DOCSLIB.ORG

GURSLI GRUVENE GEOLOGI T 51 49 20 00 Ute I Europa Var Det Storkrig

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
GURSLI GRUVENE GEOLOGI T 51 49 20 00 Ute I Europa Var Det Storkrig Magma Geopark Sokndalsveien 26, 4370 Egersund [email protected] No.30 GURSLI GRUVENE GEOLOGI T 51 49 20 00 Ute i Europa var det storkrig. Stormaktene Tyskland og Storbri- www.magmageopark.com tannia var hovedmotstandere. Dette er bakteppet for at gru- veindustrien vokste så fort fram i Dalane. Molybdenitt, som ble brukt i stålet ved framstilling av våpen, fikk høy verdi og gjorde gruvedriften lønnsom for en kort periode. LUND KOMMUNE i gneisen ble mobilisert (satt i bevegelse) av den sterke varmen og ble En bergart inneholder i gjennomsnitt 1 til 1,5 milliondel molybden. For å fraktet i varme væsker og konsentrert (samlet seg) før det krystalliserte Layout: DesignStrek. Foto: Magma Geopark og historiske foto utlånt fra Lund Bygdemuseum kulturbank få en økonomisk malmforekomst må konsentrasjonen av molybden minst som molybdenitt. økes 1000 ganger. Molybden finnes vanligvis i forbindelse med svovel i Gneiser er bergarter som er blitt fanget opp i dype fjellkjededannede pros- mineralet molybdenitt MoS2, slik er det også på Gursli. Molybdenitt er et esser. De er blitt oppvarmet til så høy temperatur og utsatt for så stort grått, metallisk mineral som kjennetegnes av at det er meget bløtt, faktisk trykk, at de har oppført seg helt som plastisk leire og blitt strukket og så bløtt at du kan lage en ripe i det med neglen. Det opptrer ofte som flak. foldet. De eldste gneisene vi har i området, har utviklet uregelmessige lyse Member of the Det er flere forlatte molybden gruver i regionen som Ørsdalen, Sira, Liland Global Geoparks Network og mørke bånd, bestående av lyse og mørke mineraler og kalles for båndet under the auspice/with the support of UNESCO gruver og Gursli. Molybdenitt finnes i gneis som er blitt varmet opp og gneis. Inn i disse gamle gneisene ble magma injisert (smeltet stein trengte deformert flere ganger siden de opprinnelig ble dannet. Molybdenitt-krys- inn i sprekker), magmaet ble så avkjølt og krystalliserte til granitter. Disse www.magmageopark.com tallene på Gursli ble dannet for ca 920 millioner år siden. Dette skjedde yngre granittene ble senere involvert i videre fjellkjededannelse og ble til BJERKREIM EIGERSUND FLEKKEFJORD LUND SOKNDAL ROGALAND VEST-AGDER LUND BYGDEMUSEUM under en sterk oppvarming av gneisen fra en steinsmelte (magma) som KOMMUNE KOMMUNE KOMMUNE KOMMUNE KOMMUNE FYLKESKOMMUNE FYLKESKOMMUNE OG KULTURBANK granittiske gneiser. www.lundmuseum.no krystalliserte i nærheten og dannet Garsaknatt anortositten. Molybden Gruvedriften kan deles i to perioder: Den første perioden, fram til 1917, ble legget dimensjonert for en døgnproduksjon på 100 til 150 tonn råmalm. Her arbeidet på det meste 35 mann, utelukkende svensker. Arbeiderne malmen kjørt med båt over Guldvannet til brygge, derfra med åtte «shire- En slik produksjon ble oppnådd med en «fast» arbeidsstokk på 120 – 130 hadde en gjennomsnittlig dagsfortjeneste på 25kr. Driften kom aldri hester» videre til Moi stasjon, og så til slutt med tog ned til Flekkefjord. Her mann. Halvparten av disse arbeidet i vaskeriet, resten i gruvene. Nå var skikkelig i gang. Store penger gikk tapt. ble malmen vasket ut nede i en bygning i Trellevika. Den andre perioden, og Gursligruven blitt den største arbeidsplassen i Lund kommune. I tillegg ble det startet