f'orsvarsstudier 4/1989
Pa vei mot av-leninisering?
Sovjetisk lhlistoroerevosjon under Gorlbatsjov
Pal Kolstg Institutt for forsvarss!udier (IFS) Tollbug!. 10, 0152 Oslo I, Norge
INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS - (tidligere Forsvarshistorisk forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshistorisk perspektiv innenfor omnidene norsk forsvars- og sikker hetspolitikk, Sovjetstudier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets hogskole, og virksomheten st;:1r under tilsyn av Rt'tdet for forsvars studier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvarsdeparte mentet, Forsvarets hogskole og Universitetet i Oslo.
Forskningssjef: professor Olav Riste
FORSVARSSTUDIER tar sikte pa ii vrere et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsomnider. De synspunkter sam kornrner til ut trykk i Forsvarsstudier star for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke.
Redaktor: Ro[f Tamnes
INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - NORWEGIAN INSTI TUTE FOR DEFENCE STUDIES (formerly Forsvarshistorisk forskoingssen ter - Research Centre for Defence History) conducts independent research from a contemporary history perspective on defence and security issues, Soviet studies, and strategic studies. lFS is administratively attached to the National Defence College, and its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representatives from the Defence Command, the Mi nistry of Defence, the National Defence College, and the University of Oslo.
Director: Professor Olm• Riste, D. Phil. (Omn)
FORSVARSSTUDIER - Defence Studies - aims lo provide a forum lor re search papers within the fields of activity of the Nonvegian Institute for De fence Studies. The viewpoints expressed are those of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part, of the contents.
Editor: Rolf Tanmes
Sars: Conrad Fotosats. Trykk: Hammerstad .A/S. Distdbuen gjemwm Forsvarets overkon1mando Distribu~'jonssenrralen.
ISSN 0333- 2470 INNHOlD
I HVITE FLEKKER...... 5
2 PERIODER ...... 11 2.1 Stagnasjonstiden ...... 11 2.2 Khrusjtsjov-tiden ...... 17 2.3 Stalin-tiden ...... 19 2.4 Lenin-tiden ...... 28
3 AKT0RER I HISTORIEREVISJONEN ...... 36 3.1 Partiledelsen ...... 36 3.2 Forfatterne ...... 47 3.3 Folkelige holdninger til historien ...... 52 3.4 Faghistorikerne...... 58
4 SP0RSMALET ETTER ALTERNATIVER...... 65
5 NOTER ...... 76
6 NAVNEREGISTER ...... 88
7 ENGLISH SUMMARY ...... 91
1. HVITE FLEKKER
Pi\ den smjetiske l(1rltltterforening:ens kong:ress i desember !985 for dmnte den kjente poeten Jevgcnij Jevtusjenko det han l.::alte «hvitc flel\.kcm i landets historie, og hcvdet at bare ( 5 ha frigjort Russland fra ilrhundrers trelldom og apnet opp en ny, lysende rera i landets utvikling. Hvor mye historien betyr for sovjetregimets legitimeringsgrunnlag fremgar tydelig av Pmtiprogrammet. Det innledes med et lengre historie kapittel som presenterer partieL' innsats i et verdcnshistorisk perspektiv. Det sli\s fast at under ledelse av Kommunistpartiet har Sovjetunionen feiret «verdenshistoriske scire)>. Menneskehetens marsj mot sosialis~ men, som begynte med Oktoberrevolusjonen, er et < 6 lager sam konsekvent forfekter suksesjonslxren. blir derfor lett total apologeter p 7 saken. Oct blc her opplyst at dct nyc standardverket harden upreten siose arbeidstittclen «Et omriss av SUKPs historic» (Ot.1jerki), men dct er fortsatt uklart hvilken status det vii f:i. Oct kan tcnkes at den nyc partihistorien kun vii bli rettledende for sovjetisk historieskriving, med muligheter for betydelig slingringsmonn i sa vel stalinistisk sam refor mistisk retning. Men man kan ogs:l tenke seg at nUr den foreligger, vii den felle en inappellabel dam over hva det ikke p\r an a si om for tiden, (og over hva det ikke gar an il tie om). Et viktig tegn pit at boken skal gis bctydelig autoritet, er opplysningen om at Gorbatsjov til n>\ selv har Iedet kommisjonens moter. Pral'da kunne videre fortelle at en bred krets av forfattere ville bli tmkket inn i arbeidet med boken. Den skal skrives ettcr konkurranse prinsippet; historikerne inviteres til en ilpen tevling om hvem som kan utforme de beste kapitlene. De star likevel ikke ganske fritt til i1 skrivc som de vii, en form for «fasit>> foreligger allerede. llolge Pravda skal «Omriss)> beskrive leninismen som en stnmming i den sosialc tenkning. som del idcolog1:,·ke og ltYJrell:~ke gnmnlag jiJr bo/sjcl'l·kpanit•t, Den tok opp i seg og tilcgncr seg di!J monne illld/ektuelle og cth·ke pmensia!e som mr oppmmlet i Rus~>·land og Europa i slwten m det 19. tirlumdre. Den rerolu.~iona:re lminismeu stottet seg p/i de beste humanistiske tradisjoner i hcle memwskeheten. Dettc t•iste seg i bol'ijevikpaniefs uegcnnyrtige troskap oretfor sosiali.wnen, demokratieJ. den kommun;.H;ske moral og kameraJ skapet. Dettc? gjorde dct mulig for dt.>n ti bli en ekle cmmtgarde sam maktet c1 reise arbeiderk/assen og Rwslcmds .folk til d gjennomfi.Jre en seierdk sosialistisk rt'l'Oiu.~ion og lede oppbyggingen aP det IIJ'l! san!fwmci. 5 Historiekommisjonen vii ogsU fa i oppgave ii gi en «~erlig og iipetw analyse av arsakene til at det leninistiske konseptet for sosialisme ble fraveket etter hans dod, hvorfor ikke fremveksten av «autorit::er-bynl kratiske forvrengningen> hie avverget i tide. Det gnmnleggcnde meto diske prinsipp for arbeidet skal va::re «historismen>>. Dettc skulle man kanskje tro var en oppfordring til a skrive historien «wie cs eigentlich gewesen ist», for a bmke Leopold Rankes uttrykk. I en sovjetisk kon tekst er det imidle11id ikkc Ranke og Niebuhrs objektivisme som skju ler seg bak historisme-begrepet, men derimot Marx og Engels' sosio logiske relativisme. Dette gjelder ogsa under glasnost.'' Nar Gorbatsjov samtidig har piilagt historiekommisjonen a utove en «ekstrem grad av samvittighetsfull vitenskapelighet», mU man tro dette er en rel'eranse til den marxistiske vitenskap. De kortfattede opplysningene i Pral'da sammenfillter pit en instmk- 8 tiv mi.lte hvilkct dilemma Gorbatsjov sWr overfor. Ptt den ene siden mf1 han gi folket histmien tilbake. Det er ikkc nok {I skrive om historie bokene, det har samtlige sO\jetiske ledere gjort for ham, dels for il sverte sine motstandere, dels for a fremhcve sin egen politikk som den eneste mulige og historisk korrckte.7 Gorbatsjovs nye fremstilling av fortiden mil i tillegg virke tillitvekkendc p>l sovjetborgeme, bare slik vii han kunne mobilisere dcm til innsats i ntHiden. I en tidligere uhort grad appellerer Gorbatsjov til sine landsmenns selvstendige domme kraft og sannhetssans for i\ fa dem til a ta parti for hans reformer. Gorbatsjov har innsctt at den modeme SO\:ietborger er for velutdannet og sotistike11 til a Ia seg avspise med mer eller mindre velfriset1e I0gner og halvsannheter. Til erstatning for dissc m 9 lang. Det kan derfor ga ilere ar for Gorbatsjovs moL ]() 2 PERIODER 2.1 STAGNASJONSTIDEN Den f0rste epoken i sovjetisk historic som kom under nngrep etter Gorbatsjovs maktovertakelsc i april 1985, vnr Bresjnev-tidcn. Oct var knapt egnet til a overraske noen. Samtidig som man har holdt fast ved dogmct om partiets uavbmtte, kontinuerlige utvikling, har enhver ny sovjetleder innleclet sin regjeringsticl mcd ii desavuere sine forgjen gere. Brcsjncv-tidcn ble snart utstyrt mcd sitt verdiladede stikkord, «stagnasjonsperioden>>, slik Khmsjtsjov hadde foroomt Stalin-tiden som «personighctsh1ltens periode" og Bresjnev hadde anvendt epitetet «vo luntarismc" for tl sverte Khmsjtsjov. Gorbatsjovs politiske nytte av et oppgj0r med Bresjnev er helt apenbar. Han arvet en serie formidable samfunnsproblemer som Bresjnev hadde skj0vet foran seg i stedet for ii forsoke a lose. Resultatet var at Sovjetunionen pa midten av 1980- tallet var pi\ randen av ikke bare ideologisk, men ogsi\ matericll ban kerott. Dette aktet ikke Gorbatsjov ii ta ansvaret for. Sa sent som i september 1988 stilte han folgende retoriske sponmil til en forsamling sovjetiske joumalister: «Hvorfor tilskriver man perestrojka det som henger sammen mcd foregaende periode?"' Sommeren 1988 kunne Isrestija meldc at enkelte overivrige bibliote karer hadde fjernet fra utliinshyllene de stenografiske referatene fra samtlige partikongresscr fra og med den 22. til og med den 26. (hvilket vii si at ogsa Khmsjtsjov-tidens siste kongress etter dercs mening burde komme pa indcks). Slik sensur av historisk kildemateriale var belt i Bresjnev-tidens and. Falne Ieclere er ikke-personer, og aile spor etter dem skal Iukes vekk. Men dette ville selvtolgelig skapt tlere hvite tlek ker i stedet for a fylle igjen de som var. og det er nt! kommet klare signaler om at Bresjnev ikke skal tabucres. Hans sonnesonn, Andrej, har fiitt offentliggjore et helsides leserbrev i glasnost-publikasjonen Moscow news, hvor han gAr relativt langt i ;.\ renvaske sin bestefar. Hans leserbrev utloste en livlig avisdebatt9 Stagnasjonspcrioden skal analyseres. ikke forties. En dristig og tankevekkende analyse av Bresjnev-tidens politiske system ble trykket i ukeavisen Literatumqja gascta 14. september 1988. I en lang artikkel bemerket avisens faste politiske kommentator Fjodor B ~rlatskij at begrepet < II Det dekker godt den okonomiske situasjonen under Bresjnev. men ikke den politiske og moralske. P:i disse omritdene tok Jandet snarere llere skritt bakover. Helt nodvendige reformer ble stanset; det admini strative kommandosystemet fra Stalin-tiden ble gjeninnlort; korrup sjonen tok overhand; de moralske verdier gikk Lapt; og det politiske spn\k utviklet seg til «platt og utuktig omgang med orcl>> (pmjlqie sloPo hludie). «Dersom dette er stagnasjon, hva er da en krise?» spor Bur Jatsk:ij. Sine betraktninger omkring Bresjnev-tiden bruker Burlatskij som et utgangspunkt for en undersokelse av «det politiske Jederskapets na tur>> i Sovjetunionen. Hvorfor ble nettopp Bresjnev valgt til partiets Ieder? Burlatskij konstaterer at det var et svelg mellom den oflisielle propagandaens fremstilling av genemlsekret&ren og hans fl1ktiske frenl toning. Rundt hans person ble det spunnet en legende om den store Ieder, en personlighetskult i miniatyr. Han ble tildelt den ene utmer kelsen ener den andre - Lenin-prisen i litteratur, fire ganger medaijen Helt av Sovjetunionen, marskalkstav, etc. Bare tittelen «generalissi mus» mangle! for man hadde en ny Stalin. I virkeligheten var imidler tid Bresjnev prototypen pii en middelmiidighet. Han var en typisk distrikts-apparattsjik som ved skjebnens June var blitt Joflet opp til maktens tinde. Selv hadde han ikke gjort noe for a havne der, men var hlitt skjovet frem av andre, mer rergjerrige partiledere - Sjelepin og Semitsjastnyj. Disse regnet ham sam en viljelos overgangslig:ur sam de m\r sam heist senere kunne skifte ut. Hvorfor ble han sa Jikevel sitten de i 15 ar? Bresjnev hadde overhodet ikke greie pii og heller ikke interesse for politikk, forklarer Burlatskij. I aile prinsippielle politiske diskusjoner inntok han konsekvent en mellomposisjon mellom lloyene i partie! og hadde bare ett mal: A glatte over mots.etninger og opptu\ enighct om en felles Jinje. I personell-saker Ia han derimot et ganske annet enga sjement lor dagen. Store deler av sin arbeidsdag brukte han til a pleie forbindelser- fremme sine protegeers interesser, blidgjore motstandere og kjope seg venner. For apparattsjikene var nettopp en slik noksagt den ideelle Ieder. Bresjnev gav belt avkall p 13 av hasten 1988 er synet pa forrige generasjons opposisjonelle blitt gjenstand for en total revurdering, og flere av dem er sluppet til med sine synspunkter i pressen. Larisa Bogoras og Sergej Kovaljov ble i septembemummeret av XX Cemury• and Peace intervjuet om silt liv som opposisjonelle, og fikk bl.a. forklare hvorfor de i august 1968 protes terte mot innmarsjen i Tsjekkoslovakia. Artikkelen var utstyrt med et forord av Andrej Sakharov som gikk god for intervjuobjektenes «mo ralske hederlighet og overbevisning>>." Generelt er utenrikspolitikkens historic den del av fortiden som i minst grad er blitt utsatt for revurdering under Gorbatsjov. Sa sent som 18. mai 1988 hevdet historieprofessoren Vjatsjeslav Dasjitsjev at «i boker og artikler (om dette emnet, P.K.) vii man ikke Iinne sa mye som en hentydning til noen slags feilgrep eller bommerter. Uansett hva som ble gjort, blir det fremstilt som lytefritt.>>" Selv tar Dasjitsjev imidlertid et krafttak for a gjore sin egen pastand til skamme. I en storre artikkel i Literatumqia gaseta gir han en oversikt over forholdet mellom ost og vest i etterkrigstiden. Hans utgangspunkt er en generell hegemonisme-teori: Sa snart en stor stat eller en blokk av stater for soker a rokke ved status quo og utvide sin innflytelsessfrere, vii de andre statene i omrJdet gil sammen i en «antikoalisjon» for ii for hindre at dette skjer. Hegemonisme-ambisjoner fmer derfor sjelden til det onskede resultat, men skaper i stedet et hoyt intemasjonalt spen ningsniva. Dasjitsjevs hegemonisme-teori er i seg selv ikke original, sovjetiske forfattere har lenge anvendt den for a sverte K.inas og USAs politikk. Det nye er at Dasjitsjev bruker den ogsa i analysen av Sovjetunionens utenrikspolitiske adferd, in casu for a forklare detente-politikkens sam menbrudd. Avspenningsperioden representerte en enestaende sjanse for USSR hevder han. Med et lavt spenningsniva ville sovjeterne \amnet konsentrere seg om a J0se sine presserende innenrikspoJitiske oppgaver av okonomisk og sosial art. I stedet ble den brukt til dristige utenrikspolitiske fremst0t Etter vestlig oppfatning utnyttet Sovjetunio nen detente til a styrke silt militrerpotensial og utvide sin innflytelse i Afrika, Midt0sten og andre regioner. Da sovjetiske trapper rykket inn i Afghanistan, var begeret fullt I tidligere tider ville dette f0rt til krigs utbrudd, men i atomalderen kunne ikke Vesten tillate seg en apen militrer konfiikt med USSR hevder Dasjitsjev. I stedet ble det skapt en mektig antikoalisjon hvor sa godt som aile verdens sterke stater inn gikk. Sovjetunionen hadde ingen mulighet til a male seg med deres 14 samlede okonomiske, milit 15 vedjev bar iipenbart et noe mer positivi inntrykk av Andropov. Han opplyser at da han traff ham i 1965, gav den fremtidige KGB-sjefen ham det rdd a arbeide videre med sine avslllringer av masseterroren. 14 Andrej Sakharov er en av de meget ra som bar gilt uttrykk for en kritisk vurdering. I en frittalende artikkel sommeren 1988 oppsum merte han Andropovs karriere i en setning: «Da han ble statsover hode, fortsatte han kampen mot korrupsjon og kriminalite~ men tok ingen andre skritt for a fii bukt med stagnasjonstidens negative feno mener.>>15 Tausheten omkring Andropovs navn er sa dyp at Sakharovs knappe kommentar var egnet til a vekke oppsikt. Under vare dagers glasnost er Andropov det nrermeste man kommer en ikke-person i Sovjetunionen. Sammenlignet med det nrergaende sokelys sam rettes mot sa mange andre av landets tidligere ledere mil et slikt manglende ettermrele vrere lang! a foretrekke. Denne underlige < 16 lope! av 1988, var del fortsatt mulig a besoke byen Andropov i Jaro slavl-lylket. 3. mars 1989 opplyste imidlerticl TASS at SUKPs sentral komite sammen med Del overste sovjet hadcle innvilget en soknad fra byens innbyggere: Byen vii fa tilbake sitt gamle navn, Rybinsk. 