Det Digitale Radioskiftet. Før FM Slukker

Det digitale radioskiftet. Før FM slukker.

En statusrapport for det norske radioskiftet Utgitt av Digitalradio Norge 3. oktober 2016 Hva kreves på oppløpet i det digitale radioskiftet?

11. januar 2017 slukkes nasjonale fm-sendinger for første gang i verdenshistorien. Av alle verdens land, er lille store Norge førstemann inn i en heldigital radiohverdag. Men er det nødvendig? Vil det styrke radioen? Hva betyr endringen for befolkningen? Og orker man virkelig slå følge med radiokanalene over på digitale radioapparater, nå som du har all verdens musikk og podkaster tilgjengelige på mobilen?

Denne rapporten løfter blikket og ser på medienes utvikling og digitalisering frem til nå og ser spesifikt på situasjonen for norsk radio. Vi ser nærmere på hvorfor radiomediet har beholdt en sterk posisjon og viktighet for folk. For det ble jo ikke slik at ”Video killed the radiostar” som The Buggles sang i 1979.

Rapporten tar for seg status for selve overgangen fra analog til digital radio. Hvor mange har skaffet seg nye radioapparater? Er innholdstilbudet bedre og dekningen god nok? Hvor mye av lyttingen foregår nå på digitale plattformer og hvilke utfordringer opplever lytterne?

Rapporten er utgitt av: Digitalradio Norge AS www.radio.no Du har dekning, ”men mangler mottak”

Andre forhold: Petter Hox, distribusjonsjef for radio i NRK tester DAB dekning på en måletur. Rapporter om manglende mottak viser seg å ofte handle om andre forhold. Dekningen er god, men det er nødvendig med korrekt bruk og montering av radio og antenne.

Foto: STIAN SØNSTENG / Elektronikkbransjen Et spennede radio-år

Vi står foran et svært så spennende radio-år. stenger FM først i verden, område for område, er vil bli målt på i årene som kommer. De har blant Et år hvor radio virkelig kan sette dagsorden i modig og slettes ikke fritt for risiko. annet lovet oss flere kanaler og mer mangfold. At redaksjonelle og sosiale medier, både på godt og 2,1 millioner nordmenn allerede lytter ukentlig til vondt. Normalt sett lager ikke radio de største Det kan skape store overskrifter og høylytte debat- radiokanaler som ikke ville eksistert uten det overskriftene. Den bare er der og er svært viktig for ter når Ola og Kari ikke får det radioprogrammet digitale radioskiftet er et godt bevis på at vi er på mange nordmenn. som han/hun skal lytte til, enten årsaken er anten- riktig vei. Leveransene har startet og man er godt nen eller manglende innstilling på DAB-radioen i gang, men det er ennå et godt stykke igjen til man Radio, som flere andre mediekanaler, står foran eller årsaken ligger utenfor radiolytterens kontroll. har svart til de forventninger man har skapt! store utfordringer. Konkurransen om oppmerk- Samtidig vil det vise at radio er viktig for svært somheten og bruken er større enn noen gang. An- mange nordmenn. Jo viktigere radioprogrammet er Denne rapporten har Digitalradio Norge utarbei- tall nordmenn øker sakte, men sikkert. Men antall for deg som lytter, dess høyere blir brølet dersom det i samarbeid med oss – og vi har bidratt spesielt kanaler for kommunikasjon øker langt raskere. Det du går glipp av noe. Sånn er det bare. Vi får håpe i forhold til å se på radio som mediekanal. DAB-rei- gir stor konkurranse, vel å merke i et begrenset at flesteparten av brølene blir innen kategorien sen har for lengst startet – og nærmer seg nå den marked med begrensede ressurser. jubelbrøl. aller mest spennende fasen, nemlig slukkingen av FM-nettet. Samtidig er kampen om finansieringen langt tøffe- Ja, vi er ikke i tvil om at radioskiftet er bra for re enn tidligere. Radio i Norge finansieres stort sett lytterne og for medie-Norge. Vi tror også at det Så vi venter i spenning. Mot et enda bedre og av lisensmidler (NRK) og reklamekroner, men også er viktig at man stenger FM-nettet område etter bredere radiotilbud – og en fortsettelse med en gjennom andre inntektsstrømmer som bingo, gaver område, ikke minst for å spare radiokanalene for samlende mediekanal i en litt mer moderne utgave! med mer. Det å drive medieselskap i dag er ingen økonomiske merkostnader ved å drifte to radionett. spøk. Det ser vi nesten daglig i diverse medier som Sparte kostnader bør i stedet benyttes til å lage omtaler medieutviklingen. Også radio som kanal enda bedre innhold. har merket og merker tøffe tider. Med DAB forblir radio et massemedium hvor man- Det utspilles en nådeløs kamp om mediebrukerne ge lytter samtidig. Og radioen vil fortsette å sette samt reklamekronene. Radio som medieplattform søkelyset på viktige temaer for mange mennesker har valgt DAB som et viktig redskap og virkemiddel på samme tid. Dette vil legge et godt grunnlag for i denne kampen. Det tror vi er et godt valg. et enda større mangfold av kanaler og stemmer, og ikke minst vil radio fortsatt være et såkalt gra- Joda, risikoen er der. Men vi tror risikoen hadde tis-medium. Med nettradio i bil ville mange ha fått vært større for radio som mediekanal ved å ikke historisk høye internettregninger. Og det ville ha realisere de beslutninger som for lengst er tatt. ført til langt mindre radiolytting.

Vi er begge svært positive til den norske radiodi- Med DAB har Digitalradio Norge, NRK, MTG og CEO Bjarne Hareide i Digilabscandinavia og gitaliseringen. At Norge tar en ledende rolle og Bauer Media med flere også lagt listen høyt, noe de daglig leder Lasse Gimnes GimCom AS Oppsummert.

INNHOLD Onsdag 11.1. kl. 11.11 slås de nasjonale FM-senderne i Nordland av.

1. DIGITALISERING AV MEDIENE s. 6 Den største og viktigste konsekvensen av omleggingen er at Norge får et langt 2. RADIO I NORGE s. 10 større radiotilbud og at forskjellene i kanalutvalget mellom by og land viskes ut. 3. DIGITAL RADIO I NORGE s. 13 Denne rapporten viser at de fleste radiolytterne er forberedt. Samtidig ser man at 4. STATUS FOR LYTTERNE s. 16 omleggingen krever et større informasjonsarbeid enn tidligere antatt. 5. STATUS FOR BRANSJEN s. 30 6. DIGITALISERING I VERDEN s. 32 7. DIGITALISERING & INNOVASJON s. 36 8. SLUKKING AV FM s. 38 Norske lyttere er digitale pionerer Flere lyttere vil trenge hjelp 9. FREMTIDSUTSIKTER FOR RADIO s. 40 Rapporten viser at det finnes en eller flere DAB-radioer i Befolkningsdekningen fra DAB-nettene tilsvarer deknin- 7 av 10 norske husstander og at radiolytterne har en høy gen fra de beste FM-nettene. NRKs DAB-nett har 99.7 bruk av digitalradio via DAB, internett og/eller digital-TV. prosent, ifølge en rapport fra Nasjonal kommunikasjons- 64 prosent av radiolytterne bruker daglig en eller flere av myndighet datert september 2016. De siste tre årene de digitale plattformene. Målt i lyttertid har DAB og FM er det fra kringkasternes side gjennomført et grundig nå blitt jevnstore plattformer. 2.1 millioner nordmenn lyt- kartleggingsarbeid for å måle og optimalisere DAB-net- ter hver eneste uke til radiokanaler som ikke ville eksistert tet slik at lytterne får god dekning. NRK, P4-gruppen og uten radioskiftet. Digitalradio Norge har foretatt målinger over hele landet, der blant annet innspill fra lyttere er fulgt opp. De fysiske målingene bekrefter at dekningen samsvarer med dek- Mange vil vente med bilen til slukking ningskartene på Radio.no.

Selv om de fleste har skaffet seg DAB-radio er det bare Behovet for informasjon rundt bruken av ny teknologi er 3 av 10 som sier de har DAB i bilen. Det betyr imidler- imidlertid større enn tidligere antatt. Mange henvendel- tid ikke at radio i bilen er lavt prioritert, men at mange ser til Radio.no og NRKs publikumsservice handler om venter med denne litt mer krevende oppgradering til problemer med mottak av DAB-signaler. I mange tilfel- slukkingen inntreffer. Lignende handlingsmønster så man ler opplever lyttere dårlig mottak selv om dekningen er under digitaliseringen av TV. 60 prosent av de som ikke god. Det er med andre ord et stort behov for å sikre god har DAB i bilen sier at de vil vente med å oppgradere til informasjon rundt montering av antenner og hvordan de FM-sendingene slukker. I dag finnes det bare unntaksvis digitale radioapparatene fungerer. bilmodeller som ikke kan leveres med DAB fra forhandler. For ettermarkedet finnes et stort utvalg av bilradioer og FM-sendingene slukkes fylke for fylke – de to siste er adaptere, som enten kan monteres av bileieren selv eller Troms og Finnmark, som slukker 13. desember 2017. Fra hos et verksted. da av er alle nasjonal radiokanaler heldigitale, det samme gjelder de kommersielle storbykanalene. Radio holder stand i kampen om publikums gunst.

