vårt land onsdag 3. august 2016 26

Kultur Tips oss Y [email protected] Nå er det folket som bestemmer MEDIEUTVIKLING: Få nye radio­ kanaler klarer å samle mer enn én prosent av radiolytterne. – Man kan ikke lenger påtvinge folk «den gode smak», mener kultursosiolog Knut Schreiner.

Sondre Bjørdal DAB [email protected] Y Forkortelse for Digital Nye DAB-kanaler for «smal» Audio Broadcasting, og er musikk slår i liten grad an blant en standard for digitalisert lytterne: For eksempel har NRK lydkringkasting. Digital radio Klassisk i sommer tiltrukket seg sendes også via internett. kun 0,3 prosent av radiolytterne. Y Stortinget har vedtatt at Ikke alle er like begeistret for det gamle FM-nettet skal utviklingen. I gårsdagens Vårt erstattes med DAB. Etter Land sa lederen for Norsk Jazz- 2017 vil all riksdekkende forum at den grundige musikk- radio kun sendes digitalt. journalistikken har blitt svekket Y DAB-nettet har 24 riks- etter opprettelsen av NRK Jazz, dekkende kanaler, i tillegg og lederen for folkemusikk- kan du få tilgang på en rekke organisasjonen Folkorg sa at lokale radiokanaler kanalen NRK Folkemusikk er for dem som «allerede har inter- esse for folkemusikk». De skulle ønske musikksjangrene de jobber med fikk mer oppmerksomhet i de store kanalene, som P1 og P2.

Styrt nedenfra. Men tiden hvor de store kanalene kunne «oppdra» lytterne er forbi, me- ner musikkvitere Vårt Land har snakket med. Kultursosiolog Knut Schreiner tror den tekno- logiske utviklingen har svekket medienes mulighet til å løfte frem nye artister. – Vi oppsøker musikk på en annen måte enn vi gjorde før. Tidligere var vi prisgitt det avi- sene skrev og det som ble kring- kastet. Nå som digitaliseringen gjør at vi kan styre mer selv, blir det mindre felles oppmerk- STYRT NEDENFRA: DAB-omleggingen er somhet rundt nye artister, sier del av en utvikling som gir vanlige folk Schreiner. Han er mest kjent som større innflytelse over hva de vil lytte på. gitarist i en rekke framtredend e Da svekkes også de store medienes makt, norske rockeband, deriblant mener Knut Schreiner. Foto: Kyrre Lien/NTB scanpix bandet Turboneger. Nylig ble han ansatt som redaktør i musikkstrømmetjenesten Tidal, og engasjert som spaltist i NRK.

Schreiner tror det er likheter gjort med muligheten for å løfte VÅRT LAND TIRSDAG 2. AUGUST 2016 TIRSDAG 2. AUGUST 2016 Y VårtVÅRT LAND Land, Vi har fått 24 KULTUR Se flere nyheter Y vl.no/kultur KULTUR 25 mellom hvordan publikum bru- frem nye artister? 02.08.2016 et musikk- ker strømmetjenester, og hvor- U – Den har nok blitt veldig svek- – Nisjekanalene – Nisjekana- dan NRK nå omstrukturerer marked hvor ket. Nå får artistene sine gjen- lene er for de svekker dybden SVUNNEN TID: Skuespiller Rolf Just Nilsen og datte- ren lytter til Ønskekonserten i 1959. – Drømmen om de store fellesarenaene hører definitivt historieboka til, sier P4-sjef Trygve Rønningen. MEDIEUTVIKLING: For få år siden måtte vi nøye oss med en håndfull Foto: Aage Storløkken/NTB scanpix/arkiv radiotilbudet. nombrudd andre steder enn i de radiokanaler. Nå har de fleste 24. Lederen for Norsk Jazzforum mener NRKs spesielt inter- makten er hos nisjekanal ikke går nok i dybden. NRK skal kanal for «deg som liker ener­ fått NRK P13 og NRK P1+ som SONDRE BJØRDAL DAB gisk musikk». følge av radiodigitaliseringen. – Undersøkelser av digi- store mediene. Store medier har [email protected] Per Øyvind Tveiten er styre­ Begge disse kanalene sender samleesserte. folket De går Y Forkortelse for Digital leder for Folkorg, som er orga­ mange sjangerprogram innen NRK tilbyr nå fjorten radio­ Audio Broadcasting, og er nisasjonen for folkemusikk og musikk, alt fra korpsmusikk til kanaler på DAB, fra velkjente P1 en standard for digitalisert folkedans i Norge. progrock. Og av i alt 46 spesial­ FELLESARENA: NRK skal være en forbrukeren. Folk til mer kuriøse NRK Folkemusikk lydkringkasting. Digital radio – NRK Folkemusikk er et bra program om musikk, finner du fellesarena som har legitimitet hos