stille på Tromøya. De første leirene fungerte disse to alternativene opp mot hveran- samlende for venstresida, og la grunn- -Leiren vil være en sammensmelting av dre. Hvilken vei skal utviklinga gå? laget for ml-bevegelsen. Det var på radikal ungdom, revolusjonær kultur, Skal vi fortsatt følge borgernes rotterace sommerleirene man starta diskusjone- lange netter og spennende diskusjoner. etter profitt, eller snu utviklinga mot ne om anti-imperialisme, kamp mot Dette pluss den "herlige folkedemokrati og sosialisme? spør EEC, og danning av et kommunistisk sørlandsommeren" vil sørge for en vel- Harald. parti. lykka leir. For ungdom er sommerferi- I år kommer det også til å være en Rød en enten sommerjobb eller rein ferie. KULTUR Front leir som arrangeres av RV og RUs sommerleir er på den ene sida -Vi kommer til å legge stor vekt på AKP. Denne leiren kommer til å være ferie, men også et sted hvor folk aktivt kultur og kulturarbeide på årets som- på Strand leirsted fra 9.-16. juli. former ei uke sammen med andre. Vi merleir. Flere band kommer til å spille ønsker at de som er på leiren skal få fri på leiren. Det kommer til å være en „ir Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2014 Vi lister oss så stilt på tå, når vi skal bryte lover Mange av de norske lovene går synes at en desentralisert skolestruktur sjøl om alle som blei berørt av sammen- på barnetrinnet skal prioriteres foran slåinga var mot konkluderte kommu- ut på å sikre det borgerlige ungdomstrinnet. Dette tolker altså by- nen med at de ikke kunne se: "at det styret som støtte til nedleggelse av en gjennom høringsrunden har dukket opp demokratiet i Norge. ungdomsskole, til tross for at noen nye momenter som skulle tilsi en arbeidsgruppas entydige konklusjon annen konklusjon enn den som er lagt var: "Utvalget vil beholde fram i høringsutkastet." Dermed ble det Det betyr blant annet at folk skal få vite skolestrukturen i Sentrum Sør slik den vedtatt at Ulrikken skal legges ned. hva politikerne har tenkt til å gjøre før er i dag". de gjør det, og at politikerne skal følge Sjøl om vi har flotte ord som medbe- lovene. Allikevel brøyt bystyret i Ber- Kravet om lovlighetskontroll blei av- gen ikke mindre enn 7 bestemmelser i 4 stemmelse, lokaldemokrati og vist fra bystyret med begrunnelsen at brukermedvirkning, betyr dette hverken forskjellige lover, for å legge ned en vedtaket ikke var endelig. Etter at by- at vi skal få være med å bestemme, at det ungdomsskole. styret hadde bestemt at de to skolene er mer demokrati lokalt eller at bruker- skulle slåes sammen, så ble nemlig ne har rett til å være med å ta avgjørelser I Sentrum Sør i Bergen er det to saken sendt ut på høring til lærere, om f. eks. skoler eller sjukehus. Det her ungdomsskoler, Gimle og Ulrikken. Fra elever og foreldre. På den måten skulle er bare ord som skal få oss til å tro at ting høsten av skal det bare være en, det alle få lov til å være med å bestemme foregår på demokratisk vis. Når myn- bestemte bystyret før jul. Det vanlige hvilken skole som skulle legges ned. dighetene trenger det, så overser de når det er nedskjæringer på skoler, er at lovene, de bryter reglene og ser bort fra elever, lærere og foreldre får vite om De aller fleste høringsinstansene var forskriftene. det på forhånd. Da får de i hvert fall mot sammenslåing og påpekte hvor van- mulighet til å protestere sjøl om det skelig det ville bli å lage et ålreit miljø Fortsatt slåss de i Bergen for å få om- sjelden hjelper. Ingen fikk vite om sam- på en så stor skole. Spesielt var dette gjort vedtaket, men det er lite som tyder menslåinga av Ulrikken og Gimle.