Alle bransjer og næringer opp- Aviser og magasiner TV lever store omveltninger og endringer gjennom digitalisering Aviser og magasiner er isolert de medie- Det tradisjonelle TV-mediet har opplevd 1 og kontinuerlig teknologiutvik- kanalene som har gjennomgått størst tilbakegang i sin oppslutning de seneste ling. De aller fleste medier har endring så langt. Internetts mest popu- årene, samtidig som folks vaner for å Digitalisering opplevd betydelige endringer både lære ”oppholdssted” for brukerne ble fort bruke tv- og videoinnhold har endret på innholds-, produksjons- og avisenes nettutgaver. I konkurransen om seg. Selv om bruken av såkalt lineær tv distribusjonssiden. Der internetts trafikk pøste aviser og magasiner ut inn- (direktesendt) er høy, er man vitne til et av mediene fremvekst først ga mediene nye holdet sitt fritt tilgjengelig for klikklystne stort skifte der flere aktører som Netflix distribusjonsmuligheter for inn- nettbrukere. Det ga avisene suverene di- og Youtube tar en stadig større andel av holdet de produserte, har mobilens gitale posisjoner og mengder med plass konsumet. TV-mediet i Norge ble digita- kraftige vekst i bruk og muligheter å selge til annonsørene. Selv om ikke lisert i 2009, da man slukket det analoge utfordret medienes forretnings- annonseinntektene erstattet fallet i løs- bakkenettet. Bakgrunnen var at det ana- modeller og konkurransen om salgsinntekter var veksten i nettannon- loge nettet ikke hadde nok kapasitet til å publikum de siste årene. seringen såpass høy at den medisinerte bære det kanaltilbudet norske kringkas- frykten for dårlige økonomiske tider. tere ønsket å nå publikum med. I møte med ny teknologi og en digitalisert hverdag møter tradi- Parallelt har store globale aktører som sjonelle medier flere utfordringer. Google og Facebook tatt grep om nett- brukerne og samtidig utviklet tjenester og systemer som annonsørene foretrekker. De tradisjonelle papirmediene opplever nå at betydelige annonseinntek- ter forsvinner, samtidig som betalings- villigheten hos brukerne er begrenset og globale aktører tar rollen som portvakt. Radio Mediekanalenes oppslutning historisk

Radio har noen av de samme utfordrin- gene som TV hadde før digitaliseringen. 100% Internett Analog kringkasting (som FM) inne- bærer en knapphet på frekvenser. I den TV analoge kringkastingsverden er det altså Radio naturens frekvensressurser som begren- Mobilt innhold ser antallet radiokanaler. Analog kring- Papiraviser kasting vil derfor ikke kunne gi radio mulighet til å gi lytterne et større tilbud. Dette begrenser radios muligheter i den Blader/Magasiner stadig hardere konkurransen om folks tid og oppmerksomhet.

Selv om oppslutningen om radio holder seg stabilt høy i alle aldersgrupper, blir det stadig mer krevende å nå yngre mål- grupper. De vokser opp uten radio som 1961 2015 en av få massemedier, og de finner også Kilde: Kantar TNS underholdning, musikk og annet innhold på internett som engasjerer dem. VIDEO NEVER KILLED THE RADIO- STAR Forklaringen bak radiomediets stabile popularitet.

VIDEO Hvor ligger så forklaringen på at radiomediets popularitet i stor grad forblir uendret og ikke påvirkes av endringer på samme måte som andre mediekanaler? Radioen har noen grunnleggende egenskaper som den er NEVER alene om, og den krever ikke noe annet av deg enn at du slår den på. Gratis Enkelhet

Radio har alltid vært uten Radioen bare er der, og den krever brukskostnader for lytterne. For ingen ting av deg. Den serverer deg radio er dette en viktig egenskap, en kontinuerlig strøm av innhold et- KILLED som har sikret at alle, uavhengig av ter det ønsket du har. Radio har alltid The Buggles tok feil situasjon har fri tilgang til det sam- vært bare ”en bryter” unna. Og ved å me radioinnholdet. På noen digitale ”skru litt på søkeren” har man kunne

plattformer, som vi kommer tilbake funnet noe nytt. I 1979 ga MTV verden musikkvideoen. Og med videoen ”Video Killed The til i kapittel 3, finnes det portvakter Radiostar” fikk man sagt hva man som ikke gir den nødvendige garan- forventet skulle skje med radioen. tien om at radio skal være gratis for Når du gjør noe annet THE RADIO-Slik gikk det ikke. lytterne. En av de fremste egenskapene lyttere Radios grunnegenskaper har gitt nevner når de blir spurt om hva radio radio mulighet til å beholde sin sterke Tilgjengelig og ubegrenset betyr for dem, er muligheten radio posisjon og høye konsum, selv om gir deg til å gjøre noe annet samtidig lytterne gjennom teknologisk utvik- Gjennom godt utbygde kringkas- som man bruker den. Dette er en ling har fått både TV, MTV, CD’er , tingsnett som sender et felles signal posisjon som radio er alene om – da MP3-filer, nettradioer, streamingtje- til alle mottakere sikrer man at alle alle andre mediekanaler og tjenester STAR nester og podkaster. kan motta og lytte til det samme skriker etter din primære og fulle Når disse egenskapene kombineres innholdet. oppmerksomhet. En konkurranse med engasjerende og godt innhold så som bare blir hardere og hardere og fyller radio rett og slett en helt egen som de fleste taper. Der står radio rolle, som ingen andre medier frem til støtt som sekundærmedium. nå har klart å ta.

Norsk radio er mangfoldig. Nasjonale aktører Regionale og lokale aktører 2 Tre nasjonale og mer enn to hundre lokale og regionale - Norsk rikskringkasting (NRK) I tillegg eksiterer en rekke regionale - P4 Gruppen, eid av Modern Times aktører og mindre lokale radiostasjoner. Radio i aktører står bak et rikt tilbud Group (MTG) Utenfor de nasjonale radioaktørene er av kanaler, som bidrar til at - Bauer Media Norge, eid av Bauer Media det iht. Medietilsynets oversikt pr 20. Norge norsk radio presterer bedre enn Group (BMG) september 2016 totalt 209 lokalradio- radio utenfor landets grenser konsesjoner. Siden 2013 er antallet redu- i en stadig tøffere kamp om NRK er landets statseide allmenkring- sert fra 250 lokalradiokonsesjoner. Blant lyttere, seere, lesere og kaster med en ledende posisjon både de lokale aktørene finner man både store på tv, radio og internett. MTG og BMG regionale aktører med flere konsesjoner brukere. driver kommersiell virksomhet med og radiokanaler, samt små selvstendige reklamefinansierte radiokanaler. MTG er konsesjonærer som deler sendetid med et internasjonalt medie- og underhold- andre. ningskonsern som i Norge bla står bak TV3 og Viasat, i tillegg til P4 Gruppen. Blant de største aktørene i det lokale Konsernet er børsnotert på Nasdaq OMX radiomarkedet finner vi 21st Venture, Stockholm. BMG er et verdensomspen- Nea Radio, Hedmarksradioene, Jærra- nende mediekonsern med over 300 diogruppen og Radio 102. I tillegg har P4 magasiner i 15 land, samt onlinevirk- Gruppen en betydelig posisjon gjennom somhet og TV- og radiostasjoner, med P5- og NRJ-kanalene. hovedkontor i London. I Norge er Bauers største kanal Radio Norge. Lytteroppslutning

Den totale radiolyttingen i Norge har NRK vært svært stabil i mange år. De offisielle NRK hadde 65,4 prosent av den totale lyttertallene fra Kantar TNS viser at Ola radiolyttingen i 2015 og dermed klart og Kari har gjort få endringer i sine lyt- størst lytteroppslutning når man ser alle tervaner de siste 20 årene. I 2015 lyttet kanalene samlet. Størst av alle norske 3 millioner nordmenn i gjennomsnitt på kanaler var NRK P1 med 44,6 prosent radio i 89 minutter hver dag. av all radiolyttingen. NRK P2 hadde 4,2 prosent av radiolyttingen i 2015 og NRK Ser man på fordelingen mellom de P3 hadde 7,1 prosent. ulike alderskategoriene, viser tallene fra Kantar TNS at aldersgruppen over 60 P4 Gruppen år er de aller mest lojale radiobrukerne, P4 Gruppen (MTG) sto i fjor for 20,1 slik situasjonen også er når det gjelder prosent av den totale radiolyttingen i tradisjonell TV-titting. Personer over 60 Norge, og var med det den nest største år lyttet i snitt på radio i 133 minutter i radioaktøren i Norge. Radiokanalen P4 2015. hadde alene 18,5 prosent av radiolyttingen. Minst radiolytting er det i aldersgruppen 12-29 år, men også her har tallene vært Bauer Media stabile siste årene. Personer i denne Bauer oppnådde i 2015 12 prosent av aldersgruppen lyttet i snitt på radio i 54 den totale radiolyttingen i Norge. Størst minutter i 2015. Tilsvarende tall for al- innen Bauer i Norge var Radio Norge dersgruppen 30-44 år var på 77 minutter med 9,6 prosent av lyttingen. og aldersgruppen 45-59 år 96 minutter.

Daglig dekning (tall i tusen) Kilde: Kantar TNS Utvikling i lyttertid Europa Kilde: EBU Radio taper tid i Europa. Ikke i Norge. Alle -20 min Utviklingen i radiokonsum i Europa viser at tiden brukt på radio blir mindre, spesielt i yngre målgrupper. I Norge ser dette Ungdom annerledes ut. De siste fire årene, samtidig som man har -28 min digitalisert radioen og økt radiotilbudet, har altså konsumet holdt seg stabilt, også blant yngre målgrupper.

Utvikling i lyttertid Norge Kilde: Kantar TNS

Alle -7 min Radioskiftet er mer enn DAB.

Digital radio innebærer at lytteren får tilgang på radio via digitale plattformer og at signalet formidles digitalt. Det kan enten være kringkasting via DAB, nettradio eller via digital-TV.