2.2 KHRUSJTSJOV-TIDEN Sa sent som i 1987 k.laget historikeren Jurij Afanasjev over at Khrusj tsjov fortsatt var en ikke-person. Dokumentarfilmer om Jurij Gagarins tilbakekomst til jorden Ira sin forste romferd viste ikke hvem det var som stod for a ta imot og gratulere ham. «Hvorlor utelates Khrusj tsjov'? Han er en komplisert skikkelse, og hans rolle i viirt samlimns etterkrigshistorie er enna ikke blitt definer!. Hvor mye Ienger kan vi late som om han ikke eksisterte?»" Siden dette sporsmalet ble lrem satt, er imidlertid Khrusjtsjov-tabuet blitt fjemet. Aleksej Adsjubej, Khrusjtsjovs svigersonn og naere politiske medarbeider, vii meget snart fa utgitt sine memoarer, og forhanclsomtale av dem har allerede stall p,\ trykk i flere sovjetiske publikasjoner. Ogsii den radikale glasnost forkjemperen Anatolij Streljanyj vi! i 1989 V 18 Et anne! fors0k pa <\ gjore opp Khmsjtsjov-tidens politiske regnskap er foretatt av det for omtalte forskerparet Levada og Sjejnis. De beskri ver tovteret sam «viir forste perestrojkan, men er likevel mer opptatt av a Iinne forskjeller enn likheter mellom '50- og '80-<\rene. De under streker at Khmsjtsjovs oppgj0r med fortiden for det meste bestod i a kritisere enkelte «feil» ved Stalin-tidens system, ikke i et radikalt opp brudd fra det. F.eks. ble omleggingen fra vertikal til territorial organi sering av nasjonalokonomien under sovnarkhos-systemet proklamert sam en tilbakevending til Lenin-tidens 0konomi, mens det etter Le vada/Sjejnis' oppfatning bygget pa det samme foreldede administra tive kommandosystemet sam Stalin hadde innfort. Glasnost og presse frihet ble ikke tolerert, og tidens idelogiske spr:tk holdt fast pa myten om det sosialistiske samfunnets «medfCJdte» fullkommenhet og «mo nolittiske karakter». I likhet med Stalin omtalte Khmsjtsjov Sovjet unionen sam en < Det viktigsre resultal£'1 01' delle stomifulle vg mot.l'igelse:ifylte decenniet var at dL'l ikke Ienger var mulig el/er tenke/ig d vende tilhake til sta/im:wnen, i det minsl£' ikke i dens tid/igere < 19 o Stalins regjeringstid ble delt ito ved iiret 1934. Hans \·irksomhet frem til den tiden ble betraktct sam sunn og god statsmannskunst. Forst etter mar del pU partisjefen i Leningrad, Sergej Kirov I. desember 1934. tok de pato logiske trekkenc ved hans personlighet overhand. Det betod at hans rolle i maktkampen mellom. partiledeme pit slutten av 1920-talle~ s<\ vel som tvangs kollektiviseringen og gjennomforingen av den IOrste femiirsplanen, ble vur dert positivt. Dermed kunne ikke Stalins palitiske hovedmotstandere fra 1920-iirene. som Bukharin, Trotskij og Sinovjev. rehabiliteres. • Khrusjtsjovs kritikk rammet bare Stalins person, ikke hans hi'mdlangere ag slelt ikke partiet som siidant. Partiets medlemmer pii hoyt og lavt niv'\ ble betraktet sam ofre, ikke sam medskyldige i terroren. Sam en konsekvens av dette fokuserte avstaliniseringen pii gjenoppreisning for ofrene, ikke opp gjor med bodlene. En hiindfull hoyere NKVD-ofliserer ble stilt for retten og henrettet. men det store Jlertallet beholdt liv og Iemmer, jobb og datsja. o Rehabiliteringene under Khrusjtsjov gjaldt kun partimedlemmer. De millioner av alminnelige sovjetborgerc som fortsatt befant seg i leirene ved Stalins dod. slapp for en stor del ut, men ble ellers forbig;:itt i stillhet. Om fanget av utrenskningene ble heller aldri fastsl Det er pii denne bakgrunn dagens fomyede oppgjor med Stalin-tiden mii betraktes. Vi kan straks sll1 fast at pa de 11este omrader er utviklin gen allerede gatt langt forbi de fortielsesgrenser som Khrusjtsjov trakk opp, men pa noen utkjempes det fortsatt en bitter kamp. Minnesmerke over ofrene er igjen blitt Jovet. Etter alt a dmnme vii del ikke bare bli reist et felles monument i Moskva, men ogsa en rekke mindre minnestotter rundt om i distriktene. Del arbeides ogsa med planer om a bygge et helt minnesenter med linje med de jodiske Holocaust-sentrene i Israel og USA. Selv om ingen av minnesmerkene enna er pi\ plass, vii det neppe bli mulig a stoppe dem denne gangen. Avstaliniseringen foregar i dag i langt storre offentlighet, de viktigste fora er avisspaltene og ikke partimotene. Den fokuserer ogsii pa Stalins forbrytelser overfor den jevne sovjetborger, ikke bare overfor partie!. I mai 1988 uttalte f.eks. en av Sovjetunionens ledende jordbrukseksper ter. akademimedlem Vladimir Tikhonov, til sovjetisk TV at sa mye som 15 millioner bcmder ble utsatt for overgrep under tvangskollekti- 20 viseringen. 21 Ogs'i andre forskere har justert tallene pit utrenskningenes ofre kraf tig oppover. Den marxistiske, tidligere opposisjonelle historikeren Roj Medvedjev far nil uttale seg til sovjetiske media. Hans hovedverk La historien domme er riktignok enna ikke utgitt i Sovjetunionen, men han har i en artikkel i Moscow news hasten 1988 oppsummert sine viktigste tall. Medvedjev har regnet ut at to til tre millioner av de deporterte kulakkene omkom i Sibir, mens ytterligere seks millioner bonder ble ofre for den kunstige hungersnoden i 1932-33. For tidsrommet frem til 1937 regner han med i alt 17-18 millioner undertrykte, hvorav ca. 10 millioner dode. For de to arene 1937 og 1938 setter han antallet ofre til 5-7 millioner, mens utrenskningene mellom1941 og 1946 alt i alt krevde minst 10 millioner ofre. 11opet av de siste seks arene av Stalins styre ble nok en million personer etter Medvedjevs overslag urettmessig arrestert 22 Disse tallene er pit linje med de mest pessimistske vestlige overslag. Robert Conquest mener f.eks. a kunne dokumentere at 20 millioner dode under utrenskningene, men regner med store morketall, kanskje mil denne summen okes med 50%. 23 Conquests hovedverk Den store /eiTOI' skal na trykkes i Leningrad-tidsskriftet Neva. Omfanget av Stalins terror vii etter all sannsynlighet v'cre et viktig sporsmal i sovjetiske media i lang tid [remover, selv om aile arkivene skulle bli apnet og alt relevant materiale bli tilgjengelig for forskerne. Mange vii fortsatt med l'orskjellige l'ormer for tall magi forsoke i\ redu sere betydningen av utrenskningene. Likevel virker det som om de rent kvantitative problemstillinger i dag oversk)'gges av mer kvalitative spors mal. Det diskusjonen dreier seg om, er ikke Ienger hvorvidt alvorlige forbrytelser fant sted og heller ikke primrert hvilket omfang de hadde, men hvordan man skal forklare dem og hvem sam skal brere ansvaret. En trendsetter i denne debatten er Dmitrij Volkogonov, som er i ferd med a skrive den forste Stalin-biografi i Sovjetunionen siden 1953. Volkogonov er en kjent og meget produktiv forfatter, siden 1960-arene har han produsert ikke mindre cnn 20 boker og et utall artikler, for det aller meste om militier-teoretiske emner. Han har doktorgrad i lilosofi og er generaloberst i Sovjetam1een. Inntil v(\ren I 988 var han nestkom manderende ved Den politiske hovedadministrasjonen i De vrepnede styrker, og overtok etter det som direktor for Institutt lor militrerhistorie. Han regnes som en av haukene i det sovjetiske militere «establish ment>>, og har en rekke ganger vrert involvert i polemikk mot sovjetiske fredsforkjempere, som han anklager for pasifisme og undergraving av 21 befolkningens forsvarsvilje.'" Med slike interesser og holdninger cr det noe overraskende at han nil har pi\tatt seg '\ rydde opp i Stalins dodsbo. Volkogonovs bok, «Triumf og tragedie (et politisk portrett av J. V. Stalin)», har tatt solid forhandsomtale, og to helsides utdrag har va:rt trykket i hhv. Literatumaja gaseta og Pravda." Her slar forfatteren fast at Stalin er en meget komplisert skikkelse, den mest motsigelsesfylte i hele Sovjetunionens historic. Han begikk utilgivelige politiske feil og for brytelser som gav seg utslag i at «mange t1ISen}} usk)'ldige mennesker ble undertrykket. Samtidig leverte han et «uomtvistelig bidrag>> til kampen for sosialismen. «Stalin og den ledende kjerne i partiet for svarte leninismen i den politiske icte-kampen, og skaptc gunstige vilkiir for en forsert bygging av sosialismen.» Pa den ene siden finnes det etter Volkogonovs oppfatning ingen unnskyldning for de forbrytelser sam ble begiltt i 1937, pa den annen side ble hele grunnlaget for det moderne sovjetsamfunnet lagt nettopp pa denne tiden. Han advarer likevel mot '' veie Stalins bedrifter og synder opp mot hverandre. En slik betraktningsmate er i utgangs punktet umoralsk, for «ingen fortjenester kan rettferdiggjore umenne skelighet». Volkogonov velger i stedet en psykologisk angrepsvinkel, og talker «fenomenet Stalin» ut fra et komparativt studium av diktatorers psykologi. Dersom Volkogonov hadde foretatt en sammenligning mellom Stalin og Hitler, ville hans analyse pekt ut over en ren personlighets analyse og Iedet opp til en jevnf0ring av stalinismen og nazismen som politiske systemer. I stedet velger han som sammenligningsmateriale politiske Fmer-sk.ikkelser med et mindre belastet rykte: Aleksander den store, Julius C::esar, Oliver Cromwell, Ivan den grusomme og Peter den store. Selv om Volkogonov erkjenner at enhver historisk analogi vii halte. mener han clet er mulig i1 gjenfinne en del psykologiske felles trekk mellom enevoldsherskere fra forskjellige tider. De utvikler en folelse av egen ufeilbarlighet, overvurderer sine egne kvaliteter, og mener de kan tillate seg ii gjore ting som ville vrert ntenkelig for andre. Hos Stalin fester Volkogonov seg ogsa ved hans ensomhet, sjenanse overfor store auditorier, og behovet for a omgi seg med personer som var belt avhengige av ham. En av Stalins mest skjebnesvangre feil var etter Volkogonovs syn hans darlige ledelse av USSRs forsvarspolitikk for og under den annen verdenskrig. Stalins godtroenhet overfor Hitler var utilgivelig, og venn skaps- og grensea\talen mellom USSR og Tyskland av 28. sept. 1939 «et start politisk feilgrep>>. Videre forte kravet om at generalene bare skulle 22 trenc pa frcml)'kning og angrcp til at De ncpnede styrker ikke var i stand til a !Greta en velorganisert retrett da det tyske angrepet var et faktum. Om Stalins utenrikspolitikk kan karakteriseres som feilslillt, mil hans milita;re kaclerpolitikk ifr>lge Volkogonov stemples som forbl)1ersk. I lope! av 1937-38 ble 40.000 offiserer utrensket, mecl det resultat at ved krigsutbruddet var ca. 85% av dem under 35 ilr, og 75% hadde sittet i sine tjenestestillinger i mindre enn ett ~ir. «I verdenshistorien er det vanskelig a Iinne eksempler p<\ at den ene av partene har svekket seg selv slik for et oppgjm pflliv og dod. Dette ikke bare oppmuntret Hitler, men direkte ansporet ham til ll frcmskynde hegivenhetenes gang.» Volkogonov er blitt kritisert av radikale historikere for a Iegge seg pa en altfor forsiktig linje i oppgjoret med Stalin. Med sin sterke fokuse ring pi! Stalins personlighet m\r han ikke ut over Khrusjtsjov-tidens snevre fortolkningsrammer for stalinismen: Et i utgangspunktet ypper lig sosialt system ble midlertidig forkvaklet av ett enkelt individ. Det sist offentliggjorte utdraget fra Volkogonovs annonserte bok er likevel kras scre og dristigere enn det forste, noe som kan va:re et tegn pa at han har tatt kritikken inn over seg. Nar < 24 den tredje verden, var den sovjetiske utenrikspolitikken etter krigen primrert styrt av behovet for a sikre optimale vilkiir for en fredelig gjenoppbygging av sovjetsamfunnet."' Det slitr ikke verken Falin, Besymenskij eller Rsjesjevskij som noe paradoks at Stalin, som i stigende grad fremstilles i sovjetiske media som en skruppellos diktator i innenrikspolitikken, sku lie vrere et ush:yldig offer for andres aggresjon i utenrikspolitikken. Nettopp den intime sammenhengen mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk er derimot et hovedtema for historikeren Nikolaj Popov. I mars 1989 bemerket han i en artikkel i Literatumqja gaseta at mange vestlige politikere i mellomkrigstiden benyttet Stalins utrenskninger som et paskudd til ii fore en hard, antisovjetisk utenrikspolitikk. Men like ofte var faktorenes orden den motsatte: Man reagerte med forskrekkelse over Stalins innenrikspolitikk, og ville derfor ha minst mulig med ham ii gjore. Europeere og amerikanere hadde ingen grunn til a tro at han ville opptre mer hederlig eller rettskafTent overfor dem enn overfor sine egne undersi\tter. Selv om de sa seg nodtvunget til ii samarbeide med ham under den annen verdenskrig, meret de ingen illusjoner om at seieren over Hitler ville forandre Sovjetunionens politiske system. Popov har derfor forstaelse for at vestmaktene vendte tilbake til sin tradisjonelle antikommunisme etter fredsslutningen. 31 Enkelte sovjetiske skribenter har derimot oppfattet forholdet mellom stalinismen og omverdenen noyktig motsatt, og lagt ansvaret for Stalins innenrikspolitiske cksesser pii utenlandske, vestlige aktmer. I en anikkel i Nmj sovremennik, organ for forfatterforeningen i RSFSR, gjor litteratur kritikeren Vadim Kosjinov et forsok pil ii fortolke stalinismen i en verdenshistorisk kontekst I motsetning til Volkogonovs individ orienterte tilnrermingsmate vi! han sperre etter hvem det var i samtiden som muliggjorde stalinismens fremvekst." Han minner om at Stalin ble fbrherliget, eller i det minste besb:yttet mot kritikk, av en rekke fremtredende vestlige intellektuelle, som Louis Aragon, Roman Rolland og Lion Feuchtwanger. < 25 Kosjinov frem partisjefen i Ukraina, Lasar Kaganovitsj og, mer overraskende. den relativt ukjente jordbmksministeren Jakov Jakovljev. Det viktigste fellestrekk disse hadde var at begge var joder. Blunt Jagodas menn navngir Kosjinov folgende: Rosjal, Pauker. Berman, Rapoport, Firin og Kogan. Listen etterlater et hestemt inntrykk av at samtlige av NKVDs sje(,kontorer var hefolket av joder og andre ikke-russere. Kosjinovs rerend er etter alt ;-_\ domme t'i. renvaske ikke bare den mssiliserte georgieren Stalin, men ogsa hele det mssiske folk, noe bLa. Raj Medvedjev har slatt ned pa fiere ganger. Kosjinov er imidlertid blitt tatt i forsvar av svfrrt mange andreY Volkogonovs og Kosjinovs artikler representerer p~\ mange m;Her ytterpunktene i dagens sovjetiske stalinologi. Mellom den forstes individualiserende Scylla og den andres universalistiske Kharybdis krysser forskeme fremover 1x\ jakt etter den historiske sannhet. Oppgjoret med terroren er imidlcrtid ikke bare et historisk anliggendc; mange av Stalins handlangere under utrenskningene lever. fortsatt. I enkelte av de mest radikale glasnost-publikasjonene er det fra og med 1988 blitt trykket Ieserbrev sam tar til orde for et forsinket rettsoppgjor med terrorens smii og store apparattsjiker. Moscow ll<~vs trykket i mai 1988 et leserbrev sam hevdet at «de forbrytelsene som er beg~ttt av Slalins og Berijas bodler, er uoverskuelige. De har gjort enorm. uopprettelig sktlde for folket og landeL Men har noen av disse bodlene blitt straffet'? Det finnes ingen foreldelsesfrister for deres forbrytelser."" Konkret krevde leseren at en viss KGB-offiser, Kln·at, sam var medsl.:yldig i tartur av den beromte hiologen N.L Vavilov, m!ltte bli stilt for retten. Moscow nBm-' journalist Jevgenija Albats oppsokte Khvat i hans leilighet og laget et portrettintervju. Han fremstilles sam et alminnelig menneske med enkel bondebakgmnn, uten utpreget sadistiske anlegg. Dahan i 1938 ble valgt ut til a arbeide i sikkerhetsorganene, provde han a unnsh\ seg, men fikk hore at han ikke hadde noe valg. Her sam i enhver annenjobb forsokte han ii vaere mest mulig pliktoppfyllende. Han holdt seg strengt til de instmkser han mottok ovenfra, ogsa m\r disse gikk ut pa at lovverket skulle settes til side og bekjennelser fremskafles vee! hjelp av tartur. Takket vaere godt arbeid gjorde han karriere og ble avdelings sjef. Jevgenija Albats konkluderer med at Khvat utvilsomt er moralsk sl.:yldig. Derfor rna han og hans kolleger navngis, for folkets og fremtidens sl.)'ld. Derimot er hun overbevist om at de ikke bar straffes. «Blod avler hlod. Undertrykkelse avfeder nyc undertrykkelser. Lovloshetens hjul vii 26 begynne a svirre igjen.» Dette synet er blitt stottet av sv::ert mange. bl.a. Andrej Sakharov35, mens andre, sam forfatteren Anatolij Sjigulin, selv en av terrorens ofre, uttaler at elter hans oppfatning borde fremste av Stalins forbrytere stratTes. «Sa lenge de forblirustraffet, vii vi ikke kunne utrydde stalinismen.»30 Det ser ikke ut til at Sjigulin vil fa silt onske oppfylt. Sterke krefter arbeider for at oppgjoret med Stalin-tiden ikke skal fa personlige konsekvenser for noen av dem sam satt i ansvarlige stillinger den gang. For KGB er det av star betydning a kunne bes1:ytte sine forgjengeres rykte. Na ble riktignok ikke KGB opprettet fori 1954, etter Stalins dod, men organisasjonen har alltid, og med rette, oppfattet seg sam arvtaker etter sikkerhetsorganene under Stalin og Lenin. Tjenestemenn i disse organene kalles «tsjekister>> etter Dsjersjinskijs Tsjeka uansett hvilke forbokstaver organene had de paden tid en de arbeidet der. En sverting av OGPU og NKVD sam organisasjon (i motsetning til en fordommelse sam bare rammer Jagoda,Jesjov og Berija), vii derfor kaste s1:ygger ogsa over dagens sikkerhetsorganer. KGB bar i glasnost-epoken valgt a komme frem fra de politiske kulissene hvor organisasjonen har oppholdt seg til nA, og gar ut med en aktiv markedsforing av sin virksomhet. TidsskriftetA~gwnenty ifakty bar Jatt en fast ny spalte under overskriften «KGB informerer og kommenteren>. Lokalt deltar mange KGB-tjenestemenn i arbeidet med a fylle igjen de hvite flekkene i Stalin-tidens historic. Innbyggerne i byen Khita i 0st-Sibir,som har gatt i bresjen tor a fa reist et minnesmerke over terrorens ofre, har til sin forundring oppdaget at KGB-ofliserene i byen ikke motsetter seg dette foretakende, men villig stiller opp pi\ pressekonferanser og TV-debatter om Stalin-tiden.37 Deter likevel uvisst hvor representative disse er for organisasjonen som helhet. 