Verdal kommune, rådmannen 7650

Stiklestad Nasjonale Kultursenter, konsoliderende museum i Inntrøndelag. Løsning «på selvstendig plattform», eventuelt utenfor ordningen for det nasjonale museumsnettverket?

Verdal/Steinkjer den 11. august 2020 Cand. oecon. Stein Storsul, 7725 Steinkjer Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

Innhold

1 Utfordringen ...... 3 1.1 Bakgrunn, nåsituasjon ...... 3 1.2 Oppdraget for den herværende utredningen ...... 4

2 Falstadsenteret – modell? ...... 5 2.1 Forhistorien til Falstadsenteret ...... 5 2.2 Den statlige støttemodellen ...... 5 2.3 Strategien for Freds- og menneskerettighetssentrene ...... 6 2.3.1 Arbeid med barn og unge...... 6 2.3.2 Forskning og dokumentasjon ...... 7 2.3.3 Internasjonalt arbeid ...... 7 2.4 Statens innsats for freds- og menneskerettighetssentrene felles strategi ...... 8 2.5 Falstadsenteret – andre aktiviteter ...... 8 2.6 Falstadsenteret som aktuell modell? – En vurdering ...... 9

3 Andre modeller utenfor museumsordningen?...... 10 3.1 Andre nasjonale minnesteder som modeller? ...... 10 3.2 Stiklestad som del av et universitetsmuseum? ...... 10 3.3 Stiklestad på Ymse-posten for museum og visuell kunst? ...... 10 3.4 Andre modeller utenfor det nasjonale museumsnettverket? ...... 12

4 Alternative modeller innenfor det nasjonale museumsnettverket? ...... 13 4.1 Museumsordningen – en faglig og kulturpolitisk modell ...... 13 4.2 Generelt om modeller for SNK innenfor museumsordningen ...... 14 4.3 Enkelte eksempler ...... 14 4.3.1 Eidsvoll 1814 ...... 14 4.3.2 Norsk Skogmuseum ...... 16 4.3.3 Rørosmuseet ...... 17

5 Oppsummert vurdering ...... 18 5.1 Falstadsenteret...... 18 5.2 Andre modeller utenfor museumsordning? ...... 18 5.3 Alternative modeller innenfor det nasjonale museumsnettverket...... 18 5.4 Konklusjon ...... 19

rp 200811 Side 2 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

1 Utfordringen

1.1 Bakgrunn, nåsituasjon

Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS (SNK) har siden 2004 vært konsoliderende museum for museene i Inntrøndelag. Verdal kommune og Trøndelag fylkeskommune eier hver 50 % av aksjene i SNK AS. I tillegg til virksomhetene på Stiklestad som siden 1990-tallet er samlet i SNK, omfatter det konsoliderte museet:

x Stjørdal museum, Stjørdal x Levanger Fotomuseum, Levanger x Egge museum, Steinkjer x Nils Aas kunstverksted, Inderøy

Siden tidlighøsten 2019 har organiseringen av det konsoliderte museet for Inntrøndelag og SNKs rolle i dette, vært et tema mellom styret og eierne av SNK AS. Prosessen deretter inkluderer behandling av saker ved flere anledninger hos de to eierne og hos SNK AS, utredningsarbeid organisert av Trøndelag fylkeskommune i et samarbeid med de berørte kommunene, og påfølgende saksbehandling av rapporten «Med fortiden inn i fremtiden» datert i mai 2020. Denne rapporten er behandlet i Verdal kommunestyre den 15. juni 2020 og i Trøndelag fylkesting den 17. juni 2020. Begge vedtakene innebærer at saken skal utredes videre med sikte på en ny behandling i desember 2020, dvs at en slik utredning må foreligge primo november. Jeg forstår at man oppsummerer den videre utredningsoppgaven ca slik:

Trøndelag fylkesting 1. Det legges fram en ny sak for fylkestinget i desember 2020 basert på videre prosess med utgangspunkt i følgende scenarier: a) Refordeling av eiersits i det nåværende SNK AS b) Overføring til andre konsoliderte museer

Verdal kommunestyre 2. Et eget driftsselskap slik at en både oppnår eierskap og innflytelse for alle museumskommunene. Det konsoliderte museet må få et eget navn. 3. Stiklestad Nasjonale Kultursenter reetableres på en selvstendig plattform som eksempelvis Falstadsenteret arbeider på.

De vedtakene som danner grunnlaget for utredningens utfordring, indikerer ulike løsningsstrategier. Disse strategiene bygger på ulike scenarier, og jeg forstår det slik at disse forventes utredet som alternativer. Eierne av SNK AS har i sine vedtak gjort ulike vurderinger av resultatene av den utredningsprosessen som så langt er gjennomført, og gjort ulike forutsetninger om organiseringen av det fortsatte utredningsarbeidet som er planlagt fram til en ny behandling i desember 2020. Vi ser også at vedtakenes pkt 1 og 2 vil handle om løsninger innenfor Det nasjonale museumsnettverket som forvaltes under Kulturdepartementet, mens pkt 3 kan også handle om en løsning utenfor ordningen for dette museumsnettverket.

rp 200811 Side 3 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

Organiseringen av det utredningsarbeidet som skal foreligge innen desember 2020, er en sak som drøftes mellom eierne av SNK AS og de berørte museer og kommuner, og forventes avklart etter sommerferietiden.

1.2 Oppdraget for den herværende utredningen

Ved behandlingen i Verdal formannskap og Verdal kommunestyre den 11. og 15. juni 2020, ble det vedtatt en særlig utredningsoppgave til rådmannen i Verdal. Dette punktet i vedtaket er i sin helhet formulert slik:

Stiklestad Nasjonale Kultursenter ble opprinnelig etablert for å tjene som et kombinert kultur- og reiselivsforetak1 med nasjonalt ansvar for Olavsarven, og senere nasjonaljubileet 2030. For å sette kultursenteret best mulig i stand til fortsatt å rendyrke disse store nasjonale oppgavene på en best mulig måte, bes rådmannen også utrede muligheten for at Stiklestad Nasjonale Kultursenter reetableres på en selvstendig plattform som eksempelvis Falstadsenteret arbeider på.

Det er dette punktet i kommunestyrets vedtak som er oppsummert som pkt 3 i utredningsoppgavene gjengitt på foregående side. Hovedpoenget i dette vedtaket er ambisjonen om en «selvstendig plattform», og at Falstadsenteret nevnes som et eksempel på en slik løsning. Ettersom dette er en utredningsoppgave som ikke er basert på mulig løsningsscenario innenfor dagens museumsordning, og at den er adressert til rådmannen i Verdal, har rådmannen i Verdal ønsket dette alternativet nærmere utredet og vurdert før planen for den videre utredning i løpet av høsten skal avklares med Trøndelag fylkeskommune.