3 Digital Audio Broadcasting (DAB) DAB er en standard for digitalisert innebærer at et svakere DAB-radiosignal Digital kringkasting av lyd hvor modulasjonen, ikke gir dårligere lyd, som for eksempel eller ”teknikken” for å overføre radio- ved FM-mottaking, men ved for stort radio i signalet er digitalt. Som lytter trenger bortfall av datapakker blir det i stedet man en DAB-radio for å kunne motta helt stille. disse radiosignalene. DAB-teknologien Norge gjør det mulig å overføre flere radioka- På samme måte som ved kringkasting naler på samme frekvensområde, mens via FM er radiosignalene fritt tilgjenge- FM-teknologien bare gir tilgang på én lige og gratis å motta for lytteren. DAB kanal pr. frekvens ivaretar dermed de grunnleggende egenskapene for radio som vi omtalt innled- Signaler fra ulike sendere og reflekser ningsvis i kapittel 1. fra åser og fjell forstyrrer radiosignalene på FM-båndet. Mens denne type radio- DAB/DAB+ ekko og signaler fra flere sendere fører DAB brukes ofte som fellesbetegnelse til forsterkede signaler for DAB. Dette for både DAB og DAB+. Teknologien bar gjør DAB egnet for norsk topografi og er først betegnelsen DAB, men har siden en vesentlig årsak til at DAB gir en skur- fått en teknisk oppgradering og blitt refri radioopplevelse. Tapt informasjon utviklet til DAB+. DAB+ innebærer en rettes opp med feilkorreksjon i DAB-ra- mer effektiv koding av lyden og gir plass dioens dekoding, dvs at tapte datapak- til flere kanaler i nettene uten at lyden ker rettes opp, eller mottas på nytt. Det forringes. Nettradio Radio via digital-TV

Radioapparater som støtter DAB+, spil- Nettradio eller radio via IP betyr at lyt- radiokanalen. Slike portvakter kan være Digitaliseringen av TV har også gjort ler også det opprinnelige DAB-formatet. teren bruker internett eller mobilnettet tele- og mobilselskaper og betyr at radio radiokanaler tilgjengelig for lytterne på Eldre radioer spiller ikke DAB+-forma- for å lytte til radio på en mobiltelefon, ikke automatisk er fritt tilgjengelig for samme måte som TV-kanalene. Alle til- tet. Det finnes ingen oversikter som viser datamaskin eller et radioapparat med publikum, slik det er med kringkasting bydere av TV i Norge lar deg også lytte til hvor mange radioer som er kjøpt med internettilgang. Radio via internett betyr via FM eller DAB. radio via sine dekodere og set-up bokser. DAB eller DAB+. Det ble solgt om lag at overføringen av radiosendingene ikke I praksis innebærer dette at alle norske 300.000 digitale radioer i Norge mellom blir kringkastet i den forstand at alle Helt siden internetts inntog på midten hjem har tilgang på digital radio så lenge 2006 – 2010, men tallene skiller ikke som lytter mottar det samme signalet, av 90-tallet har man tilbudt lytterne å de har et TV-tilbud. mellom DAB og DAB+. De første men at hver og en lytter mottar en unik strømme radiolyd både som et alternativ DAB+radioene kom på markedet i 2007. lydstrøm. Radiokanaler som ønsker å til FM, men også i form av egenprodu- De aller fleste radioer solgt i norske bu- gjøre sendingene sine tilgjengelige via IP, serte radiokanaler og gjennom tilgjenge- tikker etter 2009 har vært DAB+radioer. trenger ikke investere i sendernett slik liggjøring av innhold ”on demand” eller man gjør ved kringkasting, siden man som podkaster. Distribusjon av radio via Kanaler sendes enten i DAB eller i benytter den kapasiteten og teknologien Internett har vært et viktig satsningsom- DAB+, se komplet oversikt i tabellen i som ligger i internett og mobilnettene for råde for norske radioaktører i en årrek- forrige kapittel. NRK har varslet at deres å sende og lytte til radio. Radiokanalene ke. I årene fremover vil dette trolig bli en øvrige kanaler legges om til DAB+ må i stedet kjøpe eller leie server- og dat- enda viktigere distribusjonskanal for å samtidig med FM-slukkingen i akapasitet. På mottakersiden betyr det at nå frem til spesielt unge brukere. Nordland, 11. januar 2017. lytteren må betale for å lytte til radio, all den tid data- og mobiltrafikk koster penger. Radio over IP innfører derfor såkalte portvakter mellom lytteren og Regulatoriske forhold

Nasjonale FM-sendinger slukkes i løpet Frekvenser og nett Riksblokk 1 av 2017 dermed vil all rikssendt radio Norkring (Telenor) er operatør og eier av sendes utelukkende via de digitale platt- Utbygningen av DAB i Norge er gjort gjennom ulike sendernett for DAB. Disse nettet. Benytter frekvensblokken 12D over formene. Alle lokalradioer, foruten de sendernettene omtales som ”blokker”, og man har gjennom internasjonale hele landet. Kapasiteten i nettet leies ut til store kommersielle kanalene i storbyene, frekvenskonferanser forhandlet frem frekvensressurser for fire sendernett med Bauer Media og Digitalradio Norge frem har fått forlenget sine FM-konsesjoner mulighet for dekning i hele landet. til 31. desember 2031. Digitalradio Norge med 5 år og kan dermed velge om de øn- leier videre ut kapasitet til P4 Gruppen og NRK. I denne blokka sendes de kommer- sker analog og/eller digital distribusjon. sielle nasjonale kanalene og 4 av NRKs kanaler frem til 11. januar 2017. For å sende radio på DAB trengs en innholdskonsesjon, anleggskonsesjon og NRK Finnmark frekvenstillatelse. NRK Nordland Riksblokk 2 NRK TROMS Norkring (Telenor) er operatør og fremti- Anleggskonsesjon og frekvenstillatelse dig eier av nett som evt bygges ut. Nettet gis samlet etter en felles kunngjøring fra skal benytte frekvensblokkene 11A og 12A Medietilsynet og Nasjonal kommuni- for å kunne dekke hele landet. Nettet er NRK Finnmark ikke utbygd, bortsett fra i Trondheims- kasjonsmyndighet (Nkom). Innehavere NRK Nordland NRK TROMS regionene hvor Digitalradio Norge leier av slike tillatelser omtales gjerne som kapasitet for distribusjon av lokalradio ”operatør”. NRk Akershus og Oslo NRK Østfold frem til 31. desember 2016.

Innholdskonsesjon tildeles av Medietil- synet og forutsetter at man har inngått Lokalradioblokka NRK Trøndelag avtale om leie av kapasitet hos operatø- NRK Møre og Romsdal Lokalradioblokka er delt opp i 37 regioner, ren der du vil sende. hvor hver enkelt region kan ha sin egen Regionblokka operatør. Frem til 31. desember 2016 har NRK er operatør. Nettet er oppdelt i 7 re- det vært åpnet for testsendinger i Lokal- gioner pga NRKs distriktssendinger. Hver radioblokka for aktører som ønsker å ha Mindre ressurser til NRK NRK Hedmark digitale prøvesendinger. 6 lokale DAB-nett I FM-båndet har NRK disponert omtrent NRK Sogn og fjordane og Oppland enkelt region har sin egen frekvensblokk NRK hordaland (12B, 12C, 13A, 13E og 13F). Nord-Norge er i prøvedrift pr i dag og har et samlet 2/3 av frekvensressursene. For DAB er utgjør en DAB-region, men som unntak tilbud av 47 kanaler. dette bildet totalt endret, her har NRK benytter den 2 frekvensblokker. Sør for kun ¼ av kapasiteten som er tilgjengelig Lyngenfjorden benyttes frekvensen 13E, I løpet av 2016 er det tildelt konsesjo- for radio. ner og tillatelser med virkning fra 1. NRK Sørlandet NRK Buskerud mens nord for Lyngenfjorden benyttes NRK Rogaland NRK Telemark januar 2017 til følgende operatører: P4, NRK Vestfold 12B. Dette skyldes frekvenskoordinering med Russland. Norkring er eier av nettet, Hedmarksradioene, Jærradiogruppen, men kapasiteten leies i sin helhet ut til Kristiansand lokalradio, FK Haugesund, NRK frem til 31. desember 2031. I denne Romsdals Budstikke, Nea Radio, Komp blokka sendes 10 NRK kanaler og alle 14 Event, Radio 3 Bodø, Radio Bardufoss, NRK kanalene fra 11. januar 2017. Radio Tromsø, 21. Venture, Radio Link Telemark, Mediehuset KSU 24/7, Radio Bø og NordAvis. Til sammen er 29 av de 37 regionene tildelt så langt. 4 Status og konsekvenser for lytterne pr i dag Antall riksdekkende radiokanaler i Norge fra 1933 til i dag. 25

5 Innholdsvekst og et mer 4 2 rettferdig radiotilbud 1933 1980 1985 1990 1995 2015 2010 4 2000 2005

Med analog radio gikk landets radioinn- FM. Og selv blant lokalradioene er det hold fra 1 riksdekkende radiokanal i 1933 storbyene som har det største tilbudet. Det digitale mertilbudet til 5 riksdekkende radiokanaler i 2004 Derfor har mange nordmenn utenfor de