2. september 1988 lot dav::erende KGB-sjef, Viktor Tsjebrikov, seg intervjue av to Pravda-journalister, som bl.a. ville vite hvordan han forholdt seg til de tragiske sidene i sikkerhetsorganenes historic. Tsjebrikov slo da fast at under Stalin var det blitt be gall alvorlige brudd pi\ den sosialistiske legalitet. «Yiirt parti har gitt en vurdering av disse bruddene, og medarbeiderne i Komi teen for statens sikkerhet deler denne vurderingen ti.Jllt ut.>> Tsjebrikovs formuleringer viser at han anser oppgjoret med fortiden som et avsluttet kapittel. I til egg minner han om at blant ofrene for utrenskningene var det ogsa mange tsjekister, i alt over 20.000. Av disse blir tretten navngitt." Ogsa Jevgenija Albats i Moscow news bemerker at mange NKVD- 27 medarbeidere nektet <1 anvende lovstridige metoder i sitt arbeid, og matte !ide for det. I hennes artikkel fungerer denne paminnelsen som en del av bevisl0rselen mot Khvat: Ikke aile var som han. I intervjuet med Tsjebrikov tjener de 20.000 en annen hensikt: De plasserer sikkerhets politiet pa ofrenes side, ikke pa bodlenes. Man far inntrykk av at de uskyldig d0mte tsjekistene har lidd en stedfortredende d0d og so net ogsa for sine ikke fullt sa rakryggede kolleger. Tsjebrikov nevner hellerikke at mange av de utrenskede NKVD-offiserene hadde adskillige ugjeminger pii samvittigheten da de forsvant i leirene. 2.4 LENIN-TIDEN Stalin hardet tress alt wert muliga utsette for storre eller mindre doser av kritikk i over 30 ar, men hans forgjenger Lenin har like siden sin dod kun vrert omtalt i hagiografiske vendinger. Khrusjtsjovs avstalinisering fikk ikke folge av noen av-leninisering, snarere tvert imot. Nt.ennest sam en slags kompensasjon for detroniseringen av Stalin ble Lenin-kulten )1terligere forsterket. En liknende praksis har det ogsa vrert tegn til under glasnost. Niir glansen er blitt skrapt av den ene sovjetlederen etter den andre. hardeler av den drysset ned pa sovjetstatens gmnnlegger. Man har halt behov for en referanseramme og et nonnsett som sen ere tiders mistak og forbrytelser kan vurderes opp mot, og har til det formal skapt myten om Den leninistiske gullalder. Aile feilskjrer er blitt forklart sam avvik fra den rette leninistiske kurs. Dette er en linje som [eks. Raj Medvedjev konsek'vent har gjennomfort, ogsa i sin tid som opposisjonell historiker.39 Men heller ikke dette dogmet har fatt stii uantastet. Enkelte ganger har angrepet pa del vrert pakket inn i svam almene formuleringer. Historikeren Jevgenij Plimak uttalte f.eks. til Vopro.~l' jilos~fii i oktober 1988 at mange av hans kolleger har glemt Marx' metodologiske tese: En omveltningsperiode kan ikke vurderes ut fra dens egen selvforstiielse. Som eksempel pa dette trekker han frem deres behandling av Stalin tiden.40 Denne besk-yldningen er urettferdig. Det er lenge siden noen sovjetisk historiker karakteriserte 1930-arenes USSR som «verdens frieste, mest demokratiske og humane land» slik den stalinistiske propagandaen gjorde. Plimaks utsagn er imidlertid sa generelt utformet at det ma kunne anvendes ogsii pa Lenins i\r ved makten, ogsii de var i l10yeste grad en omveltningsperiode. Heller ikke Lenins selvforstaelse kan m.a.o. trekke opp de absolutte rammer for senere generasjoners 28 forstaelse av hans innsats. I Literatumqja gaseta ijuli 19881ovpriste Viktor Listov ytringsfriheten i den forste tid en etter revolusjonen: Den gang var det mulig i1 kritisere selv Lenin. «Med andre ord, man hadde oppm\dd den glasnost som vi fremcteles ma kjempe for.»" Apenbart ville Listov betrakte det som et klart fremskritt dersom det igjen ble muliga kritisere Lenin. Selv forsoker han seg med en spak kritikk av Lenins religionspolitikk, in casu kontiskeringen av kirkelige verdigjenstander i 1922. I lopet av 1988 har enkelte mster hevet seg i den sovjetiske historiedebatten for at det politiske system Lenin skapte og det Stalin skapte, ma ses i sammenheng. Niir sa stalinismen samtidig blir utsatt for en stadig sterkere kritikk, blir dette en eksplosiv sammenstilling. Diskusjonen omkring brudd vs. kontinuitet mellom Lenin og Stalin har vrert tort med star styrke i vestlig sovjetologi42 , men har vrert mermest tabubelagt i sovjetiske media. Na er det imidlertid mulig a berore ogsil dette emnet. Forst ute var den allerede omtalte litteraturkritikeren Vadim Kosjinov i aprilnummeret av tidsskriftet Nmj sovremennik. Hans argumentasjons form er imidlertid svrert spesiell. Kosjinov siterer sovjetiske demografer som har regnet ut at befolkningen i USSR i tidsrommet 1917-1923 gikk ned med 13 millioner mennesker. I forhold til den forventede befolkningstilvekst gir det et underskudd pi\ 25 millioner individer. To millioner av dissc cmigrerte, men de 23 millionene som gjenstar, viser at mennesketapenc i de f0rste revolusjonsUrene var Iangt storre enn tapene i annen halvdel av 1930-tallet, mener han. Rent bortsett fra at Kosjinovs tallmateriale kan trekkes i tvil, er det betenkelig ,\ sanunenligne menneskelig svinn sam hovedsakelig s1:yldtes krig, borgerkrig. uar, etc., med svinn sam sJ,:yldtes bevisste og overlagte utrenskninger, henrettelser og kunstig fremprovosert hungersnod. Kosjinov vii for ovrig pa ingen mate laste Lenin og hans menn for denne mankoen. Han !inner det naivt a besk-ylde revolusjonrere for illegalitet, for en revolusjon innebrerer alltid at Ioven oppheves og erstattes av et revolusjonrert diktatur. Kosjinov siterer Lenins definisjon av diktatur sam «en makt som ikke er begrenset av noen sam heist Ioven>.41 Denne definisjonen refereres ofte ogsa av vestlige og eksilrussiske historikere, og da sam regel for ii dokumentere Lenius brutalitet og k-ynisme."' For Kosjinov er Lenins uttalelser derimot ikke gjenstand for kritikk. Han minnerogsa om at ifolge Marx og Engels ville overgangen fra kapitalismen til sosialismen ledsages av lange 29 fodselsveer, og skriver de menneskelige tap under Lenin pa denne kontoen. Uten at det sics direkte, filr leseren et klart inntrykk av at ogsi\ Stalin-tidens ofre kan bokfores her. Maneden etter at Kosjinovs artikkel ble trykket tok den okonomiske journalisten Vasilij Seljunin opp forholdet mellom Lenin og Stalin i et an net littenert tidsskrift, Nolcl!i mir.45 Han minner om at Stalin ikke var den forste sam opprettet arbeidsleire for kommunistregimets motstan dere, slike !eire sa dagens lys allerede under Len ins f0rste ar ved makten, den periode sam vanligvis kalles «krigskommunismem>. Na vii ikke Seljunin kritisere leirsystemet sam sMant. I likhet med Kosjinov mener han at bare den revolusjon sam er i stand til a forsvare seg, er navnet verdi g. «Bare en fariseer vii i dag pMa seg a fordomme straffetiltak mot kontrarevolusjomere.>> Seljunin har imidlertid funnel et sitat has Feliks Dsersjinskij hvor denne hevder at man mii isolere ikke bare de kontrarevolusjonaere, men ogsa parasitter og «de som bryter arbeids ordenem>. Sam okonom foler Seljunin at her er det noe sam skurrer: Anvendelse av arbeidsleire for a straffe skoftere vitner om et 0konomisk system bygget pa tvang og kommandometoder, og nettopp dette var et essensielt trekk ved stalinismen. Krigskommunismen er vanligvis blitt oppfattet sam en serie ad hoc tiltak med okende bruk av tvangsmidler. Disse var n0dvendige pa bakgrunn av den ekstraordinrere situasjonen sam var skapt av borgerkrigen, med kaos, odelagt 0konomi og kamp mot ytre fiender. Krigskommunismen utgjorde saledes ikke noen klar ideologisk linje eller forutgaende plan. Dette tradisjonelle synet utforclres av Seljunin, sam mener a kunne pavise at krigskommunismen tvert imot avspeilet ideer sam Lenin forfektet for Oktoberrevolusjonen. Lenin gikk Ira forste stund inn for a odelegge privat handel og det frie arbeidsmarkedet, i stedet ville han innlilre full statlig kontroll over produksjonsmicllene. Dermed berovet han befolkningen dets viktigste incitament til a arbeide skikkelig, og tvangsarbeid fulgte sam en logisk konsek-vens. I 1921 erkjente Lenin krigskommunismen sam et feilgrep og erstattet den mecl Den nyeokonomiske politikk, NEP. Dermed vant realism en en seier over ideologien, hevder Seljunin. Slik han ser del, ligner NEP i hovedtrekk pa detokonomiske system sam holder pa a vokse frem under perestrojka. Hans artikkel er siiledes et pasjonert forsvar for NEP, og han gar inn for en rask og betingelseslos om! egging til delle sosio-okonomiske systemet. I motsatt fall vii den sovjetiske okonomien bryte fullstendig sammen i lopet av 1990-arene, og sjansen til a utvikle et sosialistisk 30 demokrati vi! were forspilt. Det politiske system sam svarer til okonomisk sammenbwdd, er nemlig ikke de1nokrati, men diktatur. Seljunins artikkel er et av mange eksempler pii at sovjetiske skribenter i dag vender seg mot fortiden ikke for historiens egen skyld, men for {l finne oppskrifter for fremtidssamfunnet. Seljunins artikkel eri god overenssten1melse med Gorbat.sjovs politikk. Dagens generalsekret<£r har erklrr:rt at han ikke onsker a avvikle den sovjetiskevariant av kommunisn1en, In en i stedet vii finne frem til en mer demokratisk og etTektiv sosialisme. Da byr NEP seg frem som et hendig forbilde. Det blir stukket under en stol at Lenin selvtross alt betraktet den nye okonomiske politikken som et taktisk tilbaketog. For a boyne NEPs ideologiske prestisje harman fun net frem til et sitat fra Lenin der han hevder at NEP-politikken var planlagt < 31 fremsetter han en teori om hvordan detsovjetiske demokratiet ble utviklel til et stalinistisk diktatur: Det sralinisciske dikwtur var etlovme.·'i.sig sluttresulrat m• at enhetspn'nsippet seiret over dt.mokratiprinsippet. E11hetspn'11Sippet seiret som etlmniessig slmtresultat av en bevissthets.u•kdom: Det demokratiske prinsippet om at mindretallet md wuferordne segjlenallet. ble en vakker dag tolket .mm }lena/lets retl til d w1demykke mind re tailer. Det skulle ikke mye til for a wnyfte denne reuen til ii oppreue et persoulig diktatur. Hvorvidt man vii mene at denne kjedereaksjonen satte inn under Lenin eller Stalin, vii vrere avhengig av hvordan man tolker resolusjonen «Om partienheten». Mange av Kljamkins lesere vii nok mene at nettopp den satte enhetsprinsippet over demokratiprinsippet. Selv om Kljamkin selv er av en annen oppfatning. har hansom den fmste i Sovjetunionen apnet opp for en fundamental problemstilling som kaster truende sk")'gger over Lenins rolle. Ettredje mulig tema for den som vii analysere sammenhengen mellom Lenin og Stalin, er ideologien. De Oeste Stalin-kjennere vii vrere tilboyelige till! mene at diktatoren var et utpreget maktmenneske som lot den praktiske politikken styre ideologien og ikke omvendt. Samtidig er det en kjensgjerning at han Ia for dagen en betydelig interesse for teoretiske spmsmil.l. Han kjente Lenins ideologiske skrifter godt, og fremla sitt eget teoretiske hovedverk under tittelen Leninismens gnmnlag. Er det sa mulig a hevde at Stalin forkynte en annen ideologi enn Lenin? Den sovjetiske filosofen Aleksandr Tsipko tok opp dette sporsmil.let over fire nummer av tidsskriftet Nauka i ~jisn vinteren 1988/89.52 Han hevder at Stalins ideer om sosialisme var representative for den tids marxister. Bare pii to punkter er det mulig a gripe Stalin i teoretiske avvik fra marxisme-leninismen. For det forste definerte han kommunistpartiet som «en ridderorden av sverdba:rere>>, for det andre hevdet han at klassekampen vii intensiveres etter hvert som samfunnet nrermer seg den klasselose tilstand. Pa aile andre punkter fork")'nte han ren og uforfalsket marxisme. Derfor. mener Tsipko, bor man Jete etter rottene til Stalins diktatur i denne ideologien. Konkret trekker Tsipko frem marxisme-leninismens klassetenkning: Dens inndeling av menneskene i progressive og reaksjonrere klasservil i en ekstrem politisk situasjon kunne brukes til a rettferdiggj0re enhver form for voldsbruk. Dernest hevder Tsipko at nar marxistene vii avskaffe markedet som okonomisk mekanisme, rydder de vei for totalitarismen 34 en ten devil eller ei. Dette inn sa Marx aldri, og Lenin skjonte det forst mot slutten av sitt 1iv. Endelig siterer Tsipko en rekke russiske marxister, deriblant Georgij Plekhanov, for a vise at allerede for 1917 ble de tradisjonelle begreper om 1ov, moral og demokrati underordnet det altoverst:yggende mal - Revolusjonen. Tsipkos angrep pa den marxist-leninistiske ideo1ogi rokker ved en av sovjetstatens grunnpillarer. Samtidig er det pMallende hvor sje1den han stopper opp ved Lenins roUe. Se1v «den rode terror» sam fant sted i Petrograd i 1919, knytter han bare til Stalins og Sinovjevs navn. Man far av og til inntrykk av at han 'msker a skjrere 10s ideologien og 1a den fare mens han vi! beho1de Sovjetstatens grunn1egger. Men en Lenin uten leninismen vil mild! sagt b1i en noksa amputert skikke1se. 35 3. AKT0RER I IDSTORIEREVISJONEN 3.1 PARTILEDELSEN Sporsm!llet om kontinuitet og brudd mellom Stalin og Lenin ble i 1988 det mest brennbare tema i sovjetisk historiograli. 4. oktober rykket den nyutnevnte sjefsideologen i kommunistpartiet. Vadim Medvedjev, ut n1ot dem som hcvdet at «det administrative kommandosystemet g{\r til bake pU Lenim1. Han tolket dette sam «uansvarlige forsok p;;l ::i. kaste en skygge over Lenins arv, over sosialismens grunnpillarer og grunnverdiem.:u Ingen skribentcr ble nevnt ved navn. men adressen syncs helt klar. Dagen for hadde den siste av Bordjugov/Koslovs artikler stlttt pii trykk. 