Recommended publications
  • Årsmelding 1976
    UNIVERSITETET I BERGEN ÅRSMELDING 1976 FRA DET AKADEMISKE KOLLEGIUM UTGITT AV UNIVERSITETSDIREKTØREN REDAKSJON AVDELING FOR OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Qmslagsbilde: De prekliniske institutter, Arstadvollen. Bygningen ble tatt i bruk høstsemesterct 1966, og den er tegnet av arkitektenc MNAL Gunnar Fougner og Einar MyklcVust. Anatomisk, Biokjemisk og Fysiologisk institutt har sine lokaler her. ISBN-82-7127U30-3 Innhold Det akademiske kollegium 5 Bergens Museumsråd 5 Universitetets personale 5 Minneord 5 Avskjed i nåde 6 Utncvninger av professorcr og dosentcr 7 Administrasjonen 14 Oversikt over personalet 17 Forholdstall 19 Studerende ved Universitetet i Bergen 20 Nye studenter 1976 20 Registrerte studentcr 22 Fagoversikt 22 Eksamenet' og grader 28 Doktorgrader 28 Licentiatgrader 29 Magistergrader 30 Hislorisk-filosofisk embetseksamen 32 Matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen 40 Samfunnsvitenskapelig embetseksamen 47 Psykologisk embetseksamen 49 Juridisk embetseksamen 52 Medisinsk embetseksamen 53 Odontologisk embetseksamen 54 Bygninger 55 Publikasjoncr 55 Årsfesten 55 De vitenskapelige samlingene 56 Representasjon 57 Rektors representasjon 57 Representasjon i styrer og utvalg 57 Legaler og fond dl! Legaler og fond som luner lii eller blir Myri av L'niviiMt ni i Bergen i>2 Utdeling av legaler og fond dl Æresbevisninger ... 6't Prisoppgåver d*i Gåver ti') Regnskap 7(1 Det historisk-tilosofiske fakultet 75 De enkelte instituttet- 75 Det materuatisk-naturvitcnskapeligc fakultet 113 De enkelte institutter 113 Det medisinske fakultet 198 De enkelte institutter 198 Det odontologiske fakultet 273 De enkelte institutter 273 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 284 De enkelte institutter 284 Avdeling for elektronisk databehandling 312 Avdeling for helsekontroll 318 Det pedagogiske seminar 319 Opplysningsarbeid 323 Sommerkurs 329 Universitetsbiblioteket 333 DET AKADEMISKE KOLLEGIUM UNIVERSITETETS PERSONALE Professor Arnc-Johan Henrichsen, rektor.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Noen Utviklingstrekk Ved Ytre Høyre I Norge, 2000-2020
    Arbeidsnotat publisert av Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo i anledning ti år etter terrorangrepet 22. juli, 2011. Noen utviklingstrekk ved ytre høyre i Norge, 2000-2020 Anders Ravik Jupskås, Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Universitetet i Oslo 22. juli, 2011, ble Norge rammet av et ekstremt terrorangrep. Terroristen bombet først regjeringskvartalet før han dro videre til Arbeiderpartiets Ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya hvor han gjennomførte en massakre.1 Til sammen ble 77 personer drept. 8 mistet livet da bomben gikk av i Oslo sentrum, mens 69 personer ble skutt og drept på Utøya, 33 av disse var under 18 år. Etter å ha først blitt feiltolket som et jihadistisk terrorangrep i timene etter bomben, ble angrepet raskt koblet til ytre høyre og særlig den fremvoksende islamfiendtlige bevegelsen med nettsteder som Gates of Vienna og grupper som English Defence League.2 Like før angrepet sendte terroristen ut et såkalt «manifest» som viste at han hentet inspirasjon fra tradisjonell høyreekstremisme, islamfiendtlige strømninger, amerikansk paleo-konservatisme, anti-feminisme, revolusjonær teori, samt diverse konspirasjonsteorier, som Eurabia.3 Etter angrepet ble det klart at han tidligere hadde vært medlem av det høyrepopulistiske Fremskrittspartiet (FrP), men meldt seg ut fordi han mente de ikke var ekstreme nok. Han hadde også vært aktiv på alternative høyreorienterte nettsteder som Document.no. Angrepet førte til at det ble rettet et kritisk søkelys på den islamfiendtlige aktivismen. Og selv om angrepet i liten grad ble oppfattet å være partipolitisk, ble FrP konfrontert med uttalelser om «snikislamisering» og påstander om at Arbeiderpartiet ønsket «å bytte ut norsk kultur med ‘flerkultur’».