(NRK P1, NRK P2, NRK P3, P4 og Radio mest tettbefolkede områdene kun hatt Riksdekkende kanaler Lokale kanaler Norge) – en svært beskjeden utvikling 1 – 6 radiokanaler å velge mellom. Med Av landets 25 riksdekkende radiokanaler er hele Allerede har omtrent 50 prosent av befolk- 20 av dem primært basert på DAB-distribusjon ningen i tillegg til rikskanalene et tilbud av gjennom 70 år. I tillegg har nordmenn det digitale radioskiftet viskes forskjel- og/eller opprinnelig etablert på DAB. Uten digital lokalradio på DAB. Dette vil vokse fortløpende siden 1982 hatt tilgang på lokale ra- lene mellom by og land ut. 92,8 prosent kringkasting ville ikke disse kanalene eksistert fra neste år da en rekke nye regioner i Lokalra- som et riksdekkende tilbud. Flere kanaler, som for dioblokka er under planlegging. diokanaler spredd over hele landet. I av befolkningen har fått 25 riksdekkende eksempel NRK P1+, ville ikke eksistert i det hele tatt. toppåret 1988 var det nesten 500 lokale kanaler, 99,7 prosent får fra 11. januar NRK Klassisk P6 Rock Pesju Radio Skjeberg radiokanaler i landet, pr i dag er dette 2017 hele NRKs programtilbud fordelt NRK P1+ P7 Klem P9 Retro Radio Visjon tilbudet redusert til drøye 200 kanaler. på 14 kanaler (i dag 10 kanaler). NRK mp3 P8 Pop Radio 247 Radio Trondheim NRK radio super KISS Solørradioen + Kristenradio Vest NRK Folkemusikk KISSTORY Panjab Radio Silkeveien Radio Selv om det totale tilbudet av radiokana- Radioen har alltid spilt en avgjørende NRK Vær Radio Rock NRK Sport Radio Soft Scansat ler dermed kan virke omfattende, har det rolle for å ivareta norsk språk, kultur NRK Sapmi RockKlassiker NRK Jazz Ordentlig Radio vært store forskjeller i radiotilbudet, av- og mangfold. Med et større og mer likt NRK Alltid Nyheter VOXLO Radio hengig av hvor man bor. Kun en riksdek- tilbud til hele befolkningen er målset- NRK P13 kende radiokanal, NRK P1, har nådd ut ningen å styrke radioens mulighet til å P5 Hits til hele befolkningen (99,5 prosent) via fortsatt spille en slik viktig rolle. Norske lyttere er digitale pionerer

Norske radiolyttere har raskt tatt i bruk digital radio. Andelen daglige radiolyttere som bruker en eller flere digitale plattformer, har nå økt til 64 prosent. DAB og FM er nå jevnstore plattformer målt i lyttertid. 2.1 millioner nordmenn lytter ukentlig til radiokanaler som ikke ville eksistert uten det digitale radioskiftet.

Daglige lyttere som bruker digitale plattformer Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16 Norske radiolyttere har skaffet seg og Samlet digital bruk blant daglige ra- tatt i bruk digital radio raskt og er nå diolyttere er pr 3. kvartal 64 prosent. 64% fremst i verden på lytting via digitale For DAB alene er brukstallet 54 prosent, plattformer. Kantar TNS har helt siden 19 prosent for nettradio og 13 prosent for 1993 stått for de offisielle lyttertallsmå- digital-TV. lingene i Norge og står også bak Digital- radioundersøkelsen, som siden 2012 har Andel av total lyttertid 36% fulgt utvikling i kjennskap til, innehav og I tillegg til daglig bruk har Digitalradi- bruk av digital radio. oundersøkelsen også begynt å kartleg- ge hvor mye tid lytterne bruker på de Norske radiolyttere har tatt i bruk digital ulike plattformene. Målt i lyttertid er radio raskere enn andre markeder, DAB pr 3. kvartal en tilnærmet like stor og bruken av digitale plattformer har plattform som FM. Sammenlagt har de økt jevnt. Dette har skjedd i takt med digitale plattformene en større andel (57 Daglige lyttere som bruker digitale plattformer pr. slukkeregion økningen i tilbudet av radiokanaler, økt prosent) av lyttertiden enn FM. Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16 dekning for DAB, økt tilgang på gode digitale radioapparater og beslutningen Fordelingen av lyttertiden viser at ho- om å slukke FM. vedvekten av lytting i hjemmet skjer via DAB, men at FM fremdeles genererer Bruken av digitale plattformer er høyere mer lyttertid i bilen enn DAB. blant radiolyttere i de fylkene hvor slukkingen av FM skjer først, sammenlignet med landsgjennomsnittet. 2.1 millioner nordmenn lytter på kanaler som ikke hadde eksistert uten radioskiftet.

Andel av lyttertid for ulike plattformer Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16 64%

DIG. TV 6%

NETT 11%

FM 43%

DAB 40% En gjennomgang av lyttertallene for de ulike radiokanalene viser at befolkningen i stor grad har tatt i bruk det digitale tilbudet. 2.1 millioner nordmenn lytter ukentlig til radiokanaler som ikke ville eksistert dersom det ikke hadde vært for det digitale radioskiftet. Ingen forskjell på by og land.

Digitale sendernett for radio, som gjør det mulig å kringkaste flere radiokanaler på samme frekvenser har visket ut skillene mellom de store byene og småsteder rundt om i landet. Den største og viktigste konsekvensen er at alle i landet får et mye større kanaltilbud.

Utbygningen av DAB i Norge er gjort derer med at overgangen til DAB+ kan Havdekning Kommersielt DAB-nett gjennom ulike sendernett for DAB, som gi et mer robust signal og bedre følsom- Havdekning på DAB har ikke vært et omtalt i kapittel 3. Det innebærer at dek- het. Dette kan, avhengig av oppsett, gi krav myndighetene har satt i forbindelse ningen for de ulike sendernettene ikke er ytterligere økt befolkningsdekning. Per 1. med radiodigitaliseringen og overgangen Nasjonal kommunikasjonsmyndighet nøyaktig den samme. januar 2015 hadde NRK P1s FM-nett til fra FM til DAB. NRK har likevel testet (Nkom) beregnet i januar 2015 befolk- sammenligning en befolkningsdekning dekningen langs kystleia og har opp- ningsdekningen på det kommersielle på ca. 98,6 prosent i FM stereo, mo- summert resultatene av disse målingen i DAB-nettet (”Riksblokk 1”) til 92,8 pro- NRKs DAB-nett no-dekningen er estimert til 99,6 prosent egen rapport som ble overlevert kultur- sent. Dette innebærer at alle riksdekken- i følge Nkom. ministeren i august 2016. Den dokumen- de kommersielle radiokanaler har fått lik Nasjonal kommunikasjonsmyndighet terer at NRK leverer DAB-dekning minst dekning. (Nkom) beregnet i januar 2015 befolk- Veidekning 27nm (50 km) fra land, og noen steder ningsdekningen på NRKs DAB-nett Nkom har beregnet veidekningen på enda lengre ut. DAB-dekningen til havs Lokalradioenes DAB nett (”Regionblokka”) til 99,5 prosent, tilsva- alle Europa-, riks-, fylkes- og kommune- er generelt god. Måleturene ble gjen- rende NRK P1s dekning på FM. I etter- veier i Norge. Disse beregningene viser nomført i fire ulike områder: Vesterålen/ Frem til 31. desember 2016 har det vært kant av dette har NRK satt i drift flere at veidekningen til NRKs DAB-nett på Andenes, Lofoten/Ballstad, Ålesund/ åpnet for testsendinger i Lokalradioblok- nye sendere, og en oppdatert vurdering Regionblokka er bedre enn veidekningen Fosnavåg og Vikna/Rørvik. Målestedene ka for aktører som ønsker å ha digitale gjort av Nkom i september 2016 viser at til NRK P1 i stereokvalitet på FM-nettet. ble valgt ut fordi de er viktige for kystfis- prøvesendinger. 6 lokale DAB-nett er i dekningen er forbedret ytterligere. ket. prøvedrift pr i dag. Nkom har ikke målt dekningen for disse nettene, men det fin- Nye beregninger og vurderinger gjort nes dekningskart på radio.no/dekning. av Nkom i september 2016 konkluderer med at befolkningsdekningen på Region- blokka har økt med ca. 0,2 prosentpoeng Dekning i tunneler til anslagsvis 99.7 prosent. I januar 2017 vil NRK sende alle sine Statens vegvesen har ansvaret for å radiokanaler på DAB+. Nkom konklu- installere DAB-mottak i tunneler, slik at alle tuneller der man fra før hører radio får dekning innen man slukker FM i skal kunne være mulig å motta signa- 2017. Dette blir gjort i forbindelse med ler på steder som ikke er beregnet å ha utbyggingen av nødnettet og det er plan- dekning, dersom man benytter utstyr lagt å installere DAB i alle nye tunneler for eksempel høyt montert utvendig over 500 meter, og alle eksisterende antenne. Samtidig jobber kringkasterne riksvegstunneler som er over 500 meter kontinuerlig med forbedringer av sine og som har en årsdøgntrafikk på over sendernett. Som i framtiden vil gi ytterli- 5000 biler. Når systemet med nødnett gere bedret dekning. og DAB-mottak er utbygget, kan veg- myndighetene sende ut nødmeldinger til trafikanter over radioen ved å bryte inn i Måleturer alle tilgjengelige DAB+-kanaler. I tillegg kan det gis trafikkmeldinger. De siste tre årene er det gjennomført et grundig kartleggingsarbeid for å kunne optimalisere DAB-nettet slik at lytterne Steder uten dekning får god dekning. NRK, P4-gruppen og Digitalradio Norge har foretatt regelmes- Selv om befolkningsdekningen til NRK sige målinger i mer enn tre år og prak- og de kommersielle aktørenes kanaler tisk talt kjørt land og strand rundt. Til er bedre på DAB enn hva den har vært sammen er det tilbakelagt mer enn på FM, betyr ikke det at man kan ta inn 40.000 kilometer på norske veier fordelt radiosignaler absolutt over alt. I et land over 56 lengre turer. Målingene viser som Norge vil det alltid finnes griskgren- at den reelle dekningen samsvarer med te strøk og geografisk krevende steder dekningskartene. Innspill fra lytterne som ikke får DAB-signaler, på samme har vært viktige i dette arbeidet og vil måte som det alltid har vært steder uten fremdeles være det. FM dekning. Nkom mener likevel at det Apparater i markedet

Estimert antall DAB-aparater i Norge I Norge er distribusjon av radio utbredt radiolytterne foretrekker å benytte tra- Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16 på alle digitale plattformer og det er god disjonell kringkasting, fremfor IP-basert utbredelse av apparater som gir publi- radiostrømming via for eksempel mo- 3 345 000 kum mulighet til å lytte på radio digitalt. biltelefon eller datamaskin. Selv når de Dette innbefatter datamaskiner, mobil- nasjonale FM-sendingene forsvinner vi- telefoner, digitale TV-mottakere og ulike ser tallene fra Kantar TNS at nordmenn former for DAB-radioer og DAB-adap- fremdeles har svært mange enheter som tere. er egnet for radiomottak.