1 tidligere tider ville en slik domfellelse satt en eiTektiv stopper for disse forskernes karrierc. i dag bidrar den snarerc til at publikum scr med skjerpet for ventning frem til deres neste artikler. Partiet er for tiden ikke den eneste premissleverandor for historie debatten. Dette viser seg pd. mange mater, bl.a. ved at sitater fra den sinende generalsekret;;er ikke Ienger er obligatoriske i vitenskapelige artikler. Og hva mer er: Dagens historierevisjon syncs ikke ~1 vc.ere et resultat avpartiets piili)1kk. snarere virkerdetsom om Gorbatsjovgradvis og til a begynne med noe nolende har latt seg rive med av jakten p[i den historiske sannhet. Gorbatsjovs viktigste bid rag besUtr i innfOringen av glasnost og utvidet pressefrihet Dette har s{i andre henyttet seg av for <:1 sette den historiske tematikk pil dagsorden. Gorbats_jovs holdning til partiets historic bar giennomlopt en markant utvikling siden han overtok som pa11isjcf. 1 lebruar 1986 lot han seg intervjue av /'HumanitC. hovedorganet for det franske kommunistpartiet. og ble stilt folgende sporsmill: «Er stalinismen et tilbakclagt stadium i Sovjetunionen?~~ Generalsckreuerens svar ble av mange observatorer oppfattel som ct klart signal om at han ikke aktet a lofte lokket av historiens Pandora-boks: <<'Stalinisme' er et begrep som eroppfunnet av kommunismens fiender, og brukes av mange fort\ sverte Sov_jetunionen og sosialismen generelU>5-l I juni sam me ftr advarte han p[l et u!Onnelt mote med sovjetiskc forfattere mot >i vxre for sterkt opptatt av fortiden. 55 Allerede m!meden ctter annonserte imidlertid Pravda at det ville bli utar heidet en ny partihistmie som ogsa skulle ta opp «negative fenomenem, inklusive Stalin-tidens. og Thomas Sherlock daterer omslagct i Gorba tsjovs holdning til denne sommeren. 5f' 36 Pi! Komsomols 20. kongress i april ;_\ret cttcr gav Gorbatsjov noen pekepinncr for hvordan den nyc partihistorien hurde se ut. Den skulle v'ere en «rerlig. modig og tiltrekkende bok som avdekker landets og par tiets heroiske vei i hele dens storhet, forgangsmennenes veh>. Na kreves det neppe s;.erlig start mot {i trekke fre1n partiets heroismeogstorhet~ men Gorbatsjov Ia til at boken heller ikke sku lie tie om < 38 var presserende. Gorbatsjov godtokslik uten klare forbehold Stalins egen begrunnelse for hvorfor det var nodvendig a ty til ekstraordinrere tvangs tiltak overfor landets befolkning, og impliserte at Vesten rna b;cre en star del av sk-ylden for Stalins eksesser."' Na erjubileumstaler ikke uten videre den rnest naturlige anledning til a Iippe opp gamic og darlig grodde sar, tvert imot krever genren et visst an tall hurrarop. Like fullt rna Gorhatsjovs lormuleringer ved 70-ilr;jubi Ieet kunne karakteriseres som en seier for den konservative floy i Kreml koalisjonen.61 Kart tid i lorveien hadde Gorhatsjov vrert noot til a slii Mndcn av en av sine mest radikale stottespillcrc i partileuelsen, lorste sekretreren i Moskva, Boris Jeltsin. Hans avgang hie tolket sam en styr kelse av Jegor Ligatsjovs posisjon. Ligatsjov hadde pa dette tidspunkt rnye av ansvaret for utlormingen av partiets ideologiske linje, og hadde allcrede i mars 1987 advart motii fremstille den sovjetiske historic sam en «sammenhengende kjedc av feilgrep og skuffelser». «Vier lor et rerlig og f1pnet blikk bakover, men gc\r bestemt imot en falsilisering av V<\r ccrerike fortid (... ). Ingen kan stryke ut det uomtvistelige :·aktum at nettopp under Sovjetmakten og takket vrere den er Iande! blitt en av verdens Ieclere.»"' Man ma kunne si at han likk gjennomslag for sine synspunkter i Gorbatsjovs jubileumstale. Talen er senere blitt brukt som et arsenal av 1 UfbJUmenter og sitater av dem som vil innsnevre den historiske glasnost '"' Et alvorlig forsek pa a stoppe perestrojkacn generelt og historierevi sjonen spesielt ble loretatt varen 1988. 13. mars, sam me dag sam Gorbatsjov drag pa statsbcsok til Jugoslavia, ble det trykket ct helsides leserbrev i avisen Sovjetskaja Ross[ia under overskriften <<.leg kan ikke gi avkall pa mine prinsippem. Brevet varundertegnet en kjemilrererinne i Leningrad, NinaAndrejeva, men var sterkt bearbeidet a vet redaksjonskollegium vcd avisen. TASS sendte ut melding til sine sovjetiske abonnenter om at det kunne vcrre fornuftig ii gjengi Andrejeva-brevet in ettenso, og mange aviser i provinsene fulgte oppfordringen. De neste oppfattet artikkelen som et signal fra partiledelsen om at glasnost-prosessen var gatt for langt. Den skulle stoppes, muligens revcrseres. Dette kursskiftet ble knyttet di rekte til Ligatsjovs navn, ikke bare fordi han i lengre tid haddc advart mot glasnost-utglidninger, men ogsa fordi hans stjeme i tiden etter 13. mars var for oppaclgaende. I Gorbatsjovs lravrer stod hans navn farst nar politbyraet signerte kollektive nekrologer o.L Vanlig praksis er at aile medlemmer bortsett fra generalsekreta~ren signerer i a1fahetisk rekke folge. 39 Nina Andrejeva var ikke en nasjonalist som onsket :1 gjeninnfore de gamle russiske vcrdiene. Tvert imot angrep hun i artikkelen < 40 rer Stalin, jo mer forherliger man det sovjetiske folk, *** I till egg til sine uttalelser, taler og erklreringer har parliledelsen hidratt til historierevisjonen ved silt arbeid for a ra rehabililert utstotte partimed Iemmer og andre ofre for Stalin-tidens utrenskninger. Pa sentralkomite motet umiddelbart for revolusjonsjubileet blc det vedtatt a oppnevne en kommisjon under polithyraet lor a «foreta ytterligere undersokelser av materialet i forbindelse med de undertrykkelsene som fant steel i 30-,40-, og bcgynnelsen av 50-Urene>;, Konunisjonens forste formann var polit byn\medlem Mikhail Solomentsev,ogogs{, tre avde andre medlemmene hadde fast sete i politbyrilet: Aleksandr Jakovljev, Viktor Tsjebrikov og Pjotr Demitsjev.''" I uttrykket «ytterligerc undersokelser>> Jigger det at kommisjonen sku lie ta opp truden der ]JVor Khmsjtsjovs avstaliniseringslapp. I et storre intervju med Provdo erklrerte Solomentsev at 1934 ikke skulle utgjore noen nedre grense for kommisjonens arbeid, ogs:l for den tid var per saner blitt urettmessig utrensket.l det hele tatt skulle hans kommisjon gil grundigere til verks enn Khmsjtsjov. Han hadde rehabilitert enkeltper soner, men ikkesatt sporsmalstegn ved selve rettsprosessene under Stalin. I I 950-lnene hadde man godtatt Stalins ~x\stander om at det virkelig hadde eksistert en «hoyre-trotskistisk blokk>>, et «parallelt trotskistisk sentem, et i1lega1t «forbund av marxist-leninistem, etc. Den nye konlnli sjonen ville arbeide ut fra den overbevisning at dette kun var fabri kasjoner fra Stalin-aktoratets side.1'7 Solomentsev understreket videre at hans kommisjon ville rehabilitere bilde partimedlemmer og partilose. For den siste kategorien skulle rehabiliteringene skje i form av en rettslig renvaskelse for aile anklager. Delle juridiske arbeidet ville bli utfort av ekspertgrupper tilknyttet Stats advokaturet som sa ville Iegge sine limn frem for den sovjetiske Hoyeste rett. For partimedlemmer ville rehabiliteringene ogsa fa en politisk side: De ville i tillegg bli posthumt gjenopptatt i partiet. Denne siden av saken sorterte under Komi teen forpartikontroll, KPK. Politbyn\kommisjonens arbeid bestod i a lede og koordi nere arbeidet mel! om ckspertgruppene, Statsadvokaturet, Hoyesterett og KPK. Deter noe uklart i hvilken rekkefolge Stalin-tidens rettssaker er blitt gjenapnet.l en del til feller har oyensynlig Statsadvokaturet tatt initiative!, andre ganger har det foreligget en form ell soknad om renvaskelse fra den 41 undertrykte selv eller fra noen av hans slektninger. For de llestes ved kommende har resultatet vrert full oppreisning, men ca. en femtedel har fatt sine soknader avshltt. Nar beromte partilederes sak er blitt ferdig behandle~ er det blitt kunngjort i dagspressen. I de tilfellene der det har dreiet seg om mer ukjente personer, er kun de parorende blitt underrettet om utfallet av undersokelsen pr. brev. De forste rehabiliteringene ble foretatt allerede i juli 1987, dvs. f0r politbynlkommisjonen var satt opp. Det ble da annonsert at Militrer kollegiet ved USSRs Hoyesterett hadde renvasket en gruppe okonomer og vitenskapsmenn, bl.a. den fremtredende landbrukseksperten Ale ksandrTsjajanov. Devarpi\ begynnelsen av 1930-tallet blittanklagetfora ha dannet «De arbeidende bonders parti». Omstotelsen av disse dom mene ble av enkelte vestlige forskere oppfattet som et srertilfelle som ikke uten videre ville sette presedens for f.eks. Bukharins sak." Likevel var det nettopp Bukharin som stod for tur. 4. februar 1988 ble domsavsigelsene ved den tredje Moskva-prosessen i 1938 opphevet. Syv av de tiltalte var blitt rehabilitert allerede under Khrusjtsjov, og ml vartnren kommettil de resterende, med ett unntak. Unntaket var Henrik Jagoda, NKVDs fmste sje( Den 21. juni, altsii nesten et halvt i\r senere, ble de posthumt gjenopptatt i partie!. 4. august ble de tiltalte ved de to andre Moskva prosessene politisk rehabilitert sammen med ofrene for flere andre «retts sakem fra Stalin-tiden-'" Selv om rehabiliteringene skal f0lge strengt juridiske kriterier, legger rettsundersokelsene en totalvurdering av den enkeltes hiografi ogikke en formaljuss til grunn for sitt arbeid med sakene. Det vitner Henrik Jago das skjebne om. Heller ikke han hadde vrert spion for fremmede makter eller deltatt i noe h0yre-trotskistisk komplott mot Stalin, slik han ble anklaget fori 1938. Nar domsavsigelsen over ham likevel ikke er blitt omstot~ sj.;yldes det at han hadde gjort seg sk)'ldig i en rekke andre ugjeminger i embeds medfor som NKVD-sje( Etter kommisjonens opp fatning hadde det derfor likevel vrert grunnlag for a henrette ham.10 Heller ikke Lev Trotskij er til na blitt gjenopptatt i partie!, til tross for at radikale glasnost-torkjempere som Jurij Afanasjev har tatt til orde for det.11 Trots kij ble domt til doden in abselllia etter at han var blitt forvist fra USSR i 1929, men hans sak er ikke blitt gjeniipnet. 0yensynlig er det hans sam lede politiske rulleblad sam stiller seg i veien. Hans upolitiske sonn Lev Sedov er derimot blant de rehabiliterte. I lopet av 1988 ble i underkant av tusen personer renvasket for aile 42 anklager. Dette er relativt fii sammenlignet med tiaret 1954-1964, da gjen nomsnittlig 50.000 personer ble rehabilitert hvert ar. Dersom politbyri\ kommisjonen skulle g 43 klage fra vedkommende eller !fa hans etterlatte. Disse unntakene er ganske omfattende. og det vii utvilsomt by pc\ problemer for de sovjetiske rettsmyndighetene a avgrense dem. Et start antall av de sam havnet i Stalins !eire, var tross alt anklaget nettopp for a ha forradt fedrelandet, for a ha begiltt drap eller andre straflbare handlinger, etc. I praksis vii det kunne vise seg vanskelig a skille de ekte tilfellene fra de falske. Gjeniipningen av Stalin-tide11S rettssaker inngiir sam etledd i en pro sess for a omgjore den sovjetiske stat til en «rettsstao~ (pral'ovoje gosu darstvo). Delle uttrykket dukket opp i partiets programerklaeringer forste gang sommeren 1988, og markerer et drastisk bmdd med tradisjonell sovjetisk rettstenkning. Tidligere ble rettsstatsbegrepet fordomt som en legitimering av klasseforskjelkne i det borgerlige samfunn og som en sementering av utbyttingen. I dag erklaeres det at bare med et finmasket nettverk av juridiske garantier for borgernes rettigheter vii man kunne forhindre et tilbakefall til terror og vilkiirlighet, og omvendt: Det vii ikke va::re mulig a trygge rettsnormene i dagens samfunn uten at alie misbruk av og brudd pi\ den sosialistiske legalitet i fortiden klan og utvetydig fordommes. Riktignok harverken Gorbatsjovellernoen av hans kolleger uttalt at de har noe juridisk eller moralsk ansvar for de lovlosheter som ble begatt av de res forgjengere i partiledelsen. Det har f.eks. ikke vam tale om i\ uthetale noen enkepensjon til de etterlatte. Det er kun de under tryktes sb:yld sam er blitt opphevet, partiets eventuelle sb:yld overfor de undertrykte er ikke hlitt tatt opp. Det er riktignok bestemt at det skal utbetales vederlag etter en fastsatt ordning til de rehabiliterte for de mate rielle tap de har lid d. Dersom vestligc erstatningsoppgjorskulle tjene sam presedens for utbetalingene. ville det kunne bety enorme utlegg for den sovjetiske stat Det dreier seg imidlertid om langt mer heskjedne billighets erstatninger. De rehabiliterte vii fa hjelp til i\ skaffe seg bolig, H\ erstat ning for eventuelle beslaglagte eiendeler, samt utbetalt et engangsbelop tilsvarende to maneders lonn fra sitt siste arbeidssted. Disse bestem melsene er identiske med de som ble vedtatt for rehabiliteringer i 1956.74 Del ervidere kun snakk om erstatninger overforde rehabiliterte selv, ide tilfellene der de fortsatt er i live, ikke til etterlatte. Politbyriikommisjonen presiserer at den ikke legger noe sam heist «press» pa Statsadvokaturet i dets arbeid med disse gamle rettssakene. Den juri diskc og politiske side av rehabiliteringene er strengt ads kilt, ogden siste skal folge av den forste, ikke omvendt Like fullt kan vi konstatere at renvaskelsen av Stalins fiender utvilsomt tjenerGorbatsjovs politiske in- 44 teresser. For det forste bidrar oppgjoret med partiets feil i fortiden til a gjore perestrojka-prosessen irreversibel. For hver ny avsloring blir det !itt vanskeligere avende til bake til et nystalinistisk statssystem. Fordet andre var Oere av Stalins ofre talsmenn for politiske og okonomiske programmer sam til na har va:rt bannlyste. Disse kan hentes inn pa det politiske kartet igjen euer at deres opphavsmenn er blitt rehabilitert og slik oke antallet av Gorbatsjovs politiske valgmuligheter. F.eks. hadde Tsjajanov tearier om sm'l familiebn1k sam er anvendelige i Gorbatsjovs nye reform forlandbruket, «arendn.J'i pod~jad». Denne reformen apner for at smagrupper kan bygsle kollektivbrukenes jord i inntil 50 ar av gangen. Tilsvarende representerer og, 45 stykker gamle glansbilder og styrte idoler ned fra pidestallen. Rehabili teringene av Stalins fiender kan oppfattes sam en motvekt mot dette: Niir den nye partihistorien blir skrevet, vii den kunne bli fylt opp ikke bare av skurker, men ogsa av positive helter, riktignok falne sadanne. Na bar Gorbatsjov neppe til hensikt a opprette en ny helgenrekke til erstatning for den gamle. Det understrekes fortsatt at Bukharin & co. begikk poli tiske feil (forst og fremst ved a opponere mot Lenin pii forskjellige tids punkter). Vi blir imidlertid bedt om a tro at disse feilene skyldtes svik tende dommekraft snarere enn vond vilje, og rehabiliteringene etterlater et klart inntrykk av at Gorbatsjov er pa leting etter en ubesmittet «rest» i en ellers svcert diskreditert partihistorie sam det fremtidige sovjetsamlimnet kan bygges pa. I forhold til denne malsettingen virker den allerede omtalte Pravda artikkelen 3. oktober av Bordjugov og Koslov sam et slag i ansiktel De minner om at ogsa Bukharin, Rykov og deres meningsfeller var blitt opplcert i revolusjomeretikk. Revolusjonens sak, sam ble identifisert med partiets sak, var av sa altoverskyggende viktighet at aile andre hensyn matte vike. Bordjugov og Koslov trekker [rem Rykovs innlegg pa et sentral komitem0te i 1928 sam behandlet den s.k. Sjakhty-saken. I denne saken ble en rekke fremtredende ingeni0rer fra byen Sjak.hty i Ukraina anklaget for aha Iedet en svcer sabotasje-organisasjon pa sine respektive fabrikker. Rykov uttalte if0lge Bordjugov og Koslov at i slike saker kunne ikke partiet Ia seglede av abstrakte prinsipperom rettferdigstraff, men matte Ia de politiske hensyn veie tyngsl < 46 3.2 FORFAITERNE I Sovjetunionen star tanken om < 47 skjonnlittencre rapporterom opplosningog forfall paden russiske lands bygden. Men om de stilte seg kritiske til stagnasjonstidens korrupsjon og dekadanse, er de ikke mer velvillig stemt overfor Gorbatsjov sam etter de res mening er altfor vestligsinnet. N'h de ogsfi for en stor del stiller seg skeptiske til oppgjoret med Stalin-tiden, er det u t fra del resonnement som Kosjinov har gjort seg til talsmann for: En for grundig avsloring av Stalins forbrytelser kan komme til ii kaste en sl.