Rådmannen har derfor den 14. juli 2020 engasjert Cand. oecon. Stein Storsul til å gjøre denne utredningen, idet oppdraget ble formulert til å omfatte følgende oppgaver:

Utrede spørsmålet om evt å trekke SNK ut av rolle og funksjon som museum og overføre det til en løsning etter modell av Falstadsenterets. Innhente opplysninger og beskrive Falstadsenterets organisasjon, samfunns- oppdrag, målgrupper, nettverk og arbeidsform. Supplere beskrivelsen erfaring og parallelle løsninger ved museer og institusjoner som kan vurderes som tilsvarende. Analysere hvordan denne modellen evt kan anvendes for SNK til forskjell fra dagens museumsordning, samt hvilke muligheter og/eller ulemper dette måtte innebære.

Oppdraget omfatter således på ingen måte noen del av de spørsmål som ligger i de utredningsoppgavene som er oppsummert i pkt 1 og 2 foran. Denne rapporten kommer heller ikke til å gjøre noen som helst vurdering av nåsituasjonen for SNK og det konsoliderte museet for Inntrøndelag, ei heller av den tidligere utredning og behandling av denne situasjonen.

Jeg har fått nødvendig underlag for dette arbeidet fra Falstadsenteret og fra Norsk folkemuseum. Jeg takker for åpenhet og vennlig bistand.

1 For ordens skyld – det er vedtaket og ikke SNK som bruker denne benevnelsen.

rp 200811 Side 4 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

2 Falstadsenteret – modell?

2.1 Forhistorien til Falstadsenteret

Jeg viser til Falstadsenterets egen oppsummering på hjemmesiden:

Stiftelsen Falstadsenteret ble etablert i august 2000 som nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. Institusjonen har også ansvar for en rik museumssamling, bygget opp fra etableringen av det første Falstad museum i 1985. Falstadsenterets samlinger bygger på to generasjoner Falstad museum. Det første Falstad museum åpnet 8. mai 1985, og var drevet av frivillige fra nærmiljøet og med tilknytning til Norsk-Jugoslavisk samband. Museet hadde sine lokaler i den gamle barneskolen på Ekne. Fram mot frigjøringsjubileet i 1995 arbeidet Levanger Museum og Levanger kommune med å få i stand ei ny utstilling i kjelleren på «Eknetun» (i dag Falstadsenteret). Den andre museumsutstillinga ble åpnet av HKH Prinsesse Märtha Louise 7. mai 1995. Utstillinga ble tatt ned i 2004, i forbindelse med rehabilitering av bygningen. I 2006 flyttet senteret inn i det som under andre verdenskrig var hovedbygningen i SS-leiren Falstad. Fra den tid har institusjonen også drevet et omfattende arbeid med utvikling av det tidligere leirområdet som minnelandskap.

2.2 Den statlige støttemodellen

Gjennom årene etter andre verdenskrig, har det vokst fram et antall uavhengige stiftelser i Norge som på hver sin måte dokumenterer hendelser og erfaringer fra krigens udåd og som fremmer demokratiske verdier og holdninger, særlig rettet mot barn og unge. I samsvar med disse stiftelsenes primære mål og målgrupper, er det i dag Kunnskapsdepartementet som er ansvarlig for statlig støtte. Støtten bevilges under en samlet strategi for disse stiftelsenes samfunnsoppdrag, og omfatter:

1. Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter (HL-senteret) 2. Falstadsenteret 3. Stiftelsen Arkivet - Senter for historieformidling og fredsbygging 4. Nansen Fredssenter 5. Narviksenteret 6. Raftostiftelsen 7. Det europeiske Wergelandsenteret (EWC)

Det er Kunnskapsdepartementets strategidokument av 2017: «Freds- og menneske- rettighetssentrene. En felles strategi for freds- og menneskerettighetssentrene» som er det viktigste styringsredskapet for departementets støttefunksjon, også overfor Falstadsenteret. I statsråd Torbjørn Røe Isaksens forord til dette strategidokumentet, oppsummerer han departementets ambisjoner for disse sentrene slik:

Sentrene utfyller hverandre temamessig og gir grunnlag for en sammensatt, landsdekkende og helhetlig politikk med internasjonale samarbeidsrelasjoner på en rekke områder. Sentrene er selvstendige. Det er viktig for at de skal ivareta sin funksjon og rolle. Samtidig mottar de betydelige statsstøtte. Strategien fremhever

rp 200811 Side 5 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

noen viktige fellestrekk som jeg håper vil bidra til at sentrene i større grad enn før kommer sammen, lærer av hverandre og blir bevisst den felles rollen de har i arbeidet ut mot samfunnet.

I strategidokumentet er prioritert virksomhet ved Falstadsenteret oppsummert bl.a. slik:

Undervisning er kjerneaktiviteten ved senteret, og Prosjekt Falstad Minnelandskaper et tverrfaglig, flerårig dokumentasjons- og formidlingsprosjekt som skal styrke det pedagogiske tilbudet, og gi de besøkende mer kunnskap om det tidligere leirområdet. Menneskerettigheter og historie er sentrale tema i undervisningen. Undervisningen har som mål å bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid. Stedets historie ligger til grunn for å fremme refleksjoner rundt menneskerettigheter og demokrati.

Departementet redegjør for virksomheten ved Falstadsenteret i de årlige statsbudsjett, og gir der – etter behov – signaler om prioriterte oppgaver framover. I Falstadsenterets siste publiserte årsrapport (2018) viser regnskapet noen hovedtall for driftstilskudd. Statstilskudd, drift 20 090 000 98,3 % Fylkeskommunen 250 000 1,2 % Kommunale tilskudd 100 000 0,5 % Sum driftstilskudd 20 440 000 100,0 %

I tillegg kommer prosjekttilskudd fra offentlige og private kilder med kr 5.378.348 og egeninntekter med kr 747.189.

I tillegg til disse tallene fra driftsfinansieringen, har flere av sentrene har fått vesentlige bevilgninger til bygningsmessige investeringer, også Falstadsenteret.