et par andre selskaper på Gursli: Mysseselskapet mest aktive, startet i 1917 da det store flotasjonsvaskeriet stod ferdig ved av folk fra Sokndal og Lund Molybdæn Co. Guldvannet. Nå ble det større fart i driften, og Gursli Molybden Co ble det Sør for Guldvannet ble det etablert et annet gruveselskap som kalte seg største gruveselskapet i Rogaland. Da anleggsarbeidet var på det mest hek- Moi Grubekompani A/S. Dette selskapet ble gjerne kalt for “Lilandsgru- tiske høsten 1917, hadde bedriften i overkant av 160 mann i arbeid. Etter vene» på folkemunne. Her ble det også bygd stor arbeiderbrakke, stiger- denne perioden, med investeringer på en snau million kroner, var gruvean- bolig, flotasjonsvaskeri, smie og dynamitthus. Det ble stiftet i april 1918. Liland brakke Stiger Myhra ved stigerboligen HISTORIKK Pram dir Bergverksselskapet Gursli Molybdæn Co ble formelt stiftet 22. oktober 1915, og oppløst på ordinær generalforsamling 17. oktober 1922. Da TURFHUNT hadde selskapet gått inn for «frivillig likvidasjon». Den regulære gru- Gratis GPS-basert spill for smarttelefon. vedriften ble innstilt allerede 30. mai 1919. Da gikk de siste gruvear- Spill alene - eller inviter resten av familien til beiderne ut av stollen for siste gang. Det ble gjort et forsøk på oppstart å delta sammen med deg. Spillerne drar til ulike igjen ved årsskiftet 1924/25, men gruvene ble lagt ned for godt etter GPS-koordinater i spillet noen få måneder. Den ordinære driftsperioden på Gursli varte altså bare og svarer på spørsmål. i fire nokså intense år. Du kan også lage VAskeri ditt eget spill! Apple Android E39 45 505 Frafjord KLEPP Verdalen Rage Dirdal Brådlandsheia Endehii Dirdalsårna Eikeskog Oltedalsvatnet Øydevatn Handeland Orstad Øvstebødalen Kleppe Klepp Figgjo 45 GJESDAL 45 SIRDAL Sølbjørgfjellet Dorgafoss Orrevatnet Lommeland Reve Friestad Kvernaland Øvstbøstølen 507 KONGEPARKEN Mjåland Åmli Frøylands- Vålandsknuten Tomannsbu Ålgard Gilja vatnet Bjelland Madland Tjøtta Gjesdal Ausdal Orre Byrkjedal Myrvatnet Pollestad Lyefjell 506 Helleland Myrfjell Skredådalen Øvre Sirdal 971 Bryne Bergeheii Time 1 Eigeland Ripa Sandvassfjellet Eidland Haraland Bukkafjellet Hemmane Åse 2 ØvreMaudal 44 Hognestad Gloppedalen Støle Sandvatn Lende Veen Haugland 505 Hemmane Oppsal Maudalsvatnet 503 Trollkyrkja Farkekollen Mossige n Lindeland TIME e Sirdalen Sikvaland Espeland al Hå lad is FRILUF Undheim Kv Urdvassheii NE LillandsdalenTS re A R Byrkjelandsvatnet Austrumdal ø L Å Nesheim S A Liland D Nærbø D Obrestad fyr Nedrebø Søyland B J L Vigre Tjåland Holmaheia E A R D Øvrebygd Kvitten K N Stavtjørn R K E Hovknuten 505 GuddalIM SO EI ND GERS D LU Oppstad Bue Hofreistævt. Furevatnet UN RunaskarretSnøsvt. Austrumdalsvatnet 468 Hå Moi 4 BJERKREIM Bjørdalen Rambjørheia Hovland Sira 504 Eik Oslandsvt- Røyslandvt. Hegelstad Bjordal Hobberstad 3 Skjæveland 5 Ørsdalen Nespervatnet Kartavoll Brendamønet Gjosdalasdalen Varhaug Vassbø 6 Vikesdal Gjosdal Synesvarden Lakssvelafjellet Vikeså Osen Fintland Håland Svelavatnet K v i n a Store Espetveit Tonstad E39 Mjåvassknuten Skykula Bjørnestad Evestad Åmot Ørsdalsvatnet Stakkhomfjellet Hagavatnet HÅ 7 Vigrestad Ognadal Mydland Hårr 42 Røynesheii Stakkhom- Eikeland Bjerkreim 8 Åvedal Heresvela fjellet Navarsheia Gyaåna Kvitingen Værsland Kvassheim fyr Fuglestad Gravdal 44 en Brusand al Apeland Gyavatnet ad Ogn Raunen Hetland 10 11 Stokkafjellet Botnavt. 