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1997 (NOS C478)
    oges oisiee saisikk Oicia Saisics o oway Strtnvlt 1997 Strtn Eltn 1997 Sttt ntrlbrå • Sttt r Oso-Kogsige r ffll I ee seie uisees oesakeig imæsaisikk saisikk a saisiske ttt egskassyseme og esuae a sesiee eige og uesøkese Seie a øs og ems eease- og okumeasosomå eseasoe ske eseig i om a aee igue og øeig iomaso om aamaeiae isamigs- og eaeiigsmeoe sam egee og eiisoe I iegg gis e e ko oesik oe oeesuaee Seie omae også uikasoee Saisisk åok isoisk saisikk og egioasaisikk sam Saae o osk saisikk og eiise i osk saisikk Offl Sttt f is seies cosiss maiy o imay saisics saisics om saisica accouig r sysems a esus o secia cesuses a sueys o eeece a ocume- aio uoses eseaio is asicay i e om o aes igues a ecessay iomaio aou aa coecio a ocessig meos a coces a eiiios I aiio a so oeiew o e mai esus is gie e seies aso icues e uicaios Saisica Yeaook isoica Saisics a egioa Saisics as we as Saas o owegia Saisics a Guie o owegia Saisics C Saisisk seayå seeme 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-573-7 ISS -97 Stndrdtn tbllr Sbl n tbl Sbl a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Enrpp Ogae mage aa o aaiae 1 ag Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Enrd u i oiiske aie eeseae Mie e 5 ess a 5 o ui Semmea a e uke eee emoye Soigsag Mie e 5 ess a 5 o ui ag a e uke eee emoye 0,0 ageakig oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ykk ac uigykk ee sie oige ugae eise sice e eious issue Norges offisielle statistikk Strtnvlt 1997 rrd
    [Show full text]
  • 8. Granskingen Av Politiets Overvåkingstjene~Te
    ~~ r Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 110 Dokument nr. 15 - 1995-96 [!J,up-nik~ rJfff~ff,1w «Femtekolonister. 7.11. EN NY TRUSSEL FRA HØYRE a) De militære sjefer skal regne med at femtekolo­ Som det fremgår av pkt 8.4.10, ble den ekstreme nister vil komme til å bli satt inn før eller samti­ høyreside - med unntak for den første etterkrigstid dig med væpnet angrep - ikke omfattet med noen særlig interesse før etter l. mai 1979, da det ble klart at enkelte grupper c) De militære sjeferplikter med de midler de rår anvendte vold. Fra dette tidspunkt, og særlig etter over, og sikre mobiliseringen og de væpnede Hadelands-drapene i 1981; kom grupper på den styrker mot femtekolonister.»» ekstreme høyreside for alvor i søkelyset. I løpet av 1980-tallet skjedde det en omfattende c::;:J Retten fant at fordi meldingene ikke benyttet omprioritering av overvåkingspolitiets innsats, ~ navn på eksisterende grupperinger eller satte grup­ med nedprioritering av venstresiden og oppriori­ OJ pedannelser i forbindelse med navn på bedrifter, tering av grupperinger med nynazistisk og rasistisk O skoler eller andre eksisterende institusjoner, var de ideologi som utøvde vold eller kunne mistenkes for i 'lamsvar med Forsvarssjefens direktiv. å kunne ty til voldsbruk. 8. Granskingen av Politiets overvåkingstjene~te 8.1. INSTRUKSER OG RETNINGSLINJER OM tjenestens bruk av ulike metoder. Der slike metoder REGISTRERING OG INNHENTING AV krever hjemmel i lov, redegjøres ikke bare for in­ OPPLYSNINGER struksene, men også for de rammer lovverket setter. 8.1.1. Innledning Av hensyn til sammenhengen behandles bestem­ I kapitlet her skal beskrives instrukser og ret­ melser om bruk av opplysninger ved personkontroll ningslinjer som er gitt for overvåkingstjenesten.