-ygge over det russiske folk. Hell pi1 linje med Kosjinov har [eks. Raspulin kritisert Rybakov fora fokusere for mye p 50 umulig a trykke Solsjenitsyns hovedverk i Sovjetunionen, slike detaljer blir del sovjetiske bok- og tidsskriftmarkedet for tiden oversvommet av. Del kan heller ikke were hans status sam eksilforfatter, for llere av hans eksilkolleger,som Vladimir Vojnovitsj ogGeorgij Vladimov, blirna utgitt i hjemlandet." Del sam gjor Solsjenitsyns dokumentarverk uantakelig for de sovje tiske lederne, er oyensynlig del forhold at forfatteren uten omsvop frem stiller Lenin og ikke Stalin sam hovedslnuken i Russlands historic. Vadim Medvedjev ser det il.penbart som en hovedoppgave ~~ ven1e om Lenins gode navn og rykte. Dennes uplettede ettermrele representerer for parti ideologen den nedre grense for oppgjoret med fortiden. Sammenlignet med den strom av antistalinistiske romaner sam har sett dagens lys under perestrojka, har Lenin og hans ar ved makten vrert sujett forsvrert fi\ skjonnlitterrere verker. Deter nesten bare dramatikeren Mikhail Sjatrov som forbindes med litterrere Lenin-tolkninger. Sjatrov har viet hele sitt forfatterskap til Lenin. Under Bresjnev skrev han glorifiserende Lenin-dramaer som Bo!~jet•ikene og Sjette ju/i. Etter Ianseringen av glasnost er han lorblitt trofast mot silt lema, men med lang! storre dristighet. Deter ikke Ienger halvguden Lenin, men et levende og sokende menneske sam skildres. I skuespillet Brest;freden faller Lenin ned torTrotskijs fotterog trygler ham om it slutte seg til hans syn pii lreds fOrhandlingene med fysken1e. I mange russeres oyne erdette nrermest en blasfemisk scene. Sjatrov hensikt med den er apenbart i\ vise at kommu nistpartiet ogsa pa Len ins tid var preget av indre motsetninger, kamp og vakling. Sjatrovs skuespill har ingen store kunstneriske pretensjoner. De kan knapt kalles politisk !eater, snarere dreierdet seg om iscenesatte politiske diskusjoner. Smmittigh£1ens dilaa/llr viser f.eks. en tenkt rettssak mot Lenin hvor personer fra forskjellige epoker far rette anklager mot hans Iivsverk. Mange av de besk-yldningene sam blir fremfort, er av en slik art at de Jleste russere i tidligere tider knapt ville ha viiget a hviske dem i silt eget hjem. Samtlige blir imidlertid tilbakevist i lopet av lorestillingen, og stykket etterlater et bestemt inntrykk av at Lenins vei var den eneste riktige. Sjatrov er i dag en av perestrojkaens mest kjente frontfigurer. Hans nyeste stykke, Videre ... videre ... videre... , har vrert vist pii i all 12 sovjetiske scener samtidig, og er ogsii oversatt til Jlere spnlk. Han har mange be undrere og tilhengere, men ogsa mange fiender. Aile hans revolusjons dramaer er blitt forsokt stop pet av sensuren. I Nina Andrejevas artikkel i 51 S01:ietskqja Ross[ja ble Sjatrov hengt ut ved navns nevnelse. Haner bitter over at ingcn vllget a ta ham i forsvar, og hevder at denne hendelsen bare var et hoydepunkt i en langvarig pressekampanje for a sverte og baktale ham-"' Mikhail Gorbatsjov har imidlertid holdt sin hand over ham, og demonstrativt mott o'pp pU urpremieren til noen av hans skuespill. Gorbatsjov har gode grunner til<\ ville st0tte Sjatrov. Hans dramaer er innbitte forsok p<\ a vise at historisk glasnost og Lenin-dyrkelse !ar seg forene. Ogsi\ en menneskeliggjort, avmytologisert Lenin kan tjene som absolutt norm og autoritet forettertiden. Bl.a. benekterSjatrovenergisk at Lenin har noe ansvar for fremveksten av stalinismen. Han finner det paradoksalt at de sam me menneskene som opplatter Stalin som en 1:yni ker og logner, uten videre god tar Stalins pastancl om at han varen trofast Lenin-elev. Konkret retter Sjatrov silt sk-yts mot So!sjenitsyn for hans [rem stilling av Lenin i GULagarkipelet ogLenin i Ziirich." Med dette synet star dramatikeren helt pa linje med partiledclsen. Siste ord om den sovjetiske skjmmlitteraturens behandling av Lenin skikkelsen er likevel ikke sagt. I juli 1988, allerede fire maneder for Nm:ri mir matte makulere sin forhandsannonsering av GULag arkipelet, opp lyste tidsskriftet Oktjabr at det aktet a trykke Vasilij Grossmans siste roman Air .fZrter."' I likhet med GULag arkipe/et er A/t.flyter like mye et joumalistisk som et bmstnerisk verk, og pit sam me m<\te som Solsjenitsyn J'ork·ynner Grossman at Lenin og ikke Stalin mil baore hovedansvaret for de forbrytelsenesom erblitt begatt under sovjetregimet91 Detgjenst;\ra se om denne annonseringen var en arbeidsulykke sam partiideologene heist ville ha l(1rhindret, ellcr om den virkelig vi! bli fulgt opp. I det siste til J'ellet vi! J'orbudet mot li trykke GULag arkipe/et bli vanskeligere a opp rettho!de. 3.3 FOLKELIGE HOLDNINGER TIL HISTORIEN Dct hlir til stadighct undcrstreket i SO\jctiske media at inleressen for historic blant alminnelige sovjetborgere er sterkere underperestrojka enn kanskje noen gang tidligere. Denne interessen er likevel ikke et' rent produkt av den pt1giiende historierevisjonen, like mye er den en drivkraft bak den. Allerede under Bresjnev I'antes det et sterkt folkeligengasjement i historiske sporsmiil. Et klart vitnesbyrd om deter Den allrussiske J'ore ning til bevarelse av historiske og kulturelle minnesmerker (VOOPIK), 52 som ble opprettet i 1966 med den hoyt respekterte litteraturhistorikeren Dmitrij Likhatsjov som frontfigur. Denne organisasjonen gav legitimitet til onsketom ii ta vare pl1 den spesifikt russiske arv fra fortiden, og tjente i mange tilfellersom en slags lynavleder for storrussisk nasjonalisme. Den fikk raskt en enorm oppslutning, i 1977 hadde den 12 millioner medlemmer, noe som tilsvarer 9,3% av den samlede befolkning i RSFSR'" Selv om foreningen blc opprettet ved et dekret i republikkens Minister raJ, var del k!art at initiative! kom nedenfra. Under glasnost har folkeligengasjement i stigcnde grad kunnetkanali seres inn i sakalte ufonnelle organisasjoner. Disse stitr fritt i forhold til de politiske myndigheter, men frister hcller ikke en dissidenttilvrerelse. Mange er opplalt av miljovern, sosialt arbeid og andre dagsaktuelle oppgaver, mens andre tar for seg historiske sporsmal. Flere har drevet aktiv lobbyvirksomhet for a fi1 reist et minnesmerke over Stalin-tidei1S ofre. En av de viktigste er foreningen Memorial sam samlet 50.000 underskrifterunderkravetom ii fa reist et slikt monument. Da Gorbatsjov gav sin tilslutning til denne tanken p:l den 19. partikonferansen i juni 9 1988, var det en betydelig seier for Jenne foreningen ' 25. august 1988 ble Memorial-hevegelsen utvidet med et «n\d" sam skal overv'.lke byggingen og vedlikeholdet av minnesmerket. Dette nldet er sammensatt utenlukkende av kjente glasnost-forkjempere: Jurij Afana sjev, Jevgenij Jevtusjenko, Raj Medvedjev, Anatolij Rybakov og Andrej Sakharov fOr anevne noen."4 R:ldets sammensetning ble bestemt pii grunn lag av meningsml:tlinger foretatt av Litermun1qja gaseta og Ogm~jok. 95 Oct vakte derfor indignasjon og harme i Moskva da det sovjetiske kultur departementel 27. desember samme i\r utlyste den offisielle konkur ransen om utformingen av det beste minnesmerket uten a ta Memorial med som medarrangor."' Departementet skal ilolge enkelte meldinger endog ha sperret bevegelsens hankkonto for bidrag til monumentet 28-29.januar 1989 ble Memorial utvidet fra a v 53 det kommet signaler om at lokale myndigheter mange steder ser med star mistenksomhet pii bevegelsens arbeid. Da avisen Nm~·e mbe~ii i byen Odintsovo utenfor Moskva introduserte en ny fast spalteunderoverskrif ten «Memorial», ble redaksjonen in1tkalt til den lokalepartiledelsen. Her ble den advart mot a drive utilborlig reklamc for Memorial-bevegelsen. Siden politbyn\ets kommisjon for undersokelse av Stalin-tiden ikke hackle avsluttet sitt arbeid, var det ikke tiln\delig a trykke staff om utrenskningene enna. For ovrig var alt som skulle sics om personlighets kulten allerede sab'llx\ den 20. partikongress og den 19. partikonferanse.'17 Ogsa i andre sovjetiske byer er lokale minnesmerkeforeninger b1itt molt med motstand fra myndighetene. Hosten 1988 ble foreningen Marty rolog dannet i Minsk. Den konkrete foran1edningen var at journalisten Zenon Posnjak i juni skrev en rystende artikke1 om store massegraver sam var b1itt oppdaget i Kuropaty-skogen utenfor byen. Overs lag viste at de inneholdt mer enn 100.000 dode, mange ganger ller enn Katyn-gra vene i det sam me omri\det. I motsetning til Katyn-massakren, som sovje tiske myndigheter fortsatt hevder ble utfort av Gestapo, var det ikke tvil om hvem som var gjerningsmennene i Kuropaty. Gravene kunne ut fra skotoy o.l. dateres til 1937-39, og mange oyenvitner kunne fortelle at personer i NKVD-uniformer i disse iirene regelmessig gikk inn og ut av denne skogen.9s Martyrolog sane seg som sin oppgave ii finne frem til navnene p•\ aile dem sam endte sin liv i Kuropaty og hedre deres minne. Allesjelersdag, den 30. oktober 1988, kom mel! om 10.000 og 30.000 menu esker sammen i Minsk for a minnes terrorens ofre, men ble mott av politi og soldater med taregass, vannkanoner og hunder. Man var apen bart engstelige Jar hvilke konsekvenser den folkelige interessen for Stalin-tidens forbrytelser kunne fa. Myndighetenes reaksjonsform er senere blitt kraftig fordomt i flere aviser sa vel i Hviterussland som i Mosk.·..va. 54 skrevet et pro-stalinistisk leserbrev til aviscn Sm:ietskqja kulrura, son1 Adamovitsj hadde sitert deler av uten a navngi opphavsmannen. Sjekh0\1sov gjenkjente sine formuleringer. og folte seg uthengt. Under rettssaken erklcrrte han at han vii fortsctte f1 forsvare Sta1ins a~re og verdighet s,\ lenge han lever. Adamovitsj ble frikjent av en enstemmig relt. 100 Fra en rekke mssiske byer meldes dct at ny-nazistiske grupper verver medlemmer. Disse forklarer det tyske angrepet P'l Sovjetunionen i 1941 som en beklagelig misfon;taelse. I virkeligheten er de store slaviske og germanske folkene nren;k-yldte og like mye herrefolk. En allianse mel! om Hitler og Stalin ville derfor gitt en ideell koalisjon. Andre outrerte tolk ninger av historien fremsettes av foreningen «Pamjat~>. Navnet betyr «hu kommelse>>,oger ikke tilfeldig valgt.l en tid da nasjonen famler mereller mindre i blinde for a gjenfinne sin egen timid, har «Pamjat» oppnevnt seg selv til den rette forvalter av mssernes kollektive hukommelse. Foreningens medlen1mer glorifiserer snart Lenin, snart det forrevolusjo mere autokrutiet. Noen av dem hyller marxismen, andre den mssiske ortodoksi, mens noen fa dyrker de forkristne slaviske guder, som Pemn. De 11este <(Pamjat>)-medlemmer er enigc om at den s!Drste feilen med Oktoberrevolusjonen var at det deltok sa mange ikke-russere i den, isrer altfor mange joder. Slike simplistiske forklaringer blir fordomt av frem tredende partiledere, men uten at det har tatt vinden ut av antisemittenes seil. 101 De siste arene har tusenvis av alminnelige sovjetborgere gitt uttrykk for sin holdning til historierevisjonen vee! a sende leserbrev til aviser og tidsskrifter. Den sovjetiske pressen trykker for tiden store mengder slike reaksjoner fra sine lesere. Blant disse finnes det mange som krever full apenhet om lortiden, men ogsa en hel del som syncs at den historiske perestrojka allerede er gi\tt for langt.N 55 Denne innsenderen synes i\ mene at et stort antall, kanskje et ilertall av de sam ble utrensket, var virkelige folkefiender sam fortjente sin skjebne. Den andre leseren innmmmer at Sovjetunionen i 30-tirene var utsatt for en kapitalistisk omringning, men mener at dette likevel ikke kan rett ferdiggjme utrenskningene, sam for ovrig fortsatte ogsa etter krigen. OgsaMoscow news Carved ii sette to leserbrev opp mot hverandre frem at det er sterkt motstridende oppfatninger i folket om revurderingen av historien. Den ene leseren klager over at avisen i sine artiklerom Stalin tiden, in casu avsloringene av Kuropaty-massakrene, bar hengt det sovje tiske folks tragedie ut for all verden. «Hvem trenger disse detaljene? [De] forsyner fiendene med alt det materialet de trenger for a kunne oppdra sine folk til a fole forakt overfor V 56 Jinjer hver, og da hadde man til dels plukket ut avsnitt som kunne vrere egnet til ti diskreditere innsenden1e. 105 En anferte som sannhetsvitne den forrevo!usjonrere russiske filosofen PjotrTsjaadajev som ble herostratisk beromt da han hevdet at Russland «har ingen fortid og ingen fremtid» .106 Jjuli 1988 gjengav Kommunist pii en tilsvarende mate noen smakebiter fra sin postkasse. Disse leserbrevene etterlater et ganske annet inntrykk enn Pravdas artik!er aret for. Det store flertall av de som ml likk sine synspunkter pi\ trykk. gikl' inn lor storst mulig apenhet omkring de omt\lelige punktene i sovjetisk historie. 107 Kommunists journalist innrommet at enkelte innsendere forsvarte Stalins masseundertrykkelser som nodvendige for a rense samfunnet for antisosialistiske elementer, men hevdet at disse var i klart mindretall. Enkelte av de innleggene tictsskriftet lot trykke, ma kunne karakteriseres som svrer( ctristige. En spor f.eks. hvorfor det ikke fantes garantier i partiet og staten mot makt misbruk og opprettelsen av et autoritrert regime etter Lenins dod. Det er tydelig at innsenderen Jeter etter svaret pi\ sitt sporsmi\1 i det politiske system Lenin skapte. En annen Ieser krever en ny og mer dialektisk forsti1else av lreren om suksesjon i partiet. Den nul etter hans meninglede til den konklusjon at «stagnasjons-perioden» varen etappe i utviklingen av stalinismen: Den var en stalinisme pil et hoyere og mer respektabelt plan, som en fornektelse av stalinismens fornektelse. En slik nytolkning av suksesjonslreren kan pa samme mate som sporsmillet etter de manglende garantier lede til at sokelyset rettes mot Lenins ansvar: Ikke bare hadde Stalin en ideologisk etterfolger i Bresjnev, men ogsa en for loper i Lenin. Denne konklusjonen er imidlertid Kommunist ikke beredt til a trekke. Tidsskriftets journalist understreker at Stalins maktmisbruk skyldtes avvik fra < 57 mir han holdt foredrag med kritikk av glasnostforkjempere. I den senestc tid en hadde han derimot merkel en stigende forstaelse og stolte fra salen. Mange av hans tilhorere spor seg om ikke den sterke konsentrasjonen om forti den kanskje ma oppfattes som «en bevisst kampanje for aavlede oss fra de piltrengende problemer vi st1ir overfor i dag))_ws SiJen de sam presser mest p<\ for Vis en urettferdig besk')'ldning. Man kan likevellett tenke seg at argumenter av denne typen vii kunnc Iinne god gjenklang i mange sovjetiske audi torier. 3.4 FAGHISTORIKERNE Et pMallende start antall av de som har galt i bresjen for den bistoriske perestrojka, er ikke bistorikere: Levada er sosiolog; Volkogonov og Tsipko filosofer; Seljunin okonomisk journalist; Burlatskij statsviler, etc. Fag historikeme, sam vel burde vtert de Il(Cmleste til a ta seg av denne opp gaven, bar holdt en bemerkelsesverdig lav profil. Det store llertallet av dem harverken glt tt i spissen for eller it pent utfordret perestrojkaen. Dette bar utvilsomt llere ilrsaker. Tradisjonelt har historiefaget sammen med filosoli og juss v 58 ski nne igjennom at det stalinistiske lederskapet hadde begatt en rekke alvorlige feil. Nekritsj ble kraftig fordomt og presset ut i eksil. Pa syttitallet ble kravet til konformitet ytterligere skjerpet. Vitenskaps avdelingen i sentralkomiteen ble i en iirrekke Iedet av jordbrukshistori keren Sergej Trapesnikov, et medlem av Bresjnevs «Dnepropetrovsk klan». Han Ia en klam hand over all kritisk forskning ide humanistiske vitenskapene. Rundt 1970 bledet blast alarm da Pavel Volobujevog hans eleverla frem nytt materiale till917-revolusjonens for historic. De paviste at det russiske samfunn pii slutten av tsartiden fortsatt var et utpreget agrarsamfunn, en i og for seg ikke srerlig oppsiktsvekkende opplysning. Den undergravde imidlertid dogmet om at proletariate! varden brerende kraft i revolusjonen, og dette kunne ikke tolereres. Volobujev ble fratatt sin stillingsom direktorved Institutt for Sovjetunionens historic, og hans «nye retning» i historievitenskapen stemplet som kjettersk. Volobujevs mest hoyrostede kritiker A Narotsjnitskij ble senere utnevnt som Volo bujevs etterfolger ved instituttet. 