465 9 Ognaelva Rusdal Ognabukta Ogna 19 opp til høyre for stien. Gullbergknuten er en flott utsiktstopp som de fleste Bilstadvatnet Viglandsvatnet Haughom Rusdalsvt. Liland 13 Helleland Sirdalasvannet har sett fra E39. Følg så stien opp i skaret, 1,4 km, ta til høyre mot toppen Eige Krossmoen 15 17 LUND TURBESKRIVELSE Sirevåg Mysing 16 14 Hestheia (går du rett fram her går du mot Gjegningsknuten og Hattesteinene). Rett Hegrestad Ualand Kjørmo 12 Gjermestad Helleland Kjørberg 42 Rødland 18 under toppen etter ca. 1,7 km, starter det bratteste partiet med litt klyving. Hellvik 42 EIGERSUND Eik Øykjaheia Gursli gruver Åmdal Haganeset Sætra Eigeli Ramsli Slettafjellsheii Turen til Gursli gruver starter på parkeringsplassen ved Gursli i Lund For noen vil dette være en utfordring, men det er verdt det når du kommer Trosavika Kjervall Eikeland Eigeli 20 Tengs Støla 23 Handeland 21 Røynebu opp. Vær forsiktig, spesielt ned. Retur samme vei. 22 Grøsfjellvt. Heskestad kommune (FV1) eller fra Øvre Myssa i Sokndal kommune (FV1). Turen Stora Heia Borknedalsheii Kvinlog Myklebust Slettebø Hovsatnet Nordragapet Heigravatnet Reinsheia fra Gursli går langs Opplev Dalane stien oppover gruveveien som buk- 502 Nodlandsvatnet Gråhei Seglem Eigerøya 25 Eide E39 ter seg oppover lia. Holder du godt tempo de ca 2 km, skal du være ved Gjegningsknuten og Hattesteinene Lundevika EGERSUND Nodland Eigerøy fyr 24 Drangsdalen Grønnhaug Eidsvatnet Skydnan Moi gruvene innen en time. Dersom du velger å starte fra Øvre Myssa er Her går stien opp fra Opplev Dalane stien i siste hårnålsvingen også mot Nordre Eigerøya Viberodden Eiavatnet Gullbergknuten fra Gursli eller følg skilter mot Gjeningsknuten opp fra fyr 27 31 det flatere terreng langs Opplev Dalane stien med gradering blå. Etter 26 Hunnefoss Opplev Dalane stien ved restene etter den største mannskapsbrakka rett vest 44 Steinsvatn ca. en km kommer et kryss hvor du velger å gå rett fram for å komme Åse 501 32 Tronvik FLEKKEFJORD Skarvøya 465 for Gullvatnet (ca 1,5 km fra Øvre Myssa og 0,5 km vest for Gursli gruver). Skåland 33 til Gursli gruver. Går du til høyre her vil du gå på østsiden av Gullvann Søragabet Løtuft Svånes 28 Barstadvatnet 29 Orrestad Grimeknuten 30 Lundevatnet Gaudland Følg merket sti ca 1 km ta så til venstre opp på Gjegningsknuten. For å Sira 34 Kvina langsmed den gamle ridestien direkte mot Gursli. Nedre Myssa Tjellesvik Heggland komme til Hattesteinene må du gå 3-400 meter uten merket sti men du kan Nålaugvika Øvre Myssa Åvendal SOKNDAL Mydland Mong Sirnes Gullbergknuten orientere deg ved å holde et øye på Gjegningsknuden og Gullbergknuden. Rekeland Røyseland Sandbekk Hellesmork 36 Guddalsvatn Fra Gursli mot Gursli gruver, tar du av etter ca 1,2 km før du når top- Vatland 35 Hauge 37 Gyland Dyr på beite, god tur! Rekefjord Kisthei pen i siste hårnålsvingen. Her tar du inn til høyre mot Gullbergknuten Nesvåg Navrestad E39
Load more

Recommended publications
  • Lars Aase.Pdf (1.232Mb)
    MIGRASJON, MISJON OG MAMMON EN NÆRSTUDIE AV SØRLANDSK UTVANDRING TIL SØR-AFRIKA I PERIODEN 1849-1920. LARS AASE Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2010 Fakultet for Humaniora og pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie Innhold Innhold ................................................................................................................................... 2 Forord ..................................................................................................................................... 