2.3 Strategien for Freds- og menneskerettighetssentrene

Strategidokumentet kommenterer tre strategier:

2.3.1 Arbeid med barn og unge

Det framgår i strategidokumentet at:

Forsknings- eller erfaringsbasert undervisning er en sentral del av virksomheten ved alle sentrene og en av betingelsene for statlig tilskudd. Sammen utgjør sentrene et «faglig nettverk som utvikler didaktisk kompetanse om menneskerettigheter, demokrati og historie og samtid». Seks av sentrene mottar jevnlig besøk av skoleklasser som er den viktigste målgruppen, og en del tilbyr opplegg gjennom den kulturelle skolesekken. …… Sentrene påpeker at deres bidrag er en del av skolens samfunnsoppdrag, og deres uavhengige posisjon gir mulighet for å «utvikle undervisning som utfordrer det etablerte» og fostre kritiske elever og lærere. På undervisningssiden har sentrene i fellesskap etablert Nasjonalt nettverk for holdningsskapende formidling.

rp 200811 Side 6 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

For bl.a. Falstadsenteret nevnes også:

Falstadsenteret og Narviksenteret har i tillegg til elever i grunnopplæringen og studenter besøk av grupper med behov for spesielt tilrettelagte tilbud. Disse er grupper knyttet til voksenopplæring for flyktninger og innvandrere, enslige asylsøkere, unge med psykiske lidelser, personer i Kriminalomsorgen og grupper med spesielle arbeidstreningstilbud.

2.3.2 Forskning og dokumentasjon

Klipp fra strategidokumentet:

Et viktig fellestrekk ved sentrene er at de samarbeider med andre aktører om forskning og dokumentasjon. …… Sentrenes historieundervisning- og formidlingsarbeid er også viktig for å forstå bakgrunnen for, og erkjenne betydningen av spenninger og konflikter i vår egen tid. Historieundervisning er også et middel til å kunne ta andres perspektiv – en viktig egenskap i en tid med økende kulturelt mangfold.

For Falstadsenteret nevnes følgende:

Falstadsenteret har samarbeidsavtaler med NTNU og Nord Universitet og er involvert i flere større forskningsprosjekter. Falstadsenteret har vært involvert i flere viktige forskningsbidrag til feltet andre verdenskrigs fangehistorie, hvorav kan nevnes anerkjente publikasjoner om sovjetiske krigsfanger i Norge, og til feltet menneskerettighetsundervisning.

2.3.3 Internasjonalt arbeid

Klipp fra strategidokumentet:

Flere av sentrene har et omfattende internasjonalt arbeid, og følger opp om FNs bærekraftsmål 16 – det såkalte fredsmålet - med å redusere- og forebygge konflikt mellom minoritet og majoritet i Norge og i Europa.

For Falstadsenteret nevnes følgende:

Falstadsenteret er sammen med NTNU deltager i iC-ACCESS, et HERA-prosjekt2 hvor det forskes på bruk av moderne teknologi i formidling av konfliktfylte og kontroversielle tema ved europeiske minnesteder. Prosjektet inkluderer bruk av nye digitale verktøy innen utgraving, nye arkivløsninger samt digital gjenskapning av forvunnede leirkonstruksjoner. Prosjektet varer fra 2016-2019, og inkluderer feltarbeid blant annet på Falstad, i Treblinka, Bergen Belsen, Westerbork og Jasenovc.

2 HERA - Humanities in the European Research Area er et partnerskap mellom 24 humaniora- forskningsråd i Europa og Europa-kommisjonen, med sikte på å etablere humaniora i det europeiske forskningsområdet og i Europakommisjonens rammeprogram.

rp 200811 Side 7 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

2.4 Statens innsats for freds- og menneskerettighetssentrene felles strategi

Vi klipper fra dokumentets kapittel om overordnet, oppsummerende strategi:

Sentrene utfyller hverandre temamessig og gir grunnlag for en sammensatt, landsdekkende og helhetlig politikk med internasjonale samarbeidsrelasjoner på området. Felles målformuleringer må imidlertid også ivareta bredden og ulikheten i de konkrete arbeidsoppgavene mellom sentrene. Freds- og menneskerettighetssentrene skal utvikle kunnskap på sine respektive mandatfelt, og gjennom sin kunnskapsformidling og holdningsfremmende virksomhet medvirke til å styrke demokrati, fred og menneskerettighetene. Forsknings- eller erfaringsbasert undervisning er en sentral del av virksomheten ved alle sentrene. Sentrenes oppgaver knyttet til dagsaktuelle utfordringer, slik som undervisning som skal forebygge og motvirke antisemittisme og hatefulle ytringer, kan knyttes til læreplanens nye, overordnede del. Under Demokrati og medborgerskap står det at elevene skal stimuleres til samfunnsdeltakelse på ulike arenaer og i lokalsamfunnet. Under Et inkluderende læringsmiljø står det at skolen kan ta i bruk forskjellige arenaer for læring. …….. Statens satsing på freds- og menneskerettighetssentrene er medvirkende til at Norge kan oppfylle sine forpliktelser med henhold til opplæring av barn og unge om, gjennom og for menneskerettigheter, jf. FNs deklarasjon om menneske- rettighetsundervisning. Sentrene har et stort ansvar for kunnskapsutvikling og holdningsfremmende opplæring av barn og unge finansiert av offentlige midler. Sentrene er gjennom offentlig finansiering underlagt visse føringer, men som autonome stiftelser er det viktig at de har stor grad av frihet i valg av innhold, arbeidsmetoder og arbeidsform.

2.5 Falstadsenteret – andre aktiviteter

Hovedoppgaven – samfunnsoppdraget – til Falstadsenteret er altså knyttet til rollen som minnested for brutale menneskerettighetsbrudd under andre verdenskrig, og hvordan freds- og menneskerettighetsutfordringer aktualiseres i vår egen tid. Minnestedet er konkret og en fysisk ramme, i likhet med tilsvarende minnesteder i Norge og en rekke andre land. Utfordringene knyttet til måten som Falstad kan aktualisere stedets tema på, er både å bygge på stedets autentisitet, og å belyse temaene gjennom å bringe inn andres steders og folks erfaringer, også i vår egen tid. I dette ligger det både en konkret referanseramme, og en sammenheng og styrke også utover Falstad. Den kulturelle og politiske erkjennelse som Falstad representerer, er fortsatt under utvikling inn i vår egen samtid.

Det er visse faglige paralleller til Stiklestad som både minnested om begivenhetene i 1030, og som arnested for nasjonen og staten Norge. Arbeidsformene innenfor kjerneoppgavene må imidlertid bli svært forskjellige. Minnestedet på Falstad er helt konkret i form av bygninger, bilder, tegninger og beskrivelser av funksjonene. I dette inngår også retterstedet med gravene til alle de som ble drept. Man har navn, kartotek, biografiske data etc både om de som utførte ugjerningene og de som ble ofre.