109 Burdsjalov, Nekritsj og Volobujevs skjebner skremte andre forskere vekk fra studiet av sovjetisk historic. I stedet sokte de til mindre kontro versiellefelter sam verdenshistorie og middelalderhistorie, men ogsii her kcmne de risikere a bli innhentet av partipisken. Tryggest var ii soke til historiske hjelpedisipliner sam paleografi, arkeologi, etc. 110 Sovjetiske forskere sam onsket a arbeide med sovjetperioden, stotte pa en rekke praktiske vanskeligheter. En stor mengde av del mest sensitive kildematerialet ble oppbevart i spesialarkiver (spetskhrany) som det var meget vanskelig a fU adgang til. Dersom historikeme skulle vrere sa heldige aslippe til og komme over noen interessante dokumenter, var det likevel slett ikke sikkert at de ville fa tillatelse til a nyttegjore seg dem. Pa flere omrader hadde vestlige torskere bedre kjennskap til Sovjetunionens historic enn landets egne fagfolk, noe sam i dag a pent innrommes. Men ogsa vestlig forskningslitteratur ble for en stor del holdt under las og sla. Som et resultat av alt dette hadde Sovjetunionen en meget svakt utviklet ekspertise pll modeme historic da perestrojkaen ble Ianser! og de forste kravene om en revurdering av fortiden ble fremsatt. Sa sent sam sommeren 1987 var det bare to-tre historikere sam klart had de to net flagg til fordel for perestrojka. Akademimedlemmet og mili tirerhistorikeren Aleksandr Samsonov kritiserte Stalins roUe under den annen verdenskrig, bl.a. med artikler i tidsskriftet forpartiagitasjon,Argu menty ifakty. Jurij Manasjev rykket tidlig ut med synspunkterpa de fleste 59 epoker i sovjetisk historic, og er i dag en av de mest kjente forkjemperne for glasnost overhodet. Han har imidlertid tatt sin doktorgrad om den franske Annales-skolen, og blir av mange av sine kolleger oppfattet sam en dilletant nar han g.1r ut med oppfatninger om sovjetisk historic. Afa nasjev blir ogs>• bes1:yldt for 11 «tabloidisere» historievitenskapen med sine mange og kjappe artikler i dags- og ukepressen. V 60 mens Aleksander Kan minner om at Iskenderov er protege av den bresj nevittiske historikeren Tikhvinskij.116 De sovjetiske historikerne har ikke en egen fagforening slik litteratene har sin Forfatterforening, et forhold som i dag beklages av stadig Oere. Del mermeste man kommer felles policy-erklreringer fra historikerlauget er derfor lederartikler i Vopro;y L1torii. Iskenderovs «tiltredelseserklrering>> i hans forste lederartikkel ble derfor imotesett med spenning. Den bar spor av btl de oppbruddsvilje og tradisjonalisme: Iskenderov-redaksjonen tok et kraftig oppgjm med de sovjetiske historikerne forderes unnfallenhet og tafatthet. Den konstaterte at interessen for den mere fortid var raskt okende i det sovjetiske samfunn mens historikere Oest valgte a innta en vente-og-se posisjon. 117 Den faglige standard pa deres verkervarogsa for lav. Mange had de heltglemt at det finnes noe som heter arkiver, og noyde seg med a bygge pii annenhiinds kilder og andre fremstillinger som allerede var klarert politisk. Iskenderov kritiserte viclere historikemes praksis med a «organisere» positive anmeldelser av sine boker. «Etter materialet i vart tidsskrift il domme, har mange historikere vennet seg av med a gi uttrykk for kritiske vurderinger av sine kollegers verker.»m De som innehar innflytelsesrike Stillinger og fine titler, har det i praksis ikke vrert mulig a rore ved. Som nye retningslinjer for dagens historikere anbefalte Voprosy istorii en sterkere vektlegging av det individuelle og < 61 fatningen deles av mange vestlige filosofer og vitenskapsteoretikere, som trekker den pessimistiske konklusjon at den ene rekonstruksjonen av virkeligheten er like «sanm> eller gyldig som den andre. Noen slik relati visme ville imidlertid ikke Iskenderov vrere med pa. Hos ham skal pii minnelsen om kunnskapens sosiale interessetilknytning tjene som en begrunnelse for a spenne historievitenskapen for perestrojka-vognen. His torikeme ma skrive verker «i tidens 62 Pil et sen trait omrade er Iskenderovs kritikk av sine kolleger ikke Ienger gyldig. Det er definitiv1 forbi med den tid da historikerne dekket hverandre og bare talte pent om hverandre. I stedet utspilles et stadig bitrere oppgjor for 1\pen scene. Det sam diskuteres, er ikke bare tolk ningen av konkrete historiske fakta, Inen ogsa forskernes faglige kom petanse og deres personlige integritct. Tittelen «akademimedlem» er heller ikke Ienger noen besk-yttelseskappe, snarere tvert imot. De lleste av dagens medlemmer av Vitenskapsakademiet ble innvalgt under stag nasjonstiden. noe son1 i mange yngre historikeres oyne vitner om deres betydelige tilpasningsevner og karakterioshet. Flere av < 63 I sin revolusjonstale fastholdt Gorbatsjov bade at personlighetskulten kunne vtcrt unngatt, og at partiets politikk i Stalin-tiden var den eneste mulige. Disse to piistandene er strengt tatt uforenlige, og spenningen mellom dem illustrerer godt hvilke dilemmaer den sovjetiske historie revisjonenen kan fore opp i. To av de faghistorikerne sam mest inngiiende har beskjeftiget seg med sporsmalet om alternativer til den faktiske historien, er Pavel Volobujev og Viktor Danilov. Volobujev hevder at marxismens grunnleggere aldri forb:ynte en teleologisk historieforstaelse. Teleologi er et senerc, og darlig, sovjetisk till egg til deres !'ere. Slik Volobujev Ieser Marx, Engels og Lenin var deres historieteori probabilistisk. De oppfattet den historiske prosess som full av varianter og alternativer. «I realiteten er historien en av mange muligheter sam er valgt og realisert av menneskene gjennom deres virksomhet og kamp, og den samsvarer slett ikke alltid med samfunnsutviklingens lovmessige logikk,» forklarer Volobujev. De forspilte mulighetene forsvinner enn videre ikke sporlost, men kan komme til a gi livstegn fra seg pa et senere stadium, ofte pa en smertefull mate. DO Danilov innrommer at historien fundamentalt setter lovmessig og at konjunktiv derfor ikke bar noen plass i det makrohistoriske perspektiv. Dette gjelder imidlertid ikke for «de objektive lovmessighetenes kon krete former, metoder, perioder og resultater». Her spiller den subjektive faktor en betydelig rolle. «A avsta fra 'det konjunktive modus' i disse tilfellene ville for historikeren i realiteten bety en automatisk godkjen nelse av alt det sam bar skjedd med den begrunnelse at det bar skjedd.» Derfor mener han at historikeren mi\ analysere og vurdere ikke bare de varianter sam faktisk ble virkeliggjort, men ogsi! de sam ikke ble rea lisert. ut Visse perioder byr etter Danilovs mening pa Jlere alternativer enn andre, og han fremhever perioden 1880-1929 sam spesielt rik pi\ poten sielle varianter. Selv bar han 1920-arene sam spesiale og konsentrerer seg om Bukbarin sam alternativ til Stalin, men det er interessant at han inkluderer ogsa aret 1917 som et alternativenes iir. Si\ sent sam som meren 1987 ble Jevgenij Plimak, V.G. Khorosa og l.K. Pantin kraftig kritisert i tidsskriftet USSRs historic for a ha gjort nettopp dette."' I novembernummeret 1987 av Nov;} mir skrev Igor Kljamkin en artikkel under overskriften «Hvilken gate forer til tempelet"?»m Tittelen hen spiller pii sluttscenen i Tengis Abuladses bemmte film «Angem: En 66 gammel kone spor ener veien til kirken, men far vite at den gaten hun befinner seg pi\, er Varlams vei, og forer ikke dit. Diktatoren Varlam er i filmen en allegorisk omskrivning for Stalin, og scenen markerer at stalinismens vei ikke ferer til malet Med dette utgangspunktet vil Kljam kin undersokedeandre «gatene» i den russiske histories «bybilde» i dette og forrige arhundre, for ase om noen av dem forer frem. Som representant for den konservative/reaksjonrere vei undersoker Kljamkin litteraten Mikhail Katkovs program, men dette avfeies raskt som uinteressant. Da har Kljamkin mer til overs for slavofilene. De innsa i motsetning til res ten av intelligentsiaen at Folket ikke varet stykke hvitt papir som man kunne skrive hva man ville pi\. Det hadde sin egenartede kultur som det varverd a ta vare pi\. Men heller ikke slavofilenes vei f011e frem. Det borgerlig-liberale altemativ er i artikkelen representert ved for fattemeavantologienMerkestener(Vekhi), men ogsa deres program kom til kart, hevder Kljamkin. Endelig blir trotskismen analysert og awist. Kljamkin trekker dermed den noe overraskende konklusjonen at det faktisk ikke fantes noe altemativ til stalinismen i Russland. Han inn mmmer at mange av Stalins motstandere hadde et mer tiltrekkende program, men «det historiske styrkeforholdet>> (soomm;jenie sil) var pa Stalins side. Kljamkin hevder ogsii at flertallet <•v bondene fant seg i tvangskollektiviseringen fordi de de sa kulakken, storbonden, som sin hovedfiende. Samtidig fastholder han at Sovjetunionens faktiske histo riske gate «enni\ ikke>> har fort til kirken. Hans russiske bykart best\r dermed av et start antall blindgater, en noksa nedslaende konklusjon. 1,., Kljamkin advarer leseren mot atro at han sitter inne med noe sva.f. Han har bare ville! kaste frem noen tanker om Russlands historiske vei, og foreslii en ny form for historieskriving. Den bor vrere «polyfon>> og vise landets intellektuelle historic ikke som en monologisk rettlinjet utvikling, men som en «tilspisset dramatisk dialog mellom forskjellige tradisjoner og retninger, som en historic av proving og feiling, av kamp og skapervirksomhet>>. En slik ny historieforstaelse vil gjme menneskene bedre i stand til a oppfatteogsa samtidens politiske situasjon som en serie altemativer, den vil med andre ord fremme en pluralistisk tenkning. Hvis man derimot giir til historien lbr a lete frem en ny utviklingslinje til fortrengsel av alle de andre, vil det etter Kljamkins mening ikke innebrere noen «ny tenkning)), men bare «en ny variant av gammel tenkning». Kljamkin er den fmste glasnost-forfatter som over et bredt lerret har skildret allemativer til sosialismen i Russlands historie, ikke for a for- 67 domme dem, men for f1lete etter veier til malet. Selv om han avfeier dem temmelig raskt og lettvint. kan selve den nye tenkematen sam han anbefaler, vise seg 1i bli revolusjonerende. Ogsil Copernikus kastet frem sin nye teori om solsystemet sam en rent hypotetisk og kontrafaktisk mulighet. Han insisterte pil at den var en ren lek med tall sam ikke hadde noe med virkeligheten 1i gjore. Like fullt snudde denne teorien med tid en opp ned pa et helt verdensbilde. Kljamkins artikkel er blitt gjenstand for en omfattende og opphetet debatt, og han er blitt angrepet fra bade hoyre og venstre. Den nasjona listiske litteraturkritikeren Apollon Kusmin papeker at Kljamkin a!dri diskuterer hvilken kirke, hvilket fremtidssamfunn, han Jeter etter. m Det finnes utvilsomt llere il velge mellom. og selv nevner Kusmin noen: Vulgaermarxismens, storkapitalismens ogden genuint russiske. De < 68 ikke sarn!et tilstrekkelig politisk erfaring til a overvinne helt og full! den srnaborgelige j.Xlvirkning. Den gamic borgerlige kulturen var kastet til side og den nyc sosialistiske var enm\ ikke vokst frern.» Det var derfor objekti\1 selt et fruktbart jordsrnonn for en personlighetskult i den unge arbeiderldassens bevisshet.'" Med sin artikkel onsker Lacis a gjenopplive den bukharinistiske mo dell for utviklingen av sovjetsamfunnet. Underveis kommer han imid lertid til a minne om, oyensynlig utilsiktet, at det i sin tid fantes alter nativer ikke bare til Stalin, men ogsa til Lenin. Han viser til en tale Stalin holdti 1927 der han bcskrev ledersituasjonen i partiet rundt 1903: Pi\ den tiden satt det seks personer i partiets flatkjerrc - P!ekhanov, Sasulitsj, Martov, Lenin, Akselrod og Potrjosov. Men veien de kjorte langs var sii full avkrappe svingcr at aile unntatt en ble slengt av. Lenin varden encste som klarte a klore seg fast. Lacis pilpeker at i 1927 var det igjen seks !ederskikkelser i partie!- Trotskij, Kamenjev, Sinovjev, Stalin, Bukharin og Pjatakov -og han rnener Stalin brukte kjerremetaforen for a trekke en parallell mellom Lenins situasjon og sin cgen. Stalin ville ha sagt slik «den hisloriske nodvendighet» kastet Lenins rivaler i partiledelsen ut av vogna, varogsU han selvutvalgt av«livet selv» til avrere landets ubestridte Ieder. Lacis derimot mener al det var Stalin som skubbet sine medreisende ned i groften. Men dersom man forst god tar Lac is nytolkning av Stalins bilde, er det nrer!iggende ii sporre om ikke ogsa Lenin i sin tid «hjalp» sine partifeller av kjerren med ufine metoder. Kanskje var heller ikke han utpekt av < 69 til den faktiske palitikken biide i 1927 ag i 1917, men mens den darligste varianten van! frem etter Lenius dod, var balsjevikenes maktavertakelse den beste losningen i 1917. Dette er det standpunkt en del radikale glasnast-farkjempere inntar i dag. 3. Man kan agsa tenke seg en mer agnastisk variant: Pa ethvert tidspunkt av histarien tinnes det en rekke valgmuligheter, hvarav bare en blir realisert.. Hvarvidt det var den beste ellerikke, kan vi ikke si nae om, fardi vi ikke kan vite hva de ikke-realiserte mulighetene ville fort til. 4. Endelig kan alternativ-tenkningen gis en Gerde utfarming: Av de kankrete valgmulighetene sam fantes i Russland i 1917, ble mange muligheter vraket sam etter all sannsynlighet ville gitt et bedre resultat enn den sam ble valgt. Dette kan vi si bade fardi kadettene, de sasial-revalusjanrere etc. hadde et mer human!, mer rasjanelt ag tidsriktig program, ag fardi et start verre resultat enn stalinismen kunne man likevel ikke fatt. De to siste variantene har forel0pig fii talsmenn i sovjetiske media. Derimot ble det i slutten av januar 1989 annonsert en pedagogisk reform sam i sin konsek"vens vil kunne iipne opp for de mest radikale variantene av altemativtenkningen: de sovjetiske skoleelevene skal igjen bli provd i sine historiekunnskaper, men den enkelte lrerer skal selvutarbeide eksamensoppgavene, og eleven skal kunnevrere uenig med ham uten a ga ned i karakter. Dette rna forstiies slik at det skal vrere mulig a fremsette ogsa antileninistiske historiefortolkninger. Deter ikke kjent om dette opplegget er ment som en permanent ordning, eller bare skal gjelde inntil en ny, autoritativ partihistorie er utarbeidet. *** Den norske historikeren Jens Petter Nielsen har bemerket at vestlige venstreintellektuelle ofte har batt et noe inkonsek-vent syn pa Russlands historic. Oktoberrevolusjonen var etter deres oppfatning en historisk oodvendighet med dype mtter i det for-revolusjonrere russiske samfunn, men de feilskjrer man har kunnet konstatere i senere sovjetisk historic, har derimot vrert et resultat av tilfeldige, subjektive faktorer. Konser vative, antisovjetiske vestlige historikere har inntatt noyaktig motsatt standpunkt: De har gjerne ansett Oktoberrevolusjonen sam en ulykk salig tilfeldighet, den var et resultat av politisk mak1spill og konspirasjon has en liten gruppe revolusjonrere fanatikere. Nar sa revolusjonen f0rst var et faktum, ble imidlertid «historiens jernlov>> koblet inn, og a lie feil