Norske radiolyttere kan dermed fritt vel- Antall DAB-radioer i norske husstan- ge den plattformen de selv foretrekker. der har i 3. kvartal 2016 blitt drøye 3,3 850 000 Ved en gjennomgang av lyttertall for de millioner. ulike digitale plattformene, ser man at

Estimert antall FM og DAB apparater i Norge Tilgjengelig utstyr for radiolytting i norske husstander (%) Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16 Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16 Lytternes grad av forberedthet

En analyse Kantar TNS har gjort av lyttertallene og tallene for innehav og bruk av digitale plattformer, viser at 8 av 10 daglige radiolytterne er godt forberedt eller forberedt på det digitale radioskiftet. Tallmaterialet er hentet fra Digitalradioundersøkelsen for 3. kvartal. Analysen tilser at nærmere 2,3 millioner daglige radiolyttere er hel- eller deldigitale i sin radiobruk. Derimot er det fremdeles 635.000 lyttere som ikke er forberedt og utelukkende har analoge lyttervaner.

Hvor godt forberedt er ulike lyttergrupper? Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16

Godt forberedt Lytter daglig/ukentlig/månedlig/sjeldnere/aldri på radio. og Har DAB radio hjemme og/eller bruker nettradio/digital-TV for å lytte på radio. og Har DAB-radio i bilen dersom de har bil.

Forberedt Lytter daglig/ukentlig/månedlig/sjeldnere/aldri på radio. og enten Har DAB radio hjemme og/eller bruker nettradio/digital-TV for å lytte på radio. eller Har DAB-radio i bilen dersom de har bil.

Ikke forberedt Ved en feil har ikke «DAB-adapter i bil» blitt presisert i Lytter daglig/ukentlig/månedlig/sjeldnere/aldri på radio. spørreteksten om innehav av radioutstyr. Dette kan ha og Har ikke DAB-apparater, bruker heller ikke nettradio/ ført til at enkelte respondenter ikke har oppfattet og re- digital-TV for å lytte på radio. gistrert DAB-adapter som DAB-radio i bil. DAB-adap- og Har ikke DAB-radio i bilen dersom de har bil. ter vil inkluderes i spørreteksten i neste måleperiode og bli en del av resultatene ved neste rapportering. DAB radio hjemme Bilutfordringen

Tilgang på produkter Undersøkelsen ”Biler og bilradioer” fra hadde FM. Undersøkelsen viste også at TNS, gjennomført i mai i år, viste at 3 av bilradioer med DAB ble brukt oftere enn DAB-apparater for hjem- 4 norske biler brukes daglig eller nesten bilradioer som kun har FM. daglig, mens 65 % svarte at bilradioen mebruk har lenge hatt stor brukes daglig eller nesten daglig. Av dis- Grafen nedenfor viser hvordan dette utbredelse, og i dag er ra- se hadde cirka 0,5 millioner av bilradioe- fordeler seg på de ulike slukkeregionene dioutvalget hos alle elektro- ne DAB, mens omtrent 1,3 millioner kun landet deles inn i neste år. nikkbutikker dominert av DAB. Dersom det fortsatt selges FM-radio forplikter selger seg til å opplyse om dette. Tall fra Elektronikk- Daglig eller nesten daglig bruk av bilradioer bransjen de senere årene Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16 viser at det selges omkring 700.000 DAB-radioer årlig. Totalmarkedet for radio har lenge ligget på ca. 800.000 enheter pr. år i Norge, og digitalradio-salget har dermed langt på vei erstattet salget av analoge apparater. Mu- sikksystemer der radio bare er én av flere lydkilder finnes fortsatt uten DAB, men mange av disse har mulighet for radiolytting via internett. En sammenligning med digitaliseringen av TV

Siste teknologiskifte innenfor kring- kanskje det som er mest sammen- kasting var overgangen fra analog lignbart. Begge disse endringene til digital TV for snart 10 år siden. innebærer en viss grad av egeninn- Å sammenligne disse to skiftene er sats fra forbruker, herunder antenn- ikke nødvendigvis helt enkelt. Radi- einstallasjon. 3 – 4 måneder før odigitaliseringen er mer omfattende Rogaland som første fylke slukket enn hva TV-omleggingen var, både de analoge TV-sendingene var det med tanke på antall personer og mindre enn 20 prosent av de be- Mange skyver bilutfordringen foran seg. apparater som er berørt. Allikevel rørte som hadde skaffet seg digitalt 7 av 10 oppgir i Digitalradioundersøkel- finnes det en del lærdom å hente fra mottakerutstyr. sen at de ikke har DAB i bilen. 88 % av det forrige store teknologiskiftet i disse sier allikevel at radio i bil er viktig Norge. Til sammenligning oppgir 1 av 3 på for dem. 59 % prosent er villig til å gjøre landsbasis at de har DAB i bilen i noe med det når FM slukker. Og 50 % Behovet for oppgradering av bilra- dag. sier de vil gjøre jobben selv. dioene og set-top boks til TV’ene er

Hvor ønskes DAB-adapter instalert Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16

Vises som prosent av totalt boks-salg til og med desember 2009. Rød strek indikerer slukketidspunktet.

For hver region som slukket ble folk De resterende gjorde oppgrade- i de resterende delene av landet ringen i ukene etter slukkingen. bedre forberedt. I snitt hadde 7 av 10 Allerede 100 dager før FM-slukking skaffet seg en digital-TV boks (av alle i første fylke, er det et tilsvarende som tilslutt skaffet seg slikt utstyr) nivå (68 prosent) som har skaffet på det tidspunktet de analoge sen- seg en eller flere DAB-radioer. dingene faktisk slukket i sin region. DAB radio til bil

Ser man på bilsalget i Europa og sammenligner dette med utbredrelsen av DAB finner man at 60 prosent av bilsalget i EU i 2015 skjedde i 7 land med stor DAB-utbredelse. Disse landene er Storbritannia, Tyskland, Norge, Sveits, Danmark & Nederland. (Kilde: ACEA, 2015)

Markedet for DAB-radio til bil kan deles Adaptere i to hovedkategorier; radioer som leveres med ny bil og ettermonterte produkter. På markedet for DAB-adapter til bil, Digitalradio Norge gjorde en kartleg- går hovedskillet mellom fullt integrerte ging av radio i nye biler hos alle landets adaptere og de som er konstruert for bilimportører sommeren 2016. Undersø- selvmontering. Produkter for selvmonte- kelsen viser at de aller fleste bilmodeller ring finnes med flere ulike tilnærminger nå har DAB-radio som standard eller til montering og bruk, og er rimeligste som tilbehør. måte å oppgradere fra FM til DAB på.

Dette innebærer at det bare unntaksvis Fullintegrerte adaptere finnes bilmodeller som ikke kan leveres De langt fleste av bilimportørene har et- med DAB fra forhandler. I de tilfeller ter hva Digitalradio Norge erfarer funnet hvor DAB er ekstrautstyr, selges i praksis frem til løsninger for sine biler. I visse ofte bilmodellen med utstyrspakker som tilfeller er universalløsninger nødvendig, inneholder DAB-radio. da fullintegrerte adaptere ikke er tilgjengelig for absolutt alle bilmodeller og Ettermonterte løsninger for bil kan grovt årganger. deles i adaptere og bilradioer. Gjør-det-selv- adaptere (GDS) Utvalget av GDS-adaptere har økt konti- Bilradio nuerlig i Norge, og en telling i september 2016 viser 38 ulike modeller for selv- Utvalget av bilradioer med DAB i løssalg montering. Det økende produktmangfol- på det norske markedet utgjorde pr. sep- det bærer bud om at også antallet salgs- tember 2016 om lag 80 modeller. kanaler øker. Aktører med GDS-adaptere i sortimentet omfatter både elektronikk- Service Following og NRKs region- blokk og bilrekvisitaforhandlere, bilverksteder Som gjort rede for i punktet om dekning og bensinstasjoner. er NRKs sendernett delt inn i regioner for å kunne gi lytterne ulike distrikts- Stor variasjon på apparatsiden sendinger. Dette innebærer at NRKs En gjennomgang Digitalradio Norge kanaler sender på ulike frekvenser rundt har gjort av radioapparatene som er i om i landet. For at radioer skal følge salg på det norske markedet, (inkludert signalet når man krysser ulike regioner etter-monterte og fabrikk-monterte pro- er man avhengig av at radioen har såkalt dukter for bil) viser at det er svært stor ”Service Following”-funksjonalitet som variasjon både når det gjelder produk- gjør at den skifter frekvens automa- ter, funksjonalitet og brukervennlighet. tisk. Service Following er den korrekte Konsekvensen av dette er at mottaksopp- betegnelsen iihht DAB-standarden, men levelsen blir ulik for radiolytterne, samt produsenter står fritt til å navngi denne. at ulike apparater krever ulik og dårlige Denne funksjonen bærer ulike navn av- produkter i noen tilfeller ganske mye hengig av hvilken radio eller bil man som innsats fra lytterens side, sammenlignet lytter har. Selv om de fleste produkter med det man er vant til fra FM. på markedet nå har denne funksjonen, finnes det en del adaptere på markedet som ikke har den. Publikums holdninger og erfaringer.