og NRK Vær. sendes også via internett. tilbud til de som oppsøker den, 21 av dem på disse nye digital­ publikum. – En indre motsetning i NRKs De jazzinteresserte er av Y Stortinget har vedtatt at men det er et publikum som alle­ kanalene. formål, sier medieforsker. talt mediebruk viser at det blir gått fra å være «prime mover», dem som har blitt tilgodesett det gamle FM-nettet skal rede har interesse for folkemu­ Hun forteller at P1+ har folke­ heller ikke nok i med sin egen DAB­kanal av erstattes med DAB. Etter sikk. Vårt ønske er at den i større musikk på sine generelle spille­ NRK. Interesse organisasjonen 2017 vil all riksdekkende grad inngikk i den ordinære mu­ lister, slik styrelederen for Folk­ Norsk Jazzforum mener likevel radio kun sendes digitalt. sikkdekningen, og i de almin­ org etterlyser. omleggingen har ført til mindre Y DAB-nettet har 24 riks- nelige spillelistene på de almin­ – NRK P1+ er i dag en like stor SONDRE BJØRDAL som bestemmer god musikkjournalistikk. dekkende kanaler, i tillegg nelige store radiokanalene, sier kanal som NRK P2. Igjen viser [email protected] – Den generelle fagjourna­ kan du få tilgang på en rekke Tveiten. dette at digitaliseringen av ra­ vanskeligere for nisjesjangrene å eller «første beveger», til å pluk- listikken har gått veldig ned, lokale radiokanaler diomediet har økt musikkmang­ At NRK oppretterdybden, nisjekanaler på DAB, samsvarer mener sier Gry Bråtømyr, daglig leder Mangler mennesker. Gry foldet betydelig, sier Andresen. med allmennkringkasterens slagord om å tilby Noe i Norsk Jazzforum. Bråtømyr presiserer at hun er for alle alltid. Men det innebærer også at publikum – NRK sier at de sender mer glad for at DAB­kanalen NRK Gammeldags. P4­sjef Trygve fordeles på flere små kanaler. jazz i dag, men de smører det Jazz finnes, men tror etableringen Rønningen leder Norges nest Samtidig slår NRKs vedtekter fast at de skal over flere program. Vi opplever av den har åpnet for at NRK har mest populære radiokanal, som «fremme den offentlige samtalen og medvirke at det er langt sjeldnere at de går i kunnet svekke jazz­journali­ i en gjennomsnittsuke har rundt til at hele befolkningen får tilstrekkelig informa­ klare seg økonomisk, fordi denne selv hva som blir ke opp og kommentere musikk dybden og fordyper seg i en sjan­ stikken på andre flater. 18 prosent av lytterne. Som P4­ sjon til å kunne musikkorganivære aktivt med i demokratiske - ger, eller i en undersjanger av en – Nå er NRK Jazz nærmest en sjef styrer han også DAB­kana­ prosesser». sjanger, sier Bråtømyr. død kanal, som lages nærmest lene fra P5 til P9, i tillegg til NRJ+. uten ressurser og uten mennes­ Han mener mastodontkanalen Indre motsetning. – Det er en indre motsetning Likt innhold. Før P2 startet ker som forteller lytterne hva P1, i sin iver etter å forbli stor, har i NRKs formål, sier Magne Lindholm, førsteama­ i 1984, fantes det kun én riks­ som spilles. Det er fint at kanalen blitt likere P4. nuensis på journalistikkstudiet ved Høgskolen i dekkende radiokanal. I 1993 finnes og det er stort potensial i – P1 har blitt mer kommersi­ Oslo og Akershus. musikken ikke blir lyttet til like som har vokst seg stor for eks- kom ungdomskanalen P3, før den. Men faren er at man kutter ell enn tidligere. Det er mindre – På den ene sidensasjoner. skal det være en fellesarena, spilt og hørt. NRK Klassisk og Alltid Nyheter Andel bort fagjournalistikken. Det er tema­ og sjangerprogrammer. noe som er viktig for å legitimere NRK politisk. fulgte i henholdsvis 1995 og 1997. ikke bra for noen. En kanal som mP3 kunne like På den annen side må NRK også legitimere seg Siden den gang har utviklingen radiolyttere Når sjangrene henvises til egne gjerne private aktører drevet, for ovenfor publikum, og da må de jobbe for at alle gått i retning av at vi kan opp­ Kanal Lyttere DAB­kanaler, blir det også min­ den er kommersielt bæredyktig. skal like dem. søke innholdet vi er mest inter­ NRK P1 45 prosent dre muligheter for live­opptre­ Dette