4 Abstract ...................................................................................................................................... 5 Kapittel 1 ~ Innledning............................................................................................................... 7 Problemstilling og avgrensninger ........................................................................................... 7 Norsk emigrasjonsforskning .................................................................................................. 8 ”Det norske eksodus” ............................................................................................................. 9 Sørlandsk utvandring ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • 4232 72Dpi.Pdf (1.089Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5008 Bergen 9015 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 68 52 80 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 68 05 09 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Miljøgiftundersøkelse i havner på Agder 1997-1998. 4232-2000 2000.08.16 PAH, PCB, tungmetaller og TBT i sedimenter og organismer. Statlig program for forurensningsovervåking 799/00. TA-nr. Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 1728/2000 O-97231 139 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Kristoffer Næs Miljøgifter i sjøvann Jon Knutzen Jarle Håvardstun Geografisk område Trykket Tone Kroglund Agder NIVA Mette Cecilie Lie Jan Atle Knutsen (HFF) Marie Louise Wiborg (SNT) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Aust-Agder og Vest-Agder, Risør kommune, Tvedestrand kommune, Grimstad kommune, Lillesand kommune, Kristiansand kommune, Farsund kommune og Kristiansand havnevesen. Sammendrag I flere av havnene i Vest-Agder og Aust-Agder er det funnet betydelig forurensning med PCB i lever av torsk, med overkonsentrasjoner jevnført med kl. 1 i SFTs klassifiseringssystem (= antatt ”høyt bakgrunnsnivå”) på opp til 8- 10 ganger (mest 3-5 ganger). Dette gjaldt også dioksinlignende PCB. Årsaken må antas vesentlig å skyldes gamle synder, som dokumentert ved registrering av PCB-forurenset sediment de samme stedene.
    [Show full text]
  • Etterretninger for Sjøfarende Efsnr. 1
    Etterretninger for sjøfarende 4 3 30 18 74 2 4r 17 21 q q 2 6 q 4 1 5 11 4 3 4 2 10 4 20 q 4 41 2 13 1 W 19 25 9 2 2 R 17 7 7 i 7h V 2 5 0 4 12 8 V 4 2 6 7 4 8 14 2 2 4 11 r1 r1 2 3 r 2 20 r 6 R 22 6 m 5 4 12 S r G 6 4 G 23 3 3 3 4 12 12 R 23 19 6 5 4 2 W 37 1 17 19 7 5 14 7 18 W 33 15 20 33 12 S 54 40 35 50 47 51 48 50 f S Efs 51 Efs Nr. 1 - 2014 Årgang 145 Stavanger 15. januar 2014 ISSN 1890-6117 01/14 2 Utgitt av Kartverket sjødivisjonen Etterretninger for sjøfarende (Efs) utkommer to ganger månedlig både i analog- og digital utgave og gir opplysninger om kartrettelser i norske sjøkart, og andre midlertidige (T) og foreløpige (P) meddelelser vedrørende seilas i norske farvann. Efs i digital form er av Sjøfartsdirektoratet godkjent på lik linje med papirutgaven av Efs og overføres via E-post som PDF fil (Acrobat Reader). Den digitale Efs vil være tilgjengelig for abonnenten 2 til 3 dager før papirutgaven foreligger. Årlig abonnement koster kr. 608,-. Dersom det bestilles både papirutgave og digital utgave gis det 50 % rabatt på den elektroniske utgaven. Årlig abonnement for tracings koster kr. 525.- kun som tillegg til Efs. Bestilling etter kalenderårets begynnelse gir rett til å få tilsendt tidligere utgaver av samme år.