og forbrytelser i senere sovjetisk historic kan forstas sam nodvendige konsek-venser av denne skjebnesvangre begivenheten.u' 70 Sammenlignet med disse oppfatningene har tradisjonell sovjetisk histo rieskriving vrert mer konsehent. Den har betraktet hele Russlands mo deme historic i et genetisk perspektiv: Aile begivenheterog omveltninger kan forklares som en naturlig folge av den foregaende epoke: Den sosialistiske Oktoberrevolusjonen ble plantet i Russlands jord fordi det der var rik grobunn for den, og det modeme sovjetsamfunnet bar siden den gang utfoldet seg sam en vakker plante fordi froet var godt Men om dette genetiske perspektivet er logisk konsistent, er det ogsii surbart: Dersom man skulle komme til at den blomsten sam ervokstopp, likevel har en rekke skjcmnhetsfeil, mii det bety at selve 71 Det val get star mellom etter fire iir med perestrojka, er etter alt i\ domme to posisjoner: Enten kan man betrakte det meste av Sovjetunionens historic sam katastrofalt forfeilet, og prove{! gjenopplive en opprinnelig sunn impuls fra 1920-arene sam er gi\tt tapt underveis. Eller man kan beholde suksesjonsl>eren og snu den pi\ hodet: Deter virkelig et intimt i\ndelig slektskap mellom alle generasjoner av sovjetiske partiledere, og ogs;;\ Lenin inng~:\r i suksesjonsrekken. Folgelig mel ogsa han hives over bard. Slik kan partiets egen suksesjonsh:ere vendes mot partie! selv. *** I mars 1988 fremla Vera Tolz en statusoversikt over de < 72 november-desember 1988. men uten it kommc med noen erkla~ring om Katyn-massakren. I det felles kommunikeetsom ble sendt ut, het det bare at «dette sporsmitlet krever ytterligere grundige undersokelser>>.'" I fcbruar aret etter var imidlertid den polske delegasjonens t:llmodighet oppbrukt. Den offentliggjorde pa ensidig basis sine funn, og konkluderte utvetydig med at NKVD og ikke Gestapo stod bak massakren. Dette synet stottes ofiisielt ogsii av talsmenn for den polske regjering. Den sovjetiske part har forelopig ikke reagert pa dette utspillet. I mars 1989 fremstod for lorste gang en del politiske og milittere ledere med opplysninger om hvordan beslutningen om a sende sovjetiske trapper inn i Afghanistan ble fattet. Boris Jeltsin navngav fire politbyriimedlemmer - Bresjnev, Ustinov, Suslov og Gromyko. Disse utgjorde imidlertid et klart mindretall i politbyraet som hadde tretten medlemmer, og del ma apen bart ha vaert flere som stemte for invasjonen, som Jeltsin enten ikke kjenner navnene pi\ eller ikke vii rope Iordi de fortsatt har politisk makt. Dmitrij Volkogonov konsentrerte seg i et intervju med avisen So~jetskaja Rossija om hvem det var som advarte mot invasjon, og nevner bl.a. seg selv og den davrerende forsvarssjefen, Nikolaj Ogarkov. Volkogonov hevdet at Ogarkovs advarsel odela hans karriere, men forklarer ikke hvordan han i sa tilfelle kunne beholde sin sjefsstilling i hele fem ar etter 1979. Det er sil mange uklarc punkter i de opplysningene som er kommet frem, at forhistoricn til innmarsjen i 1 Afghanistan fortsatt rna kunne rubriseres som en < 73 holdet til Lenin-tiden. Gorbatsjov har gitt kommisjonen sam skal skrive ny partihistorie, i oppdrag a beskrive leninismen sam en af\1aker etter «de beste humanistiske tradisjoner i hele menneskeheten>> og sam inkar nasjonen av sann sosialisme. Men dette programme! er allerede blitt kraftig problematisert i flere epokegjorende artikler. For hvert i\r sam er gatt siden aprill985, harden historiske glasnost beveget seg forover i aksellererende tempo, forst langsomt og famlende, senere stadig mer halsbrekkende. Det er ytterst hasardiost a spa om perestrojkaens fremtid, den har ennii. ikke passert «point of no return». Likevel ma det kunne konstateres at dersom dagens utvikling holder seg i arene fremover, vii ogsa Lenins sakrosankte opphoyelse st•l for fall, med de uoverskuelige konse1:venser det vii fi\ for det sovjetiske lederskapets selvlorstaelse og legitimitetsgrunnlag. 21. aprill989 ble Lenins fodselsdag sam vanlig feiret med et hoytidelig festmote i Kongresspalasset i Kreml. Hovedtaler var partiideologen Vadim Medvedjev, sam sterkt understreket Lenins rolle sam iuspirasjons kilde bak perestrojkapolitkken. I likhet med Gorbatsjov 1remhevet han spesielt antidogmatisme sam detviktigste og mest forbilledlige aspekt ved Lenins politiske linje. Han understreket at Lenin ved utformingen av sin politkk lot seg styre av livets realiteter og ikke av fastlagte formularer. Lenin kanoniserte ingen ideer, heller ikke sine egne. Selv om de var korrekte i gar, kunnedet hende at ikke samsvarte med utviklingstrekkene i dagens samfunn. Som et eksempel pit en slik fleksibel holdning trakk Medvedjev frem Lenins jordbrukspolitkk. I 1917 salle Lenin hele bolsjevikpartiets eget agrarprogram til side og overtok i stedet i store trekk de sosialrevolusjomeres program, fordi han innsil at dct var det folk ville ha. Medvedjes tale viste at dagens Politbyni inntar en stadig mer avslappct holdning til de enkelte konkrete pukter i Lenius livsverk og i stedet vii forholde seg til en generell forstaelse av leninistiske tilnrermingsmi\ter og leninistisk metodolgi. Samtidig skal Lenin sam symbol, ideal og samlingsmerke slett ikke settes pa museum, men !vert imot blankpusses. Medvedjevs tale ble imidlertid helt overskygget av en uttalelse som fait pii sovjetisk TV samme dag. I det populrere debattprogrammet «Vsgljad» (Blikket) foreslo den kjente filmregissoren Mark Sakharov at Lenin ble fjernet fra Mausoleet og gravlagt. Det var en menneskerett a fa bli begravet, mente han. Ordningen med a ha sovjetstatens grunnlegger balsamert i et mausoleum sammenlignet han med hedensk kult praksis. 74 Sakharov uttalelse skapte furore. Partikontorene ble nedringt av bestyrtede seere som ville vite hvordan slike tanker kunne fremsettes o!Tentlig. Det eneste svaret den sovjetiske kringkastingssjefen kunne gi, var at programme! ble direktesendt, og ingen hadde vaort forberedt pa at noe slikt kunne skje. En lokal partileder kalte Sakharovs forslag umoralsk, og andre provde a finne ut om han talte pa vegne av noen spesielle grupper, i sa fall hvilke. Sakharovs dristighetog de krasse reaksjonene hans utspill utloste viser at frontene i leninismedebatten er i ferd med ii tilspisse seg. De forste i slaget om av av-leniniseringen er utvekslet. 75 Noter I. Se Thomas Sherlock: «Politics and History under Gorbachevn, Problems qf Comnumism, May-August 1988, s. 17. I april aret etter utdypet Je,tusjenko sitt syn i en artikkel i Sovjetskqja kultura: «Vilr sosialisme er i seg selv sam en levende laerebok. Vi kan rive ut hverken de heroiske sidene om vare scire eller de tragiske sidene om vare nederlag og feilgrep. Hvis vi gjor det, kan hverken vi eller generasjonene sam skal folge etter ass noensinne bli i stand til ,\ bruke denne boken, eller til a ],ere av den.>> Martin Walker be merker at for aile som ikke kjente koden, og ikke visste at Jevtu sjenko her talte om Stalin, kunne dette like gjeme va"rt hoflige banalitcter. Men i den sovjetiske intelligentsia, som visstc hvordan denne formen for kodespritk skulle leses, avfodte artikkelen be undring. Martin Walker: Kjempen vdkner. Sm;jetunionen under Gor btWifov, Oslo 1986, s. 284. Allerede under Khrusjtsjov hadde Jevtusjenko opparbeidet et ry sam en uredd antistalinistisk forfatter. I 1961 fikk han utgitt diktet «Babij Jam om tyskernes rettersted utenfor Kiev ilVor hundre tusener av sovjetborgere, hovedsakelig joder, matte late livet. Dik tet stilte de sovjetiske lederne i forlegenhet ettersom de emu\ ikke hadde reist noe monument over de henrettede, og dekket over det faktum at det fantes antisemittisme ogsii i partiets rekker. I 1962 utkom Jevtusjenkos dikt «Stalins arvingem. hvor han ber om at vaktholdet rundt den avdode diktatorens grav ma bli fordoblet eller heist tredoblet slik at han ikke skal sta opp Ira de dode og bringe fortiden til live. Se Marc Slonim: Sot•iet Russian Literawre, Write!:\' & Problems 1917-1967, ss. 315ft'. 1. Fmste gang Gorbatsjov bmktc uttrykket. var oyensynlig i en tale til sovjetiske joumalister og propaganda-arbeidere II. februar 1987, se «Ubesjdjonnost - opora perestrojkin, i: M.S. Gorbatsjov: Is brannye ret~ji i sta{ji, Moskva 1987. b. 4. s. 373. 3. Programma kommunistit~jeskqj panii sovjetskogo S 76 meget fU sovjetiske publisister som bar gjort et fors0k pa a ikke bare referere Stalin-tidens uhygge, men ogsii aforsta den. Sjafarevitsj var i 1970-arene aktiv i dissidentbevege1sen, og samarbeidet med bade Andrej Sakharov og Aleksandr So1sjenitsyn. 34. Yegeniya Albats: «Not to be Pardoned», Moscow news, 1988/19, s.l3. 35. Se ogsa artikler av Anatolij Aleksin,Moscow news, 1988/28, og Grigory Pomerants. XX Ce/1/UJ)' and Peace. 1989/2, ss. 2-3 36. «Skyldige? Selvsagt var vi sb:yldige!>> Smjet-nytt, 1988/26. Se ogsa leserbrev fra Zhann Zinchenko, Moscow news, 1989/6, s.4 37. «Every Name Should Be Named>>, Moscow news, 1988/25 38. Pravda, 2. september 1988 39. Se f.eks. David Joravsb.')': «Editors Introduction>> i: Roy Medvedev: Let History Judge. The Origins and Consequences of Staliniwn, London 1976, s.X 40. Voprmy.filoso.fii, 1988/10, s. 29 41. Viktor Listov: «Revoljutsija molodaja, 1917-1927>>, Literatumaja gaseta, 13. ju1i 1988, s.l2 42. Se f.eks. Robert C. Tucker (red.): Stalinism, Essays in Historical Interpretation, N.Y. 1977, og Stephen F. Cohen: Rethinking the Soviet E-.;perience: Politics and History Since 1917, N.Y. 1985 43. Vladimir Lenin: Polnoje sobranie sot,ifinenij, 5. utg. Moskva 1958-59, bind 24, s.441 44. Se f.eks. Mikhail Heller & Aleksandr M. Nekrich: Utopia in Power. The History of the S01•iet Union From 1917 to the Present, N.Y. 1986, s.62 45. Vasilij Seljunin: «Istoki>>, Nov}j Mir, 1988/5, ss.l62-189 46. Se f.eks. unalelser av historikeme V. Danilov og V. Leltsjuk i Voprosy istorii, 1988/9, s.4, s.l3 og s.20. Lenin fremsatte silt forsvar for NEP som en taktisk retrett bl.a. i sin tale til Det russiske kommunistpartiets 7. Moskva-konferanse 29. oktober 1921. Se V.I. Lenin: Collected Works, Mosk-va 1966, bind 3, ss.83-1 08 47. Jens Petter Nielsens uttrykk. «Gorbatsjov og sovjetisk historic>>, Morgenbladet, 7. november 1988 48. < 79 Sees Roots of Stalinism in Bolshe,~ks' Terror and Marxist Theoty>>, Radio Libeny Repolt on the USSR 1989/8, ss.l-3 53. «Sovremennaja kontseptsija sot,ialisma>>, Pravda, 5. oktober 1988 54. Mikhail Gorbatsjov: L'brannye ret~ji i stalji, Moskva 1987, b.3, s.l60. Martin Walker oppfattet dette svaret som «dystert og deprimerende ortodokst>>. Se Walker, op. cit. s.282 (note 1.). 55. Dette motet tinnes det ikke noe offisielt referat fra, kun samizdat rapporter. Se Radio Libeny Research 399/86 og 407/87 56. Thomas Sherlock: «Politics and Histoty under GorbacheV», Pro blems q{Communism, Mai-August 1988, s.l7 57. Mikhail Gorbatsjov: Isbrannye ret~ji i sta[ji, Moskva 1988, b.5, s.29[ 58. Ibid. s.21 7. Tal en var i fmste omgang ikke saerlig ~rkningsfull. NGy aktig en maned senere ttykket partiavisen Prm•da en minneartikkel i anledning 100-arsdagen lor Jan Rudsutaks fodsel. Rudsutak satt i politbyrJet fra I 926 til I 932, men ble henrettet etter ordre fra Stalin i 1938. Verken dodsiirsak eller dodsar ble oppgitt i Pmvda-artikkelen, til tress for at Rudsutak ble rehabilitert allerede under Khrusjtsjov. Derimot fortelles del inngi\ende om hans tukthusopphold under tsaren. Minneartikkelen kan ikke oppfattes som annet enn et bewsst fors0k pi\ a dekke over Stalins forbtytelser og holde ,\ret 1938 uten for partiets hukommelse. Pravda, 15. august I 987. 59. Mikhail Gorbatsjov: Isbrannye re1.1ii i staifi, Mosk-va 1988, b.5, ss.386- 436. Talen er ogsa utgitt som et eget hefte i norsk oversettelse: Oktober revolusjonen og omleggingen i dag: Revolu.~jonen fortsetter, bilag til Sov jet-nyrr. De norske avisoverskriftene er hentet fra hhv. Vtl!t Land, 3. oktober 1987 og Ajienposten, 3. oktober 1987. 60. Del samme hadde Khrusjtjov hevdet. I sentralkomiteresolusjonen av 30. juni 1956 «Om overvinnelse av personlighetskulten og dens konsek-venser» hevdes del at fremveksten av kulten skyldtes bade «subjektive>> og «objek'live, konkrete historiske>> forhold. De objek tive forholdene bested i at USSR som det eneste sosialistiske land i verden var en «beleiret festning i en kapitalistisk omringing>>. «Sov jetunionens fiender i vest sa vel som i ost fortsatte a gjCJre forbe redelser til nye 'korstog' mot USSR etter at de 14 statenes inter vensjon i 1918-1920 brat sammen. Fiendene sendte spioner og sabo torer i start antall til USSR og forsokte med aile midler a under grave den forste sosialistiske stat i verden.>> Se Branko Lasitsj: /;1oli t,,jeskij ot~erk, London 1986, s.109. 61. Jiri Hochman hevder ikke uten grunn at «The overall tenor of Gor bachev's speech was clearly intended to rebuff the historiographical reform movement of 1987.>> «The Soviet Historical Debate>>, Orbis, 1988/3, s.381. Samtidig mii del legges til at i sa henseende har talen vaert lite effektiv. Historierevisjonen har i 1988 og 1989 beveget seg 80 vesentlig Ienger enn i 1987. 62. «Navstretsju 70-letiju Velikogo Oktobrja», Pravda, 24. mars 1987. Ogsii et annet politbyriimedlem, Viktor Tsjebrikov hadde i tiden frem mot revolusjonsjubileet gitt uttrykk for slike synspunkter. I 0. september 1987 uttalte han at bak < 81 tittelen «Revolusjonens demon», noe sam antyder at hans vurde ringer ikke vii awike i noen s:rrlig grad fra partiets tradisjonelle syn. 72. Pjotr Demitsjev og Mikhail Solomentsev gikk ut av kommisjonen. Samtidig ble tre nye medlemmer valgt inn: Vadim Medvedjev, Boris Pugo og Vladimir Krutsjkov. Krutsjkov tnldte inn i egenskap av formann for KGB samtidig som KGBs tidligere sjel~ Viktor Tsjebri kov ble sittende i kommisjonen. Med KGBs sterke representasjon kan det virke som om man har latt bukken passe havresekken, siden det er nettopp sikkerhetsorganenes synder i fortiden sam skal rulles opp. Pa den annen side far kommisjonens anbefalinger langt stfme tyngde dersom ogsa KGB stiller seg bak dem. 73. Robert Conquest: 17ze Great Terror, Harmonsworth 1971, s.423ff. 74. Moscow news, 1989/3, s.l. 75. < 82 del andre artikler i dette leksikonet, som f. eks. om «pluralisme>>, er allerede foreldet, og det kan ikke ntelukkes at del gjelder ogsa artikkelen om historisme. Noe positiv1 belegg for dette har jeg imidlertid ikke funnet. 7. Den radikale sovjetiske statsviteren Fjodor Burlatskij minner om at aile russiske tsarer be1,'Ynte sin regjeringstid med a ta avstand fra sin forgjenger, og mener dette trekket lever videre i beste vel g<\ende i Sovjetunionen. Ordtaket < 77 18. Mikojan hevdet at to(!) personer var blitt urettmessig stemplet som folkefiender under Stalin: Antonov-Ovsejenko og Kosi or. Ettersom Khrusjtsjov hadde overtatt Kosiors stilling som partisjefi Ukraina og varden som tjente mest pa at han forsvant, vardette et klart angrep pa Khrusjtsjov. Se f.eks. Per Salomonsen: SOljetunionens historie 1917- 1975, Kobenhavn 1976, b.2, s.ll8f 19. Yuri Levada og Viktor Sheinis: «1953-1964: Why Reform didn't work -then», Moscow news, 1988/18, ss.8-9 ·· 20. Pravda, 21. desember 1979. Se Pii.l Kolsto: < 83 Mikhail Uljanov. Se Moscow nc~vs. 1988/36. Flere av dem, som Likha tsjov og Rasgon, har selv sittet i Lenins og Stalins !eire, mens andre, som Okudsjava, er bam av < 85 119. «'Kruglyj stol': lstoritsjeskaja nauka v uslovijakh perestrojki>>, Vi> prosy istorii, 1988/3. s.6. Runclebordsdiskusjoner -«kruglye stoly>> - er blitt sva"rt populccre under perestrojka. I motsetning til kollektive forskningsarbeider- «obsjtjsije trudy>> - som krever at deltakerne skal glatte over aile motsetninger og sta frem med et felles syn, Jar rundebordsdiskusjonene uenigheten mellom forskeme tre !rem klart og grelt. 