skaper utfordringer for oss. – Er dette et problem? essert i – og slippe å høre om alt P4 17,9 prosent dener, mener Bråtømyr. – Hvordan møter dere disse – Ja, men slik er verden. Hvis NRK skal være mye som hits. Selv om NRK ikke empel gjennom sosiale medier. mulig annet. – Tidligere spilte ofte artister i utfordringene? en institusjon med stor oppslutning, må de gjøre Radio Norge 8,6 prosent – Siden 90­tallet har den tyde­ NRK P3 7,4 prosent ulike P2­programmer. Det skjer – Vårt våpen og vårt oppdrag begge deler og balansere disse to hensynene opp ligste utviklingen på radio og TV NRK P1+ 5,2 prosent ikke så mye lenger. Det skjer er å være brede og kommersielle. mot hverandre, sier han. vært innholdssegmentering, som NRK P2 4 prosent noen ganger i Spillerom, som er Så kommer vi til å fortsette å være innebærer at kanalene sender et godt program. Men de skal ha vaktbikkjer og passe på at NRK er Programsjef i NRK Line Gevelt NRK mP3 2,7 prosent Større mangfold. Audun Molde, nærmest det samme hele døg­ litt av alle sjangrene, og da blir sitt ansvar bevisst. For de har en Andresen mener NRKs satsing på flere DAB ­ P5 2,4 prosent net: Samme type musikk, eller det ikke noe særlig mye av noe. annen rolle enn oss, og et annet kanaler følger den øvrige medieutviklingen, som NRJ+ 1,7 prosent er en strømmetjeneste, så vil jeg På 90-tallet var det å bli spilt samme type innhold, sier Magne Det er et kjempeproblem. ansvar for å sende norsk musikk, går i retning av et mer skreddersydd og diversi­ Lindholm, førsteamanuensis på Tabellen viser andel lyttere sjangerprogrammer, kultur, mi­ fisert tilbud. journalistikkstudiet ved Høg­ på ulike radiokanaler. Andre Tvert imot. Line Gevelt Andre­ noritetskultur, debatt og nyheter. – Vi tror dette gir større mangfold og merverdi skolen i Oslo og Akershus. kanaler har under 1 prosent sen, programsjef i NRK, får ikke i medietilbudet, sier Andresen. – DAB­teknologien åpner for oppslutning. påstanden om at DAB­overgan­ Tiden musikkviter Kilde: TNS Gallup Mer fragmentering. riksdekkende segmentkanaler, gen har svekket nisjejournalis­ hvor nasjonen samlet seg rundt Beredskap. – Hvordan henger ambisjonen om tro at disse mekanismene også jevnlig på P3 nærmest synonymt og da skrumper fellesarenaene tikken til å stemme. radioapparatet er definitivt forbi, å fremme den offentlige samtalen sammen med inn. Denne segmenteringen er en – Det har verken blitt færre mener Rønningen. at dere lanserer stadig flere radiokanaler? villet politikk som har vært plan­ sjangerkanaler eller program – Det kommer til å bli mer frag­ – Vi er opptatt av å bevare P1 som en stor kanal. lagt siden 90­tallet. Med DAB­ etter digitaliseringen av radio. mentering i tiden fremover, ikke Det er landets beredskapskanal, noe som innebæ­ teknologien slår den inn for fullt. Snarere tvert imot, sier Andresen. mindre. Så drømmen om de sto­ MANGE KANALER: Før P2 startet i 1984, fantes det rer at den skal kunne bringe videre informasjon fra Hun understreker at antall re fellesarenaene hører definitivt kun én riksdekkende radiokanal. I dag har vi tilgang statsmyndighet i kritiske situasjoner. Det er kanskje For spesialinteresserte. I til­ sjangerprogrammer fra NRK historieboka til, sier Rønningen. på 24 riksdekkende kanaler via DAB-nettet. utopisk at den skal kunne fortsette å være like stor, får utslag hos dem. med å få et lite gjennombrudd legg til NRK Jazz har allmenn­ Radio har økt kraftig de siste – Er det et problem? Foto: Tore Meek/NTB scanpix/arkiv for nå er den gigantisk, med en markeds andel på kringkasteren opprettet en egen tre årene. – Vi må bare erkjenne at syn­ 45 prosent. Men det er viktig å bevare den som en kanal for folkemusikk, og ung­ – I tillegg til de nevnte defallet har funnet sted. Det er samlende kanal med mest mulig direkte innhold, – Hva har denne utviklingen som pop- eller rockeartist i dommen har fått mP3, en ren musikk­kanalene, har vi både ikke mulig å reversere. som sender fra store begivenheter, sier Andresen.