Stiklestad er som minnested helt ulikt. Vi har Stiklestad kirke som etter legenden er reist på slagplassen, og på det stedet der kong Olav falt. Vi har arkeologien som

rp 200811 Side 8 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform? dokumenterer Stiklestad på Olav Haraldssons tid som et sted med økonomisk og militær makt, og som gjorde stedet til et erobringsmål for Olavs ambisjon om å ta tilbake kongemakt i Norge. Vi har kunnskap om den nasjonale og internasjonale kontekst, og vi kjenner det religiøse grunnlaget som deretter kunne utvikles til en kirkeordning og ’ plass i dette. Den kulturelle og politiske erkjennelse som Stiklestad representerer, er fortsatt tema for forskning og ny dokumentasjon. Formidlingen og menneskers opplevelse av tema, sammenheng og relevans er selvsagt under stadig utvikling inn i vår egen samtid.

Mange arbeidsformer for museenes formidling til publikum på Falstad og på Stiklestad, er også lignende. Begge bruker moderne virkemidler for å fortelle den historien som de representerer. Begge publiserer ny kunnskap om sine sentrale tema. Begge har rom for undervisnings- og seminarvirksomhet for faglig utvikling. På begge steder leies slike rom ut til også eksterne arrangører, mange av disse vil tilføre eget arrangement den tilleggsdimensjonen som stedet representerer. Begge tilbyr servering av mat og drikke, og leier ut rom for overnatting med autentisk opplevelse av minnestedet.

2.6 Falstadsenteret som aktuell modell? – En vurdering

Kan Falstadsenterets organisering og finansiering danne modell for en «selvstendig plattform» for Stiklestad Nasjonale Kultursenter? Jeg har lagt til grunn at man da tenker på virksomheten på Stiklestad og ikke ved de øvrige museene i Inntrøndelag. Falstadsenteret er et av de sju freds- og menneskerettighetssentra i Norge, knyttet til skoleverkets behov for kunnskap om nyere tids dramatiske historie både i vårt eget land, og internasjonalt. Dette er også motivet for statens finansieringsordning i regi av Kunnskapsdepartementet. Kan SNK bli tatt inn som et nytt medlem i denne familien av freds- og menneskerettighetssentra som er redegjort for foran?

Falstadsenterets funksjon for dokumentasjon og formidling av krigsforbrytelsene på Falstad forsterkes ved at de siste tidsvitnene nå er i ferd med å gå helt ut av tiden. Samtidig er menneskerettighetene stadig helt sentrale i vår tids konflikter, kriger, migrasjoner og den økende grad av etnisk og kulturelt mangfold som vi erfarer i Norge og de aller fleste andre land i fjern og nær.

Fag, forskning og formidling om det tidsskiftet som Stiklestad 1030 står som symbol for, er i en helt annen situasjon. På Stiklestad handler prosjektet om kulturhistorie, om forskning som tilfører ny og konkret kunnskap og kontekst om stedet og om begivenhetene knyttet til slaget. Formidlingen inn i vårt eget samfunn og vår egen tid skaper alltid nye utfordringer med rom for kreative former og også debatt.

Oppgavene på Stiklestad krever fortsatt forsknings- og utviklingsarbeid, og er av en art som ligger midt i et moderne museums kjerneoppgaver. Oppgavene på Stiklestad står faktisk ikke i noen faglig eller tematisk sammenheng med Falstadsenterets. Det er ikke naturlig å forvente at det skal være mulig at SNK på noen måte skal kunne flytte inn i fellesskapet for freds- og menneskerettigheter som en åttende institusjon.

Falstadsenteret utgjør derfor neppe en anvendbar modell eller løsning for SNK utenfor museumsordningene. Jeg anser dette som en både uhensiktsmessig og en urealistisk strategi. Jeg må understreke at jeg ikke har drøftet dette spørsmålet med noen representant for Kulturdepartementet.

rp 200811 Side 9 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

3 Andre modeller utenfor museumsordningen?

3.1 Andre nasjonale minnesteder som modeller?

I vedtaket i Verdal kommunestyre om å vurdere en ordning der «Stiklestad Nasjonale Kultursenter reetableres på en selvstendig plattform», viser til Falstad som et eksempel, men ordlyden kan ikke oppfattes som avgrenset til Falstad som alternativ.

I dette kapitlet skal vi kort drøfte hvilke andre modeller som det kanskje kan være mulig å se for seg som basis for alternative strategier for løsning for Stiklestad i den aktuelle debatten om SNK og det konsoliderte museet for Inntrøndelag. Jeg tar fram dette spørsmålet her, uten at jeg kan henvise til at de andre modellene som jeg tar fram her, har vært nevnt i debatten.

3.2 Stiklestad som del av et universitetsmuseum?

Universitetene har museer. Vitenskapsmuseet ved NTNU i er et slikt universitetsmuseum med vekt på arkeologi og naturhistorie. Dette er forskningsmuseer som også ivaretar visse forvaltningsoppgaver, bl.a. etter Lov om kulturminner. Gjennom tida har universitetsmuseene hatt viktige roller i forskning, dokumentasjon og vern av bl.a. kulturminner. Vitenskapsmuseet har i tillegg til arkeologien, bygd linjer til andre fagområder. For Stiklestad er selvsagt temaer innenfor religionshistorie interessante. Her er det visse tilknytninger, men ikke av forvaltningsmessig art. Stiklestad har selvsagt en rolle innenfor nasjonens politiske historie og også andre fag. Spørsmålet blir om dette kan begrunne et konkret engasjement fra NTNUs side på Stiklestad. (Vi nevner at selv om Baroniet i Rosendal eies av Universitetet i Oslo, bevilges det museumstilskudd over museumskapitlets ymse-post, se nedenfor.)

Stiklestad som minnested er et forskningstema, men tilfører neppe noe faglig som begrunner at NTNU skulle ha nytte av å eie og/eller forvalte Stiklestad. På samme måte er det neppe faglige argument som skulle kunne tale for en tilknytning til Nord universitet, selv om nordnorske skikkelser som håløygjarlene på Lade, Hårek på Tjøtta, Tore Hund på Bjarkøy var sentrale på Stiklestad, sist i juli i 1030.

Jeg anser det å søke Stiklestad overført til et universitetsmuseum som en helt urealistisk strategi, og dette spørsmålet har heller ikke vært brakt fram tidligere. Jeg må understreke at jeg ikke har drøftet dette spørsmålet med noen representant for noen av disse universitetene.

3.3 Stiklestad på Ymse-posten for museum og visuell kunst?

Kulturdepartementets budsjettkapittel 328 Museum og visuell kunst har en ymse-post, Post 78 Ymse faste tiltak, som samler opp tilskudd til virksomheter som ikke er knyttet til mer definerte formål og programmer. Kommentarteksten til posten starter slik: Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på området museum, kulturvern og visuell kunst.