De som har DAB De som ikke har DAB Gjennvinning av gamle FM radioer.

Tall fra Digitalradioundersøkelsen pr Digitalradioundersøkelsen viser at de lyttere venter og ønsker å gjennomføre Hvert år leveres det store mengder elek- september 2016 viser at blant de nær- som enda ikke har skaffet seg DAB i stor dette samtidig. Tallene viser også at det tronisk og elektrisk avfall til norske mot- mere 70 % prosent av befolkningen som grad har planer om å gjøre noe med det, er et stort behov for informasjon, rundt tak. Radioer utgjør et svært lite volum har skaffet seg en eller flere DAB-radioer men gjerne utsetter til FM faktisk sluk- en fjerdedel av disse er rådville om hva av alt innsamlet elektronisk og elektrisk oppgir flest at den viktigste egenskapen ker. Særlig gjelder det for oppgradering de skal. avfall. Mindre enn 4,6 % av det som ble er god lydkvalitet. Dernest er det kanal- og skifte i bil. Dette kan by på potensielle samlet inn i andre halvår 2015 var radio. tilbudet og god dekning som skårer best. utfordringer for handelen, dersom alle Radio registreres i samme avfallskategori som mobiltelefoner, leker, videopparater og annen småelektronikk. Om lag 93 prosent av materialene i en radio kan brukes på nytt når radioen blir Hva skjer med FM radioene? gjenvunnet, i følge returbransjeselskapet Kilde: Digitalradioundersøkelsen Q3 16 Loop.

Norge har et godt mottaksapparat for elektrisk og elektronisk avfall og gjenvin- ningssystemet er blant de beste i verden. Dekning, men allikevel ikke mottak.

Rapporter om dårlig dekning viser seg regionen. Her er det viktig å lytte til i mange tilfeller å skyldes at lytterne den frekvensblokken som har sterkest Noen eksempler benytter feil innstillinger på selve appa- signal i området. ratet eller har feilmontert antenne i bil. Følgende er hentet ut fra loggen En rekke av henvendelsene til publi- Flere dekningsklager viser også å hos NRKs distribusjonsavdeling, Erfaringer fra publikumsservice. kumsservice blir i tillegg til at de blir skyldes lyttere som forsøker å høre der man har vært på hjemmebe- besvart også fulgt opp med hjemmebe- kommersiell radio i områder som kun søk for å feilsøke. Radio.no sin publikumsservice hjelper søk av teknisk kyndig personell. har NRK-dekning. norske radiolyttere gjennom overgangen 1. Klage på veldig dårlig mottak i Erfaringen viser at det i svært mange til digital radio. For hjelp og svar på sine hus i Larvik. Fullt mottak utenfor tilfeller handler om at man egentlig Betydelig informasjonsbehov spørsmål kan publikum ta kontakt via te- huset, men innendørs ingen har dekning, men mangler mottak. En lefon, e-post, sosiale medier og via radio. ting. Slo av hovedstrømbryter, DAB-radio fungerer noe annerledes Konklusjonen 100 dager før slukkingen og da kom mottaket tilbake. Led no. Siden etablering av tjenesten i 2013 enn en FM-radio. Som omtalt tidligere av nasjonale fm-sendinger starter er at har man frem til september 2016 besvart pære kjøpt på postordre fra USA er NRKs DAB-nett inndelt i ulike regio- det er avgjørende å sikre tilstrekkelig strålte. mer enn 4 900 henvendelser via e-post, ner, også kalt frekvensblokker. Dersom informasjon og oppmerksomhet rundt sosiale medier og radio.no. I tillegg kom- man tar med seg kjøkkenradioen til feil bruk og montering av radio og 2. Lytter på Tromøya fikk ikke mer henvendelser på telefon. hytta bør man gjøre et kanalsøk for å antenne. mottak. Fikk hjelp pr telefon. sikre at man lytter til riktig frekvens- Factory reset var medisinen. For 40 prosent av henvendelsene har blokk. I bil vil DAB-radioen automatisk NRK og Digitalradio Norge har derfor ikke lytteren angitt kategori. Av de skifte til riktig frekvensblokk dersom nå varslet ytterligere innsats og tiltak 3. Klage på ingen/dårlig mottak kategoriserte spørsmålene utgjør om lag radioen har funksjonen ”Service fol- for å møte dette. NRK vil på sin side på Konnerud. Feil blokk tunet 28 prosent spørsmål om bil. 18 prosent lowing” (som beskrevet ovenfor i eget styrke sin enhet for publikumskontakt inn. avsnitt) og denne er aktivert. DAB-ra- og gjennomføre en rekke informasjons- knytter seg til dekning og 17 prosent dioer trenger dessuten antenne for å kampanjer. Digitalradio Norge vil fra er generelle spørsmål. 10 prosent av 4. Sokna: Dekning fra 3 ulike fungere, og feilmontering av antenner oktober 2016 flytte sitt arbeid ”ute i radioblokker mulig å ta inn. lytterne har spørsmål til DAB-radio til resulterer i dårlig mottak. Dette gjelder felten” og frem til slukkingen er gjen- Lytteren hadde valgt feil blokk hus og 10 prosent har spørsmål til hytte. spesielt for biladaptere. nomført reise landet rundt på turne for Kanalspørsmål utgjør 8 prosent, mens Digitalradio Norges gjennomgang av å oppsøke lyttere, lokale myndigheter, 5. Flere tilfeller av DAB antenner andre apparatspørsmål utgjør 8 prosent apparater gjort i foregående kapittel media, institusjoner og handelsaktører som har vært montert horison- av spørsmålene viser dermed at ulik funksjonalitet som trenger informasjon og veiledning talt. og brukskrav på de ulike produktene i forbindelse med radioskiftet. Man ser en betydelig økning i antallet på markedet gjør denne utfordringen henvendelser nå som slukkingen av betydelig. FM-sendingene nærmer seg. Områder som ligger langs grensen til en annen region (frekvensblokk), vil kunne ta imot signalene fra nabo- 5 Status og Overgangen til digital radio har ført til vesentlige endringer for samtlige kringkastere, private konse- som offentlige, og lokale som nasjonale. Dette gjelder både kvenser for rammebetingelser, distribusjon og myndighetsreguleringer. radioaktørene og radiomarkedet NRK Kommersielle aktører (nasjonale)

For NRK har digitaliseringen av radio og mer spesifikt for den enkelte. En For de kommersielle radioaktørene fører le aktører, som for eksempel Facebook først og gitt muligheter til å tilby et allmenkringkaster må også være i stand digitaliseringen av radio med seg en og Google i verdikjeden sin og forblir bredere radiotilbud til en større andel til ivareta relevans og viktighet innen rekke viktige momenter. ”uavhengig” av befolkningen. Radio som mediekanal spesifikke målgrupper og sjangere. Med har alltid vært en viktig bærebjelke for få radiokanaler vil man rett og slett bli Fra radiokanal til radiohus Like konkurranseforhold å sikre norsk språk og kultur.NRK har for bred i programtilbudet sitt for å være Radioskiftet har som for NRK gitt de I en analog fm-verden var det ulike dis- gjennom hele digitaliseringen holdt frem ”attraktive”. kommersielle aktørene mulighet til å tribusjonsmuligheter for aktørene. Med at dette styrker deres evne til å utføre etablere flere kanaler og dermed seg- nye sendernett for DAB får alle kommer- sitt allmenkringkasteroppdrag. Det er mentere og treffe ulike målgrupper med sielle radiokanaler lik distribusjon og primært to årsaker til at dette er tilfelle mer relevant innhold. samme mulighet til å nå ut til lytterne.

Likt tilbud til hele befolkningen Forutsigbare rammebetingelser Norge er et relativt sett stort land, men Med begrensede frekvensressurser har Ingen innholdskrav og konsesjons- med få mennesker. Derfor bor vi spredt, konsesjonsregimet for analog radio ført avgifter med store avstander og mange små til en rekke krevende situasjoner for Uten frekvensknapphet forsvinner også lokalsamfunn. I den digitale radioverden kommersiell radio. Konsesjonsperiodene behovene fra statens side til å regulere er det altså 14 radiokanaler fra NRK, for FM var korte og gjorde det vanske- innholdet som de kommersielle radioka- uavhengig av hvor man bor. Det vil for lig med langsiktighet i radiosatsnin- nalene ønsker å sende. Når naturgodet alltid være et viktig prinsipp at alle skal gen. ”Skjønnhetskonkuranser” førte til ”frekvensressurser” ikke virker begren- kunne ta del i det samme medietilbudet omdiskuterte tildelinger av konsesjoner sende på hvem som skal få sende radio fra NRK. Dette hadde ikke vært mulig og kanaler som uventet mistet ”sine forsvinner også relevansen for en kostbar uten en digitalisering av radioen. konsesjoner”. Gjennom digitaliseringen konsesjonsavgift til felleskapet for til- har kapasitetsutfordringen blitt borte og gang til denne knappheten fra naturens Noe for alle det er muligheter for alle som ønsker å side. I en digitalisert radioverden styrer Fragmentering av mediebruk er ikke utvikle og drive radio. derfor aktørene selv. noe nytt i 2016. Absolutt alle medieka- Lytterne vil rett og slett være de som naler opplever at publikum forventer Kommersiell radio beholder sin forret- avgjør hvem som er best på å lage radio. og konsumerer innhold som er smalere ningsmodell uten å slippe inn nye globa-

Lokalradio Norge er først ut, Gjennom Stortingsmelding nr 24 (2014- 2015) Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radio- men langt fra alene mediet, er det også lagt til rette for store endringer for lokale radioaktører.