    [Show full text]
  • RPT VA Flekkefjord Andabeløy
    RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Andabeløy lok. 2. Lokalitet med opphold i eldre og yngre steinalder KULTURHISTORISK Andabeløy, 109/9 MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Flekkefjord, Vest-Agder ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo FELTLEDER: Isak Roalkvam PROSJEKTLEDER: Steinar Solheim F O R N M I N N E S E K S J Oslo 2020 O N 109/9, Flekkefjord Saksnr. 2019/3464 Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Andabeløy 109/9 Kommune Fylke Flekkefjord Vest-Agder Saksnavn Kulturminnetype Andabeløy Steinalderboplass Saksnummer (KHM) Prosjektkode 2019/3464 220393 KULTURHISTORISK Grunneier, adresse Tiltakshaver June Kjørsvik MUSEUM Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum UNIVERSITETET 21.10.19 – 15.11.19 ETRS89/UTM32N (EPSG:25832) I OSLO A-nr. C.nr. 2019/2382 62139 ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM) 247395 Cf53668 Rapport ved: Dato: Isak Roalkvam 5.3.2020 Saksbehandler: Prosjektleder: Steinar Solheim Steinar Solheim SAMMENDRAG Kulturhistorisk museum gjennomførte i perioden 21.10.19–15.11.19 en arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Andabeløy lok. 2 (ID 247395) i Flekkefjord kommune i Vest- Agder. Andabeløy lok. 2 ble registrert i januar 2019 av Vest-Agder fylkeskommune i forbindelse med fradeling av tomt til bygging av enebolig med båtplass (Sayej 2019). Lokaliteten ble påvist ved ti prøvestikk, hvorav fem var positive. Lokaliteten hadde en størrelse på omkring 350 m2, men var avgrenset av moderne tomtegrenser og veiløp, og strekker seg sannsynligvis videre ut fra det undersøkte området. Lokalitetens beliggenhet på 5.5–8.5 moh. ligger over transgresjonsmaksimum for området, og det stabile strandlinjeforskyvningsforløpet åpner derfor for bruk gjennom eldre steinalder og frem til lokaliteten ville ha ligget mer tilbaketrukket fra samtidig stranlindlinje omkring 3000 f.Kr.
    [Show full text]
  • Byene På Agder I Spennet Mellom Det Hjemlige Og Det Fremmede
    Kapittel 4 Byene på Agder i spennet mellom det hjemlige og det fremmede Olav Arild Abrahamsen Hvordan har byene på Agder forholdt seg til det nære, til omlandet, til nabobyene og til omverdenen? Slike spørsmål angir temaet i denne artik- kelen. Med standardverket Norsk byhistorie som innfallsport og veiviser skal vi vandre gjennom og trekke noen linjer i sørlandsbyenes historie. I tid starter vandringen med «småbyenes storhetstid» på 1600- og 1700-tallet, og den ender opp med dagens polysentriske nettverksby, mest kjent som Agderbyen. Perspektivet blir noe skeivt. Tidvis vil søkelyset være rettet mot flankene, Agderbyens periferi, og særlig de byene jeg kjenner best, Farsund og Flekkefjord. Et blikk på sørlendingenes spesielle forhold til internasjonale arbeidsmarkeder, sørlendingenes særegne kriseløsninger, kommer også til å løpe som en tråd gjennom artikkelen. Utadvendte småbyer Mens seinmiddelalderen i Norge var en urban kriseperiode, framsto det meste av 1600- og 1700-tallet som en vekstperiode. En rekke nye byer opp- sto. I 1560 var det i alt elleve norske byer, i 1825 hadde antallet økt til 34. Veksten i bybefolkningen var raskere enn veksten i landbefolkningen, men forskyvningen i folketallet mellom by og land var lenge beskjeden. I 1560 67 kapittel 4 var bybefolkningens andel av totalbefolkningen (urbaniseringsgraden) 6–8 prosent, i 1665 var den 7–8 prosent, mens i 1800 var den kommet opp i om lag 11 prosent. Da hadde Norge nådd en urbaniseringsgrad som var på nivå med Sverige og med Danmark utenom København. Byveksten var ikke jevn. Det var perioder med stagnasjon og perioder med tilbakegang. Fra midten av 1700-tallet og fram til 1807 var likevel de aller fleste norske byene i sterk vekst.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Listastrendene Landskapsvernområde Med Tilhørende Plante- Og Fuglefredningsområder
    [Rapp. Nr. x/2017] Forvaltningsplan for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder DEL I Generell del Høringsutkast – mars 2017 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Miljøvernavdelingen Rapport Tittel: Rapport nr.: x/2017 Forvaltningsplan for Listastrendene Antall sider: 209 landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder Forfattere: Katrine Skajaa Gunnarsli, Elisabeth Kaddan og Pål Klevan Prosjektansvarlig: Miljøverndirektør Ørnulf Haraldstad ISBN: Prosjektleder: Elisabeth Kaddan ISSN: Sammendrag: Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder ble opprettet i 1987. Formålet med vernet er å bevare særegne naturverdier knyttet til denne delen av Skagerrakkysten slik det fremgår av de respektive verneforskriftene. Landskapet langs Listastrendene har store nasjonale og internasjonale verdier. De 7 fuglefredningsområdene har Ramsar-status. Totalt utgjør verneområdene et areal på 18 623 daa, hvorav 7 804 daa er landareal. Verneområdet deles inn i 14 forvaltningssoner. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er forvaltningsmyndighet for verneområdene. Forvaltningsplanen inneholder blant annet beskrivelse av verneområdene og kunnskapsstatus over verneverdiene, utdyping av verneforskriften, bevaringsmål og tiltak for perioden 2015-2025 (-2027). 4 emneord: Listastrendene, landskapsvernområde, forvaltning, Vest-Agder Referanse: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, 2017. Forvaltningsplan for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder.