Statens rolle er å forvalte visse støtteordninger innenfor forvaltningen av samfunnets felles kulturarv. Slike støtteordninger er en del av en sammenhengende kulturpolitikk, og denne oppdateres jevnlig av Stortinget. Det er kjent at Kulturdepartementet har

rp 200811 Side 10 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform? arbeidet i lengre tid med en slik oppdatering (stortingsmelding) av politikken innenfor museumsområdet. Vi kan kanskje forvente en viss «opprydding» også på ymse-posten i den forbindelsen. Jeg har også forstått det slik at den varslede endringen med overføring av det hovedsakelige forvaltningsansvaret for museene fra staten til fylkeskommunene, er avlyst. Inntil videre er det neppe unaturlig å legge til grunn at det hovedmønsteret som utgjør Det nasjonale museumsnettverket vil holde fram. Som nevnt, er det tidligere blitt varslet at det er aktuelt å redusere antallet enheter innenfor dette nettverket ytterligere, en halvering av antallet har vært nevnt. «En selvstendig plattform» synes i denne sammenheng ikke særlig aktuell. Det er realistisk å anse at de overordnede politiske premisser av dette slag, neppe er vesentlig uansett for løsningen av de aktuelle spørsmål for SNK og konsolidert museum i Inntrøndelag.

Den funksjonen som denne ymse-posten har i støtteordningene i dag, illustreres best ved å se hvilke formål som har fått støtte i h.h.t. statsbudsjettet for 2020:

Kap. 328 Museum og visuell kunst Tilskudd 2019 Forslag 2020 Astrup Fearnley Museet 1 070 1 100 Bergen Kunsthall 9 730 9 990 Bomuldsfabriken Kunsthall 4 880 5 020 Designtreff Beyond Risør 275 285 Det Internasjonale Barnekunstmuseet 4 500 4 620 Håndverksutdanning – samarbeid med KD og KLD 2 245 2 305 Jødisk Museum i Oslo 7 015 7 200 Jødisk museum Trondheim 2 385 2 450 Kistefos-Museet 1 070 1 100 Kunstnernes Hus 9 655 11 010 Kunstsentrene i Norge (KiN) 5 900 6 060 Nordisk kunstnarsenter Dale (NKD) 3 940 4 045 Norsk Skogfinsk Museum 3 045 3 125 Norwegian Crafts 3 890 4 490 Office for Contemporary Art, (OCA) 18 545 20 045 Fullriggeren Sørlandet 10 780 11 070 Skoleskipet Christian Radich 7 765 7 970 Seilskipet Statsraad Lehmkuhl 8 530 14 760 Skibladner 2 620 2 690 Statens Kunstutstilling, Norske Billedkunstnere 5 035 5 170 Vestfossen Kunstlaboratorium 3 840 3 945 Årets norske museum 70 70 Sum 116 785 128 520

Som vi ser, handler denne posten om tilskudd til enkelte institusjoner og formål som så langt ikke har dannet grunnlag for faste ordninger av bestemte slag som disse institusjonene naturlig kunne sortere under. Vi ser at disse formålene antagelig kan oppsummeres slik:

1. Visuell kunst – institusjoner, organisasjoner og tiltak. Flere øvrige kunstmuseer har etter hvert funnet plass innenfor konsoliderte museer i sin region. 2. De store, historiske skipene på verneplanen. I alt inngår 247 båter (pr oktober 2016) på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøyer, hvorav 14 da var fredet. Flere museumsfartøy har etter hvert funnet plass innenfor konsoliderte museer i sin region, mange ivaretas av private og av frivillige foreninger (f.eks. Pauline). Fartøyvernsentrene har en egen støtteordning hos Riksantikvaren. 3. Museer knyttet til nasjonale minoriteter (jøder og skogfinner). Museer og

rp 200811 Side 11 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

tilsvarende for andre nasjonale minoriteter har etter hvert funnet plass innenfor konsoliderte museer i sin region.

En rekke museer har tidligere fått tilskudd over denne ymse-posten. Etter målbevisst arbeid fra departementets side har de fleste av disse har etter hvert funnet plass innenfor konsoliderte museer i sin region. Ymse-posten framstår som fast, men er ikke ansett som en varig ordning for virksomhet som ellers kan tilordnes strukturerte ordninger eller faste programområder i budsjettet. Det nasjonale museumsnettverket er en slik strukturert ordning, og der inngår i vårt fylke Museene i Sør-Trøndelag (MIST), Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) og Museet Midt.

Uten at jeg han hevde å ha full oversikt, har jeg faktisk ikke erfart at museer som først er inne i det nasjonale museumsnettverket med tilhørende finansieringsordning, har gått ut av denne for å bli overført til finansiering over ymse-posten. Jeg anser dette som en både uhensiktsmessig og urealistisk strategi. Jeg må understreke at jeg ikke har drøftet dette spørsmålet med noen representant for Kulturdepartementet.

3.4 Andre modeller utenfor det nasjonale museumsnettverket?

Jeg skal for ordens skyld nevne at jeg er oppmerksom på at det finnes andre museer og tilsvarende virksomheter som kanskje noen ser for seg som aktuelle muligheter:

x Kirkene – eies og forvaltes av Den norske kirke x Statlige etatsmuseer (flere av disse er mer eller mindre integrert i konsoliderte museer), vi nevner som eksempler: o Vegmuseum o Jernbanemuseum o Postmuseum o Telemuseum x Nasjonale festningsverk – Forsvaret (Bl.a. De Værdalske Befestninger) x Forsvarets museer o Forsvarsmuseet, Akershus o Hjemmefrontmuseet, Akershus o Marinemuseet, Horten o Rustkammeret, Trondheim o Bergenhus Festningsmuseum, Bergen x Historiske bygninger – Forsvaret x Historiske bygninger – Staten for øvrig x De samiske museene – forvaltes av Sametinget o RiddoDuottarMuseat, Karasjok o Deanu ja Vàrjjat Museasiida/ Tana og Varanger museumssiida, Nesseby o Senter for nordlige folk, Kåfjord o Várdobáiki museumssiida, Evenes o Árran lulesamisk museum, Tysfjord, o Saemien Sijte, Snåsa

I dette notatet har jeg ikke sett noen hensikt i å gå inn i en konkret drøfting av noen av disse som tenkbare modeller eller økonomisk og organisatorisk strategi for Stiklestad. Jeg må understreke at jeg ikke har drøftet dette spørsmålet med noen representant for Kulturdepartementet.

rp 200811 Side 12 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

4 Alternative modeller innenfor det nasjonale museumsnettverket?

4.1 Museumsordningen – en faglig og kulturpolitisk modell

Arbeidet med å utvikle landets museer fra en fragmentert og sjølgrodd struktur til langt mer strukturerte konsoliderte museer, dvs samlede, regionale enheter, har nå pågått i nærmere 25 år. På 1990-tallet hadde vi en fragmentert museumsstruktur med nærmere 500 små og mange sårbare museer. Museumsreformen har ført fram til at vi i dag har Det nasjonale museumsnettverket ca 70 enheter på listen. Museene innenfor disse faglige fellesskapene har aldri før vært gitt tryggere forutsetninger for utvikling og kontinuitet. Det er opplyst fra departementet at det pågående planarbeidet for en oppdatert museumspolitikk, har som mål å redusere dette antallet enheter ytterligere.