120. ibid., s.8. 121. Moscow news, 1988/13, s.l2. 122. II(Jprosy istorii, 1988/6, ss.13ff. 123. ibid. s.69. 124. ibid. s.83. 125. Prm•da, 24. april 1988. De andre underskriverne var akademimedlem mene Ju. Bromlej, G. Sevostjanov, B. Rybakov, I. Kovaltsjenko og A Samsonov, G. Bongard-Levin, G. Litavrin, Ju. Poljakov, V. Grasj tsjenkov og M. Kapitsa. Av disse er det bare Samsonov (og delvis Poljakov) sam har I}' sam ak1ive glasnost-forkjempere. Oct kan virke underlig at Samsonov har villet h\ne ut sitt navn til et slikt opprop og forlene det med en storre grad av troverdighet enn del ellers ville batt. Den eneste mulige forklaringen jeg kan Iinne er at han sam akademimedlem foler vel sa star lojalit~t overfor sine kolleger i Vitenskapsakademiet sam overfor sine iinclsfrencler blant de radi kale glasnost-historikerne. 126. Vopro;y isrorii, 1988/6, s.72. 127. Bol.yaJa sm;jetskaJa entsikloped!ja, 2. utg., Moskva 1952, b.l4, s.l33. 128. S.l. Popov: Socialism and Optimism, Mosha, 1984, s.51. 129. Pral'da, 21. august 1987. 130. VoproSJ' fi/osofii, 1988/10, s.39ff. 131. Voprosy istorii, 1988/9, s.7ff. Fjodor Burlatskij hevdet i Literatumaja gaseta, 20. april 1988 kategorisk at historievitenskapen ma arbeide med den konjunktive modus. «La ass stille ass det aller enkleste spcmmal: Om Lenin haclcle level i 10-20 ar til, ville Iande! da ha giitt igjennom de grusomme provelser som fait i dets !odd i 1937- 38'1 Nei, aldri i Jivetb> 132. Se Voprosy istorii, 1988/3, s.23. Selv en radikal historiker som Mi khail Gefier benekter det fantes noen reel! valgmulighet i 1917. «Det sam skjedde den gangen var det eneste som kunne forhindre en langt mer blodig omkalfaltring, et meningslost sammenbrudd. Valgmulighetene oppstod senere.» Se Ju. Afanasjev (red.): Inogo ne dano, Moskva 1988, s.3 10 133. Igor Kljamkin: «Kakaja ulitsa vedjot k khramu?»,N01J'i mir, 1987/11, ss.l50-188. 86 134. Teodor Shanin bemerker at Kljamkins argument ligner pi\ Hegels: Det sam er, er fornuftig, ellers ville det ikke wert. Ut fra denne tanken forsvarer Hegel den preussiske stat og Kljamkin Stalins kollektivisering Teodor Shanin: «Which Road Leads to the Temple?» Detente, 1988/11, s.5. Shanin ser ut til it ha oversell at heller ikke Stalins «Vei>> har f 87 Name register D Abuladse, Tengis. 66 Danilov, Viktor, 31, 60, 66 Aclamovitsj, Ales, 54-55 Dasjitsjev, Vjatsjeslav, 14-15, 24 Adsjubej, Aleksej, 17 Demitsjev, Pjotr, 41 Afanasjev, Jurij, 17, 42, 53, 59, 60, Dsersjinskij, Feliks, 27, 30 64 Dudintsev, Vladimir, 17, 47 Akselrod, Pavel, 69 Albats, Jevgenija, 26, 27 E Aleksander den store, 22 Ehrenburg, Ilja, 47 Ambartsumov, Jevgenij, 31, 60, Engels, Friedrich, 8, 29, 61-62, 66 63,64 Andrejeva, Nina, 39, 40, 51, 54, F 63,64 Andropov, Jurij, 15, 16, 17 Falin, Valentin, 24, 25 Aragon, Louis, 25 Feuchtwanger, Lion, 25 Astafjev, Viktor, 49, 50 Firin 26 Frojanov, LB., 60 B Belov, Vasilij, 49, 50 G Berija, Lavrentij, 18, 26, 27 Gaddis, John L.,24 Berman,26 Gagarin, Jurij, 17 Besymenskij, Lev, 24, 25 Ginsburg, Jevgenija, 48 Bogoras, Larisa, 14 Gorbatsjov, Mikhail, 5, 7-11, 14, 31, Bordjugov, Gennadij, 31, 32, 36, 36-40, 43-46, 50, 52-53, 56, 62, 64, 46 66, 74 Bresjnev, Andrej, 11 Gromyko, Andrej, 73 Bresjnev, Leonid, 7, 10-13, 15, 17, Grossman, Vasilij, 48, 52 48-49,51-52,57,59-60,63-65,71- 73 H Bukharin, Nikolaj, 20, 38, 42,45-46, Hitler, Adolf, 22, 23, 25, 54 66, 68-69 Burdsjalov, Eduard, 58, 59 Burlatskij, Fjodor, 11-13, 15-18, I 58 lskenderov, Akhmed, 60-63 Ivan den grusomme, 22 c Cohen, Stephen F., 45 J Conquest, Robert, 21, 43 Jagoda, Henrik, 26, 27, 42 Copemikus 68 Jakovljev, Aleksandr, 40-41, 43, Cromwell, Oliver, 22 Jakovlev, Jakov, 26, 49 88 Jeltsin, Boris, 39, 73 M Jesjov, Nikolaj, 27 Martov, L., 69 Jesus, 6, 9 Marx, Karl, 6, 8, 28, 29, 35, 62, 66, Jevtusjenko, Jevgenij, 5, 17, 53 73 Julius Cesar 22 Medvedjev,Roj, 15,21,26,28,43,49, 53, 60 K Medvedjev, Vadim, 36, 50, 51, 74 Kaganovitsj, Lasar, 26, 50 Mikojan, Anastas, 18 Kan, Aleksandr, 61 Molotov, Vjatsjeslav, 38, 71 Kamenjev, Lev, 69 Morosov. Vasilij. 63 Katjakin, Jurij, 17 Mosjajev, Boris, 47 Kasjanjenko, V.. 63, 64 Mints, 1.1., 63, 64 Katkov, Mikhail, 67 Khorosa, V.G., 66 N Khrusjtsjov, Nikita, II, 13, 17-20, Narotsjnitskij. Aleksej, 59, 64 23, 28, 37, 41,47-48,58, 71-72 Nekritsj, Aleksandr, 58, 59 Khvat, 26, 28 Niebuhr, Barthold, 8 Kim, M.P., 62 Nielsen, lens Petter, 70, 71 Kirov, Scrgej. 20, 48, 72. 73 Kljamkin, Igor, 33-34, 66-69 0 Kogan, 26 Ogarkov, Nikolaj, 73 Kosjinov, Vadim, 25, 26, 29 30, 32, 49,50 p Koslov, Vladimir, 31, 32 36, 46 Pantin, I.K., 66 Kosygin, Aleksej, 13 Pauker, K. V., 26 Kovaljov, Feliks, 23-24 Peter den store, 22 Kovaljov, Sergej, 14 Pjatakov, Jurij, 69 Kukusjkin, Ju.S.,63, 64 Plekhanov, Georgij, 35, 69 Kusmin, Apollon, 68 Plimak, Jevgenij, 28, 66 Poljakov, Jurij, 60 L Ponomatjov, Boris, 7 Lacis, Otto, 68, 69 Popov, Nikolaj, 25 Lenin, Vladimir, 6, 9-10, 12, 19, 27- Posnjak, Zenon, 54 36,38,46,51-52,54, 57-58,62,65- Potrjosov, AN., 69 66, 68-69, 72-74 Pristavkin, Anatolij, 47 Levada, Jurij, 13, 19, 58 Liebermann, Jevsej, 13 R Ligatsjov, Jegor, 16, 39 Ranke, Leopold von, 8 Likhatsjov, Dmitrij, 53 Rapoport 26 Listov, Viktor, 29 Rasputin, Valentin, 49, 50 Lysenko, Trofim, 47, 58 Ribbentrop, Joachim von, 38, 72 89 Rockefeller, 68 T Rolland, Romain, 25 Tikhonov, Vladimir, 20 Rosjal, 26 Tikhvinskij, Sergej, 60, 61, 64 Rsjesjevskij, Oleg, 23-25 Tkatsjenko, Vera, 56, 65 Rybakov, Anatolij, 48-50, 53 Tolz, Vera, 72, 73 Rykov, Aleksej, 33, 46 Trapesnikov, Sergej, 59 Trotskij, Lev, 20, 38, 42, 51, 69 s Trukbanovskij, Vladimir, 60 Salygin, Sergej, 50 Tsipko, Aleksandr, 34, 35, 58 Sakbarov, Andrej, 14, 16, 27, 53 Tsjajanov, Aleksandr, 42, 45 Sakbarov, Mark, 74 Tsjaadajev, Pjotr, 57 Samsonov, Aleksandr, 59, 60, 63 Tsjebrikov, Viktor, 16, 27, 28, 41 Sasulitsj, Vera, 69 Tsjernenko, Konstantin, 15, 16 Sedov, Lev, 42 Tsjukovskaja, Lidia, 48 Seljunin, Vasilij, 30-32, 58 Semitsjastnyj, Vladimir, 12 u Sherlock, Thomas, 36 Ustinov, Dmitrij, 73 Sinovjev, Georgij, 20, 35, 69 Sjatrov, Mikhail, 51, 52 Sjejnis, Viktor, 13, 19 v Sjekhovtsov, Ivan, 54-55 Vavilov, Nikolaj, 26 Sjelepin, Aleksandr, 12 Vladimov, Georgij, 51 Sjigulin, Anatolij, 27 Vlasov, Andrej, 72 Smirnov, Georgij, 32 Vojnovitsj, Vladimir, 51 Solomentsev, Mikhail, 41, 43 Volkogonov, Dmitrij, 21, 22, 23, 25, Solsenitsyn, Aleksandr, 47, 50, 51, 26, 58, 68, 73 52 Volobujev, Pavel, 59, 60, 64, 66 Stalin, Josef, 7, ll-12, 17-23,25-50, Vorotnikov, Vitalij, 16 52, 53-59, 65-69, 71-73 Streljanyj, Anatolij, 17 w Suslov, Mikhail, 48, 73 Wergeland, Henrik, 31 90 English Summary The Communist party of the Soviet Union derives its legitimacy to a large extent from a particular interpretation of history: it possesses a historical ideology that claims to give a scientific analysis of the past. From this analysis it is possible to infer historical laws that may be extrapolated so that the party can stake out the right course for the country at any time. More specifically, the party's monopoly of politi cal power is based on one historical event, the October Revolution, which is said to have liberated Russia from the centuries of bondage and opened a new shining era in the country's development. The legitimacy bestowed by the October Revolution is transferred to later generations by the help of a doctrine of succession: succesive Soviet party leaders have built on the legacy of their predecessors and deve loped it further. This doctrine of succession was reiterated as recently as at the 27th Party Congress in 1986, but has since become far more difficult to maintain. Throughout the years 1987-89 a large number of reforma tory articles about the history of the Soviet Union have been printed in the Soviet press. One period after another has come under severe criticism and both Brezhnev and Stalin have been thoroughly discre dited. Thus the chain of succession is broken in several places. This study examines the most significant tendencies in recent Soviet historiography from two points of view. In the first part a number of examples drawn from contemporary writings serve to illustrate the ways in which the different periods of Soviet history are being reexa mined. In discussing the recent revision of the so-called time of stag nation, the decades before perestroika took effect, the author attempts to find out why the Andropov year is not criticised in the same way as the years when Brezhnev and Chemenko were in power. Coming next to the thaw of the fifties and early sixties, the author notes that Khmsh chev has been taken out of the ranks of non-persons, and that his denouncement of Stalinism is being singled out for particular praise in the Soviet press today. At the same time the de-Stalinisation process of the present time has moved far beyond the cautious boundaries that Khrushchev marked out. It is not only Stalin in person that is dis cussed, but also Stalinism as a social-political phenomenon and at tempts are made to explain how it could come into being. It has been 91 suggested in several articles that Stalin based his system on the one Lenin had created. The administrative command methods of War communism, the ban on party factions in 1921, and Marxist ideology all provide crucial elements of continuity between the Leninist and Stalinist periods of Soviet history. In this way the very foundations of the Soviet state are called in question. The second part of the brochure seeks to assess the role and in fluence of the most important groups of participants in the historical debate - politicians, writers, professional historians and the people at large. It is demonstrated that the politicians are not in fact the only ones to furnish premises in this debate. Moreover it is suggested that Gorbachev has only gradually, and in the beginning somewhat hesi tantly, supported the revision of history. His speech on the anniver sary of the Revolution in November 1987 was for instance characte rised as much by caution as by rethinking. Gorbachev's contribution to the historical perestroika has first and foremost been the introduc tion of glasnost, which others have utilised by placing the entire ques tion of Soviet historiography on the agenda. In addition Gorbachev has appointed a committee that will subject the Stalin purges to a new investigation. The rehabilitation of the victims of the terror, which came to a stop under Brezhnev, has been resumed, and a number of prominent party leaders have had their good names and reputations restored, among them Bukharin. The political gains that this might give Gorbachev are discussed. A great deal of the de-Sta\inisation has taken the form of literary disclosures. The most well-known is Anatolii Rybakov's novel Children ofArbat, but a number of other writers have made their contribution to the revision of history. At the same time an equally large number of writers have engaged in the history debate on the other side of the barricades. It is also noteworthy that while the number of novels set in Stalin's time have increased enormously, the character of Lenin has figured in very few literary works. The dramatist, Mikhail Shatrov, is the only writer who has specialised in Lenin. Despite the fact that he is considered to be a radical champion of glasnost and has broken several taboos in his plays, his writings should be interpreted as a apology for Lenin's life work. At the same time The Gulag Archipelago by Alexander Solzhenitsyn, which holds Lenin responsible for Stalin's crimes, has been censored. 92 During perestroika public interest in the history debate has to a large degree been channelled into so-called informal organisations such as the Memorial society in Moscow. An impressive number of active glasnost champions led by Andrei Sakharov support this association. When Gorbachev announced at the 19th Party Conference in the summer of 1988 that a memorial would be erected to the victims of Stalinism, it was a victory for this association. At the same time there are signs that suggest that Memorial and similar associations are opposed by circles within the party bureaucracy at both the central and the re publican level. The professional historians have kept a remarkably low profile. In part this is explained by the traditionally close link between history and ideology in the Soviet Union. This has resulted in the history profession attracting as many careerists as serious historians. The out come was that the country's expertise in modern history was not very well developed when perestroika was launched. Throughout 1988 most of the leading historians gave their support to Gorbachev's reform policy, but often in a not very convincing way, and the polarisation between the radical glasnost champions like Yurii Afanasyev, and the Brezhnevite majority of the historians has increased rather than decreased. In January 1988 Vopro>y istorii, the main organ of the historians, appointed a new editorial staff, who in their first leader castigated their colleagues for low professional standards, obsequiousness towards the authorities, and camaraderie. However there are few signs that this authoritative periodical will undertake to liberate the study of history from the tutelage of politics. On the contrary the new editor emphasi ses that all party documents are «of principle significance in the out lining of correct positions». One of the most important topics that is now being discussed both within and outside the professional history milieu in the Soviet Union is the question of historical alternatives. The Soviet interpretation of history has traditionally been deterministic, and those opposing a tho rough revision of history have entrenched themselves behind a defen sive line of historical necessity, that in consequence frees Stalin and his men from all responsibility. Nobody can be blamed lor having done what could not be avoided. Radical champions of perestroika have therefore introduced the conjunctive mood into the study of history, and focus the attention of historical enquiry on the unrealised 93 possibilities in history of the party. This approach may, however, be more or less radical. One may claim that there were real options both in 1917 and in 1927, but while the worst variant triumphed after Lenin's death, the Bolsheviks' seizure of power was the best solution in 1917. But it can also be claimed that of the actual options that were rejected in 1917, there were many that would in all probability have given a better result, as the October Revolution was an essential condition of Stalin's subsequent ascendancy to power, and anything worse than Stalinism is hardly thinkable. A few articles written in 1988 and 1989 have introduced this possibility. It seems obvious that the idea of a positive succession in the party's history is doomed. After the revelations of incompetence and crimes in the higher echelons that have been presented in the last couple of years, it is no longer possible to talk of an unbroken tradition going back to a Leninist golden age. The choice today appears to be between two positions: either one may regard most of the history as a cata strophe, and try to revive what was originally a healthy impulse from the revolution that has been lost en route. Or one may retain the doctrine of succession and turn it upside down: There really is a close relationship between all the generations of Soviet party leaders, con sequently Lenin too must be thrown overboard. The debate between these two positions has just begun. 94