    [Show full text]
  • La Montée Des Extrêmes Droites En Europe
    LA MONTÉE DES EXTRÊMES DROITES EN EUROPE Collectif de Vigilance 69 contre l‘extrême droite Agir pour l’égalité, Attac, Collectif villeurbannais pour un rassemblement antilibéral, Comité de solidarité avec le peuple grec, Confédération nationale du travail - Éducation, Ensemble !, Europe Écologie les Verts, Fédération syndicale unitaire, Homosexualité et Socialisme, Ligue des droits de l’Homme, Mouvement français pour le planning familial, Nouveau parti anticapitaliste, Parti communiste français, Parti de gauche, Ras l’front, Réseau des MJC de Lyon, Solidaires - Éducation, Union nationale des étudiants de France Septembre 2018 – Seconde édition augmentée Ce document est une version revue, corrigée et augmentée de la brochure réalisée par le Comité de solidarité avec le peuple grec (CSPG) de Lyon lors de la Journée d’information publique « Organisons-nous contre l’extrême-droite » qui s’est déroulée à Lyon, Espace Jean Couty, le 11 novembre 2017. Cette journée était organisée par le Comité de Vigilance 69 contre l’extrême droite avec la participation d’Acrimed , des Amis du Monde diplomatique, de la Coordination des groupes anarchistes (CGA) , et du Comité de solidarité avec le peuple grec (CSPG-Lyon). Par rapport à la parution d’avril 2018, cette seconde édition se veut plus complète, avec une actualisation pour l’Europe du Nord (Danemark, Norvège, Suède, Finlande), l’Europe de l’Ouest (France, Allemagne), l’Europe du Sud (Italie), l’Europe du Sud-Est (Grèce, Slovénie, Bosnie, Serbie, Croatie, Bulgarie, Roumanie), l’Europe centrale (Autriche,
    [Show full text]
  • Notat: 4 /12 Utviklingstrekk I Norsk Høgreekstremisme
    NOTAT: 4 /12 UTVIKLINGSTREKK I NORSK HØGREEKSTREMISME Øivind Strømmen Journalist 17.01.2012 www.22julikommisjonen.no 22. juli-kommisjonen, Pb 742 Sentrum, 0106 OSLO E-POST [email protected]; 1 Øyvind Strømmen: Utviklingstrekk i norsk høgreekstremisme Utviklingstrekk i norsk høgreekstremisme Disse litterære antisemittene må omgås et stort dilemma. De beveger seg alltid på kanten av pogromen, de smaker på den, men de passer seg for å bli like aktive i den som de medborgere som er mindre tynget av intellekt. Carl von Ossietzky, 19321 Innleiing I boka New British Fascism – som omhandlar det ytterleggåande britiske nasjonalistpartiet British National Party (BNP) – kjem Matthew J. Goodwin med ein del innleiande betraktningar om høgreekstremisme og fascisme som også kan vera verd å taka med her.2 Han syner fyrst til at det er omstridd kva som er den ideologiske kjerna i fascismen, men at fascismen ofte vektlegg ei nasjonal krise eller ein nasjonal nedgang sterkt, og byggjer på ei myte om nasjonal gjenfødsle eller fornying, samt på populistisk ultranasjonalisme. Goodwin kviler her på ein av dei mest nytta definisjonane i moderne forsking på fascismen som ideologi, Roger Griffins:3 [F]ascisme kan best skildrast som ein revolusjonær form for nasjonalisme som har ein politisk, sosial og etisk revolusjon som mål, og ynskjer å forma 'folket' til ei dynamisk nasjonal eining under nye elitar med heroiske verdiar. Kjernemyta i dette prosjektet er at det berre er ei populistisk, klasseoverskridande rørsle for reingjerande, reinsande nasjonal gjenfødsle som kan stogga bølgja av dekadanse. Som Goodwin skriv har «ikkje alle høgreekstreme parti [...] røter i denne tradisjonen» - nyfascistiske og nynazistiske rørsler kan snarare sjåast på som greiner i eit større tre.