For 2020 er statens tilskudd til disse museene budsjettert under Kulturdepartementets budsjettkapittel 328 Museum og visuell kunst, med til sammen kr 2.076.125.000. I tillegg kommer ymse-posten, jfr foran, med kr 128.520.000. Fra statens side disponeres det altså driftstilskudd til Det nasjonale museumsnettverket i 2020 med vel kr 2,2 milliarder. Hovedmodellen er at statens tilskudd til ordinær drift skal utgjøre ca 60 % av samlede driftstilskudd, mens tilskudd fra fylkeskommunene og kommunene skal dekke de resterende 40 %. I tillegg kommer finansiering av spesielle prosjekter og satsninger med ulike former for kombinert finansiering. SNK AS hører under dette nasjonale museumsnettverket og finansieringsordningene.

Det er selvsagt visse kulturpolitiske ambisjoner som har dannet overordnede mål for regionale konsolideringer av museumsstrukturen i Norge. Kort oppsummert har dette samfunnsoppdraget handlet om:

x Styrking av de museenes faglige ressurser for arbeid innenfor de fire F-ene (Forskning, Forvaltning, Formidling, Fornying) gjennom bygging av mer kvalifiserte arbeidsfellesskap hos museene. x Utvikle rasjonelle løsninger for samlingsforvaltning med magasiner, sikring og vedlikehold, samt de merkantile funksjonene med økonomi og HR (personal).

De regionale konsolideringene har vært under implementering over hele museums- Norge over en årrekke, med start på tidlig 2000-tall. For museene i Inntrøndelag ble konsolideringen besluttet gjennomført med SNK AS som konsoliderende museum fra 1. januar 2004. En såpass omfattende endring av hele museums-Norge har selvsagt vært en krevende prosess både for museene, de kulturpolitiske myndigheter i fylkeskommuner og kommuner, de ulike eierne av museene, samt for alle de frivillige krefter som alltid er vesentlige for forankring av og ressurser til ethvert museum.

Det er mange av de konsoliderte enhetene som i ettertid har endret de løsningene som ble besluttet først. En gjennomgang og evt endring av SNK som konsolidert museum for Inntrøndelag føyer seg således inn i rekken av slike behov for oppfølgende tiltak. Vi må også anta at museenes struktur vil endre seg også i framtida. Museenes samfunnsoppdrag utvikles i samsvar med ny kunnskap, nye oppgaver og historiens gang, og i samsvar med andre endringer i samfunnet. Det er også verdt å merke seg at det er først og fremst de faglige begrunnelsene for endringene som særlig legges vekt på når gode løsninger skal konkluderes. Dette begrunner også en bred tilnærming til slike endringsoppgaver, også i Inntrøndelag.

rp 200811 Side 13 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

4.2 Generelt om modeller for SNK innenfor museumsordningen

Alle museene representerer store og små bidrag til forståelsen av framveksten av det norske samfunnet. Noen museer forvalter de særlige historiene knyttet til store milepæler i Norges utvikling. Dette skjer gjennom et mangfold av forskning, dokumentasjon, tverrfaglig kunnskap, forvaltning av minnesteder, kulturminner, samlinger og formidling gjennom et bredt mangfold av virksomhet etc. Det er stor og variert bredde i måten historien blir formidlet på. Formidlingsarbeidet utfordres kontinuerlig av endringer i samfunnet, nye teknologiske muligheter og nye fortellerstrategier gjennom ulike former for levendegjøring, dramaturgi og opplevelser i vårt mangfoldige medielandskap.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter er et slikt museum som forvalter et minnested og en symboltung milepæl for en av de mest gjennomgripende endringsprosessene i samfunnet vårt. Dette er viktig både for SNK som konsolidert museum, og for fellesskapet i Inntrøndelag og Trøndelag. Stiklestad er knyttet til 1030 som det sentrale vendepunktet i framveksten av nasjonens religiøse forankring og samlingen under ett riksstyre. Den rollen som Stiklestad fikk i denne historien, er både knyttet til en europeisk kontekst, og til begivenheter av stor betydning i hele Norge og i Trøndelag. Stiklestad er derfor i høyeste grad en leverandør av kunnskap og formidling til nettverket av museer i Norge, og kanskje i særlig grad i Trøndelag.

At Stiklestad Nasjonale Kultursenter dermed framstår som del av de konsoliderte museumsorganisasjonene i Trøndelag, er derfor godt i samsvar med mål og retningslinjer for både det nasjonale og det regionale museumsnettverket. Jeg må presisere at jeg i denne sammenheng ikke har gått inn i noen vurdering av aktuelle løsningsstrategier for den pågående utredningen av SNK og SNKs rolle i organiseringen av konsolidert museum i Inntrøndelag.

4.3 Enkelte eksempler

Det er naturlig for meg å nevne et par-tre eksempler fra museums-Norge som illustrerer det enkle forholdet at museer med store, nasjonale funksjoner og videre ambisjoner, fungerer på en god måte som enheter innenfor konsoliderte museer.

4.3.1 Eidsvoll 1814

Stiklestad i 1030 og Eidsvoll 1814 står i en særstilling som symboler for byggingen av nasjonen og landet Norge. Det er derfor både relevant og naturlig å undersøke å vurdere om Eidsvoll 1814 kan innebære elementer av modell for organiseringen og finansieringen av Stiklestad Nasjonale Kultursenter, både isolert sett, og som avdeling i et konsolidert museum.

Eidsvoll 1814 presenterer seg i kortversjon slik på egen hjemmeside:

Året 1814 er det mest dramatiske året i norsk historie. Fra å være del av et enevelde med hovedstad i København, var vi en selvstendig stat i få måneder om sommeren, før vi gikk inn i en politisk union med Sverige før året var omme. På tross av krig og omveltninger skapte hendelsene i 1814 varig fred og stabilitet i Norden og indre selvstyre i Norge. Det viktigste dokumentet som sikret norsk

rp 200811 Side 14 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

selvstendighet og demokratisk utvikling var grunnloven som ble skapt på Eidsvoll.