    [Show full text]
  • Havstrand På Sørlandet Regionale Trekk Og Botaniske Verdier
    Havstrand på Sørlandet Regionale trekk og botaniske verdier Anders Lundberg Knut Rydgren NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Havstrand på Sørlandet Regionale trekk og botaniske verdier Anders Lundberg Knut Rydgren NORSK INSTITUTT FOR NA=FORSKNING nina forskningsrapport 059 lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørlandet. NINAs publikasjoner Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA Forskningsrapport 59: 1-127. NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: NINA Forskningsrapport Trondheim, desember 1994 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et ISSN 0802-3093 større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ ISBN 82-426-0520-3 til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Forvaltningsområde: Arealforvaltning NINA Utredning Land use management Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling Rettighetshaver 0: av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat NINA Norsk institutt for naturforskning av NINAs egen forskningsaktivitet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse N1NA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Redaksjon: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Eli Fremstad Opplaget er begrenset. NINA, Trondheim NINA Temahefter Design og layout: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å Eva M. Schjetne informere
    [Show full text]
  • Sørlandet Og Utlandet Transnasjonal Kontakt, Internasjonal Påvirkning NB! På Forespørsel Skal FCS- © CAPPELEN DAMM AS 2013 Merket Være Med I Kolofonen
    Berit Eide Johnsen (red.) Sørlandet og utlandet Transnasjonal kontakt, internasjonal påvirkning NB! På forespørsel skal FCS- © CAPPELEN DAMM AS 2013 merket være med i kolofonen. ISBN trykt bok: 978-82-02-42961-4 Bruk egen mal (Kolofon med ISBN web-pdf: 978-82-02-66156-4 FSC-merke). Guide angir bunn- justering for tekstboksen. 1. utgave, 1. opplag 2013 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: AIT AS www.cda.no [email protected] Forord Denne boken bygger på foredrag fra Agderseminaret som ble arrangert på Universitetet i Agder 11.–12. oktober 2012. Seminaret hadde – som denne antologien – tittelen Sørlandet og utlandet. Transnasjonal kontakt, inter- nasjonal påvirkning. Det faglige ansvaret var lagt til Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for årlige samlinger om regionalhistoriske emner. «Sommerseminarer i historie», med påfølgende bokutgivelser, ble holdt fra 1976 og fram til 1999. Fra 2007 har rådet for det historiefaglige Forskernettverk Agder videreført denne tradisjonen med et seminar som er lagt til høsten. Rådet består av representanter for Universitetet i Agder, Vest-Agder-museet, Statsarkivet i Kristiansand og Aust-Agder kulturhistoriske senter. Disse institusjonene har også bidratt med økonomisk støtte til bokutgivelsen. Artikkelsamlingen dekker et bredt spekter av temaer som gir grunnlag for diskusjon mellom forskere med ulik faglig bakgrunn, og som bør ha interesse for det allmenne publikumet.