    [Show full text]
  • «Kan En Neger Være Julenisse?»
    «Kan en neger være julenisse?» Konflikttemaer i innvandringsdebatten i norske debattprogrammer 1970-2019 SCANPUB-rapport1, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, Bergen 2020 Ingeborg Hedda Paulsen Rapporten gir en kvantitativ oversikt over hvilke temaer som er diskutert i relasjon til innvandring i norske debattprogrammer mellom 1970 og 2019 på NRK og TV2. De siste femti årene har innvandring gått fra å være et marginalt og ikke-politisk tema i TV-debattene til å bli et tema som diskuteres fra ulike synspunkter, koblet til partipolitikk, nasjonal sikkerhet og kulturelle utfordringer. Konflikttemaene som tas opp i innvandringsdebatten reflekterer dagsaktuelle, ytre hendelser og gjenspeiler den generelle offentlige debatten om innvandring i Norge (Hovden og Mjelde 2019a, Gripsrud 2019, Hagelund 2020). Utviklingen i debattene er påvirket av konkurransen mellom NRK og TV2 og debattsjangerens utvikling. Innvandringsdebatten kan ikke tematisk knyttes til populisme, men har gjennomgående blitt mer politisert i tidsperioden som er undersøkt. 1 Rapporten er ikke korrekturlest 1 Innhold ................................................................................................................................................................................ 1 «Kan en neger være julenisse?» ............................................................................................................................. 1 Konflikttemaer i innvandringsdebatten i norske debattprogrammer 1970-2019 .................................................
    [Show full text]
  • State Funding and Intra-Party Dynamics
    State Funding and Intra-Party Dynamics: Exploring the Impact of State Funding on Staffing, Centralisation, and Electoral Participation in New Minor Parties in Norway and Italy Volume I of II Submitted by Torill Stavenes to the University of Exeter as a thesis for the degree of Doctor of Philosophy in Politics in September 2018 This thesis is available for Library use on the understanding that it is copyright material and that no quotation from the thesis may be published without proper acknowledgement. I certify that all material in this thesis which is not my own work has been identified and that no material has previously been submitted and approved for the award of a degree by this or any other University. Signature ……………………………………………… 1 This page is intentionally left blank 2 Abstract State funding is currently provided to parties in most first and second wave democracies. For European political parties, state funding has come to constitute a majority of their income. Existing studies have found that state funding is linked with staffing, shifting structures of intra-party power (centralisation), and continued pursuit of constitutive function, i.e. electoral participation (survival). However, the results are far from unequivocal. In consequence, we have only a limited understanding of the ways in which state funds shape contemporary parties, and in particular, the extent to which state funding fosters or hinders the performance of political parties’ crucial linkage function between citizens and the state. This thesis addresses this limitation, by analysing the impact of state funding in parties where this impact is most likely to manifest itself, namely in newly established (post-1980) and electorally minor parties (with less than 10 percent of the vote).