Utviklingen av Norges selvstendighet i nyere tid, har altså røtter til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Også her står vår egen historie i en europeisk kontekst. Oppryddingen etter Napoleonskrigene skapte en viss handlefrihet for nye løsninger på nasjonalt nivå. Dette handlingsrommet satset man på i Norge, og i vårdagene i 1814 på Eidsvoll ble et nytt grunnlag for et fritt Norge.

Riksforsamlingen var selvsagt bevisst det historiske perspektivet i de beslutningene som ble gjort på Eidsvoll. Ved avslutningen av forsamlingen den 17. mai 1814, talte Georg Sverdrup:

Reist er altsaa inden Norges Enemærker Norges gamle Kongestol, som Adelstener og Sverrer beklædte, og hvorfra de med Viisdom og Kraft styrede gamle Norge. At den Viisdom og Kraft, der prydede Hiine, vort Hedenolds store Konger, ogsaa maae besjele den Fyrste, vi, Norges frie Mænd, overeensstemmende med hele Folkets Ønske, af Taknemlighed og Erkjendtlighed i Dag eenstemmigen have valgt, er et Ønske, som sikkerlig enhver Norges egte Søn med mig nærer. - Gud bevare gamle Norge!

Både i Riksforsamlingens arbeid og i folket, den gang og i ettertid, har den gjerning som forsamlingen på Eidsvoll fikk utført, har stått seg i samsvar med dette berømte sitatet som jeg her har tatt inn fra Georg Sverdrups tale den 17. mai 1814.

På den annen side har det vært en lang prosess å ta i bruk og utvikle Eidsvoll som minnested, senter for dokumentasjon av selvstendighetserklæringens virkninger, og som museum for alle seinere generasjoners forståelse av frihet og demokrati. Her er det oppgaven som har stått som det sentrale, stedet er en scenografi. Oppgavene for Eidsvoll 1814 har måttet forholde seg til et samfunn i endring, og til ny kunnskap fra mange hold. Fred og demokrati er verdier som må vedlikeholdes i alle nasjoner og gjennom alle generasjoner. Demokrati er derfor det gjennomgående temaet som aktualiserer Eidsvoll 1814 til enhver tid. Et godt eksempel på dette er Demokratisenteret for unge, som er utviklet til en opplevelsesrik læringsarena, der skoler og barnehager har gratis adgang. Her er det nettressurser for alle, og skreddersydde opplegg for alderstrinn fra barnehage, 1.-4. trinn, 5.-7. trinn, 8.-10. trinn, videregående skole og voksenopplæring.

Som autentisk og symboltungt sted for det frie og selvstendige nasjonen og landet Norge slik vi kjenner det i dag, står selvsagt Eidsvoll 1814 som et av de aller mest sentrale. På denne måten er det antagelig dette minnestedet og museet som kan sees på som en tydelig parallell til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det er derfor også viktig å registrere hvordan Eidsvoll 1814 er organisert og finansiert – i sammenheng med vurderingen av relevante alternativer for strategi og mulig løsning for Stiklestad.

Eidsvoll 1814 ble i januar 2010 konsolidert inn som en avdeling av Norsk folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Ansvaret for Eidsvoll 1814 og dermed sikring av museets plass i fellesskapet i det konsoliderte museet, er tatt inn i vedtektene for Norsk folkemuseum, idet følgende framgår i § 2 Formål:

rp 200811 Side 15 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

Norsk Folkemuseum vil ha en egen avdeling på Eidsvoll under betegnelsen Eidsvoll 1814. Avdelingen skal: x forvalte Eidsvollbygningen som nasjonalmonument x formidle historien om 1814 og vise den videre utviklingen i norsk politisk historie x skape interesse og engasjement for demokratiets utfordringer i vår tid

Vedtektene har en egen bestemmelse § 8 Beskyttelse av stiftelsens eiendeler, der også forvaltningsansvaret på Eidsvoll er tatt inn:

Eidsvollbygningen med sidebygninger og inventar samt gjenstandssamling, den gamle konservatorbygningen, vognremissen og Wergelands Hus samt park og uteområder er et nasjonalt minnesmerke i statlig eie. Stiftelsen har etter oppdrag fra Staten v/Kultur- og kirkedepartementet forvaltningsansvaret for disse eiendommene. Tilvekst til samlingene ved Eidsvoll 1814 blir statens eiendom uavhengig av om erverv skjer ved kjøp eller gave. Unntak gjelder hvis giver uttrykkelig bestemmer noe annet. Alt driftsløsøre er stiftelsens eiendom.

Eidsvollsbygningene ble totalrenovert til grunnlovsjubileet i 2014. Statsbyggs kostnader til dette belastes nå Norsk folkemuseum som husleie. Dekning av denne husleiekostnaden er sikret ved at beløpet er øremerket husleieformålet i statens bevilgning til Norsk folkemuseum, og kan ikke omdisponeres.

Tilknytningen til det brede fagmiljøet ved Norsk folkemuseum har vært et viktig faglig ressursgrunnlag for utviklingen av det museet på Eidsvoll slik som det så kunne framstå til grunnlovsjubileet i 2014.

Eidsvoll 1814 har også i årene etter 2014 fortsatt sin utvikling, på basis av en klok organisering i et konsolidert museum. Eidsvoll 1814 framstår med både faglig integritet og selvstendighet, sterkere enn noensinne. Eidsvoll 1814 er derfor et godt eksempel på at et museum med store, nasjonale oppgaver, kan bevare identitet, utvikle spesielle oppgaver og ha nødvendig handlefrihet på en sterkere måte som del av et konsolidert museum i det nasjonale museumsnettverket heller enn utenfor dette.

4.3.2 Norsk Skogmuseum

Norsk Skogmuseum er et helt annet slags museum enn Eidsvoll 1814. Jeg viser likevel til det som illustrerende eksempel, idet dette museet ivaretar hele landets historie innenfor en av Norges tyngste distriktsnæringer og industrier gjennom mange hundre år. Skogmuseet presenterer seg i kortversjon slik på egen hjemmeside:

Norsk Skogmuseum er et museum med nasjonalt ansvar for utmarksnæringene jakt, fangst, fiske, skog, skogbruk og skogindustri. Museet har utsikt mot Glomma, og ligger i Elverum. Museet har et tilbud for hele familien, og vi er et av de største museene i Norge med over 100 000 besøkende årlig. Hvert år arrangeres De nordiske jakt- og fiskedager i august. Dette er en viktig møteplass for skog- og friluftsinteresserte.

rp 200811 Side 16 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

Dette nasjonale ansvaret har museet bygget opp gjennom lang tid, og framstår i dag som et trygt museum for skog og utmark i hele landet.