- Vesentlig lengre konsesjonsperioder enn for FM Digitalisering av radiomediet er høyt - Ingen krav til innhold eller økonomi 6 oppe på agendaen til radiobransjen - Større dekningsområder enn for FM - Like tilgangsmuligheter gjennom en og radioaktører over hele verden. På svært forenklet konsesjonsprosess og DAB og samtlige kontinenter tas det initiati- kapasitet nok til alle som ønsker å drive ver og settes i gang tiltak som digita- radio liserer radiomediet. Felles for alle er - En støtteordning for digitalisering. En digitalisering rekke lokalradioaktører har fått innvilget at kringkastingsteknologi fortsatt skal støtte og blitt tildelt økonomiske midler være bærebjelken i en digital radi- for å bygge ut lokale DAB-nett eller satse av radio i oframtid. Akkurat som i den analoge på nettradio. For 2016 har 33 prosjek- verden er det en håndfull teknologier ter fått tildelt til sammen 9,2 millioner verden innen for digital kringkasting. kroner. Støtteordningen skal gjelde årlig frem til lokalradiosektoren har nådd et tilfredsstillende nivå. Satellittradio - Gratis forlengede fm-konsesjoner i en Foruten radio over IP som er omtalt overgangsperiode med færre krav enn i kapitel 2, er radio distribuert via tidligere. satellitt benyttet som digital plattform 23 kommersielle storbyradioer må sluk- i USA og Canada. ke sammen med de nasjonale radiokanalene, mens rundt 200 lokalradioer har Satellittdistribuert radio er kringkas- fått forlenget FM-konsesjonene med fem ting av radiosignaler der satellitter i år. verdensrommet sender signalene til lytternes apparater slik satellitt-TV mottar signaler gjennom en para- DAB bolantenne. Teknologien egner seg dermed best i store, åpne landskap. Europa og Australia er de delene av Radiolytteren trenger et bestemt ra- verden hvor overgangen til digital dioapparat for å lytte, men i tillegg til radio har kommet lengst. Det er radioen trenger man et abonnement likevel ganske store forskjeller på hvor for å kunne lytte til kanalene. Tidlige- langt man har kommet i det digitale re forsøk på etablering av satellittba- radioskiftet i de ulike landene. For- sert radio i deler av Asia og Afrika ble uten Norge har Tyskland, Danmark, lagt død etter at man ikke klarte å få England, Sveits og Nederland bygd ut nok radiolyttere til å velge å betale for riksdekkende DAB-nett som dekker og lytte til radio. mer enn 90 prosent av befolkningen og fire av disse (Sveits, England, Dan- HD-radio og DRM er andre digitale mark og Norge) har konkrete målset- plattformer. HD er utbrett i USA, ninger om en heldigital radiofremtid men DRM er fortsatt på testsstadiet. for nasjonal radio. HD og DRM benytter FM og AM-fre- kvensene for digital distribusjon, men da med egne teknologier som konver- terer disse til digitale signaler. Felles for begge er at de krever nye apparater på mottakersiden. Innføringen av digital radio i Norge.

Når nasjonale FM-sendinger slukkes i 2017 så er det sluttføringen av en digitalisering som startet for mer enn 20 år siden.

Frem til 1995 1995-2000 2000-2005

Forsøk med DAB i Norge har pågått siden 1991. Da ble I januar 1995 godkjente NRK-styret planene om eta- I 2000 ble kanalene NRK mp3, NRK Stortinget og NRK det opprettet en styringsgruppe fra Televerket, og det bleringen av DAB-kanalen NRK Alltid Klassisk (nå NRK Metro lansert som en del av digitalradiostrategien med ble etablert et forsøksnett i Kongsberg, Oslo og Halden. Klassisk). Kanalen startet sendingene 1. juni samme år, sendinger på DAB, internett og på FM i de største byene. NRK startet med DAB-sendinger i april 1994 med sende- som verdens første rene DAB-kanal. Samme år startet P4 re på Tryvann (Oslo), Jonsknuten (Kongsberg) og Høiås opp sine digitale prøvesendinger på DAB. Et eget utvalg P4, NRK, Radio 2 Digital (Norsk Aller) og Norkring opp- (Halden), samt fra Reinsfjell i Møre og Romsdal. i NRK la frem en innstilling til digitaliseringen av NRKs rettet Digitalradioutvalget som en felles enhet for aktører radiotilbud. Der foreslo man sendingene skulle dekke med en rolle i forbindelse med innføringen av DAB. Der 75 prosent av befolkningen i 1998, og trekanalradioen skulle aktørene samarbeide om blant annet tekniske løs- skulle suppleres med Alltid Klassisk, samt én nyhetskanal ninger. Norsk Lokalradioforbund deltok i dette arbeidet og én sportskanal. NRK Alltid Nyheter startet sendinger som observatør. Aktørene ønsket en sterkere medvirkning 14. april 1997. Både NRK Alltid Nyheter og NRK Alltid fra myndighetenes side, og i 2004 ble det nedsatt en Klassisk ble etterhvert også sendt via mindre FM-sendere arbeidsgruppe ledet av Medietilsynet. i de største byene. Hvorfor har radioskiftet tatt 20 år?

Teknologiskifter innenfor kringkasting er omfattende prosesser som alltid har tatt tid og medført store diskusjoner. Forrige radioskifte i Norge fra AM til FM tok til sammenligning 30 år.

- Et skifte av kringkastingsteknologi er omfattende. Det forutsetter: 2005-2011 2011-2016 - Internasjonal enighet om teknisk standarder - Internasjonale reguleringer av frekvenser Denne arbeidsgruppen leverte en rapport 19. desember 4. februar 2011 ble Stortingsmel- Stortingsvedtaket ble en helt - Internasjonale marked for sen- 2005, hvor hele radiobransjen stilte seg bak forslag om ding nr. 8 (2010–2011): Digitali- avgjørende katalysator som satte derutstyr og apparater - En plan som medfører nasjonal tiltak for å få til en overgang til DAB. Hovedkonklusjonen sering av radiomediet lagt frem. fart i utbygging av sendernett for enighet og koordinering mellom de var at det burde settes et årstall for avvikling av FM-ra- Der ble 2017 satt som et mål for DAB og lansering av en mengde berørte aktørene (handel, kring- dio, nemlig 2014. Arbeidsgruppens rapport ble 11. mai avvikling av riksdekkende og kom- nye radiokanaler. kasterne, myndigheter og nettut- 2007 fulgt opp med Stortingsmelding nr. 30 (2006- mersielle FM-sendinger. byggere) 2007) Kringkasting i en digital fremtid. Her ble det I februar 2015 konkluderte Nkom slått fast at det ikke skulle settes en dato for avvikling Forutsetningen for å avvikle fast at dekningkravene for å DAB ble introdusert i det norske av FM-sendinger før minst halvparten av husstandene FM-sendingene var at lytterne kunne slukke FM-nettet i 2017 markedet rundt årtusenskiftet med hadde tilgang til en DAB-mottaker. skulle få digital merverdi, altså et var oppfylt. Medietilsynet fremla dårlig dekning, svak eller ingen bedre digitalt tilbud enn på FM. deretter sin rapport som viste innholdsmessig merverdi, få og dyre apparater, samt en for stor tro I 2010 etablerte de store kringkasterne på radiosiden, Videre måtte NRKs nett bygges ut at kravene som var satt for å på lydkvalitet som salgsargument. NRK, P4 og SBS Radio selskapet Digitalradio Norge AS. tilsvarende dagens FM-dekning, og digitalisere radioen fra år 2017 Aktørene hadde ikke økonomi til En felles informasjons- og operatørvirksomhet med for- de kommersielle kanalene må ha var innfridd. å bygge ut nettene og satse på nytt mål å sikre en smidig overgang til digital radio for norske 90 prosents dekning. For å kun- innhold uten potensielle lyttere radiolyttere og for radiobransjen ne avvikle FM-sendingene i 2017 17. april 2015 ble Stortingsmel- (les: apparater i markedet) og en måtte det også finnes tilfredsstil- ding nr. 24 (2014-2015): Ramme- sikkerhet for at dobbeltdistribusjo- lende løsninger for lytting i bil, og vilkår for lokalradio i samband nen ville ta slutt på et tidspunkt. minst halvparten av radiolytterne med digitaliseringa av radiome- Dermed kom det heller ingen må daglig lytte helt eller delvis til diet lagt frem. Les mer i kapittel etterspørsel etter apparater. Ingen produsenter eller forhandlere ville digital radio. Med unntak av Frem- 5. Med det fikk også lokalradi- satse på apparater ingen spurte skrittspartiet støttet alle partier på obransjen definert sine rammer etter. stortinget planen om digitalradi- og muligheter i overgangen til oovergangen. digital radio. Stortingsmeldingen i 2011 ble planen som brøt denne onde sirkelen. Overgangen fra FM til DAB i Norge er Paneda TT Micro drevet frem av radiobransjen, og deres primære motiv er et ønske om å kunne - Lokalisert i Selje, Sogn og Fjordane - Lokalisert i Oslo, startet i 2000 formidle mer innhold til radiolytterne. - Solgte første systemer for DAB i vei- - Opprinnelig sentrert rundt tilbehørs- Radiodigitaliseringen er altså resultatet tunneler i 2012. Eier og drifter også over produkter for bil og hjemmeelektronikk. av radiobransjens eget behov for å fornye 200 egne TV-sendere i Norge. Startet i 2007 med digitalradioer som i og styrke radiomediet. dag utgjør hoveddelen av virksomheten Paneda så tidlig potensialet i DAB- En konsekvens av overgangen er at systemer for veitunneler, og et inter- Selskapet fikk godt salg av sin første FM-apparater må oppgraderes eller nasjonalt utviklingssamarbeid satte DAB+-radio, Pinell Supersound, og radio 7 skiftes ut, og det påvirker markedet for selskapet i stand til å konkurrere om ble etter det en stadig viktigere del av radioer i Norge. Dette markedet har hatt utbyggingsprosjekter. Paneda har bygget selskapets virksomhet. Til nå har TT Mi- Digitalisering et salgsvolum på om lag 700 til 800 000 opp kompetansen innenfor DAB ved cro solgt over 500.000 DAB-produkter enheter siden 2005 (kilde: Elektronikk- etablering av en utviklingsavdeling i i Norge. For konstruksjon av radiomo- og innovasjon bransjen), med en moderat stigning i Sverige og konkurrerer nå i Norge med dellen Pinell Go ansatte TT Micro egen 2014 og 2015. Utskiftningen av radioer egenutviklet teknologi for DAB i vegtun- industridesigner, men gjør også tilpas- har skjedd organisk frem til 2015, ved neler og for DAB-kringkastingssentraler ninger for andre produkter til det norske at salget av FM-radioer i hovedsak er til radiostasjoner. Paneda har pr. august markedet. I dag er selskapet størst i erstattet av digitale radioer. Unntaket er 2016 vunnet kontrakter for DAB-utbyg- Norge på DAB-adaptere for bil. Utvik- bilmarkedet, der det så sent som i 2015 ging i 115 av landets vegtunneler. ling og tilpasning av disse produktene er ble solgt et betydelig antall FM-radioer. gjort i samarbeid med norske radiokring- Pr. august 2016 kan de aller fleste nybiler Innovasjon Norge har samarbeidet og kastere. Norges store og relativt tidlige leveres med DAB-radio i følge norske med Paneda DAB og har fremhevet at satsing på DAB-nettene gjør det relevant bilimportører. selskapet har et stort potensial og er et å teste ut produkter her, noe TT Micro godt eksempel på at samarbeid mellom har kunnet utnytte i arbeidet med å sikre Overgangen til DAB har likevel skapt gründerbedrifter og Innovasjon Norge tilpasning til norske forhold. muligheter for norske selskaper til å eta- kan gi store gevinster. blere ny virksomhet og til å reposisjonere seg i markedet: T-Radio AS Sahaga Auto AS