    [Show full text]
  • Årsmelding 1975
    UNIVERSITETET I BERGEN ÅRSMELDING 1975 FRÅ DET AKADEMISKE KOLLEGIUM U 7 VITT AV I '.V/1 -ERSI TE TSDIREK TOREN REDAKSJON AVDELING FOR OPPLYSNINGSVERKSEMD Omslagsbilete: . «Den gamle museumsbygningen» frå 1867 med sidcfloyar frå 1898. Byg- ningen innehold botaniske, geologiske og zoologiske samlingar. og insti- tutt- og undervisningsrom for Zoologisk museum. ISBN 82-7127-024-9 i!) Innhald Det akademiske kollegium 5 Bergens Museumsråd 5 Universitetets personale 5 Avskil i nåde 5 Utnemningar av professorar og dosent ar 5 Administrasjonen 10 Oversyn over personalet 13 Hoveslal 15 Studerande ved Universitetet i Bergen 15 N"ye studentar 1975 15 Registrerte studentar 17 Fagoversyn 18 Ærcsdokiorar 21, 46 Eksamenar og gradar 21 Doktorgradar 21 Licentiatgradar 23 Masristergradar 23 Historisk-filosofisk embetseksamen 25 Ma'ematisk-naturvitskaplcg embtiseksamcn 32 Psykologisk embetseksamen 38 Samfunnsvitskapleg embetseksamen 39 Medisinsk embetseksamen 41 Odontologisk embetseksamen 43 Bygningar 43 Kunstutsmykking 44 Publikasjonar 45 Årsfesten 45 Bergens Muscuin/Universilelel i Bergen 150 år 45 Dei vitskaplege samlingane 47 Representasjon 48 Rektors representasjon 48 Representasjon i styre og utval 48 Legat og fond 53 Legal og fond som hoyrer I il eller blir Myrde av Universitetet i Bergen .' 53 Utdeling av legal og fond 54 Prisloner 59 Prisoppgaver 59 Gaver 59 Rekneskap 60 Del hislorisk-filosofiske fakultet 63 Dei einskilde institutta 65 Del lnaiematisk-natuiviiskaplege fakultet 106 Dei einskilde institutta 106 Del medisinske fakultet 192 Dei einskilde institutta 192 Det odontologiske fak.illei 261 Dei einskilde institutta 261 Del samliinnsvitskaplcge fakultet 274 Di i einskilde iuslilulia 274 Audiovisuell avdeling 302 Avdeling for elektronisk databehandling 304 Avdeling for helsekontroll 309 Del pedagogiske seminar 310 Opplysningsarbeid 312 Scnnmarkurs .
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1993
    C 17 oges oisiee saisikk Sortigsage 1993 Saisisk seayå • Saisics oway Ol-Knvnr 199 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Ogae mage aa o aaiae Ogae mage oeøig Data not yet available a ka ikke oeiggøes o o uicaio u i Mie e 5 ess a 5 o ui a e uke eee emoye 0 Mie e 5 ess a 5 o ui a e uke eee emoye 0,0 oeøig a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ee sie oige ugae eise sice e eious issue IS -537-3-7 ISS -97 Emegue oiiske eme Emeo eeseae Semmea Soigsag ag esig Eo ige esig ykk ac uigykk Norges offisielle statistikk Sortigsage 1993 M11111■■■••1111■1•1 - oo ee uikasoe ieoe eaee esuae oe ageakig og oeige a semme ee ai/agise e Soigsage 1 og 13 seeme 1993 uikasoe ieoe a ae e oisiee agisee oesik oe maaoeig og age eeseae og aaeeseae aee å agkesiå i oe soe kommue e også a me oe oesiksaee gi a også a iigee soigsag Ekee oesike eseees i om a emaiske ka E e a aee e iigee uise i Ukes saisikk 17 og 1993 uikasoe ieoe også aee me esuae a e ieuuesøkese som Saisisk seayå oeok i samaei me Isiu o samusoskig Kosue ey Kasøe a så o uaeiige a uikasoe Asaig seksosee e au Ige Seeeie Sekso o eokig uaig og egioae oo Saisisk seayå Oso/Kogsige 1 ui 199 Sei oga Guo Iese 3 Soigsage 1993 Norges offisielle statistikk eace e ae o eecoa aiciaio (eecoa uou a isiuio o oes y ay/is a e Geea Eecio o e owegia Soig o 1 a 13 Seeme 1993 ae esee i is uicaio Some o e igues ae ee uise i e Weeky uei o saisics o 17 a 1993 e uicaio coais aso esus o a ieiew suey caie ou y Saisics oway i cooeaio wi e Isiue o Socia eseac is uicaio as ee eae y Ms ey Kasoe esosie o is uicaio is ea o iisio au Ige Seeeie iisio o ouaio Eucaio a egioa Coiios Saisics oway Oso/Kogsige 1 uy 199 Sei oga Guo Iese 4 oges oisiee saisikk Soigsage 1993 Io iguegise 7 aeegise 8 1 Oegg og geomøig 11 11 Guag o saisikke 11 1 Omag 11 2.
    [Show full text]