Norsk Skogmuseum ble i 2009 konsolidert med de øvrige musene i Hedmark til Hedmark fylkesmuseum AS, i 2014 ble navnet endret til Anno museum AS. Anno museum bidrar til avdelingenes utvikling, både gjennom felles ressurser og innsats i avdelingene. I oppdatert strategiplan for Anno museum framgår det:

Gjennom fellesskap og samhandling skal vi styrke avdelingenes arbeid med nyskaping, formidling og bevaringen av kultur-, natur- og kunsthistorien. Gjennom vår virksomhet skal vi vise at fortiden har betydning for dagens og framtidens samfunn. Vi skal være en møteplass for alle, og utmerke oss ved å la kjønnsbalanse og mangfoldperspektiver gjennomsyre alt vårt arbeid med formidling og samlinger. Museet skal være en synlig aktør på lokalt så vel som nasjonalt og internasjonalt plan.

Norsk Skogmuseum framstår i dag med både faglig integritet og selvstendighet og sterkere enn noensinne. Mangfoldet av oppgaver innenfor alle fire F-ene, Forskning, Forvaltning, Formidling, Fornying har etter konsolideringen kunnet bygge på en allsidig og kompetansesterk stab i et felles fagmiljø innenfor hele Anno. Norsk Skogmuseum framstår i dag sterkere som del av fagmiljøet i et konsolidert museum enn alene i eller utenfor det nasjonale museumsnettverket.

4.3.3 Rørosmuseet

I rekken av museer med unike, nasjonale oppgaver, er det i denne sammenhengen naturlig å nevne Rørosmuseet, et av Trøndelags egne – i Bergstaden. Rørosmuseet representerer historien om flere hundre års gruvedrift, og knyttet til den naturen og det samfunnet som har dannet rammevilkår for utviklingen av et unikt museum i Norge.

Rørosmuseets faglige ansvar i dag omfatter: x Bergverkshistorie, både i anleggene etter Røros Kobberverk i byen, og i det autentiske gruveanleggene. x Bygningsvernsenteret med tradisjonshandverk, istandsetting av antikvariske bygninger, både museets egne og i oppdrag for private og offentlige eiere, alt innenfor rammen av museets virksomhet. Senteret var i starten en frittstående virksomhet, og er nå er fusjonert inn i Rørosmuseet. x Sørsamisk kulturhistorie x Regionens naturarv, spesielt etter at nasjonalparksenteret for Femundsmarka ble fusjonert inn i Rørosmuseet. x Forvaltning og utviklingen av Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.

Rørosmuseet ble i 2014 konsolidert som avdeling i Museene i Sør-Trøndelag AS, MiST. Rørosmuseet er uløselig knyttet til Bergverkets lange historie, og til natur og kultur i denne fjellregionen. På den måten har Rørosmuseet kunnet bli til et særegent museum som hele Norge kjenner tilknytning til.

Rørosmuseet framstår i dag som et sterkere museum innenfor sitt mangfold av

rp 200811 Side 17 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform? oppgaver, når det er en del av fellesskapet i et konsolidert museum enn som det tidligere alene-museet «på selvstendig plattform».

5 Oppsummert vurdering

Denne utredningen er altså knyttet til Verdal kommunestyres vedtak der man ba rådmannen om «å utrede muligheten for at SNK reetableres på en selvstendig plattform som eksempelvis Falstadsenteret arbeider på.» I samsvar med oppdraget, har jeg gjennomgått ulike alternativer for en mulig «selvstendig plattform», og oppsummerer:

5.1 Falstadsenteret. Falstadsenteret er ett av sju freds- og menneskerettighetssentra i Norge under Kunnskapsdepartementets ansvar for tilskudd. Konklusjonen her har blitt at Falstadsenteret neppe utgjør en anvendbar modell som kan innebære en løsning for SNK utenfor museumsordningene. Uhensiktsmessig og urealistisk.

5.2 Andre modeller utenfor museumsordning?

x Universitetsmuseum? Konklusjonen her har blitt at det å søke Stiklestad overført til et universitetsmuseum, framstår som en helt urealistisk strategi. x Ymseposten for museum og visuell kunst? Konklusjonen her har blitt at dette vil være en både uhensiktsmessig og urealistisk strategi. x Jeg har i tillegg nevnt en rekke museer og tilsvarende virksomhet som eies og organiseres på andre måter, idet jeg har ansett det som hensiktsløst å gå inn i en konkret drøfting av noen av disse som tenkbare modeller eller økonomisk og organisatorisk strategi for Stiklestad.

5.3 Alternative modeller innenfor det nasjonale museumsnettverket

Jeg har gjort en kort oppsummering av hovedtrekkene i ordningen for Det nasjonale museumsnettverket, og som forvaltes av Kulturdepartementet.

Den generelle konklusjon er at SNK er et museum som er godt i samsvar med mål og retningslinjer for både det nasjonale og det regionale museumsnettverket. Jeg har presisert at jeg i denne sammenheng ikke har gått inn i noen vurdering av konkrete, aktuelle løsningsstrategier for SNK og Inntrøndelag innenfor Det nasjonale museumsnettverket. Dette er oppgaver som ligger til det videre utredningsarbeidet i regi av Trøndelag fylkeskommune, SNK og berørte museer og kommuner.

Jeg har likevel nevnt et par eksempler fra museums-Norge som gode illustrasjoner på at museer med store, nasjonale funksjoner og videre ambisjoner, fungerer på en god måte som enheter innenfor konsoliderte museer. Jeg har i denne sammenhengen nevnt og kommentert gode, velfungerende løsninger for:

x Eidsvoll 1814 x Norsk Skogmuseum x Rørosmuseet

rp 200811 Side 18 Verdal kommune SNK på selvstendig plattform?

5.4 Konklusjon

Min konklusjon er at de museumspolitiske ordningene for Det nasjonale museums- nettverket ligger godt til rette for konstruktive løsninger for SNK som en del av et konsolidert museum for Inntrøndelag. I det som jeg har gjennomgått foran, har jeg ikke funnet grunnlag for å anbefale at Verdal kommune bør arbeide videre med å søke alternative løsninger for SNKs virksomhet på Stiklestad i en «alenegang» innenfor eller utenfor denne museumsordningen. Falstad er en uaktuell modell. Jeg anbefaler derfor at den videre utredning av SNK og konsolidert museum for Inntrøndelag skjer innenfor de mangfold av muligheter som foreligger for Det nasjonale museumsnettverket.

\\SS

rp 200811 Side 19