Mandag 11. april i 2015 åpnet T-Radio - Lokalisert i Fredrikstad, etablert i 2012 AS sin nye radiofabrikk i Tønsberg. Her - Driver import og distribusjon av fullin- jobber totalt 9 personer. Den nye radi- tegrerte DAB-adaptere til bil omerkevaren IXION markedsføres nå nasjonalt og internasjonalt, og har både Sahaga Auto AS baserer virksomheten på DAB og FM. Radioselskapet baserer produkter som oppgraderer FM-radio til seg på tradisjonsrik teknologi fra gamle DAB+. Selskapet har enerett på distri- Tandberg Radio, og selskapet håper at busjon av MediaDAB-adaptere i Norge, radio blir en sterk industri i Norge, slik men fører også andre typer produkter det en gang var. for digitalisering av bilradio. Salget skjer gjennom sentralavtale med flere bilim- Sahaga AS portører i Norge, men også distributører i bilbransjen. Sahaga Auto AS jobber - Lokalisert i Fredrikstad, etablert i 2013 også med produktutvikling i samarbeid - Importør og produsent av DAB-radioer med eksterne selskaper.

Sahaga AS kombinerer import av Jensen Scandinavia DAB-radio fra ulike varemerker med produksjon og salg av DAB-radioer - Lokalisert i Oslo, etablert i 1999 under eget varemerke, POP. Selskapet - Import og distribusjon av produkter for representerer i dag varemerkene POP, datanettverk og multimedia, senere også Revo, Hama og Neo i Norge, Sverige og digitalradio Danmark, samt ViewQuest i Norge og Sverige. Sahaga var først på markedet DAB har blitt en vesentlig produktgrup- med hørselvern med DAB+ (april 2015). pe for selskapet, og gitt mulighet til å ta ny posisjon i markedet for forbrukerelek- tronikk. Onsdag 11. januar 2017 kl 11.11

slås de nasjonale FM-senderne i Nord- land av. Deretter slukkes de fylkesvis inntil de siste senderne slås av i Troms og Finnmark 13. desember. 2017 blir året Norge får heldigitale radiosendinger. Som vi har poengtert i denne rapporten er ikke FM-slukkingen en isolert hendel- se som handler om å slå av FM. Sluk- kingen må sees i et større perspektiv, i et radioskifte, som en del av en nødven- dig modernisering av radiomediet, der 8 hovedmålet for radiobransjen er å styrke Slukking av radio gjennom å tilby mer radio til hele landet. nasjonale FM Årsaken til at de nasjonale radioaktørene og myndighetene så det som nødvendig å slukke FM som en del av digitaliseringen sendinger av radio var forbundet med at det ikke var økonomisk mulig å drifte to parallel- le riksdekkende sendernett for radio over lang tid. Man ønsket å heller å benytte fredsstillende løsninger for radiomottak penger på å utvikle nytt innhold og nye i bil kanaler til hele landet. En nødvendighet -Minst halvparten av lytterne må lytte man så for at radio skulle kunne beholde daglig til en digital radioplattform sin viktige posisjon i folks hverdag.

Målgjøringen av det digitale radioskiftet Dermed er det klart for slukking av skjer etter at Stortinget i 2011 vedtok FM-sendinger for riksdekkende radioka- Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): naler, samt for de kommersielle lokalra- Digitalisering av radiomediet og etter at dioene i de største byene. Medietilsynet og Nkom i 2015 slo fast at samtlige vilkår satt av Stortinget var oppfylt;

- NRK må ha en dekning tilsvarende P1 dekning - De kommersielle blokkene må ha minst 90 prosent befolkningsdekning - Det digitale radiotilbudet må represen- tere en merverdi for lytterne - Det må finnes rimelige og teknisk til- Som det er påpekt i denne rapporten har norsk radio holdt en stabil lytteroppslutning etter at digitaliseringen av mediet tok fart i 2011. Dette samtidig som andre tradisjonelle mediekanaler har mistet oppslutning og radio utenlands har mistet brukstid.

Kantar TNS har gjort noen betraktninger rundt framtidsutsiktene for norsk radio og konsekvensene av digitaliseringen som ble lagt frem under Radiodager 2016 i september.

Knut- Arne Futsæter i Kantar TNS trekker frem noen avgjørende ”drivere” og 9 ”stoppere” for lytting på DAB radio. Drivere Fremtids- - Flere stasjoner gir et mangfoldig tilbud til alle - God dekning for alle stasjoner over alt utsikter for - Nye enheter og tjenester. - Brukervennlighet radio - Bedre lydkvalitet - Høyere kvalitet på lydsignalene - Stabil tilkobling

Stoppere - De mest brukte FM-radioene må byttes (økonomi) - FM-radioer i bilene må byttes eller kobles til adapter (økonomi og jobb) - Ny mediehverdag med stadig flere medier Viktige forhold i 2017

Dernest trekkes spesielle faktorer som vil påvirke det digitale radioskiftet i positiv retning. Hva forventes å skje med radiolyttingen?

Egenskaper ved radio som medium - Innholdet: Underholdende, nyttig, viktig, informativ, troverdig, sosial – «en følgesvenn», tilstede, live 2017 - Redigert innhold og musikk - Programmer og tjenester som appeller Kantar TNS forventer at daglig dekning for radio vil reduseres noe i til folk 2017 og at lyttertiden vil reduseres mer.

Radioen står sterkt i folks liv og mange - NRK vil tape lyttere og lyttertid - NRK slukker FM først. lyttere er veldig lojale - Kommersiell riksradio og lokalradio vil vinne på at NRK slukker først - Alle vil tape noe dersom folk ikke skifter ut de mest brukte FM-radioe- Høy tilgjengelighet på digitalt radiout- ne - spesielt i bilene. styr - Radio har et stort potensial i forhold til mobiltelefonen. Mobilen er tilgjengelig 2018 for alle overalt. Det er utbredt og sosialt akseptabelt/moderne å bruke headset I det første heldigitale året for radio forventes det at både lyttertid og Økt tilgang på Wi-Fi hjemme, på jobb, dekning vil øke igjen. på buss, tog, bil - NRK vil øke i 2018. Radio passer for moderne og travle - Daglig dekning vil øke i forhold til 2017. mennesker - Lyttertiden vil øke i forhold til 2017.

De lojale lytterne skaffer seg og tar i bruk digitalt radioutstyr

En statusrapport for det norske radioskiftet Utgitt av Digitalradio Norge 3. oktober 2016