    [Show full text]
  • TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER I FEDAFJORDEN 201 3 ADRESSE COWI A/S Haugåsstubben 3 4016 Stavanger Norge
    MAI 2014 RENE LISTERFJORDER V/TERJE AAMOT TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER I FEDAFJORDEN 201 3 ADRESSE COWI A/S Haugåsstubben 3 4016 Stavanger Norge TLF +47 02694 WWW cowi.com MAI 2014 RENE LISTERFJORDER V/TE RJE AAMOT TI LTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER I FEDAFJORDEN OPPDRAGSNR. A045352 DOKUMENTNR. 001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 2014-05-05 UTARBEIDET Silje Nag Ulla og Arve Misund KONTROLLERT Oddmund Soldal GODKJENT Arve Misund TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER I FEDAFJORDEN 2014 3 I NNHOLD Utvidet Sammendrag 5 1 Innledning 8 2 Bakgrunn 9 2.1 Forurens ningssituasjon 9 2.2 Område beskrivelse 11 2.3 Tidlig ere undersøkelser 13 3 Miljømål 21 4 Tiltaksrettede und ersøke lser 23 4.1 Prøvetaking og feltobservasjoner 23 4.2 Sedimentpr øver 26 4.3 Prøvetaking av biota 31 4.4 Oksygenmålinger i vannsøylen 32 4.5 Måling av sjøvannskonsentrasjoner 33 4.6 Konservering 34 5 Analys eresultater 2013 35 5.1 Standard sedimentanalyser iht. TA 2802 35 5.2 AVS/SEM-analyser 38 5.3 Utvidete PAH-analyser 41 5.4 Metylkvikksølv i sediment 47 5.5 Helsedimenttest 50 5.6 Sjøvann san alyser 51 5.7 Undersøkelser av fisk og bunnfauna 55 6 Trinn 1 Risikovurdering 59 6.1 Metodikk 59 6.2 Breivika 59 6.3 Indrevika 62 http://projects.cowiportal.com/p s/A045352/Documents/ 3 Prosjektdokumenter/Lev eranser/A 045352-RAP001-Tiltaksre ttede undersøkelser i Fedafjorden.docx TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER I FEDAFJORDEN 2014 4 7 Trinn 3 Risikovurdering - Indrevika 63 7.1 Metodikk 63 7.2 Bakgrunn 63 7.3 Resultater fra beregningsverktøyet iht. TA2802/2011 67 7.4 Samlet vurdering 70 8 Referanser 76 Vedlegg A Analyserapporter A1 http://projects.cowiportal.com/p s/A045352/Documents/ 3 Prosjektdokumenter/Lev eranser/A 045352-RAP001-Tiltaksre ttede undersøkelser i Fedafjorden.docx TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER I FEDAFJORDEN 2014 5 Utvidet Sammendrag COWI ble i 2013 engasjert av Rene Listerfjorder for å gjennomføre tiltaksrettede undersøkelser i Indrevika i Fedafjorden og på bakgrunn av dette utarbeide en tiltaksplan som skal sikre akseptabel tilstand i vannforekomsten Fedafjorden.
    [Show full text]
  • Kommunedelsplan for Kystsonen I Spind (Spindsplanen)
    Rullering av kommuneplanens arealdel for Herad og nordre Spind Overordna risiko- og sårbarhetsanalyse Som en del av planarbeidet er det gjennomført en overordna risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen består av 3 hoveddeler: 1. Overordna samfunnssikkerhetsutfordringer 2. Risiko- og sårbarhetskartlegging og vurdering av hele planområdet 3. Risiko- og sårbarhetsvurdering av nye utbyggingsområder 1. Overordna samfunnssikkerhetsutfordringer Hovedmålet for utviklingen av planområdet er formulert slik: Planen skal legge til rette for tilflytting og styrking av eksisterende bosetting gjennom utvikling av attraktive og livskraftige lokalsamfunn samt legge til rette for næring/turisme og fritidsboliger Å sikre trygge og robuste lokalsamfunn inngår som en viktig del av arbeidet med å legge til rette for en ønsket utvikling. Denne analysen handler om arealrelatert risiko og sårbarhet (Areal-ROS), og hvordan arealplanleggingen kan bidra til å forebygge uønskede hendelser. Analysen er overordna, og har derfor et særlig fokus på hvordan lokaliseringen av bebyggelse og infrastruktur kan bidra til god samfunnssikkerhet. Nedenfor er det gitt kort beskrivelse av forhold innenfor planområdet som kan ha betydning for samfunnssikkerheten. 1.1 Sjøområdene Sjøområdene omfatter Listafjorden som er åpen ut mot storhavet og værutsatt, og øvrige fjorder som er beskyttet mot havpåvirkning. Fjordene er trange med bratte fjellsider. I slike områder er det en generell fare for at større fjellskred kan forårsake en ”fjordtsunami” som kan oversvømme lavtliggende landområder. NGU har nylig gjennomført en kvartærgeologisk kartlegging i Farsund som også omfattet fjordene. Det er ikke registrert risiko for fjellskred i tilknytning til denne kartleggingen. Listafjorden er farled inn til Flekkefjord og Øye i Kvinesdal. Her går det skipstrafikk. De øvrige fjordene har kun småbåttrafikk.
    [Show full text]
  • FORVALTNINGSPLAN for LISTASTRENDENE LANDSKAPSVERNOMRÅDE Med Tilhørende Plante- Og Fuglefredningsområder
    [Rapp. Nr. 1/2018] Forvaltningsplan 2010-2019 Forvaltningsplan for Listastrendene landskapsvernområdemed tilhørende plante- og fuglefredningsområder FORVALTNINGSPLAN FOR LISTASTRENDENE LANDSKAPSVERNOMRÅDE med tilhørende plante- og fuglefredningsområder HASSELTANGEN LAND SKAPS VERN OMRÅDE OG SØM-RUAKERKILEN NATUR RESERVAT Generell del Arendal og Grimstad kommuner, Aust-Agder DEL I 0010_AAFM_Hasselt br.indd 1 22.06.11 13.01 Islom forekommer regelmessig langs Listastrendene. Foto: Pål Klevan Forfattere: Verneområdet deles inn i 14 forvaltningssoner. Statsforvalte- Katrine Skajaa Gunnarsli, Elisabeth Kaddan og Pål Klevan ren i Agder er forvaltningsmyndighet for verneområdene. For- Prosjektansvarlig: Miljøverndirektør Ingunn Løvdal valtningsplanen inneholder blant annet beskrivelse av verne- Prosjektleder: Elisabeth Kaddan områdene og kunnskapsstatus over verneverdiene, utdyping Sammendrag: Listastrendene landskapsvernområde med til- av verneforskriften, bevaringsmål og tiltak for perioden 2019- hørende plante- og fuglefredningsområder ble opprettet i 1987. 2029. Formålet med vernet er å bevare særegne naturverdier knyt- 4 emneord: Listastrendene, landskapsvernområde, forvalt- tet til denne delen av Skagerrakkysten slik det fremgår av de ning, Vest-Agder respektive verneforskriftene. Landskapet langs Listastrendene Referanse: Statsforvalteren i Agder, 2019. Forvaltningsplan for har store nasjonale og internasjonale verdier. De 7 fuglefred- Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- ningsområdene har Ramsar-status. Totalt utgjør
    [Show full text]
  • Marine Harvest Norway AS. Fremtidig Utvikling Av Oppdrettslokaliteter I Flekkefjord
    Marine Harvest Norway AS. R Fremtidig utvikling av oppdrettslokaliteter i Flekkefjord A P P O R Regional konsekvensvurdering for marint T naturmangfold og naturressurser Rådgivende Biologer AS 2740 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Marine Harvest Norway AS. Fremtidig utvikling av oppdrettslokaliteter i Flekkefjord. Regional konsekvensvurdering for marint naturmangfold og naturressurser FORFATTERE: Joar Tverberg, Mette Eilertsen & Marius Kambestad OPPDRAGSGIVER: Marine Harvest Norway AS OPPDRAGET GITT: RAPPORT DATO: 7. juli 2014 9. august 2018 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 2740 62 ISBN 978-82-8308-543-3 EMNEORD: - Restrukturering - Flekkefjord kommune - Oppdrettslokalitet - Farsund kommune - Fremtidig utvikling - Vest-Agder KONTROLL: Godkjenning/kontrollert av Dato Stilling Signatur RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 Rapporten må ikke kopieres ufullstendig uten godkjenning fra Rådgivende Biologer AS. Forsidebilde: Hidrasundet sett fra vest i februar 2016. Foto: Thomas Tveit Furset. FORORD Marine Harvest Norway AS ønsker å ha en fremtidsrettet utvikling av sine oppdrettslokaliteter i Vest- Agder i forhold til utnyttelse, produksjon og miljø. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra MHN AS utarbeidet en konsekvensvurdering for region Agder for tema marint naturmangfold og naturressurser. Rapporten har som hensikt å belyse virkning og konsekvenser på det marine miljø i forhold til dagens situasjon og fremtidige planer for oppdrettsvirksomheten til MHN AS i regionen. Rapporten bygger på foreliggende informasjon. Arbeidet er utført av Joar Tverberg og Mette Eilertsen, begge M.Sc. i marin biologi, og Marius Kambestad, som er M.Sc. i zoologisk økologi.
    [Show full text]